Referat fra møte i Samordningsrådet for KOSTRA

Transkript

1 tfl, Referat fra møte i Samordningsrådet for KOSTRA Til stede: Fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD): Thor Bernstrøm, Fredrik Rivenes, Arild Kormeseth og Bent Devik Fra Utdanningsdirektoratet: Kjetil Digre Fra Landbruks- og matdepartementet (LMD): Anne Berit Ulstad Fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD): Liv C. Klyve Fra Helsedirektoratet: Hanne Narbuvold og Kirsti Strand Fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD): Solveig Valseth Fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV): Tonje Ek Brunvoll Fra Miljøverndepartementet (MD): Mari Olea Lie Fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD): Anett C. Hansen Fra KS: Rune Bye, Gretje Refvem, Elin Karlsen, John Tuseth, Eivind Glemmestad og Chriss Eirik Kleve Madsen (de to første punktene). Fra Fylkesmannen: Oddveig Hallingstad Trovik Fra Fagforbundet: Arnfinn Ihle Fra Riksrevisjonen: Bente Willumsen Fra Norges kommunerevisorforbund: Steinar Risinggård Fra Direktoratet for forvalting og IKT (Difi): Anette Kristiansen Fra Statistisk sentralbyrå (SSB): Olav Ljones, Rune Gløersen, Elisabeth Nørgaard, Anna Rømo, Irene Arnesen, Åsne Vigran, Harald Tønseth, Dag Abrahamsen, Arne Jensen, Espen Ottesen Vattekar, Anni S. Fretheim, Anne Brit Thorud, Henning Høie, Jørn Kristian Undelstvedt, Svein Homstvedt, Andreas Hedum og Torild Fløysvik Møtet ble startet med en presentasjonsrunde av alle som var til stede. Sak 1. Bedre måling av kvalitet i kommunene Lars Erik Borge orienterte om utredningen som er gjort på vegne av KS. Borges presentasjon ligger på SSBs nettsider på adressen Selve rapporten ligger hos KS på adressen Hensikten med arbeidet var å finne objektive kvalitetsindikatorer som er nyttige for kommunenes styring av egen tjenesteyting samt å inspirere kommunene til å vurdere samt å ta i bruk en del av disse. Mens det i dag er mange indikatorer som sier noe om prosess- og strukturkvalitet, var målet å finne flere som kunne si noe om produkt- og resultatkvalitet. Utgangspunktet for å jobbe fram indikatorer for de ulike tjenestene var å se på formålet med tjenesten, hjemlet i lov, forskrift og rettledning. På enkelte områder finnes det allerede en del i KOSTRA, på andre områder er det få. På noen områder vil det være enkelt å få modifisert rapportering, mens det på andre vil være nødvendig både å skape forståelse for en definisjon som er lik over tid for alle samt å endre/ etablere fagsystem for registrering av opplysningene.

2 Kommentarer til gjennomgangen: Rømo lurte på om KS vil jobbe videre med prosjektet, for eksempel med standardisering av kriteriene. Bye svarte at KS tester ut indikatorer for målt kvalitet i enkelte effektiviseringsnettverk. Tuseth mente at mange ulike indikatorer isolert sett er et informasjonsmessig gode - mht. å gi bredest mulig objektiv informasjon om ulike sider ved driften innenfor den enkelte kommune. Han advarte om at med mange indikatorer oppstår problemet med hvordan en skal vekte disse mot hverandre og mente at kommunen bør velge ut et relativt lite antall sentrale styringsindikatorer som representerer utfordringene i vedkommende kommune. Disse indikatorene trenger ikke å være like viktige i en annen kommune. Indikatorene er med andre ord mest egnet for å styre innenfor den enkelte kommune over tid, og i mindre grad egnet for sammenligninger mellom kommuner. Arbeidsgruppenes mandat Dokumentasjon: Mandat for arbeidsgruppene i KOSTRA for 2013 I mandatet for 2013 var det fra KRD lagt inn forslag til to nye punkter: Det ene ber gruppene om å gå kritisk igjennom rapportering og nøkkeltall med sikte på å redusere rapporteringsbyrde og antall indikatorer. Det andre ber gruppene vurdere gamle/nye kvalitetsindikatorer i lys av rapporten til Borge. Bye mente at i og med at arbeidsgruppene kun hadde et par møter i året kunne det bli arbeidskrevende for gruppene å følge opp rapporten. Han foreslo at i tillegg til de foreslåtte punktene nedsettes også en hurtigarbeidende gruppe bestående av representanter for KS, KRD, SSB og berørte departementer som i løpet av et par måneder ser på hva som må til på området, også sett i forhold til den utvikling som det jobbes med i direktoratene. Narbuvold lurte på om ikke punktene var dekket i det som var listet opp som gruppenes oppgaver ellers i mandatet. Kormeseth pekte på at punktene var ment for å sette mer fokus på om eksisterende indikatorer virkelig brukes. Tuseth mente det var viktig å samordne slik at antall indikatorer er omtrent de samme på alle områder. Hvis ikke vil de områder som har flest indikatorer bli prioritert framfor andre. Rømo foreslo at en slik gruppe kan gå igjennom det som ble gjort tidligere og forsøke å lage retningslinjer for arbeidsgruppene. Det kan være en fordel å invitere Borge til å fortelle gruppene hva de skal lete etter. Hun mente videre at en overordnet gjennomgang av indikatorer bør gjøres når en ser hva gruppene kommer fram til, f.eks. på neste års møte i Samordningsrådet. Bernstrøm pekte på at dette ikke burde bli for omfattende og at 1-2 møter i gruppen burde være tilstrekkelig. SSB innkaller de berørte parter til et (eller flere) møte(r) for å se på muligheten for å komme fram til et mandat for arbeidet med kvalitetsindikatorer. Sak 2. Arbeidsgruppenes rapporter Dokumentasjon: Arbeidsgruppenes rapporter (tfl, stf, 27. august 2012) - KOSTRA: Arbeidsgrupperapporter 2012 (Notater 2012/48) med vedlegg (Notater 2012/50) utsendt uke 31 - KOSTRA: Innrapporterte skjemaer 2011 og Manglende skjemaer, kommuner per fylke - KOSTRA-barnevern: Forslag til endringer av rapportering System for beregning av nasjonale tall_del III (ath, 16. august 2012) - Pilotrapport, veileder og brev, standardkoder for problemområder i sosialtjenesten

3 Kommentarer til arbeidsgruppenes forslag til endringer i tjenesterapportering: Klyve påpekte at HOD ønsket enkelte justeringer slik at forslagene samsvarer med gjeldende lovverk (jfr. 3.2). Diskusjonen tas i eget møte mellom HOD, Helsedirektoratet og SSB. Oppfordringen om at KS vurderer spørsmål om brukerbetaling per år vs. per mnd ses på i arbeidsgruppa. Regnskapsgruppas anbefaling av arbeidsgruppenes forslag til endringer i funksjons- og artsinndeling: Regnskapsgruppa er enig i forslagene som gjelder Ny art for egne renholdsarbeidere Nye arter for klima og energi Funksjon for spesialskoler fjernes Presisering av forklaringstekst til funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger Innholdet i funksjonene for barnevern. Regnskapsgruppa ønsker en ytterligere presisering av ettervern og tar kontakt med arbeidsgruppa om dette. Bedre veiledning for skoleskyss samt drift og vedlikehold av fylkeskommunale veier Utvidelse av skjema 23 med selvkost for plan- og byggesaksbehandling Sammenslåing av kommunale veier, (1) nyanlegg, drift og vedlikehold / (2) miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Regnskapsgruppa foreslår at det samme gjøres på fylkeskommunale veier. KRD tar en diskusjon med Samferdselsdepartementet om dette. Regnskapsgruppa har ingen innvendinger mot forslaget om differensiert rapportering inkl. splitting av funksjon 302 Regnskapsgruppa er ikke enig i forslagene som gjelder Videregående opplæring og flytting av gårdsdrift til funksjon 590. Nye arter knyttet til samhandlingsreformen ASSS-kommunenes forslag til endring i veilederen ang. administrasjon Kommentarer til gjennomgangen: Jensen forklarte at arbeidsgruppa opplever artene som samhandlingsreformen i utgangspunktet skal registreres på inneholder for mye annet. For å kunne følge utviklingen/ resultatet av reformen vil det bli viktig å sammenligne utgifter og inntekter for kommunehelsetjenesten og Helseforetakene. Han lovte å komme tilbake til regnskapsgruppa neste år med forslag til nøkkeltall som belyser hvordan dette er tenkt gjort. Karlsen pekte på registreringen av merkantile ifølge veilederen bidrar til en oppblåsing av tall i forhold til tidligere. Å registrere disse på individnivå vil innebære ekstraarbeid, slik at mange antagelig vil gjøre en korreksjon på slutten av året, noe som igjen vil innebære manglende samsvar med regnskapet. Vigran la til at en sannsynligvis ikke ville kunne fange opp de merkantile som ble flyttet til administrasjon i personelldataene hentet fra A/A-registeret. Devik svarte at forslaget i veilederen har vært på høring i kommunene. Det er også behandlet i regnskapsgruppa. Innspillet fra KS er registrert, og det er åpent for innspill til ensartede løsninger.

4 Utvikling av KOSTRA: 3.1 Hovedproblem til grunn for søknad om sosialhjelp inn i skjema 11 Økonomisk sosialhjelp: Samordningsrådet foreslår at temaet diskuteres videre i den nye arbeidsgruppa for psykisk helse- og rusarbeid. 3.2 Nytt skjema for Bemannede boliger : HOD har forslag til enkelte endringer i skjemaet. Diskusjon om endelig utforming diskuteres i eget møte mellom HOD, Helsedirektoratet og SSB. 3.3 Ny arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid i KOSTRA HOD blir hoveddepartement og eier av gruppa og må selv vurdere en evt. delegering av ledelse og/eller sekretariat, slik det er gjort for de øvrige arbeidsgruppene. 3.7 Kilometer riksveger i eller utenfor KOSTRA?: Kormeseth pekte på at nøkkeltallene i KOSTRA prinsipielt sett skal reflektere kommunale oppgaver. Riksveger hører derfor ikke hjemme i KOSTRA. En vil heller ikke kunne lage nøkkeltall for disse. Rømo viste til at det ikke er lagt opp til publisering på kommunenivå i StatRes. Hun foreslo at riksvegene vurderes flyttet på sikt, men at de i første omgang får ligge i KOSTRA ett år til. Samordningsrådet sluttet seg til forslaget. 3.8 Skille mellom drift og vedlikehold av veier: Devik fortalte at dette var blitt drøftet i regnskapsgruppa og er enig i behovet for bedre veiledning. Utfordringen er at Statens Vegvesen ofte utgiftsfører i første omgang. Problemet oppstår når utgiftsføringen skal videreføres til fylkeskommuneregnskapene. Regnskapsgruppa støtter forslaget om bedret veiledning for regnskapsføringen. 4.3 Økt bruk av filuttrekk: Statens Landbruksforvaltning og KS ønsker å være med i piloten på filuttrekk fra saks- og arkivsystemer. Kommunal tjenesteproduksjon hvordan få med hele bildet?: Vattekar fortalte at fokus det siste året har vært på å få regnskapstallene for konsern så gode som mulig. Bye viste til at ASSSkommunene kun bruker konserntall. Karlsen la til at kommunene av den grunn ønsket seg en så god svarprosent som mulig allerede i mars. Beregning av nasjonale tall: Thorud informerte om at en nå hadde fått på plass estimater på lavere regionalt nivå samt at snittene for årene 2008 til 2011 bygger på estimerte tall, mens de tidligere var basert på rapporterte tall. Egne snitt-funksjonen er tilbake, tilpasset estimeringsløsningen. Sak 3. Ulike tall for sysselsatte i kommunal forvaltning Vigran gikk igjennom bakgrunnen for at tallene i nasjonalregnskapet og KOSTRA er forskjellige. Beregningsgrunnlaget for tallene er forskjellig. Forsinkelse i rettinger ved endring i fagsystemene kan også virke inn. Men etter at nasjonalregnskapet har hatt sin siste hovedrevisjon er endringstallene atskillig nærmere hverandre enn tidligere. I denne gjennomgangen fant de ut at for mye av utgiftene, bl.a. overtid og stønader, ble tatt med i beregning av sysselsettingstallene.

5 Sak 4. Samhandlingsreformen, hva kan KOSTRA gi av informasjon? Narbuvold innledet med å vise til hovedmålene for reformen.. Hun påpekte betydningen av å følge med på reformen; hvilke endringer som skjer, og om disse er tråd med målene. Det gjelder både aktivitet i tjenestene, etablering av nye tjenester, selve samhandlingen mellom aktørene og kvalitet i tjenestene. Det siste er det mest krevende å finne gode tall for. Til dette trengs personentydige data som kan gi svar på sentrale spørsmål om pasientforløp og som kan gi grunnlag for forskning og kvalitetsarbeid. Ulike datakilder blir vurdert samlet, og det vil arbeides videre med bedre muligheter i KOSTRA, bla ved å fange opp nye tjenester og å identifisere brukergrupper i tråd med helse- og omsorgsloven. Forslaget til ny gruppe for psykisk helse- og rusarbeid inngår som del av dette arbeidet med å synliggjøre innsatsen knyttet til de enkelte målgrupper slik de er definert i loven. Hun mente at det var viktig å følge pengestrømmene mellom stat og kommune, og at det var her KOSTRA kommer inn som en viktig bidragsyter. Jensen og Hedum informerte om arbeidet SSB har initiert knyttet til statistikkutvikling og statistikkproduksjon på området. SSBs formål er å kunne gi informasjon om samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten (kommunale helse- og omsorgstjenester) på den ene siden og spesialisthelsetjenesten på den andre. SSBs arbeid er forankret i KOSTRA arbeidsgrupper (kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten), i Arbeidsgruppen for spesialisthelsetjenesten og Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk. SSB har bl.a. gjennomført en bilateral workshop med Helsedirektoratet i 2012 som et ledd i samarbeidet med forvaltningen om statistikkutviklingen. Workshopen konkluderte med at det skal nedsettes fire tematisk avgrensete arbeidsgrupper: populasjoner, regnskap, lovpålagte samarbeidsavtaler og brukere/pasienter. Hver av gruppene skal rapportere tilbake til SSB på oppgaver som er gjennomført og tiltak som foreslås, og det planlegges en ny workshop/seminar våren Jensen og Hedum informerte også om statistikkfaglige tilpasninger som allerede er gjort i SSB. Nye regnskapsfunksjoner og -konti er innført i både kommunenes og spesialisthelsetjenestens kontoplaner, noe som kan gi mer informasjon om kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter fra og med statistikkåret Spørsmål om samarbeidsavtaler og frisklivssentraler er innført i KOSTRA skjema 1 kommunehelsetjenesten, mens spørsmål om forebyggende helsearbeid i kommunene blir innført i KOSTRA skjema 20Plan. Jensen og Hedum understreket også at SSB vil følge nøye med på utviklingstrekkene mellom sektorene og ivareta de viktige tidsseriene i statistikk i KOSTRA og spesialisthelsetjenesten. Samtidig blir det viktig å se nærmere på hvordan statistikken i fremtiden kan fange opp og vise det som SSBs kartlegging av lokalmedisinske sentre ga mer informasjon om; hvordan organiserer kommunene seg lokalt, hvilke utfordringer gir dette for statistikkproduksjonen og hvilke løsninger eksisterer. Sak 5. Differensiering Homstvedt orienterte om KNNM-gruppas bakgrunn for ønske om differensiert rapportering. Han sa at gruppa ikke hadde konkrete forslag til hvordan dette skulle gjøres, men at den i første omgang ønsket en prinsipiell avgjørelse på hvordan dette skulle håndteres i KOSTRA og foreslo at det tas en runde i alle arbeidsgruppene for å undersøke behovet for differensiering på hvert enkelt område. Han pekte på at differensiering delvis er innført allerede ved at felter i skjemaer kan lukkes for brukere som ikke har en bestemt type tjeneste samt på avløp, hvor ett tidligere skjema er delt opp i flere for at det enkelte anlegg skal kunne rapportere på skjema tilpasset den paragraf i forurensningsforskriften som anlegget driftes etter. Han mente at differensiering på sikt vil kunne gi bedre styringsinformasjon for de store kommunene, samtidig som det ikke påvirker små kommuner som ikke kan rapportere de samme opplysningene. Det vil også kunne innebære reduksjon i rapporteringsbyrden for de store kommunene fordi rapporteringen er tenkt

6 gjort via filuttrekk. Skillet på hvem en ønsker data fra kan gjøres via kommunegruppene. Lie presiserte at MD støtter forslaget om differensiert rapportering fullt ut. Rømo foreslo å etablere en pilot på KNNM-området, og at en ser på erfaringene fra denne før en evt. går videre til de andre gruppene. Kormeseth minnet om at de enkelte fagdepartementer kan utdype og spesifisere mandatet på sine områder, og at MD derfor kan utvide sitt mandat til å starte pilot. KNNM-gruppa etablerer en pilot for differensiert rapportering. MD gjør den nødvendige tilpasning av mandatet for fagområdet. Sak 6. Matrikkelen som register for arealdata? Kormeseth orienterte om arbeidsgruppa for eiendommer sitt forslag om å legge data om areal inn i Matrikkelen. Tanken er at dataene registreres en gang, og at det videre bare er endringer som blir registrert. En utfordring er at Matrikkelen benytter bruksareal og ikke bruttoareal som det bes om i skjemaene. Videre ønsker gruppa å se på muligheten for å få lagt inn opplysninger om bygningers tilstand samt universell utforming. Bakken sa at Statens kartverk stiller seg positive til utvide Matrikkelen med opplysninger om tilstand og at tidspunktet for dialog passer godt da Kartverket skal vurdere sin strategiutvikling. Utfordringen er å få på plass en lovhjemmel. KRD og MD skal i løpet av høsten vurdere hjemmelsgrunnlaget for rapporteringen og registreringen i Matrikkelen. Sak 7. Utgifter til administrasjon og sammenlignbarhet Kormeseth gjennomgikk noen hovedpunkter fra rapporten fra Høgskolen i Hedmark. Hovedkonklusjonen fra rapporten var at KOSTRA-tall ikke uten videre er sammenlignbare. En metodikk for å analysere var å benytte data som omfattet mer en ren administrasjon, som pensjonskostnader (premieavvik) og fellesutgifter og dividere med f eks antallet innbyggere. Ihle mente at kommunenes problem nettopp var at media gjorde det samme. Spørsmålet blir hvordan en kan få brukerne til å benytte riktige tall. Kormeseth viste til at nøkkeltallene i KOSTRA ikke viser like store avvik som med rapportens tilnærminger. Rapporten inneholder ingen anbefalinger som bidrar til å få mer sammenlignbarhet mellom kommuner. Enkelte elementer i rapporten kan kunne benyttes som innspill når en vurderer forbedringer. Sak 8. Folketellinger, status Punktet ble droppet på grunn av tidsnød Sak 9. Eventuelt Ingen saker under eventuelt