Sakspapirer. Sak 9/11. Saksfremlegg

Transkript

1 Sak 9/11 Sakspapirer Sak 9/11 Saksfremlegg Arkivsak: 11/ Sakstittel: FORSLAG TIL ENDRING I FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER, SØRUM KOMMUNE K-kode: M00 Saksbehandler: Ståle Grinaker Innstilling: Styret godkjenner forslaget til endringer i Forskrift om vann- og avløpsgebyrer og oversender saken for videre behandling. Forskrift for vann og avløpsgebyrer ønskes revidert med hensyn på å innføre tvungen vannmåler for alle nye bygg. Forskriften foreslås å tre i hraft Vedlegg: FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER, SØRUM KOMMUNE DATERT Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Styresak 18/10 Husvannmålere hos VA - abonnenter hos Sørum Kommunalteknikk KF Saksutredning: Bakgrunn for saken: I forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling for 2010, ble Sørum kommunalteknikk KF bedt om å vurdere innføring av ordning med tvungen bruk av husvannmålere hos sine VA-abonnenter. Daglig leder fremmet i sak 18/10 en utredning av dette. På bakgrunn av denne saken fattet styret følgende vedtak: Sørum Kommunalteknikk KF skal ha full dekning med husvannmålere hos abonnentene innen Fra og med 2012 skal alle nybygg ha og betale etter vannmåler, én vannmåler for hver boenhet. For eksisterende boliger er det foreløpig frivillig å installere vannmåler. Dette følges opp med informasjon til abonnentene om vannforbruk og mulige innsparinger i forhold til dagens stipulerte forbruk på 1,5 m3 pr m2. Saksopplysninger: Side 1 av 10

2 Sak 9/11 Alle kommuner må ha en vedtattt forskrift som angir regler for beregning av vann- og avløpsgebyrene. Kommunestyret i Sørum vedtok gjeldende forskrift om vann- og avløpsgebyrer 17. desember Forslag til forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sørum kommune, datert er en revisjon av denne. Endringer som er gjort i forhold til gjeldende forskrift er at det under 7 årsgebyrer er lagt til følgende setning: Alle nye bygninger med innlagt vann skal installere vannmåler og betale forbruksgebyr etter faktisk målt forbruk I tillegg er 19 ikrafttredelse endret til: Forskriftene trer i kraft Sørum kommunes gebyrforskrift er en lokal forskrift og forslag til endringer skal behandles i tråd med retningslinjer for slike forskrifter. Dette innebærer at rette politiske utvalg i Sørum skal vedta å legge forslag til endring ut på høring, og deretter avgi innstilling til kommunestyret som fatter endelig vedtak. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen Forhold til gjeldende vedtak: Endringene er i tråd med tidligere vedtak, herunder styresak 18/10 Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Driftsmessig kan dette medføre noe reduserte inntekter dersom abonenter som har målt forbruk antas å bruke mindre vann enn stipulert. Dette vil imidlertid også kunne medføre en reduksjon i økte kostnader, og utsatt investeringsbehov. Bærekraftig utvikling: Vannmålere anses å være den mest rettferdige måten for å fordele kostnadene for vann- og avløpstjenestene. Vannmålere sikrer også en god vannressursforvaltning hos abonnentene. Samt at et redusert vannforbruk vil medføre mindre energiforbruk til pumping, vannbehandling med mer. Bemanningskonsekvenser: Innføring av tvungen vannmåler vil kunne medføre at man anslagsvis trenger et årsverk til oppfølging av dette. De endringer som følger av denne revisjonen av forskriften vil imidlertid ikke på kort sikt medføre behov for økt bemanning. Alternative løsninger: Ikke revidere forskriften, og videreføre dagens ordning der abonentene selv velger om de skal installere vannmålere eller ikke. Alternativt kan det stilles krav om at det installeres vannmåler, men at abonentene selv velger om de vil betale etter målt eller stipulert forbruk. Vurdering: Det bør arbeides aktivt for å få alle abonenter over på målt forbruk. Dette vil medføre at man unngå unødig sløsing med drikkevannsressursene, og sikre nok vann også til brannslokking og hagevanning - og til områder der befolkningen vokser. Målt forbruk gir en opplevelse av et rettferdig prissystem, med betaling etter forbruk og etter prinsippet om at forurenser skal betale Side 2 av 10

3 Sak 9/11 For å gjøre overgangen gradvis, og for innen 2016 å oppnå målsetningen om full vannmålerdekning vurderes det hensiktsmessig å foreta foreslåtte endringer i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, og innføre tvungen vannmåler for alle nybygg fra og med Utskrift av saken til: Fagleder VA Sørumsand, den Daglig leder: Hogne Side 3 av 10

4 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Arkivsak: 11/ Sakstittel: K-kode: 144 Saksbehandler: Hogne Røisheim Sak 10/11 Saksfremlegg FELLES AVLØPSLØSNING FOR FET, GJERDRUM OG SØRUM KOMMUNER Innstilling: Fet kommune, Gjerdrum kommune og Sørum kommune er enige om bygging av et felles renseanlegg med tilhørende overføringsanlegg i tråd med hovedrapporten datert Interkommunalt selskap (IKS) velges som samarbeidsform. Alternativ 1A Tangen i Sørum og 1B Fetsund tas med i det videre planarbeid. Endelig lokalisering velges på bakgrunn av det beste totaløkonomiske alternativet og avklares i forbindelse med etablering av selskapsavtalen. Ved etablering av selskapet skal kommunene ha en innskuddsplikt for utjevning som gir kommunene den prosentvis samme besparelse i forhold til 0-alternativet. Driftstilskuddene til selskapet baseres videre på levert vannmengde til renseanlegget. Rådmennene gis følgende mandat; - Igangsette arbeidet med etablering av IKS. - Forslag til selskapsavtale bør foreligge til behandling i kommunestyrene februar Etablere prosjektgruppe for planlegging av prosjektet. Gjennomføring innen Sørge for ansattes medvirkning i den videre prosessen. Rådmennene i de tre kommunene legger nå frem felles forslag til saksfremlegg hvor det anbefales å gå for bygging av et felles renseanlegg, samt at det etableres et interkommunalt selskap som samarbeidsmodell. Vedlegg: FELLES AVLØPSLØSNING FOR FET, GJERDRUM OG SØRUM KOMMUNER Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Protokoll fra kommunestyrets møte , sak 4/11, Felles avløpsløsning for Fet, Gjerdrum og Sørum Side 4 av 10

5 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Fet, Gjerdrum og Sørum kommuner har gamle, nedslitte avløpsanlegg og har hver for seg igangsatt planlegging av nye anlegg. Fagmiljøene i kommunene har i fellesskap vurdert ulike løsningsalternativer, samt om det vil være formålstjenelig å samarbeide om en fellesløsning. I fellesmøte med de tre kommunenes formannskap den 19. november 2010 ble de ulike løsningsalternativene presentert. Kommunene var enige om å gå for en videre utredning av et felles anlegg med tilhørende transportsystem. Som et resultat av møtet ble et felles saksfremlegg utarbeidet. Behandlingen i kommunestyrene januar/februar 2011 konkluderte med at følgende innstilling ble vedtatt i alle kommunene: Fet kommune, Gjerdrum kommune og Sørum kommune er enige om å jobbe for å realisere et felles renseanlegg. Rådmennene gis følgende mandat. - Igangsette videre utredning av Alt. 1A, 1B og 1D i Norconsult as sin rapport av med sikte på endelig valg av alternativ herunder endelig lokalisering. - Avklare og igangsette nødvendig formålstjenelig planprosess i henhold til plan- og bygningsloven. - Utrede fremtidig samarbeidsmodell (organisasjons- og kostnadsmodeller) for et fremtidig avløpssamarbeid. - Arrangere et felles møte for de 3 formannskapene primo mai, 2011, hvor man får presentert faglige og lokalpolitiske erfaringer fra tilsvarende samarbeid. En sak om valg av endelig alternativ løsning og samarbeidsmodell legges frem for kommunestyrene senest august Fylkesmannen er engasjert i saken og har i møter med ordførere og rådmenn oppfordret til et samarbeid om et felles renseanlegg. Rådmennene i de aktuelle kommunene legger nå frem felles forslag til saksfremlegg hvor det anbefales å gå for bygging av et felles renseanlegg, samt at det etableres et interkommunalt selskap som samarbeidsmodell. Utredningene viser en besparelse på mellom 2,0 (alt.1b) og 4,5 mill (alt.1a). pr år for fellesanlegg, kontra tre separate anlegg. En mer effektiv tjenesteproduksjon innenfor selvkostområde avløp kommer innbyggerne til gode gjennom at gebyrene ikke trenger å øke fullt så mye. Foreslått kostnadsmodell innebærer at en fellesløsning gir en besparelse for alle kommunene og besparelsen fordeles jevnt. Saksopplysninger: Utredning Oppgaven med en videre utredning av alt. 1A, 1B og 1D i Norconsult sin rapport av ble utført gjennom et samarbeid mellom Norconsult, Cowi og Asplan Viak. Sluttrapport ble levert 7. juli Denne ligger vedlagt saken. Avklare og igangsette formålstjenlig planprosess De respektive aktuelle tomtene er under egne reguleringsprosesser som er igangsatt av kommunene. Tiltaket for øvrig (overføringsnett) utløser ikke konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens bestemmelser jfr. forskrift om konsekvensutredning 3 (vedlegg I) og 4 (vedlegg II). Side 5 av 10

6 Avløpsanlegget må ha konsesjon etter forurensningsloven. I den forbindelse utarbeides en konsekvensanalyse. Asplan Viaks rapport om naturmiljø oppfyller disse kravene. Forholdet til ukjente kulturminner avklares i det videre arbeidet. Fylkesmannen ble tidlig kontaktet og deltok på et prosjektmøte hvor planprosess og viktigheten knyttet til tidsaspektet ble drøftet. Prosjektgruppen ivaretar den videre planprosessen. Samarbeidsmodell Det er bred enighet kommunene imellom om at etablering av et interkommunalt selskap (IKS) er den mest hensiktsmessige samarbeidsmodell for et felles renseanlegg og er i samsvar med konklusjon i notat fra advokatfirmaet Mageli om selskapsform av (ref. den vedlagte hovedrapport, vedlegg nr. 9). IKS er en gjennomprøvd organisasjonsform for interkommunalt samarbeid, innebærer liten risiko siden selskapet opererer innen selvkostområdet samt gir bedre styringsmuligheter sammenlignet med et AS. Samarbeidsmodellen åpner også for at man på sikt kan vurdere å legge flere kommunaltekniske tjenester inn i samarbeidet for å få en ytterligere ressurseffektiv tjenesteproduksjon til innbyggerne. Dette kan være aktuelt for alle kommunene på sikt. Samarbeidet er i denne omgang avgrenset til å gjelde felles renseanlegg og overføringsnett. Avløpsnettet for øvrig, fagmiljø, avløpsmyndighet og kompetanse blir liggende igjen i de respektive kommuner og er ikke foreslått tatt inn i samarbeidet i denne omgang. Særlig Gjerdrum kommune ser det som økonomisk utfordrende og krevende å kunne opprettholde ett eget fagmiljø på avløpsnettet dersom deler av tjenesten inngår i et interkommunalt samarbeid. Det er naturlig at de to andre kommunene også på sikt vurderer hvor hensiktsmessig det er med doble fagmiljø. I selskapsavtalen bør det åpnes for salg av tilleggstjenester til eierkommunene. Disse tjenestene selges til selvkost. Prinsipper kostnadsmodell Man har vurdert forskjellige modeller for kostnadsfordeling. Først har man sett på hva tre lokale anlegg vil koste (0-alternativet). Til sammen er tre lokale anlegg beregnet til en årskostnad på 55,9 millioner kroner. Prosentvis fordeler denne kostnaden seg slik: - Gjerdrum 18,9 % - Fet 31,6 % - Sørum 49,5 % Deretter har man sett på hvordan kostnadene for et fellesanlegg fordeler seg dersom man velger å fordele dem på en av følgende måter: - etter samme fordeling som tre separate anlegg gir - etter en fordeling bestemt av hva hver enkelt kommune har varslet av fremtidige avløpsmengder - etter den fordelingen som de leverte avløpsmengdene til hver enkelt kommune i 2010 gir Man har kommet frem til at prinsippet for et IKS må bli at man velger en fordeling av kostnadene som gjør at kommunene får den %-vis samme besparelsen ved å bli med på fellesanlegget. Det oppnår man ved å velge en kostnadsdeling som samsvarer med fordelingen i 0-alternativet. I praksis gjøres det ved at man fastsetter en innskuddsplikt i selskapsavtalen ved opprettelsen av IKS et. Driftskostnader ut over dette vil dekkes av driftstilskudd til selskapet som beregnes ut fra en kubikkmeterpris og levert avløpsvann. Selskapet fakturerer kommunene. Detaljer og grensesnitt avklares i selskapsavtalen. Det er viktig at løsningene gir kostnadseffektive tjenester for kommunene. En mulig årlig besparelse på mellom 2,0 og 4,5 mill. kr. vil komme innbyggerne til gode. Besparelsene kan utgjøre store beløp etter hvert som årene går. Felles møte for formannskapene i de 3 kommunene Side 6 av 10

7 Møte ble avholdt i Sørumsand hvor formannskapene i de tre kommunene var invitert. På møtet presenterte representanter fra Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (GIVAS), som er ett totalansvarsselskap (ansvar og kontakt helt ut til kunden/innbyggeren) og Hamar interkommunale vannog avløpsselskap (HIAS) sine erfaringer med interkommunale selskaper. Kort oppsummering av rapport fra Norconsult, Cowi og Asplan Viak Konsulentene har utredet Alt. 1A, 1B, 1D i Norconsult sin rapport av Det er også tatt med en økonomisk vurdering av separate renseanlegg, kalt 0-alternativet. Alternativ 1D anbefales ikke valgt, selv om løsningen er kostnadsmessig likeverdig de andre løsningene. Grunnlaget for denne anbefaling er at alternativ 1D vil krysse Leiraområdet i retning syd-nord hvor nabokommunen Skedsmo blir berørt og som skriftlig har meddelt at de ikke ønsker løsningen. Dette begrunnet med at området er prioritert LNFområde samt naturvernområde i kommuneplanen. Begge de alternative plasseringene i Fet (alt.1b) og Sørum (alt.1a) kommuner anses som egnede lokaliteter for et nytt felles avløpsrenseanlegg. Resultatene av kostnadskalkylene for de 4 alternativene er vist i tabellen under. Alternativ 0 1A 1B 1D MNOK eks. mva Investeringskostnader renseanlegg 330,79 202,1 198,8 198,8 Investeringskostnader transportanlegg 110,3 214,8 224,0 204,8 Sum investeringskostnader 441,1 416,9 422,8 403,6 Kapitalkostnader renseanlegg 27,4 16,9 16,6 16,6 Kapitalkostnader transportanlegg 7,2 13,9 14,7 13,5 Sum kapitalkostnader 34,5 30,8 31,3 30,2 Driftskostnader renseanlegg 19,2 15,4 15,2 15,2 Driftskostnader transportanlegg 2,1 5,2 7,4 6,1 Sum driftskostnader 21,3 20,6 22,6 21,3 Sum årskostnader 55,9 51,4 53,9 51,5 Rapporten drøfter også miljøkonsekvenser for de ulike lokaliteter, spredningsberegninger lukt, kulturminner og kulturmiljø samt biologisk mangfold. Gebyrutvikling Det er foretatt en svært forenklet simulering for å få frem et bilde på gebyrutviklingen i årene som kommer. Den viser at utviklingen blir stort sett lik for felles anlegg og separate anlegg, og den viser også at trenden er noenlunde lik i alle tre kommuner. Som et eksempel er det valgt å vise et diagram for et felles anlegg plassert på Tangen (alt.1a). Det er gebyret for abonnenter i ordinære boliger som vises. Side 7 av 10

8 Som man ser vil abonnentene oppleve en voldsom økning i avløpsgebyret de første årene. Det er Sørum som får størst %-vis økning det første året (178 %), Fet får en økning på 127 % og Gjerdrum 95 %. De kommunene som evt. har avløpsfond å tære på vil kunne bruke fondet til å gjøre det første store spranget mindre. Deretter vil gebyrutviklingen kunne flate noe ut før kurvene igjen sakte stiger. Det er imidlertid mange usikkerheter knyttet til dette bildet, blant annet hvilket nivå kommunene velger i årene som kommer når det gjelder investeringer på lokale ledningsnett og pumpestasjoner. Det er viktig å understreke at det nødvendigvis må bli kostbart å bygge et eller flere nye renseanlegg og at det er en kostnad som man ikke kan komme unna. Det neste diagrammet viser hvor stor andel av gebyret som skyldes bygging av renseanlegg og hvordan renseanlegget betyr mindre og mindre for gebyrutviklingen ettersom anlegget avskrives. Fet kommune og fellesanlegg 1A er valgt som eksempel. Bildet vil være likt i de tre kommunene. Forhold til eksisterende plandokumenter: Kostnader til bygging av nytt renseanlegg er tatt med i økonomiplan for Sørum kommunalteknikk KF, hvor også konsekvenser for avgiftsnivået er omtalt. Investeringene foretas imidlertid i det nye IKS et. Side 8 av 10

9 Forhold til gjeldende vedtak: Saken er en oppfølging av kommunestyrets vedtak i sak 4/11. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Investeringen i nytt renseanlegg med overføringsledninger forutsettes gjennomført av det nye IKS et og skal i henhold til selvkostregelverket lånefinansieres. Investeringskostnadene er i rapporten anslått til om lag kr 420 millioner. Drift, vedlikehold: Årlige driftskostnader er i rapporten anslått til om lag millioner som skal fordeles på kommunene i forhold til levert mengde avløpsvann. Sørum kommunes andel av utgiftene vil bli belastet Sørum kommunalteknikk KF og inngå i selvkostgrunnlaget for avløpsgebyrene. Bærekraftig utvikling: Rensing av avløpsvann er en kommunal primæroppgave av stor viktighet for et bærekraftig lokalmiljø. Bemanningskonsekvenser: Personell i Sørum kommunalteknikk KF som i dag er beskjeftiget med avløpsrensing vil forutsetningsvis bli overført det nye IKS et etter reglene for virksomhetsoverdragelse. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Sørum kommune kan bygge nytt renseanlegg kun for eget bruk. Vurdering: Utredningene viser at det blir billigere å bygge og drifte et felles renseanlegg enn bygging og drifting av tre separate anlegg. Forskjellen er ikke i utgangspunktet betydelig, men vil over tid kunne utgjøre store beløp. Alternativ 1A Tangen i Sørum og 1B Fetsund tas med i det videre planarbeidet. Endelig lokalisering velges på bakgrunn av det beste totaløkonomiske alternativet og avklares i forbindelse med etablering av selskapsavtalen. I det totaløkonomiske bildet og vurderingene bør tidsaspektet også vektlegges. Dette særlig i forhold til ønsket utbyggingstakt i kommunene. Dersom alternativene har ulike tidskonsekvenser for kommunene, så må dette fremkomme i beslutningsgrunnlaget til lokaliseringsvalget. Igangsatte reguleringsplanprosesser i Fet og Sørum fortsetter og vil avklare realiserbarheten. Begge alternativene er tidlig i planprosessen og det kan oppstå forhold/hindringer og kostnader vi i dag ikke er kjent med. Bygging av et felles renseanlegg vil være et miljøløft og representerer et viktig tiltak i tråd med Vanndirektivets målsetting om tilbakeføring av vannforekomster til normal tilstand. Utslipp av avløpsvann til Leira reduseres betydelig gjennom overføring av avløpsvann fra Frogner og Gjerdrum. Fylkesmannen er engasjert i saken og har i møter med ordførere og rådmenn oppfordret til samarbeid om et felles renseanlegg. Resultat fra møtet mellom Fylkesmannen og Miljøverndepartementet vedrørende eventuelt statlig støtte til kommuner med lange transportlenger er for tiden ikke kjent. Et eventuelt tilskudd vil gjøre fellesprosjektet langt mer gunstig for kommunene og innbyggerne. Side 9 av 10

10 Prosjektet forventes å gi økt grad av samarbeid over kommunegrensene og danne grunnlag for samarbeid om flere oppgaver innenfor fagområdet kommunalteknikk. Dette kan gi bedre utnyttelse av kompetanse, utstyr og kapasitet i de tre kommunene, slik at man kan levere ressurseffektive tjenester til våre innbyggere. Som en videreføring av samarbeidet bør det på et senere tidspunkt vurderes å utvide samarbeidet til et IKS med totalansvar for fagområdet kommunalteknikk med tilhørende ledningsnett og pumpestasjoner. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Saken blir på vanlig måte offentliggjort på kommunens nettsider. Sørum kommunalteknikk KF vil vektlegge synliggjøring av konsekvensene for avløpsgebyrene i økonomiplanen Utskrift av saken til: Sørum kommune v/ eiersekretæriatet Sørumsand, den Daglig leder: Hogne Røisheim Side 10 av 10