1. Innledning Bakgrunn og målsetninger Beskrivelse av vannregionen Vannforvaltningen i Finnmark i dag...

Transkript

1

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og målsetninger Beskrivelse av vannregionen Vannforvaltningen i Finnmark i dag Miljøtilstand i vannområdene Miljømål i første planperiode Unntak fra miljømålene Miljømål i Vannregion Finnmark Tana vannområde Beskrivelse av vannområdet Tana vannområde ansvarsområder Påvirkninger fra miljøgifter og fosfor (P), Nitrogen (N) og miljøgifter Tanavassdraget Tana kommune Karasjok kommune: oppstrøms Tanaelva Hydromorfologisk påvirkning Behandlet som hele nedbørsfelt Elveforbygning og flomsikring Vandringshinder Biologisk påvirkning Pukkellaks Gyrodactylus salaris Rømt oppdrettet laksefisk Neiden vannområde Beskrivelse av vannområdet Ansvarsområder i Neiden Påvirkninger Neidenelva, nedre Neiden, nedstrøms: Påvirkning fra fosfor (P) og Nitrogen (N): Privat utslipp fra bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg

3 5.4 Hydromorfologisk påvirkning Vannkraft utbygging Fraføring av vann Vandringshinder kulverter og stikkrenner Biologiske påvirkninger Pukkellaks Gyrodactylus salaris Rømt oppdrettet laksefisk Pasvik vannområde Beskrivelse av vannområdet Ansvarsområder Påvirkning Pasvik vassdrag (hele nedbørsfelt) Miljøgifter: Nedlagte kommunale fyllinger Hydromorfologsk påvirkning Vannkraftutbygging Flomsikring og elveforbygning Kryssende inngrep: Vandringshinder i Pasvik Grense Jakobselv: Tiltaksprogram Biologiske påvirkninger Pukkellaks Gyrodactylus salaris Rømt oppdrettet laksefisk Grenseoverskridende forurensning: Lufttransportert forurensning...66 Vedlegg 1. Sammendrag av alle tiltak

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og målsetninger Tiltaksprogrammet er utarbeidet for vannområdene Tana, Neiden (inklusiv Munkelv) og Pasvik (inklusiv Grense Jakobselv) med tilhørende sjøarealer. Tiltakene i dette programmet er utarbeidet på bakgrunn av karakterisering av risiko i vannforekomstene som ble gjennomført i 2006/2007. og skal gjennomføres perioden fra 2009 til De har som mål å sikre at vannkvaliteten i de tre vannområdene opprettholder god eller svært god status eller får dette i løpet av perioden. Et sammendrag av tiltakene for første planperiode er vedlagt (vedlegg 1). Programmet er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom kommuner, sektormyndigheter og Finnmark vannregionmyndighet. Arbeidet tok utgangspunkt i eksisterende informasjon om tilstanden i vassdragene og karakteriseringen av vassdrag og kyst som ble gjennomført i forbindelse med at EUs vanndirektiv ble implementert i norsk forvaltning gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften). Det blir gitt miljømål for 3 typer vann i hvert av de 3 vannområdene; Overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) skal minst ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015 Grunnvann skal minst ha god kjemisk og kvantitativ tilstand innen 2015 Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) skal minst ha godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand innen 2015 Tiltaksprogrammet følger som et vedlegg til forvaltningsplanen for vannregion Finnmark, hvor det også er tatt med et sammendrag av tiltaksprogrammet. Forvaltningsplanen har vært gjenstand for en åpen høringsrunde hvor alle interesserte parter har fått muligheten til å komme med innspill. Finnmark vannregionmyndighets rolle Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget. Kommunenes rolle Kommunene i de tre vannområdene er viktigste myndighet med hensyn til plan- og bygningsloven. Kommunene sitter også inne med viktig kunnskap og er i noen tilfeller utøvende myndighet på områder som drikkevann, avfallshåndtering landbruk og næringsliv for øvrig. Kommunene forventes også å være et aktiv medlem av både vannområdeutvalget og vannregionutvalget. Kommunene vil således være sterkt involvert og i mange tilfeller prosessdrivende for arbeidet i vannområdene. Kommunene besitter ofte førstehåndskunnskap om vannforekomstenes tilstand og påvirkninger, og har derfor en viktig rolle i den videre karakteriseringen av vannforekomstene og utarbeidelse av den lokale tiltaksanalysen. Deretter vil oppfølging i form av gjennomføring av miljøtiltak innenfor eget ansvarsområde være viktig. Kommunene som er med i første planperioden er Tana, Karasjok, Gamvik, Berlevåg og Sør-Varanger. Vannregionutvalg Vannregionmyndigheten er ansvarlig for å opprette og lede et vannregionutvalg. Vannregionutvalget er sammensatt av representanter for berørte myndigheter, avdelinger hos Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og relevante kommuner. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak, samt utrede 3

5 premissene for fastsettelse av miljømål. I Finnmark har de følgende sektormyndigheter spilt inn til dette tiltaksprogrammet; Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Forsvarsbygg, Kommunenes sentralforbund (KS), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Tromsø Museum, Reindriftsforvaltning Øst-Finnmark, Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, Norges fiskerihøgskole, Akvaplan NIVA og Mattilsynet. Vannområdeutvalg Hvert vannområde har et vannområdeutvalg som innbefatter alle relevante sektormyndigheter i nedbørsfeltet, kommunene, Finnmark vannregionmyndighet og Finnmark fylkeskommune. Tiltaksanalysene er utarbeidet av medlemmene i disse gruppene, og blir sendt videre til vannregionutvalget for ytterlige vurdering. Vannområdeutvalgene har ansvar for å representere brukerinteressene i hver region. Fylkeskommunens rolle Når Forvaltningsplanene er overlevert Finnmark fylkeskommune den 21. september 2009, etter at høringsuttalelser er innarbeidet, har vannregionmyndigheten overlatt ansvaret til fylkeskommunen for videre behandling. Det er et mål ihht forskriften at planen skal vedtas av fylkestinget i Finnmark i oktober 2009 som en fylkesdelsplan i samsvar med plan- og bygningsloven. 1.2 Beskrivelse av vannregionen Vannregion Finnmark har et samlet areal på km 2, som omfatter landarealet i Finnmark fylke ( km 2 ) pluss én nautisk mil ut fra grunnlinja. På tross av dette store arealet har vannregionen få innbyggere, ved innganen til 2009 i. Landskapet i Finnmark fylke er dominert av innsjøer og elver. I alt er det registrert 1677 forskjellige elver, vann, kystområder og grunnvannsreservoarer i Finnmark i den nasjonale Vann-Nett-databasen; Mange av de største elvene og innsjøene er felles med enten Finland eller Russland eller med begge land. 4

6 Figur 1 Vannregion 9 - Finnmark vannregion Finnmark vannregionmyndighet har valgt å fokusere på de tre grenseoverskridende vassdragene Tana, Neiden (inklusiv Munkelv)og Pasvik (inklusiv Grense Jakobselv) med hver sine nedbørsfelt i den første planperioden. Utvelgelsen har bakgrunn i vannforskriften som setter føringer for at det er grensevassdragene som må jobbes med i perioden mellom Disse tre vannområdene forvaltes i fellesskap av minst to forskjellige land, når det gjelder Pasvik, tre. Tidsfristene EU landet Finland har i forhold til lignende arbeid innen for sine grenser har og vært en medvirkende faktor. Disse tre vannområdene representerer viktige bosetningsområder i Øst-Finnmark og er særlig viktige for folket som bor der. Elvene og områdene rundt byr ikke bare på muligheter for fritidsaktiviteter som fiske, turgåing og jakt, men er også grunnlaget for et levebrød for mange gjennom jordbruk, skogbruk og fiske. Også det samiske folket har benyttet vannforekomstene i disse områdene i tusener av år, og elvene har vært av stor betydning for samenes kulturelle identitet. Det har derfor vært viktig å vurdere ikke bare hva disse vannforekomstene betyr med hensyn til vannforskriften, men også hvordan miljøtilstanden i disse vannforekomstene påvirker dem som lever her. 5

7 Figur 2: Tana, Neiden og Pasvik vannområde I løpet av den første planperioden ( ) skal vannregionmyndigheten fokusere på vannforekomstene som er viktig for Finnmarks befolkning, samt de sentrale spørsmålene fremstilt i høringsdokumentet. Vannregionmyndigheten har i samarbeid med sektormyndigheter og kommuner forsøkt å ivareta lokalbefolkningens interesser. Tiltaksprogrammet fokuser på de vannforekomstene som per i dag har dårlig miljøtilstand, samt vannforekomstene hvor vi har mistanker om forurensning. I de tre aktuelle vannområdene er det lagt vekt på vannforekomstene som er av størst betydning for innbyggerne i området. Vannregionmyndigheten har også diskutert mulige problemer som kan komme til å påvirke vannforekomstene i fremtiden og hva som for tilfellet er på plass for å beskytte vannforekomstene mot ev. forringelse. Den endelige prioriteringen blir gjort av Vannregionutvalget og skal vedtas av fylkestinget i Vannforvaltningen i Finnmark i dag Vannregion Finnmark er relativt inngrepsfri. Der er likevel noen problemstillinger som må tas hensyn til for å sikre god tilstand for alle vannforekomster nå og i fremtiden. Vannforvaltning er ikke nytt når det gjelder vassdragene i Tana, Neiden og Pasvik. Siden begynnelsen av 1960-tallet, har tiltak blitt iverksatt i Norge for å verne de viktige vassdragene mot ytterligere kraftutbygging. Flere store kraftverk ble bygd i Pasvikvassdraget i etterkrigstiden. Neiden er også i noen grad påvirket av magasinering og oppdemming. I 1960 tok Stortinget opp spørsmålet om å utarbeide en landsplan for vern av vassdrag. I 1973 ble den første vassdragsverneplanen vedtatt. En rekke verneplaner etterfulgte: Verneplan II i 1980, verneplan III i 1986 og så verneplan IV i I denne siste verneplanen er de viktige vassdragene i Norge vernet mot all kraftutbygging, og dette omfatter også de tre grensevassdragene i Finnmark. I tillegg til verneplanene har regjeringen bestemt å verne de viktige laksevassdragene i Norge mot lakseoppdrett. I desember 2006 foreslo regjeringen vern av 15 nye nasjonale laksevassdrag og 8 nye nasjonale laksefjorder. For Finnmark omfatter dette vernet Tanavassdraget og Neidenvassdraget med tilhørende fjordsystemer. I vannregion Finnmark er vandringshindre, vannkraftutbygging, vannforsuring og forurenset grunn belastninger som må håndteres i vannforekomstene. Andre problemer som også belaster vassdragene er kommunale avløp, landbruk og fremmede arter. Men i en vannregion som allerede stort sett har god økologisk status, blir det også viktig å bygge opp et datagrunnlag som kan hjelpe og beskytte våre vannforekomster mot forringelse i fremtiden. Vannregionmyndigheten, sammen med sektormyndigheter og kommuner, har lang erfaring i å samarbeide med våre naboland om områder som har betydning for ivaretakelse av grensevassdragene. Samarbeidet har omfattet gjennomføring av felles prosjekter, overvåking av miljøtilstanden og formidling av resultater fra arbeidet til lokalbefolkningen. Eksemplene av internasjonalt og interkommunalt samarbeid når det gjelder vannforekomster gir uten tvil Finnmark muligheten til å utarbeide et tiltaksprogram som ikke bare tar hensyn til alle innbyggere på den norske siden av grensen men også de andre landene som vi deler disse viktige vassdragene med. I 1980 ble det inngått en overenskomst mellom Norge og Finland om grensevassdragene og en egen grensevassdragskommisjon ble opprettet i medhold av denne. Russland har siden 1993 deltatt i arbeidet som observatør. Grensevassdragskommisjonen har sammen med sektormyndigheter og kommuner i de tre landene utarbeidet flerbruksplaner for alle de tre vannområdene; Pasvik i 1997, 6

8 Neiden i 1992 og for Tana ble første plan rullert i Grensekommunene var ansvarlige for arbeidet. Flerbruksplanene er viktige dokumenter ved iverksettelsen av vannforskriften. Norsk-finsk grensevassdragskommisjonen har siden tidlig på 80-tallet gjennomført felles norsk-finsk overvåking av Tanavassdraget. Det har pågått felles forskning og undersøkelser av laksebestandene, og dette har blitt trappet opp de siste årene. Det ble i 2008 nedsatt en norsk-finsk gruppe av forskere som skal overvåke laksen og dens habitater. I Pasvik vannområde har Russland, Finland og Norge samarbeidet siden før den andre verdenskrig om vannkraftproduksjon. I Pasvik har det blitt utført omfattende miljøundersøkelser siden 1988 og begynnelsen av 1990 tallet. Fra 2000 er arbeidet trappet opp og det eksisterer nå et omfattende samarbeid om overvåking av utslippene fra Nikel kombinatet og utslippenes påvirkning på økosystemet i hele nedbørsfeltet til Pasvikelva 1. I Neiden har det vært årlig samarbeid om fiskeundersøkelser. 1 Hjemmeside og henvising til rapporter: 7

9 2. Miljøtilstand i vannområdene I 2006/2007 ble det gjennomført en karakterisering av nesten alle vannforekomster i Finnmark, basert på ekspertvurderinger og tilgjengelige data om belastning på vannforekomster. karakteriseringen delte vannforekomstene inn i tre kategorier, ingen risiko, mulig risiko. Sektormyndighetene har dermed en bedre forståelse av hvilke vannforekomster som må forvaltes bedre. Resultatet av karakteriseringen i vannregion Finnmark var at 87 % av nærmest alle vannforekomster i Finnmark ikke hadde noen risiko for ikke å oppnå god tilstad innen % av vannforekomstene er sterkt modifiserte vannforekomster og er karakterisert under risiko. SFT er i ferd med å etablere et nytt klassifiseringssystem for vannforekomster i Norge. Dette klassifikasjonssystemet vil med tiden bli brukt for å definere grensen mellom en vannforekomst med god tilstand og en med dårlig tilstand. Da dette systemet ikke var ferdigstilt i første planperiode er det i stedet benyttet ekspertvurderinger for å klassifisere vannforekomster i Finnmark i kategoriene som fremgår av figur 1. Det er i første planperiode ( ) og lagt mer vekt på karakterisering enn klassifisering på grunn av mangelen på kvantitative data over vannforekomstene i Finnmark. Alle resultater for karakteriseringen er kartlagt, nummerert og offentliggjort på De tre vannområdene som det fokuseres på i denne første planperioden har om lag 500 vannforekomster. Av disse er det 62 forekomster som må håndteres for å oppnå miljømålene som er definert i vannforskriften. Vannforekomster som skal håndteres i den første planperioden er listet opp under beskrivelsen vannområde de ligger i. For kart og informasjon om de enkelte vannforekomster, henviser vi til internettløsningen Oppdaterte rapporter om alle vannforekomster i vannområdene finnes på Miljømålene definert for hver vannforekomst skal diskuteres videre under hvert vannområde. 8

10 3. Miljømål i første planperiode Miljømål for vannforekomstene i Vannregion Finnmark er definert i 4 12 i vannforskriften. I første planperiode ( ) gjelder disse miljømålene for alle vannforekomster i de tre utvalgte vannområdene Tana, Neiden og Pasvik. Resterende vannområder i Finnmark vil bli tatt med i andre planperiode, som begynner i Teoretisk sett skal alle vannforekomster i Norge oppfylle miljømålene i vannforskriften når denne andre planperioden utløper. Karakterisering (Risiko) Klassifisering (Tilstand) Miljømål Ingen risiko Mulig risiko Risiko Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Miljømål tilfredstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål Figur 3: Karakterisering, klassifisering og miljømål. Økologisk og kjemisk tilstand Det generelle målet er at alt overflatevann skal oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand, og grunnvann minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for utvalgte miljøgifter 2 ikke overskrides i sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). De prioriterte farlige stoffene skal fases ut innen 2020, mens det for de resterende skal gjennomføres utslippsreduksjoner slik at grenseverdier overholdes. Vannforekomster som allerede er klassifisert til å ha god eller svært god vanntilstand, må beskyttes mot å få denne tilstanden forringet. I vannforekomster som er klassifisert til å ha enten dårlig eller svært dårlig vanntilstand, må det innføres tiltak som kan forbedre vannforekomstens tilstand og sikre at miljømålene kan bli nådd. Et av de biologiske kvalitetselementene for klassifisering av økologisk tilstand i elver er fiskebestandenes størrelse og aldersstruktur (jfr. vedlegg V til vannforskriften, pkt ). For vannforekomster i alle de tre vannområdene, og spesielt for Tanavassdraget, er det uttrykt bekymring fra både forskningsmiljøer og lokalbefolkning knyttet til utviklingen i laksebestandene. En mulig årsak til den negative utviklingen er overbeskatning, men regulering av beskatningstrykk er et virkemiddel som ikke omfattes av vannforskriften. Likevel kan en vannforekomst ikke klassifiseres til god økologisk tilstand dersom en eller flere fiskebestander er gått tapt (jfr. klassifiseringsveilederen, ). Sterkt modifiserte vannforekomster Sterkt modifiserte vannforekomster er gitt spesifikke miljømål som skiller seg fra miljømålene for naturlige vannforekomster. En sterkt modifisert vannforekomst defineres av EU som en forekomst av 2 Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter som presenteres i forskriftens vedlegg VIII. 9

11 overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet er vesentlig endret i karakter og derfor ikke kan nå miljømålene som er fastsatt for naturlige vannforekomster. Denne typen vannforekomst må oppnå godt økologisk potensial og minst god kjemisk tilstand, i motsetning til naturlige vannforekomster, som må oppnå god økologisk tilstand. Denne typen miljømål er nokså forskjellig fra dem som er definert for naturlige vannforekomster, fordi både samfunnsmessige behov og miljøhensyn tas i betraktning når miljømålene for hver vannforekomst fastsettes. Den økologiske delen av miljømålet er ikke fast og kan justeres etter hvert som kunnskapen om disse vannforekomstene øker. Disse miljømålene vil bli vurdert på ny hvert sjette år under revisjonen av forvaltningsplanen. Selv om det ikke er fastsatt økologiske parametrer for disse målene, krever god kjemisk tilstand at alle forurensningsutslipp til disse vannforekomstene opphører, og vannforekomstene må oppnå samme kjemiske grenseverdier som naturlige vannforekomster. Samfunnsmessige målsetninger I tillegg til de økologiske og kjemisk baserte målsetningene er det viktig å vurdere behovene hos menneskene som bor i nærheten av vedkommende vannforekomst. Vannforvaltningen i Norge har i en årrekke tatt hensyn til allmennhetens behov og hvordan disse påvirker forvaltningen av vannforekomstene. Avrenning fra landbruksområder, organiske forurensningsstoffer, farlige stoffer, partikkelmasse og skadelige bakterier er elementer som har negativ innflytelse på mennesker. Bestemmelser vedrørende slike faktorer og deres betydning for folkehelse og fritidsaktiviteter er tatt inn i mange kommunale, fylkeskommunale og nasjonale regelverk. 3.1 Unntak fra miljømålene I Norge tillater vannforskriften at vannforekomster i noen tilfeller kan regnes som unntatt fra de definerte miljømålene ovenfor. Slik det stiller seg i dag, gir dette en vannforekomst en forlenget frist med å nå miljømålene som er satt for den. I første omgang vil et unntak bety at en vannforekomst er unntatt i seks år, i et verstefallsscenario kan en vannforekomst bli unntatt i opp til tolv år. Det må imidlertid dokumenteres at tiltak er iverksatt for å hindre at disse vannforekomstene forringes ytterligere i fritaksperioden. Aktuelle grunner til at en vannforekomst kan gis fritak fra miljømål, er blant annet: Forbedringene i vannforekomsten kan ikke fullføres i første planperiode ( ) av tekniske årsaker. Tiltak for å nå miljømålene er dyrt og urealistisk, og man ser seg derfor ikke råd til å i stand til å gjennomføre dem i første planperiode ( ). En forbedring lar seg ikke gjennomføre i første planperiode ( ) av miljømessige årsaker. Hva gjelder vannkraft kan driftstillatelsene for kraftverk først revideres i en senere planperiode. Tabellen nedenfor gir et overblikk over de vannforekomstene i vassdragene Tana, Neiden og Pasvik som vil bli vurdert unntatt i første planperiode ( ), og grunnene til disse unntakene. De fleste er unntatt pga av at man ikke har virkemidler å behandle konsesjon for vannkraft. Det er generelt bare konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som har konsesjonsvilkår med mulighet for revisjon av vilkårene. Tillatelser gitt etter vannressursloven har ikke bestemmelser om revisjon, med mindre det i tillatelsen er gitt særlig revisjonsadgang. Heller ikke gamle konsesjonsfrie anlegg kan revideres. Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å gi nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene. Ved en revisjon vil vilkårene vil også være gjenstand for en modernisering der betydningsløse vilkår vil bli fjernet, f.eks. vilkår som knytter seg til selve anleggsperioden. Eksempler på forhold som det kan være naturlig å ta opp i en revisjonssak: fyllingsrestriksjoner i magasiner 10

12 minstevannføring (endringer i vannføringsregime) biotopjusterende tiltak (eksempelvis terskelbygging) fjerne/redusere vandringshindre/lette fiskeoppgang naturfaglige undersøkelser erosjonssikring kulturminner Dersom vannforekomstene påvirkes av mer enn én pressfaktor, vil alle belastninger være gjenstand for overvåkning i disse regionene. Andre tiltak vil bli vurdert for å sikre at disse vannforekomstenes miljøtilstand ikke forverres i løpet av første planperiode. Tabell 3.1: Vannforekomster som er satt som unntak i første planperioden pga ingen virkemidler Vannforekomst Vannområde Kommune Bakgrunn for unntak Unnt ak til Pasvikelva Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Hestfossdammen Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Fjørvatnet Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Vaggetem Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Hasetjørna Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Langvatn Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Pasvikelva mellom Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Skogfoss og Melkefoss Varanger for vannkraft Svanevatn Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Bjørnevatn Pasvik Sør- Ingen virkemidler å behandle konsesjon 2015 Varanger for vannkraft Klistervatn - Bjørnevatn Pasvik Sør- Varanger Ingen virkemidler å behandle konsesjon for vannkraft 2015 Grense Jakobselv Pasvik Sør- Varanger Initiere bedre samarbeid med Russland

13 3.2 Miljømål i Vannregion Finnmark I tillegg til de generelle miljømålene må det tas hensyn til miljømål fastsatt i annen lovgivning, eksempelvis for vernede vassdrag og beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag. Videre har man gjennom arbeidet med karakterisering og klassifisering som er gjennomført i regionen, identifisert påvirkninger som utløser behov for tiltak. Med utgangspunkt i dette har man kunnet sette opp noen spesifikke miljømål for de tre vannområdene i første planperiode: Fiskebestander skal i størst mulig grad kunne foreta sine naturlige nærings- og gytevandringer uten hinder av kryssende inngrep i vannforekomster. Vannforekomstenes økologiske tilstand skal i minst mulig grad forringes som følge av avrenning fra jordbruk, vann- og avløp, og fra bebygde områder. Avrenning fra kjente nedlagte deponier og industri skal kartlegges og overvåkes. Det økologiske potensialet skal i størst mulig grad opprettholdes i vannforekomster som er påvirket av vannkraftregulering, og om nødvendig kompenseres med årlige utsettinger av fisk. Det er viktig å understreke at det i flere vannforekomster kan være behov for tiltak som retter seg etter andre spesifikke målsetninger, slik at dette ikke er fullstendig eller ekskluderende. Dersom vannforekomstene påvirkes av mer enn én pressfaktor, vil alle belastninger være gjenstand for overvåkning i disse regionene. Andre tiltak vil bli vurdert for å sikre at disse vannforekomstenes miljøstatus ikke forverres i løpet av første planperiode. 12

14 4. Tana vannområde 4.1 Beskrivelse av vannområdet Tanavassdraget er uten tvil et av Norges viktigste laksevassdrag. Det drenerer hele den østlige delen av Finnmarksvidda og danner grense mot Finland over en 283 km lang strekning fra Ánárjohka kilder ned til Polmak. Nedbørsfeltet er km 2, hvorav km 2 er i Finland. Elvas to hovedløp, Kárášjohka og Ánárjohka møtes 14 km nedenfor tettstedet Karasjok. Kárášjohka og den nordlige grenen Iešjohka drenerer feltene i vest, hvor vi finner Iešjavri, Finnmarks største innsjø. På strekningen fra samløpet mellom Kárášjohka og Ánárjohka ned til utløpet innerst i Tanafjorden faller elva 125 m. Enkelte steder ved utløpet er elva hele 2 km bred. Tabell 4.1: Vannforekomstene i Tana vannområde Tana vannområde Antall vannforekomster totalt 280 Antall kystvannforekomster 17 Antall innsjøvannforekomster 151 Antall elvevannforekomster 81 Antall grunnvannforekomster 31 Vanntilstanden i Tana vannområde er relativt god, med kun 14 vannforekomster karakterisert som en mulig risiko eller risiko. Disse vannforekomstene er blitt karakterisert slik på grunn av mistanker om påvirkninger som kan føre til en mindre enn god økologisk tilstand. For å bekrefte karakteriseringen må sektormyndigheter prioritere tiltak eller overvåking av disse vannforekomstene. Målet med tiltaksprogrammet er å hjelpe kommuner, sektormyndigheter og politikere med å synliggjøre disse mulige problemene og prioritere virkemidler for å oppnå og bekrefte miljømålene i alle vannforekomster i første planperiode ( ). Dette at de neste seks årene kan brukes til å utarbeide overvåking, presisere miljøstatus i vannforekomster og eventuelt iverksette konkrete tiltak for å oppnå miljømålene. Det kommer til å ta tid, og det er behov for flere virkemidler. I Tana vannområde har Finnmark vannregionmyndighet i samarbeid med kommunene og sektormyndigheter prioritert tre hovedpåvirkninger som det skal fokuseres på i den første planperioden: 1. Forurensning: påvirkninger fra fosfor (P), nitrogen (N), samt miljøgifter. Forurensningen kan føre til mange problemer i en vannforekomst, endringer i økologien, farer for helse o.s.v. Kilder til forurensning kan være: Jordbruk Vann og avløp Utslipp fra industri eller forurenset grunn Urbane område/tette flater 2. Hydromorfologisk påvirkning: fysiske inngrep i en vannforekomst som kan forandre økologien. For eksempel kan flomsikring forårsake inngraving av en elvesving nedstrøms som videre fører til endrede økologiske forhold for vannplanter. I Tana er det tre hovedinngrep: 13

15 Kryssende inngrep: vandringshinder for fisk Langsgående inngrep: flomsikring og elveforbygning Kanalisering: Flomsikring og elveforbygning som sannsynligvis kan karakteriseres som sterkt modifisert på grunn av stort fysisk inngrep. 3. Biologisk påvirkning: tilførsel av fremmede arter som kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt. Gyrodactylus salaris Pukkellaks Rømt oppdrettet laksefisk En kombinasjon av disse påvirkningene har ført til karakteriseringen som vannforekomstene fikk i karakteriseringsrunden i 2006/2007. For å takle disse problemene på en fornuftig måte har Finnmark vannregionmyndighet valgt å dele opp påvirkningene i de tre nevnte kategoriene. Hver vannforekomst karakterisert som risiko eller mulig risiko skal behandles i tre faser, vurdering av tiltak skal deles opp i disse fasene. Vannregionmyndigheten har videre delt Tana nedbørsfelt opp i administrative enheter, eller kommuneområder. Det vil si at de vannforekomstene som gjelder Tana, skal koordineres av Tana kommune og de som tilhører Karasjok skal koordineres av Karasjok kommune. Hvor mulig, skal hovedvassdraget behandles på en helhetlig måte, gjennom interkommunalt samarbeid og andre sektormyndigheter. Tabellen nedenfor gir en oversikt over vannforekomstene av interesse, hvilke kommuner som har ansvar og hva vannforekomster er utsatt for. Tabell 4.2: Påvirkete vannforekomster og ansvarlige kommuner Vannforekomst Kommune Utsatt for Risiko Tilstand SMVF Njàrgasasjohka Karasjok Kryssende inngrep Risiko Svært dårlig tilstand Kárášjohka Karasjok Forurenset grunn og sedimenter Jordbruk Kommunale avløp Langsgående inngrep Urbane område/tette flater Mulig risiko Udefinert Ánárjohka / Øvre Tana Karasjok Langsgående inngrep Mulig risiko Udefinert Savkaddasjohka Karasjok Kryssende inngrep Risiko Udefinert Harrejohka Karasjok Kryssende inngrep Risiko Udefinert Maskejohka Tana Langsgående inngrep Mulig risiko Udefinert 14

16 Vuoppejohka Tana Kryssende inngrep Risiko Udefinert Njuorgannjohka Tana Jordbruk Kryssende inngrep Urbane område/tette flater Risiko Udefinert Luovttejohka Tana Jordbruk Mulig risiko Udefinert Ja Alletjohka Tana Jordbruk Langsgående inngrep Urbane område/tette flater Kryssende inngrep Urbane område/tette flater Risiko Udefinert Lismajohka Tana Kryssende inngrep Risiko Udefinert Juovlajohka og Hànàjohka, nedre Tana Kanalisering Langsgående inngrep Risiko Udefinert Ja Tanavassdraget Belastningene i Tanavassdraget er konsentrert til enkelte strekninger av vassdraget, samt enkelte punkter hvor kulverter og liknende utgjør vandringshinder for fisk. Flomforsikring og elveforbygning langs elvene kan medføre forandrede betingelser og innvirkninger på fisk og bunndyr. Nedlagte deponier og avfallsplasser medfører også en trussel for utslipp av sigevann til Tanavassdraget, et problem som ennå er ikke presisert. Vann og avløp er en problemstilling som har eksistert i mange år, mens jordbruk og andre næringsvirksomheter bidrar til utslipp av fosfor og nitrogen. Det er registrert lite pukkellaks og rømt laksefisk. Det er og antatt at effekten av lakselus på smolt som vandrer til havs avviker lite fra naturtilstanden. Imidlertid har disse tre påvirkningene, som alle har opprinnelse utenfor vassdraget, hver for seg ett potensial til å endre på økologiske forhold i vassdraget. Hele Tanafjorden er påvirket av fremmede arter, det vil si kongekrabbe, og muligens påvirkninger fra ballastvann, men disse påvirkningene omfattes ikke av vannforskriften og dermed er Tanafjorden ikke definert med risiko. Kárášjohka, Njárgasasjohka, Ánárjohka, Savkaddasjohka, Harrejohka Langs de nedre delene av Kárášjohka og etter samløpet med Ánárjohka er elvesidene forbygget for å forhindre erosjon, i tillegg finnes noe jordbruk, kommunale avløp, og urbane områder. I området finnes også tre vandringshinder for fisk, ved Njárgasasjohka, Savkaddasjohka og Harrejohka (11 km nord for kartutsnittet). Harrejohka, Njuorgannjohka, Vuoppejohka, Alletjohka, Lismajohka Langs Tanavassdraget finnes fem vandringshinder for fisk. Luovttejohka, Maskejohka, Juovlajohka/ Hánájohka 15

17 De nederste delene av både Luovttejohka, Maskejohka, Juovlajohka og Hánájohka har lengre strekninger hvor det er anlagt erosjonssikring og flomsikring langs elva. Slike elveforbygninger kan endre strømhastighet i vannet, noe som igjen kan gi vanskelige leveforhold for eksempel bunndyr og vannplanter. I tillegg kan elvesubstratet få endret struktur, noe som kan påvirke fisk i elva. I Juovlajohka og Hánájohka ved Leirpollen er elveforbygningen så omfattende at vannforekomsten er satt som kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). En SMVF trenger ikke å oppfylle kravet om god økologisk status innen 2015, men man skal i stedet sette egne miljømål for den enkelte vannforekomst. Korselva (Ikke definert som en risiko) I et nedlagt masseuttak like ved utløpet av Korselva er det nedgravd gammelt avfall fra Vegvesenets virksomhet. I 2003 ble det utført en miljøteknisk grunnundersøkelse som konkluderte med at avfallet ikke lekker ut til grunnen, og heller ikke påvirker drikkevannsbrønner i nærheten. Det ble anbefalt videre overvåkning av drikkevannet mht bly og THC i drikkevannsbrønnene i ett år og at avfallet bør graves opp og leveres til godkjent deponi. Høsten 2008 iverksatte Statens vegvesen overvåking av masseuttaket ved Korsbekken, hvor vannprøver analyseres 2 ganger per år i 3 år fremover. 4.2 Tana vannområde ansvarsområder For å oppfylle kravene i vannforskriften må vannforvaltningen være helhetlig. Det betyr at Finnmark vannregionmyndighet, kommuner og sektormyndigheter må samarbeide for å oppnå miljømålene i alle vannforekomster. Den enkelte myndighet vil likevel beholde sitt ansvarsområde etter gjeldende lovgivning, og vil ha ansvar for at de tiltak som faller inn under sitt myndighetsområde blir gjennomført ved bruk av de juridiske, økonomiske eller administrative virkemidlene de forvalter. Noen sektormyndigheter har ansvar for problemer som går på tvers av kommunegrenser, andre har ansvar for problemer som behandles på kommunalt nivå. Samarbeid innenfor et vannområdenivå, på tross av ulike ansvarsområder, er avgjørende for å oppnå de satte miljømålene. Ansvaret for tiltak rettet mot de utvalgte hovedpåvirkningene som er nevnt i pkt. 4.1 kan fordeles på ulike sektormyndigheter som vist i tabellen under. Tabell 4.3: Typer påvirkning og de ansvarlige myndighetene Påvirkning Hovedansvar Forurensning: Jordbruk Kommuner Vann og avløp Kommuner Utslipp fra nedlagte deponier, Kommuner, SFT, Fylkesmannen industri og forurenset grunn Urbane områder og tette flater Kommuner Hydromorfologisk påvirkning Kryssende inngrep NVE, Statens vegvesen Langsgående inngrep: NVE flomforsikring og elveforbygning Kanalisering NVE Biologisk påvirkning G. salaris Mattilsynet Pukkellaks DN, Fylkesmannen i Finnmark Rømt oppdrettet laksefisk Fiskeridirektoratet Når det gjelder virkemidler knyttet til dette tiltaksprogrammet, skal kostnadene dekkes hovedsakelig av den ansvarlige sektormyndigheten. I noen tilfeller blir det mulig å få tildelt ekstra midler gjennom 16

18 ansvarlige myndighetenes årlige budsjett, men dette er avhengig av tiltaksprogrammet og hvordan fylkestinget vurderer behovet. Det er fortsatt usikkert hvordan pengene skal fordeles, men det er svært viktig at sektormyndigheter og kommuner fortsetter å jobbe med de foreslåtte tiltakene, uten hensyn til forventede midler. I kapittel tre diskuteres tiltak som kommuner og sektormyndigheter i samarbeid med Finnmark vannregionsmyndighet har foreslått for å oppnå de satte miljømålene. Det er viktig å huske at enkelte kostnader skal spres over en seksårsperiode. Dette bør det tas hensyn til når kommunale budsjetter utarbeides. 4.3 Påvirkninger fra miljøgifter og fosfor (P), Nitrogen (N) og miljøgifter Finnmark vannregionmyndighet har i samarbeid med sektormyndighetene valgt å fokusere på de lokaliteter som er karakterisert med enten mulig risiko eller risiko, og som er av særlig betydning for innbyggerne i Tana vannområde. I noen tilfeller har det vært nødvendig å dele opp store vannforekomster for å fokusere på utskilte påvirkningsområder. I Tana må de fleste problemene behandles på et lokalt nivå, for eksempel håndteres punktutslipp fra avløpsanlegg, nedlagte deponier og avfallsplasser, av forurensningsmyndigheten som er Tana kommune. Andre problemer kan ikke deles opp; for eksempel må elveforbygning og flomsikring forvaltes helhetlig. Det samme gjelder biologiske påvirkninger. Samarbeid mellom kommunene, sektormyndigheter og vannregionmyndigheten er i slike tilfeller svært viktig. Påvirkningene som er klart utskilt som et kommunalt problem skal håndteres av kommunene i den første planperioden. I Tana vannområde er det mange nedlagte deponier, avfallsplasser og forurenset grunnlokaliteter med. Det er fortsatt usikkert om noen av disse lokalitetene bidrar vesentlig til en forringelse av vannkvalitet, men det foreligger dokumentasjon som indikerer at det i noen tilfeller renner sigevann fra slike lokaliteter. Flere av disse lokalitetene er nedlagte kommunale avfallsplasser. Andre tilhører sektormyndigheter som fortsatt har aktivitet i vannregionen, eksempelvis forsvaret og statens vegvesen. Kommunale lokaliteter kommunenes ansvar, mens Statens Forurensningstilsyn (SFT) eller Fylkesmannen i Finnmark har ansvar for kontroll med de resterende. Tana kommune har bidratt med en tiltaksanalyse angående mulige påvirkning fra miljøgifter fra slike lokaliteter i Tana kommune. Kommunale vann- og avløpsnett, private avløpsanlegg samt avrenning fra jordbruk er problemer som bidrar til en forringelse av vanntilstanden i hovedvassdraget og noen sideelver. Hvordan slik forurensning har påvirket økologien er fortsatt uklart da det ikke foreligger overvåkingsdata på dette. Det er viktig å prioritere tiltak som kan gi oversikt over belastningen fra fosfor og nitrogen i Tana nedbørsfelt Tanavassdraget Tana kommune Tanavassdraget er i dag karakterisert som uten risiko, en karakterisering fastsatt etter vurdering av den kjemiske tilstanden. Til tross for denne karakteriseringen har Finnmark vannregionmyndighet, Tana og Karasjok kommuner og relevante sektormyndigheter valgt å utarbeide en tiltaksanalyse med formål å gi informasjon angående økologiske status. På grunn av datamangel har vi brukt eksperter til å ta en avgjørelse angående miljøtilstanden i denne vannforekomsten. I dialog med kommunene og sektormyndighetene har Finnmark vannregionmyndighet bestemt å prioritere forurensningstiltak med hensyn til to viktige faktorer: 1. Påvirkning fra miljøgifter med kilder fra nedlagte deponier, avfallsplasser og diverse forurenset grunn lokaliteter 2. Påvirkning fra fosfor (P) og nitrogen (N) med kilder fra jordbruks områder langs vassdrag, vann og avløp og spredt bebyggelse 17

19 Vandringshinder for fisk, samt elveforbygning og flomsikring skal tas opp i en separat tiltaksanalyse som fokuserer på hydromorfologiske påvirkninger, og en annen separat tiltaksanalyse med hensyn til biologiske påvirkninger skal også utarbeides. Standard målsettinger og kommunale mål mht Tana kommune Formålet med vannforskriften er at det skal oppnås god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand i alle vannforekomster som er innbefattet i utvalgte vannområder innen Hva som er god økologisk- og god kjemisk tilstand avhenger av geografisk område og type vannforekomst. For våre områder er datagrunnlaget mangelfullt, dvs. at det kreves nærmere overvåkning og prøvetaking for å kunne fastslå hvilke måleverdier som gjelder ved naturtilstand. Fylkesmannens miljøvernavdeling antar at de fleste vannforekomster i området allerede har god økologisk tilstand, men man har ikke nok faglig dokumentasjon til og endelig kunne fastslå dette. Det forutsettes derfor at kunnskapsgrunnlaget om naturtilstanden økes gjennom framtidige forsknings- og overvåkningsprogrammer tilknyttet vannforskriften. Når det gjelder kjemisk tilstand har man et bedre datagrunnlag når det gjelder Tanavassdraget, med bakgrunn i et norsk-finsk prøvetakningsprogram som startet opp i I tillegg til de miljømålene i forskriften, må man ta hensyn til miljømål fastsatt i annen lovgivning. Dette gjelder blant annet målsettinger for vernete vassdrag (boks 2.1), og beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag/laksefjorder 3 (boks 2.2). I tillegg til statlige målsettinger, har man dessuten kommunens egne målsettinger knyttet til Tanavassdraget (tabell 4.4). Boks 2.1. Nasjonale mål for forvaltningen av de vernete vassdragene (Norge) unngå inngrep som reduserer verdien av landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminne og kulturmiljø sikre referanseverdien i de mest urørte vassdraga sikre og utvikle friluftlivsverdiene, særlig i område nær befolkningskonsentrasjoner sikre verdien knyttet til forekomster/områder i nedbørfeltet til de vernete vassdragene som det er faglig dokumentert har innvirkning på vassdragenes verneverdier sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Boks 2.2. Rammer for beskyttelsesregimet i nasjonale laksevassdrag (Norge) Skal regulere inngrep som kan skade produksjon eller overlevelse av laks i vassdragene, herunder: uttak av vann drenering og grøfting overføring av vann lukking av vassdrag elveforbygging og kanalisering bygging av flomvoller grusgraving og massetak opprensking av elveløp og senking fjerning av kantvegetasjon utfyllinger fiskeoppdrett utslipp av forurensende komponenter flatehogst i nærheten av lakseførende strekning oppdyrking i nærheten av lakseførende strekning 3 I Tana kommune er Tanavassdraget og Juovlajohka/Julelva vernet mot vannkraftutbygging. Tanavassdraget er nasjonal laksefjord og Tanafjorden nasjonal laksefjord. 18

20 Tabell 4.4: Kommunale målsettinger knyttet til Tanavassdraget. Plandokument og hovedmålsetting Kommuneplanens samfunnsdel ( ): Et samfunn hvor alle kan leve det gode liv gjennom trygge omgivelser, gode arbeidsplasser, kulturelt mangfold, sterk Tana identitet, et sunt liv i natur i økologisk balanse Flerbruksplan for Tanavassdraget ( ) Tanavassdraget skal bevares i en naturlig tilstand, og vassdragets naturressurser utnyttes på en måte som er bærekraftig, og som fremmer det lokale næringslivet og den samiske kulturen. Målsetting Alle husstander skal være tilknyttet vannkilde som leverer vann av tilfredsstillende kvalitet. Alle kommunale vannverk skal være godkjent av Mattilsynet og levere vann som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Vannforsyningen skal være sikker og driftes på en effektiv måte. Tanavassdraget skal bevares i utmerket stand for fremtiden ved at avløpssystemet tilfredsstiller interne og eksterne krav til funksjon og standard (.) Tanaelva og Tanalaksen er symbolet på Tana. Utnyttelsen av ressursene i elva skal bidra til arbeidsplasser, men forvaltes på naturens og lokalbefolkningens premisser. Tanavassdraget skal bevares i naturlig tilstand, og vassdragets naturressurser utnyttes på en måte som er bærekraftig og som fremmer det lokale næringslivet og den samiske kulturen. Bevare naturverdiene i og langs vassdraget i dagens tilstand, som grunnlag for bosetting og sysselsetting i dag og i framtida. Bevare fiskebestandene i Tanavassdraget på dagens nivå, og forvalte fiskeresursene i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, til beste for lokalsamfunnene på begge sider av grensa. Sikre de viktigste frilufts- og naturområdene langs vassdraget for allmennhetens bruk i framtida, og bevare disse områdenes friluftsog naturkvaliteter gjennom en langsiktig arealplanlegging, fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid. Bevare vannkvalitet i Tanavassdraget i en god tilstand, og redusere effekter av diffuse forurensningsbelastninger. Sikre at allmennheten på en enkel måte kan få tilgang til informasjon om Tanavassdragets tilstand og naturverdier. Ivareta lokale tradisjoner og kunnskap knyttet til bruk av vassdraget. Sikre god kvalitet på drikkevannet og bedre utnyttelse av grunnvannsressursene, samt bedre sikkerheten for vanndistribusjonen. Beskrivelse av brukerinteresser I perioden var Tana kommune med i Interreg prosjektet Ny flerbruksplan for Tanavassdraget- samarbeid mellom grensekommuner i Tanadalen. I forbindelse med planprosessen ble det gjennomført ni folkemøter i kommunen, hvor temaer knyttet til vannforvaltning ble drøftet. Det kom inn en rekke innspill, og hovedtrekkene i disse er oppsummert i tabellen 3.1. nedenfor 4. Vannkvalitet og forurensning er de påvirkninger som skal fokuseres på i denne tiltaksanalysen. Med bakgrunn i det forarbeidet som allerede er gjort og av tidshensyn, er det i arbeidet med denne tiltaksanalysen ikke gjennomført offentlige møter fra kommunens side. Det forutsettes at slike møter blir gjennomført i det videre arbeidet med forvaltningsplanen for hele vannregionen. 4 For flere detaljer, se Flerbruksplan for Tanavassdraget ( )- kommunedelplan for Tana og Karasjok kommuner. 19

21 Tabell 4.5: Oppsummering av innspill fra folkemøter i Tana kommune ( ) om vannforvaltning. Tema Innspill- sammendrag Fiskeressurser Øke laksebestanden i sidevassdragene Redusere sel- og lakseandbestanden. Fiskesykdommer Bekymring for spredning av Gyrodactylus salaris. ønskede tiltak: Kantvegetasjon Mer informasjon og flere desinfeksjonsstasjoner Strengere krav og kontroll med desinfeksjon av båter og annet utstyr Delte meninger om behovet for kantsoner langs vassdraget. Friluftsliv En rekke ønsker knyttet til forbedring av friluftsanlegg (søppeldunker, toalettanlegg, nye rasteplasser m.m), og bedre kontroll med forsøpling Registrere og skilte atkomstveier til elva Strengere regler for camping langs vassdraget. Vannkvalitet og forurensning Bedre rensing av kommunale utslipp Bedre kontroll med gårder og private kloakkanlegg med hensyn til utslipp Vannprøver fra avfallsplassen på Gassanjárga må offentliggjøres. Beskrivelse av dagens status Når det gjelder kjemisk status, har Tanavassdraget siden 1988 vært overvåket med hensyn til vannkjemi og bakteriologi (hygienisk vannkvalitet). I perioden er det tatt prøver ved 7 ulike stasjoner i vassdraget, hvorav 2 i Tana kommune (stasjon T12: 500 m oppstrøms Tana-bru og stasjon T13: Seida). Generelt viser resultatene at vassdraget i liten grad tilføres forurensende stoffer eller påvirkes av menneskelig kvalitet. Vannkvaliteten er god, og de fleste vannparametrene følger naturlige sesongog årstidsvariasjoner. Når det gjelder økologisk status finnes det ikke overvåkningsdata fra Tanavassdraget. Påvirkning fra fosfor (P) og nitrogen (N) I forbindelse med tiltaksanalysen er det utarbeidet et forenklet forurensningsregnskap for fosfortilførsler (figur 4) basert på den informasjonen som per i dag er tilgjengelig. Analysen gjelder kun de delene av nedbørsfeltet til Tanavassdraget som ligger i Tana kommune. Påvirkningene som er vurdert omfatter spredte avløp, kommunale avløp, avrenning fra areal inkludert landbruk 6 samt naturlige tilførsler. Beregningene viser at hele 92 % av tilførslene er naturlig avrenning fra fjell og skogsområder, samt bidrag via nedbør og atmosfæriske avsetninger (naturlige tilførsler). Den menneskeskapte andelen av tilførslene er dermed svært liten hvis man sammenligner med andre vassdrag. Resultatene fra prøvetakningen med hensyn til fosformengder ved målestasjonene i vassdraget (perioden 1988 til 2002), bekrefter forholdene ovenfor 7. I henhold til SFT s veileder 95:04 Miljømål 5 Etter 2002 har prøvetakingen vært gjennomført av Lappland Miljøsenter, i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark, men i et mer begrenset omfang enn tidligere. 6 Når det gjelder utslipp fra landbruket, er det i denne sammenhengen kun vurdert avrenning fra landbruksareal. Forurensningsproduksjon fra silo, gjødsellagre og melkerom er ikke vurdert her. 7 Prøveresultatene fra overvåkningen av fosfor (P) og nitrogen (N) i perioden er klassifisert iht. SFT s veileder 97:02 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, og vurdert mht. tiltaksklassene I (meget god miljøkvalitet), II (god), III (mindre god) og IV (dårlig). 20

22 for vannforekomstene- forventet naturtilstand, vil de fleste elevene ved naturtilstand ha måleverdier i tilstandsklasse I. Som det framgår av tabell 4.6 er målingene på de fleste målestasjonene innen tiltaksklasse I (meget god) eller II (god), altså tilnærmet naturtilstand. Verdiene er videre innenfor anbefalte miljøkvalitetsnormer for bevaring av biologisk mangfold 8. Tabell 4.6: Vannkvaliteten ved målestasjoner i Tana kommune med hensyn til fosfor. Stasjon Oppstrøms Tana bru I II I I II I II I ---- II III III II III II Seida I II I II I I II I ---- II I II II II II Unntaket er prøvene for stasjonen oppstrøms Tana bru hvor det er registrert gjennomsnittsverdier i tiltaksklasse III (mindre god miljøkvalitet) i flere år etter Årsakene til avviket kan være påvirkninger fra avløp. Hvis man ser på fosforutslippene for den delen av nedbørsfeltet som ligger i Tana kommune, viser beregningene at omlag 82 % av tilførslene kommer fra kommunale avløp. Spredte avløp er estimert til 3 %, men det er her stor usikkerhet knyttet til om alle anleggene er i forskriftsmessig stand og om tidligere pålegg om utbedringer er fulgt opp. Arealavrenning fra landbruket er videre estimert til 14 %. Overvann fra tettbebyggelse har svært liten betydning (1 %). Fordeling av fosfor-utslipp til Tanavassdraget Overvann fra bebygde områder 1 % Landbruket (arealavrenning) 14 % Spredte avløp 3 % Kommunalt avløp 82 % Figur 3 Prosentvis fordeling av fosforutslipp til Tanavassdraget fra ulike kilder. Diagrammet viser kun menneskeskapte tilførsler. 8 SFT veiledning 97:02. Miljømål for vannforekomstene. Retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer. 21

23 Når det gjelder tilførsler av nitrogen (N), viser alle målingene fra overvåkningsprogrammet 9 for alle stasjoner tiltaksklasse 1 (meget god tilstand). Man kan dermed fastslå at vassdraget ikke er påvirket av nitrogenforurensning, og det er med bakgrunn i dette ikke foretatt videre beregninger av tilførsler. Påvirkning fra forsurende stoffer ph målingene ved stasjonen i Tanavassdraget har vært tilnærmet uendret fra 1988 og frem til i dag. Verdiene tilsvarer tilstandsklasse I ( meget god ), og er tilsvarende naturtilstand. Av dette følger også at ph målingene er innenfor de anbefalte miljøkvalitetsnormene knyttet til fiske 10. Det er dermed ingen grunn til å frykte forsuring i vassdraget ved nåværende belastning av sur nedbør. Påvirkning fra miljøgifter I perioden ble det tatt vannprøver i hovedløpet ved Seida for analyse av ulike metaller (Al, Cd, Cr, Pb, Zn, Ni, As, Fe og Mn 11 ). Analyseresultatene viser stort sett naturlige bakgrunnsverdier. Forhøyede verdier opptrer ved turbiditet (forklaring). Dette tyder på at elementene er bundet til erosjonspartikler og derved foreligger de i en lite giftig form. Det er nedenfor foretatt en vurdering av mulige kilder til miljøgiftutslipp 12. Avfallsdeponi på Gassanjárga I forbindelse med søknad om fritak fra krav om dobbelt bunntetting og sigevannsoppsamling ved deponiet, ble det i 2007 utført en miljøkonsekvensvurdering på oppdrag av ØFAS IKS. Som en del av vurderingen ble det foretatt en kildekarakterisering, transportkarakterisering og resipientkarakterisering iht. SFTs veileder 13. Både i sigevann og sigevannssedimenter ble det funnet en rekke stoffer som overskrider terskelverdiene i SFTs veileder. I forbindelse med miljørisikovurderingen ble det tatt prøver av vannkvaliteten i to nye grunnvannsbrønner i det påvirkede området, samt av grunnvannssig/bekker nord for deponiet. Det ble påvist forhøyete verdier av kvikksølv (Hg) i en av brønnene og i grunnvannssig nord dvs. nedstrøms for deponiet. På oppdrag av Fylkesmannens miljøvernavdeling ble det i 2007 dessuten tatt prøver og foretatt en vurdering av innholdet av metaller i vann og sedimenter fra bekken nedstrøms deponiet. Innholdet av metaller i bunnsedimentprøvene fra bekken var generelt lave, og på nivå med det som er målt i en rekke upåvirkete innsjølokaliteter i Finnmark. Vannanalysene viste noe forhøyede verdier av krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn), tilsvarende tilstandsklasse II moderat forurenset, samt av aluminium (Al) og barium (Ba). Selv om konsentrasjonene var generelt lave, indikerer resultatene fra vannprøvene at det foregår en viss utlekking av tungmetaller (Cr, Cu, Hg, Ni og Zn) fra fyllingen. Nedlagte kommunale avfallsfyllinger I Tana kommune er det syv (7) nedlagte kommunale avfallsfyllinger, som ble benyttet før eksisterende avfallsdeponi ble etablert (tabell 4.1.). For alle disse fyllingene er det sannsynlig at det har blitt dumpet farlig avfall (spesialavfall), slik at det foreligger en fare for forurensning. 9 Prøvetakingsperiode: Miljømål for vannforekomstene. Retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer. SFT veileder 97:02 11 NIVA, Overvåkning av Tanavassdraget. Årsrapport for LNr Utslipp av miljøgifter fra avløpsanlegg er ikke vurdert særskilt i denne omgangen. 13 Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier (SFT, TA 1995/2003). 22

24 Lokalitet Tabell 4.7: Status for nedlagte kommunale avfallsfyllinger i Tana. Tildekket/ tilsådd Ble avfall brent under driften? Er avfall gravd ned? Flygeavfall og gjenstander ryddet bort Seidafjellet Ja Ja Ja Ja Hillagurra Ja Ja Ja Ja Austertana Delvis Ja Ja Nei, gjerde må fjernes Polmak Ja Ja Ja Ja Bonakas Ja Ja Ja Ja Sirma Ja Ja Noe, men meste fjernet Ja Det er så langt ikke tatt jord- eller vannprøver i områdene, så det foreligger ingen data om eventuelle utslipp. I henhold til Fylkesmannens tiltaksplan for avslutning, kontroll og etterdrift av nedlagte kommunale avfallsfyllinger er fyllingene i Tana klassifisert i tiltaksklasse 2 (uavklart status). For alle disse må det gjøres nærmere miljøundersøkelser, inkludert prøvetaking av sigevann og/eller bekk, og deretter må det foretas en nærmere vurdering av oppfølgingstiltak. I tillegg til avfallsfyllingene i tabell 4.1. ovenfor, har det vært to fyllinger i bruk ved Smalfjordvann før etableringen av anlegget i Bonakas. Nærmere informasjon om disse må samles inn i forbindelse med oppfølgingen av denne analysen. Lokaliteter med forurenset grunn I SFT s register over forurenset grunn er det registrert tre eiendommer i Tana kommune. Status for to av disse er nærmere beskrevet nedenfor 14. Masseuttak i Skiippagurra I forbindelse med tidligere anleggsvirksomhet, har Statens vegvesen deponert avfall i avsluttet massetak i Skiippagurra. Tana kommune tok i 2002 prøver av drikkevannet fra grunnvannsbrønnene i Korselva og fra avløpsnettet. Det ble funnet mindre mengder bly både fra brønnene og fra nettet. Høyeste observerte verdi på bly fra råvannet (rett fra brønnen) har vært 3,8 μg/ l som er under kravet i drikkevannsforskriften. I 2003 utførte Interconsult en miljøteknisk grunnundersøkelse på oppdrag av Statens vegvesen. Det ble tatt jordprøver av opprinnelige masser under avfallet, og vannprøver fra to grunnvannsbrønner og fra Ruossajohka/ Korselva. Prøvene ble analysert for 20 ulike parametre, som omfatter de viktigste mht. å avdekke forurensning fra metallforbindelser og hydrokarboner (forklare hva en hydrokarbon egentlig er?). Analyseresultatene fra jord viste at ingen av de analyserte parametre overstiger SFT s normverdier for mest følsom arealbruk. Når det gjelder vannprøvene, viste ingen av prøvene verdier over kriteriene i drikkevannsforkriften, med unntak av for THC (totale hydrokarboner) hvor deteksjonsgrensen samlet sett var for høy. Alle THC- fraksjonene er imidlertid hver for seg lavere enn deteksjonsgrensen. Det ble derfor ikke foretatt noen videre risikovurdering. I etterkant av den miljøtekniske undersøkelsen, vurderte SFT det slik at det fremdeles er mulig at forurensning fra avfallet kan spres til grunnvannsbrønnen ved Korselva, og at det derfor må stilles 14 Den tredje eiendommer er Esso Norges tankanlegg i Smalfjord, hvor dreneringen er til Tanafjorden. Denne lokaliteten er derfor ikke vurdert videre i denne sammenhengen. 23

25 krav til ytterligere undersøkelser. Med bakgrunn i dette fikk Statens vegvesen i 2004 et pålegg fra SFT om prøvetaking i perioden fram mot Det ble stilt krav om at dersom måleverdiene i drikkevannsforskriftens kriterier ble overskredet, måtte SFT og Tana kommune varsles. Tana kommune har i brev til Statens vegvesen 30/ etterlyst prøvetakingsresultatene. Tanahus I forbindelse med Forsvarets tidligere eiendom på Tanahus er det avdekket flere gamle avfallsdeponier. Forsvaret har per d.d. eller for tiden pt. Under arbeid en miljøundersøkelse inkl. tiltaksplan for området. Det er gravd 17 sjakter i området og tatt ut 37 jordprøver, samt vannprøver fra sigevann, brønner og en bekk nedstrøms området. Analyse av prøveresultatene er ikke ferdigstilt per september Så langt er det påvist tungmetaller i jordprøvene fra flere av sjaktene (arsen (As), sink (Zn), krom (Cr)), PCB og forhøyede verdier av hydrokarboner. Identifisering av kommunale tiltak og kostnadsoverslag I forbindelse med Forsvarets tidligere eiendom på Tanahus er det avdekket flere gamle avfallsdeponier. Disse er konsentrert til to lokaliteter: Lokalitet 1 er inne på det tidligere militærleir området. Området har blitt undersøkt med metalldetektor sommeren 2008, og det er gravd en rekke sjakter for prøvetaking. Det er funnet forhøyete verdier av tungmetaller i flere av sjaktene, samt forhøyete verdier av PCB og hydrokarboner i to andre sjakter. Miljøundersøkelsen er imidlertid ikke ferdigstilt. Tiltaksplanen skal foreligge i løpet av høsten 2008, og opprydningen foretas i Lokalitet 2 omfatter to små deponier på sletten nedenfor riksvegen, 200 meter fra hovedløpet til elva. Området har tidligere vært eid av Forsvaret. Det ble utarbeidet en miljøundersøkelse for området i Prøvene fra det ene av deponiene viste forhøyete verdier av metaller og PCB over grenseverdiene for mest følsom arealbruk. Lokaliteten er ryddet, og saken er avsluttet. Tabell 4.8: Tabell over tiltak som reduserer fosfor og nitrogen- tilførsler Sektor Tiltak Kostnad NOK (investering) Kostnad NOK (drift/år) Effekt 1-3 Avløp F-1. Redusere mengden fremmedvann tilført renseanleggene. F-2. Redusere overutslipp og direkteutslipp av spillvann ved å øke kapasiteten i avløpsanlegg. F-3. Stedvis forbedre funksjon og standard på utslippsanlegg. Ikke klarlagt Ikke klarlagt Ikke klarlagt F-4. Utarbeide kommunal forskrift for separate avløpsanlegg. Ikke klarlagt F-5. Utarbeide saneringsplaner. F-6. Ta i bruk automatisk prøvetakingsutstyr ved renseanleggene. Ikke klarlagt Ikke klarlagt Administrativt 24

26 Landbruk Generelt F-7. Etablere kommunalt renseanlegg i Skiippagurra (kjemisk felling med biologisk rensetrinn). F-8. Etablere kommunalt renseanlegg i Polmak (kjemisk felling med biologisk rensetrinn.) F-9. Gjennomgang og oppfølging av eksisterende utslippstillatelser for spredte avløpsanlegg (under 50 personer) F-10. Inndeling av Tanavassdraget i ulike klasser basert på brukerinteresser (inkl. kartfesting), til bruk i avløpsbehandlingen. F-11. Foreta kartlegging av utslipp fra silo, melkerom og gjødsellagre, og vurdere oppfølgingstiltak. F-12. Vannprøvetaking i Tanaelva ved målestasjoner i Seida og oppstrøms Tana bru 15. Parametre: Totalfosfor, totalnitrogen og hygienisk vannkvalitet. F-13. Vannprøvetaking i Tanaelva ved andre lokaliteter på strekningen Polmak- Seida. Parametre: Totalfosfor, totalnitrogen og hygienisk vannkvalitet , , * * Administrativt * Administrativt Administrativt Administrativt Foreløpige kostnader *engangskostnad Effekt skala er brukt for å vurdere effektivitet av tiltak mht både samfunnsøkonomisk vurdering og miljø forbedring. 15 Oppfølging av Fylkesmannen i Finnmark/Lappland Miljøsenters overvåkningsprogram i Tanavassdraget

27 Tabell 4.9: Tabell over tiltak som reduserer tilførsler av miljøgifter Sektor/område Tiltak Kostnad NOK (investering) Kostnad NOK (drift/år) Effekt 1-3 Generelt H-1. Foreta en analyse av kantvegetasjonens lengde i Tanavassdraget (% resterende kantvegetasjon sett i forhold til naturtilstanden). Ikke klarlagt Administrativt Landbruk H.2. Vurdere behov for leplantinger (Holmesund- Sirma, Alleknjarg, Polmak og Bonakas), i forbindelse med gårdskartleggingen , og iverksette videre tiltak Totale kostnader Ikke klarlagt Tabell 4.10: Tabell som viser kommunale kostnader til administrasjon mht. vannforskriften. Kostnadene inkl. bla. utarbeidelse av nye tiltaksanalyser og oppfølging av tiltakene i denne analysen. Tiltak Administrative kostnader i kommunens organisasjon Kostnad NOK Kostnad NOK (drift/år) Effekt 1-3 (investering) Administrativt Karasjok kommune: oppstrøms Tanaelva Beskrivelse av brukerinteresser Karasjok kommune har på lik linje med Tana kommune deltatt i det felles prosjektet angående flerbruksplanen for Tanavassdraget. Karasjok kommune har også en oppnevnt representant (medlem) av den norsk-finske grensevassdragskommisjonen. Problemer i kommunen som er knyttet til vannforvaltning og vannforskriften er i hovedsak; vann og avløp, samt kloakk utslipp i Karasjohka. Andre problemer gjelder utslipp av miljøgifter fra nedlagte fyllplasser, forurenset grunn og vannforsyning. I Karasjok kommune er det Fylkesmannen i Finnmarks som er forurensningsmyndighet på vann og avløp. Det er fortsatt usikkert om avløpsanlegget påvirker elva til så stor grad at det må karakteriseres som enten en risiko eller mulig risiko vannforekomst. Prøvetakingene som har blitt utført av kommunen viser at utslippsvann har god kjemisk tilstand. Etter tilsyn av Fylkesmannen i Finnmark er det fremkommet usikkerhet om disse prøvetakingene er tilstrekkelig dokumentasjon for virkelig status for vann kjemien og klassifiseringen av tilstanden for vannforekomster i nærheten av avløpsanlegget i kommunen. Videre oppfølging trengs for å presisere og utrede situasjonen på dette punktet. Utover supplerende prøvetaking, er det svært nødvendig å vurdere en mer omfattende 26

28 vann- og avløpsplan for kommunen, samt renovering av det aldrende avløpsanlegget. Slike store tiltak skal vurderes etter at vanntilstanden er blitt presisert/ utredet. I Karasjoka og øvre del av Tanavassdraget, er det viktig å ta hensyn til problemene forårsaket av utslipp fra avløpsanlegget og det aldrende avløpsnettet, separate utslipp og private slamanlegg, til tross for den aktuelle miljøtilstanden. For innbyggerne er det viktig at badeområder er vernet, og at brukerinteresser er beskyttet. Andre problemer som medfører risiko for vannforekomstene i øvre Tanavassdraget reflekterer de problemene som ble diskutert i nedre delen av Tanavassdraget. Beskrivelse av dagens status Når det gjelder kjemisk status, har øvre delen av Tanavassdraget med Karasjoka siden 1988 vært overvåket med hensyn til vannkjemi og bakteriologi (hygienisk vannkvalitet). I perioden er det tatt prøver ved 4 ulike stasjoner, K1, K2, T1 og I2, i øvre delen av nedbørsfeltet. Kartet viser prøvetakingslokaliteter. Figur 4 Kart av Tana nedbørsfelt og prøvetakingspunkter langs Tana og Karasjohka elvene Resultatene viser at fra 1988 frem til 1992 var Karasjok tettsted og prøvestasjon T1 klassifisert som enten dårlig eller svært dårlig tilstand, med hensyn til bakterier. Men i den samme perioden var turbiditeten og Tot-P klassifisert som å være i god tilstand. Fra 1992 frem til 2002 har vanntilstand blitt klassifisert som god eller meget god med bare et unntak i Tabellen viser resultatene under. 27

29 Bakterier Tilstandsklasse Stasjon I2 II I II II I I I / II I II II II II I I K1 I I I II I I I I I I I I I I K2 III III III IV II II I / II II II II II/III I/II II I T01 III III III III II I I II II III II II I II Figur 5 Tilstandsklasse mht bakterier. I = Meget god tilstand, II= God tilstand, III= Moderat tilstand, IV= Dårlig tilstand. Turb Tilstandsklasse Stasjon I2 I I I II I* I I I II II II II K1 I I I I I I I I II II I I K2 I I I I* III* I I I II II II II T01 II I I I* II I I I I* I II II Figur 6 Tilstandsklasse mht turbiditet. TotP Tilstandsklasse Stasjon I2 I I I I I I I I I* I I I K1 I II I I I I I I I* I II II K2 I II II II II I I I I* II II II T01 I I I I II I I I I* I I* II Figur 7 Tilstandsklasse mht Fosfor. TotN Tilstandsklasse Stasjon I2 I I I I I I K1 I I I I I I K2 I I I I* I I T01 I I I I I I Figur 8 Tilstandsklasse mht nitrogen Påvirkning fra fosfor og nitrogen samt påvirkning fra miljøgifter Forbedringen i vannkvaliteten kan forklares med et oppryddings prosjekt som pågikk langs hele vassdraget fra De norske kommunene langs Tana vassdraget fikk på 90-tallet om lag 50 millioner NOK gjennom tiltakspakken Aksjon Tanavassdraget øremerket til oppgradering av avløpsnett og bygging av renseanlegg. Separate avløpsanleggene i spredt bebyggelse ble videre oppgradert ved at det ble stilt krav om infiltrasjonsanlegg samt slamavskilling for alle slike anlegg Tana flerbruksplan 28

30 Disse tiltakene har medført at den hygieniske tilstanden i vassdraget er bedre enn på begynnelsen av 1990-tallet. Ved alle målestasjonene er det i dag god eller meget god hygienisk vannkvalitet i følge SFT s kriterier for vannkjemi og hygiene. Når det gjelder påvirkning fra fosfor og nitrogen langs Karasjohka og Øvre Tanaelva er det viktig også å ta hensyn til at disse elvene sannsynligvis har naturlig høye fosfor- og nitrogen nivåer. Naturlig tilførsel av fosfor og nitrogen har blitt beregnet til verdier så høye som 80 %. Tabellen overfor viser at nitrogen- og fosfornivåer ikke gir problemer av betydning i enten Karasjohka eller Øvre Tanaelva. Til tross for oppgraderingen som pågikk på 1990-tallet, har Karasjok kommune fortsett problemer med utslipp av avløpsvann. Avløpsledninger er gamle og må byttes ut, en ny slambehandlingsenhet med avvanningskonteiner bør bygges, og en redusering av overvannstilførsel til renseanlegg må gjøres. Kostnadene for dette ble utarbeidet av konsulentfirmaet Asplan viak på forespørsel fra Karasjok kommune. I tilegg til disse konkrete tiltakene er Karasjok kommune nødt å utarbeide både en hovedplan for vann, avløp og en Risiko- og Sårbarhetsanalyse for kommunen. Kostnadene for dette er også inkludert. Identifisering av kommunale tiltak og kostnadsoverslag Kostnadene inkluderer utarbeidelse av hovedplan for vann og avløp, samt kostnader for utbedring av avløps-/utslippsforholdene (avskjæring av private separate anlegg) i Karasjok kommune. Tabell 4.11: Foreslåtte tiltak med kostnadsoverslag Foreslått tiltak Effekt av tiltak Kostnadsbeskrivelse Effektivitetsskala Kostnadsskala Utarbeidelse av hovedplan for vann Hjelpe kommune forvalter vann og vannforekomster bedre eks mva 3 slik administrativ verktøy er svært viktig mht vannforvaltning 3 Utarbeidelse av hovedplan for avløp Hjelpe kommune forvalter vann og vannforekomster bedre eks mva 3 slik administrativ verktøy er svært viktig mht vannforvaltning 3 Etablering av ny slambehandlingsenhet med avvanningskonteiner NOK Redusering av overvannstilførsel til renseanlegg fra takflater større bygninger NOK

31 Nytt avløpsledning fra Vullusnjarga til Vullusguolba ink. Pumpestasjon Nytt avløpsledning Øvre Niitonjarga til kommunalt nett på Niitoguolba inkl. pumpestasjon Nytt avløpledning Markannjarga langs Fylkesvegen Relining med strømpe av gammelt betongrør langs Tanaveien NOK NOK Tabell 4.12: I tillegg vil Fylkesmannen i Finnmark som forurensningsmyndighet utføre videre tilsyn og muligens oppfølging ut fra resultatene. Kostnadene finnes under. Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitetsskala 1 (liten)- 3 (Stor) Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala 1 (liten 3 (Stor) Utføre tilsyn ved Karasjok renseanlegg Undersøke om utslipp fra anlegget drives iht. gjeldene tillatelse og om utslipp faktisk kan utgjøre en risiko 1 Nødvendig. Uten opplysningene kan vi ikke vurdere eventuelle ytterligere tiltak 4-5 dagsverk arbeid for Fylkesmannens MVA 1- liten. Kommunen må betale 4100,- kr i gebyr til staten for tilsynet Vurdere behov for oppfølging ut fra resultater av tilsyn Finne ut om det er behov for prøvetaking og analyser av vann oppstrøms og nedstrøms utslippet eller supplerende prøvetaking ved selve renseanlegget Utslipp fra renseanlegget i Karasjok kan vurderes ved tilsyn for å finne ut om utslipp som skyldes overløp og innlekking av fremmedvann kan påvirke vannkvaliteten. Om det er behov for å gjennomføre tiltak vil kunne vurderes i lys av resultater fra kontrollen. Nedlagte kommunale avfallsfyllinger og påvirkning fra miljøgifter 30

32 I Karasjok er det tre (3) nedlagte kommunale avfallsfyllinger. I alle disse tre fyllingene er det sannsynlig at det har blitt dumpet farligavfall, slik at det foreligger en fare for forurensning til enten grunnvann eller elvene. Tabell 4.13:Status for nedlagte kommunle avfallsfyllinger i Karasjok. Lokalitet Tildekket/tilsådd Ble avfall brent under driften Er avfall gravd ned? Fygeavfall og gjenstander ryddet bort Avsluttingsplan? Mannevarri søppelplass Oalgejok fyllplass Jergul søppelplass Ja Ja Ja Ja Ja Ja Alle disse avfallsfyllingene ligger i SFTs grunnforurensningsdatabase Oalgejok og Jergul har blitt gitt en påvirkningsgrad av tre som tyder på påvist påvirkning og behov for fysiske tiltak. Mannevarri er klassifisert som påvirkningsgra 2, det tyder på lite eller ingen påvirkning, men overvåking må gjennomføres om lokaliteten skal tas bort fra databasen. Mer informasjon om utslipp av sigevann er svært nødvendig for å presisere situasjon angående miljøgifter og typer miljøgifter fra disse lokalitetene. Identifisering av kommunale tiltak og kostnadsoverslag I 2008 fikk Finnmark vannregionmyndighet NOK for å overvåke nedlagte deponier og avfallsplasser i Tana nedbørsfelt. Alle kommunale fyllinger i Tana kommune var tatt med og overvåket. I må Karasjok kommune også prioriteres ihht nedlagte deponier. Et slik beløp er nødvendig hvis vi skal presisere miljøtilstand innen vannområde påvirket av forurensning fra nedlagte deponier. Beløpet NOK. Vannforsyning For å forsikre rent og trygt drikkevann i Karasjok har det vært påpekt at et grunnvannsanlegg må bygges. 31

33 Tabell 4.14: Kostnader på foreslåtte tiltak. Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitetsskala 1 (liten)- 3 (Stor) Risk og sårbarhets analyser Brønnetablering inkl. prøvepumping, søknad om plangodkjenning og søknad om grunnvannsuttak Grunn- og betongarbeider, etablering vannbehandling, høydebasseng, 1900 lm ledningsanlegg Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala 1 (liten 3 (Stor) eks mva NOK NOK 32

34 4.4 Hydromorfologisk påvirkning Behandlet som hele nedbørsfelt Elveforbygning og flomsikring Tanavassdraget er påvirket av flere større erosjonssikringsanlegg fra Anarjohka ved Karigasniemi og Karasjoka ved Karasjok og ned til utløpet av Tanaelva. Den største tettheten av anlegg over en lengre strekning er ved Karasjok tettsted og til samløpet med Anarjohka og fra Skippargura og til utløpet av vassdraget. Disse bør karakteriseres som foreløpige SMVF på bagrunn av karakteriseringskriteriene. Elvestrekningen fra Karasjok tettsted til samløpet med Anarjohka (fra Badjenjarga til Itkunjarga) er ca 18 km lang. Totalt er der 15 flom og erosjonssikringstiltak med en total utstrekning på 13,6 km. Dette utgjør en prosentandel på 76 % som er påvirket av anlegg på den ene siden. Elvestrekningen fra Skipargura i Tanaelva og til utløpet er ca 35 km og det bygget i alt ti (10) erosjonssikringsanlegg med en total utstrekning på 21,8 km. Dette utgjør en prosentandel på 62 % som er påvirket av anlegg på den ene siden av vassdraget. Dagens tilstand og miljømål I hele Tana vassdraget langs grensestrekningen, og langs flere sideelver på norsk side er det også bygget mange anlegg. Langs grensestrekningen av vassdraget er det på finsk side bygd i alt 12 erosjonssikringsanlegg med en total lengde på 9,2 km. Prosentandelen erosjonssikringer på denne strekningen utgjør ca 3,2 %. Langs samme strekning er det på norsk side bygd i alt ni (9) erosjonssikringer med en total lengde på 7 km. Dette tilsvarer en prosentandel på ca 2,5 %. Ved betraktning av hele grensestrekningen utgjør dermed andelen berørt elvestrekning av inngrepstypen 5,7 %. Det er i denne sammenheng en større tetthet av anlegg på strekningen fra brua ved Karigasiniemi/ Dorvonnjarg til samløpet med Karasjohka (en elvestrekning på 6 km). Her er det to (2) anlegg med en total utstrekning på 1,8 km i Norge og to (2) anlegg med en total utstrekning på 2,3 km i Finland. Dette utgjør en prosentandel på 68 % som er påvirket av anlegg på den ene side, men er vurdert som god status på grunn av den kortere samlete elvestrekningen, anleggenes beskaffenhet og vurdert sammen med eventuelt andre påvirkningsfaktorer. I sidevassdragene Maskejohka og Luftjohka er det flere anlegg i nedre deler, men en vurdering av samlet andel anlegg, de kortere elvestrekningene, beskaffenhet og påvirkning fra andre faktorer, medfører at disse elvestrekningene gies god status. Nedre deler av Juleelva med Basavzejohka er sammenhengende påvirket av anlegg over en strekning på mer en 4 km. På samme strekning slutter Hanajohka seg til fra sør der nedre del er helt kanalisert over 1000 meter. Disse elvestrekningene er samlet vurdert som SMVF på grunn av inngrepene. Det er viktig å se erosjonssikringsanlegg i sammenheng med andre påvirkninger som anleggene delvis har lagt til rette for slik som oppdyrking helt inntill elvekanten uten kantsone, avrenning av næringsalter, veianlegg og bebyggelse. Identifisering av tiltak Det må presiseres at det etterfølgende er meget omtrentlige estimater for miljømessige oppgraderinger av anlegg innenfor området. Hovedfokus går på modifisering av steinfyllingene med følgende mulige tiltakstyper: 1.Ombygging og modifisering. Mulige tiltak er: Fjerning-ombygging av anlegg. Tilbakefører og initierer naturlige prosesser 33

35 -Supplering av steingrupper inntil fyllingsfot. Dette skaper endret og variert strømhastighet men bedrer miljøet for fisk ved å skape skjulmuligheter for ungfisk, såkalte standplasser -etablering av buner inntil fyllingsfot. Endrer erosjonsforhold-bunnerosjon, gjelder ombyging generellt. Dette har funksjon som bedring av oppvektsforhold og standplasser, men kan samtidig styre strømmen der den er gunstigst og skape kulper med høyere vannspeil. -Nedknusing, utslaking av fylling, flytting av fyllingsfot mer ut i elva. Bedrer landskapsbildet. Skaper gunstigere habitater for organismer knyttet til elvekant og elvemiljø generelt, og gir muligheter for vegetasjonsetablering -Påføring av vekstmasser og etablering av naturlig vegetasjon. Bedrer miljøet og landsskapsbildet. Gir skjul, skygge, næring og habitater for fisk og andre organismer. -Ved kanalisering. Variere kanalen/elvestrengen i bredden,-skaper variasjon i strømhastighet og prosesser. Remeandrere dersom dette er mulig utfra omgivelser. Bygge terskler,strømkonsentratorer og steingrupper for å gjøre selve kanalen mer variert og gunstig for fisk og andre oganismer. Generelt: Åpne tidligere flomløp, bakevjer, sidebekker dersom sikringsanleggene har avsnørt disse. Gjenskape viktige habitater for fisk og andre organsimer knyttet til elvemiljøet Kostnader Karasjok tettsted-samløpet På strekningen Karasjok tettsted og til munningen er det allerede gjennomført enkelte miljøforbedrende tiltak. Det kan være behov å oppgradere anslagsvis 4000 meter med anlegg. Generell biotoptiltak. Anslått kostand 250 kr/lm. Tilsammen 1 mill kr. Skippergura-utløpet. Behov for oppgradering av 6000 meter anlegg. Generelle biotoptiltak.anslått kostnad 250 kr/lm. Tilsammen 1,5 mill kr. Juleelva-Hanajohka. Oppgradering av anlegg, åpning av gamle elveløp og flomløp, biotoptiltak. Samlet kostnad 1 mill kr Vandringshinder (Hele nedbørsfelt behandlet som ett) kulverter og stikkrenner Gjennom et samarbeidsprosjekt i 2003 utarbeidet Statens vegvesen, NVE, Tana kommune, Karasjok kommune og Fylkesmannen en rapport som fokuserte på vandringshinder for fisk i Tana vassdrag. Rapporten viser vandringshindrer som truer vassdragets økologiske status. Rapportens resultater er brukt i karakteriseringsrunden i tråd med vannforskriften. Statens vegvesen har også brukt denne rapporten i budsjettet for Nasjonal Transport Plan (NTP) som omfatter arbeid med hensyn til forbedring av disse lokalitetene. Statens vegvesen i samarbeid med Finnmark vannregionmyndighet har utarbeidet tiltaksanalysen med kostnads overslag nedenfor. Kostnadene som finnes her skal inkluderes i Statens vegvesens budsjett til neste år. Arbeidet skal koordineres av alle sektormyndigheter som var med i det opprinnelige samarbeidsprosjektet. Dagens tilstand og miljømål 126 sideelever/bekker er undersøkt på strekningen fra Jergul til Tanamunningen. Av disse er det totalt seks (6) stikkrenner/bruer som representerer vandringshindre med stort utbedrings potensial. En av disse anses som lite aktuell å utbedre pga kompleksiteten. Videre er det registrert fire (4) 34

36 vandringshindre med lite potensial for utbedring. Målet er å utbedre de vandringshindrene som gir størst gevinst. Brukerinteresser og påvirkninger Tanavassdraget er Norges viktigste laksevassdrag, og sideelvene/bekkene representerer svært viktige oppvekstområder for lakseyngelen. Det er derfor viktig at fiskevandring i slike elver/bekker ikke hindres av for eksempel stikkrenner/kulverter. Mulige tiltak, kostnadsoverslag Utbedre de vandringshindrene som er påvist, og på denne måten sikre fiskeyngelens oppvekstmuligheter. Tabell 4.15: Oversikt over tiltak med kostnadsoverslag. Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitetsskala Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala Njargasasjokka Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 20 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- Savkadasjohka Fjerne dagens fem (5) stikkrenner og senke stålkulvert nedstrøms slik at vannet ledes gjennom denne Sirpmajohka Privat veg til jorde. Senking av kulvert samt bytte ut til en med større diameter. Alletjohka Utskifting av kulvert, senke denne med ca 85 cm og øke diameter til 2,0 m. Fisken vil kunne vandre fritt til et stort område med stilleflytende elv. Stort utbedrings potensial. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. Stort utbedrings potensial Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. Stort utbedrings potensial 3 Må påregne forholdsvis store kostnader dersom eksisterende stålkuvert må skiftes ut. Anslått til ca 4 mill. 3 Kostnad anslått til ca kr ,-.NB! Kulverten er lokalisert på en privat jordbruksveg og ansees således ikke som Statens VV anliggende. 3 Kostnad anslått til ca kr ,- 35

37 Lismajohka Senking av stikkrenne under jordbruksveg Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. Stort utbedringspotensial 3 Kostnad anslått til ca kr ,-. NB! Kulverten er lokalisert på en privat jordbruksveg og ansees således ikke som Statens VV anliggende. Vandingshindrene er opplistet fra Jergul mot Tanamunningen. Kun de med stort utbedringspotensial er tatt med. De foreslåtte tiltakene er hentet fra NVE` s rapporter nr og rapport nr , Vandringshindre for fisk i Tanas sideelver og bekker I NVE` s rapporter er det registrert totalt fem (5) vandringshindre med et stort utbedringspotensial. I tillegg har Karasjok kommune registrert ett(njargasasjohka) som også er tatt med i denne planen. En av registreringene (Njuorgganjohka) vil medføre store inngrep i terrenget pga av stor fallhøyde nedenfor kulverten og anses derfor som uaktuell å utbedre. Det er derfor listet opp fem utbedringsprosjekter ovenfor. To av disse vandringshindrene er lokalisert under private veier og anses i så måte ikke å være Statens vegvesens ansvar. Totalt vil det derfor for Statens vegvesen sitt vedkommende være snakk om tre kulverter som må utbedres med en total kostnadsramme på ca 2,3 mill. 4.5 Biologisk påvirkning Pukkellaks Pukkellaks er en fremmed og uønsket art som trolig er i ferd med å etablere seg med selvreproduserende bestander i flere elver i fylket. Pukkellaks kan redusere og være en direkte og indirekte trussel mot det rike biologiske mangfoldet som sjørøye, sjøørret og laks representerer i mer enn 60 av elvene i fylket. I mindre elver kan en med enkle midler og med liten innsats (kastenot eller kilenotvarianter) redusere pukkellaksens mulighet for å etablere seg. En kan bruke slike metoder i større vassdrag også, men effekten kan bli påvirket av at det i større vassdrag vil være vanskeligere å lokalisere pukkellaksen. Dette betyr at kostnadene med å redusere mengden og derved virkningene fra pukkellaks kan beløpe seg til noen titalls tusen kroner i mindre vassdrag, mens beløpene kan bli betydelige for større vassdrag. Hittil har en ikke viet metoder for å redusere effektene av pukkellaks oppmerksomhet, men det er nødvendig at metoder blir prøvd. Det kan være kostnadskrevende å utvikle metoder. Lokalt kan det være interesse for å motvirke effekten av pukkellaks. Dette kan resultere i dugnadsinnsats og dermed redusert behov for midler Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fremmed art (parasitt) for norske vassdrag. Parasitten utrydder nesten all laks i de av våre vassdrag den kommer til. Nasjonalt har det over tid blitt brukt betydelige midler for å bli kvitt parasitten. Det sier seg selv at en må bruke mer ressurser for å kvitte seg med parasitten i et større enn i et lite vassdrag. Behovet for midler vil uansett være betydelige dersom parasitten kommer til vassdragene i fylket. Nærmest finner en parasitten i Troms, i Tornevassdraget og ellers i våre naboland. Parasitten blir vanligst spredd via en eller annen menneskelig aktivitet og kan komme til vassdragene i fylket via ballastvann, utsetting av fisk, planter og andre dyr, utslipp av vann, 36

38 turisme, sportsfiske med flere. Mangfoldet av vill laks i fylket er et av grunnlagene for kultur og muligheter for utvikling og bosetting. (HER KAN EN SKRIVE MER ELLER). Derfor er det avgjørende at tiltak blir rettet mot at parasitten blir innført. Dette kan en unngå ved at ulike myndigheter bruker virkemidlene en har via ulike lover og at det kontinuerlig og overfor alle grupper blir informert om hvordan en opptre for å ikke spre parasitten Rømt oppdrettet laksefisk Rømt laks og regnbueørret blir ansett å ikke virke på økologisk tilstand i kystvann. Imidlertid er det dokumentert og vurdert at rømlinger kan føre til negative effekter i vassdrag som har anadrom fisk. Det er registrert lite rømlinger i Tanavassdraget og påvirkningen fra rømt laksefisk blir derfor vurdert å ikke være problematisk nå, mens eventuell økning i oppdrett av laksefisk kan endre på belastningene. 37

39 5. Neiden vannområde 5.1 Beskrivelse av vannområdet Neidenvassdraget, Munkelv og tilhørende fjord og innsjøer Neidenvassdraget har sitt utspring i innsjøen Iijärvi i Finland og renner ut via Neidenfjorden i Norge til Varangerfjorden. Nedbørsfeltet er 2960 km 2 totalt, hvorav 2407 km 2 i Finland og 553 km 2 i Norge. Av Neidenelva er det 52 km på finsk side og 27 km på norsk side. De største sideelvene på norsk side er Gallutjohka (Gallokelva) og Nuortajohka. Neidenelva munner seg ut i Neidendeltaet og har dels preg som et esuariedelta med store sandbanker som tørrlegges ved lavvann.neidenelva renner ut i Neidenfjorden og videre i Varangerfjorden. ii Neidenvassdraget ligger i gneisunderlagsområdet i det som kalles Taka-Lappi. Fjellgrunnen i området er næringsfattig og har en sur karakter. Når det gjelder vegetasjonen hører Neiden-vassdraget til det nordlige barskogbeltet, men i de høyereliggende strøkene er det alpine områder. Man finner store myrområder, både i skogbeltet og i fjellområdene. Vannene i området er som regel i naturlig tilstand næringsfattige og klare eller svakt humusholdige. Slitasjetoleransen i områdets natur er dårlig på grunn av den sure og lett forvitrede fjellgrunnen og det tynne jordsmonnet samt det arktiske klimaet. I nedbørsfeltet ble følgende innsjøer regulert i 1953 på norsk side: Garsjøen (Gardajavri) og Kjerringvann (Gærretjavri). Kjerringvatn er overført i kanal og tunell til Garsjø som er overført til Duddojåkka. Dette vassdraget drenerer nordvestover med videre Fuglevann (Låd`dejavri) som nytt reguleringsmagsin. På denne måten er elva fra Kjerringvatn ned til Garretjavri og Gallotjåkka fra Garsjø og ned til Garretjavri tørrlagt i øvre del og med sterkt redusert vannføring ned til Garretjavri (til sammen ca. 8 km) Neidenvassdraget er på norsk side vernet mot vasskraftutbygging i verneplan I etter stortingsvedtak i Tre områder i nedbørsfeltet på norsk side er vernet etter naturvernloven: Garsjøen landskapsvernområde, Ferdesmyra naturreservat og Neiden- og Munkefjord naturreservat. Veien Kaamanen-Sevettijärvi går gjennom hele området. Den andre veien i området går fra Kaamanen-Nuorgam-veien til den sørvestlige delen av Iijärvi. Det er tre tettbebyggelser i området: Sevettijärvi og Näätämö på finsk side og Neiden på norsk side. I tillegg til tettstedene er det på finsk side samling av hus i Supru, Rautaperä, Kirakkajärvi og Jääjärvi. iii Områdebeskrivelse Munkelva Munkelva (Uvdu) ligger øst for Neidenelva. Nedbørsfeltet er 409 km 2. I likhet med Neidenelva har Munkelva sine kilder i Finland. Fra riksgrensen renner elva i en svært vid dal med store myrområder og bjørkeskog langs elva og i de nedskårne sidebekkene. Den vide dalbunnen har på begge sider markerte terrasser opp mot knudrete, vannrike fjellpartier. Munkelva går i lange, rolige partier avbrutt av friske stryk ut mot bunnen av Munkefjorden. Munkelva er en god lakse- og sjøørretelv. Båt eller kano er et velegnet framkomstmiddel langs den forholdsvis stilleflytende elva. E6 krysser elva ved utløpet. I nedre del av dalen ligger også noen hytter. Nedbørsfeltet er ellers lite påvirket av tekniske inngrep. Munkelva er vernet i Verneplan I for vassdrag. 1 38

40 Hele Neiden vannområde omfatter totalt 80 vannforekomster. Tabell 17: Inndelingen av vannforekomster i kyst-, innsjø-, elv- og grunnvannsforekomster. Neiden vannområde Antall vannforekomster totalt 80 Antall kystvannforekomster 6 Antall innsjøvannforekomster 29 Antall elvevannforekomster 44 Antall grunnvannforekomster 1 Vanntilstanden i Neiden vannområde er relativt god, med kun 21 vannforekomster karakterisert som enten mulig risiko eller risiko vannforekomster. Mange av disse vannforekomstene har blitt karakterisert slik på grunn av usikkerhet med hensyn til miljøtilstanden og et begrenset datagrunnlag. Det er også viktig å ta hensyn til vannforekomstene som er karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Totalt er det seks slike vannforekomster i Neiden, og disse er definert som SMVF på grunn av vannkraftutbygging og fraføring av vann. Disse vannforekomstene har et eget miljømål i henhold til vannforskriften: å oppnå godt økologisk potensial kontra god økologisk status for naturlige/ uforstyrrede vannforekomster. Disse miljømålene er definert tidligere. I Neiden vannområde har Finnmark vannregionmyndighet i samarbeid med kommuner og sektormyndigheter prioritert tre hovedpåvirkninger som det skal fokuseres på i den første planperioden. Disse omfatter: 1. Forurensning: påvirkning fra fosfor (P) og nitrogen (N). Forurensning som kan føre til ulike problemer i en vannforekomst, som for eksempel forandringer i økologien. I Neiden er den største faren forurensninger som kommer fra kommunale vann og avløp, samt utslipp fra husholdninger som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. 2. Hydromorfologisk påvirkning: fysiske inngrepp i en vannforekomst som kan forandre økologien. I Neiden er det kryssende inngrep som fungerer som vandringshindrer for fisk, og vannkraftutbygging som påvirker vannområdet. Fraføring av vann fra nedbørsfeltet er det største problemet. 3. Biologisk påvirkning: Pukkellaks har invadert flere av laksevassdragene i Neiden vannområde i flere tiår. Pukkellaks er en fremmed og uønsket art i våre vassdrag som kan påvirke økologien i elvene den invaderer. I Neiden er det relativt lite påvirkning fra utslipp direkte i vassdraget sammenligning med de andre grensevassdragene. Det betyr at oppnåelse av miljømålene innen den første planperioden kan være aktuelt. I noen tilfeller har vannforekomstene allerede oppnådd miljømålene, spesielt de som er karakterisert som SMVF, men frem til nå har vi hatt begrenset dokumentasjon for å vise dette. Det er viktig å bruke den første planperioden for å bygge opp et datagrunnlag som kan bidra til å dokumentere miljømålene i tråd med vannforskriften. 39

41 Tabell 18: Oversikt over vannforekomstene av interesse (alle vannforekomster ligger i Sør-Varanger kommune). Vannforekomst Utsatt for Risiko Tilstand SMVF Gearretjavri Fraføring av vann Risiko x Garddajavri Fraføring av vann Risiko x Gallotjavri Fraført nedbørsfelt Risiko x 216 moh, navnløst Fraført nedbørsfelt Risiko x Elv mellom Gearretjavri og Gallotjavri Fraført nedbørsfelt, redusert minstevannsføring Risiko x Elv mellom Garddajavri og Gallotjavri Fraført nedbørsfelt, redusert minstevannsføring Risiko x Neidenelva, midtre Fremmede arter Mulig risiko Neidenelva, nedre Kommunale avløp Fremmede arter Mulig risiko Munkelva Fremmede arter Mulig risiko Jerndalsbekken Vandringshinder Risiko Jerndalsbekken, øvre Vandringshinder Risiko Veiskillebekken Vandringshinder Risiko Veiskillebekken, øvre Vandringshinder Risiko v/neiden tollstasjon Vandringshinder Risiko Korsdalselva Vandringshinder Risiko Linjebekken Vandringshinder Risiko Lunkuselva Vandringshinder Risiko Alle kystvannforekomster Fremmede arter Risiko Beskrivelse av belastningene Garddajavri- Gearretjavri- Ucca Gallutjavri Området Garddajavri- Gearretjavri- Ucca Gallutjavri er påvirket av reguleringsdammer, overføringer og så videre, og dette medfører at vannforekomsten er oppført som kandidat til Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). 40

42 Vandringshindre i Neiden vannområde I Neiden vannområde har Statens vegvesen registrert i alt åtte vandringshindre for fisk, heriblant elvestrekninger hvori sjøørret hindres fra å vandre på grunn av kulverter med for høyt fall og liknende. For fem av elvestrekningene er det usikkert om fisk tidligere har benyttet elvestrekningen oppstrøms vandringshinderet. Munkelva og Neidenelva Munkelva og Neidenelva er begge satt til Mulig risiko på grunn av forekomst av fremmede arter, i disse tilfellene er det pukkellaks det er snakk om. Veien videre Formålet er å oppnå miljømålene for de ovennevnte vannforekomstene innenfor den første planperioden ( ). Miljømålene er delt i to, et miljømål for vanlige overflatevannforekomster og et for de vannforekomstene som ble karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), miljømålene blir: Overflatevann: Oppnå god økologisk status Sterkt modifiserte vannforekomster: Oppnå godt økologisk potensial For å oppnå miljømålene må kommunene og sektormyndighetene ta ansvar for påvirkningene som er innenfor deres myndighetsområde og vurdere hva som kan gjøres for å forbedre vanntilstanden i disse vannforekomstene. Det er ofte tilfelle i Neiden at vi mangler tilstrekkelig informasjon for å dokumentere om en vannforekomst faktisk har en god økologisk status. I slike vannforekomster trenger vi å bygge opp et bedre datagrunnlag. I andre vannforekomster må vi vurdere om konkrete tiltak bør iverksettes for å oppnå miljømålene. Kanskje det kun trengs mer informasjon for å klassifisere de etter retningslinje i forskriften (det er mulig at de allerede har god økologisk status, men vi mangler dokumentasjon for dette). For å iverksette tiltak som videre overvåking, miljøkartlegging eller andre konkrete tiltak, må de ansvarlige sektormyndigheter prioritere virkemidler. I løpet av 2008 tok Finnmark vannregionmyndighet kontakt med kommuner og sektormyndigheter og diskuterte hva de synes er viktig å gjøre med hensyn til disse vannforekomstene. Sektormyndigheter har utarbeidet tiltaksanalyser, som oppsummerer tiltak, samt et kostnadsoverslag. Det er forventet at ansvarlige sektormyndigheter selv skal utløse virkemidler for å gjennomføre disse tiltakene i løpet av planperioden. Kommuner og sektormyndigheter står allikevel ikke alene med kostnadene. Tiltaksprogrammet er et verktøy og en dokumentasjon for å opplyse hvor virkemidler må settes inn. Fremtidige budsjettprioriteringer skal ta hensyn til prioriteringen i dette tiltaksprogrammet og i neste omgang utløse midler til tiltakene som er nødvendige for å oppnå miljømålene. Arbeidet må imidlertid fortsette uten hensyn til forventede midler fra staten. 5.2 Ansvarsområder i Neiden Slik det er oppdelt i dag er det et klart skille mellom ansvarsområder i Neiden. Det er viktig at sektormyndigheter og kommunen tar sine roller med hensyn til ansvaret for forskjellige påvirkninger. Tabell 19: Oversikt over hvem har ansvaret for hvilke påvirkninger. 41

43 Påvirkning Forurensning Vann og avløp Hydromorfologisk påvirkning Kryssende inngrep Vannkraftutbygging Hovedansvar Sør-Varanger kommune* Statens vegvesen, NVE NVE Biologisk påvirkning Pukkellaks Fylkesmannen * Betyr forurensningsmyndighet Kommuner som er spesifisert som forurensningsmyndighet har plikter knyttet til de særskilte forskriftene. Mange tiltak angående vann og avløp er allerede forvaltet under disse forskriftene. I Neiden vannområde er det slik at kun en kommune har ansvar; Sør-Varanger kommune. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å dele opp vannområdet i kommuneområder, som det ble gjort i Tana vannområde. Når det gjelder virkemidler knyttet til utarbeidelsen av tiltaksprogrammet, skal mange av disse kostnadene dekkes av den ansvarlige sektormyndigheten eller kommunen. I noen tilfeller blir det mulig å få tildelt ekstramidler gjennom deres årlige budsjett, men dette er avhengig av dette tiltaksprogrammet og hvordan fylkestinget vurderer behov. 42

44 5.3 Påvirkninger Neidenelva, nedre Neiden, nedstrøms: Påvirkning fra fosfor (P) og Nitrogen (N): Privat utslipp fra bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg Neiden elva nedre er karakterisert som mulig risiko på grunn av mistanker om private utslipp fra bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg og som ikke er kartlagt i Neiden vassdraget. Det er fortsatt usikkert om utslippet påvirker vassdraget. Neiden vassdraget er en stor elv med jevn utskrifting av vann. For å avklare er det viktig å bygge opp et datagrunnlag som kan hjelpe oss vurdere situasjonen, og oppnå miljømålet. Første trinn er å kartlegge utslipps punkter og så måler utslippsmengder. Hvis mengde er så stor at resipienten er truet, må økologisk overvåking iverksettes for å få den virkelige statusen avklart. Utslipp av avløps vann som ikke er renset kan føre til en økning i algevekst eller eutrofiering, slike problemer kan påvirke økologien i en vannforekomst og føre til endringer i vannplanter, bunndyr og begrense gyteområder for laks. Det er også viktig for Sør-Varanger kommunen, som forurensningsmyndigheten å ta hensyn til brukerinteresser. God økologisk status er selvsagt miljømålet, men det er viktig å ta hensyn til de som benytter vannforekomsten og hvordan slike utslipp kan påvirke deres opplevelse. Standard målsetninger og kommunale mål Kommunale utslipp går gjennom renseanlegget ved skolen i Nedre Neiden, så dette utslippet er det kontroll på. Anlegget fungerer godt. Private utslipp fra bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg er ikke kartlagt. De vanligste rensemetodene fra boligbebyggelse er slamavskilling med etterfølgende infiltrasjon i grunnen eller med utslipp til elva. Virkningsgraden og kvaliteten på en del eldre septiktanker og infiltrasjonsanlegg er usikker. Fra en del av bebyggelsen går kloakken delvis i grunnen, delvis direkte i elv. Beskrivelse av brukerinteresser Størrelsen av belastningen er ikke påvist. Det er tidligere registrert koliforme bakterier i elvevannet (jf. Flerbruksplanen), men kilden er ukjent. Beskrivelse av dagens status Sannsynligvis god vanntilstand men pga dokumentasjon mangel, må overvåking iverksettes. Identifisering av kommunale tiltak, kostnadsoverslag Mulige miljøforbedrende tiltak for å oppnå god økologisk status mht forurensning fra bebyggelsen langs Neidenelva. Er utslipp fra bebyggelse et problem? Kartlegge utslippspunkter. Overvåke tilstanden. Hvis utslipp fra bebyggelsen er et problem: Gjennomføre tiltak for å få bort skadelige utslipp til elva. o Oppruste eksisterende anlegg 43

45 o Plan for kommende avløpsanlegg Vi trenger å vite om utslipp fra bebyggelsen er et problem, det betyr at kartlegging av utslippspunkter må være første trinn.m Om utslipp fra bebyggelse etter kartlegging viser seg å være et problem, må videre tiltak gjennomføres. Tabell 20: Tiltaks- og forslagsbeskrivelse Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitet skala 1 (liten) - 3 (Stor) Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala 1 (liten 3 (Stor) Kartlegge utslippspunkt Få bedre kjennskap til antall utslippspunkter fra bebyggelsen i Neiden for å finne ut om dette utgjør en risiko 3 Nødvendig. Uten opplysningen kan vi ikke gå videre med tiltak Kommunen kan gjennomføre kartlegging. Antydet kostnad: kr 1 Overvåke tilstanden Registrere eventuelle endringer i vanntilstanden mht avløp fra bebyggelsen 2 Årlig kostnad for kommunen ca Hydromorfologisk påvirkning I Neiden vannområde er det to hovedbelastninger som kommer under hydromorfologisk påvirkning. Disse er vannkraftutbygging som har ført til en fraføring av vann, og kryssende inngrep som har ført til vandringshinder for fisk. Neiden vassdraget er vernet mot stor kraftutbygging på norsk side etter Stortinget vedtok verneplan 1 i 1973, men mange av de store innsjøene i Neiden vannområde ble regulert i 1953, disse omfatter: Garsjøen (Gardajavri) og Kjerringvann (Gærretjavri), samt elvene som renner mellom innsjøene: Gærretjåkke, Gullotjåkka og Duttojåkka. Alle disse vannforekomstene er karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster på grunn av fraføring av vann. De mest vanlige vandringshindene i Neiden vannområde er stikkrenner/kulverter som må løftes eller senkes for å muliggjøre det for fisk å vandre oppstrøms. I mange tilfeller kan det være dyrt å restaurere disse stikkrennene, det er derfor viktig å vurdere utbedringspotensialet i forhold til kostnader Vannkraft utbygging Fraføring av vann Beskrivelse av dagens tilstand og miljømål Gandvik kraftverk overfører øvre deler av Gallutjåkka og Gærretjåkka til Duddajåkka. Gallutjakka er et større sidevassdrag til Neidenvassdraget med samlet nedslagsfelt på 391 km 2. Gærretjåkka er igjen et sidevassdrag til Gallutjåkka med et nedslagsfelt på 45,5 km 2. Feltet til Garsjøen på 31,5 km 2 er overført til Duddojåkka ved senking av Garsjøen med en regulering på 5 meter. Dette har medført en sterk redusert vannføring av Gallutjåkka ned til Gallutjavri, en elvestrekning på omtrent 4 kilometer. Ut av Garsjøen er elvastrekningen uten vatn, men sidefelt 44

46 bidrar med vatn nedover slik at omtrent 72 % av vannet i elva er fraført ved utløpet til Gallutjavri. Kjerringvatn er videre overført i tunell til Garsjøen slik at Gærretjåkka med en strekning på omtrent 6 kilometer har sterkt redusert vannføring ned til Gallutjavri. Feltet til Krokvatn på 22,7 km 2 kommer inn på Gærretjokka omtrent 1 kilometer ovenfor Gallutjavri slik at bortføringen ved innløpet tilsvarer omtrent 50 %. Til Gallutjavri kommer Suolujakka (61 km2 felt) inn fra vest slik at Gallutjåkka fra Gallutjavri og nedover har omtrent 36 % fraføring. Omtrent 10 kilometer nedover kommer Vuostamusjåkka inn fra øst med 108 km 2 felt slik at fraføringen videre nedover er på under 20 %. Kjerringvatn har i konsesjonen tillatelse til å reguleres, men det er ikke gitt noe manøvreringsreglement i konsesjonen. Det er bygget en dam ved utløpet av Kjerringvatn med flomoverløp på kote 275,5. Naturlig vannstand på vannet ligger på kote 272,95 slik at vannet kan reguleres med omtrent 2,5 meter. Hvorvidt og på hvilken måte dette utnyttes må avklares med kraftutbygger. Det er ikke gitt noen pålegg om minstevannføring i konsesjonen for Gandvik kraftverk. Gærretjåkka og Gallutjakka ned til Gallutjavri skal defineres som SMVF da de har sterkt redusert vannføring. Kjerringvatn og Garsjøen er begge foreslått som SMVF utefra reguleringen av innsjøene og overføringen av uløpselvene. Virkemidlene for å oppnå maksimalt eller godt økologisk potensial for SMVF vannforekomstene er knyttet til en eventuell revisjon av vassdragskonsesjonen for Gandvik kraftverk. Konsesjonen for kraftverket er fra Utefra kan dette det fra 2003 åpnes for en revisjon av vilkårene dersom det er ønsker om det. Dette skal vurderes i løpet av den plan første perioden. Identifisering av tiltak Det er generelt bare konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven som har konsesjonsvilkår med mulighet for revisjon av vilkårene. Tillatelser gitt etter vannressursloven har ikke bestemmelser om revisjon, med mindre det i tillatelsen er gitt særlig revisjonsadgang. Heller ikke gamle konsesjonsfrie anlegg kan revideres. Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å gi nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene. Ved en revisjon vil vilkårene vil også være gjenstand for en modernisering der betydningsløse vilkår vil bli fjernet, f.eks. vilkår som knytter seg til selve anleggsperioden. Eksempler på forhold som det kan være naturlig å ta opp i en revisjonssak: fyllingsrestriksjoner i magasiner minstevannføring (endringer i vannføringsregime) biotopjusterende tiltak (eksempelvis terskelbygging) fjerne/redusere vandringshindre/lette fiskeoppgang naturfaglige undersøkelser erosjonssikring kulturminner Eldre konsesjoner har ofte relativt detaljerte vilkår om fiskeutsetting. Disse kan det være ønskelig å revurdere, eventuelt erstatte med biotopjusterende tiltak. Forhold knyttet til opprydding, tipper og lignende kan også tas opp. 45

47 Selve konsesjonen kan ikke endres (Ot.prp. nr 50 ( ). Bestemmelser om HRV (høyeste regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) er del av konsesjonen og kan derfor ikke endres. Fylkesmannen i samarbeid med NVE skal vurdere behov for revisjon av konsesjonsvilkårene i den første planperioden ( ) Vandringshinder kulverter og stikkrenner Neiden vannområde er påvirket av kryssende inngrep som fungerer som vandringshinder for fisk. Vandringshindrene fører til begrensninger i naturlige gyte- og næringsvandringer for fiskebestandene, og en naturlig følge er redusert produksjon av fisk i vannforekomstene. I 2004 utarbeidet NVE en karakterisering av Neiden vannområde. Karakteriseringen dokumenterte en rekke vandringshindre som måtte følges opp. Statens vegvesen har nå overtatt saken og har utarbeidet en rapport for å vurdere utbedringspotensial av disse vandringshindrene. Staten vegvesen, har vedtatt å prioritere 5 vandringshindre i den første planperioden. Kostnadene dekkes av Statens Vegvesen gjennom deres NTP budsjett som ble vedtatt i utgangen av Dagens tilstand og miljømål 11 sideelever/bekker er undersøkt på strekningen. Av disse er det totalt 5 stikkrenner som representerer vandringshindre med utbedringspotensial. Brukerinteresser og påvirkninger Neidenvassdraget er et viktig laksevassdrag og sideelvene/bekkene representerer svært viktige oppvekstområder for lakseyngelen. Det er derfor viktig at fiskevandring i slike elver/bekker ikke hindres av for eksempel stikkrenner/kulverter. Mulige tiltak Utbedre de vandringshindrene som er påvist og på denne måten sikre fiskeyngelens oppvekstmuligheter. 46

48 Tabell 21: Tiltaks- og forslagsbeskrivelse Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitetsskala Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala RV 893 Jerndalsbekken. Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 15 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- RV 893 Jerndalsbekken (øvre) Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 35 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- RV 893 Veiskillebekken (øvre) Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 10 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr Rv 893 Neiden Tollstasjon Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 10 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- Ev 6 Lunkuselva (Neiden Munkelv) Senke kulvert (stikkrenne) med ca 70 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- 47

49 Det er ikke foretatt grundige undersøkelser vedrørende fiskevandring i de ovennevnte bekkene. I følge lokalkjente påstås det imidlertid å være fisk i alle disse. For noen av bekkene vil det også være mulig for fisken å forsere kulvertene ved høg vannstand, men ikke slik tilstanden var ved befaringstidspunktet. For å sikre en kontinuerlig vandringsmulighet er disse også tatt med som utbedringsprosjekter. Totalt vil det derfor for Statens Vegvesen sitt vedkommende være snakk om 5 kulverter som må utbedres med en total kostnadsramme på ca kr ,-. 48

50 5.5 Biologiske påvirkninger Pukkellaks Pukkellaks er en fremmed og uønsket art som trolig er i ferd med å etablere seg med selvreproduserende bestander i flere elver i fylket. Pukkellaks kan redusere og være en direkte og indirekte trussel mot det rike biologiske mangfoldet som sjørøye, sjøørret og laks representerer i mer enn 60 av elvene i fylket. I mindre elver kan en med enkle midler og med liten innsats (kastenot eller kilenotvarianter) redusere pukkellaksens mulighet for å etablere seg. En kan bruke slike metoder i større vassdrag også, men effekten kan bli påvirket av at det i større vassdrag vil være vanskeligere å lokalisere pukkellaksen. Dette betyr at kostnadene med å redusere mengden og derved virkningene fra pukkellaks kan beløpe seg til noen titallstusen kroner i mindre vassdrag, mens beløpene kan bli betydelige for større vassdrag. Hittil har en ikke viet metoder for å redusere effektene av pukkellaks oppmerksomhet, men det er nødvendig at metoder blir prøvd. Det kan være kostnadskrevende å utvikle metoder. Lokalt kan det være interesse for å motvirke effekten av pukkellaks. Dette kan resultere i dugnadsinnsats og dermed redusert behov for midler Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fremmed art (parasitt) for norske vassdrag. Kommer parasitten til norske laksevassdrag blir laksen så godt som utryddet i disse vassdragene. Nasjonalt har det over tid blitt brukt betydelige midler for å bli kvitt parasitten. Det sier seg selv at en må bruke mer ressurser for å kvitte seg med parasitten i et større enn i et lite vassdrag. Behovet for midler vil uansett være betydelige dersom parasitten kommer til vassdragene i fylket. Nærmest finner en parasitten i Troms, i Tornevassdraget og ellers i våre naboland. Parasitten blir vanligst spredd via en eller annen menneskelig aktivitet og kan komme til vassdragene i fylket via ballastvann, utsetting av fisk, planter og andre dyr, utslipp av vann, turisme, sportsfiske med flere. Mangfoldet av vill laks i fylket er et av grunnlagene for kultur og muligheter for utvikling og bosetting. Derfor er det avgjørende at tiltak blir rettet mot at parasitten blir innført. Dette kan en unngå ved at ulike myndigheter bruker virkemidlene en har via ulike lover, og at det kontinuerlig og overfor alle grupper blir informert om hvordan en opptrer for ikke å spre parasitten Rømt oppdrettet laksefisk Rømt laks og regnbueørret blir ansett å ikke virke på den økologiske tilstanden i kystvann. Imidlertid er det dokumentert og vurdert at rømlinger kan føre til negative effekter i vassdrag som har anadrom fisk. Det er registrert lite rømlinger i Neidenvassdraget, og påvirkningen fra rømt laksefisk blir derfor vurdert å ikke være problematisk nå. En eventuell økning i oppdrett av laksefisk i regionen kan endre på belastningene. 49

51 6. Pasvik vannområde 6.1 Beskrivelse av vannområdet Pasvik vannområde representerer en forvaltningsutfordring for EUs ramme direktiv for vann. Pasvik og Grense Jakobselv nedbørsfelter er delt mellom tre land; Norge, Russland og Finland. Finland er et EU land, mens Russland ikke er det og har derfor ingen plikt til å delta i vannforvaltningen i tråd EUs vannrammedirektiv. Men til tross for dette har Finnmark, Finland og Russland en lang historie mht vannforvaltning og står som et eksempel på et fungerende samarbeid mellom tre svært ulike land. Hele Pasvik vannområde omfatter totalt 154 vannforekomster, hvorav de fleste er enten innsjø- eller elvevannforekomster. Tabell 22: Inndelingen av vannforekomster i den norske delen av Pasvik vannområde. Pasvik vannområde Antall vannforekomster 154 totalt Antall kystvannforekomster 7 Antall 76 innsjøvannforekomster Antall elvevannforekomster 65 Antall grunnvannforekomster 6 Pasvikvassdraget ( km 2, hvorav km 2 i Norge) består av Enaresjøen og Pasvikelva med deres nedbørsfelt, og munner ut i Bøkfjorden i Sør-Varanger kommune. Største lengde i vannløpet til vassdraget er 380 km, målt langs Enares viktigste tilløp Ivalojoki, med kilder i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland. Pasvikelva har også på norsk side en rekke tilløp og sideelver. De viktigste er Ødevannsbekken, Ellenelva, Spurvbekken, Skjellbekken og Sametielva. I den finske delen av nedbørsfeltet er Enaresjøen og Rahajärvi regulert. Pasvikelva er et særegent vassdrag i Nordkalott-sammenheng. Betydelige mengder organisk materiale tilføres elva fra skog- og myrarealer i nedbørsfeltet. Innsjøene og reguleringsdammene danner store gruntvannsområder. Sammen med relativt høye sommertemperaturer gir dette vassdraget en høy biologisk produksjon. Berggrunnen i Pasvik tilhører grunnfjellsområdet i Finnmark, men dekkes stort sett av myrer og vann, tykke morenemasser og avsetninger fra breelver. Granitt og gneis, som er hovedbergartene i grunnfjellet, er for en stor del opphav til løsmassene i Pasvik. Morenematerialet er blokkrikt, og det finnes mye blokkmark i dagen, spesielt i sørvestre del av Pasvikdalen. Vassdraget er artsrikt, både med hensyn til vegetasjon, fiske, fugl og pattedyr. Vegetasjonsbildet i Pasvik domineres av furuskog som er en vestlig utløper av den sibirske taigaen, med enkelte utposter av sibirgran. Markvegetasjonen karakteriseres av et lyngsjikt som består av finnmarkspors og forskjellige lyng- og lavarter. Plante- og dyrelivet har et stort innslag av østlige arter og i forhold til den nordlige beliggenheten, også et stort innslag av sørlige varmekjære arter. Ved siden av urskogområdene sør i dalen (bl.a Øvre Pasvik nasjonalpark) har dette stor interesse i naturvernsammenheng. Pasvikelva har et imponerende antall arter vannplanter, med 35 registrerte arter. Til sammenlikning er det funnet 23 arter i Altaelva og 27 arter i Tanavassdraget. Pasvikvassdraget er svært fiskerikt, og er Nord-Norges mest artsrike med til sammen 15 registrerte fiskearter. 50

52 Pasvikdalen er et av Norges viktigste områder for bjørn, og er i forvaltningssammenheng en del av kjerneområdene for arten. Jerv og gaupe observeres jevnlig i området Vassdraget er sterkt berørt av vannkraftutbyggingene som foregikk fra 1944 til 1970-årene. Kraftverkene er etablert som elvekraftverk med store damkonstruksjoner som er bygget oppstrøms tidligere stryk og fossepartier. Disse demmer opp lange elvestrekninger oppover og har i stor grad endret vassdraget til et stilleflytende innsjølignende system. Fra Pechenganikel-smelteverkene tilføres vassdragene tungmetaller og sulfater (svovelholdige forbindelser), både som luftforurensing og avrenning fra slagghauger. Pasvikelva mottar også avløpsvann fra byen Nikel ( innbyggere) og de spredte bosetningene på norsk og russisk side. Sidevassdragene på norsk side har ellers en uberørt karakter i forhold til hovedvassdraget. iv Grense-Jakobselv og Jarfjordfjellet Grense-Jakobselv (237 km 2 ) drenerer de østligste delene av Finnmark og er grenseelv mot Russland. Store deler av Grense-Jakobselvs nedbørfeltet ligger på russisk side. De øvre delene av nedbørsfeltet har viddepreg og med sparsom heivegetasjon, mens lenger ned kommer bjørkeskogen inn. Dalen er hekkeplass for rovfugl og andre sårbare fuglearter. Elva har lange tradisjoner som sportsfiskeelv. Også i dag kan det tas gode fangster av smålaks. I dag er dalen fraflyttet, men det står fortsatt flere hus som nyttes som fritidsboliger. Vassdraget er vernet i Verneplan II for vassdrag. 1 Vassdraget er opprinnelig meget dynamisk de siste 20 kilomterene mot havet med tydelige elveløpsdannende erosjons og sedimentsjonsprosesser. Elva har sitt leie i en flat dalbunn oppfylt med løsmasser. Her meandrerer vassdraget kraftig i vekslende, krappe eller store og vide svinger med flere fossile, avnørte meandere. Vassdraget er meget bevaringsverdig med tanke på elveprosesser, geomorfologi og landskapsbildet. Nesten hele elvetverrsnittet over denne strekningen er erosjonssikret, utfylt og låst av hensyn til grensefastsettelsen med Russland Mellom Grense-Jakobselv og Pasvikvassdraget ligger Jarfjordfjellet og blant annet Haukedalselva/ Tårnelva. Også her består de øvre delene av området av goldt heilandskap, med bjørkeskog i de nedre delene. Luftforurensningene i Sør-Varanger har vært betydelige i flere tiår. Store utslipp av SO 2 og tungmetaller fra smelteverk i daværende Sovjetunionen (og tidligere Finland) har foregått siden før 2. verdenskrig. Utslippene fra smelteverkene i Russland er nå noe lavere enn for 20 år siden, særlig i Nikel, men de bidrar fortsatt til forhøyede konsentrasjoner av svoveldioksid og tungmetaller. Luftkvaliteten i området er blitt overvåket siden 1974, og i rapportene konkluderes det at luftforurensningene i området hovedsakelig skyldes utslippene fra smelteverkene i Nikel og Zapoljarnij, og at det største problemet på norsk side er knyttet til svært høye konsentrasjoner av svoveldioksid (SO 2 ) i korte perioder ("episoder") under spesielle meteorologiske forhold. Analyser av tungmetaller i svevestøv viser konsentrasjoner av nikkel, kopper, arsen og kobolt som er betydelig høyere enn ved målesteder i Sør-Norge som er utsatt for langtransporterte luftforurensninger. Både SO 2 - og tungmetallbelastningen og korrosjonshastigheten er størst på Jarfjordfjellet i nordøst og avtar sørover i Pasvik. v De øverste 48 km 2 av Haukedalselvas nedbørfelt er overført til Kobholmvassdraget og utnyttet i Kobholm kraftverk, som for øyeblikket er ute av drift, men planlegges opprustet og gjenåpnet av Tinfos A/S i 2010/

53 I Pasvik vannområde har Finnmark vannregionmyndighet i samarbeid med kommunen og sektormyndigheter prioritert fire hovedpåvirkninger som skal fokuseres på i den første planperioden. Disse omfatter: 1. Forurensning: Påvirkning fra fosfor (P) og nitrogen (N), samt miljøgifter. Forurensning kan føre til mange problemer i en vannforekomst, endringer i vannkjemi og økologi, fare for helse o.s.v. Forurensningskilder i Pasvik kan være: Jordbruk Forurenset grunn og sedimenter Nedlagte deponier og avfallfyllinger Vann og avløp Urbane områder/tette flater 2. Hydromorfologisk påvirkning. Fysisk inngrep i en vannforekomst som kan forandre strømforhold, sedimenteringsprosesser og eventuelt økologien av en vannforekomst. I Pasvik vannområde er det tre hovedinngrep: Kryssende inngrep vandringshinder for fisk Langsgående inngrep flomsikring og elveforbygning Utbygging av vannkraftinfrastruktur demninger, kanalisering av elveløp 3. Biologisk påvirkning: tilførsel av fremmende arter som kan påvirke det biologiske mangfoldet. Pukkellaks Rømt oppdrettsfisk 4. Grenseoverskridende forurensning: luftforurensning som transporteres fra nikkelsmelterverket på Russisk side av grensen Slik forurensning kan forårsake: Forsuring av innsjøer (Lav ph) Nedfall av tungmetaller og organiske miljøgifter En kombinasjon av disse påvirkninger har ført til den karakteriseringen som vannforekomstene fikk i karakteriseringsrunden i 2006/2007. Finnmark vannregionmyndighet har valgt å dele disse belastningene slik at vannforekomster kan håndteres i fire forskjellige faser. Slik oppdeling blir viktige forvaltningmessige verktøy i Pasvik vannområde, fordi mange av de risikokarakteriserte vannforekomstene er påvirket av flere diverse påvirkninger. På grunn av dette er det viktig at tiltakene er håndtert på en helhetlig måte, i samarbeid med kommunen, vannregionmyndigheten og sektormyndigheter. I Pasvik vannområde er det kun Sør-Varanger kommune som har ansvar for hele vannområdet. Vannområdet er ganske stort med mange ulike problemer som berører kommunen direkte. Det er viktig å ta hensyn til kommunens størrelse og virkemidler i forhold til utarbeidelse av tiltak i Pasvik. For å oppnå miljømålene i Pasvik vannområdet, er det svært nødvendig at alle sektormyndigheter oppfyller sin rolle og samarbeide med kommunen. Uten samarbeid og kommunikasjon blir oppnåelse av miljømålene umulig i så stort område. Noen vannforekomster i Pasvik vannområde er påvirket av flere belastninger. 52

54 Tabell 23 Oversikt over utsatte vannforekomster i Pasvik. Vannforekomst Utsatt for Risiko Tilstand SMVF Vaggetem Fjørvatnet Klistervatnet - Bjørnevatnet Bjørnevatn Langvatn Hasetjørna Fremmede arter Magasin (oppdemmet elv) Diverse forurensning Forurenset grunn og sedimenter Fremmede arter Magasin (oppdemmet elv) Forurenset grunn og sedimenter Fremmede arter Magasin Forurenset grunn og sedimenter Fremmede arter Magasin (oppdemmet elv) Fremmede arter Jordbruk (diffus) Magasin (oppdemmet elv) Urbane områder/tett flater Fremmede arter Magasin (oppdemmet elv) Risiko Udefinert Ja Risiko Udefinert Ja Risiko Udefinert Ja Risiko Udefinert Ja Ja Risiko Udefinert Ja Fossevatn Fremmede arter Risiko Udefinert Magasin (oppdemmet elv) Svanevatn Fremmede arter Jordbruk Kommunale avløp Magasin (Oppdemmet elv) Urbane områder og tette flater Risiko Udefinert Ja Hestefossdammen Fremmede arter Risiko Udefinert Ja 53

55 Pasvikelva mellom Skogfoss og Melkefoss Trillingsvatnet Langfjordvatnet Ørnevatnet Magasin (oppdemmet elv) Fremmede arter Påvirkning på anadrom fisk Urbane områder og tette flater Andre vannføringsendringer Langtransportert forurensning Fremmede arter Urbane områder og tette flater Forurenset grunn og sedimenter Risiko Udefinert Ja Risiko Udefinert Ja Mulig risiko Udefinert Mulig risiko Udefinert Andrevatn Annet, forurensning Mulig risiko Udefinert Skrukkebuktvatnet Forurenset grunn og sedimenter Mulig risiko Udefinert Store Kobbholmsvatnet Langtransportert forurensning Mulig risiko Udefinert Store valvatnet Langtransportert forurensning Mulig risiko Udefinert Sandneselva, nedre Pasvikelva Langfjordelva Bekk i Namdalen Vannkraftregulering uten minstevannspåslipp Fremmede arter Jordbruk Oppdemming av elv til innsjø/magasin Fremmede arter Jordbruk Urbane område og tette flater Forurenset grunn og sedimenter Risiko Udefinert Ja Risiko Udefinert Ja Mulig risiko Udefinert Mulig risiko Udefinert Elv fra Ørnevatnet Forurenset grunn og sedimenter Mulig risiko Udefinert Småelver rundt Kirkenes Forurenset grunn og sedimenter Mulig risiko Udefinert Bekk til Straumsbukta Urbane områder og tette flater Mulig risiko Udefinert Elv fra Skrukkebuktvatn Forurenset grunn og sedimenter Mulig risiko Udefinert 54

56 Urbane områder og tetter flater Grense Jakobselv Fremmede arter Mulig risiko Udefinert Ja Langsgående inngrep Pasvikelva fra Hestefossdammen ned til Fossevatn Pasvikelva samt de fleste innsjøene fra Hestefossdammen ned til Fossevatn er i så stor grad påvirket av oppdemminger av elva til kraftproduksjon, at disse vannforekomstene er satt som kandidater til SMVF. I tillegg er vannforekomstene påvirket av kloakkutslipp, noe jordbruk og enkelte steder med forurenset grunn og sedimenter. Fuglebukta Kraftutbygging fører til at anadrom fisk ikke lenger vandrer opp til Fuglebukta. Vandringshinderet må dermed utbedres for at vannforekomsten skal kunne oppnå god økologisk status. Eventuelt kan også denne vannforekomsten settes som kandidat til SMVF. Området Kirkenes Øvre Pasvikdalen Det er registrert mange lokaliteter med forurenset grunn og sedimenter i området fra Kirkenes og sydover til Bjørnevatnet i Pasvikdalen. De aller fleste av disse lokalitetene er knyttet til gamle krigsetterlatenskaper, industri og avfallsplasser. Vandringshinder i Pasvik vannområde I vannområde Neiden har Statens vegvesen registrert i alt fem vandringshindre for fisk, det er både ørret, sjøørret, gjedde, harr og laks som hindres i å bruke elvestrekninger på grunn av kulverter med for høyt fall og liknende. Fire av vandringshindrene synes lette å utbedre. Jarfjordfjellet Både innsjøene og elvene nord på Jarfjordfjellet er påvirket av sur nedbør fra Russland. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) driver utstrakt overvåkning i området, og det anses derfor ikke å være nødvendig å overvåke disse vannforekomstene ytterligere. Grense Jakobselv I den senere tid har det blitt utført relativt omfattende veibygging helt nede i strandkanten, samt anlegging av erosjonsvern langs Grense Jakobselv på russisk side. Dette har ført til blant annet at hvilesteder for fisk er blitt ødelagt. Utbyggingene på russisk side er muligens blitt så omfattende, at lengre deler av elva bør settes som kandidat til SMVF. 55

57 Ytre Langfjorden Ytre Langfjorden er sterkt påvirket av dumping og utfylling i forbindelse med kaianlegg, næringsområde og så videre, totalt ca 80 da. Det er videre planer om ytterligere 800 da utfylling til næringsformål. Området er derfor satt til kandidat til SMVF. 56

58 6.2 Ansvarsområder Pasvik er et stort vannområde med mange ulike problemstillinger. Det er derfor viktig å spesifisere ansvarsroller med hensyn til tiltak og koordinering. I Pasvik er det enklere å forvalte vannområdet på en helhetlig måte på grunn av kommuneinndelingen, da Sør-Varanger kommune er den eneste kommunen i vannområdet. Andre sektormyndigheter som har tatt roller i utarbeidelsen av tiltaksanalyser i Pasvik fungerer naturlig på et vannområdenivå. Tabell 24:Oversikt om hvem har hovedansvaret for påvirkninger i vannområdet. Påvirkning Forurensning: Jordbruk Vann og avløp Utslipp fra nedlagte deponier, industri og forurenset grunn Urbane områder og tette flater Hydromorfologisk påvirkning Vannkraftutbygging Kryssende inngrep Langsgående inngrep: flomforsikring og elveforbygning Kanalisering Biologisk påvirkning G. salaris Pukkellaks Rømt oppdrettet laksefisk Lagesild Lufttransportert forurensning: Forsuring av innsjøer Nedfall av tungmetaller og miljøgifter Hovedansvar Kommuner Kommuner Kommuner, SFT, Fylkesmannen Kommuner NVE Statens vegvesen, NVE NVE NVE Mattilsynet DN, Fylkesmannen Fiskeridirektoratet Fylkesmannen, DN SFT SFT Sør-Varanger kommune har som forurensingsmyndighet plikter knyttet til de særskilte forskriftene. Mange oppgaver knyttet til vann og avløp, jordbruk og nedlagte deponier er allerede forvaltet under disse forskriftene. Når det gjelder virkemidler knyttet til utarbeidelsen av tiltaksprogrammet, skal mange av disse kostnadene dekkes av den ansvarlige sektormyndigheten eller kommunen. I noen tilfeller blir det mulig å få tildelt ekstramidler gjennom deres årlige budsjett, men dette er avhengig av dette tiltaksprogrammet og hvordan fylkestinget vurderer behov. 57

59 Det er viktig å huske at kostnadene skal spres over en seks års periode. Dette bør tas hensyn til når kommunale budsjett utarbeides. 6.3 Påvirkning Pasvik vassdrag (hele nedbørsfelt) Avrenning av sigevann fra industri, sammen med avløp og kloakk medfører betydelig påvirkning i Pasvikelva nedstrøms Nikel/Svanevatn. Tungmetaller og spesielt nikkel og kobber renner ut i Pasvikelva via Kuetsjavre fra store slagghauger i Nikel-området. Urenset avløp og kloakk og andre avfallstoffer fra Nikel blir også sluppet ut i Pasvikelva. Kuetsjavre på russisk side er den mest forurensede delen av vassdraget. Resultatene viser at den kjemiske vanntilstanden er mindre en god, og dette er årsaken til karakteriseringsnivået i vann-nett. Dessverre har vi lite informasjon angående den økologiske statusen og hvordan den er påvirket av slik forurensning. I tillegg til avløp fra Russland, har utslipp fra norsk side bidratt til fosfor og nitrogen nivåene i hovedvassdraget. I 1991 ble det på oppdrag fra Fylkesmannen utarbeidet et forurensningsbudsjett for norsk del av Pasvikelva. Tilførselen av fosfor, nitrogen og organiske stoffer ble beregnet teoretisk. I Pasvik vannområde er mesteparten av det naturlig tilførte fosforet og nitrogenet nedbør/atmosfæriske tørravsetninger, og er dermed ikke biologisk tilgjengelig. Imidlertid viser budsjettet at belastningen fra menneskelig aktivitet er relativt liten i forhold til den naturlige bakgrunnstilførsel. Det er heller ikke registrert noen alvorlige tilfeller av overgjødsling i den norske delen av vassdraget. Tilførselen fra bebyggelsen stammer fra kloakk og fritidsbebyggelse, og fra avfallplasser. Tilførselen fra landbruket er fra siloer, gjødsellagre, melkerom og arealavrenning. Tabell 25: Fosfor og nitrogentilførsel til Pasvikvassdraget fra norsk side Naturlig tilført (kg/år) Tilført fra bebyggelse (kg/år) Tilført fra landbruket (kg/år) Fosfor, P Nitrogen, N Disse resultatene viser at Pasvikvassdraget sannsynligvis har naturlig høye fosfor og nitrogen verdier, men ytterligere overvåking er nødvendig for å se om økologien er påvirket av overgjødsling i henhold til den samlete effekten av avrenning fra Russland og Norge. Avrenning fra nedlagte kommunale deponier og avfallsplasser, krigsetterlatenskaper og lokalitet for forurenset grunn bidrar også til tilførselen av miljøgifter. I Pasvik er det noen lokaliteter med avfall fra krigens dager, Statens Forurensningstilsyn (SFT) har kartlagt disse og jobber fortsatt med saken. Lite informasjon er tilgjengelig angående disse lokalitetene, spesielt i henhold til avrenningen og hvordan den påvirker vanntilstanden i vannforekomster. Urbane områder og tette flater ble også nevnt som en belastning i noen vannforekomster, men påvirkning fra slik avrenning er ubetydelig i forhold til vannmengder. Likevel er det viktig å ta hensyn til dette i den første planperioden, og å inkludere dette i overvåkingen av vann og økologisk status. Sør-Varanger kommune har forberedt tiltaksanalyser angående avløp fra bebyggelse, og forurenset grunn-lokaliteter som de har ansvar for. 58

60 Standard målsetninger og kommunale mål Private utslipp fra bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg er ikke kartlagt, så her kan det være en risiko for utslipp til elva som vi ikke kjenner til. De vanligste rensemetodene fra boligbebyggelse er slamavskilling med etterfølgende infiltrasjon i grunnen eller med utslipp til elva. Virkningsgraden og kvalitet på en del eldre septiktanker og infiltrasjonsanlegg er usikker. Fra en del av bebyggelsen går kloakken delvis i grunnen, delvis direkte i elv. Identifisering av kommunale tiltak, kostnadsoverslag Mulige miljøforbedrende tiltak for å oppnå god økologisk status mht forurensning fra bebyggelsen langs Pasvikelva. Er utslipp fra bebyggelse et problem? Kartlegge utslippspunkter. Overvåke tilstanden. Hvis utslipp fra bebyggelsen er et problem: Gjennomføre tiltak for å få bort skadelige utslipp til elva. o Oppruste eksisterende anlegg o Plan for kommende avløpsanlegg Vi trenger å vite om utslipp fra bebyggelsen er et problem, det betyr at kartlegging av utslippspunkter må være første trinn. Om utslipp fra bebyggelse etter kartlegging viser seg å være et problem, må videre tiltak gjennomføres. Det kan nevnes at Sør-Varanger kommune allerede planlegger bygging av nytt renseanlegg i Kirkenes. Tabell 26:Vurdering av tiltakenes effekter og kostnader Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitet skala 1 (liten) - 3 (Stor) Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala 1 (liten 3 (Stor) Kartlegge utslippspunkt Få bedre kjennskap til antall utslippspunkter fra bebyggelsen i tettbebyggelse for å finne ut om dette utgjør en risiko 3 Nødvendig. Uten opplysningen kan vi ikke gå videre med tiltak Kommunen kan gjennomføre kartlegging. Antydet kostnad: kr 1 Overvåke tilstanden Registrere eventuelle endringer i vanntilstanden mht avløp fra bebyggelsen 2 Årlig kostnad for kommunen ca

61 6.3.2 Miljøgifter: Nedlagte kommunale fyllinger Nedlagte kommunale fyllinger kan føre til utslipp av sigevann til vannforekomster. I Pasvik vannområde er det tre nedlagte avfallsplasser som potensielt kan føre til en forringelse i vannkvaliteten for de vannforekomstene som mottar utslippet. Sigevann kan inneholde miljøgifter som kan påvirke vannkjemi og økologi i en vannforekomst. Miljøgifter kan gi skader på helse og miljø selv om de finnes i svært små mengder. Det er derfor viktig at situasjonen i Pasvik med hensyn til utslipp av miljøgifter fra nedlagte fyllinger blir undersøk. Pasvik vannområde har tre nedlagte deponier som er lagt inn i SFTs grunnforurensningsdatabase: 1. Skafferhullet grovavfallsplass: var kommunenes hovedfyllplass fra 1978, ble stengt for deponering av avfall Opprydding, tildekking, tilsåing og beplantning er utført som beskrevet i avsluttningsplan fra Det er utarbeidet en reguleringsplan for Skafferhullet. 2. Skafferhullet destruksjonsanlegg: se informasjon ovenfor. 3. Soldatbukta (Skittippen), Kirkenes: Fyllingen ble anlagt om lag 1945, og ble brukt av Kirkeneshalvøya til Skafferhullet avfallsplass ble tatt i bruk i Fyllingsarealet er i dag et industriområde. I 1994 utførte Noteby miljøundersøkelser av fyllinga, og konkluderte med at det ikke er behov for tiltak for opprensking eller reduksjon av utslipp fra skittippen. Det er utarbeidet en reguleringsplan for området. De tre avfallsfyllingene ble hhv. gitt påvirkningsgrader 2, 2 og 1. Slike påvirkningsgrader betyr lite eller ingen påvirkning fra lokalitetene, men det er fortsatt mistanker om at utslipp av miljøgifter fra disse er mulig. For å eventuelt kunne fjernes fra SFTs grunnforurensningdatabase må overvåking og prøvetaking avklare situasjonen i dag. For å presisere situasjonen i Pasvik vannområdet har Sør-Varanger kommune levert en tiltaksanalyse mht slik overvåking diskutert ovenfor. Dagens tilstand og miljømål Eldre kommunale fyllinger kan utgjøre en fare for forurensning, da disse er fra en tid med ukontrollert deponering av alle typer avfall på fyllingene, mulig også farlig avfall. Det er usikkert hva og hvilke mengder som finnes på de ulike lokalitetene og i hvilken grad dette utgjør noen miljøtrussel. Det er i tillegg registrert lokaliteter med annen type grunnforurensning i kommunen, og usikkerhet med hensyn til miljøstatus er gjeldene også her. Identifisering av tiltak Mulige miljøforbedrende tiltak for å oppnå god økologisk status mht grunn forurensning langs Pasvikelva. Er utslipp fra bebyggelse et problem? Kartlegging av lokalitetene: fastslå miljøstatus og omfanget av forurensningen fra lokalitetene Hvis utslipp fra bebyggelsen er et problem: Gjennomføre tiltak for å rydde opp i grunnforurensningen. 60

62 Vi har behov for å vite omfanget av grunnforurensning ved de nedlagte kommunale avfallsplassene, kartlegging av lokalitetene må derfor være første trinn. Om forurensningen fra lokaliteten etter kartlegging viser seg å være et problem, må videre tiltak gjennomføres. Tabell 27: Vurdering av tiltakenes effekter og kostnader Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitet skala 1 (liten) - 3 (Stor) Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala 1 (liten 3 (Stor) Kartlegging av lokalitetene. Få kjennskap til forurensningen lokalitetene utgjør 3 Nødvendig. Uten opplysningen kan vi ikke gå videre med tiltak Innleie av konsulentfirma. Prøvetaking Tiltaksplan for opprydding og etterkontroll av lokalitetene Rydde opp i gamle synder slik at de ikke lengre forurenser Avhenger av kartleggingen 61

63 6.4 Hydromorfologisk påvirkning Vannkraftutbygging Vannkraftpotensialet i Pasvikelva fra Enaresjøen til Varangerfjorden er maksimalt utnyttet gjennom 7 vannkraftverk. To vannkraftstasjoner tilhører Norge, Skogfoss og Melkefoss, mens fem tilhører Russland, Kaitakoski, Janikoski, Hestefoss og Skoltefoss. Reguleringshøyde for alle disse kraftverkene er beskjedne. På grunn av det flate landskapet er likevel betydelig landarealet neddemmet. Neddemmingen i forbindelse med kraftproduksjon har endret vassdragets karakter vesentlig. Kraftverkene på norsk side drives av Pasvik Kraft AS med hovedkontor i Kirkenes. Regulering av Pasvikelva berører 3 nasjoner, og driften av kraftverkene, vann-nivået i Pasvikelva og Enaresjøen, er alle avhengig av samarbeid over landegrensene. Reguleringen er fastsatt av overenskomsten mellom Norge, Finland og Russland. Overenskomsten er utdypet i et tapperreglement for reguleringen av Enaresjøen gjennom driften av Kaitakoski kraftverk og dam, som er det sørligste kraftverket i russisk Pasvik. Hvert år rundt årsskiftet har Norge, Russland og Finland et Tappemøte hvor kommende driftsår planlegges. På møtet utveksles informasjonen om hydrologi, om forrige driftsår, det informeres om fiskekultiveringstiltak, og planene for tapping av Enaresjøen for året som kommer. Fra norsk side møter representanter for NVE, Pasvik og Varanger Kraft AS, og representanter fra Fylkesmannen i Finnmark Flomsikring og elveforbygning I tillegg til vannkraftutbygging og tilhørende infrastruktur er Grense Jakobselv påvirket av langsgående inngrep i form av erosjonssikring og flomsikring. En stor andel av de nederste 18 km av vassdraget er sikret langs begge sider av vassdraget. På norsk side er det siden 1954 bygget til sammen meter flom- og erosjonssikringer av totalt m elvestrekning. På slutten av 1980 tallet ble det gjort omfattende forlengelser og vedlikehold av disse anleggene. På russisk side av samme elvestrekning var det opprinnelig bygget omtrent 3750 m med erosjonssikringer. Det er i tillegg anlagt veianlegg i tilknytning til sikringsanleggene. Det var også planlagt 2500 meter med nye anlegg. Elvestrekningen i sin helhet står som SMVF. NVE er foreløpig usikker og uklar i henhold til hva som kan gjøres for å oppnå godt økologisk potensial på elvestrekningen. Trolig bør det iverksettes omfattende kartleggings- og utbedringstiltak, men dette må avklares i forhold til de mulighetene og utfordringene som en møter i forhold til forvaltning rundt grensevassdragspørsmål Kryssende inngrep: Vandringshinder i Pasvik I et samarbeidsprosjekt i 2003 utarbeidet Statens Vegvesen, NVE og Fylkesmannen en rapport som fokuserte på vandringshinder for fisk i Sør-Varanger. Rapporten viste vandringshindre som truet vassdragets økologiske tilstand. Rapportens resultater er brukt i karakteriseringsrunde i i tråd med vannforskriften. Statens vegvesen har også brukt denne rapporten i deres NTP budsjett som skal omfatte arbeid med hensyn til forbedring av disse lokalitetene. Statens vegvesen i samarbeid med Finnmark vannregionmyndigheten har utarbeidet tiltaksanalysen med kostnads overslag nedenfor. Kostnadene som finnes her skal inkluderes i Statens Vegvesens budsjett til neste år. Arbeidet skal koordineres av alle de sektormyndighetene som var med i det opprinnelige samarbeidsprosjektet. Dagens tilstand og miljømål 21 sideelever/bekker er undersøkt på strekningen. Av disse er det totalt 4 stikkrenner som representerer vandringshindre med utbedringspotensial. 62

64 Brukerinteresser og påvirkninger Pasvikvassdraget er en viktig ørretelv og sideelvene/bekkene representerer svært viktige oppvekstområder for ørretyngelen. Det er derfor viktig at fiskevandring i slike elver/bekker ikke hindres av for eksempel stikkrenner/kulverter. Mulige tiltak Utbedre de vandringshindrene som er påvist og på denne måten sikre fiskeyngelens oppvekstmuligheter. Tabell 28: Vandingshindrene er opplistet fra Sandnes mot Nyrud. Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitetsskala Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala RV 885 Rastevannbekken Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 15 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- RV 885 Stalvannsbekken v/fagermo Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 15 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- RV 885 Lille Spurvbekken Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 20 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr Rv 885 Steinbekken Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 30 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- Det er ikke foretatt grundige undersøkelser vedrørende fiskevandring i de ovennevnte bekkene. I følge lokalkjente påstås det imidlertid å være fisk i alle disse. For noen av bekkene vil det også være mulig for fisken å forsere kulvertene ved høg vannstand, men ikke slik tilstanden var ved 63

65 befaringstidspunktet. For å sikre en kontinuerlig vandringsmulighet er også disse tatt med som utbedringsprosjekter. Totalt vil det derfor for Statens Vegvesen sitt vedkommende være snakk om 4 kulverter som må utbedres med en total kostnadsramme på ca kr , Grense Jakobselv: Tiltaksprogram Lokalitet: Vintervollen Grense Jakobselv Belastning: Vandringshindre for fisk forårsaket av vegbygging Risiko status: Risiko Miljømål: God økologisk tilstand Dagens tilstand og miljømål 4 sideelever/bekker er undersøkt på strekningen. Av disse er det totalt 2 stikkrenner som representerer vandringshindre med utbedringspotensial. Brukerinteresser og påvirkninger Grense Jakobselv vassdraget er et viktig laksevassdrag og sideelvene/bekkene representerer svært viktige oppvekstområder for lakseyngelen. Det er derfor viktig at fiskevandring i slike elver/bekker ikke hindres av for eksempel stikkrenner/kulverter. Mulige tiltak Utbedre de vandringshindrene som er påvist og på denne måten sikre fiskeyngelens oppvekstmuligheter. Tabell 29: Vandingshindrene er opplistet fra Vintervollen mot Grense-Jakobselv. Foreslått tiltak Effekt av tiltak Effektivitetsskala Kostnadsbeskrivelse Kostnadsskala RV 886 Garsjøbekken (øvre) Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 15 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- RV 886 Garsjøbekken (øvre) Løfte vannspeil nedenfor kulvert med ca 15 cm. Vil gjøre det mulig for fisk å vandre oppover i bekken. 3 Ca kr ,- 64

66 Det er ikke foretatt grundige undersøkelser vedrørende fiskevanding i de ovennevnte bekkene. I følge lokalkjente påstås det imidlertid å være fisk i begge disse. For begge bekkene vil det være mulig for fisken å forsere kulvertene ved høg vannstand, men ikke slik tilstanden var ved befaringstidspunktet. For å sikre en kontinuerlig vandringsmulighet er disse tatt med som utbedringsprosjekter. Totalt vil det derfor for Statens Vegvesen sitt vedkommende være snakk om 2 kulverter som må utbedres med en total kostnadsramme på ca kr ,-. 65

67 6.5 Biologiske påvirkninger Pukkellaks Pukkellaks er en fremmed og uønsket art som trolig er i ferd med å etablere seg med selvreproduserende bestander i flere elver i fylket. Pukkellaks kan redusere og være en direkte og indirekte trussel mot det rike biologiske mangfoldet som sjørøye, sjøørret og laks representerer i mer enn 60 av elvene i fylket. I mindre elver kan en med enkle midler og med liten innsats (kastenot eller kilenotvarianter) redusere pukkellaksens mulighet for å etablere seg. En kan bruke slike metoder i større vassdrag også, men effekten kan bli påvirket av at det i større vassdrag vil være vanskeligere å lokalisere pukkellaksen. Dette betyr at kostnadene med å redusere mengden og derved virkningene fra pukkellaks kan beløpe seg til noen titallstusen kroner i mindre vassdrag, mens beløpene kan bli betydelige for større vassdrag. Hittil har en ikke viet metoder for å redusere effektene av pukkellaks oppmerksomhet, men det er nødvendig at metoder blir prøvd. Det kan være kostnadskrevende å utvikle metoder. Lokalt kan det være interesse for å motvirke effekten av pukkellaks. Dette kan resultere i dugnadsinnsats og dermed redusert behov for midler Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fremmed art (parasitt) for norske vassdrag. Kommer parasitten til norske laksevassdrag blir laksen så godt som utryddet i disse vassdragene. Nasjonalt har det over tid blitt brukt betydelige midler for å bli kvitt parasitten. Det sier seg selv at en må bruke mer ressurser for å kvitte seg med parasitten i et større enn i et lite vassdrag. Behovet for midler vil uansett være betydelige dersom parasitten kommer til vassdragene i fylket. Nærmest finner en parasitten i Troms, i Tornevassdraget og ellers i våre naboland. Parasitten blir vanligst spredd via en eller annen menneskelig aktivitet og kan komme til vassdragene i fylket via ballastvann, utsetting av fisk, planter og andre dyr, utslipp av vann, turisme, sportsfiske med flere. Mangfoldet av vill laks i fylket er et av grunnlagene for kultur og muligheter for utvikling og bosetting. Derfor er det avgjørende at tiltak blir rettet mot at parasitten blir innført. Dette kan en unngå ved at ulike myndigheter bruker virkemidlene en har via ulike lover, og at det kontinuerlig og overfor alle grupper blir informert om hvordan en opptrer for ikke å spre parasitten Rømt oppdrettet laksefisk Rømt laks og regnbueørret blir ansett å ikke virke på økologisk tilstand i kystvann. Imidlertid er det dokumentert og vurdert at rømlinger kan føre til negative effekter i vassdrag som har anadrom fisk. Det er registrert lite rømlinger i Tanavassdraget og påvirkningen fra rømt laksefisk blir derfor vurdert å ikke være problematisk nå. En eventuell økning i oppdrett av laksefisk i regionen kan endre på belastningene Grenseoverskridende forurensning: Lufttransportert forurensning Bergverks- og smeltevirksomheten i nordvest- Russland på Kolahalvøya (Petsjenganikel kombinatet) medfører en av de største påvirkningene/truslene for vannmiljøet i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Utslippene til luft, vann og terrestriske økosystemer fra industriaktivitetene består fremst av store mengder svovel dioksid og prioriterte stoffer (tungmetaller og organiske miljøgifter). Forurensningen av innsjøene avhenger av om og i hvor stor grad de henger sammen med Pasvikvassdraget Det er to typer ferskvannskilder i grenseområdene. Den ene typen er de som utgjør det store, sammenhengende nettverket av elver, innsjøer og bekker knyttet til Pasvikvassdraget. Den andre 66

68 typen er elver, innsjøer og bekker som ikke er knyttet til Pasvikvassdraget. Pasvikvassdraget opptar forurensning ikke bare fra luft, men også fra avløpsvann fra de nedre delene av vassdraget via innsjøen Kuetsjärvi og elva Kolosjoki på russisk side av grensen Innsjøer og elver som ikke har direkte forbindelse med Pasvikvassdraget, og de som ligger oppstrøms fra Kuetsjärvi, opptar forurensning bare fra luft. Fig 10: Pasvikvassdraget er et nettverk av mindre elver, innsjøer og små bekker. Figuren viser hvordan elva Kolosjoki og innsjøen Kuetsjärvi renner fra Petsjenganikel-kombinatet til Pasvikvassdraget. Gruvedrift og metallindustri Petsjenganikel gruve og metallurgisk kombinat er et stort kompleks som består av gruver, fabrikker og smelteverk. Kombinatet er sentrert rundt de nordvestrussiske grensebyene Zapoljarny og Nikel. Avstanden mellom industrianleggene i Zapoljarny og Nikel er omtrent 30 kilometer. Anleggene ligger henholdsvis 15 og 5 kilometer fra grensen mot Norge. Kombinatet består av et dagbrudd, to underjordiske gruver, en fabrikk for anrikning (en prosess der metallholdige mineraler konsentreres), et forbrenningsanlegg og et smelteverk. I tillegg finner man et anlegg for produksjon av svovelsyre. Hovedproduktene er kobber, nikkel og svovelsyre. De største utslippene av forurensning er svoveldioksid og prioriterte stoffer, bl. a. tungmetallene nikkel og kobber som er festet til små støvpartikler. Store mengder forurensende (prioriterte) stoffer slippes også ut i tilstøtende vannveier gjennom avløpet. 67