MØTEINNKALLING. Utvalg: Kommunestyret Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Sidenr. Tittel PS 11/14 12/1461 INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID 3 (vedlegg) PS 12/14 14/179 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER 11 (vedlegg) PS 13/14 12/2282 DETALJREGULERINGSPLAN FOR EKORNVEIEN 20 PLANID: INSTILLING TIL 2. GANGSBEHANDLING OG OG ENDELIG VEDTAK 17 (vedlegg) PS 14/14 14/49 BARNETRÅKKREGISTRERINGER I RANDABERG KOMMUNE 27 (vedlegg) PS 15/14 14/298 RAPPORT SELSKAPSKONTROLL - EIERSKAPSFORVALTNING 32 (vedlegg) PS 16/14 14/389 RANDABERG KONTROLLUTVALG - ÅRSMELDING (vedlegg) 1

2 PS 17/14 14/388 RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON - MOTTAKSKONTORET 38 (vedlegg) PS 18/14 14/170 VALG AV MEDLEM TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR SANDE BARNEHAGE FOR VALGPERIODEN (vedlegg) PS 19/14 14/172 VALG AV VARAMEDLEM TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VISTESTØLEN BARNEHAGE FOR VALGPERIODEN (vedlegg) PS 20/14 14/407 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISK VERV 48 (vedlegg) PS 21/14 14/454 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER TIL TINGRETTEN 53 (vedlegg) PS 22/14 14/516 GODKJENNING AV PROTOKOLL 56 Forfall meldes snarest til utvalgssekretær. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. 2

3 Sak 11/14 3 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Kommunestyret 11/ INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Arkivsaknummer: 12/1461 Arkivkode : 026 F47 &10. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 11/14 Kommunestyret PS 9/14 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Hovedutvalg for oppvekst og levekårs tilråding til vedtak: 1. Forslaget om felles barnevern etter vertskommunemodell mellom Randaberg, Finnøy og Rennesøy vedtas i tråd med hovedprinsippene i utrening fra arbeidsgruppen av Rådmennene etablerer en styringsgruppe for videre arbeid med å konkretisere et endelig forslag til avtale og modell for samarbeidet. Rådmennene må sikre god involvering av arbeidstakernes organisasjoner i prosessen. 3. Arbeidet prioriteres. Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram til politisk godkjenning så snart som mulig. Rådmannens tilråding til vedtak: 1. Forslaget om felles barnevern etter vertskommunemodell mellom Randaberg, Finnøy og Rennesøy vedtas i tråd med hovedprinsippene i utrening fra arbeidsgruppen av

4 Sak 11/ Rådmennene etablerer en styringsgruppe for videre arbeid med å konkretisere et endelig forslag til avtale og modell for samarbeidet. Rådmennene må sikre god involvering av arbeidstakernes organisasjoner i prosessen. 3. Arbeidet prioriteres. Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram til politisk godkjenning så snart som mulig.

5 Sak 11/14 5 Tidligere behandlinger Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 9/ Hovedutvalg for oppvekst og levekårs vedtak: 1. Forslaget om felles barnevern etter vertskommunemodell mellom Randaberg, Finnøy og Rennesøy vedtas i tråd med hovedprinsippene i utrening fra arbeidsgruppen av Rådmennene etablerer en styringsgruppe for videre arbeid med å konkretisere et endelig forslag til avtale og modell for samarbeidet. Rådmennene må sikre god involvering av arbeidstakernes organisasjoner i prosessen. 3. Arbeidet prioriteres. Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram til politisk godkjenning så snart som mulig. Behandling: Rådmannens tilråding enstemmig vedtatt.

6 Sak 11/14 6 Saksfremstilling Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Bakgrunnen for saken: Som det fremgår av HOL sak 42/2012 ble det den 24. mai 2012 avholdt et møte mellom Finnøy, Rennesøy og Randaberg. Initiativet til møtet ble tatt av Finnøy ordfører Gro Skartveit og tema var Finnøy kommune sitt ønske om å se på mulighetene for å inngå samarbeid med Rennesøy og Randaberg om drift av barneverntjenesten i Finnøy. Randaberg tilbakemeldte interesse for å utrede et samarbeid. Forusetningen som ble lagt fra Randaberg sin side var at samarbeidet måtte organiseres etter en vertskommunemodell med Randaberg som vertskommune. Randaberg tilbakemeldte også at en mente det var en god drift av egen barneverntjeneste og at en derfor ikke hadde et selvstendig behov for en annen organisasjonsmodell. Fylkesmannen som deltok på møtet støttet tydelig initiativet fra Finnøy og deres behov for å gjøre endringer i egen barneverntjeneste. Fylkesmannen understrekte at det er en stor og tidkrevende prosess å gå over til et vertskommunesamarbeid og viste bl.a. til erfaringene fra Dalane. Møtet konkluderte med enighet mellom Finnøy, Rennesøy og Randaberg om å orientere politikerne i de respektive kommunene og få til en intensjonsavtale om videre utredning av vertskommunemodellen. Dette ble gjort i HOL sak 42/2012. Hol vedtok følgende mandat: Barn og familiesjef og barneverntjenesten i Randaberg gis mandat til å delta i utredningen av en vertskommunemodell for organisering av barneverntjenestene i Finnøy, Rennesøy og Randaberg. En forutsetning for deltakelse er at Randaberg er vertskommune. Saken legges frem til politisk behandling så snart utredningen er foretatt for endelig vedtak. Saksopplysninger: Med utgangspunkt i mandatet vedtatt av hol ble det nedsatt en styringsgruppe og en arbeidsgruppe med følgende sammensetning. I styringsgruppen har disse vært representert: - Ordfører i Finnøy - Ordfører i Rennesøy - Varaordfører i Randaberg - Rådmann-/kommunalsjefnivå fra Randaberg, Finnøy og Rennesøy

7 Sak 11/14 7 Utredningsoppdraget ble definert slik: Det utredes og vurderes et utvidet interkommunalt samarbeid om barneverntjenestene i de tre kommunene med utgangspunkt i vertskommunemodellen. Det vurderes fordeler og ulemper ved et interkommunalt samarbeid om barneverntjenester. Det utarbeides et dokument som skal være grunnlaget for en prinsippsak til politisk behandling Arbeidsgruppen har vært sammensatt av: - Randaberg: barnevernleder Jone Skjelbred - Rennesøy: kommunalsjef Lillian Ydstebø og knst barnevernleder Jorunn A. Seglem - Finnøy: barnevernleder Kim E Wiik og rådmann Helene Ohm (leder). Utredningen fra arbeidsgruppen ble lagt frem og presentert på et felles møte der politiske utvalg og hovedtillitsvalgte fra de 3 kommunene var invitert. Det ble også lagt opp til erfaringsdeling gjennom barnevernledereren i Dalane som har vært gjennom lignende prosess og per i dag er i et interkommunalt samarbeid på barneverntjenester. Rapporten ble også sendt ut til politikere og tillitsvalgte. Den er også bakgrunnsdokument og vedlegg til denne saken. I utredningen vises det til erfaringer med barnevernsamarbeid mellom kommuner og den gir beskrivelser av ulike sider ved vertskommunemodellen. Status for barneverntjenesten i de 3 kommunene beskrives slik; Tilgjengelig kompetanse og kapasitet har over lengre tid vært utfordrende for Rennesøy og til dels kritisk for Finnøy. Finnøy og Rennesøy opplever at man har små og sårbare fagmiljøer. Finnøy mottok alvorlige anmerkninger fra fylkesmannen i Det er behov for større avstand til innbyggerne Habilitet og behov for en lav terskel for bekymringsmeldinger. Barneverntjenesten i Randaberg har en robust tjeneste for tiden. Det finnes utfordringer knyttet til lokaler og merkantile støttetjenester som må løses. Utredningen som legges frem vurderer fordeler og ulemper med vertskommunesamarbeid men anbefaler organisering etter denne modellen ved et samarbeid mellom de 3 kommunene. Arbeidsgruppen mener samarbeidet må bygge på likeverd mellom de 3 samarbeidskommunene. Målet for samarbeidet skal være å styrke kvaliteten og habiliteten til barneverntjenesten for innbyggerne i alle 3 kommunene, og styrke kommunenes evne til å møte nye krav i fremtiden. Ny felles barneverntjeneste skal: Gi mer robuste fagmiljøer og kompetanse til å ivareta innbyggernes rettigheter, spesialisering og effektiv ressursbruk. Styrke habiliteten. Utøves i nærhet til den enkelte bruker når det er formålstjenlig Ivareta hensynet til tverrfaglighet og tidlig innsats i samarbeid med tilgrensede tjenester

8 Sak 11/14 8 Ivareta hensynet til oversikt og politisk kontroll for deltakerkommunene. Forslag til samarbeidsmodell og avtale inneholder følgende element: - Administrativt vertskommunesamarbeid - Randaberg som vertskommune - Barneverntjenesten inngår i sin helhet. Enslige mindreårige asylsøkere vurderes. - Rennesøy og Finnøy stiller kontorer til rådighet- tverrfaglige møter, samarbeidsmøter og samtaler - Kostnader knyttet til tiltak i og utenfor hjemmet belastes hjemkommunen til barnet. 20 % av kostnadene til driften av barnevernet fordeles likt mellom kommunene og 80% etter antall barn i aldersgruppen 0-17 år. Kostnader knyttet til enslige mindreårige belastes bostedskommunen. - Samarbeidsforum for rådmennene. - Tiltak for tverrfaglig samarbeid, herunder faste arenaer mellom barneverntjenesten og kommunene på ledernivå. - Randaberg har ikke egnede lokaler for felles tjeneste nå. Samarbeid bør likevel etableres, men det bør raskt finnes en felles løsning for felles lokaler. - Interkommunalt samarbeid evalueres etter 2 års drift. Status i forhold politisk prosess i de 3 kommunene: Finnøy kommune har behandlet saken i formannskapet den og i kommunestyret den og gitt sin tilslutning til vedtaket om vertskommunemodell. Rennesøy kommune behandlet saken i hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg den og stemte ned forslaget om vertskommunemodell og fattet et altenativt fellesforslag. Rennesøy fattet i hovedutvalget følgende fellesforslag fra Sp, Krf, Ap og Sv: 1. Samarbeidet om barnevern mellom Finnøy og Rennesøy videreutvikles. 2. Dersom dette også er aktuelt for Finnøy etablerer rådmennene en styringsgruppe/arbeidsgruppe for videre arbeid med å konkretisere et endelig forslag til avtale og modell for samarbeidet. Rådmennene må sikre god involvering av arbeidstakernes organisasjoner i prosessen. 3. Arbeidet prioriteres. Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram til politisk godkjenning så snart som mulig. 4. Velger Finnøy felles barnevern med Rennesøy ber vi om en utviding av rapporten der denne løsningen utredes. Begrunnelse Det legges avgjørende vekt på å sikre brukerne en best mulig tverrfaglig tjeneste for fremtiden. Dette er et godt grunnlag for tidlig innsats og helhetlig tilnærming til brukernes behov. Finnøy og Rennesøy har i dag felles stillinger innen viktige fagfelt det er naturlig å samarbeide om. Utviding av samarbeidet innen barnevern er en videreføring av dette samarbeidet. Saken ble behandlet i kommunestyret i Rennesøy den De omgjorde utvalget sitt vedtak og fattet følgende vedtak. 1. Forslaget om felles barnevernsamarbeid mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy, etter hovedprinsippene i utredning fra arbeidsgruppen av vedtas.

9 Sak 11/ Rådmennene etablerer en styringsgruppe/arbeidsgruppe for videre arbeid med å konkretisere et endelig forslag til avtale og modell for samarbeidet. Rådmennene må sikre god involvering av arbeidstakernes organisasjoner i prosessen. 3. Arbeidet prioriteres. Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram til politisk godkjenning så snart som mulig. Følgende momenter nedfelles i avtalen: Rennesøy legger avgjørende vekt på å sikre brukerne en helhetlig tjeneste. Tett samarbeid med f.eks skole, barnehage, helsestasjon, psykiatri, politi, NAV og SLT må sikres. Tid til forebyggende arbeid og tidlig innsats må ikke nedprioriteres. Barnevernet deltar som hovedregel i ansvarsgrupper. Rådmannen i Rennesøy avgjør behov. Barnevernet involveres tett i tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeid. Det legges opp til regelmessige møter. Rådmannens vurdering: Rådmannen i Randaberg anbefaler den foreslåtte vertskommunemodellen. Etter de vedtak som er fattet i Finnøy og Rennesøy betyr det en vertskommunemodell med Randaberg som vertskommune for Finnøy og Rennesøy. Rådmannen viser til arbeidsgruppens utredning. Utredningen beskriver og vurderer på en god måte fordeler og ulemper med barnevernsamarbeidet i en vertskommunemodell for de involverte kommunene. Som utredningen viser er behovet for denne modellen åpenbart størst i Finnøy. Finnøy har i dag store utfordringer med å løse driften av barneverntjenesten på en forsvarlig måte. Rennesøy viser til utfordringer med kapasitet samt et lite og sårbart fagmiljø. Randaberg kommune har pr. dags en robust tjeneste og har ikke et selvstendig behov for å gjøre organisatoriske endringer. Argumentene for å gå inn i denne modellen er at vi bistår nabokommuner som har uttrykt behov for dette. Finnøy ønsker tydeligst Randaberg sin hjelp. Fylkesmannen har anbefalt Finnøy kommune at Randaberg skal overta. Generelt tilrår fylkesmannen at kommuner på Finnøy og Rennesøy sin størrelse etablerer ordninger som gjør barneverntjenestene mer robuste. I Finnøy er administrasjon og politikere samlet i ønsket om å inngå i vertskommunesamarbeidet. I Rennesøy er administrasjonen for et vertskommunesamarbeid mens politikerne er delt omkring denne løsningen. Det vises ved at en gikk imot modellen i utvalget men stemte for ved et knapt flertall i kommunestyret. Det skjøre flertallet for samarbeidet og signalene som ligger bak enkelte av tilleggsmomentene som er lagt inn bekymrer rådmannen. Rådmannen vet det vil by på utfordringer å få 3 ulike barnevernkulturer til å jobbe sammen og samtidig forholde seg til 3 ulike politiske kulturer. Det er i en slik situasjon veldig viktig med god dialog mellom administrasjon og politisk nivå. Samtidig må det ikke være tvil om

10 Sak 11/14 10 barneverntjenestens selvstendige faglige ansvar versus politikernes styringsansvar. Samarbeidsavtalen må utformes på en slik måte at dette perspektivet ivaretas. Barneverntjenesten i Randaberg har sammen med øvrige tjenester i Barn og familie vært en pådriver for tidlig innsats i kommunen. En har gjort mye på dette området og en har brukt mye tid på å etablere tette samarbeid med alle andre hjelpeinstanser både i kommunen og på tvers av kommunegrensene. Økt antall bekymringsmeldinger og økt antall saker er et resultat av dette arbeidet. Rådmannen tolker dette positivt fordi utsatte barn i Randaberg nå får hjelp tidligere. I et kortsiktig perspektiv vil denne løsningen trolig gi mer utfordringer enn gevinster for Randaberg. Det vil være store og krevende personalmessige og organisatoriske omstillinger som i en periode vil utfordre utviklingsarbeidet og driften i barneverntjenesten i Randaberg. Det er uheldig men vil sannsynligvis gjelde en overgangsfase. På sikt må målet være at gevinsten også for Randaberg skal være en enda mer robust tjeneste enn i dag. Vertskommunemodellen gir økte muligheter for et enda større fagmiljø og flere ansatte til å videreutvikle modellen for utvikling av gode hjelpetiltak med høy faglig kvalitet. Rådmannen anbefaler at styringsgruppen fortsetter og at arbeidsgruppen suppleres med ansatte representant fra de 2 kommunene samt representanter fra de tillitsvalgte. Det blir veldig viktig å sikre en god prosess fremover og legge et godt grunnlag før vertskommemodellen blir operativ. Stikkord er; Lokaler, ansattes rettigheter, beredskap, økonomi, rapporteringsrutiner m.m. Enhver kommune er pliktige etter loven å ha en operativ og tilgjengelig barneverntjeneste/beredskap 24 timer i døgnet og en kan derfor ikke overta formelt ansvar før dette er forsvarlig sikret. Saksbehandler: Jone Skjelbred Barn og familiesjef: Svein Olav Kristensen

11 Sak 12/14 11 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Kommunestyret 12/ HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Arkivsaknummer: 14/179 Arkivkode : G21 &13. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 12/14 Kommunestyret PS 10/14 Hovedutvalg for oppvekst og levekår Hovedutvalg for oppvekst og levekårs tilråding til vedtak: Randaberg Kommune ser positivt på at leger gis samvittighetsfrihet og gis mulighet til å reservere seg mot å henvise til tjenester som strider mot den enkelte leges overbevisning. Det bør ikke være opp til den enkelte kommune å vurdere hvorvidt reservasjonsmulighet kan gis eller ikke. Et sett med forutsetninger bør vedtas sentralt, for å unngå ulik praksis og sikre legenes samvittighetsfrihet. Rådmannens tilråding til vedtak: Randaberg kommune vil ikke støtte helse- og omsorgsdepartementets forslag til ordning for reservasjonsmulighet for fastleger.

12 Sak 12/14 12 Tidligere behandlinger Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 10/ Hovedutvalg for oppvekst og levekårs vedtak: Randaberg Kommune ser positivt på at leger gis samvittighetsfrihet og gis mulighet til å reservere seg mot å henvise til tjenester som strider mot den enkelte leges overbevisning. Det bør ikke være opp til den enkelte kommune å vurdere hvorvidt reservasjonsmulighet kan gis eller ikke. Et sett med forutsetninger bør vedtas sentralt, for å unngå ulik praksis og sikre legenes samvittighetsfrihet. Behandling: Øystein Stjern (Krf) fremmet følgende forslag til vedtak: Randaberg Kommune ser positivt på at leger gis samvittighetsfrihet og gis mulighet til å reservere seg mot å henvise til tjenester som strider mot den enkelte leges overbevisning. Det bør ikke være opp til den enkelte kommune å vurdere hvorvidt reservasjonsmulighet kan gis eller ikke. Et sett med forutsetninger bør vedtas sentralt, for å unngå ulik praksis og sikre legenes samvittighetsfrihet. Anita Egeli (Frp) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Randaberg kommune vil ikke støtte helse- og omsorgsdepartementets forslag til ordning for reservasjonsmuligheter for fastleger. 2. Sakens innhold og karakter er ikke egnet for lokaldemokratiet å bør derfor avgjøres av departementet. For slik og sikre likhet for alle kommuner. Thor Geir Harestad (V) fremmet følgende forslag til vedtak: 1 Bestemmelser ad reservasjonsordning for fastleger fastsettes sentralt. 2 Randaberg kommune plikter å følge intensjonen i abortloven. Venstre sitt forslag ble trukket før avstemming. Votering: Øystein Stjern (Krf) sitt forslag ble vedtatt med stemmene til Krf, Sp, Per Arne Nyvoll (H) og May Høie Håland (H) og Gunnar Hiim (Ap) mot stemmene til Frp og Kjell Bergsaker (H) og

13 Sak 12/14 13 V og Ellen Marie Aaserød (Ap) og Bår Inge Pedersen (Ap) som stemte for rådmannens tilråding med Anita Egeli (Frp) sitt forslag som falt.

14 Sak 12/14 14 Saksfremstilling Grunnlagsdokumenter: Høringsnotat vedlagt Bakgrunnen for saken: Historikk 1975: Abortloven ble endret 2008: Rådet for legeetikk drøftet spørsmålet om legers reservasjonsadgang i forhold til etiske regler. Utgangspunkt for saken var ny felles ekteskapslov der det ble tillatt å gi assistert befruktning til lesbiske par. Rådet for legeetikk konkluderte med at leger må kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisninger er i mot, blant annet å henvise til abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning. 2009: Helse- og omsorgsdepartementet uttrykte aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger. Både Legeforeningen og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) reagerte på uttalelsen. Etter nærmere gjennomgang fant departementet at fastlegeforskriften fra 2001 ikke åpner for at fastleger med listeansvar kan få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å foreskrive eller sette inn prevensjon. 2011: Departementet informerte om dette standpunktet i rundskriv I-4/ : Legeforeningen behandlet spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg mot å henvise til abort, m.m. på landsstyremøte 6. juni Landsmøtet fattet dette vedtaket: Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarheten for pasientene må sikres gjennom god informasjon. Stålset-utvalget - NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn: Et flertall (11 av 15) i utvalget ville ikke tilrå og gi fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Flertallet vil etter en samlet vurdering ikke tilrå at reservasjonsretten utvides i forhold til de avgrensninger som ble vedtatt da abortloven ble endret i De avveininger som ble gjort da, er holdbare også i dag. Det bør ikke aksepteres at legens oppfatninger av ulike spørsmål som abort, assistert befruktning og prevensjon skal kunne hindre tilgang til en likeverdig og forutsigbar førstelinje i alle landets kommuner innen den offentlige helsetjenesten Mindretallet (4 av 15) gikk inn for en reservasjonsrett og uttalte:.. utvalget finner etter en samlet vurdering å vektlegge verdien av at også helsetjenestens førstelinje er åpen for personer med ulike syn på spørsmål som er viktige ut fra deres dypeste

15 Sak 12/14 15 overbevisning når det gjelder spørsmål knyttet opp mot liv og død. Disse medlemmene viser til dagens langvarige praksis når det gjelder reservasjonsretten ved henvisninger til abort ikke har medført vesentlige problemer. Det bør derfor være mulig for fastleger å reservere seg mot å henvise til abort Saksopplysninger: Gjeldende rett Menneskerettighetene Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern om samvittigheten på den ene siden og ivaretakelse av pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort på den andre siden. Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 gir rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Konvensjonen gjelder som norsk lov, jmf. menneskerettsloven 2. Å pålegge en lege å henvise til abort eller assistert befruktning dersom det strider mot legens overbevisning, må regnes som en begrensning i samvittighets- og religionsfriheten. I høringsnotatet påpekes det at det ikke kan være avgjørende det faktum at legen har mulighet til å bytte arbeid. Abortloven Etter abortloven 14 og abortforskriften 15 har helsepersonell i spesialisthelsetjeneste rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke mottaking, journalskriving, for- og etterbehandling. Abortloven eller abortforskriften har ingen regler som gir leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Fastlegeforskriften Med fastlege menes en lege som har inngått avtale med kommunen om deltakelse i fastlegeordningen. Fastlegens listeansvar følger av fastlegeforskriften 7, der det fremgår at fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste. Listeansvaret omfatter også henvisning til andre helsetjenester etter behov. Det er med andre ord pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Når det gjelder leger som er ansatt i kommunen og som ikke har listeansvar som fastlege, kan vedkommende lege på gitte vilkår gis mulighet til å reservere seg. Praksis I tiden etter at abortloven ble vedtatt har enkelte leger praktisert en reservasjonsordning. Statens helsetilsyn har i rundskriv til 20. juni 1995 til landets fylkesleger (IK-24/95) og i senere praksis, bl.a. i en tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort, m.v. av samvittighetsgrunner dersom helsetilbudet til pasientene ivaretas tilstrekkelig. Departementets vurderinger og forslag Departementet mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger har høy etisk bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål. Samfunnet er tjent med at det er rom for ulike overbevisninger og at fastleger ikke føler seg tvunget til å handle i strid med sin samvittighet.

16 Sak 12/14 16 Departementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 som gir hjemmel for forskrifter om fastlegers reservasjonsmulighet. Departementet foreslår dermed at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise til abort. En klar forutsetning er imidlertid at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene. Legens samvittighetsfrihet må avveies mot retten til lovbestemte helsetjenester. Departementet foreslår at reservasjonsadgangen ikke skal omfatte foreskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge, bør fastlegene også kunne reservere seg mot dette. Fastleger skal etter departementets forslag ikke få rett til reservasjon, men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommune å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon, så fremt vilkårene for å inngå slik avtale er oppfylt. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre de aktuelle konsultasjonene. Rådmannens vurdering: I likhet med andre saker som handler om liv og død, inneholder også denne saken flere sider og dilemma. Familieplanlegging, svangerskapskontroller, valg av prevensjon og uønskede svangerskap er en viktig del av de fleste menneskers liv. Fastlegens rolle er i slike situasjoner sentral. Å være fastlege krever gode medisinske kunnskaper og profesjonelle kommunikasjonsferdigheter. Det krever også en rolleforståelse som innebærer kunnskap om og respekt for mandatet en er gitt, inkludert hvilke lover som regulerer den virksomheten man driver. De fleste kvinner kjenner fastlegen sin, og de fleste fastleger kjenner pasientene sine. Kjennskap til pasienten over tid gir et godt utgangspunkt for å skreddersy behandlingen, fordi det gir fastlegen førstehåndskunnskap om den enkeltes ressurser og sårbarhet. Når en kvinne oppsøker fastlegen på grunn av uønsket svangerskap, har fastlegen en unik mulighet for å være en profesjonell og omsorgsfull samtalepartner som kan tilby medisinsk kunnskap, rom for å lufte eksistensielle spørsmål og støtte i en krise som gjelder kropp og sjel, liv og død. Hvis det blir gitt reservasjonsmulighet for slike konsultasjoner, kan veien til abort bli kortere for gravide kvinner som er i tvil om de skal ta abort eller ikke. Rådmannen vurderer også at sakens innhold og karakter ikke er egnet for lokaldemokratiet slik som departementet foreslår. Saksbehandler: Elisabeth Sortland Sande Tjenesteområdesjef: Elisabeth Sortland Sande

17 Sak 13/14 17 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Kommunestyret 13/ DETALJREGULERINGSPLAN FOR EKORNVEIEN 20 PLANID: INSTILLING TIL 2. GANGSBEHANDLING OG OG ENDELIG VEDTAK Arkivsaknummer: 12/2282 Arkivkode. : L13 Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 13/14 Kommunestyret PS 18/14 Hovedutvalg for nærmiljø og kultur Hovedutvalg for nærmiljø og kulturs tilråding til vedtak: Randaberg kommune vedtar detaljregulering, datert , sist revidert , med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert , for Ekornveien 20, planid: , etter plan- og bygningslovens Planen er gyldig i 5 år etter vedtaksdato jmf PBL. Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter at planen er offentlig kunngjort i avisene. En eventuell klage sendes til kommunen. Rådmannens tilråding til vedtak: Randaberg kommune vedtar detaljregulering, datert , sist revidert , med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert , for Ekornveien 20, planid: , etter plan- og bygningslovens Planen er gyldig i 5 år etter vedtaksdato jmf PBL. Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter at planen er offentlig kunngjort i avisene. En eventuell klage sendes til kommunen.

18 Sak 13/14 18 Tidligere behandlinger Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for nærmiljø og kultur 18/ Hovedutvalg for nærmiljø og kulturs vedtak: Randaberg kommune vedtar detaljregulering, datert , sist revidert , med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert , for Ekornveien 20, planid: , etter plan- og bygningslovens Planen er gyldig i 5 år etter vedtaksdato jmf PBL. Vedtaket kan påklages innen 3 uker etter at planen er offentlig kunngjort i avisene. En eventuell klage sendes til kommunen. Behandling: Rådmannens tilråding enstemmig vedtatt

19 Sak 13/14 19 Saksfremstilling Grunnlagsdokumenter: Vedlegg: 01. Oversiktskart 02. Planbeskrivelse, sist rev Plankart, rev. A 04. Planbestemmelser, datert Illustrasjonsplan, datert Illustrasjonssnitt, datert Illustrasjon sandlekeplass 08. ROS-skjema 09. Sol- og Skyggeanalyse 10. Innspill fra Rogaland Fylkeskommune datert Innspill fra Barnas representant, datert Innspill fra Rune Slettebø, datert Tilbakemelding om veirett fra Tor Tveit Aanestad, datert Tilbakemelding på gangrett fra Rune Slettebø, datert Orientering til HNK fra Tor Tveit Aanestad, datert Innspill fra barnas representant til begrenset høring, datert Andre dokumenter: HNK-sak 63/13 Bakgrunnen for saken: Saken gjelder andregangs behandling og innstilling til endelig vedtak av detaljreguleringsplan for Ekornveien 20. Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen Planoppstart ble varslet Planforslaget ble førstegangsbehandlet i Hovedutvalg for Nærmiljø og Kultur Planforslaget var utlagt til offentlig ettersyn i perioden og til begrenset høring etter revisjon/mindre endring Saksopplysninger: Planen legger opp til inndeling av tomten i 5 boligtomter og oppføring av inntil 8 boenheter. I kommuneplanens arealdel er hele området vist som eksisterende boligområde. Det finns ingen reguleringsplan for området. Det grenser mot områderegulering for Randaberg sentrum, og avstand til sentral holdeplass for kollektivtrafikk er 250m. Prosjektil AS er forslagstiller på vegne av Jadarhus as. Detaljreguleringen gjelder tomt Ekornveien 20, som vist på oversiktskart. Lovverk/retningslinjer:

20 Sak 13/14 20 Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. (Jf. plan- og bygningslovens 12-8 Oppstart av reguleringsplanarbeid.) For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1 (Planprogram). Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være minst seks uker. Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn. (Jf. pbls Behandling av reguleringsplanforslag.) Når private forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10, jf. pbls Behandling av private reguleringsplanforslag. Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. (Jf. pbls Vedtak av reguleringsplan.) Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. 1-9 (Forholdet til forvaltningsloven og klage). Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter 21-9 for tiltaket. (Jf Rettsvirkning av reguleringsplan.) Varsel om planoppstart: Varsel om oppstart av planarbeid ble utsendt ved brev til offentlige myndigheter, velforeninger og naboer den , med frist for tilbakemelding Oppstart ble kunngjort ved annonse i Stavanger Aftenblad og på kommunens nettside. Det var pr innkommet 5 merknader: Merknad/innspill Forslagsstillers vurdering/kommentar Innspill fra RFK, Regionalplanavdeling, dat Fylkesmannen vil generelt anbefale at fortetting Merknaden tas til etterretning. i etablerte boligområder skjer gjennom et naturlig avgrenset område, og ikke gjennom detaljregulering av enkelttomter. Hensikten er å sikre bokvalitet. Viktig at det stilles strenge krav til utforming og plassering av boenhetene. Solforhold for nabobebyggelse og uteområder må dokumenteres. Det skal legges til rette for gode uteplasser for barn, unge og voksne. Private og felles Vedlagt sol-/skygge beregning viser tilfredsstillende situasjon både for planlagt boligprosjekt og eksisterende nabobebyggelse. Reguleringsplanen har lagt til rette for tilfredsstillende vestvendte uteoppholdsareal på samtlige tomter. Det legges til rette for

21 Sak 13/14 21 uteområder skal ha gode sol- og støyforhold. Avstand til lekeplasser for større barn, hvis denne ikke kan løses i planområdet må dokumenteres i planbeskrivelsen. Med sentral plassering med gåavstand til Randaberg sentrum forutsettes det at parkeringsdekning for sykkel settes høyt. Dette må komme frem i bestemmelsene til reguleringsplanen. Den sentrale plassering av området gjør at tettheten bør være høy. Det vises her til krav i fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. gangforbindelse fra planområdet til kvartalslekeplass. Sykkelparkering skjer på hver enkel tomt. Kommunen aksepterer lavere utnyttelse enn 3,5 bolig pr. daa. Planområdet ligger i et etablert eneboligfelt. Minner om kravet i plb.loven om Merknaden tas til etterretning. planbeskrivelse. Denne skal være en del av planforslaget når dette sendes på høring. Det forutsettes at en her greier ut om hvordan planforslaget ivaretar de premissene som er satt til reguleringsarbeidet. Innspill fra Lyse Elnett AS, dat Har ingen kommentarer til igangsetting av Merknaden tas til etterretning. reguleringsarbeidet ved Ekornveien 20 i Randaberg kommune. Gjør oppmerksom på eksisterende kabler og rør innen planområdet. Flytting/ endring samt tilknytning, skjer i henhold til enhver tid gjeldende retningslinjer. Innspill fra Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, dat I byggesak stilles det krav om tilfredsstillende Merknaden tas til etterretning. slokke- og adkomstmuligheter for brannvesenets personell og utstyr, jf. Byggeteknisk forskrift (TEK 10). Ber om at brannvesenets atkomstbehov mht. veibredde, svingradius (indre og ytre), oppstillingsplasser, belastning, høyde og vannleveranse mv. i tidlig planleggingsfase. Innspill fra Rune Valen, dat Ønsker å kommentere varslingskartet for detaljregulering av Ekornveien 20. Ønsker å presisere at den kommunale veien stanser ved lekeplass, og at den siste del av skissert adkomst på varslingskart går over eiendommene til Rådyrveien 9 A og 11 A. Som beboere av Rådyrveien 9 A og 11 A ber vi om at adkomst rettes til å gå fra Ekornveien 20. Ber om å få skissert den videre saksgang i denne saken. Innspill fra Harald Bru, dat Det man først trodde var adkomst til planområdet, viste seg å være adkomst fra planområde til lekeplass. Hva vil dette si i Arbeidet med reguleringsplanen vil settes i gang straks varslingstiden er utløpt. De innkomne merknadene vil bli vurdert i planleggingsprosessen. Adkomst til planområdet er ikke tenkt fra sør slik som det blir presisert, vegen er kun lagt til varslingen da det viser adkomst til lekeplass. Når det gjelder lekeplassen i Rådyrveien så ønsker Randaberg kommune at tilkomsten til denne fra planområdet skal sikres i

22 Sak 13/14 22 praksis? Vil det legges en gangvei over eiendommene Rådyrveien 9A og Rådyrveien 11A? reguleringsplanen. Hvilket formål som blir brukt for å sikre dette helt konkret, avklares med kommunen og med dere naboer i prosessen med utarbeiding av reguleringsplanen. Men det er først og fremst Rådyrveien 9A som blir berørt av dette. Man antar at eksisterende vegsystem blir benyttet. Beskrivelse av planområdet: Planområdet ligger sentralt i Randaberg, ca. 300 meter fra sentrum, og rett ved siden av områderegulering for Randaberg sentrum. Tomten grenser til boligbebyggelse på alle sider. Planområdet utgjør ca. 2,9 daa og er avsatt til eksisterende boligbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Området skråner med ca. 4 m fra nordøst til sørvest. I dag er det en enebolig med garasje og veksthus på tomten. Det finns ingen kjente kulturminner i området. Adkomsten til området skjer via Ekornveien i nord. Ekornveien er i dag 4m brei, uten fortau. Tilkoblingspunkt for vann/overvann og avløp ligger i Rådyrveien sør for planområdet. Beskrivelse av planforslaget Det skal etableres inntil 8 boenheter i form av tre eneboliger med sekundærleilighet og en tomannsbolig. Minst 50% av boligene skal ha livsløpsstandard eller være forberedt til universell utforming. Dette er i tråd med dagens krav i boligpolitisk handlingsplan for Randaberg kommune. 7-8 boliger fordelt på planområdets 2,9 daa gir en utnyttelse på 2,4 2,8 boliger/daa. Eksisterende bolig ligger 2 meter fra eiendomsgrensen mot gnr 47/134. Ny regulering legger opp til en avstand på bare 3 meter fra byggegrense på tomt 4 og 5 og tomtegrense mot gnr 47/134. Bebyggelsen på de nye tomtene er planlagt 2-4m høyere (kotehøyder) enn bebyggelsen på nabotomtene ved siden av. Adkomst til område skjer via Ekornveien. Avsatt areal til renovasjon ligger ved avkjørsel, men vil ikke utgjøre et sikthinder i forhold til frisiktsone. Intern vei skal være 3m bred og har stigningsforhold på mindre enn 1:15. Garasjer tillates oppført utenfor byggegrense. Eneboligene kan ha dobbel garasje, mens boligene i tomannsbolig kan ha enkel garasje. I tillegg er det avsatt 1 oppstillingsplass pr. boenhet. For tomannsboligen er det lagt opp til 1 garasje og 1 oppstillingsplass pr. boenhet. Totalt er det avsatt 16 p-plasser på området. Det er ikke vist på plankart hvordan utearealene skal deles opp mellom de enkelte boenhetene. Det samlede utomhus areal anses å være tilfredsstillende. Det er regulert inn sandlekeplass med gode solforhold på sørsiden av området. Sol-/skygge beregningene viser tilfredsstillende situasjon både for planlagt boligprosjekt og eksisterende nabobebyggelse. Sol-/skygge beregningene er utført med maks høyde for saltak over ferdig planert terreng. Reguleringsbestemmelser:

23 Sak 13/14 23 Paragraf 1 handler om planens målsetting. Paragraf 2 omhandler planområde, og hvilke reguleringsformål det deles inn i. Paragraf 3 inneholder fellesbestemmelser. Her fastsettes at planen utelukker privatrettslige avtaler som er i strid med den, og det omtales planens forhold til krav til universell utforming, renovasjon, utforming av søknad, terrengbehandling og lekeplass. Paragraf 4 omhandler arealbruksformål, nærmere: Paragraf 4.1 inneholder bestemmelser for bebyggelse og anlegg. Her fastsettes boligtyper, takform og vinkel, byggehøyder, tillatt utnyttelse, parkeringsdekning, tillatt utforming av parkering, renovasjonsanlegg, utforming av utkjørsel fra området og konstruksjoners avstand fra veikant. Paragraf 4.2 omhandler samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, det settes krav for vedlikehold av adkomst og avkjørsel til private eiendommer. Paragraf 4.3 setter krav til estetikk. Paragraf 5 omhandler hensynssoner, dvs. krav til frisiktsone, og hensynssone for framtidig utvidelse av Ekornveien. Paragraf 6 setter krav for rekkefølge av tiltak. Felles infrastruktur inkl. renovasjon og sandlekeplass skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse. Konsekvenser av planforslaget: Planforslaget innebærer fortetning av en hittil dårlig utnyttet tomteressurs sentralt i Randaberg sentrum. Gjennomføring av planen representerer et positivt tilskudd av boenheter i forhold til viktige omkringliggende servicefunksjoner. 7 nye boenheter i tilegg til eksisterende boenhet antas å gi en viss trafikkøkning på vegnettet. Utbygging av planområdet fører til en økning av tette flater, noe som medfører raskere avrenning enn dagens situasjon. Tiltakshaver har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for planen. Det er ikke avdekket noen spesielle risikoforhold eller potensial for uønskete hendelser. 1. gangsbehandling og offentlig ettersyn: Saken ble behandlet på møte i Hovedutvalg for nærmiljø og kultur den sak 63/13, hvor den ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn med følgende betingelse: «Dette forutsetter at det er Tinglyst Gangrett over Gnr. 47 Bnr. 261, Rådyrveien 9A. Gangretten gir kort avstand til eksisterende lekeplass i Rådyrveien. Eiendommen bebygges med tanke på en fremtidig utvidelse av Ekornveien til 5 meter.» Planforslaget ble justert og var ute til offentlig ettersyn i perioden Tomt gnr/bnr 47/261 skiftet eier i løpet av høringsperioden. Den nye eier fikk derfor forlenget merknadsfrist til Nedenfor følger oppsummering av innkomne merknader med rådmannens vurdering. Merknad/innspill Rogaland Fylkeskommune datert Innspillene til varsel om oppstart er i tilstrekkelig grad fulgt opp. Anbefaler å Rådmannens vurdering Høyere tetthet er vurdert i løpet av planprosessen, men anses som lite forenelig

24 Sak 13/14 24 vurdere noe høyere tetthet i området. Barnas representant, datert Reguleringsplan må sikre at det legges til rette for gode uteplasser for barn og unge. Det er allerede i dag for lite lekeareal i området. Vedtatte retningslinje krever en sandlekeplass i planområdet. Sandlekeplass er tiltenkt en annen aldersgruppe enn en kvartalslekeplass, og må komme i tillegg. kvartalslekeplass må sikres adkomst gjennom boligområde. Rune Slettebø, datert Vil ikke godkjenne at det tinglyses gangvei over eiendommen sin. med eksisterende bebyggelse i område. Planforslag til 2. gangsbehandling regulerer sandlekeplass inn i planområde. Tilkomst til kvartalslekeplassen gjennom boligområde befinner seg på privat grunn, derfor kan kommunen ikke uten videre sikre gangrett i reguleringen. Naboene og kommunen prøvde å komme til enighet i flere uker (se også vedlegg 12,13 og 14) uten å lykkes. På bakgrunn av dette er forslaget forandret, det er lagt til en sandlekeplass på sørsiden av planområdet, mens gangvei til kvartalslekeplass faller bort. Med bakgrunn i uenigheten om gangrett over eiendom 47/261, Rådyrveien 9a ble planforslaget forandret. Det er regulert inn en sandlekeplass i henhold til kommunens opprinnelige ønsker, for å utligne ulempen med manglende gangrett. Oppdatert planforslag er sendt til begrenset høring med de berørte naboene Det er kommet et innspill til endringen, fra barnas representant: Barnas representant, datert Barnas representant er tilfreds med at det nå legges opp til sandlekeplass innenfor planområdet. Størrelsen på 50m2 anses som tilfredsstillende. Det er ønskelig at kvartalslekeplassen i Rådyrveien oppgraderes, og at det jobbes videre fra kommunens side for å få til en løsning med gangrett til denne lekeplassen. Merknaden tas til orientering. Det må avgjøres politisk om kommunen skal jobbe videre med å få til en løsning med gangrett til kvartalslekeplassen. Plankart er ikke revidert etter den begrensete høringen. Planbestemmelsene er tilpasset tidligere fattet vedtak. Rådmannens vurdering: Planområdet ligger i et eksisterende uregulert boligområde med frittliggende eneboliger, tett inntil Randaberg sentrum. Det er derfor ønskelig å finne et kompromiss mellom eksisterende nabobebyggelse, og ønsket om en framtidig fortetting av område. Den foreslåtte tettheten ligger mellom den man finner i sentrum og den utnyttelsen i området rundt. Den er også

25 Sak 13/14 25 høyere enn den man hadde tillatt i en fortettingssak etter gyldig fortettingsveileder. Rådmannen vurderer derfor den foreslåtte utnyttelsen som passende for de lokale forholdene. Også byggehøydene må anses som et rimelig kompromiss mellom sentrumsbebyggelse og eneboligbebyggelsen ellers i område. Sol- og skyggeanalyse viser at nabotomtene ikke blir påvirket negativ, og det er heller ikke kommet noen reaksjoner fra naboene i dette punkt. Byggegrense på tomt nr. 4 og 5 ligger bare 3m fra tomtegrense, istedenfor 4m som er regelen etter plan- og bygningsloven. Det foreligger fortsatt ikke skriftlig samtykke fra naboen til dette, men det er heller ikke kommet noe innspill til saken fra den berørte naboen. Rådmannen anser det dermed som rimelig å anta at naboen har ikke noen innvendinger mot planforslaget. Tilkomst til området skjer på omtrent samme sted som i dag. Antall parkeringsplasser oppfyller krav i kommuneplanen. Ekornveien reguleres til 4m, men i henhold til HNKs vedtak er det lagt inn bestemmelser som sikrer kommunen mulighet til framtidig utvidelse av veien. Som en følge av vedtaket i 1. gangsbehandlingen ble det satt i gang forhandlinger om tinglyst veirett over eiendommen Rådyrveien 9a. Som kjent var det ikke mulig å komme til en minnelig løsning i dette punkt. For å utligne ulempene dette medfører for planområde til en viss grad, sa forslagstiller seg enig i at det reguleres sandlekeplass på planområdet. Etter rådmannens vurdering er løsningen som foreligger nå en forbedring i forhold til tidligere foreslått løsning med direkte gangvei, men uten sandlekeplass. I rådmannens innstilling til førstegangsbehandlingen heter det, i overenstemmelse med innspill fra barnas representant, at den ønskede løsningen burde ha begge deler sandlekeplass og direkte gangvei til kvartalslekeplass i Rådyrveien. Siden gangveien da må krysse privat eid areal er imidlertid eneste mulighet for å sikre gangretten å fatte tiltak ifg. PBL (Ekspropriasjon). Med mindre kommunen gir samtykke til et sånt tiltak vil vedtaket i HNK gjøre hele planen ugjennomførbart. Det anses derfor som rimelig å vurdere å omgjøre vedtaket til 1. gangsbehandling, og vedtar planforslaget som den foreligger nå. En annen mulighet er å regulere inn gangvei som en offentlig vei. Dette innebærer at kommunen kjøper arealet, eller erverver det f. eks. gjennom ekspropriasjon etter PBL Det må sikres i byggesaksbehandlingen at alle krav om privat uteoppholdsareal blir oppfylt for hver enkelt boenhet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Randaberg kommune vedtar detaljreguleringsplanen. Saksbehandler: Anna Katharina Kraus Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes Særutskrift: Saksbehandler for videre oppfølging Tor Tveit Aanestad, Ekornveien 20, 4070 Randaberg

26 Sak 14/14 26 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Kommunestyret 14/ BARNETRÅKKREGISTRERINGER I RANDABERG KOMMUNE Arkivsaknummer: 14/49 Arkivkode : 140 &30. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 14/14 Kommunestyret PS 4/14 Kommuneplanutvalget PS 5/14 Hovedutvalg for oppvekst og levekår PS 9/14 Hovedutvalg for nærmiljø og kultur PS 3/14 Barn og unges kommunestyre Kommuneplanutvalgets tilråding til vedtak: Rapport og resultater fra barnetråkkregistreringene tas til orientering. Rådmannens tilråding til vedtak: Rapport og resultater fra barnetråkkregistreringene tas til orientering.

27 Sak 14/14 27 Tidligere behandlinger Utvalg Saksnummer Møtedato Kommuneplanutvalget 4/ Kommuneplanutvalgets vedtak: Rapport og resultater fra barnetråkkregistreringene tas til orientering. Behandling: Enstemmig vedtatt. Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og levekår 5/ Hovedutvalg for oppvekst og levekårs vedtak: Rapport og resultater fra barnetråkkregistreringene tas til orientering. Behandling: Rådmannens tilråding enstemmig vedtatt. Utvalg Saksnummer Møtedato Hovedutvalg for nærmiljø og kultur 9/ Hovedutvalg for nærmiljø og kulturs vedtak: Rapport og resultater fra barnetråkkregistreringene tas til orientering. Behandling: Rådmannens tilråding enstemmig vedtatt.

28 Sak 14/14 28 Utvalg Saksnummer Møtedato Barn og unges kommunestyre 3/ Barn og unges kommunestyres vedtak: Rapport og resultater fra barnetråkkregistreringene tas til orientering. Behandling: Saken tas til orientering. Votering: Enstemmig vedtatt.

29 Sak 14/14 29 Saksfremstilling Grunnlagsdokumenter: Rapport fra barnetråkkregistreringer. Google-kart med registreringer Bakgrunnen for saken: Det er gjennomført barnetråkkregistreringer i Randaberg. Rådmannen ønsker å informere om resultatet fra arbeidet som er gjort. Saksopplysninger: Barnetråkkregistreringene er gjennomført slik som beskrevet i vedlagte rapport. Arbeidet er utført i samarbeid mellom plan- og forvaltning, kultur (fritid), og barnas representant. I tillegg har barn- og familie, samt rektorer og flere lærere vært involvert i arbeidet. Resultatet er tilgjengelig for alle i google-kart.

30 Sak 14/14 30 Utsnitt fra google-kart. Rødt symboliserer fare. Flatene er leke- og oppholdsområder, hvorav blått = vinter, gult = sommer og grønt = sommer/vinter. Rådmannens vurdering: Barnetråkkregistreringene er et positivt tilskudd til kommunens grunnlagsdata i forbindelse med planarbeid. Resultatene gir et godt supplement til kommunens arbeid med å involvere barn og unge i planleggingen. De vil føre til større fokus på barn og unges rettigheter og behov, allerede starten av planarbeid. Saksbehandler: Eirik Sand Tjenesteområdesjef: Anne-Kristin Gangenes Hvilke planer har dette konsekvenser for: Potensielt alle fremtidige arealplaner.

31 Sak 15/14 31 Randaberg kommune MØTEBOK Utvalg Saksnummer Møtedato Kommunestyret 15/ RAPPORT SELSKAPSKONTROLL - EIERSKAPSFORVALTNING Arkivsaknummer: 14/298 Arkivkode : 033 &58. Saksnummer Utvalg Møtedato Saksb. PS 15/14 Kommunestyret Kontrollutvalgets tilråding til vedtak: 1. Kommunestyret i Randaberg tar rapporten om selskapskontroll Eierskapsforvaltning til etterretning. 2. Rapporten oversendes rådmannen for videre oppfølging av rapportens konklusjoner og anbefalinger. Det gis tilbakemelding til kommunestyret via kontrollutvalget om hvordan kommunestyrets vedtak er fulgt opp ca. 6 måneder etter kommunestyrets vedtak.