Haldenskolen. kvalitets- og utviklingsrapport Tillit Respekt Åpenhet Redelighet «TRÅR varsomt og setter spor»

Transkript

1 Haldenskolen kvalitets- og utviklingsrapport 2017 Tillit Respekt Åpenhet Redelighet «TRÅR varsomt og setter spor»

2 Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Organisasjonene Skoler Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Innhold Innledning Modell for kvalitets- og utviklingsarbeidet SFO... 4 Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Læringsmiljø Resultater... 9 Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i engelsk Gjennomføring av skoleløpet Viktige hendelser og veien videre Skolen og samfunnet Elevtall og undervisningspersonalet Skolen og samfunnet Eleven i sentrum/elevråd Skole-hjem samarbeid FAU SU/SMU formål og omfang Skoleeier KOSTRA og nøkkeltall 2016 Halden, grunnskole

3 Innledning Opplæringsloven sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen, og at rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og den skal være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan rapporten utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale vurderinger. Halden kommune har i 2016 deltatt i skoleeierprogrammet initiert av KS hvor det er rettet et fokus på skoleeieransvaret og hvordan partene kan sikre en best mulig dialog. I forbindelse med dette programmet har det blitt opprettet en skoleeier gruppe: HTV, Utdanningsforbundet rektor pedagogisk utviklingsleder fagleder skole kommunalsjef politikere I skoleeierprogrammet er det vist til at andre kommuner med hell har utviklet skoleeierrollen ved å starte opp med eget årlig kommunestyremøte der kun skole står på dagsorden, hvor ny tilstandsrapport for kommunens tjenestetilbud av skole presenteres og legges til grunn for et dialogmøte i kommunestyret. Partene er blitt enige om å gjøre et kontinuerlig arbeid med kvalitet og utvikling av Halden-skolen, som oppsummeres og samles i denne rapporten årlig. Hensikten med rapporten er at den skal gi et godt grunnlag for den gode dialogen om veien videre for Haldenskolen. Dreiningen fra en ren tilstandsrapport til en kvalitets- og utviklingsrapport, forplikter partene til å bidra aktivt med innspill mellom hver utarbeidelse. Formen på rapporten vil bidra til dette. Kommunen har iverksatt flere strategiske initiativ for å heve resultatene i Haldenskolen: Ungdomstrinnet i utvikling Two Teachers VFL Læringsmiljøprosjektet Kompetanse for kvalitet Mer om dette og praksisfortellinger finner du underveis i rapporten. Med håp om at dette dokumentet engasjerer og bidrar til innspill for fortsatt utvikling av skolene i Halden. Dette bildet av to skolestartere har vi satt i sentrum for vårt fokus i arbeidet med videre utvikling av Haldenskolen. Vi vil sammen legge til rette for en best mulig skole for elevene, basert på de ressurser og rammebetingelser vi har tilgjengelige. Rådmann Halden kommune mai 2017 Tillit Respekt Åpenhet Redelighet «TRÅR varsomt og setter spor»

4 1. Modell for kvalitets- og utviklingsarbeidet Kvalitets- og utviklingsrapporten vil årlig presentere status, i rødt punkt i figuren under. Skoleeier følger opp mål og vedtak i løpet av året, og sikrer en dialog mellom partene. Referater fra SU-møter på skolene blir et viktig bindemiddel i denne dialogen. I skolens SU følger foresatte og elever med på den interne prosessen på egen skole. Sammen vil vi videreutvikle Haldenskolen. Oppsummere Standardisere Status Mål Vedtak Justere Opplære Vurdere Tildele Registrere Utprøve eleven skal forstå hva de skal lære, og være involvert i eget læringsarbeid lærere gir tilbakemelding om kvalitet og råd om forbedring aktiv skoleeier, tar ansvar for utvikling av skolen 3

5 2. SFO Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Samtlige barneskoler tilbyr skolefritidstilbud for barn fra 1. til 4. klasse. Elever på trinn kan gis plass etter søknad. Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser. Skolefritidsordningen skal gi eleven omsorg og tilsyn. Arealene både ute og inne, skal være egnet for formålet. I henhold til vedtak i Kommunestyret er prisene i SFO fastsatt til: - Hel plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd % plass kr pr. mnd. I tillegg betales det for kost kr. 200 pr. mnd. - hel plass. Juli måned er betalingsfri. Oppsigelsestiden er fra januar 2015 endret fra tre til to måneder. Plassen kan kun sies opp fra den 1. i hver måned. I Halden kommune tilbys det et særskilt forsterket tilbud gjennom SFO+ ordning, der det har de siste årene blitt overført ekstra midler til spesifikk SFO etter vurdering i enkeltsaker. Jfr. Vedtekter for SFO for mer informasjon. Prioritet netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov 4

6 Netto driftsutgifter til SFO er inkludert alle kostnader til SFO, eksempelvis SFO+/forsterket tilbud til enkelte barn i SFO. I Halden kommune har satsningen på SFO+ som et styrkingsgrunnlag vært lagt til grunn for å kunne gi et likeverdig SFO tilbud til elever med særskilte behov. Dette har vært en bevisst satsning for å ivareta de som trenger det mest. Analyse med flere indikatorer Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Halden 47,2 % Moss 58,4 % Sarpsborg 54,6 % Fredrikstad 58,7 % Østfold 57,0 % Kostragruppe 13 61,2 % Strategiske veivalg Skolefritidsordningen skal fortrinnsvis driftes etter selvkost. Dette er ikke oppnådd i Halden. Fremover bør kostnader for SFO sees spesielt på, sammenlignet med andre kommuner og i forhold til private aktører i Halden kommune. 5

7 3. Læringsmiljø Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. 7. trinn (elevundersøkelsen): Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen , Trinn 7, Begge kjønn Diagramtittel Mobbet av andre elever på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Læringskultur Vurdering for læring Støtte fra lærerne 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier For 7. trinn kan resultatene kort oppsummeres slik, sammenlignet med Østfold fylke: Dårligere skår på elevdemokrati og medvirkning. Gjennomsnittlig på mobbing, mestring, læringskultur og støtte fra lærerne Bedre enn snittet på vurdering for læring 10. trinn (elevundersøkelsen): 6

8 Halden kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig eierform Halden kommune skoleeier, Grunnskole, Elevundersøkelsen , Trinn 10, Begge kjønn Diagramtittel Mobbet av andre elever på skolen Elevdemokrati og medvirkning Mestring Læringskultur Vurdering for læring Støtte fra lærerne 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier For 10. trinn kan resultatene kort oppsummeres slik, sammenlignet med Østfold fylke: Dårligere resultat på mobbing, elevdemokrati, læringskultur enn snitt for fylket. Gjennomsnittlig på mestring, vurdering for læring og støtte fra lærerne Praksisfortellinger: Hjortsberg er en Zero-skole, og vi har tro på at skolens forebyggende arbeid mot mobbing, og det at skolen har gode rutiner for å hanskes med/løse mobbesaker, er en medvirkende årsak til at vi har få elever som gir uttrykk for at de trives dårlig eller blir mobbet. Det arbeides gjennom hele skoleåret med sosiale ferdighetsmål, i forhold til Hjortsberg skoles Plan for sosial ferdighetstrening. Elevene gir i Elevundersøkelsen uttrykk for at de trives. Elevundersøkelsen ble sist gjennomført for trinn høsten 2015: Tilpasset opplæring er en naturlig del av læringsmiljøet. Tydelig klasseledelse gir et godt læringsmiljø. Læringssløyfa (LOV) gir god struktur på læringsøktene. Arbeidet med ZERO virker positivt inn på elevenes læringsmiljø, blant annet ved Pink Panthers, elever fra trinn som er trivselsvakter i enkelte friminutt. 7

9 Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Skolen har en Sosial læreplan for oppøving av sosial kompetanse. Skolen har en handlingsplan mot mobbing. Planen er tredelt, et kapittel omhandler forebygging av mobbing, neste kapittel omhandler avdekking av mobbing og det siste kapittelet omhandler rutiner for problemløsning av mobbesaker. Av negative forhold som kan ha innvirkning på læringsmiljøet, må nevnes at vi har liten plass: Mange av klasserommene er trange. Vi mangler tilstrekkelig antall grupperom. Elever som trenger å gå ut i mindre grupper i løpet av dagen, må lete etter ledige rom. Dette gir et dårlig læringsmiljø for de elevene som er mest sårbare. Skolen har tilstrekkelige uteområder rent arealmessig, men vi burde hatt enda bedre utelekemuligheter/aktiviseringsmuligheter enn det vi har pr. i dag, selv om vi skoleåret har fått flere lekeapparater. For å unngå at alle elvene er ute til friminutt samtidig, har vi ulik lengde på undervisningsøktene for trinn og trinn slik at de også får friminutt til forskjellig tid. Ungdomstrinn i utvikling: Deltakere i pulje , satsingen har tre sentrale virkemidler: 1. skolebasert kompetanseutvikling 2. lærende nettverk 3. pedagogiske ressurser Alle skoler med ungdomstrinn får i perioden tilbud om å delta. Skolene er delt i fire puljer og en pulje varer i tre semestre. Alle ungdomsskoler i Halden er i deltakere i pulje 3 i Utdanningsdirektoratets satsning, og alle deltar i arbeidet med klasseledelse. Rammebetingelser: Halden ,- Risum ungdomsskole Klasseledelse Rødsberg ungdomsskole Strupe ungdomsskole Klasseledelse Klasseledelse Temaer i satsningen har vært: Skape en god læringskultur Sørge for struktur og regler Støtte elevene sosialt og faglig Motivere og ha positive forventninger Strategiske veivalg Arbeidet som gjøres ved den enkelte skole for trivsel og et godt læringsmiljø videreføres. Læringsmiljøprosjektet som Idd, Os og PPT har deltatt i, implementeres i alle skolene. Presentasjons brosjyre utarbeidet av PPT presenteres i barnehager og skoler Erfaringer fra ungdomstrinn i utvikling om klasseledelse deles systematisk med Haldenskolene 8

10 4. Resultater Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Målsetting Elever i Haldenskolen skal utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT gjennom sitt arbeid i alle fag i skolen. 95% skal oppnå de høyeste nivåene i lesing, regning og engelsk 6% forbedring for den enkelte skole vil gi mulighet for å se skolens utvikling over tid og føre til resultater omtrent som for nasjonalt nivå på flere områder Nasjonale prøver, gjennomsnitt på 5. trinn Engelsk Regning Lesing 45, , , , , ,5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Halden kommune har satt et lokalt mål for nivå 2 og 3 samlet på 95%. Skoleeiers egenvurdering på 5. trinn: Stort avvik mellom kommunens mål og resultater oppnådd i lesing, regning og engelsk, målt over de tre siste årene. Engelskresultatene er blitt bedre de siste årene og er nå på høyde med gjennomsnitt for fylket. Regning og lesing ligger fortsatt under snitt for fylket. 9

11 Nasjonale prøver, gjennomsnitt på 8. trinn Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Engelsk Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Regning Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Lesing 47 47, , , , På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Halden kommune har satt et lokalt mål for de tre øverste nivåene samlet på 95%. Skoleeiers egenvurdering på 8. trinn: Stort avvik mellom kommunens mål og resultater oppnådd i lesing, regning og engelsk, målt over de tre siste årene. Resultatet av gjennomsnitt på 8. trinn, er nå likt med snitt for fylket i engelsk, regning og lesing. I løpet av de tre siste årene varierer kommunens resultater litt under fylket for regning og lesing. 10

12 Nasjonale prøver i lesing Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport % forbedring vil gi resultater som for Østfold fylke på 5. trinn og bedre enn beste resultat for nasjonen og for kommunegruppe 13 de siste tre årene på 8. trinn. Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Lesing 5. trinn, nivå 2 og 3 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål Lesing - Mestringsnivå 2 og Lesing 8. trinn, nivå 3, 4 og 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik mål

13 Nasjonale prøver i regning Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport % forbedring vil gi resultater som for nasjonalt nivå på 5. og 8. trinn. Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder; tall, måling og statistikk. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Regning 5. trinn, nivå 2 og 3 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål Regning 8. trinn, nivå 3, 4 og 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål

14 Nasjonale prøver i engelsk Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport % forbedring vil gi resultater omtrent som for nasjonalt nivå på 5. og som for kommunegruppe 13 på 8. trinn. Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Engelsk 5. trinn, nivå 2 og 3 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik fra mål Engelsk 8. trinn, nivå 3, 4 og 5 Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Mål Halden kommune avvik mål

15 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Indikator og nøkkeltall Norsk hovedmål skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 3,4 3,2 3,2 3,5 3,0 Kommunegruppe 13 3,5 3,4 3,5 3,5 3,5 Østfold fylke 3,5 3,3 3,4 3,4 3,4 Nasjonalt 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 Norsk hovedmål standpunkt Halden kommune skoleeier 3,7 3,6 3,7 3,7 3,7 Kommunegruppe 13 3,9 3,8 3,9 3,8 3,8 Østfold fylke 3,8 3,7 3,8 3,7 3,8 Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Matematikk skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 2,4 2,9 2,9 2,7 3,4 Kommunegruppe 13 3,1 3,1 3,0 2,9 3,4 Østfold fylke 3,0 2,9 2,9 2,8 3,3 Nasjonalt 3,1 3,1 3,0 2,9 3,3 Matematikk standpunkt Halden kommune skoleeier 3,3 3,5 3,5 3,3 3,6 Kommunegruppe 13 3,5 3,5 3,6 3,5 3,6 Østfold fylke 3,4 3,4 3,3 3,3 3,4 Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 Engelsk skriftlig eksamen Halden kommune skoleeier 3,7 3,4 3,5 3,4 3,2 Kommunegruppe 13 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Østfold fylke 3,7 3,6 3,5 3,5 3,5 Nasjonalt 3,8 3,8 3,7 3,7 3,6 Engelsk skriftlig standpunkt Halden kommune skoleeier 3,6 3,7 3,9 3,6 3,8 Kommunegruppe 13 3,9 3,9 4,0 3,9 3,9 Østfold fylke 3,8 3,8 3,9 3,8 3,8 14

16 KARAKTERER Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, skriftlig ENGELSK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, eksamen ENGELSK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, standpunkt MATEMATIKK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, eksamen MATEMATIKK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, standpunkt NORSK Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier, eksamen NORSK 2 2,5 3 3,

17 Gjennomføring av skoleløpet Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Grunnskolepoeng Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Overgang fra grunnskole til videregående opplæring Nasjonalt Østfold fylke Kommunegruppe 13 Halden kommune skoleeier Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 95, , , , Tallmaterialet for enkelte kommuner i Østfold er så lavt at tall ikke foreligger for hele perioden for fylket. 16

18 5. Viktige hendelser og veien videre Hendelser verdt å merke seg fra : Hva vi har lykkes med? Småskolen, trinn har vist fremgang i forhold til lesing, regning og engelsk. Mellomtrinn, har vist fremgang i regning. Ungdomstrinnet, har vist at de har løftet elevenes prestasjoner fra 8. til 9. trinn i både lesing og regning. Hva vi kan bli bedre på? Mellomtrinn, har hatt en signifikant nedgang i leseferdighet. Mellomtrinnet kan derfor bli bedre på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Ungdomstrinnet, har vist at det er unødig stort gap mellom standpunkt og eksamen, og det kan se ut til å være en vedvarende trend over tid. Det kan indikere at ungdomstrinnet generelt må jobbe videre med sin vurderingskultur og utvikle denne i tråd med sentrale anmodninger i nasjonal satsning på Vurdering For Læring (VFL) som handler om å fremme læring gjennom vurdering. Fire grunnleggende prinsipper for å sikre læringsutbytte er: o Eleven skal forstå hva de skal lære o Eleven skal ha tilbakemelding om kvaliteten på arbeidet o Eleven skal få råd om hvordan de kan forbedre seg o Eleven skal være involvert i eget læringsarbeid (elevmedvirkning) Hva vil skolene ha spesielt fokus på i ? Elevsentrert ledelse i alle ledd, med fokus på at eleven skal forstå hva de skal lære. Alle skoler. Skolene deltar i ulike prosjekter, disse presenteres nærmere i tilhørende kapittel: Ungdomstrinn i utvikling, med fokus på klasseledelse: Risum, Rødsberg og Strupe. Læringsmiljøprosjektet: Idd, Os og PPT Prosjekt «Two Teachers» er et forskningsprosjekt for kartlegging av betydningen av lærertetthet i opplæringen. Gimle og Tistedal VFL, vurdering for læring, er et nasjonalt satsningsfelt som skal sikre læringsfremmende kultur, slik at elevens læringsutbytte fremmes. I Haldenskolen vil dette forankres i eksisterende arbeid med LOV (læring og vurdering). Hjortsberg, Låby og Os deltar i nasjonalt program. Helsefremmende skoler. Gimle skole er godkjent i

19 «Two Teachers» Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Tistedal og Gimle er med i et stort, nasjonalt forskningsprosjekt, Two Teachers, som skal undersøke effekten av økt lærertetthet. Målet med Two Teachers er å se hvordan lærerne bør jobbe for at det å ha flere lærere kan utnyttes best mulig, og gi best mulig læringsutbytte for elevene. Prosjektet er støttet av Forskningsrådet, og er et av de største forskningsprosjektene innen norsk utdanning noensinne. Nesten 6000 elever ved 150 skoler på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet skal følges i fire år. To førsteklasser ved både Tistedal og Gimle skole skal være med i studien, og klassene deles inn i en tiltaksklasse og en kontrollklasse. Tiltaksklassene blir tilgodesett med en ekstra lærer i alle lese- og skriveopplæringstimene. Elevenes ferdigheter i lesing og skriving vil bli kartlagt ved skolestart og underveis i prosjektet. Målet er å finne ut hvordan man bør legge opp undervisningen slik at man får mest mulig effekt av økt lærertetthet i lese- og skriveundervisningen de første årene. Gimle skole har blitt delt inn i en prosjektgruppe som i tillegg til ekstra lærertetthet, forplikter hele personalet og ledelsen til å jobbe systematisk med kompetanseheving innenfor lese- og skriveopplæring gjennom fire år. Spørsmålet om økt lærertetthet vekker mye engasjement både hos lærere, foreldre og politikere. Hva har egentlig en ekstra lærer i begynneropplæringen å si for elevenes læring? Meningene er mange, men det skorter på konkret kunnskap. Også internasjonale utdanningsforskere har uttalt seg positivt om prosjektet, som vil ha betydning langt utenfor Norges grenser. Vurdering For Læring (VFL) på Hjortsberg, Låby og Os Skolene vil systemisk utvikle all vurdering som gis underveis i elevenes læringsløp, og som herunder vil fremme elevenes læring. De fire prinsippene for vurdering for læring vil legges til grunne i utformingen av et systemisk utviklingsarbeid. Utviklingsarbeidet vil ha som mål at alle ansatte blir satt en posisjon hvor de kan forske på, og utvikle sin egen klasseromspraksis i forhold til vurdering for læring. Skolen vil bygge sitt systemiske utviklingsarbeid blant annet på teorier fra Knut Roald, Peter Senge og C.G Wells. Det vil bli vektlagt at strukturene og rammene som utvikles i forbindelse med utviklingsarbeidet har sitt fundament i forskning, og herunder at arbeidet fører til varige endringer i praksis. Målet for prosjektet VFL, vil være: Utvikling av systemiske og konsistente prosesser for utviklingsarbeidet. Dypere forståelse av temaet vurdering for læring for ansatte, elever og foreldre. Varig endring i praksis for lærere og elever, basert på vurdering for læring. At elevene får økt læring over tid. Økt endringskompetanse. Strategiske veivalg Prosjekt «Two Teachers» er et forskningsprosjekt for kartlegging av betydningen av lærertetthet i opplæringen. Tistedal og Gimle. Erfaringene videreføres og søkes implementert i alle barneskolene ved hjelp av økt fokus på tidlig innsats midler. VFL, vurdering for læring, er et nasjonalt satsningsfelt som skal sikre læringsfremmende kultur, slik at elevens læringsutbytte fremmes. I Haldenskolen vil dette forankres i eksisterende arbeid med LOV (læring og vurdering). Hjortsberg, Låby og Os deltar i et nasjonalt program, i regi av Utdanningsdirektoratet i pulje 7. Erfaringer og ny kunnskap deles med alle skolene. 18

20 6. Skolen og samfunnet Elevene i Haldenskolen skal oppleve at læringsarbeidet ivaretar eleven som en aktiv sosial bidragsyter og samtidig ha et godt læringsutbytte. Alle rådgivere i Haldenskolen har gjennomført videreutdanning i rådgiving. Alternative opplæringstilbud o Mottaksklasser ved Os og Rødsberg o Forsterket tilbud ved Tistedal o Forsterket tilbud ved Strupe o SMS, (Skole Miljø Senteret) egen avdeling o TPO (Tilpasset opplæring) er et prinsipp som er hjemlet i opplæringsloven 1-3. Tidlig innsats på barnetrinnet gis oppmerksomhet Økt oppmerksomhet mot Elever med mindre enn 30 grunnskolepoeng, idet de har økt risiko for å falle ut av videregående skole. Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring (TPO) er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. TPO innebærer å stille krav og forventning ut fra den enkelte elevs forutsetning for å lære, samtidig som eleven skal oppleve mestring. Tilpasset opplæring innebærer ikke at opplæringen skal individualiseres, men at læringsmiljøet tar hensyn til elevenes ulike evner og forutsetninger. Mestring henger sammen med opplevelse av positiv samhandling med medelever. Dette er basert på undersøkelser og forskning som viser at elever lærer best i sosiale fellesskap med andre elever. Skolen skal gi den enkelte elev ferdigheter, kunnskaper og holdninger slik at de kan delta aktivt i samfunnet. Dessverre opplever ikke alle elever dette. Allerede på tidlig barnetrinn er det noen elever som ikke finner seg til rette i forhold til faglig mestring og utvikling. Resultatet kan bli at elever forlater grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter og kompetanse til å klare seg i videregående skole. Et motsatt resultat kan være at elever forlater grunnskolen uten å ha fått tilstrekkelige utfordringer. Tidlig innsats, tilpasset opplæring og vurdering for læring er prinsipper og redskap som på sikt kan brukes gjennom hele skoleløpet for å kunne gi et likeverdig opplæringstilbud til alle, uavhengig av evner og forutsetninger. Systematiske kartlegginger, dokumentasjon og elevsamtaler gir mulighet til å fange opp elever med spesielle utfordringer tidlig. Likeverdig opplæringstilbud til alle gjelder ikke bare elever som kan få utfordringer i forhold til å gjennomføre videregående skole, men også elever som trenger ekstra utfordringer. 19

21 Grunnskolepoeng Halden kommune som skoleeier har fortsatt en utfordring med lavere skår på grunnskolepoeng enn sammenlignbare parametere (nasjonal, Østfold fylke, kommunegruppe 13). Strategiske veivalg Haldenskolen vil aktivt videreutvikle kvaliteten på spesialundervisning i samråd med PPT, for å sikre at alle elever sikres mest mulig læring i det lærende fellesskapet i klassen. Ny forskning og forsøk med spesialundervisning tettere på og i klassen fremmer læringsutbyttet for elever med rett til spesialundervisning. Samtidig har klassen god nytte og effekt av spesialpedagog og/eller assistent i klassen. PPTs systemrettede arbeid i barnehage og skole gis stor oppmerksomhet. Tilpasset opplæring (TPO) benyttes aktivt som et virkemiddel for læring. 7. Elevtall og undervisningspersonalet Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 305,7 313,0 309,5 310,5 306,5 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,8 95,4 96,0 95,1 96,2 Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Halden kommune skoleeier Risum ungdomsskole Idd skole Folkvang skole Prestebakke skole Tistedal skole Rødsberg ungdomsskole Berg skole Os skole Strupe ungdomsskole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole

22 8. Skolen og samfunnet Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport 2017 Elevene i Haldenskolen har rett til å bli hørt og tatt hensyn til. Eleven i sentrum/elevråd Skole-hjem samarbeid FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) SU (samarbeidsutvalg) /SMU (skolemiljøutvalg) Eleven i sentrum/elevråd FNs barnekonvensjon slår fast: Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til. En nasjonal satsning Sjumilssteget ( sikrer at alle kommuner/skoleeiere jobber målrettet med barnas rettigheter. Elevenes posisjon i skolen styrkes gjennom aktivt elevrådsarbeid og elevers deltakelse i skolens SU/SMU. Skole-hjem samarbeid Formålsparagrafen i Opplæringsloven slår fast i 1-1: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Skolen har et ansvar for å legge til rette for dette samarbeidet, og invitere foresatte inn til dialog. FAU Foreldre/foresatte med barn på skolen, utgjør skolens foreldreråd. I opplæringsloven 11-4 slås det fast at Foreldrerådet skal: medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Foreldrerådet velger et arbeidsutvalg (FAU). FAU velger representasjon til samarbeidsutvalget (SU). Leder av FAU skal være med i SU. Skolenes FAU har som ansvar å samarbeide på tvers av skolene i kommunen med et felles styre, KFU. SU/SMU formål og omfang Å sikre at enhver grunnskole skal ha et skolemiljøutvalg. Å sikre at enhver grunnskole skal ha et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget kan ivareta begge utvalgsfunksjoner under forutsetning at foreldre og elever til sammen har et flertall i styret. I Halden kommune vil samarbeidsutvalget, SU, ivareta rollen som både skolemiljøutvalg, SMU, og samarbeidsutvalg, SU. Sammensetningen av et SU, som samtidig fungerer som SMU, skal da være slik: tre representanter for foreldrerådet (hvor en av disse er leder av FAU) tre for elevene (valgt av elevrådet, hvor en av disse er leder av elevrådet) to for undervisningspersonalet en for andre ansatte ved skolen to for kommunen (den ene skal være rektor ved skolen, som sørger for referat og innkalling) 21

23 Utvelgelse av representanter til SU/SMU: Elever ved skolen velges av styret i elevrådet Styret i FAU velger representanter fra skolens foreldreråd for skolen, alle foreldre/foresatte med elever i respektiv skole kan velges Ansatte ved skolen velges via organisasjonene ved skolen HUO (hovedutvalg for undervisning og oppvekst oppnevner en politisk representant, som representerer kommunen sammen med skolens rektor I regelen ønskes det at SU/SMU avholdes ved den enkelte skole etter vedlagte årshjul med fem møter. Det anbefales at det velges ordstyrer/leder for utvalget. Det vil være naturlig at den største grupperingen stiller med ordstyrer/leder. Når utvalget dekker begge funksjoner er foreldre og elever den største grupperingen. I praksis vil det si at en foreldrerepresentant stiller som leder av utvalget. Elever kan ikke delta i saker som er unntatt offentlighet i utvalget, og kan derav heller ikke lede utvalget. Leder av utvalget fungerer som ordstyrer. Hensikten med SU/SMU er den gode dialogen mellom partene. Rektor bistår utvalget med referatskriving og innkalling, og skal legge særlig vekt på å lytte til partene. SU/SMU er et partssammensatt utvalg der alle har ansvar for å bidra i et konstruktivt samarbeid. Vedtak/uttalelser fra SU/SMU blir å regne som innspill til rektors daglige drift av skolen. SU/SMU har anledning til å bestille orientering fra rektor i alle forhold som vedgår skolens drift på et generelt grunnlag (ikke enkeltsaker): Forslag til årshjul for SU/SMU: Rektor har ansvar for å kalle inn partene til det første møtet, og tar sekretærrollen i SU/SMU: 1. September, oppstart nytt skoleår: a. Presentasjon og sammensetning av SU/SMU b. Avklaring roller og forventninger for alle parter c. Skolemiljø, trivselsarbeid ved skolen og aktivitetstilbud d. Avtale nytt møte 2. November: a. Nytt fra partene i utvalget b. Budsjettprosess for nytt kalenderår, felles dialog c. Resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver og utvikling ved skolen over tid d. Avtale nytt møte 3. Januar: a. Nytt fra partene i utvalget b. Nytt budsjett og effekt av det for skolen c. Pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen, som strategiske initiativ basert på resultater fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen d. Avtale nytt møte 4. Mars: a. Nytt fra partene i utvalget b. Elevenes arbeidsmiljø og læringskultur c. Utvikling i sykefravær siste år d. Avtale nytt møte 5. Mai/juni: a. Nytt fra partene og evaluering av egne innmeldte forventninger i oppstartsmøte for skoleåret i september b. Status for skolen ved overgangen til nytt skoleår 22

24 Lovgrunnlag for SU og SMU: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Samarbeidsutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal Foreldreråde ved grunnskolar Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane. Strategiske veivalg Utvikle skolenes SU/SMU for å sikre den gode dialogen og best mulig samhandling mellom partene (Brukere av skolen; elever og foresatte, Ansatte, kommunen som driftsansvarlig og kommunen som eier). Tillit Respekt Åpenhet Redelighet «TRÅR varsomt og setter spor»

25 9. Skoleeier Målsetting Gjøre tilstandsrapporten lettere tilgjengelig og som et levende dokument i et trepartssamarbeid: Elevperspektiv Skoleperspektiv Skoleeierperspektiv Fakta Departementet har inngått et samarbeid med KS om utvikling av skoleeierrollen. Erfaringer fra utdanningsprogrammer for skoleeiere viser at folkevalgte og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner, har stor interesse for å utvikle sitt eget skoleeierskap. Deltakelse i programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget skoleeierskap, og indirekte øke kapasiteten til å utvikle skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. Halden kommune deltar i skoleeierprogrammet med representanter fra politikere, administrasjon og hovedtillitsvalgt. Arbeidsgruppa har så langt hatt fokus på: Lærende dialog SU arbeid Kommunens praksis relatert til tilstandsrapporten Ny mal fot tilstandsrapport fremlegges HUO for å sikre en aktiv dialog mellom politikere som skoleeiere, skoleadministrasjonen, skoleledere og tillitsvalgte. Rådmannens innstilling: (endres etter politisk behandling) Tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden endrer navn til: Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport Rapporten skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort i foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover. Det arbeides med å få en tettere og mer forpliktende diaolg mellom partene i skolenes SU. Gjennom denne dialogen vil det bli etterspurt at arbreidet pågår kontinuerlig ved alle skoler, der det ivarets elevperspektiv gjennom elevråd og FAU ved skolene. Skoleeierperspektivet etterspørres gjennom Hovedutvalget og via politisk oppnevnte representanter inn i SU. Rektor ved skolen vil ha et koordinerende ansvar for at perspektivene fra elev, eier og skolen møtes. 24

26 PS 2016/52 Endret mal, tilstandsrapport grunnskole Tilstandsrapporten for grunnskolen i Halden endrer navn til: Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport. Rapporten skal gi en oppsummering av arbeidet som er gjort i foregående år, samtidig som rapporten skal synliggjøre kvalitetsarbeidet og utviklingsområder i grunnskolen fremover. Følgene innspill tas med til arbeidsgruppen for skoleeiergruppen: 1. Tilstandsrapporten skal i tillegg til å omtale læringsresultater, frafall, læringsmiljø og være et element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, inneholde følgende lokale vurderinger i forhold til kvalitet. 2. Dokumentasjon over antall klasser/grupper ved de enkelte skolene, antall elever i de ulike klassene/gruppene og lærertetthet/voksentetthet i klassene/gruppene legges inn i rapporten. 3. Dokumentasjon over organisering av spesialundervisning ved de enkelte skolene legges inn i rapporten. 4. Dokumentasjon av læremateriell/utstyr ved de enkelte skolene samt oversikt over nye innkjøp av lærermateriale/undervisningsutstyr ved de enkelte skolene legges inn i rapporten 5. Dokumentasjon over bygningsmessig standard og inneklima ved de ulike skolene samt oversikt over utgifter til vedlikehold legges inn i rapporten. 6. Dokumentasjon over bruk av vikarer ved de ulike skolene samt utgifter til vikarbruk legges inn i rapporten. 7. Dokumentasjon som viser referater fra møter i SU, referater fra møter i FAU ved de enkelte skolene og referatene fra møter i KFU. 8. Det legges inn hvilke politiske saker som har vært behandlet i HOU i perioden. Politiske saker om skole i HUO i 2016 PS 2016/5 Ny skolestruktur - endring / justering av skolegrenser, høring PS 2016/6 Saksfremlegg om ny skole på Risum / Idd skole PS 2016/7 Nytt styre - Legat til beste for studier og opplæring PS 2016/8 Leirskoletilbud i Halden kommune PS 2016/15 Videreutdanning lærere, søknad om bidrag for dekning av kommunal egenandel. PS 2016/16 Ny skole på Risum PS 2016/17 Høring i hovedutvalgene - Forslag til Sentrumsplan 2015 (16) PS 2016/ Utdeling av legatmidler fra «Legat til beste for studier og opplæring i Halden» PS 2016/23 Planstrategien for undervisning og oppvekst PS 2016/24 Folkehelseprofil 2016 for Halden kommune PS 2016/30 Årsberetning Legat til beste for studier og opplæring i Halden PS 2016/31 Fremdrift - ny skole på Idd PS 2016/32 Statlige midler helsesøstertjeneste PS 2016/38 Samarbeid mellom Halden kommune og Ungt Entreprenørskap, Østfold PS 2016/39 Revidering av vedtekter SFO PS 2016/52 Endring av navn på tilstandsrapporten Strategiske veivalg Deltakelse i KS sitt utviklingsprogram: «Den gode skoleeier» skal bidra til styrket utøvelse av skoleeierskapet gjennom bedre dialog mellom de ulike perspektivene. Som verktøy i dette arbeidet vil skoleeiergruppa benytte «Haldenskolen kvalitets og utviklingsrapport» for videre samarbeid for utvikling av skolen. 25

27 10. KOSTRA og nøkkeltall 2016 Halden, grunnskole Halden 2015 Halden 2016 Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe 13 Prioritet Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per ele Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Leie av lokaler og grunn (222), per elev

28 Halden 2015 Halden 2016 Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe 13 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 6,7 % 6,9 % 8,5 % 3,5 % 5,2 % 4,1 % 3,0 % 7,9 % 8,3 % 5,7 % 5,3 % 7,4 % 6,9 % 7,4 % 4,8 % 5,6 % 3,4 % 3,7 % 5,4 % 4,7 % 4,8 % 9,9 % 10,1 % 7,1 % 5,9 % 8,2 % 8,0 % 8,8 % 10,0 % 10,1 % 7,4 % 7,0 % 9,1 % 8,7 % 9,7 % 10,2 % 9,7 % 14,2 % 6,3 % 6,9 % 7,2 % 6,3 % 18,8 % 18,3 % 5,3 % 16,8 % 10,9 % 19,2 % 14,0 % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 51,6 % 47,2 % 58,4 % 54,6 % 58,7 % 57,0 % 61,2 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 13,4 % 15,2 % 16,7 % 15,8 % 17,4 % 16,8 % 17,3 % Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,6 14,8 14,7 15,0 13,7 13,9 14,5 Lærertetthet trinn 13,9 14,1 14,2 14,4 13,2 13,4 0,0 Lærertetthet trinn 16,1 16,3 15,7 15,4 14,6 14,7 0,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,8 18,4 19,1 18,3 17,6 17,4 0,0 Levekår Utgiftsbehov - Grunnskole 0,959 0,963 0,944 0,996 0,969 0,986 1,014 Grunnlagsdata (Nivå 3) Antall elever

29 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov 28

30 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov 29

31 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov 30

32 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov 31

33 Prioritet - Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov 32

34 Prioritet - Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 33

35 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 34

36 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe

37 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 36

38 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 37

39 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 38

40 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 39

41 Produktivitet - Leie av lokaler og grunn (222), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe

42 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 41

43 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Halden 6,7 % 6,9 % 6,7 % 6,9 % Moss 11,7 % 9,0 % 8,3 % 8,5 % Sarpsborg 3,3 % 3,1 % 3,5 % 3,5 % Fredrikstad 4,9 % 4,6 % 4,4 % 5,2 % Østfold 4,3 % 4,0 % 3,8 % 4,1 % Kostragruppe 13 3,5 % 3,1 % 2,8 % 3,0 % 42

44 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Halden 8,3 % 15,2 % Moss 5,7 % 16,7 % Sarpsborg 5,3 % 15,8 % Fredrikstad 7,4 % 17,4 % Østfold 6,9 % 16,8 % Kostragruppe 13 7,4 % 17,3 % 43

45 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Halden 5,8 % 5,3 % 4,8 % 5,6 % Moss 4,7 % 3,9 % 3,6 % 3,4 % Sarpsborg 3,5 % 3,4 % 3,2 % 3,7 % Fredrikstad 4,7 % 4,6 % 5,0 % 5,4 % Østfold 4,7 % 4,4 % 4,3 % 4,7 % Kostragruppe 13 4,9 % 4,9 % 4,9 % 4,8 % 44

46 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Halden 11,7 % 10,6 % 9,9 % 10,1 % Moss 6,7 % 8,1 % 7,1 % 7,1 % Sarpsborg 6,9 % 5,9 % 4,8 % 5,9 % Fredrikstad 8,5 % 8,1 % 7,0 % 8,2 % Østfold 8,5 % 8,2 % 7,5 % 8,0 % Kostragruppe 13 9,0 % 8,9 % 8,6 % 8,8 % 45

47 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Halden 12,2 % 10,9 % 10,0 % 10,1 % Moss 7,7 % 7,8 % 7,6 % 7,4 % Sarpsborg 8,5 % 8,0 % 7,1 % 7,0 % Fredrikstad 8,5 % 8,6 % 8,7 % 9,1 % Østfold 9,2 % 9,2 % 8,8 % 8,7 % Kostragruppe 13 10,2 % 10,0 % 9,8 % 9,7 % 46

48 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Halden 10,5 % 9,7 % 10,2 % 9,7 % Moss 15,0 % 13,6 % 13,9 % 14,2 % Sarpsborg 7,8 % 5,7 % 6,3 % 6,3 % Fredrikstad 6,3 % 5,8 % 5,6 % 6,9 % Østfold 7,6 % 6,7 % 7,0 % 7,2 % Kostragruppe 13 7,0 % 6,6 % 6,1 % 6,3 % 47

49 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen Kvalitet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Halden 14,1 14,5 14,6 14,8 Moss 13,6 14,2 14,2 14,7 Sarpsborg 14,5 14,4 15,2 15,0 Fredrikstad 14,4 14,2 13,7 13,7 Østfold 13,9 13,9 14,0 13,9 Kostragruppe 13 14,5 14,6 14,5 14,5 48

50 Kvalitet - Lærertetthet trinn Halden 13,6 14,1 13,9 14,1 Moss 13,4 13,9 13,9 14,2 Sarpsborg 14,0 13,7 14,9 14,4 Fredrikstad 13,3 13,2 13,0 13,2 Østfold 13,4 13,3 13,5 13,4 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 49

51 Kvalitet - Lærertetthet trinn Halden 15,3 15,2 16,1 16,3 Moss 13,9 14,7 14,9 15,7 Sarpsborg 14,7 14,9 15,0 15,4 Fredrikstad 14,6 14,4 14,8 14,6 Østfold 14,3 14,4 14,5 14,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 50