REGULERINGSPLAN. Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås - Lein VERDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSBESTEMMELSER

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Fv.167 / 166 Gang-/ sykkelveg Holte Minsås - Lein VERDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSBESTEMMELSER Statens vegvesen Region midt Nord-Trøndelag distrikt

2 INNHOLD 1. Forord 3 2. Prosjektets omfang og målsettinger 4 3. Grunnlagsdata 3.1 Kartgrunnlag og oppmåling Forhold til gjeldende planer Trafikktall Geotekniske forhold Innkomne kommentarer ved oppstart 4 4. Planbeskrivelse 4.1 Planavgrensning Trasevalg Vegstandard Vegbelysning Kulturminner Landbruk Støy Universell utforming Samfunnssikkerhet og beredskap Grunnerverv 5.1 Generelt Oversikt over berørte grunneiere / arealoversikt Oversikt over grunneiere som berøres av bekkesikringer og motfyllinger 8 Side 6. Reguleringsbestemmelser Vedlegg 1: Notat vedr. Kriterier for sidevalg, datert 10.mai 2010 Vedlegg 2: Geoteknisk undersøkelse, datert 1. september

3 1 FORORD Statens vegvesen Region midt har fått utarbeidet reguleringsplan for Fv. 167 og 166 Holte Minsås Lein. Ny gang- og sykkelveg. På strekningen Holte Minsås legges planen ut i 2 alternatver: Alternativ 1 viser gang-/ sykkelveg vest for fylkesvegen Alternativ 2 viser gang-/ sykkelveg øst for fylkesvegen Melding om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Trønder-avisa og Verdalingen i mars Det har vært avholdt folkemøte på Volhaugen grendehus 2. September Der møtte ca. 35 personer opp, noe som vitner om stort engasjement. Konsulentfirmaet RG-prosjekt AS har utarbeidet planen, oppdragsansvarlig er Arne Ramstad og saksbehandler er Håvar Brøndbo. Planansvarlig hos Statens vegvesen er Gunleik Hoffmann ved Distriktskontoret i Nord-Trøndelag. Spørsmål vedrørende reguleringsplanen kan rettes til: Statens vegvesen Region midt v/gunleik Hoffmann Tlf.: E-post: gunleik.hoffmann@vegvesen.no Eller til: RG-prosjekt as v/håvar Brøndbo Tlf.: E-post: hb@rg-prosjekt.no Oversikt over planbehandling: Statens vegvesen legger planen ut til offentlig ettersyn. Planen bekjentgjøres ved annonser i pressen med opplysninger om at planen er utlagt til offentlig ettersyn. Publikum, grunneiere, organisasjoner og andre rettighetshavere som berøres innbys til å komme med merknader til planen innen en fastsatt frist. Fristen blir kunngjort i annonsen om utlegging til offentlig ettersyn. Merknader og endringsforslag sendes: Statens vegvesen, Region Midt Fylkets hus 6404 Molde Merknader til planen bør innholde hvorfor og hvordan planen ønskes endret. Eventuelle synspunkter for valg av alternativ bør også komme fram. Planen sendes samtidig til behandling i fylkeskommunen og til statlige fagorganer som har interesser å ivareta i området. Verdal kommune og Statens vegvesen vurderer de innkomne merknader. Planen sendes til behandling i det faste utvalget for plansaker (FUP). Når reguleringsplanen er ferdigbehandlet i FUP legges den fram for kommunestyret til sluttbehandling. Kommunestyrets vedtak kunngjøres med 3 ukers klagefrist. Klageinstans er Fylkesmannen. Reguleringsplanen består av: Planbeskrivelse med planbestemmelser Tegninger 3

4 3.3 Trafikktall 2 PROSJEKTETS OMFANG OG MÅLSETTINGER Det planlegges bygd ny gang-/ sykkelveg langs fv. 167 og 166 på strekningen Holte Minsås Lein. Dette er en strekning med mye trafikk og til dels uoversiktlige forhold. Gang-/sykkelvegen skal bygges for å bedre trafikksikkerheten langs strekningen. Videre planlegges en utslaking av kjørevegen i krysset fv. 166 og 167. Lengde på gang-/ sykkelvegen er ca meter. Verdal kommune skal i tillegg legge nye ledninger for vann- og avløp langs fv. 167 og etablere en avløpspumpestasjon i området ved Minsåsbekken. 3 GRUNNLAGSDATA I henhold til Norsk vegdatabank, er følgende trafikkmengder oppgitt for 2008: Fv. 167: 1500 kjt/døgn, herav 9 % tunge Fv. 166: 1300 kjt/døgn, herav 10 % tunge Skiltet hastighet er 60 km/t for begge vegene. 3.4 Geotekniske forhold På NGU s kart faresonekart for kvikkleire er det vist et område med Kvikkleire, lav faregrad langs fv. 167 fra ca. pr til ca Avhengig av trasevalg kan g/s-vegen bli liggende på en høy fylling ved pr Det er gjennomført geotekniske undersøkelser i aktuelle områder, og supplerende undersøkelser vil bli gjennomført ved detaljprosjektering. 3.1 Kartgrunnlag og oppmåling Kartgrunnlaget er basert på Statens vegvesens digitale kartverk. Koordinatsystem er EUREF89 / WGS 84 UTM-sone 32N. Høydereferanse er NN Eksisterende vegkanter, konstruksjoner og noe terreng er målt inn med GPS. Måledata og digitale kartdata er slått sammen til en terrengmodell som er prosjektets terrengdata. 3.5 Innkomne kommentarer ved oppstart Etter kunngjøring av oppstart har det kommet inn 2 merknader / kommentarer: Volhaugen grendehus v/steinar Sørhaug (gnr. 40 bnr. 8): Ønsker mer parkeringsplass for grendehuset, og at fylkesvegen flyttes ut slik at dagens veg inngår som del av g/s-vegen. Steinar Vangstad (gnr. 39 bnr. 1): Ønsker å beholde eksisterende avkjørsel til skogen ovenfor gården. 3.2 Forhold til gjeldende planer Overordnete planer Kommuneplan for Verdal stadfestet i LNF sone 2 (tillatt for spredt boligbygging). Kommunedelplan for Verdal byområde stadfestet i Denne planen dekker fv. 167 fra Holte til ca. pr Aktuell strekning satt av til LNF-område samt nåværende boligområder. G/S-veg er vist som Viktige ledd i kommunikasjonssystemet planlagt gang- sykkelturveger øst for fv Reguleringsplaner Planområdet berører følgende gjeldende reguleringsplaner: Nordre Ringveg stadfestet i Kryssløsning ved Holte ikke aktuell lenger. Torvuttak Leinsmyra stadfestet i Kryss til område for torvuttak er vist i planen. Krysset ikke bygd. Forbregd / Lein, del 3 stadfestet i Gang- sykkelveg er vist fra krysset til boligfeltet og ca. 220 m vestover langs fv PLANBESKRIVELSE 4.1 Planavgrensning Reguleringsplanen starter ved enden av eksisterende G/S-veg like sør for Holte. Mellom Holte og Minsås legges planen fram i 2 alternativer: Alt. 1: Vest for fv. 167 Alt. 2: Øst for fv. 167 Fra Minsås legges G/S-vegen nord for fv. 166 til eksisterende G/S-veg ved avkjørselen mot Forbregd / Lein boligfelt. Total strekning er ca m. Alternativ 1 vises i tegning R1 og R3 og alternativ 2 vises i tegning R2 og R3. Reguleringsplanen omfatter alt areal som er nødvendig for å få bygd g/s-veg, legge om fv. 167 over en strekning samt å tilpasse avkjørsler. Arealene som berøres er i hovedsak trafikkareal og landbruksareal, men også noen private boligtomter blir berørt. I tillegg er kvikkleiresonen ved Minsås vist i kartet. Plangrensen er generelt lagt 1,0 m utenfor planlagt skjæringstopp eller fyllingsfot, men ikke nærmere enn 2,0 m fra g/s-veg eller 3,0 m fra kjøreveg. Planområdet utgjør ca. 156 daa for alternativ 1 og 167 daa for alternativ 2. 4

5 4.2 Trasevalg Generelt Statens vegvesens Håndbok 017 (Veg- og gateutforming) gir retningslinjer for hvordan gangsykkelveger skal bygges. For å sikre seg at gående og syklende skal benytte gang- sykkelvegen, bør den som hovedregel legges parallelt med kjørevegen. Minste avstand mellom kjøreveg og gang- sykkelveg bør være 3m. På strekningen Minsås Lein planlegger en noen mindre endringer for kjørevegene: Kryss mellom fv. 166 / 167 slakes ut for å gi bedre trafikksikkerhet og bedre avkjørselsforhold for gnr./bnr. 40/1. Sideforskyving av vegen forbi pr og for å sikre gode avkjørselsforhold for boligene her og for å redusere terrenginngrepene på tomtene. På strekningen Holte Minsås legges reguleringsplanen ut i 2 alternativer, og det er gjennomført en konsekvensvurdering for valg av alternativ. Etter at høringen er gjennomført, vil en bestemme hvilken side av fv. 167 G/S-vegen skal ligge. Det er utarbeidet et notat med kriterier for sidevalg. Dette notatet følger vedlagt. Fv. 167, Holte - Minsås På denne strekningen passerer vegen Holte gård, og 4 boliger (2 på hver side). Boligene på øst side ligger noe nærmere vegen enn de på vest side. Terrenget er ikke spesielt krevende, men vegen passerer en bekkedal i nærheten av et område der det er påvist kvikkleire. Her blir det noe fylling, og det vil være aktuelt med tiltak for å hindre utglidninger. Aktuelle tiltak vil være lettfylling og motfylling. Fv. 166, Minsås - Lein På denne strekningen legges gang- sykkelvegen nord for fylkesvegen, hvor de fleste boligene ligger. På sør side er det vanskelig terrengforhold, og bygging av gs-veg her vil bli vanskelig og uforholdsmessig dyrt. Videre ville det gitt store utfordringer med tilpassing av avkjørsler på denne strekningen. Ved å legge vegen nord for fylkesvegen vil en få sprengt ut fjellmasser som kan benyttes på steder med masseunderskudd. Fylkesvegen sideforskyves på følgende strekninger: 500 m, pr for utslaking av kryss, samt sikre adkomst for boliger 220 m, pr for å sikre adkomst og redusere terrenginngrep på tomtene 4.3 Vegstandard Gang-/sykkelveg planlegges med 2,5 m asfaltert areal og 0,25 m grusskulder på hver side. Vegen planlegges generelt i samme nivå som kjørevegen, men på noen partier er den hevet noe for å redusere terrenginngrepene. Trafikkdeler mot kjøreveg er gjennomgående 3,0 m bred og helning 1:4, dvs 0,3 0,4 m dyp. I alternativ 1 foreslås gang- sykkelvegen lagt vest for fylkesvegen. Dette er den rimeligste løsningen til tross for at en trolig må legge gang- sykkelvegen på lettfylling ved pr I alternativ 2 foreslås gang- sykkelvegen på øst side av fylkesvegen. Dette medfører at en vil en vil måtte sideforskyve fylkesvegen over 3 strekninger: 180 m, pr for å komme utenom tunet på Holte 240 m, pr for å få tilstrekkelig avstand til bolig 130 m, pr for å få tilstrekkelig avstand til bolig I vedlegg 1 er det gjennomført en enkel konsekvensanalyse. Denne viser at alternativ 1 (vestre side) er ca. 2,3 mill. dyrere å bygge enn alternaiv 2 (østre side). Dette henger først og fremst sammen med vesentlig større omfang av sideforskyving av kjørevegen for dette alternativet. For de ikke prissatte konsekvensene er alternativ 2 noe bedre med hensyn på trafikksikkerhet for trafikksikkerhet for bilister, utover dette er det små forskjeller mellom alternativene. Det er små forskjeller for de beskrevne konsekvensene. Statens vegvesen sin holdning er derfor at gang-/ sykkelvegen bør legges etter alternativ 1, vestre side, siden dette alternativet er rimeligere å bygge ut. Figur 1: Standard utforming 5

6 På trange partier og forbi enkelte boligtomter foreslås trafikkskillet redusert til 2 m. Videre vil det være behov for støttemurer på enkelte partier for å unngå store inngrep på naboeiendommene. Enkelte avkjørsler må ombygges og tilpasses det nye vegsystemet. Dette blir mer detaljert i forbindelse med byggeplanleggingen, og i samråd med brukerne. Fotgjengeroverganger planlegges som opphøyde gangfelt med fartsgrense 40 km/t. Det er vist to busslommer i planforslaget: To-veis busslomme ved Minsås, pr Kantsteinsstopp ved pr Disse busslommene er utformet og plassert i samråd med busselskapene som betjener de aktuelle rutene. 4.4 Vegbelysning Det skal settes opp veglys på strekningen. Anlegget er ikke detaljprosjektert ennå, men det blir trolig 11 m master og masteavstand ca m. Anlegget plasseres fortrinnsvis mellom g/s-veg og kjøreveg. Detaljert utforming av belysningsanlegget blir bestemt gjennom byggeplanen. 4.5 Kulturminner og naturmiljø Figur 2: Utformig ved trange partier og redusert trafikkskille Ved gården Lein er det registrert en gravhaug like inntil vegen. Ved å bygge G/S-vegen som fortau som adskilles fra kjørevegn med kantstein vil tiltaket gå klar av haugen. På Database for kulturminner, Askeladden er det registrert en del kulturminner på den aktuelle strekningen. Nord Trøndelag fylkeskommune er kontaktet med tanke på bestemmelser rundt disse. Traseene er undersøkt med geo-radar og ved flateavdekking. Det er ikke registrert konflikt med andre minner enn en automatisk fredet gravhaug ved gården Lein (Ref ). Denne haugen er kartlagt, og GS-vegen lagt utenfor. Nord Trøndelag fylkeskommune krever at arbeidene i nærheten av gravhaugen overvåkes av eget personell. 4.6 Landbruk Planlagt gang- / sykkelveg vil legge beslag på i størrelsesorden m 2 i alternativ 1 og m 2 i alternativ 2. Av dette utgjør ca m 2 dyrka mark i alternativ 1 og m 2 i alternativ Støy Retningslinje for støy i arealplanlegging - T 1442, utgitt av miljødepartementet, gir føringer for hvordan støyforhold utendørs skal behandles i kommuneplaner og reguleringsplaner. Retningslinjen definerer rød og gul sone. Rød sone er et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og gul sone er et område som kan benyttes til støyfølsom bruk dersom det gjennomføres avbøtende tiltak. Grenseverdier for rød sone er L den 65 db og for gul sone L den 55 db. L den er en gjennomsnittsverdi over døgnet som gis straffetillegg for kveld og natt (+ 5dB i perioden mellom kl og og + 10 db i perioden mellom kl og 07.00). Figur 3: Utformig ved gravhaug ved Lein Det er gjort overslagsmessige beregninger for de boligene som ligger nærmest fylkesvegen. Disse er basert på trafikktallene ovenfor framskrevet til ca For fv. 167 er det benyttet ÅDT 1800 kjt og for fv. 166 er det benyttet 1500 kjt. 6

7 Følgende støyverdier (L den ) er beregnet (beregningspunkt foran husfasade): Gnr/bnr Pr. nr. Side L den 16/ H 63 db 19/ H 67 db 20/ V 62 db 40/ V 62 db 19/ H 63 db 40/ V 60 db 40/ V 60 db 39/ V 60 db 39/ V 61 db 39/ H 55 db 39/ H 58 db 39/ V 53 db 39/ V 59 db 39/ V 57 db 38/ V 54 db 38/ V 54 db De aller fleste boligene langs vegen er ut fra disse beregningene innenfor gul sone. Mest utsatt bolig er gnr. 19/375 som havner i rød sone. Her ligger boligen nokså nært vegen samtidig som vegen går i en bakke. Det planlagte prosjektet vil ikke innvirke på støyforholdene i området i merkbar grad 4.8 Universell utforming Hensynet til universell utforming med hovedhensikt å legge til rette for alle brukergrupper er vurdert i planen, uten at det er funnet behov for utforming av spesielle løsninger. Det er partier på prosjektet som har større stigning enn anbefalt, men siden gangvegen skal følge eksisterende kjøreveger, vil det vanskelig å tilfredsstille alle anbefalingene. kvikkleiresonen må kartlegges og gjennomføring av sikringstiltak i Minsåsbekken kan være aktuelt. Dersom G/S-vegen legges vest for fv. 167 (Alt. 1), vil det i tillegg være aktuelt med lettfyllinger / motfyllinger i de høyeste fyllingene ved pr Mellom pr og 3370 er det påvist bløt til middels fast leire, og det er antydet at stabiliteten i dagens situasjon er noe lav i dette området. Inntil supplerende undersøkelser er gjennomført, bør det reguleres inn en motfylling nedenfor dagens veg på det aktuelle partiet. Videre konkluderes det med at NVE s retningslinjer Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag legges til grunn for videre planlegging, og at supplerende undersøkelser gjennomføres før realisering av prosjektet. DSB s (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Sjekkliste for kommunale areal, regulerings- og bebyggelsesplaner er gjennomgått uten at det er funnet forhold som bør utredes utover det som er nevnt ovenfor. 5 GRUNNERVERV 5.1 Generelt Kjøp av grunn og andre erstatningsspørsmål blir normalt avgjort ved minnelige avtaler mellom grunneierne og Statens vegvesen. Dersom forhandlingene ikke fører fram, vil rettslig skjønn være aktuelt. Det vil som en hovedregel bli ervervet grunn til 1 meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot, eller minimum 3 meter fra kant kjøreveg og 2 meter fra kant G/S-veg. Endelig oppgjør vil bli utregnet etter oppmåling når vegen er ferdig. Foruten de som berøres av selve veganlegget, vil en del eiendommer bli berørt som følge av bekkesikring, utlegging av motfyllinger samt nødvendig areal for legging av vann- og avløpsledninger. Her vil nødvendig areal bli benyttet i anleggsperioden, og tilbakeføres til opprinnelig stand så godt det lar seg gjøre når arbeidene er gjennomført. 4.9 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er gjennomført geotekniske vurderinger på deler av strekningen. Rapporten viser 2 områder som må vies spesiell oppmerksomhet: 1. Det er registrert en kvikkleiresone i området mellom ca. profil Sonen er klassifisert som lav faregrad. Undersøkelsene tyder på at stabiliteten langs bekkeskråningene i dagens situasjon er noe anstrengt, og at bygging i og ved dette området ikke bør gjennomføres før det er gjort supplerende undersøkelser. Utbredelsen av 7

8 Av dette utgjør ca m 2 dyrka mark i alternativ 1 og m 2 i alternativ Oversikt over grunneiere / arealoversikt Basert på opplysninger fra digitalt kart og GAB, er det gjort beregninger for hvor mye grunn hver enkelt eiendom vil måtte avstå for de to alternativene. Gnr Bnr Grunneier Grunnerverv Alt. 1 Grunnerverv Alt Verdal kommune, Rådhusgt. 17, 7650 Verdal 17 m 2 0 m Levin Sverre Nestvold, Ringv. Nord 2, 7650 Verdal 1546 m m Lars Reitan, Volhaugvegn 97, 7650 Verdal 98 m 2 98 m Lars Reitan, Volhaugvegn 97, 7650 Verdal 0 m² 3695 m Svenn Magne Wigen, Volhaugv. 139, 7650 Verdal 0 m² 22 m Oddvar Jarle Melting, Volhaugv. 187, 7650 Verdal 0 m² 78 m Jan Atle Bakkenget, 7650 Verdal 2785 m m 2 20 Håkon Olai Antonsen og Kari Elise Kristiansen, Volhaugv. 176, Verdal 140 m 2 0 m² 40 9 Halvor og Inger Minsås, Vester Volhaugv. 1 A, 7650 Verdal 137 m 2 0 m² 40 1 Halvor og Inger Minsås, Vester Volhaugv. 1 A, 7650 Verdal 4030 m² 4170 m² 40 3 Jens Petter Moe, Bollgårdssletta 26, 7660 Vuku 1381 m m Jens Ludivg Holme, Marstrandsgt. 14, 6508 Kristiansund 0 m² 0 m² 40 8 Volhaug Grendehus BA, 7650 Verdal 0 m² 0 m² Stein Minsaas, Volhaugv. 248, 7650 Verdal 0 m² 0 m² Andre Michael Dyrstad, Volhaugv. 256, 7650 Verdal 0 m² 0 m² Trygve Tomas og Unne Jørpeland, Volhaugv. 260, 7650 Verdal 0 m² 0 m² 39 1 Kari og Steinar Olav Vangstad, Volhaugv. 265, 7650 Verdal 2873 m m² Svanhild Margrete Sten, Håkon den VII alle 4, 7650 Verdal 56 m 2 56 m Arve Duvsete, Volhaugvegen 304, 7650 Verdal 223 m², hvorav 177 m² tilbakeføres 223 m², hvorav 177 m² tilbakeføres Georg Martin Kjeldset, Volhaugv. 320, 7650 Verdal 410 m 2 hvorav 258 m² tilbakeføres 410 m 2 hvorav 258 m² tilbakeføres Espen Skjerve, Volghaugv. 322, 7650 Verdal 58 m² 58 m² 39 Heidi Beate Furunes og Ivar Arne Indgaard, Volhaugv. 299, Verdal 1387 m² 1387 m² 5.3 Oversikt over grunneiere som berøres av bekkesikring og motfyllinger Det er tilsvarende laget en oversikt over grunneiere som berøres av midlertidig anleggsområde i forbindelse med bekkesikringer, støttemurer, mellomlagring av matjord, motfyllinger og for å etablere ledningstraseer. Gnr Bnr Grunneier Anleggsomr. Alt. 1 Anleggsomr. Alt Levin Sverre Nestvold, Ringv. Nord 2, 7650 Verdal Ca m² 0 m² Lars Reitan, Volhaugvegn 97, 7650 Verdal Ca. 135 m² 0 m² 19 3 Lars Reitan, Volhaugvegn 97, 7650 Verdal 0 m² Ca m² 40 4 Jan Atle Bakkenget, 7650 Verdal Ca m² Ca m Bjørn Myrvold, Volhaugvegen 130, 7650 Verdal Ca m2 Ca m Håvard Skogvoll, Volhaugvegen 182, 7650 Verdal Ca. 200 m² Ca. 200 m² 40 9 Halvor og Inger Minsås, Vester Volhaugv. 1 A, 7650 Verdal Ca. 500 m² Ca. 500 m² 40 1 Halvor og Inger Minsås, Vester Volhaugv. 1 A, 7650 Verdal Ca m² Ca m² 40 3 Jens Petter Moe, Bollgårdssletta 26, 7660 Vuku Ca m 2 Ca m Heidi Beate Furunes og Ivar Arne Indgaard, Volhaugv. 299, 7650 Verdal Ca m² Ca m² Inga Berit Lein, Volhaugv. 342, 7650 Verdal Ca m² Ca m² 38 1 Kjell Inge Lein, Forbregdv. 13, 7650 Verdal Ca m 2 Ca m m 2 hvorav 136 m 2 hvorav Inge Hafstad, Volhaugv , 7650 Verdal 80 m² tilbakeføres 80 m² tilbakeføres Inga Berit Lein, Volhaugv. 342, 7650 Verdal 1908 m² 1908 m² Ingvald Lein, Volhaugv. 52, 7650 Verdal 116 m m Kjell Inge Lein, Forbregdsv. 13, 7650 Verdal 652 m m 2 8

9 REGULERINGSBESTEMMELSER 1 PLANOMRÅDET Dato Sist revidert... Det faste utvalg for plansaker 1.behandling Det faste utvalg for plansaker 2.behandling Godkjent kommunestyret Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankartet. Reguleringsplankartet består av tegningene R1, R2 og R3. Innen planområdet er arealene regulert til følgende formål jfr. pbl 12-5: 1. BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse Vann- og avløpsanlegg 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg Gang-/sykkelveg Annen veggrunn, grøntareal 3. LANDBRUK- NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER SAMT REINDRIFT Landbruk- natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) Videre inngår følgende hensynssoner jfr. pbl 12-6: a.1) SIKRINGSSONER Frisikt a.3) FARESONER: Ras- og skredfare Høyspenningsanlegg (inkl. høyspenningskabler) b) INFRASTRUKTURSONER Rekkefølgekrav infrastruktur - Midlertidig trafikkområde d) BÅNDLEGGINGSSONER Båndlegging etter lov om kulturminner 2 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Det kan ikke settes i verk anleggstiltak i planområdet før nødvendige geotekniske undersøkelser i henhold til NVE s retningslinjer er gjennomført. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse, B1 og B2 Områdene satt av til boligformål er ferdig utbygd. Nye boenheter tillates ikke bygd i disse områdene. Ved eventuell nybygging eller gjenoppbygging skal det legges vekt på at bebyggelsen får ei utforming som samsvarer godt med naboskapet. Dette gjelder såvel bygningens dimensjoner, takutforming og takvinkler, vindusstørrelser og vindusplassering, samt utvendig materialbruk på fasader og tak. Bebyggelse tillates ført opp med minimum 4 m avstand til tomtegrense. Garasjer/ carporter tillates oppført i tomtegrense mot nabo. Garasjer/ carporter kan plasseres med portvegg inntil 5 meter fra kommunal veg eller med andre vegger inntil 2 meter fra kommunal veg. Byggegrense for ny bebyggelse er 15 m mot 167 og 20 m mot 166. Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er 25 %. Boligene kan oppføres i maksimum 2 etasjer. Bygningene skal oppføres med saltak med takvinkel mellom 20 og 35 grader. Maksimal tillatt gesimshøyde er 6,5 m over gjennomsnittlig terreng. Maksimal tillatt gesimshøyde for garasjer eller carporter er 3,0 m målt fra gjennomsnittlig terreng. Maksimalt bebygd areal for garasje/ carport er 50 m2. Garasje/ carport skal være tilpasset bolighuset i form, materialvalg, detaljer og farger. For eneboliger kreves 2 parkeringsplasser per boenhet, hvorav 1 plass skal kunne være i carport/ garasje. Område for vann- og avløpsanlegg Det aktuelle området skal benyttes til avløpspumpestasjon. 9

10 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Vegenes eiendomsforhold Fv. 167 og 166 med tilhørende gang-/ sykkelveger og grøntareal er offentlige veger. Innregulerte avkjørsler er private. 8 BÅNDLEGGINGSSONER Omfatter buffersone på 5m rundt gravhaugen ved Lein gård (ref ). I god tid før arbeider i og ved denne sonen påbegynnes, skal Nord Trøndelag fylkeskommune varsles. Bruk av arealene De innregulerte trafikkområdene skal anvendes til gang-/sykkelveg, kjøreveger, trafikkdeler og vegskråninger, som vist på plankartet. Terrenginngrep Terrenginngrep i forbindelse med veganlegget skal skje mest mulig skånsomt. Veggrunn som ikke nyttes til ferdsel skal opparbeides grøntmessig og ferdigstilles samtidig med selve veganlegget. Avkjørsler Avkjørsler kan etableres som vist i planen. Avkjørsler skal bygges etter retningslinjer fra Statens vegvesen. 6 FAREOMRÅDER Ras- og skredfare Før arbeider igangsettes innenfor områder vist med fareområde ras- og skredfare, skal det gjennomføres supplerende geotekniske undersøkelser, og det skal dokumenteres tilstrekkelig sikkerhetsnivå i henhold til NVE s retningslinjer for utbygging i fareområder. Høyspentanlegg (inkl. høyspentkabler) Sikkerhetssoner under høgspentlinjer. 7 INFRASTRUKTURSONER Omfatter sikring av bekkeløp langs vegen samt nødvendige arealer for bruk i anleggsperioden. Områder regulert til midlertidig trafikkområde vil bli benyttet i anleggsperioden og tilbakeføres til opprinnelig areal etter veganleggets avslutning. 10