«Hvor skoen trykker» - fra et kommunalt perspektiv. Roar Askeland 11. november 2015

Transkript

1 «Hvor skoen trykker» - fra et kommunalt perspektiv Roar Askeland 11. november 2015

2 Innhold Hvordan har vi håndtert reguleringsbestemmelser til nå? Pågående arbeid med evaluering av bruken av bestemmelser Hva ønsker vi? Hva er utfordringene?

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13 ByggSøk-plan Så langt kom man Struktur/«innpakning» Standardisering av de mest brukte bestemmelser.

14 ByggSøk-plan forts. Så langt kom man

15

16 Gjennomgang av bruken av bestemmelser i Bærum kommune Status i arbeidet så langt

17 Gjennomgang av bruken av reguleringsbestemmelser i Bærum kommune Hensikt Utarbeide ny mal for reguleringsbestemmelser og vurdere innholdet i dagens eksempelsamling. Evaluere dagens bruk. Utarbeide forslag til ny mal med standardbestemmelser. Intern og ekstern høring. Organisering Arbeidsgruppe: sammensatt av plan- og byggesaksbehandlere og jurist (6 personer) Styringsgruppe: tre ledere i Plan- og bygningstjenesten.

18 Evaluering av dagens reguleringsbestemmelser 8 utvalgte reguleringsplaner fra perioden Intervjuer med byggesaksbehandlere først og fremst. Hvordan var opplevelsen av å saksbehandle byggesøknaden? Hva var utfordringene? Hvilke bestemmelser var vanskelige å tolke? Hvilke var lette og gode formuleringer?

19

20

21 Hva ønsker vi? Hva er kommunens forventninger til det nasjonale prosjektet?

22 Kommunene har mye å bidra med i det nasjonale prosjektet Kommunene har en nøkkelrolle premissleverandør Det pågående arbeidet i Bærum kommune kan gi nyttig «input» underveis i det nasjonale prosjektet. Kommunen har jobbet kontinuerlig med standardisering/formuleringer av bestemmelser i lang tid. Erfaringer fra byggesaksbehandlere er verdifullt. Ikke bare Bærum har mye å bidra med - mange andre kommuner har lagt ned mye arbeid i mange år på dette fagområdet!

23 Hvilke gevinster kan vi forvente? Først og fremst gevinst for byggesaksbehandlingen. Også utarbeidelse av planforslag kan gi forenklinger. Felles, standardisert struktur og formuleringer vil være arbeidsbesparende. I dag bruker kommunene mye tid på å bearbeide/kvalitetssikre bestemmelser fra forslagsstiller. Unngå bestemmelser som allerede følger av plan- og bygningsloven. Unngå saksbehandlingsbestemmelser som ikke hører hjemme som planbestemmelser. Færre juridiske tolkningsspørsmål i etterkant.

24 Tanker om hvordan «fulldigitale» bestemmelser kan bli laget Forslagsstiller/kommunen bruker et program som gjør det enkelt å lage bestemmelser. Programvaren er koplet til en database med bestemmelser på en standardisert form. Forslagsstiller velger bestemmelser fra en kategorisert meny. Bestemmelsene må kunne stedfestes, formål/hensynssone, bestemmelsesområde eller hele planområdet. Også på ulike vertikalnivå. Koplet til plankartet/planbasen. Bestemmelsene må også kunne vises i form av et dokument til bruk i vedtak og arkivering, tilsvarende plankart i dag.

25 Hva er utfordringene? Hvilke dilemmaer står vi overfor?

26 To kategorier bestemmelser Kvantifiserbare Ikke-kvantifiserbare Eks. utnyttelsesgrad Eks. utforming Enkelt Krevende

27 To typer «standarder» Standardformuleringer Standardinnhold Er mulig Nesten umulig

28 Eksempler på problemstillinger Hva når folkevalgte ønsker/vedtar tilleggsbestemmelser under planbehandlingen? Skal handlingsrommet til politikerne begrenses til det «lovlige»? De ønsker seg nok ingen begrensninger. Savner bedre rammer/definisjoner på hva som er lovlig bruk innenfor det enkelte arealformål. Hvilke utfyllende bestemmelser er nødvendige eller ikke minst unødvendige/overflødige? Hva med kommuneplaner som kommer hvert fjerde år? Mye av byggesaksbehandlingen skjer gjennom kommuneplanen.

29 Takk for meg!