MØTEINNKALLING. Side1. Strategiutkast Helsefak 2020 ettersendes.

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U7.220, MH Møtedato: Tidspunkt: 08: Professor Steinar Johansen vil presentere "Utfordringer og muligheter i molekylær grunnforskning ved Helsefak". Strategiutkast Helsefak 2020 ettersendes. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. OS 8/14 OS 9/14 OS 10/14 OS 11/14 OS 12/14 Orienteringssaker Referat fra fakultetsstyremøte til Det helsevitenskapelige fakultet 20. februar 2014 Orientering om status vedrørende planlegging av master i helse-/velferdsteknologi Orientering vedrørende studieprogramporteføljen ved Helsefak Handlingsplan for reduksjon av midlertidige ved Det helsevitenskapelige fakultet Orienteringssak om evaluering av FRIPRO-satsning 2013 OS 13/14 Utvikling av personalkostnader ved Det helsevitenskapelige fakultet 2014/ / / / / /907 FS 9/14 Prinsipper for fordeling av rekrutteringsstillinger 2014/1455 FS 10/14 Prolongering av instituttstyrene ved ISM og IKO 2013/105 FS 11/14 FS 12/14 Senter for arktisk og global helse - internasjonalt solidaritetsarbeid ved UiT og UNN Udisponerte tildelinger og omdisponering av avsetninger 2014 FS 13/14 Egenevaluering av styrearbeid ved Det helsevitenskapelige fakultet FS 14/14 Strategiutkast Helsefak 2020* 2014/ /2568 X 2014/1520 *Sakspapirene ettersendes Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Orienteringssaker Side3

4 Orienteringssaker Side4

5 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/37/ASS032 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Referat fra fakultetsstyremøte til Det helsevitenskapelige fakultet 20. februar 2014 Vedlagt er referat fra fakultetsstyremøte til orientering. Åshild Strømmesen førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side5

6 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Møtested: Rådsrommet/U7.220, MH Møtedato: Tidspunkt: 08:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Åge Danielsen Leder Ekstern representant Marit Lind Medlem Ekstern representant Åshild Fause Medlem Fast vitenskapelig Eiliv Lund Medlem Fast vitenskapelig Ole Morten Seternes Medlem Fast vitenskapelig Kristin Benjaminsen Borch Medlem Midlertidig vitenskapelig Ole Martin Ellingbø Nilsen Medlem Studentrepresentant Ørjan Andreas Pettersen Medlem Studentrepresentant Harald Roar Lind Medlem Teknisk-administrative Vibeke Guddingsmo Medlem Teknisk-administrative Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Margrethe Hagerupsen Medlem Ekstern representant Bjørn Anders Karstensen Medlem Studentrepresentant Britt Vigdis Ekeli Medlem Fast vitenskapelig Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Cathrine Finvåg Bjørn Anders Karstensen Studentrepresentant Steinar Johansen Britt Vigdis Ekeli Fast vitenskapelig Fra administrasjonen møtte: Navn Arnfinn Sundsfjord Tom Mikalsen Trond Nylund Åshild Strømmesen Stilling dekan fakultetsdirektør ass. fakultetsdirektør førstekonsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side6

7 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 1/14 Godkjenning av saksliste og møteinnkalling FS 2/14 Referat fra fakultetsstyremøte 2. desember /11 OS 1/14 Orienteringssaker Orientering fra dekan Arnfinn Sundsfjord OS 2/14 Orienteringssak om evalueringen av NAFKAM 2014/115 OS 3/14 Årsresultat Det helsevitenskapelige fakultet 2012/6137 OS 4/14 Muntlig orientering om bruken av midlertidige stillinger ved Helsefak OS 5/14 Utvikling i personalkostnader ved Det helsevitenskapelige fakultet OS 6/14 Orientering om fondene som forvaltes av Det helsevitenskapelige fakultet OS 7/14 FS 3/14 Orientering om årshjulet til Det helsevitenskapelige fakultet Vedtakssaker Budsjettfordeling 2014 for Det helsevitenskapelige fakultet 2014/ / /37 x vedlegg /2568 FS 4/14 Årsplan 2014 for Det helsevitenskapelige fakultet 2013/5689 FS 5/14 FS 6/14 FS 7/14 FS 8/14 Strategievaluering av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Avsetninger og balanse pr ved Det helsevitenskapelige fakultet Høringsuttalelse fra Det helsevitenskapelige fakultet angående de reviderte retningslinjer for fordeling av FoU-termin ved UiT Norges arktiske universitet Strategiprosess ved UiT (UiT 2020) og Helsefak (Helsefak 2020) x 2014/ / / /510 Temapresentasjon: NIFU ved prosjektleder Kyrre Lekve presenterer evalueringsrapporten fra kl Rapporten er unntatt offentlighet inntil fakultetsstyret har behandlet saken på styremøte den Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 2 Side7

8 FS 1/14 Godkjenning av saksliste og møteinnkalling Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Enstemmig vedtatt FS 2/14 Referat fra fakultetsstyremøte 2. desember /11 Innstilling til vedtak: Referatet godkjennes med de merknader som kom i møte. Vedtak Enstemmig vedtatt. Ingen merknader kom i møtet. Orienteringssaker OS 1/14 Orientering fra dekan Arnfinn Sundsfjord / MH II: Det er opprettet en overordnet brukergruppe som koordinerer og prioriterer innspill fra Helsefak, til BEAv/prosjektkoordinator Frank Steinar Nielsen og prosjekteringsgruppen. En brukergruppe for undervisningsareal og en brukergruppe for forskningsareal, samt brukerutvalg for administrasjonen. Det er gjort arealjustering basert på ønske om en fremtidig oppstart av ernæringsvitenskap og økte kull, eks. innen medisin og odontologi, og sykepleie. Helsefak ønsker i størst mulig grad en samlokalisering av egne senter og institutt i MH og MH II. Første innspill leveres innen og revidert forprosjekt må være klar innen Arealrammen og budsjettet ligger fast. Informasjon om status ved instituttene: IKO har hatt en positiv utvikling, og det arbeides godt med rekruttering av vitenskapelige ansatte. Instituttet har fått tildelt midler fra RDA til oppstart av forskerlinje i odontologi. Ledige lønnsmidler på instituttet ønskes benyttet til en strategisk satsning på rekrutteringsstillinger. Det er inngått samarbeidsavtale med UiB, og det arbeides med tilsvarende med UiO, om også inkluderer veiledning av PhD studenter. ISM står ovenfor rekrutteringsutfordringer til allmenn medisin. IHO har utfordringer i forbindelse med rekruttering av lærere til ABIKO-utdanningene. Den må løses i fellesskap med UNN. IHO har fått et nytt instituttstyre med nye eksterne styremedlemmer, og skal ha sitt første styremøte Tom Mikalsen sluttet 14.2 som fakultetsdirektør og starter i ny jobb ved KS Nord. Det er kommet sju søkere på stillingen som fakultetsdirektør og planen er å gjennomføre intervju med aktuelle kandidater den Modulbygget som skal bidra til å erstatte Rødbrakka forventes ferdigstilt Bygge vil gi lesesalsplass til 6 års medisinstudenter samt kontor til ca 20 ansatte. UiT nådde ikke måltallene for sine PhD-stillinger finansiert over statsøkonomien i 2013 i sin rapport til KD. Det mangler per i dag 40 stipendiatstillinger, men tallene er ikke endelig kvalitetssikret. Helsefak Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 3 Side8

9 skal ha rekrutteringsstillinger liggende i basis og vi foretar en grundig opptelling av våre egenfinansierte PhD. I verste fall må det frigjøres midler i størrelsesorden 8 mill. slik at det kan tilsettes 10 stipendiater innen 1. oktober 2014 på Helsefak. Det blir offisiell åpning av K.G. Jebsen sentret den 20. juni Det er utfordringer knyttet til å finne egnet areal til sentret, som ønsker å satse videre for å oppnå SFF status. Sentret finansieres i et spleiselag av stiftelsen, Helse Nord/UNN og UiT. Helsefak har vært godt representert inn i arbeidet med den nasjonale strategiprosessen HelseOmsorg21. OS 2/14 Orienteringssak om evalueringen av NAFKAM 2014/115 Styret tar saken til orientering. Merknad: UiT har vedtatt at senterplassering skal være på fakultetene, og helst på instituttnivå. Saken blir tatt opp når sentrale myndigheter har kommet med sine vurderinger av den eksterne evalueringen av sentret. Helsefak ønsker å samlokalisere sentre og institutt i MH og MH II. Fakultetsstyret ba om at ledelsene ved sentrene på fakultetet bør tilbys lederopplæring. NAFKAM fikk god ekstern evaluering og er i dialog med sentrale helsemyndigheter. Link til den eksterne evalueringen oversendes styret. OS 3/14 Årsresultat Det helsevitenskapelige fakultet 2012/6137 Styret tar saken til orientering Merknad: Det må lages en analyse knyttet til balansesaken, der blant annet eventuell tilsetting av de ti ekstra stipendiatene i 2014 pga. UiTs manglende PhD-måloppnåelse blir tatt med. Instituttene bes fremme sine fagmiljøer basert på kvalitetskriteriene. Det vil også bli vurdert om fagfelt som har manglende rekruttering av vitenskapelig personale bør bli tilgodesett med rekrutteringsstillinger. 4/14 Muntlig orientering om bruken av midlertidige stillinger ved Helsefak Styret tar saken til orientering. Merknad: I 2015 skal UiT ha redusert antall midlertidige stillinger. Helsefak har fått ansvar for 40 av disse. Instituttene bes å gjennomgå og vurdere alle sine midlertidige stillinger. Helsefak har laget en plan for hvordan fakultetet skal klare å tilsette tjue ansatte i fast stilling innen og med tjue nye innen Saken vil bli tatt opp på vårens dialogmøter med instituttene og på ledermøter. Saken vil også tas opp på fakultetsstyremøte i mars. OS 5/14 Utvikling i personalkostnader ved Det helsevitenskapelige fakultet 2014/907 Styret tar saken til orientering. Merknad: Rapporten gir to ufullstendige øyeblikksbilder for 2010 og Det vil bli fremlagt en analyse av tallene for styret i mars. Sentrene tas ut av analysen. OS 6/14 Orientering om fondene som forvaltes av Det helsevitenskapelige fakultet 2014/948 Styret tar saken til orientering. OS 7/14 Orientering om årshjulet til Det helsevitenskapelige fakultet 2014/37 Styret tar saken til orientering. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 4 Side9

10 Merknad: Styret ber om at Universitetsstyrets nye plan ses på og eventuelt at nødvendige tilpasninger gjøres. FS 3/14 Budsjettfordeling 2014 for Det helsevitenskapelige fakultet 2013/2568 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner budsjettfordelingen slik den fremkommer i saksfremlegget med eventuelle endringer som fremkommer i møtet. 2. Fakultetsstyret ber budsjettenhetene budsjettere i tråd med vedtatt ramme, justert for eventuelle endringer i sak om Avsetninger og balanse. IHO gis anledning til å overbudsjettere med 1,310 mill. kr i påvente av ekstra tildeling fra universitetsledelsen. 3. Fakultetsstyret ber om at det arbeides videre med å ha et aktivitetsnivå som er i samsvar med fakultetets finansieringssituasjon. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Vibeke Guddingsmo leverte følgende forslag til endring av budsjettlinje 18, omfordeling samarbeidsmidler i tabell for forslag til budsjettfordeling: Fakultetet har overtatt saksbehandling og myndighet over samarbeidsmidlene som tidligere lå i IHOs budsjett. IHO må få beholde den andel av midlene som betales til private praksisveiledere, og som instituttet fortsatt skal håndtere fakturaer for. Av den grunn må IHO få redusert trekket på med kr. Foreslår at trekket blir kr i stedet. Fakultetsadministrasjonen får dermed i stedet for kr. De øvrige postene på linja endres ikke. Merknaden vil tas inn i dialogmøte med IHO i mars FS 4/14 Årsplan 2014 for Det helsevitenskapelige fakultet 2013/5689 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner årsplanen med de merknader som kommer frem i møtet. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Styret er fornøyd med årsplanformatet. Dekanen bes innarbeide tiltak for styrking av studieledelse i pkt Lokal beredskapsgruppe på Helsefak har ansvar for campus Hammerfest, og styret ber om at beredskapsplanen blir revidert i samsvar med ansvarsområdet. Inkludering av alle ansatte forutsetter at det blir kjøpt inn videokonferanseutstyr til flere møterom slik at ansatte kan delta på møter og fagdager uten å være fysisk tilstede på campus. FS 5/14 Strategievaluering av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 2014/1032 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar evalueringen til orientering. 2. Styret ber om at rapporten brukes aktivt i det videre strategiplanarbeidet med Helsefak 2020 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 5 Side10

11 Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Fakultetsstyret er fornøyd med evalueringen og ber om den benyttes i det videre arbeidet med Helsefaks strategiarbeid. Styret ønsker å få presentert hvordan Helsefak vil møte de utfordringene som rapporten viser til. FS 6/14 Avsetninger og balanse pr ved Det helsevitenskapelige fakultet 2012/6137 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner omfordeling av avsetninger uten forpliktelser pr slik den fremkommer i saksfremlegget med eventuelle endringer som fremkommer i møtet. 2. Fakultetsstyret godkjenner fakultetets avsetninger pr slik den fremkommer i saksfremlegg og vedlegg med eventuelle endringer som fremkommer i møtet. 3. Fakultetsstyret godkjenner at fakultetet budsjetterer med 2,0 mill. kr i kostnader som ikke har dekning i summen av budsjetterte inntekter i 2014 og avsetninger uten forpliktelser pr Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS 7/14 Høringsuttalelse fra Det helsevitenskapelige fakultet angående de reviderte retningslinjer for fordeling av FoU-termin ved UiT Norges arktiske universitet 2009/6820 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til Fakultetsledelsens kommentarer i henhold til saksframlegget. Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Merknad: Styret anser FoU-termin for å være et strategisk verktøy som bidrar til å styrke kvaliteten på utdanning og forskning, samt som et godt verktøy for å rekruttere ansatte. Helsefak har mange i II stillinger og disse bør inkluderes i regelverket og gis tilgang til FoU termin FS 8/14 Strategiprosess ved UiT (UiT 2020) og Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak 2020) 2014/510 Innstilling til vedtak: Diskusjonssak Saksprotokoll i Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 6 Side11

12 Vedtak Styret ba om at det gis tilbakemelding på at strategiforslaget oppfattes som noe snevert. UiT Norges arktiske universitetet er et breddeuniversitet og bør unngå en strategi som legger rammer og føringer som oppfattes som for snevert med et overdimensjonert fokus på det arktiske. Vi har en arktisk erfaring, men et globalt perspektiv i mye av vårt arbeid. Styret sluttet seg til strategiens form med tematiske satsinger. Strategiske tiltak og indikatorer for måloppnåelse. Dekanens gis i fullmakt til å utarbeide fakultetets høringsuttalelse basert på disse føringene Eventuelt Felles styreseminar med UNN-styret 18. mars Styret tar det fremlagte programmet til orientering med de endringer som fremkom i møtet. Egen evaluering av styrets arbeid. Styret vil sette av tid på styremøte i mars til en diskusjon basert på svarene i questbacken som ble benyttet ved UiT ved styreevaluering. Høring ang Regionalisering av medisinerutdanningen i Finnmark (Finnmarksutredningen). Saken vil bli behandlet i dekanat- og ledermøter ved fakultetet, samt sendt på høring før saken legges frem for styret i 15. mai Personal og økonomiseksjonen har bedt om at styret behandler Budsjettfordelingsmodellen. Styret vil drøfte saken i styremøte 19. juni Styret takket fakultetsdirektør Tom Mikalsen for sin flotte innsats for fakultetet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side 7 Side12

13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/5833/ASS032 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Orientering om status vedrørende planlegging av master i helse/velferdsteknologi Arbeid med planlegging av master i helseteknologi ble igangsatt i desember Arbeidet har tatt tid, det foreligger skisser til planer for to mastergradsløp som nå må få sin forankring i utdanningsinstitusjonene for videreføring og konkretisering av planene. Bakgrunn Det vises til sak FS-Helsefak der man vedtok opprettelse av tre arbeidsgrupper, to faglige for utvikling av planer for henholdsvis master i helseteknologi og innovasjon i omsorgstjenester, samt en administrativ arbeidsgruppe, samt styringsgruppe bestående av ledere av begge gruppene, prodekan for utdanning Helsefak, dekan HiN og representanter fra NHO og KS. Status for arbeidet i dag De to faglige arbeidsgruppene har vært i funksjon, mens den administrative arbeidsgruppen ikke har kommet i funksjon i påvente av at man hadde noen konkrete planer å ta utgangspunkt i. I styringsgruppens siste møte 17.januar 2014 forelå det delvis uferdige planer fra de to arbeidsgruppene. Fra Innovasjon i omsorgstjenester var det levert en fyldig rapport om teoretisk bakgrunn, om innhold og ressursbehov for igangsetting av tilbudet, men ingen ferdig studieplan med emner. Arbeidsgruppa for master i helseteknologi hadde levert et fortsatt noe uferdig forslag til studieplan med emnebeskrivelser. Styringsgruppa besluttet å gi gruppene frist til ferdigstillelse til 15.mars I styringsgruppemøtet presenterte direktør Bjørnar Storeng, HiN, en mulig interesse fra HiN om å ta ansvar for Innovasjon i omsorgstjenester forutsatt at planene fikk en noe mer teknologisk profil. Dette ble vurdert som ett av mulige forslag. Et problem i den forbindelse er høgskolens krav om å måtte ha NOKUT-godkjenning på mastertilbud. Forankring på fakultet/institutt Erfaringsmessig må et studietilbud få sin faglige og administrative forankring tidligst mulig i en planleggingsfase, for å sikre et faglig og administrativt eierskap og entusiasme. Det er på høy tid å få en avklaring på disse mastertilbudene. 17.januar 2014 ble det innkalt til samrådsmøte med aktuelle samarbeidspartnere, NTfakultetet, IKM, IHO og Høgskolen i Narvik. I samrådsmøtet ble bl.a. følgende bestemt vedr forankring: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side13

14 b. Helsefak ser på emnebeskrivelser og fagplan for Innovasjon i omsorgstjenester (risikomoment, scenarier, synergier, fagmiljø) særlig ut i fra nåværende studieplan og med erfaringer med master telemedisin (Ansvarlig; IHO/Helsefak/IKM ved Gyrd/Nanna/Eyvind) c. NT-fak vurderer emnebeskrivelser og fagplan Medisinsk teknologi i forhold til sin kursportefølje i ingeniørstudiene. Er dette en prioritert satsing som er avhengig av fullfinansierte studieplasser fra KD? Er det muligheter for synergier med delemner i andre studier? Som oppfølging av disse punktene er det avholdt møter med henholdsvis IKM og Telemedisin vedr innovasjon i omsorgstjenester (IHO var forhindret fra å møte) og med NT-fak, IKM og Høgskolen i Narvik om «Master i helseteknologi». Konklusjon på møtene er at IKM/Telemedisin kan være interessert i å ta ansvar for Innovasjon i omsorgstjenester forutsatt at de får ressurser til planlegging. Det ble i møtet bl.a. diskutert et overgangsalternativ med ett eller to enkeltstående emner i velferdsteknologi. En slik løsning kan bidra til å avklare behov og interesse for tilbudet. NT-fak er både villig og interessert i å ansvar for mastertilbud i medisinsk teknologi, og de ser muligheter for synergier med egne emner og studieprogram. De forutsetter et samarbeid med IKM/telemedisin, med Høgskolen i Narvik og med helseteknologimiljøet på UNN. For å gi den nødvendige tid til planlegging og implementering ønsker de oppstart Veien videre Det anbefales at NT-fak overtar ansvaret for Master i medisinsk teknologi med utgangspunkt i det utkast til studieplanen som nå foreligger og med planlagt oppstart i Master i innovasjon i omsorgstjenester må diskuteres videre innad på Helsefak, men bør fortrinnsvis få sin forankring på Telemedisin, enten som enkeltemner eller som en full master. Ved full master vil man være avhengig av fullfinansierte studieplasser fra departementet. Det må her være et samarbeid med HiN og IHO ved Helsefak. Det er en utfordring at dette er blitt to atskilte mastertilbud som slik de foreligger i dag ikke har noen direkte møtepunkter. Samarbeid eller møtepunkter for studentene bør tilstrebes i den videre planleggingen. Samarbeid på tvers av fakultet og mot samarbeidende utdanningsinstitusjoner i nord er et satsingsområde på UiT Norges arktiske universitet. Det kan være mulig å søke strategimidler for å jobbe sammen gode planer i samarbeid mellom Helsefak v/iho og IKM, NT-fak og HiN. Helsefak tar initiativ til en søknadsprosess. Tromsø 10.mars 2014 Arnfinn Sundsfjord Dekan Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side14

15 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/1437/KVJ022 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Orientering vedrørende studieprogramporteføljen ved Helsefak Seksjon for utdanningstjenester har saksbehandlet tre saker vedrørende endringer i studieprogramporteføljen til Helsefak. Endringene gjelder for følgende studieprogram/emner: Bachelor i fysioterapi (IHO) Oppretting av emnet Hel-1700 (IHO) Oppretting av emne Hel-35XX (RKBU) Alle endringer/oppretting av emner ble godkjent på fullmakt av dekanen. Se vedlagte saksforberedelser. Arnfinn Sundsfjord dekan Elin Skog seksjonsleder Saksbehandlere: Kristine Vollnes Kjeldsen, rådgiver utdanningstjenester og Reidar D. Arnesen, nestleder seksjon for utdanningstjenester Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Fullmaktssak FS Helsefak Vedtak om endring av fagplan for bachelorprogram i Fysioterapi 2014 / Oppretting av emnet HEL Etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode for helsefaglige bachelorutdanninger. 3 Oppretting av emnet HEL-35XX Kvalitative forskningsmetoder ved RKBU Nord - Det Helsevitenskapelige Fakultet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side15

16 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/1352 KVJ022 Dato: Sak FS Helsefak F-4-14 SAK FS Helsefak F-4-14 Til: Fullmaktssak vedtatt av dekan på vegne av fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Vedtatt på fullmakt 05.mars 2014 Fullmaktssak FS Helsefak F Vedtak om endring av fagplan for bachelorprogram i Fysioterapi 2014/15 Viser til brev fra IHO vedørende vedtak om endring av fagplan for bachelorprogram i Fysioterapi 2014/15. IHO anmoder i brevet følgende endringer: Fysio 104 slik emnet fremstår i fagplan for inneværende studieår gjøres om til to emner: Fysio 104A Praktisk eksamen, 10 studiepoeng, vurderes med bestått/ikke bestått. Fysio 104B Mappeeksamen, 30 studiepoeng Bakgrunn: I siste versjon av fagplanen er eksamen beskrevet som en 40 studiepoengs mappeeksamen. Fysioterapeututdanninga innførte høsten 2012 ny fagplan. Da fagplanen ble skrevet ønsket fagmiljøet å legge om eksamensformen fra en praktisk muntlig eksamen til en mappevurdering med både teoretisk og praktisk innhold. Konsekvenser: Omleggingen vil ikke medføre store økonomiske merutgifter da IHO allerede betaler for reise til praksis for intern sensor/lærer i forbindelse med praktisk arbeidskrav. De eneste ekstra utgifter denne omleggingen vil få er lønn til ekstern sensor under eksamen, eksamen varer 2 timer og 15 minutter. Ekstern sensor skal ikke ha betalt for reise da de ikke er tilreisende. Forslag til vedtak: Dekan godkjenner på fullmakt de overnevnte endringer med forbehold om an beskrivelse av antall arbeidskrav spesifiseres Arnfinn Sundsfjord dekan Elin Skog seksjonsleder Vedlegg: 1 Vedtak om endring av fagplan for bachelorprogram i Fysioterapi 2014/15 2 Emnebeskrivelse FYSIO-104B 3 Emnebeskrivelse FYSIO-104A 4 E-post/korrespondanse vedrørende saken/godkjenning fra prodekan utdanning Helsefak 5 Fullmakt fra dekan Arnfinn Sundsfjord Saksbehandler: Kristine Vollnes Kjeldsen, rådgiver ved seksjon for utdanningstjenester Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side16

17 Vedtak: Dekanen vedtok på fullmakt de overnevnte endringer 5.mars 2014 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side17

18 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/1304 RDA022 Dato: Sak F3-14 SAK F3-14 Til: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det Helsevitenskapelige fakultet Fullmaktssak Oppretting av emnet HEL Etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode for helsefaglige bachelorutdanninger. Viser til brev fra Institutt for helse og omsorgsfag (IHO) datert vedrørende opprettelse av emnet HEL-1700 Etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode for helsefaglige bachelorutdanninger (ephorte 2014/602). Emnet er på 10 studiepoeng og erstatter tidligere HEL-1001 Forskningsmetode. Emnet skal også kunne tas som enkeltemne av studenter som har behov for styrket kunnskapsgrunnlag i forskningsmetode som grunnlag for opptak til mastergradsstudium i helsefag. Emnet inngår 2. år på bachelorprogrammene for helsefagstudenter på UIT Norges Arktiske Universitet, og gir en innføring i ulike vitenskapelige tradisjoner, og belyser hvordan disse danner grunnlaget for studier av sykdom og helse. Grunnen til opprettelsen av dette emnet er ønsket om å gjøre undervisningen mer tilgjengelig for studentene i form av nettbasert undervisning, samtidig som bearbeiding av ulike oppgaver og arbeidskrav vil være integrert i eget fag og/eller i samarbeid med andre studentgrupper. Et mer fleksibelt emne vil gjøre det enklere å integrere emnet i bachelorutdanningene på ulike tidspunkt, samtidig som det vil bli mer tilgjengelig for nye masterstudenter som vil oppfriske sin kunnskap på disse områdene. Forslag til vedtak: Dekan vedtar på fullmakt at emnet HEL-1700 Etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode for helsefaglige bachelorutdanninger opprettes som erstatning for emnet HEL Arnfinn Sundsfjord dekan Trond Nylund konst.fakultetsdirektør Godkjent på fullmakt av dekan Arnfinn Sundsfjord på epost Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side18

19 Saksbehandler: Reidar Arnesen nestleder seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: 1. Emneplan HEL-1700 Etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode for helsefaglige bachelorutdanninger UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side19

20 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/1225 RDA022 Dato: Sak FS Helsefak F2-14 SAK FS Helsefak F2-14 Til: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det Helsevitenskapelige Fakultet Fullmaktsak Oppretting av emnet HEL-35XX Kvalitative forskningsmetoder ved RKBU Nord - Det Helsevitenskapelige Fakultet. Viser til brev fra RKBU Nord datert vedrørende opprettelse av emnet HEL-35XX Kvalitative forskningsmetoder. Emnet skal inngå som en obligatorisk del av masterprogrammet i barnevern ved RKBU Nord, og har et omfang på 10 studiepoeng. Emnet har en tydelig barnevernsrelatert profil både i forhold til metodologiske og etiske problemstillinger, samt nyere litteratur fra forskningsfeltet på barn og unge i risiko. En tydeligere faglig profil, samt muligheten til å bedre organisere ressurser og planlegge emnet opp mot resten av masterprogrammet vil være med på å øke den faglige kvaliteten. Emnet er planlagt startet opp høsten 2014, og skal drives med og av ressurser som allerede er knyttet til masterprogrammet i barnevern. I henhold til kvalitetssystemet ved UIT Norges Arktiske Universitet godkjennes opprettelsen av emnet på fakultetet og oversendes deretter Universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning. Forslag til vedtak: Dekan vedtar på fullmakt at emnet HEL 35XX Kvalitative forskningsmetoder opprettes som en obligatorisk del av masterprogrammet i barnevern ved RKBU Nord Det helsevitenskapelige fakultet. Arnfinn Sundsfjord dekan Trond Nylund konst. fakultetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side20

21 Saksbehandler: Reidar Arnesen nestleder Seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: 1. Emneplan /Skjema for å registrere data om emner ved Det Helsevitenskapelige fakultet. Dekanen vedtok saken på fullmakt 28/02/2014. Signert dokument vedlagt i saken. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side21

22 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/273/HRL022 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Handlingsplan for reduksjon av midlertidige ved Det helsevitenskapelige fakultet Viser til muntlig orientering gitt i Fakultetsstyrets møte 20.februar 2014, der det ble muntlig redegjort for bruken av midlertidige ved Det helsevitenskapelige fakultet. Handlingsplanen har vært tatt opp i vinterens og vårens dialogmøter med enhetene. Dekanen vil gi en muntlig redegjørelse for tilbakemeldingene fra enhetene i styremøte 19.mars Arnfinn Sundsfjord Dekan Trond Nylund Konstituert fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Gunhild Guttvik, konstituert seksjonsleder ved Seksjon for personal- og økonomitjenester Harald Roar Lind, personalrådgiver ved Seksjon for personal- og økonomitjenester Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side22

23 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/383/MAR142 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Orienteringssak om evaluering av FRIPRO-satsning 2013 Bakgrunn for saken FRIPRO er en åpen konkurransearena for alle fag og disipliner, der det ikke legges tematiske føringer eller settes krav om anvendelse og umiddelbar nytteverdi. Konkurransen i FRIPRO er hard, og kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter og svært godt skrevne søknader har mulighet til å nå opp. Å motta støtte i FRIPRO er derfor ansett som veldig prestisjetungt. Til 2013 tildelingen hadde ikke Helsefak noen innvilgede prosjekter. Det ble derfor gjort en analyse av evalueringene som prosjektene mottok, og denne analysen dannet utgangspunkt for et fokus og en prioritering av FRIPRO-søknadene for 2014-tildelingen. Analysen konkluderte med en rekke forslag til tiltak på institutt og fakultetsnivå. I tillegg til Helsefaks satsning tilbød Avdeling for forskning og utvikling i sentraladministrasjonen til UiT en rekke tiltak for å høyne kvaliteten på søknadene. Seksjon for forskningstjenester har bedt om tilbakemelding fra instituttene på hvilke tiltak de selv har gjennomført og hvordan de vurderer de ulike tiltakene på alle tre nivåer. Under følger en kort oppsummering av instituttenes vurderinger og vedlagt ligger en utvidet rapport. Drøftelse Tiltak og vurderinger Avdeling for forskning og utvikling (AFU) hadde tre hovedtiltak: Skriftlig veiledningsbrosjyre med tips til å skrive en god søknad. Denne er ikke nevnt av noen av instituttene, og kan ha kommet for sent ut til at den kom til nytte. Veiledningen ble publisert ca. 6 uker før søknadsfrist. Roadshow med Forskningsrådet. Dette ble veldig godt mottatt av instituttene. Eksterne konsulenter (Yellow research) til å lese gjennom søknader. En egen evaluering AFU har gjort blant alle forskere ved UiT som fikk tilbud var at 45 % mente tilbakemeldingen var svært nyttig og 90 % mente det var et behov for et slikt tilbud. Også fra instituttene ved Helsefak var tilbakemeldingene svært positive, men med litt kritikk av at tilbudet kom sent og at det er forholdsvis kostbart. Helsefak, fakultetsadministrasjonen hadde fire hovedtiltak: Analyse av FRIPRO-evalueringene for tildelingen i Analysen ble presentert muntlig på samling i Malangen om eksternfinansiering og på møter ved instituttene Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side23

24 etter invitasjon fra instituttene. Analysen ble også sendt ut til instituttene for viderefordeling til forskerne. Tilbakemeldingen på analysen var positiv og den ble også brukt som utgangspunkt ved noen institutt for en veiledning med suksesskriterier for FRIPRO. Sette fokus på FRIPRO-utlysningen. Tilbakemeldingen fra instituttene er at fokuset som fakultetet satte på utlysningen var at forskerne kom tidligere i gang med søknadsarbeidet og at instituttadministrasjonene kom tidligere med i prosessen. Samling av forskningsledere og forskningsrådgivere i Malangen. Innlegget av rådgiver Marita Pedersen om fakultetets FRIPRO-analyse og innlegget av styreleder for fagkomiteen FRIMEDBIO Sameline Grimsgaard om prosessene og vurderingene i panelet ble trukket frem av instituttene som veldig positive. Allmennrettet formidling. Seksjon for formidling utarbeidet sammen med seksjon for forskningstjenester en nettside om forslag til hvordan man lager en plan for allmennrettet formidling. En del tips ble også gjengitt i analysen som ble distribuert. Tiltaket nevnes ikke eksplisitt i evalueringen fra instituttene. Instituttene ved Helsefak fikk i analysen forslag til 6 konkrete tiltak som er gjennomført i varierende grad ved de ulike instituttene: Tilby skrivekurs og/eller refereepanel. To institutt hadde tilbud om referees, ved det ene instituttet ble det veldig godt mottatt av forskerne, ved det andre ble det ikke brukt. Ett institutt oppfordret til bruk av kollegaer til gjennomlesning, men de sier ikke noe om hvordan det ble gjennomført. Ingen institutt sier noe om skrivekurs, og fakultetet har i år et samarbeid med UNN for å få dette til. Gjøre en vurdering av hvilke prosjekter som kan nå opp i konkurransen. Ett institutt satte frist for innmelding av søknader for å få ekstra bistand fra administrasjonen. Ingen forskere leverte til denne fristen, men alle fikk likevel støtte. Et annet institutt satte begrensninger til en søknad per forskningsgruppe og dette ble for det meste gjennomført med noen unntak som ble innvilget. Et institutt gjorde en gjennomgang av sine aktuelle forskere og støtte de miljøene de mente kunne hevde seg innen nytenkning og innovasjon. Strategisk valg av prosjektledere. Tre institutter har indirekte jobbet med dette gjennom å identifisere og oppfordre enkelte forskere til å søke. Tydeligere sammenheng mellom budsjett og prosjekt. Arbeid med budsjett og gjennomføring nevnes ikke spesifikt, men det antas at dette også har vært i fokus all den tid forskningsrådgiverne ved instituttene i stor grad jobber med økonomi og de sier de har vært koblet på tidlig i prosessen. Større fokus på allmennrettet formidling. Ingen institutt oppgir spesielle tiltak her, men tiltak for allmennrettet formidling er godt dekket i fakultetets tiltak. Konkretisere samarbeid med internasjonale partnere. Ett institutt hadde samarbeid oppe som tema i ledermøtene og har også sikret at tre yngre forskere inngår i et nasjonalt nettverk for yngre forskningsledere. Oppfølging i 2014 Instituttene er informert om evalueringen og er bedt om å planlegge og iverksette tiltak for 2014-utlysningen. Fakultetet vil også i år gjennomføre en analyse som skal være klar medio mars, for å blant annet vurdere tiltakene gjennomført i Innledende analyser tyder ikke på en generell forbedring av karakterene, men noe forbedrede karakterer ved IKM og IMB, som kanskje er de instituttene med flest tiltak i I tillegg arrangerer fakultetet sammen med UNN et kurs i søknadsskriving og peer review 10. og 11. mars. Evalueringen ble drøftet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side24

25 på ledermøtet onsdag og innspill derfra tas med videre i det langsiktige arbeidet med å øke søknadskvaliteten til eksterne finansieringskilder. Arnfinn Sundsfjord dekan Trond Nylund konstituert fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Seksjonsleder Ståle Liljedal og rådgiver Marita Pedersen, Seksjon for Forskningstjenester Vedlegg: 1) Etterarbeid FRIPRO-søknader 2013 Strategi og gjennomføring ved instituttene ved Helsefak. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side25

26 Etterarbeid FRIPRO-søknader Strategi og gjennomføring ved instituttene ved Helsefak. FRIPRO er en åpen konkurransearena for alle fag og disipliner, der det ikke legges tematiske føringer eller settes krav om anvendelse og umiddelbar nytteverdi. Konkurransen i FRIPRO er hard, og kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter og svært godt utformede søknader har mulighet til å nå opp. Det er derfor knyttet stor prestisje til å få innvilget prosjektstøtte i FRIPRO. Avdeling for forskning og utvikling (AFU) analyserte innvilgelsen for universitetets søknader til FRIPRO i Helsefak fikk ikke innvilget noen prosjekter i FRIPRO i 2012 og gjennomførte våren 2013 en analyse av søknadsevalueringene med forslag til tiltak for å bedre søknadskvaliteten. Analysen ble presentert på et internseminar for forskningsledere i Malangen mars 2013 og en skriftlig versjon ble sendt til instituttene. Instituttene ble oppfordret til å organisere et støtteapparat rundt søkermiljøene og konkrete tiltak som ble foreslått i analysen var: 1. Tilby skrivekurs og/eller refereepanel for spesielt å se på delmål, hypoteser i delstudier og metodebeskrivelse. 2. Vurdere prosjekter som kan nå opp, basert på følgende kriterier: a. Nyskapende forskning eller årsaksforskning. b. Prosjektforslag med utgangspunkt i preliminære data/pilotstudier. c. Prosjekter med relevante samarbeidspartnere. 3. Strategiske valg av prosjektledere og godt fremstilte CV er. 4. Tydeliggjøre sammenheng mellom prosjekt og budsjett, samt en bedre oppløsning på budsjett. 5. Større fokus på allmennrettet formidling og konkrete planer for formidling. 6. Konkrete internasjonale samarbeidspartnere og planlagte utenlandsopphold. Fakultetets Tavla-kunngjøring av FRIPRO-utlysningen inneholdt i tillegg tips til hvor forskerne kunne få bistand til utforming av søknaden med tanke på budsjett og formidling, i tillegg til generelle tips i form av en veiledning utviklet av AFU. Det er nødvendig med langsiktig arbeid for å bedre søknadskvalitet til ekstern forskningsfinansiering og fakultet ønsker å opprettholde fokus på FRIPRO i I etterkant av fjorårets satsning ba fakultetet derfor instituttene om en tilbakemelding på hvordan satsningen i 2013 fungerte og hvordan de vurderte utbyttet. Alle instituttene med unntak av IKO og IHO ga tilbakemelding. IKO har muntlig gitt beskjed om at ikke sendte noen søknader til FRIPRO utlysningen i 2013 at de ikke hatt spesielt fokus på dette i Hvordan instituttene synes oppkjøringen fra fakultetets side har fungert Tilbakemelding på fakultetets tiltak er i hovedsak positivt, se tabell 1. Seminaret for forskningsgruppeledere m.fl. i mars om eksternfinansiering og innlegg om FRIPRO gjort av forskningsrådgiver Marita Pedersen og komiteleder FRIMEDBIO Sameline Grimsgaard blir trukket fram. Det samme gjør analysen som forskningsseksjonen gjorde etter 2013-tildelingen. 1 Side26

27 Informasjonsmøtet som Forskningsrådet holdt ved UiT i regi av AFU er også trukket fram som et godt tiltak, men det etterlyses en påminnelse og oppfordring til å delta. Det blir også trukket fram at AFUs tilbud om søknadsevaluering kom for sent og var for dyrt for instituttene. AFU tilbød totalt 12 søknader ved hele UiT å bli sendt til review av konsulentfirmaet Yellow Research. Avtalene ble gjort direkte med AFU, og Seksjon for forskningstjenester ikke oversikt over hvor mange av Helsefaks forskere som fikk tilbudet. AFU har evaluert tilbudet og av 11 forskere som besvarte henvendelsen var det 5 søkere som mente tilbakemeldingen var svært nyttig, 2 mente den var nyttig, mens 4 mente den var litt nyttig. Ingen mente tilbakemeldingene var helt unyttig og 10 mente UiT bør tilby en slik evalueringstjeneste ved senere FRIPRO-utlysninger. AFUs veiledning i søknadsskriving er ikke nevnt. Et institutt savnet en tydeliggjøring av Seksjon for forskningsstjenester (SFF) sin rolle ovenfor instituttene i selve søknadsarbeidet. Tabell 1: Tiltak ved fakultet og AFU Institutt Tiltak ved fakultetet/afu Instituttenes vurdering av tiltak IMB Tilbud om intervjutrening av Unge Ønsker å benytte seg av tilbudet. forskertalenter. 1 ISM Presentasjon av FRIPRO på Malangenseminaret. Positive tilbakemeldinger. RKBU Informasjon om orienteringsmøtet. Orienteringsmøtet var informativt, lærerikt og til god hjelp. Savnet en påminnelse/oppfordring til å delta rett før møtet. IFA Generelt bra oppkjøring og informasjon fra fakultetet. IFA, IKM, IMB Forskningsseksjonens FRIPRO-analyse papirversjon og muntlig presentasjon. Videreformidlet til søkerne, IKM med utfyllende innhold lagt ved. Førte til mer fokus fra administrasjonens side på denne utlysningen. Positive tilbakemeldinger fra søkerne. IPS Malangen-seminaret. Inspirerende og lærerikt, men savnet litt informasjon om søknadsmuligheter for psykologifag. IFA Forskningsseksjonens rolle i Savnet en tydeliggjøring av SFF sin rolle ovenfor instituttene i arbeidet. søknadsprosessen. IKM AFUs tilbud om søknadsevaluering ved bruk av eksterne konsulenter. Kom for sent i prosessen og koster for mye for instituttene. IKM Stort fokus på FRIPRO til motsetning til f.eks. programmene i Forskningsrådet der tilslagsmulighetene kanskje er større. Savner oppmerksomhet og tilbud til de andre utlysningene i Forskningsrådet da mulighetene der kanskje er større. 1 Tilbudet ble ikke iverksatt da Forskningsrådet senere besluttet å ikke gjennomføre intervju. Hvilke tiltak har instituttene iverksatt og hvordan vurderes de gjennomført? 1) Referee-panel To institutt gav tilbud om en referee-ordning som det ble anbefalt om i analysen av FRIPROtildelingen. Ved IMB ble ordningen vellykket og brukt til nesten alle søknadene. IMB-forskerne brukte også en del eksterne konsulenter til gjennomlesning. Kvalitet, omfang og pris varierte veldig, men de fleste syntes likevel de hadde utbytte av de eksterne konsulentene. Ved IKM ble ikke refereeordningen brukt av forskerne. IFA satte ikke opp en konkret referee-gruppe, men oppfordret sine ansatte til å la andre fagfeller lese gjennom søknaden. IFA sier ikke noe om hvordan dette fungerte. 2) Vurdering av aktuelle prosjektsøknader Flere institutter evaluerte prosjektene før søknadsarbeidet startet. De som har gjennomført dette i størst grad er ISM. Der har de vurdert tidligere søknadsinitiativ, miljøer som kan hevde seg innen 2 Side27

28 nytenkning og innovasjon og aktuelle kandidater til Unge forskertalenter. Et prosjekt i hver av de to første kategoriene ble identifisert i denne prosessen og fikk tildelt dedikert administrativt personale til søknadsarbeidet. IKM iverksatte at de som sendte prosjektskisse innen en gitt frist skulle få administrativ bistand på søknaden. Ingen sendte inn skisse, men alle fikk likevel bistand. Forskningsrådgiveren på IKM hadde en stor arbeidsbelastning selv om dialogen var god og konstruktiv. IMB satte begrensninger på én søknad pr. forskningsgruppe. Dette ble bare delvis gjennomført, da unntak ble innvilget dersom noen ba om det. Ved RKBU hadde søkerne samtale med instituttleder og forskningsleder for å sette opp en plan for søknadsarbeidet og instituttleder godkjente deretter innsendelse av søknad. 3) Strategisk vurdering av prosjektleder Ingen institutt nevner eksplisitt at det var en strategisk vurdering av prosjektledere eller at det ble arbeidet med framstillingen av CV ene til forskerne. ISM, IFA og IKM ser ut til å ha jobbet indirekte med dette gjennom å identifisere og oppfordre enkelte forskere til å søke. 4) Budsjett og gjennomføring For de fleste instituttene betyr administrativ bistand at forskningsrådgiverne bistår med budsjettering. 5) Allmennrettet formidling Ingen nevner noen spesielle tiltak for å bedre allmennrettet formidling. I forslag til tiltak i analysen gjort av SFF var de fleste rådene rettet mot tiltak som Seksjon for formidling kan tilby. Det kan derfor være at forskerne har gått direkte til denne seksjonen og ikke via instituttadministrasjonene. 6) Internasjonalisering Ingen institutt har nevnt spesielle tiltak for å øke internasjonaliseringen. Noen tiltak er skjult i annet arbeid, som å budsjettere for utenlandsopphold og replikering av studier i samarbeidspartnernes hjemland. Tabell 2: Tiltak ved instituttene Institutt Tiltak Gjennomføring av tiltak IMB og IKM Gjennomlesing og intern referee. Nesten alle brukte tilbudet på IMB, og instituttet har fått positive tilbakemeldinger. Det var ingen interesse for tilbudet ved IKM. IMB Begrensning i antall søknader. Fungerte brukbart, de fleste forskningsgruppene fokuserte på å sende en søknad pr. gruppe. IMB Eksterne konsulenter. Språkvask/redigering/gjennomlesing. Nyttig, men varierende mtp omfang, nivå og pris. ISM Vurdering av tidligere søknader med Ble tildelt dedikerte administrative personale til én slik søknad. forbedringspotensial. ISM og IKM Vurdering av aktuelle kandidater til Unge forskertalenter. Ingen aktuelle kandidater ble identifisert ved ISM, to ble identifisert ved IKM. ISM Vurdering av miljøer som kan hevde seg Et prosjekt ble identifisert og tildelt dedikert administrativ støtte. innen nytenkning og innovasjon for å kunne søke på forskerprosjekt. RKBU Instituttleder og forskningsleder bidro til å sette opp plan for gjennomføring av Godkjenninger fra instituttleder kom raskt. Ledelsen ble oppfattet som positiv. søknad. RKBU Samtaler med økonomiansvarlig for å sette opp budsjett. Var god hjelp. RKBU og IKM IFA Videreformidlet informasjon om orienteringsmøtet som Forskningsrådet holdt ved UiT. Tettere oppfølging av søkere, særlig førstegangssøkere og Unge RKBU savnet en påminnelse fra fakultetet rett i forkant av møtet. 3 Side28

29 IFA og IKM IFA IFA IFA IKM IKM IKM IKM IPS IPS forskertalenter. Involverte administrativ forskningsstøtte på et tidligere tidspunkt. Oppfordret til å ta i bruk erfarne fagressurser på instituttet til gjennomlesning. Vitenskapelig ansatte i målgruppen Unge forskertalenter spesielt oppmuntret til å søke. Informasjon om utlysning og instituttets prosess gitt i ulike møtefora. Tilrettelagt versjon av fakultetets FRIPRO-analyse som også inneholdt tips og suksesskriterier. Forskningsrådets søknadsmaler. Direkte kontakt med enkeltforskere som det var grunn til å tro at ville søke FRIPRO. Administrativt bindeledd til rådgiverne i Forskningsrådet. Tilbud om støtte til alle som sendte inn skisse/tidligere avslått prosjekt til en gitt frist. Diskusjoner i ledergruppemøter om samarbeid og tiltak som kunne styrke søknadene. Deltakelse for 3 av deres yngre forskere i et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetene: Utviklingsprogram for Yngre Forskningsledere. Fungerte spesielt bra, med unntak av et tilfelle. Administrativt personal ble en integrert del av søknadsarbeidet. IKM fikk flere av søknadene på et tidlig tidspunkt og kunne dermed tilby god støtte på oppsett og budsjett. Søkerne har gitt positive tilbakemeldinger på støtten. Distribuert til alle søkerne. God nytte for å avklare spørsmål fra søkerne. Ingen skisser ble levert, men det var likevel en god dialog med alle søkerne. Alle fikk tilbud om samme bistand. Det opplevdes som tidkrevende å gi så mange søkere støtte til samme tid. Det etterlyses et team rundt slikt arbeid, likt det som ble gjort rundt K.G. Jebsen-søknadene i Samlingene fungerte spesielt bra og har generert forskningssamarbeid internt på instituttet og mellom universitetene. Resultat av søknadsvurderingen i FRIPRO i 2013 I alt 548 prosjekter ble sendt inn til FRIPRO- FRIMEDBIO og 246 mill kr ble tildelt til 34 prosjekter (6 %). Helsefak fikk tildelt ett stipend for Unge forskertalenter gjennom Fellesløftet. Figur 1 viser fordelingen av karaktervurderingen for de innsendte prosjektene. I alt 29 % av prosjektene fikk overordnet karakter 6 (svært godt) eller 7 (fremragende). 4 Side29

30 Figur 1: Karakterfordeling for innsendte prosjekter til FRIMEDBIO i 2013 Antall innsendte søknader i 2013 sammenlignet med 2012 Til utlysningen i 2013 ble det totalt sendt 26 søknader fra Helsefak, det er en søknad mer enn i utlysningen i 2012, se tabell 3. I 2013 er syv av søknadene i kategorien Unge forskertalenter. Antall søknader pr. institutt er relativt jevnt fra 2012 til Det er gledelig at RKBU har sendt 3 søknader, da de ikke har hatt tradisjon for å søke FRIPRO tidligere. Tabell 3: Antall innsendte søknader i 2012 og 2013 Inst Postdoc Unge forskertalenter Forskerprosjekt Totalt 2013 IMB ISM RKBU IFA IKM IPS IHO IKO Tot Side30

31 En innledende analyse av måloppnåelse for 2012 vs viser at det ikke er en stor fremgang i gjennomsnittskarakterene for fakultetet sett under ett. Det kan likevel se ut til en svak tendens til litt økning ved enkelte institutt, f.eks. overordnet karakter ved IMB, IKM og IHO (se tabell 4). Videre analyser må se på laveste og høyeste karakter i de ulike vurderingskategoriene og også se på de skriftlige tilbakemeldingene for å kunne si noe mer konkret om det har vært en bevegelse i riktig retning. Det vil også være interessant å se på om en eventuell karakterutvikling har sammenheng med tiltak på instituttene. Tabell 4: Gjennomsnittskarakterer/median ved instituttene på Helsefak i 2012 og Overord. Vit. Nyskap. Gj.føring Formid. Inter.- samarb. Nasj.- samarb Internasj. Inst IMB 4,4 4,9 4,7 5 - B B B B B-A B A A A B A ISM 5 4,5 5 4,5 - B B-A B B B B A B B B B-A RKBU B - B - B - B - A - B IFA 4,3 4 4,3 4 - B B B-A B A A B B-A B A B IKM 4,4 4,7 4,6 5 - B B B B B A A B A B A IPS B B A B A A B B B B C IHO A A B B B A A A A A A IKO Tot. 4,5 4,6 4,6 4,6 - B B B B B A A B A B B-A 2 Tall for PL/PG er holdt utenfor pga. endring i karakterføring i 2013, der søknadstypen Unge forskertalenter har en egen karakterskala Diskusjon Tilbakemeldingene fra instituttene tyder på at vi er på rett vei med å sette fokus på enkelte utlysninger og skape engasjement også i administrasjonen slik at de på et tidligere tidspunkt kommer med i søknadsarbeidet. Koordineringen av de ulike nivåene kan bli bedre og Seksjon for forskningstjenester ved Helsefak bør forsøke å opprette et samarbeid med AFU på et tidligere tidspunkt for å få informasjon om hvilke tiltak som planlegges sentralt. Forskningsrådgiverne i fakultetsadministrasjonen kan i større grad videreformidle internt informasjon som kommer fra AFU og ta eierskap til disse tiltakene også. Rollefordeling mellom forskningsrådgiverne på institutt og fakultet må kommuniseres tydeligere. Det er i noen tilfeller en forventning til fakultetsadministrasjonen om at rådgiverne skal gå inn i selve søknadsarbeidet. Her har fakultetet en forståelse av arbeidsfordeling der instituttene arbeider direkte med søknadene og fakultetet arbeider strategisk i form av analyser og rådgivning om hvordan søkere kommer i posisjon til større utlysninger som FRIPRO. Tall som Forskningsrådet presenterte på deres informasjonsrunde våren 2013 viste en nedadgående trend på antall innvilgede søknader fra UiT. Etter satsningen har vi kun fått innvilget en søknad fra Helsefak via Fellesløftet, noe som kan være en naturlig variasjon. Innledende analyser tyder på at 6 Side31

32 karakternivået på og 2013-søknadene ikke er nevneverdig forskjellig. En kvalitativ analyse vil kunne si noe mer om nivået på søknadene i de to tildelingene og denne vil være klar i medio mars. Tilbakemeldingene tyder på at administrasjonen har vært bedre koblet på prosessen i 2013, slik at budsjettarbeidet bør kunne gi uttelling på vurderingen av gjennomførbarhet. Flere forskere har også fått direkte tilgang på analysen med øvrige tips til å øke kvaliteten, slik at selv om det ikke kommer fram ved å se på gjennomsnittskarakterer, vil en grundigere analyse av evalueringene kunne vise en eventuell positiv retning. Referee-panel har vært implementert i varierende grad og med varierende hell. Tilbakemeldingene fra de som har benyttet seg av dette, IMB-ansatte og de som ble med på ordningen via AFU, tyder imidlertid på at dette er et positivt tiltak. Det er også her vi har eneste mulighet til å tilby en kvalitetssikring av delmål, hypoteser og metodebeskrivelse som kan være avgjørende for den vitenskapelige karakteren. Det bør diskuteres og arbeides videre med gode ordninger for refereeuttalelser. Språk, struktur og formelle krav bør forskningsrådgiverne kunne kommentere på. Ett institutt, IMB, planlegger egen evaluering av den interne prosessen i forhold til FRIPRO-satsningen i 2013 etter karakterene fra Forskningsrådet. Evaluering skal sannsynligvis gjennomføres med støtte fra eksterne konsulenter. IMB har hatt en nysatsning på FRIPRO i 2013, og analysen bør sammenholdes med analysen som skal gjøres ved fakultetet. Konklusjon Satsningen ser ikke ut til å ha økt søkerantallet nevneverdig. En må se på karakterene og de bakenforliggende vurderingene for 2013-utlysningen for å si noe om den kvalitative effekten satsningen eventuelt har hatt. Denne analysen vil være tilgjengelig fra fakultetet medio mars. Det bør vurderes om ordning med referee-panel skal videreutvikles slik at det kan bli et tilbud for alle instituttene, og en bør se på om det skal være noen utvalgskriterier eller om det skal være et tilbud til alle som vil sende søknad. Det bør startes tidlig med å koordinere AFU, fakultets- og instituttadministrasjonens innsats. Forventninger til de ulike nivåene i de ulike delene av prosessen må avklares tidlig. Spesielt må rollefordeling mellom instituttene og fakultetsadministrasjonen i søknadsarbeidet kommuniseres tydelig. 7 Side32

33 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/907/HRL022 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Utvikling av personalkostnader ved Det helsevitenskapelige fakultet Viser til tidligere orienteringer om saken gitt Fakultetsstyret oktober og desember 2013 og februar Fakultetsadministrasjonen har siden forrige styremøte vært i dialog med alle instituttene og seksjonene for å fremskaffe en bedre analyse av den veksten som styret har fått fremlagt tidligere. Fakultetsadministrasjonen (FAKADM): Regional etisk komité - Nord har en reell bemanningsøkning fra 3 til 6 faste årsverk. Disse er kommet i SPREK (Saksportalen for REK) som ligger utenfor administrasjonen ved fakultetet. Det har ikke vært en overgang fra midlertidige til faste årsverk ved REK. Seksjon for formidlingstjenester har økt fra 8 til 11 årsverk i perioden. Dette som følge av en strategisk satsning mot økt formidling (2 journalister) og åpning av Infotorget. Det har også vært en omgjøring fra midlertidig til fast knyttet til Impuls. Det har også blitt engasjert en person for det pedagogiske opplegget rundt skolebesøk, kontakt med skoler og lignende. Seksjon for utdanningstjenester har en økning på 3 faste årsverk grunnet opprettelse av FOSS (Ferdighets- og opplæringssenteret), studiesjef medisin og at det er omgjort fra midlertidig til fast studiekonsulent i Bodø (medisinerstudiet i Bodø). Det er også noen midlertidige årsverk knyttet til 6.året på medisinstudiet, praksisprosjektet og HELPed (strategisk satsning), slik at man ikke har hatt en nedgang i midlertidige årsverk. Seksjon for forskningstjenester har en økning på 3 faste årsverk. 1 juridisk rådgiver grunnet helseforskningsloven og behov for juridisk støtte til forskningsadministrasjonen, og 1 årsverk grunnet som følge av økt opptak på ph.d.-programmet. I tillegg ligger det et fast årsverk i seksjonen der arbeidsoppgavene er delt 50/50 mellom IFA og IKO. Seksjonen har ingen økning i midlertidige årsverk. Seksjon for personal- og økonomitjenester har økt fra 2 til 3 faste årsverk som økonomirådgiver, men dette er ingen reell bemanningsøkning da et midlertidig årsverk er blitt gjort fast som økonomirådgiver. Institutt for farmasi (IFA): IFA har hatt en strategi for å øke antall vitenskapelige ansatte for å oppnå instituttets bemanningsplan. Dette har ført til at det var en økning på 1 årsverk faste vitenskapelig ansatte fra Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side33

34 august 2010 til august Noen har sluttet og andre har startet i stilling ved IFA. IFA har ligget på stedet hvil i antallet administrative stillinger (3 årsverk), mens de har en økning på ett årsverk blant de faste vitenskapelige. To midlertidige har fått fast stilling etter å ha kvalifisert seg, mens tre har vært tilsatt i ledige stillinger. IFA har i praksis ikke endret seg i denne perioden. Institutt for klinisk medisin (IKM): IKM har i sitt svar anført at de hadde ledighet i administrativ stilling i 2010 som de i 2013 hadde fått fast tilsetting i, samt at de har fått en fast stilling som økonomirådgiver opp mot eksternøkonomien. IKM har også fått tilført en fast stilling tilknyttet medisinstudiet. På vitenskapelige side har de fått tilsatt flere i ledige stillinger på personer som sluttet i 2009 som stod ledige i IKM har også fått tildelt en strategisk stilling tilknyttet kreft. Institutt for samfunnsmedisin (ISM): Ved ISM har to av vikarene fra 2010 fått fast stilling, og av engasjementene i 2010 har ni fått fast stilling, enten gjennom omgjøring av stilling eller gjennom vanlige søknadsprosesser. Kvalifiseringsstillingen i 2010 er gjort fast. ISM har totalt økt i faste stillinger med 27 % siden Økningen har vært på 47 % for eksternt finansierte stillinger, og av de faste stillingene i 2013 er 41,2 % eksternt finansiert. Disse stillingene er i stor grad knyttet til de eksternt finansierte sentrene ved ISM. ISM har i flere år arbeidet systematisk for å ivareta midlertidige ansatte som har vært ansatt lenge på kontraktsvilkår, og har nå 2 3 personer som har vært tilsatt over fire år som de må vurdere nærmere i løpet av Tidlig på høsten 2014 vil ISM også lyse ut midlertidige stillinger knyttet til gjennomføringen av Tromsø 7. Dette vil være tekniske stillinger som skal bemanning de ulike stasjonene på innsamlingsstedet, og disse stillingene vil ha varighet fra ett til to år. Alle disse vil være engasjementer. Sentrene ved Institutt for samfunnsmedisin: 1. Senter for samisk helseforskning (SSHF) Hadde i faste årsverk som har økt til 4,5 faste årsverk i Flere har fått fast ansettelse etter lengre midlertidige tilsettingsforhold. 2. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) Hadde i faste årsverk til 3,6 årsverk i Et engasjement har blitt fast og NSDM har tilsatt i fast stilling som undervisningsleder. 3. Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) Har ingen faste årsverk 2010, kun mindre årsverk i engasjementer. I 2013 har det tilkommet ett fast årsverk og man har fått inn flere stipendiater enn i Nasjonalt kompetansesenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) Hadde i ,4 faste årsverk, der 3,9 er vitenskapelig og 8,5 er administrative. I 2013 er dette økt til 13,6 faste årsverk, der 4,6 er vitenskapelig og 9 er administrative. Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO): UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side34

35 IHO har redusert antallet engasjementer fra 34 til 14 i perioden, og dette har vært gjort med blant annet med tilsetting i faste stillinger, noen har begynt som stipendiater og andre var reelt sett vikarer og ikke engasjementer. Videre har IHO fått en kraftig økning i antallet bistillinger gjennom et samarbeidsprosjekt med UNN og Tromsø kommune om kombinerte stillinger mellom utdanningene og praksisfeltet. Instituttet fikk tildelt nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett i Det medførte at det ble flere faste stillinger ved sykepleierutdanningen, helsesøsterutdanningen, masterutdanningen og i administrasjonen. Fra 2012 opprettet IHO ny master i sykepleie og startet å internfinansiere master i helsefag, studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi. IHO har som institutt vokst på alle fronter i perioden. Institutt for medisinsk biologi (IMB): IMB har i sin tilbakemelding anført at 16 personer med midlertidige tilsettingsforhold har fått fast tilsetting mellom 2010 og 2013, slik at antallet faste vitenskapelige årsverk har økt, men ikke gitt noen nærmere begrunnelse på bakgrunnen for de 16 som fikk faste stillinger. IMB har hatt en nedgang i antallet administrative årsverk, men har ikke forklart dette nærmere. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, psykisk helse og barnevern (RKBU Nord): RKBU Nord har noen forklaringer på de utviklingstrekk som instituttet har hatt. RKBU har vært under oppbygging i denne perioden som har medført en totaløkning i antallet årsverk. De har også hatt en større omgjøring av administrative stillinger til vitenskapelige stillinger omgjøringsprosjekt som nå er ferdig. På grunn av veksten har de hatt mange nytilsatte, og to vitenskapelig ansatte fra UNN som tidligere var frikjøpt er nå fast ansatte, DUÅ mentorer. Institutt for psykologi (IPS): På IPS ser vi en oppgang når det gjelder administrativt ansatte. Dette er planlagt oppskalering som følge av økte studieplasser. 1 ny stilling som rådgiver i klinikken og økning av administrative stillinger i forbindelse av flere studieplasser ved profesjonsstudiet. Vi viser ellers til presentasjonen som fremlegges i styremøte 19.mars Arnfinn Sundsfjord Dekan Trond Nylund Konstituert fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Vedlegg: Gunhild Guttvik, konstituert seksjonsleder ved Seksjon for personal- og økonomitjenester Harald Roar Lind, rådgiver ved Seksjon for personal- og økonomitjenester Utvikling av personalkostnader ved Det helsevitenskapelige fakultet Power Point presentasjon UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side35

36 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/1455/ASS032 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Prinsipper for fordeling av rekrutteringsstillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet Innstilling til vedtak: Dekanen legger frem denne saken til diskusjon med henblikk på hvilke føringer fakultetsstyret vil gi for fakultetets videre arbeid med de interne prinsipper for fordeling av stipendiatstillinger Begrunnelse: Diskusjonssak nye prinsipper for fordeling av UiTs stipendiatstillinger og konsekvenser for Helsefak Bakgrunn og praksis ved UiT Per oktober 2013 hadde UiT 271 stipendiatstillinger finansiert over statsøkonomien, som er Kunnskapsdepartementets (KD) måltall for antall årsverk tilsatt i stipendiatstillinger ved UiT. Disse stillingene er samlet i en felles pool. Det har i mange år vært et uformelt prinsipp om at ledige stipendiatstillinger skulle inndeles i to potter, der én andel har blitt fordelt ut fra strategiske hensyn og én andel etter en vedtatt fordelingsnøkkel. Dette prinsippet ble videreført og vedtatt i sak S Prinsipper for nøkkelfordeling av stipendiatstillinger. I saken ble det fastsatt at enhetenes andel av avlagte doktorgrader de siste fem årene skulle benyttes som fordelingsnøkkel, etter at alle fakultetene var blitt tildelt én stipendiatstilling hver. I praksis har % av stillingene blitt nøkkelfordelt de senere år. Den strategiske potten har altså vært relativt stor og fordelt basert på premiering av større strategiske satsinger og forskningstildelinger (SFF, SFI, Forskerskoler etc.). Helsefak har tatt ut en relativt liten andel (<10%) av den strategiske potten. Nye prinsipper for fordeling av stipendiatstillinger Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side36

37 Den nye universitetsledelsen ønsker nye rammer rundt fordelingen av stipendiatstillinger. De ønsker: (i) En større forutsigbarhet i antall stillinger som fordeles hvert år (ca. 70 stillinger per år). (ii) En sterkere dreining mot nøkkelfordelte stillinger (ca. 70%), fordi fakultetene har best kjennskap til egen forskning, forskningsmiljøer og satsinger. (iii) Fordelingsnøkkelen for nøkkelfordelte stillinger endres fra å være andelen av avlagte disputaser til å være en kombinasjon av resultatbasert omfordeling (RBO) og andelen førsteamanuensis/professor ved enheten, med dobbel vekting på RBO. Resultatsimulering ved en slik fordelingsnøkkel tilsier at alle enheter ved UiT dermed er sikret en stipendiatstilling. Universitetets ledelse vil fortsatt ha anledning til å fordele stillinger strategisk for (i) å ivareta enheter som blir tildelt så få stipendiatstillinger at de ikke vil kunne ivareta strategisk viktige, store satsinger, og (ii) for å ta ansvar for strategiske satsinger på tvers av enhetene. Disse prinsippene er lagt fram til behandling i Universitetsstyret 13. mars 2014 (S9/14 Organiseringen av rekrutteringsstillingene ved UiT og prinsipper for fordeling/refordeling av disse 1 ). I tillegg de stillingene som er fordelt etter et nøkkelprinsipp og strategisk vil det etableres en pool med stipendiatstillinger (n=42) i en historisk komponent basert på et universitetsstyrevedtak i 1996 (S59/96 - tidligere kapittel 0263-stillinger ). Disse stillingene er i dag finansiert gjennom basis og for Helsefak dreier det seg om ca. 15 stillinger hvorav Helsefak kan gjøre rede for 11 egenfinansierte stillinger per dato. Se vedlegg (S9/14) for detaljerte opplysninger. Styresak S9/14 foreslår at disse stillingene skal inngå i en historisk komponent som skal forbli i og refordeles i den enkelte enhet Konsekvenser for Helsefak og spørsmål til diskusjon Det forventede vedtaket i S9/14 vil gi en forutsigbar årlig tildeling (n=18) av nøkkelfordelte rekrutteringsstillinger til Helsefak + vår andel av den historiske komponenten (n=3-4) og gir grunnlag for en gjennomgang av eksisterende rutiner for vår interne fordeling. Fordelingsnøkkelen for nøkkelfordelte stillinger premierer altså oppnådd ekstern finansiering (EU, NFR, BOA), publikasjons- og doktorgradsproduksjon samt veiledningskapasitet. Fordelingsnøkkelen gir et incitament til å bli bedre på ekstern finansiering og kvalitet i doktorgradsutdanningen. Behovet for strategiske prioriteringer til større satsingene vil ved en dreining mot en relativt økt andel nøkkelfordelte stillinger i større grad implementeres gjennom styringssignaler til fakultetene. Dette betyr også at fakultetene vil få et større ansvar for institusjonens bidrag til store, eksternt finansierte satsinger hvor det kreves egenbidrag, enn tilfellet er i dag. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side37

38 Fakultetene og enhetene vil i større grad tillegges ansvar for at målene fastsatt i institusjonens strategi og av myndighetene, blir nådd. Arnfinn Sundsfjord Dekan Trond Nylund Kst. fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur 1, Vedlegg: S9/14 Organiseringen av rekrutteringsstillingene ved UiT og prinsipper for fordeling/refordeling av disse. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side38

39 Organiseringen av rekrutteringsstillingene ved UiT og prinsipper for refordeling av disse Innledning UiT Norges Arktiske Universitet sine rekrutteringsstillinger var et viktig virkemiddel for å nå målene i UiTs forrige strategiperiode ( ). Denne perioden var over ved årsskiftet, og en ny strategiprosess er snart sluttført. Det fins to typer rekrutteringsstillinger; stipendiatstillinger og postdoktorstillinger. Universitetsstyret har årlig refordelt/fordelt ledige rekrutteringsstillinger og eventuelle nye stillinger fordelt over statsbudsjettet. Fra 2012 har denne fordelingen blitt behandlet i samme styremøte som budsjettfordelingen, det vil si i siste møte i vårsemesteret. Det har i mange år vært et uformelt prinsipp om at ledige stipendiatstillinger skulle inndeles i to potter, der én andel har blitt fordelt ut fra strategiske hensyn og én andel etter en vedtatt fordelingsnøkkel. Dette prinsippet ble videreført og vedtatt i sak S Prinsipper for nøkkelfordeling av stipendiatstillinger. I saken ble det fastsatt at enhetenes andel av avlagte doktorgrader de siste fem årene skulle benyttes som fordelingsnøkkel, etter at alle fakultetene var blitt tildelt én stipendiatstilling hver. Det er også vedtatt prinsipper for fordeling av ledige postdoktorstipender. I sak S Prinsipper for refordeling av postdoktorstipender ble det vedtatt at fra og med 2012 vil inntil fem strategiske postdoktorstipender bli fordelt basert på innsendte søknader til EUs rammeprogrammer. I de årene det er flere enn fem stillinger til refordeling vil disse bli fordelt strategisk til andre prosjekter som er strategisk viktige for UiT. Stipendiatstillingene fordeles for fire år av gangen, og postdoktorstillingene for tre år. Per oktober 2013 hadde UiT 271 stipendiatstillinger finansiert over statsøkonomien, som er Kunnskapsdepartementets (KD) måltall for antall årsverk tilsatt i stipendiatstillinger ved UiT. 229 av de 271 stipendiatstillingene var samlet i en felles sentral pool av stillinger fra det gamle Universitetet i Tromsø, hvorav ni kom fra den gamle Høgskolen i Tromsø i forbindelse med fusjonen i I statsbudsjettet for 2014 ble UiT tildelt fem nye stipendiatstillinger, og i tillegg kommer syv stipendiatstillinger som tilhørte Høgskolen i Finnmark. Totalt har UiT derfor 283 stipendiatstillinger finansiert over statsøkonomien per mars UiT har også 25 postdoktorstillinger med samme finansieringskilde. UiT meldte per inn 232,3 årsverk i stipendiatstillinger til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). KD har etterspurt en forklaring fra UiT om avviket mellom måltallet og det faktiske antallet årsverk tilsatt i stillingskategorien. Etter å ha blitt gjort oppmerksomme på dette avviket fant vi ut at det, på grunn av feilføring av egenfinansierte stillinger som eksternt finansierte, ble rapportert inn 10 færre egenfinansierte stillinger enn det reelle antallet (det skulle altså i hvert fall vært rapportert inn 242,3 årsverk). I tillegg var det anledning til å omgjøre 5 % av stipendiatstillingene til postdoktorstillinger. UiT finansierte på rapporteringstidspunktet 33,5 postdoktorårsverk, noe som betyr at UiT finansierte 8,5 postdoktorårsverk i tillegg de som har opphav i den sentrale poolen. Disse regnes som omgjorte stipendiatstillinger. Totalt hadde da UiT Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side39

40 250,8 statlig finansierte stipendiatstillinger, og det er derfor foreløpig 20,2 årsverk stipendiatstillinger som det ikke kan gjøres rede for overfor KD. På bakgrunn av KDs henvendelse om forklaring på den lave dekningsgraden i stipendiatstillingene, samt behovet for avklaring av prinsippene for fordeling/refordeling av rekrutteringsstillingene, fremmes denne saken for universitetsstyret i mars. Rekrutteringsstillingene er en svært viktig ressurs for UiT, og en forutsetning for å styrke strategiske og faglige prioriteringer. Saken er todelt. I del A diskuteres hvordan dekningsgraden i stipendiatstillingene kan oppfylles ved å samle alle stillingene i en sentral stillingspool, og i del B diskuteres hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for fordeling/refordeling av alle rekrutteringsstillingene ved UiT. A. ALLE REKRUTTERINGSSTILLINGENE SAMLET I EN FELLES POOL? Avviket mellom KDs måltall og antallet stillinger i den sentrale poolen har ikke vært problematisert verken i budsjettsaken eller i fordelingssaken for rekrutteringsstillingene de senere år. KD har etterspurt forklaring fra UiT på hvorfor måltallet for stipendiatstillinger og det faktiske antallet årsverk tilsatt i stipendiatstillingene avviker. Dekningsgraden i stipendiatstillingene ved UiT er også betydelig lavere enn ved de andre universitetene. For UiT er dekningsgraden rundt 90 % dersom man forutsetter at 5 % av stipendiatstillingene ved enhetene er omgjort til postdoktorstillinger. Ved de andre universitetene er dekningsgraden over 100 %. Universitetsledelsen mener det nå er svært viktig å få kontroll over alle stipendiatstillingene slik at UiT snarest oppfyller KDs måltall og oppnår en dekningsgrad på minst 100 %. Ved rapporteringen 15. oktober 2014 vil KDs måltall være 283. I den sentrale poolen som fordeles av universitetsstyret inngår som nevnt 229 stillinger. Avviket mellom KDs måltall (271) og antall stillinger i poolen oppsto i 1996 (sak S Strategi for forskerutdanning og stipendiatstillinger ved Universitetet i Tromsø finansiering, hjemmelsadministrasjon og personalforvaltning), da det ble bestemt at stipendiatstillinger tildelt over kapittel 0263 skulle holdes tilbake i enhetene, mens stillinger tildelt over kapittel 0281 gikk inn i en sentral pool. Samtidig ble et universitetsinternt program (Rekrutteringsstipendprogrammet) startet opp i 1997/98. Via dette programmet ble universitetene tildelt stipendiatstillinger og midler til disse. Videre gikk UiT fra og med 1997 bort fra et stillingsbasert internt fordelingssystem til rammebudsjettering. Budsjettmidler til stipendiatstillingene som er utenfor poolen (midlene til 0263-stillingene) ble da innbakt i grunnbevilgningen til budsjettenhetene. For de 229 stillingene i poolen gjelder at når finansieringsperioden utløper for hver av stillingene, går disse tilbake til ny fordeling sammen med eventuelle nye stillinger tildelt over statsbudsjettet. I styresaken for budsjettfordelingen for 2006 ble det slått fast at: Måltallet som departementet opererer med for antallet tilsatte i stipendiatstilling ved Universitetet i Tromsø er 224. Dette er 43 høyere enn det antall stillinger som inngår i potten som fordeles/refordeles av universitetsstyret (181). Dette innebærer at fakultetene må videreføre stipendiatstillinger som i dag finansieres over ordinær budsjettramme, eller eventuelt opprette slike stillinger for at UiTs måltall skal nås. Dette tilsier at de resterende stipendiatstillingene som ikke inngår i poolen som refordeles/fordeles sentralt, ligger i basisbevilgningen til enhetene. I S59/96 er det redegjort for hvor stipendiatstillingene var hjemmehørende per 1. april 1996 for 38 (eller 40) av de 42 stillingene, slik tabell 1 under viser. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side40

41 Tabell 1: Oversikt over stipendiatstillinger fordelt på enhetene* i 1996, kap 0263 Institutt Fagområde Antall Sum IBG (Institutt for 3 biologi og geologi) Geologi 2 Plantefysiologi/mikrobiologi 1 NFH (Norges 6 fiskerihøgskole) Akvatisk biologi 1 Fiskeriøkonomi 2 Marin biokjemi 1 Ressursbiologi 2 IMR (Institutt for 6 matematiske realfag) Informatikk 2 Fysikk 2 Kjemi 2 IMV (Institutt for 1 museumsvirksomhet) Felles 1 ISV (Institutt for 5 samfunnsvitenskap) Filosofi 2 Statsvitenskap 1 Sosialantropologi/samiske studier 1 Sosiologi/sosialpolitikk 1 ISL (Institutt for 2 språk og litteratur Kunsthistorie 1 Tysk 1 IKM (Institutt for 2 klinisk medisin) Sykepleievitenskap 1 Medisin 1 IMB (Institutt for 11 medisinsk biologi) Zoofysiologi/Avdeling for arktisk 2 biologi Biokjemi 3 Molekylær cellebiologi 1 Medisinsk fysiologi 1 Immunologi 1 Klinisk kjemisk avdeling 1 Medisinsk 1 mikrobiologi/bioteknologi/molekylær genetikk Eksperimentell patologi og anatomi 1 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side41

42 ISM (Institutt for 2 (4?)** samfunnsmedisin) Allmennmedisin 1 Helsetjenesteforskning 2 Epidemiologi/medisinsk statistikk 1 38 (40?) * UiT ble vedtatt organisert i fakulteter i 1996, og begrepet fakultet og institutt brukes om hverandre i sak S 59/96. Fakultetsstrukturen ble implementert ved UiT i **I opprinnelig tabell står det oppført 4 (1+2+1) stillinger som er summert til 2 for ISM. I saken oppgis totaltallet 38, men det er uklart hva som er riktig her. Tabell 2: Oversikt over stipendiatstillingene i tabell 1, fordelt ut fra nåværende organisasjonsstruktur* Fakultet Fagområde Antall stillinger Sum BFE-fak 9 Zoofysiologi/Avdeling for arktisk 2 biologi** Plantefysiologi/mikrobiologi*** 1 Akvatisk biologi 1 Fiskeriøkonomi 2 Marin biokjemi 1 Ressursbiologi 2 Helsefak 13 (15?) Sykepleievitenskap 1 Medisin 1 Biokjemi 3 Molekylær cellebiologi 1 Medisinsk fysiologi 1 Immunologi 1 Klinisk kjemisk avdeling 1 Medisinsk 1 mikrobiologi/bioteknologi/molekylær genetikk Eksperimentell patologi og anatomi 1 Allmennmedisin 1 Helsetjenesteforskning 2 Epidemiologi/medisinsk statistikk 1 HSL-fak 7 Filosofi 2 Statsvitenskap 1 Sosialantropologi/samiske studier 1 Sosiologi/sosialpolitikk 1 Kunsthistorie 1 Tysk 1 NT-fak 8 Geologi 2 Informatikk 2 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side42

43 Fysikk 2 Kjemi 2 TMU 1 Felles 1 38 (40?) * Her er stillingene overført fra de instituttene de tilhørte i 1996 til de fakultetene de respektive instituttene tilhører med dagens organisasjonsstruktur **Tilhørte IMB tidligere *** Tilhørte IBG tidligere UiT er nødt til å oppfylle KDs målkrav om tilsettinger i stipendiatstillingene og ha minst 100 % dekningsgrad. Tabell 2 forteller hvor 38 (40) stillinger skal befinne seg per februar 2014, og fakultetene har mottatt midler til stillingene over basisbevilgningen. Det er likevel 4 (2) stillinger universitetsdirektøren ikke har klart å spore. Det må avklares hvordan disse stillingene skal finansieres. I tillegg til å ha oversikt over hvor alle UiTs stipendiatstillinger (de gamle hjemlene) er lokalisert, har universitetsdirektøren ønsket å få oversikt over hvor mange stipendiatstillinger som per oktober 2013 ble finansiert over egne midler. De stillingene som inngår i poolen har universitetsdirektøren oversikt over, men det er viktig å få vite hvor mange stillinger hver enhet finansierer i tillegg til poolen. Enhetene fikk derfor tilsendt lister med oversikt over stillingsnummer, arkivnummer og navn, fordelt på fakultet og institutt. Enhetene har meldt tilbake om både poolstillinger og eventuelle stillinger som er helt eller delvis egnefinansierte. På denne måten har universitetsdirektøren fått bedre oversikt over de KD-finansierte stipendiatstillingene ved enhetene. Tabell 3 under gir en oversikt over antallet 0263-stillinger ved enhetene, og hvor mange stillinger som finansieres over enhetens eget budsjett. Tabell 3 Oversikt over 0263-stillinger ved enhetene og antall stipendiatstillinger fordelt over enhetens eget budsjett Enhet Antall 0263-stillinger Antall stillinger finansiert over eget budsjett BFE-fak 9 1 Helsefak 13 (15) 13 (11,5 årsverk) HSL-fak 7 0 Jurfak 0 2 Kunstfak 0 1 NT-fak 8 1 TMU 1 0 Sum 38 (40) 18 (16,5 årsverk) Som tabell 3 viser, blir ikke midlene til stipendiatstillingene benyttet fullt ut til formålet ved alle fakultetene. De oppgir i sine tilbakemeldinger at de finansierer forskerutdanning over eget budsjett, ved å betale for ekstra tid til ph.d.-studenter som tidligere har vært tilsatt i universitetsstipend og der finansieringsperioden er utløpt. I tillegg finansieres forskerutdanning ved å betale for forskningstid til fast ansatte som er ph.d.-studenter. De KD-finansierte stillingene er øremerkete stipendiatstillinger og skal ikke benyttes til andre formål. Det er prisverdig at fakultetene bidrar til gjennomføring ved å tildele midler til ph.d.-studenter for å få fullført graden, men det er likevel ikke slik de øremerkete midlene skal benyttes. Stillingene skal lyses ut, det skal UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side43

44 være konkurranse om tilsetting i stillingene og stillingene skal løpe over fire år. Det er verdt å bemerke at Jurfak, som ikke har noen 0263-stillinger, likevel finansierer to stipendiatstillinger over eget budsjett. Også Kunstfak finansierer en stipendiat over eget budsjett i stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid. UiT må sikre at institusjonen oppfyller KDs målkrav, og det vil da være fordelaktig at alle rekrutteringsstillingene inngår i en felles pool. Universitetsdirektøren foreslår følgende løsning for etablering av en felles pool: 1. Som en overgangsordning, lyser fakultetene snarest mulig ut et antall stillinger tilsvarende det antallet stillinger de får tildelt midler til via basisbevilgningen (kapittel 0263), jf. tabell 2. Eventuelle rekrutteringsstillinger (stipendiat/postdoktor) fakultetene finansierer over egen budsjettramme i tillegg til de i poolen, kommer til fratrekk. Fakultetene gis anledning til å velge om de vil lyse ut stillingene som stipendiatstillinger eller som postdoktorstillinger. Alle stillinger må være besatt innen 1. oktober 2014, dette på grunn av rapporteringen til DBH 15. oktober. Stillingene tildeles et stillingsnummer, og tilsettingene vil bli fulgt opp på samme måte som alle andre stillinger i poolen. 2. Stipendiatstillingene som fakultetene får finansiert via basisbevilgningen (kapittel 0263) inkluderes i poolen når den første finansieringsperioden utløper. Etter fire år vil alle stillingene være samlet i en felles pool som refordeles av universitetsstyret. Budsjettfordelingen endres i tråd med dette. 3. Stipendiatstillingene fra kapittel 0263 øremerkes fakultetene i tråd med tabell De fire (to) stillingene som det ikke kan redegjøres for inkluderes i poolen, og finansieres ved at det kuttes fra basis til alle enheter ved UiT. 5. Ved den årlige fordelingen/refordelingen av rekrutteringsstillinger fordeles et høyere antall enn det som til enhver tid er ledig. Dette for å sikre at KDs måltall alltid er oppfylt. Universitetsdirektørens vurdering, del A Universitetsdirektøren ser alvorlig på avviket mellom KDs måltall og det faktiske antall årsverk tilsatt i stipendiatstillinger. UiT har ikke benyttet midlene etter hensikten, og institusjonen har av denne grunn gått glipp av millioner av kroner i kandidatmidler. UiTs Forskningsmelding/Forskningsrapport har påpekt at det har vært en utflating i antallet nye ph.d.- studenter de senere år, og UiTs andel av ph.d.-studentene på landsbasis har samtidig blitt redusert. Som en følge av at UiTs dekningsgrad når det gjelder stipendiatårsverk er under 100 %, ble UiT ikke tildelt nye stipendiatstillinger høsten 2013 da den nye regjeringen tilførte 100 nye stipendiatstillinger til sektoren. Dersom ikke UiT snarest oppfyller KDs måltall og har 100 % dekningsgrad i stipendiatstillingene sine, kan det forventes ytterligere reaksjoner fra KD. Universitetsdirektøren vil pålegge de fakultetene som har stipendiatstillinger over kapittel 0263 å lyse disse ut umiddelbart. Siden dette vil være et stort økonomisk løft, vil dette på kort sikt få betydning for enkelte fakulteters økonomi, og vi vil kunne oppleve at enkelte fakulteter vil kunne gå med underskudd i Universitetsdirektøren mener at alle stillingene finansiert over kapittel 0263 bør inkluderes i den sentrale poolen. De berørte fakultetene vil måtte gjøre et stort økonomisk løft for å gi rom for å reetablere stipendiatstillingene, og det foreslås derfor at enkeltstillingene øremerkes til det fakultetet de opprinnelig var hjemmehørende ved. Stillingene tildeles et stillingsnummer, og følges opp på lik linje med all de andre stillingene i poolen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side44

45 Universitetsdirektøren vil i hver fordelingssak påse at fakultetene til enhver tid innehar korrekt antall 0263-stillinger. Det er en særlig utfordring å finansiere de to eller fire 0263-stillingene som det ikke kan redegjøres for i styresak S Universitetsdirektøren foreslår at fellesskapet spleiser på stillingene ved at basis kuttes ved alle enhetene ved UiT. Stillingene inkluderes i poolen og refordeles våren Universitetsdirektøren vil i mars 2014 nedsette en arbeidsgruppe som får ansvar for å utarbeide en plan for oppfølging internt og mot eksterne parter, samt å koordinere oppfølgingsarbeidet. Arbeidsgruppen vil bestå av ansatte ved AFU, POA, ØA og staben, der AFU får ansvaret for å lede arbeidet. Arbeidet vil pågå i hele 2014, og det vil være særlig viktig å kvalitetssikre rapporteringen til DBH 15. oktober B. PRINSIPPER FOR FORDELING AV STIPENDIATSTILLINGER Fordele like mange stillinger hvert år Hver rekrutteringsstilling har en finansieringsperiode som enten starter 1. januar eller 1. juli det påfølgende året etter at fordelingen har blitt vedtatt i universitetsstyret. Det er imidlertid slik at antallet som skal fordeles hvert år varierer svært mye. Eksempelvis ble 79 stillinger refordelt våren 2013, mens kun 40 er klar for refordeling våren For å skape større forutsigbarhet for enhetene, er det ønskelig med en jevnere årlig fordeling av stillingene. Dette er blitt gjort med postdoktorstillingene, ved at universitetsstyret har forskuttert stillinger de årene det har vært få stillinger til fordeling, og samtidig unnlatt å fordele alle stillingene det året det har vært mange stillinger til refordeling. Dette har medført at det nå er en jevnere fordeling av disse stillingene. En jevnere fordeling av stipendiatstillingene vil få betydning for 2015-budsjettet. Siden relativt få stillinger blir vakante i 2015, vil det derfor bli behov for å forskuttere stillinger som egentlig blir vakante i Med totalt 283 stillinger i den felles poolen som fordeles av universitetsstyret, vil omtrent 70 stillinger fordeles årlig. Fakultetene vil da allerede før fordelingssaken er styrebehandlet ha større mulighet for å forutsi hvor mange stillinger de kan forvente å bli tildelt. Eventuelt nye stillinger som tildeles via statsbudsjettet vil komme i tillegg. Dersom en stilling i den sentrale poolen ikke blir besatt når den skal (cirka 10 % må til andre gangs utlysning), vil dette medføre at det registreres færre stipendiater i DBH som er ansatt over egne midler. Siden stillingene alltid refordeles med oppstart til faste tider (1.1. eller 1.7) vil man imidlertid vente at dette vil utjevne seg over tid. At alle stillinger alltid vil være besatte kan man ikke sikre, og for å oppfylle KDs måltall om 283 årsverk i stipendiatstillingene til enhver tid, vil det derfor være nødvendig å fordele litt flere enn 70 stipendiatstillinger hvert år. Tidligere fordelingsprinsipper for stipendiatstillingene 1. Hvert fakultet tildeles én stilling hver Fra og med fordelingen i 2011 har de seks fakultetene ved UiT blitt tildelt én stipendiatstilling hver før de resterende ledige stillingene har blitt fordelt i én pott som ble fordelt ut fra en strategisk begrunnelse, og én pott som ble nøkkelfordelt ut fra en vedtatt fordelingsnøkkel. Etter fusjonen er det nå syv fakulteter ved UiT. Ved fordelingen våren 2013, sak S Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for 2014 ble følgende vedtatt i punkt 1: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side45

46 I tillegg gis TMU og UB hver sin stipendiatstilling på samme måte som fakultetene. Ordningen skal være en varig utvidelse av Prinsipper for nøkkelfordeling av stipendiatstillinger (Sak S 38-10) Dette ble framsatt som et benkeforslag under styrebehandlingen i møtet og vedtatt. Prinsippet ble vedtatt blant annet ut fra et mål om at alle faglige enheter skulle kunne benytte stipendiatstillinger for å heve den faglige kompetansen ved enhetene. Siden det for noen enheter ikke var teoretisk mulig å få tildelt stipendiatstillinger med den nøkkelen man da benyttet (andel disputaser), ønsket man å tilgodese alle enheter med én stilling hver forut for nøkkelfordelingen. Dersom det nå vedtas en ny fordelingsnøkkel som gir alle fakultetene og TMU mulighet til å bli tildelt stipendiatstillinger, er det ikke like vesentlig å opprettholde prinsippet om at hvert fakultet tildeles én stilling før stillingene inndeles i en historisk, strategisk og i en nøkkelfordelt pott. Det bør imidlertid fastsettes et generelt prinsipp om at alle fakultetene og TMU hvert år skal tildeles minst én stilling hver. Med andre ord, dersom det i enkelte år ikke nøkkelfordeles minst én stilling til alle enhetene, skal de utelatte enhetene tildeles én stilling via den strategiske potten. 2. Historisk komponent Flere fakulteter har stipendiatstillinger på enhetene (kapittel 0263-stillinger). Dersom disse stillingene blir en del av den sentrale poolen (se del A), vil de aktuelle fakultetene fordeles stillinger basert på denne historiske komponenten, dvs. i tråd med tabell Strategisk fordelte stillinger Den strategiske fordelingen har vært begrunnet i tidligere styrevedtak, inngåtte forpliktelser, tidligere praksis, samt universitetsledelsens forslag til nye satsinger. Tabell 4 presenterer en oversikt over ulike tiltak de siste seks årene som har gitt uttelling i form av tildelte stipendiatstillinger. Tabell 4: Oversikt over strategiske tildelinger, fordelt på begrunnelse for tildeling ( ) Begrunnelse for tildeling Antall stillinger tildelt i peroden SFF søknader, midtveisevalueringer, avtalefestete 13 stillinger til Castl og CTCC SFI søknader, midtveisevalueringer, avtalefestete 9 stillinger til MabCent Lokale forskerskoler 5* Nasjonale forskerskoler 40** Nye fag/studier 7 Fagevalueringer 12*** Nokut-reakkreditering 3 Styrking av fag 4 Oppfyllelse av Handlingsplan 3 Strategisk viktige satsinger/prosjekter 3 Faller utenfor nøkkelparametre 7 Fellesløftet I og II 13 Omorganisering av sentrene 3 K.G. Jebsen senter for havrett 1 SUM 123 *Ingen forpliktelser, den første skolen ble avviklet i **Tildelinger via to utlysningsrunder i regi av Forskningsrådet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side46

47 ***Etter fagevaluering i regi av Forskningsrådet, ble det evaluerte fagmiljøet tildelt to stipendiatstillinger i etterkant av evalueringen. Ingen stillinger er fordelt med denne begrunnelsen siden Som tabell 4 viser, har det vært mange ulike begrunnelser for å bli tildelt strategiske stillinger. De senere årene har mellom % av stillingene blitt strategisk fordelt. De strategiske stillingene utgjør styrets og rektoratets frihetsgrad til å etablere insentiver til ønsket aktivitet og styrke planlagte og eksisterende forskningsprosjekter ved UiT. Det bør være klare føringer for hvilke handlinger, resultater og mål som kan gi uttelling i form av stipendiatstillinger. Noen av de tiltakene som har utløst stipendiatstillinger er ikke lenger aktuelle, og derfor ikke relevante som vurderingskriterier. Universitetsdirektøren mener det er mest hensiktsmessig at grunnlaget for å få strategisk tildelt stipendiatstilling defineres slik at universitetsledelsen og styret får god anledning til å styrke og støtte eksisterende gode forskningsprosjekter ved UiT, og i tillegg bygge opp nye gode forskningsmiljøer. Følgende tiltak/handlinger foreslås å gi uttelling i form av stipendiatstillinger: a) Store satsinger Det har tidligere vært praksis å premiere de fagmiljøene ved UiT som når opp i nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Dette vil omfatte søknader til Forskningsrådets store utlysinger, slik som søknader til Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Sentre for fremragende utdanning (SFU) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), samt søknader til European Research Council (ERC). Søknader til disse store utlysningene vil kunne gi uttelling i form av stipendiatstillinger, og i tillegg vil det kunne bli premiering i form av stillinger dersom søknadene når opp i konkurransen. Slik premiering bør diskuteres med det aktuelle fakultetet før stillinger tildeles, slik at ressursene kan brukes på en best mulig måte. Det har hittil vært praksis at UiTs egenbidrag i de store satsingene gis i form av rekrutteringsstillinger. UiT har lavere uttelling per forskerårsverk i de store virkemidlene i Forskningsrådet og EU enn de andre breddeuniversitetene, også ut fra det antallet forskerårsverk tilsier. For å nå opp i konkurransen i prestisjefylte konkurransearenaer (blant annet SFF/SFI/ERC) er det viktig å stimulere til innsats, samt belønne kvalitet og suksess, som videre kan benyttes til å bygge robuste grupper på internasjonalt nivå. For UiT er det avgjørende å hevde seg i konkurransen om disse virkemidler, og det vil derfor være viktig med et sentralt bidrag til de som lykkes. Ved UiT er det mange små og lite robuste fagmiljøer, og denne type satsinger kan da støttes fra sentralt hold ved å tildele strategiske midler og rekrutteringsstillinger. Universitetsdirektøren mener dette fordelingskriteriet bør videreføres, og foreslår derfor at de store satsingene støttes ved å tildele stipendiatstillinger. b) Strategisk viktige tverrfakultære prosjekter/satsinger Strategiprosessen ved UiT er nå i sluttfasen, og det blir der foreslått tematiske satsingsområder som ventes å bli særlig viktige for UiT i strategiperioden. Det vil være naturlig at satsingsområdene tildeles stipendiatstillinger. Denne begrunnelsen vil også omfatte prosjekter som ikke inngår i en vedtatt strategi, men som UiT likevel mener det er viktig å gi ekstra ressurser i form av stipendiatstillinger. Forskningsrådets Fellesløft vil blant annet falle innenfor denne kategorien. Dette vil også kunne omfatte nye satsinger av en mer kortsiktig karakter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side47

48 Universitetsledelsen og universitetsstyret gis handlingsfrihet for å støtte prosjekter som faller mellom fakultetene, og som risikerer å ikke bli prioritert høyt nok ved de involverte fakultetene. Det har vært vurdert om det skal settes et øvre tak for antallet strategiske stillinger. Når antallet som nøkkelfordeles økes, vil enhetenes egne strategiske prosesser og prioriteringer få økt betydning. Når gode, konkurransedyktige miljøer prioriteres og styrkes, vil dette komme hele UiT til gode, og dette kan fakultetene selv håndtere på en god måte. Samtidig må styrets handlingsrom for å støtte strategisk viktige forskningsinitiativer ivaretas. Det er ikke alle enheter som får tildelt tilstrekkelig antall nøkkelfordelte stillinger til å kunne støtte gode initiativer og bygge opp nye gode forskningsprosjekter uten sentral støtte. Universitetsdirektøren mener at styrets handlingsrom og den institusjonelle handlingskraften må ivaretas, og foreslår derfor at det ikke settes et øvre tak for hvor mange stillinger som fordeles på strategisk grunnlag, men at det gjøres en dreining mot at flere stillinger nøkkelfordeles enn tidligere. På denne måten vil fakultetenes handlingsrom økes. c) Tildele stilling til de fakultetene/tmu som ikke oppnår tildeling av stipendiatstilling via den nøkkelfordelte potten Det er ph.d.-studenter ved alle fakultetene/tmu selv om ikke alle har eget ph.d.-program. Ph.d.- studentene ved Kunstfak, Finnmarksfakultetet og TMU tas opp ved et annet relevant ph.d.- program ved UiT, og bidrar slik til produksjonen av nye doktorer ved UiT. I utgangspunktet er målet at alle fakulteter/tmu årlig skal tildeles minst én stipendiatstilling via den nøkkelfordelte potten, men antallet som nøkkelfordeles vil variere fra år til år på grunn av variasjon i antallet strategisk fordelte stipendiatstillinger. Dette vil si at det av og til kan bli slik at enkelte fakulteter ikke vil få nøkkelfordelte stillinger. Det vil da være hensiktsmessig å tildele disse enhetene én stilling hver via den strategiske potten. 4. Fordelingsnøkkel og nøkkelfordelte stillinger Mellom 55 til 60 % av de ledige stillingene har blitt nøkkelfordelt de siste årene. I forkant av styrets behandling av fordelingssaken foregår et stort arbeid ved fakultetene, der det gjennomføres interne prosesser ved alle instituttene. Fakultetene oversender sine prioriteringslister med ønske om stillinger. Prioriteringene begrunnes i intern forskningsstrategi og vedtatte satsinger internt på fakultetene. Gjennom nøkkelfordeling av stipendiatstillinger gjøres eksplisitte og implisitte vurderinger knyttet til prioriteringen av midler mellom fagområdene og mellom fakultetene. Med knappe midler er det åpenbart at alle fagområder har behov for vekst, men det er viktig med en overordnet diskusjon av prinsippene for fordeling av stipendiatstillinger når antallet stillinger er begrenset. Til og med 2008 ble enhetenes andel av lønnsbudsjettet benyttet som fordelingsnøkkel, og fra og med 2010 har fakultetenes gjennomsnittlige andel av disputasene de siste fem årene vært nøkkel. Denne nøkkelen premierer både god studiegjennomføring og enhetenes evne til å innhente ekstern finansiering. Dagens fordelingsnøkkel har imidlertid en selvforsterkende effekt, ved at de fakultetene som har stor doktorgradsproduksjon premieres med flere stillinger, og da vil forskjellen mellom de små og de store fakultetene bevares. En annen svakhet er at det bare er de enhetene som har eget ph.d.-program som oppnår å få tildelt nøkkelfordelte stillinger med dagens fordelingsnøkkel. Kunstfak, Finnmarksfakultetet og TMU, som ikke har eget ph.d.-program, vil være avhengig av å få tildelt strategiske stillinger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10 Side48

49 Fordelingsnøkkelen må være transparent og lett reproduserbar på alle nivå ved UiT. Det vil si at offisielle kilder/databaser bør benyttes når det innhentes data som skal inngå i nøkkelen. Data innrapportert i DBH er UiTs offisielle kilde som benyttes til en rekke formål, og er også informasjonskilden ved interne analyser og vurderinger. For UiT er det avgjørende å stimulere til fortsatt høyt fokus på å øke forskningsaktiviteten ved universitetet gjennom eksternøkonomien. Enhetenes evne til å innhente ekstern finansiering er derfor et element som kan vurderes inkludert i fordelingsnøkkelen. Siden stipendiatstillingene skal betjene forskningen på et fakultet, kan det være aktuelt at fordelingen av stipendiatstillinger også baseres på de enkelte fakulteters forskningsomfang. UiTs andel av den resultatbaserte omfordelingen (RBO) fastsettes hvert år og har en årviss variasjon både for UiT som helhet og for fakultetene. I RBO inngår produksjon av doktorgradsstudenter, vitenskapelig publisering og eksternøkonomien. Siden RBO kan regnes som et mål på forskningsproduksjonen kan dette også vurderes som en ny fordelingsnøkkel. En annen nøkkel som kan anvendes er enhetenes andel av førsteamanuenser/professorer. Dette vil være en nøkkel som vektlegger enhetenes veiledningskapasitet. Alternativt kan man kombinere RBO og andelen førsteamanuenser/professorer. Et redusert antall strategiske tiltak fra sentralt nivå vil medføre økt behov for RBO-premiering i en ny fordelingsnøkkel. I en slik kombinert nøkkel, bør RBO vektes sterkere i forhold til andelen førsteamanuenser/professorer, siden ansatte i førsteamanuensis- og professorstillinger kun har 50 % tid til FoU. Det foreslås derfor en ny fordelingsnøkkel definert som 2xRBO + 1x andelen førsteamanuensis/professor. I tabell 5 er det vist hvilke utslag de ulike fordelingsnøklene vil gi for fordelingen av stipendiatstillingene. Her er det tatt utgangspunkt i at 50 stillinger nøkkelfordeles. Tabell 5. Noen mulige nøkler for nøkkelfordeling av stipendiatstillinger. Enhet Andel RBO 1 Andel f.aman. /professor 2 2xRBO/ andel f.aman./professor Andel disputaser 3 Andel (%) Antall stillinger Andel Antall Andel (%) Antall stillinger Andel Antall (%) stillinger (%) stillinger BFE-fak 18,3 9 16,6 8 17,7 9 17,1 9 Finnmarks- 0,8 0 3,2 2 2, fakultetet Helsefak 35, , , ,3 23 HSL-fak 21, , , ,7 9 Jurfak 1,7 1 3,4 2 2,3 1 2,4 1 Kunstfak 0,1 0 2,7 1 1, NT-fak 21, ,0 6 18,1 9 15,4 8 TMU 1,7 1 2,8 1 2, Sum UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11 Side49

50 Tabell 5 viser at en overgang til en ny fordelingsnøkkel, som inkluderer både RBO og tar hensyn til veiledningskapasiteten, gir den store fordelen at alle fakultetene og TMU vil ha mulighet for å få tildelt stipendiatstillinger. Størst endring ved å ikke lenger benytte andelen disputaser som fordelingsnøkkel vil det være for Helsefak, som vil miste seks stillinger. HSL-fak vil vinne to stillinger, mens NT-fak vil vinne én stilling. I hver fordelingssak som årlig presenteres for styret, vil administrasjonen revidere fordelingsnøkkelen for det aktuelle fordelingsåret basert på offisielle UiT-data. Fordelingsprinsipp for postdoktorstillingene Tidligere har postdoktorstillingene blitt fordelt strategisk, hvor minst fem er blitt tildelt EUprosjekter. I styresak S Fordeling av strategiske postdoktorstipender fra 2011 ble det vedtatt at de strategiske postdoktorstipendene skal fordeles slik at inntil fem strategiske postdoktorstipend blir fordelt til de fakulteter som sender inn minst én søknad i løpet av et kalenderår og som ellers oppfyller konkrete forutsetninger. Ut fra dette er det blitt fastsatt en poengberegning ut fra UiT-forskernes rolle i søknadene, der koordinatorrollen har blitt høyest premiert. Målet med nøkkelfordelingen de siste årene har vært å stimulere til økt søknadsinnsats mot EUs 7. rammeprogram (FP7). Strategisk tildeling av postdoktorstipend til miljøer som er aktive på denne arenaen er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt deltakelse. Den siste halvdelen av FP7 var UiT-forskere involvert i omtrent søknader per år, mens hele 42 søknader ble sendt til den siste utlysningen i UiT-forskere deltar per dags dato i 38 innstilte FP7 prosjekter, med en samlet inntekt på 12,5 millioner euro. Forslag til fordeling fra januar 2014 starter EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horizon Horizon 2020 er EUs instrument for finansiering av forskning og innovasjon for å fremme vekst og arbeidsplasser i Europa. Horizon 2020 etterfølger EUs syvende rammeprogram for forskning og utvikling (FP7) og vil løpe i perioden Selv om mange av de samme satsingsområdene videreføres i Horizon 2020, er dette et utvidet program som også inkluderer innovasjonsprosjekter som lå utenfor FP7 (Competitiveness and Innovation Framework Programme (CIP) and the European Institute of Innovation an Technology (EIT)). Horizon 2020 innebærer blant annet en sterkere vekt på innovasjon og å tette gapet mellom forskning og marked. Det fokuseres også på å møte de sosiale utfordringene som Europa står ovenfor. Universitetsdirektøren foreslår at inntil fem postdoktorstillinger fra og med 2014 i hver fordelingsrunde skal være begrenset til de som sender inn en søknad til Horizon 2020, og som fyller kriteriene som nevnes i kulepunktene i forslaget til vedtak. Dette innebærer en videreføring UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 12 Side50

51 og modifisering av prinsippene for fordeling av postdoktorstillinger ved UiT. Det er et særlig behov for å stimulere til økt søknadsinnsats overfor grunnforskningsdelen ERC og for utarbeidelse av flere UiT-koordinerte samarbeidsprosjekter. De foreslåtte kriteriene oppfyller disse behovene. Universitetsdirektørens vurdering, del B Når fordelingsprinsippene for rekrutteringsstillingene skal diskuteres er det viktig å se helheten. Stipendiatstillinger er UiTs viktigste strategiske ressurs for å ivareta satsinger i regi av EU og Forskningsrådet, for å ivareta bredden i universitetets forskningsportefølje, og en viktig ressurs for å opprettholde og utvikle mindre miljøer. Det er av avgjørende betydning at det er god balanse mellom å støtte opp under de sterke miljøene og samtidig stimulere de mindre eller umodne miljøene. Fakultetene er svært ulike i størrelse, faglig fokus og behov for kompetanseoppbygging, og det kan derfor av og til være nødvendig å ta strategiske grep sentralt som enhetene selv ikke vil være i stand til. Fakultetene har best kjennskap til egen forskning, forskningsmiljøer og satsinger. Det foreslås, i samråd med rektoratet, derfor en sterkere dreining mot flere nøkkelfordelte stillinger. Behovet for strategiske prioriteringer til de store satsingene vil ved en slik dreining i større grad implementeres gjennom styringssignaler til fakultetene. Det er imidlertid en premiss at fakultetene aktivt følger opp disse styringssignalene. Dette betyr også at fakultetene vil få et større ansvar for institusjonens bidrag til store, eksternt finansierte satsinger hvor det kreves egenbidrag, enn tilfellet er i dag. Fakultetene og enhetene vil i større grad tillegges ansvar for at målene fastsatt i institusjonens strategi og av myndighetene, blir nådd. Det er samtidig viktig at man fra universitetsstyrets side fortsatt skal kunne ha anledning til å fordele stillinger strategisk for (i) å ivareta enheter som blir tildelt så få stipendiatstillinger at de ikke vil kunne ivareta strategisk viktige, store satsinger, og (ii) for å ta ansvar for strategiske satsinger på tvers av enhetene. Universitetsdirektøren foreslår at fordelingsnøkkelen for nøkkelfordelte stillinger endres fra å være andelen av avlagte disputaser til å være en kombinasjon av RBO og andelen førsteamanuensis/professor ved fakultetene/tmu, med dobbel vekting på RBO. Denne fordelingsnøkkelen inkluderer enhetenes evne til å oppnå ekstern finansiering, deres publikasjonsproduksjon, doktorgradsproduksjon, og deres veiledningskapasitet. Siden denne nøkkelen også åpner for at de mindre enhetene ved UiT kan få nøkkelfordelte stipendiatstillinger, mener universitetsdirektøren at det ikke lenger er nødvendig å opprettholde prinsippet om at alle enhetene skal få tildelt én stilling hver før inndeling i en strategisk og én nøkkelfordelt pott. Universitetsdirektøren mener likevel at det er viktig at alle fakultetene og TMU sikres én ny stilling hver årlig, slik at den faglige aktiviteten kan opprettholdes også ved de små enhetene. I de tilfeller at ikke alle enhetene får stilling via den nøkkelfordelte potten, bør disse enhetene tildeles en stilling via den strategiske potten. Universitetsdirektøren mener at Universitetsbiblioteket (UB) er en faglig enhet som har for få vitenskapelige stillinger og for liten vitenskapelig produksjon til å kunne omfattes av de samme prinsippene som de andre faglige enhetene. Det er imidlertid viktig at det påses at UBs faglige behov ivaretas gjennom strategisk tildelte stipendiatstillinger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 13 Side51

52 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2013/105/ENI001 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Prolongering av instituttstyrene ved ISM og IKO Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret prolongerer instituttstyrene ved ISM og IKO inntil det er fattet vedtak i pågående prosesser vedrørende styrer ved de to instituttene er avsluttet og det eventuelt er gjennomført valg. 2. Prolongeringene gjelder maksimalt til utgangen av Begrunnelse: Fakultetsstyret hadde sak om prolongering av instituttstyrer ved Helsefak i møte 29.mai 2013 (FS Helsefak17-13). Følgende vedtak ble fattet: Fakultetsstyret prolongerer styreperioden fra til For de institutt som skal gjennomføre valg, kan styreperioden bli ytterlige prolongert. Fakultetsstyret hadde følgende merknad til saken: Fakultetsstyret ønsker gode prosesser før det tas en avgjørelse om hvilke styreordninger som velges ved fakultetet. Instituttleder ved ISM, Magritt Brustad skriver følgende: Vi er inne i en god prosess med å definere og utrede muligheter for alternative lederstrukturer ved ISM. Dette gjør vi gjennom bl.a. erfaringsutveksling fra andre institutter og allmøter ved ISM der dette diskuteres. En arbeidsgruppe er nedsatt for å drive denne prosessen. Vår plan er at vi skal konkludere om vi skal ha styre eller ikke i løpet av juni. Ved IKO er det uavklart hvem som blir instituttleder og det er ønskelig at ny instituttleder får vurdere om en vil ha instituttstyre. Arnfinn Sundsfjord Dekan Trond Nylund Konstituert fakultetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Eilif J. Nilssen, seniorrådgiver Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side52

53 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/1393/ASS032 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Det helsevitenskapelige fakultet /14 Kontor for arktisk og global helse - internasjonalt solidaritetsarbeid ved UiT og UNN Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner avtalen mellom Det helsevitenskapelige fakultet og Universitetssykehuset i Nord-Norge om opprettelse av kontor for arktisk og global helse. Begrunnelse: Denne avtalen vil erstatte den tidligere avtalen mellom Universitetet i Tromsø, ved Det helsevitenskapelige fakultet og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Avtalen bidrar til en spissing av solidaritetsarbeidet ved Helsefak og UNN og setter tydeligere mål for hvilke regioner/land som det skal satses på. Avtalen bidrar også til avklaring i forhold til ansvarsfordeling mellom Helsefak og UNN for hvor solidaritetsarbeidet skal forankres. Kontoret for arktisk og global helse (KAG) plasseres ved Institutt for samfunnsmedisin. Helsefak og UNN dekker kostnadene til KAG i fellesskap. Arnfinn Sundsfjord dekan Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side53

54 Avtale om internasjonalt solidaritetsarbeid og opprettelse av et Kontor for arktisk og globalt helsearbeid - Visjon, mål og tiltak UNN og Helsefak har diskutert strategi for internasjonalt solidaritetsarbeid innen helsefeltet over lang tid. Det er blitt klart at det er behov for å samle seg bak en felles strategi som tydeliggjør retning og avgrensninger i det internasjonale engasjementet. Dette forutsetter felles visjon, mål og tiltak på området. Det er enighet om at det viktigste tiltaket vil være å etablere en felles administrativ og faglig funksjon som skal understøtte det internasjonale arbeidet som skal være forankret i fagmiljøene på de enkelte klinikker og institutt. Visjon Helsefak og UNN skal i samarbeid drive aktivt internasjonalt solidaritetsarbeid på helseområdet med fokus på kompetansebyggende tiltak innen forskning og utdanning. Vi skal ha fokus på folk til folk samarbeidet i Barentsregionen og solidaritet med befolkningen i utvalgte utviklingsland. Mål 1. Samarbeidet i Barentsregionen, og spesielt med Nordvest-Russland skal videreføres og styrkes. Universitetet, regionsykehuset og de andre store sykehusene i Arkhangelsk skal være de viktigste samarbeidspartnere. 2. Satsingen på Tromsø Mineskadesenter skal videreføres, men forutsetter ekstern finansiering. 3. Solidaritetsarbeid for befolkningen i utviklingsland skal styrkes gjennom tydelig prioritering av prosjekter i utvalgte land herunder Malawia. Prosjektene involverer ofte ansatte med hovedstilling i en av institusjonene og bistilling i den andre. Det er derfor ikke ønskelig å trekke absolutte grenser mellom UNNs og Helsefaks engasjementer. Men det enkelt prosjekt skal forankres i et institutt eller i en klinikk med en faglig prosjektleder. Det legges likevel til grunn at prosjekter som i hovedsak dreier seg om forskningssamarbeid og samarbeid om universitetsutdanninger (bachelor, master og PhD) forankres i universitetet, mens prosjekter som i hovedsak dreier seg om kliniske videreutdanninger (for eksempel medisinske spesialistutdanninger) eller tjenesteutvikling (pasientbehandling) forankres i UNN. Side54