Norges tilstand og utfordringer knyttet til klima- og befolkningsendringene

Transkript

1 Norges tilstand og utfordringer knyttet til klima- og befolkningsendringene Byggebørsen Radisson BLU Hotel, Ålesund, 9. februar 2017 Tom Baade-Mathiesen, Direktør VA-divisjonen og styreleder i RIF Holmen i Asker Offisielt 107 mm på under 5 timer Lokalt 119 mm på 3 timer og 83 mm på 1 time 1

2 Temaer Historikk og status på dagens ledningsnett Vedlikeholdsetterslepet Investeringsbehov, Norsk Vann 2013 Status «state of the nation 2015» Finansiering av etterslepet Klima 2100 Økt vanntilførsel, Overvannsutfordringer vi ser i dag Hva gjør vi i dag Nytter det? Hva må vi gjøre i fremtiden 2

3 Historikk Overgang fra brønner til ledningsnett på VA skjedde fra 1850 og utover På begynnelsen av 1900-tallet innførte byene vannklosetter og da oppstod også behovet for å rense avløpet De første 100 årene bygde en fellesavløpsnett (spillvann og overvann i et rør) På 1950/1960-tallet gikk man over til å bygge separate avløpssystemer (spillvann og overvann i hvert sitt rør) Etter hvert har en lært seg ulike rehabiliteringsmetoder (såkalte NOdig løsninger) Det finnes avløpsledninger i Oslo fra ca som fortsatt er i drift (håndmurte) 3

4 Status dagens ledningsnett Kommunale vannledninger: km, lekker 33 % Fornyelsestakt 0,66 % (må vare i 151 år) Kommunale avløpsledninger: km spillvanns og fellesavløpsledninger km overvannsledninger Fornyelsestakt 0,45 % (må vare i 222 år) Kommunene ønsker å øke fornyelsestakten til over 1 %, Norsk Vann anbefaler 1,2 %, dvs. at rørene/løsninger som bygges nå bare trenger å vare i ca. 100 år. Gjennomsnittlig årsgebyr i dag for VA er ca. kr. 9000,-/år. Norsk Vann anbefaler en økning på ca. 66 %, dvs. til ca. kr ,-/år Det er selvfølgelig en betydelig økning, men epedemier og flommer kan også koste både liv og helse og mye penger 4

5 Gjenanskaffelsesverdien av norske VA anlegg Vann- og avløpssektoren er en kapitalintensiv samfunnssektor med en investeringshorisont over flere generasjoner. Det er viktig at planer og prognoser som utvikles på nasjonalt og kommunalt nivå, har en felles forankring i oppdaterte grunnlagskostnader og investeringsestimater. På denne bakgrunn har det blitt gjennomført et prosjekt, som har hatt som mål å dokumentere gjenanskaffelsesverdien for norske vann- og avløpsanlegg per 2012 og estimere investeringsbehov i sektoren frem til 2030.

6 Gjenanskaffelsesverdien Total gjenanskaffelsesverdi på dagens VA-anlegg (private, offentlige og andelsvannverk) er beregnet til mrd. kr 53% avløp (578 mrd kr) og 47% vann (515 mrd kr) Størsteparten av dette er knyttet til vanndistribusjonsanlegg og avløpstransportanlegg, herunder også private stikkledninger. De private anleggene utgjør 440 mrd kr (40 %) av dette beløpet mens offentlige anlegg utgjør 652 mrd kr (60 %).

7

8 Investeringsbehov frem til 2030 VA-sektoren står overfor en rekke utfordringer som vil påvirke investeringsbehovet i en tidshorisont frem til En av de største utfordringene er knyttet til klimaendringer med mer ekstremnedbør, flom og overvannsituasjoner som VA-anleggene ikke er dimensjonert for. Et vedlikeholdsetterslep som angitt, på et aldrende ledningsnett med øvrige installasjoner kan gi mange komplikasjoner for en sårbar leveranse av vann og håndtering av avløp. Befolkningsutviklingen og skjerpede krav til miljø, sikkerhet og service er andre forhold som må tas i betraktning.

9 Investeringsbehov frem til 2030 Estimert investeringsbehov frem til 2030 tar utgangspunkt i: Rapporterte behov fra kommuner og VA-selskap Kjente eller antatt kommende myndighetskrav Vitenskapelige funn og endrede forutsetninger Prognoser for bl.a. klima og befolkningsutvikling Erfaringer fra VA-bransjen

10 Om lag 40 % av gjenanskaffelsesverdien, 446 Nøkkeltall mrd. kr, er knyttet til private anlegg Overføringssystemene (anlegg for vanndistribusjon og avløpstransport) som står for hele 90 % av verdiene 190 mrd kr (offentlige), ca 50 mrd til klimatiltak mrd kr (offentlige) mrd kr total (660 mrd kr offentlige)

11 De 12 områdene Norges tilstand 2015 (RIF) 11

12 RIFs anbefalinger, råd for sektoren Oppgradering i forhold til dagens standard Utskifting av gamle ledninger og anlegg Redusert utslipp Økt lokal håndtering Redusere lekkasjer Nye faktorer De viktigste blir klimaendringer og befolkningsøkning/flyttinger Gjenbruk, se på avløpsvann som en ressurs Økt bruk av gater og plasser som flomveier Blågrønne løsninger (fordrøyning og vegetasjon) Helhetlig planlegging på tvers av grenser og fagfelt Bedre overvåkning av anleggstilstand Økt grad av modellering og simulering 12

13 Hvordan øke gjennomføringskraften Nasjonal Avløpsplan Overordnede tiltak på tvers av kommune- og fylkesgrenser Samordning med annen infrastruktur Arbeid i gang på departementsnivå i samarbeidsforum for ledninger i grunnen Økonomi Øke forståelsen for bruk av gebyrregimet og hva man får igjen for det Klarlegge bedre interaksjonen med at det meste av infrastruktur legges i kommunale veier Utdanning og kompetanse Teknologi Færre og større enheter 13

14 Klima i Norge 2100 Tidligere beregnet for 2050 Hovedfunn Det blir varmere (ca. 4,5 ⁰C) Det blir våtere (ca. 18 %) Det kommer mer og kraftigere nedbør 14

15 Noen ekstremvær etter 2010 (og det finnes mange fler) 2011 København, 150 mm på 2 timer 15 mm på 5 min 25 mm på 10 min 80 mm på 1 time 150 mm på 2 timer 2012 Nedre Eiker, mm på 3 timer Skader for > 300 mill Holmen i Asker, 119 mm på 3 timer 15

16 Norsk vann og avløpssektor (og hele samfunnet) Utfordringene med økt nedbør fremover De fleste kommuner har vedlikeholds-/utskiftings-etterslep, men det er verst i de store byene (mye gamle AF-ledninger og underdim. rør/løsninger) Økt befolkningsmengde samtidig med urbanisering (fra land til by) gir mer tette flater som gir rasker og økt avrenning på overfalten Klimaendringer gir ekstreme nedbørs-overvannsmengder som inntreffer overalt med svært liten grad av forutsigbarhet Årlige skadekostnader er anslått til 1,6 3,6 milliarder (var 0,8 i 2008, 1,7 i 2015, hva med 2025???, dvs. en stor kostnads- og velferdstrussel) Avløpsnettet kan ikke dimensjoneres til å ta unna alt overvann som forventes av praktiske og økonomiske årsaker. Det satses nå på å infiltrere og fordrøye overvannet lokalt og deretter sørge for trygg flomavrenning til resipient på overflaten. Kjent 3-trinns strategien 16

17 Hva prosjekteres av overvannsløsninger i dag De fleste kommuner satser på den såkalte 3-trinns strategien Infiltrer den minste nedbøren Forsink og fordrøy den større nedbøren Trygg bortledning på overflaten av den meget store nedbøren Kommentar: For liten fokus på rensing av overvann forurenset av veitrafikk. Diffus spredning blir resultatet av infiltrasjon. EL-biler løser ikke alt 17

18 Hva prosjekteres av overvannsløsninger i dag I praksis betyr dette en endring av tankesett for alle oss inne VA Tradisjonelt Samarbeid med landskapsarkitekt 18

19 Hva prosjekteres av overvannsløsninger i dag I praksis betyr dette for oss: Infiltrer den lille nedbøren og utnytt den til vanning av trær/busker etc. (Problem: Områder med tett leire eller fjell i grunnen og utvikling synkehull) Forsink og fordrøy i åpne dammer, regnbed, vadier eller lukkede fordrøyningsanlegg Flomavledning når det vi prosjekterer ikke er tilstrekkelig Infiltrasjons-sandfang OV-rør Prioritet 1 Vanning tre 2 Infiltrasjon til grunn 3 Overløp til OV-rør 19

20 Vil tiltak som gjøres i dag være tilstrekkelig? Svaret på det med dagens takt på tiltak er dessverre NEI I alle nye utbyggingsområder gjøres det tiltak (som nytter), men effekten «spises opp av klimaeffekten» Det aller meste av arealer består nemlig av eksisterende ferdig utbygde arealer hvor det gjøres lite eller ingen tiltak (Problemet) Hva må vi da gjøre i fremtiden? Satse på mest mulig blågrønne åpne løsninger (bekker, dammer, grøfter) Satse på 3-trinns strategien Innføre et kommunalt overvannsgebyr med rabatt etter grad av LOD-tiltak som gir incitament til tiltak for eksisterende bygningsmasse (frakoble takvann, anlegge regnbed/fordrøyning, ikke videreføre problem til kommunalt rør eller til nabo) Sette av arealer i både offentlige og private utbygginger til arealer hvor vann kan holdes tilbake (grønne områder eller andre arealer som tåler oversvømming) Beregne hvor problemene kommer istedenfor å bare registrere hvor problemer har oppstått dvs. forebyggende, f.eks. med Hovedplan overvann 20

21 Godt eksempel Åpning Hovinbekken, etablering Teglverksdammen på Hasle og bekkeåpning/dammer gjennom Ensjø Førsituasjon (grått og trist med store innslag av tette flater og sliten industri/ næring Hovinbekken i kulvert og rør lukket gjennom hele området 21

22 Godt eksempel Teglverksdammen/Ensjø Slik ser ferdig situasjon ut når alt er bygd 22

23 Hasle T-bane st. Hovinveien 45 og Vestre bekkedrag nord JM 2015/2016 Hasle Torg Teglverket skole ferdig bygd 2015 Tennishallen Teglverksdammen 2015 Vestre bekkedrag nord BYM 2015/2016 Tiedemannsparken I 2012 Barenhage bygges 2016 Tennisdammen 2015

24 Forbehandling Naturbasert med sedimentering, planter og lufting 24

25 Naturbasert rensebekk (her kommer mye mer planter) 25

26 Teglverksdammen (renseanlegg for overvann) 26

27 Ensjø Torg 2017 Tiedemannsparken Fase II 2013 Vestre parkdrag senere Stålverksdammen 2015/2016 Midl bekk B Narvesens vei 2015/2016 Vestre bekkedrag senere Ca. 2025? Ensjø Torg 2018 Østre parkdrag senere Ensjø-prosjektet Østre bekkedrag senere Vestre bekkedrag nord BYM 2015/2016

28

29

30

31

32

33 Stålverksdammen Fremtidens måte å håndtere overvann på: Åpent til bekk via fordrøyning

34 Bygges nå Vannkanal langs Gladengveien

35 Planlegges nå Ny dam på Ensjø torg

36 Takk for meg!