Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/9-7198/2017 Rita Bjørgan Holand,

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt-Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/9-7198/2017 Rita Bjørgan Holand, Innkalling styremøte Helse Midt-Norge RHF Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF torsdag 9. november kl Møtet finner sted på Quality Airport Hotell Værnes (Stjørdal sentrum). AGENDA SAK 82/17 Referatsaker Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg SAK 83/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr SAK 84/17 Rehabilitering av fasadene ved Ålesund sjukehus SAK 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Sak 86/17 Budsjett Helse Midt-Norge RHF SAK 87/17 Oppnevning av medlemmer i Regionalt brukerutvalg SAK 88/17 SAK 89/17 SAK 90/17 SAK 91/17 Innspill Statsbudsjett 2019 (felles alle RHF) Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling av melding om prioritering Stortingsmelding 34 (felles alle RHF) Fastsetting av administrerende direktørs lønn Orienteringssaker Orientering fra Helse Møre og Romsdal HF Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) Nytt fra foretaksgruppen Helseplattformen status

2 SAMDATA - forbruksmønster Benchmark av infrastrukturtjenester Tildeling av forskningsmidler Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i HMN Ny som leder i Helse Midt-Norge SAK 92/17 SAK 93/17 Eventuelt Godkjenning og signering av protokoll Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl administrerende direktør Rita Bjørgan Holand Styresekretær Side 2

3 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 83/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2017/9 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport per september 2017 til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

4 Org.nr SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs vurdering Resultatprognosen samlet for regionen er forbedret med 1 mill kr fra forrige rapportering. Helse Midt-Norge samlet har hittil i år et resultat som er 47 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Driften ved St. Olavs Hospital er i tråd med plan mens Helse Møre og Romsdal og Helse Nord- Trøndelag har negative resultatavvik på henholdsvis 117 og 40 mill kr. Resultatavvikene skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til bemanning (både innleie og forbruk av timeverk fra egne ansatte) kombinert med en lavere aktivitet enn planlagt. I tillegg skyldes avviket høyere medikamentkostnader enn budsjettert. Administrerende direktør har en tett oppfølging av den økonomiske situasjonen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF med månedlig tiltaksrapportering som inneholder frister for gjennomføring og følges opp med økonomiske prognoser. Denne rapporteringen inkluderer også oversikt over hvilke tiltak helseforetakene setter inn for å stoppe veksten i bemanningen. Tiltaksrapporteringen er fast agendapunkt på de månedlige dialogmøtene med helseforetakene. Det er viktig å sikre varige effekter av det omstillingsarbeidet som er i gang. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har satt i gang et omfattende arbeid med å sikre bemannings- og kostnadskontroll. HNT planlegger en reduksjon med 70 årsverk med estimert kostnadsreduksjon på om lag 54 mill kr. I tillegg arbeider de med tiltak på lengre sikt innenfor prosjektet Bærekraft 22. Helse Møre og Romsdal HF la frem en konkretisering av tiltak for om lag 115 mill i sitt styremøte 25. oktober, og de arbeider videre med samarbeid og oppgavedeling mellom de fire sykehusene med utgangspunkt i foretakets utviklingsplan. I Helse Møre og Romsdal sees en positiv utvikling i økonomien for september, noe som i hovedsak skyldes en nedgang i lønnskostnadene. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1 % lavere enn plan,, men 0,7 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2016 (korrigert for vekst i DRG-poeng som følge av innlemming av nye medikamenter i ISF-ordningen). Psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP) har begge en poliklinisk aktivitet som er lavere enn planlagt. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er høyere enn planlagt. Gjennomsnittlig ventetid innen alle tjenesteområder for pasienter som har fått helsehjelpen startet hittil i år er på 57 dager, hvilket er likt med HMN RHF sitt interne krav. Innen somatikk og TSB oppfyller foretaksgruppen hittil i år de interne målkravene knyttet til ventetider, mens de interne målkravene innen psykisk helsevern ikke innfris. Ser vi på ventetidene kun i september måned nås ikke de interne målene for noen av tjenesteområdene. Selv om ventetidene har gått ned sist måned, noe som er vanlig etter sommeren, er de høyere enn sammenlignet med I tillegg har variasjonen mellom helseforetakene økt. Det er imidlertid postivt at ventetiden innen 2

5 HR Finans Aktivitet Utvikling * Org.nr for BUP har gått kraftig ned siden forrige måned og også er 10 dager lavere enn fjorårets nivå. Andelen fristbrudd viser en negativ utvikling. Andelen fristbrudd for pasienter som har fått helsehjelpen startet ligger på 2,35 prosent i september, noe som er betydelig høyere enn samme tid i 2016, da den lå på 1 prosent. Alle helseforetak har hatt en økning i fristbrudd gjennom året, men det er Helse Møre og Romsdal som har hatt de største utfordringene knyttet til fristbrudd. Helseforetaket har iverksatt flere tiltak og rapporterer om en reduksjon så langt i oktober. Det vil fortsatt være tett oppfølging av helseforetakenes arbeid både med å redusere ventetider og fristbrudd samt innfrielse av den gylne regel. Helseforetakene er særskilt bedt om å iverksette tiltak for å øke aktiviteten, redusere ventetidene og fristbruddene i BUP, og det er ventet at dette vil få sterkere effekt mot slutten av året. Hovedutfordringen innen BUP er knyttet til mangel på kvalifisert personell. Rekruttering av fagfolk innenfor barne og ungdomspsykiatrien er en nasjonal utfordring, og her i regionen merkes den tydligst i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag. Helse Midt-Norge RHF vil i budsjettprosessen se til at sykehusforetakene budsjetterer med å innfri prioriteringsregelen i 2018, og resultatene knyttet til prioriteringsregelen følges opp mot budsjettene for hvert enkelt helseforetak. Totalt for regionen er brutto månedsverk hittil i år 0,84 % over planlagt nivå. Netto sykefravær er hittil i år 0,1 % lavere enn samme periode i Antall avvik arbeidstidsbestemmelsen i prosent av vakter hittil i år er 0,2 % lavere enn i Tabell 1.1: KPI-matrise pr 30. september jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise september 2017 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Prognose års-avvik Henvisning DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,8 % 0,0 % 1,8 % 0 2,3 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 7,7 % 7,3 % 0,4 % 0,1 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,0 % 2,6 % 0,4 % 0,4 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapporten per september 2017 til etterretning. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 3

6 Org.nr Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per september 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN 2,6 % over nivået for 2016 i samme periode, men om lag 1 % under planlagt nivå. Av veksten i DRG-poeng på 2,6 prosentpoeng utgjør DRG-poeng for nye medikamenter om lag 1,9 prosentpoeng. St. Olavs er 0,6 % foran plan, mens Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helse Møre og Romsdal (HMR) ligger henholdsvis 1,1 og 2,7 % under planlagt nivå. Helsekjøp fra private ligger nesten 9,5 % lavere enn budsjettert. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år Totalt for året 2016 DRG-poeng somatikk Hittil Realisert Budsjett Avvik Avvik% Prognose Budsjett Avvik Avvik% realisert St Olavs Hospital ,6 % ,0 % Helse Møre og Romsdal ,7 % ,3 % Helse Nord-Trøndelag ,1 % ,6 % Kjøp fra private ,5 % ,0 % Sum aktivitet «sørge for» ,0 % ,0 % Psykisk helsevern Gruppekonsultasjoner registreres fra 2017 med en pr. deltaker, mens det tidligere og i budsjett er registrert som en aktivitet pr. gruppe. For å kunne sammenligne antall konsultasjoner i 2017 med antall i 2016 og budsjett for 2017 for voksne har vi trukket ut gruppekonsultasjoner i tabell 2.2 og 2.4. Tabell 2.2 og tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. For VOP ligger HMN samlet 5 % under planlagt aktivitet. Aktiviteten på St. Olavs er 1 % over planlagt nivå, mens HNT og HMR er henholdsvis 8 og 11 prosent etter plan Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner eksklusiv gruppekonsultasjoner voksne per september Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% uten gruppekonsult VOKSNE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % 4

7 Org.nr Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per september Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % For BUP har alle foretakene lavere aktivitet enn planlagt og samlet ligger regionen 9.2 % bak budsjettert aktivitet. Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2016 har regionen samlet hatt en økning på 0,5 prosent i poliklinisk aktivitet eksklusiv gruppekonsultasjoner for VOP. For BUP er det hittil en nedgang på drøye 4 % i poliklinisk aktivitet. For utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 6,1 % for VOP og 1,6 % for BUP. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen redusert med 2,3 % for VOP og 3,1 % for BUP. For BUP er det spesielt St. Olavs som har en stor reduksjon i antall utskrivninger og liggedøgn. Tabell 2.4: Aktivitet voksne per september Polikliniske konsultasjoner uten gruppekonsultasjoner Aktivitet psykisk helsevern VOKSNE Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor Utskrivninger (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor Oppholdsdøgn (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,3 % ,6 % ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,6 % ,5 % ,9 % Helse Nord-Trøndelag HF ,3 % ,0 % ,7 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % ,1 % ,3 % Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per september Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,7 % ,9 % ,6 % Helse Møre og Romsdal HF ,7 % ,5 % ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,6 % 97 10,2 % ,2 % Sum Helse Midt-Norge ,2 % 391 1,6 % ,1 % Rusbehandling (TSB) Med bakgrunn i liten effekt av endring i registreringsregler for poliklinikk TSB som følge av innføring ISF for poliklinikk er det ikke korrigert for endring i registreringsregler. Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF viser økt aktivitet i forhold til plan. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten hittil 5.6 % under planlagt nivå. Totalt ligger regionen 5,8 % over plan. 5

8 Org.nr Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per septeber Polikliniske konsultasjoner TSB Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Private avtaler (365) -5.6 % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Private avtaler har gått ned 22 %. Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en nedgang på 4 %. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er redusert med 8.7 % i forhold til Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per september Polikliniske konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % ,3 % Helse Møre og Romsdal HF % % ,4 % Helse Nord-Trøndelag HF % % ,8 % Private avtaler % % ,1 % Sum Helse Midt-Norge ,0 % ,0 % ,7 % 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 64 dager i september, se figur 2.1. Kun HNT ligger under kravet på 58 dager. Ventetiden har gått ned den siste måneden, noe som er vanlig etter sommeren, men ligger over nivået for samme periode i Variasjonen mellom HFene har økt. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Somatikk. Samlet har ventetiden gått ned 2 dager den siste måneden, men ligger 6 dager over tilsvarende periode i fjor. Regionen ligger 8 dager for høyt til å nå kravet. Sammenliknet med samme periode i fjor er det kun HNT som har redusert ventetiden og er innenfor kravet på mindre enn 58 dager. 6

9 Org.nr VOP. Ventetiden er redusert den siste måneden for alle HF, men sammenliknet med samme periode i fjor er det kun St. Olavs som ligger lavere. Ingen HF når kravet på mindre enn 46 dager. BUP. Samlet har ventetiden gått kraftig ned siden forrige måned og ligger nå på 55 dager, 10 dager under fjorårets nivå. St. Olavs Hospital HF har hatt en vesentlig forbedring sist måned, og hadde i september en gjennomsnittlig ventetid på 43 dager. Allikevel når ingen av HF-ene kravet om mindre enn 41 dager. HMR er eneste HF som viser en stigende trend. TSB. Samlet har ventetiden gått ned 5 dager siden forrige måned og var på 31 dager i september en dag unna HMN sitt interne krav Både St. Olavs Hosptial og HNT er innenfor kravet, men Helse Møre og Romsdal har en ventetid på 41 dager. Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 268 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i september. Andelen er 2,35 % og langt høyere enn samme periode i fjor, da den lå på 1,01 %. Akkumulert har andel fristbrudd steget gjennom hele 2017 og er per september på 1.79 %. De fleste fristbruddene finnes i HMR, her er det 146 pasienter som mottok hjelp etter frist. St. Olavs og HNT har henholdsvis 70 og 52 fristbrudd. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. For BUP har HMR og HNT henholdsvis 6 og 11 fristbrudd, mens St. Olavs har ingen. For VOP og TSB er det kun HMR som har fristbrudd; henholdsvis 11 og 2. 7

10 Org.nr Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Alle sykehusforetakene har hatt styresak om status og tiltak for å redusere ventetid og forhindre fristbrudd innen barne- og ungdomspsykiatrien. St. Olavs Hospital HF arbeider med å iverksette tiltak innen bl.a. rekruttering, bedre rutiner, logistikk og rydding i ventelister. Nye henvisninger gis første time innen maks 6 uker. De reduserer utredningstid forbedrer styringen av fagressursene. De har økt fokus på ventetid blant ansatte med månedlige sjekklister og krav til maksimaltid mellom ulike deler av forløpene. St. 0lavs Hospital har også engasjert ekstern bistand mht. logistikkutfordringer. Helse Møre og Romsdal HF arbeider med å fordele ressurser internt i helseforetaket ut fra hvor behovet er størst, slik at fristbrudd og lange ventetider unngås. Aksjonspoliklinikker i flere avdelinger er et konkret tiltak rettet mot å redusere ventetida og unngå fristbrudd. Innenfor Barne- og ungdomsspykiatrien blir døgnseksjonen styrket med flere miljøterapeutar i løpet av høsten. Et langsiktig tiltak for å møte de store utfordringene knyttet til rekruttering av kompetent personell innenfor barne- og ungdomsspsykiatri, er å utdanne egne spesialister. HMR har leger som er under spesialisering nå, og som etter hvert kan gå inn i overlegestillinger. Innanfor somatikken arbeides det kontinuerlig med rekruttering for å få på plass flere overleger. I tillegg har de dedikerte personer som følger opp fristbrudd daglig. Feilregistreringer tas opp på personalmøte og klinikkråd. Hver klinikk rapporterer ukentlig antall fristbrudd samt tiltak for å redusere fristbrudd til medisinsk fagsjef/fagdirektør. De ser også på behovet for å øke antallet 8

11 Org.nr avtalespesialister som kan bidra til å redusere ventetider og fristbrudd både innen somatikk og psykiatri. Helse Nord-Trøndelag HF har gjort en innsats for å redusere ventetidene innen alle fagområder. Med bakgrunn i store svingninger i pasienttilstrømning og kapasitet ser foretaket det som en utfordring å holde ventetidene på et jevnt lavt nivå. Helse Nord-Trøndelag HF har hatt en relativt stor økning (8 pst.) i henvisninger til BUP fra 2016 til Helseforetaket planlegger å starte opp med en ekstraordinær kveldspoliklinikk i løpet av høsten. De har ikke innført ansettelsesstopp eller bemanningsreduksjon på BUP som eneste avdeling i klinikken, grunnet situasjonen med ventetider og fristbrudd. Det arbeides med effektivisering av arbeidsprosessene som også inkluderer gjennomgang av inntakskriteriene. Dette er imidlertid et krevende langsiktig arbeid som ikke nødvendigvis gir noen umiddelbar effekt. Langsiktig må de lykkes med å rekruttere og beholde kritisk kompetanse. De har nå fått ansatt en barnepsykiater i BUP Namsos. Videre styrker helseforetaket legebemanningen på BUP Namsos nå i høst. 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatmål, jf sak 64 Endring i ramme 2017 revidert nasjonalbudsjett Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Samlet for foretaksgruppen er resultat hittil i år 47 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Resultat i august er 4 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil september 2017 Denne periode Hittil i år Resultat 2017 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat Avvik St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er 1,7 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. 9

12 Org.nr Helse Møre og Romsdal HF har et resultat hittil i år som er 117 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 64 mill, legemidler 33 mill. I tillegg er aktivitetsbaserte inntekter pr august 33 mill lavere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat hittil i år som er 40 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 23 mill og legemidler 15 mill. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 10 mill kr bedre enn planlagt. Det skyldes hovedsakelig høyere omsetning og lavere kostnader lønn enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 18 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes hovedsakelig overskudd på tjenestekatalogen. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 83 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen et overforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 52 mill kr som utgjør 0,6 % av budsjetterte lønnskostnader. HMR har et overforbruk lønnskostnader på 45 mill kr så langt i år som utgjør 1,5 % av budsjetterte lønnskostnader. St. Olavs har et overforbruk hittil i år på 30 mill kr som utgjør 0,6 % av budsjetterte lønnskostnader. HNT har også et overforbruk lønnskostnader på 21 mill kr som utgjør 1,4 % av budsjetterte lønnskostnader. Øvrige HF har hittil lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.3 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål for 2017, jf tabell 3.1 over. For regionen samlet øker resultatprognosen med 1 mill kr siden forrige rapportering. Sykehusapotekene i Midt-Norge øker sitt forventede positive resultat med 1 mill kr som følge av økte inntekter. Ingen endringer i forventet resultat for øvrige foretak. St. Olavs sin resultatprognose skyldes regnskapsmessig gevinst ved salg av eiendom. HMR sin prognose skyldes merforbruk lønn- og varekostnader og en lavere aktivitet enn planlagt. HNT sin prognose skyldes overforbruk lønnskostnader, varekostnader og en lavere aktivitet enn planlagt. Helse Midt-Norge IT sin positive prognose skyldes lavere administrative kostnader enn budsjettert. HMN RHF sin resultatprognose er basert på lavere kostnader enn budsjettert hittil i år og en reduksjon av regionens handlingsrom resten av året. 10

13 Org.nr Tabell 3.3: Prognose resultat mot revidert resultatmål Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Revidert resultatmål Avvik - revidert resultatmål og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Tabell 3.5: Prognose likviditet Likviditetsprognose for Helse Midt-Norge samlet er 88 mill. kr høyere enn budsjettert og uendret i forhold til forrige rapportering. Prognosen skyldes mindreforbruk investeringer hos Hemit og HMR samt salg av eiendom hos St. Olavs Hospital. 3.5 Arbeid med tiltak I august ba styret i Helse Møre og Romsdal HF om at det legges frem en ny handlingsplan for å sikre kostnads- og bemanningskontroll. Planen skal inneholde tidsplan for aktiviteter som skal gjennomføres. HMR har utarbeidet en intensivert tiltakspakke som består av: Etablering av innsatsteam som skal følge opp situasjonen i klinikkene. Månedlig omstillingsmøter med adm.dir for klinikkene. Sentral godkjenningsordning før utlysning av stillinger. Lederavtaler innføres høsten Risikovurdering av budsjettarbeid 2018 på alle nivå. Det er også understreket at de i omstillingen må arbeide parallelt med kortsiktige tiltak og langsiktig utvikling og prioriteringer knyttet til demografi, fag epidemiologi, struktur, funksjoner, SNR m.v. Foretaksledelsen i Helse Møre og Romsdal la 25. oktober frem en status for arbeidet med budsjett 2018 for styret. Administrasjonen viser til forutsetninger i langtidsbudsjettet for og estimerer at den økonomiske utfordringen har økt med om lag 70 mill kr. I tillegg legges det til grunn et behov for en sentral økonomisk buffer for å håndtere uforutsette økninger på 50 mill kr. Det gir til sammen et samlet behov for omstilling på 219 mill kr i HMR i Så langt 11

14 Org.nr har foretaket identifisert tiltak på til sammen 115 mill kr knyttet til generell effektivisering. Tiltakene er foreløpig inndelt i 6 områder: Generell effektivisering (1000 kr) Effekt 2018 Inntekter Varekostnader Andre driftskostnader Innleie vikarbyrå Variabel lønn Faste stillinger Sum tiltak Resten av utfordingen på om lag 100 mill kr skal løses gjennom en reduksjon i faste stillinger. Det skal arbeides med områdene samarbeid og oppgavedeling mellom de fire sykehusene som skissert i høringsutkastet til utviklingsplanen. I august ba styret i Helse Nord-Trøndelag helseforetaket iverksette tiltak som reduserer med årsverk innen 1. april 2018, og ytterligere nedbemanning i I tillegg ba de administrerende direktør innføre system for kontroll, oppfølging og rapportering av bemanningsreduksjon. HNT redegjorde i styremøte i oktober på status og estimerte gevinster knyttet til Bærekraft 22 og for arbeidet med nedbemanningen. HNT planlegger en reduksjon i grunnbemanningen og har estimert kostnadsreduksjon ved en reduksjon av 70 årsverk til om lag 54 mill kr. Forventet effekt er fordelt relativt på klinikkene etter budsjetterte lønnskostnader. I uke 41 la klinikkene frem plan for hvordan om lag halvparten av reduksjon i grunnbemanningen skal løses og konsekvenser som følger av reduksjon i bemanningen. Det arbeides videre med resten av utfordringen og det gjennomføres oppfølgingsmøter hver 14. dag. En egen omstillingsenhet etableres for å støtte opp om arbeidet og det planlegges med effekt fra 1. april. Senterlederne skal godkjenne alle nyansettelser før utlysning og det skal etableres lederavtaler for HR 4.1 Bemanning Figur Brutto månedsverk per september 12

15 Org.nr For september er det et overforbruk på 174 brutto månedsverk, totalt forbruk hittil i år er 1266 brutto månedsverk. HMR har et overforbruk på 82 brutto månedsverk i september og HNT har et overforbruk på 85 brutto månedsverk i september, mens St. Olav har kun et lite overforbruk på fem brutto månedsverk i september. De øvrige foretakene har kun et overforbruk på ett brutto månedsverk i september. Avvik på brutto månedsverk i september er på 1,04 % og hittil i er det et år overforbruk på 0,83 % St. Olavs Hosptil HF: Så langt i år er bemanningen noe over budsjett. Dette skyldes dels at enkelte klinikker har ansatt personell ut over budsjett for å sikre rekruttering av spesialpersonell. I tillegg kommer prosjektstillinger som ikke er budsjettert, samt høy aktivitet og presset situasjon ved enkelte klinikker. Nytt økonomi- og logistikksystem har også generert merarbeid ved mange avdelinger. St. Olav vil fortsatt ha økt fokus på utvikling av lønnskostnader. Helse Møre og Romsdal HF: Foretaket har satt igeng et betydelig arbeid for å få kontroll og reduksjon på bemanningskostnader. Forbruk av overtid i september er på det lavaste nivået siden Antall timer overtid i september var mot timar samme periode i Totalt forbruk hittil i år er også på det lavaste nivået sidan Det er høy oppmerksomhet på overtidsbruk i det arbeidet som blir gjort i innsatsteam i klinikkene. Med virkning fra 6. oktober ble rekrutterings- og tilsetningsprosedyrene endret, etter modell fra St. Olavs Hospital. Bemanningsutvalget er operativt, og alle stillinger som skal lyses ut, blir grundig vurdert i sekretariatet for bemanningsutvalget (HR-avdelinga), før de evt. bli godkjent for utlysning. HR-direktør og økonomidirektør har beslutningsmyndighet i disse sakene, i samarbeid med klinikkene. De samme vurderingene skal gjøres knyttet til tilsetting av vikarer (midlertidige tilsatte, engasjement og ekstrahjelp). Innleie av vikarer fra byrå er nå også underlagt strengere kontroll. Samtidig med arbeid med kostnadskontroll i klinikkene blir det også en gjennomgang av faste tilsatte. Foretaket vil jobbe målrettet med at eventuell overtallighet i en del av foretaket, blir løst gjennom aktiv bruk av fortrinnsrett til andre stillinger. Noe overtallighet kan også håndteres gjennom naturlige turnover i HMR som er på om lag 300 ansatte pr. år. Helse Nord Trøndelag HF: Foretaket hadde et negativt avvik på 85 brutto utbetalte månedsverk. Det reelle avviket er på ca 50 månedsverk, korrigert for innleide månedsverk knyttet til HUNT 4 undersøkelsen. Helseforetaket har hittil i år et forbruk på innleie av helsepersonell fra eksterne byrå på 10.7 mill. kroner. Det er et merforbruk i forhold til budsjett på 2.1 mill. kroner, men 5,3 mill. kroner lavere enn samme periode i fjor. Innleie av helsepersonell fra eksterne byrå er i all hovedsak innleie av legespesialister i forbindelse med fravær og vakanser. Det jobbes aktivt med rekruttering av faste ansatte, for å redusere bruk av vikarinnleie. Opplegget knyttet til HUNT-undersøkelsen vil resultere i et større avvik på lønnskostnadene, men dette vil tilsvarende gi en økt positiv effekt på inntektssiden. 13

16 Org.nr Sykefravær Figur sykefravæsprosent per september 4.3 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Firgur Andel avvik i forhold til antall vakter hittil per september 14

17 Org.nr Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge september 2017: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 15

18 Org.nr Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 16

19 Org.nr Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 17

20 Org.nr Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 18

21 Org.nr Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 19

22 Org.nr Figur 2.12: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 20

23 Org.nr Figur 2.14: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.15: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 21

24 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 84/2017 Rehabilitering av fasader ved Ålesund sykehus Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/9 Lars Magnussen Gunn Fredriksen Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen ved Ålesund Sykehus gjennomføres. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF aksepterer at det legges opp til regionalt lån for gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen Stjørdal Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

25 Org.nr Nummererte vedlegg som følger saken 1. Styresak 60/17 Helse Møre og Romsdal HF Rehabilitering av fasadane ved Ålesund Sjukehus SAKENS HENSIKT Utbedring av fasader ved Ålesund Sykehus legges frem for beslutning. Byggesaken skal behandles i Helse Midt-Norge RHF både det er behov for regionalt lån og fordi bygge- og eiendomsreglementet til sier at alle byggesaker over 50 mnok skal legges frem for det regionale styret. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Vinteren 2016/17 ble det opp daget skadde fasadeplater ved høyblokka på Ålesund sykehus. Gjennom nærmere undersøkelser er det avdekt at alle fasadene ved høyblokka på Ålesund Sykehus må skiftes, og deler av fasaden var det nødvendig å ta ned umiddelbart på grunn av fare for skade på bygninger og tredjeperson. Dette innebærer at deler av høyblokka står med eksponert betongvegg. Dersom dette ikke utbedres før vinteren vil det oppstå kondens, fuktskader, varmetap og trekk med konsekvenser for inneklima for pasienter og ansatte så vel som økte kostnader for gjennomføring av prosjektet. Utvendig vil det være stor fare for frostsprengning med følgeskader, med mindre arbeidene starter opp nå. Etter en gjennomgang med rådgivere er det konkludert med at fasadeinnfestingen ikke lar seg utbedre men at det må gjennomføres en utskifting av fasaden. Skadene er akselererende, og må gjennomføres nå. Utbedringen innebærer en søknadspliktig behandling og at ny teknisk forskrift med blant annet krav om ENØK - blir gjort gjeldende for tiltaket. Gjennomføring av tiltaket Etter en nærmere vurdering av alternativene er det utarbeidet et skisseprosjekt, og parallelt med behandling av rammetillatelsen er det utarbeidet detaljprosjektering. Av hensyn til oppstart før vinteren er det nødvendig med snarlig anbudsutlysning. Rehabilitering av fasadene er planlagt i tre byggetrinn. Første trinn med en ramme på 85 mnok gjelder sør- og vestfasadene som må gjennomføres snarest mulig. Andre trinn vil gjelde fasadene mot øst og nord, mens tredje byggetrinn omfatter alle resterende fasader av det opprinnelige sykehusbygget fra Det legges i denne omgang kun opp til godkjenning og finansiering av første byggetrinn. Samlet utgjør fasadene som må rehabiliteres i de tre byggetrinnene om lag kvm. Dette inkluderer ikke bare ytterkledning, men også utskifting av vindu, solskjerming, ny isolasjon og andre forhold for å oppfylle gjeldende tekniske krav. Økonomisk konsekvens - finansiering av tiltaket Utbedringen er planlagt med sikte på at det ikke skal oppstå vesentlige konsekvenser for den kliniske driften ved sykehuset. Bedre ENØK i form av redusert varmetap vil gi en mindre 2

26 Org.nr besparelse når rehabiliteringen er gjennomført, men besparelsen er ikke tilstrekkelig til å finansiere investeringen. Helse Møre og Romsdal har på bakgrunn av den økonomiske situasjonen ikke mulighet til å finansiere tiltaket på nåværende tidspunkt. Det er derfor behov for at helseforetaket får et langsiktig regionalt lån til gjennomføring av fase 1 som må startes allerede nå i høst. Helse Møre og Romsdal HF bes utarbeide en finansieringsplan for å sikre gjennomføring av byggetrinn 2 og 3. En rasjonell gjennomføring av fasadeutskiftingen tilsier spesielt med tanke på riggkostnader at hele utskiftingen gjennomføres i ett. Tidsrammen for byggetrinn 2 og 3 er imidlertid ikke like kritisk for driften av Ålesund sykehus, og det legges derfor opp til at denne del av rehabiliteringen behandles som en del av langtidsbudsjettet. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør viser til at byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen fremstår som nødvendig for ordinær drift i vinter. Det legges derfor opp til at byggetrinn 1 med tilhørende finansiering godkjennes nå, mens finansiering og øvrige deler av rehabiliteringen behandles på ordinær måte gjennom investeringsbudsjett og langtidsbudsjett. 3

27 Saksframlegg Rehabilitering av fasadane ved Ålesund sjukehus Saksnr Utvalsnamn Møtedato Styret for Helse Møre og Romsdal HF 25. oktober 17 Saksbehandlar: Mona Aagaard-Nilsen Arkivreferanse: 2017/4517 Forslag til vedtak: 1. Under føresetnad av finansiering, godkjenner styret i Helse Møre og Romsdal HF prosjektet Rehabilitering av fasadane ved Ålesund sjukehus. Prosjektet skal gjennomførast i perioden /2021 og innanfor ei total kostnadsramme på 255 MNOK (P85). 2. Styret i Helse Møre og Romsdal HF ber om at det blir sendt ein lånesøknad på 85 MNOK til Helse Midt-Norge RHF for å finansiere byggetrinn 1 for rehabilitering av fasadane ved Ålesund sjukehus. 3. Styret i Helse Møre og Romsdal HF ber adm. direktør komme tilbake til styret med ein finansieringsplan for å sikre gjennomføring av byggetrinn 2 og 3 for rehabilitering av fasadane ved Ålesund sjukehus. Ålesund, 16. oktober 2017 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: 1 Skisseprosjekt fasadane ved Ålesund sjukehus 1

28 Saksutgreiing: Bakgrunn/historikk Ålesund sjukehus vart planlagt og prosjektert på slutten av 1960-talet og var ferdigstilt og teke i bruk i Sjukehuset med tilhøyrande teknisk anlegg, vart prosjektert etter det som på det tidspunktet var gjeldande lovverk og føreskrifter. Ved sjølve oppføring av sjukehusbygget, vart det likevel valt løysningar som ikkje var i samsvar med det som var gjeldande tekniske krav. Eit døme på dette er at isolasjonssjiktet berre er på 50 mm, noko som ellom anna gir alt for lite «vern» mot varmetap. Vedlikehald og utvikling av Ålesund sjukehus i perioden 1971 til 2017 Dei siste 20 åra er det gjennomført ei rekkje større utbyggingar som gjer at bygningsvolumet ved Ålesund sjukehus har vorte større og fasadearealet har auka. Dette gjeld: psykiatribygget (1999) patologi/apotek (2000) dialyse/kontorbygg (2001) kreftavdelinga (2003) varemottaket (2003) ombygging Åse hotell (pasienthotellet) ( ) alderspsykiatri (2008) barneavdelinga (2011) kommunal legevakt ( ) ombygging ny dagkirurgi (2013) AMK (2014) ombygging CT 2 og MR 2 (2015) I 2008/2009 vart det gjort ei større «ansiktsløfting» på fasadane i form av måling og pussing av overflatene. Tiltaket vart finansiert av regjeringa si satsing på motkonjunkturtiltak. Undersøkingar av fasadane i samband dette vedlikehaldsarbeidet synleggjorde mindre førekomstar av rustsprenging under balkongane. Det vart ikkje avdekt andre forhold som skulle tilseie at fasadeplatene var lause eller i ferd med å lausne. Heller ikkje undersøkingar rundt vindauga, særleg på verveggen, ga indikasjonar om skadar slik vi kan sjå dei i dag. Status I samband med orkanen vinteren 2016, vart det ved Ålesund sjukehus oppdaga skadde fasadeplater på høgblokka (sør). Ved nærare undersøkingar utført av eigne tilsette og takstmann frå forsikringsselskap, vart det stadfesta at lektene bak fasadeplatene hadde lausna frå betongveggen. Som eit omgåande tiltak for så sikre tryggleiken for omgivnadane, vart lause fasadeplater demonterte. I tillegg vart betongveggen primet for å tåle nedbør i ei avgrensa periode (max. 1 år). Fasaden på sørsida i høgblokka står no utan ytterkledning. Den «nakne» sørveggen har negative konsekvensar for bygget. Særleg gjeld dette varmetap og kondensproblematikk med moglege fukt- og råteskader som konsekvens, auka energiforbruk og auka behov for innvendig vedlikehald. Dei fysiske arbeidsmiljøforholda for våre tilsette blir også utfordra som følgje av dette. Inneklimaet til våre pasientar er følgjeleg også påverka i negativ retning.

29 Det er viktig å påpeike at årsaka til at fasadeplatene lausna, skuldast konstruksjonsmetoden som var nytta ved oppføring av sjukehuset, ikkje manglande vedlikehald. Konsekvensar ved ikkje å rehabilitere fasadane Den nakne betongveggen på høgblokka vil trekkje vatn om den står utan ytterkledning ein vinter til. Dette vil auke dei bygningsmessige utfordringane knytt til kondens, fuktskadar, varmetap og liknande på innsida men også medføre auka kostnadar knytt til gjennomføring av prosjektet. Utvendig vil det vere stor fare for frostsprenging ved kuldeperiodar i vinter noko som er svært negativt for bygningskonstruksjonen og omgivnaden (små betongdelar vil falle ned ved hovudinngangen/ AMK-bygget). Seinast i september er det dokumentert ytterlegare skadar rundt vindauga ved sjukehuset. Tettingslister er lausna og vatn legg seg i fòringar, trekkjer inn i veggplater mv. Framlegg til løysing Ved framlegget til rehabilitering av fasadane, vert det no lagt vekt på å oppfylle gjeldande tekniske krav, jf. teknisk føreskrift. Gjennom auka isolasjon, nye vindauge som reduserer både varmetap og behov for kjøling samt ein tettare fasadekonstruksjon, vil vi få redusert energibruk og vesentleg betring av inneklima. Miljøambisjonane for prosjektet er høge både når det gjeld lågare energibruk i bygget og miljøriktige løysningar. Dette vil ha positive konsekvensar både for drifta av sjukehuset og for pasientar og tilsette. Det er utarbeidd fleire alternative forslag til utbetring og ny fasade, og desse alternativa er vurderte internt på sjukehuset og saman med eksterne rådgjevarar. Desse vurderingane har resultert i eit konkret forslag til rehabilitering av fasadane på sjukehuset. Rådgjevande ingeniørar og arkitektar har såleis utarbeidd eit skisseprosjektet for fasaderehabiliteringa. Detaljprosjektering av fasadeprosjektet er også gjennomført med tanke på raskast mogleg oppstart av arbeida. Vidare er det søkt om og motteke byggeløyve (rammeløyve) frå Ålesund kommune for dette arbeidet. Dei ulike leiarnivåa, tillitsvalte og verneteneste er informert om prosjektet i eige møte. Planlagt tiltak får også merksemd i «Bygningsmesseg utviklingsplan for HMR eks. SNR» som no er i sluttfasen. Rehabilitering av fasadane er planlagt i tre byggetrinn. Første trinn gjeld sør- og vestfasadane. Andre trinn vil gjelde fasadane mot aust og nord, medan tredje byggetrinn omfattar resterande fasadar av det opphavlege sjukehusbygget frå Samla utgjer fasadane som må rehabiliterast om lag m 2. Dette inkluderer ikkje berre ytterkledningen, men også utskifting av vindauge (vatn treng inn, varmetap, kondens, kald trekk mv.), solskjerming, ny isolasjon og andre forhold for å oppfylle gjeldande tekniske krav. Reduserte utgifter til oppvarming og vedlikehald vil vere positive effektar av tiltaket. Økonomisk er det ein stor fordel om helseføretaket kan gjennomføre dei tre byggetrinna fortløpande og utført av same entreprenør. Riggkostnadar, prosjekteringskostnadar og andre administrative kostnadar som anbods- og kontraktarbeid, vert vesentleg høgare om vi planlegg og gjennomfører berre for eitt og eitt trinn, og med opphald mellom dei ulike trinna. Så snart finansiering er på plass, vil vi kunne starte anbodsprosessen for byggetrinn 1 med høve til opsjon på dei andre byggetrinna. Det aller meste av arbeidet vil verte gjennomført som utvendig arbeid. Pasientar og tilsette må forvente periodevis noko støy, men slik prosjektet er planlagt gjennomført, vil den daglege sjukehusdrifta verte svært lite påverka. Realisering av tiltaket er ein viktige føresetnad ivareta den eldste delen av Ålesund sjukehus, og for å kunne gi god og framtidsretta pasientbehandling i samsvar med den rolla Ålesund sjukehus skal ha Helse Møre og Romsdal.

30 Tentativ plan for gjennomføring av fasadeprosjektet Skisseprosjektet vil inngå i anbodsgrunnlag for totalentreprise. Arbeida er planlagt starta med å kle sørfasaden på høgblokka allereie ultimo 2017/primo Fasaderehabiliteringa er planlagd gjennomført i tre trinn innanfor eit samla finansieringsbehov på 255 MNOK. - Byggetrinn 1 i Kostnadskalkyle 85 MNOK (P85*) - Byggetrinn 2 i Kostnadskalkyle 80 MNOK. (P85) Byggetrinn 3 i 2020/2021. Kostnadskalkyle 90 MNOK (P85) *Beløpet er fastsett med ein sikkerheit som blir kalla P85, noko som betyr at det er 85 prosent sjanse for at kostnadene blir innanfor denne ramma. Finansiering Helseføretaket har i 2017 eit driftsnivå som ligg over tildelte inntektsrammer. Dette medfører at driftskreditten i 2017 aukar til tross for at delar av planlagde investeringar blir mellombels stoppa grunna den økonomiske utviklinga. Det er difor ikkje tilgjengeleg investeringsmidlar eller kapital i føretaket som kan omdisponerast til prosjektet skissert over. Tildelt driftskredittramme for 2017 er svært stram og det vil vere nødvendig med god likviditetsstyring for å halde seg innanfor tildelt ramme. Dette betyr at dersom prosjektet over skal kunne realiserast som skissert, må det hentast kapital utanfor eige helseføretak. HMN RHF forvaltar intern og ekstern finansiering i HMN. Dette inneber mellom anna forvaltning av: - Inntekter - Likviditet, inkludert finansiering av interne lån - Eksterne lån - Interne lån - Driftskreditt - Søknader om finansiering av investeringar og slutning i relevant organ i HMN RHF - Finansiell leasing - Rammeavtaler knytt til operasjonell leasing

31 For å legge til rette for føreseielege økonomiske rammer og sikre at likviditet er tilgjengelig ved behov, opptrer HMN RHF som føretaksgruppa sin internbank. HMN RHF er samtidig ansvarleg ovanfor gruppa sin hovudbankforbindelse og er ansvarleg for kontakt med eigar om finansiering. Adm. direktør sin vurdering er at ein må gjere noko med fasaden allereie i 2017 ut frå skisseprosjektet som er utarbeidd. For å finansiere byggetrinn 1 rår adm. direktør at Helse Møre og Romsdal HF søker HMN om eit langsiktig lån på 85 mill. kroner. Når det gjeld byggetrinn 2 og 3 må dette inkluderast i HMR sitt langtidsbudsjett for og meldast til HMN som naudsynte investeringar i perioden.

32 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Saksbehandler Marianne Bidtnes Støre Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 2017/9 Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2018 i henhold til tabell under: Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt - aktivitetsforventning Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Øremerkde midler Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S ( ). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel. 3. Helseforetakenes krav til resultat for 2018 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett og slik at det skapes tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom for drift og investeringer samlet 4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2018 Stjørdal Stig Slørdahl Adm. dir

33 SAKSUTREDNING: Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1 Forslag til særfinansiering 2018 Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 52/17 Langtidsplan og budsjett Styresak 21/17 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning og forutsetninger Forslag til statsbudsjett for 2018 danner grunnlag for inntektsrammen for Helse Midt-Norge. Det tas forbehold om endringer i inntekts- og aktivitetsfordeling på bakgrunn av Stortingets vedtak av statsbudsjettet for Fremlagt forslag til statsbudsjett legger til rette for en aktivitetsvekst innenfor all pasientbehandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og pasientrettigheter styrkes. Helse Midt-Norge har en samlet ramme på vel 19 mrd. kroner til fordeling i Det er lagt til grunn en vekst i aktivitet i forhold til bestilling foregående år som er i tråd med forventninger i langtidsplan og budsjett. Inntektsrammene for helseforetakene fordeles etter Helse Midt-Norges finansieringsmodell. 2. Mål og prioriteringer 2018 Styringskrav og mål for 2018 beskrevet i forslag til statsbudsjett for 2018 samles om følgende hovedområder. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen For å redusere ventetider og antall fristbrudd, tar regjeringen i bruk flere virkemidler. Det er et mål at helseforetakene bruker resultatene fra monitorering av pakkeforløpene til systematisk forbedring og kvalitetsarbeid. Helsedirektoratet har startet arbeidet med en rekke pakkeforløp innen psykisk helsevern og rusbehandling med sikte på implementering av de første i Ordningen med fritt behandlingsvalg videreføres. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det skal også i 2018 være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern. 2

34 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Det forventes et mer systematisk arbeid for bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Uønsket variasjon skal reduseres. Det er et mål å stimulere til utvikling av en kvalitetsorientert ledelse og etablere systemer som skal bidra til en sikkerhetsfokusert og lærende kultur. De regionale helseforetakene skal redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Personell, utdanning og kompetanse Helseforetakene både regionalt og lokalt må ha oppmerksomhet og kunnskap om framtidige behov for kompetanse og personell i sykehusene, og legge planer for hvordan disse best kan møtes. Sykehusenes behov for kompetanse og personell må også sees i sammenheng med behovene i de kommunale helse- og omsorgstjenester. Utdanningen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Forskning og innovasjon Det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasient nær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Dette fordi det bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, økt tilgang til nye behandlingsmetoder, optimering av eksisterende behandlingsmetoder og måter å organisere tjenesten på, og i enkelte tilfeller, ekskludering eller utfasing av behandlingstiltak som viser seg å ikke ha god nok effekt. Forskningsprosjekter skal vurderes både ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Brukere skal inkluderes aktivt i utformingen av forsknings- og innovasjonsprosjekter. Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av behandling, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Samordning på tvers av regionene Det er etablert flere felleseide nasjonale foretak de senere årene for å sikre felles løsninger for hele spesialisthelsetjenesten. For å sikre fortsatt utvikling av felles løsninger for spesialisthelsetjenesten, har departementet bedt de regionale helseforetakene sørge for at de felleseide nasjonale foretakene har rammebetingelser som sikrer en utvikling i tråd med fastlagte mål og strategier. Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Departementet tilrår å videreføre dagens styringsmodell som det organisatoriske rammeverket for framtidig utvikling av pasientens helsetjeneste. Som en del av mandatet utredet Kvinnsland-utvalget også eierskap til og forvaltning av bygg for de ulike organisasjonsmodellene som skulle vurderes. Departementet foreslår å utrede en ordning med innføring av internhusleie innenfor det enkelte helseforetak. Internhusleie kan innføres innenfor dagens styringsregime og organisering. Departementet mener at modellen som fordeler basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bør revideres, og foreslår å sette ned et offentlig utvalg. Departementet understreker samtidig at dette er en modell for fordeling av basisbevilgningen fra staten til helseregionene. 3

35 IKT Departementet vektlegger at IKT-utviklingen framover, også i de regionale helseforetakene, skal ha et nasjonalt perspektiv. De regionale helseforetakene skal understøtte nasjonale tiltak og prosesser i regi av Direktoratet for e-helse, og delta i arbeidet med bl.a. Helseplattformen og den nasjonale oppfølgingen av én innbygger én journal som ledes av Direktoratet for e- helse. Det er behov for økt samordning og gjennomføringsevne på IKT-området i de regionale helseforetakene for å nå målene med én innbygger én journal. Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. 3. Inntekter 2018 Prop 1 S. ( ) I budsjettforslag for 2018 Prop 1 S. ( ) er Helse Midt-Norge tildelt en samlet bevilgning på 19,84 mrd. kroner. Forslag til statsbudsjett legger til rette for en generell vekst i pasientbehandling på om lag 2 %. Innenfor pasientbehandling omfattet av ISF-ordningen er det lagt til rette for en vekst på om lag 1,6 % i Det er foreslått å videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som innebærer at samtlige inntekter reduseres med 0,5 %. Helseregionene får tilbakeført en andel av trekket gjennom en kompensasjon i basisrammen. ABE-reformen gir likevel et netto trekk i bevilgningen. Også enhetsprisen for DRG er redusert med 0,5 % som følge av ABE-reformen, og er i tillegg underregulert med 0,4 %. Dette pålegger regionen større effektivisering I forslag til statsbudsjett for 2018 er HMN tildelt en basisramme på 13,3 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 nedenfor. Dette representerer en økning på 175,5 mill. kroner sammenlignet med Økningen skyldes i hovedsak økt ramme til aktivitetsvekst, nye legemidler samt midler som er flyttet fra øremerket post og over i basisrammen. I tillegg er det lagt inn et trekk i rammen knyttet til pensjon samt legemidler som er flyttet over til ISF-ordningen. Det skal gjennomføres en NATO øvelse, Trident Juncture, i 2018 med en anslått kostnad for helseforetakene på om lag 50 mill. kroner. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den ordinære basisrammen. Oppdatering av kvalitetsindikatorene i modellen for kvalitetsbasert finansiering har gitt HMN en reduksjon i rammen til kvalitetsbasert finansiering (KBF) på 6,4 mill. kroner i forhold til tildelingen for De øremerkede midlene er redusert med 115,7 mill kr, hvor 93 mill kr er flyttet og lagt i basisrammen. Dette gjelder blant annet midlene til Raskere tilbake. Den reelle reduksjonen i øremerkede midler er 23 mill kr. 4

36 Tabell 3.1 Bevilgning til HMN jf. forslag til statsbudsjett 2018 Forslag Statsbudsjett Prop 1 S ( ) Realendring Basisramme ,3 % Kvalitetsbasert finansiering ,1 % Øremerkde midler ,7 % Aktivitetsbasert inntekt ,0 % Samlet bevilgning ,8 % 3.1 ISF- inntekter I forslag til statsbudsjett for 2018 er det lagt til rette for et aktivitetsnivå som ligger 1,6 % over anslått nivå for Prognosen for 2017 er basert på aktivitet per første tertial Innenfor somatikken har HOD foreløpig lagt opp til en vekst i DRG-poeng på 3,2 % i forhold til statsbudsjett for Finansieringsansvaret for flere legemidler ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i Legemidlene skal fra 2018 inkluderes i ISF-ordningen, og forklarer 1,5 % av den totale veksten i DRG-poeng. 0,3 % av veksten er knyttet til Raskere tilbake som nå er en del av ISF-ordningen. Enhetsprisen for antall DRG-poeng er i forslag til statsbudsjett foreslått satt til kr. For den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling er det foreløpig ikke beregnet en enhetspris, men er estimert til å ligge på om lag kr. 3.2 Poliklinisk virksomhet Poliklinisk virksomhet omfatter fra 2017 refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi- og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. 3.3 Kvalitetsbasert finansiering I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene hvor 500 millioner ble fordelt mellom helseregionene basert på prestasjoner i nasjonale kvalitetsindikatorer. Prestasjonene måles på sykehus/hf-nivå og aggregert opp til RHF-nivå. Ordningen foreslås videreført i Det er foreslått bevilget totalt 530,3 mill. kroner. Helse Midt-Norge har fått 83,2 millioner av midlene. I forhold til fordeling av midlene i 2017 er Helse Midt-Norges andel redusert med 6,4 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at de andre regionale helseforetakene har bedret sine indikatorer knyttet til pasientopplevelse relativt til Helse Midt-Norge. Samtidig har Helse Midt-Norge fortsatt en høyere andel av KBF enn hva vi ville hatt ved ordinær fordeling i Magnussen-modellen, og beløper seg til 5,6 mill kr nå for

37 4. Aktivitet 2018 Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar for befolkningen i regionen, og et viktig mål er at alle skal ha et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester uavhengig av hvor man bor. Det er derfor rettet oppmerksomhet mot behov for og plassering av private avtalespesialister; private rehabiliteringstilbud; samarbeid med kommunene og kjøp av private sykehustjenester. Den gylne regel videreføres i forslag til statsbudsjett for Det er i aktivitetsforventningen til helseforetakene lagt opp til en større vekst innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn innenfor somatikken. 4.1 Spesialisthelsetjenester til befolkningen bosatt i Midt-Norge (sørge-for) I det følgende gis en beskrivelse av aktivitetsbestillingen i den somatiske virksomheten. Det gis i tillegg noen forventninger til aktiviteten for helseforetakene. Spesialisthelsetjenester fra avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner Avtalespesialister og opptreningsinstitusjoner som Helse Midt-Norge har avtaler med, er virkemidler for å dekke sørge-for-ansvaret til befolkningen i Helse Midt-Norge, og en del av spesialisthelsetjenesten, selv om tjenestene ikke måles i DRG-poeng og inngår i innsatsstyrt finansiering (ISF). Tjenestene fra disse omregnes og går inn i beregningsgrunnlaget for det totale forbruket av spesialisthelsetjenester hos befolkningen i HF-bostedsområdene. 4.2 Somatikk I det følgende gis en oversikt over forslag til fordeling av aktivitet i form av DRG-poeng mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. 1 For 2018 legges det opp til en aktivitet på til sammen DRG-poeng, som er en vekst i forhold til prognose 2017 på 3,2 %. Veksten i DRG-poeng er i tråd med veksten i statsbudsjett. Den reelle veksten i aktiviteten er 1,6 % når økning knyttet til legemidler og raskere tilbake holdes utenom. For foretakene i Helse Midt-Norge utgjør aktiviteten i 2018, for befolkningen som er bosatt i Helse Midt-Norge (sørge-for), DRG-poeng. I tillegg kommer poeng som foretakene i Helse Midt-Norge mottar for sin behandling av pasienter bosatt i andre regioner. I tabell 4.1 presenteres sørge-for-perspektivet av DRG-produksjonen fordelt på egne foretak og RHF. DRG-poengene fordeles ut til foretakene basert på befolkningens behov og korrigeres for forventet aktivitet til private sykehus og foretak i andre regioner. Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men må samtidig ivareta kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB. 1 Det er ikke tatt hensyn til endringer i kostnadsvekter og DRG-grupperingslogikk i forventningene til HF-ene. Dette er i tråd med tidligere praksis. 6

38 Tabell 4.1 Sørge-for-aktivitet, målt i DRG-poeng, Helse Midt-Norge i 2018 HMN RHF inkl. private HMR STO HNT Totalt Bestilling sørge for aktivitet Bestilling sørge for aktivitet Budsjett sørge for aktivitet Prognose sørge for aktivitet Endring budsjett 2017-bestilling Prosentvis endring budsjett 2017 bestilling % 1,2 % 4,5 % -2,0 % 2,3 % Prosentvis endring bestilling % -1,7 % 3,8 % -1,0 % 1,2 % Prosentvis endring prognose 2017 bestilling % 3,2 % 4,5 % -0,4 % 3,2 % Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital HF vokser raskere enn ved de to øvrige foretakene. Fra til 2018 øker befolkningen ved St. Olavs med 1,4 prosent mens veksten i Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal er henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. Samtidig øker andelen av pasientbehandling tilhørende befolkningen i Møre og Romsdal og Helse Nord- Trøndelag som foregår ved St. Olavs Hospital HF. Befolkningen tilhørende St. Olavs Hospital har redusert sin relative andel av forbruket av private helsetjenester. Til sammen gir disse faktorene grunnlag for en reduksjon i bestillingen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF på henholdsvis 1,7 og 1,0 prosent, samtidig som St Olavs Hospital får en vekst i bestillingen på 3,8 prosent. 4.3 Psykisk helsevern Aktivitetsforventingen for psykisk helsevern i 2018 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene. For poliklinisk aktivitet er det i tillegg en særskilt aktivitetsbasert finansiering på nasjonal basis, basert på diagnoserelaterte grupper (DRG) med tilhørende kostnadsvekter. Polikliniske refusjoner og basistilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for psykisk helsevern skal spesifiseres. Fra og med 2017 er den aktivitetsbaserte finanseringen for poliklinikk innenfor områdene psykisk helsevern og TSB lagt om fra et system basert på HELFO-takster, til Innsatsstyrt finansering (ISF). Poliklinisk aktivitet grupperes nå i DRG-er, og basert på vekting av DRG-ene blir det beregnet DRG-poeng. Høsten 2017 er det fortsatt noe usikkerhet til knyttet til grupperingsresultatene og kalibreringen av ordningen. I arbeidet med aktivitetsforventningen og er derfor fortsatt refusjonsberettigede konsultasjoner lagt til grunn som aktivitetsmål. Samtidig forventes det at DRG-poeng registrert i 2017 og 2018 vil kunne legges til grunn for oppfølging av aktiviteten i De siste årene har det pågått et arbeid for å etablere en modell for et nasjonalt aktivitetsmål for samlet aktivitet innenfor psykisk helsevern og TSB (poliklinikk og døgnopphold). Målsettingen har vært at dette samlemålet skal brukes til å måle oppfyllelse av den gylne regel. I 2017 har det vært gjennomført en pilot med bruk av data fra 1. tertial 2015 og Det foreligger foreløpig ingen konklusjon fra dette arbeidet. 7

39 Oppfyllelsen av den gylne regel med hensyn til aktivitet vil derfor bli målt i vekst i antall konsultasjoner og/eller DRG-poeng. Aktivitetsforventningene er videre utformet med basis i signalene i statsbudsjettet for Styringen av spesialisthelsetjenesten skal legge vekt på den gylne regel, som går ut på at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikken målt på helseregionnivå. Innenfor psykisk helsevern skal BUP (barne- og ungdomspsykiatri) og DPS (distriktspsykiatrisk senter) prioriteres. Tabell 4.2 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-voksne. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i Prognose Bestilling Vekst St. Olavs Hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % Tabell 4.3 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i PH-barn og unge. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i Prognose Bestilling Vekst St. Olavs Hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % Det er lagt opp til en samlet økning på poliklinikk i psykisk helsevern på 2,5 pst i Helse Midt- Norge fra 2017 til Prognose 2017 er basert på faktisk volum per 1. tertial og periodisert poliklinisk aktivitet for Det er lagt opp til en samlet økning på poliklinikk i psykisk helsevern på 2,5 prosent i Helse Midt-Norge fra 2017 til Veksten på 2,5 % er i tråd med forutsetningene i forslag til statsbudsjett for Bestilt volum er beregnet med utgangspunkt i prognose for antall konsultasjoner i Det forventes at døgnaktiviteten holdes på om lag samme nivå i 2018, men at det skjer en vridning av aktivitet fra sykehus til DPS. Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men det forutsettes at kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB blir ivaretatt. 4.4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Aktivitetsforventingen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2018 er utformet på bakgrunn av den foreslåtte inntektsfordelingen til helseforetakene, og opptrappingen i samlet ramme for TSB. Også for poliklinisk aktivitet innenfor TSB er det en særskilt aktivitetsbasert 8

40 finansiering på nasjonal basis, basert på DRG-er og kostnadsvekter. Polikliniske refusjoner og tilskudd må følgelig sees i sammenheng, når aktivitetsforventing for TSB skal spesifiseres. ISF for poliklinikk TSB ble innført fra Se omtale i avsnitt 4.3 om psykisk helsevern. Det legges opp til en samlet økning i aktivitet på 2,5 %. Prognose 2017 er basert på faktisk volum per 1. tertial og periodisert poliklinisk aktivitet for I 2017 utgjør bestilt aktivitet hos private avtaleleverandører i overkant av 20 prosent av prognosert aktivitet for året. Det legges til grunn at antall konsultasjoner utført hos private avtaleleverandører holdes konstant fra 2017 til En samlet vekst på 2,5 % tilsier derfor en aktivitetsforventning svarende til 3,2 % hos helseforetakene. Tabell 4.4 viser tall for prognose for 2017 og forventet TSB-aktivitet i For døgnaktiviteten (antall utskrivinger) planlegger St. Olavs hospital HF med en økning (7 %), Helse Møre og Romsdal HF planlegger en økning i antall utskrivninger med 2,9 %, mens Helse Nord-Trøndelag HF i 2018 planlegger aktivitet på samme nivå som i Foretakene kan planlegge med et annet nivå enn det som følger av aktivitetsbestillingen, men det forutsettes at kravene til prioritering av psykisk helsevern og TSB blir ivaretatt. Tabell 4.4 Refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i TSB. Prognose for 2017 og forventet aktivitet i Prognose Bestilling Vekst St. Olavs Hospital HF ,2 % Helse Møre og Romsdal HF ,2 % Helse Nord-Trøndelag HF ,2 % Private avtaler HMN ,0 % Sum Helse Midt-Norge ,5 % På grunn av eventuelle endringer i forestående justeringsforhandlinger med de private avtaleleverandørene høsten 2017, er det knyttet noe usikkerhet til aktivitetsforventningen i TSB. Forventningen vil bli kvalitetssikret og eventuelt korrigert etter at justeringsforhandlingene er avsluttet. 9

41 5 Inntektsfordeling 2018 Ved fordeling av regionens bevilgning er det lagt til grunn at virksomheten i Helse Midt-Norge er finansiert av 54,6 % basisramme, 28,4 % aktivitetsbaserte inntekter, 15,3 % særfinansiering, 0,4 % kvalitetsbasert finansiering (KBF) og 1,3 % i øremerkede tilskudd, se figur 5.1 under. Figur 5.1 Finansiering virksomheten i HMN 2018 Basisrammen til somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er fordelt til opptaksområdene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal i henhold til finansieringsmodellen, samt på grunnlag av oppdaterte behovsindekser. En andel av pasientene i Midt-Norge behandles hos private. Basisrammen som skal gå til å dekke kjøp fra private trekkes ut av rammen for hvert opptaksområde, i henhold til det faktiske forbruke av private i hvert område. Opptaksområdets basisramme fratrukket ramme til bruk av private gir foretakenes basisramme. Foretakenes basisramme er videre justert for gjestepasientstrømmer internt i regionen innenfor somatikk, psykisk helsevern og TSB. I inntektsfordeling for 2018 foreslås det å endre nøkkel for fordeling av midler til selvadministrerte legemidler (H-resepter). Beregnet til 692 mill kr for Hittil er midlene fordelt i modellen i henhold til behov og kostnadsindeks. Det er ikke grunnlag for å fordeles midlene ulikt mellom foretakene mtp kostnadsnivå. Fordeling i 2018 legger derfor til grunn av midlene kun fordeles etter behovsandelene. Endringen innebærer en omfordeling av midler fra St. Olavs Hospital HF (21,3 mill kr) til Helse Møre og Romsdal HF (15,3 mill kr) og Helse Nord-Trøndelag HF (6 mill kr). Det foreslås å fortsatt særfinansiere rammen til ambulansetjenesten og pasienttransport, fordelt mellom sykehusforetakene. Inntektsfordelingen er presentert i tabell 5.1 under. 10

42 Tabell 5.1 Forslag til inntektsfordeling 2018 Fordeling 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum HMN Basisramme, somatikk, PH og TSB Basisramme særfinansiering Sum basisramme Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF Poliklinikk HF ISF-inntekt - aktivitetsforventning Sum aktivitetsbasert inntekt Sum basisramme, KBF og aktivitetsbasert inntekt Øremerkde midler Sum bevilgning, jfr Prop 1 S Tabell 5.2 viser endring i basisramme og kvalitetsbasert finansiering fra inntektsfordeling 2017 til forslag til inntektsfordeling for 2018 for sykehusforetakene, korrigert for prisjustering. Sammenlignet med foreløpig inntektsfordeling har rammen til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF økt med om lag 10 mill kr. Rammen til St. Olavs Hospital HF er redusert med om lag 50 mill kr fra foreløpig inntektsfordeling. Endringene fra foreløpig inntektsfordeling skyldes i hovedsak endret fordelingsnøkkel for legemidler i inntektsmodellen for Helse Midt-Norge, samt endring i basisramme i statsbudsjett ut over aktivitetsvekst forutsatt i foreløpig inntektsfordeling. Inntektsfordelingen for 2018 er oppdatert med faktiske pasientstrømmer i De viser at en større andel av pasientene i Møre og Romsdal, og til dels i Nord-Trøndelag, behandles ved St. Olavs Hospital HF og hos private. I tillegg er det færre pasienter fra Sør-Trøndelag som behandles hos private. Ved oppdatering av pasientstrømmer internt og til private gir dette en redusert ramme til Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF, og tilsvarende økt ramme til St. Olavs Hospital HF, jf tabell 5,2. Effekten av ny fordelingsnøkkel for legemidler fremkommer av tabell 5,2, samt effekten av at TSB fra 2018 er fullt innfaset som en del av finansieringsmodellen. Andre endringer i tabell 5.2 er i hovedsak knyttet til endring i basisrammen i Statsbudsjettet og inkluderer blant annet midler til aktivitetsvekst og overført finansieringsansvar legemidler fra I tillegg er rammen redusert som følge av pensjon samt at finansiering av legemidler overført i 2017 delvis flyttes til ISF-ordningen. Særfinansiert ramme til Helse Møre og Romsdal er redusert med 29 mill kr hovedsakelig på grunn av at 2017 var siste år med særtilskudd HMR. Særfinansering til Helse Nord-Trøndelag HF økes med 1,4 mill kr på grunn av økt tilskudd til utdanning medisinstudenter og LIS. I tillegg er midler til ventetider/fristbrudd ikke videreført i St. Olavs Hospital HF sin særfinansiering reduseres med 8 mill kr. Reduksjonen skyldes i hovedsak ny fordeling av tilskudd til utdanning medisinstudenter, hvor de to andre sykehusforetakene er tildelt en 11

43 andel, samt særfinasierte elementer som ihht styringsdokument 2017 ikke skal videreføres i Tabell 5.2 Endring inntektsfordeling , ekskl. prisjustering (realendring) Endring inntektsfordeling * HMR HNT STO Basisramme, somatikk, PH og TSB Pasientstrømmer og befolkning Ny fordelingsnøkkel legemidler H-resept Innfasing TSB i fin.mod - full effekt Andre endringer Sum endring basisramme som, PH og TSB Basisramme særfinansiering Kvalitetsbasert finansiering (KBF) Sum basisramme og KBF * Endring ekskl. prisjustering (realendring) 5.1 Fordeling av aktivitetsbaserte inntekter ISF-inntekten for somatikk, fratrukket det som kjøpes fra private, er fordelt mellom foretakene med utgangspunkt i deres andel av sørge- for DRG. Fordelingen fremgår av tabell Fordeling av kvalitetsbasert finansiering (KBF) Kvalitetsbasert finansiering (KBF) har mange elementer i seg som kan bidra til høyere kvalitet i tjenesten og Helse Midt-Norge viderefører derfor insentivordningen til helseforetakene i regionen. Fordeling av tildelte KBF-midler i Helse Midt-Norge ved bruk av helsedirektoratets KBF-modell fremgår av tabell 5.1 over 5.3 Øremerkede midler Øremerkede midler er midler tildelt til spesielle formål over egen kap. og post i forslag til statsbudsjett. I forslag til statsbudsjett for 2018 er de øremerkede midlene samlet redusert med 115 mill kr, hvor 93 mill kr er flyttet og lagt i basisrammen. Dette gjelder blant annet midlene til Raskere tilbake. Den reelle reduksjonen i øremerkede midler er 23 mill kr. For 2018 foreslås det å endre praksis for hvordan midlene til resultatbasert forskning fordeles, i tråd med styresak 76/17 av og instruks fra HOD. Midler til resultatbasert forskning fordeles på regionene basert på forskningspoeng. Poengene måles på sykehus/hfnivå og aggregeres opp til RHF-nivå. Tidligere er midlene tildelt St. Olavs Hospital HF og felles forskningsutvalg (FFU), som har forvaltet og fordelt midlene videre til foretakene i Helse Midt- Norge. Nå foreslås det å fordele den den øremerkede bevilgningen til foretakene basert på produserte forskningspoeng. Det forutsettes at vedtak om fordeling av midlene fattes av det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og universitetene/høgskolene i regionen. 12

44 Tabell 5.3: Fordeling av øremerkede midler 2018 Fordeling av øremerkede midler (1000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum Tilskudd til forskning og komp.tjenester - Resultatbasert forskning Basisdel forskning Tilskudd nasjonale kompetansetjenester Differensiert arbeidsgiveravgift Tilskudd til turnustjeneste * Legemiddelberedskap Medisinsk undersøkelse på barnehusene Utviklingsområder innen PH og rus * Forsøksordning tannhelsetjenesten* Fagenehet for tvungen omsorg Sum øremerkde midler *)Beløp pr region ikke spesifisert i Prop 1 S, videreføres på samme nivå som 2017 inntil oppdragsdokument 2018 foreligger 5.4 Særfinansiering Ett av elementene i Helse Midt-Norges finansieringsmodell er særfinansiering. Generelt tas det hvert år en vurdering av hva som skal særfinansieres. Dette kan være spesielle funksjoner tildelt HF eller etablering av nye funksjoner eller oppgaver. Særfinansieringen finansieres av basisrammen (kap ) som er tildelt Helse Midt-Norge, og er den andelen av basisrammen som ikke fordeles i inntektsmodellen. Særfinansiering for 2018 er justert ned med 0,5 % i henhold til ABE-reformen, deretter prisjustert med 2,7 %. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Basisrammen til TSB fordeles som nevnt i finansieringsmodellen. I tillegg er noen elementer særfinansiert med totalt 243,4 mill. kroner. Av denne går om lag 225 mill. kroner til avtaler med private. Avtalene med private forvaltes av koordinerende enhet ved St. Olavs Hospital HF. Tabell 5.4 Ramme særfinansiering til tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2018 Særfinansiering TSB (tusen kr) HMR HNT STO RHF SUM Drift regional enhet, SAP FoU-seksjon, regional enhet LMS-seksjon, regional enhet Drop-out/ NORSE Rusmestringsenheter fengsel Utlevering LAR, fengsel i regionen Sum Avtale private Sum inkl private

45 Ambulanse Fra og med 1.januar 2015 ble ambulansedriften integrert i sykehusforetakene. I tillegg ivaretar St. Olavs Hospital HF felles støttefunksjon for ambulansetjenesten- Rammen som fordeles mellom sykehusforetakene tilsvarer rammen for 2017 prisjustert. Samlet ramme til drift av ambulansetjenesten i 2018 er dermed på 763 mill. kroner. Tabell 5.5 Ramme til ambulansetjenesten 2018 (Tall i tusen) HMR HNT STO Felles støttefunksjon STO Ambulanse Pasienttransport I særfinansieringen for 2018 er det satt av 483 mill. kroner til pasienttransport. Beløpet er videreført på samme nivå som 2017, justert for prisutvikling. Forskning, utdanning og innovasjon I forslag til særfinansiering for 2018 er midler til forskning og innovasjon samlet sett økt med 17 mill. fra Det er i henhold til vedtatt strategi for forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge lagt opp til en opptrapping på det regionale helseforetaket på 17 mill kr. I tillegg er øremerkede midler til forskning i statsbudsjett økt med 2,8 mill kr.. Samlede midler til forskning og innovasjon utgjør i mill. kroner (inkl. kvalitetsregister), hvorav 408 mill. kroner finansieres over basisrammen. Det settes av 161,4 mill. kroner til utdanning av medisinstudenter i Dette er samme nivå som for 2017, prisjustert. Av denne rammen tildeles Helse Nord-Trøndelag 5 mill. kroner til forberedelse knyttet til mottak av studenter i 2018, samt 1 mill kr til LIS. Helse Møre og Romsdal HF tildeles 1 mill kr til LIS. St. Olavs Hospital HF tildeles et tilskudd til utdanning av medisinstudenter på 159,4 mill kr. Klinisk farmasi Sykehusapotekene i Midt-Norge får en basisramme på 24,3 mill. kroner. Dette er samme nivå som for 2017, prisjustert. I tillegg legges det opp til en årlig opptrapping av klinisk farmasi med 2 mill. kroner jf. sak 52/17 LTB Økningen forventes skje ved at helseforetakenes andel av finansieringen økes. SNR OU og planlegging For 2018 foreslås det å videreføres tilskudd på 16,7 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal HF i tilknytning til arbeid med organisasjonsutvikling (OU) og planlegging mot nytt sykehus. I tillegg gis det 8,4 mill kr til planarbeid ved Ålesund sykehus. Fusjonsstøtte Særtilskuddet tilknyttet fusjon av Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF ble trappet ned i 2017 med 50 %. I 2018 blir tilskuddet trappet ned med ytterligere 50 %, og fases da ut. Nedtrapping er i henhold til avtale mellom styret i Helse Midt-Norge og styret for Helse Møre og Romsdal HF. SUM 14

46 Medikamentfritt tilbud Helse Møre og Romsdal HF tildeles 6,1 mill. kroner i midler til regionalt prosjekt på Vegsund DPS. Døgntilbud til mennesker med utviklingshemming/autisme og psykiske lidelser Det foreslås å videreføre tilskudd på 12 mill kr til St. Olavs Hospital HF for etablering av et regionalt døgntilbud for utredning og behandling av mennesker med utviklingshemning/autisme og psykiske lidelser. Poliklinisk gjestepasientoppgjør lab St. Olavs Hospital får særfinansiert 40 mill kr som er knyttet til interne strømmer innenfor poliklinisk lab. Beløpet videreføres fra 2017 prisjustert. Helse Midt-Norge har i statsbudsjett for 2018 fått en økning/kompensasjon i basisrammen på 57,244 mill kr knyttet til omlegging av takstene for lab på kap 732 post 77. Beløpet er foreløpig holdt tilbake på RHF da det ikke er klart hvordan denne skal fordeles på helseforetakene. Effekten av endringer i takstene er foreløpig ikke beregnet. Helse Midt- Norge RHF forventer å ha tallgrunnlag klart i løpet av Målet er å ha en fordeling klar til helseforetakenes styringsdokumenter for Regionale IKT-prosjekt I forslag til særfinansiering for 2018 er det satt av 123,8 mill. koner til driftsfinansierte regionale IKT-prosjekt. Midlene ligger som en del av det særfinansierte beløpet på det regionale helseforetaket. Budsjettert beløp for 2018 er noe lavere enn vedtatt Langtidsplan og budsjett for I tillegg er det lagt opp til regionale IKT-investeringer på 341,8 mill. kroner som gir et samlet budsjett til IKT på regionalt nivå på 465,5 mill. kroner jf Styresak 86/17 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF Helseplattformen Programmet Helseplattformen er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner i regionen med en felles ambisjon om anskaffelse av en helhetlig løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon i tråd med det nasjonale målbildet om en innbygger en journal. Helseplattformen er skilt ut fra regionale IKT prosjekt i egen enhet. I forslag til særfinansiering for 2018 er det lagt inn 159,2 mill. kroner. Helseplattformen blir driftsfinansiering i 2018 og har ikke investeringer i Regionalt helseforetak (RHF) Basisrammen som ligger på RHF går til dekning av kjøp av private helsetjenester, regionale IKT-prosjekt, Helseplattformen, tilskudd til nasjonale felleseide helseforetak og brukerorganisasjoner, forskning og innovasjon, utviklingsmidler og prosjektmidler til foretakene, og er i praksis regionale felleskostnader. I tillegg går en mindre andel av basisrammen til drift av det regionale helseforetaket. I tråd med Langtidsplan og budsjett for er det satt av en basisramme på 1,811 mrd. kroner for Helse Midt-Norge RHF som inkluderer en ramme på 283 mill. kroner til Helseplattformen og Hemit/regionale IKT-prosjekter. 15

47 Det vises for øvrig til sak 86/17 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF for nærmere beskrivelse av budsjett for 2018 for regionalt helseforetak. 6 Krav til resultat I forslag til statsbudsjett for 2018 er kravet om at regionale helseforetak skal gå i økonomisk balanse videreført. Samlet ressursbruk til drift og investeringer samt bruk av driftskreditt skal holdes innenfor vedtatte rammer. Det er behov for å skaffe likviditet gjennom et overskudd for å gjennomføre planlagte investeringer og spare til fremtidige investeringer. Behovet for et overskudd og hvor stort det eventuelt må være avhenger av kontantstrøm fra drift og tilgjengelig likviditet fra finansiering for inneværende år. I henhold til finansstrategi og langtidsbudsjett er ansvaret for vurdering av investeringsbehov lagt til det enkelte helseforetak. Som en konsekvens av det må det enkelte foretak i lys av sine investeringsplaner og tilgjengelige likviditet vurdere behov for resultat i Utgangspunktet for fastsettelsen av kravet til resultat for 2018 skal være de investeringsplaner og resultat som ble vedtatt for 2018 i LTB , se tabell 6.1. Endringer i forutsetningene fra langtidsbudsjettet kan gi behov for en justering av investeringsplaner eller resultat, for eksempel knyttet til pensjon. Tabell 6.1 Resultat 2018 fra LTB LTB (tusen kr) STO HMR HNT APO HEMIT RHF Sum HMN Resultat Pensjonskostnaden for 2018 er basert på anslag fra KLP pr juni 2017, og viser en reduksjon i kostnadene sammenlignet med budsjett Reduksjonen er håndtert gjennom redusert bevilgning i forslag til statsbudsjett for Justeringen av reduserte pensjonskostnader fordeles mellom sykehusforetakene i henhold til finansieringsmodellen, og det kan derfor være et avvik mellom redusert inntekt til pensjon og faktisk kostnadsreduksjon. I den grad det er vesentlige avvik vil det være aktuelt å justere resultatkravene i sykehusforetakene. Den endelige pensjonskostnaden for 2018 blir kjent når det foreligger oppdaterte anslag fra KLP i januar Dersom det blir vesentlige endringer i pensjonskostnaden for 2018 i forhold til det som er forutsatt i budsjett kan det bli aktuelt å justere resultatene for Krav til resultat på det regionale helseforetaket settes lik finansresultatet og skal inngå som en del av handlingsrommet til å gjennomføre investeringer. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar samlet resultatbudsjett 2018 samt krav til resultat pr foretak og for foretaksgruppen samlet i styremøte primo februar Administrerende direktørs vurdering Helse Midt-Norge er opptatt av å tilby sine pasienter tjenester av god kvalitet også i årene fremover. Helse Midt-Norge har for 2018 fått vel 19 mrd. kroner i ramme. Det er viktig at vi 16

48 forvalter disse midlene på en slik måte at vi både når våre mål i 2018 og samtidig setter oss i stand til å løse de utfordringer vi vil stå overfor i tiden fremover. Foretaksgruppen må effektivisere og ha fokus på kontinuerlig forbedring for å bygge en fremtidsrettet og sikker helsetjeneste av god kvalitet for befolkningen i Midt-Norge. Nivå på årlig effektivisering videreføres i tråd med langtidsbudsjettet. Helseforetakenes egne prioriteringer kommer i tillegg. Administrerende direktør vurderer rammene i årets budsjett som krevende, noe som understøtter behovet for kontinuerlig arbeid med forbedring. 17

49 Vedlegg 1 - Forslag til særfinansiering 2018 Særfinansiering 2018 (1 000 kr) HMR HNT STO APO RHF Sum RHF (ekskl private) Ramme Hemit IKT prosjekter i Ramme Helseplattformen i FoU HMN satsning Utdanning medisinstudenter Utdanning LIS Private avtaler Rusbehandling Særfinansiering Rusbehandling Pasienttransport og pasientreiser Ambulanse Ambulanse - fellesfunksjon STO Luftambulanse Fylkesandeler lab/rtg Klinisk farmasi Senter for sykelig overvekt Rentekostnader langsiktige lån Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling RKSF -Regional funksjon spiseforstyrrelser (phv) Nettverk for spiseforstyrrelser SNR - arbeid med OU og planlegging Planarbeid Ålesund Sykehus Pusterom og vardesenter Kompetansesentrene for sikkerhets- fengels- og rettpsykiatri (fra ) PET CT og PET MR Traumetilbud STO Rituell omskjæring Pet-skanner Prostatasentre Regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet Regionalt senter for helsetjenesteutvikling Medikamentfritt tilbud Tilskudd til etablering og drift av døgntilbud til mennesker med utviklingshemning/autisme og psykiske lidelser Reg. henvisn private rehab institusjoner Pakkeforløp psykisk helse og TSB Tiltaksmidler Forskningsposten Reg. koordinator fritt behandlingsvalg Reg.enhet for smittevern Medisinsk simulatorsenter Regionalt traumesenter Regional funksjon intensiv hab. barn m/funksjonshemming Aure Rehabiliteringssenter Raskere tilbake - andel til private Transport av psykisk syke, fra Endring takster lab - kompensasjon i basisramme i Prop 1 S ( ) Omfordeling ramme pga mva-kompensasjonsordningen Sum Særfinansiering (basisramme)

50 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 86/17 Budsjett Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler Marianne Bidtnes Støre Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 2017/9 Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar fremlagte forslag til disponering av budsjett 2018 for Helse Midt-Norge RHF Stjørdal Stig A. Slørdahl administrerende direktør

51 SAKSUTREDNING: Sak 86/17 Budsjett Helse Midt-Norge RHF VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen Prop. 1 S ( ) Styresak 52/17 Langtidsplan og budsjett Styresak 21/17 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 SAKENS HENSIKT Administrerende direktør fremmer i denne saken forslag til disponering av budsjett 2018 for Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF består av konsernadministrasjon, drift av ambulansebiler, driftssenteret LØ (DS LØ), Helse Midt-Norge IT (Hemit) og prosjekt Helseplattformen. En stor andel av budsjettet er knyttet til regionale fellesoppgaver slik som private helsetjenester, forskning og innovasjon, nasjonale felleseide helseforetak samt midler som skal tildeles helseforetakene. Denne saken må sees i sammenheng med 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 GJELDENDE FORUTSETNINGER Strategi 2030, som ble vedtatt i november 2016, peker ut en retning og skal gi viktige styringssignaler til prioriteringer og planer for hele foretaksgruppa. Strategi 2030 skaper en felles ambisjon for alle helseforetakene i Helse Midt-Norge; vi skal bygge en fremragende helsetjeneste til det beste for pasientene og befolkningen. Ambisjonen om en fremragende helsetjeneste krever endringer og at vi griper mulighetene som ny kunnskap og teknologi gir oss. Strategien definerer fire strategiske mål for hvordan vi skal videreutvikle en fremragende helsetjeneste i Midt-Norge: - Vi skaper pasientenes helsetjeneste. - Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell. - Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse. - Vi er gode lagspillere. De strategiske målene skal være grunnlaget for prioriteringer i budsjett. Herunder må det legges til rette for insitamenter som kan understøtte ønsket utvikling. Videre gir vedtatte regionale planer og strategier i Helse Midt-Norge, blant annet knyttet til forskning, innovasjon og utdanning, føringer for budsjettprioriteringene. 2

52 Vedtatt strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører(jf. styresak 16/15) har fokus på best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. Dette innebærer at de private skal inngå i en helhetlig vurdering av hvordan vi setter sammen det samlede helsetjenestetilbud som gir størst mulig helsegevinst for vår befolkning ut fra gitte økonomiske rammer. Det foreligger også politiske føringene som innebærer en generell økt satsing på bruk av private, og konkret knyttet til økt bruk av avtalespesialister. Strategier for forskning og innovasjon ble vedtatt i november 2015 (styresak 90-15). Et element i strategiene er økonomisk opptrapping. For forskning innebærer dette at det skal avsettes midler tilsvarende om lag 28 millioner årlig for årene , der halvparten settes av på RHF (samarbeidsorganet HMN-NTNU). På innovasjonsområdet må det settes av 2,5 mill kr årlig for å nå mål om en økning på 25 millioner ved utgangen av strategiperioden Midlene skal benyttes til finansiering av prosjekter i helseforetakene. Strategien for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge i perioden ble vedtatt i mars 2015 (styresak 28-15). Det pekes der særlig på at befolkningens og tjenestens behov skal være styrende hensyn på dette feltet, og strategien forankrer tydelig kompetanseutvikling og utdanning som et lederansvar. Som ledd i de langsiktige målene om at ledere skal ha oversikt over kompetanse og kapasitet, og at kompetansebehov skal dokumenteres, er det nødvendig å arbeide konkret med å integrere utdanning og kompetanseutvikling i klinisk aktivitet, og i all virksomhetsplanlegging. Kunnskapsbasert og relevant utdanning av god kvalitet er også en målsetning som fordrer at det avsettes midler til å heve kvaliteten på utdanningsaktivitetene som gjennomføres i foretakene, herunder innen praksisveiledning og den nye spesialistutdanningen av leger (LIS). 1 Budsjett 2018 Helse Midt-Norge RHF har for 2018 en samlet basisramme på 1,811 mrd kroner, jf. styresak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018, og inkluderer budsjett for Helseplattformen og regionale IKT-prosjekter ved Hemit. I budsjettet ligger også kostnadene til Hemit, DS LØ og ambulansebiler som finansieres gjennom fakturering til helseforetakene. Det regionale foretaket er på lik linje som helseforetakene pålagt effektivisering og omstilling i Nærmere beskrivelse budsjettene i de ulike enhetene følger under. Tabell 1: Helse Midt-Norge RHF - Basisramme budsjett Budsjett basisramme Endring Konsernadministrasjon DS LØ Helseplattformen Hemit Sum Helse Midt-Norge RHF * Endring ut over prisjustering (realendring) 3

53 1.1 Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon En stor andel av budsjettet for konsernadministrasjon består av ivaretakelse av regionale fellesoppgaver slik som kjøp av helsetjenester fra private aktører. Det også er satt av betydelige beløp til forskning og kvalitetsregister samt tilskudd til nasjonale felleseide helseforetak. En andel av de budsjetterte midler går til helseforetakene. Totalt er det satt av 118 mill kr i midler som skal tildeles foretakene i I budsjett for Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon inngår også drift av ambulansebilene. For 2018 har konsernadministrasjon samlet budsjettert med en kostnadsramme på 1,77 mrd kroner. Fordelingen av kostnadsrammen er nærmere beskrevet i kategorier under. Resultatet for Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon settes lik finansresultatet, som for 2018 er beregnet til 36 mill kr. Økningen i finansresultatet på 34 mill kr fra budsjett 2017 skyldes at det regionale foretaket ikke har benyttet driftskreditt i Norges Bank, høyere bankinnskudd og lavere renter på serielån til HOD. Tabell 2: Resultatbudsjett konsernadministrasjon Budsjett konsernadministrasjon (Tusen kr) Endring* Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Gjestepasientinntekter Øremerkede midler Andre inntekter Sum inntekter Varekostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat Finansresultat Resultat * Endring ut over prisjustering (realendring) Budsjett 2018 pr kategori - konsernadministrasjon Helse Midt-Norge RHF konsernadministrasjon har et budsjett for 2018 hvor 42 % av kostnadene går til å dekke kjøp av private helsetjenester. Midler til felleseide selskap og forskning, innovasjon og kvalitetsregister utgjør hhv 17 % og 19 % av budsjettet. Drift av administrasjonen utgjør 8 % av de budsjetterte kostnadene. En nærmere beskrivelse av hva som inngår og utviklingen i de ulike katagoriene følger under. 4

54 Figur 1: RHF budsjett 2018 fordeling av kostnader pr kategori Tabell 3 Budsjetterte kostnader pr kategori Budsjetterte kostnader (tusen kr) Endring * Private helsetjenester Forskning og kvalitetsregister Felleseide selskap og brukerorganisasjoner Utviklings- og prosjektmidler Drift RHF Risikoavsetning Amulansebiler Sum kostnader konsernadministrasjon Ufordelte midler HF - Takster lab Sum * Endring ut over prisjustering (realendring) Private helsetjenester Kjøp av helsetjenester er knyttet til pasientrelaterte oppgaver og omfatter kjøp fra private sykehus og røntgeninstitusjoner, avtalespesialister og rehabiliteringsinstitusjoner. Det også satt av midler til tverrfaglig spesialisert rusbehandling hos private i forbindelse med utvidelse av ISF-ordningen i Samlet er det for 2018 budsjettert med 723 mill. i kostnader kr til private helsetjenester, jf tabell 3, hvor 550 mill kr dekkes av basisrammen, samt 145 mill kr gjennom aktivitetsbasert inntekt. Det er satt av DRG-poeng til kjøp fra private sykehus, samme nivå som budsjett Det er også budsjettert med 29 mill kr i gjestepasientinntekter. Samlet har budsjett til kjøp av private helsetjenester økt med 32 mill kr fra Økningen skyldes blant annet økte gjestepasientkostnader på rundt 10 mill kr, med tilsvarende økning i inntektene. Det er lagt inn en økning i hjemler til private avtalespesialister 5

55 tilsvarende 4 mill kr. Tilskudd til private rehabiliteringsinstitusjoner som utfører aktivitet innenfor raskere tilbake er økt med 12 mill pga en omlegging av finansiering og kontraktsansvar som tidligere lå hos NAV. Det er også lagt inn en økning i budsjetterte kostnader til rehabilitering for øvrig på vel 7 mill kr. Forskning, innovasjon og kvalitetsregister Innenfor forskning, innovasjon og forskning infrastruktur, medisinske kvalitetsregister, er det samlet budsjettert med 334 mill. kroner. Det er satt av 250 mill kr til forskning, hvorav 220,5 mill kr tildeles Samarbeidsorganet for forskning. Det er satt av 31 mill kr til innovasjon, 16 mill kr til HUNT 4 og 36,5 mill kr til kvalitetsregistrene. Budsjett for 2018 innebærer en økning på 17 mill. kroner sammenlignet med Økningen skyldes satsing på innovasjon og styrking av forskning i henhold til vedtatte strategi og LTB Om lag 90 mill kr av budsjettet til forskning, innovasjon og kvalitetsregister er midler som er eller skal tildeles til helseforetakene. Felleseide HF og brukerorganisasjoner HMN RHF har for 2018 budsjettert med totalt 275 mill. kroner i tilskudd til nasjonale felleseide helseforetak, og er en økning på 32,7 mill fra Økningen skyldes blant annet nye kontrakter og økte kostnader til Luftambulansen HF, hvor effekten er 13 mill kr i I tillegg er det lagt inn en økning i budsjett til Pasientreiser HF på 16,9 mill kr som delvis skyldes feil justering for merverdiavgift i budsjett I tillegg øker kostnaden som følge av virksomhetsoverdragelse av regionale pasientreisekontor, for reiser uten rekvisisjon, fra lokale helseforetak til Pasientreiser HF. Her vil kostnaden i berørte helseforetak reduseres tilsvarende. Budsjetterte kostnader til Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) HF øker også med 5,7 mill kr pga underbudsjettering i Det er noe usikkerhet rundt budsjettene for de felleseide selskapene da de p-t ikke er vedtatt. Det er derfor lagt inn en avsetning for usikkerhet på 8 mill kr. Tabell 4: Budsjett Felleseide helseforetak Budsjetterte kostnader (tusen kr) Endring * HDO HF Luftambulansen HF Nasjonal IKT HF Pasientreiser HF Sykehusbygg HF Sykehusinnkjøp HF Buffer Sum * Endring ut over prisjustering (realendring) Brukerorganisasjoner For 2018 er det satt av om lag 10,1 mill. kroner til Brukerorganisasjoner, og er på om lag samme nivå som Herunder 8,95 mill. kroner i utlysningsmidler til brukerorganisasjoner og 1,2 mill. kroner til regionalt brukerutvalg (RBU). 6

56 Utviklings- og prosjektmidler Utviklingsmidler og prosjektmidler inkluderer i hovedsak stimuleringsmidler til foretakene, frikjøp til prosjekt og prosjektmidler til foretakene, samt deltagelse i regionale og nasjonale prosjekter og mindre prosjekter i det regionale foretakets regi. Tabell 5: Utviklings- og prosjektmidler Budsjetterte kostnader (tusen kr) Endring * Helsefag Utdanning/ HR Utviklings- og prosjektmidler HF Annet Fritt behandlingsvalg Sum * Endring ut over prisjustering (realendring) Helsefag For utviklings- og prosjektmidler innenfor helsefag er det satt av 14 mill kr i 2018, og omfatter blant annet tilskudd til studenthelse og studentsamskipnadene i regionen, hvor det for 2018 er satt av 4,65 mill kr. Det er også satt av midler til regional enhet autisme/adhd /tourette og utlysningsmidler samhandling. Utdanning/HR Innenfor området utdanning og HR er det i budsjett 2018 satt av til sammen 25,4 mill kr. Her ligger en økning på 4,8 mill kr fra 2017, i henhold til vedtatt strategien for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge. Det er satt av midler til videre drift og utvikling av IKT-verktøyet Kompetanseportalen, som nå er innført som verktøy for oppfølging av kompetanseplaner for ansatte i foretaksgruppen, og det er også det sentrale verktøyet som brukes for å dokumentere gjennomført opplæring i den nye spesialistutdanningen av leger (LIS). Videre er det avsatt 2 mill kr for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet i driften av det regionale utdanningssenteret ved St. Olavs Hospital, som har en regionalt koordinerende funksjon for den nye utdanningsordningen. Det er i budsjettet for 2018 avsatt 5 mill kr som utlyses av det regionale Samarbeidsorganet for utdanning, forskning og innovasjon til prosjekter som skal styrke kvalitet og relevans i praksisstudier. Utviklings- og prosjektmidler HF For 2018 er det samlet budsjettert 28,4 mill kr i prosjekt- og stimuleringsmidler samt noe frikjøp fra helseforetakene, og er på om lag samme nivå som I tabell 5 over fremkommer en mindre økning, som skyldes flytting av stimuleringsmidler fra foretakenes særfinansiering og inn til RHF-budsjett da ny fordeling av midlene for 2018 ikke er klar. Andre prosjekt- og utlysningsmidler For 2018 er det satt av 18 mill kr til ulike formål innenfor eiendom, beredskap, virksomhetsrapportering, kommunikasjon, innkjøp og miljø. Noen av budsjettpostene er 7

57 knyttet til deltagelse i nasjonale prosjekter. Nytt for 2018 er at det blant annet er satt av midler til arbeid med virksomhetsrapportering samt fremtidig forsyning. Fritt behandlingsvalg Midlene til fritt behandlingsvalg ble i 2017 budsjettert på det regionale helseforetaket. Fra 2018 er midler og finansieringsansvar lagt ut og fordelt til sykehusforetakene i inntektsmodellen. Endringen innebærer at kostnadene og inntektene på det regionale helseforetaket reduseres med 37 mill kr. Drift RHF Kostnader til drift av det regionale helseforetaket omfatter i hovedsak kostnader knyttet til de ansatte ved det regionale helseforetaket, lokaler og utstyr, samt styret og konserntillitsvalgte (KTV). Kostnader knyttet til driftssenteret LØ (DS LØ) og Helseplattformen er ikke inkludert. For 2018 er det budsjettert med 142 mill. kroner til drift av RHFet. Det innebærer samlet sett en reduksjon på 11 mill. kroner sammenlignet med budsjett for Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere lønnskostnader på grunn av ansatte som ble overdratt til Sykehusinnkjøp HF, og utgjør 8,2 mill kr. Lønnsmidlene for disse er delt ut til helseforetakene, med unntak av det som skal dekke RHFets andel av kostnaden til Sykehusinnkjøp HF. Budsjett til konsulenter er også noe redusert. Tabell 6: Kostnader drift RHF Budsjetterte kostnader (tusen kr) Endring * Lønn Konserntillitsvalgte (KTV) Konsulenter/innleie Andre kostnader Sum kostnader Frikjøp til prosjekter Netto kostnader drift RHF * Endring ut over prisjustering (realendring) Risikoavsetning I budsjett 2018 er det i konsernadministrasjonen lagt inn en risikoavsetning på 62 mill kr for å håndtere usikkerheter i budsjett 2018 for det regionale helseforetaket samt i konsernet som helhet. I tillegg er det foreløpig satt av 26,5 mill kr for usikkerhet knyttet rundt stortingets behandling av statsbudsjettet. Midlene vil bli fordelt i styringsdokumentene til foretakene dersom det ikke blir endringer i bevilgningen i statsbudsjett Ambulansebiler Kostnader til drift av ambulansebiler finansieres gjennom faktuering til helseforetakene. Som det fremgår av tabell 3 over har kostnadene økt med 6 mill kr fra 2017 til Økninger er i hovedsak knyttet høyere avskrivninger som en følge av gjennomførte investeringer 8

58 I LTB er det planlagt investeringer i ambulansebiler på til sammen 77,3 mill kr i Endring takster lab Helse Midt-Norge har i statsbudsjett for 2018 fått en økning/kompensasjon i basisrammen på 57,244 mill kr knyttet til omlegging av takstene for lab på kap 732 post 77. Beløpet er foreløpig holdt tilbake på RHF da det ikke er klart hvordan denne skal fordeles på helseforetakene. Effekten av endringer i takstene er foreløpig ikke beregnet. Helse Midt- Norge RHF forventer å ha tallgrunnlag klart i løpet av Målet er å ha en fordeling klar til helseforetakenes styringsdokumenter for DS LØ I tilknytning til innføring av nytt økonomi- og logistikksystem er driftssenteret LØ (DS LØ) etablert som en avdeling ved det regionale helseforetaket. DS LØ skal drifte, vedlikeholde og utvikle løsningen. Budsjett for DS LØ finansieres gjennom fakturering til helseforetakene, tjenestebudsjett DS LØ, og består av drift av senteret samt prosjekt trinnvis innføring logistikk. En andel av de ansatte i DS LØ leies ut til prosjekt K2- veien videre med SAP som forvaltes av og faktureres Hemit. For 2018 er det budsjettert med 44,9 mill kr på tjenestebudsjett DS LØ. Drift av senteres utgjør 36,7 mill kr og det er budsjettert 7,7 mill kr til trinnvis innføring logistikk og etablering av lager i foretakene. Tabell 7: DS LØ Resultatbudsjett 2018 DS LØ Budsjett 2018 (Tusen kr) Endring * Basisramme Andre inntekterr Andre inntekter - utleie K Sum inntekter Lønnskostnader Lønn og andre driftskost. - K Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat * Endring ut over prisjustering (realendring) 1.3 Helseplattformen Helseplattformen er et program for å anskaffe og innføre én felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Én felles pasientjournal skal gi økt kvalitet og pasientsikkerhet, en mer effektiv helsetjeneste og legge til rette for at innbyggerne skal ha tilgang til sin journal. Helseplattformen har et budsjett til drift i 2018 på totalt 159,2 mill kr. Budsjettet er om lag 35 mill kr høyere enn det som ble lagt til grunn i foreløpig inntektsfordelingen. Økningen er 9

59 håndtert gjennom å omprioritere fra andre budsjettposter i konsernadministrasjonen samt hos Hemit. Det er ihht plan ikke budsjettert med investeringer i Økt behov i 2018 skyldes at innføringsprosjektet etableres i 2018 og det er behov for å bemanningen tidligere enn opprinnelig planlagt, samt at kostnader knyttet til etablering av fremtidig driftsplattform, felles tilgangsstyring (IAM) og forvaltningsenhet må påstartes. I tillegg vil det bli høyere kostnader enn forventet for å ivareta det nasjonale oppdraget med at Helseplattformen er et nasjonalt utprøvingsprogram. 1.4 Helse Midt-Norge IT (Hemit) Helse Midt-Norge IT (Hemit) er gjennomføringsansvarlig for IKT-prosjektene i Helse Midt- Norge, med unntak av Helseplattformen. Hemit tildeles derfor en ramme til gjennomføring av disse prosjektene, en basisramme til andelen som kostnadsføres og likviditetsramme til investeringer. Finansiering av IKT-aktiviteter knyttet til SNR er ikke en del av denne rammen. I tillegg er Hemit regionens leverandør av IKT-tjenester og -utstyr, som finansieres over tjenestebudsjettet. Tjenestebudsjettet faktureres helseforetakene, og er et resultat av det som helseforetakene ønsker og bestiller fra Hemit innenfor IKT. I tabell 8 fremkommer budsjett 2018 for Hemit fordelt på den regionale IKTprosjektporteføljen og tjenestebudsjettet. Tabell 8: Hemit Resultatbudsjett og investeringsramme 2018 Helse Midt-Norge IT Regionale IKTprosjekt Tjeneste- Budsjett 2018 budsjett Sum Basisramme Andre inntekter Sum inntekter Lønnskostnader Andre driftskostnader Sum kostnader Driftsresultat Investeringer Hemit har et budsjett til driftsfinansierte regionale IKT-prosjekt i 2018 på totalt 123,8 mill kr, samt 341,8 mill kr i investeringer. Dette gir en samlet ramme til regionale IKT-prosjekt på 465,5 mill kr. Disponeringen av disse midlene og fordelingen mellom de ulike kategoriene behandles i styringsgruppe ehelse iht. gjeldende prosedyrer. Utkast til fordelingen mellom de ulike kategoriene i budsjett for 2018 fremkommer av tabell 9 under. 10

60 Tabell 9: Hemit budsjett 2018 regionale IKT-prosjekt. Regionale IKT-prosjekt Drift Investering Sum Pasientbehandling og samhandling Klinisk støtte Virksomhetsstyring Logistikk og økonomi Teknologi og infrastruktur Nasjonale prosjekter Infrastruktur (Hemit) Annet utenfor programområdene Sum ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør viser til at også Helse Midt-Norge RHF trolig må forvente lavere vekst i årene fremover enn perioden vi har lagt bak oss. Utsiktene til strammere rammebetingelser fremover gjør at også det regionale helseforetaket må forberede seg på ytterligere optimalisering av ressursene i tiden fremover. Administrerende direktør har i sitt forslag redusert budsjettet til drift av det regionale helseforetaket. Flere av midlene er i sterkere grad kanalisert til fellesfunksjoner som ivaretar hele foretaksgruppen. I tillegg er budsjettene for de felleseide nasjonale helseforetakene foreslått styrket for å ivareta våre forpliktelser overfor de. I disponering av RHF-budsjettet har administrerende direktør foreslått å styrke budsjettene knyttet til forskning og innovasjon i tråd med vedtatte strategier for områdene. I henhold til vedtatt strategi for utdanning og kompetanseutvikling er også budsjettet innen HR og utdanning foreslått styrket. Videre er det i tråd med nasjonale styringskrav lagt inn en styrking av kjøp av helsetjenester fra private aktører. Videre anser administrerende direktør det som et viktig grep å legge inn en risikoavsetning for å håndtere usikkerhet både i RHF budsjettet samt i konsernet som helhet. Administrerende direktør anbefaler at Styret vedtar den foreslåtte disponeringen av budsjett 2018 for Helse Midt-Norge RHF 11

61 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 87/17 Oppnevning av medlemmer i Regionalt brukerutvalg Saksbehandler: Kjell Åge Nilsen/Toril Grøtte Ansvarlig direktør Ingerid Gunnerød Saksmappe: 2017/9 Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende medlemmer i Regionalt brukerutvalg for perioden : NAVN ORGANISASJON ANBEFALT AV Hovedmedlemmer: Snorre Ness Norsk forbund for SAFO/Nord-Trøndelag utviklingshemmede Eilin Reinaas (ny) Norges Handikapforbund SAFO/Møre og Romsdal Mona Sundnes Norges Handikapforbund SAFO/Sør-Trøndelag Lisbeth Nygård Astma og Allergi-forbundet SAFO/Sør-Trøndelag Arne Lyngstad Kreftforeningen Kreftforeningen/Sør- Trøndelag Berit Rødseth MS forbundet FFO/Sør-Trøndelag Veronika Kjesbu (ny) Mental Helse FFO/Nord-Trøndelag Steinar Waksvik Afasiforbundet FFO/Møre og Romsdal Hanne-Lillian Søvik (ny) Landsforbundet for hjerte- og LHL/Møre og Romsdal lungesyke Jens Solem (ny) TSB (Tverrfaglig spesialisert RIO Region Midt rusbehandling) Vararepresentanter: Joar Tapper Brobakk (ny) Norges Parkinsonforbund FFO/Sør-Trøndelag Ragnhild Hauan (ny) Hørselshemmedes Landsforbund FFO/Sør-Trøndelag Beate Daniloff (ny) Mental Helse FFO/Møre og Romsdal Snorre Ness oppnevnes som leder for Regionalt brukerutvalg. Arne Lyngstad oppnevnes som nestleder for Regionalt brukerutvalg. Stjørdal 2. november 2017 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

62 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken. Brev til hovedorganisasjonene/sammenslutningene for brukerorganisasjoner i regionen datert «Invitasjon til å foreslå kandidater Regionalt Brukerutvalg for perioden » Utrykte vedlegg: Mandat for Regionalt brukerutvalg Forslag til medlemmer i Regionalt brukerutvalg fra FFO Region Midt-Norge, SAFO Midt-Norge, TSB, Pensjonistforbundet i Sør- og Nord Trøndelag og Møre og Romsdal, Kreftforeningen Midt-Norge. GJELDENDE FORUTSETNINGER Etter 35 i Lov om Helseforetak, skal Regionalt helseforetak sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Videre skal Regionalt helseforetak sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plandokument i årlig melding. I vedtektene for Helse Midt-Norge RHF 14 fremgår at styret skal påse at pasienter og pårørendes rettigheter blir ivaretatt, blant annet gjennom et fast samarbeid med deres organisasjoner, og at erfaringer, behovsvurderinger, prioriteringer og synspunkter som innhentes fra pasienter og pårørende og deres organisasjoner, gis en sentral plass i arbeidet med planleggingen og i driften av virksomhetene. Styret skal også påse at samiske organisasjoner, nasjonale minoritetsorganisasjoner og innvandrerorganisasjoner i helseregionen blir hørt i arbeidet med planlegging og drift av tjenestene ( 14). BAKGRUNN Regionalt brukerutvalg er et forum for samarbeid, rådgivning og tilbakemeldinger til Helse Midt-Norge RHF og er styrets rådgivende organ. Medlemmene i Regionalt brukerutvalg representerer brukere, pasienter og pårørende i hele regionen. Styret vedtok å etablere Regionalt brukerutvalg og har siden den gang oppnevnt Regionalt brukerutvalg for perioder på to år. Det er nå tid for oppnevning av nytt Regionalt brukerutvalg for perioden FAKTISKE OPPLYSNINGER Administrasjonen har, som ved tidligere oppnevninger, invitert hovedorganisasjonene/ sammenslutningene for brukerorganisasjonene i regionen om å komme med forslag til medlemmer i forbindelse med oppnevning av nytt Regionalt brukerutvalg. Invitasjon ble sendt til RIO, FFO Region Midt-Norge, SAFO Midt-Norge, Kreftforeningen seksjon Midt-Norge, Pensjonistforbundet i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Organisasjonene er bedt om å vektlegge brukererfaring og kompetanse på systemnivå, kunnskap om spesialisthelsetjenesten og nettverk til brukerorganisasjonene hos kandidatene. 2

63 Videre har Helse Midt-Norge RHF bedt brukerorganisasjonene ta hensyn til kontinuitet i brukerutvalgets arbeid og at utvalget skal være bredt sammensatt. Helse Midt-Norge RHF ba hver organisasjon om å sende inn forslag til minst 4 kandidater, 2 av hvert kjønn. Det ble oppfordret til å fremme forslag på kandidater med samisk-, minoritet- eller innvandrerbakgrunn. Det har ikke kommet forlag på aktuelle kandidater med denne bakgrunnen. Det har gitt administrasjonen noen utfordringer med å sette sammen et Regionalt brukerutvalg med hensyn til kriteriene. Administrasjonen vil jobbe mer med disse problemstillingene fram mot neste periode INNKOMNE FORSLAG Helse Midt-Norge RHF har mottatt følgende forslag til medlemmer i Regionalt i brukerutvalg: NAVN ORGANISASJON ANBEFALT AV Snorre Ness Norsk Forbund for SAFO* Utviklingshemmede Mona Sundnes Norges Handikapforbund SAFO* Eilin Reinaas Norges Handikapforbund SAFO* Steinar Nyland Norges Handikapforbund SAFO* Odd-Roe Skogen Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet Åshild Wesche Selmer Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet Klara Fossbakken Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet Toril Indergård Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet Johan Emil Nilsen Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet Mildrid Nesheim Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet Eldar Hernes Pensjonistforbundet Pensjonistforbundet Arne Lyngstad Kreftforeningen Kreftforeningen Jens Solem TSB/RIO RIO*** Johan Solheim Diabetesforbundet FFO** HLF Hørselshemmedes FFO** Ragnhild Hauan Landsforbund Veronika Kjesbu Mental Helse FFO** Pål Sand Mental Helse FFO** Beate Daniloff Mental Helse FFO** Joar Tapper Brobakk Norges Parkinsonforbund FFO** Steinar Waksvik Afasiforbundet FFO** LHL-Landsforbundet for FFO** Hanne-Lillian Søvik Hjerte- og Lungesyke Berit Rødseth Multiple Sklerose FFO** Lisbeth Nygård Astma og Allergiforbundet FFO** *SAFO: Samarbeidsforum for Funksjonshemmedes Organisasjoner **FFO: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon *** TSB/RIO Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet/rusmisbrukernes interesserorganisasjon 3

64 HELHETLIG DRØFTING Brukermedvirkning er regulert i Lov om helseforetak 35: Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Videre er aktiv brukermedvirkning en forutsetning for at HMN skal lykkes med Strategi 2030 og målet om å skape en fremragende helsetjeneste. Medlemmene i dagens brukerutvalg erfarer at foruten engasjement og interesse for brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten må det settes av tid til møter på dagtid. Helseregionen inviterer til et økende antall prosjekter, der medlemmene må sette av tid til prosesser, forberedelser og etterarbeid. Nåværende utvalg hadde ved oppnevningen 10 medlemmer med 3 vara. Både faste medlemmer og varamedlemmer har vært aktive i perioden med ulike utvalg og prosesser som et resultat av myndighetens økte oppmerksomhet rettet mot brukermedvirkning. Det er generelt lite frafall i brukerutvalget. Det er kommet inn til sammen 23 forslag på medlemmer til nytt Regionalt brukerutvalg. Fordelingen på organisasjoner fremkommer av tabellen over. I rekruttering til nytt Regionalt brukerutvalg er nye kandidater intervjuet av administrasjonen. Administrasjonens vurdering av forslag Administrasjonen foreslår 10 faste medlemmer i Regionalt brukerutvalg for neste periode. Det velges 3 vara til brukerutvalget. Varamedlemmene rulleres slik at alle vil få innsyn i arbeidsmåter og saker i det Regionale brukerutvalget med tanke på god framtidig rekruttering. I forslagene til oppnevning har administrasjonen lagt vekt på brukerorganisasjonenes anbefalinger. I tillegg er medlemmenes bakgrunn (kompetanse, geografi og kjønn), behovet for kontinuitet i brukerutvalgets arbeid og nasjonale satsningsområder vektlagt. Administrasjonens innstilling er: NAVN ORGANISASJON ANBEFALT AV Hovedmedlemmer: Snorre Ness Norsk forbund for SAFO/Nord-Trøndelag utviklingshemmede Eilin Reinaas (ny) Norges Handikapforbund SAFO/Møre og Romsdal Mona Sundnes Norges Handikapforbund SAFO/Sør-Trøndelag Lisbeth Nygård Astma og Allergi-forbundet SAFO/Sør-Trøndelag Arne Lyngstad Kreftforeningen Kreftforeningen/Sør- Trøndelag Berit Rødseth MS forbundet FFO/Sør-Trøndelag Veronika Kjesbu (ny) Mental Helse FFO/Nord-Trøndelag Steinar Waksvik Afasiforbundet FFO/Møre og Romsdal Hanne-Lillian Søvik (ny) Landsforbundet for hjerte- og LHL/Møre og Romsdal lungesyke Jens Solem (ny) TSB (Tverrfaglig spesialisert RIO Region Midt 4

65 rusbehandling) Vararepresentanter: Joar Tapper Brobakk (ny) Norges Parkinsonforbund FFO/Sør-Trøndelag Ragnhild Hauan (ny) Hørselshemmedes Landsforbund FFO/Sør-Trøndelag Beate Daniloff (ny) Mental Helse FFO/Møre og Romsdal Leder og nestleder Administrasjonen foreslår at Snorre Ness (foreslått av SAFO) oppnevnes som leder og at Arne Lyngstad (foreslått av Kreftforeningen) oppnevnes som nestleder for perioden Medlemmer med variert bakgrunn De foreslåtte medlemmene har til sammen en bred kompetanse og et nettverk i store brukerorganisasjoner. De har bred erfaring fra brukerorganisasjoner og institusjoner med stor interesse for området brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene. Alderssammensetningen er fra 36 år til 75 år. Blant de foreslåtte medlemmene er det 8 kvinner og 5 menn (inklusive tre varamedlemmer). Geografisk spredning er ivaretatt. De anbefalte medlemmene er fra Møre og Romsdal (4), Sør-Trøndelag (6), Nord-Trøndelag (2) og Region Midt (1). I invitasjonen til å foreslå kandidater til Regionalt brukerutvalg ba Helse Midt-Norge RHF om forslag på kandidater med samisk-, minoritet- eller innvandrerbakgrunn. Ingen av organisasjonene har foreslått kandidater med denne bakgrunnen. Det er en utfordring for administrasjonen å rekruttere medlemmer med samisk-, minoritet- eller innvandrerbakgrunn. Administrasjonen vil jobbe mer med disse problemstillingene fram mot neste periode. Kravet om at samiske organisasjoner skal bli hørt (jf. vedtektene 14) er ivaretatt gjennom samarbeidsorgan mellom Helse Nord, Helse Midt-Norge og Sametinget. Kontinuitet Administrasjonen og medlemmer i Regionalt brukerutvalg har erfart at det er hensiktsmessig å ta hensyn til medlemmenes kontinuitet i arbeidet. Dette gjelder både kunnskap om Helse Midt- Norges virksomhet og at de nåværende er i gang med oppgaver som bør videreføres. På bakgrunn av dette innstilles 6 medlemmer fra forrige periode. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Det er foreslått 1.1 mill. kroner i budsjett for 2018 for å dekke Helse Midt-Norge RHFs kostnader i forbindelse med aktiviteten i Regionalt brukerutvalg. Dette inkluderer: Møtegodtgjørelse til medlemmer, tapt arbeidsfortjeneste og reiseutgifter/overnatting i forbindelse med deltakelse i Regionalt brukerutvalg, styremøter, møter med andre regionale brukerutvalg, møter i Helse- og omsorgsdepartementet og andre representasjonsoppgaver Honorar til leder og nestleder Regionale samlinger for brukerutvalg, konferanser og lignende 5

66 Satser for honorar og møtegodtgjørelse fastsettes av administrasjonen. Kostnader knyttet til brukermedvirkning i forbindelse med deltakelse i ulike prosjekter, planarbeid mv. dekkes innenfor de enkelte prosjektene, og inngår ikke her. 6

67 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Se vedlagt adresseliste Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/73 - Kjell Åge Nilsen, /2017 Invitasjon til å foreslå kandidater - Regionalt Brukerutvalg for perioden Helse Midt-Norge RHF inviterer brukerorganisasjonene i Midt-Norge til å fremme forslag på kandidater til regionalt brukerutvalg for perioden 1. januar desember Helse Midt-Norge har vedtatt en felles overordnet strategi, Strategi 2030, som løfter fram målet «Vi skaper pasientens helsetjeneste» som en av 4 hovedsatsninger. Brukerutvalget er sentral i arbeidet med å oppnå denne målsettingen. (Se vedlagt Strategi 2030). I tråd med felles regionale retningslinjer for brukermedvirkning på systemnivå skal brukerutvalgets medlemmer og dets leder- og nestleder oppnevnes av styret etter innstilling fra administrerende direktør på grunnlag av innsendte forslag fra brukerorganisasjonene. (Se vedlagte felles retningslinjer). Brukerutvalget har en funksjonstid på to år. Hovedorganisasjoner/sammenslutningene for brukerorganisasjoner inviteres til å foreslå medlemmer til Regionalt Brukerutvalg. Disse er: FFO (funksjonshemmedes fellesorganisasjon) SAFO (Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner) Pensjonistforbundet Kreftforeningen TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer) Organisasjonene bes komme med forslag på minst fire kandidater, to av hvert kjønn. Organisasjonene oppfordres til å sende informasjon om relevant formal- og realkompetanse. Ved oppnevning av nytt brukerutvalg skal både hensynet til kontinuitet og fornyelse ivaretas. Medlemmer i brukerutvalget skal selv ha erfaring som pasient- og/eller pårørende, og ha tilknytning til foretakets opptaksområde. Representantene vil bli personlig oppnevnt av helseforetakets styre på bakgrunn av representantens erfaringer, kompetanse, nettverk, verv og organisasjonstilknytning. (Se vedlagt mandat for brukerutvalget.)

68 Dette innebærer: at sammensetningen av brukerutvalget skal gjenspeile helseforetakets virksomhetsområde, vanligvis gjennom balansert representasjon fra somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling pårørendeperspektivet, med særlig vekt på foreldre til syke barn, samt at eldre, barn og unge og etniske minoriteter er representert alminnelige prinsipper for kjønnsmessig representasjon ivaretas aldersmessig og geografisk representasjon søkes ivaretatt både små og store organisasjoner skal være representert, slik at utvalget totalt sett har en god forankring i en bredde av organisasjoner Medlemmer i dagens regionale brukerutvalg har erfart at foruten engasjement og interesse for brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten, er det viktig for framtidige medlemmer å kunne sette av tid til møtevirksomhet. Medlemmene i regionalt brukerutvalg må ha anledning til å møte på dagtid og kunne ha tid til forberedelser og etterarbeid i forbindelse med møter. Representanter fra brukerutvalgene deltar i styremøter og har både møte-, taleog forslagsrett. Frist for innsending av forslag på gode kandidater fra brukerorganisasjonene er 1. september Foreslåtte medlemmer må regne med å bli kontaktet av det regionale helseforetaket før endelig innstilling til styret legges fram. Innsending skal skje til HMN.Postmottak@helse-midt.no Oppnevning av medlemmer til Regionalt Brukerutvalg vil skje i styremøte i Helse Midt-Norge RHF 9. november Spørsmål vedrørende invitasjonen kan rettes til Kjell Åge Nilsen kjell.age.nilsen@helsemidt.no tlf Med vennlig hilsen Stig Slørdahl administrerende direktør Kjell Åge Nilsen sekretær RBU Side 2

69 Adresseliste: SAFO Møre og Romsdal SAFO Trøndelag, Kvenildmyra 4, 7093 Tiller FFO Møre og Romsdal, FFO Sør-Trøndelag, Olav Kyrres gate 11, 7030 Trondheim FFO Nord-Trøndelag, Sjøfartsgata 3, 7714 Steinkjer Pensjonistforbundet Møre og Romsdal Pensjonistforbundet Nord-Trøndelag Pensjonistforbundet Sør-Trøndelag Kreftforeningen Møre og Romsdal Kreftforeningen Sør-Trøndelag Kreftforeningen Nord-Trøndelag TSB Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (RIO eller Fagrådet Rusfeltets hovedorganisasjon) Side 3

70 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak Innspill Statsbudsjett Saken er felles for alle fire RHF Saksbehandler Ansvarlig direktør Øyvind Hope Saksmappe 2017/9 Henrik Sandbu Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til den foreliggende vurdering av aktivitetsforutsetninger for somatiske tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglige spesialiserte tjenester til rusmiddelmisbrukere, som innspill til statsbudsjett for Styret ber videre om at følgende forhold vurderes nærmere i forbindelse med statsbudsjett for 2019: Kostbare legemidler/behandlingsmetoder Finansiering av investeringer Gjennomgang av tredjepartsfinansiering 3. Styret ber om at innspillet oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Stjørdal 2. november 2017 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

71 Org.nr Hva saken gjelder I vedlegg 1 til foretaksprotokoll av 10. januar 2017 er det forutsatt at de regionale helseforetakene skal gi innspill til statsbudsjett for 2019 innen 1. desember 2017 De fire regionale helseforetakene har i fellesskap vurdert aktivitetsbehovet for 2019 innen somatiske tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling (TSB). I tillegg omhandler innspillet fra de regionale helseforetakene noen overordnede tema av betydning for statsbudsjettet for Hovedpunkter og vurdering av handlingsalternativer Aktivitetsmessige utfordringer I de nærmeste årene vil det være nødvendig å øke aktiviteten for å møte behovene for tjenester. Det vil også være viktig å øke innsatsen innen forskning og utvikling og å øke investeringer i bygg og utstyr. Dette setter krav til økte ressurser og mer effektiv bruk av ressursene. Aktivitetsbehovet vil bli påvirket av befolkningsvekst og av økt antall eldre, men også av nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder, ny teknologi, nye legemidler, et ønske om kortere ventetid samt andre helsepolitiske prioriteringer Analysene i dette innspillet er gjennomført på aggregert nivå og tar utgangspunkt i nasjonale tall. Det legges som forutsetning at den etablerte inntektsmodellen gir de regionale helseforetakene et likeverdig grunnlag for å oppfylle sitt sørge for -ansvar for egen befolkning. Det tilligger således det enkelte RHF å prioritere og rette sin innsats slik at mål og krav kan nås. Vurderingene i innspillet baseres på følgende tilnærming: Demografisk betinget vekst: Ut fra SSBs fremskrivning av folkemengden (middels nasjonal vekst) beregnes en forventet demografisk betinget behovsvekst fra 2018 til 2019, der alderskriteriene i Magnussenutvalgets behovsnøkler for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling brukes. Realvekst: Det gjøres en vurdering av hvor stor vekst utover demografisk betinget vekst som forventes. Realveksten er en sum av flere forhold. Vekst oppstår også blant annet som følge av at ny teknologi og nye og ofte kostnadskrevende behandlingsmetoder og legemidler tas i bruk og indikasjon for behandling endres. På enkelte områder er det ønske om økt kapasitet. I denne sammenheng vurderes også ventetidsutviklingen innen det enkelte tjenesteområde og hvor mye aktiviteten bør øke for at ventetidsutviklingen skal gå i riktig retning og mot nasjonale mål. Faktisk realvekst de siste tre år er en referanse for anslag på realvekst. Figur 1 viser anslagene på økning i aktivitetsbehov fra 2018 til 2019 fordelt på demografisk betinget vekst og realvekst. Den demografiske veksten er beregnet til 1,5 2

72 prosent for somatiske tjenester, 1,0 og 0,2 prosent for psykisk helsevern for voksne/barn og ungdom og 1,0 prosent for TSB. Org.nr Realveksten anslås til 1,0 prosent for somatiske tjenester, 1,0 prosent og 1,8 prosent for psykisk helsevern for voksne og barn og ungdom, og 2,5 prosent for TSB. Samlet er anslått realvekst innen psykisk helsevern og TSB større enn anslått realvekst for somatiske tjenester. Samlet utgjør dette et beregnet økt aktivitetsbehov på 2,5 prosent for somatiske tjenester, 2,0 prosent for psykisk helsevern for voksne og barn og ungdom, og 3,5 prosent for TSB. Figur 1: Aktivitetsbehov fordelt mellom demografisk betinget vekstbehov og antatt realvekst, pr sektor. I tillegg kommenterer de regionale helseforetakene følgende tema (kapittel 5): Kostbare legemidler/behandlingsmetoder Finansiering av investeringer Gjennomgang av tredjepartsfinansiering Nærmere omtale av disse temaene er tatt inn i vedleggets kapittel 5. Administrerende direktørs anbefaling Når det skal gis innspill til statsbudsjettet for 2019 synes det mest meningsfylt å gjøre vurderinger og analyser på et overordnet nivå, felles for de fire regionale helseforetakene. Administrerende direktør er glad for dette samarbeidet og at en finner frem til et felles syn. De foreliggende vurderinger og analyser gir et godt og nøkternt bilde av aktivitets- og ressursbehovet for 2019 og er godt i samsvar med vurderingene som er gjort i forbindelse med økonomisk langtidsplan og budsjett for Administrerende direktør anbefaler at styret slutter seg til den foreliggende vurdering av aktivitetsforutsetninger for somatiske tjenester, psykisk helsevern og tverrfaglige 3

73 Org.nr spesialiserte tjenester til rusmiddelmisbrukere, samt at de øvrige tema som fremgår av vedleggets kapittel 5. Trykte vedlegg: Innspill til statsbudsjettet for 2019 Utrykte vedlegg: Ingen 4

74 Vedlegg INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR Sammendrag og konklusjon De fire regionale helseforetakene har i fellesskap vurdert aktivitetsbehovet for 2019 innen somatiske tjenester, psykisk helsevern og tilbudet til rusmiddelavhengige (TSB) som et innspill til arbeidet med statsbudsjett for I de nærmeste årene vil det være nødvendig å øke aktiviteten for å møte behovene for tjenester. Det vil også være viktig å øke innsatsen innen forskning og utvikling og å øke investeringer i bygg og utstyr. Dette setter krav til økte ressurser og mer effektiv bruk av ressursene. Aktivitetsbehovet vil bli påvirket av befolkningsvekst og av økt antall eldre, men også av nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder, ny teknologi, nye legemidler, et ønske om kortere ventetid samt andre helsepolitiske prioriteringer Analysene i dette innspillet er gjennomført på aggregert nivå og tar utgangspunkt i nasjonale tall. Det legges som forutsetning at den etablerte inntektsmodellen gir de regionale helseforetakene et likeverdig grunnlag for å oppfylle sitt sørge for -ansvar for egen befolkning. Det tilligger således det enkelte RHF å prioritere og rette sin innsats slik at mål og krav kan nås. Vurderingene i innspillet baseres på følgende tilnærming: Demografisk betinget vekst: Ut fra SSBs fremskrivning av folkemengden (middels nasjonal vekst) beregnes en forventet demografisk betinget behovsvekst fra 2018 til 2019, der alderskriteriene i Magnussenutvalgets behovsnøkler for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling brukes. Realvekst: Det gjøres en vurdering av hvor stor vekst utover demografisk betinget vekst som forventes. Realveksten er en sum av flere forhold. Vekst oppstår også blant annet som følge av at ny teknologi og nye og ofte kostnadskrevende behandlingsmetoder og legemidler tas i bruk og indikasjon for behandling endres. På enkelte områder er det ønske om økt kapasitet. I denne sammenheng vurderes også ventetidsutviklingen innen det enkelte tjenesteområde og hvor mye aktiviteten bør øke for at ventetidsutviklingen skal gå i riktig retning og mot nasjonale mål. Faktisk realvekst de siste tre år er en referanse for anslag på realvekst. Figur 1 viser anslagene på økning i aktivitetsbehov fra 2018 til 2019 fordelt på demografisk betinget vekst og realvekst. Den demografiske veksten er beregnet til 1,5 prosent for somatiske tjenester, 1,0 og 0,2 prosent for psykisk helsevern for voksne/barn og ungdom og 1,0 prosent for TSB. Realveksten anslås til 1,0 prosent for somatiske tjenester, 1,0 prosent og 1,8 prosent for psykisk helsevern for voksne og barn og ungdom, og 2,5 prosent for TSB. Samlet er anslått realvekst innen psykisk helsevern og TSB større enn anslått realvekst for somatiske tjenester. Samlet utgjør dette et beregnet økt aktivitetsbehov på 2,5 prosent for somatiske tjenester, 2,0 prosent for psykisk helsevern for voksne og barn og ungdom, og 3,5 prosent for TSB. 1

75 Figur 1: Aktivitetsbehov fordelt mellom demografisk betinget vekstbehov og antatt realvekst, pr sektor. I tillegg kommenterer de regionale helseforetakene følgende tema (kapittel 5): Kostbare legemidler/behandlingsmetoder Finansiering av investeringer Gjennomgang av tredjepartsfinansiering 2. Innledning I vedlegg 1 til foretaksprotokoll av 10. januar 2017 er det forutsatt at de regionale helseforetakene skal gi innspill til statsbudsjett for 2019 innen 1. desember I likhet med tidligere år er de regionale helseforetakene enige om å utarbeide et felles innspill. Innspillet fra de regionale helseforetakene gjelder aktivitetsbehov for spesialisthelsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern (voksne og barn/ungdom) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I tillegg kommenteres enkelte tema relatert til de regionale helseforetakenes rammebetingelser. I de nærmeste årene vil det være ytterligere vekt på samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Vekst og utvikling i primærhelsetjenesten vil være viktig for å utvikle bærekraftige løsninger for helsetjenesten som helhet. Det vil samtidig være behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Det vil være behov for økte investeringer i bygninger, teknologi, utstyr og økt innsats innen forsking og utvikling. En fortsatt effektivisering av daglig drift vil være et viktig bidrag for å få til dette. Innen somatiske tjenester vil dagbehandling og poliklinisk aktivitet fortsatt måtte øke, samtidig som gjennomsnittlig liggetid for døgnpasienter forventes å gå ned. Det vil fortsatt være et spesielt fokus på både vekst og restrukturering av tilbudet innen rusbehandling og psykisk helsevern. Helseforetakene vil ha behov for økte ressurser på mange områder, samtidig som driftsressursene må brukes mer effektivt. Kompetanseutvikling vil være sentralt både i samhandlingen med primærhelsetjenesten og innen spesialisthelsetjenesten. Aktivitetsbehovet vil bli påvirket av befolkningsvekst og økt andel eldre, framvekst av nye behandlingstilbud, ønske om økt aktivitet på noen områder og som følge av at nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder tas i bruk. 2

76 Analysene i dette innspillet er gjennomført på aggregert nivå. Vi mener at den overordnede tilnærmingen gir et godt grunnlag og har ikke grunn til å tro at mer detaljerte analyser i vesentlig grad ville endret konklusjonene i dette innspillet. 3. Forutsetninger Det er forskjeller mellom regionene f.eks. når det gjelder ressursforbruk per innbygger innen de forskjellige fagfeltene. Dette gjelder også tilgjengelighet, uttrykt i ventetid. Betraktningene nedenfor tar imidlertid utgangspunkt i nasjonale tall og legger som forutsetning at den etablerte inntektsmodellen gir de regionale helseforetakene et likeverdig grunnlag for å oppfylle sitt sørge for -ansvar for egen befolkning. Ettersom den demografiske utviklingen er ulik mellom regionene vil det tilligge det enkelte RHF å prioritere og rette sin innsats slik at mål og krav kan nås. For alle de tre tjenesteområdene vurderes relevante faktorer som vil påvirke aktivitetsbehovet frem til 2019: Demografisk betinget vekst: Ut fra SSBs fremskrivning av folkemengden (middels nasjonal vekst) beregnes en forventet demografisk betinget behovsvekst fra 2018 til 2019, der alderskriteriene i Magnussenutvalgets behovsnøkler for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling brukes. Realvekst: Vekst utover det som er demografisk betinget, er knyttet til nye behov, behov for økt kapasitet på spesielle områder og det å ta i bruk nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder. Realvekst er med andre ord en sum av flere forhold. Behov for vekst oppstår også blant annet som følge av at nye og ofte kostnadskrevende behandlingsmetoder tas i bruk, behandlingsmulighetene øker og indikasjon for behandling endres. På enkelte områder er det også ønske om bedre og økt kapasitet. I denne sammenheng vurderes ventetidsutviklingen innen det enkelte tjenesteområde og hvor mye aktiviteten må øke for at ventetidsutviklingen fortsatt skal gå i riktig retning. Å ta i bruk nye behandlingsmetoder medfører i mange sammenhenger også en effektivisering av tilbudet. Endrede helsepolitiske prioriteringer innebærer ofte at tilbudene til enkelte pasientgrupper må styrkes, noe som også kan medføre økt aktivitetsbehov. I den grad den nye aktiviteten ikke fullt ut kan baseres på ressurser som er frigjort ved reduksjoner i annen aktivitet, vil dette medføre en realvekst i aktivitetsbehovet. Riktig prioritering er en viktig forutsetning for å oppnå god behovsdekning. Det er en særskilt utfordring innen de somatiske tjenestene der det er mange pasienter og mange nyhenvisninger. Det er også en helsepolitisk prioritering å styrke områdene psykisk helsevern og TSB. Det er viktig at arbeidet med oppfølging av prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne videreføres og at arbeidet med å etablere og drive de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene gis høy prioritet. Resultater fra medisinske kvalitetsregistre og helseatlas vil kunne gi grunnlag for vurderinger som sikrer drift med riktig innholdsmessig kvalitet og som motvirker overforbruk, underforbruk og feil bruk av helsetjenester. 3

77 4. Aktivitet knyttet til pasientbehandling i helseforetakene i Somatiske spesialisthelsetjenester Aktivitetsbehovet for somatisk sektor til og med 2019 blir her vurdert på basis av de forhold som erfaringsmessig innvirker på behovet for tjenester, og under hensyn til de helsepolitiske prioriteringer som gjelder. Aktivitet, behov og realvekst Behovsutviklingen er beregnet ut fra Magnussenutvalgets behovsindekser og befolkningsutviklingen i de respektive helseregioner (SSB). Dette er altså en ren demografisk fremskrivning av behovene. Tabellen nedenfor viser at forbruksveksten i 2012 og 2013 var lavere enn den forventede demografisk drevne behovsveksten, og det var dermed negativ realvekst. Realveksten i 2014, 2015 og 2016 var positiv, og høyest i 2015, på 1,5 prosent. Tabell 1: Aktivitet somatisk virksomhet. Nasjonale tall Estimert årlig tjenesteforbruk, DRG-poeng*) Årlig forbruksvekst, prosent -0,1 0,5 2,2 2,9 2,1 Årlig demografisk drevet behovsvekst, prosent 1,5 1,5 1,4 1,4 1,3 Realvekst i forbruk, prosent -1,6-1,0 0,8 1,5 0,8 Datakilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2016 *) Med «estimert» menes at DRG-poengene er korrigert for systemendring i ISF beregnet gjennom årlig regruppering av data, for å gi sammenlignbare størrelser mellom år. Figur 2 viser utvikling i ventetid for avviklede pasienter innenfor somatisk sektor. Det har vært en jevn reduksjon i ventetider hvert år, og per 1. tertial 2017 er ventetiden 56 dager. Dette er 4 dager lavere enn minimumskravet for 2017, som er 60 dager. Figur 2: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste, somatikk, 1. tertial 2012 til1. tertial 2017 Datakilde: Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial Helsedirektoratet.no 4

78 Faktorer som vil påvirke aktivitetsbehovet i perioden Ut fra SSBs fremskrivning av folkemengden (middels nasjonal vekst) forventes det en demografisk betinget behovsvekst fra tilsvarende 1,5 prosent pr år 1. Nye behov og et bedre tilbud vil også påvirke aktivitetsbehovet. Utvikling og implementering av ny medisinsk teknologi og nye behandlingsmetoder vil fortsette i årene som kommer, og føre til økte behov for tjenester. Nye behandlingsmetoder fører også til at pasientene i en del pasientgrupper vil leve lengre enn før, og dermed få nye behandlingsbehov. Når det i tillegg tas hensyn til helsepolitisk opprioritering av enkelte pasientgrupper, medfører dette en behovsvekst ut over den som følger av befolkningsvekst alene. Det er viktig å sikre en stabilt lav ventetid, under, eller i tråd med mål per Å redusere ventetiden ytterligere vil også kreve økt aktivitet - utover det som er demografisk betinget. Behovet for realvekst anslås til å være 1 prosent, slik at når demografisk betinget vekst inkluderes, blir samlet behov for aktivitetsvekst innen somatikk fra 2018 til 2019 på 2,5 prosent Psykisk helsevern Aktivitetsutvikling, ventelister og ventetider Tabell 2: Kostnader (millioner kr, faste priser) psykisk helsevern. Nasjonale tall %-endr Psykisk helsevern for voksne ,6 % Psykisk helsevern for barn og unge ,4 % Psykisk helsevern samlet ,8 % Årlig vekst, prosent 1,5 % -1,6 % 0,6 % -0,1 % 0,8 % Datakilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten (Merk at SAMDATA opererer med to deflatorer, som gir ulik utvikling i faste priser. Her er benyttet SSBs indeks som tar høyde for endring i pensjonskostnader. Det er mistanke om at denne deflatoren undervurderer realveksten i kostnadene. Se SAMDATA 2016 for mer detaljer). Finansieringen av psykisk helsevern er i mindre grad aktivitetsbasert sammenlignet med de somatiske tjenestene. Det er også en svært liten endring i kostnader mellom årene i denne sektoren. Det var fra 2015 til 2016 en kostnadsvekst på henholdsvis 0,6 og 1,4 prosent for helsevern for voksne og for barn og unge. De samlede kostnadene til psykisk helsevern for voksne (VOP) og psykisk helsevern for barn og unge (BUP) viser en vekst på 0,8 prosent. Tabellen nedenfor viser at antall polikliniske konsultasjoner for voksne har økt kraftig de siste årene, og med 4,5 prosent, fra Tilsvarende er det en reduksjon i antall oppholdsdøgn på 0,4 prosent fra Veksten i antall utskrivninger varierer i perioden, men det er en vekst på 1,1 prosent fra Tabell 3: Aktivitet psykisk helsevern voksne. Nasjonale tall %-endr Polikliniske konsultasjoner ,5 Utskrivninger ,1 Antall oppholdsdøgn ,4 Årlig forbruksvekst (vekst i veid aktivitet), prosent * 1,7-0,5 2,4 0,8 2,0 Årlig demogr. drevet beh.vekst, prosent 1,6 1,6 1,3 1,3 0,9 Realvekst i forbruk, prosent 0,1-2,1 1,1-0,5 1,1 Datakilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten * Ved beregning av vekst i forbruk er utskrivninger og konsultasjoner veiet i forholdet 85/1 (tilsvarende forholdet mellom enhetskostnadene i Samdata 2014). 1 Beregnet på grunnlag av SSBs fremskriving, alternativ MMMM. 5

79 Det har gjennom de siste årene skjedd en aktivitetsmessig omstrukturering innen psykisk helsevern for voksne fra innleggelse i sykehusavdelinger til behandling i DPS, med økt vekt på poliklinisk behandling og ambulant virksomhet. Dette er i tråd med nasjonale prioriteringer innen psykisk helsevern. Figur 3: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i det psykiske helsevernet for voksne, 1. tertial 2012 til 1. tertial 2017 Datakilde: Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial Helsedirektoratet.no Ventetidene innen psykisk helsevern for voksne har vist noe nedgang de senere årene. Gjennomsnittlig ventetid pr 1. tertial 2017 er 46 dager, som er én dag lavere enn i 1. tertial Tabell 4: Aktivitet psykisk helsevern barn og unge. Nasjonale tall %-endr Polikliniske konsultasjoner med refusjon ,5 Behandlede pasienter ,2 Årlig forbruksvekst, (beh. Pasienter) prosent * 0,6-0,6 0,0 1,5-1,2 Årlig demogr. drevet beh.vekst, prosent 0,0 0,2 0,1-0,1 0,1 Realvekst, prosent 0,6-0,8-0,1 1,6-1,3 Datakilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten * Forbruksvekst beregnet på grunnlag av økning i antall behandlede pasienter. For psykisk helsevern for barn og unge har antall polikliniske konsultasjoner økt med 0,5 prosent. Samtidig har antall behandlede pasienter gått ned med 1,2 prosent fra Innen psykisk helsevern for barn og unge (figur 4) er ventetidene redusert i perioden fra 1. tertial 2012 til 1. tertial Ventetiden er under kravet gjennom hele perioden, men har vært relativt stabil de siste to årene. 6

80 Figur 4: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i det psykiske helsevernet for barn og unge, 1. tertial 2012 til 1. tertial 2017 Datakilde: Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial Helsedirektoratet.no Faktorer som vil påvirke aktivitetsbehovet i perioden Psykisk helsevern og tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige er prioriterte områder nasjonalt og regionalt. For psykisk helsevern for voksne er det fortsatt behov for å omstrukturere behandlingstilbudene for å oppnå tilstrekkelig faglig robuste behandlingstilbud på DPS-nivå. Dette omfatter ytterligere økning av poliklinisk aktivitet, noe det også er behov for ut fra ønsket om ytterligere å redusere ventetiden. Det er videre viktig å stimulere til fortsatt omstilling og god utnyttelse av ressursene i samarbeid med kommunene. Metodene for måling av totalaktivitet innen området bør forbedres. Det bør også vurderes å bedre takstene for samhandling/veiledning, rehabilitering og ambulant virksomhet. Det vil være viktig å bedre tilgangen på legespesialister samt annet helsepersonell. Den demografisk betingede behovsveksten i perioden tilsvarer 1,0 % pr år i VOP og 0,2 % per år i BUP. 2 Her vil bl.a. endring i behov, bedre tilgjengelighet til tjenestetilbudene og større åpenhet om psykiske lidelser spille inn og påvirke aktivitetsbehovet. Større åpenhet og økt andel eldre vil gi et økt behov innen alderspsykiatrien. Samarbeid med somatiske avdelinger må videreutvikles for mange pasientgrupper. Nye behandlingsmetoder generelt medfører i noen grad økt aktivitet. 2 Beregnet på grunnlag av SSBs fremskrivning, alternativ MMMM. 7

81 Det er også et mål både å redusere ventetidene ytterligere og å unngå fristbrudd. Ventetiden kan reduseres ved å minske omfanget av henvisninger fra primærhelsetjenesten og ved at kommunene blir bedre i stand til å møte pasienter med psykiske lidelser/begynnende psykiske lidelser (jf. samhandlingsreformen). Ventetiden kan også reduseres ved å gjøre endringer i aktivitetsprofilen til behandlingstilbudet. Det legges likevel til grunn at en reduksjon i ventetidene vil kreve ytterligere aktivitetsvekst. Det er imidlertid utfordringer knyttet til målet for realveksten i psykisk helsevern. Det har i flere år vært en omstilling i sektoren fra døgnbehandling til poliklinisk og ambulant virksomhet, og uten et integrert vekstmål som tar høyde for denne vridningen vil det nødvendigvis være usikkerhet knyttet til tallene. Med dette som utgangspunkt anslås en nødvendig realvekst i aktivitet for VOP på 1,0 prosent fra 2018 til Når demografisk betinget vekst inkluderes på 1,0 prosent, blir dermed det samlede anslaget for økt aktivitetsbehov i psykisk helsevern for voksne på 2,0 prosent. I tråd med helsepolitiske prioriteringer settes anslaget for realvekst på BUP fra 2018 til 2019 til 1,8 prosent, slik at når demografisk vekst på 0,2 prosent inkluderes, blir det samlede anslaget på 1,9 prosent Tverrfaglig spesialisert behandling til rusmiddelmisbrukere (TSB) Aktivitetsutvikling, ventelister og ventetider Tabell 5: Kostnader (millioner kr, faste priser) TSB. Nasjonale tall %-endr TSB ,1 % Årlig vekst, prosent 4,5 1,3 5,1 6,6 6,1 Datakilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2016 I perioden 2015 til 2016 med har utgiftene til TSB økt med 6,1 prosent. Veksten i ressursinnsats og aktivitet skyldes at området tidligere ikke var gitt tilstrekkelig prioritet og at tilbudet er styrket, blant annet gjennom rusreformen og nasjonal satsing. Fra rusreformens start i 2004 har det vært en betydelig økning i antall henvisninger og det er opprettet mange nye plasser for døgnbehandling, men antall døgnplasser har vært ganske stabil de siste tre årene. Det er en særlig sterk vekst i omfanget av polikliniske konsultasjoner. Tabell 6: Nøkkeltall for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Nasjonale tall %-endr Døgnplasser TSB ,2 Antall oppholdsdøgn ,8 Antall innleggelser ,2 Polikliniske konsultasjoner ,1 Årlig vekst (kostnader), prosent **) 4,5 1,3 5,1 6,6 6,1 Årlig demogr. drevet beh.vekst, prosent 1,5 1,4 1,2 1,1 0,7 Realvekst, prosent 3,0-0,1 3,9 5,5 5,4 Datakilde: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten * Vekst beregnet på grunnlag av deflatert kostnad. Gjennomsnittlig ventetid for TSB har vært lavere enn det nasjonale målet fra 2012 til Det har også vært en sterk reduksjon de siste to årene og er per 1. tertial 2017 på 36 dager. 8

82 Figur 5: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, 1. tertial 2012 til 1. tertial 2017 Datakilde: Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial Helsedirektoratet.no Faktorer som vil påvirke aktivitetsbehovet i perioden Strukturen på dagens behandlingstilbud er til dels ulik mellom helseregionene, slik at behov for omstilling og styrking varierer. Gjennomgående bør fortsatt akuttfunksjoner (inkl avrusning og innleggelser etter tvang) og polikliniske og ambulante tilbud styrkes, jf. nasjonale strategier innen fagfeltet. Det bør videre være en større differensiering og styrking av enkelte deler av døgntilbudet. Det er viktig at alle tilbud er lokalt forankret. Som en direkte konsekvens av reformen med krav til helsefaglig kompetanse, må eksisterende tjenester fortsatt styrkes med økt lege- og psykologbemanning, og annen helsefaglig bemanning der det er behov. Den demografisk betingede behovsveksten i perioden er beregnet til 1 prosent hvert år i perioden. 3 Endring i sykelighet, bedre tilgjengelighet til tjenestetilbudene og økt kompetanse i utredning og behandling kan påvirke aktivitetsbehovet. Det er samtidig et mål både å redusere ventetidene ytterligere og å unngå fristbrudd. Realveksten for årene var i gjennomsnitt på 2,2 prosent, mens realveksten fra 2015 til 2016 har vært over 5 prosent.. Realveksten så langt har hatt et element av kvalitetshevning. Det er grunn til å tro at veksten vil bli lavere i årene framover. Fra 2018 til 2019 anslås derfor en realvekst i aktivitet på 2,5 prosent som nødvendig. Når demografisk betinget vekst inkluderes, blir dermed det samlede anslaget på 3,5 prosent. Økt ressurstilgang i form av økonomisk innsats, flere legestillinger og annet helsepersonell vil fortsatt være sentralt. 3 Beregnet på grunnlag av SSBs fremskrivning, alternativ MMMM. 9

83 5. Andre forhold relatert til statsbudsjettet for 2019 Kostbare legemidler/behandlingsmetoder Legemidler er et område i rask utvikling, og det forventes en kraftig økning i kostnader også i årene framover. Nye legemidler antas å komme både til erstatning for tidligere behandling, men også i tillegg til eksisterende og nye behandlingsmetoder. Utviklingen utfordrer det etablerte finansieringsregimet. Dagens modell for innsatsstyrt finansiering (ISF) oppdateres årlig, og den tar ikke tilstrekkelig hensyn til nye legemidler eller andre endringer som kommer gjennom året. For at et legemiddel skal utløse refusjon i ISF-ordningen, må de være godkjent i beslutningsforum innen 1.oktober året forut for det aktuelle året, eller de må være erstatning for et likeverdig legemiddel. Nye legemidler med andre virkestoffer og utvidet indikasjon gir ikke ISF-refusjon i dagens ordning. Overføring av midler til Hepatitt-C fra basisramme til ISF-refusjon i 2017, samt anbefaling av legemidler med utvidet indikasjon som ble godkjent i beslutningsforum i januar 2017, er et godt eksempel på at dagens finansieringsordning ikke har tilstrekkelig fleksibilitet. Denne spesifikke endringen har påført spesialisthelsetjenesten utilsiktede utfordringer i form av reduserte inntekter. I dagens finansieringsmodell bærer spesialisthelsetjenesten alle kostnader og all risiko for nye legemidler i innføringsåret. Utviklingen innen nye legemidler bør reflekteres i de årlige bevilgningene, og den innsatsstyrte finansieringen bør innrettes slik at utviklingen ikke går på bekostning av andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det er behov for at det etableres en ordning med større fleksibilitet i forhold til anbudsprosessene og nye legemidler, for den innsatsstyrte delen av finansieringen. Dette er ikke et spørsmål om å øke inntektene, men å opprettholde sammenhengen mellom aktivitet/kostnad og finansiering. Finansiering av investeringer: Helseforetakene har flere større investeringer de nærmeste årene. Det blir viktig å sikre tilstrekkelig likviditet til helseforetakene når foretakene i seg selv har økonomisk bærekraft til å bære kostnadene ved investeringene. Alternativet er at helseforetakene må «spare» i mange år før en har tilstrekkelig likviditet til å investere. Dette kan gjøres på ulike måter, men spesifikk vurdering av løpetid og låneandel, muligheter for avdragsfrihet, annuitet versus serielån, samt lange fastrenteavtaler kan være egnede virkemidler til å få realisert nødvendige investeringer. Gjennomgang av tredjepartsfinansiering Som en følge av oppgaveoverføringer fra trygdeetaten er det i dag slik at helseforetakene har finansieringsansvar for tredje part, hovedsakelig kommunesektoren (bl.a. pasientreiser og laboratorietjenester). Dette er kostnader som helseforetakene ikke kan påvirke, de legger beslag på ressurser i helseforetakene og utfordrer mulighetene for god økonomistyring. Dagens praksis bryter med det finansielle ansvarsprinsippet 4, som tilsier at det myndighetsorgan som har beslutningskompetanse også skal ha finansieringsansvaret. Det bes om at de områdene hvor helseforetakene finansierer tredjepart, kartlegges og gjennomgås for å sikre samsvar mellom faglig og økonomisk ansvar. 4 NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune (s. 96) 10

84 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 89/2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling av melding om prioritering Stortingsmelding 34 Saken er felles for alle fire RHF Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/9 Henrik A. Sandbu Henrik A. Sandbu Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret tar informasjonen om nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten til orientering. 2. Styret slutter seg til oppdaterte prinsipper for vurdering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er presentert i saken. 3. Styret legger til grunn at de regionale helseforetakene (RHF-ene) i sine avtaler med private aktører forutsetter etterlevelse av beslutningene som er tatt av RHFene hva gjelder innføring av nye metoder. 4. Styret understreker betydningen av at RHF-enes ansvar og rolle følges opp i et tett samarbeid mellom RHF-ene for å sikre pasienter i hele landet samme tilgang til nye metoder. Stjørdal 2. november 2017 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

85 Org.nr Administrerende direktørs vurdering - Dette avsnitt er særskilt for Helse Midt-Norge RHF Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten ble på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet innført i 2014 gjennom likelydende styresaker i de regionale helseforetakene (styresak 30/14). I november 2016 ble Stortingsmelding 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering (Prioriteringsmeldingen) behandlet. Styresaken gir en orientering om Nye Metoder og hvilke konsekvenser Prioriteringsmeldingen og behandlingen av denne i Stortinget vil ha for systemet. I tillegg er siktemålet å informere styrene i RHF-ene om systemet «Nye Metoder i spesialisthelsetjenesten», med vekt på RHF-enes rolle og ansvar, og å informere om og få tilslutning til de vurderingene og prosessene RHF-ene må legge til grunn for videre prioritering og beslutninger på nasjonalt nivå ved innføring av nye metoder. I saken gis en oversikt over involverte parter, ansvar, prinsipper og prosess for systemet. Særskilte forhold for Helse Midt-Norge RHF: Helse Midt-Norge vil fra våren 2018 overta ledelsen av Beslutningsforum, det øverste besluttende organ i systemet, bestående av de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene. Administrerende direktør ber om at styret gir sin tilslutning til de prinsipper og prosesser som er beskrevet i saken. 2

86 Org.nr Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling av melding om prioritering Stortingsmelding 34 Saken er felles for alle fire RHF 1. Hva saken gjelder I 2014 ble et nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, Nye Metoder, iverksatt, jf. likelydende styresak i de fire regionale helseforetakene (styresak 30/14). Med metoder menes her forebygging, utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering og organisering av helsetjenester. RHF-ene fikk i oppdragsdokumentet for 2013 som oppgave å delta i etableringen av systemet, og er av HOD tillagt viktige oppgaver vedrørende driften av systemet, beslutninger om hvilke nye metoder som skal vurderes, beslutninger om hvilke nye metoder som skal innføres i spesialisthelsetjenesten og omfanget i bruk av den enkelte nye metoden som innføres. Systemet har nå vært virksomt i 3-4 år. I november 2016 ble Stortingsmelding 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering (Prioriteringsmeldingen) behandlet. Vi vil i denne saken orientere styret om Nye Metoder og hvilke konsekvenser Prioriteringsmeldingen og behandlingen av denne i Stortinget vil ha for systemet. Det er behov for: 1) å informere styrene i RHF-ene om Nye Metoder i spesialisthelsetjenesten, med vekt på RHF-enes rolle og ansvar. 2) å informere om og få tilslutning til de vurderingene og prosessene RHF-ene må legge til grunn for videre prioritering og beslutninger på nasjonalt nivå ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten hensyntatt Prioriteringsmeldingen behandlet av Stortinget i november På denne bakgrunn behandles det likelydende styresaker i de 4 RHF-styrene. 2. Systemet Nye Metoder For å ivareta sørge for ansvaret overfor befolkningen er det en viktig oppgave for RHFene å sikre at pasienter så raskt som mulig får tilgang til nye, virkningsfulle og trygge metoder og at behandlingsmetoder som er ineffektive eller skadelige for pasienten ikke brukes. RHF-ene, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Statens strålevern samarbeider om å forvalte og videreutvikle systemet for spesialisthelsetjenesten. Regjeringen skriver i Prioriteringsmeldingen at valgmuligheter for den enkelte pasienten kan gå på bekostning av andre pasienter, og da oppstår det en grense for pasientens selvbestemmelse. Dette må det være bevissthet om for å kunne skape pasientens helsetjeneste. Uten tydelige og felles prinsipper for prioritering vil dette minne om en alles kamp mot alle; uten åpenhet, basert på tilfeldigheter, skjev makt og uten blikk for vårt helhetlige ansvar for likeverd og likebehandling. Prioriteringsmeldingen fremmer tre kriterier som Nye Metoder skal følge og vurdere. Disse er nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. 3

87 Org.nr I systemet Nye Metoder inngår følgende faser og virkemidler: Metodevarsling Metodevurdering Prioritering og beslutning Implementering Metodevarsling: Alle kan sende inn et forslag på en metode som de mener kan være relevant for spesialisthelsetjenesten. Metodevarsler utarbeides av Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. De kan fremmes som forslag til Bestillerforum RHF og skal gi tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre om det er behov for en metodevurdering. Metodevarselet skal bidra til at en metodevurdering kan igangsettes raskt, og at myndigheter og helsetjenester kan legge godt planlagte og strukturerte løp for innføring av nye metoder. Metodevurdering: Hurtig- eller fullstendig metodevurdering: Det skal gjøres gode vurderinger før det tas beslutninger om å innføre nye tiltak, prosedyrer, nytt medisinsk utstyr, nye legemidler eller nye måter å organisere tjenestene på. En sentral del av beslutningsgrunnlaget er metodevurderinger utformet av Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet, der helsegevinster og kostnader kvantifiseres i tråd med prioriteringskriteriene. Metodevurderingene bygger på internasjonalt anerkjent metodikk, for å sikre at beslutningene baseres på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Det gjøres systematiske oppsummeringer og vurderinger av metodens effekt, sikkerhet, organisatoriske konsekvenser, kostnadseffektivitet, budsjettkonsekvenser, etikk og jus. Kravet til omfanget av vurderingene avhenger av metoden. Se tabellen nedenfor: Mini metodevurdering Hurtig metodevurdering Fullstendig metodevurdering Effekt x x x Sikkerhet x x x Kostnader x x x Organisering x x x Kostnadseffektivitet x x Budsjettkonsekvenser x x Etikk x Jus x Tabell 1: innhold i ulike typer metodevurderinger Mini-metodevurderinger utføres i avgrenset format lokalt i helseforetakene (prosedyrer, medisinsk utstyr, organisering). Hensikten er å vurdere om og eventuelt hvordan metoden skal tas i bruk i det enkelte helseforetak (HF)/sykehus. Disse minimetodevurderingene er samlet i en nasjonal database, slik at de er tilgjengelige for andre helseforetak / sykehus. Lokale prosesser for innføring av nye metoder omtales ikke videre i denne styresaken. 4

88 Org.nr Hurtig metodevurdering utføres nasjonalt på avgrensede indikasjoner og ofte på godkjente legemidler (utføres på legemidler av Statens legemiddelverk, på andre metoder av Folkehelseinstituttet). Hurtig metodevurderinger skal gi beregninger av alvorlighet, kostnadseffektivitet og budsjettkonsekvenser. Kostnadseffektivitetsberegninger er et anslag for merkostnaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår sammenliknet med en komparator. Komparatoren er vanligvis den metoden som per i dag benyttes og som kan fortrenges av den vurderte metoden. Fullstendig metodevurdering utføres også nasjonalt og er en omfattende vurdering av for eksempel et sett av behandlingstiltak innen et terapiområde (utføres av Folkehelseinstituttet). En fullstendig metodevurdering skal svare på hva konsekvensen av å innføre den nye metoden er for pasientene, helseforetaket og samfunnet. Det skal også svare på hvilke tiltak som er best for denne pasientgruppen (alternativkostnaden). Prisforhandlinger: Divisjon Legemidler i Sykehusinnkjøp HF(LIS) forhandler priser i forbindelse med metodevurderinger. LIS har i denne sammenheng et samarbeid med utrederinstansen (Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet). Metoden skal ikke nyttes når den er til vurdering: En metode skal ikke tas i bruk til nye pasienter når metoden er til vurdering i Nye metoder. Pasienter som har påbegynt behandling med metoden før beslutning om vurdering i Nye metoder, kan fullføre behandlingen. Det kan oppstå situasjoner der unntak fra denne regelen kan være aktuelt. Fagdirektørene har utarbeidet prosedyrer for slike unntak, som er tilgjengelige på nettstedet nye metoder.no. Prioritering og beslutning: Prioritering og beslutning gjennomføres når faktagrunnlaget, inkludert metodevurderingen og prisforhandlingene, er på plass. For nasjonale beslutninger om innføring av nye metoder, er det avgjørende at dette skjer koordinert mellom de fire RHF-ene, for å sikre befolkningen lik tilgang til metoden. Beslutningene tas i møte mellom de administrerende direktører i de regionale helseforetakene som utgjør Beslutningsforum. Implementering: Beslutningene som tas i Beslutningsforum formidles til sekretariatet i Helsedirektoratet og helseforetakene informeres. Helsedirektoratet koordinerer arbeidet med å ta nye metoder inn i nasjonale faglige retningslinjer. Nettstedet nye metoder: for å gi alle aktører og interesserte oppdatert informasjon er det opprettet et eget nettsted med adressen Her beskrives systemet Nye metoder og man kan finne oppdatert informasjon om alle saker som er til behandling i systemet og beslutninger som er truffet. 3. Rolle og ansvar Det er mange aktører involvert i Nye metoder. De ulike aktørene er knyttet til Bestillerforum RHF og/eller Beslutningsforum. Bestillerforum RHF 5

89 Org.nr Bestillerforum er sammensatt av fagdirektørene i de fire RHF-ene og to medlemmer fra Helsedirektoratet. I tillegg deltar en observatør fra Kunnskapssenteret, en fra Statens legemiddelverk, en fra Statens strålevern, en fra Sykehusinnkjøp HF, koordinatorer fra hvert RHF og sekretær for fagdirektørene. Forslag til bestillinger av metodevurderinger på nasjonalt nivå sendes til Bestillerforum via en sekretariatsfunksjon i Helsedirektoratet. Bestillerforum prioriterer og beslutter hvilke metodevurderinger som skal gjennomføres, type metodevurdering og grad av hast. Alle kan sende inn et forslag på en metode som de mener kan være relevant for spesialisthelsetjenesten. Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Helsedirektoratet. I tråd med Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129 S ( ) skal de regionale helseforetakene i samarbeid med Helsedirektoratet igangsette prosesser for flytting og overføring av sekretariatet for Nye metoder fra Helsedirektoratet til Helse Sør-Øst RHF. Beslutningsforum Etter gjennomført metodevurdering på nasjonalt nivå, tas beslutninger om innføring av ny metode i møte mellom de administrerende direktørene i de fire RHF-ene, Beslutningsforum. I tillegg til de administrerende direktørene deltar en representant fra Helsedirektoratet og en representant fra brukerutvalg somobservatører. Det er avgjørende at det tas samordnede beslutninger i de fire RHF-ene, slik at hele befolkningen får samme tilgang til nye metoder. Når de nasjonale metodevurderingene er gjennomført, skal Beslutningsforum basere sin avgjørelse om eventuell innføring av metoden på vurderingene fra Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet. De fire interregionale fagdirektørene skal i forkant ha gitt sin anbefaling om metoden bør tas i bruk eller ikke, og omfanget. Fagdirektørene gjør da en samlet vurdering av metodevurderingsrapporten og ser særskilt på kostnadseffekt, absolutt prognosetap og budsjettkonsekvenser. I noen saker har Beslutningsforum for nye metoder delegert beslutningsansvaret til fagdirektørene i de regionale helseforetakene. Fagdirektørene har fått et selvstendig ansvar for å vurdere om en metode skal oversendes for beslutning i Beslutningsforum for nye metoder. Dersom de fire fagdirektørene er enige om at en metode ikke er egnet for behandling i Beslutningsforum for nye metoder, kan saken avgjøres av fagdirektørene. Beslutningsforums avgjørelse er basert på enighet. Sakene behandles i eget møte med egen innkalling og protokoll. Tilkommer ny kunnskap om effekt, bivirkninger, komplikasjoner eller kostnader kan dette imidlertid tilsi at det kan være grunn til å vurdere en sak på nytt og eventuelt starte en ny metodevurdering. Pasienter som mener å ha krav på å få en spesiell behandling kan på vanlig måte klage til fylkesmannen, dersom de mener at helsehjelpen de mottar ikke er forsvarlig. RHF-ene må sikre at avtaler med private ideelle og kommersielle aktører forutsetter at Beslutningsforums beslutninger etterleves. 4. Vurderinger Beslutningsforum må legge til grunn for beslutningene 6

90 Org.nr I den forrige saken om Nye Metoder ble det vist til Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten og dennes beskrivelse (s. 12) av hvordan de tjenestene pasienter og bruker mottar skal være: Tjenestene skal kjennetegnes av at de: Er virkningsfulle Er trygge og sikre Involverer brukere og gir dem innflytelse Er samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelige og rettferdig fordelt I Prioriteringsmeldingen står det om konkretisering av prinsipp på ulike nivåer og om utøvelse av skjønn er relevant. På klinisk nivå, i møte med den enkelte pasient, vil det kunne være behov for andre skjønnsmessige vurderinger enn i beslutninger basert på metodevurderinger knyttet til innføring av nye metoder. Stortinget mener at bruk av kvantifiserte prioriteringskriterier i beslutningssituasjoner på gruppenivå må suppleres med skjønnsmessige vurderinger i en totalvurdering av et tiltak. Dette er særlig knyttet til vurderinger av: Kvalitet og usikkerhet ved dokumentasjon. Stor usikkerhet knyttet til dokumentasjon og beregningsmetoder skal, alt annet likt, gi lavere prioritet. Samlede budsjettkonsekvenser av et tiltak Store samlede budsjettkonsekvenser kan påvirke både selve beslutningen om innføring av en ny metode, og tidspunktet for innføring av en ny metode. Et viktig perspektiv i meldingen er å beskrive forholdet mellom verdigrunnlaget i helsetjenesten, prinsipper og virkemidler for prioritering. I sum utgjør disse nye prinsipper for prioritering, som skal gjelde i helsetjenesten. De systematiske metodevurderingene skal bidra til rettferdig prioritering av ressurser i helsetjenesten gjennom å gi helseforetakene dokumentasjon på effekt og kostnader før det besluttes om en ny metode skal tas i bruk. Ved vurderingene og beslutningene legger RHF-ene Lov om pasient- og brukerrettigheter, Prioriteringsforskriften og Prioriteringsmeldingen og Stortingets behandling av denne til grunn. Hovedkriteriene er: Nyttekriteriet Ressurskriteriet Alvorlighetskriteriet Av Prioriteringsmeldingen går det fram at kvantifisering av kriteriene skal nyttes til bruk i metodevurderinger på gruppenivå og følgende føringer skal følges i Nye Metoder: Nyttekriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Nytte skal måles som gode leveår. Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. 7

91 Org.nr Alvorlighetskriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. Alvorlighet skal kvantifiseres gjennom å måle hvor mange gode leveår (kvalitetsjusterte leveår) som tapes ved fravær av den behandlingen som vurderes, dvs. absolutt prognosetap. Stortinget vurderer at anvendelse av kriteriene må suppleres med skjønnsmessig vurderinger. Det gjelder både på klinisk nivå og på gruppenivå. For å sikre at beslutningstakerne vektlegger forhold som er konsistente med hovedkriteriene er det da viktig med gode virkemidler som kan veilede beslutningstakerne. I denne saken understrekes de viktigste hovedprinsipper som oppfattes å være i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b 2. ledd og prioriteringsforskriften 2. Disse hovedprinsippene skal legges til grunn for Beslutningsforums vedtak om innføring av nye metoder: A. Diagnosenøytralitet. Det er alvorlighet, ressurs og nytte som skal være avgjørende ved vurdering og eventuell innføring av nye metoder, ikke ved hvilken diagnose eller diagnosegruppe den nye metoden skal brukes. B. Vurdering av alder. Alder har ikke vært et kriterium alene ved vurdering av innføring av nye metoder. Prioriteringsmeldingen og Stortingets behandling av denne slår fast at alder fortsatt ikke skal være et eget kriterium. Det er alvorlighet, ressurs og nytte som skal være avgjørende ved vurdering og eventuell innføring av nye metoder, men alder vil indirekte få betydning i vurderingene, da alder påvirker forventet nytte og absolutt prognosetap for pasientgruppen. Gjennom Prioriteringsmeldingen har Stortinget slått fast at en sykdoms alvorlighet i metodevurderinger skal beregnes som absolutt prognosetap (APT). APT beskriver hvor mange gode framtidige leveår pasienter i gjennomsnitt kan forvente å miste som følge av sykdommen dvs. framtidig helsetap. En sykdoms alvorlighet øker jo flere gode framtidige leveår pasientgruppen mister som følge av sykdommen. APT til bruk i metodevurderingene måles i antall tapte gode leveår for pasientgruppen gitt dagens standardbehandling sammenliknet med befolkningen i samme aldergruppe uten sykdommen. Alle gode leveår skal telle likt og et tapt leveår skal telle likt uavhengig av om tapet skyldes nedsatt livskvalitet over tid eller redusert livslengde. Det vurderes for eksempel mer alvorlig å få en kronisk sykdom tidlig i livet enn sent. Dette er ikke pga. alderen i seg selv, men fordi yngre lever lengre med sykdommen og dermed taper flere gode leveår. Dette er ikke et uttrykk for at eldre pasienter nedprioriteres, men at samfunnet vurderer sykdommer som fratar pasientene mange gode leveår som mer alvorlige. Når en beslutning om å innføre en metode er fattet for en pasientgruppe, skal alle pasienter, uavhengig av alder, få et tilbud så lenge de oppfyller medisinske kriterier. C. Vurdering hva gjelder pasientgruppens størrelse. Man stiller i utgangspunktet samme krav til et rimelig forhold mellom kostnader og nytte for nye metoder, uavhengig av pasientgruppens størrelse. Prioriteringsmeldingen gir likevel føringer for at det i noen tilfeller må utøves skjønn, det gjelder i hovedsak: 8

92 Org.nr o Sjeldenhet skal ikke være et kriterium i seg selv. Det er imidlertid enkelte forhold som er fremtredende ved små pasientgrupper som kan være relevant ved prioriteringsvurderinger. Disse forholdene kan være høy alvorlighetsgrad og stor forventet nytte av behandling. Ved vurdering av nye metoder må det tas hensyn til at det for de aller minste pasientgruppene/grupper innenfor enkeltdiagnoser vil være vanskeligere å fremskaffe den evidens som vurdering av alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet skal bygge på. I tråd med føringer gitt i behandling av Prioriteringsmeldingen kan det vurderes lavere krav til dokumentasjon for tiltak rettet mot små pasientgrupper med alvorlig tilstand hvor det er vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av effekt. o Når det gjelder svært sjeldne sykdommer/særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand finnes det ofte ikke god dokumentasjon av nytten. I Prioriteringsmeldingen foreslås at ved vurdering av tiltak rettet inn mot særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand, eksempelvis barn med medfødte genetiske sykdommer, der det ofte ikke finnes god dokumentasjon av nytten, kan det aksepteres høyere ressursbruk enn for andre tiltak. Rammene for en slik unntaksordning skal forankres i Stortinget gjennom Prioriteringsmeldingen og legges til grunn for finansiering av nye legemidler på folketrygden og nye metoder i spesialisthelsetjenesten. De fire RHF-ene venter nå på forskriftsarbeid knyttet til Prioriteringsmeldingen. o For store pasientgrupper vil budsjettkonsekvensene kunne være en barriere for innføring av metoden, uansett om det er godt forhold mellom nytte og ressursbruk. I Prioriteringsmeldingen vurderes det at de samlede budsjettkonsekvensene kan bli så store at det ikke bare er de eksisterende tiltakene som er minst kostnadseffektive som vil bli fortrengt, men også at mer kostnadseffektive tiltak vil risikere å bli skjøvet til side. Dette må nå legges til grunn og kriteriene er således endret sammenlignet med den tidligere styresaken. Beslutningen må i slike sammenhenger understøttes av skjønnsmessige vurderinger. I forrige likelydende styresak om Nye metoder var det ikke tatt noe forbehold om pasientgruppens størrelse ved vurdering av å innføre en ny metode. D. Legitimt ikke å innføre effektiv, men lite kostnadseffektiv diagnostikk og behandling. Prinsippene som fremgår av lov om pasient- og brukerrettigheter og prioriteringsforskriften innebærer at spesialisthelsetjenesten ikke bør innføre eller tilby helsehjelp som er nyttig, der den forventede ressursbruken ikke står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. E. Likebehandling på tvers av pasientgrupper og metoder: Aksepteres et nytt og høyere nivå for ressursbruk/nytte (d.v.s. lavere kostnadseffektivitet) ved innføring av en ny metode for en pasientgruppe, skal i prinsippet dette nye og høyere nivå for ressursbruk/nytte legges til grunn for alle andre nye metoder det i fremtiden er aktuelt å innføre i spesialisthelsetjenesten. Videre vil dette nye ressursbruk/nytte-forholdet også måtte gjelde når man fastsetter nye bruksområder/indikasjonsgrenser for allerede innførte ressurskrevende behandlingsmetoder. 9

93 Org.nr Beslutningen skal bidra til riktig prioritering av samfunnets ressurser og samfunnet og pasientens preferanser. Ved en riktig vurdering av alternativkostnad kan en sikre at det beste alternativet velges og hindre at man iverksetter et tiltak som kan fortrenge mer verdifulle tiltak. Sjekkliste til hjelp i forberedelsene Sjekklisten kan benyttes før beslutningen tas i Beslutningsforum (de samme spørsmålene brukes av helseforetakene etter mini-metodevurderinger): 1. Er det gjort greie for effekt, sikkerhet, kostnader, organisatoriske konsekvenser, kostnadseffektivitet, budsjettkonsekvenser, etikk og jus på en tilfredsstillende måte? 2. Er effekten av den nye metoden tilstrekkelig dokumentert i den pasientpopulasjonen som antas å være aktuell i den norske kliniske praksisen? 3. Er det andre aktuelle overlappende nye metoder som bør inkluderes i vurderingene? 4. Vurderes det at sikkerheten i form av komplikasjoner og bivirkninger er tilstrekkelig avklart og at metoden ikke medfører større risiko for pasienten enn eksisterende behandling? 5. Kan metoden innføres innenfor eksisterende økonomiske rammer? 6. Vil innføring av metoden kreve organisatoriske endringer (som for eksempel endring i arbeidstidsordning, vaktplan og annet)? 7. Vil innføringen av metoden kreve kompetansehevende tiltak? 8. Finnes det lokaler som er egnet til bruk for gjennomføring av metoden? 9. Vil innføring av metoden kunne reise viktige problemstillinger? 10. Konklusjon: Bør metoden innføres i RHF-ene? 11. Er det oppgitt en tilfredsstillende plan for oppfølging av metoden i innføringsperioden? Konklusjon I Stortingsmelding 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering går det fram at det ikke er mulig å sikre konsistens prioritering uten å kvantifisere. Denne forenklingen av virkelighetene gjør at noen nyanser kan gå tapt og må suppleres med skjønnsmessige vurderinger når det gjøres en totalvurdering. RHF-ene skal samarbeide om og legge til rette for gode beslutninger om eventuell innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Metodevurderingene inngår som del i beslutningsgrunnlaget ved spørsmål om å innføre nye metoder. I tillegg må beslutningene bidra til riktig prioritering av samfunnets ressurser og samfunnet og pasientenes/brukernes preferanser i tråd med føringer som er gitt. Beslutningsprosessene skal være åpne. Beslutninger om eventuell innføring av nye metoder i hver enkelt av de fire regionene, etter gjennomgått metodevurdering, fattes ved konsensus i Beslutningsforum. I saker av svært prinsipiell betydning, kan det vurderes om saken bør forelegges RHF-styrene. Oppfølgingen av beslutningene skal koordineres med Helsedirektoratets arbeid med å ta nye metoder inn i nasjonale faglige retningslinjer. Styrene anbefales å slutte seg til forslagene til vedtak. 10

94 Org.nr

95 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 90/17 Fastsetting av administrerende direktørs lønn 2017 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/9 Rita Bjørgan Holand Ingerid Gunnerød Dato for styremøte 9. november 2017 Forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. 1

96 Org.nr Nummererte vedlegg som følger saken 1. «Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel», brev fra HOD datert med tilhørende «Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel» fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra Utdrag av "Note 6 Lønn og andre personalkostnader" i årsregnskapet 2016 med retningslinjer for fastsettelse lønn ledende ansatte i Helse Midt-Norge 2017 Utrykte vedlegg 1. Veileder i styrearbeid i regionale helseforetak med vedlegg 2. Vedtekter for Helse Midt-Norge RHF 3. Styreinstruks for Helse Midt-Norge RHF 4. Instruks for administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF SAKENS HENSIKT Administrerende direktørs lønn fastsettes og justeres av Styret i Helse Midt-Norge RHF. I ansettelsesavtale for administrerende direktør framgår at lønn og tilleggsytelser vurderes årlig. Årlige lederlønnsjusteringer skal ikke skje før de årlige tariffoppgjørene i spesialisthelsetjenesten er avsluttet. Lønnsjustering for 2017 gjelder fra 1. januar 17. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Styret skal en gang i året gjennomføre evaluering av administrerende direktør, og styreleder skal årlig ha medarbeidersamtaler med administrerende direktør. Fokus på oppnådde resultat i hht årlige krav og mål skal være en del av evalueringen. Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt «Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel». I årsregnskapet for 2016 i note 6 Lønn og andre personalkostnader er det utarbeidet retningslinjer for fastsettelse lønn ledende ansatte i Helse Midt-Norge Som det framgår av retningslinjene er hovedprinsippet at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon. I tillegg til de prinsipper som er fastsatt i retningslinjene og styrets evaluering av administrerende direktør (jfr. styreinstruksens pkt 4.1.4), vil også den alminnelige lønnsutviklingen i helseforetakene og i sammenlignbare lederstillinger legges til grunn for fastsetting av administrerende direktør lønn. 2

97 Org.nr Vurdering i forhold til prinsippene i retningslinjene - Hovedelementet i administrerende direktørs nåværende godtgjørelse er grunnlønnen. Utover grunnlønnen har administrerende direktør avtale vedrørende mobiltelefon, mobilt kontor/hjemmekontor, aviser og egen avtale vedrørende firmabil. - Det er ingenting i avtalen som gjør at eksterne forhold som ledelsen ikke kan påvirke, gir ekstra godtgjørelser (ingen bonusordninger) - Det foreligger ingen ekstra godtgjørelser for representasjoner/verv på vegne av Helse Midt-Norge - Det er ingen variable elementer i lønnen, utover de årlige justeringer som foretas av styret, basert på styrets evaluering m.m. - For stillingen gjelder ordinære offentlige pensjonsbetingelser på linje med øvrige medarbeidere. Vurdering i forhold til lønnsbetingelser for administrerende direktører i andre helseforetak. - Administrerende direktør har noe høyere grunnlønn enn administrerende direktører i helseforetakene i Helse Midt-Norge. - Administrerende direktør i HMN har laveste grunnlønn av administrerende direktører i de regionale foretakene. Vurdering i forhold til tariffoppgjøret for 2017 Tariffoppgjøret for 2017 i Spekter Helse er avsluttet. Eksakte beregninger av årslønnsvirkningen vil først bli foretatt senere, men den ligger på ca 2,4 % for alle grupper samlet nasjonalt. For ansatte i Helse Midt-Norge RHF er det gjennomført lønnsjusteringer for 2017 ut fra en ramme på 2,4%. Ledergruppa ved Helse Midt-Norge RHF har blitt lønnsjustert ut fra en reamme på 2,4 %. 3

98

99

100

101

102

103 Vedlegg Utdrag av "Note 6 Lønn og andre personalkostnader" i årsregnskapet 2016 med retningslinjer for fastsettelse lønn ledende ansatte i Helse Midt-Norge 2017