Et blikk på likheter og forskjeller i forståelse og virkemidler i Skandinavia

Transkript

1 Et blikk på likheter og forskjeller i forståelse og virkemidler i Skandinavia Anja Bredal Institutt for samfunnsforskning anja.bredal@samfunnsforskning.no

2 Quality Ambassadeur hotell Drammen, april 1998 Rådhuset i Drammen, Storstua 19. februar 2007

3 Policy på vold mot minoritetskvinner i Norge, Sverige og Danmark: På siden av eller del av mainstream? Delprosjekt under Gender equality, cultural diversity, religious pluralism: State policies and feminist interventions (PLUREQ) ledet av professor Hege Skjeie ved UiO Finansiert av Norges Forskningsråd

4 Sverige Mäns våld mot kvinnor Kvinnofrid : Historisk satsing. Partnervold - ikke vold fra fedre, brødre etc Innvandrerkvinner vissa särskilt utsatta kvinnor Vinteren : Drap og vold mot døtre, søstre, kusiner (bl.a. Fadime Sahindal) Myndighetene og kvinnebevegelsen: Universell patriarkalsk vold, kjønnsmakt. Våld er våld! Utsatta flickor i (strengt) patriarkala familjer

5 Voksende protest: Vi MÅ snakke om kultur og forskjeller ære(sdrap) Motstand fra mainstream: - kultur assosiert med legitimering og bagatellisering (kulturrelativisme, kulturelt forsvar) - kultur og vold assosiert med negative stereotypier og generaliseringer om etniske minoriteter rasisme, stigmatisering, diskriminering - forskjell assosiert med bagatellisering av menns vold mot kvinner patologisering, individualisering, uvanlige menn

6 21. januar 2002

7 Fadime Sahindal ( ) Vi har svikit. Jag har svikit! (Mona Sahlin, integrasjonsminister)

8 Hedersrelaterat våld och förtryck Mange penger! Skyddad boende offentlig og frivillige org. Kompetanseutvikling m.m. Offentlig forankring: tre storbyfylker (storstadslän) og Socialstyrelsen Eget politikkfelt

9 Mäns våld mot kvinnor Stadig kontroversielt: Kritikerne av den separate politikken mot æresrelatert vold argumenterer for å innlemme disse tiltakene i den generelle politikken mot menns vold mot kvinner Problemet er at denne politikken ikke har vært generell, men basert på det typiske voldsbildet i majoritetsfamilier: individuell partnervold har hatt hegemonisk status som vanlig vold Det handler altså om en kvasi-universell agenda som har ekskludert andre måter å være utsatt for vold på, og dermed bidratt til å framtvinge et eget politikkfelt for vold mot døtre, søstre etc i minoritetsfamilier: Hedersrelaterat våld och förtryck Mens mäns våld mot kvinnor tilhørte likestillingspolitikken, var hedersrelaterat våld primært forankret i integrasjonspolitikken

10 Nye tendenser Regjeringsskifte 2006: Regeringen ser arbetet mot hedersrelaterat våld som en viktig del av det bredare arbetet för jämställdhet och mot mäns våld mot kvinnor. (Regeringens strategi för integration 2008)

11 Planen med det lange navnet.. Handlingsplan för att bekämpa mäns våld mot kvinnor, hedersrelaterat våld och förtryck samt våld i samkönade relationer (2007/08)

12 Samlet, men oppsplittet Kvinner er fortsatt hvite, etnisk svenske Vold er fortsatt partnervold Æresrelatert partnervold mellom to stoler? MEN institusjonell samordning: Samme aktører skal håndtere flere former, relasjoner og motiver for vold 2009/10: Tvangsekteskap får eget policyfokus bl.a. egen handlingsplan

13 Danmark Mænds vold mod kvinder Første handlingsplan (så sent som) i 2002, flere fulgte Likestillingsministeren Kvasi-generell tekst om vold og kvinner Kvinner med innvandrerbakgrunn tilhører særlig utsatte grupper og omtales i særlige avsnitt med særlig tiltak

14 Tvangsægteskaper m.m. Tvangsekteskap i mediene siden ca 1995 Allerede 1998: utlendingslovgivningen som hovedstrategi 2001: 24-årsregel 2003: Handlingsplan mod tvangsægteskaber,tvangslignende ægteskaber og arrangerede ægteskaber Integrasjons- og innvandringsministeren

15 2006: Ghazala-saken - mer snakk om æresrelatert vold I mainstream: Generelt økende fokus på vold i minoritetsfamilier, nesten som om vold ikke er et problem for majoriteten Likevel liten kultursensitivitet i forhold til ulike måter å være utsatt for partnervold på

16 Todelt agenda Eks fra Rigspolitiet: Strategi for politiets indsats overfor æresrelaterede forbrydelser (januar 2007) Strategi for en styrket indsats overfor jalousidrab og andre alvorlige samlivsrelaterede forbrydelser (august 2007)

17 Politidirektoratet i Norge Politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Veileder (2008): Tvangsekteskap inkludert i eget kapittel Politiet.no var pionér: Samlet informasjon under overskriften vold i nære relasjoner, inkl tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

18 Norge 1983 første interdepartementale handlingsprogram om vold mot kvinner 2000 handlingsplan Vold mot kvinner Kvinnevoldsutvalget, NOU 2003:31, Retten til et liv uten vold Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( )

19 Kvinnevoldsutvalget: Et helhetlig perspektiv på vold mot kvinner Vold mot kvinner i nære relasjoner omfatter også kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Dette er imidlertid områder som utvalget mener faller utenfor hva mandatet er ment å omfatte. Disse problemstillingene er gitt en bredere omtale i handlingsplaner og tiltaksplaner utgitt av Barne- og familiedepartementet, og blir derfor ikke behandlet som selvstendige temaer i denne utredningen. NOU 2003:31, avsnitt 2.4, mine uthevinger.

20 Mulige årsaker til avgrensning Post-Fadime og 11. september: Mye fokus på tvangsekteskap og vold i (muslimske) minoritetsfamilier, som om vold ikke fantes i majoriteten På tide å korrigere denne skjevheten ved å fokusere mest på vold i majoritetsbefolkningen Frykt for å bidra til ytterligere stigmatisering og rasisme jfr Sverige Min påstand: Utvalget undergravde sin egen ambisjon om helhetlig perspektiv på vold i nære relasjoner

21 Regjeringens handlingsplan (04-07) sementerte denne strukturen: Vold i nære relasjoner defineres som en samlebetegnelse som omfatter bl.a. tvangsekteskap, men Vold i nære relasjoner betyr i praksis partnervold (og barn som vitner). Ressursbruk og institusjonsbygging får samme fokus Tiltak mot partnervold presenteres som generelle, men bygger på kunnskap om vold i etnisk norske familier (hvit mal)* Vold i (noen) nære relasjoner (dvs partnervold) tilhører Justisdepartementet, JD Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (dvs vold i andre nære relasjoner) tilhører Barne- og likestillingsdepartementet, BLD

22 Samtidig: Voksende erkjennelse av at tvangsekteskap er en for snever betegnelse Stadig flere bruker begrepet æresrelatert vold + ekstrem kontroll, autoritær oppdragelse, oppdragervold, vold i storfamilien etc Kort sagt flere ser tvangsekteskap som vold (og brudd på menneskerettigheter)

23 Siste planer Vendepunkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (JD) Handlingsplan mot tvangsekteskap (BLD) Stadfester at tvangsekteskap er vold i nære relasjoner og introduserer æresrelatert vold Fortsatt to-deling: BLD vs JD

24 Hvit mal i Vendepunkt individuell vold eksplisitt fordømmelse fra samfunnet, men silent support groups (Per Isdal) tabuisert og skambelagt fornekting normaliseringsprosessen mannen bagatelliserer, angrer, lover bot og bedring skilsmisse sosialt akseptert kvinner skammer seg over at de blir

25 Ikke plass til andre (partner)voldsbilder i mainstream: Flere utøvere, inkludert kvinner (partner/svigervold, vold i storfamilien) Forventet, legitim, applaudert vold Utøvere som ikke angrer, tvert imot Skam å gå

26 Handlingsplan mot tvangsekteskap Tvangsekteskap er vold i nære relasjoner Men forankringen i integreringspolitikken forsterkes: - Stor andel tiltak legges til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Imdi - Ansvaret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet flyttes fra Samlivsog likestillingsavdelingen (som jobber med vold i nære relasjoner) til Integreringsavdelingen Tvetydige signaler Hva skjer framover?

27 Strategier, virkemidler, trender Lokal forankring av arbeidet Sverige kommet lengst? Norge statlig snuoperasjon, på tide med mer fokus på kommunene. Jfr Veileder for kommunale handlingsplaner mot vold, Drammensprosjektet, Stavanger m.m. Bo- og støttetilbud til unge som bryter. Sverige langt framme, Norge på god vei, Danmark også. Potensiale for faglig utveksling og metodeutvikling. Økende fokus på ettervern Skolens rolle: frirom, kontrollarena mobbing, undervisning om demokrati og rettigheter, helse- og sosialpedagogisk rådgivning. Sverige?

28 Jente- og guttegrupper. Lang tradisjon i Sverige, men også Danmark. Norge: På tide med systematisk metodeutvikling og utprøving. Økende interesse for gutter. Som ofre, utøvere og endringsagenter. Sverige: prosjekter med basis i frivillige organisasjoner. Danmark: rollemodell-korps i departementsregi. Norge Imdi m.fl. Større fokus på behovet for å jobbe med foreldre og familien som helhet, både ift forebygging av overgrep og som supplerende løsning ved brudd - Sverige: Endringsarbeid i familien - Danmark: Tverrkulturell konfliktmegling - Norge: Aker familiekontor m.fl.

29 Mot en integrert agenda? Internasjonal trend: Økende kritikk av oppsplitting og todelte agendaer Stadig flere har flere ting i hodet samtidig. Gir potensiale for: - En politikk som inkluderer vold mot alle slags kvinner i alle slags relasjoner - En definisjon av patriarkalsk vold som innbefatter mannlige ofre og kvinnelige utøvere - En kultur- og kjønnssensitiv agenda som tar høyde for både forskjeller og likheter i voldsutøvelse, mht voldens retning, form, rasjonale, legitimering etc NB! Ikke bare voldsfeltet, men også menneskerettigheter i videre forstand - Barneloven

30 Kort sagt: Drammen viser vei! Og jeg benytter anledningen til å takke gode hjelpere: Sidsel Hager og Nina Karstensen Bjørlo Are Antonsen, Gloria Hellerud, Anders Liverud og Morten Hellerud, m.fl.