Møteinnkalling Oppvekstutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgata 16, møterom Isegran Tidspunkt: kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Yvonne Meidell, telefon e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering fra administrasjon: Orientering om resultatet av elevundersøkelsen v/ottar Bruhn Fredrikstad, Kirsten Mostad Pedersen (sign) leder Side1

2 Sakliste side PS 42/13 Etterjustering av tilskuddet for ikke-kommunale barnehager for PS 43/13 PS 44/13 Høring - Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn mv Høring - forslag til endringer i forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) 7 11 PS 45/13 Støtte til barne og ungdomstiltak i større bysamfunn PS 46/13 PS 47/13 Statusrapport per oktober for Seksjon for utdanning og oppvekst Budsjett 2014 og handlingsplan for seksjon for utdanning og oppvekst Side2

3 Saksnr.: 2011/8664 Dokumentnr.: 311 Løpenr.: /2013 Klassering: A10 Saksbehandler: Kjell Bergan Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /13 Etterjustering av tilskuddet for ikke-kommunale barnehager for 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Barnehager som har påklaget vedtak om etterjustering for 2011, og der Fylkesmannen har opphevet Fredrikstad kommunes vedtak, må tilbakebetale restansen 2. Barnehager som ikke har påklaget vedtak om etterjustering for 2011, skal ikke berammes av Fylkesmannens vedtak, og skal dermed ikke tilbakebetale en evt. restanse. 3. Den totale restansen ses opp mot etterjustering for 2013, spesielt med tanke på at merutgifter til pensjon kan medføre etterbetaling til ikke-kommunale barnehager. Fredrikstad, Sammendrag Fylkesmannen i Østfold har i brev av opphevet 2 av 8 punkter i klage på kommunens vedtak om etterjustering for 2011 til ikke-kommunale barnehager. Klagen er framsatt av Private Barnehagers Landsforbund (PBL), på vegne av 28 av medlemsbedriftene i Fredrikstad. Opphevelsen er med bakgrunn i at kommunen ikke hadde anledning til å benytte regnskapstall i avregningen, men skulle benyttet makspris når det gjelder beregning av foreldrebetaling. Fylkesmannen viser her til Rundskriv Udir av i tolkning av forskriftene. Ny beregning viser at justert sats på tilskudd til ikke-kommunale barnehager blir redusert, som igjen fører til at ikke-kommunale barnehager som har påklaget vedtaket fra kommunen skal tilbakebetale til kommunen ca 4,6 mill. Fylkesmannen i Østfold har mottatt klage over vedtak om kommunalt tilskudd fra 28 av de ikke-kommunale barnehagene i Fredrikstad kommune. De resterende ikke-kommunale barnehager har ikke levert inn klage over vedtak om etterjustering for I samsvar med forvaltningsloven 35 første ledd c), som omtaler ugyldighet av vedtak, ber Fylkesmannen Fredrikstad kommune vurdere omgjøring av vedtaket også for disse. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) -Klage fra PBL Side3

4 -Svar fra FM Saksopplysninger Fredrikstad kommunes vedtak om etterjustering av offentlig tilskudd for 2011 oppheves delvis av Fylkesmannen i Østfold. Saken er sendt tilbake til kommunen for fornyet behandling når det gjelder beregning av foreldrebetaling, samt gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året. Fylkesmannen beskriver i klagepunkt om Foreldrebetaling «Klagens punkt 6 omhandler foreldrebetaling og kommunens bruk av gradert pris i beregningsgrunnlaget. PBL skriver i sin klage at man i tilskuddsberegningen skal benytte makspris. Det fremkommer av forskrift om foreldrebetaling at beregning av foreldrebetaling skal baseres på maksimalprisen og gjennomsnittlig barnetall. Fylkesmannen kan ut fra dette ikke se at Fredrikstad kommune har anledning til å benytte gradert foreldrebetaling ved beregning av foreldrebetaling. Fylkesmannen opphever vedtakets punkt vedrørende overnevnte ved etterjustering av kommunalt tilskudd for 2011.» Fylkesmannen beskriver videre i klagepunkt om Beregning av barnetall ved etterjustering «Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jfr forvaltningsloven 34. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan ta opp forhold som ikke er berørt av klager. Kommunen har i vedtak om etterjustering av kommunalt tilskudd for 2011 benyttet årsmelding (telling av barn) pr som beregningsgrunnlag, i tillegg til at barn fra de nedlagte kommunale familiebarnehagene er medberegnet fra For å beregne det faktiske forbruket per heltidsplass skal kommunen finne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året. Antall barn i kommunens egne barnehager viser aktivitetsnivået gjennom tilskuddsåret. Forhold som påvirker aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom tilskuddsåret, er de naturlige endringene i barnegruppen gjennom året, og spesielt ved oppstart av nytt barnehageår. Kommunen må regne barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, på samme måte som barna faktisk har blitt håndtert i barnehagen.» Med faktisk håndtering menes om de tilhører småbarns- eller storbarnsavdeling, og dermed voksentetthet. Plasser etter barn som flyttes over i storbarnsavdeling etter sommerferien, blir fylt opp av nye små barn som tas inn. Det utløser dermed ingen endring i bemanning eller andre kostnader. Fylkesmannen setter i sitt brev spørsmålstegn ved at aktivitetsnivået i de kommunale barnehagene i Fredrikstad kommune er helt likt ved budsjettering og ved etterjustering, med unntak av barna fra de kommunale familiebarnehagene. «Dersom så er tilfelle finner Fylkesmannen det naturlig at kommunen hadde kommentert dette i vedtak om etterjustering av kommunalt tilskudd for Det fremkommer imidlertid ingen beskrivelse av dette, og Fylkesmannen ber kommunen ta stilling til dette ved fastsettelse av nytt vedtak om etterjustering av kommunalt tilskudd for Ulike måter å finne gjennomsnittlig antall barn i tilskuddsåret fremkommer i Rundskriv UDIR » Det har vært svært uklart i tidligere Rundskriv UDIR hvordan retningslinjene skulle tolkes. Dette har vært gjenstand for diskusjoner både mellom kommunene i ASSSnettverket, og i samtaler med Fylkesmannen, Utdanningsdirektoratet og Side4

5 Kunnskapsdepartementet. Ikke minst har PBL og KS vært involvert i presiseringer i rundskrivene. Øvrige punkter i klagen på vedtaket er stadfestet av Fylkesmannen, og Fredrikstad kommune har dermed fått medhold i disse. Økonomiske konsekvenser Omtales under vurdering i saken Konsekvenser levekår/folkehelse Ingen konsekvenser Ansattes medbestemmelse Ikke aktuelt Vurdering Fredrikstad kommune har benyttet ulike nivåer på barnehagesatsene. Grunnen til dette er at det har vært ansett som enklere og mer oversiktlig at det benyttes reelle inntektstall, med tanke på forutsigbarhet i det kommunale tilskuddet og påfølgende avregning. Dette har vært gjort i samarbeid og i full samforståelse med de ikke-kommunale barnehagene i kommunen, og med PBL lokalt. Som Fylkesmannen skriver i sitt brev, hadde Fredrikstad kommune ikke anledning til dette, og må i et nytt vedtak både benytte makspris og gjennomsnittlige barnetall for Når man legger gjennomsnittlig aktivitet til grunn Tallene fra barnetellingen 15. desember 2010 i 7/12-deler (fram i tid), og tallene fra barnetellingen 15. desember 2011 i 5/12-deler (bakover i tid) - viser denne en økning i antall heltidsplasser med 10, sammenlignet med tallene som er lagt til grunn i opprinnelig vedtak om etterjustering. Siden ikke alle plasser i de kommunale barnehagene er fylt opp 1. august noe som gjøres i løpet av høsten vil det derfor bli et gap mellom regnskapstall og beregnede tall. Denne differansen betyr at de ikke-kommunale barnehagene har fått til sammen 7,1 mill mer i tilskudd enn de skulle hatt. Fordelingen mellom de barnehagene som har påklaget vedtaket om etterjustering, og de som ikke har påklaget, er hhv 4,6mill og 2,5 mill. Det vises til Forskrift om likeverdig behandling 10 Tilbakebetaling «Barnehager som i løpet av året mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd.» Det vises også til kommentar til 10, 4.ledd. «Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling», og 6.ledd, 3. setning. «Spørsmålet avgjøres ved en konkret rimelighetsvurdering i den enkelte sak.» I forskrift om likeverdig behandling omtales derimot ikke temaet om hvorvidt ikke-påklager skal inkluderes når dette er til ugunst, men nevner kun i 10 at: «Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling. Kommunen bestemmer om tilskuddet skal tilbakebetales eller trekkes fra ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd.» Fylkesmannen viser til Forvaltningsloven 35 første ledd, punkt C. I en uttalelse fra kommuneadvokat, Ellen C. Riege, skriver hun at Side5

6 «Det rettslige utgangspunkt er, at et ugyldig vedtak som utgangspunkt alltid kan omgjøres. Det er videre slik at kommunen ved ugyldighet (når det er tale om omgjøring til ugunst) har anledning til/kan omgjøre - men man må ikke omgjøre. Hvilket resultat man kommer til om det skal omgjøres eller ei - vil måtte bero på en skjønnsmessig vurdering. Momenter vil bl. a. være det offentliges interesse i korrekte beregninger, hvem som kan lastes for feilen, partens interesse/ i hvilken grad har innrettet seg etter vedtaket, og hvor lang tid det har gått. Nedenfor er klippet inn fra en avgjørelse (i en helt annen sak), hvor Sivilombudsmannen har kommet med noen generelle uttalelser vedrørende omgjøring til ugunst: «Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget, dersom vedtaket må anses ugyldig, jf. forvaltningsloven (fvl.) 35 første ledd bokstav c. I fvl. 35 første ledd er det ikke satt noen tidsfrister for når forvaltningen kan omgjøre. Selv om det ikke er lovfastsatte frister for omgjøring etter første ledd, vil tiden som har løpt siden det opprinnelige vedtaket, ha betydning for forvaltningens adgang til å omgjøre. Dersom ikke omgjøringen skjer innen rimelig tid etter det ugyldige vedtaket, bør tidsmomentet være blant de «hovedhensyn» som nevnes når forvaltningen begrunner hvorfor den diskresjonære adgangen til omgjøring skal anvendes, jf. fvl. 25 tredje ledd, jf. 24 første ledd, jf. 35 første ledd. Det kan vanskelig sies noe presist om hva som er for lang tid ved omgjøring etter fvl. 35 første ledd bokstav c, all den tid lovgiver ikke har satt noen tidsfrist. Som et generelt utgangspunkt, har jeg uttalt at grensen for det akseptable er passert når det har gått så lang tid som to og et halvt år. Om omgjøringen likevel kan stå seg, beror på en avveining av sakens øvrige omstendigheter.» Rådmannen anbefaler at vedtaket om etterjustering for 2011 kun skal gjelde for de ikkekommunale barnehagene som har sendt inn klage. Fra og med 2013 benytter Fredrikstad kommune makspris på kr pr omregnede heltidsplass (jfr. Årsmeldingen pr 15/12) i budsjettet, og dermed i beregningsgrunnlaget for satsene. Merutgifter til pensjon for 2013 utgjør en usikker faktor inntil endelige tall er klare fra KLP. Et estimat som økonomiavdelingen har gjort viser at denne kan havne på rundt 1 mill. i de kommunale barnehagene. Hvis dette blir resultatet betyr det en merutbetaling til de ikkekommunale barnehagene på 2 mill., ved etterjustering av kommunalt tilskudd for Rådmannen foreslår derfor at etterjustering av tilskudd for 2011 ses i sammenheng med en evt merutbetaling knyttet til pensjon for (jfr vedtakets pkt 3) Side6

7 Saksnr.: 2013/21937 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: /2013 Klassering: X40 Saksbehandler: Anne-Kari Sønsterød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fredrikstad ungdomsråd /13 Oppvekstutvalget /13 Høring - Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn mv Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Vedlagte forslag til høringsuttalelse oversendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fredrikstad, Sammendrag Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut på høring forslag om at Norge tiltrer Haagkonvensjonen 19.oktober 1996 om kompetansen (jurisdiksjon), lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn (heretter kalt Haagkonvensjonen 1996). Høringsnotatet er utarbeidet i samråd med Justisog beredskapsdepartementet. Departementet foreslår en egen gjennomføringslov. Eventuell tiltredelse til konvensjonen nødvendiggjør videre enkelte endringer i gjeldende lover. Formålet med konvensjonen er økt vern for barn i saker med tilknytning til flere stater, videre økt internasjonalt samarbeid på dette området. Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak rettet mot barn, både tiltak rettet mot barnets person og barnets formue. Den har betydning for foreldreansvar, fast bosted, samvær, vergemål, plassering i fosterhjem og institusjon og forvaltning av barnets formue. Fredrikstad kommune har valgt å rette fokus i tillegg mot det i høringsdokumentet som eksplisitt omhandler barnevernloven. Det vises til argumenter knyttet til spørsmålet om norsk tiltredelse eller ikke, og kommentarer noen punkter her. Vedlagte høringsuttalelse oversendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Rådmannen anbefaler at Fredrikstad kommune støtter forslag om gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen Vedlegg 1. Forslag til høringsuttalelse. Side7

8 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Høringsbrevet fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet datert Høringsnotatet / høringsdokumentet. Saksopplysninger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut på høring forslag om at Norge tiltrer Haagkonvensjonen 19.oktober 1996 om kompetansen (jurisdiksjon), lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn (heretter kalt Haagkonvensjonen 1996). Høringsdokumentet er inndelt i 16 kapitler og er på til sammen 171 sider. Departementet foreslår en egen gjennomføringslov. Eventuell tiltredelse til konvensjonen nødvendiggjør enkelte endringer i gjeldende lover. I tillegg kan det være ønskelig med enkelte lovendringer for å sikre en best mulig tilpasning i norsk rett til Haagkonvensjonen 1996, og for å styrke barneperspektivet og lette praktiseringen av regelverket i saker med tilknytning til andre stater på dette og enkelte tilgrensende områder. Formålet med konvensjonen er økt vern for barn i saker med tilknytning til flere stater, videre økt internasjonalt samarbeid på dette området. Konvensjonen legger til rette for at internasjonale konflikter om barn kan forebygges og løses. Norske myndigheter og privatpersoner vil som følge av tiltredelse blant annet få bedre muligheter til å forebygge og løse foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker. Konvensjonen vil særlig ha betydning for disse gruppene (av barn): - barn som risikerer eller er utsatt for barnebortføring - barn som er midtpunktet i en internasjonal foreldretvist, inkludert saker om samvær - barn / foreldre som flykter fra barnevernet - barn som er plassert hos andre enn sine foreldre i utlandet - barn som er offer for trafficking og enslige mindreårige asylsøkere Rådmannen vurderer i denne saken risikoen disse gruppene befinner seg i, og i lys av spørsmålet om tiltredelse til Haagkonvensjonen Økonomiske konsekvenser En konsekvens ved tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996, kan kanskje på sikt medføre noe merarbeid for ansatte i barneverntjenesten, noe det vil være umulig å tallfeste på nåværende tidspunkt. I departementets høringsbrev punkt 14 om økonomiske og administrative konsekvenser står det blant annet: «Departementet gjør i punkt 14 i høringsdokumentet oppmerksom på at utredningen av plassering av sentralmyndighet, og nærmere angivelse av de økonomiske og administrative konsekvensene forbundet med denne, først vil skje i forbindelse med utarbeiding av Proposisjon.» Konsekvenser levekår/folkehelse Her bør sies at alle bestemmelser som bidrar til å sikre barns rettigheter, trygg oppvekst og muligheter for god utvikling generelt, har konsekvenser for deres liv og helse som barn og senere som voksne personer. Ansattes medbestemmelse Har ikke relevans. Side8

9 Vurdering Fredrikstad kommune har gjennom kommunedelplan oppvekst, handlingsplaner og oppfølging av tverrfaglig samarbeid og tiltak, satt barns beste tydelig på dagsorden. Derfor er det viktig å gi uttrykk for, og bidra til, at også eksterne arenaer og instanser eller samarbeidspartnere får høre vår mening i saker som angår sårbare grupper av barn. I denne sammenheng handler de sårbare barna om de som Haagkonvensjonen 1996 vil ha særlig betydning for, og som er listet opp i avsnittet over. Det står i høringsbrevet blant annet: «Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 vil gi norske myndigheter et multilateralt akseptert instrument som vil bidra til at departementene vil stå sterkere i dialogen med andre land». Videre: Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak rettet mot barn, både tiltak rettet mot barnets person og barnets formue. Den har betydning for foreldreansvar, fast bosted, samvær, vergemål, plassering i fosterhjem og institusjon. Konvensjonen regulerer internasjonal privatrett knyttet til slike beskyttelsestiltak og skal hindre konflikter mellom konvensjonsstatenes ulike rettssystemer- og regler..» Global mobilitet fører til at stadig flere barn har tilknytning til flere stater. Dette innebærer at barnet kan være statsborger i èn stat, bo i en annen og oppholde seg midlertidig i en tredje. Barn i slike «internasjonale situasjoner» er mer sårbare og utsatte enn andre. Norge har tiltrådt flere konvensjoner som tar utgangspunkt i ulike aspekter av barns beskyttelsesbehov, og Haagkonvensjonen 1996 er et viktig supplement til disse. Å forebygge internasjonal barnebortføring, er blant konvensjonens hovedformål. Når det gjelder barneloven vil det i følge departementets vurderinger neppe være strengt tatt nødvendig med endringer for å tiltre Haagkonvensjonen Når det gjelder områdene innen barnevernloven, ser rådmannen at departementet går imot konvensjonen på ett viktig punkt, nemlig at den åpner opp for plassering i utlandet etter at det er fattet vedtak etter 4-12 (gjelder vedtak om omsorgsovertakelse). Departementet går i mot fordi norske myndigheter mister jurisdiksjonen (muligheten til å utøve anvendelse av norsk rett/ straffelov på handlinger begått i utlandet), men sitter allikevel med ansvaret. Fredrikstad kommune mener at samme spørsmål bør tas stilling til når det gjelder anvendelse av ledd (gjelder vedtak om frivillig hjelpetiltak som f.eks. benyttelse av fosterhjem). Departementet mener at spørsmålet om jurisdiksjon bør klargjøres ved dialog med plasseringsstaten før plassering kan finne sted. Rådmannen anbefaler at Fredrikstad kommune deler departementets innstilling til dette punktet, med tilføyelse om at spørsmålet om jurisdiksjon bør klargjøres ved dialog med plassering også når det gjelder anvendelse av ledd. Fredrikstad kommune bifaller forslaget om at Norge tiltrer Haagkonvensjonen Side9

10 FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST NOTAT Saksnr.: 2013/21937 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: /2013 Dato: Gradering: Klassering: X40 Til: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høringsuttalelse - Forslag til gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn Fredrikstad kommune bifaller forslag til gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen Fredrikstad kommune har gjennom egen kommunedelplan oppvekst og årlige handlingsplaner innen oppvekst, satt barns beste tydelig på dagsorden. Fredrikstad kommune har videre valgt å rette sitt forebyggende arbeid mot barn i risiko, nærmere definert i plandokumentene. Formålet med konvensjonen denne saken handler om, er økt vern for barn i saker med tilknytning til flere stater, videre økt internasjonalt samarbeid på dette området. Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak rettet mot barn som ofte er i utsatte og vanskelige livssituasjoner, og således svært sårbare. Fredrikstad kommune mener det derfor er riktig å bifalle gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn. Når det gjelder områdene innen barnevernloven, ser Fredrikstad kommune at det departementet går imot konvensjonen på ett viktig punkt, nemlig at den åpner opp for plassering i utlandet etter at det er fattet vedtak etter Departementet går i mot fordi norske myndigheter mister jurisdiksjonen (muligheten til å utøve anvendelsen av norsk rett/straffelov på handlinger begått i utlandet), men sitter allikevel igjen med ansvaret. Fredrikstad kommune deler departementets innstilling til dette punktet i konvensjonen, men vil føye til at samme problematisering bør gjelde også ved anvendelse av ledd. Side10

11 Saksnr.: 2013/23207 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: /2013 Klassering: F41 Saksbehandler: Anne-Kari Sønsterød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fredrikstad ungdomsråd /13 Oppvekstutvalget /13 Høring - forslag til endringer i forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Vedlagte forslag til høringsuttalelse oversendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fredrikstad, Sammendrag Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i skriv av 4.oktober 2013 sendt ut forslag til endringer i forskrift 18.desember 2003 nr. 1659, på høring. Forskrift 18.desember 2003 omhandler fosterhjem og kalles ofte fosterhjemsforskriften. Forslagene gjelder fosterhjemsforskriften 8 og 9 om kommunens tilsyn med barn i fosterhjem. Bakgrunnen for forslagene er at Stortinget ved behandling av Prop.106 L ( ) «Endringer i barnevernloven» har vedtatt endringer i barnevernlovens 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem. Lovendringene forutsetter endringer i dagens fosterhjemsforskrift. Formålet med lovendringen er å styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et mer profesjonalisert og tydelig forankret tilsynsansvar. Bakgrunnen her er at en rekke eksterne aktører og forskningsmiljøer over tid har påpekt svakheter ved hvordan dagens tilsyn med barn i fosterhjem er organisert og gjennomføres. Lovendringen vil gi kommunene større fleksibilitet med hensyn til hvordan tilsynet administrativt skal organiseres. Endringene i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem vil ha administrative og økonomiske konsekvenser ved at endringer i barnevernloven legges til grunn for profesjonalisering av fosterhjemsbesøkene, som vil gi merutgifter per tilsynsbesøk. (Jfr Prop 106 L ( ).) Høringsfristen er satt til 13.desember Side11

12 Rådmannen vurderer i saksframlegget hvordan forslag til endring i forskrift om fosterhjem vil ivareta formålet med tilsyn med barn i fosterhjem (jfr barnevernlovens 4-22) sammenlignet med dagens ordning og bestemmelser. Vedlegg 1. Forslag til høringsuttalelse. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Høringsdokumentene fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 3. Proposisjon 106 L ( ). Saksopplysninger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer gjennom brev av 4.oktober 2013 kommunene til å komme med høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om fosterhjem, av 18.desember 2003 nr om fosterhjem, nærmere bestemt 8 og 9 om kommunens tilsyn med barn i fosterhjem. Bakgrunnen for forslagene er at Stortinget ved behandling av Prop.106 L ( ) «Endringer i barnevernloven» har vedtatt endringer i barnevernlovens 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem. Formålet med endringen er å styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar. Lovendringen innebærer at kommunen gis et klart ansvar for å føre tilsyn med det enkelte barn og ha et helhetlig ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsynet. Det skal føres tilsyn med at det enkelte barn får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Kommunen må blant annet sikre at tilsynspersonene har nødvendig kompetanse om barns rettigheter i fosterhjemmet og om det å snakke med barn i en krevende livssituasjon. Kommunen har ansvaret for at tilsynet blir utført på en fullt forsvarlig faglig måte, jfr. barnevernlovens ny 1-4 om krav til forsvarlige tjenester og tiltak. Dette betyr blant annet at det blir stilt konkrete krav til tilsynets innhold, tilsynsrapportens innhold og oppfølgingen av tilsynsrapportene. Samlet sett vil dette legge til rette for bedre kvalitet i tilsynet med barn i fosterhjem. Etter lovendringen er formålet med tilsynet tatt inn i barnevernlovens 4-22 femte ledd. Lovfestingen av formålet gir tydelig krav til tilsynets innhold. Formålet er formulert i to deler: At barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet At forutsetninger som ble lagt til grunn ved plassering blir fulgt opp. Lovendringen gir kommunen større administrativ frihet til å bestemme hvordan ansvaret for tilsynet med barn i fosterhjem skal organiseres. Kommunene skal kunne velge å legge ansvaret til gjennomføring av tilsynet til andre tjenester i kommunen, eventuelt benytte eksterne aktører eller delta i et interkommunalt samarbeid. Det stilles ikke lenger krav til at det oppnevnes en bestemt tilsynsfører til det enkelte barn. Dette innebærer at kommunen også gis økt frihet til å velge hvem som skal utøve tilsynet på kommunens vegne. Dette mener departementet vil kunne avhjelpe dagens utfordringer med å rekruttere tilsynspersoner. Før ikraftsettelse forutsetter lovendringen endringer i forskrift 18.desember 2003 nr 1659 om fosterhjem (fosterhjemsforskriften). I proposisjonen er det særlig fremhevet at faglige Side12

13 metoder ved gjennomføringen av tilsynsbesøkene, opplæring og veiledning av tilsynspersonene samt krav til oppfølging etter besøk, er blant spørsmålene som vil bli vurdert. Det samme gjelder barnets rett til deltakelse og medvirkning. Formålet med å føre tilsyn med barn i fosterhjem er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Økonomiske konsekvenser Endringene i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem vil ha administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene. I proposisjon 106 L ( ), endringer i barnevernloven legges til grunn at profesjonalisering av fosterhjemsbesøkene vil gi merutgifter per tilsynsbesøk. I proposisjonen er de samlede merkostnadene for kommunene, på landsbasis, anslått til om lag 32 millioner kroner per år. Konsekvenser levekår/folkehelse Spørsmålet om fosterhjemstilsyn med særlig fokus på hvordan barnet har det i fosterhjemmet, og med forventninger til særlige samtaler med barnet om sin egen opplevelse av omsorgen i fosterhjemmet, har betydning for det enkelte barns helse og velferd der og da, og videre i livet. Ansattes medbestemmelse Har ikke relevans. Vurdering Kommunen har et faglig ansvar for de som utfører tilsyn, og skal sikre at tilsynspersonene får nødvendig opplæring og veiledning før og under tilsynsarbeidet. Dette ansvaret ivaretas i dag av barneverntjenesten. Gjeldende rett. Barneverntjenesten skal ved godkjenningen av fosterhjemmet oppnevne en særskilt tilsynsfører for barnet. Dette følger av forskriften 8 fjerde ledd. Det stilles ingen krav til tilsynsførernes formelle kvalifikasjoner. Ved valg av tilsynsfører i dagens ordning, skal det legges vekt på å finne en person som barnet har eller kan få nødvendig tillit til, og som har særlige forutsetninger for å kunne utføre tilsynsoppgaven overfor det enkelte barn over tid. Men det stilles ikke spesifikke krav til formell kompetanse/ utdanning eller kvalifikasjoner til tilsynsførere. Fosterhjemsforskriften presiserer at barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg ved valg av tilsynsfører. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. For å kunne kommunisere med et barn i en vanskelig livssituasjon bør det stilles krav til kvalifikasjoner i form av teoretisk og praktisk bakgrunn. Etter endringer i barnevernloven 4-22 er ansvaret for å føre tilsyn med det enkelte barn i fosterhjem lagt til kommunen og ikke til barneverntjenesten. Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og fram til barnet fyller 18 år. Kommunen skal videre sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. Barnets medvirkning. Side13

14 Ved behandlingen av Prop 106 L ( ) sluttet Stortinget seg til departementets forslag om å tydeliggjøre plikten til, og viktigheten av, at barn og unge i barnevernet får mulighet til god informasjon og medvirkning under hele saken og forløpet i barnevernet. For ytterligere styrking av barnets rett til medvirkning, er det presisert i barnevernloven 4-1 nytt annet ledd at barnet skal gis anledning til i møter med barnevernet å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Denne tillitspersonen vil kunne gi barnet større trygghet i sitt møte med barnevernet. Fosterbarn vil ofte ikke ha nære pårørende som kan målbære og fremme deres interesser på tilstrekkelig måte. I tillegg innebærer plassering i fosterhjem at barnet plasseres i et privat hjem med de begrensninger dette har for åpenhet og mulighet for innsyn i hvordan barnet har det i dagliglivet. Etter lovendringen pålegges kommunen å sørge for at de som skal utøve tilsynet gis nødvendig opplæring og veiledning. Formålet er å sikre god kompetanse under tilsynet. I forslaget legges det opp til økt krav til kvalifikasjon hos den/ de som skal utøve tilsyn. En profesjonalisering av funksjonen. Med henvisning til de områdene den som skal utøve tilsynet skal ivareta, mener rådmannen at det er riktig å forvente en økt profesjonalisering: - Samtale med et barn i en vanskelig livssituasjon - Tilrettelegging av og motivasjon til reell medvirkning fra barnet - Rapportskriving - Oppfølgingsarbeid knyttet til forutsetninger som ble lagt ved plassering - Faglig forståelse Rådmannen vil peke på det positive i å stille kvalitetskrav på vegne av det enkelte barn i fosterhjem, og støtter forslaget om økt profesjonalisering av tilsynsordningen. I spørsmål om kommunenes mulighet til å velge å legge tilsynsansvaret til en annen instans enn barneverntjenesten, kan ikke rådmannen se at andre tjenesteområder har erfaring, kunnskap og rutiner til å ivareta dette på en like god måte som barneverntjenesten. Departementets tanker om å organisere en interkommunal tilsynsordning virker derimot mer hensiktsmessig. Ved en slik løsning vil en kunne opprettholde et faglig miljø med flere utnyttelsesmuligheter. Det forutsettes at endring av forskrift for fosterhjem ikke medfører økte utgifter for kommunene. Rådmannens vedlagte forslag til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune oversendes Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Side14

15 FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST NOTAT Saksnr.: 2013/23207 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: /2013 Dato: Gradering: Klassering: F41 Til: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høringsuttalelse - forslag til endringer i forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) Fredrikstad kommune mener det er riktig å forvente økt profesjonalisering hos de som skal utøve tilsyn med barn i fosterhjem. Forventninger som kan imøtekommes gjennom endringer i fosterhjemsforskriften. Det bør forventes økt profesjonalisering i den betydning at den/ de som skal utøve tilsyn, har kvalifikasjoner i form av teoretisk og praktisk bakgrunn og egnethet og kunnskap om barns utvikling og symptomer på risiko og sårbarhet. Kvalifikasjoner vil være nødvendig for å kunne gjennomføre tilsynsarbeidet på en kvalitativt god mået til beste for barnet, for å kunne ivareta kommunikasjon med et barn i en vanskelig livssituasjon på en god måte, og føre rapportskriving som gir grunnlag for videreutvikling av tilsynsarbeidet og den samlede omsorgssituasjonen for barnet. Erfaringer fra dagens ordning er flere, og sikkert ulike fra kommune til kommune. Men med tilsynsførere med svært ulike bakgrunn, og hvor flere kanskje har liten erfaring fra arbeid med barn, kreves tett oppfølging og veiledning fra barneverntjenestens side. Oppfølgingsarbeid det kan vise seg vanskelig å gjennomføre på en god nok måte overfor en sammensatt gruppe av tilsynsførere. Fredrikstad kommune mener at barneverntjenesten vil være den best egnede instansen til å organisere og administrere arbeidet med tilsyn med barn i fosterhjem. Barneverntjenesten har årelang erfaring, faglig kompetanse og forståelse for arbeidet, samt at forskriften som omtales ligger til barneverntjenestens lovområde. Dersom et annet tjenesteområde skal få ansvar for tilsynsarbeidet med barn i fosterhjem, må omfattende skolering og grunnleggende gjennomgang av mandat og ansvarsfordeling til. Departementets tanker om å organisere en interkommunal tilsynsordning virker derimot mer hensiktsmessig. Ved en slik løsning vil en kunne opprettholde et faglig miljø med flere utnyttelsesmuligheter. Fredrikstad kommune synes presiseringen om å gi barn i fosterhjem mer reell medvirkningsmulighet, alder og modenhet tatt i betraktning, er viktig. Dette handler om å ta barn på alvor og understreker deres rett til å kunne delta i prosesser for å løse utfordringer i egen hverdag, gjennom trygg og åpen tilrettelegging. Side15

16 Fredrikstad kommune mener at forslag til endringer i forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) bidrar til å sikre kvalitet i tilsynsarbeidet, til barns beste. Fredrikstad kommune forutsetter at endringer av forskrift om fosterhjem (kommunens tilsyn med barn i fosterhjem) ikke medfører økte utgifter for den enkelte kommune. Side16

17 Saksnr.: 2013/22923 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: /2013 Klassering: 233 Saksbehandler: Anne-Kari Sønsterød Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fredrikstad ungdomsråd Oppvekstutvalget /13 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 2014 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Søknad fra Fredrikstad idrettsråd og samarbeidspartnere om støtte til Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/område «Åpne møteplasser» anbefales og oversendes direktoratet for endelig behandling. Fredrikstad, Sammendrag Saken legges fram for ungdomsrådet til uttalelse Gjennom rundskriv Q- 10/2013 inviterer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 23 byer til å søke om midler til barne- og ungdomstiltak for I denne omgang inviteres byene til å søke om midler innenfor tilskuddsordninge «Åpne møteplasser». Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn gjennom å etablere og utvikle åpne møteplasser for målgruppen. Ordningen retter seg mot utsatte barne- og ungdomsgrupper og miljø i alderen år. De som kan søke er offentlige og private instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper. Søknadene skal sendes bykommunene som koordinerer og prioriterer dem. Informasjon om å kunne søke er annonsert på kommunens hjemmeside og gjennom lokalavisene, med frist hit den 1.november. Ved fristens utløp var det innkommet èn søknad. Selv om det kun er innkommet èn søknad til kommunen, forventer Bufdir at denne legges fram for politisk vurdering med sikte på å foreslå anbefaling eller ikke. Vedlegg 1. Søknad fra FRID og samarbeidspartnere om tilskudd til «Gatekamp ». Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Rundskriv Q- 10/2013 fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. Side17

18 Saksopplysninger Ungdomsrådet gir sin uttalelse i saken. Tilskuddsordninger «Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn» har til og med 2013 omfattet både Ungdomstiltak i 19 bykommuner, Tiltak til fattigdom blant barn, ungdom og familier, samt de siste to årene Åpne møteplasser. I 2012 ble forvaltningen av disse ordningene overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. For søknadsåret 2014 har direktoratet per dags dato kun sendt ut invitasjon til å søke om midler til ordningen Åpne møteplasser. Kommunene har fått informasjon om at invitasjon til å søke om midler innenfor ordningen Tiltak mot fattigdom vil komme på et senere tidspunkt, mens området Ungdomstiltak i 19 bykommuner er tatt ut av tilskuddsordningen. Innkommet søknad fra FRID til Åpne møteplasser, er utformet i samarbeid mellom FRID, fritidsklubbene, kommunens ungdomsteam, administrasjonen i seksjon utdanning og oppvekst ved SLT,og næringslivet i Sentrum. Søknaden imøtekommer alle de forventningene som er nedfelt i rundskrivets formålsbeskrivelse. Her står det at bykommunene inviteres til å søke om tilskudd til tiltak som: a) Bidrar til deltagelse og medvirkning for barn, ungdom og ungdomsgrupper som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud. b) Bidrar til kvalifisering og inkludering av ungdom blant annet gjennom etablering av alternative mestringsarenaer. c) Bidrar til sosial inkludering og forebygger uønsket sosial atferd, som bl.a. vold, mobbing, kriminalitet og rus, og motvirker fordommer, diskriminering og fremmer gjensidig aksept. d) Fremmer likeverd og like muligheter for jenter og gutter. e) Fremmer deltakelse og likeverdige muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Økonomiske konsekvenser Ingen. Konsekvenser levekår/folkehelse Formålet som er beskrevet i søknaden «Gi inaktiv ungdom en møteplass for å engasjere seg i lystbetont aktivitet, skape positive relasjoner og utfordre ungdommen selv til ansvar..», vil gjennom tiltakene som er skissert, kunne bidra til mer meningsfull og inspirerende fritid særlig for utsatte grupper, og dermed være av betydning ifht helse og framtid. Ansattes medbestemmelse Har ikke relevans. Vurdering I forbindelse med utforming av en søknad til Buf dir om tilskudd til «Åpen møteplass Gatekamp », har Fredrikstad idrettsråd drøftet formål, behov, tanker om organisering, arbeidsform og målgrupper med følgende samarbeidspartnere: - Næringsforeningen - Politiet Side18

19 - Kommunen ved fritidsklubbene, ungdomsteamet og SLT - koordinator - Andre frivillige lag og foreninger - Det foreligger altså en tverrsektoriell idè bak søknaden. Videre, dersom det blir innvilget midler fra direktoratet, vil samarbeidet utvides til å gjelde flere instanser. Søknaden viser til konkrete geografiske områder som aktuelle nedslagsfelt for tiltakene og kontakt med ungdom, og til arbeidsmåter / metodikk som tenkes brukt. Et tilsvarende konsept er gjennomført i Oslo i flere år, hvor kompetanse pekes på som en gevinst. Rådmannen mener at søknaden fra FRID viser til innovasjon og kreativitet for å nå ungdom som i liten eller ingen grad deltar på meningsfull fritidsarena og for å utfordre ungdom selv til å ta ansvar. Søknaden anbefales overfor Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side19

20 SØKNADSSKJEMA: STØTTE TIL BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN Ordningen omfatter 23 bykommuner og 8 bydeler i Oslo Statsbudsjettet 2014 kap. 857 post 60 Søknadskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv alt inn i skjemaet. Utfyllende informasjon finnes i Rundskriv Q-10/2013 og i veilederen til rundskrivet. Søknadene sendes til bykommunen/bydelen som videresender alle søknadene samlet til Bufdir innen 10. januar Alle som ønsker å søke må orientere seg om når søknadsfristen er i den enkelte bykommune/bydel. For bykommunen/bydelen: Navn på bykommune/bydel: Prioritet nr.: For søker: 1. Søker. Navn på søker Fredrikstad Idrettsråd Navn på tiltaket «Gatekamp » Organisasjonsnummer Postadresse Postboks 280 Postnummer 1601 Sted Fredrikstad Kontaktperson for Svein Femtehjell Direktetelefon tiltaket Epost svein@frid.no Kontonummer Nytt tiltak x Videreføring fra 2013 Støtte fra Bufdir i 2013 Sum: Prosjektperiode Start2014 Slutt 2016 (maksimalt 3 år) Søknadsbeløp Hva søkes det om tilskudd til. Tilskudd til tiltak som videreutvikler eller etablerer åpne og inkluderende møteplasser Tilskudd til samarbeidstiltak mellom kommunale etater og frivillige organisasjoner x Tilskudd til investeringer i lokaler og utstyr for å videreutvikle eller etablere åpne møteplasser 3. Formål. Det er en forutsetning at formålsbeskrivelsen i rundskrivet, jf. formål a-e, ligger til grunn for tiltaket. Hvilke(t) formål ønskes nådd? Sett kryss i aktuell(e) bokser. A x B x C x D x E 4. Målsetting med tiltaket/resultatmål: Beskriv målsettingen til tiltaket sett i forhold til formålsbeskrivelsen i rundskrivet, jf. formål a-e i rundskrivet. Hvilke resultater ønskes konkret oppnådd? Se veilederen for utfyllende informasjon. Side20

21 Gi inaktiv ungdom en møteplass for å engasjere seg i lystbetont aktivitet, skape positive relasjoner og utfordres til ansvar for aktiviteten. 5. Beskrivelse av tiltaket: (som for eksempel hvilke konkrete aktiviteter som skal gjennomføres for å oppnå målsettingen med tiltaket, rekruttering til tiltaket, den metodiske fremgangsmåten m.m.) «Gatekamp" assosierer til å ta gata tilbake til positiv aktivitet. Det vil bli utprøvd en rekke aktiviteter som eks. streetbasket, airtrack teppecurling breakdance skate-/waveboard fotball footvolley diablo frisbee osv. Musikk som virkemiddel er viktig. Målgruppa er ungdom fra 13 år som i liten grad driver organisert virksomhet av forskjellige grunner, bl.a knyttet til fattigdomsproblematikk, rusbruk og generell inaktivitet. Aktivitetstiltakene vil etableres i sentrum av Fredrikstad og over tid videreføres til lokalmiljøer med særlig behov for slike tiltak. Tiltakene vil gjennomføres på gateplan på lørdager på våren og 2-3 ganger pr. uke i sommerferien. Dersom tiltaket har ønsket effekt vil det bli videreført utover 2014 og utover sommerhalvåret, bl. A ved å ta i bruk kommunale parkeringshus. "Gatekamp" vil motvirke inaktivitet blant ungdom, bevisstgjøring i forhold til rusbruk, ta ansvar i forhold til egen aktivitet, utfordring til lederansvar. Relasjonsbygging mellom engasjerte ledere og deltakerne vil være en viktig strategi for måloppnåelse. Se også nærmere under p Beskriv på hvilken måte barn og ungdom får delta og ha innflytelse på tiltaket. Lederne av tiltaket skal bevisstgjøres i å utfordre deltakerne til ansvar og etablere uformelle kompetansetiltak, og også knytte det opp mot Fredrikstad Idrettsråds kompetansetiltak for ungdom «FRID skolen» som omfatter aktivitetslederkurs, ungdomslederkurs, integreringskurset «Du och jag, Alfred» som er utviklet i samarbeid med kommunen. 7. Fremmer tiltaket integrering? Hvis ja, beskriv hvordan. Gjennomføres i områder i Fredrikstad med betydelig innvandrerbefolkning og familier med svakt ressursgrunnlag. Dette vil særlig gjelde Sentrum, og om vi lykkes der, i områdene Trosvik, Lisleby, Selbak og Gressvik. 8. Har dere søkt/mottatt andre statlige midler til dette tiltaket? Nei 9. Målgruppe. Forsøk å anslå hvor mange som omfattes av tiltaket innenfor målgruppen til tilskuddsordningen (barn og unge med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø). Hvem er tiltaket spesielt rettet mot? Inaktiv ungdom år som er sårbare for rus sosial ekskludering eller uønsket adferd. Antall i målgruppen Gutter: 100 Jenter: 50 Totalt: 150 Alder barn og ungdom i målgruppen (kryss av) x x Andre/øvrige deltakere (utenfor Gutter: 100 Jenter 100 Totalt: 200 målgruppen) 10. Samarbeidspartnere. Tiltaket skal bygge på flerfaglig eller tverrfaglig samarbeid. Samarbeid mellom bykommune/bydel og frivillig sektor vektlegges. Oppgi alle samarbeidspartnere i prioritert rekkefølge og beskriv kort samarbeidet. 1. Kommunen, oppvekst. Sentral støtte og portåpner til ulike kommunale sektorer som det trengs hjelp/tillatelser fra. 2. «Ungdomsteamet» kommunen. Særlig fokus på frafallsproblematikken i skolen. Faglig og praktisk kunnskap om målgruppen. Sentrale markedsførere av tiltaket. 3. Politiet. Særlig med tanke på at aktivitetene kan tiltrekke seg selgere av narkotika. Generelt også for å Side21

22 styrke bånd mellom politiet og målgruppen. 4. Lokale Idrettslag. I forhold til å rekruttere aktivitetsledere og tilrettelegge aktivitet. 5. Næringslivet i sentrum i forhold til gjennomføring og økonomisk støtte. 6. Lions og tilsvarende. I forhold til økonomisk støtte. 7. Lokale media i forhold til markedsføring 8. Østfold Idrettskrets. I forhold til å gjennomføre kompetansegivende idrettskurs. 11. Er tilsvarende tiltak evaluert tidligere? Foreligger det en plan for evaluering av tiltaket? «Gatekamp» er et konsept som er gjennomført av Oslo Idrettskrets i en årrekke. Det hentes betydelig kompetanse fra dette. Tiltaket vil bli evaluert fortløpende med samarbeids 12. Budsjett Type kostnader Beløp første år Beløp andre år Beløp tredje år Lønn og godtgjørelse Andre administrasjonskostander Aktivitetskostnader Innkjøp av utstyr Reisekostnader Husleie/strøm/renhold Investering Andre utgifter (spesifiser) Sum kostnader Type finansiering Beløp første år Beløp andre år Beløp tredje år Søknadsbeløp Egenandel (finansiering) Andre tilskudd (spesifiser) Lions Næringsliv/andre Lions Næringsliv/andre Andre inntekter (spesifiser) Sum inntekter Egeninnsats (som frivillig innsats, dugnad m.m). Beskriv kort og anslå verdi. Tilrettelegging av aktivitet + stille til rådighet f.eks. utstyr/klubbhus ol. 400 dugnadstimer. Tilrettelegging av aktivitet + stille til rådighet f.eks. utstyr/klubbhus ol. 500 dugnadstimer. 13. Hvordan skal tiltaket videreføres etter prosjektperioden (plan for videreføring)? Lions næringsliv/andre Tilrettelegging av aktivitet + stille til rådighet f.eks. utstyr/klubbhus ol. 600 dugnadstimer. Dersom tiltaket lykkes vil det være naturlig å videreføre dette med de samarbeidpartnerne som her er nevnt, Side22

23 sammen med nye som man må kunne forvente framstår i et vellykket tiltak. Økonomisk må det da også kunne forventes at kommunen i større grad vil være en bidragsyter. 14. Underskrift Vi er kjent med at opplysningene i søknaden er grunnlag for tildeling av statstilskudd, og har satt oss inn i rundskriv Q-10/2013 og veileder for tilskuddsordningen. Vi bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte, og at vi er kjent med vår plikt om å melde fra om eventuelle fremtidige endringer som kan ha betydning for tilskuddsvedtaket. Fredrikstad 25. oktober 2013 Sted/dato Svein Femtehjell Daglig leder Fredrikstad Idrettsråd. Søker Side23

24 Saksnr.: 2013/6791 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: /2013 Klassering: 210 Saksbehandler: Marianne Bekker Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /13 Statusrapport per oktober for Seksjon for utdanning og oppvekst Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Statusrapport per oktober 2013 for Seksjon for utdanning og oppvekst tas til orientering. Fredrikstad, 2. desember 2013 Sammendrag Det jobbes godt med tjenester til barn og unge i seksjonen. Arbeidet er bevisst og målrettet, i samsvar med de mål og tiltak som fremgår av kommunedelplan oppvekst og vedtatt i budsjettet, og hensyntatt endringer vedtatt i 2 tertialrapport. Det er ingen endringer i prognoser fra forrige perioderapport. Den økonomiske hovedutfordringen, som omtalt i tidligere rapporter, ligger i utgiftsøkning til barn med behov for ekstra ressurser. Forventet årsprognose før tiltak er på -11,2 millioner kroner. Seksjonen har funnet dekning for dette for På grunn av kommunens økonomiske situasjon skal seksjonen spare ytterligere 3,1 million kroner. Dette er tidligere omtalt i sak 33/13, Økonomisk situasjon innsparing Seksjonens prognose er dermed et overskudd på 3,1 million kroner. Vedlegg 1 Statusrapport per oktober for Seksjon for utdanning og oppvekst Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Side24

25 Saksopplysninger Medarbeidere Nærvær Nærvær hittil i år Fravær hittil i år Barnehageetaten 87,7% 12,3% Skoleetaten 93,2% 6,8% Hjelpetjenester og stab 92,3% 7,7% Utdanning og oppvekst 92,0% 8,0% Nærværet per september er 92,0%, som er lik målsettingen for året. Det egenmeldte fraværet er for perioden 1,2 %. Økonomi Tall i kr, HIÅ Regn Bud Avvik (B-R) Avvik i % Sum utgifter ,3% Sum inntekter ,7% Sum totalt ,0% Oversikt over perioderesultat per tjenesteområde: Regn. Netto Bud. Netto Avvik Barnehageetaten Skoleetaten Hjelpetjenester og stab Utdanning og oppvekst Periodens resultat viser et lite merforbruk på -0,1 millioner kroner. Føringer på Enslige mindreårige påvirker fortsatt perioderesultatet positivt med rundt 8,7 millioner kroner. Lønnsutgiftene er vesentlig høyere enn periodens budsjett. Når en tar hensyn til sykepengerefusjoner på nesten 35 millioner kroner er lønnsutgiftene over 11 millioner kroner høyere enn budsjett. Merforbruket på lønn og drift er stort sett knyttet til barn med behov for ekstra ressurser, beløpet inkluderer også lønn for omsorg i eget hjem som er knyttet til fosterhjemskostnader. Anskaffelse av IT utstyr Fredrikstad internasjonale skole og Kråkerøy ungdomsskole har tidligere i år foretatt innkjøp av IT-utstyr for over kroner. Innkjøpene gjelder PC er til elever og lærere, samt noen elektroniske tavler. Begge virksomhetene har dekning for innkjøpene innenfor driftsrammene og avsatte fond. På grunn av beløpenes størrelse skulle dette vært politisk godkjent før kjøpene ble foretatt. Finansiering av ovennevnte ved bruk av fond og overføring fra driftsmidler ble vedtatt i Formannskapet 21. november 2013, og er som følger: Anskaffet IT-utstyr på kr ved FRIS dekkes ved overføring fra drift til investering med kr ,- og resterende fra fondsmidler, kr ,- fra PK1941-Overgangsordningen(FRIS). Anskaffet IT-utstyr ved Kråkerøy Ungdomsskole på kr ,- dekkes ved overføring av fondsmidler PK1568-Demonstrasjonsskole. Side25