4-00. Sju år med EØS. En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen. Av Dag Seierstad. skriftserien 4-00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4-00. Sju år med EØS. En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen. Av Dag Seierstad. skriftserien 4-00"

Transkript

1 4-00 Sju år med EØS En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen. Av Dag Seierstad skriftserien 4-00

2

3 Sju år med EØS En sammenfatning av Norges erfaringer med EØS-avtalen Nei til eu Skriftserien

4 2000 Nei til EU / Dag Seierstad Trykk: PDC Tangen Printed in Norway ISSN Illustrasjonsfoto: EU Opplag Flere hefter kan bestilles fra: Nei til EU Arbeidersamfunnets plass Oslo Telefon: Telefaks: E-post: I 2001 vil skriftserien bare bli sendt til de medlemmene som krysser av på medlemsgiroen for å få heftene. Hvis du er medlem og ikke får skriftserien, men ønsker å motta den, kan du ta kontakt med Nei til EU for gratis tilsendelse. Ring Remi Moen på eller send epost: 2 Skriftserien 4-00 Nei til eu

5 Forord EØS-avtalen trådte i kraft Det betyr at vi snart har sju års erfaringer med denne avtalen. Klimaet omkring EØS-avtalen har vært skiftende. I 1992 skulle EØS-avtalen godkjennes av Stortinget. Da var budskapet fra EØS-tilhengerne at norsk økonomi var helt avhengig av EØS-avtalen. Foran folkeavstemningen høsten 1994 skulle velgerne skremmes med at EØS-avtalen var verdiløs og ville smuldre bort ved et norsk nei. Etter folkeavstemningen har vi på nytt blitt fortalt at norsk økonomi er helt avhengig av EØS-avtalen. I det siste har budskapet vært todelt. EØS betyr at vi må finne oss i alt som EU vedtar uten at vi får være med å bestemme samtidig som vi får høre at EØS-avtalen blir mindre og mindre verdt. Mange temaer og eksempler har ikke fått plass i dette heftet. En lengre versjon på rundt 100 sider med mange konkrete eksempler, «EØS anno 7: Erfaringer med EØS-avtalen», finner du på nettsida til Nei til EU (http://www.neitileu.no). Utskrift i A4-format kan bestilles fra Nei til EU for 100 kr. Forholdet til den lokale handlefriheten er tatt opp i heftet «EØS og den lokale handlefriheten», hefte 2/99 i skriftserien til Nei til EU. Heftet fins på nettsida til Nei til EU. Det kan bestilles fra Nei til EU for 20 kr. + porto. Nei til eu Skriftserien

6 Innhold Sju år med EØS 1. EØS alt for nær EU 5 2. Er EØS-avtalen grunnen til at det går så bra i norsk økonomi?6 3. Trenger norsk industri EØS-avtalen?7 Vareeksporten Kraftbransjen liberalisert før EU 4. Nordsjøen under press 8 Oljedirektivet rammer hardt Gassdirektivet 5. Vinne markedsandeler innen tjenesteyting?10 Banker som vakler Tele-liberalisering før EU Kamp om lønnsomme brev? Konkurranse om transportoppdrag Veitransporten: Utenlandske trailere overtar Importmonopolet på alkohol eller dommen over EØS-proposisjonen 6. Landbruk og fiske 14 Vekk med tømmerforhandlingene Fortsatt kontroll over fisket hvis vi vil Tilpasninger til EUs fiskeripolitikk Den fiskeripolitiske handlefriheten må brukes Kampen om lakseeksporten 7. EØS-anbudene på offentlige innkjøp og anlegg Virkninger i arbeidslivet 18 Hardere press på arbeidstakere Lønnsdumping på en byggeplass Anbudskampen i Nordsjøen Billig-sjåfører østfra 9. Styring svekkes 20 Dommen over arbeidsgiveravgiften Dårlig erstatning for konsesjonsloven 10. Miljøpolitikk i stramme tøyler 22 Tilpasning før og etter EØS «Patenter på liv»? 11. Kampen om maten 24 Veterinæravtalen Matsminkedirektivene Barnematdirektivene Varig unntak for genmodifiserte produkter 12. Stadig nye EØS-regler 26 Uforsvarlig behandling Høring når det er for seint 13. Hva kan gjøres med EØS? 28 Innsats innad i EU Innsats for å endre EØS-avtalen Studieopplegg 30 4 Skriftserien 4-00 Nei til eu

7 1. EØS alt for nær EU EØS er en avtale mellom EU på den ene sida og Norge, Island og Liechtenstein på den andre. EØS omfatter hele EUs regelverk for det indre markedet, også reglene for konkurransepolitikken og for nærings- og regionalstøtte. EØS bygger derfor på de samme markedsfrihetene som EU: den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen legger EUs regler (direktiver, forordninger og andre vedtak) til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Disse EØS-reglene går foran enhver norsk lov som måtte være i strid med dem. Forskjellen på EU og EØS er først og fremst at EØS ikke har noen felles politikk på de fleste områder som går utover det indre markedet. EØS har for eksempel ingen felles handelspolitikk utad, ingen felles skatte- og avgiftspolitikk, ingen felles landbruks- eller fiskeripolitikk. EØS inngår heller ikke i ØMU, EUs økonomi- og pengeunion, eller i utviklingen mot en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Handlefriheten rammes EØS-avtalen rammer norsk handlefrihet lokalt og sentralt. Utafor EØS kunne kommuner og offentlige etater lagt større innkjøp og anlegg ut på internasjonalt anbud hver gang en så seg tjent med det, men ikke ellers. Utafor EØS kunne vi utforme regionalpolitikken etter norsk skjønn. Vi kunne blant annet beholde ordningen med gradert arbeidsgiveravgift slik vi sjøl vil ha den, den som gjør det billigere å ansette en person i utkantstrøk enn i sentrale strøk. Utafor EØS kunne vi sette strengere helse- og miljøkrav til produkter enn EU hvis vi mente det var gode grunner for det og ellers følge EUs regelverk. Utafor EØS kunne vi skjerme oss fra liberaliseringskrav som vi ikke ser oss tjent med, for eksempel krava om full konkurranse om post- og jernbanetjenester. Utafor EØS kunne vi sett bort fra EUs olje- og gassdirektiv og videreutvikla den formen for samfunnsmessig styring som vi tidligere hadde og som andre oljenasjoner gjerne skulle ha kopiert. Slik ble EØS-avtalen til EØS-avtalen ble inngått etter lange forhandlinger med EU. Stortinget godkjente avtalen 16. oktober 1992 med stemmetallene EØS-avtalen innebar at Norge på visse områder avsto suverenitet til overnasjonale organ, blant annet til EFTA-domstolen. Godkjenningen av avtalen måtte derfor skje i henhold til Grunnlovens 93. Det innebar at minst 124 stortingsrepresentanter måtte stemme for avtalen. EØS-avtalen trådte i kraft Nei til eu Skriftserien

8 Bedre enn EU-medlemskap Likevel er EØS langt å foretrekke framfor et medlemskap i EU. EØS gir Norge mer handlefrihet enn et medlemskap i EU ville gjort. Det er langt enklere å sikre full sysselsetting, sosial trygghet og små forskjeller i levekår i et lite, oversiktlig samfunn som det norske enn i det store, sammensatte EU-området. Vi kan føre en skatte- og avgiftspolitikk som sikrer velferdsordningene våre. Vi får helt andre forutsetninger for samarbeid fagbevegelse/myndigheter i et samfunn der myndighetene kan tilby politisk styring fra Oslo og ikke ønsketenkning om hva som kan komme fra Brussel og Frankfurt. Vi bindes ikke til den pengepolitikk og finanspolitiske samordning som ved oljeprissjokk o.l. kan ramme Norge hardt fordi Norge har en næringsog eksportstruktur «i utakt» med de fleste EU-land. Vi kan fortsatt føre vår egen landbruks- og fiskeripolitikk. Det betyr at vi kan legge opp en landbrukspolitikk i mer økologisk og arbeidsintensiv retning, og at vi kan opprettholde en bedre balanse mellom kystfiske og havfiske og dermed sikre høyere sysselsetting i fiskerinæringa. Vi overlater ikke til EU å utforme handelspolitikken overfor den tredje verden. Og vi beholder taleretten ved viktige internasjonale forhandlinger i alle sammenhenger der EU forhandler utad på vegne av sine femten medlemsland. 2. Er EØS-avtalen grunnen til at det går så bra i norsk økonomi? EØS-avtalen har fungert i snart sju år, men det fins fortsatt ingen systematisk undersøkelse av erfaringene med avtalen. EØS-avtalen sikret norske næringer «markedsadgang» til EU-markedet og samtidig EUs næringsliv samme markedsadgang til det norske markedet. Hovedbildet er at norsk næringsliv har tapt markedsandeler hjemme, og at få norske næringer har vunnet markedsandeler på EUs indre marked. Om norsk økonomi «Knapt noen gang tidligere har norsk økonomi vokst sterkere enn siden begynnelsen av 1990-tallet. Siden 1994 har sysselsettingen i norske bedrifter økt med mer enn personer, mens den offentlige sysselsettingen økte med rundt personer. Hoveddelen av veksten i sysselsettingen de siste årene har altså skjedd i privat sektor.» (Finansminister Schjøtt Pedersen, Aftenposten ) 6 Skriftserien 4-00 Nei til eu

9 Det er derfor all mulig grunn til å spørre: På hvilket område har EØS-avtalen hatt positive virkninger som ikke ville vært der uten avtalen? De entydig positive virkningene begrenser seg til få punkter: Vår eksport av bearbeidede fiskeprodukter møter lavere tollsatser. EU kan ikke ta i bruk anti-dumping-våpenet mot norsk industri. Vi kommer raskere og enklere med når EU utvikler nye program for kulturutveksling og utdanning. Ulempene er langt flere, og enkelte av dem er av langt større betydning for samfunnsutviklingen i Norge. Alternativet til EØS-avtalen var i 1992 den frihandelsavtalen Norge hadde med EU siden Hvis EØS-avtalen falt vekk i dag, ville handelen mellom Norge og EU i første rekke reguleres av regelverket til WTO. Dette regelverket forbyr for eksempel at det innføres ensidige, nye handelshindringer mellom land som tidligere har hatt frihandel seg i mellom. 3. Trenger norsk industri EØS-avtalen? Vareeksporten til EU ville ikke blitt lavere dersom vi hadde fortsatt med frihandelsavtalen i stedet for EØS-avtalen. Fra 1974 hadde vi som alle EFTAland en frihandelsavtale med EU som ga oss full tollfrihet og fri adgang til EU-markedet for all norsk industri med unntak av næringsmiddelindustrien. Den eneste forskjellen er at EØS-avtalen ikke tillater at EU tar i bruk anti-dumping-våpenet mot norsk industri. Det var få eksempler på at EU satte i gang anti-dumping-tiltak mot norske bedrifter. Mellom 1979 og 1990 reiste EU sju anti-dumpingsaker mot norske bedrifter. Ingen av sakene førte til anti-dumping-toll fra EUs side, I en del av dem ble det inngått avtale om minstepriser. De fleste dumping-anklagene var knytta til former for næringsstøtte som for lengst er en saga blott for eksempel fordeler i form av billig kraft,. Faren for slike tiltak fra EUs side ville i dag ha vært minimal. For næringsmiddelindustrien gir EØS-avtalen i sum visse fordeler framfor frihandelsavtalen. De norske foredlingsbedriftene i landbruket har samme vern mot import fra EU som under frihandelsavtalen, mens eksport av bearbeida fisk får en del tollettelser i forhold til frihandelsavtalen. Derimot rammes viktige deler av verkstedindustrien. Med frihandelsavtalen ville vi sluppet å følge EØS-reglene for oppdrag ute i Nordsjøen og for leveranser til oljevirksomheten. Ved den store anbudsrunden i august 1995 (Ekofisk II) falt den norske andelen fra normalt prosent til prosent. Seinere har den norske andelen aldri vært oppe på samme nivå som før EØS-avtalen trådte i kraft. Med frihandelsavtalen ville vi også sluppet det oljedirektivet som kom Nei til eu Skriftserien

10 inn i EØS-avtalen våren Dette direktivet tok vekk alle de styringsmidlene som ble brukt for at oljevirksomheten skulle komme «hele det norske samfunnet til gode» som det het i Petroleumsloven. Kraftbransjen liberalisert før EU Norge liberaliserte markedet for elektrisk strøm i 1990, flere år før EU tok skritt i samme retning. EUs regelverk har derfor ikke hatt betydning for situasjonen i Norge med ett unntak: de langsiktige kraftkontraktene som vår kraftkrevende industri har nytt godt av. I disse kontraktene ble det avtalt en pris som lå langt under prisen på det vanlige strømmarkedet. Overvåkingsorganet ESA har derfor gått hardt på for å få vekk disse kontraktene. 4. Olje-Norge under press Oljedirektivet rammer hardt Oljedirektivet kom inn i EØS-avtalen etter et Stortingsvedtak i juni Senterpartiet, SV, Kristelig Folkeparti, Venstre og RV stemte for at Norge skulle nedlegge veto mot at oljedirektivet skulle inn i EØS-avtalen. Den viktigste grunnen til at Regjeringen og ja-partiene godtok oljedirektivet, er enkel nok. Vetoretten mot oljedirektivet fins bare i EØS, ikke i EU. Et norsk veto mot oljedirektivet ville derfor bli et tungt nei-argument hvis det skulle bli en omkamp om medlemskap i EU. Oljedirektivet ofte også kalt lisensdirektivet dreier seg om regelverket ved tildeling av konsesjoner i olje- og gassutvinningen. Direktivet krever at enhver tillatelse «må tildeles på grunnlag av objektive og offentliggjorte kriterier». Samme krav om «objektive og ikke-diskriminerende kriterier» gjelder når myndighetene skal avgjøre hvilke selskap som skal gå sammen om utvinning på et bestemt felt og hvilket selskap som skal ha operatøransvaret på feltet. Oljedirektivet rammer kjernen i det som hadde vært den norske oljepolitikken: at den skulle styres til fordel for hele det norske samfunnet. De mest effektive styringsmidlene ble borte da all olje- og gassvirksomhet langs norskekysten ble underlagt samme frie konkurranse som på EUs indre marked. Statoil kunne for eksempel ikke lenger sikres minst 50 prosent deltakelse på alle felt, og den som får konsesjon, kan ikke lenger forpliktes til å bruke og lære opp norsk arbeidskraft. Næringslivet i EU konkurrerer nå fritt om å utvinne olje og gass på linje med norsk næringsliv. Gassdirektivet Gassdirektivet ble vedtatt i desember 1997 og trådte i kraft i EU i august Det er snakk om et direktiv som EU vil ha inn i EØS-avtalen. Direktivet har som mål å øke konkurransen på gassmarkedet. Det skal skje på to måter: Gasskjøperne skal stå fritt til å velge hvilken gassprodusent de vil kjøpe fra. I første omgang gjelder det de store gasskjøperne. 8 Skriftserien 4-00 Nei til eu

11 Rørsystemet skal stå til rådighet for dem som selger og kjøper gass på det nye gassmarkedet. Hensikten med direktivet er å styrke gasskjøperne slik at prisen på gass kan presses nedover. Norge vil derfor miste store framtidige gassinntekter som følge av direktivet. De siste norske regjeringene har arbeidd aktivt for at rørledningene i Nordsjøen ikke skal inn under direktivet, med andre ord at direktivet bare skal gjelde det rørsystemet som går fra ilandføringsterminalene og fram til gasskjøperne. Norges argument har vært at rørledningene i Nordsjøen er del av det samlede produksjonsapparatet på sokkelen sammen med plattformer og terminaler. Dette punktet er fortsatt (des. 2000) ikke avklart. Hvis direktivet også skal gjelde rørsystemet i Nordsjøen, kan de store gasskjøperne i Tyskland og Frankrike presse prisene ytterligere nedover ved å spille de ulike gassprodusentene mer effektivt ut mot hverandre. Langsiktige gasskontrakter med innebygde prisavtaler har vært grunnlaget for de store investeringene i gassutvinning fra Nordsjøen. Hvis direktivet kommer inn i EØS-avtalen, skal slike kontrakter godkjennes av EU-kommisjonen. Det betyr at Kommisjonen etter hvert kan få stor innflytelse over norsk gasspolitikk. Når de store gasskjøperne kan skaffe seg gass på et åpent gassmarked, vil det antakelig bli langt færre slike langsiktige kontrakter, og kontraktene vil ikke gi gassprodusentene så gunstige prisavtaler. Direktivet kan derfor føre til at færre nye gassfelt åpnes, og at gassproduksjonen ikke blir så høy som den ellers ville blitt. Til nå har alt salg av gass fra norsk sokkel skjedd gjennom Gassforvaltningsutvalget, et utvalg der Statoil og Norsk Hydro er med. Dette utvalget har samordna alt salg av gass og har bidratt til at gassfeltene utnyttes mer effektivt. Samordningen har naturligvis også bidratt til at prisen på gass har ligget høyere enn den ellers ville gjort. EU-kommisjonen har i lengre tid satt et kritisk søkelys på dette Gassforvaltningsutvalget. Etter hvert som konkurransen slippes løs på det europeiske gassmarkedet, kan det bli vanskelig å vri seg unna anklager om kartellvirksomhet. Nei til eu Skriftserien

12 5. Vinne markedsandeler innen tjenesteyting? Sju år med EØS Det vanligste argumentet for EØS-avtalen var at vekstnæringene fantes innen tjenesteyting, og alle disse næringene lå utafor frihandelsavtalen. Men veksten var størst innen de formene for tjenesteyting som var godt skjerma mot konkurranse fra utlandet. Det gjaldt både den offentlige innen skoler, sjukehus og forvaltning og store deler av den private tjenesteytingen (innen handel og annen nærservice). Den nye markedsadgangen og dermed konkurransen ville oppstå innen bransjer som bank, forsikring, transport, post og tele. På de fleste av disse områdene er det vanskelig å påvise at norske næringer har vunnet mer ute enn de har tapt hjemme. I tillegg har EØS økt presset i arbeidslivet og skapt mange utrygge arbeidsplasser. Banker som vakler Innen bank og forsikring var utgangspunktet særlig dårlig. Norske banker og forsikringsselskap var såvidt kommet seg på beina igjen etter langvarig krise da EØS-avtalen begynte å virke. Det norske markedet er ikke stort nok til at utenlandske banker og forsikringsselskap går massivt inn for å sikre seg markedsandeler. Strategien deres er å kapre de feiteste enkeltkontraktene med norske storkunder. Det kan i neste omgang føre til at norske banker og forsikringsselskap må tilby alle oss norske «småkunder» dårligere vilkår enn de kunne tilbudt oss under frihandelsavtalen. Handel med verdipapirer Våren 1996 vedtok Stortinget en ny lov om salg av verdipapirer. Den gamle var fra 1985 og måtte endres på grunn av EØS-avtalen. Men Stortingsflertallet gikk mye lenger enn EU krevde av oss i de direktivene om aksjesalg som EU hadde vedtatt. Alf R. Jacobsen brukte sterke ord i VG: «Derfor vil det komme nye spekulasjonsbølger, nye krakk og nye skandaler, som den nye verdipapirloven oppmuntrer til. I så fall må forslagsstillerne ikke klage. Å bøye seg så langt for markedets ubønnhørlighet som Ap-regjeringen gjør i dag, er ikke tvang. Det er et ideologisk valg.» (VG ) Tele-konkurranse før EU Helt inn på 1990-tallet var televirksomhet en gjennomregulert bransje i de fleste land i Vest-Europa. En så på teletjenestene som et tilbud alle hadde krav på og som det offentlige hadde ansvar for. Teletjenestene var derfor organisert som offentlige monopol. Fra 1986 la EU opp til konkurranse på telesektoren. Konkurransen ble gjennomført skrittvis, og fra var det full konkurranse om alle tele- 10 Skriftserien 4-00 Nei til eu

13 tjenestene. EU definerte likevel noen tjenester som «universelle»: alle brukere skulle ha adgang til dem til en rimelig pris uansett hvor de bodde. Vanlig telefon, nødnummer, offentlige betalingstelefoner og nummeropplysning inngår i disse universelle tjenestene. Nasjonale myndigheter har ansvaret for at minst ett av teleselskapene tilbyr slike universelle tjenester. Alle konkurrerende teleselskap kan pålegges avgifter for å sikre at slike universelle tjenester tilbys. I Norge åpna Willoch-regjeringen i 1985 for konkurranse på telesektoren, i første omgang ved at Televerket ikke lenger hadde enerett på å legge linjer og kontakter inne i hus og bedrifter. Samtidig ble det gitt grønt lys for private kabelselskap. I 1990 ga Stortinget Netcom rett til å konkurrere med Televerket om mobiltelefonkundene. Fra høsten 1993 hadde vi derfor to konkurrerende system for mobiltelefoner i Norge. Da EØS-avtalen trådte i kraft i januar 1994, lå Norge foran EU i å slippe løs konkurranse på telesektoren. Det var bare vanlige telefontjenester som var igjen av telemonopolet. Televerket ble omgjort til aksjeselskapet Telenor i 1994, og det ble full konkurranse om telefontjenestene fra januar Telemonopolet ville vært undergravd også om Norge ikke ble bundet opp av EØS-avtalen fra Satelitter og trådløs overføring av telesignaler gjorde det mulig å utkonkurrere Televerket fra utlandet på en del teletjenester uansett hva vi hadde av norsk lovverk. Men samtidig har Norge drevet i gjennom en liberalisering som går lenger enn i mange EU-land. Vi kan derfor ta flere samfunnsmessige hensyn i telepolitikken enn vi gjør i dag. Telenor er for eksempel pålagt å tilby tjenester over hele landet, og det er satt et tak på hvor dyre telefonsamtalene kan være. Men Telenor er ikke pålagt å holde samme pris over hele landet, og prisforskjellene på nye tjenester kan bli særlig store. Konkurransen har ført til at mange tjenester er blitt billigere, men samtidig øker ulikhetene. For husstander med høy inntekt er for eksempel den andel som går til teleutgifter sunket kraftig, for husstander med lav inntekt er andelen den samme som på 1980-tallet. (Skogerbø/Storsul 1999, s. 206) Kamp om lønnsomme brev? EU er på vei mot fri konkurranse om å frakte brev og pakkepost. Prinsippvedtaket om liberalisering stammer fra 1992 og var den gang tema i den norske EØS-debatten. Det første skrittet ble tatt i Da innførte EU fri konkurranse på all post over 350 gram. Sju EU-land har gått lengre enn det i å åpne postmarkedet for konkurranse, blant dem Sverige og Finland. Nå skal det tas et nytt langt skritt. EU-kommisjonen vil innen 1. januar 2003 ha full konkurranse på alle postsendinger over 50 gram, på all ekspresspost uansett vekt og for all post som krysser grenser både innad i EU og ut av EU. Blir det vedtatt i EU, går det slik i EØS også hvis ikke vetoretten brukes. Det er ikke sikkert at det går så raskt som EU-kommisjonen vil. EU-land som Frankrike, Spania og Italia vil sette grensa ved 150 gram. Dermed er det ikke stort nok flertall til å slippe løs full konkurranse om alle brev ned til 50 gram. Nei til eu Skriftserien

14 Det har vært penger å tjene på å få fram post og pakker fra store avsendere som offentlige etater, store organisasjoner og store bedrifter til mottakere i tettbygde strøk. Det er her det vil bli kamp om «lønnsomme brev». Og her vil konkurranse presse prisene ned. Men dermed blir det også mindre overskudd til å dekke tapene ved å frakte brev og pakker til mottakere i spredtbygde områder. En stund vil statskassene dekke slike underskudd gjennom avtaler med offentlige postverk. Men slik statsstøtte vil komme under press, og dette presset kan etter hvert undergrave offentlige postverk og den enhetsportoen som de fleste land har praktisert: det at det har kosta like mye å sende et brev innen en storby som til den andre enden av landet. Konkurranse om transportoppdrag Det er en sentral del av det indre markedet at det skal være fri konkurranse om transportoppdrag i EU, enten det dreier seg om veitransport, jernbane, flytransport eller skipsfart. EU-kommisjonen la sommeren 2000 fram et forslag til en forordning som krever at alle transportruter med en omsetning på over euro (3,2 millioner kroner) må ut på anbud. Hvis EU vedtar forordningen, skal den etter planen inn i EØS-avtalen. I så fall må alle jernbane, buss-, og ferjeruter med en omsetning på over 3,2 millioner kroner legges ut på anbud i 18 EØS-land. EØS har allerede ført til at NSB mista den verdifulle kontrakten på malmkjøringa på Ofotbanen til et jernbaneselskap der det svenske malmselskapet LKAB sitter med eiermajoriteten. Det har lenge vært konkurranse om all jernbanefrakt som krysser grenser mellom EØS-land. Det skal også være konkurranse om flyrutene både innenlands og utenlands. Dette har ført til lavere flypriser i Sør-Norge der konkurransen har ført til flere flyavganger og alt for mange tomme seter sett i et miljøperspektiv. I Nord-Norge har prisene derimot gått kraftig opp. Konkurransen har ført til at flyselskapet Braathens er i store vanskeligheter. Veitransporten: Utenlandske trailere overtar EØS-avtalen skulle gi norsk veitransport nye muligheter ute i Europa. Men i EØS er markedsadgang alltid et tveegget sverd. Før EØS var annenhver lastebil over Svinesundsbrua norsk. Nå er to tredjedeler av lastebilene utenlandske. Veitransporten i EU ble liberalisert gjennom to forordninger fra 1991 og I løpet av få år ble det full konkurranse om alle transportoppdrag som kryssa grenser innad i EU. EØS-avtalen innebar at dette også gjaldt alle transportoppdrag til og fra Norge. Fra 1998 er også innenlandske transportoppdrag åpna for full konkurranse. For oss i Norge betyr det at utenlandske transportselskap overtar stadig flere oppdrag også innenlands. Både for utenlands- og innenlandstransportene blir konkurransevåpnene bilavgifter, sjåførlønn og sikkerhet. Etter hvert som bilavgiftene harmoniseres, blir lønn og sikkerhet salderingspostene i den knivskarpe konkurransen. Avgiftene på veitransporten lå i 1994 klart høyere i Norge enn i de fleste EU-land. EØS-avtalen krever ikke at Norge må ta over EUs avgiftsvedtak, 12 Skriftserien 4-00 Nei til eu

15 men konkurransen gjør det vanskelig å ha et avgiftsnivå som avviker alt for mye fra EUs. Over hele Vest-Europa gikk transportfirma og lastebileiere høsten 2000 til aksjoner for å få ned prisen på drivstoff. Argumentet var at det var nesten umulig å drive med lønnsomhet. Men den grunnleggende årsaken til lav lønnsomhet er den beinharde konkurransen, ikke prisen på drivstoff. Importmonopolet på alkohol eller dommen over EØS-proposisjonen En fersk dom i Oslo byrett fastslår at EØS-proposisjonen fra 1992 førte Stortinget bak lyset på et punkt som var avgjørende for Kristelig Folkeparti spørsmålet om Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin. Denne eneretten forsvant da overvåkingsorganet ESA 30. desember 1994 fastslo at Vinmonopolets «enerett til import, eksport og engrossalg av alkoholholdige drikker» er i strid med EØS-avtalen. 152 norske serveringsbedrifter gikk våren 2000 til sak mot regjeringen fordi de mente at de i åra 1994 og 1995 tapte massevis av penger på at regjeringen opprettholdt en enerett til import og engrossalg som var i strid med EØS-avtalen. Prisene ville falt etter at EØS-avtalen trådte i kraft, 1.januar 1994, hvis Vinmonopolet hadde hatt konkurrenter. Hovedpåstanden fra saksøkerne var at regjeringen ikke kunne ha vært i god tro. Men den lot som om eneretten til import og engrossalg var trygg for å sikre seg at Kristelig Folkeparti stemte for EØS-avtalen. Avtalen måtte vedtas med 3/4 flertall, og da var Kristelig Folkeparti på vippen. Oslo byrett var oppsiktsvekkende klar i sin dom. «Det er på det rene at regjeringen og Vinmonopolet i årene 1991 til 1994 på flere måter hadde tåkelagt at deres rettslige standpunkt var mer enn tvilsomt.» Og videre: «en helt åpen tale om at disse monopolenes fremtid var usikker, kunne gjøre det vanskelig å få den langt viktigere EØS-saken igjennom i Stortinget.» Bjørn Tore Godal var handelsminister med ansvar for EØS-avtalen i I retten skjøv han EU-kommisjonen foran seg som sannhetsvitne: «Jeg vil også minne om at EUs ansvarlige i konkurransesaker, sir Leon Brittan, på den tiden sa at hverken import- eller detaljmonopolet ville overleve.» Men visste Godal det i 1992? I så fall bekrefter han saksøkernes hovedpåstand og byrettens dom. Slike uttalelser fra EU-hold er det nemlig ikke spor av i EØS-proposisjonen. Derfor står det da også i fellesinnstillingen fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti til den avgjørende EØS-debatten i Stortinget: «Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at Regjeringen i proposisjonen slår fast at Vinmonopolet kan og vil bli opprettholdt innenfor EØS. Dette gjelder både for import og salg av vin og brennevin.», Innst.S.nr.248 ( ), s.49. Hvor sikker Brundtland-regjeringen var på at den ikke hadde dekning for sine påstander i EØS-proposisjonen og ellers i EØS-debatten, kom tydelig fram da ESA i desember 1994 fastslo at Vinmonopolets «enerett til import, eksport og engrossalg av alkoholholdige drikker» er i strid med EØSavtalen. Da hadde Regjeringen to muligheter: å bøye seg for ESA uten sverdslag eller ta sjansen på en rettssak for EFTA-domstolen. Regjeringen bøyde seg, og daværende sosialminister Hill-Marta Solberg ga begrunnelsen: «Ved å kjøre en sak for domstolen ville vi tatt en kalkulert risiko for at også detaljmono- Nei til eu Skriftserien

16 polet kunne ryke.» Den risikoen måtte Kristelig Folkeparti i hvert fall ikke vite noe om da EØS-avtalen ble debattert i Landbruk og fiske EØS-avtalen holder Norge utafor EUs felles landbruks- og fiskeripolitikk. Det er en av de store forskjellene på EØS-medlemskap og EU-medlemskap. På noen punkter griper likevel EØS-avtalen inn i begge disse næringene. EØS-avtalen fra 1992 ga toll-lettelser begge veier for handel med bearbeidede matvarer, blant annet på pizza, barnemat, øl og brus. «Protokoll 3» til EØS-avtalen fastslår videre at EU og Norge annethvert år skal avgjøre om disse tollsatsene skal reduseres mer og om flere matvarer skal få lavere toll. Disse forhandlingene har vist seg ytterst kompliserte og har stadig dratt i langdrag. Vekk med tømmerforhandlingene Fra april 1997 har det vært fri konkurranse på det norske tømmermarkedet. Skogeieren kan selge tømmeret fritt til markedspris. Virkefordelingsavtalen er en saga blott, og leveringsplikten er vekk fra vedtektene til skogeierlaga. Overvåkingsorganet ESA fastslo at det var i strid med EØS-avtalen hvis Skogeierforbundet forhandla med industrien om tømmerpriser på vegne av alle de lokale skogeierforeningene. Både skogeierne og foredlingsindustrien så seg tjent med å ha forutsigbare priser og leveranser. Det ble forbudt. Ikke fordi viktige norske interesser ble ramma. Heller ikke fordi utenlandske interesser ble ramma. Men fordi EØS-avtalen bestemmer at det skal være slik. Fortsatt kontroll over fisket hvis vi vil Norge har rike fiskeressurser i forhold til folketallet og eksporterer det meste av fangsten. EU er i motsatt situasjon med knappe fiskeressurser i egne farvann og med stor import av fisk. EU har i tillegg en fiskeflåte som er alt for stor, og som derfor er på jakt etter fisk i andre farvann. Både ved EØSforhandlingene i og ved medlemskapsforhandlingene i krevde EU å bytte norsk markedsadgang med fiskekvoter til EU. For at Norge skulle få selge fisk til EU, skulle EUs fiskere få fiske i norske farvann. EØS-forhandlingene endte med at EU økte sin kvote av norsk arktisk torsk fra 2,14 prosent til 2,9 prosent. Det var i tonn. I tillegg skulle Spania og Portugal få en tilleggskvote som fra 1997 skulle være tonn. Norge fikk på papiret erstatning i form av kvoter på andre arter i Nordsjøen, men på arter som var mindre verdifulle og mindre aktuelle å fiske på. EU fikk derimot ikke i gjennom at EU-selskap skulle få investere i den norske fiskeflåten og skaffe seg kvoter på den måten. EØS-avtalen ga Norge tollfrihet for en rekke ubearbeidede fiskeprodukter som hadde vært pålagt tollsatser på fra 3 prosent til 30 prosent. For en del andre produkter, blant annet bearbeida hvitfisk, ble tollsatsene redusert. 14 Skriftserien 4-00 Nei til eu

17 Men for en del arter ble det ingen endring. EU opprettholdt tollsatsene sine på laks, sild, makrell og reker. Det er også et problem at EUs tollsatser blir høyere jo mer fisken er bearbeida. Det betyr at det kan være lønnsomt å frakte norsk fisk til et EU-land for å bearbeide den der. Samtidig er markedet for fersk fisk ofte det som gir mest fortjeneste. EØS-avtalen tillater EU å sette inn anti-dumping-tiltak mot norsk fiskeeksport. Det betyr at EU kan innføre straffetoll hvis EU mener at norsk fisk selges for billig. EØS-avtalen innebar at Norge overtok EUs regelverk for kvalitetskontroll av fisk og fiskevarer. Norsk fiskeindustri har måttet investere over tre milliarder kroner for å tilfredsstille det nye regelverket. Mange av hygienekrava er sterkt omstridte. Det gjelder blant annet kravet om å erstatte treverk med metall eller plast i foredlingsanlegg og på båter. Hvis EU utvides østover, vil det kunne ramme den norske eksporten av fisk. Vi har i dag frihandelsavtaler med alle land i Øst- og Sentraleuropa. Det betyr at vi selger fisk tollfritt til alle disse landa. Et land som blir medlem av EU, blir samtidig medlem av EØS. Det betyr at det blir vanlig EU-toll på den norske fiskeeksporten til et slikt land. I et slikt tilfelle skal det i henhold til WTO-reglene føres forhandlinger mellom Norge og EU om hvordan denne nye tollbelastningen skal kompenseres. (Slike forhandlinger ble ført da Sverige og Finland ble medlem av EU i 1995.) Tilpasninger til EUs fiskeripolitikk Parallelt med EØS-forhandlingene (1991) og forhandlingene om medlemsskap ( ) har det skjedd mange EU-tilpasninger av den norske fiskeripolitikken. Noen av dem ville vært en konsekvens av EØS-medlemsskapet, andre innebar å foregripe et EU-medlemskap. Statsstøtten til fiskerinæringa ble fra 1990 til 1998 redusert fra en milliard kroner til 100 millioner. Støtten går nå i alt vesentlig til råstoffutjamning og kondemnering av fiskefartøy for å holde fangstkapasiteten nede, altså til ordninger som ikke påvirker konkurransen og som derfor ikke er i strid med EØS-avtalen. Men de viktigste endringene er av strukturell art: Råfiskloven av 1951 gir salgslag monopol på førstehandsomsetningen av de fleste fiskeslag. Siden salgslaga kan sette en minstepris, har fiskerne stor makt i forhold til foredlingsbedriftene. Råfiskloven ble i 1992 endra slik at salgslaga ikke lenger kan bestemme hvem som har rett til å være fiskekjøper. Det er det nå Fiskeridirektoratet som avgjør. Også andre endringer undergraver den innflytelsen fiskerne har hatt over egen næring. Tilvirkerloven, som regulerte annenhåndsomsetningen, er opphevd, og fiskeeksportloven er endra slik at det nå er fri adgang til å eksportere fisk. Tidligere ble det eksportert i regi av eksportutvalg for ulike fiskeslag og fiskeprodukter. Sjøgrenseloven ble endra slik at utenlandske fiskebåter får levere fisk i Norge på samme vilkår som norske. Tidligere var det bare i særlige tilfelle at de kunne få levert fisk i Norge. Denne endringen har gjort det mulig for russiske fiskefartøy å levere store mengder fisk til foredlingsindustrien i Finn- Nei til eu Skriftserien

18 mark. Den fiskeripolitiske handlefriheten må brukes EUs fiskeripolitikk er ikke et nasjonalt anliggende. EU-statenes kystsoner er i fiskerisammenheng et felles EU-hav der det er EUs reguleringer som gjelder. Med sine ulike former for strukturtiltak er det også EU som styrer utviklingen av fiskeflåten og av markedet for fiskeprodukter. For fiskerinæringa er EØS-medlemskap svært forskjellig fra EU-medlemskap på to områder: 1. Forvaltningen av fiskeressursene er fortsatt et norsk ansvar. 2. Norge kan fortsatt opptre på egen hånd i internasjonal havpolitikk og fiskeripolitikk. Det siste er særlig viktig fordi Norge og EU på så mange måter har motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Norge slåss for kyststatenes interesser, mens EU slåss for å begrense innflytelsen til kyststatene mest mulig. Når det gjelder fiskeriforvaltninga, er det tegn som tyder på at EU kan komme til å nærme seg det norske opplegget på enkelte punkter. Særlig oppmerksomhet er det om EUs krav om at all småfisk (fisk under minstegrensa) skal kastes på havet. Her har Norge et forbud mot å kaste ut slik fisk. Mye tyder riktig nok på at den norske kontrollen er for dårlig, og at forbudet i skremmende grad brytes. Norge har de siste åra ført en langt mer forsvarlig ressurspolitikk enn EU som ikke har klart å stå imot presset fra en fiskeflåte med enorm overkapasitet. Det er derfor ytterst beklagelig at fangstkvotene i norske og norsk-russiske farvann (for eksempel for torsk) de siste åra er satt langt over det som fiskeriforskerne anbefaler. En slik politikk er å misbruke handlefriheten utafor EU. Kampen om lakseeksporten Den norske fiskeeksporten var i milliarder kroner. 60 prosent av eksporten gikk til EU, og av denne eksporten var 40 prosent oppdrettslaks. Norske lakseoppdrettere produserer billigere enn oppdrettere i Skottland og Irland. De hevder at norske oppdrettere driver prisdumping og har stadig krevd mottiltak mot norsk laks. EU har fra tid til annen innført minsteprisregler for norsk oppdrettslaks. Den norske regjeringen har på sin side forsøkt å bremse veksten i den norske oppdrettsnæringa, blant annet ved å innføre fôrkvoter. Likevel fortsatte norske oppdrettere å vinne markedsandeler på EU-markedet. Etter hard pågang fra EU ble det på forsommeren 1997 inngått en avtale mellom Norge og EU basert på kvoter og minstepris. Avtalen gjelder for fem år og har to hovedpunkter: 1. Det ble satt et tak på eksporten av laks fra Norge til EU. Eksportmengden kan ikke økes med mer enn 10 prosent i året. Eksport over taket belastes med en eksportavgift på 6 prosent. 2. Minst 85 prosent av laksen fra Norge må selges over en minstepris på 26,35 kroner. Absolutt minstepris ble satt til 22,40. Avtalen betyr at eksporten fra Norge vokser langsommere enn den ellers ville ha gjort. Likevel gir avtalen rom for betydelig eksportvekst. I 1996 ek- 16 Skriftserien 4-00 Nei til eu

19 sporterte Norge tonn oppdrettslaks til EU. I år 2002 tillater avtalen en eksport på tonn. I tillegg passer EU på at den norske laksen blir solgt til en pris over minstepris. Det har gitt norske oppdrettere rekordinntekter år etter år. Nå er det ingen enighet i EU om at lakseprisen må holdes høy. Norsk laks er råstoff for foredling i mange EU-land og dermed opphav til arbeidsplasser og inntekter der. Slike foredlingsbedrifter vil ha laksen billigst mulig, og føler ingen lojalitet med oppdretterne i Irland og Skottland. Ønsket om billig laks forener derimot forbrukerne og ideologene bak det indre markedet. For disse ideologene er priskonkurranse poenget med det indre markedet også når konkurransen kommer fra EØS-landet Norge. 7. EØS-anbudene på offentlige innkjøp og anlegg EØS-avtalen betyr at alle større offentlige innkjøp må legges ut på åpent anbud over hele EØS-området, dvs. i 18 land. Så sant anbudskravene er oppfylt, skal billigste tilbud velges. Det er ikke lenger mulig for kommuner og fylkeskommuner å styre innkjøpene mot lokale leverandører for å sikre lokalt næringsliv og lokal sysselsetting. Hovedregelen er at alle kjøp av varer og tjenester over 1,6 millioner kr. skal meldes til et anbudsregister i Brussel. For kjøp innen telesektoren er nedre grense satt til 4,8 millioner kr., mens den er 3,2 millioner kr. for kjøp av transporttjenester og innen vann- og energiforsyningen. Tilsvarende krav om åpne anbud i alle EØS-land gjelder også for større offentlige anlegg og byggeoppdrag. Her er nedre grense satt til 40 millioner kr. Det hevdes fra tid til annen at kommuner og offentlige etater har spart store summer på slike EØS-anbud. Men ingen har påvist at innsparingen skyldes økt utenlandsk konkurranse. Få norske kontrakter er gått ut av landet, og få norske firma har satsa på anbud utenlands. Derimot har konkurransen innenlands økt kraftig omkring slike offentlige anbud. Men det kunne vi fått til også uten EØS-avtalen. Det er ikke slik at det ville vært forbudt for Norge å legge større innkjøp og byggeoppdrag ut på anbud i Vest-Europa dersom vi ikke var medlem av EØS. Tvertimot. Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater kunne da på fritt grunnlag vurdert når anbud var fordelaktig og hva slags anbud (internasjonalt anbud, nordisk anbud, norsk anbud, lokalt anbud) som var ønskelig i det enkelte tilfelle. Hvis en derfor vil bruke internasjonale anbud for å presse prisene mest mulig, eller for å bringe inn kompetanse det er lite av i Norge, trenger vi ikke EØS-avtalen for å gjennomføre slike anbud. Regnestykkene omkring EØS-anbudene har enda en side for kommuner og fylkeskommuner. Det kan være penger å spare på billigere innkjøp og lavere byggekostnader. Men i distrikt med sviktende næringsliv kan det være atskillig mer penger å penger å tape dersom lokale leverandører og lokale Nei til eu Skriftserien

20 byggefirma må bukke under i konkurransen. (En mer utførlig framstilling av disse anbudene fins i heftet «EØS og den lokale handlefriheten», hefte 2/1999 i skriftserien til Nei til EU) 8. Virkninger i arbeidslivet Framstillingen i avsnittene 1-6 viser at det er lite grunnlag for å påstå at det er EØS-avtalen som gjør at det går bra med den norske samfunnsøkonomien. Derimot har EØS-avtalen begynt å sette klare spor etter seg i det sosiale landskapet vårt. Hardere press på arbeidstakere På felt etter felt tvinges hardere konkurranse inn i det norske samfunnet. Det skyldes dels den konkurransen som følger med EØS-avtalen og dels forhold som ikke nødvendigvis har med EØS å gjøre (ulike former for fristilling, utskilling av arbeidsoppgaver til underleverandører, konkurranseutsetting og privatisering). Økt konkurranse betyr raskere omstilling, mer nedbemanning, flere nedleggelser, mer pendling, mer uføretrygding og mer førtidspensjonering. Økt konkurranse betyr flere mennesker i utrygge jobber. Det har ansatte i bank og forsikring, i Telenor og i Postverket fått føle på kroppen. Under EU-kampen i 1972 var bare hver femte industriarbeidsplass i Norge utsatt for reell konkurranse fra utlandet. Andre næringer var med få unntak (utenriks skipsfart og fiskeriene) skjerma mot utenlandsk konkurranse. I EØS er jordbruksbasert næringsmiddelindustri eneste norske industribransje som er skjerma mot slik konkurranse. I tillegg åpnes viktige servicenæringer for full utenlandsk konkurranse. Arbeidsplasser innen bank, forsikring, post, tele og innenlands veitransport og flytrafikk må tåle en konkurranse de har vært skjerma mot. Målet med EØS er å få vekk daukjøttet i næringslivet, men den sikreste virkningen er et samfunn som i stadig mindre grad mestrer de sosiale og menneskelige problemene som det «effektive» næringslivet produserer. Lønnsdumping på en byggeplass Anbudskamp gjør arbeidsplasser utrygge og kan legge press nedover på lønns- og arbeidsvilkår. Et spansk firma vant i 1995 anbudskampen om oppussingen av tre SAS-hotell og ga deretter et skoleeksempel i hvordan EØS-avtalen åpner for lønnsdumping. De spanske arbeiderne fikk betalt langt under tariffbestemt minstelønn i Norge, kanskje helt ned i 22 kroner timen. Eksemplet viser hvor hjelpeløs norsk fagbevegelse står i slike situasjoner. Under EØS-debatten i satte LO som ufravikelig krav at norske lønns- og avtalevilkår måtte gjelde når utenlandske firma står for byggeoppdrag i Norge. Garantien som ble gitt LO, kom i form av en lov om «allmenngjøring av tariffavtaler». For at denne loven skal tas i bruk, må en først vite og deretter påvise 18 Skriftserien 4-00 Nei til eu

Evaluering av EØS-avtalen

Evaluering av EØS-avtalen 15 år med EØS Evaluering av EØS-avtalen Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har i femten år knyttet Norge til EU. Avtalen har blitt kritisert fra flere hold, både fra EU-tilhengere

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Regjeringens tja til EØS

Regjeringens tja til EØS SKRIFTSERIEN 1-02 En gjennomgang av regjeringens EØS-melding (St.meld.nr. 27 (2001-2002) Om EØS-samarbeidet 1994-2001). Av Dag Seierstad Dag Seierstad: Regjeringens tja til EØS En gjennomgang av regjeringens

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk?

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? TEMA: EØS Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? ET SKOLERINGSHEFTE FRA NEI TIL EU om EØS-avtalen og hvordan den påvirker norsk politikk, mars 2006 Redaktør Harriet Rudd INNHOLD Forord. Heming Olaussen

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv

Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv En artikel fra KRITISK DEBAT Særnorsk kamp mot EUs vikarbyrådirektiv Skrevet af: Asbjørn Wahl Offentliggjort: 15. april 2012 EUs vikarbyrådirektiv (direktiv 2008/104/EF) har ført til omfattende mobilisering

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

1 2 I mellomkrigstida ble trepartssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og staten etablert. Samarbeidet var og er basert på en felles forståelse av et produktivt arbeidsliv skal sikre privat (arbeid

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? AdvArSEl! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene raseres?

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Lederen: Vi tar utenriksministerens innlegg først.

Lederen: Vi tar utenriksministerens innlegg først. 65 M Ø T E i EØS-utvalget torsdag den 16. september 2004 kl. 15.15 Møtet ble ledet av komiteens leder, Thorbjørn Jagland Til stede var: Thorbjørn Jagland, Inge Lønning, Julie Christiansen, Oddvard Nilsen,

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Norske fiskerier og EF

Norske fiskerier og EF EF Norske fiskerier og EF En orientering fra Utenriksdepartementet Målsettingen Et utvidet europeisk Fellesskap (EF) som omfatter ti land, vil få en stor global innflytelse når det gjelder fiskerispørsmål.

Detaljer

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt EØS Problemene med dagens avtale kort fortalt November 2014 www.neitileu.no EØS-avtalen griper inn på mange områder Virke.no 21.03.2013 Stjørdalens Blad 24.08.13 Aftenposten 10.04.2012 Juristkontakt nr

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08

Hjemfall. EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Hjemfall EnergiRikekonferansen 2006, Haugesund Advokat Kristine Ryssdal, Hydro 2006-08-08 Dato: 2006-08-08 Side: 2 Hensyn bak hjemfallsinstituttet - Offentlig styring og kontroll over naturressursene -

Detaljer

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007

Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger. Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Arbeidsinnvandring østfra: Reguleringer og virkninger Line Eldring, Fafo Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 HOVEDPERSPEKTIV Fafo-prosjekter om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer (2007): Internasjonalt/

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om arbeidsgiveravgift Svolvær, 02.juni 2014 Fylkesordfører, EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vedtok 29. oktober 2013 nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor?

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Fafo Østforum seminar 27. mars 2007 Innledning ved Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 Vedtak i LO 20.11.06 innstilling til sekretariatet om å

Detaljer

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap

En orientering fra Utenriksdepartementet. 10 Skips farten. De Europeiske Fellesskap En orientering fra Utenriksdepartementet 10 Skips farten De Europeiske Fellesskap EF Utenriksdepartementet har fastsatt følgende betegnelser og forkortelser. (Den engelske forkortelse er gjengitt i parentes):

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong

Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

Norske bedrifter i et utvidet EØS

Norske bedrifter i et utvidet EØS Norske bedrifter i et utvidet EØS Jon Vea Næringslivets Hovedorganisasjon 30. September 2004 Et nytt Europa Norge ikke uberørt Nye muligheter for bedriftene Et større Indre marked Felles regler og ensartede

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: Morten Lunde [mailto:mo-lun2@online.no] Sendt: 5. desember 2012 11:06 Til: Postmottak AD Emne: 12/1221 Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no Deres ref.: 12/1221 Høringssvar -

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

NR. 2 NEI TIL EUs SKRIFTSERIE EØS. og den lokale handlefriheten. av Dag Seierstad

NR. 2 NEI TIL EUs SKRIFTSERIE EØS. og den lokale handlefriheten. av Dag Seierstad NR. 2 NEI TIL EUs SKRIFTSERIE 1999 EØS og den lokale handlefriheten av Dag Seierstad EØS og den lokale handlefriheten NEI TIL EUs SKRIFTSERIE NR. 2 1999 SIDE 1 1999 Nei til EU / Dag Seierstad Trykk: PDC

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Den europeiske unionen

Den europeiske unionen Den europeiske unionen av Lotte Jakobsen, januar 2013 Den europeiske union har nå eksistert i over et halvt århundre, og med både oppturer og nedturer har unionen nå nådd et punkt med økonomiske kriser

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer