Statkraft. VA og overvann. Project Vestfold. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: VA-01 Versjon:

Transkript

1 Statkraft VA og overvann Project Vestfold Oppdragsnr.: Dokumentnr.: VA-01 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Statkraft Oppdragsgivers kontaktperson: Ole Johan Lindaas Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Aase Marie Hunskaar Fagansvarlig: Eivind Bigum Kvernberg Andre nøkkelpersoner: For kommentar Eivind Bigum Kvernberg Terje Nyfløt Aase Marie Hunskaar Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 2 av 17

3 Sammendrag Norconsult AS har på vegne av Statkraft AS utarbeidet reguleringsplan for etablering av nytt datasenter på Sundland i Sandefjord kommune. Det er i den sammenheng utarbeidet en VA-rapport som har til hensikt å belyse aktuelle forhold knyttet til vannforsyning, spillvann og overvannshåndtering. Eksisterende vannforsyning i området er antatt å ha god kapasitet med god tilgjengelighet til planområdet. Behov for forbruksvann anses som lavt sammenlignet med andre utbygginger av tilsvarende omfang. Det stilles ikke krav til innvendig brannslokking, men det må legges til rette for tilgjengelighet av slokkevann for alle fasader. For å sikre kvalitet på vanntilførselen bør ny forbindelse etableres som ringledning. For å sikre vanntilførselen ytterligere legges det opp til mulighet for etablering av vanntårn innenfor planområdet, dersom aktør ønsker det. For spillvann finnes det også påkoblingsmulighet til eksisterende anlegg på området. Likt som for vannforsyningen anses avløpsmengder som forholdsmessig lave. Planlagt åpen transformatorstasjon vil skape et behov for rensing av forurenset drensvann, som vil tilføres spillvannsnettet via oljeutskiller. Det antas at det må etableres ny pumpestasjon for avløp på området, da det ikke finnes gode muligheter for selvfall. Utbyggingen vil gi en økt fortetting med en større andel tette flater. I tillegg vil dagens masser (torv) erstattes med nye masser. Dette gir en økning i avrenningstid og avrenningsmengder ved større nedbørshendelser. Det er antatt en økning på 530 % for spissavrenning. På bakgrunn av dette vil det måtte gjøres tiltak for lokal overvannshåndtering som sikrer at avrenningen fra feltet ikke overskrider tidligere nivå ved dimensjonerende regnhendelser. Over 50 % av planområdet er ikke påtenkt å benyttes til bygningsmasse, asfalt eller lignende. Det er derfor lagt opp til en helhetlig overvannsplan hvor disse arealene benyttes til å etablere kanaler, dammer og grøntområder. Kontrollert videreført vannmengde vil få utløp til eksisterende bekker i nordvest og sørøst, som i dag. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 3 av 17

4 Innhold Bakgrunn 5 Dagens situasjon 6 Kommunale VA-ledninger 6 Overvann og avrenning 7 Fremtidig situasjon 9 Vannforsyning 9 Spillvann 11 Overvann 11 Beregningsforutsetninger 11 Beregninger av situasjon før utbygging 12 Beregninger av situasjon etter utbygging 13 Løsninger for lokal overvannshåndtering 14 Flomveier 17 n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 4 av 17

5 Bakgrunn Norconsult AS har på vegne av Statkraft AS utarbeidet reguleringsplan for etablering av nytt datasenter på Sundland i Sandefjord kommune. Tiltaket medfører at et område på ca. 40 ha som i dag benyttes til torvuttak vil bygges ut for ny virksomhet. De torvholdige massene vil erstattes av nye masser og det vil etableres datalagringshaller, administrasjonsbygg, lokalt transformatoranlegg samt tilhørende veier og infrastruktur. Utbyggingen vil øke fortettingsgraden betraktelig og gi en ny situasjon med tanke på avrenning fra området. I tillegg vil den planlagte aktiviteten på området fordre krav til tilgjengelighet av forbruksvann, vann til brannslokking og tilkobling til kommunalt avløp. Det er i denne rapporten redegjort for følgende forhold: - Behov og tilgjengelighet for vanntilførsel - Behov og tilgjengelighet for påkobling til kommunalt avløp spillvann - Sammenligning av avrenningsforhold for overvann før og etter utbygging - Plan for fremtidig helhetlig overvannshåndtering Utsnitt av illustrasjonsplan for tiltaket er vist i Figur 1. Illustrasjonsplanen gir et eksempel på hvordan bebyggelsen på tomta kan bli, men en utbygger kan også velge å arrondere noe annerledes. Figur 1 - Utsnitt illustrasjonsplan n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 5 av 17

6 Dagens situasjon Kommunale VA-ledninger Dagens kommunale vannforsyning i området består av langsgående vannledning ø300 mm (bygget i 1997) i Stokkeveien sør for planområdet, med avgrening i form av en ø225 mm ringledning som forsyner eksisterende næringsområde sør på tomta, inn mot planområdet. En forlengelse av denne strekker seg ca. 200 m østover gjennom Stokkemyra og avsluttes med brannkum. Dette anlegget ble bygget i Ledningen ble anlagt for å forsyne næringsområdet med forbruksvann og brannvann, samt å kunne forsyne evt. fremtidig utbygging på området. Videre finnes det en ø160 mm vannledning fra Stokkeveien, via skogkanten øverst på Bokemoa, som forsyner byggefelt sørøst for planområdet. Spillvannsledning ø250 mm med selvfall er etablert sammen med vannledningen i næringsfeltet, med avløp østover gjennom Stokkemyra. Anlegget for spillvann ligger i samme grøft og er anlagt samtidig som vannledningen.ca. midt på traséen er det etablert en pumpestasjon som distribuerer spillvannet videre mot fellesledning ø315 mm som krysser Grimestadveien ut av området. Pumpestasjonen (SID 70213, «Sundland Nye») er anlagt med to parallellkoblede pumper med en total kapasitet på 25 l/s. I VA-traséen gjennom industrifeltet følger også en ø600 mm overvannsledning, som har utløp direkte til forsenkning som følger østgående industrivei. Bortsett fra ledningene sør for feltet er det i dag ingen kommunale VA-ledninger i umiddelbar tilknytning til planområdet. Figur 2 - Eksisterende kommunale vannledninger (blått) og avløpsledninger (grønt) n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 6 av 17

7 Overvann og avrenning Planområdet rommer et samlet avrenningsareal på ca m 2, som i dag hovedsakelig består av torvuttak. Torven er anlagt i ranker og har evnen til å holde tilbake svært mye vann. Siden torven er anlagt i ranker er absorpsjonsevnen redusert sammenlignet med jomfruelig myr. Feltet er grunnet denne aktiviteten gjennomgående bløtt, og noe uoversiktlig med tanke på avrenningssituasjon. Det finnes flere åpne vannveier av ulik størrelse, som leder ned mot sørøstre del av området, hvor det renner videre ut mot bekk som krysser i kulvert under Grimestadveien og fører mot Akersvannet. I nordvestre del av feltet er det også avrenning til bekk langs utsiden av planområdet og med retning mot Akersvannet. Det antas at den største delen av avrenningen (antatt 2/3) i dag leder mot avrenningspunktet i sørøst. Figur 3 viser et forenklet bilde av dagens situasjon. Figur 3 - Eksisterende avrenningsforhold n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 7 av 17

8 Feltet fremstår ellers som flatt. Ved avrenningspunkt for bekk i sørøst er nivået ca. kt. 61,5. De høyeste partiene i feltet ligger på kt Ca. midt i feltet er det en forsenkning hvor det er anlagt en provisorisk pumpestasjon for å lede bort overvann. Grunnet feltets karakter med tanke på topografi, aktivitet og massesammensetning er avrenningen i dag unaturlig lav. Figur 4 viser bekken i sørøst som samler avrenningen fra planområdet i tillegg til utløp fra ø600 overvannsledning fra industrifeltet, etter en regnværsperiode. Figur 4 - Bekk med utløp fra industrifelt og tilrenning fra planområdet Det er utført geoteknisk rapport for området (Multiconsult, 2017) som konkluderer med at grunnen består av torv over kvikkleire. Det er registrert 1-4 m avstand ned til berg. I tillegg ligger grunnvannsspeilet gjennomgående på 0-1 meter under overflaten, og varierer noe ved regn- og snøforhold. Basert på disse observasjonene legges det til grunn at området har lav infiltrasjonsevne. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 8 av 17

9 Fremtidig situasjon Vannforsyning For ny virksomhet datasenter gjelder følgende nøkkelverdier for fremtidig behov for vannforsyning inkludert vann til brannslokking: Det er antatt 200 tilknyttede ansatte (PE personekvivalenter). Av Norsk Vann rapport 193 Veiledning i dimensjonering av VA-transportsystem (2012) kapittel 4.2 angis gjennomsnittlig vannforbruk for kontor/arbeidsplasser til 80 l per ansatt (PE) per døgn. Totalt dimensjonerende døgnforbruk antas derfor å være l/døgn. Det forutsettes skiftbasert arbeidstid over hele døgnet, unntatt for administrasjon. Modell for døgnfordelingen angir en prosentvis fordeling dag/kveld/kveld/natt på 50/25/25. Vannforbruket vil dermed fordele seg tilnærmet jevnt over døgnet, men med noe større uttak på dagtid. Med denne fordelingen blir gjennomsnittlig uttak på dagtid 0,28 l/s, og 0,14 l/s for kveld/natt. Det vil etableres kjøkken/kantinedrift i administrasjonsbygget, ellers er det ingen tiltenkte faktorer som øker vannforbruket over det normale. Grunnet virksomhetens karakter vil inventaret i datasentrene bestå av en svært stor andel elektroniske komponenter. Av denne grunn er det ikke ønskelig å benytte vann i form av sprinkleranlegg til innvendig brannslokking. Det vil i stedet etableres løsninger med gass for dette formål. Administrasjonsbygget vil følge normale krav for brannslukking. Norsk Vann rapport 193 Veiledning i dimensjonering av VA-transportsystem (2012) kapittel 4.3 er det antatt 20 l/s som nødvendig dimensjonende vannmengde for brannvann. For samtlige bygg gjelder likevel krav om tilgjengelig slokkevann ved fasadebrann. Det må være uttakspunkt for slokkevann i maks. 100 meters avstand fra et hvilket som helst sted langs byggets fasader. Det vil kun i begrenset grad være aktuelt å benytte kjølevann for innvendig senkning av temperatur i datasentrene. Vann vil kunne bli benyttet til fukting av luft for å unngå fare for statisk elektrisitet. Basert på forutsetningene vil behovet for brannvann være dimensjonerende for ny vannledning. Gitt at videre forbruksbehov er svært lavt (sammenlignet med f.eks. boligfelt) kan det konkluderes med at tilstøtende vannledning med dimensjon 225 mm i industrifeltet vil ha nok kapasitet å forsyne også planområdet. Videre er det av Sandefjord kommunes VA-norm, kapittel 5.4 angitt at tillatt minste dimensjon for kommunal ledning med krav til brannvann er 150 mm. Ny ledning må derfor anlegges med dimensjon mellom 150 og 225 mm. Gitt feltets topografi med små forskjeller i kotehøyde er det ikke nødvendig med trykkøkningsanlegg for vannforsyningen. Av Sandefjord kommunes VA-norm, kapittel 2.3 (2017) heter det: n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 9 av 17

10 «For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekket vannkvalitet reduseres.» Det anbefales derfor å legge ny ledning gjennom feltet som ringledning med to tilkoblingspunkter. Dette sikrer også opprettholdelse av vanntilførsel ved ledningsbrudd på et hvilket som helst punkt på hovedledningen. Forslag til ny kommunal ledningstrasé med tilkoblingspunkter til eksisterende nett er vist i Figur 5. Dette viser et prinsipp som passer til foreliggende illustrasjonsplan. Prinsippet kan likevel følges dersom bebyggelsen plasseres på en annen måte på tomta. Nordøstre del av ledningen vil hentes i eksisterende kum og følge ny adkomstvei inn til området mellom administrasjonsbygg og datasenter, for så å videreføres til vannkum med siden av pumpestasjon for spillvann. Med unntak av siste 100 m vil traséen ligge lett tilgjengelig i asfaltert areal. Det vil også være mulighet til å etablere kummer med brannventiler ved adminsitrasjonsbygget. Fra hovedledningen vil det anlegges en ytterligere ringledning som følger bebyggelsens yttergeometri. Denne ledningen anlegges med brannkummer tilstrekkelig for å opprettholde avstandskrav for slokkevann. Videre distribusjonsnett for forbruksvann inn til datasentrene anlegges som stikkledninger fra hovedledningen. Ved behov er det mulig å etablere vanntårn lokalt på området for å styrke sikkerheten i vannforsyningen. Figur 5 - Nye hovedledninger vann og spillvann n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 10 av 17

11 Spillvann Tilsvarende som for vannforsyningen vil dimensjoneringsbehovet for spillvann fra den daglige driften være lav. Det er foreslått ny separat spillvannsledning som følger vannledningen og har tilknytning til eksisterende pumpestasjon (Figur 5). I tillegg legges det stikkledninger fra hvert enkelt bygg til hovedledningen. Det ligger inne i planforslaget et areal for nytt trafoanlegg. Drensvannet fra åpne trafoceller regnes som forurenset, og må gjennom oljeutskiller før det videre distribueres til spillvannsnettet. I forurensningsforskriftens 15-7 settes følgende krav til rensing: Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann, skal innholdet ikke overstige 50 mg restolje/liter (50 ppm). Der kommunen er forurensningsmyndighet, kan kommunen fastsette lokal forskrift som avviker fra de nasjonale kravene, dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Angående selvfall sier kommunens VA-norm (kapittel 6.5) at «Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger.». Fra pumpestasjonen i sør til framkant av datasenteret øverst på feltet måles det ca. 600 m i lengderetning. Gitt at det samme området bare har ca. 3 m høydeforskjell oppnås kun gjennomsnittlig 5 fall ved normal leggedybde. Det antas derfor at det vil være nødvendig å etablere en ny pumpestasjon for spillvann på området. Anlegg for ny oljeutskiller samt pumpestasjon bør anlegges i eller ved kjørbart areal, med tanke på enkel tilgjengelighet for driftspersonell. Overvann Beregningsforutsetninger Det er foretatt beregninger for å angi konsentrasjonstid og spissavrenning for eksisterende situasjon, samt situasjonen etter utbygging for å bestemme andel av nødvendige tiltak for overvannshåndtering. For overvannsberegninger er følgende forutsetninger benyttet: Totalt avrenningsfelt m 2. Før utbygging er området ubebygd og består av overflatene holder store mengder torv lagt i ranker. Under utbygging vil torven kjøres bort og erstattes av nye masser. Nye arealer består av ca m 2 bygningsmasse, m 2 asfalt og m 2 (resterende areal) vil være blå/grønt, inkludert vegetasjonsbuffer langs yttergrensen av planområdet. Drensvann fra trafoområdet sendes til spillvannsnettet. Avrenningskoeffisienter er bestemt iht. veiledende verdier fra Statens Vegvesen: n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 11 av 17

12 Figur 6 - Veiledende verdier for avrenningskoeffisienter (SVV) To-delt avrenning mot nordvest og sørøst. Klimapåslag 40 % for å ta høyde for ventende klimaendringer, jfr. Notat Sundland boligområde/datasenter Stokkemyra (Sandefjord kommune v/ Kommunalteknisk avdeling, ). Dimensjonerende gjentaksintervall er satt til 20 år jfr. Notat Sundland boligområde/datasenter Stokkemyra (Sandefjord kommune v/ Kommunalteknisk avdeling, ). Det er benyttet regndata fra nedbørsstasjon Sandefjord-Mosserød. Denne inneholder regndata for 11 sesonger i perioden Feltlengde L (lengste dimensjonerende vannvei på feltet) er satt til 400 m. Total høydeforskjell H i eksisterende felt er satt til 3,0 m. Den rasjonelle formel er benyttet for avrenningsberegningene. Beregninger av situasjon før utbygging Konsentrasjonstid er beregnet etter formel for naturlige felt (Statens Vegvesen Håndbok N200, Vegbygging (2014)). Konsentrasjonstid (tc) = 0,6 x L x H -0,5 = 139 min. Avrenningskoeffisient settes til 0,5. Ared = m 2 x 0,5 = m 2. Figur 7 viser beregning av antatt spissavrenning (Qmaks) fra feltet for 20-års gjentaksintervall før utbygging. Beregningene inkluderer avrenningen til bekk i nord og i sør som en felles sum. Verdier for 120 min. og for 180 min. er interpolert til 139 min. og gir en antatt verdi for Q før = 1530,6 l/s. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 12 av 17

13 Gjentaksintervall (år) Gjentaksintervall (år) Oppdragsnr.: Dokumentnr.: VA-01 Versjon: 01 Areal: m 2 Avrenningsfaktor: 0,50 Konsentrasjonstid: 139 min Klimafaktor: 1,4 Liter/sekund Regnvarighet (min) ,4 110,3 148,7 213,3 338,4 433,3 493,9 563,8 678,9 759,0 741,5 773,5 534,8 344,4 210,0 5 74,8 132,9 179,4 255,3 427,1 543,3 626,9 765,7 974,5 1130,1 1149,4 1172,4 817,6 512,4 280, ,3 147,9 199,7 283,2 485,7 616,1 714,7 899,8 1170,3 1375,4 1419,5 1435,9 1005,2 621,6 327, ,6 162,2 219,2 309,9 541,9 685,9 798,9 1027,9 1357,0 1611,1 1678,8 1689,7 1187,2 728,0 372, ,9 166,8 225,4 318,4 559,8 708,0 825,5 1069,0 1416,8 1684,8 1760,4 1769,4 1243,2 761,6 386, ,9 180,8 244,4 344,5 614,6 776,2 907,7 1194,7 1599,9 1915,7 2014,2 2016,0 1419,6 865,2 428, ,0 194,7 263,4 370,4 669,2 844,2 989,5 1319,2 1782,1 2144,1 2264,4 2262,6 1596,0 968,8 473, ,0 208,6 282,3 396,2 723,8 911,6 1071,3 1443,1 1963,4 2371,3 2514,6 2506,7 1769,6 1069,6 515,2 Figur 7 - Beregning av Qmaks før utbygging Beregning av maksimal avrenning (Qmaks) i liter/sekund Beregninger av situasjon etter utbygging Konsentrasjonstid er beregnet etter formel for urbane felt (Statens Vegvesen Håndbok N200, Vegbygging (2014)). Konsentrasjonstid (tc) = 0,02 x L 1,15 x H -0,39 = 13 min. Det antas at avrenningen vil reduseres fra 139 til 13 minutter etter utbygging. Beregning av avrenningskoeffisient og totalt redusert areal på m 2 er vist i Figur 8. Nedbørfelt Overflate Areal Avrenningskoef. Areal redusert m 2 m 2 Felt 1 - Bygningsmasse , Felt 2 - Asfalt , Felt 3 Blå/grønne arealer , Totalt , Figur 8 - Beregning av redusert areal etter utbygging Tilsvarende som i kapittel er det gjort en beregning av Qmaks etter utbygging (Figur 9). Interpolert verdi mellom 10 og 15 min. gir antatt verdi for 12,8 min. på Q etter = 8115,1 l/s. Areal: m 2 Avrenningsfaktor: 0,66 Konsentrasjonstid: 12,8033 min Klimafaktor: 1,4 Liter/sekund Regnvarighet (min) ,2 1580,2 2130,4 3057,1 4849,8 5300,1 4531,3 3448,4 2768,3 2321,1 1511,7 1182,7 705,9 454,6 277, ,6 1904,1 2570,4 3659,0 6119,9 6645,4 5751,0 4682,8 3973,2 3455,8 2343,3 1792,6 1079,2 676,4 369, ,8 2118,9 2862,2 4058,8 6960,0 7536,1 6556,7 5503,3 4771,5 4206,0 2894,0 2195,4 1326,9 820,5 432, ,7 2324,4 3141,1 4441,3 7765,4 8389,9 7329,2 6286,9 5532,9 4926,8 3422,5 2583,5 1567,1 961,0 491, ,6 2389,7 3230,3 4562,5 8022,3 8659,7 7573,1 6538,2 5776,8 5152,2 3588,8 2705,5 1641,0 1005,3 510, ,0 2591,2 3503,1 4936,4 8807,5 9495,0 8327,1 7307,0 6523,4 5858,2 4106,3 3082,5 1873,9 1142,1 565, ,7 2790,3 3775,0 5308,7 9589, ,6 9077,4 8068,4 7266,3 6556,7 4616,3 3459,5 2106,7 1278,8 624, ,5 2989,5 4045,2 5678, , ,8 9827,7 8826,0 8005,5 7251,6 5126,4 3832,8 2335,9 1411,9 680,1 Figur 9 - Beregning av Qmaks etter utbygging Beregning av maksimal avrenning (Qmaks) i liter/sekund Beregningene viser at antatt spissavrenning vil kunne ganges med mer enn fem som følge av utbyggingen. Tiltak for lokal overvannshåndtering må kunne sørge for å redusere denne verdien slik at Q etter Q før. Beregning av totalt nødvendig fordrøyningsvolum for å oppnå dette er vist i Figur 10. Det er her benyttet regnenvelopemetode med variert utløp (Aron og Kiblers metode) med videreført vannmengde = Qfør (1530,6 l/s). n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 13 av 17

14 Andel tette flater: (m 2 ) Gjentaksintervall: (år) Klimafaktor: Regnvarighet Nedbørintensitet Beregning av nødvendig fordrøyningsvolum Figur 10 - Beregning av nødvendig magasinvolum Maks videreført mengde: 1531 l/s 20 Midlere videreført: 75 % 1,4 Midlere videreført mengde: 1148,25 l/s Nedbørintensitet med klimafaktor Volum inn Volum ut min l/s*ha l/s*ha m 3 m ,7 622,6 986,2 68, ,6 563,6 1785,6 137, ,7 507,8 2413,0 206, ,7 430,8 3411,8 344, ,6 5965,3 689, ,8 7550,9 1033, ,3 277,6 8795,0 1377, ,1 238, ,4 2066, ,7 209, ,9 3100, ,3 186, ,4 4133,7 Nødvendig fordrøyningsvolum m 3 917,3 1647,8 2206,3 3067,3 5276,4 6517,5 7417,1 9249, , ,7 Interpolert for 13 min. regnvarighet gir dette at totalt nødvendig magasineringsvolum for å tilbakeføre avrenningsmengden blir på 5970 m 3. Dette er en grov beregning som kun tar hensyn til én type fordrøyning, og gir en pekepinn om hvor store områder som må settes av til overvannstiltak. I realiteten vil et slikt anlegg bestå av flere komponenter som samlet gir den ønskede effekten, som det fremgår i kapittel Løsninger for lokal overvannshåndtering Beregningene viser at tiltaket vil gi en betydelig økning i avrenning fra feltet. Både konsentrasjonstiden og den totale spissavrenningen Qmaks er ventet å øke drastisk grunnet masseutskifting og økt fortetting. Like fullt er planlagt tiltak godt egnet for mulig fordrøyning av overvann, ettersom kun under 50 % av planområdet er bundet til bygningsmasse og asfalt. Resterende arealer kan benyttes til blå/grønne overflater, evt. magasinering av vann på eller under overflaten. I Notat Sundland boligområde/datasenter Stokkemyra (Sandefjord kommune v/ Kommunalteknisk avdeling, ) er følgende krav spilt inn for overvannshåndteringen: Lokal overvannshåndtering. Nedbør skal fortrinnsvis ledes bort ved infiltrering i grunnen og i åpne vannveier. Overvannet skal i størst mulig grad håndteres i åpne naturlige systemer i grøntstrukturen i området, og utformes på en estetisk god måte. Avrenning slippes kontrollert ut i eksisterende vassdrag/vannveier. Flomveier må kartlegges og tilrettelegges for å lede vann bort fra området på en trygg måte ved store nedbørsmengder. Også påvirkning av nedstrøms vassdrag må undersøkes. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 14 av 17

15 Av Veileder for lokal overvannshåndtering av overvann i kommuner (Cowi for Vestfold fylkeskommune, 2017) er det anbefalt å benytte 3-ledds strategien for lokal overvannshåndtering ved økende nedbørsmengder (Figur 11). Figur 11-3-ledds strategien Basert på geoteknisk rapport vet man at infiltrasjonsevnen i grunnen er marginal, og det legges ikke opp til at det er mulighet for å ta imot mer vann enn det som tilsvarer Trinn 1 i 3-ledds strategien (0-20 mm nedbør). Dermed må avrenning fra større regn forsinkes og fordrøyes lokalt innenfor planområdet. Grunnet små høydeforskjeller på området er det ikke anbefalt å benytte lukkede nedgravde magasiner i stor grad, da disse stiller store krav til differanse i innløps- og utløpsnivå og for enkelte typer få kapasitetsbegrensninger ved forhøyet grunnvannsstand. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 15 av 17

16 Figur 12 - Strategi for overvannshåndtering med åpne vannveier Gitt at det finnes betydelige arealer på overflaten tilgjengelig for vannoppsamling anbefales en blågrønn strategi (Figur 12) med følgende hovedforutsetninger: Langs datasentrene anlegges det åpne forsenkede kanaler langs kjøreveiene, med evne til å samle opp regnvann. I perioder uten nedbør vil disse kunne stå delvis tørre. Vann fra kjørebane ledes til kanalene via sandfang. Vann fra taknedløp slippes ut i overflaten med tilrenning til kanalene. Det etableres ikke eget drenssystem for takvann. I tilknytning til utløpsområdene etableres det større åpne dammer med volum dimensjonert etter gjeldende dimensjonerende nedbørshendelse. Dammene etableres med kontrollert n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 16 av 17

17 videreført vannmengde til bekk. I perioder uten nedbør vil dammene kunne stå uten vann, eller med konstant vannspeil tilpasset et bestemt nivå. Samlet volum for utjevningsdammer samt kanaler må tilfredsstille beregnet nødvendig magasineringsvolum på 5970 m 3. Med en hovedstrategi om blå/grønne løsninger er det mulighet for å tilføre området en merverdi i form av park- og rekreasjonsområder med estetisk god utførelse i henhold til kommunens krav. Det anbefales at vannskillet ved utbygging etableres midt over feltet, slik at avrenning til bekk både i sør og nord får en tilnærmet lik tilførsel av overvann. Lengste dimensjonerende vannvei vil da være ca. 400 m. Slik unngås overdrevent lange vannveier, som ville kunne gi problemer med hensyn til selvfall. Påkoblingspunkt i sør ligger innenfor planområde for nytt boligfelt som reguleres parallelt med gjeldende område for datalagringssenter. Det forutsettes at eventuelle tiltak ikke medfører nivåheving av bekken, da dette vil kunne hindre at avrenning fra området for datalagringssenter kan utføres ved selvfall. Grønne tak er vurdert som en mulighet for ytterligere forsinkelse av overvann. Dette vil kunne gi økt totalvekt på byggene og et økt dimensjoneringsbehov for bærende konstruksjoner. Gitt tilgjengeligheten av øvrige arealer for overvannshåndtering anses det ikke som en nødvendighet å benytte grønne tak. Flomveier Dagens flomvei fra området er todelt mellom bekkedragene nordvest og sørøst for planområdet. Som beskrevet vil ikke tiltaket medføre grunnleggende endringer i avrenningsretning, men i potensiell avrenningsmengde. Fremtidige flomveier er derfor å regne som de samme som tidligere. Økt potensiale for skader på nedstrøms bebyggelse samt veikryssing må motvirkes gjennom god og kontrollert overvannshåndtering. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\56 va\rapp_va og overvann.docx Side 17 av 17