Felles avløpsløsning for Fet, Gjerdrum og Sørum

Transkript

1 Felles avløpsløsning for Fet, Gjerdrum og Sørum Utredning av alternative løsninger HOVEDRAPPORT 12. oktober 2010

2 Side: 2 av 46 HOVEDRAPPORT Norconsult AS Postboks 1199 Sentrum 5811 Bergen Telefon: Telefax: Internett: Bankgiro: Foretaksreg.: NO MVA Oppdrag: Rapportdato: Tittel: FELLES AVLØPSLØSNING FOR FET, GJERDRUM OG SØRUM Utredning av alternative løsninger. Hovedrapport Forfattere: Jan Emil Coward, Truls Inderberg, Trond Løken, Lars Magnussen Oppdragsgiver: Fet, Gjerdrum og Sørum kommuner Rapport nr.: Kontaktperson/referanse: Ståle Grinaker Distribusjon: SAMMENDRAG: Bakgrunn Både Fet kommune, Gjerdrum kommune og Sørum kommune har gamle, nedslitte avløpsrenseanlegg, og har hver for seg igangsatt arbeider med planlegging av nye anlegg. Kommunene ønsker nå å få et helhetlig, og enhetlig politisk beslutningsgrunnlag for hvilke avløpsløsninger som er de beste totaløkonomiske og miljømessige. Alternativene Aktuelle lokaliseringer av renseanlegg som er vurdert er daganlegg på Øya ved Ekornes, på Tangen sør for Sørumsand, på Frogner, i Rudsdalen i Ask og et fjellanlegg i Garderåsen. Renseanlegget på Frogner får utslipp til Leira, renseanlegget i Rudsdalen til Gjermåa mens de øvrige får utslipp til Glomma. Det er utredet 4 hovedalternativer med totalt 10 alternative løsninger: Alternativ 0 Separate renseanlegg i hvert rensedistrikt (Øya, Tangen, Rudsdalen) Alternativ 1A Felles renseanlegg på Tangen. Avløp Ask/ Frogner via Lørenfallet Alternativ 1B Felles renseanlegg på Øya. Avløp Ask/ Frogner via Lørenfallet Alternativ 1C Felles renseanlegg i Garderåsen (fjellanlegg). Avløp Ask/ Frogner via Lørenfallet Alternativ 1D Felles renseanlegg på Øya. Alternativ trase avløp Ask/ Frogner via Leirsund Alternativ 2A Separate renseanlegg i Rudsdalen for Ask og på Tangen for de øvrige områdene Alternativ 2B Separate renseanlegg i Rudsdalen for Ask og på Øya for de øvrige områdene Alternativ 2C Separate renseanlegg i Rudsdalen for Ask ) og i Garderåsen for de øvrige områdene Alternativ 2D Separate renseanlegg på Frogner for Ask/ Frogner og på Øya for de øvrige områdene Alternativ 3A Separate renseanlegg på Øya for Fet og på Tangen for de øvrige områdene Renseanleggene er dimensjonert med basis i forventede vannmengder i år Forventet samlet tilknytning i år 2040 fra de tre kommunene er PE (personekvivalenter).

3 Side: 3 av 46 Kostnadene Alternativ 0 1A 1B 1C 1D 2A 2B 2C 2D 3A Investeringskostnader renseanlegg 334,3 261,1 252,2 259,8 252,2 293,9 285,0 292,6 295,9 310,4 Investeringskostnader overføringsanlegg 97,4 174,4 183,2 186,9 168,0 135,9 140,9 141,6 104,5 131,8 Sum investeringskostnader 431,8 435,5 435,4 446,7 420,2 429,8 425,9 434,2 400,4 442,2 Kapitalkostnader renseanlegg 23,5 18,6 18,6 19,5 18,6 21,0 21,0 21,8 21,9 22,1 Kapitalkostnader overføringsanlegg 6,2 11,2 11,8 12,2 10,7 8,7 9,0 9,1 6,7 8,5 Sum kapitalkostnader 29,8 29,8 30,4 31,6 29,4 29,7 30,0 30,9 28,6 30,5 Driftskostnader renseanlegg 15,6 13,2 13,2 13,2 13,2 14,4 14,4 14,4 14,6 14,6 Driftskostnader overføringsanlegg 0,6 2,4 3,4 3,0 1,8 1,4 1,8 1,6 1,4 1,6 Sum driftskostnader 16,2 15,6 16,6 16,2 15,0 15,8 16,2 16,0 16,0 16,3 Sum årskostnader 46,0 45,4 47,1 47,8 44,4 45,4 46,2 46,9 44,7 46,8 Miljømessige effekter Det er gjort en vurdering av de miljømessige effektene i de forskjellige alternativene. Det er sett på både anleggsmessige og driftsmessige forhold. Resipientmessige forhold og energiforbruk er tillagt størst vekt. Andre forhold som er vurdert er naboulemper, utslipp til vann og luft, og kjemikalieforbruk. Vurdering av alternativene Når en i tillegg til årskostnadene også legger miljømessige effekter til grunn så er det alternativ 1A, 1B og 1D som kommer best ut med 1D først. Organisering av fremtidig avløpsløsning Når det gjelder organisering av samarbeidet finnes det flere ulike former å organisere interkommunalt samarbeid, for eksempel Kommunelovens 27, IKS, AS, stiftelser, forsøksloven og vertskommunemodellen. Samarbeid gir mange fordeler og det anbefales at dette utredes videre. Konklusjon og anbefaling Hovedkonklusjoner: En samlet løsning med ett felles renseanlegg gir den beste fremtidige løsningen Utredningen gir grunnlag for å fatte et prinsippvedtak om å velge en fellesløsning Endelig valg av alternativ herunder lokalisering kan først skje etter ytterligere utredning Samarbeid om felles driftsorganisasjon gir klare fordeler i forhold til dagens situasjon Eierforholdet til anleggene må avklares i forhold til et samarbeid mellom kommunene Anbefalinger: 1. Det fattes prinsippvedtak om bygging av ett felles renseanlegg med tilhørende transportsystem basert på hovedalternativ 1 2. Alt. 1A, 1B og 1D utredes videre med sikte på endelig valg av alternativ 3. Organisering av samarbeidet utredes parallelt med at kommunene inngår avtale om samarbeid Emneord (3 stk.): Avløpsrensing Dimensjonering Fjellanlegg Fylke: Kommune: Akershus Fet, Gjerdrum og Sørum

4 Side: 4 av 46 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Formål Prosjektorganisering PLANFORUTSETNINGER Eksisterende avløpsanlegg Rensekrav Resipientundersøkelser Om kostnadskalkyler BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE Alt. 0 - Separate renseanlegg på Ask, Sørumsand og Fetsund Alt. 1A - Renseanlegg Sørumsand Sør, Tangen Alt. 1B - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya Alt. 1C - Renseanlegg Fetsund Nord, Garderåsen Alt. 1D - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya m/ separat overføring Gjerdrum/ Frogner Alt. 2A - Renseanlegg Sørumsand Sør, Tangen og Renseanlegg Ask Alt. 2B - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya og Renseanlegg Ask Alt. 2C - Renseanlegg Fetsund Nord, Garderåsen og Renseanlegg Ask Alt. 2D - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya og Renseanlegg Frogner Alt. 3A - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya og Renseanlegg Sørumsand Sør, Tangen DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Generelt Tilknytning Dimensjoneringsgrunnlag Arealbruk RENSEANLEGG Generelt om prosessvalg Plassbehov for renseanlegg Kostnader TRANSPORTSYSTEM Innledning Dimensjonering Kostnader VURDERING AV ALTERNATIVENE Kriterier for valg av lokalitet Sammenstilling av kostnader Miljøeffekter Samlet vurdering av årskostnader og miljøeffekt ORGANISERING AV FREMTIDIG AVLØPSLØSNING Generelt Samarbeidsformer Samarbeid relatert til felles tekniske avløpsløsninger Bemanningsbehov KONKLUSJON OG ANBEFALING...46

5 Side: 5 av 46 1 INNLEDNING 1.1 Formål Kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum har engasjert Norconsult til å utrede fremtidig avløpsløsning i de 3 kommunene. Fra 1. januar 2007 gjelder som kjent Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Forskriften gir bestemmelser for å ivareta Norges forpliktelser i hht til EU s Rammedirektiv for vann. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre mest mulig helhetlig og bærekraftig bruk av vannforekomsten. Forskriften sier videre at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.... Glommaregionen er en av 16 vannregioner med Østfold Fylkeskommune som vannregionmyndighet. Det skal utarbeides forvaltningsplaner og tiltaksprogram med frister for gjennomføring i de ulike vannregionene. Forvaltningsplan for vannregion Glomma er vedtattt av de berørte fylker og stadfestet av Miljøverndepartementet. Planen omfatter så langt de fleste sideelver, bl.a. Leiravassdraget som er inkludert i første planperiode. Det innebærer at målene i utgangspunktet skal nås i løpet av Det er videre utarbeidet Utkast tiltaksprogram vannregion 1: Glomma Indre Oslofjord som gjelder de 8 vannområdene som er med i første planperiode Det foreligger også en tiltaksanalyse som tar opp dagens tilstand, gir en vurdering av nødvendige reduksjoner i forurensningstilførslene og beskriver aktuelle tiltak for å oppnå målene. Dagens tilstand i nedre del av Liravassdraget er Meget dårlig for både fosfor, tarmbakterier og Biologisk klasse. For å nå målsettingen om minst god økologisk og god kjemisk tilstand må det derfor gjennomføres omfattende tiltak på alle områder som bidrar til forurensning, også når det gjelder reduksjon av utslipp fra kommunalt avløpssystem. Både Fet kommune, Gjerdrum kommune og Sørum kommune har gamle, nedslitte avløpsrenseanlegg, og har hver for seg igangsatt arbeider med planlegging av nye anlegg. Det er nå på bakgrunn av blant annet initiativ fra fylkesmannen igangsatt arbeid med å vurdere avløpsløsningene for kommunene samlet. Kommunene ønsker nå å få et helhetlig, og enhetlig beslutningsgrunnlag for hvilke løsninger som er de beste totaløkonomiske og miljømessige. Det er derfor sett på løsninger der det bygges separate anlegg, og det er sett på ulike fellesløsninger. Det var fra oppdragsgivers side påpekt viktigheten av at beslutningsgrunnlaget skulle ha de samme forutsetninger for alle alternativer, at aktuelle lokaliseringer for et eller flere renseanlegg skulle belyses, beskriver traseer, og løsninger på et nivå som gjorde at man kunne se hvilken løsning som vil gi de laveste årskostnader for kommunenes innbyggere sett under ett. Det ble også påpekt viktigheten av at beslutningsgrunnlaget skulle belyse de miljømessige fordeler og risiki ved de ulike alternativene, og legge til rette for at de miljømessige effektene skulle settes opp mot de økonomiske. Det ble også bedt om at man så på en løsning med en interkommunal løsning der et felles avløpsselskap skal overta ansvaret for avløpsvannet sentralt i hver kommune. Selskapet skal ta ansvar for transport og rensing av dette til en lik pris for alle kommunene, uavhengig av avstand til renseanlegget.

6 Side: 6 av Prosjektorganisering Prosjektet er ledet av en arbeidsgruppe bestående av: Ståle Grinaker Sørum Komm.teknikk KF stale.grinaker@sorum.kommune.no Bjarte Hunnestad Gjerdrum kommune bjarte.hunnestad@gjerdrum.kommune.no Grethe Østby Stave Fet kommune grethe.stave@fet.kommune.no Dag Strandbakken (fung.) Fet kommune dag.strandbakken@fet.kommune.no Oppdraget er utført av følgende personell i Norconsult: Jan Emil Coward NO - Sandvika Truls Inderberg NO - Sandvika Trond A. Løken NO - Askim Hanne Løkkegaard NO - Århus Lars Magnussen NO - Sandvika Ståle Grinaker har vært prosjektleder og Lars Magnussen har vært rådgivers oppdragsleder for dette utredningsprosjektet. Det har vært avholdt 4 møter mellom rådgiver og arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens medlemmer har fremskaffet nødvendig kart og grunnlagsmateriale. I tillegg har Norconsult innhentet grunnlagsmateriale hos andre etater direkte. Arbeidsgruppen har bidratt svært konstruktivt gjennom hele prosessen bl.a. gjennom behandlingen av prosjektnotatene underveis i prosessen.

7 Side: 7 av 46 2 PLANFORUTSETNINGER 2.1 Eksisterende avløpsanlegg Fet Opplysninger om eksisterende avløpsanlegg er hentet fra kommunens hjemmeside, og opplysninger fra kommunens teknisk etat. Ledningsnettet i Fet er separatsystem, det vil si at kloakk og overvann er skilt med egne rørsystem. Kommunen har ca. 90 km spillvannsnett og ca. 50 km overvannsnett. Spillvannet blir pumpet gjennom nettet ved hjelp av 31 pumpestasjoner og det blir renset på 2 renseanlegg; et anlegg Dalen RA i Gansdalen og hovedrenseanlegget Fetsund RA på Øya. Fet kommune har vedtatt overføring av spillvann fra Dalen (og Enebakkneset) til Fetsund RA. Fet kommune har et innbyggertall pr på personer hvorav hovedtyngden er i Fetsund. I 2009 var ca personer tilknyttet det kommunale avløpsnettet. På kloakkrenseanleggene i Fet kommune gjennomgår avløpet både mekaniske og kjemiske renseprosesser. Sluttproduktene er vann og slam. Vannet prøvetas regelmessig som kvalitetskontroll på at forurensningsmyndighetenes krav tilfredsstilles. Det rensede vannet slippes i Glomma. Slammet sendes ut av kommunen for videre behandling Gjerdrum Opplysninger om eksisterende avløpsanlegg er hentet fra kommunens hjemmeside, og utkastet til Hovedplan avløp og vannmiljø datert april Ledningsnettet i Gjerdrum er separatsystem. Kommunen har ca. 42 km spillvannsnett og ca. 1,7 km overvannsnett. Avløpsvannet ledes til Gjerdrum renseanlegg via ledningsnett og pumpestasjoner. Det er totalt 13 pumpestasjoner i kommunen, hvorav to er private men planlegges overtatt mens to kommunale pumpestasjoner planlegges faset ut. Utløpsvannet fra renseanlegget ledes via Kulsrudbekken til elven Gjermåa, som munner ut i Leira. De øvrige innbyggerne har separate avløpsanlegg hvor slammet hentes og leveres Gjerdrum renseanlegg for behandling. Vannet fra de separate avløpsanleggene renses lokalt og slippes ut i en nærliggende bekk. Gjerdrum kommune har et innbyggertall pr på personer. I følge Hovedplan avløp er ca personer tilknyttet det kommunale avløpsnettet Sørum Opplysninger om eksisterende avløpsanlegg er basert på Hovedplan avløp datert og opplysninger fra kommunens teknisk etat. Ifølge Hovedplan avløp eide Sørum kommune pr et ledningsnett med en lengde av omtrent 66 km. Ledningsnettet er bygd opp hovedsakelig som et separatsystem og det finnes bare noen få fellesledninger. Det er 9 pumpestasjoner i Sørumsand/Lørenfallet rensedistrikt, 2 i Knatten rensedistrikt, 4 i Frogner rensedistrikt 4 i Blaker rensedistrikt og 2 i Rånåsfoss rensedistrikt. I tillegg er det en pumpestasjon i Bølerveien som pumper avløp fra Frogner, Lindeberg og deler av Lunderåsen til NRA i Skedsmo. Alle stasjonene har nødoverløp.

8 Side: 8 av 46 Sørum kommune har et innbyggertall pr på personer, hvorav ca personer er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. Avløpet i dag blir renset på 3 renseanlegg; Sørumsand, Rånåsfoss og Hogset. I løpet av de siste 10 år har kommunen lagt ned renseanleggene på Knatten og Frogner. Hogset har utslipp til Åavassdraget mens de to andre har utslipp til Glomma. Hogset renseanlegg er vedtatt nedlagt og spillvannet skal overføres til Sørumsand. 2.2 Rensekrav I henhold til kapittel 14 i forurensningsforskriften skal utslipp av kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område gjennomgå fosforfjerning. I tillegg skal avløpsvann fra nye renseanlegg og renseanlegg som endres vesentlig gjennomgå sekundærrensing. Sekundærrensing: 70 % reduksjon BOF 5 eller < 25 mg O 2 ved utslipp, og 75 % reduksjon KOF CR eller < 125 mg O 2 /l ved utslipp Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90 % av det som blir tilført renseanlegget. Det er i tillegg til de ordinære rensekravene forutsatt krav om badevannskvalitet på utslippet, og derfor regnet med tiltak for dette i beregningene av renseanleggene. Anleggene Fetsund RA, Sørumsand RA og Gjerdrum RA er i dag iht. forurensingsforskriften omfattet av krav til fosforfjerning. Kommunale renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing. Det fremtidige oppgraderte eller nye Fetsund og Sørumsand RA vil derfor få krav til sekundærrensing og fosforfjerning. Det samme antas å ville gjelde for et felles renseanlegg med utslipp til Glomma/Øyeren. 2.3 Resipientundersøkelser For alle alternative plasseringer av renseanlegg i denne studien er resipienten enten Gjermåa (eget anlegg for Gjerdrum), Glomma eller Glomma/Øyeren. Det er gjennomført resipientundersøkelser av vassdragene på Romerike. I følge tiltaksanalyse for Gjermåa fra 2004 og NIVAs rapport Overvåkning av vassdrag på Romerike 2009 er vannkvaliteten i Gjermåa nedenfor Lysdammen svært dårlig iht. SFTs klassifisering. I Glomma var vannkvaliteten i 2006 sett under ett dårlig, men ikke særlig påvirket av tarmbakterier. Vannbruksplan for Romerike ble vedtatt som fylkesdelplan for Akershus og inneholder følgende regionale mål: Glomma, Vorma og Øyeren i Akershus skal ha tilfredsstillende kvalitet for alminnelige rekreasjonsformål, herunder bading. Det er også gjort et interkommunalt vedtak på Øvre Romerike om at Leira og sideelvene skal ha badevannskvalitet.

9 Side: 9 av Om kostnadskalkyler Det er beregnet både investerings- og driftskostnader for alle foreslåtte alternativer for både renseprosesser, anleggsplasseringer og overføringsanlegg. Kostnadene fremstilles i dokumentet i tabellform. Hvilke metoder, materialer og prosesser som er lagt til grunn for kalkylene beskrives senere i egne kapitler om overføringsanlegg og renseanlegg. I kostnadsberegningene er det valgt å belyse usikkerhet og uspesifiserte kostnader med en tilleggsfaktor på 20 % av beregnede kostnader. Alle tall er eksklusive avgifter. Alle kostnader er oppgitt i 2010-kroner. Det er totalkostnadene som skal beregnes, dvs at utbygging/oppgradering av eksisterende overføringsanlegg som må gjøres for å gjennomføre utbygging etter alternativ 0 også skal inkluderes. Det omfatter likevel ikke prosjekter for overføring fra andre renseanlegg enn hovedanleggene, eksempelvis fra Hogset til Sørumsand eller fra Dalen/Enebakkneset til Fetsund.

10 Side: 10 av 46 3 BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE I dette kapitelet beskrives overordnet de forskjellige alternativene for plassering av avløpsrenseanlegg og traseer for overføringsledninger ved samordnet avløpsløsning for kommunene Fet, Gjerdrum og Sørum. Utgangspunktet er at de tre kommunene skal sees under ett, dvs se bort fra kommunegrenser. Overføringen av spillvannsavløp fra de områdene i Sørum som i dag føres til Nedre Romerike Avløpsanlegg (NRA) skal opphøre, dvs avløpet føres til nytt renseanlegg. Alternativene som er funnet aktuelle og omtalt i det etterfølgende er: Alternativ 0. Separate anlegg i hver kommune slik som planlagt fram til nå Alternativ 1. Ett felles anlegg for hele det aktuelle området. Det er definert og omtalt 4 ulike løsninger innenfor dette hovedalternativet med ulike plasseringer av renseanlegg eller ulike overføringstraseer. Disse er betegnet 1A, 1B, 1C og 1D Alternativ 2. Eget renseanlegg for Ask, ett felles for resten, dvs. Sørumsand og Fetsund og øvrige rensedistrikter som føres dit. Her er det definert og omtalt 3 ulike varianter, benevnt 2A, 2B og 2C. I tillegg er det definert et alternativ 2D med renseanlegg plassert ved Frogner for Ask og Frogner-området (som i dag føres til NRA), resten samlet til ett felles renseanlegg ved Fetsund, Øya. Dette alternativet er en variant av alt. 2B Alternativ 3. Eget anlegg for Fetsund og øvrige rensedistrikter som føres dit, ett felles for resten, dvs. Ask, Frogner-området og Sørumsand. Her er det bare en variant som er funnet aktuell, benevnt 3A Totalt er det altså definert 10 ulike løsninger. Innenfor flere av løsningene er det noen varianter med hensyn på ledningsføring. De forskjellige alternativene er beskrevet nærmere i det etterfølgende.

11 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 0 - Separate renseanlegg på Ask, Sørumsand og Fetsund Generelt Alle de tre kommunene har hver for seg kommet langt i planleggingen av rehabilitering eller nybygging av sine hovedavløpsrenseanlegg, og dette alternativet vil representere scenarioet hvor det etableres anlegg etter foreliggende planer med et anlegg i hver kommune. Dette alternativet vil utgjøre et referansealternativ i alternativsvurderingen.

12 Side: 12 av Renseanlegg Alle kommunene planlegger å oppgradere eller bygge nye renseanlegg for sine hovedrenseanlegg. De nye renseanleggene vil for alternativ 0 bli følgende: Fetsund RA Dagens Fetsund RA ligger på Øya i Fetsund. For vurderingene i dette arbeidet legges det til grunn bygging av nytt renseanlegg for Fet kommune, og at det blir lokalisert til Øya. Både det eksisterende renseanlegget og et fremtidig renseanlegg vil, med de foreslåtte plasseringene, ha utløp til Glomma. Det finnes minst tre aktuelle plasseringer av et nytt renseanlegg på Øya, enten ved nåværende anlegg eller lenger vest ved Ekornes (2 alternativer). Disse lokaliseringene innebærer ingen prinsipielle forskjeller, men noe ulike behov for nye ledninger. Ved bygging av nytt renseanlegg på Øya er det viktig å ta hensyn til utfordringer knyttet til flomproblematikk. Tomta ved Ekornes ligger iht. NVE s flomsonekart så vidt over flomnivået for 100-års flom (kt 104,5), og akkurat i nivå med 200-års flomnivå (kt 105,1). Det betyr at det vil bli behov for å heve anlegget litt i forhold til terrenget og fylle opp rundt anlegget. Vi har forutsatt at tomtearealet fylles opp ca. 1 m til kt 106,0. Adkomst forutsettes enten via en ca. 200 m lang ny adkomstvei eller via eksisterende vei til Ekornes forutsatt at denne oppgraderes i forhold til flomsikring. Gjerdrum RA Det eksisterende Gjerdrum RA ligger i Kulsrudgutua nordvest for Ask. Gjerdrum kommune har kommet langt i planleggingen av nytt renseanlegg, og det er gjennomført en alternativsvurdering av nytt renseanlegg kontra rehabilitering av eksisterende anlegg. Gjerdrum kommune har fattet politisk vedtak om bygging av nytt renseanlegg i Rudsdalen med utslipp direkte til Gjermåa, og dette er lagt til grunn videre i studien. Det er behov for å etablere en ca. 200 m lang adkomstvei fra lokalvei langs en eksisterende privatvei. Sørumsand RA Eksisterende Sørumsand renseanlegg ligger i Sørumsand sentrum. Sørum kommune har gjennomført forprosjekt for bygging av nytt renseanlegg lokalisert til Tangen, ca 1,3 km sør for eksisterende renseanlegg i Sørumsand sentrum. Regulering av tomt er igangsatt. Det er behov for å etablere en ca. 1,5 km lang adkomstvei fra Rv 172 langs eksisterende lokalvei Overføringsanlegg Fetsund Plassering av nytt renseanlegg ved eksisterende anlegg medfører tilnærmet ingen behov for nye ledningsanlegg. Plassering av nytt renseanlegg ved Ekornes medfører noe behov for nytt overføringsanlegg, mindre enn en kilometer. Det vil være naturlig å lede avløpet fra eksisterende pumpestasjoner PA1 og PA13 der alt spillvannet samles, til det nye renseanlegget. Fet kommune har vedtatt at avløpet fra Dalen og Enebakkneset skal overføres til Fetsund. Anlegg for denne overføringen inkluderes ikke i prosjektet. Gjerdrum Dagens renseanlegg får tilført avløp både nordfra, sørfra, østfra og vestfra, så det blir naturlig å ta tak i dagens avløp der. Foreslått trase for overføring fra det eksisterende til det nye går langs Kulsrudbekken

13 Side: 13 av 46 Kommunen har i dag ledningsanlegg langs bekken fra Rudsdalen til eksisterende Gjerdrum RA. Alternativt kan avløpet ledes opp til veien Myragutua, langs Myragutua og videre ned Møllebakkene til det nye renseanlegget. Langs Myragutua kan ledningen legges delvis G/S-veg og delvis i veggrøft. Avløp som i dag pumpes fra pumpestasjonen i Rudsdalen til dagens renseanlegg kan føres direkte til det nye. Begge traseer ligger i et område hvor det er fare for kvikkleire. Sørumsand For samling og overføring til Sørumsand av avløpet fra Frogner og øvrige områder i Sørum som i dag føres til NRA, er det behov for ny overføring mellom Frogner og Lunderåsen og oppdimensjonering av overføringsanlegget fra Lunderåsen til nytt renseanlegg i Sørumsand. Det må videre bygges nytt overføringsanlegg fra dagens renseanlegg i Sørumsand til planlagt nytt renseanlegg på Tangen.

14 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 1A - Renseanlegg Sørumsand Sør, Tangen Generelt Alternativ 1A innebærer samling av spillvannet fra alle rensedistriktene til et sentralt renseanlegg syd for Sørumsand.

15 Side: 15 av Renseanlegg Sentralrenseanlegget for de tre kommunene etter dette alternativet kan plasseres enten ved Tangen i Sørum kommune rett nord for grensen til Fet, alternativt ved Fladenveien i Fet, rett syd for grensen til Sørum. Begge variantene ligger ved elvebredden sør for Sørumsand sentrum. Tomta ved Fladenveien ligger lavere, og kan være noe flomutsatt. De to lokaliseringene innebærer ingen prinsipielle forskjeller. For lokalisering ved Tangen er det allerede startet reguleringsarbeid. Den bør derfor kunne være byggeklar tidligere enn ved Fladenveien, og lokalisering ved Tangen legges foreløpig til grunn videre i utredningen. Dersom alternativet viser seg mest egnet, må en se nærmere på mest optimal tomt for renseanlegget. Adkomst som alt. 0. Det rensede avløpsvannet slippes ut i Glomma Overføringsanlegg Avløp fra Ask og Frognerområdet overføres til Sørumsand via Frogner til Lørenfallet og videre langs Rømua og med kryssing av Glomma. Avløp fra Fetsund pumpes i ledning på land parallelt med og på østsiden av Glomma til renseanlegget. Ask-Frogner Gjennom Ask fra dagens renseanlegg går foreslått trase langs småveier og jorder vest for bebyggelsene og hovedveiene Myragutua og Nannestadvegen til man kommer sør for bebyggelsene. Alternativt kan man følge hovedveiene og legge traseen i eksisterende G/S-veg, men her vil man sannsynligvis få mer konflikt med eksisterende infrastruktur. Sør for Ask ledes avløpet over jordene langs veien til Hval gård og så videre over jordene til Øvre Hekseberg. Alternativt ledes avløpet i planlagt G/S-veg langs Rv. 120 og vender østover litt nord for Hexebergveien. Den siste varianten er funnet mindre aktuell da ny G/S-vei tidligst vil komme i Fra Øvre Hekseberg følger traseen jordene langs Hexebergveien, delvis på vestsiden og delvis på østsiden. Traseen krysser E6 under broen over Leira og krysser Leira litt sør for broen. Traseen fortsetter sørover øst for Leira til man kommer inn på Frognervegen. Strekningen fra Øvre Hekseberg til Frogner ligger i et område hvor det er lav til middels fare for kvikkleire. Det er regnet med at eksisterende Frogner pst kan benyttes. Gjennom Frogner følges traseen for G/S-vegen langs Frognervegen til man kommer til Rv Frogner-Sørumsand Fra Frogner til Lørenfallet følger stort sett traseen G/S-vegen langs Rv Bare en liten del av Rv. 171 har ikke G/S-veg på denne strekningen. Sørum kommune har avløpsledninger og pumpestasjoner langs Rv. 171 østover fra Lunderåsen. Disse anleggene har ikke tilstrekkelig kapasitet i forhold til fremtidig behov med overføring også av spillvann fra Frogner, evt. også Ask. Det er inkludert nytt anlegg på hele strekningen. Det må på et senere stadium vurderes om noe av det gamle kan benyttes etter oppgradering. Der Rv 171 krysser Rømua samles avløpet vestfra og avløpet fra Lørenfallet for videreføring langs Rømua. Kupert terreng på vestsiden av Rømua og fare for kvikkleire på østsiden av Rømua gjør at det foreslås å legge ledningen som sjøledning i Rømua. Det er lite høydeforskjell i Rømua mellom Lørenfallet og Glomma som gjør at noe pumping må sannsynligvis til. Fra utløpet av Rømua bores det i løsmasser under Glomma. Alternativt er det vurdert en trase langs eksisterende ledningstrase mellom Lørenfallet og Sørum kirke og videre mot Vestre Bingen og derfra følge Bingsundveien ned til Glomma som ligger tvers over elven fra

16 Side: 16 av 46 dagens renseanlegg. Fra Bingsundveien må det bores i løsmassene under Glomma frem til renseanlegget. Herfra føres avløpet til kommunens planlagt trase gjennom Sørumsand til det nye renseanlegget. Dette alternativet er ikke anbefalt på grunn av vanskelige grunnforhold med kvikkleire på vestsiden av Glomma ved Bingen. Fetsund-Sørumsand Fra Fetsund pumpes avløpet nordover i retning Sørumsand. Omtrent fra dagens renseanlegg på Øya pumpes avløpet i løsmasseboret kryssing av Glomma og videre nordover via eksisterende hovedpumpestasjon på østsiden av Glomma nord for RV 170. Derfra følger traseen hovedsakelig eksisterende ledningstraseer delvis langs Rv. 172 og delvis over jordene mellom Rv. 172 og jernbanen fram til Guttersrudveien og videre til nytt renseanlegg ved Tangen. Det er vurdert å bli behov for totalt 3 pumpestasjoner på strekningen. Det er vurdert en løsning med å legge ledningen som en loddbelastet og delvis nedgravd sjøledning i Glomma. På grunn av stor vannhastighet med fare for betydelig graving i elvebunnen ved flom og synketømmer, som er fredet, er en slik løsning vurdert å være for usikker. Tilgjengelighet for utbedring av skader, spesielt i flomsituasjoner hvor faren for skader er størst, vil dessuten være svært vanskelig. Det er også vurdert en trase på land på vestsiden av Glomma fram til Falldalen og kryssing av Glomma med boring under elven og kommer opp omtrent ved Guttersrudveien. Herfra går traseen videre på østsiden som beskrevet ovenfor. På grunn av at det er vanskelig å komme fram med en ledningstrase i området ved kryssing av RV 170 er denne varianten funnet mindre aktuell.

17 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 1B - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya Generelt Alternativ 1B er også basert på ett felles renseanlegg for hele området, men lokalisert ved Fetsund.

18 Side: 18 av Renseanlegg Foreslått plassering av renseanlegget for dette alternativet er på Øya i Fetsund, og det henvises til alternativ 0 for vurderinger vedrørende plassering av renseanlegg på Øya. Det rensede avløpsvannet slippes ut i Glomma i innløpet til Øyeren Overføringsanlegg Traseene for overføringsanlegg blir i hovedsak som for Alternativ 1A. Fra Ask til Tangen ved Sørumsand bli anleggene identiske. På strekningen mellom Sørumsand og Fetsund er det foreslått at samme trase som valgt for overføring beskrevet i Alternativ 1A benyttes, men altså med overføring sydover. Det er vurdert å bli behov for totalt 2 pumpestasjoner på strekningen. Disse stasjonene vil måtte få så stor kapasitet at de må plassbygges. Alternativt må det bygges to prefabrikkerte stasjoner i parallell. Det er vurdert om overføringssystemet kan forenkles ved å etablere en gjennomgående trykkledning på mer eller mindre hele strekningen fra Frogner til Fetsund som det pumpes inn på underveies. En slik løsning vil medføre lang oppholdstid i ledningen med tilhørende mulighet for H 2 S-dannelse og luktproblemer. På dette stadiet har vi derfor ikke lagt en slik løsning til grunn. På et senere stadium bør dette eventuelt utredes nærmere.

19 Oppdragsnr.: Side: Dato: Alt. 1C - Renseanlegg Fetsund Nord, Garderåsen Generelt Alternativet er basert på ett felles renseanlegg for hele området plassert i fjell nord for Fetsund av

20 Side: 20 av Renseanlegg I dette alternativet er renseanlegget foreslått bygget som fjellanlegg i Garderåsen nord for Fetsund sentrum. Det rensede avløpsvannet slippes ut i Glomma. Det har også vært vurdert en plassering av fjellanlegget i Falleråsen, men adkomst vil bli vanskeligere og alternativet er ikke vurdert nærmere på dette stadiet. Dersom et fjellanlegg i dette området skulle vise seg aktuelt, må lokaliseringen, inklusive en plassering i Falleråsen vurderes nærmere. Dette alternativet forutsetter ny fylkesvei over Gardertoppen. Dette er et prosjekt under planlegging men en endelig avklaring her foreligger ikke i øyeblikket. Selv om antallet transporter med større kjøretøyer fra et renseanlegg i Garderåsen i driftsfasen vil være lite (< 5 pr. dag), så er det ikke ønskelig med økt belastning på eksisterende veisystem gjennom Fetsund sentrum. Adkomsten er tenkt fra eksisterende lokalvei via en ca. 200 m lang ny adkomstvei Overføringsanlegg Traseene for overføringsanlegg blir i stor grad som for Alternativ 1B, men ledningen fra nord er foreslått å krysse Glomma (med boring i løsmasser) omtrent ved Guttersrud og ført videre på vestsiden fram til anlegget. Fra Fetsund er det foreslått en trase på land på vestsiden av Glomma til det nye renseanlegget. Passering av området ved kryssing av RV 170 forutsettes å gjøres med en relativt kort boring i fjell. Alternativt til ledning mellom Øya og renseanlegget, er det vurdert en løsning med fullprofilboret eller sprengt tunnel på det meste av strekningen. Kostnadene forbundet med en tunnel vil grovt anslått medføre merkostnader på i størrelsesorden kr/m. Med en lengde på ca 2 km betyr det mill kr ekstra. Dersom løsningen ellers viser seg gunstig, kan tunnelløsningen eventuelt vurderes nærmere.

21 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 1D - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya m/ separat overføring Gjerdrum/ Frogner Generelt Alternativet er tilsvarende alt. 1B bortsett i fra at man i dette alternativet fører avløpet fra Ask og Frognerområdet (som i dag føres til NRA) separat til Øya via Leirsund.

22 Side: 22 av Renseanlegg Renseanlegget vil i dette alternativet være det samme som for alternativ 1B med plassering på Øya. Det kan også tenkes fjellanlegg i Garderåsen/ Falleråsen for denne varianten. Dersom overføringstraseen fra Frogner viser seg fordelaktig, vil de samme forhold mellom alternativene 1B og 1C gjelde også her. Adkomst som alt Overføringsanlegg Overføring fra Ask til Frogner blir som beskrevet for Alternativ 1B. Fra Frogner forutsettes det bruk av eksisterende pumpestasjon og -ledning, som i dag pumper til NRA fram til kommunegrensen mot Skedsmo litt nord for Leirsund. (Pumpeledningen er NRA s eiendom, og det er forutsatt at den overtas for en verdi tilsvarende 50 % av ny ledning.) Fra Leirsund fortsetter traseen på flatene langs østsiden av Leira. Anlegget ligger her i Skedsmo kommune. Sør for kommunegrense Skedsmo-Fet ledes avløpet omtrent via Jølsen. Fet kommune har konkrete planer om avkloakkering av bebyggelser i området Jølsenveien. Det bør vurderes om overføringsledning fra Frogner kan legges i samme trase som nye spillvannsledninger for området. Traseen videre gjennom Fetsund til Øya vil avhenge av planlagt trase for de kommunale ledninger fra Jølsen. Traseen er i prinsippet foreslått på innsiden av våtmarksområdet ved Åkrene og videre langs jernbanen og krysser den før man kommer til Nerdrum stasjon og føres ned til det nye renseanlegget. Overføring fra Sørumsand til Fetsund blir som beskrevet for Alternativ 1B, men bare for avløp fra Sørumsand (og øvrige områder som overføres dit i dag). Det er inkludert en oppdimensjonering ved kryssing av Glomma, ellers ingen tiltak oppstrøms eksisterende Sørumsand renseanlegg.

23 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 2A - Renseanlegg Sørumsand Sør, Tangen og Renseanlegg Ask Generelt Alternativet innebærer felles renseanlegg for rensedistriktene Sørumsand og Fetsund og separat anlegg for Ask rensedistrikt.

24 Side: 24 av Renseanlegg Alternativet medfører eget renseanlegg for Ask i tråd med beskrivelsen i Alternativ 0. Renseanlegg som dekker resten av området vil i dette alternativet ha samme lokalisering syd for Sørumsand som anlegget beskrevet i alternativ 1A. Adkomst som alt Overføringsanlegg Overføringsanlegg til nytt renseanlegg i Ask blir som beskrevet i Alternativ 0. Overføringsanlegg til nytt renseanlegg Sørumsand sør fra Frogner via Sørumsand blir som beskrevet i Alternativ 1A, men dimensjonert for en mindre kapasitet. Fra Fetsund blir overføringen akkurat som for Alternativ 1A.

25 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 2B - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya og Renseanlegg Ask Generelt Dette alternativet skiller seg fra alternativ 2A ved at felles renseanlegg for Fetsund og Sørumsand rensedistrikter legges til Øya ved Fetsund i stedet for syd for Sørumsand. Plassering av anlegget på Øya som i alternativ 0 og Alternativ 1B.

26 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 2C - Renseanlegg Fetsund Nord, Garderåsen og Renseanlegg Ask Generelt Alternativet tilsvarer alternativ 2B bortsett fra at det felles renseanlegget for Fet og Sørum rensedistrikter bygges som fjellanlegg i Garderåsen eventuelt Falleråsen. På samme måte som for Alternativ 1C, er det mulig å tenke seg en løsning med fullprofilboret eller sprengt tunnel på det meste av overføringsstrekningen syd for anlegget. De samme vurderingene som omtalt for Alternativ 1C kan gjøres med hensyn til merkostnader.

27 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 2D - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya og Renseanlegg Frogner Generelt Alternativet innebærer felles renseanlegg for Sørumsand rensedistrikt og Fetsund rensedistrikt og felles renseanlegg for Ask rensedistrikt og Frogner rensedistrikt.

28 Side: 28 av Renseanlegg Alternativet medfører et felles renseanlegg for Ask og Frogner lokalisert til Frogner og et felles renseanlegg for Sørumsand og Fetsund lokalisert til Øya. Sistnevnte renseanlegg kan alternativt lokaliseres syd for Sørumsand som anlegget beskrevet i alternativ 1A. Renseanlegget på Frogner forutsettes lokalisert på eksisterende tomt for det nedlagte Frogner Ra som i dag er ombygd til pumpestasjon. Eksisterende adkomst benyttes Overføringsanlegg Overføringsanlegg fra Ask til nytt renseanlegg i Frogner blir som beskrevet i Alternativ 1. For den delen av Sørum som i dag har sitt avløp til NRA er det ikke behov for spesielle tiltak. Det er videre lagt til grunn at eksisterende overføringsanlegg for de områdene vest for Glomma som i dag har avløp til Sørumsand kan benyttes med bare noe forsterkning ved kryssing av Glomma. Overføring mellom Sørumsand og Fetsund blir som beskrevet i Alternativ 1, men med mindre kapasitet.

29 Oppdragsnr.: Side: Dato: av Alt. 3A - Renseanlegg Fetsund Sør, Øya og Renseanlegg Sørumsand Sør, Tangen Generelt Alternativet innebærer felles renseanlegg for rensedistriktene Ask, Frogner og Sørumsand, men separat renseanlegg for Fetsund rensedistrikt.

30 Side: 30 av Renseanlegg Alternativet medfører eget renseanlegg for Fetsund og øvrige områder i Fet på Øya som for Alternativ 0. (På grunn av store kostnader for et såpass lite anlegg er det ikke vurdert som aktuelt å se på en løsning med anlegg for bare Fet plassert i fjell.) Renseanlegg som dekker resten av området vil for dette alternativet ha lokalisering syd for Sørumsand på Tangen som beskrevet i alternativ Overføringsanlegg Overføringsanlegg til nytt renseanlegg på Øya for Fet blir som beskrevet i Alternativ 0. Overføringsanlegg til nytt renseanlegg syd for Sørumsand blir som for Alternativ 1A for avløpet fra Ask, Frogner og Sørumsand.

31 Side: 31 av 46 4 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 4.1 Generelt Dimensjoneringsgrunnlaget for beregninger av overføringsanlegg og renseanlegg er basert på opplysninger fra kommunene om forventet befolkning og forventede vannmengder i dimensjonerende år Tilknytning Kommunene regner med tilknytning til avløpsanleggene i 2040 som angitt i tabell 1 nedenfor. Tabell 1 Forventet tilknytning til avløpsanleggene i kommunene i 2040 Kommune Tilknytning i 2040 (pe) Gjerdrum Sørum Fet Sum Dimensjoneringsgrunnlag Overføringsanlegg Ledningsanlegg bør prosjekteres for et lengre tidsperspektiv enn 30 år. Normalt sier man at lednings anlegg bør prosjekteres basert på en levetid på år. For perioden etter 2040 er det antatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1 %. For dimensjonering av overføringsledninger er det ved dimensjoneringen gjort en vurdering av hva konsekvensene blir av å dimensjonere for en levetid på 70 år kontra 30 år. Man regner ikke like lang levetid for pumpestasjonene og de er dimensjonert basert på 2040 som dimensjonerende år. Basert på befolkningsprognosene fra kommunene er de verdiene som fremgår av tabell 2 nedenfor, lagt til grunn for dimensjonering og beregning av overføringsanleggene. Tabell 2 Dimensjoneringsgrunnlag for overføringsanlegg Strekning (fra-til) Alternativer Belastning Q dim,l Q år,l (PE) (l/s) (1000 m 3 /år) Ask - Frogner 1A-D,2D,3A Frogner/Lunderåsen - Lørenfallet 0,2A-C A-C,3A Lørenfallet - Tangen RA/pst 0,2A-C A-C,3A Tangen pst - Øya RA (evt. 1B,1C Garderåsen/Falleråsen) 2B,2C D,2D Fetsund - Tangen RA/pst (evt. Garderåsen/Falleråsen/Øya RA) 0,1A,1C,2A,2C Frogner/Lunderåsen - Fetsund (via Leirsund) 1D Eks Gjerdrum RA - nytt Gjerdrum RA 0,2A-2C Eks Sørumsand RA - Tangen RA alle

32 Side: 32 av Renseanlegg For renseanleggene er dimensjoneringsgrunnlag som angitt i tabell 3 nedenfor, lagt til grunn for dimensjonering og beregning. Tabell 3 Dimensjoneringsgrunnlag for renseanlegg Spesifikk organisk belastning 60 g O 2 /pe d Q maksdim,ra /Q maks,ra 2 Kommune Tilknytning (PE) Q dim,ra (m 3 /h) Q maksdim,ra (m 3 /h) Org. bel. BOF 5 (kg 0 2 /d) Gjerdrum kommune Sørum kommune Frogner/Lunderåsen Lørenfallet Sørumsand Fet kommune Sum Arealbruk Eksisterende og planlagt arealbruk innenfor planområdet er av betydning for valg av lokalitet, og som del av denne utredningen er det gjort en vurdering av planstatus for området. Opplysninger om arealbruk er hentet fra arealdel fra kommuneplaner som er gjeldende for følgende perioder: - Fet kommune Sørum kommune Gjerdrum kommune Ved vurdering av lokalisering av nye renseanlegg har særskilt følgende premiss betydning for utpeking av aktuelle lokaliteter for plassering av renseanlegg: - anlegget bør være nært vassdrag/innsjø - anlegget bør plasseres over flomnivå - det bør være tilstrekkelig avstand til boliger - anlegget bør ha en god og trafikksikker adkomst Dagens arealbruk for lokaliseringene av renseanlegg foreslått i denne utredningen kan kort oppsummeres slik: Fetsund - på Øya v/ Ekornes: Tomten er privateid men i følge arealdelen er den avsatt til erverv Garderåsen: Område er avsatt til LNF-område og er båndlagt etter lov om naturvern Sørumsand - Tangen: Område er avsatt til LNF-område. Kommunen har foreslått regulering av område til renseanlegg og forslaget er til høring Frogner: Område er avsatt til friområde. Den aktuelle plasseringen er ved det nedlagte renseanlegget Ask - i Rudsdalen: Område er avsatt til LNF-område og er innenfor sonen som defineres av 100 m fra strandlinjen

33 Side: 33 av 46 Overføringsanlegget som består hovedsakelig av kum- og ledningsanlegg og pumpestasjoner berører langt større arealer enn renseanleggene men er av en annen karakter siden mesteparten ligger i bakken. I det etterfølgende tas en gjennomgang av arealbruk i de berørte områdene fra nord til sør for alle de aktuelle traseene vurdert i de ulike hovedalternativene. Ask - Frogner Aktuelle traseer gjennom Ask går gjennom områder som er i hovedsak avsatt til boligområde, offentlige formål og LNF-område. Traseen mellom Ask og Frogner berører områder som er avsatt til LNF-område. Nærmere Frogner krysser traseen miljøsonen langs E6 og 100 metersbelte langs Leira vassdrag. Det ansees at ledningsgrøft ikke kommer i konflikt med restriksjoner i forbindelse med forvaltning av Leiravassdraget. Store deler av strekningen Ask - Frogner ligger i områder hvor det er middels faregrad for kvikkleire. Traseen gjennom Frogner går gjennom områder som er i hovedsak avsatt til boligområde, friområde, erverv og trafikkarealer. Frogner - Sørumsand Mellom Frogner og Lørenfallet ligger den aktuelle traseen stort sett i eller langs eksisterende gang- og sykkelvei. Overføring fra Lørenfallet til Sørumsand går via sjøledning i Rømua som er avsatt til LNFområde. Kryssing av Glomma vil skje som boring i løsmasser under elven. Traseen langs østsiden av Glomma fram til foreslått plassering av renseanlegg på Tangen går i hovedsak i områder avsatt til LNFområde men vil også krysse jernbanetraseen. Sørumsand - Fetsund (langs østsiden av Glomma) Foreslått trase mellom Sørumsand og Fetsund langs østsiden av Glomma ligger i hovedsak i områder som er avsatt til LNF-område og er båndlagte etter lov om naturvern fram til litt nord for Jernbanebroen. Fra ca. ved Gamle Rovenveien ned til veibroen går traseen gjennom områder avsatt til trafikkarealer og boligområde. Sør for veibroen går traseen gjennom offentlig område og friområde. Kryssingen fra østsiden av Glomma til Øya skjer via boring i løsmasser under elven og vil krysse under, men ikke berøre direkte, området som er båndlagt etter lov om kulturminner grunnet Fetsund lenser. Sørumsand - Fetsund (langs vestsiden av Glomma) Alternativt til å følge østsiden av Glomma er det vurdert å føre traseen gjennom Faldalen langs vestsiden. Kryssing av Glomma skjer via boring som for det forrige alternativet. Gjennom Faldalen ligger traseen i hovedsak i områder avsatt til LNF-område og er båndlagte etter lov om naturvern. Fra utløpet av Faldalen fram til Øya går traseen gjennom en kombinasjon av områder avsatt til boligområde, sentrumsområde, friområde, trafikkarealer og LNF-område. Frogner - Fetsund Foreslått trase fra Frogner til Fetsund benytter eksisterende ledningstrase i Leira fra Frogner ned til kommunegrense med Skedsmo. Fra kommunegrensen til Leirsund går traseen gjennom et område som er betegnet som høyt prioritert LNF-område. Fra Leirsund til kommunegrensen til Fet ligger traseen i områder båndlagt etter lov om naturvern. Fra kommunegrensen ned til og langs Rv. 22 går traseen gjennom LNF-områder, bl.a. Edelløvskogreservat. Gjennom Fetsund går traseen i hovedsak gjennom områder avsatt til boligområde men vil også delvis berøre jernbanetraseen.

34 Side: 34 av 46 5 RENSEANLEGG 5.1 Generelt om prosessvalg Det er i rapporten lagt til grunn den prosessløsningen som i dag er mest brukt i Norge i forbindelse med oppgradering av anlegg for å tilfredsstille Avløpsforskriftens krav til sekundærrensing og fosforfjerning. I tillegg gir det lokale vedtaket knyttet til badevannskvalitet konsekvenser på vannsiden. Dette innebærer at prosesstoget på vannsiden består av følgende prosesser: Innløpspumpestasjon (vil avhenge av alternativ) Rister Sand- og fettfang Biologisk rensetrinn m/ biofilm basert på MBBR-teknologi Kjemisk rensetrinn Desinfisering m/ UV-behandling (Gjelder ikke anlegg med utslipp til Glomma) På slamsiden består prosesstoget utelukkende av fortykking og avvanning. Problemstillingen som trekkes opp vedrørende fosfor i prosjektnotat 5 Kartlegging av miljøeffekter. vil senere kunne medføre andre valg både på vann- og slamsiden. Vi har imidlertid ikke vurdert det nødvendig å legge opp til mer omfattende rensing i denne alternativsvurderingen for å møte denne utfordringen fordi det ikke vil forrykke rangeringen mellom alternativene. Alle de aktuelle renseanleggene i denne studien vil få krav til sekundærrensing og fosforfjerning. Anlegg med utslipp til Gjermåa eller Leira vil også måtte utstyres med desinfeksjon av avløpsvannet før utslipp. Tilfredsstillelse av sekundærrenskravet og kravet til fosforfjerning kan oppnås med mange forskjellige rensemetoder, men anlegg av denne typen bygges gjerne med forbehandling for å fjerne avløpssøppel etterfulgt av biologisk og kjemisk rensetrinn med felles separasjonstrinn. For et anlegg med utslipp til Gjermåa eller Leira vil det bli nødvendig med desinfisering av avløpsvannet, og anlegget vil derfor bygges med et desinfeksjonstrinn til slutt. Det er også trolig, ut i fra signaler fra Fylkesmannen, at utslipp til Leira og Gjermåa vil få krav om fjerning av 95 % i stedet for 90 % av tilført fosformengde til anlegget. Vi har i beregningene nedenfor ikke forutsatt at det blir nødvendig med etterpolering i form av filtrering eller liknende. Det er imidlertid ikke helt sikkert at man kan unngå det. I så fall vil det være snakk om en betydelig ekstra investeringskostnad i alternativ 2A - 2D og også en betydelig økning i driftskostnadene. 5.2 Plassbehov for renseanlegg Tabellen under angir omtrentlige arealer for de aktuelle renseanleggene. Adkomstvei kommer i tillegg. Tabell 4 Arealer for renseanlegg Størrelse Areal renseanlegg (m 2 ) Tomteareal (m²) RA (pe) Daganlegg Fjellanlegg Daganlegg Fjellanlegg *) **) *) **) Merknader: *) Inkl. kjørearealer **) Tilleggsareal i dagen ekskl. adkomstvei

35 Side: 35 av Kostnader Investeringskostnader Investeringskostnadene for renseanleggene er beregnet ut fra erfaringsdata hvor det tydelig fremgår at større anlegg får en lavere enhetspris enn mindre anlegg. I tillegg er forskjellene mellom alternativene i første rekke knyttet til flomsikring (Øya), lang adkomstvei (Tangen) og daganlegg kontra fjellanlegg. Investeringskostnadene for renseanleggene fremgår av tabell 5 under. Tabell 5 Investeringskostnader for renseanlegg. Fet, Sørum og Gjerdrum kommuner. Alle tall i mill. kr Renseanlegg/Alternativ 0 1A 1B 1C 1D 2A 2B 2C 2D 3A Gjerdrum 56,2 54,2 54,2 54,2 Sørumsand, Tangen 129,4 217,6 190,7 167,4 Fetsund, Øya 93,0 210,2 210,2 183,3 162,4 91,3 Fetsund, Garderåsen/Falleråsen 216,5 189,6 Frogner 84,2 Sum investeringskostnader RA 278,6 217,6 210,2 216,5 210,2 244,9 237,5 243,8 246,6 258,7 Tillegg for usikkerhet 20 % 55,7 43,5 42,0 43,3 42,0 49,0 47,5 48,8 49,3 51,7 Investeringskostnader RA 334,3 261,1 252,2 259,8 252,2 293,9 285,0 292,6 295,9 310, Driftskostnader avløpsrenseanlegg Beregnede driftskostnader for renseanleggene fremgår av tabell 6 under. Tabell 6 Driftskostnader for renseanlegg. Fet, Sørum og Gjerdrum kommuner. Alle tall i mill. kr Renseanlegg/Alternativ 0 1A 1B 1C 1D 2A 2B 2C 2D 3A Gjerdrum 2,7 2,7 2,7 2,7 Sørumsand, Tangen 5,9 11,0 9,3 4,4 Fetsund, Øya 4,4 11,0 11,0 9,3 4,2 7,8 Fetsund, Garderåsen/Falleråsen 11,0 9,3 Frogner 8,0 Sum driftskostnader RA 13,0 11,0 11,0 11,0 11,0 12,0 12,0 12,0 12,2 12,2 Tillegg for usikkerhet 20 % 2,6 2,2 2,2 2,2 2,2 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 Driftskostnader RA med usikkerhet 15,6 13,2 13,2 13,2 13,2 14,4 14,4 14,4 14,6 14, Årskostnader avløpsrenseanlegg Beregnede årskostnader for renseanleggene fremgår av tabell 7 under. Tabell 7 Årskostnader for renseanlegg. Fet, Sørum og Gjerdrum kommuner. Alle tall i mill. kr Renseanlegg/Alternativ 0 1A 1B 1C 1D 2A 2B 2C 2D 3A Gjerdrum Kapitalkostnader med usikkerhet 4,8 4,8 4,8 4,8 Driftskostnader med usikkerhet 3,2 3,2 3,2 3,2 Årskostnader 8,0 8,0 8,0 8,0 Sørumsand, Tangen Kapitalkostnader med usikkerhet 10,7 18,6 16,2 14,0 Driftskostnader med usikkerhet 7,0 13,2 11,1 9,3 Årskostnader 17,7 31,9 27,3 23,3 Fetsund, Øya Kapitalkostnader med usikkerhet 8,1 18,6 18,6 16,2 14,3 8,1 Driftskostnader med usikkerhet 5,3 13,2 13,2 11,1 9,6 5,3 Årskostnader 13,4 31,9 31,9 27,3 24,0 13,4 Fetsund, Garderåsen/Falleråsen Kapitalkostnader med usikkerhet 19,5 17,0 Driftskostnader med usikkerhet 13,2 11,1 Årskostnader 32,7 28,1 Frogner Kapitalkostnader med usikkerhet 7,6 Driftskostnader med usikkerhet 5,0 Årskostnader 12,6 Sum kapitalkostnader RA med usikkerhet 23,5 18,6 18,6 19,5 18,6 21,0 21,0 21,8 21,9 22,1 Sum driftskostnader RA med usikkerhet 15,6 13,2 13,2 13,2 13,2 14,3 14,3 14,3 14,6 14,7 Sum årskostnader RA med usikkerhet 39,1 31,9 31,9 32,7 31,9 35,3 35,3 36,1 36,6 36,7