Bedre Tverrfaglig Innsats

Transkript

1 En oppfølger av veilederen «Fra bekymring til handling» (IS- 1742). Modellen er oversatt og skal tilpasses norske forhold etter tillatelse fra Social styrelsen i Danmark. Bedre Tverrfaglig Innsats Samarbeidsmodellen Stafettholder og stafettlogg Verktøy Handlingsveiledere

2 Bedre Tverrfaglig Innsats BTI på norsk Innholdet i BTI-permen vil bli fortløpende oppdatert. Per oktober 2012 er 3 kapitler oversatt, men ingen av kapitlene er tilpasset norske forhold. Målet er å utvikle BTI-modellen til inspirasjon for alle landets kommuner, slik at de som ønsker det, kan ta denne i bruk. For at dette arbeidet skal bli så bra som mulig, har Helsedirektoratet knyttet til seg nøkkelkommuner gjennom de regionale kompetansesentre på rusfeltet, som skal kvalitetssikre arbeidet og permen gjennom å prøve ut hele eller deler av BTI-modellen. Historie Før vi går i gang Samarbeidsmodellen Stafettholder Stafettlogg Verktøy Handlingsveiledere Hva sier lovene? Evaluering av modellen Vedlegg

3 Samarbeidsmodellen Innhold Bruk av modellen 11 Innholdet i samarbeidsmodellen 11 Samarbeidsmodellens tre nivåer 12 Stafettlogg og stafettholder 14

4 I dette avsnittet presenterer vi samarbeidsmodellen, som er utviklet i prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats. Etter en kort gjennomgang av hva modellen kan brukes til, introduseres de fire hovedelementene i samarbeidsmodellen. Avsnittet rundes av med en kort beskrivelse av de mest vesentlige lovgivningsmessige forholdene som er viktige å kjenne til i det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet. Bruk av modellen Samarbeidsmodellen og redskapene og handlingsveiledningene den består av, kan brukes til å tilrettelegge kommunens tverrfaglige innsats overfor barn og unge med foreldre som har en psykisk lidelse eller et misbruk både på et overordnet nivå og helt praktisk i det daglige arbeidet for og med barna. Det finnes allerede i dag en lang rekke lokale tiltak på området. Modellen legger ikke opp til at de skal gis opp til fordel for en ny modell. Tvert imot kan samarbeidsmodellen og redskapene i den supplere den allerede eksisterende arbeidsgangen til den enkelte kommunen. Samarbeidsmodellen skal slik sett tilpasses etter lokale forhold. Med andre ord kan modellen: skape oversikt over hvordan den samlede tverrfaglige og tverrsektorielle innsatsen kan tilrettelegges gi inspirasjon til å forbedre og utvikle eksisterende redskaper, arbeidsganger og innsatser gi inspirasjon på områder der det mangler redskaper og arbeidsganger i den tverrgående innsatsen Innholdet i samarbeidsmodellen Samarbeidsmodellen inneholder fire elementer: En forståelsesramme som beskriver hvordan samarbeidet kan tilrettelegges på tre forskjellige nivåer, avhengig av problemenes omfang og hvor mange aktører som er involvert (beskrives i dette avsnittet). En samarbeidsstruktur basert på at én aktør stafettholderen er ansvarlig for å koordinere det tverrgående og tverrfaglige samarbeidet, og for å dokumentere samarbeidet i stafettloggen (beskrevet i Stafettloggen). Fem handlingsveiledninger (beskrevet i Handlingsveiledninger) som for ulike typer medarbeidere med ulike funksjoner gir en målrettet veiledning til hvordan de kan handle i forbindelse med oppsporing, vurdering, beslutning og innsats. En rekke helt konkrete redskaper (Redskaper) som understøtter oppsporingen, vurderingen, beslutningen og innsatsen overfor det enkelte barnet og barnets familie, og som de enkelte medarbeiderne kan bruke i den daglige praksisen når samarbeidsmodellen er implementert. En implementeringsveiledning og en veiledning til selvevaluering er også knyttet til modellen. Samarbeidsmodellens tre nivåer En stor utfordring for prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats har vært å sikre at barnet og familien får den beste mulige hjelpen og støtten når flere myndigheter eller aktører er involvert. Det krever at man samarbeider på tvers av faggrupper og sektorer, og at de som er med som aktører, vet hvilken kunnskap og handlingsmuligheter de øvrige aktørene har, og

5 hva de gjør i praksis. Dessuten bør partene arbeide etter en felles målsetning for hjelpen og støtten til barnet og barnets familie, og det skal være klart for alle de involverte partene hvem som har ansvaret for hva som skjer, og når det skjer. Utgangspunktet for samarbeidsmodellen er at den skal kunne brukes på alle nivåer: Fra den tidlige begrensede innsatsen, som for eksempel utføres i grunnskolen eller i et samarbeid mellom voksenpsykiatrien og grunnskolen om en forelder med en psykisk lidelse og dennes barn i situasjoner der problemene er begrensede, til den omfattende og inngripende innsatsen, der en lang rekke aktører er involvert i den samme familien, og der problemene er alvorlige og omfattende. Inndeling i nivåer Utviklingsarbeidet med de involverte kommunene har vist at oppsporingen og innsatsen også bør ivaretas systematisk når det gjelder barn der problemene kanskje ikke er umiddelbart synlige, og der man ikke mener det er behov for noen omfattende kommunal innsats. Denne forståelsen er oppnådd ved å dele samarbeidsmodellen inn i ulike nivåer, slik at det blir tydeligere hvilke muligheter de forskjellige aktørene har til å ivareta en oppsporing og en tidlig innsats innenfor den enkelte tjenesten, som det heter i den danske serviceloven. Det vil vanligvis være en sammenheng mellom omfanget av barnets problemer og omfanget av det tverrsektorielle samarbeidet, slik at stadig flere aktører vil bli involvert parallelt med problemstillingenes økende alvorsgrad. Birgitte :16 Kommentar: Foreslår at denne setningen slettes. Vi opererer med tre nivåer i modellen for å kunne imøtekomme denne kompleksiteten: Nivå 1, der innsatsen bare involverer ett enkelt tilbud eller én avdeling (for eksempel en barnehage), og der medarbeiderne mener det er en rimelig mulighet til å avhjelpe vanskelighetene i tide gjennom egen virksomhet eventuelt med råd og veiledning utenfra. Nivå 2, der det er behov for at to eller flere tilbud koordinerer innsatsen, slik at det arbeides etter felles målsetninger og man innbyrdes er oppmerksom på de andre aktørenes innsats. Det kan være en innsats der skole, SFO og tilbudet der for eksempel faren får behandling for misbruket sitt, gjensidig tilpasser innsatsen til hverandre. Nivå 3, der det er snakk om et bredt samarbeid som involverer mange aktører, og der den kommunale forvaltningen vanligvis i form av en saksbehandler eller en annen instans, som kommunen utpeker involveres og normalt overtar ansvaret for koordineringen. Det kan for eksempel være i forbindelse med en barnevernsundersøkelse. Illustrasjon av modellen Samarbeidsmodellen er illustrert i figuren nedenfor. Kjegleformen illustrerer hvordan det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet kan være mer eller mindre omfattende og involvere få eller mange aktører. Nivåinndelingen og kompleksiteten i samarbeidet er illustrert med puslespillbrikker. På nivå 1 er det altså bare én aktør (én brikke). Forbindelsen til nivå 2 illustrerer det at aktørene på nivå 1 for eksempel i en skole eller en barnehage har mulighet til å innhente råd og veiledning hos andre aktører uten at det nødvendigvis fører til et egentlig tverrsektorielt samarbeid. Figur: Samarbeidsmodellen

6 På nivå 2 er det to brikker, noe som illustrerer at det på dette nivået er et tverrsektorielt samarbeid mellom to eller flere aktører, mens det på nivå 3 er flere innbyrdes forbundne brikker som illustrerer det brede samarbeidet, som vanligvis involverer flere aktører. I et puslespill er hver brikke en mindre, men nødvendig del av hele bildet. På samme måte er alle de involverte aktørene nødvendige for den samlede innsatsen overfor barn som har foreldre med en psykisk lidelse eller et misbruk. Samtidig illustrerer både puslespill og sterke farger at fokuset på barna og barnas perspektiv er helt avgjørende for modellen. Stafettlogg og stafettholder Som det fremgår av figuren, har samarbeidsmodellen også en brikke som går på tvers av nivåene og så å si binder hele modellen sammen. Denne brikken illustrerer samarbeidet og innsatsen på tvers av faggrupper og sektorer med mange involverte aktører og behov for løpende koordinering over tid. Til dette formålet er det helt sentralt i samarbeidsmodellen at det må utpekes en ansvarlig, slik at det kommer tydelig frem hvem som har ansvaret for å koordinere samarbeidet og innsatsen. Denne ansvarligfunksjonen ivaretas i samarbeidsmodellen av stafettholderen, som samtidig har ansvaret for å dokumentere samarbeidet i stafettloggen. Ved siden av koordineringsoppgaven fungerer stafettholderen og loggen også som familiens og barnets inngang til den ofte komplekse innsatsen som iverksettes. Derfor har modellen tatt utgangspunkt i at stafettholden skal være en person som familien og barnet har tillit til, og som kan hjelpe familien gjennom forløpet og sikre at de får den hjelpen de har behov for, og som er vedtatt. Hvorfor stafettholder? Ideelt sett burde en fast kontaktperson følge barnet og familien gjennom hele forløpet for at sikre kontinuiteten i denne svært så viktige relasjonen mellom det profesjonelle "systemet" og barnet og familien. Men flere forhold herunder utviklingen i familiens behov for hjelp kan gjøre det vanskelig å holde fast på én og samme kontaktperson, spesielt når det er snakk om langvarige forløp. Det er ofte i disse "bruddene" i forløpene at koordineringen kan svikte, fordi den myndigheten eller personen som overtar oppgaven, kanskje ikke er godt nok orientert om problemenes omfang og karakter, og om den innsatsen som har vært forut. Innsatsen kan f.eks. begynne på nivå 1 i barnets barnehage, der en barnehagepedagog er kontaktperson og koordinerer innsatsen. Herfra kan innsatsen utvikle seg til nivå 2 eller 3, der det involveres så mange ulike aktører at barnehagepedagogen ikke lenger har forutsetningene som skal til for å fungere som kontaktperson og koordinator. Situasjonen kan også endre seg fordi barnet begynner på skolen og barnehagepedagogen mister den daglige kontakten med barnet og familien. Til slutt kan svært langvarige forløp og utskiftninger av personale føre til at det blir umulig å holde fast ved samme kontaktperson over tid. I modellen er slike koordineringsproblemer imøtegått ved at det til enhver tid er en stafettholder som er kontaktperson og koordinator. Samtidig er kravene til å dokumentere innsatsen økt, ettersom den samlede tverrfaglige innsatsen er dokumentert ett sted i stafettloggen.

7 I situasjoner der barnets oppholdssted endrer seg eller andre profesjonelle blir dratt inn, kan man utpeke en ny stafettholder. I disse situasjonene sikrer stafettloggen at det er kontinuitet i innsatsen. Stafetten er her valgt som bilde fordi en stafett kjennetegnes ved at mottakeren alltid holder i stafettpinnen før giveren slipper den. Stafettloggen Den tverrgående brikken i figuren som illustrerer samarbeidsmodellen, illustrerer som nevnt samarbeidet og innsatsen på tvers av faggrupper og sektorer med mange involverte aktører og behov for løpende koordinering over tid. Utover stafettholderen er det også et helt sentralt element i samarbeidsmodellen å fortløpende samle opp beslutninger som er tatt, og disposisjoner som har betydning for koordineringen av den tverrfaglige innsatsen. Dette er viktig for å ha en oversikt over den samlede innsatsen og hvordan denne koordineres. Dette skjer i samarbeidsmodellen ved at man utarbeider en stafettlogg, som føres av den som til enhver tid fungerer som stafettholder. Ideen med en loggbok stammer fra skipsfartsindustrien, der skipperen fører en form for dagbok over hva som daglig skjer om bord. En loggbok og en dagbok er imidlertid ikke helt det samme. I en dagbok kan alt mulig skrives for eksempel begivenheter, følelser, overveielser og tvil. I en loggbok noterer man derimot bare det som er relevant for "seilasen", og for at skipet kommer i havn på riktig sted vær, vind, kurs, hastighet og så videre. Kunnskapsforlagets Fremmedordbok definerer ordet "loggbok" slik: skipsjournal, dagbok om bord i orlogsskip. Stafettloggen er dels en beskrivelse av alle initiativene, vurderingene og beslutningene, og dels en presisering av hvem som har ansvaret for å koordinere og realisere beslutningene som er tatt, i det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet. Stafettloggen har videre som formål å fungere som en slags handlingsveileder, der faste, forhåndsdefinerte punkter bidrar til å sikre at viktige overveielser blir gjort og holdt fast ved. Stafettloggen er et helt sentralt redskap, ikke bare i koordineringen mellom de involverte fagpersonene, men også i dialogen med familien. Stafettloggen utarbeides derfor så langt det er mulig i samarbeid med familien, og både barnet og foreldrene bør ha uhindret tilgang til den. Dermed blir stafettloggen et viktig redskap når det gjelder å trekke inn ulike aktører og sikre at ansvaret for barnet og eierskapet med hensyn til de innsatsene som iverksettes, i størst mulig grad opprettholdes hos foreldrene. Som det fremgår av den gjennomgående brikken i figuren, blir stafettloggen det samlende elementet som sikrer en tidlig og sammenhengende innsats. Stafettholder og stafettlogg beskrives nærmere under Stafettloggen.

8 Historie Før vi går i gang Samarbeidsmodellen Stafettholder Stafettlogg Verktøy Handlingsveiledere Hva sier lovene? Evaluering av modellen Vedlegg

9 Stafettloggen Innhold Stafettloggens formål 29 Når starter stafettloggen? 30 Hvem tar initiativ til stafettloggen? 31 Når slutter stafettloggen? 32 Organisatorisk forankring 32 Stafettholderens oppgaver 32 Språket i stafettloggen 33 Mal for stafettlogg 34

10 Stafettloggen er et viktig redskap når mange fagpersoner skal arbeide sammen på tvers av fag og sektorer. Stafettloggen dokumenterer innsatsen og er også viktig i dialogen med familien. Følgende avsnitt beskriver stafettloggens formål, hvordan man bruker den, og krav til innhold og oppbevaring. Til slutt i avsnittet finner man en mal for en stafettlogg med forslag til punkter. Bedre tverrfaglig innsats innebærer at aktører fra ulike fagområder skal kommunisere, koordinere og samarbeide, samtidig som de ulike partene gjerne bidrar på ulike tidspunkter i et forløp og i varierende grad. Dermed oppstår det automatisk en rekke behov for: å ha en fast felles samarbeidsform med kjente rutiner, roller og redskaper å ha ett sted der man kan orientere seg om hva som samlet sett er avtalt med hensyn til å koordinere den tverrfaglige innsatsen at det på ethvert tidspunkt i forløpet er én aktør som har initiativplikten og ansvaret for å følge opp innsatsen Ansvaret for å ivareta disse funksjonene ligger i samarbeidsmodellen hos stafettholderen. Stafettholderen har med stafettloggen et redskap til å dokumentere det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet og innsatsen og samtidig et redskap til bruk i dialogen med familien. Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles. Stafettloggens formål Stafettloggen er dels en tids- og innholdsmessig oversikt over initiativer og beslutninger som er tatt, og dels en oversikt over ansvaret. Den gjør det tydelig hvem som i de ulike fasene av det totale forløpet har plikt til å ta initiativ til og ansvaret for å sikre koordinering av og fremdrift i den tverrfaglige innsatsen. Det å føre en stafettlogg er også en mulighet til fortløpende å reflektere over innsatsen og den tverrfaglige koordineringen av og oppfølgingen av denne. Stafettloggen samler den faglige kunnskapen og de initiativene som er iverksatt rundt barnet og familien, og er dermed et helt sentralt redskap i koordineringen mellom de relevante og involverte fagpersonene, men også i dialogen med familien. Dermed blir stafettloggen et viktig redskap når det gjelder å trekke inn ulike aktører og sikre at ansvaret for barnet og eierskapet med hensyn til de innsatsene som iverksettes, i størst mulig grad opprettholdes hos foreldrene. Avhengig av foreldrenes ønske og evne kan stafettloggen med fordel utarbeides i samarbeid med foreldrene. Under alle omstendigheter skal foreldrene og barnet ha tilgang til stafettloggen og dermed mulighet for hele tiden å følge med i forløpet, i beslutningene som tas, og initiativene som iverksettes. Det er viktig at foreldrene og barnet får eierskap til stafettloggen og opplever den som en avtale rundt innsatsen overfor barnet og familien. På denne måten sikrer man også at de profesjonelle ser problemstillinger og innsatsmuligheter fra familiens perspektiv, og at de profesjonelle formulerer seg på et språk som er forståelig for familien. Stafettloggen har videre til formål å fungere som en slags handlingsveileder, der faste punkter bidrar til å sikre at viktige overveielser blir gjort og holdt fast ved i form av dokumentasjon. Dermed bidrar stafettloggen til å sikre: At det blir tatt gode og gjennomførbare beslutninger som trekker inn og er forankret hos de involverte aktørene, og som konkretiseres i planer for den tverrfaglige innsatsen. At den planlagte koordineringen gjennomføres, siden det til enhver tid utpekes én person som er ansvarlig for å følge barnet (ikke nødvendigvis stafettholderen).

11 At det blir etablert og opprettholdt en klar rolle-, ansvars- og kompetansefordeling i beslutningen og ved implementeringen. At det skapes et samlet grunnlag for å orientere aktører rundt barnet som ikke selv har vært involvert i koordinerings- og beslutningsprosessen, men som man mener vil kunne ha nytte av å kjenne til de andre aktørenes innsats og rollefordeling. Stafettloggen dokumenterer forløpet rundt barnet, ettersom beslutningsprosessen og beslutninger dokumenteres fortløpende i stafettloggen. Dermed skapes det et samlet grunnlag for senere å formidle beslutningene til de relevante aktørene, og for fortløpende å følge opp, revurdere og justere innsatsen. Stafettloggen er ikke et alternativ til eller en gjentakelse av den vanlige utarbeidelsen av f.eks. handlingsplaner innenfor eget fagområde, men derimot et supplement som sikrer at tiltak innenfor eget fagområde er avstemt og koordinert med initiativer innenfor andre fagområder. Når starter stafettloggen? Stafettloggen begynnes på når en medarbeider i en periode har blitt mer og mer bekymret for et barn og beslutter å undersøke om bekymringen er velbegrunnet (oppsporingsfasen). Stafettloggen kan da brukes til å registrere observasjonene som lå til grunn for bekymringen, og vurderingene som følger av drøftinger med nærmeste leder og kolleger, med andre fagpersoner, og med foreldrene. På samme måte kan stafettloggen oppsummere hvilke konkrete innsatser som er iverksatt for barnet f.eks. i form av en støtteperson som er tett på barnet. Det er viktig at man også registrerer de innledende observasjonene og de første overveielsene og beslutningene, fordi de ofte kan være vanskelige å huske og tidfeste på et senere tidspunkt og det dermed er risiko for at viktig informasjon går tapt. Derfor bør stafettloggen begynnes på allerede på nivå 1 når en observasjon har ført til bekymring. I tilfeller der man senere vurderer at det ikke skal iverksettes egentlige og tverrfaglige initiativer, vil stafettloggen bare inneholde disse første observasjonene. I andre tilfeller eller på senere tidspunkter vil stafettloggen også komme til å omfatte de neste skrittene i modellen, der det blir aktuelt å dokumentere koordineringen av en egentlig tverrfaglig innsats. Hvem tar initiativ til stafettloggen? Det er den personen som blir bekymret for et barn, som tar initiativ til å iverksette en innsats så tidlig som mulig. Det er også denne personen som i utgangspunktet er forpliktet til å ta initiativ til å etablere en stafettlogg og være stafettholder. Det kan imidlertid være aktuelt å overlate stafettpinnen til en annen person hvis det f.eks. utpekes en annen person i skolen eller barnehagen som skal følge barnet tett. En del av modellen går ut på at det allerede fra det oppstår en bekymring, utpekes en fungerende stafettholder som har ansvaret for om nødvendig å sette i gang og følge opp den tverrfaglige og tverrsektorielle innsatsen og sørge for at de ulike innsatsene som iverksettes, følges opp og koordineres. Stafettholderen har en sentral funksjon og er den igangsettende personen som skal koordinere den tverrfaglige vurderingen av barnets støttebehov, koordinere beslutningen om hvordan den støtten som tilbys, skal samstemmes, og hvordan den konkrete innsatsen skal koordineres.

12 Utgangspunktet er at alle fagpersoner har initiativplikt innenfor eget fagområde. Stafettholderen har den særlige rollen at han/hun har initiativplikt når det gjelder koordineringen av den tverrfaglige innsatsen. For å opprettholde et konstant fokus på denne oppgaven er det avgjørende at det aldri hersker noen tvil om hvem som er stafettholder. Stafettholderen kan derfor aldri slippe tak i stafettloggen før den er mottatt og godtatt av en ny stafettholder. Det eneste unntaket fra dette helt grunnleggende prinsippet er når det ikke lenger er behov for å koordinere noen tverrfaglig innsats. Da er det ikke lenger relevant å ha noen aktiv stafettlogg, og loggen kan derfor arkiveres eller destrueres. Dersom en stafettlogg blir gjenopptatt for et barn, vil det være å anse som et nytt forløp, der den som oppsporer, har initiativplikten til å iverksette en ny tverrgående koordinering. Når slutter stafettloggen? Stafettloggen avsluttes når stafettholderen i samråd med de tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidspartnerne vurderer at barnet har gjenfunnet trivselen og utvikler seg på lik fot med andre barn. I tillegg må samarbeidspartnerne ha vurdert at risikoen for at familien igjen vil få problemer, er svært liten. Organisatorisk forankring Stafettholderen har i utgangspunktet ikke noen fast organisatorisk forankring. Stafettholderen kan, hvis tyngden i innsatsen tilsier det, byttes ut i forløpet, eller samme aktør kan ha denne rollen gjennom hele forløpet. I forbindelse med en forebyggende innsats kan stafettholderen være en barnehagepedagog eller en psykolog i PP- tjenesten. I forbindelse med et spesielt støttetilbud kan det f.eks. være en saksbehandler i barne- og ungdomsforvaltningen. I utgangspunktet er den kommunale saksbehandleren stafettholder når en sosialsak begynner, men det er ikke nødvendigvis saksbehandleren som skal fortsette å være det. Selv om det er saksbehandleren som har det formelle ansvaret for saken, kan samarbeidet fint koordineres av en annen. Det er viktig å være oppmerksom på at samarbeidsmodellen ikke endrer det formelle ansvaret. Om det er saksbehandleren eller andre som skal være stafettholder i den konkrete saken, avhenger av drøftinger i gruppen med relevante faglige aktører. I saker der det allerede er opprettet stafettlogg, vil den kunne være en viktig støtte i saksbehandlingen. Særlig i forbindelse med undersøkelse og beslutning om støtte kan man benytte seg av stafettloggen og det profesjonelle nettverket som allerede er involvert i saken. Både med hensyn til hva som tidligere er avtalt og gjort i saken, og med hensyn til hvem som er relevante parter i saken. Stafettholderens oppgaver Stafettholderen har en rekke oppgaver avhengig av situasjonen: Stafettholderen sikrer oversikt over og sammenheng i koordineringen av den samlede innsatsen for det enkelte barnet. Stafettholderen innkaller til tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøter for relevante aktører rundt barnet, og sørger for å sette en dagsorden for møtene (se standarddagsorden under Redskaper). Stafettholderen innkaller også til ad hoc- møter ved uforutsette eller plutselig oppståtte behov. Stafettholderen har ansvaret for å lede de tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøtene herunder for å skape rammer som gjør at alle, også familien, føler seg inkluderte og velkomne. Stafettholderen har ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde det profesjonelle nettverkskartet, som er et redskap som brukes til å få en systematisk oversikt over involverte medarbeidere og innsatsene deres overfor de enkelte medlemmene av familien (se malen under Redskaper).

13 Stafettholderen har ansvaret for å introdusere nye parter i samarbeidet rundt den samlede innsatsen, og for å gi beskjed på en fin måte til parter som ikke lenger trengs i innsatsen. Stafettholderen fungerer som en sentral kontaktperson som alle i nettverket kan kontakte spesielt ved plutselige endringer i barnets situasjon med henblikk på å iverksette ytterligere initiativer. Stafettholderen er loggfører. Se beskrivelse av loggen under Stafettloggen. Herunder har stafettholderen ansvaret for at informasjonen i loggen oppfyller lovgivningen om utveksling av personlige og private opplysninger. Stafettholderen har ansvar for at barn og foreldre involveres i det tverrgående samarbeidet, har tilgang til loggen og kjenner innholdet i denne, og via dialogen så langt det er mulig får eierskap til beslutningene som tas, og innsatsene som iverksettes. Stafettholderen sikrer at én av deltakerne i nettverket følger med på barnet mellom møtene i nettverket. Både i forbindelse med møter og mellom møtene kan det være behov for å notere ting i loggen. Stafettholderen drøfter forslag til endringer med foreldrene og oppdaterer stafettloggen i samråd med foreldrene. Bare foreldrene og de aktørene foreldrene har gitt samtykke til, kan få innblikk i stafettloggen. Stafettholderen oppdaterer og oppbevarer stafettloggen på egnet vis, jf. Hva sier loven? Stafettloggen er tilgjengelig for foreldrene, som til enhver tid har rett til å få full innsikt i det som er notert i stafettloggen. Vi henviser til avsnittet Hva sier loven? når det gjelder å få en innføring i de lovgivningsmessige kravene til innhold i, viderebringing og oppbevaring av stafettloggen. Språket i stafettloggen Alle må kunne forstå hva som står i stafettloggen, for at den skal kunne skape en oversikt over innsatsen overfor det enkelte barn. Det er derfor helt sentralt at språket er klart og tydelig. Her er noen gode råd til klart og tydelig språk: Skriv til barnet (hvis barnet er over 15 år) eller barnets foreldre. Det er viktig at du fra starten av har klart for deg hvem du skriver til. Skriv kortfattet. Ta bare med nødvendig informasjon. Skriv korte setninger. Skriv enkelt, tydelig og konkret bruk gjerne eksempler. Vær presis når det gjelder hvem som skal gjøre hva. Ikke bruk "man". Bruk heller stillingsbetegnelser, navn eller familierelasjon (mor, farfar, storesøster osv.). Gjør teksten aktiv. Bruk mange utsagnsord (verb). Bruk den aktive formen av utsagnsordene, det vil si de utsagnsordene som ender på - er. Det er lettere å lese og gjør språket mer levende. Bruk f.eks. "barnet ringer" i stedet for "det ringes", eller "legen undersøker" i stedet for "det undersøkes". Vær presis med hensyn til tid, dag eller periode. Ikke skriv "snarest". Skriv presist hvor ofte, ikke "i rimelig omfang". Ikke skriv "i den grad det er mulig", for hvem avgjør det? Bruk vanlige ord og uttrykk. Skriv f.eks. "er" i stedet for "foreligger", "sende" i stedet for "fremsende", "hvis" i stedet for "såfremt". Skriv f.eks. "ringe til" i stedet for "rette en telefonhenvendelse til", eller "jeg kan derfor informere om" i stedet for "i den forbindelse skal man hermed informere om". Unngå forkortelser. Skriv i stedet hele ordet. Det er ikke alle som kjenner til betydningen av forkortelser. Les alltid korrektur. Til slutt kan du lese teksten høyt for deg selv. Mal for stafettlogg Malen for stafettloggen nedenfor inneholder en rekke punkter som kan være til hjelp når du skal fylle ut stafettloggen. Punktene kan suppleres etter behov og tilpasses de konkrete problemstillingene. Det som avgjør hva som bør tas med i

14 loggen, er om informasjonen kan tenkes å ha betydning for senere vurderinger og beslutninger rundt barnet og familien. Målet er å få best mulig grunnlag for å vurdere hva som er best for barnet, slik at den rette støtten og hjelpen blir gitt så tidlig som mulig. I lengre forløp med mange aktører vil det være nødvendig å sette inn flere linjer i malen. En blank utgave av malen kan hentes på indsats.dk. Den grå teksten i malen er et eksempel på hvordan man kan fylle ut stafettloggen. Stafettlogg Barnets navn Barnets fødselsnr. Foreldrenes navn Stafettloggen er opprettet av Dato for oppretting av stafettlogg Nåværende stafettholder Dato for siste oppdatering Ole Hansen Laila Hansen og Ivar Hansen Hanne Olsen, barnehagepedagog Kirsten Pettersen Beskrivelse av bekymring for et barn og beskrivelse av innsatsen som iverksettes på stedet der bekymringen oppsto Nivå 1 Når oppsto bekymringen? Hvorfor oppsto bekymringen? Bruk eventuelt redskapene: Barn og unges signaler på mulig mistrivsel og Observasjonsskjema. Endret atferd hos Ole. Han virker stille, innesluttet og trist, leker ikke med de andre barna. Har ikke merket noe hos foreldrene. Hvem har drøftet bekymringen? Barnehagepedagogen, en medarbeider og lederen av barnehagen. Det er innhentet anonym rådgivning fra psykolog i kommunens åpne rådgivning. Vurdering av barnets situasjon. Bruk eventuelt redskapene: Bekymringsskalaer : Ut fra bekymringsskalaen vurderte vi at bekymringen faller inn under kategorien "Barn med redusert trivsel", og at det er en sak som vi i første omgang kan klare selv : Moren forteller at hun har vært på ferie på Mallorca sammen med barna sine og barnefaren (eksmannen hennes). Dette utløste kraftig sjalusi hos den nye kjæresten hennes da de kom hjem igjen. Det endte med at den nye kjæresten slo moren. Dette så Ole. Moren opplyser at kjæresten nå har flyttet : Etter samtale med moren bestemmer vi oss for å kontakte Barne- og familieetaten i kommunen. Beslutningen tas fordi moren forteller at hun har fått det verre. Samtidig vurderer vi at Oles trivsel er redusert.

15 Når ble foreldrene orientert om bekymringen? Bruk eventuelt redskapene: Veiledning til oppsporings- og bekymringssamtaler : Vi kontakter moren og forteller at vi gjerne vil ha en prat med henne, siden vi ikke synes at Ole er fullt så glad som han pleier å være. Vi avtaler å møtes den Vi rekker derimot aldri å gjennomføre den avtalte praten, siden moren den selv tar initiativ til å snakke med oss om familien og Oles situasjon. Vi forteller moren om bekymringen vår for Ole. Hva har dere besluttet å gjøre for barnet/familien? Husk dato og endringer i innsatsen : Vi har besluttet at vi i en periode skal gi Ole ekstra oppmerksomhet. Vi vil blant annet ta noen turer utenfor huset i en liten gruppe med Ole og et par av de guttene han er mest sammen med. Det gir Ole mulighet til å få noen gode opplevelser, og det gir oss mulighet til å komme tettere innpå Ole. Vi håper på den måten å bli klokere når det gjelder Oles situasjon. Vi har også snakket med psykologen i kommunens åpne rådgivning for at få ideer til hvordan vi kan arbeide med Ole. Hva er målet med innsatsen? Husk dato og endringer i målet Målet med den ekstra oppmerksomheten er å følge med på om Oles trivsel forverres ytterligere. Når blir barnets/familiens situasjon tatt opp igjen? : Vi avtaler med moren at hun skal orientere oss hvis det skjer endringer hjemme. Vi planlegger enda et møte med moren onsdag 24. oktober, der vi tar opp Oles situasjon på nytt. Møtet blir avlyst på grunn av sykdom, og nytt møte avtales onsdag 7. november Hvem er stafettholder? Husk dato ved endringer Barnehagepedagogen, Hanne Olsen Hvem følger med på barnet? Husk dato ved endringer Barnehagepedagogen, Hanne Olsen Beskrivelse av flere aktørers samlede innsats for barnet og familien Nivå 2 og 3 Når ble flere aktører trukket inn i innsatsen? Er det innhentet samtykke fra foreldrene? Bruk eventuelt redskapet: Samtykke fra foreldre. Legg eventuelt ved dette. X Ja Nei Dato for samtykke Er det foretatt underretning? Bruk eventuelt redskapet: Standardskjema til underretning. Legg eventuelt ved dette. X Ja Nei

16 Dato for underretning Er det laget et nettverkskart? Bruk eventuelt redskapet: Mal for nettverkskart. Legg eventuelt ved dette. X Ja Nei Birgitte :48 Kommentar: De mener vel laget og ikke utfylt? Dato for opprettet nettverkskart Den tverrfaglige innsatsen Bruk eventuelt redskapet: Standarddagsorden for koordineringsmøte ved koordinering av den tverrfaglige innsatsen Dato og personer ved fastsetting av innsatsen Husk ny dato og nye navn hver gang den tverrfaglige innsatsen justeres Dato: Personer: Saksbehandler (Arne Andersen) Barnehagepedagog (Hanne Olsen) Laila Hansen (mor) Saksbehandler (Arne Andersen) Barnehagepedagog (Hanne Olsen) Laila Hansen (mor) Ivar Hansen (far) Leder av Familiehuset (Kirsten Pettersen) Saksbehandler (morens) (Janne Jørgensen) Psykiatrisk avdeling (morens behandling) (Mattias Mortensen) Felles målsetning for barnet: Husk dato ved endringer Dato: Målsetning: At Ole finner igjen trivselen, så han kan utvikle seg til et trygt og alderssvarende barn i tråd med de gode ressursene han har. Felles målsetning for relevante familiemedlemmer: Husk dato ved endringer Dato: Målsetning: Mors psykiske lidelse skal stabiliseres, og mulighet for rehabilitering skal avklares Mor skal behandle Ole etter alderen hans. Hun skal begynne på et rehabiliteringsforløp og stabiliseres i den medisinske behandlingen. Hvem er stafettholder? Husk dato ved endringer Dato: Navn: Saksbehandler (Arne Andersen) Familiehuset (Kirsten Pettersen) Hvem følger med på barnet? Husk dato ved endringer Dato: Navn: Barnehagepedagog Hanne Olsen Barnehagepedagog Hanne Olsen

17 De ulike aktørene Sett inn relevante aktører nedenfor. Bruk eventuelt redskapet: Mal for nettverkskart. Dato for endring Hva slags innsats iverksettes? Når følges innsatsen opp? Hvem følger opp innsatsen? Barnehagen Barnehagepedagogen hjelper Ole med at sette ord på opplevelsene og skaper trygge rammer for ham i hverdagen. Det skjer i tett samarbeid med hjemmet Stafettholderen (Familiehuset) innkaller til oppfølgingsmøte. Familiehuset For å bidra til at mor og Ole får atskilte verdener, og at mor behandler Ole etter alderen hans, gjennomføres det ukentlige samtaler og familieaktiviteter. Mor får også hjelp til å håndtere den psykiske lidelsen Familiehuset Saksbehandler Arbeider med å iverksette avlastningsfamilie. Kontakter fosterhjemskonsulent Stafettholderen (Familiehuset) innkaller til oppfølgingsmøte. Fosterhjemskonsulent deltar. Psykiatrisk avd Månedlige samtaler på psykiatrisk avdeling. Medisinen justeres, og mor støttes i samtale med Ole om den psykiske lidelsen. Familiehuset deltar i tre avtalte familiesamtaler på avdelingen Stafettholderen (Familiehuset) innkaller til oppfølgingsmøte. Saksbehandler (mors) Støtte og avklaring med hensyn til fremtidig rehabiliteringsforløp Koordinerer med barnets saksbehandler.

18 Historie Før vi går i gang Samarbeidsmodellen Stafettholder Stafettlogg Verktøy Handlingsveiledere Hva sier lovene? Evaluering av modellen Vedlegg

19 Verktøy Innhold Barn og unges signaler på mulig mistrivsel 71 Observasjonsskjema 72 Bekymringsskala vedrørende barn 73 Bekymringsskala vedrørende foreldre med henblikk på oppsporing av barn med støttebehov 75 Veiledning til bekymringssamtale til medarbeidere som arbeider med barn 77 Standarddagsorden for koordineringsmøte 81 Mal for nettverkskart 83

20 PAGE \* MERGEFORMAT Avsnittet presenterer en rekke konkrete verktøy samtykkeerklæring, skjemaer og veiledninger som medarbeidere kan bruke i den daglige praksisen med samarbeidsmodellen. Verktøyene understøtter oppsporingen, vurderingen, beslutningen og innsatsen overfor barn og familie. Følgende verktøy beskrives: Barn og unges signaler på mulig mistrivsel Observasjonsskjema Bekymringsskala vedrørende barn Bekymringsskala vedrørende foreldre med henblikk på oppsporing av barn med støttebehov Veiledning til bekymringssamtale til medarbeidere som arbeider med barn Standarddagsorden for koordineringsmøte Mal for nettverkskart

21 Barn og unges signaler på mulig mistrivsel Barn og unge som har foreldre med en psykisk lidelse eller et misbruk, viser stort sett de samme former for tegn og signaler på mistrivsel som andre barn og unge som har problemer. Eksempler på signaler på mistrivsel hos småbarn: Er anspente eller passive, stille og tilbaketrukne Har vanskelig for å regulere søvn, mat, oppmerksomhet og stimulering Utforsker omverdenen uten å søke støtte og anerkjennelse fra voksne Er spesielt sutrete og virker utrygge Eksempler på signaler på problemer hos barn og unge: Virker engstelige/skremte Har problemer med å konsentrere seg Har problemer med innlæring Blir i stor grad påvirket av uro fra omgivelsene Endrer atferd Mangler nysgjerrighet og interesse for omgivelsene Holder seg mye for seg selv eller blir holdt utenfor av andre Er ute av stand til å etablere sosial kontakt med jevnaldrende Er ekstremt på vakt i forhold til voksne Er aggressiv i konflikter med andre Klenger seg inntil eller tar avstand fra voksne Har fysiske tegn på omsorgssvikt (forsømt med hensyn til hygiene, bad, søvn, påkledning m.m.) Viser tegn på fysisk vold Har mange fysiske plager Har spiseforstyrrelser Forsømmer ofte skolen eller barnehagen Har misbruks- og alkoholvaner, som påvirker hverdagen Virker depressive, ulykkelige og/eller sosialt isolerte Forteller om berusede/syke voksne Er overdrevent ansvarlige og tilpasningsvillige

22 PAGE \* MERGEFORMAT Observasjonsskjema Det kan i perioder være nødvendig å være spesielt oppmerksom på et barn. For å få klarlagt bekymringen kan det være en fordel at du skriver ned observasjonene dine. I observasjonen av barnet er det viktig å understreke at oppmerksomheten skal rettes mot de konkrete opplevelsene av barnet og ikke i første omgang mot fortolkninger av hva atferden kan være uttrykk for. Observasjonsskjema til barn og unge fra 0 18 år Barnets navn Fødselsnr. Beskriv med dine egne ord hvorfor du er bekymret. Hvilke problemer har barnet og hvordan kommer de til uttrykk? Hvilke ressurser har barnet og hvordan kommer de til uttrykk? Beskriv barnets følelsesmessige utvikling Tenk på emner som humør, selvtillit og reaksjonsmåter ved frustrasjoner, og beskriv barnets situasjon. Beskriv barnets evne til å delta i sosiale relasjoner Tenk på tilknytning til foreldre, forhold til andre voksne og forhold til andre barn og unge. Fungerer barnet i forhold til alderen? Tenk på emner som barnets kunnskap om omgivelsene, interesse, konsentrasjonsevne, planleggingsevne osv. Hvordan er barnets fysiske tilstand? Er det spesielle særpreg hos barnet? Hvilken kompetanse har foreldre med hensyn til barnets behov? Finnes det ressurser i familiens nettverk? Egne notater/kommentarer Navn: Arbeidsplass: Underskrift: Dato:

23 Bekymringsskala vedrørende barn Bekymringsskalaen er et verktøy som du kan bruke til å avklare bekymringen for et bestemt barn. Den er et arbeidsverktøy som viser hva du kan legge vekt på i vurderingen av problemene til barnet eller ungdommen. Ved hjelp av bekymringsskalaen kan du i samarbeid med andre medarbeidere gi en klar og faglig vurdering av en vanskelig situasjon. Det er viktig å huske at problemene til barnet eller ungdommen på forskjellige tidspunkter i livet kan få forskjellig plassering på skalaen. Din vurdering danner et øyeblikksbilde. Barnet kan være i en belastende situasjon (f.eks. på grunn av skilsmisse eller dødsfall) og reagerer derfor med en bekymrende atferd. Senere har barnet overvunnet krisen og gir ikke lenger grunn til bekymring. Når dine og eventuelt lederens iakttagelser og overveielser kan plasseres i kategoriene "Barn med spesielle behov", "Truede barn" eller "Problembarn", må du involvere kommunens familievernkontor som myndighet. Ved andre typer problemer kan det hende det er bedre å samarbeide med en psykolog, tale- /hørepedagog, støttepedagog eller sykepleier. Det er viktig å huske at skalaen er et internt verktøy som kan hjelpe medarbeidere til å utføre best mulig skjønn. Når du og lederen din har vurdert graden av barnets problemer, må dere derfor fastslå hva dere vil gjøre videre. Husk alltid å involvere foreldre/foresatte.

24 PAGE \* MERGEFORMAT BEKYMRINGSSKALA FOR BARN BARN MED BEHOV FOR SPESIELL STØTTE UNDERRETNINGSPLIKT Barn med generelt god trivsel Barnet utvikler seg "normalt" både sosialt, følelsesmessig, fysisk og intellektuelt med vanlige svingninger i trivselen, som naturlig følger med. Barn med redusert trivsel Barnet er utsatt for lette, men konstante belastninger og viser tegn på at noe er galt, eller barnet er utsatt for en større, men forbigående belastning og viser tegn på at noe er galt (barnet kan f.eks. være påvirket psykisk og sosialt av en bestemt hendelse). Barn med spesielle behov (behovsbarn) Barnet viser tydelige tegn på at noe er galt, f.eks. ved handikap, spiseforstyrrelser m.m. Barnet gir signaler i form av psykiske reaksjoner, atferdsreaksjoner m.m. Truede barn (betydelig behov for spesiell støtte) Barnet er utsatt for langvarig tung belastning og viser svært tydelige tegn på at noe er galt. Barnet fungerer svært dårlig og utvikler seg permanent i en negativ retning. Barnet har vanskelig for å knytte seg til eller skape relasjoner til andre barn eller voksne. Problembarn (risiko for varig skade) Barnet sender daglig signaler om forsinket utvikling som følge av omsorgssvikt. Barnet mistrives sterkt, - har sinnslidelser - har kontaktsvakhet - har eventuelt et misbruk og/eller - utfører kriminelle handlinger. Barnet har varige personlighetsskader. Personlighetsmessig begynnende feilutvikling. Foreldreomsorgen er god. Foreldrene søker rådgivning hvis barnet i en periode ikke trives. Foreldrene søker kanskje hjelp ved å kontakte lege, sykepleier, barnehagen, skolen m.m. Foreldrene gjør på oppfordring bruk av råd og veiledning fra lærer, pedagog, sykepleier, psykolog osv. Foreldrenes omsorg er god (med hensyn til handikappede barn). eller Foreldrenes omsorg er konstant eller midlertidig redusert pga. sykdom, misbruk, aktuell krise ved sykdom, dødsfall eller arbeidsløshet. Foreldrenes omsorg er redusert i så høy grad at familien ikke kan makte belastninger. Barnets tegn på at noe er galt øker derfor i styrke og omfang. Foreldrenes omsorg mangler helt og er sterkt preget av personlige, psykiske, sosiale, økonomiske og/eller nettverksmessige faktorer. Alle lokale tilbud er testet uten hell. Problemene håndteres i det daglige rom Nivå 1 Problemene krever bistand fra andre Nivå 2 Problemene løses på spesielle steder Nivå 3 Kilde: Tilpasset etter Roskilde- modellen

25 Bekymringsskala vedrørende foreldre med henblikk på oppsporing av barn med støttebehov Bekymringsskalaen vedrørende foreldre er et verktøy som kan hjelpe deg med å avklare din bekymring overfor foreldre til et barn du har kjennskap til via arbeidet ditt. Skalaen er et arbeidsverktøy som viser hva du kan fokusere på hvis foreldrenes oppførsel gjør deg bekymret for et barn eller en ungdom. Ved hjelp av bekymringsskalaen vedrørende foreldre kan du i samarbeid med andre medarbeidere gi en klar og faglig vurdering av en vanskelig situasjon. Det er viktig å huske på at problemer på forskjellige tidspunkter i livet kan gi forskjellige plasseringer på bekymringsskalaen, og din vurdering danner et øyeblikksbilde. En familie kan være i en belastende situasjon (f.eks. på grunn av skilsmisse eller dødsfall) og reagerer derfor med en bekymrende atferd. Senere har familien overvunnet krisen og gir ikke lenger grunn til bekymring. Det er også viktig å huske at skalaen er et internt verktøy som kan hjelpe medarbeidere til å utføre best mulig skjønn. Når du og lederen din har vurdert graden av bekymring for en foreldre til et barn dere har kontakt med, skal dere beslutte hva som skal skje videre. Husk alltid å involvere foreldrene. Husk også at signaler fra foreldre med alkoholproblemer, stoffmisbruk eller sinnslidelse er svært forskjellige både fra person til person og alt etter om det er snakk om et misbruk eller en sinnslidelse. Denne bekymringsskalaen er altså veiledende og det er viktig at du snakker med lederen din om bekymringene dine slik at observasjonene dine får flere nyanser. Her er det viktig å understreke at meldeplikten er personlig. Så hvis du vurderer at bekymringen din krever at du informerer myndighetene, skal du gjøre det.

26 PAGE \* MERGEFORMAT BEKYMRINGSSKALA VEDRØRENDE FORELDRE VÆR OPPMERKSOM Familier med generelt god Familier med redusert trivsel trivsel Signaler hos foreldre med misbruksproblemer eller sinnslidelser GRUNN TIL BEKYMRING Signaler hos foreldre der myndighetene skal informeres Foreldreomsorgen er god. Foreldrene søker rådgivning hvis barnet deres i en periode ikke trives. Foreldrene søker kanskje hjelp ved å kontakte lege, sykepleier, barnehagen, skolen eller lignende. Foreldrene begynner å møte opp ustabilt. Foreldrene begynner å la andre hente og levere barna eller lar være å delta på møter og arrangementer. Foreldrene slutter å overholde avtaler, melder avbud i siste liten eller kommer med usannsynlige eller fantasifulle forklaringer på hvorfor de ikke kan delta på møter eller annet som arrangeres av skolen, barnehagen eller tilsvarende. Vær oppmerksom på barnet hvis du får en mistanke om problemer eller begynnende problemer i en familie. Den fysiske fremtoningen er preget av: rødmusset ansiktsfarge eller røde øyne om morgenen at vedkommende legger på seg eller tar av raskt alkoholrelaterte sykdommer sjuskete påkledning eller overdreven sminke at vedkommende virker abstinenspreget hyppig sykdom lukt av alkohol manglende situasjonsfornemmelse Den psykiske fremtoningen er preget av: irritasjon isolasjon skiftende stemningsleie usikkerhet sårbarhet nervøsitet eller engstelighet Foreldreomsorgen mangler helt og er sterkt belastet i form av personlige, psykiske, sosiale, økonomiske og/eller nettverksmessige faktorer. Alle lokale tilbud er testet uten hell. Forelder møter beruset opp for å hente barnet (lukt av alkohol, aggresjon, snøvling, flakkende blikk osv.) Mistanke om vold enten mot en forelder eller mot barnet. Mistanke om seksuelt misbruk. Sosialt kan den voksne være preget av: dårlig økonomi og usikker jobbsituasjon familieproblemer Problemene håndteres i det daglige rom Problemene krever bistand fra andre Problemene løses på spesielle steder Utviklet med inspirasjon fra Roskilde- modellens bekymringsskala for barn og Lænke- ambulatorienes observasjonsskjema

27 Veiledning til bekymringssamtale til medarbeidere som arbeider med barn Som et ledd i Sundhedsstyrelsens prosjekt "Børn i familier med alkoholproblemer" ( har man utarbeidet forslag til hvordan medarbeidere som arbeider med barn, f.eks. i barnehagen, kan avholde en samtale med foreldrene ved bekymring for barnas reaksjoner og foreldrenes bruk av alkohol. Veiledningen er gjengitt nedenfor i en litt endret versjon slik at den også kan brukes til samtaler med foreldre med sinnslidelse. Samtale med foreldre om bekymring for et barn Forestill deg at du skal på møte i barnehagen til barnet ditt. Pedagogene synes at barnet ditt har problemer og ikke klarer seg godt. De mener også at det henger sammen med alkoholforbruket ditt eller sinnslidelsen din. Det vil være grenseoverskridende for de fleste. Nedenfor finner du en rekke forslag til og råd om hvordan personalet i en barnehage eller på en skole kan takle en samtale om foreldres misbruk eller sinnslidelse og deres barns trivsel. Det er viktig å forberede seg godt slik at det riktige budskapet omsorgen for barnet blir formidlet og hørt. Nettopp ved å bygge bro til foreldrenes egne intensjoner om det beste for barnet deres, skapes det optimale utgangspunkt for et konstruktivt samarbeid. Planlegging og overveielser Dere bør sende en skriftlig invitasjon til samtalen på forhånd med orientering om varighet og samtalens innhold: At barnet ikke trives. Hvis det er vanlig med muntlige innkallinger, eventuelt per telefon, kan informasjonen utleveres umiddelbart før møtet slik at foreldrene har noe skriftlig å forholde seg til. Møtet kan inneholde følgende punkter: Hvorfor ønsker institusjonen denne samtalen? (Herunder om barnets situasjon og hva som bekymrer medarbeiderne.) Hvordan opplever dere som foreldre barnets situasjon? Hva kan hjelpe barnet deres? Hvilke løsninger har barnet bruk for? Hva avtaler vi? Når møtes vi igjen? Det er en god idé å være to medarbeidere til stede og å ha fordelt "rollene" mellom seg på forhånd. Den ene kan for eksempel lede samtalen og den andre kan underveis samle opp, oppsummere eller supplere med kunnskap om trivsel og utvikling hos barn og konsekvenser av alkoholproblemer i en familie. I praksis vil de to personene ofte være barnets faste kontaktperson/pedagog, som har best kjennskap til barnets følelsesmessige situasjon, og barnehagestyreren, som eventuelt kan informere helsemyndighetene, hvis det blir behov for det.

28 PAGE \* MERGEFORMAT Nevn selv bekymringen eller antagelsen om at misbruket eller sinnslidelsen har en betydning for barnet i stedet for å avvente om foreldrene selv velger å bringe emnet på banen. Ta for øvrig utgangspunkt i situasjoner som dere har sett og opplevd. Unngå å vurdere graden av misbruk eller sinnslidelse og ikke bruk stemplende ord som alkoholiker, misbruker eller syk. Hold dere til det dere ser og til det som har betydning for barnet. Unngå også juridisk språkbruk som "mistanke" og "anklage", bruk heller ord som "antagelse" og "bekymring". Husk at formålet med samtalen er å støtte endringer for barnet. Til å begynne med ønsker dere velkommen og dere kan eventuelt presentere dere og fortelle hvilket forhold dere har til barnet. Fortell hvor lenge møtet vil vare, og at dere skriver et referat om det viktigste fra møtet og om hvilke avtaler dere inngår. Avslutt møtet ved å gå gjennom referatet i fellesskap. Utgangspunktet er at alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Foreldrenes opplevelse av å kunne bevare verdighet i kontakten spiller en avgjørende rolle for det fremtidige samarbeidet og dermed for mulighetene for forandring for barnet og familien. Forhold dere derfor åpne for dialog og sørg for å invitere til samarbeid om barnet og familiens situasjon. Når dere tar initiativ til samtalen og forteller om det som skjer i barnets liv, anviser dere samtidig nye måter å prioritere på. Dere tilbyr og fastholder dermed behovet for hjelp. Det påvirker beslutningsbalansen for foreldrene og dere bidrar dermed positivt til at foreldrene ser muligheter for å forandre atferd. Hvorfor denne samtalen barnets situasjon hva bekymrer oss? Gå gjennom konkrete observasjoner Sørg for å formidle barnets signaler på en forståelig og oversiktlig måte Beskriv hvordan barnet har det følelsesmessig: Har han eller hun f.eks. problemer med å konsentrere seg, problemer med venner eller med det sosiale samvær? Hvilke signaler har barnet gitt i den siste perioden? Hvor lenge har de vart? Hva har eventuelt forandret seg underveis? Referer til kunnskap om at foreldres misbruk eller sinnslidelse kan være en årsak til barns manglende trivsel Har misbruket eller sinnslidelsen hatt innflytelse på barnets situasjon? Bruk formuleringer som "måten å bruke alkohol på" i stedet for "å drikke alkohol" Unngå å sitere barnet direkte av hensyn til barnets lojalitet overfor foreldrene.