Oslo løfter fram innovasjon og kontraktsoppfølging

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 16/2013 Fredag 26. april 1. Oslo løfter fram innovasjon og kontraktsoppfølging 2. Vil ha meir innovasjon i kommune-innkjøp 3. Tiltak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere 4. Skatteparadis-tilknytning ingen avvisningsgrunn 5. Entreprenører, energi og kontrakter 6. Tre av 60 forenklingsforslag fra innkjøp 7. Danmark kuttar klagefristar frå 1. mai 8. Skotsk flertall for lovfestet plikt til åpenhet Oslo løfter fram innovasjon og kontraktsoppfølging I Oslo kommunes reviderte anskaffelsesstrategi løftes kontraktsoppfølging, innovasjon og videre arbeid med samfunnsansvar fram som særskilte utfordringer. Anskaffelsesstrategien er nå vedtatt av byrådet i kommunen, og den skal gjelde for perioden Hovedmålet med kommunens anskaffelser er at de skal være innovative, økonomisk effektive og skape tillit til Oslo kommune som innkjøper. Oslo kommune anskaffer årlig varer og tjenester for om lag 17 milliarder kroner. Kommunen planlegger investeringer på 29,5 milliarder kroner i perioden Strategien gjelder for alle virksomheter som er en del av rettssubjektet Oslo kommune. Det er seks delmål i strategien: Oslo kommunes arbeid med anskaffelser skal være organisert med klare ansvarslinjer og kontrollmekanismer Oslo kommunes virksomheter skal ha kompetanse til å kunne gjennomføre juridisk korrekte, gode og effektive anskaffelsesprosesser Oslo kommunes anskaffelser skal i være basert på langsiktig planlegging, inkludert gjennomtenkte kontraktsstrategier som legger til rette for innovative løsninger Oslo kommunes anskaffelsesprosesser skal omfatte god og effektiv kontraktsoppfølging Oslo kommune skal utnytte sine stordriftsfordeler ved å effektivisere og standardisere kommunens anskaffelser Oslo kommune skal gjennomføre anskaffelser med vekt på samfunnsansvar 1

2 Når det gjelder kontraktsoppfølging, legges det vekt på at det på bakgrunn av risikovurderinger må gjennomføres revisjoner av leverandørenes samfunnsansvar og iverksettes nødvendige tiltak i kontraktsperioden. Det gjelder f.eks. krav knyttet til lønns- og arbeidsforhold, lærlingordning/bruk av lærlinger, samt viktige miljø- og sosiale/etiske krav. Det skal stilles som kontraktskrav at leverandøren og dennes underleverandører respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og overholder ILOs kjernekonvensjoner i hele leverandørkjeden/produksjonsprosessen. I konkurranser om disse kontraktene, skal det dessuten stilles som kvalifikasjonskrav at leverandøren har et kvalitetssikringssystem som muliggjør systematisk oppfølging av at det arbeides for å overholde kontraktskrav knyttet til ILOs kjernekonvensjoner nedover i hele leverandørkjeden/produksjonsprosessen. Stikkord for virkemidler i forbindelse med innovasjonssatsingen er møter med leverandørene, spesielt dialogkonferanser, bruk av konkurransepreget dialog, førkommersielle anskaffelser, offentlig-privat samarbeid (OPS) og regionale innovasjonsvirkemidler. Du kan lese Oslo kommunes reviderte anskaffelsesstrategi på Utviklings- og kompetanseetatens hjemmesider. Vil ha meir innovasjon i kommune-innkjøp Regjeringa ønskjer å auke innovasjonseffekten av offentlege innkjøp. Det skriv Kommunal- og regionaldepartementet i strategien for innovasjon i kommunesektoren, som nyleg vart lagd fram. Slik tilhøva er i dag, er det vanskeleg å drive utvikling av varer og tenester på den beste måten for å dekkje det ein reknar at det offentlege treng, heiter det. Den offentlege sektoren formidlar ikkje kva dei treng til utvikling på lang sikt på ein effektiv måte til den private sektoren. Med strategien «Nye vegar til framtidas velferd» vil regjeringa medverke til nytenking, fremje ein innovasjonskultur og motivere til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Innovasjon skal vere ein integrert og kontinuerleg del av verksemda, heiter det. Kommunane skal i større grad nytte innovasjon og utvikle nye løysingar for å sikre gode tenester for innbyggjarane sine i tiåra som kjem. Auka innovasjonsverknad Offentlege innkjøp spelar ein sentral rolle i strategien. Innovasjonsverknaden skal aukast her, mellom anna ved å støtte Nasjonalt program for leverandørutvikling, går det fram av strategien. Programmet vert drive av NHO og KS. Ein reknar med at kommuneforvaltinga kjøper for drygt 145 milliardar kroner i året. Internasjonale og nasjonale studiar kan tyde på at den offentlege sektoren ikkje formidlar kva dei treng til utvikling på lang sikt på ein effektiv måte til den private sektoren. Dei private opplever heller ikkje det offentlege som ein kunde som dei veit kva dei kan vente seg av. Leverandørar får ikkje nok informasjon om kva den offentlege sektoren på sikt treng å dekkje gjennom innkjøp. Difor blir det vanskeleg å drive utvikling av varer og tenester på den beste måten for å dekkje det ein reknar at det offentlege treng. 2

3 Betre tenester Dersom dei offentlege innkjøpa kan innrettast slik at dei i større grad resulterer i innovative løysingar, kan det medverke til å auke den samfunnsøkonomiske nytta på fleire måtar med betre tenester til innbyggjarane, effektivisering av det offentlege og eit meir lønsamt og omstillingsdugande næringsliv. Innkjøpsdelen i kommunestrategien for innovasjon byggjer på den strategien for auka innovasjonsverknad av offentlege innkjøp som fire departement la fram tidlegare i år. Det var Nærings- og handelsdepartementet, Fornyings-, administrasjonsog kyrkjedepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Arbeidsdepartementet som sto bak den strategien. Stipendmiddel Som eit ledd i denne strategien, kjem regjeringa til å setje i verk ei forsøksordning med stipendmiddel for næringslivet, som offentlege verksemder kan lyse ut til konkrete innovasjonsføremål. Til dømes kan ein kommune skipe til ei kortvarig idétevling der bedrifter som er med, får dekte arbeidsinnsatsen sin. Røynsler frå andre land syner at slike stipendium ser ut til å verke motiverande og fremje innovasjon, fordi dei kjem i tillegg til det ordinære budsjettet til den offentlege verksemda, og kan gje bedrifter betre insentiv til å ta del i slikt utviklingsarbeid. På dette feltet trengst det likevel fleir røynsler for å finne fram til gode ordningar, som gjev ein meirverdi i norsk samanheng. Det er Innovasjon Noreg som kjem til å forvalte ordninga i samarbeid med Difi. Du kan lese strategien for innovasjon i kommunesektoren på regjeringen.no. Tiltak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere Kjøp av helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere bør foregå ved bruk av konkurranser i to trinn. Det er et bidrag til å verne om taushetsbelagte opplysninger. Likeledes bør det vurderes å skille leie av bolig fra selve tjenesteytelsen for å sikre brukerne stabile tjenester. Dette fremgår av forslag i en rapport som en prosjektgruppe i Oslo kommune nylig la fram. Det var byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester som nedsatte prosjektgruppen høsten Formålet var å utrede hvordan bydelene kan anskaffe tjenester til enkeltbrukere best mulig ut fra regelverket om offentlige anskaffelser. Et anslag viser at Oslo-bydelene kjøper slike tjenester for over 800 mill. i året, og, heter det i rapporten, det antas at det foretas et stort antall anskaffelser i strid med regelverket. Bortsett fra anskaffelser på de sentrale rammeavtalene og brukervalgsordningene, utgjøres hovedvolumet av bydelenes anskaffelser på dette området av heldøgns botilbud, avlastningstjenester, tiltak etter barnevernsloven 4-4 og dagsenter til enkeltbrukere. I rapporten «Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere» gjennomgår prosjektgruppen anskaffelsesprosessen fra en bruker søker om en tjeneste til anskaffelsen av tjenesten er gjennomført. Den mener det er nødvendig å involvere bruker og/eller pårørende eller hjelpeverge tidlig i prosessen, slik at det er mulig å oppnå et best mulig tilpasset tilbud til brukeren. Gruppen går derfor inn for at det blir etablert felles rutiner i bydelene for å ivareta brukers medvirkningsrett. Medvirkningsretten får 3

4 først og fremst betydning for planleggingsfasen av en anskaffelsesprosess. Når brukers behov er avklart, må kommunen avgjøre om tjenesten skal ytes i egenregi eller om den aktuelle tjenesten skal anskaffes fra private leverandører. Samtykke fra bruker I rapporten understrekes betydningen av å innhente et skriftlig, eksplisitt samtykke fra bruker og/eller pårørende/hjelpeverge. Samtykke er nødvendig for at kommunen skal kunne videreformidle taushetspliktbelagte opplysninger (som er egnet til å identifisere brukeren) i en eventuell anskaffelsesprosess. Prosjektgruppen anbefaler at kommunen bør benytte et eget skjema for innhenting av samtykke. På bakgrunn av risikoen for spredning av sensitiv informasjon om brukerne skal konkurranser om kjøp av helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere foretas i to trinn. Dette innebærer at det bare er prekvalifiserte leverandører som får tilgang til kravspesifikasjonen med mer detaljerte opplysninger om brukers behov, og at slike opplysninger dermed ikke blir kunngjort. Prosjektgruppen anbefaler at det i tillegg innføres krav om å pålegge at de prekvalifiserte leverandørene også undertegner en taushetserklæring innen kravspesifikasjonen sendes ut. Stabile tjenester Bruker av helse- og omsorgstjenester har behov for stabile tjenester. Å flytte fra et sted til et annet fordi bydelen skifter leverandør er ofte ikke ønskelig sett fra brukerens side. Prosjektgruppen tar derfor til orde for å skille leie av bolig fra selve tjenesteytelsen. Den anbefaler dessuten at det gjøres organisatoriske grep for å sikre god oppfølgning av kommunens kontrakter innen bydelssektoren. Det foreslås derfor at det utredes om det skal foretas en samordning/koordinering på tvers av bydelene eller om deler av kontraktsoppfølgingen bør sentraliseres. Gruppen foreslår dessuten at det utarbeides maler for eksempelvis samtykkeerklæringer, taushetserklæringer og standardkontrakter som alle bydeler skal benytte. Prosjektgruppen påpeker for øvrig at det for å sikre større grad av fleksibilitet, vil være ønskelig om anskaffelse av helse- og omsorgstjenester kunne gjøres etter del I i forskriften uavhengig av om det anskaffes fra ideelle eller private leverandører. Skatteparadis-tilknytning ingen avvisningsgrunn En leverandørs tilknytning til skatteparadis er i seg selv ikke tilstrekkelig grunn til å ekskludere han fra anskaffelsesprosesser. Dersom leverandøren har gjort seg skyldig i ulovligheter i denne forbindelse, vil han imidlertid kunne avvises. Slik konkluderer Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en nylig publisert fortolkningsuttalelse. I uttalelsen skriver departementet bl.a.: - Med virksomheter som har tilknytning til skatteparadis, menes her selskaper som typisk gjennom eierforhold er registrert/etablert i et såkalt skatteparadis. Definisjonen på skatteparadis er ikke entydig. Det betyr at det blant annet hersker uenighet om hvilke land som kan karakteriseres som skatteparadis. Videre er det uklart hva som skal til for at et selskap i dette tilfelle skal kunne sies å ha tilknytning til et skatteparadis. Registrering av virksomhet i skatteparadis er ikke i seg selv ulovlig etter norsk rett. Annerledes vil det stille seg dersom en virksomhet gjør seg skyldig i 4

5 ulovligheter gjennom tilknytning til skatteparadiset. Det kan for eksempel være ulovlig å bruke den diskresjon skatteparadis ofte tilbyr tilknyttede virksomheter til å skjule skattbar inntekt eller formue. Sosiale krav Anskaffelsesregelverket åpner for at en oppdragsgiver i forbindelse med en anskaffelse kan ta i betraktning andre hensyn enn de rent økonomiske. For eksempel åpnes det i regelverket opp for at oppdragsgiver kan stille sosiale krav til leverandøren. Etter forskriften kan en oppdragsgiver avvise en leverandør som i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Departementet mener at det er svært tvilsomt om det er tilstrekkelig til at en leverandør med tilknytning til skatteparadis kan avvises etter denne bestemmelsen, selv om mange mener at slik tilknytning strider mot alminnelige etiske og moralske normer. Andre krav Departementet gjennomgår også muligheten for å bruke krav om ikke-tilknytning til skatteparadis som kvalifikasjonskrav, tildelingskriterium og kontraktskrav. Det er imidlertid vanskelig å se at leverandørens tilknytning til et skatteparadis kan oppstilles som et kvalifikasjonskrav eller et tildelingskriterium, ifølge departementets vurdering. Når det gjelder kontraktskrav, heter det i uttalelsen: - Det er ikke utenkelig at tilknytning til et skatteparadis kan forstås som et sosialt spørsmål all den tid tilknytning til et skatteparadis ofte er motivert av et ønske om å betale mindre skatt til fellesskapet. Imidlertid er det av flere grunner problematisk å oppstille ikke-tilknytning som et kontraktsvilkår. Som nevnt ovenfor er det uklart hva et skatteparadis er. Videre er berettigelse av skatteparadis politisk kontroversielt. Sosiale hensyn som det i følge fortalen til anskaffelsesdirektivet er legitimt å ta hensyn til i dette tilfellet er å engasjere langtidsarbeidsledige, integrering, beskytte miljøet og handikappede. Det kan bemerkes at disse hensynene er langt mindre politisk kontroversielle enn spørsmålet om tilknytning til skatteparadis. Det kan føyes til at spørsmålet ikke er prøvd rettslig, og at rettstilstanden derfor er uklar. Uansett må et eventuelt krav ikke stride mot de generelle EØS-rettslige prinsippene, som ikkediskriminering, likebehandling og proporsjonalitet. Hele fortolkningsuttalelsen kan du lese her. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Entreprenører, energi og kontrakter Siste frist for påmelding til Difis arbeidsseminar om bruk av innkjøpsdata i innkjøpsstyring! Samferdselsdepartementet skal møte internasjonale entreprenører og friste dem til å delta i kampen om kommende utbyggingsoppgaver i Norge. KOFA lanserer nyhetsbrev, det arrangeres seminar om leverandørrettigheter og forenkling og maskinentreprenørene ber om bedre fordeling av kontrakter. I København prøves en ny entrepriseform, og i Sverige satses det nye millioner på energieffektivitet i forbindelse med kjøp av varer og tjenester. 5

6 Difi-seminar om bruk av innkjøpsdata: Haster med påmelding! Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) inviterer til arbeidsseminar i Oslo 7. mai om bruk av innkjøpsdata i styringen av innkjøp. Med utgangspunkt i regnskapstall gis praktisk øvelse i å benytte excel til å analysere innkjøpsdata. Målgrupper for seminaret er innkjøpsledere og innkjøpere som ønsker en innføring i innkjøpsanalyse, og som har ansvar knyttet til oppfølging og koordinering av innkjøp. Deltakere på seminaret må ta med sin bærbare pc, der det er ønskelig med informasjon fra leverandørreskontro og hovedbok i excel-format. Difi bistår deg gjerne med hjelp til å ta ut innkjøpsdata. Påmeldingsfrist er 2. mai, og: Nærmere informasjon om påmelding og program finner du på Difis kurssider. Skal friste internasjonale entreprenører Kamp om oppdragene og behov for kapasitet er bakgrunnen for at Samferdselsdepartementet drar til Tyskland for å informere det internasjonale leverandørmarkedet om stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan, som ble lagt fram 12. april. Det skjer på et møte i Leipzig 22. mai, og der skal leverandører, entreprenører og andre interesserte få vite hvilke planer regjeringen har for å sette i gang infrastrukturprosjekter i årene framover. Møtet er bl.a. kunngjort på doffin.no. KOFA med nyhetsbrev KOFA har lansert kvartalsvise nyhetsbrev. I den første utgaven skriver sekretariatsleder, direktør Anneline Vingsgård, at hensikten med nyhetsbrevet er å informere om viktige avgjørelser som er avsagt i klagenemnda de tre siste månedene. Det er kommet tilbakemeldinger på at de viktige og prinsipielle avgjørelsene «drukner» blant alle de avgjørelsene som blir publisert på Vi ønsker å trekke frem noen avgjørelser vi mener det er viktig at oppdragsgivere, leverandører, advokater og andre blir særskilt oppmerksomme på. Vi kommer også til å informere om andre forhold som kan være av interessefor omverdenen. Nyhetsbrevene legges ut på kofa.no. Leverandør-rettigheter og forenklinger Mercell og Arntzen de Besche arrangerer frokostseminar om offentlige anskaffelser 3. mai i Oslo. Seminaret er praktisk rettet og tar opp aktuelle tema. Blant disse er en gjennomgåelse av de siste års sentrale avgjørelser fra domstolene og KOFA, med hovedvekt på å ivareta leverandørenes rettigheter i anskaffelsesprosessen. I tillegg kommer representanter for utvalget som på oppdrag fra regjeringen skal se på forenklinger i det nasjonale anskaffelsesregelverket. De nye håndhevelsesreglene er et annet stikkord for seminarets innhold. Påmeldingsinfo og program finner du på nettsiden til Arntzen de Besche. Krever bedre fordeling av kontrakter Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) skriver i et brev til samferdselsstatsråd Marit Arnstad at de over lengre tid har etterlyst en bedre periodisering av kontraktene i regi av offentlige byggherrer. - Våre analyser av kontrakter i regi av Statens vegvesen, heter det, går tilbake til Analysene viser at for mange kontrakter har anbudsfrist samtidig, og ofte etter påske og sommerferien. Eksempelvis var det i 2012 samlet anbudsfrist for 484 kontrakter i regi av Statens vegvesen. Av disse var det anbudsfrist for 301 kontrakter i løpet av første halvår, mot kun 183 i andre halvår. MEF mener denne 6

7 fordelingen er uheldig. MEF er overbevist om at bransjen som helhet ville vært tjent med en bedre fordeling av kontraktene. Innbyr til teamentrepriser Teamentreprise med partnering skal benyttes av København kommune i forbindelse med totalrenovering av seks skolebygg. Den samlede kontraktsummen er på 165 millioner kroner. Forut for konkurransen er det gjennomført dialogmøte med bransjen, og formålet er å trekke entreprenørenes kompetanse inn tidlig i planleggingen. Der dreier seg om tre delavtaler innenfor entreprisen, og sju team skal forhåndskvalifiseres. Det skal gjøres én kontrakt for hver del av entreprisen, og et team kan ikke få mer enn én kontrakt. Entrepriseformen er en «slektning» til tradisjonelt offentlig-privat samarbeid, men den private gjennomfører skal dekke flere fag. Energieffektivitet ved innkjøp Miljöstyrningsrådet i Sverige har bevilget 5,8 millioner kroner til fortsatt arbeid med energieffektive varer og tjenester i forbindelse med offentlige anskaffelser, fremgår det av en melding fra rådet. Nytt i arbeidet er å utvikle en nettbasert utdannelse for livssykluskostnader (LCC) og et delprosjekt om strategisk energieffektivisering. Det innebærer, heter det, å gi råd i forbindelse med anskaffelser om hvilke valg som er de viktigste. Rådet tar bl.a. mål av seg til å få fram nøkkelfaktorer, som gir tall for hvilken innsparing som kan gjøres i form av penger, kulldioksid og kwh ved å stille krav i anskaffelser. Tre av 60 forenklingsforslag fra innkjøp Den danske regjeringen har fått 60 forenklingsforslag i fanget, hvorav tre gjelder offentlige anskaffelser. Avsender er «Virksomhedsforum for enklere regler». Anskaffelsesforenklingene gjelder dokumentasjonskravene, mer bruk av begrensede anbudskonkurranser og regelfortolkning som det danske klageorganet praktiserer. Erhvervsstyrelsen nedsatte «Virksomhedsforum for enklere regler» i 2012, for å sikre en fornyelse av lovgivningen på næringslivsområdet i tett dialog med næringslivet selv. Forumet har tidligere sendt 61 forenklingsforslag til regjeringen, og nå kommer 60 nye. Regjeringen i Danmark har signalisert at den ønsker å gjennomføre 36 av de tidligere innsendte forslagene. Kravene gjelder betydelige tidsrøvere hos virksomhetene, heter det. Regelfortolkning Blant de 60 forslagene som er oversendt regjeringen i denne omgang, dreier tre seg om offentlige anskaffelser. Det ene gjelder fortolkninger av regelverket som klageorganet, Klagenævnet for Udbud, gjør. Det er en tendens til at anskaffelsesreglene her blir tolket strengere enn i andre EU-land og i EU-domstolen i sammenlignbare spørsmål, fremgår det av beskrivelsen av problemstillingen. Et eksempel er at klageorganets praksis nærmest har gjort det umulig å bruke konkurransepreget dialog, og dessuten har klageorganet ved flere anledninger underkjent myndighetenes modeller for evaluering av tilbud. Det skal, heter det, nevnes at det ikke er regler for evalueringsmodeller i anskaffelsesdirektivet. Konsekvensen av stramme fortolkninger er at 7

8 anskaffelsesprosessen blir vanskelig å gjennomføre fordi alle parter er redd for å gjøre selv minimale feil i frykt for å havne i domstolen. Virksomhedsforum ønsker en kartlegging av om regelfortolkningen er strengere i Danmark enn i andre EU-land. Dokumentasjonskrav Dokumentasjonskravene er et tema. Det er et vell av slike krav, alt fra regnskapsopplysninger og eierforhold til straffeattester for medarbeidere. Mange av disse er allerede innberettet, heter det. I tillegg kommer at innkjøpere velger å be om disse opplysningene på forskjellige måter fra gang til gang. Virksomhedsforum gjør krav om at det innføres et prinsipp om at det bare skal kreves dokumentasjon der slik ikke tidligere er innberettet. Dernest foreslås det etablert et felles og ens skjema for beskrivelse av virksomhetsformalia, og i tillegg tas det til orde for å utarbeide en praktisk veiledning til offentlige oppdragsgivere med anbefalinger om relevant og nødvendige krav til dokumentasjon av formalia på forskjellige bransjeområder. Anskaffelsesformer Det tredje forenklingsforslag som dreier seg om offentlige anskaffelser, gjelder bruk av forskjellige anskaffelsesformer. Åpen anbudskonkurranse er den formen som benyttes mest, heter det, også ved kjøp av mindre produkter under EU-terskelverdiene. Denne anskaffelsesformen fører til store transaksjonskostnader der det er markeder med mange leverandører eller oppgaver av kompleks karakter. Anskaffelsesformer med forhåndskvalifikasjon, der bare de kvalifiserte skal komme med de ofte omfattende tilbudene, er i slike situasjoner å foretrekke, mener Virksomhedsforum. Forslaget her går ut på å utvikle en håndgripelig og praktisk veiledning, som kan sikre økt bruk av begrensede anbudskonkurranser der det f.eks. er tale om komplekse ytelser. Et såkalt «beslutningstre» kan også ha nytte, mener forumet. Her vil leserens situasjon kunne avspeiles i valgmuligheter mellom ulike anskaffelsesformer. Danmark kuttar klagefristar frå 1. mai Danskane skal kutte klagefristane når det gjeld offentlege innkjøp frå 1. mai i år. Vanlege klager på regelbrot får ein frist på 45 kalenderdagar tidlegare var fristen 6 månader. Samstundes gjer regjeringa i grannelandet i sør framlegg om at det ikkje skal vere mogeleg å nytte «utan verknad»-sanksjonen når leveransane allereie er gjorde. Klagenævnet for Udbud skal heller ikkje nytte ressursar på kontraktar som er gjorde for lengje sidan. Dette går fram av framlegg om lovendringar som regjeringa i Danmark har sendt til Folketinget. Hovudføremålet med lovendringane er å tryggje ein effektiv handheving av reglane for offentlege innkjøp, og leggje til rette for eit meir effektivt og forenkla klagesystem. Det har vore kritikk i Danmark mot praksis i det noverande klagesystemet, ikkje minst fordi det kan innebere store forseinkingar og kostnader. Det har vore ein stor auke i talet på klager, samstundes som at stendig færre som klagar, får medhald. Regjeringa peika ut ei arbeidsgruppe, og tiltaka som regjeringa gjer framlegg om, kjem frå denne gruppa. Eit viktig føremål er at Klagenævnet for Udbud ikkje skal nytte ressursar på saker der det allereie er gjort kontrakt. 8

9 Stuttare klagefristar Danskane har òg ein lov som gjeld offentlege innkjøp under EU/EØS-treskelverdiane tilbodslova, og regjeringa gjer framlegg om at det òg skal vere fristar for klager på desse kjøpa. Fristane vert dei same som dei forkorta fristane for kjøp over EU/EØS-tresklane. Ei klage på manglande førehandskvalifisering må vere gjord innan 20, tidlegare 30 dagar, og dersom det skal klagast på ein rammeavtale, er fristen seks månader. Tidlegare var det 12 månader. Fristen for vanlege klager på brot på EU-reglane eller tilbodslova er i framlegget sett til 45 kalenderdagar. For EU-klager var ho før seks månader. I framlegget vert det dessutan gjort endringar når det gjelde «utan verknad»- sanksjonen. Etter framlegget skal det ikkje lenger vere mogeleg å dømme allereie oppfylte leveransar for «utan verknad», og dermed stille krav om å levere attende allereie gjennomførde leveransar. I merknadene skriver regjeringa at denne sanksjonen har eit avgrensa verkeområde på grunn av kravet om at det som er levert, skal kunne leverast attende i nokolunde same stand. Når det til dømes gjeld tenesteytingar er det så å seie umogeleg. Leverandørprotestar Framlegga om stuttare klagefristar møtte i høyringsrunden ein vegg av protestar frå leverandørhald. Dei nye klagefristane reiser spørsmål om rettstryggeleiken for leverandørane, heiter det mellom anna. Foreininga Danske Ark (Danske Arkitektvirksomheter) skriv i si høyringsfråsegn at fristane etter framlegget vert så stutte at det i røynda ikkje er mogeleg å klage over dei avgjerdene det gjeld. Såleis vert ikkje klagetilgjenge meir effektiv, men lovframlegget gjer det til eit føremål å hindre tilbydarar i å klage. Framlegget er prega av ein overdriven redsle hos oppdragsgjevarar for å hamne i Klagenævnet, skriv Foreningen af Rådgivende Ingeniører (FRI) og Dansk Industri, og det er heilt ute av proporsjonar at den redsla får lov å gje grunnlag for så monaleg store endringar i det danske klagesystemet. Håndværksrådet viser til at mange verksemder allereie har gjeve opp å krevje sin rett fordi dei ikkje har råd til å føre saken. Med det nye framlegget vert det berre dei store verksemdene som har råd til å tape ein klagesak. Også Dansk Erhverv meiner regjeringa går i feil retning med dei nye framlegga sine. Skotsk flertall for lovfestet plikt til åpenhet Det skotske, offentlige innkjøpsmiljøet har delte meninger om en lang rekke prinsipper som er aktuelle for en kommende lovrevisjon i landet. Det viser resultatet av en spørreundersøkelse som skotske sentralmyndigheter har gjennomført. Bredest er enigheten om at leverandører som ikke gjør jobben sin eller viser dårlig etisk standard, må straffes og utestenges fra videre deltakelse i offentlige anbudskonkurranser. Men det viste seg også å være flertall for andre synspunkter, bl.a. at plikt til åpenhet må nedfelles i lovverket. Tilsvarende gjaldt et krav om å ta hensyn til SMB-ere, nystartede firmaer og frivillig sektor når konkurransegrunnlaget ble utformet. I forbindelse med at skotske myndigheter forbereder forslag til ny, nasjonal innkjøpslovgivning, gjennomførte de sist høst en spørreundersøkelse for å få synspunkter 9

10 fra det offentlige innkjøpsmiljøet. Lovforslaget ventes fremlagt for det skotske parlamentet i løpet av året. Det kom inn svar fra 48 enkeltpersoner og 203 fra virksomheter. Det ble stilt en rekke spørsmål, fordelt på seks kategorier. En kategori gjaldt spørsmål knyttet til hvorledes man skulle sikre åpenhet, standardisering, forholdsmessighet og næringslivsvennlige innkjøp. En stor del av svarene gikk på at det burde nedfelles en plikt for slikt i lovverket, man burde utvide kravet om tilbakemelding til tilbyderne og det burde nedlegges forbud mot å ta betalt for konkurransedokumenter. Forhold som gjaldt utvidet tilbakemelding til tilbyderne var også tema for splittede synspunkter: Skulle utvidelse bare gjelde kontrakter over en viss verdi, burde all informasjon tilflyte tilbyderne og skulle det være forskjell mellom leverandører av varer og tjenester på den ene siden og bygg- og anleggskontrahenter på den annen. SMB-ere og frivillige En annen kategori spørsmål gjaldt SMB-ere, nystartede firmaer og frivillig sektor. Mange mente det burde innføres lovbestemt plikt til å ta hensyn til disse gruppene ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget. Uenighet var det om offentliggjøring av kontraktdokumentene ville føre til økt åpenhet, og hensiktsmessigheten ved å offentliggjøre også underleverandørene til en kontrakt. Et flertall av de som svarte, var imot å lovfeste en plikt til å kunngjøre kontraktdokumentasjon, og om slik offentliggjøring ville bidra til mer valuta for pengene ved å sikre at oppdragsgivere la mer vekt på å utvikle kontrakter med høyere standard. Et flertall var enig i at man skulle stimulere innovasjon og nye løsninger, men det var uenighet om oppdragsgivere skulle ha et lovbestemt krav på seg til å tillate alternative tilbud. Spørsmål om bærekraftige hensyn i offentlige innkjøp var også på listen. En stor del av de som svarte, gav sin tilslutning til krav om at slike hensyn skulle tas ved kontraktstildeling, og at man skulle opplyse spesielt om årsaken dersom en kontrakt ikke inneholdt slike krav. Et flertall mente dessuten at man burde stille tilsvarende krav til underleverandører, og at de som fikk kontrakter burde ha plikt på seg til å presentere en plan for opplæring og for bruk av lærlinger. Samtidig avviste et flertall at det skulle være krav om at alle offentlige myndigheter skulle ha minst en kontrakt med bærekraftige hensyn i sin portefølje til enhver tid. Straffetiltak Mange mente at det i det nye lovverket må fremgå nødvendige og passende straffetiltak mot leverandører som ikke etterlevet kontraktene, og viste dårlig etisk standard. Leverandører som sviktet på de nevnte punktene burde dessuten utestenges fra offentlige anbudskonkurranser, ifølge et flertall blant de som svarte i undersøkelsen. Den siste kategorien gjaldt spørsmål om sammenhengen mellom nasjonalt regelverket og EU-direktivene. At det skulle være samsvar, mente de fleste, men det nasjonale regelverket burde også omfatte formuleringer som gjaldt frivillig sektor. Dessuten var det et flertall som gikk inn for at private virksomheter i forsyningssektorene også skulle følge det offentlige regelverket. 10