Eining for integrering og bustad Vedlegg: Rekneskapsoversyn Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt investering...

Transkript

1 Førebels versjon

2 Innhold Rådmannen sitt forord... 2 Økonomisk status... 2 Personalstatus... 8 ADMINISTRASJON, POLITIKK OG SAMFUNNSUTVIKLING... 9 OPPVEKST, UNDERVISNING OG KULTUR Skule Barnehage Familiens hus PPT Tverrfagleg teneste Barneverntenesta Helsestasjonen og skulehelsetenesta Bibliotek Kulturskulen Vaksenopplæringa HELSE, OMSORG OG SOSIAL Osterøytunet Heimetenesta Bu- og avlastningstenesta Brukarstyrt personleg assistent Støttekontakt Omsorgsløn Psykisk helse og rus Nav sosial MILJØ OG TEKNIKK Brann- og redning, feiarteneste Kommunale bygg Vatn, avlaup RÅDMANNEN SIN STAB Plan Teknisk forvaltning Kart og oppmåling Landbruk Service, informasjon og dokumentsenter Reinhaldstenesta Løn, personal og organisasjon Økonomi Politisk-adm. sekretariat Samfunnsmedisinsk eining Koordinerande eining... 55

3 Eining for integrering og bustad Vedlegg: Rekneskapsoversyn Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt investering Oversikt balanse Regnskapsskjema 1A - drift Regnskapsskjema 1B-drift Regnskapsskjema 2A - investering Regnskapsskjema 2B investering... 64

4 Administrativ organisering Politisk organisering 1

5 Rådmannen sitt forord Årsmeldinga har etterkvart vorte eit stort dokument nærare 100 sider for året Rådmannen meinar dette volumet kan føra til at årsmeldinga ikkje vert tilstrekkeleg tilgjengeleg for målgruppa. Eit så stort dokument kan føra til at lesaren rett og slett ikkje makter å gå grundig nok gjennom meldinga. I arbeidet med årsmeldinga for 2016, har rådmannen si leiargruppa staka ut ein ny kurs. Målet har vore å redusera sidetalet monaleg og helst utan at dette går utover kvaliteten i sjølve årsmeldinga. Ei intern arbeidsgruppe har undersøkt andre kommunar sine årsmeldingar bla ein kommune i Sogn har fått heiderleg omtale frå Kommunal rapport for si konsise og kortfatta årsmelding. Dette har ein fått til ved mindre bruka av prosatekst og meir bruk av tabellar og grafar. Dette første året vil vera ei prøve for å sjå om ein har lukkast med prosjektet. Vurderinga må gjerast av Heradsstyret. Sidetalet på årsmeldinga er kutta med om lag 40 sider. Økonomi 2016 vart eit driftsår med overskot for Osterøy kommune. Ein fekk, som i 2015, eit positivt driftsresultat. For 2016 vart dette 5,2 mill kr. (6,3 mill kr i 2015). Desse midlane kan overførast til fond. Det er viktig at Osterøy kommune framover held balanse i økonomien slik at ein beheld handlefridomen til å gjere eigne val og gjennomføre fornuftige løysinger. Rådmannen er uroa over situasjonen i delar av tenesteproduksjonen. Sektor for Helse, Omsorg og Sosial har ein stor ubalanse mellom tildelt ramme og kostnaden til tenestene som vert ytt. Auke i lovbestemte vedtak for brukarar av heimetenestene og auka behov for plass i sjukeheim og bustad gjer at rammene for sektoren ikkje strekk til. Dette er noko av bakgrunnen til at rådmannen har invitert Heradsstyret og sektoren til ein politisk verkstad i mai månad 2017, der vi mellom anna skal drøfte omsorgstrappa og kvar vi skal prioritere tenestene våre i åra som kjem. Viktige hendingar: Kommunereforma: Vårhalvåret var prega av utredingsarbeid kring kommunereforma. Det vart halde folkemøte på Valestrand, Haus, i Lonevåg og Fotlandsvåg. Stemningen på desse møta synte klårt at Ostringane ønskte å halde fram som eigen kommune, eit «ønske» som vart innfridd ved vedtaket i Heradstyret i juni. Lonevåg skule: Nybygget ved Lonevåg skule vart tatt i bruk i januar, elevar og tilsette fekk med det ein ny kvardag. Nye og forbetra arbeidstilhøve både for små og store. Kommunen kan gle seg over ein skule med god kapasitet. Plan: På planavdelinga har det vore utført mykje og stort planarbeid med gode og omfattande prosessar, mange av desse planane vil verta sluttført i Økonomisk status Utviklingstrekk i driftsrekneskapen Driftsutgiftene Samla driftsutgifter auka med 5,8 % frå 2015 til Lønsutgiftene utanom sosiale kostnader (pensjon og arbeidsgjvevaravgift) auka med 6,1 %. 2

6 Utgiftsauken er høgare enn lønsauken og prisauken. Det illustrerer såleis ein auka aktivitet i kommunen. Auka aktivitet kan i stor grad knytast til: Integrering og busetjing (Flyktningar). Her er det inntekt knytt til det meste av utgiftene. IKTNH. Utgifter som fordelast på alle deltakarkommunane. Ser ein på driftsutgiftene utanom å ta med Integrering og busetjing, IKTNH og sjølvkostområda (gebyrfinansiert), er auken om lag 3,6 %. Finanspostane Finanspostane sin andel av driftsrekneskapen er aukande. Dette har samanheng med stor investeringsaktivitet som i hovudsak er lånefinansiert. Kommunen har lite midlar til disposisjon til å finansiere investeringane, og det meste vert lånefinansiert. Det er avdragsutgiftene som aukar mest. Auken i renteutgifter er førebels dempa av det låge rentenivået. Frå 2015 til 2016 auka finanspostane frå 15,8 millionar til 20,1 millionar. Det er ein auke på kr 4,3 millionar og auken utgjer 27 %. Økonomisk resultat Brutto- og netto driftsresultat Brutto driftsresultat 2016 Netto driftsresultat 2016 kr 3,6 millionar. kr 5,2 millionar. Brutto driftsresultat er resultatet frå den ordinære drifta med utgifter og inntekter, men ein tek ikkje omsyn til finanspostane. Netto driftsresultat er resultatet frå drifta etter at ein òg har teke omsyn til finanspostane (renteutgift, renteinntekt/avkastning og avdragsutgift. Tilrådd resultatmargin Resultatmargin er netto driftsresultat I prosent av samla driftsinntekt. Tilrådd resultatmargin er omlag 1,75 %. (Frå Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi) Osterøy kommune sin resultatmargin for 2016 er 0,8 %. Gjennomsnittet for landet utanom Oslo for 2016 var om lag 4,1 %. Isolert sett må resultatet vurderast å vere for lågt i høve til tilrådinga, samt i høve til gjennomsnittsresultatet for landet. Likevel er det positivt å klare å komme på plussida, med stram økonomi, sjølv om mykje av resultatet er redda av ekstraordinær høg skatteinngang/rammetilskot. Sjå òg nedanfor om justert netto driftsresultat. Netto driftsresultat justert for ekstraordinære inntekter (JND) Justert netto driftsresultat 2016 er kr 10,4 millionar, og utgjer 1,7 % av samla driftsinntekt. Me justerer etter same metode som i Kommunebarometeret. Netto driftsresultat er såleis justert ved å legge til netto premieavviksutgift med kr 4 millionar og bruk av bundne driftsfond med kr 1,2 millionar. Ofte vil justert netto driftsresultat verte dårlegare enn netto driftsresultat på grunn av premieavviksinntekt 3

7 som «kunstig» betrar resultatet. I Osterøy kommune har ein premieavviksutgift i 2016, på kr 4 millionar. Dette betyr at rekneskapsført pensjonsutgift er 4 millionar høgare enn betalt premie. Det meste kjem frå amortisering/tilbakeføring av tidlegare års premieavviksinntekt. Det er positivt at justert netto driftsresultat vert 1,7 %. Den løpande drifta med premieavvik halde utanom er altså noko betre enn det ordinære netto driftsresultatet viser. Det er vanleg å legge til grunn at justert netto driftsresultat gjev eit meir korrekt bilete av driftssituasjonen enn netto driftsresultat i seg sjølv. Rekneskapsmessig resultat (RR) Rekneskapsmessig resultat/mindreforbruk er kr 4,4 millionar Det er dette resultatet heradsstyret skal bestemme disponeringa av. T.d. avsetjing til disposisjonsfond. Driftsavvik fordelt på resultateiningar Avvik i høve til budsjett 2016 (Tal i 1000 kr) Reknesk Budsj Avvik Avvik i % Regnskap Rådmannen og stabsseksjonar , ,13-279,29-0,5 % ,69 Felles IKT 5 169, , ,10 49,1 % 4 075,63 Oppvekst, undervisning og kultur , , ,50-1,6 % ,63 Helse, omsorg og sosial , , ,39 5,9 % ,43 Miljø og teknikk , , ,75 5,5 % ,21 Sjølvkost , , ,27-24,1 % ,02 Både sektor for Helse, omsorg og sosial (HOS) og sektor for Miljø og teknikk (MOT) har stort meirforbruk i 2016 med over 5 % for kvar. NB: Felles IKT er saldert med mva-kompensasjonsinntekt ført på Sentrale postar. Investeringsrekneskapen Dei største investeringsprosjekta i 2016 Lonevåg skule - utbygging Valestrand skule - utviding Lonevåg barnehage Oppgradering kyrkjebygg Oppgradering Njåstadvegen Nye køyretøy Samla finansieringsbehov var kr 73,3 millionar og investeringsrekneskapen er avslutta i balanse mellom finansieringsbehov og finansiering. Sjå skjema 2B i rekneskapsoversyna for oversyn over investering i anleggsmidlar med samla utgift kr 75,8 millionar. Investeringsprosjekta kan grupperast slik: Sjølvkost Innsparing i drift Miljøretta helsevern Oppretthalde drift Køyretøy 3,3 mill 12,4 mill 3,1 mill 22,9 mill 5,8 mill 4

8 Samfunnsutvikling Diverse 11,8 mill 17,2 mill Balanserekneskapen Utvalde postar: Disposisjonsfond Ubundne inv.fond Totale fondsmidlar Lånegjeld utanom formidlingslån Arbeidskapital (OM - KG) Akkumulert premieavvik Disposisjonsfondet aukar, men er framleis relativt lite. Det er behov for disposisjonsfondsmidlar til å ha som buffer mot uføresette driftsavvik, finansiere særskiltte tiltak i drifta og kunne eigenfinansiere delar av investeringane. Ubundne investeringsfond. Beløpet er midlar frå tidlegare sal av anleggsmidlar. Midlane har vorte redusert som følgje av finansiering av eigenkapitalinnskot i KLP i samband med at kommunen bytta leverandør frå DnB til KLP i 2014, og som følgje av årlege eigenkapitalinnskot i KLP. Arbeidskapitalen er nettobeløpet når ein tek sum Omløpsmidlar og trekker frå Kortsiktig gjeld. Akkumulert premieavvik er postar som tidlegare er inntektsført, men som skal utgiftsførast i åra som kjem. Restbeløpet som skal utgiftsførast er kr 10,5 millionar. På det meste var dette beløpet 34,9 millionar. Rekneskapsresultata frå 2003 fram til 2009 var «smurt» med til saman 34,9 millionar som så skulle utgiftsførast i åra seinare. Økonomiske nøkkeltal Tal i % og kr Osterøy 2014 Osterøy 2015 Osterøy 2016 Gruppe 10* 2016 Landet u Oslo 2016 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekt 2,3 1,1 0,8 3,3 4,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekt 13,1 15,0 15,4 24,3 21,4 Frie inntekter i kroner pr innbyggjar (Skatt og rammetilsk) Netto lånegjeld i kroner pr innbyggjar Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekt 47,5 59,7 63,0 71,2 82,1 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekt 0,0 0,7 1,3 7,5 8,1 Netto driftsresultat er positivt, men ikkje så høgt som tilrådd, og mykje lågare enn gjennomsnittet i kommunane for Utviklinga dei 3 siste åra syner at driftsresultatet går nedover, og syner såleis eit aukande press på økonomien. Arbeidskapitalen er omløpsmidlane korrigert for kortsiktig gjeld, og er eit omgrep som seier noko om likviditet og evnen til å innfri og betale løpande forpliktelsar. Arbeidskapitalen er lågare enn gjennomsnittet og samanlikningsgruppa, men det er likevel ein positiv utvikling med styrking av arbeidskapitalen dei seinare åra. Frie inntekter (skatt og rammetilskot) er lågare enn gjennomsnittet. Meir enn kr under landsgjennomsnittet pr innbyggar. 5

9 Netto lånegjeld er aukande. I nøkkeltalet inngår samla lånegjeld fråtrukket utlån og unytta lånemidlar. Netto lånegjeld i % av driftsinntekt er aukande. Det illustrerer at lånegjelda aukar meir enn driftsinntekta auker og rente- og avdragskostnader vil utgjere ein større del inntektene. Såleis vil det vere mindre igjen til å finansiere andre driftsutgifter. KOSTRA-samanlikningar Under følgjer utviklinga i alderssamansetjinga dei siste 3 åra, samt utvalde Kostra-nøkkeltal knytt netto driftsutgift for ulike tenesteområde i høve storleiken på målgruppa. Desse nøkkeltala skal gje uttrykk for prioriteringa av dei ulike tenesteområda i kommunane. Det er synt utvikling for Osterøy kommune dei siste 3 åra, samt samanlikning med Kostragruppe 10 og gjennomsnittet for heile landet utanom Oslo for I Kostra vert kommunane delt i grupper for å kunne samanlikne med gjennomsnittet av kommunar som er ganske lik eigen kommune. Gruppe 10 er definert som mellomstore kommunar med middels bundne kostnader pr innbyggar, og låge frie disponible inntekter. Innbyggjarar i Osterøy pr år år år år år og over Til saman Folkemengd, alder, pr , % år 7,5 7,5 7, år 13,4 13,4 12, år 64,3 64,0 63, år 9,9 10,3 10,7 80 år og over 4,9 4,8 4,8 Ser mest tydeleg utslag i folketalsutviklinga i aldersgruppane 0-5 og år. Kommunale prioriteringar i Osterøy samanlikna med andre kommunar (alle tal i kr) Osterøy 2014 Osterøy 2015 Osterøy 2016 Gr Landet u Oslo 2016 Netto driftsutgift pr innbyggjar 1-5 år, barnehagar Netto driftsutgift pr innbyggar 6-15 år, grunnskuleopplæring Netto driftsutgift til skuleskyss, per innbyggjar 6-15 år Netto driftsutgift pr innbyggjar, kommunehelsetenesta Netto driftsutgift til diagnose, beh. og rehab. pr. innbyggjar Netto driftsutgift pr innb. 67 år og over, pleie og omsorg Netto driftsutgift pr. innb. 80 år og over, pleie og omsorg Andel innb. under 67 år som får heimetenester 2,1 2,1 2,2 3,5 2,1 - Andel innb år som får heimetenester 5,3 5,2 5,1 9,8 6,8 - Andel innb. over 80 år som får heimetenester 29,9 29,8 29,0 47,4 32,5 - Andel innb. 80 år og over som bur på institusjon 12,4 13,2 13,8 16,1 13,0 Netto driftsutgift pr innb år, sosialtenesta Netto driftsutg. pr innb år, barneverntenesta Netto driftsutg. pr innb., adm., styring og fellesutgifter Netto driftsutgift kan vurderast samanlikna med andre kommunar, og samanlikna med seg sjølv over tid. I tabellen over er som nemnt Kommunegruppe 10 og Landet utanom Oslo teke med som samanlikning. Tabellen synleggjer utgifta knytt til dei ulike tenesteområda målt i høve til heile talet på innbyggarar i kommunen eller i høve til den aldersgruppa som vert vurdert å vere viktigaste målgruppa. Såleis tek nøkkeltala høgde for ulike 6

10 behov gjennom høgt eller lågt tal på innbyggarar i aldersgruppa som vert vurdert å vere målgruppa. Utvikling over tid og samanlikning med andre kan gje nyttig informasjon og ressursbruk og prioritering av tenesteområda i kommunen. Det er likevel viktig å vere merksam på at slike tabelloversyn kun gjev grunnlag for å stille relevante spørsmål knytt til prioritering og ressursbruk, og ikkje gjev endelege svar. Fordeling på tenesteområde Netto driftsutgifter for ymse tenester, målt i % av totale netto driftsutgifter Osterøy 2014 Osterøy 2015 Osterøy 2016 Gruppe Landet u Oslo 2016 Høg Administrasjon og styring (inkl. eigedomstaksering) 8,2 8,3 9,0 7,9 8,1 Låg Barnehage 12,4 12,8 12,4 13,8 14,6 Grunnskule 26,2 25,5 24,9 25,0 24,1 Høg Helse og omsorg 41,7 38,6 40,8 38,4 36,1 Låg Sosialteneste 2,3 4,1 2,5 5,0 5,8 Barnevern 4,1 3,9 3,6 3,9 3,6 Vatn, avløp, renovasjon/avfall - 0,5-0,3-0,4-0,8-0,6 Fysisk planlegging/kulturminne/natur/ nærmiljø 1,0 1,0 1,0 0,9 1,2 Kultur 1,9 1,9 1,9 3,0 3,8 Kyrkje 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Samferdsle 1,2 1,9 1,2 1,7 1,7 Bustad - 0,4-0,2-0,4-0,4-0,1 Næring 0,6 0,5 0,8 0,4 0,0 Brann og ulukkesvern 1,5 1,7 1,6 1,3 1,5 7

11 Sjukefråvær Personalstatus Eigenmeldt og legemeldt sjukefråvær (%) Osterøy kommune 7,1 6,5 7,3 Landsbasis I kommuner 9,8 9,9 9,8 *Tala på landsbasis gjeld frå 4. kvartal året før til 3. kvartal meldingsåret Sjukefråværet i 2016 var totalt på 7,3%. Dette gjeld legemeldt og eigenmeldt fråvær og inkluderar ikkje fråvær ved barn og/eller barnepassars sjukdom. Sjukefråværet blei redusert i frå 2014 til 2015, men har auka ved utgangen i Osterøy kommune ligg under landsgjennomsnittet. Det er utarbeidd felles rutinar og opplæring for arbeid med oppfølging av sjukemeldte tilsette og tilrettelegging for gravide tilsette I samarbeid med verneombod, arbeidstakarorganisasjonane, bedriftshelsetenesta ognav arbeidslivssenter. Leiarar mottar detaljert oversikt over fråværet kvart kvartal og rapporterer på tiltak som er gjennomført I kvartalet. Rapportering og tiltak blir diskutert I arbeidsmiljøutval (AMU). Fråværet er delt mellom 2,10% kortidsråvær <16 dagar og 5,20% langtidsfråvær >16 dagar. Arbeidsgjevars kostnad etter mottatte refusjonar er omlag 8,8 millionar, i tillegg kjem kostnadar knytt til vikarar. Samarbeid med fagorganisasjonane Det var 7 møte med alle hovudtillitsvalte samlader det mellom anna har vore drøfta ny kommunereform, informert om budsjett og pågåande prosjekt, drøftingar I samband sjukefråvær og IA arbeid og revidering av lønspolitisk plan. Det har også vore drøftingar med hovudtillitsvalde enkeltvis eller i grupper ved behov mellom anna kring arbeidstidsordningar, tilsettingar, arbeidsmiljøsaker og ved individuelle saker. Hovudverneombod har også delteke på desse møta når temaet har vore aktuelt for vernetenesta. Kompetanseutvikling I 2016 tok 6 tilsette i undervisningsstillingar vidareutdanning innan ulike undervisningsfag. 8 tilsette i sektor for helse, omsorg og sosial har starta vudareutdanning/spesialisering i regi av arbeidsgivar innan helsefag. Alle leiarar med personal budsjett og økonomiansvar gjennomgitt leiarutviklingsprogram i samarbeid med Human-as. Leiarutviklingsprogrammet var delt mellom 4 felles forelesningar med gruppeoppgåver i basisgrupper mellom fellessamlingar og individuelle utviklingssamtalar med konsulent. Kvar leiar gjennomførte 3 testverkty med tilbakemelding som kartla områder innafor personlege eigenskapar, risikoområder ved stress og høgt press drivarar/indre motivasjonsfaktorar. Samarbeidet med Human-as blei avslutta i 2016, men ein vil fortsetja arbeidet inn i Sektor for helse omsorg og sosial har utvikla strategisk kompetanseplan. Det er ikkje utarbeida felles kompetanseplan for organisasjonen. Helse, miljø og tryggleik (HMT) Arbeidsmiljøutvale (AMU) og IA utvalet (inkluderanse arbeidsliv) har kvar gjennomført 4 møter. Handlingplan for IA arbeidet er utarbeidd for ei periode over 3 år og blir oppdatert kvart år. Det er utarbeida sektorvise samarbeidsplanar med bedrifsthelsetenesta for å følgje opp og forebyggje HMT-tiltak. Majoriteten av eininga har gjennomført vernerunde i Bedriftshelsetenesta har levert tenester knytt til faste helsekontroller og individuell oppfølging i samband med oppfølging av og førebygging av sjukefråvær samt kartlegging og samtaler I ulike prosjekt på to skoler. 5 verneombod har gjennomført obligatorisk 40-timars opplæring. 8

12 Som ei del av eit overordna kvalitets og HMT system er den papirbaserte HMT handboka erstatte med elektronisk HMT-handbok. I 2016 blei det innført og gjennomført opplæring i elektronisk avvikssystem for melding av avvik. ADMINISTRASJON, POLITIKK OG SAMFUNNSUTVIKLING Politikk Utvikling i tal politiske saker Heradstyret Formannskapet saker 135 saker saker 98 saker Samfunnsutvikling Folketalet auker jamt i kommunen. Gjennomsnittleg vekst siden 2005 har vore på 1,2% pr år. Auken i folketal skuldast positive fødselstal og innflytting, med sistnemnde som hovudårsaka til folkeauke. Framskriving av folketal syner at det vert nesten ei dobling av talet på eldre over 80 år i Samstundes aukar òg andelen personar i arbeidsfør alder. Det er minst auke i talet på personar under 19 år i høve til eldre aldersgrupper. Tabell 1. Syner folketalet 2005 til 4. kvartal 2016 i Osterøy kommune ( 9

13 % Innbyggjartal Framskriving av folketal i Osterøy kommune år 1-5 år 6-12 år år år år år år og eldre Osterøy kommune har ein høg grad av sysselsetting i aldersgruppa samanlikna med Hordaland og landet. Ved utgangen av februar 2017 var arbeidsledigheten i Osterøy 2,7 % medan den i fylket var 3,5 % Tal sysselsette i kommunen, Hordaland og landet (%) Osterøy 71,5 79,4 86,3 67,3 16,9 78 Hordaland 62,5 78,1 82,3 67,8 16,4 75,5 Noreg 71,5 79,4 86,3 67,3 16,

14 Arbeid for betre folkehelse Definisjon av folkehelse og folkehelsearbeid, jf Folkehelselova «Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Med folkehelsearbeid menes samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrussler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen». Om kommunen si rolle og ansvar: «Kommunen skal blant annet fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av sykdom i befolkningen og til utjevning av sosiale forskjeller. Kommunen skal videre fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler de er tillagt, og skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Kommunen skal i følge folkehelseloven ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Kommunen er også pålagt å iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer». Organisering i Osterøy kommune Folkehelsearbeidet vart fram til august 2016 koordinert frå Samfunnsmedisinsk eining. Frå hausten 2016 overtok planavdelinga koordineringsansvaret. August 2016 vart det tilsett frivilligkoordinator i kommunen. Arbeidet til frivilligkoordinator er også knytt til folkehelsearbeidet til kommunen, særleg det som gjeld opp mot frivillig sektor. Utover dette skal kommunen sine tilsette og organisasjon tenke «folkehelse i alt» og har eigenansvar for å følgje opp målsetitingar og strategiar innan sine ansvarsområder. Folkehelse v/ planavdelinga mandat og ansvar: Etter planavdelinga overtok ansvar for koordinering av folkehelsearbeidet i kommunen har ein utarbeida ny rolleskildring. Planavdelinga sitt hovudansvar er å sikre fokus på folkehelse og legge til rette for tiltak som vil ha positiv konsekvens i planprosessane. Avdelinga skal også arbeide for å få på plass forvaltningsverktøy, på overordna og detaljnivå, som kan bidra til å sikre positiv utvikling av folkehelsa i kommunen. Dette gjeld kommunal planstrategi, overordna planar som Kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel, kommunedelplanar, sektor-, fagplanar og detaljreguleringsplanar. Økonomiplan og budsjett er også viktige verktøy i dette arbeidet. Samanhengen og folkehelseperspektivet er svært viktige i desse prosessane for å få til ei positiv utvikling. MÅL: Med gjennomarbeida styringsverktøy sett i system (økonomiplan og budsjett) kan kommunen oppnå mykje i høve til positiv utvikling av folkehelsa. Eksempel på folkehelsearbeid og tiltak i 2016: Prosess for kommunenplanen sin samfunnsdel Prosess for kommunedelplan oppvekst Trafikksikringsplan vart vedteken fyrste kvartal Folkehelseoversyn vart vedteken fyrste kvartal Alkoholpolitisk handlingsplan for Osterøy kommune vedteken andre kvartal Samarbeid med BOF om etablering, opparbeiding og sikring av friluftsområder. Sikra areal til friluftsområder og rekreasjon for ålmenta. Strategiar for betre folkehelse i arbeidet med kommunale planar Arbeid med finansiering og gjennomføring av trafikksikringstiltak jf. gjeldande Trafikksikringsplan Oppstart av prosess for utarbeiding av frivilligpolitikk for Osterøy kommune Klimatilpassing og -omstilling Kommunen jobbar med klima omstilling og tilpassing på ulike måtar og på ulike nivå. Fleire viktige grep og tiltak vart gjennomførte i Kommunen har i 2016 jobba for å opparbeide meir kompetanse knytt til klimavenleg byggeri og utvikling gjennom kompetansenettverk som «Kombyggtre» og «HORDAKLIM». Begge er nettverk 11

15 med deltakarar frå fleire kommunar og ulike andre aktørar som gir fagfolk i kommunen tilgang på utvida ressursar i høve til å sjå moglegheiter og løysingar for ei meir berekraftig utvikling. Kommunen har også vert i dialog med Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga om eit nytt kompetansenettverk knytt til vernskog og klimatilpassing. Osterøy har søkt om skjønnsmidlar til dette prosjektet. I Sjø- og strandsoneplanen er det sett inn omsynssone for flaumfare langs alle bekkar og vassdrag i tilknytning til strandsona til kommunen. Dette er for å ha med seg særleg aktsemd i plan- og byggesaker og for å synleggjere relasjon til Overvassnorm vedteken i 2015 som alle plan og byggesaker skal følgje. Tilrettelegging av omstilling av ei meir berekraftig sjømatnæring er også tema i Sjø- og strandsoneplanen. Havnivåstigning er også tema i Sjø- og strandsoneplanen, i områdeplan for Valestrand samt i private planar. Klimatilpassing og omsyn er også tema i alle private planar avhengig av område og utfordringar som kan vere aktuelle. I 2016 la kommunen framlegg til detaljregulering for Gloppemyra ut på høyring og offentleg ettersyn. Planen legg til rette for inngrep i myr som er uheldig i eit klimaperspektiv ettersom utslepp av klimagassar er relativt stort ved inngripen i myr. Området er avsett til næringsføremål i kommuneplanen sin arealdel. Kommunen har i 2016 arbeida med å få på plass hurtigladestasjon i Lonevåg sentrum og fleire ladepunkt utanfor rådhuset og på Hauge. Arbeidet med utskifting av gamle veglys til ny LED armatur starta opp. Bestilt nye LED armatur til Rådhuset, arbeid med installasjon vert gjennomført i På Lonevåg barneskule er det etablert vassboren varme i den gamle skulen, tilsvarande som for nye skulen. Dette vil bidra til redusert energiforbruk til oppvarming og nedkjøling. 12

16 OPPVEKST, UNDERVISNING OG KULTUR Oppvekst, undervisning og kultur består av fylgjande einingar: Grunnskule 4 barneskular og 1 ungdomsskule. 1 barneskule vart nedlagt Barnehage 6 kommunale barnehagar. Vaksenopplæring. Familiens hus barnevern,ppt, tverrfagleg teneste, helsestasjon og skulehelseteneste. Kulturskule. Bibliotek. Sektoren skal yte teneste til alle innbyggjarane i Osterøy kommune mellom 0-18 år. I tillegg kjem opplæringstilbod til vaksne i vaksenopplæringa, og tilbod til vaksne gjennom kulturskulen og bibliotektenesta. Sektoren har i fleire år fokusert på tidleg innsats for livslang læring. Dette er eit gjennomgripande mål for sektoren. Tidleg innsats handlar om å skape trygge og gode oppvekstmiljø, slik at barn og unge kan få gode vilkår for ein god start i livet. Både barnehage og skule har gjennomført omfattande utviklingsprosjekt i 2016 for å heve kompetansen til dei tisette. PPT har også vore deltakarar i desse prosjekta. Ei klar målsetjing med prosjekta er at dei tilsette skal få heva sin kompetanse slik at dei kan yte betre teneste til målgruppene våre. I 2016 har vi fått gjennomført store utbetringar av dei fysiske tilhøva både ute og inne ved Lonevåg barnehage, Valestrand skule, Kulturskulen og Vaksenopplæringa. Resultatet er at kapasiteten ved desse einingane er auka og kvaliteten på tilbodet desse kan yte er betra. Skule Utvikling av elevtal på barnetrinnet offentleg skule Valestrand Lonevåg Haus Fotlandsvåg Hauge* Samla elevtal 2013/ / / / *Hauge skule vart nedlagt Utvikling av elevtal på barnetrinnet privat skule Hosanger Montessoriskule Hamre grendaskule Hjellvik Montessoriskule Samla elevtal 2013/ / / /

17 Utvikling av elevtal på ungdomstrinnet privat og offentleg skule Osterøy ungdomsskule Danielsen ungdomsskule Samla elevtal 2013/ / / / Telledatoen for tala i tabellane over er kvart år. Det er i samsvar med GSI og KOSTRA. Erfaringsmessig er det ein del elevar som byter skule midt i skuleåret, det gjer at tala ikkje er stabile gjennom eit heilt skuleår. Målsetting i budsjett Resultat 2016 Grunnleggjande dugleikar Fokus på lese- og skriveopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har stort fokus på lese- og skriveopplæringa og arrangerer ulike tiltak for å betre læringsutbyte til elevane. Døme: lesekurs, fokus på lesing i alle fag, samarbeid med biblioteket for betre lesestimulering, m.m. Fokus på matematikkopplæringa. Skulane har utvikla periodeplanar med kompetansemål og læringsmål på kvart steg. Skulane har arrangert fagdagar/veke med særskilt fokus på matematikk. Læringsmåla i matematikk er innarbeidd i periodeplanane og har meir fokus på matematikk i fleire fag. Nytte kartleggingsverktøy. Osterøy ungdomsskule er med I prosjektet UiU der dei har fokus på rekning i alle fag. Kompetanseutvikling for lærarane. I 2016 har vi 1 lærar som får vidareutdanning i naturfag, 1 lærar som får vidareutdanning i spesialpedagogikk og 2 lærarar som får vidareutdanning i matematikk og 2 lærarar for vidareutdanning i engelsk. Tidleg innsats med målretta tiltak på alle nivå. Skulane jobbar systematisk med kartlegging i grunnleggande dugleikar for å få oversikt over korleis elevane utviklar seg i høve til kompetansemåla på dei ulike trinna. Dette gir viktig informasjon i høve til å sette inn tiltak på eit tidleg tidspunkt. 14

18 Godt læringsmiljø Vurdering for læring Fokus på klasseleiing. Alle skulane har fokus på god klasseleiing. Dei 2 utviklingsprosjekta: Læringsmiljøprosjektet og Ungdomstrinnet i Utvikling har fokus på klasseleiing i sine kompetanseutviklingsmodular. Gjennom arbeidet i læringsmiljøprosjektet har skulane hatt fokus på å førebygge mobbing og å prøve å avdekke mobbing på eit tidleg tidspunkt. Fokus på overgangar mellom ulike skuleslag. Plan for overgang barnehage/skule og barneskule/ungdomsskule har vorte evaluert og ulike forbetringstiltak har vorte prøvd ut. Elevmedverknad. Skulane jobbar med å gje elevane meir medverknad i skulekvardagen. Eit tiltak som har fungert svært godt er Trivselsleiarane. Der elevar er med å tek medansvar for positive aktivitetar i friminutta. PALS barneskular arbeider med PALS. PALS står for «positiv atferd, støttande læringsmiljø og samhandling». Skulane har sterkt fokus på å skape gode relasjonar mellom elevar og vaksne. PALS er eit viktig verktøy for å utvikle gode læringsmiljø. Styrke samarbeidet med FAU er viktig i arbeidet med å utvikle gode læringsmiljø. Skulane har stort fokus på samarbeid med føresette. Elevane får systematisk undervegsvurdering og hjelp til å vurdere seg sjølve i høve til læringsarbeidet. Dei fleste elevane er meir motiverte for læring når dei veit kva kompetanse mål dei skal nå og kva kriterier dei blir vurdert i høve til for å nå måla. Fleire av skulane har teke i bruk skulevandring som verktøy. I arbeidet med skulevandring er leiinga ved skulen ute i klasseromma og observerer undervisninga. Rektor får på den måten betre kjennskap til arbeidet i klasserommet, og saman med lærarane reflekterer dei over eigen praksis og utvekslar erfaringar med kvarandre. Osterøy ungdomsskule har teke i bruk metoden Lessons Study, der lærarane observerer kvarander i undervisninga og reflekterer saman om å finne dei gode løysingane. Kvalitetsindikatorar Resultat 2014 Resultat 2015 Resultat 2016 Trivsel, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) 7.kl: 4,2 10.kl: 4,4 7.kl:4,3 10.kl:4,2 7.kl: 4,5 10.kl: 4,1 Mobbing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (låg verdi er positivt resultat) Oppleving av faglig rettleiing, spørjeundersøking blant elevane i 7. og 10. klassetrinn, skala 1-5, (høg verdi er positivt resultat) 7.kl: 1,4 10.kl: 1,0 7.kl: 4,4 10.kl: 3,8 7.kl:1,3 10.kl:1,1 7.kl:4,2 10.kl:4,0 7.kl: 1,1 10. kl: 1,2 7.kl: 4,6 10.kl: 4,0 Elevundersøkelsen syner ei positiv utvikling på barnetrinnet. Arbeidet med læringsmiljøprosjektet har gitt synlege resultat både i høve til trivsel og mobbing. Elevane på barnetrinnet opplever også at dei får god fagleg rettleiing. Ungdomstrinnet har hatt ei lita negativ utvikling på trivsel og mobbing, men ligg framleis på nivå med resultata vi kan samalikne oss med nasjonalt. 15

19 Nøkkeltal Skule: Elevar Deling Lærar Ass. Elevar Deling Lærar Ass. Fotlandsvåg 65 4-delt 5, delt 7,0 1,2 skule Hauge skule 58 4-delt 6,2 1,56 Nedlagt frå Haus skule delt 10,82 5, frå delt 12,4 4,82 Lonevåg skule delt 20,27 4, delt 21,9 4,3 Valestrand skule delt 14,29 4, delt 16,0 4,5 Barneskular i alt Osterøy ungdomsskule delt 32 2, delt 31,9 2,2 Totalt ,38 19, ,2 17,02 Nøkkeltala for 2015 syner ressursbruken for skuleåret 2015/16 og nøkkeltala for 2016 syner ressursbruken for skuleåret 2016/17. Vi ser at lærarstillingar på barneskulane har auka sjølv om elevtalet er redusert. Årsaka til dette er i hovudsak den sentrale satsinga på auka lærartettleik for 1.-4.trinn, der kommunen har fått tilført øyremerka ressursar til denne satsinga frå Nasjonale prøver: Til nasjonale prøver er det utvikla ein skala der gjennomsnittet nasjonalt er satt til 50. Resultata under syner gjennomsnittet til osterøyelevane, og korleis dette gjennomsnittet bevegar seg i høve til nasjonalt nivå. Nasjonale prøver 5.trinn offentleg skule Indikator og nøkkeltal Engelsk Lesing Rekning Frå skuleåret er alle nasjonale prøver gjennomført elektronisk. Lesing var første året med elektronisk gjennomføring. Dette var ein stor overgang for elevane, og dei fleste opplevde det som vanskeleg. Vi ser elevane i osterøyskulen ligg under snittet nasjonalt. Nasjonale prøver 8.trinn offentleg skule Indikator og nøkkeltal Engelsk Lesing Rekning Nasjonale prøver vert gjennomført om hausten. Elevane på 8.trinn har ikkje gått mange veker på skulen før nasjonale prøver skal gjennomførast. Vi ser at elevane i osterøyskulen ligg under snittet nasjonalt. Nasjonale prøver 9.trinn offentleg skule Indikator og nøkkeltal Engelsk Lesing Rekning

20 9.trinn har ikkje nasjonale prøver i engelsk. Vi ser at osterøyelevane ligg nærmare nasjonalt gjennomsnitt på 9.trinnet. Grunnskulepoeng offentleg skule Grunnskolepoeng Osterøy 38,8 42,9 42,6 Hordaland 40,9 41,4 41,6 Norge 40,3 40,7 41,1 Grunnskulepoeng er gjennomsnittet av alle avsluttande karakterar som vert ført på vitnemålet. Vi ser at dei 2 siste åra har osterøyelevane hatt betre resultat enn gjennomsnittet både nasjonalt og i fylket. Spesialundervisning Prosent av elevar som får enkeltvedtak 2013/ / /-16 14,8 12,9 10,1 Merknad: Dei private skulane er med i tala om spesialundervisning. Sektorleiinga har i samarbeid med PPT og skulane jobba systematisk over lang tid med å heve kvaliteten på den ordinære opplæringa og samstundes redusere antall elevar med enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi ser at arbeidet har begynt å få effekt, men framleis ligg vi høgt i høve til landsgjennomsnittet som ligg på 7,1. Skulefritidsordning (SFO) Betaling SFO Inntil 9 timar per veke timar per veke Over 15 timar per veke Skulefritidsordning/ leksehjelp Skuleåret 2013/2014 Skuleåret 2014/2015 Skuleåret 2015/2016 Bemanning, årsverk 6,90 7,20 7,99 Totalt tal born i SFO Av dette er born med opphaldstid 6-14 veketimar Av dette born med opphaldstid over 15 veketimar Tal born med særlege behov Leksehjelp Målsetting i budsjett Resultat 2016 Leksehjelp ved alle skular Ny plan for sfo-tilbodet Alle skulane har hatt tilbod om leksehjelp. Under arbeid. 17

21 Barnehage Born i kommunale barnehagar Valestrand Haus Lonevåg Fotlandsvåg Hauge Mjøsvågen Samla tal Born i private barnehagar Målsetting i budsjett Resultat 2016 Barnehagane arbeider systematisk for å leggja Tidleg innsats med målretta tiltak på alle område tilrette med å gje alle born ei god utvikling og samstundes ha kunnskap og verktøy for å identifisera og setja i gang ekstra tiltak når det er naudsynt. Kompetanseløftet «Være Sammen» i samarbeid med Læringssenteret i Stavanger. Alle pedagogane/styrar i private og kommunale barnehagar har delteke i kompetanseløftet «være sammen». Vidareføring og implementering i 2016/2017. Styrka pedagogisk leiing i barnehagen Eit kompetent personale - alle tilsette har god kompetanse og er i stand til å gje læring og omsorg i samsvar med kommunale og sentralt gjevne målsetjingar Styrka leiarskap som fører til utvikling og kvalitet av barnehagane. «Kvalitetsarbeid og endringssleiing» Rekruttera og behalda fagpersonale pedagogdekking som er i tråd med Lov om barnehagar. Utvikla kvar barnehage til ein lærande organisasjon For betre kvalitet og utvikling i barnehagane. Rekruttering av menn til barnehage. Eit sterkare fokus på arbeid med likestilling Eit læringsmiljø som fremjar likestilling mellom gutar og jenter. Osterøy kommune søkte og fekk tildelt midlar til prosjekt «ungdomskulegutar som leikeressurs i barnehage». Likestilling og likeverd er gjort forpliktande gjennom Rammeplan for barnehagen sitt innhald og oppgåver. 26 ungdomskulegutar har delteke i prosjektet som har gått i periodar over 2.5 år i barnehagane. Symjeopplæring for 4 og 5 åringar i barnehage. Osterøy kommune søkte og fekk tildelt statlege midlar. Grunnleggjande aktivitetar knytta til symjeopplæring. Alle 5 åringae deltek og ein del av 4 åringane. Barnehagane nyttar symjebassenget på OUS. 18

22 Kvalitetsindikator Resultat 2015 Mål 2016 Resultat 2016 Barn i barnehage 0-5 år (kommunal og privat) Born på venteliste (jfr. rett til plass) *10 0 Minoritetsspråklege Kommunale barnehagar 6 6 Private barnehagar 2 2 Del av 5 åringar som får gjennomført barnesamtale. Alle Alle Medarbeidarar/organisasjon Del tilsette pedagogisk utdanning (kommunale) Del tilsette barne ung.domsarbeider 36 Andre 16 Tal barn per tilsett 6.3 Leike og opphaldsareal 5.9m2 Del av tilsette som har gjennomført medarbeidarsamtale 100% 100% Foreldreundersøkelsen 2016 (kommunale og private barnehagar) (skala 1-5) Hovudområde Osterøy kommune Nasjonalt snitt Ute - innemiljø Relasjon mellom barn og vaksne Barn sin trivsel Informasjon Barnets utvikling Medverknad Henting og levering Tilvenning og skulestart Tilfredshet Foreldreundersøkelsen for barnehage vart gjennomført i kommunale og private barnehagar november % av foreldre/føresette i kommunale og private barnehagar deltok i undersøkinga. Målsetjinga med ei foreldreundersøking er å få tilbakemeldingar frå foreldre/føresette om deira oppleving og erfaring med barnehagen. Foreldreundersøkinga gjev foreldre/føresette høve til å sei si meining om barnet sin trivsel - og andre tilhøve ved barnehagen. Undersøkinga skal først og fremst brukast for å gjera barnehagen enno betre - samstundes skal den peika på våre utviklingsområde og korleis vi kan leggja best mogleg til rette for eit godt barnehagetilbod. Foreldreundesøkelsen er eit verktøy for den enkelte barnehage, men gjev også viktig informasjon til barnehageeigar og sentrale styresmakter. Foreldre/føresette i Osterøybarnehagane er godt nøgde med barnehagen. 19

23 Familiens hus Familiens hus har i 2016 hatt fokus på tidleg innsats, og å snu bruk av ressursar frå individ til gruppe og systemnivå. Vidare har me hatt fokus på kompetanseheving i alle tenestene. Familiens hus er ansvarleg for kommunen sitt Konsultasjonsteam mot vald og seksuelle overgrep. Dette teamet har i 2016 hatt 12 møter, der to av desse møta var utanom fast møteplan då dei vart vurdert som akutte. I løpet av 2016 var det 6 tilmeldte sakar. Vidare har Familiens hus vore ansvarlig for ny oppstart av kommunen sitt ungdomsråd. Familiens Hus har i 2016 vore aktiv deltakande i sektoren si satsing i skule og barnehage, som «Læringsmiljøprosjektet» og «Være saman». Familiens hus har på tenestenivå faste samarbeidsmøter med helsestasjon og avdeling for psykisk helse. Målsetjing i budsjett Resultat 2016 Fleire fora og nettverk for tverrfagleg samarbeid: Ruste opp og utvikle foreldrekompetanse: Gruppetiltak retta mot barn og unge med belastningar: Rettleiing til personalgrupper/opplæringstiltak til personalgrupper: Familiens hus har dette året utvida leier gruppa ein gang i månaden, kor no også leiande helsesøster og leiar for rus/psykiatritenesta deltek. Dette for å etablere ein viktige samhandlingsarena mellom tenestene. Det er vidare etablert samarbeid med tannhelsetenesta i Osterøy kommune. Eit viktig satsingsområde for Familiens hus dette året har vore at me i samarbeid med helsestasjonen tilbyr foreldrerettleiingskurs til alle foreldre med barn i skulealder. Dette tilbodet blei gitt på felles foreldremøte for alle skulane i april. Tilbodet ble gitt på nytt ved skulestart 2016, og første gruppe starta opp same haust. Dette tilbudet er under utvikling, men det har ikkje vore mogeleg å igangsette det i år. Dette vil bli videreført til neste år. PPT er i utvikling og arbeider no tettare med skular og barnehagar i kommune og er aktør i arbeidet med utvikling av ressursteam. Osterøy PPT ynskjer å sjå på systemet (skule og barnehage) som ein heilheit, slik at når ein fremmer kvaliteten på ulike område generelt, hjelper det også born med særlege behov. Tverrfagleg teneste tilbyr skular og barnehagar rettleiing etter henvendelse frå den enkelte eining. Kompetanseutvikling: Zippys venner er eit samarbeidsprosjekt mellom PPT, TFT og helsestasjonen kor ein jobbar systematisk med å fremje god psykisk helse og eit godt psykososialt miljø i skulen. Prosjektet er vidareført dette året Alle tenestene har ansatte som gjennomfører videreutdanning dette året (sjå den enkelte teneste). Dette er eit viktig satsningsområde for Familiens hus. PPT PPT skal i hovudsak yte tenester til fylgjande område: kommunale og private barnehagar, kommunale og private grunnskular og vaksenopplæringa. Osterøy PPT ynskjer å sjå på systemet (skule og barnehage) som ein heilheit, slik at når ein fremmer kvaliteten på ulike område generelt, hjelper det også born med særlege behov. PPT er ei teneste som speler på lag med skule og barnehage og foreldre om å hjelpe bornet / eleven for å få ein betre kvardag. 20

24 Osterøy PPT skriv sakkunnig vurdering for å ivareta individuelle rettigheitar når behovet er der. Ein har arbeida parallelt med eit jamt aukande fokus på systemretta arbeid. Osterøy PPT har fokus på ein rekke faktorar i og omkring dei situasjonar som eleven befinner seg i. Systemet på ein skule er læringsmiljøet som består til dømes av undervisningsopplegg, haldningar blant vaksne, korleis born vert møtt utifrå behov, tilpassa opplæring og samarbeid med heim. Samt kva element dei vaksne er einige om å følgje og korleis ein ser på desse moglegheitene. Å ivareta det etiske er viktig i slike prosesser, det skal ikkje vere mogeleg å dytte problema tilbake på borna når det vert vanskeleg for oss. Svaret skal vere å endre resten; systemet. For å arbeide med organisasjons og kompetanseutvikling, krevs det ein anna type kompetanse hjå PPT. Tradisjonelt sett har ein i PPT hatt behov for spesialpedagogisk kompetanse for å kunne utføre sakkunnig arbeid. No krevs det også kompetanse på organisasjonsforståing og at dei tilsette i PPT har gode kommunikasjonsferdighetar. PPT nyttar verktyet pedagogisk analyse i rettleiinga i samarbeid med personalet i barnehage og skule. Sukesessfaktorer knytt til det arbeidet PPT gjer er at leiinga i kommunen opplever PPT som relevant i forhold til organisasjons og kompetanseutvikling på skulane og i barnehagane. Det er etablert eit formalisert samarbeid med sektorleiing i Oppvekst, med faste møtepunkt. PPT er organisert inn i Familiens hus, noko som bidreg til auka tverrfagleg fokus. Det er eit pågåande utviklingsarbeid for å sikre eit best mogleg samarbeid i Familiens hus. Kommunen har også auka ressursen i PP- tenesta i 2016 med ei stilling og har frå august 2016 hatt 4 heile stillingar. Osterøy PPT har kontaktpersonar på dei ulike skulane og barnehagane. Fagleiar deltek på styrarmøte og rektormøte. PPT er også ein deltakar i prosjekta «Være saman» i alle barnehagane og «Læringsmiljøprosjektet» på dei offentlege grunnskulane. PPT er aktør i utviklingsarbeidet med «Ressursteam» på dei kommunale skulane i kommunen. Dei tilsette ved PPT har fått kompetanseheving i høve kommunikasjon, leiing og logopedi Nye tilviste saker Saker på venteliste Sakar med aktivitet Tilviste saker som her er registrert er på individnivå. Det vert jobba på systemnivå. Desse sakane er ikkje registrert. Tverrfagleg teneste Tverrfagleg teneste har 5,5 stillingar. Tenesta har to familieterapeutar. Ein i 50 % stilling og ein i 100% stilling. I tillegg har vi 2 psykologar, 1 miljøterapeut og fagleiar/spesialpedagog. Medarbeidarane i Tverrfagleg teneste jobbar både med individsaker, grupper (elevar, tilsette og foreldre) og på systemnivå. Tenesta har i 2016 klart å ta unna alle tilmeldte saker fortløpande, bortsett frå nokre få saker i desember, som måtte setjeast på venteliste. Foreldre, barn og unge som henvender seg til tenesta blir kontakta i løpet av ei veke for avtale. Vi har ein auke i tilmeldingar får helsestasjon, lege og familiar som tek direkte kontakt. Saker tilmeldt frå barnevernteneste har gått ned. Vi tenker Tverrfagleg teneste då fungerer som det lågtersketilbodet det er tenkt å vere. 21

25 ADHD/Tourettes Atferd Angst Belastande Depresjon Forsterforeldre Samspel Samlivsproblem Skulefråvær/vegring Sjølvskading Vold/overgrep Sinne Mobbing Sorg/krise/traume Testing Forsinka utv Enkoprese/enurese Rus Utviklingsforstyrrelse Psykose Omsorgssituasjon Spiseforstyrrelse Anna Problemstilling i saker tilvist Tverrfagleg teneste: Miljøterapeut Familieterapeut Psykolog Leiar/spes.ped Alder i tilviste saker: Miljøterapeut Familieter psykolog Spes.ped Vi ser ein opphoping i saker i alderen 12,14 og 15 år. Vi har ingen saker i alder 3 og 18 år. Miljøterapeut jobbar i tillegg med miljøterapi med rekruttering og oppfølging av bl.a tilsynsførarar, besøksheimar og fritidskontaktar, samt refusjon for barneverntenesta. Miljøterapeut har ansvar for oppfølging av tilsynsførarar for 33 fosterbarn, samt refusjon for desse. Dette tilsvarar ca 20% stilling. Ein av familieterapeutane har ansvar for refusjon for fosterfamiliar i barneverntenesta. Dette svarar til ca 20%stilling. Grupper: Zippys venner gruppeveiledning for lærarar, pilotprosjekt ungdom livsmeistring, ICDP foreldrerettleingskurs for foreldre på ungdomsskulen. Systemarbeid: Konsultasjonsteam, ressursteam i skulen, rettleiing til personale i barnehage, rettleiing til helsestasjon, planarbeid oppvekstplan, ROS, ruspolitisk handlingsplan Anna: Veiledning til personalet i skulen på gruppenivå, foreldremøte på skule - tema: Alvorleg sjukdom, deltaking i samlingsstund barnehage -tema: anerledeshet, innføring i Psykologisk førstehjelp for tilsette i barnehage. Opplæringstiltak/utviklingsarbeid: Miljøterapeut starta opp med vidareutdanning i Marte Meo haust Dette er ei utdanning som går over 2 år. Ein kommunepsykolog har opplæring og veiledning i forhold til spesialisering i samfunnspsykologi. Begge kommunepsykologane og familieterapeutane har i 2016 starta opplæring/sertifisering i ICDP foreldrerettleiingprogram. Planlagt ferdig sertifisert juni

26 Barneverntenesta I 2016 mottok Osterøy barnevernteneste 82 nye bekymringsmeldingar. Dette er ein oppgang frå ulike tenester/ kategorier har vore meldarar. 69 meldingar gjekk til undersøkelse, medan 10 blei henlagt og 3 overført til annan kommune. 8 av dei henlagte meldingane var nye bekymringar i tiltakssaker. Meldingane blei vurdert til å ikkje gje grunnlag for å opne ny undersøkelse. Den største kategorien i forhold til årsak til melding har vore manglande foreldreferdigheter (40 %). Vold i heimen, foreldre sitt rusmisbruk, foreldre si psykiske helse, barnet sine relasjonsvanskar kjem deretter. Eit viktig fokusområde for barneverntenesta er barn sin brukarmedvirkning, og barnesamtalar i undersøkelser er ein viktig del av det. Gjennomførte barnesamtalar i undersøkingar: Alle undersøkingar starta i Gjennomført barnesamtale 52 For liten 12 Undersøking oversendt annan 1 kommune Avvik ifht barnesamtale 2 Av 64 avslutta undersøkelsar i 2016 blei 29 konkludert med hjelpetiltak frå barneverntenesta. 26 av undersøkelsene blei henlagt etter barneverntenesta si vurdering medan 9 blei henlagt avdi foreldre takka nei til hjelpetiltak. I 54,6 % av sakene blei det ikkje sett i verk tiltak frå barneverntenesta. Dette er på linje med landsgjennomsnittet. Dei hyppigst nytta tiltaka er veiledning til foreldre, samtaler for barna, ansvarsgruppe rundt barnet og besøksheim. Familiar som skal motta hjelp frå barneverntenesta skal ha eit særskilt behov for hjelpetiltak. Gjennom at familiar i dag har eit etter kvart godt kjendt tilbod om bistand gjennom Tverrfaglig teneste, kan barneverntenesta nå leggje nivået for å tilby hjelp på eit meir faglig rett nivå enn tidlegare. Nøkkeltall fra Kostra: Barn med undersøkingar eller tiltak Undersøkingar i alt Avslutta undersøkingar Undersøkingar som førte til tiltak Barn med tiltak i opphavleg familie Barn med tiltak utanfor opphavleg familie Kvalitetsindikatorar: Undersøkingar med behandlingstid innan 3 månader 84,6 % 82,81 % 97,9% Barn med tiltak per med utarbeida plan 86 % 98,33 % 100% Barn plassert i omsorgstiltak per med utarbeida plan 100 % 100 % 100% Gjennomførte barnesamtaler i undersøking 98,3 % 100 % 96,9% Barnevernvakt ordninga blei reforhandla i Ordning er viktig å behalde slik at kommunen skal kunne tilby ei forsvarleg ordning og sikkerheit for våre klientar og kommunen sine barn og unge gjennom helger og helgedagar når barneverntenesta sitt kontor er stengd. 6 sakshandsamarar og leiar ved barneverntenesta gjennomfører i 2016/2017 videreutdanninga «Avdekking- kva så» ved Høgskulen på Vestlandet. Dette for at tenesta skal ha høg kompetanse på området vold og overgrep. 23