MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0012/05 JUSTERINGER AV RETNINGSLINJER FOR SFO I GRAN KOMMUNE - TILSKUDD TIL PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 1700 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Tittel 0010/05 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ÅRENE /05 JUSTERINGER AV RETNINGSLINJER FOR SFO I GRAN KOMMUNE - TILSKUDD TIL PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER 0006/05 KOMMUNALE TOMTER, FASTSETTING AV TOMTEPRISER - FORSLAG TIL SALG AV RESTERENDE TOMTER, TRULSERUD TOMTEFELT 0007/05 PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 280 BNR. 4, BJERKE 0008/05 REGULERINGSPLAN FOR ROMHOLT - SLUTTBEHANDLING 0009/05 FELLES SKATTEOPPKREVERFUNKSJON LUNNER - JEVNAKER - GRAN HADELAND - PLATTFORM FOR SAMARBEID, UTVIKLING OG EFFEKTIVISERING 0011/05 PARTNERSKAPSAVTALE AVTALE OM REGIONAL UTVIKLING MELLOM KOMMUNENE PÅ HADELAND OG OPPLAND FYLKESKOMMUNE 0013/05 KONTROLLUTVALGET- MELDING OM VEDTAK GRAN TERRASSE - REGULERINGSENDRING OG BYGGESAK 0014/05 KONTROLLUTVALGET 2004

2 Sak 0010/05 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ÅRENE Saksbehandler: Berit Halvorsen Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr.: 05/00499 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0029/05 Formannskapet PS 0010/05 Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommune bosetter 20 flyktninger pr. år i årene Familiegjenforening kommer i tillegg. 2. Så lenge regjeringens nåværende økonomiske kriterier for familiegjenforening for flyktninger på humanitært grunnlag foreligger, skal det bosettes overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0029/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Knut Magnar Lehre, KrF fremmet forslag om at punkt 2 utgår. Gry Haugsbakken, AP fremmet flg. tilleggsforslag: Punkt 2 : Så lenge regjeringens nåværende økonomiske kriterier for familiegjenforening for flyktninger på humanitært grunnlag foreligger, skal det bosettes overføringsflyktninger, personer som har fått asyl Leif Kristian Alm, SP fremmet forslag om flg endring: 1. Arbeidet med å integrere flyktninger i Gran evalueres. Det bør kartlegges i hvilken grad flyktninger har fått jobb, utdanning og et sosialt nettverk utover egen nasjonalitet. 2. Gran kommune bosetter 12 flyktninger pr år i årene Familiegjenforening kommer i tillegg. Dersom det skulle vise seg at antall familiegjenforeninger synker drastisk, kan det vurderes en økning opp mot 20. Punkt 1 i forslaget ble seinere trukket Einar Ellefsrud, FrP fremmet flg. endringsforslag: Side 2

3 Sak 0010/05 Vi ønsker at Gran kommune forholder seg til 12 flyktninger, inkludert 2 enslige mindreårige i årene Familiegjenforening kommer i tillegg. Rigmor Aasrud, AP Ellen Stokstad Berit Halvorsen Ved votering ble det først votert over antall flyktninger som skal bosettes pr. år. 3 stemte for å bosette 12, mens 6 stemte for å bosette 20 flyktninger pr. år. Det ble deretter stemt over Lehres forslag om å fjerne punkt 2. Forslaget fikk 1 stemme og 8 stemte mot. Gry Haugsbakkens forslag ble satt opp mot innstillingens punkt 2 og ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Gran kommune bosetter 20 flyktninger pr. år i årene Familiegjenforening kommer i tillegg. 2. Så lenge regjeringens nåværende økonomiske kriterier for familiegjenforening for flyktninger på humanitært grunnlag foreligger, skal det bosettes overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn og kvinner, og familier fra mottak. Saksdokumenter: Brev fra UDI av : Målgruppen for introduksjonsordningen endres Vedlagt: Saken er utarbeidet av leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner, Marija Kühle Gotovac og fremmes for parallell behandling i Lunner og Gran kommune. Formannskapet i Lunner behandlet saken og innstillingen ble enstemmig vedtatt Saksopplysninger: I desember 2004 vedtok Stortinget at familiegjenforente med personer som har fått opphold på humanitært grunnlag ikke lenger har rett og plikt til introduksjonsprogram. Vedtaket innebærer også at kommunen ikke lenger får utbetalt integreringstilskudd for denne gruppen. I og med at de fleste flyktningene som bosettes per i dag i Norge er personer med opphold på humanitært grunnlag og at mange av dem har familie i hjemlandet, har et slikt vedtak store økonomiske konsekvenser for kommuner som bosetter flyktninger. Dette danner bakgrunnen for at bosettingsvedtak i Gran og Lunner kommune bør vurderes på nytt. Gjeldende vedtak i Gran og Lunner kommune Begge kommuner har flerårige vedtak om bosetting av flyktninger: 1. Gran kommune skal bosette 12 flyktninger, inkludert 2 enslige mindreårige, i årene Familiegjenforening kommer i tillegg. 2. Lunner kommune skal bosette 12 flyktninger i årene Familiegjenforening kommer i tillegg. Side 3 av 34

4 Sak 0010/05 Integreringsarbeid Flyktningtjenestens hovedoppgave er bosetting og integrering av flyktninger i integreringsperioden (integreringsperiode er en periode på 5 år etter ankomst til kommunen). Dette gjøres gjennom: Koordinering av kommunens tjenestetilbud for flyktninger Introduksjonsprogram: tett oppfølging av, og individuell tilrettelegging for 40 deltakere i en 2-års periode Tiltak i samarbeid med voksenopplæring, aetat, sosialtjeneste og frivillige organisasjoner for flyktninger som ikke deltar i introduksjonsprogrammet Tiltak som fremmer barne- og ungdomsdeltakelse i fritidsaktiviteter (kultur, idrett) Prosjektarbeid Av disse oppgavene er introduksjonsprogrammet mest omfattende og tids- og ressurskrevende. Introduksjonsprogrammet er et helhetlig tilbud om grunnleggende kvalifisering for nyankomne flyktninger innenfor en avgrenset tidsperiode. Introduksjonsprogrammets overordnede mål er å få personer som har ankommet Norge til å mestre sin nye tilværelse og å bli aktive samfunnsdeltakere, men primært å fungere i ordinært arbeid. Programmet er forankret i Introduksjonsloven. Dette er det viktigste verktøyet kommunen har for å lykkes med integreringsarbeid. Målgruppen for introduksjonsordningen har inntil nå bestått av nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år som har behov for økonomisk hjelp, grunnlegende kvalifisering og som: a) har fått asyl b) er overføringsflyktninger c) har fått opphold på humanitært grunnlag/kollektiv beskyttelse d) familiegjenforente med disse Stortingets vedtak ekskluderer personer som kommer i familiegjenforening med flyktninger som har opphold på humanitært grunnlag fra gruppen som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Stortinget åpner imidlertid for at kommunen kan tilby disse deltakelse i introduksjonsprogrammet. Siden vedtaket også betyr bortfall av integreringstilskudd i forbindelse med bosetting av denne gruppen, betyr det at kommunen påtar seg det økonomiske ansvaret for integreringen av disse. Inntekter Inntekter i forbindelse med bosetting av flyktninger er følgende: statlig integreringstilskudd - beregnes ut i fra antall flyktninger som bosettes etter anmodning fra UDI; utbetales i integreringsperioden - utgjør mesteparten av flyktningtjenestens inntekter - utgjør kr ,- per voksen flyktning i integreringsperioden, hvorav kr ,- det første året (tilsvarende for flyktningebarn: kr ,- i integreringsperioden, kr ,- det første året) Side 4 av 34

5 Sak 0010/05 prosjektmidler - flyktningtjenesten søker om prosjektmidler til 4 prosjekter i Samlet søknadsbeløp er i underkant av kr ,-, og gjelder både Gran og Lunner refusjon fra aetat i forbindelse med introduksjonsprogram - når deltakere i introduksjonsprogrammet er utplassert i arbeidsmarkedstiltak, utbetales stønaden og tilleggsytelser fra aetat til kommunen Konsekvenser av endringen for gjeldende vedtak Dersom kommunen ikke endrer vedtaket om bosetting av flyktninger og fortsetter med samme praksis som forrige år, innebærer dette følgende: tap av inntekter pga at familiegjenforente med personer som har fått opphold på humanitært grunnlag ikke lenger utløser integreringstilskudd utgifter i form av supplerende økonomisk hjelp: selv om herboende oppfyller underholdskravet, betyr det ikke at han i realiteten kan forsørge sin familie. Familien vil ha behov for en eller annen form for supplerende økonomisk hjelp, og det betyr utgifter for kommunen gjennom sosialbudsjettet. Utgifter i forbindelse med integreringsarbeid: det er urealistisk å forvente at herboende i tillegg skal sørge for integrering av familien, når herboende ikke ennå er integrert selv. Kommunen kan enten velge å overlate ansvaret til herboende likevel, hvorpå familien blir sosialklienter, eller tilby også ektefellen introduksjonsprogram og i så fall bære utgiftene for integreringsarbeidet selv. Uansett er det kommunen som betaler for integreringen. Alternativer: 1. Vedtaket endres ikke. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn/kvinner fra mottak, og familier fra mottak. Konsekvenser: Færre bosettinger totalt per år (pga ingen eller veldig begrenset familiegjenforening) Inntekter går ned i forhold til forrige år Arbeidsmengden endres ikke vesentlig. Grunnen til det er arbeidets natur: mye informasjonsarbeid, koordinering og tverrfaglige møter. Mengden av dette blir den samme uansett om det er 12 eller 17 flyktninger Det gode tilbudet vi har nå blir vanskelig å opprettholde: færre flyktninger betyr dyrere tjenester 2. Vedtaket endres: 2.A) Kommunen bosetter flere flyktninger per år. Det legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn/kvinner fra mottak, og familier fra mottak. Konsekvenser: Side 5 av 34

6 Sak 0010/05 Antall bosettinger per år endres ikke vesentlig, eller øker svakt (ingen/begrenset familiegjenforening, økt antall flyktninger som bosettes på kvote) Flyktningtjenesten har bedre kontroll på både hvem og når kommunen bosetter Inntekter endres ikke i forhold til forrige år, eller øker svakt Arbeidsmengden endres ikke Kvaliteten på tilbudet minsker ikke 2.B) Kommunen bosetter ikke lenger flyktninger Konsekvenser: Gradvis bortfall av integreringstilskudd og dermed inntekter for kommunen Avvikling av flyktningtjenesten må skje over tid pga forpliktelser for flyktninger i integreringsperioden; og pga forpliktelser iht Samarbeidsavtale mellom Gran og Lunner kommune om felles flyktningtjeneste Kommunen kan bli oppfattet som usolidarisk fordi bosettingspresset øker på andre kommuner da Norge har internasjonale forpliktelser på området. Det er veldig sannsynlig at UDI vil be om revurdering av vedtaket med jevne mellomrom, noe som medfører bruk av tid og ressurser i kommunen. Dersom vedtaket på et senere tidspunkt omgjøres, er det lite gunstig å bygge opp et omfattende tilbud og faglig kompetent miljø på nytt. Vurdering: Det er vesentlig å opprettholde både bosetting av flyktninger og tjenestenivå på noenlunde samme nivå som før, uten at kommunen overlates økonomisk ansvar for familiegjenforente med personer på humanitært grunnlag. Begge kommuner har i 2004 bosatt personer med opphold på humanitært grunnlag med familie i hjemlandet. Disse kommer til å få innvilget familiegjenforening så snart de oppfyller underholdskravet. Flyktningtjenesten finner det fullstendig uforsvarlig å overlate ansvaret for integrering til personer som ikke selv er integrert i det norske samfunnet. Dersom kommunen tilbyr disse introduksjonsprogrammet og andre tjenester forbeholdt dem som bosettes gjennom UDI, utgjør dette en utgiftspost for kommunen som ikke var aktuell før. Flyktningtjenesten er videre opptatt av å gi best mulig tilbud til flyktninger vi bosetter. For å oppnå dette må begge kommuner bosette et visst antall flyktninger per år, og de som bosettes må være i målgruppa for introduksjonsprogrammet. Derfor anbefales alternativ 2.A), økning av antall flyktninger som bosettes fra 2005.Det skal samtidig legges vekt på å bosette overføringsflyktninger, personer som har fått asyl, enslige menn/kvinner fra mottak, og familier fra mottak. På landsbasis er antall familiegjenforeninger tre og en halv ganger større enn antall personer som bosettes i kommunene gjennom UDI. Dette tallet gjelder dog alle familiegjenforeninger. I 2004 fikk ca 3500 personer asyl eller opphold på humanitært grunnlag, og ca 3500 fikk familiegjenforening med disse gruppene. I Gran og Lunner kommune er tallene noe lavere enn gjennomsnittet. Utifra størrelsen på kommunene, gjennomsnittet på landsbasis og antallet bosatte eller aktuelle familiegjenforeninger i begge kommuner, foreslås det et mottak av: 20 personer i Gran kommune 16 personer i Lunner kommune i årene Side 6 av 34

7 Sak 0012/05 JUSTERINGER AV RETNINGSLINJER FOR SFO I GRAN KOMMUNE - TILSKUDD TIL PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER Saksbehandler: n Woie Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 05/00433 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0031/05 Formannskapet PS 0012/05 Kommunestyret Innstilling:. De justerte retningslinjene gjøres gjeldende for SFO i Gran kommune fra Det gis ikke kommunalt tilskudd til privat SFO Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0031/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Runar Myrvold, AP fremmet flg. forslag: Det gis ikke kommunalt tilskudd til privat SFO Einar Ellefsrud, FrP fremmet flg forslag: 1. Private skolefritidsordninger i Gran tilføres et kommunalt tilskudd til driften for skoleåret Tilskuddet tar utgangspunkt i de siste satsene som var grunnlag for det statlige øremerkede tilskuddet til drift av skolefritidsordninger. Leif Kristian Alm, SP Ellen Stokstad Gry Haugsbakken, AP Knut Magnar Lehre, KrF Ved votering stemte 5 for Myrvolds forslag og 4 for Ellefsruds forslag. Innstillingens første punkt ble enstemmig vedtatt. Vedtak: De justerte retningslinjene gjøres gjeldende for SFO i Gran kommune fra Det gis ikke kommunalt tilskudd til privat SFO Side 7

8 Sak 0012/05. Saksdokumenter: Gjeldende retningslinjer for SFO Gran kommune Forslag til justerte retningslinjer for SFO i Gran kommune Brukerundersøkelse høsten 2004 Notat 04/03 Retningslinjer for SFO i Gran voksentetthet mm Vedlagt: Nei* Nei *Eget vedlegg- oppført referatsak SAKSOPPLYSNINGER: 1. Saken ble først fremmet som PS 0140/04 Kommunalt tilskudd til private skolefritidsordninger i formannskapet Vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Det legges fram en gjennomgang av retningslinjene for skolefritidsordningen med spesielt fokus på voksentettheten for Gran kommune og sentrale føringer. 2. Saken ble fremmet på ny som PS 0177/04 med samme tittel i formannskapet Som tillegg til de opprinnelige saksopplysningene ble det lagt fram et notat 04/ Retningslinjer for SFO i Gran voksentetthet mm fra grunnskoleleder med tilleggsopplysninger til saken. Vedtak: 1. Private skolefritidsordninger i Gran tilføres et kommunalt tilskudd til driften for skoleåret Tilskuddet tar utgangspunkt i de siste satsene som var grunnlag for det statlige øremerkede tilskuddet til drift av skolefritidsordninger. 3. Saken vurderes på nytt i god tid før søknadsfristen til SFO for skoleåret går ut. 3. Saken ble behandlet som PS 0102/04 i kommunestyret og formannskapets innstilling ble vedtatt. Saken fremmes på nytt på bakgrunn av pkt. 3 i kommunsetyrevedtaket. Søknadsfristen for plass i SFO for kommende skoleår er 1. april. Saken kobles sammen med en nødvendig gjennomgang og justering av retningslinjene for SFO i Gran, Retningslinjene er sist oppdatert Forslag til justerte retningslinjer er vedlagt og foreslåtte endringsformuleringer er der satt med kursiv. Det redegjøres derfor for en A-del (retningslinjer) og en B-del (støtte til private skolefritidsordninger) under saksopplysninger og vurdering. A. Justering av retningslinjene for SFO i Gran kommune Kommentarene nedenfor refererer til kapittelinndelingen i disse retningslinjene. Kap. 1 Mål og innhold. Justert noe i forhold til endring i opplæringsloven. Nytt punkt om LEKSE- /SKOLEARBEIDSHJELP. Kap. 2 Styring og ledelse. Side 8 av 34

9 Sak 0012/05 2.1: Utvalg for utdanning, oppvekst og omsorg erstattes med Formannskapet som naturlig styringsorgan. 2.5: Det er behov for å tydeliggjøre rektors ledelse. 2.6: En forenkling av setningen Ang. tidsressurs til planlegging m/assistenter. Dette er en tydeliggjøring av rektor som leder og mulighetene for delegering. Kap. 3 Areal Justert etter lovteksten Kap. 4 Bemanning Krav til ansattes vandel er justert etter lovteksten Bemanningsnorm. Foreslås beholdt uendret. Den oppleves som stram. Samtidig viser brukerundersøkelsen at foreldrene er fornøyd med voksentettheten slik den er i dag Rektor. Endres noe for å understreket rektors overordnede ansvar for SFO. Matpengene kjøres nå gjennom det kommunale faktureringssystemet. For øvrig mindre språklige justeringer Leder. Setning om arbeidsinstruks fjernes. Dette reguleres i pkt Personale. Kun språklige justeringer. Kap. 5 Åpningstider Endring er foreslått i forhold til ferie-fritidstilbudet. Det har de siste årene vært sviktende oppslutning om ferieordningen i SFO. Brukerundersøkelsen høsten 2004 ga flg. tilbakemelding på denen saken: (GS er ganske stort): Andre spørsmål: Svar Sto r % GS % Litt % Ikke % V.i % Sum 30. Behov for ferieordning Høstferie Vinterferie Sommerferie Fordelt ut på den enkelte skole gir det et behov på fra 2-3 opp til 8-10 plasser. Dette skulle tilsi at det ikke vil være økonomisk mulig å opprette ferie-sfo på den enkelte skole. En sentralisert ferieordning er da alternativet, slik det også praktiseres i dag. Samtidig viser det seg at når tilbudet sentraliseres så er det en del som foretrekker andre løsninger. For høst- og vinterferien har påmeldingen variert fra 0 til 8-9 pr. dag de siste årene. Det har gjort at det har vært nødvendig å avlyse høst- og vinterferie-sfo ved flere anledninger de siste årene. Sommerferie- SFO har gått som planlagt, men med en oppslutning som har variert fra 4-5 til pr. dag. Hovedvekten har vært så vidt over nederste grense på 12. I de justerte retnignslinjene foreslås det derfor å avvikle tilbudet om høst- og vinterferie-sfo og gi fortsatt tilbud om en sentralisert sommerferie-sfo. Denne har til nå vært lagt til ren skole. Kap. 6 Opptak 6.5. Endring av tilbud mm. Justert noe for å passe med dagens praksis. Side 9 av 34

10 Sak 0012/05 Kap. 7. Foreldrebetaling 7.2. Betaling. 1 mnd er nå standard restansefrist for betaling i de kommunale systemene. For øvrig kun språklige endringer. Kap. 8. Økonomi Kapitlet er endret etter at det øremerkede statstilskuddet falt bort. Ordningen med øremerkede midler til barn med spesielle behov (15% av sstatstilskuddet) har også falt bort. For øvrig er det gjort noen språklige forenklinger. Kap. 9 Gyldighet Retningslinjene gjøres gjeldende fra oppstart skoleåret 2005/ Regnskap for SFO 2004 viser et overforbruk på kr ,- i forhold til totalt budsjett. Det viser at den foreldrebetaling, bemanningen og det kommunale tilskuddet som legges inn i SFO i Gran pr. i dag, holder økonomien i balanse. B. Kommunalt tilskudd til private skolefritidsordninger Det vises til saksopplysninger i forrige behandlingsrunde. Det er fremdeles bare en privat ordning Rakarusken skolefritidsordning ved tidligere Granlund skole på Granåsen. Denne har fått utbetalt tilskudd slik vedtaket i kommunestyret la opp til. Det dreier seg om kr ,- for hele 2004 og kr ,- for våren Utbetalingen baserer seg på antall barn våren 2004 og antall barn høst/vår Prognosene for elevtallet på småskoletrinnet i Sanne skolekrets som Rakarusken rekrutterer deltakere fra, vil stige fra 60 til 67 fra 2004/2005 til 2005/2006. VURDERING: A. Justering av retningslinjene for SFO i Gran kommune Utvidelsen av timetallet for årstrinn fra i gjennomsnitt 20 til 23 t/u i løpet av de tre siste årene har minsket åpningstiden i SFO. Hvilke konsekvenser dette vil føre til for organiseringen av SFO på den enkelte skole er uklart. Skoleeierkomiteen lanserer som et av sine temaer begrepet UTVIDET SKOLEDAG. Avklaringer omkring dette vil komme i etterkant av komiteens innstilling og behandling i kommunestyret. For å drive SFO på en forsvarlig måte vil det likevel være nødvendig å oppdatere de gjeldende retningslinjene uavhengig av hva skoleeierkomiteen kommer fram til. De retningslinjene som legges fram her forholder seg til SFO slik det drives pr. i dag, og tar altså ikke hensyn til evt. kommende endringer på dette området. De fleste endringene som er gjort er pgra. endringer i lovverket, endret praksis, kommunale vedtak ol. som har skjedd siden retningslinjene ble behandlet sist. B. Kommunalt tilskudd til private skolefritidsordninger Det har ikke kommet noen vesentlig nye momenter inn i saken. En finner for øyeblikket ikke grunnlag for å fremme ønske om en prinsipiell avklaring av en slik sak, siden det bare er en slik ordning i kommunen. Denne ordningen betjener familier i området rundt tidligere Granlund skole, som har sine elever ved Sanne skole. Side 10 av 34

11 Sak 0012/05 For den gjeldende ordningen vil det trolig være av vesentlig økonomisk betydning om ordningen med støtte fortsetter eller ikke. For å gjøre framtiden forutsigbar for ordningen og dens brukere, må saken avklares før søknadsprosessen for kommer for langt. For tiden vil det være kapasitet ved Sanne skoles SFO til å ta imot disse elevene også. I forrige behandling av saken viste analyser at økte inntekter pgra. flere barn ved Sanne vil tilnærmet veie opp for større utgifter til økt bemanning. Rådmannen fremmer derfor ingen innstilling i denne delen av saken. Side 11 av 34

12 Sak 0006/05 KOMMUNALE TOMTER, FASTSETTING AV TOMTEPRISER - FORSLAG TIL SALG AV RESTERENDE TOMTER, TRULSERUD TOMTEFELT Saksbehandler: Solveig Hallum Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 04/03550 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0016/05 Formannskapet PS 0006/05 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunale tomtepriser indeksreguleres med virkning fra Utgangspunktet for beregning settes til og beregning skjer hvert år med basis i konsumprisindeksen av foregående år. 2. Ny pris for alle ledige tomter på Trulserud, felt B9 og B10, settes til kr ,- fra Disse indeksreguleres første gang Alle ledige kommunale tomter i området B9 og B10 på Trulserud selges ved annonsering. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0016/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Einar Ellefsrud, FrP Rigmor Aasrud, AP Knut Magnar Lehre, KrF Hans Bjørge, SP Ellen Stokstad Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunale tomtepriser indeksreguleres med virkning fra Utgangspunktet for beregning settes til og beregning skjer hvert år med basis i konsumprisindeksen av foregående år. Side 12

13 Sak 0006/05 2. Ny pris for alle ledige tomter på Trulserud, felt B9 og B10, settes til kr ,- fra Disse indeksreguleres første gang Alle ledige kommunale tomter i området B9 og B10 på Trulserud selges ved annonsering. Saksdokumenter: Kommunestyresak 0059/01 Kartutsnitt over Trulserud tomtefelt (solgte/reserverte tomter og nye tomter) Vedlagt: Nei Saksopplysninger: Siste del av Trulserud tomtefelt, B9 og B10, ble opparbeidet i perioden mars-juni Det er tilrettelagt for utbygging av 25 tomter hvorav 2 er private. I kommunestyresak 0059/01 ble det vedtatt at 11 tomter skulle selges ved loddtrekning, hvorav 6 fortrinnsvis skulle selges til personer under 30 år. Tomtepris ble satt til ,- + omkostninger. I påvente av en boligplan og på bakgrunn av en relativt stor befolkningsvekst i Gran, ble de resterende 10 tomtene holdt tilbake for å selges senere. Tomtene ble annonsert for salg i mars Administrasjonen utarbeidet søknadsskjema og regler for tildeling. Det ble senere skrevet en veileder med beskrivelse og anbefalinger for utbygging av enkelttomter. Ni søknader ble registrert og det ble avholdt loddtrekning da mange hadde de samme tomtene som førstevalg. 6 av de 11 tomtene ble solgt. Gran kommune har fra salget fant sted, og fram til i dag, kjøpt tilbake noen tomter og solgt noen. Pr er 8 tomter solgt og 3 er ledige for salg. To av disse er reservert. En reservasjon innebærer at en kjøper kan reservere en tomt i 2 måneder uten forpliktelser. Denne tida skal brukes til å arbeide med finansiering og valg av bolig. Dette har vist seg å være fornuftig og hensiktsmessig for både kommunen og kjøper. Det har vært mange forespørsler om når de 10 siste tomtene i Trulserud blir lagt ut for salg. Årsaken til det er bl.a. at de få tomtene som er igjen stort sett er anbefalt for hus tilpasset skrått terreng, det vi si hus med kjeller. Administrasjonen foreslår at de resterende tomtene legges ut for salg nå. Gran kommune har også igjen noen tomter i tidligere opparbeidede felt. Tomtepriser har ikke blitt oppjustert siden fastsettelse i kommunestyret. Priser for tomter i Marka og gamle Trulserud er ,-, Haug tomtefelt i Bjoneroa kr ,- og en tomt på Gransbråten kr ,-. Vurdering: Trulserud tomtefelt Side 13 av 34

14 Sak 0006/05 Rådmannen foreslår nå å selge de 10 tomtene som ble holdt igjen ved forrige behandling i kommunestyret. Hvilke som er ledige og hvilke som er solgt, er vist på kartutsnitt datert Tomteprisen bør fortsatt være lik for alle tomtene, men det forelås en indeksregulering fra tidligere fastsettelse av pris i kommunestyre i september 2001 på ,-. Forslaget om oppjustering, er på bakgrunn av at tomteprisene generelt har steget betraktelig i de siste åra. Attraktive, private tomter selges i dag for en betydelig høyere pris. Gran kommune har ikke oppjustert tomteprisene etter prisutviklingen tidligere. Utregning etter konsumprisindeks gir en ny tomtepris på kr ,- (fram til desember 2004). Det finnes ikke noen indeksregulering av ubebygde tomter, derfor har administrasjonen lagt til grunn konsumprisindeks. Stigningen er relativt liten sammenlignet med prisstigning på boliger. På bakgrunn av dette, foreslås tomteprisen for de tomtene som ikke er solgt pr økt til ,-. Veilederen som ble utarbeidet for de første tomtene er nå revidert, og det foreligger en vurdering for alle tomtene i B9 og B10. Veilederen gir en beskrivelse av området, beliggenhet, etiske retningslinjer for Gran kommune (utdrag) og anbefalinger for området og enkelttomtene. Administrasjonen har vurdert om det bør være kriterier for tildeling, men har med erfaring fra forrige tildeling kommet fram til at det ikke er nødvendig. Det er tidligere vedtatt at huseiere som blir berørt av RV 4- utbygging (riving av bolig), skal ha fortrinnsrett til kommunale tomter. Denne problemstillingen vurderes å kunne håndteres uten ekstraordinære tildelingskriterier da nye tomter vil kunne utvikles relativt raskt, dersom behovet skulle oppstå. Kommunale tomter i øvrige felt Med bakgrunn i at tomteprisene i de øvrige felt ikke har blitt oppustert siden fastsettelse i kommunestyrevedtak på den tiden de ble lagt ut for salg, foreslås en indeksregulering også av disse tomtene. Beregningtidspunktet settes til Rådmannen vil anbefale at tomtene i Trulserud,og i de øvrige kommunale felt, selges i henhold til innstilling. Side 14 av 34

15 Sak 0007/05 PRIVAT FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 280 BNR. 4, BJERKE Saksbehandler: Øyvind Andreas Sørlie Arkiv: REG 280/4 Bjerke Arkivsaksnr.: 02/01181 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0188/04 Formannskapet PS 0018/05 Formannskapet PS 0007/05 Kommunestyret Innstilling: 1. Privat forslag til reguleringsplan for gnr. 280 bnr. 4, Bjerke på ren, legges ut til offentlig ettersyn i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Planforslaget sendes samtidig på høring til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter, naboer m.fl. 2. Før høringsrunden gjøres følgende endringer: tomt 1 i felt B1 vises som felles uteoppholdsområde og anvendes som område for f.eks felles postkassestativ, stativ for felles avfallsdunker e.l, og det tas inn i bestemmelsene et krav om at det kun blir en avkjørsel fra fylkesvegen (Nysetvegen) og til dette feltet og nabofeltet (Råstadstykket). 3. Gran kommune ber Statens Vegvesen se nærmere på avkjørselsforholdene ved fylkesvegen ved høringsrunden. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0188/04 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Leder plan Øyvind Sørlie Leif Kr. Alm, Sp, fremmet slikt forslag til nytt pkt. 4: Krav om vannbåren varme og bruk av fornybar energi kan bli gjort gjeldende i endelig reguleringsplan eller i en utbyggingsavtale. Knut Lehre, Kr.F. Det ble først votert over innstillingens pkt Disse ble enstemmig vedtatt. Nytt pkt. 4, fremmet av Leif Kr. Alm, ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Privat forslag til reguleringsplan for gnr. 280 bnr. 4, Bjerke på ren, legges ut til offentlig ettersyn i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Side 15

16 Sak 0007/05 Planforslaget sendes samtidig på høring til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter, naboer m.fl. 2. Før høringsrunden gjøres følgende endringer: tomt 1 i felt B1 vises som felles uteoppholdsområde og anvendes som område for f. eks felles postkassestativ, stativ for felles avfallsdunker e.l., og det tas inn i bestemmelsene et krav om at det kun blir en avkjørsel fra fylkesvegen (Nysetvegen) og til dette feltet og nabofeltet (Råstadstykket). 3. Gran kommune ber Statens Vegvesen se nærmere på avkjørselsforholdene ved fylkesvegen ved høringsrunden. 4. Krav om vannbåren varme og bruk av fornybar energi kan bli gjort gjeldende i endelig reguleringsplan eller i en utbyggingsavtale. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0018/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Ellen Stokstad Erik Trehjørningen Rigmor Aasrud, AP Gry Haugsbakken, AP Leif Kristian Alm, SP Knut Magnar Lehre, KrF Gry Haugsbakken, AP Øyvind Sørlie Roald Braathen, AP Leif Kristian Alm, SP foreslo flg. tillegg: Rådmannen bes om å ta kontakt med utbygger vedrørende energiforsyningen på feltet. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Leif Kristian Alms tilleggsforslag ble vedtatt mot to stemmer. Vedtak: I henhold til plan- og bygningslovens 27-2 vedtar Gran kommunestyre reguleringsplan for Bjerke, gnr. 280 bnr.4, som er vist på reguleringsplankart i målestokk 1:1000, med følgende endringer: - Frisiktsonen i krysset ved fylkesvegen justeres i tråd med uttalelsen fra Statens Vegvesen (10 meter x 77 meter). Side 16 av 34

17 Sak 0007/05 - Det tegnes inn en mulig framtidig atkomstløsning til gnr. 280 bnr. 12, mellom tomt 2 og tomt 3 i område B 2. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Rådmannen bes om å ta kontakt med utbygger vedrørende energiforsyningen på feltet. Saksdokumenter: Brev fra Oppland fylkeskommune, kultur, datert 29. januar 2003 m/ notat Foreløpig forslag til reguleringsplan med bestemmelser og planbeskrivelse, datert 6. desember 2002, mottatt 27. februar 2003 Brev av 10. des fra Oppland fylkeskommune, kultur, til Riksantikvaren Brev av 15. mars 2004 fra Oppland fylkeskommune, kultur, til Svein E. Ulverud Brev av fra Nordbygg DA v/ Ulverud med oversendelse av: - Planbeskrivelse, datert 27. mai Reguleringsplanforslag, målestokk 1:1000, datert (revidert) 7. nov Reguleringsbestemmelser, datert 27. mai 2004 Brev av 15. november 2004 fra Norbygg as v/ Mathiesen - purring Vedlagt: Nei Saksopplysninger: Området ligger på vestsiden av Nysetvegen, ovenfor ren skole, og inntill nylig regulert felt Råstadstykket. Reguleringsplanforslaget dekker et område på 24,7 daa og eies av forslagsstiller NordBygg DA. Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i Hadeland as og Oppland Arbeiderblad 15. august Det er kom ikke innspill fra andre enn Oppland Fylkeskommune, kulturvern (gjaldt fornminner). Planforslaget er utarbeidet for NordBygg DA av Interconsult as og er vist på kart datert (revidert) 7. november 2003 med planbeskrivelse og tilhørende reguleringsbestemmelser, revidert 27. mai Reguleringsområdet er vist som område for fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planforslaget viser 19 tomter, gjennomsnittsstørrelse er ca 1 daa. Planen legger til rette for eneboliger/småhusbebyggelse, % BYA = 25 % BYA. Bebyggelsen skal i henhold til forslaget til reguleringsbestemmelser være i 2 etasjer, sokkel kan bygges der terrenget legger til rette for det. Atkomst til området er fra Nysetvegen, som er fylkesveg. Det er vist et felles lekeområde på 1,8 daa. Det er i bestemmelsene satt krav om at lekeplassen skal opparbeides med sittebenk og sandkasse, og ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Området skal tilknyttes offentlig vann og avløpsnett. Skisse til VA-plan er utarbeidet og oversendt driftsavdelingen for behandling etter kommunal VA -norm. Interne veger er vist med regulert bredde på 8 m (kjørebredde 4,5 m pluss skulder og grøft). Byggegrenser mot interne veger er 7 m og 15 m mot fylkesvegen (Nysetvegen). Dersom planforslaget realiseres innenfor samme tidsperiode som Råstadstykket, legger forslagstiller opp til en samordning av avkjørslene til feltene. Det er påvist 2 kullgroper innenfor området. Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra kulturminneloven slik at området kan bebygges, se vedlagte kopier. Det er satt som vilkår at det først gjennomføres arkeologisk undersøkelse. Side 17 av 34

18 Sak 0007/05 Vurdering: I kommuneplanens arealdel er det fastlagt krav til størrelse på felles uteoppholdsareal på 100 m2. Med 19 enheter blir det 1,9 daa. Rådmannen vurderer dette som tilfredsstillende. I planforslaget vises det for øvrig også til skolens uteområder som er i umiddelbar nærhet. Rådmannen vurderer vegbredder og plass for snøopplager som tilfredstillende ivaretatt i planforslaget. Rådmannen ser det som påkrevet at det kun blir en avkjørsel fra fylkesvegen (Nysetvegen) og til dette feltet og nabofeltet (Råstadstykket). Rådmannen anbefaler at dette tas inn i bestemmelsene som et krav uavhengig av tidspunkt for utbygging av de enkelte feltene. Kommunen ber spesielt Statens Vegvesen se nærmere på avkjørselsforholdene ved fylkesvegen ved høringsrunden. Rådmannen anbefaler at tomt 1 i felt B1 vises som felles uteoppholdsområde og anvendes som område for for eksempel felles postkassestativ og/eller stativ for felles avfallsdunker, da denne tomta ligger innklemt mellom 2 veier og har en lite hensiktsmessig utforming som byggeområde. Side 18 av 34

19 Sak 0008/05 REGULERINGSPLAN FOR ROMHOLT - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Øyvind Andreas Sørlie Arkiv: REG Romholt Arkivsaksnr.: 04/03640 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0180/04 Formannskapet PS 0019/05 Formannskapet PS 0008/05 Kommunestyret Innstilling: Gran kommunestyre vedtar reguleringsplan for Romholt, vist på reguleringsplankart målestokk 1:1000 og reguleringsbestemmelser, datert 4.oktober 2004, med følgende endringer: Område sør for Moldengutua, som var foreslått regulert til boligområde, tas ut av reguleringsplanen, og forblir landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Område nord for Moldengutua og øst for barnehagen, som var foreslått regulert til boligområde, endres til byggeområde almennyttige formål barnehage. Balløkka skal være tilgjengelig for barnefotball, og reguleres til friområde/ idrett, i stedenfor almennyttig formål/barnehage. 6 i reguleringsbestemmelsene (om byggeområde bolig) tas ut, og det tas inn et nytt punkt om balløkka / friområdet. Det tas inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, der det presiseres at fylkeskommunens kulturminnemyndigheter må få anledning til å befare og undersøke området for kulturminner før det kan gis tillatelse til graving og bygging i området. Reguleringsplanvedtaket kan påklages innen 3 uker fra kunngjøringsdato. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0180/04 Resultat: Annet forslag vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Leif Kr. Alm, Sp, fremmet slikt tillegg til pkt. 1: Forslag om boligbygging sør for Moldengutua tas ut av planen. og forslag til nytt pkt. 3: Det inngås avtale med Barnebygg med krav om vannbåren varme og bruk av fornybar energi som bioenergi og jordvarme eller varmepumpe. Knut Lehre, Kr.F. Helge Midttun, SV Side 19

20 Sak 0008/05 Ved votering ble innstillingens pkt. 1 enstemmig vedtatt. Alms forslag om tillegg til pkt. 2 fikk 2 stemmer, 7 stemte mot. Innstillingens pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Alms forslag til nytt pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Privat forslag til reguleringsplan for Romholt legges ut til offentlig ettersyn i henhold til reglene i plan- og bygningslovens 27-1 nr. 2. Forsalget om boligbebyggelse sør for Moldengutua tas ut av planen. Planforslaget sendes samtidig på høring til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter og berørte naboer m.fl. Planen er vist på reguleringsplankart i målestokk 1:1000, datert 4.oktober 2004, og med reguleringsbestemmelser datert september Gran kommune er i tvil om det bør reguleres boligbebyggelse sør for Moldengutua. Forslaget beholdes foreløpig uforandret, og vurderes på nytt etter høringsrunden, på bakgrunn av de merknadene som kommer inn. Også utformingen av selve barnehageområdet, med byggegrenser og plassering av nytt bygg, vil bli vurdert nærmere etter høringsrunden. 3. Det inngås avtale med Barnebygg med krav om vannbåren varme og bruk av fornybar energi som bioenergi og jordvarme/varmepumpe. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0019/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Roald Braathen, AP Øyvind Sørlie Leif Kristian Alm, SP Ellen Stokstad Gry Haugsbakken, AP Knut Magnar Lehre, KrF Rigmor Aasrud, AP Einar Ellefsrud, FrP Leif K. Alm påpekte en feil i protokollen fra forrige behandling av saken, som må rettes opp. Feilen gjelder området sør for Moldengutua. Side 20 av 34

21 Sak 0008/05 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Gran kommunestyre vedtar reguleringsplan for Romholt, vist på reguleringsplankart målestokk 1:1000 og reguleringsbestemmelser, datert 4.oktober 2004, med følgende endringer: Område sør for Moldengutua, som var foreslått regulert til boligområde, tas ut av reguleringsplanen, og forblir landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Område nord for Moldengutua og øst for barnehagen, som var foreslått regulert til boligområde, endres til byggeområde almennyttige formål barnehage. Balløkka skal være tilgjengelig for barnefotball, og reguleres til friområde/ idrett, i stedenfor almennyttig formål/barnehage. 6 i reguleringsbestemmelsene (om byggeområde bolig) tas ut, og det tas inn et nytt punkt om balløkka / friområdet. Det tas inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, der det presiseres at fylkeskommunens kulturminnemyndigheter må få anledning til å befare og undersøke området for kulturminner før det kan gis tillatelse til graving og bygging i området. Reguleringsplanvedtaket kan påklages innen 3 uker fra kunngjøringsdato. Saksdokumenter: FSK-sak nr. 0180/04 med vedtak, møte 1.desember 2004 (nedfotografert) Uttalelser ved høring / offentlig ettersyn: - Fylkesmannen i Oppland, datert 27.januar Oppland fylkeskommune - plan, datert 19.januar Oppland fylkeskommune kultur, datert 14.januar Gran IL, datert 18.januar Ole Anders Flaagen, datert 17.januar Div. grunneiere (Iver Molden m.fl.), datert 11.januar Sverre Nordengen, datert 19.januar Knut-Iver Molden Lodsby, datert 3.januar Lise Marie Søfferud Lomsdal, datert 18.januar Solveig Ryen, datert 18.januar 2005 Reguleringsplankart, med inntegnet forslag til endringer Reguleringsbestemmelser, med forslag til endringer Vedlagt: Saksopplysninger: Privat forslag til reguleringsplan for Romholt ble innsendt fra Barnebygg AS / Arkitekt Knut Kolstø i oktober Planforslaget ble behandlet i formannskapet 2.desember 2004, som sak 0180/04 (se vedlagte kopi av saksframlegg og vedtak), og var utlagt til offentlig ettersyn i perioden fra 16.desember 2004 til 20.januar Det kom inn 10 uttalelser: Side 21 av 34

22 Sak 0008/05 Fylkesmannen i Oppland: påpeker at forslaget ikke er å tråd med kommuneplanens arealdel, og at det er foreslått boligbygging i et område som i landbruksplanen er karakterisert som viktige landbruksarealer. Fylkesmannen viser til at regjeringen har som målsetting å halvere omdisponeringen av dyrkede arealer innen 2010, og fylkesmannen frarår derfor at det avsettes områder til boligbygging i reguleringsplanen. Oppland fylkeskommune, planseksjonen: uttaler også at planforslaget delvis er i strid med kommuneplanen, og antyder at området nord for Moldengutua øst for barnehagen bør avsettes til barnehageareal i tråd med kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen mener at det bør vurderes nærmere om det er riktig å regulere boligområde sør for Moldengutua. De har også noen mer konkrete merknader til plankartet og bestemmelsene. Oppland fylkeskommune, kulturseksjonen: presiserer at det er behov for kulturminneundersøkelser i området, og at de med hjemmel i kulturminnelovens 10 kan kreve inntil 3 måneders utsettelse av høringsfristen. Kommunen må betale for undersøkelsene, jfr. kopi av brevet. Gran IL: uttaler at fotballbanen på Romholt er den eneste banen m/gras for barnefotball i sørlige del av kommunen. Banen er mye brukt, og det er helt nødvendig at banen fortsatt kan brukes, også i byggeperioden. Hvis ikke må det skaffes en erstatningsbane. Ole Anders Flaagen: er imot boligbebyggelse rundt Romholt, p.g.a. landbruksdriften i området. Som grunneier og nabo vil han ikke godta å få kloakk inn på sin eiendom. Div. grunneiere (Iver Molden m.fl.): har merknader vedr. Moldengutua og parkeringsforholdene ved ulike arrangementer i barnehagen og på balløkka, og de krever at det må tilrettelegges for flere parkeringsplasser. Sverre Nordengen:, som leier det området som foreslås omregulert til boligformål, er svært skeptisk til omdisponering av dyrka mark med en slik kvalitet. Han er også skeptisk m.h.t. konsekvensene for en brønn i nabogrensa mot dette jordet, og til trafikk- og parkeringsproblemene langs gutua. Knut-Iver Molden Lodsby: peker på mange momenter i sin omfattende uttalelse, jfr. vedlagte kopi. Han er bl.a. svært skeptisk til om den gamle barnehagen kan brukes i byggeperioden, han stiller spørsmålstegn ved sikring av byggeplassen, ved vegens kapasitet og antall parkeringsplasser, og mulighetene for å løse vann- og avløpsspørsmålet i dette området. Lise Marie Søfferud Lomsdal og Solveig Ryen: har skrevet nesten identiske uttalelser, der de går imot boligbygging i området og er skeptiske til atkomstvegen og parkeringsløsningen. De stiller spørsmålstegn ved at det skal bygges ut en så stor barnehage i dette området, og mener det vil skape mye trafikk. Vurdering: Rådmannen registrerer de betenkelighetene som har framkommet vedr. boligbygging på dyrka mark, både fra fylkesmannen, fylkeskommunen og fra lokalt hold. Rådmannen foreslår derfor at boligområdene tas ut av planen, og av reguleringsbestemmelsene ( 6). Side 22 av 34

23 Sak 0008/05 Det området som ligger nord for Moldengutua og øst for barnehagen er avsatt som barnehageareal i kommuneplanens arealdel. Arealet er bratt og nordvendt, og kan egne seg som lekeareal. Rådmannen mener derfor at dette arealet, dersom det ikke skal bygges ut til boligformål, gjerne kan ligge som et reserveareal for barnehagen samtidig som det er tilgjengelig for almennheten. Balløkka må kunne brukes av barnehagen på dagtid, men det er viktig å markere at balløkka skal være tilgjengelig for barnefotball og lignende. Rådmannen mener derfor at selve løkka reguleres til friområde / idrett, og ikke til almennyttig formål / barnehage. Dette omtales i et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene: Balløkka / friområdet skal kunne brukes av barnehagen på dagtid, men må være tilgjengelig for barnefotball og lignende på kveldstid. Statens Vegvesen har ikke kommet med uttalelse til planforslaget innen tidsfristen. Utbygger av barnehagen må avklare avkjørings-/sikt-forholdene med vegvesenet før utbyggingen starter. Gutua må samtidig opprustes i vist bredde fram til innkjøringen til barnehagen, og rådmannen foreslår at det opparbeides ytterligere 10 parkeringsplasser på barnehagens areal, se vedlagte kopi av reguleringsplankartet m/ inntegnede endringer. Kulturminnemyndighetene må få anledning til å undersøke området før utbyggingen starter. Rådmannen antar imidlertid at behovet for undersøkelser vil være mindre dersom boligområdene tas ut av planen. Det foreslås derfor at det tas inn et nytt punkt i reguleringsbestemmelsene, der det presiseres at fylkeskommunens kulturminnemyndigheter må få anledning til å befare og undersøke området for kulturminner før det kan gis tillatelse til graving og bygging i området, se vedlagte kopi av reviderte bestemmelser. I saksframlegg i formannskapets sak 108/04 ble det presisert at forslag til løsning vedr. vann og avløp, må legges fram senest ved sluttbehandling av reguleringsplanen. Administrasjon er kjent med at utbygger arbeider med disse spørsmålene, og mulige løsninger vil bli konkretisert nærmere fram til kommunestyrets behandling. Side 23 av 34

24 Sak 0009/05 FELLES SKATTEOPPKREVERFUNKSJON LUNNER - JEVNAKER - GRAN HADELAND - PLATTFORM FOR SAMARBEID, UTVIKLING OG EFFEKTIVISERING Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 05/00218 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 0028/05 Formannskapet PS 0009/05 Kommunestyret Innstilling: 1. Felles skatteoppkreverfunksjon for Gran, Jevnaker og Lunner kommune etableres som interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27, Skatteoppkreveren for Hadeland, fra Forslag til vedtekter godkjennes. 3. Kommunestyret fastsetter hvert år kommunens andel av de økonomiske rammer for virksomheten, i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og budsjett. 4. Styret gis fullmakt til å vurdere om det skal etableres særregnskap for virksomheten. 5. Vedtaket gjøres med forutsetning om positivt vedtak i de to andre kommunene. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0028/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Knut Magnar Lehre, KrF Ellen Stokstad Einar Ellefsrud,FrP Rigmor Aasrud, AP Ordføreren fremmet forslag om et nytt tilleggspunkt i samsvar med vedtak fattet i Lunner kommune : Styret gis fullmakt til å vurdere om det skal etableres særregnskap for virksomheten. Ved votering ble innstillingen med ordførerens endringsforslag, enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 24

25 Sak 0009/05 1. Felles skatteoppkreverfunksjon for Gran, Jevnaker og Lunner kommune etableres som interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27, Skatteoppkreveren for Hadeland, fra Forslag til vedtekter godkjennes. 3. Kommunestyret fastsetter hvert år kommunens andel av de økonomiske rammer for virksomheten, i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og budsjett. 4. Styret gis fullmakt til å vurdere om det skal etableres særregnskap for virksomheten. 5. Vedtaket gjøres med forutsetning om positivt vedtak i de to andre kommunene. Saksdokumenter: Vedlagt: Forslag til vedtekter for felles skatteoppkrever Skatteoppkreveren for J Hadeland Prosjektgruppas rapport (inkl koml 27, kostnadsfordelingsmodellene J eksemplifisert i tall, og oversikt over etablerte felles skatteoppkreverordninger) Søknad til Skattedirektoratet vedrørende godkjennelse av felles skatteoppkreverfunksjon N Skattebetalingsloven og Instruks for skatteoppkrevere med merknader N Brev fra Skattefogden i Oppland J Saksopplysninger: Skatteoppkreverne innfordrer skatt og avgift på vegne av kommunen, fylkeskommunen og staten. Skatteoppkreverne fører også tilsyn med kommunens arbeidsgivere, gir veiledning og informasjon til disse. Videre fører skatteoppkrever også skatteregnskapet for kommunene og foretar skatteavregning overfor skattyterne. Skatteinnkreverens virksomhet styres faglig av Skattedirektoratet via Oppland skattefogdkontor. Årlig settes målkrav til blant annet innfordringen og regnskapskontrollen. Rådmannen fremmer med dette sak om etablering av felles skatteoppkreverfunksjon for Jevnaker, Lunner og Gran. Til grunn for saka ligger rapport fra felles prosjektgruppe som i forprosjekt avla utredningen Forprosjekt/kartlegging av interkommunale løsninger på innfordring av skatter og avgifter. Etter forprosjekt, vedtok kommunestyrene i fjor (22. juni 2004 i Jevnaker og 24. juni 2004 i Lunner, for Gran kommunes del forankret i budsjett og økonomiplan 2004ff.; avsluttende behandlet i Regionrådet for Hadeland, ) å etablere gjennomføringsprosjekt for sammenslåing av kommunenes skatteoppkreverkontorer til èn, felles skatteoppkrever. Gjennomføringa av prosjektet er finansiert ved skjønnsmidler fra Fylkesmannen og egeninnsats fra kommunene. Prosjektgruppa, med to deltakere fra hver kommune, startet arbeidet 27. september Det er avholdt 15 møter fram til avslutning 27. januar Styringsgruppa (rådmennene) har vært inne i prosessen underveis og gitt signaler om viktige veivalg (organisasjonsform og krav til lokalisering). Fagorganisasjonene er holdt orientert underveis i prosjektet. Side 25 av 34

26 Sak 0009/05 Søknad om godkjennelse av foreslått samordning er sendt Skattedirektoratet (med forbehold om positive vedtak i kommunestyrene). Skattefogden i Oppland møtte styringsgruppa samme møtedag som de sluttførte sitt arbeid med prosjektet. Vurdering: Rådmannen legger til grunn at kommunene, stat, fylke, innbyggere og bedrifter, vil ha nytte av en samlet enhet. Det vil også være positivt for ansatte. Skattefogden ser også positivt på det samarbeid som utvikler seg i vår region. Plusspunkter i denne sammenhengen er: redusert sårbarhet ved vakanser bedre muligheter for faglig utvikling og spesialisering positivt med tanke på rekruttere og beholde arbeidstakere lik behandling av skattytere i de tre kommunene utvikle et sterkere fagmiljø til nytte for skattytere og ansatte bedre informasjon og veileding overfor næringslivet være mer forebyggende gi bedre innfordring og høyere skatteproveny Organisasjonsmodell/styring I valget mellom forskjellige måter å organisere en felles virksomhet på, har rådmannen kommet til at et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 er hensiktsmessig. Rådmannen anbefaler derfor at et nytt felles kontor for de tre kommunene organiseres som et interkommunal samarbeid etter kommuneloven 27 med egne vedtekter og eget styre. Alternativet vil være vertskommunemodellen, tilsvarende som for landbrukskontoret. Valgt løsning etablerer en tettere administrativ konstruksjon som gir og tilplikter de to andre kommunene større nærvær i vertskommunens drift. De administrative gjøremål knyttet til utøvelse av arbeidsgiveransvaret, som blant annet utbetaling av lønn, pensjon, regnskapsføring, revisjon etc., utføres av vertskommunen. Når det gjelder merverdiavgift gjør en organisering etter 27 at tjenestene fra virksomheten til kommunen er avgiftsfrie. Det foreslås at det opprettes et felles styre, bestående av rådmennene i hver kommune og med vertskommunens rådmann som styrets leder. Styrets oppgave vil i hovedsak ligge i det administrative/organisasjonsmessige. Samarbeidet reguleres i egne vedtekter for virksomheten. Forslag til vedtekter følger saken. Økonomi Det forutsettes at den nye enheten styres ut fra en ny samlet felles ramme. Driftsutgiftene finansieres gjennom årlige rammetilskudd fra kommunene. Kostnadsnivået beregnes på samme måte som for Landbrukskontoret for Hadeland, og fordeles etter innbyggertall pr (for 2005 pr ). Side 26 av 34