Oversendelse av utslippstillatelse for Setermoen skyte- og øvingsfelt, Bardu kommune

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Bjørn Arne Karlsen / Deres dato Deres ref / /472 Forsvarsbygg utvikling nord Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oversendelse av utslippstillatelse for Setermoen skyte- og øvingsfelt, Bardu kommune Fylkesmannen i Troms viser til søknad fra Forsvarsbygg av om utslippstillatelse for Forsvarets aktivitet i Setermoen skyte- og øvingsfelt, / , i Bardu kommune i Troms fylke. På bakgrunn av søknaden, ulike høringsinnspill og annen innhentet informasjon finner Fylkesmannen i Troms å gjøre slikt Vedtak: I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven) 11, jf. 16, gir Fylkesmannen i Troms tillatelse til Forsvarsbygg til drift av Setermoen skyte- og øvingsfelt på vilkår gitt i vedlagte utslippstillatelse av 4. april Tillatelsen gis til Forsvarsbygg, som forvalter av Setermoen skyte- og øvingsfelt i Bardu kommune, og regulerer Forsvarets, allierte styrkers og andres bruk av feltet. Klageadgang Vedtaket kan etter forvaltningsloven 28 påklages til Miljødirektoratet av sakens parter, eller andre med rettslig klageinteresse, innen 3 uker fra det tidspunktet underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. En eventuell klage skal angi det vedtaket som det klages over, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller av eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (jf. forvaltningslovens 42). Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages (jf. forvaltningslovens 2 bokstav b, jf. 28)." Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken, og Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger vedrørende denne saken. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Miljøvernavdelingen

2 Side 2 av 27 Frister for gjennomføring av tiltak Tiltak Frist pkt. Rutine for håndtering, lagring og avhending av forurensede masser Rutine for varsling av støyende virksomhet Rutine for håndtering av klager Prosedyre for håndtering av avfall i skytefeltet /7.2 Miljørisikoanalyse Måleprogram for vann Årsrapportering via Altinn (1. gang 2018) /årlig 9.4 Kort om søknaden(e) Forsvarsbygg søkte første gang om utslippstillatelse den Vedlagt søknaden lå fagrapporter på områdene støy ( ), utslipp til grunn og vann ( ) samt naturmangfold ( ). I søknaden ble det tatt sikte på å opprettholde Forsvarets aktivitet i skytefeltet på samme nivå som det hadde vært tidligere. Høringsrunden avdekket at søknadens form ga rom for ulik forståelse av innholdet, som igjen kunne medføre vanskeligheter med oppfølging av tillatelsen. Det ble også klart at støyberegningene for artilleri tok utgangspunkt i maksimal ladning (ladning 9), mens normal ladning i feltet er ladning 5-7. Støybildet ble derfor ikke riktig. Forsvarsbygg trakk derfor søknaden i mai 2015 og søkte på nytt Det var hovedsakelig støydelen av søknaden som var endret, men det var også gjort mindre endringer på temaet «Grunn og vann». Forsvarsbygg søker om følgende: Overvåking fortsette samme forvaltningsregime som i dag, der det gjennomføres metallovervåking i bekker og elver i skytefeltet ikke å fastsette absolutte grenseverdier for metallkonsentrasjoner i bekker og elver Drift gjennomføre nødvendige, normale drift- og vedlikeholdsoppgaver på skytebaner og målområder som kan være forurenset gjennomføre oppgradering og forbedringstiltak på baner for å redusere metallutlekking eller gjennomføre sikkerhetsmessige tiltak gjenbruk av forurensede masser fra skytebaner i Setermoen skyte- og øvingsfelt i kulefang innen samme skyte- og øvingsfelt. bruke et område ved Altevannsveien til mellomlagring av forurensede masser brenning av overskuddskrutt fra bruk av artilleri- og bombekastergranater Støy inntil 100 døgn med artilleriskyting per år inntil 15 døgn med artilleriskyting per år på de mest utsatte standplassene inntil 15 netter skyting med tunge våpen pr år

3 Side 3 av 27 Vedlagt den nye søknaden var fagrapportene Grunn og vann (rev ), Naturmangfold ( ) og ny rapport om Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt ( ). Alle rapporter er utarbeidet av Forsvarsbygg Futura miljø. Kort oppsummering av rapportene Grunn og vann ( ) Rapporten redegjør for beliggenheten av deponier, aktive og stengte skytebaner, samt miljøtilstanden i Setermoen skyte- og øvingsfelt. Avrenningen av metaller har vært overvåket i 25 år. Konsentrasjonen av metaller i elver og bekker er lave, og påvirker ikke hovedresipientene. Årsaken til lav metallavrenning antas å være gunstige kjemiske forhold i jorda, blant annet relativt høyt innhold av kalsium, (ph 7,0-7,7). Den svakt basiske reaksjonen medfører lav korrosjon og liten mobilitet av metaller. Det foreslås å overvåke vannkvaliteten i 15 prøvepunkter, der det tas prøver to ganger årlig annet hvert år. Det anses ikke som nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere metallavrenningen fra skyte- og øvingsfeltet. Naturmangfold Utslippssøknaden for Setermoen skyte- og øvingsfelt er vurdert etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven. Det er tatt utgangspunkt i de omsøkte aktiviteter og hvilken påvirkning de vil ha på naturmiljøet, samt at det er gjort ei vurdering av den samlete belastning på økosystemene fra den øvrige aktiviteten i feltet. Det er gjennom vannforskriftsarbeidet identifisert flere vannforekomster i skyte- og øvingsfeltet, men det er ikke knyttet noen risiko til noen av disse fra Forsvarets virksomhet. Støy og forstyrrelse av vilt var vurdert som den største trusselen fra den omsøkte virksomheten, men gjennom ferdselsrestriksjoner i reguleringsplan er de viktigste viltområder skjermet fra forstyrrende militær aktivitet. Forsvarsbygg futura vurderer kunnskapsgrunnlaget som godt nok. Den samla belastning på feltet vurderes som moderat, da det i enkelte områder av feltet er svært tung påvirkning fra kjøring i terrenget og utbygging. Belastningen på viktige naturtyper og viltområder er derimot lav. Støy ( ) Rapporten utreder støyende aktivitet fra lette og tunge våpen, sprengninger/detonasjoner og kjøretøy. Utredningen er avgrenset til å omfatte aktiviteter som foregår innenfor skytefeltets grense. Grunnlaget for utredningen er historisk ammunisjonsforbruk som er fornyet etter dagens våpenplattformer og forventet endring. Aktivitetsgrunnlaget er kvalitetssikret av Forsvaret. Resultatene er gitt som omregnet ekvivalent støynivå, L Rden (definisjon i tillatelsens vedlegg 4), og maksimale støynivåer for aktiviteter som foregår om natten. Det omregnede ekvivalentnivået er sammenlignet med samferdselskilder i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, og deres grad av støyplage. Maksimalnivåene på natt er sammenlignet opp i mot grenser for søvnkvalitet og sannsynlighet for oppvåkning.

4 Side 4 av 27 Rapporten konkluderer med at: Resultatet for omregnet ekvivalentnivå viser at det er beboere i Setermoen sentrum som har den største støybelastningen fra skyte- og øvingsfeltet. Det er i hovedsak aktiviteter med artilleri som er dimensjonerende. Maksimalnivåer for natt viser at det er beboere i Setermoen sentrum og Salangsdalen som har størst sannsynlighet for oppvåkning ved utvidet aktivitet om natten. Normal nattaktivitet vil sjelden overskride grense for økt risiko for oppvåkning. Gjennomførte tiltak som har gitt en betydelig redusert støybelastning for omkringliggende bebyggelse er: o Innbygging av skytebane KH2 o Nedlegging av skytebane A10 o Forbud mot nattskyting på bane A1-A5. Gjelder også tunge våpen o Nattskyting (løsammunisjon) på Toftaker skal foregå sør for Sæterelva o 360 -banen på Karlstadskogen er flyttet fra K1 til K5 o Artilleristandplasser på Toftaker og Artilleribrua er tatt ut av bruk o Ikke tillatt med artilleriskyting på Eldhushøgda sør for Eldhushaugen o Forbud mot skyting med artilleri fra leirduebanen på Hamran. Artilleristandp. på Hamran er A5 og A8, min. 400 m fra Setermoen landverksted Forsvarsbyggs anbefalte utendørs støygrenser på natt, innfallende lydtrykksnivå, 4 meters høyde: Tabell 1 Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støy- nivå om natten Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå Lette våpen L pafmax 70 db Militære kjøretøy 55 db 80 db* Tunge våpen, L Rden ekskl. artilleri L CE 85 db* Artilleri 61 db* Støynivåer i tabell 1 som er merket med stjerne (*) vil ikke kunne overholdes med dagens avstand mellom artilleristandplasser og bebyggelse. Ekvivalent støynivå: Med utvidet artilleriaktivitet på artilleristandplassene Hamran, A8, Neslia og Salangslia vil ikke støygrensen på 61 db la seg overholde. Forsvarsbygg mener at disse standplassene heller bør begrenses med antall (skyte)dager på følgende måte: Artilleristandplassene Hamran, A8, Neslia kan kun benyttes inntil 15 dager/kvelder per år. Artilleristandplassen Salangslia kan kun benyttes inntil 15 dager/kvelder per år.

5 Side 5 av 27 Maksimalt støynivå natt: Det er ønskelig å gjennomføre nødvendig aktivitet over støygrensen for aktivitet på natt dersom det skjer svært sjelden. Den helsemessige konsekvensen av eventuelle enkeltoppvåkninger er antatt å være svært liten. Aktiviteten gir Forsvaret stor nytteverdi. Aktiviteten begrenses på følgende måte: Tyngre våpen kan benyttes inntil 15 netter per år, som kan gi støynivåer opp mot L CE 97 db ved nærmeste bebyggelse med støyømfintlig bruk. Standplassene for artilleri vil da være begrenset til Eldhushøgda og Tverrveien, mens stridsvogn vil kunne benytte banene B1 og B3. Disse 15 nettene inkluderer også kjøring med stridsvogn til Liveltskaret. Kunngjøring(er) og høring(er) av søknaden(e) Søknaden av ble kunngjort i avisene Nordlys, Nye Troms, Troms Folkeblad og Fremover i september 2013 med høringsfrist Søknaden ble sendt på høring til 66 grunneiere/organisasjoner og offentlige instanser etter adresseliste utarbeidet av Forsvarsbygg. Den ble høringsfristen utvidet til , på anmodning fra Bardu kommune. Fylkesmannen mottok 10 høringsuttalelser innen den utsatte fristen. Søknaden av ble kunngjort i avisene Nye Troms og Nordlys den , med høringsfrist Søknaden ble sendt på høring til 71grunneiere/organisasjoner og offentlige instanser etter adresseliste utarbeidet av Forsvarsbygg. Den ble høringsfristen utvidet til , på anmodning fra Bardu kommune. Fylkesmannen mottok 9 høringsuttalelser innen den utsatte fristen. Søknadene med vedlegg lå ute på hjemmesiden til Fylkesmannen i Troms i hele høringsperioden. I høringsperioden til begge søknadene ble det annonsert og avholdt folkemøte på Setermoen, henholdsvis og Det er bare tre av avsenderne av høringsuttalelser til første søknad som også har uttalt seg til revidert søknad av Av den grunn tar Fylkesmannen også relevante innspill fra høringsperioden i 2014 med i sin vurdering av revidert søknad. Forsvarsbygg har i brev av og kommentert høringsinnspillene. Høringsuttalelser med kommentarer Støy Jens Ole Håkonsen, grunneier ( ): Ønsker skjerming av stridsvognbaner B1 og B3. Hevder det ikke kan være nødvendig med full ladning ved artilleriskyting om natten. Støyskjerming av stridsvognbanene vil ha tilnærmet ingen effekt da støyen er lavfrekvent (lang bølgelengde), samt at støykilden er mobil. Det vil ikke bli benyttet full ladning ved nattskyting selv om støyberegningene er gjort med full ladning.

6 Side 6 av 27 Setervatn boligfelt v/per Indal ( og ): Vi synes også at det er gjort svært lite for å sanere/flytte de nærmeste artilleristandplasser A5, A8 og artilleribrua til Sørskogen. Det bør også etableres en støyvoll for geværskytebanene A11- A17 som genererer masse støy. Videre stilles spørsmål om ikke helsemyndighetene bør være høringsinstans for søknaden? Forsvaret bør utarbeide et samlet støykart for Setermoen, inkludert trafikkstøy på E6. Setervatn boligfelt v/per Indal ( ): Setervatn boligfelt opprettholder merknaden fra 2014, hvor de påpekte de negative skadevirkninger støy har på folkehelse og livskvalitet, og ber om en konsekvensutredning eller en konsekvensvurdering på de skadelige helsemessige utslag skytefeltet utgjør til sammen med E6- trafikken. De skriver også at de forventer at fylkeslege og kommunelege blir involvert i prosessen, og kommer med en uttalelse angående støy og folkehelse. Endelig mener de at Forsvarsbygg i samarbeid med Statens vegvesen utarbeider et støysonekart hvor bidraget fra begge disse støykildene kommer fram. I dag har man en årsdøgntrafikk på 4000 kjøretøy, hvor tunge kjøretøy utgjør hele 25 %, hevdes det. I 2014 presiserer Forsvarsbygg at granater er forsvaret årlige behov, i 2016 er det blitt , hvilket er nesten en fordobling av granater og støy, selv om de skal anvendes på 100 dager. Som landets største, og mest aktive skytefelt er tiden inne for å gjøre støytiltak inne i selve feltet. Deler av skytetreningen kan flyttes til Mauken/Blåtind som er det mest moderne skytefeltet i området, og adskillig mindre eksponert for bebyggelse. Vi forventer også at det blir montert flere støymålere ved Setermoen og omegn, slik at det til enhver tid blir mulig å sammenligne teoretiske støysoner med målt støy av Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms og- eller Bardu kommune. Banene A11-A13 har standplasshus. Støyvollene ved A14-A17 har et forbedringspotensial. Støyen herfra er likevel ikke dimensjonerende på det totale støykartet, selv om mengden skudd gjør at man legger merke til skytingen herfra. Forsvarsbygg kan ikke ta på seg å utrede støyproblematikk for flere typer virksomhet enn de vi har ansvaret for selv. Det stemmer at søknaden åpner opp for et høyere antall granater enn den forrige søknaden. Dette er en følge av den teoretiske muligheten ved å utnytte alle dagene fullt ut og samtidig være innenfor de angitte støygrenser. Dette «handlingsrommet» dekker Forsvarets behov. Det vil være unntaksvis at treningsbehovet er så stort at det vil være nødvendig å utnytte handlingsrommet fullt ut. Men normalen er svært vanskelig å definere da Forsvarets virksomhet, herunder alliertes, er forholdsvis uforutsigbart fra år til år. Det har vært vurdert mange tiltak gjennom arbeidet med søknaden, og mange tiltak er gjennomført. Nedleggelsen av artilleristandplassene på Toftaker og artilleribrua, samt

7 Side 7 av 27 skytebane A10, har hatt stor positiv betydning for Setervatn boligfelt. Tunge våpen er svært vanskelig å treffe støydempende tiltak på, og vi kan ikke fjerne alle standplasser i ytterkant av feltet da det er behov for noe trening på de avstandene. Støymålinger vil kun gi maksimalstøyen ved måletidspunktet, og vil kun gi indirekte svar på om sumstøy er riktig beregnet. Beregnet støy og støymålinger er sammenlignet i vedlegget til støyrapporten. Dette er for øvrig godt omtalt i søknaden. Bruken av Mauken/Blåtind og andre felt er omtalt i søknaden og fordeling av aktivitet vurderes fortløpende. Salangsdalen grunneier- og utmarkslag v/hans Brandvoll ( og ): Med tanke på støy er man usikker på hva Forsvarsbygg mener med «dagens aktivitet». Ved skjønnene på 80-tallet ble det uttrykkelig fremført fra Forsvaret og Regjeringsadvokaten at Liveltskaret ikke skulle nyttes til flybombing. Totalbelastningen på støy i Salangsdalen blir for høy. Dagens aktivitet viser ikke til et konkret tidspunkt, men er en årsmidlet situasjon før arbeidet med utslippssøknaden begynte. Brynhild og Rolf Åge Forseth ( og ): Gården Forseth ble ryddet i Dagens drift er melk og kjøttproduksjon på ku. Kalving foregår fra midt i juli til først i september. Midt i mai blir ungdyr sluppet ut i innhegning ved fjøset. Kalvene slippes ut i egen innhegning på kulturbeite månedskiftet mai/juni, for tilvenning til uteliv og elektrisk gjerde. Her går de 5-7 dager før de blir sluppet til skogs. Ved støy fra skytefeltet blir dyrene urolige, beiting avbrytes, med påfølgende redusert melkeproduksjon og dårligere tilvekst på ungdyrene. Kasting av kalv har også forekommet, og da melker kua mye dårligere en normalt og må som regel slaktes. Når dyreflokken skremmes løper de rundt, og det kan oppstå klauvskader og beinbrudd. Kyr har også fått spenetråkk ved brå oppreising. Har måttet nødslakte dyr på grunn av sånne skader. I fjøset er dyrene særlig utsatt for speneskade (spenetråkk) når de blir skremt. Våpen fra lufta ble tidligere levert i Kobbryggdalen, men ble flyttet til Liveltskaret. For flyving inn mot sistnevnte ble en rute fra nordvest benyttet, men nå flys det inn fra vest. Dagens flymønster har økt støybelastningen på Forseth vesentlig. Støy fra fly har vi forstått ikke inngår i søknaden, men vi vil bemerke at støy fra maskinkanoner på jagerfly er noe dyrene reagerer mye på. Kritiske perioder er kalvutslipp om våren, kalving 15. juli til l0. september og fjøsstellet ved mildvær i løpet av vinteren. Forseth er likevel inneforstått med at forsvaret har behov for Setermoen skytefelt. Hallstein, Brynhild og Rolf Åge Forseth ( ): Har følgende kommentarer i tillegg til de nevnt ovenfor ( og ): - Ved oppmelking av l.kalvskyr er det direkte farlig å melke (spark-, tråkk- og klemskader) når det er skytestøy. - I den nye søknaden om utslippstillatelse er støy fra lysgranater ikke tatt med i

8 Side 8 av 27 støyberegningene. Disse skytes med maks ladning og utgjør en vesentlig støybelastning. - Det er heller ikke tatt med støy ved luftdetonasjoner. Ved luftdetonasjon er støyen like høy uansett hvor det skytes fra, når nedslagsfeltet er Liveltskaret. Dette er helt uforutsigbar og voldsom støy. - Det er satt av 15 dager som er holdt utenfor støyberegning. Det er beklagelig at dette er holdt utenfor. Alt av støyberegninger burde i tillegg vært vurdert av uavhengige eksperter. Forslag til avbøtende tiltak: - Ikke artilleriskyting eller annen aktivitet som skaper støy fra og med Eldhushaugen til og med Liveltskaret i beitetiden for husdyr, fra 15.mai til 15.oktober. - Maskinkanonmål flyttes lenger inn i Liveltskaret. Eventuelt flyttes til Kobberyggdalen. - Ikke støy ved kalv-slepp om våren. - Varsling av støy jf. Mattilsynets høringsuttalelse av De 15 dagene det skal skytes fra Liveltlia må varsles særskilt. - Et dialogmøte med skytefeltledelse, miljøoffiser og gårdbruker må avholdes minst en gang pr. år. - Omlegging til drift som ikke er støysensitiv. - Oppføring av støyisolert driftsbygning med plass til 28 melkekyr slik at disse kan holdes inne ved kalving og perioder med støy. - Økonomisk kompensasjon for støyplagene dersom disse ikke løses i minnelighet. Kostnader dekkes av forsvarsbygg. Forslaget om å forby artilleriskyting i Salangsdalen i perioden mai-oktober medfører en desto større belastning på andre standplasser, samt alle standplasser resten av året. Forsvaret er villig til å se på om det kan avtales kortere perioder som kan avhjelpe situasjonen. Dialog mellom skytefeltadministrasjonen og Forseth, vil normalt gjøre det mulig å koordinere skytefeltdriften med en litt fleksibel kalveslipperiode. Forsvarsbygg har gjort noen kontrollberegninger, og finner at døgnbelastningen fra skytefeltet normalt ikke overstiger 65 db på Forseth. Med nærheten til skytefeltet som utgangspunkt, vil det være umulig å iverksette tiltak som hindrer at dyr påføres stress. Fokus må være å redusere stress i størst mulig grad. Innflygingsrutene for jagerfly har historisk sett endret seg siden feltet ble åpnet, men dagens innflyging har ikke endret seg vesentlig siden Liveltskaret ble tatt i bruk. Det er viktig å bemerke at noen av de tilfeller Forseth nevner med skremte og skadede dyr skyldtes artilleriskytingen på Eldhushøgda fra den standplassen som nå er lagt ned. Risikoen her er derfor redusert. Lysgranater skytes normalt ikke ut med maksimal ladning i Setermoen. Selve lyskilden frigjøres høyt over bakken for å belyse et område, og det vil være et smell i frigjøringen av denne. Dette er en langt mindre støykilde enn detonasjon av

9 Side 9 av 27 sprenggranater på bakken, selv om det kan oppfattes tydelig på grunn av høyden over bakken. Støy fra luftdetonasjon av sprenggranater vil være betydelig, men dette er forårsaket av feilfunksjon i brannrøret. Det er ingen utdanningsbehov for slike detonasjoner, og derfor ikke en del av beregningsgrunnlaget. Det er vanskelig å gardere seg helt mot at slike detonasjoner forekommer, men det er svært sjelden. Vi har holdt 15 dager utenfor sumstøyberegning av hensyn til kommunens mulighet for å planlegge ny bebyggelse. Reguleringen av denne skytingen er nettopp at det kun er 15 dager pr år, og ikke uregulert slik som nå. Til lista over avbøtende tiltak (Forsvarsbygg): Perioden fra 15. mai til 15. oktober er for lang for Forsvaret til å unngå all skyting i området. Det vil også øke belastningen på andre deler av feltet fordi skyting må flyttes dit. For Hæren er skarpskytinger i Liveltskaret i uke (ca. to første uker i juni) svært viktige for utdanningen av brigadesystemet. Forsvarsbygg ser det som mer hensiktsmessig å søke en best mulig koordinering i de mest kritiske periodene ved kalveslipp og kalving. Maskinkanonmålene er opparbeidet på et fast sted i Liveltskaret. Disse kan ikke flyttes særlig lengre inn i Liveltskaret, da det er påkrevd med visuell sikt fra OP-hytta til målområdet. Ved bruk av maskinkanon skytes det på maksimalt 3000 meters avstand (hovedsakelig 2500 meter og mindre). Avfyringen vil derfor alltid starte innenfor skytefeltgrensen. Så lenge tidspunktet for kalveslipp varierer fra år til år, og det er noe fleksibelt, så ser vi at dette er mulig å løse gjennom dialog og koordinering mellom gårdbruker og skytefeltadministrasjon. Forsvarsbygg/Forsvaret vil forbedre og utvikle sine varslingsrutiner i forbindelse med sin oppfølging av tillatelsen. Et dialogmøte er uproblematisk å få til. Samtidig bør et slikt tilbud gjelde alle berørte gårdsbruk, og ikke bare Forseth. Forslagene om omlegging av drift, ny støyisolert driftsbygning og økonomiske kompensasjoner er såpass omfattende at Forsvarsbygg ikke kan etterkomme disse i denne prosessen. Tiltaket vil uansett bare løse støykonsekvenser når dyrene er innendørs. Utredningen fra Ørlandet tilsier at storfe er mindre påvirket av støy når de befinner seg innendørs. Rutinene på Forseth, med åpne vinduer og dører i sommerhalvåret, kan medvirke til økt støypåvirkning. Forsvarsbygg ønsker ikke å bidra til alternativ drift i området, men fokusere på avbøtende tiltak slik at eksisterende drift kan fortsette. Forsvarsbygg søker å finne løsninger i minnelighet. Hvis dette ikke er tilstrekkelig så vil spørsmål om økonomisk dekning måtte fremmes særskilt.

10 Side 10 av 27 Forseth beskriver mange utfordringer som nok er reelle for dem. Samtidig mottar Forsvaret ingen klager/innspill fra øvrige gårdsbruk i området, hvor sumstøyen er omtrent på samme nivå som Forseth, med unntak av at de ikke ligger nær innflygingen til Liveltskaret. Forsvarsbygg anmoder Fylkesmannen om at det vurderes hvorvidt pålegg om tiltak på Forseth kan utløse tilsvarende krav fra flere gårdsbruk. Torstein Simonsen ( ) Stiller spørsmål ved bruk av beregninger kontra målinger i felt, samt ved at Forsvarsbygg benytter egne støykonsulenter. Simonsen mener 15 ganger nattskyting er økonomisk begrunnet, og ikke begrunnet med øvingsmessige behov. Han spør også om utbyggingen på Sørskogen er tatt med i støyberegningene. Han ber også om at ladningsstørrelsen begrenses ved blindgjengerrydding. Regelverk og retningslinjer er bygget opp med henvisning til å gjennomføre beregninger fremfor målinger i støyutredninger. Dette for å unngå øyeblikksverdier. Miljødirektoratet har uttalt at de ikke har betenkeligheter med at Forsvarsbygg benytter egen kompetanse på de spesielle forurensninger som Forsvaret står for. Det er svært varierende omfang av allierte avdelingers bruk av feltet, men det er tatt høyde for noe alliert skyting med lettere våpen i søknaden. For artilleri er det ikke lagt inn alliert skyting, så det vil måtte tas av Hærens egen kvote. I utgangspunktet vil utvikling av baner i området justere noe på måten banen på Sørskogen brukes på, men mengden skyting skal normalt være omtrent den samme, området sett under ett. Dette vil vurderes ved en eventuell utbygging, og hvis nødvendig må tillatelsen justeres etter dette. Dette vil jo være naturlig på alle fremtidige endringer i feltet. Ladningsstørrelse ved blindgjengerrydding har med sikkerhet å gjøre. EOD-personell legger på den ladningsmengden som er nødvendig for å uskadeliggjøre et farlig objekt. Mattilsynet, distriktskontoret for Midt-Troms ( ): Mattilsynet viser til uttalelser fra Forseth av der det redegjøres for observasjoner gjort på dyra når gården har vært utsatt for støy fra skytefeltet. Mattilsynet mener at de dyrevelferdsmessige utfordringer er realistisk og godt beskrevet i uttalelsen, samt at en økonomisk erstatning for produksjonstap ikke er en tilfredsstillende løsning i forhold til dyras krav til velferd og frihet fra frykt og stress. Problemet må derfor løses med tiltak som hindrer at dyra påføres unødig stress, frykt og evt. fysiske skader som følge av dette. Mattilsynet har ikke oversikt over hvor mange andre dyrehold som blir negativt påvirket av støy fra skytefeltet, men vil minne om at også andre type dyrehold kan ha utfordringer i relasjon til dette. Det bør settes krav om at søker kan gi oppdatert informasjon om hvilke husdyrbesetninger og viltbestander som befinner seg i risikosonen, og at de redegjør for eventuelle relevante skadeforebyggende tiltak relatert til dyrevelferd. For å ivareta dyrevelferd på en tilfredsstillende måte mener Forsvarsbygg det er fornuftig å fokusere på avbøtende tiltak ved de tilfeller det er høyt maksimalt lydnivå. Det vises til kommentarene til Forseths innspill av Vedlagt kart viser at

11 Side 11 av 27 det er tre gårder med dyrehold (ku, sau, hest) på grensen eller innenfor maksimalstøy L CE 100 db, og ytterligere 8-9 innenfor L CE 95 db. Bardu kommune, kommunestyrevedtak ( ): Støybelastningen mellom Setermoen- og Mauken-Blåtind skytefelt bør fordeles riktigere (i forhold til antall berørte beboere). Flystøy, som ikke omfattes av utslippstillatelsen, må reguleres indirekte ved å begrense antall flydager. Ny flytype vil i tillegg være langt mer støyende. Dette rammer særlig gården Forseth. Bardu kommune er kritisk til at man ikke kan sammenligne kravene til SSØF og kravene stilt Regionfelt Østlandet. Bardu kommune, kommunestyrevedtak ( ): Kommunen ønsker å regulere støyen gjennom å begrense totalt antall døgn artilleriskyting til 80 døgn, antall nattskytinger med artilleri og våpen over 20 mm til 10 døgn, samt antall døgn utvidet artilleriskyting fra Hamran, A8, Neslia og Salangslia til 10 døgn. Virksomhet som medfører støy som er skadelig for gårdsdriften i Salangsdalen må reguleres slik at støy kommer innenfor akseptable grenser i sårbare perioder. Det må iverksettes permanente støymålinger i bebygde områder rundt skytefeltet. Mauken-Blåtind har ikke alle de samme mulighetene som Setermoen, og kan dermed ikke benyttes til alle øvelser. Fordelingen kan derfor ikke defineres for snevert i hvert felt, slik at man mister fleksibiliteten til å benytte standplasser og baner egnet for relevant utdanning. Det er riktig som kommunen påpeker at det er mulig å regulere noe av flystøyen ved å regulere tid og sted for skarpskytingen fra fly. Dette vil i liten grad påvirke ekvivalent støynivå med tilhørende støysoner, men kan brukes som mulig tiltak for å unngå sårbare perioder for husdyrhold i Salangsdalen. Forsvarsbygg, Miljødirektoratet og Fylkesmannen er enig i at modellen fra RØ har sine svakheter og ikke egner seg i et eksisterende skytefelt. Derfor er det nå sett på en annen tilnærming. Forsvarsbygg fremholder at det antallet døgn som er søkt om er nødvendig for å opprettholde nødvendig fleksibilitet for den varierende aktiviteten det er behov for. En reduksjon vil redusere fleksibiliteten og øke faren for søknader om unntak. Forsvarsbygg vil være med på en vurdering om det er flere tiltak som kan redusere belastningen. Det vil så langt som mulig tas hensyn til meteorologiske forhold, men det vil være en grense for hvor nært opp til skytingen det er mulig å kansellere. Hæren vil tilstrebe minst mulig bruk av nattskyting, men har behov for den fleksibiliteten antallet gir. Merk at nattskytingen også gjelder skyting med panservogner med mer begrenset støybilde, så det vil ikke være artilleriskyting alle 15 netter.

12 Side 12 av 27 Utfordringen er at grensen for skadelig støy ikke er definert. Tilfeller av dyr som skremmes trenger ikke være avhengig av støynivået, men kan like gjerne skyldes at støyen oppstår plutselig. Som nevnt til Forseths uttalelse er noen av problemene allerede løst gjennom tiltak, og vi mener informasjon og koordinering løser mye i de mest sårbare periodene. Støymålinger vil kun gi øyeblikksverdier, og ikke gjennomsnitt som søknaden hovedsakelig baseres på. Erfaring fra regionfeltet på Rena viser også at målingene er upålitelige fordi annen «naturlig støy» rett ved målerne gir store utslag på målingene. Resultatet er bare fullt ut pålitelig når målestasjonen er bemannet under målinger. Rutt Turner ( ) Hun bor 150 meter fra skytebane A1ved Hundtorp og er svært plaget av skytestøy. Det er ni boliger i grenda. Slik støyforurensing er kort og godt ikke akseptabel. Den er sjenerende, skadelig, fysisk begrensende i forhold til bruk av uteområder og den svekker livskvaliteten for beboerne. Støyen oppfattes som svært plagsom. Bane A1 er en av flere kortholds-skytebaner i Setermoen skytefelt. Denne typen baner er det et stort behov for i utdanningen av dagens soldater, og kapasiteten i dag er ikke god nok til å legge ned bane A1. Banen er likevel den minst brukte av kortholdsbanene, og ved utbygging av flere kortholdsbaner andre steder i feltet vil det være mulig å minimere eller innstille bruken av bane A1. Dette vil ta noe tid, da det ikke er noen prioriterte prosjekt i dag for bygging av nye baner. Forsvarsbygg har allerede lagt inn forbud mot nattskyting på banen. Den intensive bruken av banen høsten 2015 har delvis sammenheng med at det foregår anleggsaktivitet på skytebanene i Karlstadskogen. Dette har redusert den samlede kapasiteten, men den situasjonen vil normaliseres i løpet av høsten Oppgraderingen av banene på Karlstadskogen vil likevel ikke øke kapasiteten for kortholdsbaner tilstrekkelig til å legge ned A1. Forsvarsbygg har stor forståelse for støyplagene, og beregningene viser at bruken av denne banen ikke kan økes ut over dagens bruk, og maksimalstøyen for de nærmeste boligene ligger på opp til 83 db ved skyting. Men en stopp i bruken av banen vil ha konsekvenser for utdanningen hvis banen ikke erstattes av en ny. Forsvarsbygg vil likevel foreslå som tiltak en innskrenkning i bruken av banen på kveldstid og i helger, da det vil gi effekt på riktige tidspunkt for naboene. Trygve Møllebakken ( ): Det bør ikke skytes med artilleri fra standplass på Hamran, dvs A5. Støyen fra denne skyting er meget støyende. Boligen ligger ca meter unna standplassen og dette høres meget godt. Huset er et gammelt hus i tre. Når det blir skutt med artilleri fra Hamran (A-5) rystes det i tillegg kraftig i huset. Etter enkelte skytinger må man sjekke om det har oppstått skader/sprekker i grunnmuren. Denne skytingen er mest merkbar og hørbar når vindretningen står ifra standplass og mot Hundtorp. A1 er skytebane for håndvåpen som ligger ca meter unna boligen. Støyen fra denne banen er meget hørbar og irriterende. Spesielt når flere skyter samtidige serier

13 Side 13 av 27 på automat-ild. På denne banen skytes det også om ettermiddagene og man har problemer med å føre en normal samtale når man sitter ute. Man må da vente til automatserie opphører og imellom dem. Forsvarsbygg er godt kjent med at Hamran er en ugunstig standplass med tanke på støypåvirkning for omgivelsene. Dette er tatt hensyn til i søknaden, da det er lagt inn maks 15 dagers bruk i året. Det er et utdanningsmessig behov for å bruke Hamran, så standplassen kan ikke legges ned. Kommentarer til standplass A1 som for Rutt Turner. Bardu Bondelag v/bitten Hanstad ( ). De signalene som Bardu bondelag sitter inne med antyder stor sannsynlighet for økt aktivitet i forhold til samtrening mellom luft og hær. Også ut fra signaler om økt samtrening med internasjonale styrker. Dette bekymrer oss sterkt; ei landbruksnæring som driver med husdyrhold og beitebruk. Allerede i dag opplever vi at husdyr i fjøs og spesielt på beite blir svært urolige og går ned i produksjon ved bruk av tyngre våpen og sprengninger under skyteøvelser. Bondelaget er svært betenkt over at flystøy, og husdyrenes reaksjon på støy, ikke er en del av støyrapporten. Bardu bondelag krever ei kartlegging av hvordan dyra både i driftsbygning og på beite takler denne type støy. Vi vil også ha redegjort for avbøtende tiltak i berørte områder i forhold til beboelse på bygdene og landbruk med dyrehold. Forsvarsbygg er overrasket over at støyproblemer for dyr beskrives som et stort problem i bygda generelt. Ut over innspillene fra Forseth så har vi tidligere ikke fått signaler på at dette er et problem for øvrig husdyrhold i området. En kartlegging av hvordan dyrene påvirkes av støy anses som en forholdsvis omfattende oppgave som Forsvarsbygg ikke kan etterkomme uten videre. En slik kartlegging som foreslås vil kun gi indikasjon på konsekvenser av maksimalstøy. Sumstøy vil være vanskelig å vurdere. Rasmus Brandvoll ( ): Det legges opp til begrensninger for bruk av standplassene Hamran, A8, Neslia og Salangslia. Dette er jo i og for seg positivt, men at de tre sentrumsnære standplassene blir justert til 5 dager pr standplass mens det i Salangsdalen skal kunne skytes 15 dager, mener jeg blir feil. Dersom alle 15 dager i Salangslia benyttes og i tillegg alle 15 nattskytingsdøgn legges til Eldhushøgda, blir støyplagen i Salangsdalen uforholdsmessig stor. Dette vil da komme oppå all "normal" skyting fra Eldhushøgda og nedslagsstøy fra både artilleri og flybomber i Liveltskaret. I tredje avsnitt står det at støysonekartet i figur 6 viser den gjennomsnittlige støyen fra all aktivitet i skytefeltet bortsett fra utvidet artilleri aktivitet. Han lurer på om støy fra flybombing regnes som artilleriaktivitet, og om dette er inkludert i tabell 6. Går man til side 27 i vedlegg 3, Støy i Setermoen SØF, fremkommer det at målinger på Brandvoll ga et høyere målt gjennomsnitt enn på Forseth. Han mener derfor at også Brandvoll må hensyntas på lik linje med de fem nevnte gårdene. Dette gjelder da gnr.

14 Side 14 av 27 47/bnr. 1 og gnr. 48/bnr. 1, hvor det holdes henholdsvis sau og storfe. Videre mener han at, ut i fra kartet på side 41 i samme vedlegg, det kan se ut som også Haugland burde være med blant disse. Det burde det ikke være en stor sak for Forsvarsbygg å stå for nødvendige avbøtende tiltak for støy på disse 8 brukene. Det være seg støyisolering eller annet. "God planlegging og dialog" hjelper lite når dyr får panikk. Neslia, A8 og Hamran ligger så nært hverandre at de belaster samme område. Derfor er det mulig å bruke disse i 15 dager til sammen. Ikke nødvendigvis 5 på hver, men 1 dag av kvoten benyttes hver dag minst 1 av disse brukes. Salangslia/Liveltlia belaster et helt annet område og har da tilsvarende kvote på 15 dager. Nattskytingen er beskrevet i søknaden, og medfører ikke en kontinuerlig støy hele natten. Kvoten på 15 netter vil sannsynligvis ikke benyttes hvert år, og både Eldhushøgda og Tverrveien kan benyttes. Forsvarsbygg kan bekrefte at flybombing (detonasjon) er inkludert i beregningene til støysonekartet. I kommentaren til støymålingen på side 28 så fremkommer det at målingene viser hvor stor betydning vindretningen har på målinger av støy. Hovedgrunn til den målte forskjellen mellom de to var at det var motvind til Forseth og medvind til Brandvoll. Listen over de 5 mest berørte gårdene er bare ment til informasjon. Det betyr ikke at det ikke skal tas hensyn til de øvrige. Tiltak som varsling og koordinering vil være mulig for de gårdsbruk som har behov. Fylkesmannens kommentarer: Støyberegningene fra 2013 var utført for full ladning i artillerigranater. Nye beregninger og støykart til søknaden av er utført med redusert ladning. Beregningsprogrammer for støy er konservative. Målte støyverdier blir derfor sjelden, med mindre utenforliggende støyhendelser virker inn, verre enn beregnede verdier. Det vil på denne bakgrunn ha liten verdi med permanente støymålere i og ved Setermoen. Fylkesmannen forholder seg til Forsvarets personells faglige vurdering av nødvendig størrelse på ladning ved blindgjengerrydding, og vil således ikke gripe inn for å regulere nevnte forhold. De omsøkte antall netter (15) som Forsvaret kan benytte til artilleriskyting begrenses i tillatelsen til 12 netter, med skyting kun fra Eldhushøgda og Tverrvegen. Ut over dette finner ikke Fylkesmannen å sette begrensninger på omsøkte antall dager med artilleriskyting (100) samt antall døgn utvidet artilleriskyting (15). Etter vår oppfatning vil det være uheldig å begrense aktiviteten så hardt i utslippstillatelsen at det kanskje vil tvinge frem et større antall dispensasjonssøknader. Det er ikke mulig å si noe eksakt om øvelsesbehov og utvikling på aktiviteter i skytefeltet, da dette beror på ytre forhold som vi ikke kan kontrollere. Vi utformer derfor utslippstillatelsen med rammer som gir brukerne av feltet, etter vår mening, den nødvendige fleksibilitet. Artilleriaktivitet er i tråd med Forsvarsbyggs søknad begrenset til 100 dager per år.

15 Side 15 av 27 Når det gjelder skytebane A1, opplyser Forsvarsbygg at maksimalstøyen for de nærmeste boligene kan ligge opp mot 83 db ved skyting. De vil derfor innskrenke bruken av banen på kveldstid og i helgene. Kravet i utslippstillatelsen er at ekvivalent støynivå ved støyfølsom bebyggelse ikke skal overstige L Rden 55 db. Den ugunstige plasseringen av artilleristandplass Hamran gjør at hovedkravet for ekvivalent støynivå ikke kan overholdes. Det samme gjelder for A8 og Neslia. Samlet skyting fra disse standplassene er derfor begrenset til dagtid, 15 dager i året. Fordeling av skytedager på disse standplasser, innenfor tillatelsens ramme på 15 dager, vil være opp til Forsvaret. Vi tillater også 15 skytedager i året på standplass Salangslia. Støy fra disse to standplassområdene skal, ifølge Forsvarsbygg, belaste ulike omland. Støy fra overflyvninger og skyting med artilleri medfører til dels store utfordringer for dyrehold. Skremte dyr utgjør en fare både for seg selv og bonden, som det fremkommer i en høringsuttalelse. Disse reaksjonene hos dyrene bekreftes langt på vei i Mattilsynets uttalelse, og av landbruksfaglig personell hos Fylkesmannen. Det er usikkert om dyrevelferden ivaretas godt nok etter lovverket. Forsvarsbygg anerkjenner utfordringene, men kan av treningshensyn ikke stanse nevnte aktivitet hele sommeren. Hvilken type støy (impulsstøy, smell, lavfrekvent/høyfrekvent, vedvarende støy) og hvilket støynivå som kan medføre redusert dyrevelferd, er ikke fastsatt per i dag. Det pågår for tiden forskning på denne problemstillingen ved Ørlandet flystasjon, men resultatene foreligger ikke ennå. Dersom pågående, eller fremtidig, forskning påviser fare for skade knyttet til målbare støynivåer eller typer støy kan utslippstillatelsen vurderes endret, jf. forurensningsloven 18 (endring og omgjøring av tillatelse). I et slikt tilfelle kan også regelverk om dyrevelferd slå inn og relevante myndigheter agere deretter. Fylkesmannen finner det ikke naturlig å pålegge Forsvarsbygg å utrede denne problemstillingen i tilknytning til det enkelte skyte- og øvingsfelt. For å ivareta støysensitive perioder som kalvingstid og vårslepp av kalver og ungdyr, har Fylkesmannen vedtatt to perioder om sommeren uten artilleristøy og levering av våpen fra luften. Utfordringen ved denne løsningen er tiltakets treffsikkerhet, ved at de berørte gårder kan ha ulike perioder med støyfølsom aktivitet, alt etter lokalisering og type besetning. Det er likevel Fylkesmannens mening at støyfrie perioder skal kunne ta toppene av støyplagen til gårder med dyrehold. Søknaden har vært på høring hos Bardu kommune i 8 uker. Administrasjonen ved plan- og utviklingsavdelingen har forberedt saken for kommunestyret som den vedtok kommunens høringsuttalelse. Uttalelsen går hovedsakelig på støyforhold som har en direkte påvirkning på helse og trivsel. Videre viser kommunen til kommunens uttalelse av , der også støyforhold ble behørig omtalt. Det problematiseres riktignok ikke direkte omkring temaet «skytestøy og helse» i uttalelsene. Det fremkommer heller ikke av uttalelsene fra Bardu kommune at kommuneoverlegen har uttalt seg til søknaden, men vi må forutsette at denne har hatt muligheten til dette i høringsperioden.

16 Side 16 av 27 Fylkesmannen har i utslippstillatelsen etter forurensningsloven begrenset den omsøkte nattskytingen. Samtidig er det lagt vekt på flere støyfrie perioder fordelt ut over året. Noen av periodene har primært andre begrunnelser, men har likevel et helse- og trivselsperspektiv i seg. Dette kan ses på som en «føre var»-holdning fra forurensningsmyndigheten til et problemkompleks hvor forskningen fortsatt ikke har påvist konkrete grenser for helseskade begrunnet i støy fra skyte- og øvingsfelt. Fylkesmannen er heller ikke kjent med epidemiologiske undersøkelser som kartlegger helseproblemer i en befolkning nær skyte- og øvingsfelt, eller tilsvarende aktivitet. Dersom det skulle vise seg at tillatelsens vilkår ikke ivaretar befolkningens helse på en god nok måte, kan kommunelegen gripe inn etter eget lovverk. Folkehelselovens kapittel 3 om miljørettet helsevern skal fungere som et «sikkerhetsnett», og fange opp forhold av helseskadelig karakter som ikke hensynstas tilstrekkelig i vedtak etter annet lovverk. Det stilles detaljerte krav til varslingsrutiner i utslippstillatelsens pkt Fylkesmannen finner det ikke relevant å gå inn på Forsvarsbyggs anmodning om å vurdere hvorvidt pålegg om tiltak på Forseth kan utløse tilsvarende krav fra flere gårdsbruk, da Fylkesmannen i utslippstillatelsen ikke pålegger Forsvarsbygg å gjennomføre tiltak på gården Forseth. Fylkesmannen er likevel av den oppfatning at Forsvarsbygg vil høyne aksepten for egen virksomhet i kommunen ved å erkjenne ansvar for den ekstra støybelastning Forsvarets aktivitet påfører omgivelsene. Slik relasjonsbygging kan for eksempel gjøres gjennom å bidra til gjennomføring av ulike avbøtende tiltak på støyutsatte gårder. Forurensning av vann og grunn Salangsdalen grunneier- og utmarkslag v/hans Brandvoll ( og ): Liveltskarelva er lite undersøkt fordi den er fisketom, ifølge Forsvarsbygg Futura. Dette sidevassdraget til Salangselva er fredet og har dessuten gode gyteforutsetninger for laks. Laget stiller spørsmål ved hvorfor elva er fisketom. Det var ikke Forsvarsbygg, men Fylkesmannen, som mente at elva var nesten fisketom. Liveltskarelva har færre målepunkter enn eks. Kobbryggelva fordi det ligger færre skytebaner langs elva. Arealet har vært brukt av Forsvaret i mange tiår, og man kan ikke se bort fra at bruken kan ha påvirket fiskebestanden. Dette må kunne aksepteres da arealet faktisk er avsatt til nedslagsfelt for tyngre våpen. Redusert fiskebestand kan også skyldes naturlige årsaker. Forsvarsbyggs mål er å ikke bidra til økt forurensningsnivå i feltets vannveier, i forhold til dagens nivå. Mattilsynet, distriktskontoret for Midt-Troms ( ): Mattilsynet har ansvar for tilsyn med hjemmel i blant annet Matloven og Dyrevelferdsloven. Det er ingen kommunale vannverk inne i skytefeltet. Et mulig unntak er reservekilden til Øvre Bardu vannverk Gamle Viken vannverk. Dette er en grunnvannskilde som antageligvis ligger utenfor skytefeltet, eller muligens på grensen. Hvis dette er tilfelle, må det vurderes tiltak for å unngå forurensing av kilden.

17 Side 17 av 27 Mattilsynet har ikke fullstendig oversikt over eventuelle private vannverk inne i skytefeltet. Imidlertid vises det til uttalelse fra et privat vannverk datert 5.november Dette er et vannverk som forsyner 8 abonnenter. Vannkilden er fra elv/bekk fra Rødvatnet. Mattilsynet er blant annet kjent med at Akvaplan-niva i Rapport fra 2008 viser til at man i forbindelse med prøveuttak av ørret i Liveltskarelva i 2007 påviste rester av hvitt fosfor fra innvollene til fisken, men ikke i muskulaturen, og at «Det vurderes som lite sannsynlig at gjenværende rester av hvitt fosfor i nedslagsfeltet i dag tilføres elvene i en mengde som vil kunne ha negativ innvirkning på fisken». Mattilsynet viser også til Rapport NIVA , oppdatert utgave datert 24. oktober 2007, der hovedmålet var å «avdekke i hvilken grad hvitt fosfor eventuelt kan representere et forurensningsproblem i skytefeltene i Troms». På bakgrunn av nevnte rapporter kan det synes som om forurensning fra den militære aktiviteten til relevante/ mulige næringsmidler utgjør en relativt lav risiko med dagens aktivitet. Forsvarsbygg har sjekket med Bardu kommune angående Øvre Bardu vannverk, og reservekilden ligger på Kjølhaug som er utenfor skytefeltet. Vannverket ved Rødvatnet ligger utenfor skytefeltet på motsatt side av E6. Opplysningen bringes videre til Forsvaret slik at det kan tas hensyn til ved øvelser i området. Private vannkilder innenfor skytefeltet er kjent for miljøsiden i Forsvaret, og tas hensyn til i øvingsvirksomhet på lik linje med drikkevannskilder generelt ved øvelser på privat grunn. Forsvarsbygg har omtalt drikkevann i fagrapporten: Kap : Det kommer frem at det er analysert for hvitt fosfor og sprengstoff i flere prøver. Verken sprengstoff eller eksplosiver er påvist i disse prøvene. I tillegg er det gjennomført hvitt fosfor analyser i drikkevann, og det er ikke påvist. Bardu kommune, kommunestyrevedtak ( ): Det er ikke dokumentert skadelige effekter på fisk og grunnvann i det gode overvåkingsprogrammet som er gjennomført, men kommunen har noen bemerkninger. Kobber (Cu) er ansett å være kritisk for akvatiske organismer. For Liveltskarelva er det kommet reaksjoner på at fisken har forsvunnet fra elva. Årsaken til dette er ikke problematisert. Bardu kommune mener det er for dårlig dokumentasjon for Liveltskarelva, særlig på bakgrunn av at det er registrert noen svært høye verdier langt over øvre grense (CMC) for enkelthendelser (akutte effektkonsentrasjoner). Det bør derfor gjøres hyppigere prøvetakinger i elva enn det som er gjort hittil, og dette må samordnes med fiskeundersøkelser. Bardu kommune, kommunestyrevedtak ( ): Bardu kommune viser i hovedsak til uttalelse datert hva gjelder temaene Naturmangfold og Vann- og grunnforurensning. Forsvarsbygg presiserer at i forbindelse med søknaden har de fokusert på å dokumentere dagens tilstand, og gjøre vurderinger og overvåking i forhold til fremtidig bruk. I følge Miljødirektoratet er det fremtidig bruk som skal belyses i søknaden og ikke tidligere bruk eller mulig fremtidig utvikling. Arealet har vært brukt

18 Side 18 av 27 av Forsvaret i mange tiår, og man kan ikke se bort i fra at tidligere bruk av feltet har påvirket fiskebestanden. Dette må også kunne aksepteres, når arealet faktisk har vært avsatt til bruk som nedslagsfelt for tyngre våpen. Redusert fiskebestand kan også skyldes naturlige årsaker. Forsvarssektorens mål er å ikke øke forurensningsnivåene i vannveiene i forhold til dagens nivå, og vannkvaliteten i elva anses som bra. Det er to tilfeller av høye konsentrasjoner som er målt i Liveltskarelva, der begge kan være feilmålinger. Forsvarsbygg har nå innført ny prosedyre i forbindelse med målinger av unormalt høye konsentrasjoner. Prøven skal reanalyseres så snart som mulig. Dersom resultatet verifiseres skal ny prøve tas, og man skal prøve å finne årsak til den forhøyede verdien. I tillegg beregnes giftighet overfor vannlevende organismer ved hjelp av BLM modell. Deretter vurderes ev behov for tiltak. Bardu Bondelag v/bitten Hanstad ( ). Savner opplysninger på om det er gjort registreringer om avrenning inn mot Karlstadbekken og vannåre/-kilde til drikkevann for beboerne på eiendommen Karlstad. Karlstadbekken renner fra Karlstadskogen skytefelt inn i Sundkvisla, som ligger i Floan naturreservat. Ved riktig storflom (20-50 år) stiger flomvannet via Sundkvisla innover dagens grovfor- og potet/grønnsaksareal. Når vannet trekker seg tilbake, kan det danne seg avsetninger på disse næringsarealene. Bondelagets bekymring går på at dersom det er forurensninger i Sundkvisla, vil dette kunne komme inn på grovfor- og potet/grønnsaksaksarealer. Areal er en begrensende faktor for jordbruket i Bardu og dette er derfor et svært viktig område for å kunne øke grovforproduksjonen og potet/grønnsaksproduksjon i kommunen. Grunneiere og gårdbrukere i Salangsdalen er bekymret for avrenning fra Liveltskaret til Salangselva. Her er samme problematikk som over. I tillegg er Salangselva lakseførende vassdrag og en av Norges beste sjørøye elver. Det selges rundt 3500 fiskekort og fiskes kg fisk i løpet av sesongen, hevdes det, og denne fisken konsumeres. I tillegg kg villaks som settes ut på grunn av at den er fredet. Bardu bondelag er bekymret for mulighet for forurensa avsetninger på dyrka og dyrkbart areal i området, og ber om at det utredes for mulige forurensninger i nedbør/nedslagsfelt for Karlstadbekken og avrenning fra Liveltskaret til Salangselva, da dette er av samfunnsmessig stor betydning for kommunen. Karlstadbekken og Liveltskarelva har vært overvåket i mange år for å kunne påvise eventuelle forurensninger. Denne overvåkningen viser at konsentrasjonene er svært lave, og langt under grensene til drikkevannsnormen. Fortynningseffekten i Barduelva og Salangselva er i tillegg så stor at det ikke vil påvises noe forurensning der. Den lave konsentrasjonen i vann medfører at det ikke vil være påviselig i jord, herunder de nevnte dyrkingsarealene. Det er heller ingenting som tilsier at de lave konsentrasjonene vil være påviselig i fisk. Forsvarsbygg mener derfor dette er utredet tilstrekkelig.