«Faglige og etiske utfordringer ved forebygging av fedme hos barn. Hva, hvorfor og hvordan?»

Transkript

1 «Faglige og etiske utfordringer ved forebygging av fedme hos barn. Hva, hvorfor og hvordan?» Gudbjørg Øen Dosent i helsefag og pedagogikk Høgskolen Stord Haugesund Avdeling helsefag Gudbjorg.oen@hsh.no Innhold Fedmeepidemien: utbredelse, konsekvenser Utfordringer for brukerne: Følsomt og sårbart, skam og skyld. Hjelpsøking. Samfunnsutfordringer: Implementering av kunnskapsbasert praksis, kompetanse, holdninger og prioriteringer Noen funn fra studier i prosjektet Sunn framtid Etiske spørsmål: Sosial ulikhet og ansvar Nettportalen: Nasjonalt senter for mat, helse ogg fysisk aktivitet 2 1

2 Barneovervekt i Norge i forhold til Europa, Antall barn og voksne med overvekt og fedme i Norge er økende som ellers i verden. I Europa er forekomsten av fedme 3 doblet siden 1980 Helsesøsterkongr 3 essen 23. april Gudbjørg Øen WHO spår utviklingen WHO : 1,6 mrd mennesker 15 år har overvekt WHO estimat for 2015: 2,3 mrd >15 år Overvektige 400 millioner har fedme Økende trend i urbane strøk i utviklingsland 700 millioner har fedme 4 2

3 ØKENDE - Forekomst overvekt og fedme blant barn i NORGE I følge populasjonsmålinger: fra til En tre-/firedobling av forekomst av fedme blant barn og En fordobling av forekomst overvekt hos barn siste 30 år Juliusson, 2008)Vekststudien i Bergen: Samlet Prevalens 17% i alderen 7-11 år Helsesøsterkongressen april Gudbjørg Øen Overvekt et sammensatt problem 6 3

4 Fedme - multiple helseproblemer - nedsatt livskvalitet og lidelse Psykososiale problemer: Vektrelatert stigmatisering, mobbing, negativt kroppsbilde, Lavere selvfølelse, depresjon Hjerneslag Blindhet- nedsatt syn Søvnapnoe og snorking Øsofagusrefluks Astma Fettlever Galleblæresykdom Nyresykdom Kreft; livmor, nyre, bukspyttkjertel, tarm, bryst og prostata Hjerte- kar sykdom Diabetes Infertilitet, ovarialcyste, mensforstyrrelse Artrose kne, hofter, ankler 7 Hvorfor? Barnefedme er en alvorlig sykdom Kortere liv: Svær fedme i 20 års alder gir 13 år forkortet livslengde = 22 % av beregnet gjenværende livslengde Fontaine (2003) Barnefedme er den eneste kroniske barnesykdommen som ikke rutinemessig blir behandlet i helsevesenet Marcus (2014) 8 4

5 Derfor må vi oppdage barnefedme så tidlig som mulig: Metabolsk syndrom kan starte så tidlig som før 8 års alder: Insulinresistens Pre-diabetes Fortykning på intima media tegn på artheriosclerose Forhøya blodtrykk Forhøya blod lipid Fettlever Marcus, Hva? Hvorfor? Sosioøkonomisk gradient Særlig barn av lavt utdannede og sosioøkonomisk svakere stilte som får fedme 10 5

6 Hva? og Hvorfor? Oppdag tidlig- start tiltak tidlig! Fedme er sosialt stigmatiserende alt fra barndommen av. -De skiller seg ut -Andre barn bedømmer dem negativt 11 Hvorfor? Fedme koster penger! 20 milliarder (3,5 % av SW helsebudsjettet) (Persson & Ödegaard, 2011) Finansdepartementet SW, ESO-rapport: 35 milliarder (6% av SW helsebudsjettet) 12 6

7 Overvekt en negativ utviklingsprosess (Swinburn & Egger, 2004) 13 Utfordring Overvekt eskalerer til Fedme Forekomst 17% overvekt i Norge Norske skoler: pr. årskull x 10 klasser = overvektige barn 14 7

8 Utfordringer 1.Småbarnsforeldre Potensial for forebygging er stort 2. Ungdom Kroppsmisnøye, lidelse risiko for uhensiktsmessig spiseatferd og psykisk uhelse, eller frafall fra skolegang og arbeidsliv 15 NORSK helsevesen uforberedt på å takle denne folkehelseutfordringen Epidemien som lenge har vært rapportert fra USA og England og Sør-Europa Fagfolk: i praksis enige i at det er mangel på: 1) tilgjengelig behandling 2) nødvendig kunnskap 3) mangelfulle retningslinjer for innhold og ansvar for forebygging og behandlingstilbud 4) Følsomt tema å snakke om for personell 16 8

9 Viktig å FOREBYGGE at barn får fedme - Flere barn utvikler fedme, tidlig - Har en ungdom fått fedme - stor sannsynlighet for fedme i voksenlivet - Resultat av tiltak er bedre når barnet er lite og overvekten er liten - Økt risiko: tidlig sykelighet og dødelighet av hjerte/karsykdom Reilly & Kelly, 2011, Long-term impact of overweight and obesity in childhood: System. Review. Intern J Obesity. For første gang i historien barn kan få kortere levealder enn foreldrene sine grunnet fedmen 17 Foreldre oppdager ikke at barnet utvikler fedme søker ikke hjelp TIDLIG intervensjon er avgjørende 18 9

10 Foreldre- Helsepersonell erfaring 1. Foreldre har prøvd det meste som finnes av selvhjelpsmetoder og prøvd å få kontroll med problemet før de søker profesjonell hjelp. (Edmunds, LD, Parents perceptions of health proffesionals responses whwn seeking help for their overweight children. I: 1: Fam Pract Jun;22(3): Epub 2005 Mar 16) 2. Foreldre og ungdom føler skam og skyld. Mange foreldre har negative erfaringer i møte med allmennleger skyld og skam har blitt forsterket - tatt prøver, generelle råd de allerede fulgte, elles lite hjelp å få 3. Omvendt: Foreldre har reagert med sinne når tema overvekt hos barnet er satt på dagsorden av helsepersonell 19 Fedme; en definisjon: en medvirkende faktor til en rekke sykdommer, som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom. en epidemi som bare kan dempes med tiltak i primærhelsetjenesten en særpreget sykdom som krever et spekter av tiltak for å fremme forebygging og behandling en forstyrrelse som blir mer positivt påvirket av forebygging enn av behandling, under forutsetning av tilgjengelige tiltak The American Medical Association s House of Delegates,

11 Rettferdige samfunn Nasjonal strategi for å redusere sosiale helseforskjeller i Norge Av 6 pkt. - Pkt. 4: Redusere sosiale forskjeller i helseatferd Ikke bare fokusere på de marginaliserte gruppene Rettferdig fordeling de med minst ressurser få mer? Alle barn få gode oppvekst vilkår Å satse på forebyggende tiltak St. meld. 20 ( );(Marmot, 2010) 21 Sosial posisjon, er avhengig av hvilken kapital vedkommende har. Den økonomiske kapitalen er adgangen til penger og materiell rikdom. Den kulturelle kapitalen opparbeides gjennom oppvekst og utdannelse. Det er symbolske goder som har både bruks- og bytteverdi. Eksempler på dette kan være kunnskaper, språk og det å mestre sosiale koder og regler for oppførsel. Den kulturelle kapitalen kan omsettes i sosial kapital ved at man kan få tilgang til sosiale kretser og nettverk som kan være nyttige og åpne dører. Pierre Bourdieu ( ) 22 11

12 Sosial kapital definert som: Summen av normer, tillit og nettverk (Robert Putnam) 23 Overvekt og fedme rammer ikke tilfeldig Økende sosial ulikhet i Norden Sosio - økonomisk posisjon (SEP) 1. Utdanning 2. Inntekt 3. Stilling i arbeidslivet Overvekt og fedme Bo områder Skoler Magnusson et al.(2014)social Inequalities in Obesity Persist in the Nordic Region Despite Its Relative Affluence and Equity. Curr obes Rep2014 Jan 7;3:

13 Sosial kapital er ulikt fordelt Fedmefremkallende faktorer i samfunnet kan ramme hardere i grupper med lavere sosial status. Sunn mat koster + kr 14700/år for fam. på 4 (3600) Familier med mer ressurser har et større potensial til å unngå negative konsekvenser/utfordringer ved det moderne samfunnet Utdanning øker bevisstheten, j.f. markedsføring/sunne valg Familieøkonomi: innkjøp av de sunne matvarene/ attraktive fritidsaktiviteter Stress en opphoping av psykologiske ulemper * Fedme kan i seg selv føre til lav sosio-økonomisk status (Egger & Swinburn,1997; Lobbstein et al,2005; Maillot et al., 2010; Brunner & Marmot, 2001; Harris et al., 2009) 25 Etiske betraktninger Fedmedebatten i media hvor lenge skal debatten være på villspor før noen sier fra? I stor grad er fedmeutvikling mulig å forebygge Det fins effektive tiltak: 1. Barnehage og skole systemnivå 2. Individ og familienivå 26 13

14 Kunnskapsbasert praksis (KBP) Forskning Brukerens erfaring Fagfolks erfaring Alle helsefaglige tiltak skal beviselig virke! 27 Tiltak som fremmer adferdsendring: Individ perspektiv: 1. Motiverende samtaler (MI) 2. Adferdsterapi 3. Kognitiv terapi 4. Kognitiv atfersterapi 5. Familiterapi - foreldre trening 6. Gruppeterapi 7. Løsningsfokusert terapi Folkehelseperspektiv: 1. Skolebaserte program 2. Markedsføring, merking av matvarer og prispolitikk 3. Informasjonskampanjer 4. Kompetanseheving 5. Infrastruktur: Boligområder, lekeplasser, sykkelstier, veibygging, lekeområder og turområder 28 14

15 Evidens Forebygge FEDME hos barn Cochrane review: Waters et al, 2011 Skole: Læreplan som inkluderer sunne måltid, aktivitet og sunt kroppsbilde Økt fysisk aktivitet og utvikling av grunnleggende motoriske ferdigheter Kvalitet på skolemat Lærerstøtte for implementering av helsefremmende strategier (videreutdanning) Fritid: Miljø- og kultur tiltak som fremmer sunn livsstil hos barn gjennom hele dagen Hjem: Støtte foreldrene i å opprettholde sunn livsstil hjemme Utfordringen nå: Finne effektiv Implementeringsstrategi a 29 Sunn framtid forebygging av overvekt og fedme hos barn og unge; et utviklingsprosjekt 15

16 Å fremme implementering: Sunn framtids metoder: Aksjonsforskning Hensikt: Ny Kunnskap og NY praksis Kontekst er langt mer innflytelsesrik enn all verdens retningslinjer (Kitson med flere 1998) Kompetent implementering avveier lojalitet til metoden med behov for å tilpasse praksis til variasjoner i lokal situasjon og individuelle klientbehov (Fixen med flere, 2005; Forgatch med flere, 2005) 31 Intervensjoner justert for å passe til miljøets felles forståelse Brukerperspektivet Forskning Nye Intervensjone r = Kunnskapsba sert praksis Barneavdelin g og BUP Kommune helsetjeneste Kontekst i Sunnhordland og Haugalandet 32 16

17 Studie 1: Fagfolk ser: Fedme epidemien og ansvar? De ulike fagfolkene de ser og de ser, men ingen gjør noe med det.. (fra en fastlege) Konsekvenser av at: Samfunnsutfordringene endres? 33 Ansvar som Utfordring Hvilke forventninger skapes Funn: Ulike helsetjenester ønsker å henvise til annen instans: Hvilke signal sendes? Hvordan kan det påvirke foreldrene? 34 17

18 Brukerundersøkelse Foreldreansvar - kommunikasjon Studie 2: Småbarnsforeldre på helsestasjon a) Foreldre føler ansvar b) ikke få meg til å føle jeg er en dårlig mor, ikke forhåndsdømm meg, ikke vær krass, men vennlig og ydmyk Ikke belærende kommunikasjonsform - Ikke krisemaksimer, forsiktig med ordbruk, formidle at det ikke er så store endringer som skal til. - Mild og forståelsesfull, ikke kritiserende eller dømmende Ikke trykk foreldre ned, hør mer på foreldrene, spør du et upassende spørsmål, si unskyld - 35 Småbarnsforeldre - erfaringer Implikasjoner for praksis: 1.Snakkes overvekt om på et tidlig stadium, - tas opp med følsomhet og respekt 2. - Uten at barnet er til stede 3. Kan være nyttig å snakke om foreldres erfaring med egen vekt 4. Vise kurven å formidle at barnet ikke trenger å gå ned i vekt, men vokse inn i normal vekt 5. Barnehagen og den utvida familien bør involveres for å hjelpe for å lykkes med livsstils endring Ingun Toftemo et al. 2013, Family Practice 36 18

19 Brukerperspektiv Ungdomsstudien Studie 3:Oppsummering og implikasjoner for praksis: 1. Sårbart. Ønsker konfedensialitet.helst vil ungdom ha hjelp og støtte av foreldre og venner hjelp til med å mobilisere hjelperne i ungdommen sitt nettverk og gi dem støtte 2. Ikke gå for brått på vektproblemet, gå forsiktig fram etter hva ungdommen selv vektlegger. Ikke si at det krever store forandringer, men at det hjelper godt med små endringer når de gjør det hver dag. 3. Når ungdommen etterspør: gi gode tips til hvordan de kan velge sunt. Tilbud om strukturelt program når de er klar. 4. Følg de opp. Vær en som er interessert i å hjelpe. Ta initiativ til nytt møte. Gi støtte, hjelp med endringer, formidle håp og tålmod. 5. Henvis videre dersom du mistenker at ungdommen har angst, depresjon eller spiseforstyrrelse 37 Hvordan implementere evidensbasert tilbud til barn/unge med overvekt og fedme i deres lokalmiljø? 38 19

20 Aktuell organisering Tilbud der barna bor?tverrfaglig team: 2 3 kjernepersonell med nødvendig kompetanse eksperter på overvekt hos barn og unge +Aktuelle assosierte personell som konsulenter i teamet som trekkes inn i kartleggingen og ved særlige behov 39 Folkehelsepespektivet: NY folkehelselov! Alle kommunale og private etater må bidra til utvikling av et miljø som motvirker overvekt og fedme Hvordan kan kulturell kapital økes hos de som trenger det mest? 40 20

21 Å oppdage vektøkningen 41 De nye retningslinjene peker på samtalen med foreldre som viktig virkemiddel i forebygging og behandling, ikke minst for å fremme motivasjon til livsstilsomlegging; endret kosthold og økt aktivitet

22 MÅL: Unngå følelse av skyld/skam Unngå at foreldre føler seg angrepet Opptrer slik at de oppfatter deg som en ekte og interessert hjelper- bygg tillit skap en terapeutisk allianse. - Normalisere situasjonen /vanlig problem - Genetisk disposisjon -Bruke skjønn i tolkning av KMI-kurver -Barn er ulike; noen trenger mer oppmuntring og støtte på ulike felt (spising - fysisk aktivitet) 43 Ulike samtalestiler: Å snakke med dem som er overrasket, og kanskje blir engstelig eller sint rulle med motstand - MI Å snakke med tvileren som ikke er sikker på at de deler helsearbeiderens perspektivutforske ambivalens -MI Å snakke med dem som ser problemet, som søker hjelp, og har en klar bestilling om hva de trenger hjelp med Informasjonsutveksling og støtte 44 22

23 Adferd hva vi gjør; - sammenheng mellom tanker og følelser Tanke Atferd Følelser 45 «Kan, bør og skal» - oppgaver Hvilke tiltak ved «Fedme-epidemi»? Risikogrupper: Overvektige foreldre, fedme henger også sammen med genetisk disposisjon og familier med liten «kapital» Muligheter for helsesøstre: Vurdere prioriteringene tenke nytt Dokumentere Varsle - gi beskjed oppover i systemet 46 23

24 Endre adferd! GI et TILBUD Når familien er motivert og klar: (MI) Kompetanse i å endre atferd? 1. Respekt for skjør mestringstro 2. Anerkjenne familien sin autonomi Hjelp ved bruk av evidensbaserte metoder, f.e: 47 Øke klientens ANSVARSFØLELSE for livsstilsendring 1. Helsesøster får frem forelderens egen ansvarsfølelse gjennom å spørre etter klientens egne refleksjoner om saken 2. Forelderen blir kraftfull (bemyndiget) med opplevd eget ansvar 3. Vis interesse vis at du vil hjelpe 4. Lær systematisk metode for atferdsendring 5. Helsesøster har det beste utgangspunktet for å hjelpe barn og unge med overvektproblem

25

26 Illustrasjon av Berit Sømme, inspirert fra Paulina Nowicka 51 Rammene for senterets virksomhet er gitt i tre dokumenter: Avtale mellom Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Høgskolen i Bergen Mandat for senteret Årlig oppdragsbrev 26

27 Mandat for senteret (1) Bidra til at den nasjonale utdannings- og helsepolitikken blir iverksatt og gjennomført (barnehage og skole) Synliggjøre og formidle sammenhenger mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider og fysisk aktivitet Sette søkelys på hvordan ernæring og fysisk aktivitet kan være naturlig integrert på tvers av fag Være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Drive formidling, rådgiving og veiledning basert på resultater fra forskning, forsøks- og utviklingsarbeid og eksempler på god praksis Primære målgrupper Barnehagemyndigheter og eiere Ledere og personell i barnehager Skoleeiere, skoleledere og lærere i grunnopplæringen Ledere og personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ansatte ved universiteter og høgskoler med lærerutdanning og øvrige relevante utdanninger Formidlingen skal i hovedsak være nettbasert Senteret skal utvikle veilednings- og støttemateriell og andre tjenester av høy kvalitet og gjennom sin virksomhet støtte målgruppene Grunnbevilgningen skal ikke brukes til forskning 27

28 Oppdragsbrev for 2014 Fra Utdanningsdirektoratet: Rammeplan og læreplanrelatert virksomhet Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen Dokumentasjon, analyse og forskning Tilleggsoppdrag: drifting av Ressursbanken for fysisk aktivitet Rådgivningstjenesten for skoleanlegg Fra Helsedirektoratet Retningslinjer for mat i skolen (oppfølging og revisjon) Oppfølging av retningslinjer for skolehelsetjenesten Nye nasjonale retningslinjer for fysisk aktivitet Prosjektgruppe fra 1. oktober 2013 til 1. mai 2014 : 4 Ansatte ved Høgskolen i Bergen 5 ansatte fra juni/ august 2014: Førsteamanuensis i helsefremmende arbeid WEB/media-ansvarlig Klinisk ernæringsfysiolog Master i fysisk aktivitet Helsesøster/dosent i helsefag og pedagogikk- senterleder 28

29 Åpnings- og fagkonferanse i BERGEN 28. og 29. oktober 2014 Forebygge fedme hos barn Gjennom å ØKE KAPITALEN Oppsummering: hvordan redusere ULIKHET i helseatferd: Generell befolkning Adekvat kunnskap for å forstå overvekt problematikken og unngå stigmatisering (et eksempel www. Sunnframtid.no) Helsesjekk Helsepersonell som ressurs/kapital! Risikogruppene! Oppdage, støtte, bidra med ferdighetstrening ved endringsarbeidet. Tålmodig. Barnehage Innøving av regler og normer. Personell som støttespillere for familiene. Skole Kompetanse i sunne valg og holdning til egen kropp. Kompetanseheving Forskning/utvikling/formidling (Folkehelsesenteret.no; et eksempel) 58 29

30 Øen (red)(2012) Tromsø 27. februar Gudbjørg Øen 59 Takk for oppmerksomheten! Don t miss your change to shape a whole new generation, and stop the reason «numberone-killer» Heart disease 60 30