Detaljplan for universell utforming Prosjekt II: Rådhuskvartalet/Storgata Porsgrunn sentrum

Transkript

1 Detaljplan for universell utforming Prosjekt II: Rådhuskvartalet/Storgata Porsgrunn sentrum

2 Innhold Forord Innledning 3 Registrering/analyse 4 Innspill fra brukere 5 Løsningsforslag: Overordna ledelinjesystem 6 Delområder 7 Beskrivelse 8 1 Kammerherreløkka 8 2 Rådhusparken 10 3 Rådhusplassen 11 4 Storgata 12 5 Jernbanegata 13 Prinsipper for utforming 14 1 Ledelinjer 14 2 Fotgjengeroverganger 16 3 Ledelinjer i porselen 18 4 Inngangspartier 19 Asplan Viak AS har fått i oppdrag å utforme en detaljplan for universell utformingstiltak for midtre bydel, dvs. området mellom ny kollektivterminal på Kammerherreløkka via Rådhuskvartalet og Storgata ned til Minneparken i Porsgrunn sentrum. Hensikten med arbeidet er å komme fram til en helhetlig konsept for universell utforming av forbindelseslinjene mellom kollektivknutepunktet, via nytt bytorg på Kammerherreløkka til Rådhuskvartalet og Storgata. Som en del av arbeidet skal tilgjengeligheten til en del sentrale servicefunksjoner i sentrum ivaretas. Rapporten viser også prinsippløsninger for et ledelinjesystem og utforming av fotgjengeroverganger. Detaljutformingen av ledelinjene med hensyn til blant annet bredde og material/produktvalg er ikke endelig fastsatt i denne rapporten. I forlengelse av arbeidet med dette prosjektet har det blitt lagt et testfelt for ledelinjer. Avgjørelsen om materialbruk og bredder vil bli gjort etter uttesting av ulike produkter på testfeltet. Rapporten er utarbeidet av landskapsarkitekt MNLA Elin Katrine Gundersen, med kvalitetssikring av landskapsarkitekt MNLA Aud Wefald. Kontaktpersoner i Porsgrunn kommune har vært landskapsarkitekt MNLA Kjersti Berg og ergoterapeut Marit Kjelling. Skien, 1. nov Belysning 20 Prioriteringer 21 Kostnadsoverslag 22 Vedlegg 23 Kilder 23 Kontaktpersoner 23 2

3 Innledning Universell utforming betyr at man formgir omgivelsene sine på en slik måte at de kan benyttes av så mange som mulig under like vilkår, uten behov for en spesiell tilpasning. Prinsipper for universell utforming som er viktige å legge vekt på i arbeidet med å oppnå en bedre tilgjengelighet i Porsgrunn sentrum vil være: - Bruk av ledelinjer med gode kontraster; god synlig og følbar forskjell fra tilstøtende dekker. - Gode markeringer over åpne plasser. - Opprettholde fri bredde på gangarealer. - Tydelig soneinndeling av gatene med adskilt gangsone og trottoarsone for benker og annet utstyr. - Mest mulig gjennomgående rettvinklete gangakser, med logisk og enkel oppbygging av gangsystemet. - Unngå faste og løse gjenstander i den naturlige gangbanen (skilter, lyktestolper, søppelkasser etc.). - Mest mulig jevne dekker uten skader og færrest mulig kumlokk og sluk i gangbanen. Smågatestein unngås i gangbanen. - Terskelfrie og kontrastmarkerte innganger til alle butikker og servicefunksjoner. - Fotgjengeroverganger med nedsenket kantstein til 2 cm, med tydelig retningsleding over krysset. Planavgrensning - Forsterke gangakser med elementer som trerekker og belysning. - Forbedre informasjon og skilting. - Unngå å tilføre allergifremkallende planter. 3

4 Registrering/Analyse Tegnforklaring: Åpne rom er vanskelige for synshemmede å orientere seg i. Det skyldes at blinde og svaksynte bruker elementer som ekko og akustikk og lyshetsforskjeller mellom himmelhvelvingen og konturen av bygninger som orienteringshjelpemidler. De har dermed lettere for å orientere seg i rom med strammere rammer. Ved å synliggjøre hvilke områder av sentrum som er åpne og halvåpne, kan vi gjøre disse områdene bedre tilgjengelige ved å tilføre strammere rammer i områdene som for eksempel tydeligere defi nerte gangbaner og trerekker som kan understreke retning. Andre elementer som belysning og annet utstyr som settes på rekke vil være med å tydeliggjøre retningen. Trerekker viser en kontur mot himmelen samtidig som trærne danner en visuell linje. De byrommene som har en mer lukket form krever ikke så sterke tiltak for å forbedre tilgjengeligheten for synshemmede. Her vil det viktigste være å opprettholde tilstrekkelig bredde på gangarealene og unngå å plassere ut skilter og lignende i gangsonen. Åpne rom Halvåpne rom Lukkede rom Akser (ferdselslinjer, siktlinjer) Underordna akser Trerekker som understreker retning Viktige innganger Rådhusplassen Rådhusparken Kammerherreløkka I Porsgrunn sentrum danner Storgata et typisk lukket byrom. Rådhusplassen, Rådhusparken og det nye torget på Kammerherreløkka er alle store åpne byrom. Jernbanegata og Sverresgate kan vi si er halvåpne byrom fordi gatene er brede med stor og ujevn avstand mellom byggene. På begge sider av rådhuset er det også halvåpne og utfl ytende rom som trenger oppstramming. Storgata 4

5 Innspill fra brukere Brukermøte ble avholdt den 5. oktober på Borgehaven. Tilstede var: Marit Kjelling - ergoterapeut, Porsgrunn kommune Kjersti Berg - landskapsarkitekt, Porsgrunn kommune Tom Eikeng - bydrift, Porsgrunn kommune Terje Weber - Fylkesekretær, Telemark blindeforbund Ivar Riise - synshemmet bruker av byen (Rigmor Eide - rullestolbruker, var forhindret fra å komme.) Elin K. Gundersen - landskapsarkitekt, Asplan Viak AS Innspillene nedenfor er med størst henblikk på løsningene for Storgata. - Det er tilstrekkelig med ledelinje på den ene siden av Storgata. - Det er bra å markere noen overganger over Storgata. I dag fl yter det veldig i hverandre. - Over Storgata kan man bruke bare varselfelt som markering av sikre overganger. Ikke bruke ledelinjer over kjørearealet. Da kan man bli uoppmerksom på biltrafi kken. - Fartsgrensen i Storgata skal antakelig senkes til 30 km/t, slik at det blir enda tryggere for fotgjengerne. - Man bør legge opp til en krysning av Storgata ved Jernbanegata. Ledelinjer, Handelstorget i Skien - Ledelinjene som er lagt på Handelstorget i Skien er gode. Det fungerer bra å frese ned spor i steinene. Det gjør at det er liten snublefare. - Smågatesteinen som er lagt som ledelinje på bussterminalen på Kammerherreløkka er ikke bra. Den oppfattes som en snublekant og ikke som noen ledelinje. Ledelinjer, Handelstorget i Skien. Foto: Bjørg Wethal. - En gangsone bør være minimum 1,8 m bred. - Ledelinja bør ligge der det er naturlig å gå. Det kan variere fra sted til sted. Det må tilpasses det miljøet den ligger i. Det trenger ikke nødvendigvis være midt i gangbanen, men kanskje litt på siden. Idealet kan være at hvis man deler gangsonen i tre deler, kan ledelinjen legges 1/3 fra kjørebanen i Storgata. - Den visuelle kontrasten til ledelinjen er det viktigste. Det er også viktig at ledelinjen ikke kan snubles i eller sklis på. - Ledelinjer ned mot 10 cm bredde kan være bredt nok. Denne bredden kommer til å bli lagt i Skien nå. Bredden må harmonere med resten av belegget rundt. Ledelinje, bussterminalen på Kammerherreløkka Ledelinje, bussterminalen på Kammerherreløkka 5

6 Løsningsforslag: Overordna ledelinjesystem Ledelinjer i gategrunnen er et hjelpemiddel som kan gjøre det lettere å fi nne fram i gatemiljøet, spesielt med tanke på blinde og svaksynte, men det kan også være til nytte for andre, for eksempel turister. En ledelinje består av en ubrutt kjede av ledende elementer fra start til mål. Elementene skal være lette å fi nne og lette å følge. Ledelinjene knyttes sammen til et nett som forbinder viktige startog målpunkter med hverandre. Dette utgjør et ledelinjesystem. Et ledelinjesystem skal være lett å få oversikt over og lett å forstå. Da må det være enkelt og logisk oppbygd. Tegnforklaring: Brede ledelinjer Smale ledelinjer Nye trerekker Viktige innganger Dette er hovedprinsippet for ledelinjesystemet vi foreslår for Porsgrunn sentrum. Det er laget ut i fra en tankegang om at det enkle ofte er det beste. Det betyr at vi har lagt oss noe over minimum av hva man bør ha av ledelinjer, men også vært restriktive mot lage et for stort nettverk av linjer. Målet har vært å kunne nå de viktigste funksjonene i sentrum på en enklest mulig måte. I løsningsforslaget legger vi opp til at åpne og halvåpne rom skal få brede ledelinjer i ca. 40 cm bredde, mens lukkede rom skal ha smale ledelinjer på ca. 20 cm bredde. Rådhusplassen Rådhusparken Kammerherreløkka Den viktigste aksen å markere er den som går fra ny buss-og togterminal til sentrum. Dette fordi det kan være vanskelig for besøkende til byen å vite hvor man skal gå for å fi nne sentrum. Vi foreslår også å markere Sverresgate med ledelinjer på hver side, fordi dette er hovedtrafi kkåren for både kjørende og gående. Vi rammer også inn Rådhusplassen med ledelinjer i ytterkantene. Storgata Ledelinjene er også lagt opp slik at man skal kunne nå de viktigste servicefunksjonene i byen på lettest mulig måte. Det er også vist forslag til fl ere nye trerekker. Flere av dem fi nnes allerede i ande planer. Vi har foreslått dem ut i fra ønsket om å tydeliggjøre gateløp for ytterligere å understreke retningene i byen. 6

7 Delområder materialbruk Vi har valgt å dele planområdet inn i 5 naturlige delområder etter hva slags karakter områdene har og hva slags materialbruk som skal være rådende i de ulike områdene. Inndelingen brukes til å beskrive de ulike områdene på de følgende sidene og er også brukt på planplansjene. 1. Kammerherreløkka Tegnforklaring Lys betong i gangdekke og ledelinjer i porselen Lys granitt i gangdekke og ledelinjer i mørk og lys naturstein Asfalt i gangdekke og ledelinjer i lys naturstein Vi ser for oss dette som et moderne område som kan tåle litt spreke og nye løsninger i materialbruk. Store betongheller i 2x5 m vil dekke torget, mens gangbanene markeres med lys børstet betong. Ledelinjer i porselen kan kombineres med f.eks. mørk naturstein og LED-lys. 1 Kammerherreløkka 2 Rådhusparken Rådhusparken Rådhusparken må sees i sammenheng med det nye torget. Vi satser på å forlenge gangbanen fra det nye torget over Sverresgate i det samme materialet slik at alle gangveier i Rådhusparken vil bli i lys børsta betong. 3 Rådhuskvartalet og Rådhusplassen 4 Storgata 1 3. Rådhusplassen 5 Jernbanegata 5 Dette er byens festplass. Den må sees i sammenheng med elva, Storgata og det nye rådhusamfi et. På sikt vil vi foreslå å bruke granitt på Rådhusplassen, og bruke granitt også ut på sidene av Rådhuset og nedover fortauene i Storgata. Foreløpig er Rådhusplassen vist slik den er i dag. Ledelinjer legges i naturstein Storgata Storgata bør oppgraderes med nye materialer i kjørebane og gangdekker. Vi foreslår granittheller på gangdekker og betongstein i kjørebanen, mens man kan beholde trottoarsonene med rennestein på begge sider og smågatesteinsonene inntil byggene slik de er idag. 5. Jernbanegata Jernbanegata er en vanlig kjøregate som mange andre i byen og bør derfor beholdes i asfalt både på kjørebane og fortau. Ledelinjer kan legges i naturstein. 7

8 Beskrivelse Delområde 1: Kammerherreløkka Særtrekk og utfordringer Dette er inngangen til Porsgrunn for mange reisende og besøkende. Her er det viktig å si velkommen på en ordentlig måte og få fram en tydelighet som kan lette orienteringen. Sammenhengen mellom terminalen, det nye torget og resten av byen trenger å styrkes ved at man setter inn fl ere ledende elementer. Gangaksen sett fra terminalen over nytt torg. Aksen gjennom parken. Arealbruk og planløsning Hovedprinsippet for planløsningen er å legge en tydelig akse over hele torget som forlenges over Sverresgate med en ny fotgjengerovergang og videre inn i Rådhusparken. Aksen dannes ved at man bryter belegget med en tydelig merket gangbane i plasstøpt børstet betong med ledelinje i midten av denne. En ny trerekke forsterker den samme aksen. Den nye gangforbindelsen som går nord-syd på Kammerherreløkka bør også ha en klar inndeling, hvor alt utstyr som benker og beplantning er samlet i en egen trottoarsone, med en egen gangsone ved siden av. De nye gågatene bør ha en klar soneinndeling med egne soner for trerekker, benker og annet utstyr. Uteserveringer bør rammes inn av gjerder eller på annen tydelig måte, slik at ikke bord og stoler fl yter tilfeldig ut over plassgulvet. Den nye fotgjengerovergangen bør absolutt ha trafi kkøy i midten og lysregulering med lydsignal. Dette vil kunne bli det viktigste krysningspunktet av Sverresgate. Sverresgate. Gangaksen sett fra parken mot terminalen. Det nye terminalområdet. Det nye terminalområdet. 8

9 Beskrivelse Delområde 1: Kammerherreløkka Materialbruk Vi foreslår å bruke en lys plasstøpt børstet/kostet betong som vist på bildet til høyre i gangbanene. Den børstede overfl aten skal danne tverrstriper. Ledelinjer utføres i hvit porselen i samarbeid med Porsgrund Porselænsfabrik. For å oppnå en god kontrast mellom porselenet og den lyse betongen kan det for eksempel legges smale mørke natursteinsheller på begge sider av porselensfl isene. Det kan også tenkes andre mer eksprimentelle mørke materialer til dette. Porselensfl isene har taktil merking og kan legges i en bredde på 20 cm med mørkt materiale på hver side. LED-lys i striper kan legges inntil. Det bør lages en helhetlig detaljutforming av disse ledelinjene som står i stil med materialbruken ellers på Kammerherreløkka/Rådhusparken. Til materialbruk for øvrig støtter vi oss til eksisterende planer for omådet. Utstyr Ledende elementer kan være trerekker, utstyr som benker, infotavler og belysning. En infotavle vil være til stor hjelp for tilreisende og et visningsvindu for Porsgrunn kommune. En infotavle bør plasseres godt synlig i umiddelbar nærhet til gangbanen, men ikke slik at man står i veien for de som skal passere når man studerer den. Den kan godt stå i en egen nisje utenfor gangbanen. Høyden på tavlen og størrelsen på teksten må være i samsvar med anbefalinger fra blindeforbundet. Man må også kunne komme inntil tavlen med rullestol og informasjonen må være lesbar fra rullestol. Bruk gjerne piktogrammer. Relieff-kart kan også med fordel lages for å få en rask oversikt over bystrukturen slik som det som er laget over Nasjonaltheateret stasjon i Oslo. Dette bør i tilfellet skråstilles. LED-lys på Handelstorget i Skien. Hvit stripe på bakken og blå striper på trappeneser. LED-lys i rekkverk ved Operaen i København. Lys børstet betong, Atlanterhavsveien, Fræna. Foto: Arne Smedsvig Eksiterende infotavle kan med fordel få en annen plassering hvor det er tryggere å komme inntil. Skråstilt relieffkart over Nationaltheateret stasjon i Oslo. 9

10 Beskrivelse Delområde 2: Rådhusparken Særtrekk og utfordringer Materialbruk En stor grønn oase midt i byen. Utfordringen ligger i å lede folk inn og gjennom parken og samtidig invitere til opphold. Arealbruk og planløsning Vi tenker oss planløsningen i hovedsak lik som det Snøhetta har prosjektert i skisseprosjekt Ikke alle detaljer er tatt med i 1:200 plansjene. Vi foreslår å bruke en plasstøpt lys børstet betong i likhet med den som er brukt ved utsiktspunktet Kjeksa i Fræna kommune som er en del av Atlanterhavsvegen. Ledelinje i porselen; se beskrivelsen for Kammerherreløkka. Materialer for øvrig som i skisseprosjekt for Rådhusparken. Gangaksen nord-syd blir fl yttet litt lenger mot øst enn der den ligger i dag. Hovedgangaksen blir fl yttet litt lenger nord for der den ligger i dag. I Snøhettas skisseforslag er gangveisystemet forenklet og strammet opp helt i tråd med universell utformings-prinsipper. Vi foreslår å markere hovedgangaksen fra Kammerherreløkka gjennom parken enda mer. Aksen er forsterket med en rett trerekke på den ene siden, og ledelinje i midten. For å få til en rett akse fra Kammerherreløkka og forbi kinoen er gangveien fl yttet noen meter nordover i forhold til der den ligger i dag. Benker og ev. bord må stå i egne nisjer og ikke spres ut i gangbanen. Det etableres soner med gressarmering som er forbeholdt opphold. I disse sonene plasseres benker og ev. bord. Utstyr Vi foreslår å ha god allmennbelysning langs gangveiene ved å bruke Albertslund parkarmatur fra Louis Poulsen. Vi regner med at resten av parken blir godt opplyst av ulik effektbelysning. Det etableres en ny alle på begge sider av Sverresgate. Hekken forsvinner for å gi bedre innsyn til parken. Vi støtter også forslaget om at biblioteket får en ny inngang fra parken. Dette vil øke tilgjengeligheten (det er ikke tegnet inn på plansjene). Utsiktspunkt Kjeksa. Foto: Arne Smedsvig Utsiktspunkt Kjeksa. Foto: Arne Smedsvig 10

11 Beskrivelse Delområde 3: Rådhusplassen Særtrekk og utfordringer Materialbruk Rådhusplassen er Porsgrunns fl otte festplass. Det krever høy kvalitet på materialbruken. Rådhusamfi et med store granittheller har nettopp blitt ferdigstilt. Rådhusplassen er en stor åpen plass og kan dermed være vanskelig å orientere seg over. Her må man bruke tydelige ledelinjer og fi nne fram til en utforming som gjør det enkelt å orientere seg. Plassen foran Rådhuset foreslår vi at beholdes som idag siden det ikke er lenge siden denne ble oppgradert. Plassen består av betong/granittheller som er rammet inn av smågatestein i et rutemønster. Dette er i utgangspunktet en fi n måte å dele opp plassen på. Hvis man ønsker seg en bedre universell utforming av plassen kan smågatesteinen, som har en liten kontrast til resten av belegget og kan utgjøre en snublefare, bli byttet ut med heller i en tydeligere kontrast til de andre hellene. Rådhusplassen med fl aggstenger og lysmaster. Porselensutsmykning i Rådhusamfi et. Arealbruk og planløsning Et rutemønster er et godt prinsipp for å dele opp en stor plass i mindre biter, slik at uterommet blir lettere lesbart. Sidene av Rådhuset består av områder med noe utfl ytende karakter. Vi foreslår å stramme opp områdene med tydeligere gangbaner og grønne områder i tråd med Snøhettas plan fra Områdene bør detaljprosjekteres nærmere. Plassen er rammet inn av ledelinjer på alle fi re kanter langs de mest naturlige gangaksene. Det er foreslått varselfelt langs hele Rådhusamfi - et, og ledelinjer som leder fram til trappene med rekkverk på hver side av amfi et. Ledelinjene er lagt litt ut fra Rådhuset for å unngå konfl ikter i forhold til sikring av snø-ras fra taket. På siden av Rådhuset og nedover Storgata kan man legge mindre granittheller på gangarealene. På lengre sikt vil vi foreslå at det kan legges store lyse granittheller lik dem i Rådhusamfi et på Rådhusplassen. Rutemønsteret ser vi for oss kan lages av store granittheller hvor man feller ned et mønster i porselen etter samme metode som i Rådhusamfi et. Vi ser da for oss porselen med for eksempel sort glasur og noe større/tettere mønster enn i amfi et slik at det vil fremstå som en tydelig kontrast, etter inspirasjon fra en offentlig plass i Barcelona (se bilde). Det må likevel ikke være så stort mønster at det kan bli fare for å skli på det, da glasuren gjør porselenet veldig glatt. Dette kan bli et nytt stort utsmykningsoppdrag for en kunstner. På plansjene er plassen vist slik den er i dag, men at plassgulvet er trukket helt fram til Rådhusamfi et slik at bilene naturlig senker farten. Gangaksen forbi inngangen til Rådhuset. Rutemønsteret på Rådhusplassen er grått mot grått. Utstyr Det er et ønske å holde plassen så åpen som mulig, derfor foreslår vi å ikke tilføre noe. Sterk kontrast på offentlig plass i Barcelona. 11

12 Beskrivelse Delområde 4: Storgata Særtrekk og utfordringer Materialbruk Storgata har i utgangspunktet en god gateprofi l som er i tråd med universell utformingsprinsipper. Dette er først og fremst på grunn av inndelingen mellom gangsone og trottoarsone. I trottoarsonen er alt gateutsyr plassert som trær, benker, sykkelstativer, søppelbøtter og så videre. Gangsonen er stort sett fri for gjenstander bortsett fra løse gjenstander som de enkelte butikkeiere har satt ut som reklameskilter, bord og stoler. Det er en utfordring å lære opp alle butikkeierne til å plasssere slike ting utenfor gangbanen. Storgata er utformet uten høydeforskjeller mellom gangbaner og kjørebane. Dette gjør at det er god tilgjengelighet for rullestolbrukere, som kan krysse gata hvor som helst. Dette momentet utgjør derimot en usikkerhet for en synshemmet. Det er en utfordring å markere på en god måte krysningspunkter som er trygge for synshemmede. Materialet i gangbanen tas opp i sin helhet. Smågatesteinen fjernes fra gangbanen. Dette gjelder både de kryssende tynne og bredere stripene og de større sammenhengende feltene ved Minneparken. Materialene i trottoarsonene, rennesteinene og smågatesteinen inntil byggene beholdes som idag. Betonghellene kan legges på nytt eller skiftes ut med fi nere granittheller. Poenget er å få et jevnt underlag i hele gangbanen. Det som er synd med betonghellene i forhold til universell utforming, er at de har en faskant som gjør at de ikke blir helt jevne. Ledelinja vil dermed være litt vanskeligere å oppdage enn om omkringliggende fl ater var helt jevne. Smågatesteinen kan eventuelt brukes til å lage bredere sone inntil byggene hvis det trengs for å markere trappe/rampeutstikk, få plass til reklameskilter og bord/stoler. Dette kan være aktuelt for eksempel ved Storgata 145 (Capri storkiosk). Utstyr Storgata har god inndeling i gangsone, trottoarsone og kjørebane. Utstyr er plassert i trottoarsonen eller inntil bygget. Arealbruk og planløsning Fri bredde på gangsonene må være minimum 1,8 meter. Dette bør være fri gangbane på begge sider av gata. Ledelinje blir lagt på den ene siden av gata, som prinsipp ca 60 cm fra trottoarsonen. Området ved Storgata 125 (Pytt&Panne) bør detaljeres nærmere. Her bør en parkeringsplass fjernes og man bør lage en tydeligere markering av knekken i gangbanen. Vi har ikke foreslått noe mer utstyr enn det som allerede fi nnes. Alt fast utstyr har stort sett en god plassering. Plasseringen av fl aggstengene må sees på i forhold til etablering av ledelinjer slik at det ikke blir konfl ikter her. Man må også se på endelig plassering av ledelinjene i forhold til kummer og sluk, slik at man unngår disse mest mulig. Det meste av løse reklameskilter og lignende er også godt plassert innnenfor smågatesteinsonen inntil byggene eller i trottoarsonen. Men noen få er også plassert i gangbanen. Butikkeierne må læres opp til å ikke gjøre dette. Et feilplassert skilt kan utgjøre den store forskjellen i forhold til hvor trygt det føles for en som ser dårlig å kunne bevege seg i hele Storgata, så denne faktoren må ikke undervurderes. Den smaleste gangbanen er ved Dickens uteservering, der bredden er 1,8 meter. Dette området bør detaljeres nærmere for å få til en tryggere gangbane. Ved Minneparken er det store felt med smågatestein på begge sider av veien. En hindring gjør at denne gata ikke har god tilgjengelinghet. 12

13 Beskrivelse Delområde 5: Jernbanegata Særtrekk og utfordringer Materialbruk Dette er en vanlig kjøregate med tosidig parkering langs gata. Posten ligger langs denne gata, og det er en viktig ferdselsåre for gående fra Kammerherreløkka og Rådhusparken til Storgata. Gata er veldig bred og oppfattes som et halvåpent rom. Utfordringen er å skape et mer intimt gaterom som er lett å orientere seg i. Man beholder asfalt på kjøreareal og fortau. Tilfører brede ledelinjer i lys og mørk granitt. Varselfelt foran alle fotgjengerfelt i granitt. Det må vurderes hva som skaper den beste kontrasten til asfalten over tid. Det er mulig at den lyse grantitten gir best kontrast, og da bør den legges ytterst. Fotgjengerfelt med malte hvite striper. Jernbanegata sett fra Sverresgate. Vi foreslår ny trerekke her istedenfor gateparkering. Arealbruk og planløsning Vi foreslår å innsnevre kjørebanen slik at man får gateparkering på den ene siden og en trerekke på den andre siden. Da oppnår vi også kortere avstand fra fortau til fortau ved fotgjengerovergangene. Vi legger en bred ledelinje på fortauet på den siden der Posten ligger og lager også ledelinje fram til inngangen. Utstyr Vi foreslår å tilføre en benk på utsiden av Posten, fordi det ellers vil være en lang strekning uten sittemuligheter. Lysregulerte fotgjengeroverganger opprettholdes. Fotgjengerfeltet midt i gata er fl yttet litt lenger østover slik at det korresponderer med gangveien inn i Rådhusparken. Lysregulerte fotgjengeroverganger opprettholdes. Vi foreslår ny trerekke her istedenfor gateparkering. Her bør det være en sittemulighet, og reklameskiltet bør plasseres på en annen måte. Fotgjengerovergang fl yttes for å lede gjennom parken. 13

14 Prinsipper for utforming Ledelinjer Ledelinjer bør anlegges som sammenhengende linjer i et avvikende materiale som har både optisk (visuell) kontrast, akustisk (hørbar) kontrast og taktil (følbar) kontrast i forhold til omkringliggende arealer. Det vil si at materialet som ledelinjen lages i skal være lett synlig, høres forskjellig ut ved berøring med stokk eller fot, og kjennes forskjellig når man går på eller fører stokken over overfl aten i forhold til omkringliggnede overfl ater. Den må i tillegg være skisikker i ulikt vær. Ledelinjer kan utformes i en rekke ulike materialer, men detaljutformingen må være enkel, logisk og konsekvent. Spesiallagede ledelinjer fi nnes i mange ulike typer. Men dette er et felt som er under stadig utvikling for å prøve å forbedre dem i forhold til funksjonalitet, estetikk og holdbarhet. Sintef har utviklet en veileder som prøver å sette en standard for utformingen av ledelinjesystemet. Standarden åpner for en del valgmuligheter. Vi har fulgt standarden samt prøvd å videreutvikle systemet ut i fra tester som har blitt utført i Kristiansand, på testfelt i Sverige og på danske statsbaner. Vårt forslag til utforming av ledelinjer bygger på den utformingen som er gjort på Handelstorget i Skien, med en videreutvikling av denne. Vi har benyttet samme produsent for å få laget noen prototyper som det er vist tegninger og bilder av på denne siden. Vi ønsket å lage en ledelinje som hadde god kontrast uten å måtte male hvite striper i steinen. Dette fordi stripene blir fort slitt og krever en del vedlikehold. Derfor har vi laget et forslag hvor man kombinerer mørke og lyse heller sammen. Dette gjør at man står friere i forhold til hvilket materiale som er på områdene rundt der ledelinja legges, og man kan variere i forhold til å ha lyse eller mørke heller ytterst. Steinene som er brukt til disse prøvene er laget av Johansen monumenthuggeri i Sarpsborg. Steinene er lys Iddefjord-granitt (uten rødskjær) fra Østfold og mørk Bergan-granitt fra Larvik. Kontrasten mellom dem er ca. K= 0,5. Man må ta høyde for at kontrasten blir dårligere ved endring i vær og lysforhold, og ved slitasje og forsøpling. Taktiliteten på ledelinjene på Handelstorget er bedre enn prototypene. Utformingen bør utvikles videre ved å se på om de opphøyde feltene skal være smalere enn laget. Det er veldig små justeringer som skal til for at det skal fungere optimalt. Kulene på varselfeltene kan vurderes å lages i samme farge som resten av hellen. Ledelinjer med retningsendring på Handelstorget i Skien med malte hvite striper. Foto: Bjørg Wethal. Varselfelt og retningsindikator på Handelstorget i Skien med varselkuler i marmor. Prototyper fra Johansen monumenthuggeri. Lys Iddefjord-granitt og mørk Bergan. Kulene er i marmor. Krav til kontrast på ledelinjer er K= 0,3 på ledefunksjon og K=0,5 på varselfelt. Detaljutforming av hellene. Se Sintefs Ledelinjer i gategrunn - veileder for mer om detaljutformingen. Det oppstår også visuell kontrast pga nedsenkningene K= 0,25. 14

15 Prinsipper for utforming Ledelinjer Et ledelinjesystem består av følgende elementer: - Retningsindikator: for å gi retningsinformasjon, for eksempel en gangrute fra ett målpunkt til et annet. - Oppmerksomhetsfelt: for å markere forgreininger og retningsvalg samt å informere om viktige funksjoner som inngangsparti, infotavle eller lignende. - Varselfelt: for å varsle farer som for eksempel kryssing av veibane. Det er en forutsetning at det ikke brøytes der ledelinjer legges, men at det er gatevarme. Bare slik kan ledelinjene fungere hele året og man unngår å skade det taktile belegget. Mørkt varselfelt foran fotgjengerovergang i Glasgow, Skotland. Tegningen viser et prinsipp for utforming av brede ledelinjer på 40 cm. Retningsindikatoren består av en lys helle på ca 20x20cm fl ankert av to mørke heller på ca 10x20 cm. Smale ledelinjer legges etter akkurat samme prinsipp bare at man dropper de smale hellene på sidene. På plansjene er ikke oppmerksomhetsfelt markert. Disse er bare tegnet som en del av retningsindikatoren. Alle retningsendringer i ledelinja skal utfromes som prinsipptegningen på denne siden viser. Oppmerksomhetsfeltet lages ved å snu retningsindikatoren 90 grader i et felt på 60 cm før retningsendringen fi nner sted. Det er akkurat tilstrekkelig for at man skal rekke å oppdage den taktile forskjellen. Varselfeltene skal ha en dybde på 60 cm. På plansjene er disse markert foran fotgjengeroverganger som små ruter, der en rute er en 20x20 helle. Det er viktig at overfl atene rundt ledelinjene er så jevne som mulig for at ledelinja skal tre tydelig fram. Det bør være minimum 85 cm fri bredde på hver side av ledelinja. På smale fortau kan dette fravikes. Skader og sprekker bør unngås i gangbanen. Rister og kumlokk bør heller ikke ligge i gangbanen. Man bør tilstrebe å spesielt unngå å legge ledelinjer og fotgjengeroverganger der det er kumlokk og sluk. 15

16 Prinsipper for utforming Fotgjengeroverganger Tegningen viser prinsippløsningen for utforming av fotgjengeroverganger. Den viser ikke et bestemt kryss, men det er i utgangspunktet tenkt en gate som Sverresgate horisontalt og en gate som Jernbanegata vertikalt. Ledelinje skal føre fram til den siden der stolpen for lysregulering er plassert. Er det ikke lysregulert kryss kan ledelinjen være midtstilt på fotgjengerovergangen. Vi foreslår å plassere rekkverk i kryssene (markert i oransj på tegningen). Disse vil fungere både som retningsleding over fotgjengerfeltet og som sikkerhet mot å komme ut i kjørebanen. Rekkverket må ha en griperiktig håndlist cm over bakken og en fotlist ca 20 cm over bakken som kan oppdages med stokk. Rekkverket må ha en tydelig kontrastfarge mot bakgrunnen. Oransj og gult er erfaringsmessiggode kontraster i gatemiljø. Hvis ikke man bruker disse fargene bør man bruke en mørk farge som gir best kontrast til gatemiljøets ofte lysegrå farge. Ved rekkverket er det plassert en stolpe for lysregulering og søppelkasse (boksen man skal trykke på må kunne nås for rullestolbrukere). 16

17 Prinsipper for utforming Fotgjengeroverganger Kantsteinen skal være nedsenket ved fotgjengerfeltene, men likevel ha en 2 cm viskant. Dette er et kompromiss mellom rullestolbrukere og synshemmede som har fått en utbredt anvendelse. I Barcelona er alle fotgjengeroverganger likt utformet med søppelkasse og stolpe for lysarmatur på den ene siden og nedsenket kantstein. En pen nedsenket kantstein og gode kontraster ved fotgjengerovergang i Florø. Eksempel på bruk av granittheller som hvite striper i fotgjengerovergang, Oslo. Asfalten er nedslitt i forhold til granitten. Eksempel på prinsipp for nedsenket kantstein til 2 cm. Tegning: Asplan Viak, Veg. Kummer og sluk bør unngås i fotgjengerovergangen. 17

18 Prinsipper for utforming Ledelinjer i porselen I samarbeid med Porsgrunn kommune fi kk vi ideen om at det kanskje var mulig å benytte porselen som materiale i ledelinjer. Det hadde vært veldig artig å fått dette til i porselensbyen Porsgrunn for dermed å lage et identitetsskapende element i gatebildet i tillegg til ledelinjens funksjon. I vårt løsningsforslag har vi foreslått å bruke porselensledelinjer på Kammerherreløkka og i hovedgangaksen gjennom Rådhusparken. Denne ideen har ført til et nært samarbeid med Porsgrund Porselen og teknisk sjef Øyvind Ånnerød. Utgangspunket vårt var såkalte hoppbakkefl iser som blir brukt i overrennet på hoppbakker som brukes sommerstid. Disse er det også laget en fontene av i Porsgrunn sentrum. Disse fl isene har glasur som gjør dem glatte. Vi har tegnet og fått laget prototyper av et første utkast til utforming av porselensfl iser på 10x10 cm. Flisene er 1 cm tykke og må limes på et fast underlag. Flisene skal ha god frostbestandighet. Porselensfl isene er i utgangspunktet tenkt i ubehandlet porselen for å ikke være sklifarlige. Det må sannsynligvis sees nærmere på om det kan være mulig å overfl atebehandle dem med noe som gjør at de er enklere å holde rene for skitt. Hoppbakke-fl is Fontenen laget av hoppbakke-fl is i Storgata. Marit Kjelling i Porsgrunn kommune får omvisning av Øyvind Ånnerød ved Porsgrund Porselen. Prototyper laget i gips. De viser form på fl isene. Ikke se på farge og materiale. 18

19 Prinsipper for utforming Inngangspartier Inngangspartiene må sees på individuelt. Mange av inngangene er bra utformet med terskelfri inngang fra gata til gulvet inne, og med automatiske skyvedører. Mange har også markert inngangen med et annet belegg foran dørene. Det er likevel mange innganger som trenger å settes fokus på. For å få til terskelfrie innganger må man se på om det går an å heve gatenivået enkelte steder i Storgata. Ellers må man se på individuelle rampeløsninger. Stålrist som ligger ved inngangspartiet til Borgehaven rehabiliteringssenter. Posten har universelt utformet inngangsparti med terskelfri inngang og automatiske skyvedører. Belegget er også et annet foran inngangen. På plansjene er tegnet inn kun en rampe og det er ved Capri storkiosk (Storgata 145). Kiosken bør være tilgjengelig for alle, særlig fordi den ligger så nær kinoen. Dette er nok også den den største høydeforskjellen blant inngangspartiene i sentrum. Hvis man ønsker et enhetlig uttrykk på alle inngangene til butikkene i Storgata foreslår vi å bruke en stålrist som oppmerksomhetsfelt som vist på bildene. fra Borgehaven. Denne kan legges nede i belegget eller brukes som rampe. En slik rist gir en viss kontrast til belegget og man hører tydelg forskjell når man tråkker på den. I tillegg er det praktisk å børste av seg på skoene. Valg av stålrister bør vurderes i forhold til sklisikkerhet, siden mange av dem blir glatte når det er kaldt ute, dvs det må velges stålrister som fungerer under alle værforhold. Her kan høydeforskjellene utjevnes med en kombinasjon mellom å heve gata og ha en rampe. Stålristen er nedfelt i belegget. Ved Notar er det vanskelig å heve gata på grunn av panelet. Her må man se på en individuell rampeløsning. Her kan høydeforskjellen utjevnes ved å heve gatenivået. Det kan anlegges en rampe med stigning 1:20 på siden av bygget ved Capri kiosk. 19

20 Prinsipper for utforming Belysning Belysningen generelt i sentrum er bra. Rådhusparken, Storgata og Rådhusplassen har god belysning. Men sidene av Rådhuset er for mørke og det samme gjelder Rådhusamfi et. Kammerherreløkka: Gatelys, f. eks. Albertslund langs gangsonene for å gi jevn og god belysning. LED-lys som ledelinjer. Uplights er som oftest blendende. Må vurdere plassering ut i fra dette. Armatur fra Bega. Storgata ved Minneparken er mørk fordi det her ikke er fi nns lys fra fasader. Master fra Bega lyser opp Rådhusplassen, mens amfi et ligger i mørket med effektbelysning som skifter farge. Rådhusparken: Rådhusparken er godt belyst idag, men når parken omorganiseres og får nye gangveier må dette skiftes ut. Gatelys, f. eks. Albertslund kan brukes langs gangsonene for å gi jevn og god belysning. Effektlys i resten av parken - må også her begrense blende-effekten. Belysning av kunstisbane vil gi masse lys. Rådhusplassen: Begge sider av Rådhuset er ganske mørke og dunkle. Vi foreslår å effektbelyse fl ere av de store trærne, i tillegg til å sette opp fl ere gatelykter f. eks. av typen Albertslund. Rådhusplassen er godt belyst av høye gatelykter fra Bega. Vi foreslår at også Rådhusamfi et får slike gatelykter da amfi et er problematisk mørkt. Uplights nærmest trappenedgangen i midten må justeres så de ikke blender. Armaturen Albertslund fra Louis Poulsen. Storgata har god belysning ved hjelp av lys fra fasadene. Uplights-ene ved trappa i amfi et blender så kraftig at man ikke ser trinnene i det hele tatt. Storgata: Storgata har god belysning i dag pga. mye lys fra fasadene i kombinasjon med gatelykter. Der det er parker blir det derimot mørkt, så her bør man tilføre noe lys enten som effektlys, pullertlys eller gatelykter eller en kombinasjon. Dette gjelder spesielt ved Minneparken og gangveien opp til parkeringsplassen ved Hammondgården. Jernbanegata: Den er godt opplyst av høye gatemaster. Sidene av Rådhuset er tunge og mørke. Jernbanegata har god belysning. Rådhusparken har god allmennbelysning i dag. 20

21 Prioriteringer Vi har her satt opp en prioriteringsliste i forhold til hvilke forhold man bør forbedre først. Listen er satt opp ut i fra en vurdering av hvor problemene er størst når det gjelder tilgjengelighet. Listen vil ikke samsvare med hva som i praksis lar seg gjøre i forhold til ressurser og byggeprosjekter ellers, men være en pekepinn på hva man bør prioritere først viss man har mulighet til det. 1. Kammerherreløkka - for å kunne forstå hvor man skal gå for å fi nne sentrum. 2. Rådhusparken - for å tydeliggjøre trasé, gi innsyn til parken, for å fi nne veien videre til sentrum. 3. Rådhusplassen - sidene av Rådhuset bør strammes opp og bli lysere, igjen for å fi nne veien til sentrum. 4. Storgata - fjerne smågatesteinen, forbedre butikkinnganger og informere butikkeiere om å ikke sette skilter i gangsonen vil være viktigst for å oppnå bedre tilgjengelighet. 5. Jernbanegata - innsnevre gateløpet og understreke med trerekke samt legge ledelinjer vil øke tilgjengeligheten her. Storgata Man kan velge å gjøre forskjellig grad av tiltak for å øke tilgjengeligheten i Storgata. Her er listet opp noen ulike alternativer av forskjellig kostnadsgrad som alle vil forbedre tilgjengeligheten: Alt. 1. Fjerne smågatesteinen i gangbanen og bytte dem ut med betongheller. Kan ikke anbefales da radene med smågatestein utgjør forskjellige bredder og det vil bli mange kuttede heller. Alt. 2. Skifte ut hele gangbanen på den ene siden av gata. Justere eventuelt bredde langs bygg ved å utvide feltet med smågatestein. Legge betonghellene på nytt i gangsonen. Legge ledelinje og varselfelt ihht plan. Heve gatenivået enkelte steder for å øke tilgjengeligheten til butikkene. Stimulere til at butikkeiere lager ramper der det behøves og et oppmerksomhetsfelt som er likt for alle, f. eks. en stålrist. Alt. 3 Gjøre alt. 2 på begge sider av gata. Alt. 4 Istedenfor å legge betonghellene på nytt skifter man dem ut med nye heller i granitt. 21

22 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget omfatter tiltak som direkte knytter seg til universell utforming. Dette defi nerer vi som ledelinjesystemet samt nye trerekker. For å gi bedre oversikt over kostnadsbildet er innkjøp av heller til ledelinjer og arbeid med montering splittet i to poster. Post Beskrivelse Enhetspris pr. lm Mengde Sum Mengde Sum 1 Ledelinje i granitt 20 cm bred 330 m Ledehelle pr løpemeter Forarbeid+legging Rådhuskvartalet, komplett Storgata, komplett Ledelinje i granitt 40 cm bred 760 m Ledeheller 3 stk i bredden pr. lm Forarbeid+legging Sverresgate, komplett Rådhuskvartalet, komplett Jernbanegata, komplett Tegnforklaring: 3 Varselfelt i granitt, 0,5 m dyp 60 m Varselhelle 25x25 cm med 16 kuler Forarbeid+legging Granitt ledelinjer 4 Ledelinjer i porselen 20 cm brede 310 m Ledefl iser 10x10 cm pr lm Forarbeid+legging Porselen ledelinjer Nye trerekker Rådhusplassen Rådhusparken Kammerherreløkka Kammerherreløkka, komplett Rådhusparken, komplett Varselfelt i porselen, 0,6 m dyp 10 m Varselfl is 10 x 10 cm Forarbeid+legging Totalt for ledelinjesystem Trær stk Lind SO inkl. stammevern og markrist ferdig plantet og montert Storgata Kammerherreløkka Rådhusparken Jernbanegata Totalt for ledelinjesystem og trerekker i sentrum, midtre bydel Alle priser eks. mva. 22

23 Vedlegg Kilder Kontaktpersoner Omtale av testfelt for ledelinjer på Franklintorget lagt høsten 2007 Nedkopierte plansjer i A3-format (ikke i målestokk): Kammerherreløkka. Delområde 1 Rådhusparken. Delområde 2 Rådhusplassen. Delområde 3 Storgata. Delområde 4 Jernbanegata. Delområde 5 Plansjer i A1-format i målestokk 1:200: Kammerherreløkka. Delområde 1 Rådhusparken. Delområde 2 Rådhusplassen. Delområde 3 Storgata. Delområde 4 Jernbanegata. Delområde 5 Prototyper på ledelinjer av steiner og fliser ligger på Borgehaven: Produsert av Johansen Monumenthuggeri AS i Sarpsborg: Iddefjord-granitt: ledehelle 22x22x10cm Bergan-granitt: 2 stk ledeheller 12x20x10cm Bergan-granitt og marmor: varselhelle 22x22x10cm Produsert av Porsgrund Porselen: Gipsprøve: ledefl is 10x10x1cm Gipsprøve: varselfl is 10x10x0,5cm Dale, Solveig, Anders Nohre, Elin Katrine Gundersen, Gunnar Dale m.fl. (2007) Universell utforming av publikumsbygg - et prosjekteringsverktøy. Porsgrunn: Porsgrunn kommune Øvstedal, Liv og Terje Lindland (2007) Ledelinjer i gategrunn. Rapport 3. Testing av ledelinjer i Kristiansand. Trondheim: Sintef Gundersen, Elin Katrine (2005) Den usynlige byen. Tilgjengelighet for synshemmede i sentrumsområder. Eksempelstudie - Skien sentrum. Masteroppgave, Ås: UMB, Institutt for landskapsplanlegging Øvstedal, Liv og Terje Lindland (2005) Ledelinjer i gategrunn. Rapport 2. Anbefalte løsninger for bruk av ledelinjer i Norge. Trondheim: Sintef Øvstedal, Liv, Terje Lindland og Inger Marie Lid (2005) Ledelinjer i gategrunn. Veileder. Oslo: Sosialog helsedirektoratet, Deltasenteret Kierketerp-Møller, Hans Chr. m.fl. (2005) Rapport vedrørende: Felles ledeliniekoncept for DSB, Banedanmark og S-tog. København: DSB Nygård, Bjørn (2004) Et inkluderende samfunn. Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet. Oslo: Norges blindeforbund Ståhl, Agneta, Mai Almen och Maria Wemme (2004) Att orientera med hjälp av ledytor - Blinda testar taktiliteten i ytor med olika material och struktur. Borlänge: Vägverket Øvstedal, Liv og Terje Lindland (2002) Ledelinjer i gategrunn. Rapport 1. Norske og europeiske erfaringer. Trondheim: Sintef Der annet ikke er oppgitt er bilder og tegninger av Elin Katrine Gundersen. Johansen Monumenthuggeri AS Skjebergveien Klavestadhaugen Tlf Kontaktperson: Øyvind Johansen Tlf Porsgrund Porselænsfabrik AS Porselensvn Porsgrunn Postadresse: Pb Porsgrunn Tlf Kontaktperson: Øyvind Ånnerød Tlf