Oversiktskart 283/ Målestokk 1:2500

Transkript

1 Oversiktskart 283/ Målestokk 1:2500

2

3 SØLVER EIENDOM REGULERINGSPLAN GYLDENTANN TERRASSE PLANBESKRIVELSE Steinkjer 27. april 2012

4 PLANBESKRIVELSE Intensjon / bakgrunn Planstatus Beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold Grunnforhold Beskrivelse av planforslaget Kommunalteknikk Veganlegg Vann og avløp Renovasjon Innkomne forhåndsanmerkninger Konsekvenser av planforslaget Planfaglige vurderinger Lokaliseringsfaktorer Registrerte fornminner Beredskapsmessige vurderinger, ROS-analyse Miljømessige vurderinger... 7 Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune 2

5 Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune PLANBESKRIVELSE 1 Intensjon / bakgrunn Planstyring fikk i oppdrag fra Sølver Eiendom AS å utarbeide reguleringsplan for området Gyldentann terrasse i Verdal kommune, med tanke på bygging av forretning- og leilighetsbygg. 2 Planstatus Området er ikke tidligere regulert, men området er i kommunedelplan for Verdal by satt av til eksisterende boligbebyggelse. Eiendommen har helt siden 1970-tallet vært benyttet til forretningsformål. Forretningsområde tillates ikke større enn 3000 m² BRA i hht Verdal kommunes retningslinjer for etablering av kjøpesenter. 3 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger på Verdalsøra, og omfatter eksisterende forretningsbygg. Bygningsmassen på eiendommen har hatt et betydelig forfall gjennom mange år, og framstår i dag som svært skjemmende i bybildet. Området er lokalisert på Nordåkeren, og er den første forretningsbebyggelse man møter når man kommer til sentrum nordfra. Selv om bygningen ble oppført på 70-tallet og har blitt benyttet til forretningsformål siden, ligger det planlagte området utenfor det som i kommunedelplanen for Verdal by er definert som sentrumsområde. Området grenser til boliger / småhusbebyggelse i vest og nord, kombinert bolig og forretning i øst og til leilighets- / næringsbygg med tilhørende parkeringsplasser i sør. Planen tillater noe høyere tillatt gesimshøyde enn det som er tilfelle på eksisterende bygning i dag. Bygningen vil likevel bli lavere enn andre leilighetsbygg i området (Suljordet) og tilpasset topografi og omkringliggende bebyggelse. Dette fremgår av vedlagte snittegninger. 4 Eiendomsforhold Området omfatter gnr/bnr 19/260 som tilhører Sølver Eiendom AS, samt noe areal inntil vegen som i dag eies av Verdal kommune (deler av 16/296). I tillegg omfatter planen noe offentlig veg. Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune 3

6 5 Grunnforhold Området ligger i hovedsak på sand og grus, i hht. løsmassekart fra NGU og erfaring fra tidligere gravearbeider i området. Dette er undersøkt med entreprenør som har hatt anlegg i dette området tidligere. 6 Beskrivelse av planforslaget Plannavnet er Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune. Planforslaget består av Plankart i målestokk 1:1000 datert Planbestemmelser datert Arealet innenfor planområdet skal benyttes til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Uteoppholdsareal Bolig / forretning / kontor Bolig Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Fortau Parkeringsplasser Den nye bygningen er planlagt bygd som kombinert forretning, kontor- og boligbygg i 4 etasjer. I tillegg er det planlagt parkering i underetasjen. 1. etasje skal benyttes til bolig / forretning / kontor, og etasje skal benyttes til bolig. Parkeringskjeller er planlagt delvis under parkeringsplass sør for bygget. Dette er vist på bilde, som viser forslag til fasade sett fra vest. Adkomst til parkeringskjeller er planlagt i eksisterende nedkjøring til kjeller på nordsida av bygget. Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune 4

7 Varelevering til forretning vil skje på østsida av bygget. Parkering og lasting / lossing skjer der, og varer er tenkt tatt inn i bygget via port på sørsida. Detaljer avklares i forbindelse med detaljprosjektering av bygget. Det er i utgangspunktet tenkt tilrettelegging for vannbåren varme. Det finnes imidlertid mange løsninger for oppvarming i markedet, og alternativer vurderes og avklares i forbindelse med detaljprosjektering. Bygget er planlagt noe lenger fra Nordåkeren enn eksisterende bygning, med parkering til forretningsdelen på framsida. Uteoppholdsareal skal opparbeides vest for bygget, mot Fv 173. Området skal tilfredsstille krav til universell utforming. Bildet viser ny bygning sett fra sør-øst. 7 Kommunalteknikk 7.1 Veganlegg Adkomst til området er langs offentlig veg Nordåkeren og Johannes Bruns gate. 7.2 Vann og avløp Tiltaket krever ikke noe nytt kommunalt vann- og avløpsnett. 7.3 Renovasjon Renovasjonsanlegg skal utføres med felles bunntømte dunker, evt. nedgravde kammer. Løsning utarbeides i samarbeid med Innherred Renovasjon. Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune 5

8 8 Innkomne forhåndsanmerkninger Vi har mottatt følgende merknader i forbindelse med varsling av oppstart. Fylkeskommunen: Funksjon, størrelse og utforming i forhold til bebyggelse omkring. Anbefaler snitt som viser situasjonen. Tilstrekkelig uteoppholdsareal må sikres. Universell utforming. Fylkesmannen: Forutsetter at det foretas ROS-analyse. Statens vegvesen: Avkjørsel og parkering må fremgå av planen. Krav til uteoppholdsareal ang. støy må tilfredsstilles. NVE: Planen må ta opp problemstilling i forhold til evt. kvikkleireforekomster i området. Naboer: Nabo på eiendommen nord for tiltaket hadde merknad, men tiltakshaver har i ettertid kjøpt denne eiendommen, så merknad vurderes som uvesentlig. Merknader ligger vedlagt. 9 Konsekvenser av planforslaget 9.1 Planfaglige vurderinger Lokaliseringsfaktorer Selv om området ligger utenfor det som i kommunedelplanen er definert som sentrumsformål, så er denne eiendommen den første sentrumsbebyggelse man kommer til når man kommer til Verdalsøra nordfra. Området framstår i dag som svært skjemmende, og det har lenge vært interesse for å få gjort noe med dette Registrerte fornminner Det er ingen kjente registrerte fornminner i området. Dersom man underveis skulle gjøre funn, følges vanlige prosedyrer for funn av automatisk fredete kulturminner Beredskapsmessige vurderinger, ROS-analyse Området er vurdert i hht DSBs veileder samfunnssikkerhet i arealplanleggingen i følgende farekategorier: Naturfarer: Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune 6

9 NVE viser til lommer med kvikkleire i området, men dette går ikke fram av Skrednetts kart eller NGUs løsmassekart. Erfaringer fra gravearbeider som er utført i området omkring Nordåkeren tidligere tilsier at det er kun sand- og grusmasser i grunnen. Flom, overvann, stormflo er ikke aktuelt i området. Ekstrem vind eller nedbør vil ikke medføre store konsekvenser. Menneske- og virksomhetsbaserte farer: Tiltaket øker ikke mengde støy, men omregulering til bolig medfører større problemer med den eksisterende trafikkstøyen i området. Det blir nødvendig å bygge støyskjerm med høyde 2.5 m mot Fv 173 for å tilfredsstille krav til støydemping på uteoppholdsarealene. Aktuell plassering er vist i utsnitt til høyre. Støyberegning er utført, og rapport fra denne er vedlagt plandokumentene. Innvendig støy i leilighetene blir tatt hånd om gjennom det bygningstekniske. Tiltaket vil medføre noe mer trafikk enn dagens situasjon. Tiltaket øker ikke faren for andre typer ulykker eller ødeleggelser Miljømessige vurderinger Tiltaket vil ikke påvirke miljøet. Reguleringsplan Gyldentann terrasse, Verdal Kommune 7

10

11

12 REGULERINGSPLAN FOR GYLDENTANN TERASSE REGULERINGSBESTEMMELSER Bestemmelsene sist revidert GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Uteoppholdsareal Bolig / forretning / kontor Bolig Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 pkt 2) Kjøreveg Fortau Parkeringsplasser 2 FELLES BESTEMMELSER 2.1 Automatisk fredede kulturminner: Dersom det under anleggsarbeid fremkommer automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturavdelingen i fylkeskommune varsles, jfr. kulturminneloven Inngrep: Alle inngrep i terrenget skal planlegges og utføres slik at endringene i terrenget blir så små som mulig. 2.3 Bebyggelse: Ved søknad om bygge-/rammetillatelse skal det vedlegges utomhusplan i min. 1:500 som viser tomtegrenser, husplassering i terrenget, adkomst- og parkeringsforhold, eksisterende og framtidig bebyggelse, veger, uteoppholdsareal/lek, interne gangveger, gjerder, murer, beplantning/vegetasjon og evt. støyavbøtende tiltak. 2.4 Byggegrenser: Byggegrenser mot regulert veg og naboeiendommer er som vist på plankartet. 2.5 Trafikkstøy: Miljøverndepartementet T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplaner gjøres bindende for planområdet. Grenseverdiene i NS 8175 klasse C skal legges til grunn ved planlegging av bygningene. Utendørs støynivå på uteoppholdsareal skal ikke overskride Lden = 55dB. Ved bygge-/rammesøknad skal det dokumenteres at både bebyggelse og uteoppholdsareal vil få et tilfredsstillende støynivå. Reguleringsbestemmelser for Gyldentann terrasse Side 1

13 3 BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL: 3.1 Bebyggelse og anlegg Generelt Bygninger skal ha flatt tak, og maks tillatt gesimshøyde er kote m Uteoppholdsareal Området omfatter felles lekeplass og annet uteoppholdsareal for boligene. Arealene skal utformes på en slik måte at de kan brukes på like vilkår av en så stor andel av befolkningen som mulig. Uteoppholdsareal for boliger skal ha et areal på min 5 m² pr boenhet. Området skal utstyres med minimum sittebenk, sandkasse og huske Bolig / forretning / kontor Det tillates bolig- kontor- og forretningsvirksomhet i 1 etasje. Hver boenhet skal ha min 1,2 parkeringsplasser, kontorvirksomhet skal ha min 1 parkeringsplass pr 50 m² BRA i bebyggelsen, og forretningsvirksomhet detaljhandel skal ha min 1 plass pr 25 m² BRA i bebyggelsen. Minst en parkeringsplass skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede Bolig Øvrige etasjer skal benyttes til bolig. Underetasje skal benyttes til parkering og lager for beboere og virksomheter i bygningen. Hver boenhet skal ha min 1,2 parkeringsplasser. Minst en parkeringsplass skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Parkeringskjeller er utvidet utenfor bygning sørover under bakken, dette er vist med bestemmelsesgrense på plankartet Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad %BYA = 100 %. 3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Området omfatter eksisterende offentlig gate (Johannes Bruns gate), og skal fortsatt ha samme funksjon Fortau Området omfatter eksisterende offentlig fortau langs Nordåkeren, og nytt offentlig fortau langs Johannes Bruns gate. Reguleringsbestemmelser for Gyldentann terrasse Side 2

14 3.2.3 Parkeringsplasser Området skal benyttes til parkering for bolig- og næringsvirksomheten i bygget, og som adkomst til parkeringskjeller for leilighetene. Parkeringskjeller strekker seg lenger mot gata (Nordåkeren) enn bygningskroppen over, omfanget er vist med bestemmelsesgrense på plankartet for 1. etasje/bakkenivå. 4 Rekkefølgebestemmelser 4.1 Uteområder. Parkeringsplasser, uteoppholdsareal, og fortau skal opparbeides samtidig med bygning. Dette omfatter også eventuell støyskjerming av uteoppholdsarealet. Reguleringsbestemmelser for Gyldentann terrasse Side 3

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27 DETALJREGULERING REGULERINGSPLAN Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 VERDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSBESTEMMELSER Statens vegvesen Region midt Nord-Trøndelag distrikt

28 Reguleringsplan Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 INNHOLD 1. Forord 3 2. Prosjektets omfang og målsettinger 4 3. Grunnlagsdata 3.1 Kartgrunnlag og oppmåling Forhold til gjeldende planer Trafikktall Geotekniske forhold Innkomne kommentarer ved oppstart 4 4. Planbeskrivelse 4.1 Planavgrensning Trasevalg Vegstandard Vegbelysning Kulturminner Landbruk Støy Universell utforming Samfunnssikkerhet og beredskap Grunnerverv 5.1 Generelt Oversikt over berørte grunneiere / arealoversikt Oversikt over grunneiere som berøres av bekkesikringer og motfyllinger 7 Side 6. Reguleringsbestemmelser Vedlegg 1: Geoteknisk undersøkelse, datert 3. november eksemplar sendes til Verdal kommune. Kan sendes elektronisk ved henvendelse til Statens vegvesen v/ gunleik.hoffmann@vegvesen.no 2

29 Reguleringsplan Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 1 FORORD Statens vegvesen Region midt har fått utarbeidet reguleringsplan for Fv. 167 og 166 Holte Minsås Lein. Ny gang- og sykkelveg. Ved første behandling av planen den ble strekningen pr ved Lein tatt ut av planen på grunn en innsigelse fra Riksantikvaren. Innsigelsen gjaldt at gangvegen ville berøre en gravhaug ved Lein gård. Det er nå tatt hensyn til innsigelsen ved at ny reguleringsplan viser vegen flyttet bort fra gravhaugen i dette området. Planansvarlig hos Statens vegvesen er Gunleik Hoffmann ved avdeling Nord-Trøndelag. Spørsmål vedrørende reguleringsplanen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/gunleik Hoffmann Tlf.: E-post: gunleik.hoffmann@vegvesen.no Oversikt over planbehandling: Statens vegvesen legger planen ut til offentlig ettersyn. Planen bekjentgjøres ved annonser i pressen med opplysninger om at planen er utlagt til offentlig ettersyn. Publikum, grunneiere, organisasjoner og andre rettighetshavere som berøres innbys til å komme med merknader til planen innen en fastsatt frist. Fristen blir kunngjort i annonsen om utlegging til offentlig ettersyn. Eller til: RG-prosjekt as v/håvar Brøndbo Tlf.: E-post: hb@rg-prosjekt.no Merknader og endringsforslag sendes: Statens vegvesen, Region Midt Fylkets hus 6404 Molde Merknader til planen bør innholde hvorfor og hvordan planen ønskes endret. Planen sendes samtidig til behandling i fylkeskommunen og til statlige fagorganer som har interesser å ivareta i området. Verdal kommune og Statens vegvesen vurderer de innkomne merknader. Planen sendes til behandling i det faste utvalget for plansaker (FUP). Når reguleringsplanen er ferdigbehandlet i FUP legges den fram for kommunestyret til sluttbehandling. Kommunestyrets vedtak kunngjøres med 3 ukers klagefrist. Klageinstans er Fylkesmannen. Reguleringsplanen består av: Planbeskrivelse med planbestemmelser Tegninger Konsulentfirmaet RG-prosjekt AS har utarbeidet planen, oppdragsansvarlig er Arne Ramstad og saksbehandler er Håvar Brøndbo. 3

30 Reguleringsplan Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 2 PROSJEKTETS OMFANG OG MÅLSETTINGER Det planlegges bygd ny gang-/ sykkelveg langs fv. 167 og 166 på strekningen Holte Minsås Lein. Dette er en strekning med mye trafikk og til dels uoversiktlige forhold. Gang-/sykkelvegen skal bygges for å bedre trafikksikkerheten langs strekningen. Total lengde på gang-/ sykkelvegen er ca meter. Denne planen omfatter strekningen forbi Lein gård, som ble utelatt ved forrige behandling etter innsigelse fra Riksantikvaren. I henhold til Norsk vegdatabank, er følgende trafikkmengder oppgitt for 2008: Fv. 167: 1500 kjt/døgn, herav 9 % tunge Fv. 166: 1300 kjt/døgn, herav 10 % tunge Skiltet hastighet er 60 km/t for begge vegene. 3.4 Geotekniske forhold På NGU s kart faresonekart for kvikkleire er det vist et område med Kvikkleire, lav faregrad langs fv. 167 fra ca. pr til ca Denne sonen ligger utenfor strekningen som nå planlegges. Forekomsten er nærmere beskrevet i geoteknisk rapport fra Multiconsult som er vedlagt planforslaget. 3 GRUNNLAGSDATA 3.1 Kartgrunnlag og oppmåling Kartgrunnlaget er basert på Statens vegvesens digitale kartverk. Koordinatsystem er EUREF89 / WGS 84 UTM-sone 32N. Høydereferanse er NN Eksisterende vegkanter, konstruksjoner og noe terreng er målt inn med GPS. Måledata og digitale kartdata er slått sammen til en terrengmodell som er prosjektets terrengdata. 3.2 Forhold til gjeldende planer Overordnete planer Kommuneplan for Verdal stadfestet i LNF sone 2 (tillatt for spredt boligbygging). Kommunedelplan for Verdal byområde stadfestet i Denne planen dekker fv. 167 fra Holte til ca. pr Aktuell strekning er satt av til LNF-område samt nåværende boligområder. G/S-veg er vist som Viktige ledd i kommunikasjonssystemet planlagt gangsykkel- turveger øst for fv Reguleringsplaner Planområdet berører følgende gjeldende reguleringsplaner: Torvuttak Leinsmyra stadfestet i Forbregd / Lein, del 3 stadfestet i Gang sykkelveg Holte Minsås Lein stadfestet Innkomne kommentarer ved oppstart Etter kunngjøring av oppstart kom det ikke inn merknader eller kommentarer som gjaldt denne strekningen. 4 PLANBESKRIVELSE 4.1 Planavgrensning Foreliggende plandel omfatter en strekning på 650 m, pr Reguleringsplanen omfatter alt areal som er nødvendig for å få bygd g/s-veg, legge om fv. 166 over en strekning samt å tilpasse avkjørsler. Arealene som berøres er i hovedsak trafikkareal og landbruksareal, men også noen private boligtomter blir berørt. Plangrensen er generelt lagt 1,0 m utenfor planlagt skjæringstopp eller fyllingsfot, men ikke nærmere enn 2,0 m fra g/s-veg eller 3,0 m fra kjøreveg. Planområdet utgjør ca. 30 daa. 4.2 Trasevalg Generelt Statens vegvesens Håndbok 017 (Veg- og gateutforming) gir retningslinjer for hvordan gangsykkelveger skal bygges. For å sikre seg at gående og syklende skal benytte gang- sykkelvegen, bør den som hovedregel legges parallelt med kjørevegen. Minste avstand mellom kjøreveg og gang- sykkelveg bør være 3m. 3.3 Trafikktall Fv. 166, Minsås Lein, pr

31 Reguleringsplan Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 Gang- sykkelvegen legges nord for fylkesvegen, hvor de fleste boligene ligger. På sør side er det vanskelig terrengforhold, slik at bygging av gs-veg her vil bli vanskelig og uforholdsmessig kostbar. Videre ville det gitt store utfordringer med å tilpasse avkjørsler på denne strekningen. Ved å legge gang og sykkelvegen nord for fylkesvegen vil en få sprengt ut fjellmasser som kan benyttes på steder med masseunderskudd. Fylkesvegen sideforskyves mot sør på strekningen Vegstandard Gang- sykkelveg planlegges med 2,5 m asfaltert areal og 0,25 m grusskulder på hver side. Vegen planlegges generelt i samme nivå som kjørevegen, men på noen partier er den hevet noe for å redusere terrenginngrepene. Trafikkdeler mot kjøreveg er gjennomgående 3,0 m bred og helning 1:4, dvs 0,3 0,4 m dyp. Figur 2: Utformig ved trange partier og redusert trafikkskille Fotgjengeroverganger planlegges som opphøyde gangfelt med fartsgrense 40 km/t. Det er vist en busstopp i planforslaget, en kantsteinsstopp ved pr Busstoppen er utformet og plassert i samråd med busselskapene som betjener de aktuelle rutene. 4.4 Vegbelysning Det skal settes opp veglys på strekningen. Anlegget er ikke detaljprosjektert ennå, men det blir trolig 11 m master og masteavstand ca m. Anlegget plasseres fortrinnsvis mellom g/s-veg og kjøreveg. Detaljert utforming av belysningsanlegget blir bestemt gjennom byggeplanen. Figur 1: Standard utforming På trange partier og forbi enkelte boligtomter foreslås trafikkskillet redusert til 2 m. Videre vil det være behov for støttemurer på enkelte partier for å unngå store inngrep på naboeiendommene. Enkelte avkjørsler må ombygges og tilpasses det nye vegsystemet. Dette blir mer detaljert i forbindelse med byggeplanleggingen, og i samråd med brukerne. 4.5 Kulturminner og naturmiljø På Database for kulturminner, Askeladden er det registrert kulturminner på den aktuelle strekningen. Etter at Riksantikvaren la ned innsigelse på strekningen forbi gravhaugen ved gården Lein (Ref ), er traseen nå lagt om på denne strekningen. Fylkesvegen er her sideforskyvet slik at skulderen for gang-/ sykkelvegen nå er lagt i skuldra for eksisterende fylkesveg. 4.6 Landbruk Sideforskyvningen av fylkesvegen medfører ikke vesentlige endringer for eiendomsinngrep i 5

32 Reguleringsplan Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del Støy parsellen. Største endring blir at inngrepene kommer på motsatt side (sør) i forhold til tidligere planlagt. Retningslinje for støy i arealplanlegging - T 1442, utgitt av miljødepartementet, gir føringer for hvordan støyforhold utendørs skal behandles i kommuneplaner og reguleringsplaner. Retningslinjen definerer rød og gul sone. Rød sone er et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og gul sone er et område som kan benyttes til støyfølsom bruk dersom det gjennomføres avbøtende tiltak. Grenseverdier for rød sone er L den 65 db og for gul sone L den 55 db. L den er en gjennomsnittsverdi over døgnet som gis straffetillegg for kveld og natt (+ 5dB i perioden mellom kl og og + 10 db i perioden mellom kl og 07.00). Det er gjort overslagsmessige støyberegninger for de boligene som ligger nærmest fylkesvegen. Beregningene er basert på trafikktallene ovenfor framskrevet til ca For fv. 167 er det benyttet ÅDT 1800 kjt og for fv. 166 er det benyttet 1500 kjt. Følgende støyverdier (L den ) er beregnet (beregningspunkt foran husfasade): Gnr/bnr Pr. nr. Side L den 39/ V 59 db 39/ V 57 db 38/ V 54 db 38/ V 54 db De aller fleste boligene langs vegen er ut fra disse beregningene innenfor gul sone. Det planlagte prosjektet vil ikke innvirke på støyforholdene i området i merkbar grad. situasjon er noe lav i dette området. Undersøkelsene viser imidlertid at stabiliteten er tilfredsstillende med foreslåtte løsninger. Videre konkluderes det med at NVE s retningslinjer Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag legges til grunn for videre planlegging, og at prosjekterte løsninger forelegges geotekniker til vurdering før realisering av prosjektet. DSB s (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Sjekkliste for kommunale areal, regulerings- og bebyggelsesplaner er gjennomgått uten at det er funnet forhold som bør utredes utover det som er nevnt ovenfor. 5 GRUNNERVERV 5.1 Generelt Kjøp av grunn og andre erstatningsspørsmål blir normalt avgjort ved minnelige avtaler mellom grunneierne og Statens vegvesen. Dersom forhandlingene ikke fører fram, vil rettslig skjønn være aktuelt. Det vil som en hovedregel bli ervervet grunn til 1 meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot, eller minimum 3 meter fra kant kjøreveg og 2 meter fra kant gs-veg. Endelig oppgjør vil bli utregnet etter oppmåling når vegen er ferdig. Foruten de som berøres av selve veganlegget, vil en del eiendommer bli berørt som følge av bekkesikring, utlegging av motfyllinger samt nødvendig areal for legging av vann- og avløpsledninger. Her vil nødvendig areal bli benyttet i anleggsperioden, og tilbakeføres til opprinnelig stand så godt det lar seg gjøre når arbeidene er gjennomført. 4.8 Universell utforming Hensynet til universell utforming med hovedhensikt å legge til rette for alle brukergrupper er vurdert i planen, uten at det er funnet behov for utforming av spesielle løsninger. Det er partier på prosjektet som har større stigning enn anbefalt, men siden gangvegen skal følge eksisterende kjøreveger, vil det vanskelig å tilfredsstille alle anbefalingene. 4.9 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er gjennomført geotekniske undersøkelser på deler av strekningen (rapport fra Multiconsult datert ). Rapporten viser at området mellom profil 3220 og 3370 må vies spesiell oppmerksomhet. Her er det påvist bløt til middels fast leire, og det er antydet at stabiliteten i dagens 6

33 Reguleringsplan Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del Oversikt over grunneiere / arealoversikt Basert på opplysninger fra digitalt kart og GAB, er det gjort beregninger for hvor mye grunn hver enkelt eiendom vil måtte avstå. Gnr Bnr Grunneier Grunnerverv Del KariogSteinarOlavVangstad,Volhaugv.265,7650Verdal 2873m ArveDuvsete,Volhaugvegen304,7650Verdal GeorgMartinKjeldset,Volhaugv.320,7650Verdal EspenSkjerve,Volghaugv.322,7650Verdal 39 8 HeidiBeateFurunesogIvarArneIndgaard,Volhaugv.299,7650 Verdal IngeHafstad,Volhaugv ,7650Verdal IngaBeritLein,Volhaugv.342,7650Verdal IngvaldLein,Volhaugv.52,7650Verdal 38 1 KjellIngeLein,Forbregdsv.13,7650Verdal 223 m², hvorav 177 m²tilbakeføres 788m 2,hvorav 636 m²tilbakeføres 402 m², hvorav 382 m²tilbakeføres 6084m 2,hvorav 4748 m²tilbakeføres 379m 2 hvorav 280 m²tilbakeføres 9733 m² hvorav 6722m 2 tilbakeføres 302m 2,alt tilbakeføres 3642m 2 hvorav 3222m 2 tilbakeføres 7

34 Detaljregulering Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 BESTEMMELSER Dato; Sist revidert; Vedtatt av kommunestyret den., sak nr... ;.. sign. ordfører 1 PLANOMRÅDET Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankartet. Reguleringsplankartet del 2 består av tegning R4 og tegnforklaring. Innen planområdet er arealene regulert til følgende formål jfr. pbl 12-5: 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse Vann- og avløpsanlegg 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn, grøntareal 3. LANDBRUK- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT Landbruk- natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) Videre inngår følgende hensynssoner jfr. pbl 12-6: a.1) SIKRINGSSONER Frisikt a.3) FARESONER: Ras- og skredfare Høyspenningsanlegg (inkl. høyspenningskabler) b) INFRASTRUKTURSONER Rekkefølgekrav infrastruktur - Midlertidig trafikkområde d) BÅNDLEGGINGSSONER Båndlegging etter lov om kulturminner 1

35 Detaljregulering Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 2 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Områdestabilitet. Før tiltaksrealisering skal det gjennomføres og fremlegges ferdig godkjent 3. partskontrollert utredning av områdestabiliteten herunder avgrensning av sone med kvikk / sensitiv leire i henhold til NVE s retningslinje 1 : 2008 for områder som berøres av kvikk / sensitiv leire. Kulturminner. Før iverksettingen av bygging av gang- og sykkelveg skal det foretas arkeologisk utgraving av den berørte automatisk fredete kulturminnelokaliteten id i planområdet. Gravhaugen id og den delen av sikringssonen som ikke berøres av tiltak hjemlet i planen skal sikres fysisk i anleggsfasen. Anleggsarbeidene som berører sikringssonen til gravhaugen, id 36727,skal overvåkes av Nord- Trøndelag fylkeskommune. Dersom det under dette arbeidet fremkommer hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner, skal NTNU Vitenskapsmuseet og Riksantikvaren kontaktes. Det skal tas kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskingen og overvåkingen kan fastsettes. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse, B1 og B2 Områdene satt av til boligformål er ferdig utbygd. Nye boenheter tillates ikke bygd i disse områdene. Ved eventuell nybygging eller gjenoppbygging skal det legges vekt på at bebyggelsen får ei utforming som samsvarer godt med naboskapet. Dette gjelder såvel bygningens dimensjoner, takutforming og takvinkler, vindusstørrelser og vindusplassering, samt utvendig materialbruk på fasader og tak. Eksisterende bygningers plassering er ikke bindende for eventuell ny bebyggelse. Bebyggelse tillates ført opp med minimum 4 m avstand til tomtegrense. Garasjer/ carporter tillates oppført i tomtegrense mot nabo. Garasjer/ carporter kan plasseres med portvegg inntil 5 meter fra kommunal veg eller med andre vegger inntil 2 meter fra kommunal veg. Byggegrense for ny bebyggelse er 15 m. Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er 25 %. Boligene kan oppføres i maksimum 2 etasjer. Bygningene skal oppføres med saltak med takvinkel mellom 20 og 35 grader. Maksimal tillatt gesimshøyde er 6,5 m over gjennomsnittlig terreng. Maksimal tillatt gesimshøyde for garasjer eller carporter er 3,0 m målt fra gjennomsnittlig terreng. Maksimalt bebygd areal for garasje/ carport er 50 m2. Garasje/ carport skal være tilpasset bolighuset i form, materialvalg, detaljer og farger. For eneboliger kreves 2 parkeringsplasser per boenhet, hvorav 1 plass skal kunne være i 2

36 Detaljregulering Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 carport/ garasje. Område for vann- og avløpsanlegg Det aktuelle området skal benyttes til avløpspumpestasjon. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Vegenes eiendomsforhold Fv. 167 og 166 med tilhørende gang-/ sykkelveger og grøntareal er offentlige veger. Innregulerte avkjørsler er private. Bruk av arealene De innregulerte trafikkområdene skal anvendes til gang-/sykkelveg, kjøreveger, trafikkdeler og vegskråninger, som vist på plankartet. Terrenginngrep Terrenginngrep i forbindelse med veganlegget skal skje mest mulig skånsomt. Veggrunn som ikke nyttes til ferdsel skal opparbeides grøntmessig og ferdigstilles samtidig med selve veganlegget. Avkjørsler Avkjørsler kan etableres som vist i planen. Avkjørsler skal bygges etter retningslinjer fra Statens vegvesen. 6 FAREOMRÅDER Ras- og skredfare Omfatter kvikkleiresone Minsås. Høyspentanlegg (inkl. høyspentkabler) Sikkerhetssoner under høgspentlinjer. 7 INFRASTRUKTURSONER Omfatter sikring av bekkeløp langs vegen samt nødvendige arealer for bruk i anleggsperioden. Områder regulert til midlertidig trafikkområde vil bli benyttet i anleggsperioden og tilbakeføres til opprinnelig areal etter veganleggets avslutning. 8 BÅNDLEGGINGSSONER 3

37 Detaljregulering Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås Lein, del 2 Omfatter buffersone på 5m rundt gravhaugen ved Lein gård (ref ). I god tid før arbeider i og ved denne sonen påbegynnes, skal Nord Trøndelag fylkeskommune varsles. 4

38

39

40 Reguleringsplan Urvold grustak, Verdal Kommune BESTEMMELSER Reguleringsplanen er datert: Siste revisjon av bestemmelsene: Vedtatt av Planutvalget i sak xx.xx xx.x.xxxx 1 Generelt 1.1 Reguleringsformål Området er vist på planen (tegning ) med reguleringsgrense. Innenfor reguleringsgrensen er arealet regulert til følgende formål: Nr 1 - Bebyggelse og anlegg Steinbrudd og masseuttak Andre typer bebyggelse og anlegg Nr 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Nr 5 - Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNRF formål kombinert med andre angitte hovedformål Hensynssoner Frisikt Andre sikringssoner Ras og skredfare Høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) 2 Fellesbestemmelser 2.1 Generelt Bygninger Det tillates oppført midlertidige bygninger som skal benyttes som kontor, spisebrakker og andre anlegg som har med driften av uttaket å gjøre. Urvold grustak, Verdal kommune

41 2.1.2 Støy Krav til støy nedfelt i forurensningsforskriften 30-7 skal overholdes. Området skal tilfredsstille støykrav i Retningslinjer for støy i arealplanlegging T Mandag-fredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn-/helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax Støv Støvflukt fra grusveg i forbindelse med transport skal begrenses ved hjelp av støvbinding, evt. asfaltering. For øvrig skal utslipp av støv ikke overskride grenseverdiene fastsatt i forurensingsforskriften Forurensning Det skal etableres fangdam med to kammer hvor finstoff i avrenningsvannet fra uttaket sedimenterer for å forhindre at nærliggende bekk ikke forurenses. Driver skal sørge for å overvåke bekkens tilstand med tanke på forurensning, og sørge for å holde fangdammer i stand og evt. fjerne slam fra bekken dersom det er behov for det Skredfare Planområdet skal sikres mot evt. rasmasser med ledevoll ved utløpet av ravinen øst for grustaket Etterbruk Etter hvert som deler av uttaket ferdigstilles i hht godkjent driftsplan, skal avdekningsmasser tilbakeføres inn i uttaket og iplantes / isåes vegetasjon som har naturlig tilhørighet i området. Når drifta for hver enkelt etappe er avsluttet og området er istandsatt, går planområdet over til landbruksformål Kulturminner Dersom det i forbindelse med tiltak blir funnet kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssone på 5 meter, jfr lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Nord Trøndelag fylkeskommune for vurdering. 3 Arealformål 3.1 Bebyggelse og anlegg Masseuttak I området kan det drives uttak, evt. knusing og sikting av grus, samt lagring av ferdigvare. Grustaket skal til enhver tid holdes forsvarlig sikret. Driften av uttaket skal være i Urvold grustak, Verdal kommune

42 samsvar med godkjent driftsplan. Driftsplanen skal være godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning før uttaket kan igangsettes. All aktivitet skal skje i hht de krav og bestemmelser som blir fastsatt av forurensningsmyndighetene. Området benyttes som landbruksområde som i dag før og etter etappevis uttak Andre typer bebyggelse og anlegg Innenfor området skal det opprettes fangdammer for sedimentering av finstoff fra masseuttaket for å hindre forurensning av bekk. 3.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Vegen er felles for eiendommene 247/1, 246/1 og 245/1, og skal benyttes som adkomst til grustaket og som avlingsveg og skogsveg i forbindelse med landbruksdrift på gårdene. Vegrett må tinglyses. Avkjørsel fra offentlig vei skal utformes i henhold til Statens Vegvesens vegnormal Håndbok 017, veg og gateutforming. 3.3 Landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift Landbruksformål Området skal benyttes som landbruksområde med skogsdrift for de eiendommene det gjelder. Gjennom området renner det pr i dag en bekk. Denne bekken skal sikres i samråd med NVE, slik at den ikke endrer løp og går inn i masseuttaket LNRF formål kombinert med andre angitte hovedformål Området er kombinert område for LNRF og bebyggelse. I området skal det bygges ledevoll for å sikre planområdet mot evt. rasmasser fra kvikkleireområder ovenfor masseuttaket. Anlegget skal dimensjoneres og utformes i samråd med geoteknisk kompetanse 4 Hensynsoner 4.1 Flater Frisikt Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 m over kjørebanenivå for primærvegen. I tillegg må det kontrolleres at planet mellom øyepunktet i sekundærvegen og primærvegens kjørebane er fritt for sikthindringer. Urvold grustak, Verdal kommune

43 4.1.2 Ras og skredfare Området omfatter ravinedal der det kan være fare for utløp av rasmasser fra evt skred ovenfor uttaksområdet. Geotekniske rapporter viser at det ikke er rasfare i selve området, men at skredmasser vil kunne komme ned gjennom ravinedalen. Bygningsmasse som arbeidsbrakker og lignende tillates ikke oppført i disse områdene Høyspenningsanlegg I området tillates ikke noen bruk av anleggsmaskiner så lenge høgspentlinja er intakt, bortsett fra evt. nødvendig rydding av traseen. Høgspentlinje må flyttes utenfor uttaket før etapper på vestsida av ryggen kan igangsettes. 5 Rekkefølgebestemmelser Ledevoll for evt skredmasser samt fangdammer skal etableres før uttaket kan startes. Urvold grustak, Verdal kommune

44

45 FRØSETH AS REGULERINGSPLAN URVOLD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE 19. januar 2012 Urvold grustak, Verdal kommune

46 1 Bakgrunn Planstatus Beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold Planprosess og medvirkning Innkomne forhåndsmerknader Beskrivelse av planforslaget Kommunalteknikk Konsekvenser av planforslaget Planfaglige vurderinger Naturgrunnlag Lokaliseringsfaktor Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger Landbruksveg Under drift Istandsetting Miljøvernfaglige vurderinger Landskap, vegetasjon og dyreliv / hydrogeologi Friluftsliv Støy Støv Forurensning Beredskapsmessige vurderinger ROS-analyse Generelt Flomfare Skred / grunnforhold Grunnundersøkelser Geoteknisk vurdering Orkan og storm Trafikk Kulturlandskap og kulturminner Veg- og vegtekniske forhold / trafikksikkerhet Infrastruktur Etterbruk / istandsetting Kvalitet på masser Behov for grus Samfunnsøkonomi Urvold grustak, Verdal kommune

47 1 Bakgrunn Planstyring ble våren 2007 kontaktet av Frøseth AS med tanke på utarbeidelse av nødvendige planer i forbindelse med oppstart av drift av grustak. Frøseth i lang tid har drevet med uttak og leveranser av stein- og grusmasser, blant annet fra naboeiendom i Vuku. Det aktuelle området, ligger på eiendommen Mønnes vestre, som eies av Ove Urvold. Hensikten med planen er å legge til rette for drift av grustak, med tanke på leveranser av gode stein- og grusmasser, først og fremst til betong- og asfaltindustrien. Det stilles krav om reguleringsplan og driftsplan for å tillate drift av masseuttak i området. Det er i forkant av planarbeidet gjort et forprosjekt i samarbeid med Innherred samkommune, og dette førte til en søknad til PUK om tillatelse til oppstart av planarbeidet. Søknad ble innvilget. 2 Planstatus Området er tidligere ikke regulert, og i kommuneplanens arealdel er området definert som LNF-område. Det er ingen andre planer i området som berøres av denne reguleringen. Denne reguleringsplanen skal tas inn i kommuneplanen når den er vedtatt. 3 Beskrivelse av planområdet Det regulerte området ligger i Vuku i Verdal kommune. Adkomst er fra Rv 757 og Rv 758 over elva og videre langs Bollgardssletta fram til planlagt avkjørsel til uttaket. Adkomsten benyttes i dag som avlingsveg / skogsveg. Selve uttaket skal drives slik at det ligger skjermet til i driftsperioden, slik at både støy- og støvplager vil være svært begrenset. Området skal benyttes til uttak av grus, og opplasting og transport til foredling på industriområdet på Ørin. Noe foredling på plassen må påregnes. Det totale planområdet er på 153 daa, og av dette er ca 117 daa masseuttak. Det totale uttaksvolumet er ca m³. Massene er planlagt benyttet til betong- og asfaltproduksjon. Det er ikke registrert verneinteresser i området. 4 Eiendomsforhold Det aktuelle området ligger på eiendommen til Ove Urvold, gnr/bnr 247/1. Adkomsten til uttaket er i dag i grensa mellom Urvolds eiendom og naboeiendommer i øst. Området som omfatter bekken i ravinedalen øst for selve uttaksområdet, ligger på naboeiendommer gnr/bnr 245/1 som eies av Ståle Moe og gnr/bnr 246/1 som eies av Alf Gunnar Karlgård. Adkomstvegen benyttes som avlingsveg og skogsveg for alle disse gårdene i dag. Urvold grustak, Verdal kommune

48 5 Planprosess og medvirkning I forbindelse med oppstart av dette planarbeidet, har det i forkant allerede vært en forholdsvis omstendelig prosess. Vi har nå lagt opp til en driftsmetode som skal medføre minst mulig sjenanse for omgivelsene i form av innsyn, støy osv. Det er gjort et grundig forarbeid, blant annet i samarbeid med Bergvesenet, Fylkesgeologen og NGU som har gjennomført befaring og grunnundersøkelser i form av 2d-resistivitetsmålinger (vertikale elektriske sonderinger) og sonderboring. Resultatene av dette foreligger i egen rapport fra NGU. På bakgrunn av dette ble det søkt PUK om et prinsippvedtak i forhold til oppstart av planarbeid. Det er ved oppstart gjennomført forhåndskonferanse med Innherred samkommune, avdeling for plan og miljø. Det var ingen merknader til det planlagte arbeidet, og det ble gitt klarsignal til igangsetting av prosessen. Oppstarten er annonsert i lokalavisa , og berørte naboer og høringsinstanser er varslet i form av utsendelse av planprogram sammen med følgebrev datert Frøseth AS er i gang med gjenlegging og avslutning av to uttak på naboeiendommer vest for dette uttaket. Dette gjelder Slapgård, gnr/bnr 248/1 bnr hvor uttak er avsluttet og istandsetting er avsluttet, og Kvernmo gnr/bnr 250/1 som blir avsluttet i løpet av Innkomne forhåndsmerknader Vi har mottatt følgende merknader fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, samt berørte naboer: Fylkesmannen: Området er LNF-område i kommuneplanen. Kommunen bør ha strategi for massetak i kommuneplanens arealdel. Jordvernet må ivaretas i driftsperioden og etter endt uttak. Ønsker oversikt over driftsopplegg og omfang. Konkretisering støykrav. ROS-analyse. Fylkeskommunen: Masseuttaket avsatt til annet formål i kommuneplanens arealdel. Kulturminner. NVE Bekk må vurderes sikret. Bekken bør inngå i planområdet. Nærmere vurdering av risiko for kvikkleireskred i hht eksisterende faregradskart. Urvold grustak, Verdal kommune

49 NTE Må kontaktes dersom tiltaket kommer i konflikt med bestående strømforsyningsanlegg. Naboer Fredrik Thomassen på naboeiendommen Øyster Slapgarden har vannforsyning fra kum på Urvolds eiendom. Krever at det ikke gjøres inngrep som påvirker dette. Disse merknadene ligger vedlagt. 7 Beskrivelse av planforslaget Planen er avgrenset mot dyrket mark i nord, mot naboeiendommer med skog i øst og sør, og mot naboeiendom med skog og langs høgspentlinje (foreslått flyttet) i vest. Plannavnet er Reguleringsplan Urvold grustak. Planforslaget består av: Plankart i målestokk 1:2000 datert Reguleringsbestemmelser datert Hensikten med planen er å tilrettelegge for drift av grustak i området. Uttaket skal drives etappevis med istandsetting etter hvert som uttak avsluttes i de enkelte etapper. Forslag til etapper er vist i tegning 02. Totalt uttaksvolum ut fra foreliggende plan er ca m³. Årlig uttak vil være ca m³, som tilsvarer ca 60 års drift. 8 Kommunalteknikk Det er ikke behov for vanntilførsel inn i området i forbindelse med driften, og dermed heller ikke behov for avløpshåndtering. 9 Konsekvenser av planforslaget 9.1 Planfaglige vurderinger Naturgrunnlag Området er i dag landbruksområde. Nede på flata er det dyrket mark, mens oppe i det planlagte uttaket er det i dag for det meste lauvskog. Området er bratt, og skogen har lav bonitet og er lite tilgjengelig, så det er lite aktuelt med tradisjonell skogsdrift i området Lokaliseringsfaktor Området ligger i nord-helling ovenfor dyrket mark, og det er bratt og lite tilgjengelig. Området er synlig fra Vuku sentrum, men på grunn av terrengets utforming og den valgte plan for uttaket vil dette være av minimal sjenanse. Selve uttaksområdet er en markert haug, mellom delvis frilagt fjell i vest og ravinedal med bekk og skogsveg i øst. Urvold grustak, Verdal kommune

50 Det går en høgspentlinje gjennom området som sannsynligvis på et tidspunkt må flyttes. NTE er kontaktet i den forbindelse. 9.2 Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger Området er i kommunedelplanen satt av til LNF-formål Landbruksveg Landbruksvegen som går gjennom ravinedalen er felles for flere grunneiere i området. Denne vegen skal opprettholdes, og det skal opprettholdes en minst like god standard på vegen som den har i dag for å sikre muligheten for landbruk-/skogsdrift i omkringliggende områder. Vegen skal også benyttes som atkomst til uttaket etter hvert som man klatrer oppover i etappene. Dette skal heller ikke være til hinder for landbruket Under drift Planen for driften av området forutsetter en fremdrift og avslutning som ivaretar hensyn til arrondering osv, samt tilgjengelighet og bruk av arealet etter avsluttet drift. Under driften av uttaket vil en del av et område som pr i dag er dyrket mark benyttes til lagerområde for ferdige masser. Dette området skal sammen med ferdig planert bunn i uttaksområdet tas i bruk til landbruksformål etter avsluttet drift Istandsetting Etter hvert som driften inne i uttaksområdet kommer ned til ønsket nivå for avslutning, skal området istandsettes til landbruksformål. Et alternativ er da å flytte lagerområdet lenger inn i uttaksområdet når dette har kommet ned til ønsket nivå. Dette vil gjøre det mulig å reetablere dyrket mark i lagerområdet noe tidligere. Jordlovens 12 skal gjelde for planområdet. 9.3 Miljøvernfaglige vurderinger Landskap, vegetasjon og dyreliv / hydrogeologi Det er ikke nødvendig å ta spesielle hensyn med tanke på dyreliv og planter i området. Det kommer en bekk ned sør for uttaksområdet som fortsetter ned i en ravinedal langs eiendomsgrensa øst for uttaket. Bekken ligger i god avstand fra planlagt kant uttak, både i bredde- og høyderetning. Det er derfor liten fare for at bekken flommer over og kommer inn i uttaket på den måten. Det som kan skje i uttaksområdet, etter hvert som man går nedover i terrenget, er at grunnvannstanden senkes. Dette kan, avhengig av gradering i grusmassene, føre til at vannet i bekken renner ned gjennom grusmassene, og kommer ut inne i uttaket på et lavere nivå. Urvold grustak, Verdal kommune

51 Dersom denne situasjonen oppstår, kan bekken sikres ved at bunnen tettes med leire i (tykkelse ca 1 m) som igjen plastres med stein i toppen (tykkelse ca 0,5 m). Driften nedover i uttaket i forhold til høyden på bekken går sakte og veldig kontrollert. Dette gjør det mulig å følge med bekken og gjøre nødvendige tiltak til riktig tid. Skråninger i uttaksområdet vil stå avdekt i en begrenset periode. Så snart etappevis drift tillater det, skal skråninger isåes/beplantes. Dette reduserer faren for erosjon ved nedbør. Inne i selve uttaket er det drenerende masser som tar unna regn etter hvert Friluftsliv Støy Støv Området benyttes ikke til friluftsliv, og det vil være lite aktuelt både under drift og etter ferdig avsluttet uttak. All opplasting vil foregå inne i uttaksområdet. Dette medfører at støy fra uttaket vil bli svært begrenset i forhold til omkringliggende bebyggelse. Avdekningsmasser lagres ved at de legges opp som skjermvoll mot nord. Krav til maks støynivå som er satt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal tilfredsstilles. Eventuelle skjermingstiltak gjøres ved støykilden. Både i forbindelse med uttak, sortering, eventuelt knusing og transport vil det bli noe støv. Støvproblemer i forbindelse med transport på grusveg skal begrenses ved støvbinding, eventuelt asfaltering Forurensning Man må unngå at finstoff og slam fra produksjonen i uttaket renner ut og forurenser bekken. Det skal etableres en fangdam med to kammer hvor finstoff i avrenningsvannet fra uttaket sedimenterer. Fangdammer utformes på en slik måte at det blir enkelt å fjerne slam underveis men gravemaskin eller hjullaster. Avvanning av slam skjer ved at fjernet slam plasseres slik at vannet på nytt renner via fangdammene før det går ut i bekken. Driver skal sørge for å overvåke bekkens tilstand med tanke på forurensning, og sørge for å holde fangdammer i stand og evt. fjerne slam i bekken dersom det er behov for det. Når det gjelder faren for forurensning med utslipp av oljeprodukter, så kan dette skje bare som en følge av kjøring med maskiner inne i uttaket, og da i meget begrenset omfang. Det er ingen grunn til å etablere spesielle tiltak med tanke på beredskap, men evt forurensede masser må fjernes, på samme måte som hvor som helst ellers. Urvold grustak, Verdal kommune

52 9.4 Beredskapsmessige vurderinger ROS-analyse Generelt Planen er vurdert opp mot DSBs Samfunnssikkerhet i planlegging for vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn. Nedenfor er det punkter med vurderinger av ulike farekategorier Flomfare Sør for området renner en bekk som fortsetter langs uttaket i dalen øst for uttaket. Denne bekken må om nødvendig sikres slik at man ikke risikerer at bekken endrer løp og går ut i uttaket. Dette er beskrevet i pkt Skred / grunnforhold NVE s kvikkleirekart viser at det er kvikkleire i det aktuelle området. På bakgrunn av dette ble området grundig vurdert i forkant av oppstarten av selve planarbeidet, for å kartlegge evt rasfarlige masser, men også kartlegge grusressursen. Kartet er inkludert i Multiconsults rapport i forbindelse med geotekniske vurderinger Grunnundersøkelser NGU foretok i mai 2008 en grunnundersøkelse ved bruk av 2d-resistivtetsmåling og utarbeidet en rapport på bakgrunn av dette. Rapporten fra NGU viser at det er grusmasser i området, og at denne forekomsten går inn til fjellet i bakkant. Dette er også tilfelle ved andre grustak i området. Fjellet er også synlig vest for uttaket. Det antatte kvikkleireområdet ligger ovenfor (sør for) uttaket, og NGUs rapport konkluderer med at det ned mot uttaksområdet er et tynt sjikt med finkornige masser (silt) over et lag med grus som ligger oppå fjellet. Tykkelse på siltmasser er i hht undersøkelsene anslagsvis 2-4 meter, som vist på illustrasjon under. Terrengsnitt hentet fra NGU s rapport. Videre henvises til NGU s rapport som ligger vedlagt Geoteknisk vurdering Det ble stilt krav til grundigere undersøkelser, og våren 2011 gjennomførte Multiconsult grunnundersøkelser i området for å kartlegge massene og evt. rasfare. Undersøkelsene viser at det ikke er påvist kvikkleire eller sensitive masser i eller like ved Urvold grustak, Verdal kommune

53 grustaket. Det er ikke sannsynlig at uttak av grusmasser i det planlagte uttaket utløser ras. Rapporten sier at det ikke kan utelukkes forekomster av kvikkleire sør for området. Det er tatt utgangspunkt i at evt. leire fra toppen av høydedraget ved et ras får utløp på terrengoverflata ned mot uttaksområdet, og videre ned gjennom ravinen. Dette er fremstilt som fareområde på plankartet. Planområdet bør uansett sikres mot evt rasmasser ved ledevoll ved utløpet av ravinen. Situasjonen er vist på kartet under. Multiconsults rapport ligger vedlagt. Det kreves uavhengig kontroll av geotekniske vurderinger, med tanke på arbeid som er utført og vurderinger. Multiconsults rapport er kontrollert av Ramböll, og notat fra denne kontrollen ligger også vedlagt Orkan og storm Uttaket har liten påvirkning på risiko pga. uvær. Skråninger i bakkant vil gjennom etappevis ferdigstillelse med såing og planting stabiliseres, slik at skråningene blir mindre sårbar for erosjon ved sterk vind, og også ved store nedbørsmengder. Urvold grustak, Verdal kommune

54 9.4.7 Trafikk Det er lite biltrafikk i området. Andre grustak i samme område medfører en forholdsvis stor del tungtransport. Når Urvold massetak åpnes vil samtidig uttak på naboeiendommer ferdigstilles, slik at trafikk flyttes noe østover i stedet for at det blir en økning. Dette medfører at vegen videre vestover på Bollgardssletta blir mindre belastet. 9.5 Kulturlandskap og kulturminner Det er ikke registrert fornminner innenfor planområdet. I etterkant av varsling / utsendelse av planprogram er arkeolog kontaktet, og det er gjennomført undersøkelser i området. Det ble ikke registrert funn i forbindelse med undersøkelsen. Rapport er vedlagt. Dersom det avdekkes nye funn i forbindelse med arbeidene i området, skal forminnemyndighet varsles. 9.6 Veg- og vegtekniske forhold / trafikksikkerhet Transporten mellom uttaket og riksveg 757 går langs Bollgardssletta og Rv 758. Adkomsten til uttaket er planlagt der det i dag er felles avlingsveg for Urvold (247/1) og nabo i øst (245/1). Tiltakshaver skal sørge for å ruste opp vegen så den minimum opprettholder dagens standard og tåler belastninger som transport fra massetaket vil medføre. 9.7 Infrastruktur Eksisterende høgspentlinje går gjennom området som er planlagt benyttet til masseuttak. Det er ikke nødvendig å flytte denne i forbindelse med uttak av de fem første etappene, men den må flyttes før uttaket begynner i retning vestover. Vann- og avløpsanlegg blir ikke berørt av tiltaket. 10 Etterbruk / istandsetting Etter avsluttet drift tilbakeføres området etappevis til landbruksformål. I samråd med Verdal kommune skal det settes av tonnøre pr tonn utkjørt masse på sperret konto, som skal brukes til ferdigstilling etter hvert som deler av uttaket avsluttes. Flate områder i bunnen av uttaket skal benyttes som dyrket mark, mens det i skråninger skal plantes trær som er naturlig tilhørende i området. Ett alternativ er å drive inn til fjellet i bakkant (sør).næringsvirksomhet 10.1 Kvalitet på masser Grusen som finnes i forekomstene på sør-sida av elva (på Bollgardsletta) er av svært god kvalitet. Denne kvaliteten finnes ikke i andre grustak i kommunen. Grusen er svært godt egnet som tilslag i betong- og asfalt-produksjon pga sin sammensetning / gradering og styrke. Dette bekreftes ved at betong- og asfalt-industrien ønsker denne grusen som tilslag i sin produksjon. Urvold grustak, Verdal kommune

55 10.2 Behov for grus Verdal kommune har mange virksomheter innen bygg- og anleggsbransjen, noe som fører til at behovet for disse råvarene er betydelig. Midt-Norsk Betong har nylig bygd ny fabrikk for sin produksjon, og utvidet produksjonen til bl.a. produksjon av ferdigbetong. De ønsker tilslag av den kvaliteten som man i dag finner i Slapgård-gruva, og det er inngått avtaler om framtidige leveranser mellom Midt-Norsk Betong / Norbetong og Frøseth AS. Spenncon har også utvidet sin produksjon i Verdal vesentlig. De har også behov for tilslagsmateriale av samme kvalitet til sin produksjon. Det foreligger også her avtale om fremtidig levering av tilslag. I tillegg har Frøseth AS også inngått avtale med asfaltprodusent Leminkainen om levering av tilslag til asfaltproduksjon. Ut fra testing / prøving fra nåværende forekomst (Slapgård) viser det seg at tilslaget også tilfredstiller asfaltindustrien på en meget tilfredstillende måte. Tilslaget ble godkjent iht. Norsk Standard ES-NS og ES-NS Det er med andre ord snakk om en betydelig økning i behovet for tilslagsmasser. Alternativet til å ta ut denne type tilslagsmateriale lokalt er transport med båt fram til disse bedriftene, samt at bedriftene ikke lenger har den samme fordelen av å være lokalisert i nærhet til grusressursene Samfunnsøkonomi Som nevnt ovenfor er en stor del av Verdals næringsliv knyttet opp mot nettopp tilgangen på råvarer som ligger i grusforekomstene rundt omkring i bygda. Denne ressursen har vært svært nyttig i forbindelse med oppretting av arbeidsplasser og virksomheter, og grus fra Verdal har vært benyttet også utenfor kommunegrensa. Vi mener at ressursene kan utnyttes på en tilfredsstillende måte, både for de som direkte omfattes av næringen og som drar nytte av ressursene, men også for omgivelsene for øvrig. Urvold grustak, Verdal kommune

56 FRØSETH AS DRIFTSPLAN URVOLD GRUSTAK BESKRIVELSE 7. november 2011

57 1 Dagens situasjon Beskrivelse av forekomst Plan for uttak Installasjoner Knusing sikting Sikring av drift Drift Påvirkning på omgivelsene Bestående bebyggelse Støy Transport Støv Fornminner Landskapspleie Fond Under drift Etter avsluttet drift... 5 Urvold grustak, Verdal kommune

58 Driftsplan for Urvold grustak 1 Dagens situasjon Frøseth AS har via konsulent utarbeidet nødvendige planer i forbindelse med oppstart og drift av Urvold grustak. Grustaket ligger på gården Urvold i Vuku, gnr 247 bnr 1 i Verdal kommune, ca 17 km fra Verdalsøra Dette er et nytt uttak. Det er allerede inngått avtale mellom Frøseth AS og grunneier om drift av uttaket. Denne avtalen ligger vedlagt. Frøseth AS har også stått som tiltakshaver i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Verdal kommune har stilt som krav for tillatelse til oppstart av drift av masseuttaket at det utarbeides reguleringsplan for området. På basis av reguleringsplanen er driftsplan utarbeidet, denne inneholder en beskrivelse av det framtidige driftsopplegget og hvordan landskapet tenkes utformet og behandlet under og etter driftens opphør. 2 Beskrivelse av forekomst Forekomsten dekker et areal på 120 daa, og området består i dag av bratt og ulendt terreng med blandingsskog med lav bonitet. Grusen er godt egnet som tilslagsmateriale i både asfalt og betong. Frøseth AS har avtaler om leveranser til både asfalt og betongindustrien i distriktet. Den totale gjenstående mengden grus i området er beregnet til ca m³. Med et antatt midlere årlig uttak på m³ vil uttaket ha en driftstid på 60 år. 3 Plan for uttak 3.1 Installasjoner Det er ingen faste installasjoner i forbindelse med uttaket. Det vil bli etablert brakker med spise-/sosialrom, sanitæranlegg og det vil bli bom inn til anlegget. Det skal etableres slamdam hvor finstoff i avrenningsvannet fra uttaket sedimenterer. 3.2 Knusing sikting Grusen transporteres ut av uttaket for knusing og sikting på anlegg på industriområdet på Ørin. Det må påregnes noe knusing/sikting på området. Urvold grustak, Verdal kommune

59 3.3 Sikring av drift Det skal sørges for nødvendig sikring av området for å hindre ukontrollert adkomst av mennesker og dyr. Innkjøring stenges med låsbar bom 3.4 Drift Det forventes et midlere årlig uttak på m³. Uttaket vil skje etappevis som vist på tegning nr va OG va I første omgang vil uttaket foregå på østsida av uttaket, med oppstart med etappe 1 et stykke opp i ravinedal. Nederst i skråningen settes det igjen et område med vegetasjon som vil fungere som skjerming mot uttaket i etappe 1. Videre går driften i etapper med uttak/planering av platåer med høydeforskjell på ca 15 m til man er på toppen av forekomsten. I hovedsak vil grusen transporteres direkte fra det til en hver tid aktuelle uttaksområde til sikting og evt knusing på Ørin. Det blir dermed begrenset lagring av råvarer og sorterte masser i området. Når man har kommet til toppen av uttaket på østsida av forekomsten fortsetter uttaket fra etablerte platåer og vestover gjennom forekomsten. Etter hvert som driften flyttes vestover skal bakveggen mot sør og øst ferdigstilles i form av isåing/planting. Dette er vist på tegning VA Når en etappe er ferdig flyttes driften ned ett platå, og drives på samme måte. På ytterkanten mot vest vil gjenliggende masser for hvert enkelt nivå fungere som skjerming mot både innsyn, støy og støv til såing og planting er ferdig etablert i bakvegg mot øst. Dette er også vist på tegning VA Hver etappe avsluttes med at denne skjermvollen fjernes. Erfaringer fra driften vil bli vurdert ved ajourføring av driftsplan om ca 5 år. 4 Påvirkning på omgivelsene 4.1 Bestående bebyggelse Uttaket ligger på sørsida av Bollgardssletta ved gården Urvold ca 1 km fra Vuku sentrum. Bebyggelsen i nærområdet består hovedsaklig av gårdsbruk som ligger langs den kommunale vegen på Bollgardssletta. Midlertidig lagring av avdekningsmasser på flata nedenfor uttaket vil til en viss grad fungere som skjerming mot bebyggelsen omkring. 4.2 Støy Det som måtte være av støy kommer fra: Opplasting Sortering/ knusing Urvold grustak, Verdal kommune

60 Transport Opplasting vil også skje inne i uttaket, i de enkelte etapper. All drift skal tilfredsstille alle krav til støy i hht gjeldende forskrifter. 4.3 Transport Transporten fra uttaket vil skje langs kommunal veg på Bollgardsletta og Rv 758 fram til Rv 757 i Vuku sentrum og videre i hovedsak ned mot industriområdet på Verdalsøra. Transporten vil i stor grad skje med bil og henger som til sammen tar ca 18 m³. Med et årlig uttak på ca m³ forventes et daglig gjennomsnitt på lass. 4.4 Støv Det vil bli noe støv både i forbindelse med uttak og transport. Støvproblemer ved transport på grusveg skal begrenses ved støvbinding eventuelt asfaltering. 4.5 Fornminner Det er foretatt arkeologiske undersøkelser, og fornminner er ikke registrert i området. 5 Landskapspleie 5.1 Fond Det skal opprettes et fond for arrondering og landskapsreparasjon / utbedring. Dette fondet sikres i hht mineralloven med forskrift. 5.2 Under drift Etter hvert som driften tillater det skal området etappevis ferdigstilles ved tilbakeføring av avdekningsmasser som isåes/plantes med vegetasjon med stedlig tilknytning. For at silt fra toppsjiktet i uttaksområdet ikke skal forurense grusforekomsten må det avdekkes et område i randsonen rundt uttaket hvor deler av disse massene legges sammen med annen avdekningsmasse. Disse massene må plasseres på en slik måte at de ikke kan skli ned i uttaket eller forårsake utglidning av grusmasser. Massene i dette siltlokket blir for mye til kun å legge på utsiden av uttaket, og resten av massene transporteres ned til flata og lagres for å benytte ved istandsetting på flata inne i avsluttet uttak. 5.3 Etter avsluttet drift Området skal etter avsluttet drift gis en sluttbehandling slik at det ikke vesentlig stikker seg ut fra omkringliggende områder. Området formes i hht vedlagte planer. Bunnen i uttaket dyrkes opp, og i skråningene etableres vegetasjon ved at det påføres egnede løsmasser og iplantes vegetasjon som har naturlig tilhørighet i området. Masser fra vegetasjonsdekke og silt fra toppen som er fjernet og lagret på flata føres tilbake inn i uttaket for etablering av dyrket mark og annen vegetasjon. Urvold grustak, Verdal kommune

61 Verdal.. Tiltakshaver. Vedlegg: Oversiktskart VA reguleringsplan VA arealdisponeringskart VA planlagt uttak, plan etapper VA planlagt uttak, snitt etapper VA snitt ferdig istandsatt VA detalj istandsetting og skjerming under drift Urvold grustak, Verdal kommune

62

63

64

65

66

67 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING BOLIGFELT KULSTAD GNR. 144 BNR. 1 VUKU, VERDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: NordicEstate AS Stjørdalsvegen Trondheim Utarbeidet av:

68 BESKRIVELSE/AVGRENSNING. Området ligger ved Vuku i Verdal kommune, ca. 1 km øst for Vuku oppvekstsenter. Planområdet er på totalt ca. 16 daa (alle formål). Området grenser til riksveg 757 i sør, eksisterende boligbebyggelse i vest, skog i nord og landbruksareal (beiteareal) i øst. Høydekotene i terrenget går fra ca. 24 m.o.h 45 m.o.h. OMRÅDETS KARAKTER. Bilde 1: Oversiktsbilde Google Earth Planområdet har en moderat sørlig helning og består av beitemark. Området har ellers en sørøstlig eksponering med flott utsikt sørover mot Strandberget med Verdalselva i forgrunnen. Bilde 2: Planområdet sett fra sør

69 PLANGRUNNLAG/BAKGRUNN. For området foreligger godkjent kommuneplan for Verdal, der området er avsatt til framtidig boligbebyggelse. Området er i denne benevnt BO4. Bilde 3: Utsnitt kommuneplan Verdal Området grenser til, og overlapper delvis, gjeldende reguleringsplan Vuku i vest (godkjent -1998, planid: ). I nord grenser den til reguleringsplan for Vuku 3. Prestegårdsmarka (godkjent -1981, planid: ). Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen der ytre rammeforutsetninger for prosjektet ble vurdert. Oppstart av reguleringsarbeider er kunngjort i Verdalingen , samt at naboer, gjenboere og andre berørte parter/etater er blitt varslet i eget brev datert Merknadsfrist var satt til PLANENS INTENSJON. Formålet med planen er å legge til rette for: 10 nye boligenheter (evt. utleienh. ikke medregnet) i form av eneboligbebyggelse. Felles lekeplass og gjesteparkering for beboerne av området. Eksisterende avkjøring mot fylkesveg stenges. Bestemmelsene tar ellers høyde for at all overordnet og intern infrastruktur skal være ferdig etablert før nye boliger tas i bruk.

70 Bilde4: Forenklet trådmodell fra øst (kun eneboliger vist i eksemplet) EIERFORHOLD Planområdet er underlagt tre ulike gårds- og bruksnummer (hele eller deler av disse): - 144/1,7: Morten Kulstad - 502/3: Statens vegvesen, Nord-Trøndelag fylkeskommune. KARTGRUNNLAG Kartgrunnlaget er digitalt teknisk kartverk, EUREF 89 Sone 32. Ekvidistanse er 1 meter. FORMÅLSBESKRIVELSE. Frittliggende småhusbebyggelse (B1-B3) Områdene B1-B3 planlegges bebygd med frittliggende eneboliger i inntil 2 etg. Boliger i B1 er tenkt oppført på flat tomt evt. med unntak av tomt 4 (lengs øst). Boliger i B2 og B3 tenkes oppført med sokkeletg. Det er stilt krav i bestemmelsene om at det skal etableres 2 p-plasser pr. enhet på egen tomt. Det skal i tillegg opparbeides 1 ekstra p-plass pr. utleieenhet. Andre typer nærmere angitt bebyggelse eller anlegg, renovasjon (f_r) Områdene kan benyttes til håndtering av avfall, evt. andre fellestjenester etter behov. Valg av renovasjonsløsning er gjort av hensyn til topografiske forhold (helningsgrad terreng) og vegdimensjonering av f_kv. Felles lekeplass/uteopphold (f_l) Lekeplassen er lokalisert i vestre del av feltet ved snuhammeren i ende av vegen. Deler av arealet ligger på et flatt parti som gjør at dette kan gis en

71 universell utforming (trinnfri adkomst fra veg). Det er i bestemmelsene stilt krav om at prinsipper for UU skal ivaretas for 25% av arealet. Området åpner ellers for my ferdsel mellom øvre og nedre del adkomstvegen. Kjøreveg (o_kv, f_kv) O_KV er offentlig kjøreveg i planen (fv. 757). Adkomstveg til planlagt boligfelt (f_kv) er regulert til privat felles veg. Maks stigningsgrad langs denne blir på ca. 11% (der denne runder 180 o i øst). Trasevalget for veg er gjort for å kunne utnytte hele parsellen avsatt til boliger i kommuneplanen. Dette innebærer for øvrig at det blir forholdsvis store skjæringer/fyllinger der vegen runder i øst. Dette er synliggjort i utarbeidede tverrprofiler som følger plandokumentene. Det visuelle inntrykket av skjæringer/fyllinger kan dempes ved bruk av forstøtningsmurer i naturstein. Bruken av slike kan også bidra til at boliger i B2 kan få et mer egnet uteareal mot sør (forstøtningsmur anlegges langs eiendomsgrensa mot vegen). Ellers legges det opp til at eksisterende utkjøring mot fylkesveg ved f_p stenges. Utkjørselen er ihht. dagens krav uegnet (ivaretar ikke dagens krav til frisikt og utforming). Gang-/ sykkelveg Det er innregulert G/S veg fra utkjøring mot fylkesvegen og videre vestover til eksisterende bussholdeplass ved Kjerkvuku. Fra denne går det i dag G/S veg videre vestover til krysset mellom Hellbakkvegen og Fylkesvegen. Herfra forutsettes det blandet trafikk langs adkomstvegen på sørsiden av eldresenteret og videre inn på skolmestervegen til parkeringsplass øst for skolen. Korridorer for myk ferdsel mellom boligområdet og skolen er som figuren under viser fysisk adskilt fra fylkesvegen hele strekket mellom utbyggingsområdet og skolen. Skole/idrettsanlegg Planområde Bilde 5: Tenkt gangtrafikk/gangkorridor mellom planområde og skole Annen veggrunn teknisk anlegg Annen veggrunn kan benyttes til skjæring/fylling, evt. teknisk infrastruktur i grunnen. Områdene kan også beplantes med egnet lav vegetasjon langs fylkesvegen for å etablere visuelle grøntbuffere mot planlagt bebyggelse.

72 Parkeringsplasser (f_p) Området er avsatt til gjesteparkering for områdets beboere. Det er ikke satt konkrete krav i planframlegget til antall p-plasser eller opparbeidingstidspunkt (jmf. rekkefølgebestemmelser), da planforslaget ellers imøtekommer kommuneplanens krav til parkering. Eventuell opparbeidelse av gjesteparkeringsplasser kan gjøres suksessivt etter ønske og behov innenfor formålsgrensene til f_p. Grønnstruktur (G1) Det er innregulert en tursti i 8m bredde som skal fungere som en korridor til utmarka i nord/øst. Landbruksformål (LA1) Bruken av området blir uendret i forhold til dagens situasjon. Frisiktsone Ved eksisterende avkjøring mot fylkesvegen er det innregulert frisiktsoner på 6 x 80 meter. Fartsgrensen i området er 60 km/t. ANNET. Vann/avløp/el-forsyning VA : Planlagt bebyggelse skal tilknyttes eksisterende offentlig vannog avløpsnett på nordsiden av Fylkesvegen (110mm vannledning og 90mm spillvannsledning). Aktuelt påkoblingspunkt vil være ved eksisterende utkjøring som tenkes sanert i forbindelse med utbyggingen (ved innregulert gjesteparkering f_p). El-fors.: Alle typer ny strømforsyning skal legges i bakken. Eksisterende strømledninger som kommer i konflikt med planlagt utbygging skal også legges i bakken. Geoteknikk/Områdestabilitet Som bildet under viser består løsmassene i området hovedsakelig av elveavsetninger (sørlige del) og tynne dekker av forvitringsmateriale (nordlig del). Data fra NVE viser at det finnes kvikkleireforekomster med middels faregrad til høy faregrad ca. 100 m nord/nordvest for området. Det er utført en geoteknisk vurdering av Rambøll somm er vedlagt plandokumentene. Vurderingen/analysen er utført på bakgrunn av befaring på stedet, foreliggende data og prøvegravninger gjennomført av grunneier. Konklusjonen av rapporten er at områdestabiliteten er god, og at utbygging kan utføres på grunnlag av foreliggende planframlegg.

73 Bilde 6: Kart løsmasser (stiplet linje viser byggeområdet) Støy Det er utarbeidet støyanalyse av Asplan Viak (datert ). Denne konkluderer med at det må etableres støyskjerm mot fylkesvegen i nedre del av B3. Det er tatt høyde for dette i bestemmelsene til planforslaget. Klima/Energihensyn Det legges opp til tradisjonell strømforsyning i området, da investeringskostnadene/enhetskostnadene for et fellesanlegg basert på vannbåren oppvarming blir svært høye for et boligfelt av en slik karakter og størrelse. Det blir for øvrig opp til den enkelte husstand og vurdere hvorvidt en ønsker legge til rette for vannbåren oppvarming (privat grunnvannsbrønn med boring på egen tomt). Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner eller SEFRAKbygninger innenfor området. Eventuelle funn under byggearbeidene vil straks måtte meldes til Nord- Trøndelag Fylkeskommune, jf. den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i Kulturminneloven. Naturmiljø/biologisk mangfold Det er ikke registrert naturtyper av nasjonal, regional eller lokal verdi innenfor planområdet (jf. Foreliggende data Direktoratet for naturforvaltning). Det er heller ikke registrert bestemte artsforekomster eller trekkveger for vilt i eller i nærheten av området som kan bli berørt av planlagt utbygging.

74 Flom Dimensjonerende flom er 200 års flommen. Bildet under viser flomsonen i forhold til utbyggingsområdet (markert med blå farge). Planlagt bebyggelse vil ikke rammes av en 200 års flom. En slik flom skal heller ikke true stabiliteten i byggeområdene med tanke på vannhastighet og erosjon/utvasking. Bilde 7: Kart flomsituasjon 200 års-flom (eldre utgave av plankart) OVERSIKT OVER INKOMNE MERKNADER Merknad fra: Datert Hovedpunkt Nord-Trøndelag Fylkeskommune Planarbeidet må organiseres slik at barn og unges interesser blir ivaretatt og at boligene sikres tilstrekkelig og egnet areal til lek og opphold ute. - Prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for planarbeidet. - Tiltaket er ikke i konflikt med Kulturminnelovens 3. Har derfor ingen innvendinger til planen. - Minner om aktsomhets- og meldeplikten etter Kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på automatisk freda kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Kommentar: Pga. av områdets topografi lar det seg ikke gjøre å ivareta prinsipper om tilgjengelighet for feltet sett under ett (jmf. stigning adkomstveg). For øvrig kan deler av lekearealet gis en universell utforming, og tilgjengelighetskravet til lekeområdet kan ivaretas for den midtre og øvre boligrekken. Det tas ellers sikte på at alle boliger skal ha en trinnfri adkomst fra egen parkering til inngang bolig. For tomt 1 og 2, som er forholdsvis flate er det i bestemmelsene stilt krav om at

75 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) disse skal ivareta krav til tilgjengelig boenhet Vuku er et område som innehar svært mye kvikkleire. Det er registrert to kvikkleiresoner i nærheten av området. - For å kunne oppfylle kravene i TEK10s 7-3/PBLs 28-1 om sikker byggegrunn, anbefales at det i forbindelse med ROS-analysen gjennomføres en geoteknisk vurdering av om det innenfor eller nært oppstrøms planområdet kan finnes kvikkleireforekomster eller områder med dårlig byggegrunn. Denne vurderingen må i første omgang baseres på hva man vet eller kan tolke ut fra tidligere byggevirksomhet i nærområdet, befaring og evt. andre relevante opplysninger. Kommentar: Det er utført geoteknisk analyse for området (utført av Rambøll febr. -12) som konkluderer med at områdestabiliteten er god og at ingen særskilte tiltak er nødvendig. Rapport er vedlagt plandokumentene. Fylkesmannen i Nord Trøndelag Landbruksavdelingen: - Opptatt av at legges opp til en god utnytting av området. Miljøvernavdelingen: - Verdalselva er et varig verna vassdrag og planforslaget må vurderes i forhold til gjeldene retningslinjene i T Planforslaget må vurderes opp imot verdier for bla. biologisk mangfold og friluftsliv (jmf. naturmangfoldloven). - Barn og unges synspunkter må komme frem under planprosessen. Funksjonshemmede må også gis anledning til å delta i planprosessen. Vurdering/beskrivelse med hensyn på konsekvenser for barn- og unge, samt funksjonshemmede skal implementeres i plandokumentene. - Minner om at grenseverdier for støy må overholdes. Kommunalavdelingen: - Forutsetter at det gjøres en grundig ROS-analyse som vurderer alle risikoaspekter ved en eventuell utbygging i området, og at det gjøres faglige vurderinger av sikkerheten knyttet til skred og flom i forbindelse med reguleringsplanen. Kommentar: Det er lagt opp til en relativ høy utnyttelse med tanke på boligtypene som er tenkt oppført i området (frittliggende/kjedede eneboliger). Østre del av tomta vil bli tilnærmet ubyggbar som følge av nødvendige terrengmessige inngrep for vegfremføringen. Tomtestørrelser vil ligge i intervallet m2. Lokalisering av tomteområdet har vært igjennom en overordnet administrativ/politisk vurdering i forhold til naturmangfold/friluftsinteresser, landbruk tidligere i tilknytning til rullering av sist kommuneplan. Gjennomføring av planen har ingen konsekvenser for

76 vassdraget eller kantvegetasjonen langs denne. Det er i planbeskrivelsen redegjort for forholdet til biologisk mangfold og friluftsliv basert på foreliggende data. Lokal kunnskap/erfaring tilsier også at planlagt utbygging ikke har nevneverdige konsekvenser for dette. Verdal kommunes representant for barn- og unge, samt eldrerådet har gitt uttale til oppstart av planarbeidet. Se for øvrig kommentar til Verdal kommunes repr. for barn og unge under. Asplan Viak har utarbeidet støyrapport for feltet og denne konkluderer med at det bør etableres støyskjerm mot fylkesvegen langs eiendomsgrensa i B3 (boligområde nærmest fylkesvegen). Dette er det tatt høyde for i planframlegget. Skred: Se kommentar NVE over. Statens Vegvesen Det eksisterer ikke et sammenhengende gang- og sykkelvegtilbud langs fylkesvegen. Det må derfor reguleres inn g/s-veg på nordlig side av fylkesvegen fra det nye utbyggingsområde til Kirkvuku. - Området ligger tett inntil fv Byggegrense til fylkesvegen er 15m. Byggegrense bør inntegnes på plankart. Det må dokumenteres at krav til støy innfris. Krever at det innenfor planområdet bare etableres 1 adkomst fra fylkesvegen. Avkjørsel må utformes ihht. krav i vegnormalen med tanke på bredde, kurvatur, sikt og stigningsforhold. Frisiktsoner og kurveradier skal vises på plankartet. Kommentar: G/S veg innregulert fra avkjørsel til fylkesvegen frem til plangrense i vest (Bussholdeplass ved Kirkvuku). Støyrapport utarbeidet og tilrådninger i denne er implementert i planen. Byggegrense på 15m inntegnet. Eksisterende avkjøring til fylkesvegen ved innregulert parkering f_p fjernes/saneres. Sametinget Kjenner ikke til at det er registret automatisk freda kulturminner i det omsøkte området. Har ingen merknader til at det utarbeides reguleringsplan for området. Kommentar: Ingen Eldrerådet i Verdal Stiller seg positiv til tiltaket. Ellers ingen merknader. Reindriftsforvaltningen Nord- Trøndelag Barn og unges representant i plansaker - Verdal kommune Kommentar: Har ingen merknader til oppstartsarbeidet. Kommentar: Ingen Ber om at det legges til rette for gang- og sykkelsti fra det planlagte boligfeltet til den gang- og sykkelstien som i dag finnes i Vuku. Kommentar: Det er innregulert gangveg fra avkjøring til

77 Asplan Viak AS på vegne av Opplysningsvesenets fond (OVF) Fylkesvegen frem til eksisterende bussholdeplass. Videre vestover fra bussholdeplassen mot Vuku sentrum går det gangveg idag. Se ellers avsnitt Gang- og sykkelveg i planbeskrivelsen. Fra boligfelt til utkjøring fylkesveg legges det opp til blandet trafikk langs f-kv (ÅDT ca. 50 langs denne etter at området er fullt utbygd) OVF har på nåværende stadium i planprosessen ingen merknader til varsel om oppstart. Kommentar:Ingen Lasse Johnson Nærmeste nabo til planområdet (144/5). - Ønsker å få utvide tomten sin med 3-4 meter østover. DATO: Kommentar:Tatt høyde for dette i planforslaget.

78

79 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING BOLIGFELT KULSTAD, gnr. 144 bnr. 1 Vuku, Verdal kommune Oppdragsgiver: NordicEstate AS Stjørdalsvegen Trondheim Utarbeidet av

80 Bestemmelser i tilknytning til detaljregulering for BOLIGFELT KULSTAD, gnr. 144 bnr. 1, Verdal kommune. Plankart sist korrigert: Reguleringsbestemmelser sist korrigert: Generelt. 1.1 Det regulerte området er på plantegning B vist med reguleringsgrense. Innenfor planområdet skal de enkelte områder utnyttes i samsvar med angivelse på planen og disse bestemmelser. 1.2 Planområdet er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5) Frittliggende småhusbebyggelse (B1-B3) Renovasjon (f_r) Lek (f_l) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5) Kjøreveg (o_kv, f_kv) Annen veggrunn teknisk anlegg Parkeringsplasser (f_p) Grønnstruktur (PBL 12-5) Grønnstruktur, Tursti (G1) Landbruks-, natur- og friluftsformål (PBL 12-5) Landbruksformål (LA1) Hensynssoner (PBL 12-6) Sikringssone- Frisiktsoner (H140_1, H140_2) I reguleringsområdet gjelder følgende bestemmelser:

81 2-1. Rekkefølgebestemmelser 2. Fellesbestemmelser a. Dersom det avdekkes historiske spor i grunnen, skal arbeidet stanses og meldes til respektive myndighet. b. VVA-planer skal utarbeides og godkjennes av Verdal kommune før bygging igangsettes. c. Nødvendig teknisk infrastruktur (veg/vann/spillvann/overvann) og renovasjon skal være ferdig etablert før planlagte boliger tas i bruk. d. Felles avkjørsel skal opparbeides og det skal legges midlertidig toppdekke før området kan bygges ut. Toppdekket skal vare ut anleggsperioden. Når området er ferdig utbygd skal felles avkjørsel ferdigstilles og endelig dekke legges. e. Før boliger tas i bruk skal felles lekeareal (f_l), kjøreveg (f_kv) og renovasjon (f_r) være ferdig opparbeidet. Felles gjesteparkering opparbeides etter ønske/behov. f. Det skal oppføres støyskjerm i en høyde på 2,5m i B3 som vist i planen før boliger i dette delfeltet tas i bruk. g. Det skal utarbeides utbyggingsavtale for overtagelse av VA-anlegg til kommunal drift Bebyggelse a. Maksimal mønehøyde (evt. øvre gesims ved bruk av pulttak) måles etter gjennomsnittlig terreng rundt bygningen. b. Ny bebyggelse skal plasseres innenfor de viste byggegrenser som vist på plankartet. c. Boligenes uteområder/nærlek skal løses innenfor formålsgrensen. d. Minste uteoppholdsareal (MUA) skal være minst 20 % av bruksarealet for boliger, hvorav minst 50 % skal ligge på bakken (i henhold til Miljøverndepartementets veileder T-1459). e. Garasjer/carporter, karnapp, inngangspartier, boder og uthus kan plasseres utenfor byggegrensen så fremt dette ikke er til hinder for sikt eller snølagring. Dette skal godkjennes av bygningsmyndigheten i forbindelse med byggemelding. f. Avstand mellom garasje og felles veg må være minst 5,5 meter der innkjøring garasje ligger vinkelrett mot vegen, og minimum 2 meter der innkjøring garasje ligger parallelt med vegen. g. Ved byggemelding av ny bebyggelse skal det leveres fotomontasje eller tverrsnitt og lengdesnitt som viser byggenes plassering i terrenget. Ny bygningsmasse skal tilpasses

82 terrenget. Byggemelding skal inneholde utomhusplan som viser terrengkoter, grunnmurskoter, veger og evt. skjæringer/fyllinger Utforming a. Bebyggelse, anlegg og utearealer skal gis en estetisk utforming som tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn i seg selv og i forhold til omgivelsene, samt gi en god fjernvirkning Parkering a. Det skal opparbeides minimum 2 p-plasser pr. enhet i direkte tilknytning til boligene. Ved evt. utleieenhet skal det oppføres 1 ekstra p-plass/enhet på egen tomt Tekniske anlegg/ Ubebygd areal a. Ny bebyggelse skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg i området. b. Tekniske traseer skal, hvor det er gjennomførbart, følge vegtraseer. Alle kabler som føres inn i området skal føres fram som jordkabler. Eksisterende telekabler skal ivaretas ved enhver utbygging. c. Opprinnelig terrengform i området skal så langt som mulig bevares. Grøfter for tekniske anlegg, skjæringer/fyllinger og annet areal som blir berørt, skal pusses til Støy a. Minst halvparten av oppholdsrommene i hver ny boenhet og alle soverom skal ha vindu i fasade med støybelastning Lden = 55 dba eller lavere. Utenfor soverom skal maksimalt støynivå i nattperioden (23-07) ikke overstige 70 db. b. Støynivå for lekeareal L1 skal til enhver tid tilfredsstille kravene til MDs støyretningslinjer (T-1442, kap.4). Lekeplass (f_l) skal ha støynivå mindre enn Lden = 55 dba. 3. Frittliggende småhusbebyggelse (B1-B3) Bebyggelsen i B1-B3 skal oppføres som frittliggende eneboliger, evt. 2-manns boliger. Det tillates oppført 4 hovedenheter.i B1, 3 hovedenheter i hhv. B2 og B3 (ikke medregnet utleie). Maks tillatt prosent bebygd areal: % -BYA i B1= 28 %. % -BYA i B2= 35 %.

83 % -BYA i B3= 25 %. Maks. mønehøyde (evt. øvre gesims ved bruk av pulttak) er 8,5 meter. Tak kan utformes som pulttak, flatt tak eller saltak, og takvinkel skal være mellom P-plasser på den enkelte tomt inngår i beregningsgrunnlaget for %-BYA (det skal regnes 15m 2 /plass). Boliger som oppføres på tomt 1 og 2 skal ivareta krav til tilgjengelig boenhet (jmf. TEK 10). 5. Andre typer bebyggelse og anlegg, renovasjon (f_r) Områdene kan benyttes til felles renovasjon, etablering av trafo, evt. andre fellestjenester etter behov. 6. Lekeplass (f_l) F_L skal benyttes til felles lek og opphold for fremtidige beboere av B1-B3, og skal møbleres med sandkasse, lekeutstyr og sittebenker. Det kan foretas terrengbearbeidelser for å gjøre området bedre egnet til tiltenkt bruk. Det skal settes opp gjerde, hekk eller lignende for å skjerme/sikre lekearealet mot f_kv. Prinsippene om UU skal ivaretas ved utforming av lekeapparater og utearealer på min. 25 % av f_l1 (200 m 2 ). 7. Kjøreveg (o_kv, f_kv) Offentlig kjøreveg o_kv er regulert til senterlinje med kjørefeltbredde 3,0 m. Byggegrense fra o_kv er 15 m målt fra senterlinje. Felles kjøreveg f_kv er regulert med bredde 4,0 m. Byggegrense fra f_kv er 6,0 m målt fra senterlinje. 8. Annen veggrunn teknisk anlegg Annen veggrunn kan benyttes til skjæring/fylling, teknisk infrastruktur, m.m. 9. Parkeringsplasser (f_p) Parkeringsplass f_p kan benyttes som gjesteparkering for områdets beboere.

84 10. G/S-veg Gangveg er innregulert med bredde 3m. 11. Grønnstruktur (G1) Området er avsatt til tursti. Det tillates mindre terrengbearbeidelse/planering for å gjøre området bedre egnet til tiltenkt bruk. 12. Landbruksformål (LA1) Innenfor området tillates kun oppført bygninger eller anlegg som har direkte tilknytning til landbruk. 13. Sikringssone- Frisiktsone (H140_1, H140_2, H140_3, H140_4) Avkjørsler fra området til o_kv skal ha en frisiktsone på 6 x 80 m. Innenfor frisiktsonen skal terreng, vegetasjon, plassering av innretninger og gjenstander ikke være høyere enn 0,5 meter over planet som dannes mellom de tilstøtende veiene.

85

86

87