Møteinnkalling. Eldrerådet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Rådhuset Dato: Tidspunkt: Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra. Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 13/18 Revidering av kriterier og standarder i pelie og omsorg PS 13/19 Møteplan for eldrerådet 2014 PS 13/20 Referatsaker PS 13/21 Innspill fra eldrerådet til rådmannens budsjettforslag 2014 RS 13/14 Høringsutkast forslag til boligpolitisk handlingsplan Bodø, 2. desember 2013 Nils Bøe leder Rita Hustad sekretær Side2

3 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6668 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/18 Eldrerådet /24 Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd /45 Komitè for levekår Bystyret Revidering av kriterier og standarder for helsetjenester og praktisk bistand i hjemmet Forslag til innstilling Framlagte kriterier og standarder for helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse/praktisk bistand vedtas. Sammendrag Innføring av Hverdagsrehabilitering, ny helse- og omsorgstjenestelov og prosjektet «Framtida vårres» har initiert gjennomgang og endring i kriterier og standarder for helse- og omsorgstjenestene. Gjeldende kriterier ble sist revidert i Saken her foreslår endring av kriterier og standarder med et sterkere fokus på hverdagsrehabilitering og forventning til den enkelte brukers medvirker for å nå de mål som settes for tjenestene. Terskelen for å motta tjenester heves, og det vil oftere bli vist til andre aktører for servicetjenester. Dette representerer et skifte i måte å møte innbyggere som søker tjenester på, og er i tråd med intensjonene i samhandlingsreformens forebyggende arbeid, tilrettelegging for mestring og bærekraftig utvikling. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø kommune har siden 2004 hatt kriterier og standarder for hjemmesykepleie og praktisk hjelp i hjemmet (PS 04/122). Kriteriene ble revidert i 2006 (PS 06/31 og RS 06/27). Side3

4 Etablering av Hverdagsrehabilitering (PS 11/177 og RS 12/21) som et tiltak med sterkere fokus på egenmestring, Samhandlingsreformen med ny Helse- omsorgs lov ( ) og avdelingens økonomiske situasjon har gjort en gjennomgang av vedtatte kriterier og standarder nødvendig. Prosjektet «Framtida vårres» har initiert en gjennomgang for å heve terskelen for å få tjenester samt sikre at vedtakspraksis er i samsvar med vedtatte standarder. For øvrig vises det til rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan Hverdagsrehabilitering, et skifte i måte å møte innbyggere med bistandsbehov på. Samhandlingsreformen som trådte i kraft er en retningsreform hvor arbeidsfordelingen mellom stat og kommune er endret. Reformen initierer endringer over tid i samfunnet, og berører også de valg den enkelte innbygger gjør. Samhandlingsreformen peker på fremtidens utfordringer og har som hensikt å etablere mer bærekraftige tjenestetilbud. Styrking av forebyggende arbeid, tilrettelegging for bedre mestring og evne til egenomsorg, involvering av frivillige, større vekt på medborgerskap og eget ansvar er en dreining som også må vises i kriterier og standarder for tjenestene. Det er nødvendig for å frigi ressurser til å hjelpe de som er syk og/eller hjelpetrengende og som ikke har rehabiliteringspotensiale. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform som innebærer endring både for tjenestemottaker og tjenesteyter. Prosjektet «Lengst mulig i eget liv i egen bolig» har prøvd ut arbeidsformen og høstet goderesultater. Målpersonene i prosjektet beskrives som «Innbyggere som pga funksjonstap søker om bistand for første gang, eller som søker om mer bistand. Vedkommende må ha rehabiliteringspotensial og være motivert for opptrening.» I prosjektperioden har søkers motivasjon for rehabilitering vært sterkt vektlagt og er beskrevet som en forutsetning. Når Hverdagsrehabilitering blir en del av tjenestetilbudet vil rehabiliteringspotensialet være inngangsporten, ikke egen motivasjon. Prosjektet viser at brukers motivasjon styrkes når økt mestring erfares. Hverdagsrehabilitering skal implementeres i hele tjenesten. Dersom implementering av hverdagsrehabilitering skal lykkes må denne tenkemåten gjennomsyre hele tjenesteapparatet og den måten tjenestetilbudet presenteres på. Hverdagsrehabilitering vil være det tiltaket som innbyggere som søker om bistand først møtes med og prøves ut i forhold til. Kartlegging, vurdering og beskrivelse av mål for tiltakene gjøres sammen med søker og vil være obligatorisk for alle som søker om nye eller utvidede tjenestetilbud. Dette innebærer også en forventning til innbyggeren om en innsats for å nå de mål som beskrives og som er grunnlag for tjenesten. Dette representerer et skifte i måte å møte innbyggere som søker tjenester på. Side4

5 Gjennomgang av gjeldende kriterier og standarder Tildelingskontoret og hjemmetjenestene har hatt en gjennomgang av gjeldende kriterier og standarder og tjenestene som leveres. I gjennomgangen har det særlig vært fokus på om vedtak og tjenestene som leveres er i samsvar med gjeldende kriterier og standarder. Gjennomgangen har avdekket et behov for å tydeliggjøre hva som er helsetjenester, hva som er personlig assistanse og vederlagsfritt, og hva som er praktisk bistand og kan kreves betaling for. Etter gjennomgang av gjeldende kriterier og standarder foreslås det endringer som skal bidra til en tydeliggjøring av satsing på Hverdagsrehabilitering og hvilken type tjeneste som tildeles og om tjenesten er betalingspliktig. Den som søker bistand må forvente at det stilles krav om medvirkning i treningsprogram og tiltak som skal bidra til bedre egenomsorg og mestring av hverdagen. Kjøp av servicetjenester vil også i større grad vises til i forhold til å løse praktiske oppgaver den enkelte ønsker bistand til. Hva skal porten inn være? Ved henvendelse om helse- og omsorgstjenester er det sentralt at det er den hjelpetrengende selv som ber om tjenestene. Ved vurdering av hjelpebehov vil søkers IPLOS-opplysninger være en del av grunnlaget for behandling av søknaden. IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til den som søker helse- og omsorgstjenester og obligatorisk for alle landets kommuner. Det er ikke påkrevd med særskilt samtykke til registrering av IPLOS-opplysninger til saksbehandling. IPLOS score 1og 2 utgjør ingen problem eller ikke behov for assistanse mens 3, 4 og 5 utgjør middels, store eller fullt bistandsbehov. Kommunens ansvar for å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det vil fortsatt være slik at innbyggerne og den som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester slik Helse- og omsorgslovens 3-1 og 3-2 pkt 6 bokstavene a og b sier. Kvalitet og omfang på tjenestene skal være forsvarlig og ivareta innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester. Dette skal gjenspeiles i kriterier og standarder og de vedtak som fattes. I forhold til dagens praksis vil likevel søker i større grad bli møtt med forventning om aktiv deltakelse for å bedre egen funksjon og mestring. Dette er i tråd med lovens intensjon nemlig å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Praktisk bistand vil forbeholdes de som ikke klarer å ivareta nødvendige oppgaver og som i IPLOS på definerte områder får veldig høy skår (4 eller 5). Forslag til nye kriterier for helse- og omsorgstjenester hjemlet i 3-2 pkt 6 bokstavene a og b (andre helse- og omsorgstjenester herunder a; helsetjenester i hjemmet og b; personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring) følger vedlagt. Side5

6 Konsekvenser for brukere Nye søkere om helsetjenester vil få sin sak behandlet etter nye kriterier og vil ikke oppleve endring i tjenestetilbud. Brukere som har mottatt tjenester over tid vil få sitt tjenestetilbud vurdert på nytt i forhold til nye kriterier. Over tid vil alle vedtak om tjenester bli revurdert. Det vil fortsatt være den enkeltes situasjon og behov som danner grunnlag for vedtak om tjenester, men det må påregnes en annen forventning om delaktighet og involvering for å nå de mål som sammen med bruker settes. Erfaringene fra «Hverdagsrehabilitering» viser at også personer som over tid har mottatt tjenester i stort omfang kan få hjelp og endre sitt mestringsnivå. Personellmessige og økonomiske konsekvenser Innstramming av kriterier og standarder medfører reduksjon av stillinger. Endringer i måten å gi tjenester på vil medføre at ansatte må være mer tilretteleggere for økt mestring, og behov for større tverrfaglig kompetanse. Konklusjon og anbefaling Vedlagte kriterier og standarder for helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse/praktisk bistand framlegges til politisk behandling for vedtak. Saksbehandler: Mona Karlsen/Marit Larsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Kriterier for tildeling av helsehjelp i hjemmet (ny) 2 Kriterier for tildeling av personlig assistanse til egenomsorg og personlig stell (ny) 3 Kriterier for tildeling av personlig assistanse til praktisk bistand og opplæring (ny) 4 Kriterier og standarder for hjemmesykepleie (PS 06/31) 5 Kriterier og standarder for praktisk hjelp i hjemmet (PS 06/31) Utrykte vedlegg: Side6

7 Kriterier for tildeling av helsetjenester i hjemmet Formål Kriteriene skal sikre en saksbehandling av søknader om helsetjenester i hjemmet som ivaretar likhet i saksbehandling og sikre et forsvarlig tilbud etter lov, standarder, økonomiske rammer og politiske beslutninger. Kriteriene fastslår rammer for tildeling av helsetjenester i hjemmet. Ved vurdering av tjenestetilbud vil vi søke å opprettholde egenomsorg så lenge som mulig og ikke overta funksjoner som den enkelte kan utføre selv. Rehabilitering vil iverksettes der det vurderes som hensiktsmessig og mulig. Kriterier bygger på faglige vurderinger, og er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter for området. Helsetjenester i hjemmet er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 punkt 6, bokstav a, og omfatter ulike helsetjenester som ytes i hjemmet av personell med helsefaglig kompetanse. KRITERIER: Søknad kan komme fra den hjelpetrengende selv, fra fullmektig eller verge. Henvendelse kan komme i fra lege, sykehus eller annen helseinstans. Tildelingskontoret kontakter da søker for å bekrefte søknad. Helsetjenester i hjemmet tildeles de som oppholder seg i kommunen og som fyller vilkårene for å få nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenesten tildeles for å hjelpe den som av fysiske, psykiske og/eller rusavhengighet årsaker ikke greier å ivareta eget liv eller helse på en forsvarlig måte. Saksbehandler skal benytte kartlegging av ADL, kartleggingsskjema, opplysninger fra lege og individuelle opplysninger som grunnlag for vurdering. Det vurderes om søker er avhengig av hjelp av medisinsk og helsemessig karakter til: personlig hygiene bevegelse og mobilitet opprettholde ernærings- og væskebalanse eliminasjon nødvendig aktivitet, søvn og hvile respirasjon, sirkulasjon og varmeregulering Side7

8 psykisk helsearbeid demensomsorg kreftomsorg IPLOS score skal ligge på 3 eller over innenfor ett eller flere områder som vurderes for å kvalifisere til vedtak om helsetjenester: 12 fungere sosialt 13 skaffe seg varer og tjenester 14 Beslutninger i dagliglivet 15 Ivareta egen helsetilstand 16 Bevege seg innendørs 18 personlig hygiene 19 På og avkledning 21 Spise 22 Toalett 23 Bevege seg utendørs 24 Syn 25 Hørsel 26 Kommunikasjon 28 Styre egen adferd Tallene referer til funksjonsvariabler på registerkortet til brukeren i IPLOS vurdering. Det bemerkes at en score på 3 eller mer på ett eller flere områder i seg selv ikke er tilstrekkelig for å tildele tjeneste, men ment som ett eller flere parametere i en totalvurdering. STANDARD FOR TJENESTEN: I hovedsak vil bistand omfatte: hjelp til å stå opp og legge seg daglig personlig hygiene, herunder hjelp til dusj/kroppsvask x 1 pr uke på og avkledning tilsyn i måltider hjelp til å spise toalettbesøk ved behov nødvendig tilsyn og observasjon Side8

9 Helsehjelp omfatter også: Administrering av medikament Hovedregelen er at brukere tar hånd om sine medisiner selv. Brukere som kan benytte seg av multidose direkte fra apotek vil ikke få bistand til administrering av medikamenter. Bistand kan omfatte bestilling av resepter fra lege, kontakt med apotek, administrering av enkeltdoser av multidose. Sårbehandling Sår skal i hovedregel være vurdert av lege, og følges opp ved legekontor. Sårstell kan utføres i hjemmet dersom det ikke er mulig for bruker å komme seg til legekontor, og det foreligger faglig begrunnelse på at sårstell må utføres av helsepersonell. Prøvetaking, undersøkelser, injeksjoner ol. Utføres ikke til de som kan oppsøke legekontor. Eksempel er ulike typer blodprøver, injeksjoner som f.eks B12, influensavaksine ol. Måling av blodtrykk, puls, vekt og blodsukker er undersøkelser som blir gjort som ledd i en observasjon. Dette skal være faglig begrunnet og være tidsavgrenset. Omsorg ved livets slutt Det gis mulighet for at de brukere som ønsker det, får dø hjemme - omgitt av sine nærmeste. Vi vil så langt som mulig bistå til at: Brukeren skal sikres best mulig pleie og stell gjennom færrest mulig personer å forholde seg til Brukerens ønsker og behov skal så langt som mulig imøtekommes Sikre at pårørende får nødvendig støtte og hjelp. Det blir avklart samhandling mellom bruker, omsorgstjeneste, behandlende sykehus og fastlege. Faglig og økonomiske rammer for tildeling av tjenester: Det vil vurderes hvorvidt helsehjelp i hjemmet av avansert karakter og omfang kan ytes i hjemmet - eller om slik bistand må ivaretas av spesialisthelsetjenesten eller i institusjon. Relevante lover Helse- og omsorgstjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Arbeidsmiljøloven Side9

10 PROSEDYRE Kriterier for tildeling av personlig assistanse til egenomsorg og personlig stell Formål Kriteriene skal sikre en saksbehandling av søknader om personlig assistanse til egenomsorg og personlig stell som ivaretar likhet i saksbehandling og sikre et forsvarlig tilbud etter lov, minstestandarder og politiske beslutninger. Kriteriene fastslår rammer for tildeling av personlig assistanse til stell og egenomsorg. Ved vurdering av tjenestetilbud vil vi søke å opprettholde egenomsorg så lenge som mulig og ikke overta funksjoner som den enkelte kan utføre selv. Rehabilitering vil iverksettes der det vurderes som hensiktsmessig og mulig. Kriterier bygger på faglige vurderinger, og er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter for området. Personlig assistanse til egenomsorg og personlig stell er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 punkt 6, bokstav b. Kriterier: Søknad kan komme fra søker/ den hjelpetrengende selv, fra fullmektig eller verge. Henvendelse kan komme i fra lege, sykehus eller annen hjelpeinstans. Tildelingskontoret kontakter da søker for å bekrefte søknad. Helsetjenester i hjemmet tildeles de som oppholder seg i kommunen og som fyller vilkårene for å få nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenesten tildeles for å hjelpe den som av fysiske, psykiske og/eller rusavhengighet årsaker ikke greier å ivareta eget liv eller helse på en forsvarlig måte. Saksbehandler skal benytte kartlegging av ADL, kartleggingsskjema, opplysninger fra lege og individuelle opplysninger som grunnlag for vurdering. Det vurderes om søker har behov for personbistand til personlig hygiene bevegelse og mobilitet Side10

11 opprettholde ernærings- og væskebalanse eliminasjon IPLOS score skal ligge på 3 eller over innenfor ett eller flere områder som vurderes for å kvalifisere til vedtak om personlig assistanse for egenomsorg og personlig stell: 16 bevege seg innendørs 18 personlig hygiene 19 på og avkledning 21 spise 22 toalett 24 syn 26 hukommelse Tallene refererer til funksjonsvariabler på registerkortet til brukeren i IPLOS vurdering. Det bemerkes at en score på 3 eller mer på ett eller flere områder i seg selv ikke er tilstrekkelig for å tildele tjenester, men er ment som ett av flere parametere i en totalvurdering. STANDARDER: Bistanden skal gis som opplæring eller rehabilitering der hvor dette vurderes som mulig, og med fokus om økt selvstendighet, ansvar og verdighet i eget liv. I hovedsak vil bistand være: hjelp til å stå opp og legge seg Daglig personlig hygiene, herunder hjelp til dusj/kroppsvask x 1 pr uke på og avkledning tilsyn i måltider hjelp til å spise toalettbesøk ved behov nødvendig tilsyn Relevante lover Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om pasient og brukerrettigheter Lov om Arbeidsmiljø Side11

12 PROSEDYRE Kriterier for tildeling av personlig assistanse til praktisk bistand og opplæring - betalingspliktig Formål Kriteriene skal sikre en saksbehandling av søknader om personlig assistanse til praktisk bistand og opplæring som ivaretar likhet i saksbehandling og sikre et forsvarlig tilbud etter lov, standarder økonomiske rammer og politiske beslutninger. Kriteriene fastslår rammer for tildeling av personlig assistanse til praktisk bistand og opplæring. Ved vurdering av tjenestetilbud vil vi søke å opprettholde egenomsorg så lenge som mulig og ikke overta funksjoner som den enkelte kan utføre selv. Rehabilitering vil iverksettes der det vurderes som hensiktsmessig og mulig. Kriterier bygger på faglige vurderinger, og er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter for området. Personlig assistanse til praktisk bistand og opplæring er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 punkt 6, bokstav b. Tjenestene er betalingspliktige. KRITERIER: Søknad kan komme fra den hjelpetrengende selv, fra fullmektig eller verge. Henvendelse kan komme i fra lege, sykehus eller annen hjelpeinstans. Tildelingskontoret kontakter da søker for å bekrefte søknad. Helse- og omsorgstjenester i hjemmet tildeles de som oppholder seg i kommunen og som fyller vilkårene for å få nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenesten tildeles for å hjelpe den som av fysiske, psykiske årsaker og/eller rusavhengighet ikke greier å ivareta eget liv eller helse på en forsvarlig måte. Saksbehandler skal benytte kartlegging av ADL, kartleggingsskjema, opplysninger fra lege og individuelle opplysninger som grunnlag for vurdering. Side12

13 Det vurderes om søker har behov for personbistand til : skaffe seg varer og tjenester lage mat alminnelig husarbeid beslutninger i dagliglivet IPLOS score skal ligge over 4 innenfor ett eller flere av områdende som vurderes for å kvalifisere til vedtak om praktiske gjøremål i hjemmet: 13 skaffe seg varer og tjenester 20 lage mat 17 alminnelig husarbeid 14 beslutninger i dagliglivet Tallene refererer til funksjonsvariabler på registerkortet til brukeren i IPLOS vurdering. Det bemerkes at en score på 4 eller mer på ett eller flere områder i seg selv ikke er tilstrekkelig for å tildele tjeneste, men ment som en av flere parametere i en totalvurdering. I hovedsak vil bistand være: Husrengjøring (vasking av gulv, støvsuging, riste matter og støvtørring) utføres som standard hver 4.uke Husrengjøring utføres bare i rom som er i daglig bruk; stue, kjøkken, bad, gang, soverom og toalett Tidsberegning er 1 time i bolig under 60 kvm, og 1,5 timer i bolig over 60 kvm oppvask av kjøkkenutstyr x 2 pr uke sengetøyskift hver 4.uke klesvask x 1 pr uke å bære ut søppel x 2 pr uke å bestille husholdningsvarer ved bruk av konto i butikk x 1 pr uke å tilrettelegge 3 måltider pr dag, herunder oppvarming av ferdiglaget middag Ledsage til lege, tannlege, spesialisthelsetjeneste når bruker ikke har pårørende som kan ivareta dette, eller frivillige organisasjoner kan benyttes. Hente/bringe multidose der bruker selv kan administrere enkeltdoser, men ikke kommer seg selv eller har pårørende som kan ivareta dette. VILKÅR: Nødvendig utstyr for å kunne utføre tjenesten Utførelse av tjenesten i samsvar med Arbeidsmiljøloven ANNET: Saksbehandling skal være basert på en helhetsvurdering, og vil medføre bruk av faglig skjønn. Standard kan avvikes, men skal da begrunnes. Relevante lover Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Side13

14 Pasient og brukerrettighetsloven Forskrift om egenandel for kommunale helse og omsorgstjenester Arbeidsmiljøloven Side14

15 BODØ KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /2918 F21 Vedtatt i bystyret i sak 06/31. Kriterier og standarder for hjemmesykepleie Behandling av søknad om hjemmesykepleie er en individuell vurdering av søkerens behov, og ligger alltid til grunn for vedtak. Hensynet til individuelle behov og målet om å bidra til habilitering og rehabilitering er overordnede generelle standarder. Standardene er minimumsytelser. 1. Lovhjemmel Kommunehelsetjenesteloven av nr. 66 Pasientrettighetsloven av nr. 63 Arbeidsmiljøloven av nr Formål med tjenesten Gi den som trenger det sykepleie i hjemmet. 3. Forutsetning for å tildele eller beholde hjemmesykepleie er a) Boligen er i størst mulig grad tilpasset slik at arbeidstakerens arbeidsmiljø er forsvarlig. b) Det utføres en arbeidsmiljøkartlegging og det inngås ved behov individuelle avtaler for å sikre arbeidstakeren et forsvarlig arbeidsmiljø. 4. Hvem kan få tjenesten De som bor eller oppholder seg i Bodø kommune og som pga. helsesvikt har behov for sykepleie i hjemmet. 5. Tilstander av funksjonssvikt som berettiger til hjemmesykepleie Når personen er avhengig av nødvendig helsehjelp fra hjemmesykepleien for å få ivaretatt sine grunnleggende helse og pleiebehov. 6. Kvalitetsstandarder for hjemmesykepleie a) Hjelp til personlig hygiene og naturlige funksjoner. b) Hjelp til forflytting. c) Hjelp til av- og påkledning d) Hjelp til tilrettelegging av måltider, hjelp til å spise og kostveiledning. e) Hjelp til bestilling og håndtering av medikamenter. f) Hjelp til sårbehandling, katetrisering og lignende. g) Hjelp til informasjon og veiledning som øker aktiviteten og selvstendighet. h) Hjelp til støttesamtaler og oppfølging ved psykiske lidelser. i) Hjelp og tilrettelegging til å ivareta de sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet Helsetjenesten gis i samarbeid med blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, lege og tannlege. Hjemmesykepleie utføres av eller under veiledning av autorisert helsepersonell. Hjemmesykepleie er en døgntjeneste. Side15

16 For brukere med vedtak om individuell plan skal hjemmesykepleien samarbeide med andre tjenesteytere om et helhetlig tilbud for brukeren. 7. Ledsagertjeneste ved ferieopphold Ledsagertjeneste ved ferieopphold tildeles ut fra egne retningslinjer. 8. Hva kan du forvente av Bodø kommune a) Du får informasjon, råd og veiledning etter behov. b) Din søknad fører til grundig og faglig forsvarlig vurdering av ditt behov for hjemmesykepleie og hvilke tiltak som skal iverksettes i samråd med deg/din representant. c) Tjenesten blir gitt deg slik det er formulert i vedtaket. d) Endringer i tjenesten gjøres i samarbeid med deg/din representant, med respekt for dine ønsker og etter faglig vurdering. e) Vi overholder vår taushetsplikt. f) Du/din representant vil bli orientert så raskt som mulig dersom det blir endringer i avtaler og tidspunkt for besøk. g) Vi vil søke å organisere tjenesten slik at du får færrest mulig hjelpere. h) De som skal gi deg hjemmesykepleie har synlig legitimasjon. 9. Hva vi forventer av deg a) Du må selv søke tjenesten og gi ditt samtykke til å motta den. Dersom du selv ikke er i stand til å formulere samtykke, skal samtykke gis av din formelle representant. b) Du setter deg inn i vedtaket ditt. c) Du stiller deg positiv til å bruke ergonomiske hjelpemidler som hjemmesykepleien har behov for å benytte. Dette for å sikre deg og forebygge arbeidsbelastninger for de som skal hjelpe deg. Dette blir vurdert i et samarbeid mellom deg og kommunens fagpersoner. d) Du/din representant gir beskjed dersom avtalen med hjemmesykepleien ikke kan overholdes, for eksempel på grunn av at du er bortreist. e) Du respekterer at personalet ikke kan ta imot pengebeløp eller større gaver. f) Du som har husdyr må være forberedt på at enkelte ansatte i omsorgstjenesten ikke ønsker å komme i nærkontakt med disse. Det kan bety at husdyr må være atskilt til annet rom ved vårt besøk. g) Du som røyker unngår å røyke rett før og under vårt besøk. h) Ved hjelp til administrering av medisin må din medisin oppbevares i hjemmesykepleiens medisinrom. Dette er låst og kun sykepleiere har adgang. i) Hvis det er vanskelig for deg å åpne døren, må du gi oss tillatelse til at tjenesten har nøkkel. j) Du forteller oss hva du ønsker og hva du ikke er fornøyd med. 10. Praktiske opplysninger Hjemmesykepleie er gratis Saksbehandlingstid Alle søknader/henvendelser behandles fortløpende. Orientering om saksbehandlingstid skal så langt som mulig gis ved innlevering av søknader. Forvaltningslovens krav til saksbehandling følges Klageadgang Vedtak om hjemmesykepleie kan påklages etter lov om helsetjenesten i kommunen. Informasjon om klageadgang finner du i vedtaket ditt. 2 av 2 Side16

17 . BODØ KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Dato Løpenr. Arkivsaksnr Arkiv / /2918 F21 Vedtatt i bystyret i sak 06/31. Kriterier og standarder for praktisk hjelp i hjemmet Behandling av søknad om praktisk hjelp i hjemmet er ut fra en individuell vurdering av søkerens behov, og ligger alltid til grunn for vedtak. Hensynet til individuelle behov og målet om å bidra til habilitering og rehabilitering er overordnede generelle standarder. Standardene er minimumsytelser. 1. Praktisk hjelp i hjemmet defineres innenfor følgende områder: Hjelp til renhold, hjelp til bestilling av nødvendige varer, ærender, hjelp til øvrig husarbeid. 2. Lovhjemler: Sosialtjenesteloven av nr. 18 Arbeidsmiljøloven av nr Formål med tjenesten Du som mottar tjenesten får praktisk bistand og/eller opplæring hjemme. Tjenesten skal kompensere for nedsatt evne til å greie dagliglivets gjøremål. Tjenesten ytes etter en individuell vurdering av dine behov. 4. Forutsetning for å tildele eller beholde praktisk hjelp i hjemmet er: a) Boligen er i størst mulig grad tilpasset slik at arbeidstakernes arbeidsmiljø er forsvarlig. b) Det utføres en arbeidsmiljøkartlegging og det inngås individuelle avtaler for å sikre arbeidstakeren et forsvarlig arbeidsmiljø. 5. Tilstander av funksjonssvikt som berettiger til praktisk hjelp i hjemmet. Kriterier for å motta praktisk hjelp i hjemmet er i følge sosialtjenesteloven 4-3: De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål har krav på hjelp. Med helt avhengig av hjelp menes at du ikke på noen måte kan klare å utføre daglige gjøremål eller deler av disse oppgavene selv. a) Personer som er helt avhengig av hjelp til deler av dagliglivets gjøremål, har rett på nødvendig hjelp i henhold til vedtatte standarder. b) Personer som fysisk burde være i stand til å utføre de praktiske gjøremål, men som ikke klarer det av andre grunner, har rett på nødvendig hjelp etter behov. Side17

18 6. Situasjoner som ikke berettiger til praktisk hjelp i hjemmet. a) Det skal ikke innvilges hjelp, når det er personer som ikke er representant for vedkommende som søker om hjelpen, og når personen selv ved praktisk handling eller på annen måte uttrykker ønske om ikke å motta hjelp. b) Personer som har merarbeid, fordi den ene ektefellen er syk, skal vanligvis ikke tildeles tjenester etter Lov om sosiale tjenester 4 3, bokstav a. 7. Kvalitetsstandarder for praktisk hjelp i hjemmet. 7.1 Standard for matlaging a) Alle skal få tilbud om tilrettelegging for minst 3 måltider pr. dag, jevnt fordelt i løpet av dagen. b) Det kan legges til rette for et varmt måltid alle dager i uka. Jfr. kommunens retningslinjer for middagsombringing. 7.2 Standard for renhold Husrengjøring (vasking av gulv, støvsuging, riste matter og støvtørking) og tøyvask utføres som standard hver 3. uke. Husrengjøring utføres bare i rom som er i daglig bruk; stue, kjøkken, bad, gang, soverom og toalett. Det avsettes 1 time i trygde - /omsorgsbolig og 1,5 timer i større enebolig. Ut fra vurdering av behov kan det i konkrete tilfeller gis oftere hjelp og lengre tid for hjelp. 7.3 Dessuten avsettes tid til følgende tilleggstjenester: a) Hjelp til oppvask av kjøkkenutstyr 3 ganger pr. uke. b) Hjelp til sengeskift hver 14. dag c) Hjelp til klesvask ved behov. d) Hjelp til å vaske kjøleskap 4 ganger i året. e) Hjelp til å vaske bak kjøleskap/komfyr 2 ganger pr. år. f) Hjelp til vindusvask 2 ganger pr. år. 7.4 Standard for annen bistand/hjelp a) Hjelp til å bestille matvarer 1 gang pr. uke. b) Hjelp til å kjøpe nødvendige klær ved behov. c) Hjelp til nødvendig lege - / tannlegebesøk ved behov. d) Hjelp til å bestille brensel ved behov. Angående disse punktene bes pårørende være behjelpelige. 8. Tjenester som faller utenfor kommunens ansvar: Følgende oppgaver faller utenfor kommunens ansvar: a) Stryking, baking, vinduspuss, pussing av sølvtøy og messing. b) Storrengjøring av tak og vegger, boning av gulv, dra ut store og tunge tepper, innvendig vask av skap og lignende. c) Huslige oppgaver i forbindelse med gjester og voksne hjemme boende barn. d) Hagearbeid: stell av blomsterbed, klippe gress og lignende. e) Hjelp til flytting. f) Hjelp til å om møblere. g) Snømåking. h) Utvendig vindusvask som er forbundet med risiko. 2 av 4 Side18

19 9. Ledsagertjeneste ved ferieopphold Ledsagertjeneste ved ferieopphold tildeles ut fra egne retningslinjer. 10. Hva kan du forvente av Bodø kommune a) Vi tildeler tjenester etter ditt individuelle behov. Behov for tjenesten blir fortløpende vurdert i samråd med deg/din representant. b) Vi yter tjenesten med en målsetting om at du etter hvert skal kunne klare deg mer selv, der dette er mulig. c) Vi yter tjenesten slik det er kommet frem i vedtaket, til de tider som er satt opp og med det innhold som er beskrevet. d) Vi yter tjenesten med respekt for deg, din livssituasjon og ditt hjem. e) Vi overholder vår taushetsplikt. f) Vi som kommer hjem til deg har fått opplæring i å utføre tjenesten. g) Vi gir deg/din representant hjelp til å søke informasjon, råd og veiledning om andre typer aktuelle tjenester. h) Vi tar en eventuell klage på utførelsen av tjenesten alvorlig og iverksetter grundige undersøkelser. i) Dersom det av uforutsette grunner ikke kan gis tjenester som avtalt, informerer vi deg/din representant om dette snarest. I en slik situasjon kan tjenesten utsettes, alternativ tjeneste settes inn eller tjenesten ikke gjennomføres. Dette skjer etter avtale med deg/din representant. j) Dersom tjenesten ikke gjennomføres, skjer dette etter grundig vurdering og etter avtale med deg/din representant. k) Vi vil søke å organisere tjenesten slik at du får færrest mulig hjelpere. l) De som skal yte deg tjeneste har synlig legitimasjon. m) Dersom det er ønskelig, videreformidler vi tjenester som faller utenfor kommunens ansvar til frivillige organisasjoner, for eksempel Frivillighetssentralen, Frelsesarmeen, Røde Kors etc. 11. Hva vi forventer av deg a) Du/din representant deltar aktivt i planlegging og senere vurdering av tjenesten. b) Du/din representant er forberedt på at det kan oppstå situasjoner da tjenestene må endres for en kort periode. c) Du stiller til rådighet utstyr som er nødvendig, for eksempel støvsuger og vaskemidler. d) Du respekterer at personalet ikke kan ta imot pengebeløp eller større gaver. e) Du som har husdyr må være forberedt på at enkelte ansatte i omsorgstjenesten helst ikke ønsker nærkontakt med disse. Det kan bety at husdyr må være atskilt til annet rom ved vårt besøk. f) Du som røyker unngår å røyke rett før og under vårt besøk. g) Du/din representant gir beskjed dersom du reiser bort eller av en annen årsak ikke kan motta tjenesten til avtalt tid. h) Hvis det er vanskelig for deg å åpne døren selv, må du gi oss tillatelse til at tjenesten har nøkkel. i) Du forteller oss hva du ønsker og hva du ikke er fornøyd med. 3 av 4 Side19

20 12. Praktiske opplysninger 12.1 Betaling Det kreves vederlag for praktisk bistand som er knyttet til jevnlig vedlikehold av hjemmet. For deg som betaler timepris: Du betaler kun for de faktiske timene du får. Kommunestyret vedtar hvert år betalingssatser. Satsene er inntektsgraderte Saksbehandlingstid Alle søknader/henvendelser behandles fortløpende. Orientering om saksbehandlingstid skal, så langt som mulig gis ved innlevering av søknader. Forvaltningslovens krav til saksbehandling følges Klageadgang Vedtak om praktisk hjelp i hjemmet kan påklages etter sosialtjenesteloven. Informasjon om klageadgang finner du i vedtaket ditt. 4 av 4 Side20

21 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/25 Eldrerådet /19 Eldrerådet Møteplan for eldrerådet 2014 Forslag til innstilling Møteplan for januar. 3.mars. 7.april. 2.juni. 25.august. 13.oktober. 24. november. 8. desember Blåsalen kl. 12:00 Eldrerådets behandling i møte den : Forslag Møtedatoer for eldrerådet i januar 17.februar 7.april 2.juni 25.august 13.oktober 24.november 8.desember Møtene starter kl 12:00 i 2014 Møtested. Blåsalen Side21

22 Møteplan 2014 Utvalg Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bystyre Formannskap og og Komitemøter Organisasjonsutv. Klagenemnda Kontrollutvalget Ruspolitisk råd Eldrerådet Råd for funksjonsh. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Salten Regionråds møteplan 2014 (AU): Salten Regionråds møteplan 2014 (SR): Fylkestingets møteplan 2014: Skoleruta 2014: ferie påske 2.,29. og ferie 18.skolestart ferie 21.elevfri 19.juleferie Side22

23 PS13/20Referatsaker Side23

24 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7341 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/24 Eldrerådet /21 Eldrerådet Innspill fra eldrerådet til rådmannens budsjettforslag 2014 Forslag til uttalelse Saken legges frem uten forslag til innstilling. Eldrerådets behandling i møte den : Forslag Straks justert vedtatt budsjett fra formannskapet foreligger, vil dette bli utsendt. Dessverre må vi behandle dette på juletreffet arbeid før fest (?) så dere må være snill å se nærmere på dette også. Vedtak Straks justert vedtatt budsjett fra formannskapet foreligger, vil dette bli utsendt. Dessverre må vi behandle dette på juletreffet arbeid før fest (?) så dere må være snill å se nærmere på dette også. Sammendrag Rådmannens forslag til budsjett for 2014 ble lagt ut offentlig den 13.november. Endelig vedtak skal fattes av bystyret Lenke til sakspapirer på Bodø kommunes internettside og legges ut her. Til høyre i samme bilde finner du flere nedlastbare dokumenter til budsjettforslaget: %A5dmannens%20forslag% %20versjon%203.pdf /R%C3%A5dmannens%20forslag%202014_2017_pres%20Bystyret%2013%20nov.pdf Side24

25 /Utrykt%20vedlegg%20Eiendomsskatt%20_%20beskrivelse%20av%20mulighetsrom%20Bod%C3 %B8%20kommune.pdf %20vedlegg%20Funksjon%20100%20Politisk%20styring_survey.pdf %20vedlegg%20Prosjekt%20Framtida%20v%C3%A5rres_Politisk%20sekretariat%207%2011% %20endelig%20versjon.pdf oll%20dr%c3%b8ftingsm%c3%b8te%201%20november% pdf Saksbehandler: Rita Hustad Side25

26 Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Skjerstad kommunedelsutvalg /10 Saltstraumen kommunedelsutvalg /13 Tverlandet kommunedelsutvalg /14 Råd for funksjonshemmede /6 Ruspolitisk råd /26 Komitè for levekår /18 Komite for plan, næring og miljø /12 Kjerringøy kommunedelsutvalg /14 Eldrerådet Melding om intern og ekstern høring for innspill til forslag boligpolitisk handlingsplan Sammendrag Saken presenterer melding om intern og ekstern høring av forslag til boligpolitisk handlingsplan Saksopplysninger Forslag til boligpolitisk handlingsplan legges ut som utkast for innspill fra interne og eksterne aktører i perioden Boligpolitisk handlingsplan er listet som en av kommunene prioriterte planer i kommunal planstrategi for Boligpolitisk handlingsplan er her beskrevet som en utdypende strategiog handlingsplan som skal vedtas av bystyret. I planstrategien står det at planen skal inkludere tema som: - Boligstruktur og tiltak tilpasset kommunens samlede boligbehov. - Inkluderer både generelt boligbehov og boligsosiale behov - Arbeidet inngår som del av partnerskapsavtale med Husbanken Boligpolitisk handlingsplan planlegges politisk behandlet februar Konklusjon Vedlagte forslag til boligpolitisk handlingsplan vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for intern og ekstern høring for innspill. Side26

27 Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk Rolf Kåre Jensen rådmann Odd Tore Fygle leder samfunnskontoret Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høringsutkast forslag til boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 til boligpolitisk handlingsplan - Generell boliganalyse for Bodø oktober Vedlegg 2 til boligpolitisk handlingsplan - Boligsosial analyse for Bodø oktober Vedlegg 3 til boligpolitisk handlingsplan Husbankens boligpolitisk analyse for Bodø 2012 <skal fylles ut> Utrykte vedlegg: <skal fylles ut> <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side27

28 Forslag boligpolitisk handlingsplan Forslag boligpolitisk handlingsplan UTKAST FOR INNSPILL FRA INTERNE OG EKSTERNE AKTØRER 1 Side28

29 Forslag boligpolitisk handlingsplan Innhold Forord Sammendrag Innledning Visjon Om boligpolitisk handlingsplan Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Organisering av planarbeidet Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Rolleavklaringer, stat, kommune og private aktører Statlig boligpolitikk Fylkesplan for Nordland Lovhjemler Kommunale føringer Målområde 1 Generell boligutvikling Status og utfordringer vedrørende generell boligutvikling Aktuelle boligpolitiske virkemiddel Handlingsdel for målområde 1 - generell boligutvikling Forslag måleindikatorer generell boligutvikling Målområde 2 Boligsosiale forhold Status og utfordringer på det boligsosiale området Aktuelle strategier for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer Handlingsdel til målområde 2 - boligsosiale utfordringer Rapportering på målområde 2 - boligsosiale utfordringer: Målområde 3 Organisering, samarbeid og kompetanse Status og utfordringer vedrørende organisering og samarbeid Aktuelle strategier for å styrke organisering og samarbeid Handlingsdel Målområde 3, organisering og samarbeid Vedlegg 1 Generell boliganalyse for Bodø oktober Vedlegg 2 Boligsosial analyse for Bodø oktober Vedlegg 3 Husbankens boligpolitiske analyse av Bodø for Side29

30 Forslag boligpolitisk handlingsplan Forord Skrives etter bystyrets vedtak 1. Sammendrag Utarbeides i forbindelse med sluttføring av endelig plan for politisk behandling og er ikke inkludert i dette høringsutkastet. 2. Innledning 2.1 Visjon Boligpolitikk kan defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å sørge for at alle innbyggere har en egen bolig, leid eller eid. Med bakgrunn i dette utledes Bodø kommunes visjon for boligpolitikken slik: Visjon Bodø har et variert og godt botilbud til alle boligsøkende Hensikten med boligpolitisk handlingsplan er å utarbeide en helhetlig boligpolitikk for Bodø kommune. Fylkeshovedstaden Bodø er i sterk vekst og har de senere årene utviklet seg til å bli en moderne mellomstor by med de kvaliteter som en forventer å finne i større byer. Veksten forventes å fortsette og prognoser tilsier at Bodø vil være den kommunen i Nord-Norge med sterkest vekst de neste to tiår. Boligen er ikke bare «tak over hodet», men rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Det trygge hjem er for mange en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. I Norge betraktes bolig som et grunnleggende velferdsgode, og boligen er derfor en sentral del av velferdspolitikken. Befolkningsveksten forutsetter en god boligutvikling hvor Bodø både har nok boliger og boliger som folk ønsker, har råd til og som dekker den enkeltes behov. Boligutviklingen skal også underbygge en bærekraftig byutvikling som tar hensyn til miljø-, energi- og transportmessige forhold, i tillegg til at folkehelseperspektivet skal ivaretas. Statlig boligpolitikk legger til grunn at den enkelte har ansvar for å skaffe seg et høvelig boforhold. Kommunene har likevel betydelige forpliktelser overfor personer og husstander som ikke selv er i stand til å ivareta sine behov for en trygg og god bosituasjon i det ordinære boligmarkedet. 2.2 Om boligpolitisk handlingsplan Boligpolitisk handlingsplan er et strategisk, styrende dokument for kommunens boligpolitiske arbeid. Dette er Bodø kommunes første helhetlige boligpolitiske handlingsplan. Tidlige boligsosiale handlingsplaner har primært omfattet området boligsosialt arbeid og ivaretakelse av de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligpolitisk handlingsplan har tre målområder. Målområde 1 tar for seg den generelle boligutvikling hvor målsetting er økt boligbygging og at utviklingen følger befolkningens behov. Målområde 2 tar for seg boligsosiale forhold med fokus å at flere vanskeligstilte i boligmarkedet bosettes raskere i egnet bolig. Målområde 3 tar for seg kommunens organisering, samarbeid og kompetanse for det boligpolitiske arbeidet med målsetting om at kommunens styrker sin rolle som premissgiver og tilrettelegger for boligutviklingen i Bodø. For hvert målområde presenteres aktuelle nøkkeltall, drøfting av situasjonen og aktuelle strategier og tiltak og en handlingsdel med mål, strategier og tiltak. For målområdene 1 og 2 presenteres til slutt i kapitlene forslag til måleindikatorer som skal danne grunnlag for rapporteringssystem innenfor boligpolitikken. 3 Side30

31 Forslag boligpolitisk handlingsplan Det er tre vedlegg til boligpolitisk handlingsplan. Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen og forventet boligbehov. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger osv og en rekke ander boligsosiale forhold. VEdlett 3 er Husbankens boligpolitiske analise for Bodø fra Analysen har en bred tilnærming til både boligsosiale og generelle forhold for boligpolitikken. Vedlegg 1 og 2 kan betraktes som en supplering og utdyping av analysen fra Husbanken. 2.3 Bakgrunn, mandat og organisering av planarbeidet Bakgrunn Selv om boligpolitisk handlingsplan er kommunens første boligplan som både inkluderer områdene generell boligutvikling og ivaretakelse av boligsosiale utfordringer er boligpolitikk behandlet i en rekke ulike plandokumenter. Under følger en liste over aktuelle planer. Aktuelt innhold presenteres nærmere i avsnitt om kommunale føringer: - Kommuneplanens arealdel er det sentral styringsverktøy for arealbruken, herunder også arealer til bolig- og byutvikling. - Årlige perspektivmeldinger har behandlet ulike boligpolitiske forhold. - Boligsosial handlingsplan har helhetlig tilnærming til boligsosiale utfordringer. - Rusmiddelpolitisk handlingsplans delplan forebygging/brukerbehandling inneholder konkrete boligtiltak rettet mot personer med utfordringer knyttet til rusavhengighet og bolig. - Kollektivplan Bodø fokuserer blant annet på bærekraftig byutvikling og effektivt samspill mellom løsninger for kollektivtransport og arealbruk, samt styrking av bykjernen. - Klima- og energiplan 2008 fremhever behovet for reduksjon av transport gjennom planlegging av Bodø kommune som en kompakt by. Mandat Til grunn for igangsetting av arbeid med boligpolitisk handlingsplan ligger Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for I bystyresak PS 11/2 ble inngåelse av partnerskapsavtalen vedtatt. Avtalen ble inngått sommeren 2011 etter følgende vedtak i bystyret PS 11/2 Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken: En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Boligen er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligen er en sentral del av velferdspolitikken. Personer eller husstander som har lav inntekt, dårlig helse, eller av andre grunner ikke på egen hånd kan skaffe seg egen bolig eller beholde sin bolig i det ordinære boligmarkedet skal prioriteres og få nødvendig bistand fra kommunen og Husbanken. Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen bolig. Tilgang på rimelig og god bolig skal være et sentralt virkemiddel for å dempe utviklinga i inntekts- og levekårsforskjeller Side31

32 Forslag boligpolitisk handlingsplan Husbanken og kommunen skal samarbeide om å utvikle en bygningspolitikk som er effektiv og helhetlig overfor eiendomsnæringen og husholdninger. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig, samtidig som den skal bidra til god kvalitet og få byggefeil. Utviklingen av bygninger med lavt energibruk er et viktig bidrag til lavere klimautslipp, og skal prioriteres i perioden. Nærmere om konkrete samarbeidsområder: 1. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. 2. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig 3. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom. 4. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Med bakgrunn i dette bystyrevedtaket ble partnerskapsavtalen inngått Avtalen skisserer samarbeidsområder knyttet til økt boligpolitisk kompetanse og økt boligpolitisk aktivitet, herunder at partene skal «arbeide for etablering av boligpolitisk handlingsplan, og for å integrere denne i kommunens øvrige planverk.» Om innholdet i planen står følgende: «Bodø kommune ønsker å arbeide tverrfaglig, tverretatlig og målrettet på det boligpolitiske fagområdet. Kommunen skal utarbeide en ny boligpolitisk handlingsplan for perioden som skal beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Planen skal bla inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, boligforvaltning, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, universell utforming og bygninger med lavt energibruk. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk.» Boligpolitisk handlingsplan er listet som en av kommunene prioriterte planer i kommunal planstrategi for Boligpolitisk handlingsplan er her beskrevet som en utdypende strategi- og handlingsplan som skal vedtas av bystyret. I planstrategien står det at planen skal inkludere tema som: - Boligstruktur og tiltak tilpasset kommunens samlede boligbehov. - Inkluderer både generelt boligbehov og boligsosiale behov - Arbeidet inngår som del av partnerskapsavtale med Husbanken 2.4 Organisering av planarbeidet Styringsgruppe: Utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan har vært organisert som prosjekt med rådmannen som prosjekteier. Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. 5 Side32

33 Forslag boligpolitisk handlingsplan Prosjektgruppe Kommunens «nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål» har fungert som prosjektgruppe for arbeidet. Gruppen ble etablert av rådmannen og rådmannens ledergruppe høsten Gruppen har i perioden bestått av: Daniel Wie Sandbakk, prosjektleder (samfunnskontoret) Randi Høiem, helse- og omsorgsavdelingen (Dag Christer Røberg fram til vinter 2013) Dagfinn Krog, oppvekst og kulturavdelingen Kjetil Christensen, teknisk avdeling (Nina Sandvik til vår 2012) Hege Eivik Rasmussen, boligkontoret (Christian Kaspersen jan 2013-sep 2013) Reidar Skogli, samfunnskontoret (fra des 2012) Marit Iversen, Husbanken Formålet med boligpolitisk handlingsplan er i prosjektplanens 2 beskrevet som følgende: Prosjektet skal sikre at Bodø kommune har en boligpolitisk handlingsplan som benyttes som sentralt styringsverktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen for perioden Mål, strategier og tiltak i Boligpolitisk handlingsplan skal; - bidra til å ivareta Bodø som en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. - bidra til å ivareta vanskeligstilte på Boligmarkedet. - bidra til at det i kommune er tilgjengelig boliger til en pris, lokalisering og med en funksjonalitet som reflekterer innbyggernes muligheter og behov. - bidra til at flest mulig av kommunens husstander har mulighet til å eie egen bolig tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til at det er tilgjengelig leiebolig for kommunens husstander som ikke ønsker eller kan eie egen bolig, tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. - bidra til å øke Bodø kommunes kompetanse på boligområdet. - bidra til bedre samhandling av boligpolitiske og boligfaglige spørsmål i kommunen. - bidra til bedre utnyttelse av virkemidler på boligområdet. 3. Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken 3.1 Rolleavklaringer, stat, kommune og private aktører. Staten setter mål, fastsetter juridiske og økonomiske rammer og bidrar til kunnskapsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for bolig- og bygningspolitikken. Miljøverndepartementet har ansvar for plandelen i plan- og bygningsloven. Husbanken er statlig gjennomføringsorgan for boligpolitikken og forvalter virkemidler som startlån, grunnlån, bostøtte, tilskuddsordning og i stadig større grad kunnskapsutvikling 3. Private aktører har sentral rolle i boligutviklingen og i dag foregår det meste av boligforsyningen i Norge ved at private utbyggere står for erverv av grunn, klargjør tomt og oppfører boliger som selges til markedspris 4. Private utbyggere står for det meste av detaljplanarbeidet og stod i 2010 for utarbeidelse 73 % av alle reguleringsplanene på landsbasis. Kommunene står for praktisk gjennomføring av boligpolitikken. Regulering gjennom planverk er viktigste virkemidlet kommunene har for å kunne styre boligutviklingen. Videre er det kommunenes Side33

34 Forslag boligpolitisk handlingsplan rolle å bidra til å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet gjennom kommunale utleieboliger og forvaltning av de boligsosiale virkemidlene startlån, bostøtte og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Kommune har også viktig rolle som samfunnsutvikler og tjenesteyter og i ulik grad kan kommunene innta rolle som tomteeier og eiendomsutvikler Statlig boligpolitikk. Boligpolitikken er en integrert del av regjeringens velferdspolitikk. Visjon for statlig boligpolitikken er at «alle skal kunne bo trygt og godt». Videre presenterer regjeringen følgende tre mål for boligpolitikken: - Boliger for alle i gode bomiljø - Trygg etablering i eid og leid bolig - Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Regjeringens har også utarbeidet konkrete målsettinger for bygningspolitikken, hvor hovedmålene er som følger 6 : - Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg - Bedre og mer effektive byggeprosesser. 3.3 Fylkesplan for Nordland Arealpolitiske retningslinjer er en del av «fylkesplan for Nordland » som blant annet skal ligge til grunn for «kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen», jf. plan- og bygningsloven av 2008, 8-2. Fylkesplanen har fokus på bærekraftig arealforvaltning gjennom kunnskap og oppdaterte kommuneplaner 7. Fylkesplanen skisser strategier og arealpolitiske retningslinjer for områdene; god planlegging, by- og tettstedsutvikling, naturressurser, kulturminner og landskap, næringsutvikling, kystsoneforvaltning og samt klima og klimatilpasning. Eksempelvis fremheves det at utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor by- og tettsteder og at transformasjon og fortetting i by og tettsteder og rundt trafikknutepunkter skal vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse. Videre pekes det på fortetting med kvalitet og god stedsforming, attraktive og tilgjengelige utearealer og infrastruktur som fremmer miljøvennlig transport. Fylkesplanen peker på at det skal legges til rette for tilstrekkelig antall egnede boliger for å imøtekomme dagens og fremtiden boligbehov, samt at bolig og fysisk bomiljø skal ha gode løsninger og tilgjengelighet for alle. Andre områder som fremheves er boligutvikling som sikrer; trygg ferdsel til lek, grønnstruktur, forbindelser til naturområder, grøntområder, parker, gang- og sykkeltraseer og turdrag innen og mellom boligområder. 3.4 Lovhjemler Bodø kommunes ansvar og slik sett kommunens kjernevirksomhet knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet er regulert gjennom følgende lovhjemler: Helse- og omsorgstjenesteloven Boliger til vanskeligstilte Side34

35 Forslag boligpolitisk handlingsplan o «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud o Bistand inkluderer blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formål o «1. Lovens formål - Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» Lov om sosiale tjenester i Nav 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen o Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd. Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte o «Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.» Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud o «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv. Kommunen har primært et medvirkningsansvar for å skaffe bolig. Foruten plikt til å finne midlertidig gir både NAV-loven og helse- og omsorgstjenesteloven kommunen medvirkningsansvar til å skaffe bolig. Medvirkningsplikten er ikke nødvendigvis knyttet opp mot etablering i kommunale boliger, men til å skaffe en bolig. Derimot er kommunen forpliktet til å yte nødvendige tjenester den enkelte har behov for knyttet til bosituasjonen. Tjenesten er knytte til person og ikke til boligen, og gjelder uavhengig av om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester. Den enkelte har ikke rett til å bestemme omfang av tjenestene og hvordan de skal organiseres. Kommunen kan ut fra en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering beslutte at bruker bør få tilbud om tjeneste i institusjon framfor eget hjem. Kommunen har samtidig plikt til å ha et tilbud av institusjonsplasser, men ikke plikt til å ha et tilbud om tilrettelagte boliger/omsorgsboliger for dem som ikke disponerer et hjem egnet for pleie- og omsorgstjenester. Rettighetsperspektivet knyttet til kommunal bolig er utfyllende drøftet i NOU 2011:15 - Rom for alle 8 Kommunen er samfunnsutvikler I tillegg til å ivareta boligsosiale forpliktelser er kommunen også samfunnsutvikler og forvalter av plan- og bygningsloven (PBL). Det påligger kommunen stort ansvar å medvirke til en boligutvikling med nødvendig differensiering av type, pris og lokalisering av bolig som dekker innbyggeres boligbehov. 3.5 Kommunale føringer Om bærekraftig byutvikling og bystruktur Kommuneplanens arealdel I gjeldende arealdel for fremhever blant annet følgende: - I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål skal det være en høy utnyttingsgrad. - Videreføring av strategi om kompakt by. - Fortetting av sentrum og sentrumsnære områder slik at bykvaliteter ivaretas og forsterkes. Det skal tilrettelegge for flere mennesker i sentrum, og etableres gode og sikre forbindelser mellom bydelene i og opp mot sentrumsområdet. Dette skal bidra til mindre transportarbeid Side35

36 Forslag boligpolitisk handlingsplan og danne grunnlag for gode kollektivløsninger i tråd med nasjonale målsetninger om bærekraftig byutvikling. Det skal fremheves at en slik byutviklingsstrategi er også ressursbesparende ved at allerede utbygde områder effektiviseres. Kommunal planstrategi I forbindelse med arbeidet med kommunal planstrategi er blant annet følgende utfordringer og momenter presentert: - Ved utarbeiding av ny samfunnsdel og arealdel bør det settes særlig fokus på planlegging av de overordnede rammene for bystrukturen og utviklingen av helhetlige bydeler både i de mer sentrale delene av kommunen, og for lokalsentrene i kommunens ytterdistrikter. Det vil si dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt tydeligere definering av de ulike bydelenes rolle og funksjon i Bodøsamfunnet. Dette omfatter bl.a. utbyggingstetthet, hvilke type tjenester og kvaliteter det skal satses på innenfor de ulike områdene, samordning av tjenester og grad av universell utforming mm. Dette vil være avgjørende både for å kunne oppnå mer felles målrettet kommunal ressursbruk, og helhetlig planlegging av bolig- og næringsutvikling sett i sammenheng med utvikling av fysisk infrastruktur og tjenestetilbud. I dette ligger også muligheten til utvikling av gode bomiljø i et forebyggende perspektiv. - I arbeidet med kommuneplanens arealdel for legges det opp til videreføring av kompakt byutvikling. Konsentrert byvekst er en viktig forutsetning for samordning av arealbruk og transporttilbud. Tetthet er en forutsetning for en rekke ressursbesparende løsninger innenfor mange felter; transport, kollektiv, varmeforsyning og avfallshåndtering. Tetthet alene er likevel ikke tilstrekkelig for å oppnå en mer bærekraftig utvikling. Det stilles også krav til funksjonelle kompleksitet og opplevelsesmessig tetthet som forutsetning for at det skapes møtesteder som støtter den sosiale og kulturelle utvekslingen. - Fortetting som biltrafikkreduserende vil ha mest effekt når det skjer i gangavstand fra sentrum. I arbeidet med planstrategi vises det til studier som peker på at avstand til hovedsentrum i en by eller region er den boliglokaliseringsfaktoren som påvirker reiselengder og bilandeler sterkest. Avstand til sekundære sentra eller jernbanestasjon påvirker også reiseatferd, men i mindre grad. Tetthet innenfor et boligområde påvirker i liten grad reiseatferd. - Kommunen har per i dag ingen overordnet politikk eller plan for hvilken type boligbebyggelse som skal prioriteres, plan for hvilken type boligbebyggelse som skal prioriteres elle struktur for lokalisering av ulike boligtyper. Erfaring tilsier at det er behov for en mer aktiv tilrettelegging for å sikre at boligbyggingen kan skje i takt med den øvrige utviklingen i kommunen. Kommunen har i denne forbindelse startet arbeidet med en ny boligpolitisk handlingsplan.» Perspektivmeldingen Her fremheves det at Bodø kommune skal være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i, og at dette blant annet innebærer: - En tilrettelagt boligutbygging som bidrar til at kommunen oppfattes å ha et konkurransedyktig boligmarked i forhold til konkurrerende kommuner - Et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne bo hjemme så lenge som mulig gjennom fokus på egen mestring. - Det bør legges sterkere kommunale føringer til utbyggerne om hvor det kan bygges og hvor det bør ventes til kommunale planer (bl. a. skolebygg) for området er vedtatt. - Kommunens utbyggingsprogram bør vedtas som en del av økonomiplanen, og skal sikre en balansert boligstruktur, angi utbyggingsrekkefølger og gi retningslinjer for kommunens engasjement i tilrettelegging av nye boliger, særlig i forhold til en effektiv utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur. 9 Side36

37 Forslag boligpolitisk handlingsplan Kollektivplan Bodø Tilrettelegge for tiltak som skal underbygge klimamål om karbonnøytralt samfunn, en bærekraftig byutvikling og et godt bymiljø. - Det legges opp til økt kollektivbruk og at dette skal skje gjennom effektivt samspill mellom løsninger for kollektivtransport og arealbruk, samt styrking av bykjernen. Klima- og energiplan 2008 for Bodø kommune - Behovet for reduksjon av transport gjennom planlegging av Bodø kommune som en kompakt by. - Nye utbyggingsområder skal lokaliseres slik at det samlede transportbehovet begrenses og bilbruken reduseres. - I tillegg skal det vektlegges høye arealutnyttelser og høyere totalkvalitet i eksisterende byggeområder, samt legge til rette for et nøkternt og ressursvennlig arealbruk i nye utbyggingsområder. Om boligsosiale forhold: Perspektivmelding Boligbygging og kapasitet i grunnskolen skal samordnes - Når rus/psykiatri-enheten på Stormyra er ferdigstilt skal dette komme som et supplement til de tilbud vi har i dag innenfor rus. Det er ikke aktuelt å avvikle de tilbud vi i dag har i J49 og Natthjemmet. Økonomiplan PS 12/193 I vedtaket til økonomiplan for 2013 gir bystyret noen føringer for utvikling av botilbud for vanskeligstilte. Føringene er beskrevet med middels prioritet: - Bystyret ber rådmannen ha fokus på at kommunen skal ha en offensiv rolle for å få realisert tilrettelagte boliger/botilbud som kan redusere indirekte tid i hjemmetjenesten. - Fremtidig planlegging av boligtilbud bør lokaliseres i nærheten av eksisterende sykehjem. - Aksen mellom Stadiontunet, Sølvsuper og Vollsletta bør ha prioritet. - Det vises til arbeidet med utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan. 4. Målområde 1 Generell boligutvikling Hovedmål 1 Boligutviklingen i Bodø følger befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger som bygges og lokalisering av nye boliger. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkeperspektiv og en helhetlig og bærekraftig areal-, miljø-, transport- og energiplanlegging. 4.1 Status og utfordringer vedrørende generell boligutvikling Befolkningsutviklingen og befolkningssammensetning Bodø har hatt stor befolkningsvekst siden tidlig på 80-tallet. Fødselsoverskudd, innflytting fra utlandet og innflytting fra øvrige Nordlandskommuner bidrar til veksten, mens Bodø alle år mister befolkning til resten av Norge. Saltenkommunene og Lofoten bidrar mest til innflyttingen fra Nordland. I ca. halvparten av de siste tjue årene er det innflytting fra utlandet som har bidratt til positive flyttetall. Innflytting fra utlandet har vært markant høyere siden 2007 enn foregående år, noe som kan ha sammenheng med lavkonjunktur i Europa med økt arbeidsinnvandring spesielt fra Øst-Europa. Tabell 4-1 viser befolkningsutviklingen siden Side37

38 Forslag boligpolitisk handlingsplan Tabell 4-1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskudd Nettoflytting Befolkningsvekst Bodø har en relativt ung befolkning sammenlignet med resten av landet, med flere i de yngste aldersgruppene og færre i de eldste. Derimot blir vi stadig eldre og de siste ti årene er det aldersgruppen år har hatt desidert størst vekst i andel av befolkningen, noe som indikerer at eldrebølgen er noe forsinket for Bodø, men definitivt er på vei. Sentrum og Rønvik er de største bydelene i Bodø, og huser sammen med Alstad 65 % av befolkningen. 85 % av veksten de siste ti årene har kommet i disse tre bydelene. Sentrum, Rønvik, Alstad, Hunstad, Mørkved og Tverlandet huser 93 % av Bodøs innbyggere. Disse områdene omtales i arbeidet med kommende arealdel til kommuneplanen som byutviklingsområdet. 37 % av husstandene i Bodø består av en person, og utgjør sammen husstander med to personer hele 58 % av alle husstandene. De siste ti årene har hele 77 % av økning i antall husstander kommet blant husstander på en og to personer. Samtidig blir vi stadig færre personer i hver bolig og i 2011 bodde det i snitt 2,25 personer pr. bolig. Sentrum har klart færrest personer pr. bolig med i underkant av 2 personer pr. bolig, mens øvrige bydeler har rundt 2,5. Sentrum har den eldste befolkningen blant de folkerike bydelene, med snittalder på i overkant av 41. Dette er klart høyere enn Alstad, Hunstad, Mørkved og Tverlandet hvor snittalderen ligger rundt 35 år. Dette henger nok både sammen med at boligstrukturen i bydelene gjør at det bor flere barn og flerperson-husholdninger i bydelene rundt sentrum, samt at prisnivået på bolig er høyere nærmere sentrum, som favoriserer eldre med bedre kjøpekraft. Det er også bygget en god del sentrumsnære boligblokker i høy prisklasse de siste årene som antas å ha bidratt til å opprettholde høy snittalder i sentrum. Det er bygget 3142 boliger siden 2001, hvorav 76 % er leiligheter, 13 % eneboliger og 11 % småhus. Fram til finanskrisen rundt 2008 ble det bygget tilstrekkelig antall boliger til å dekke opp for befolkningsutviklingen og flere utbyggere ble sittende med usolgte boliger. Fra 2009 har boligbyggingen ligget på et svært lavt nivå, og i snitt ca. 200 boliger for lite hvert år. Tabell 4-2: Boligbygging og boligbehov Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle fullførte boliger Befolkningsvekst Boligbehov (befolkningsvekst/2,24) Differanse bygde boliger og behov Siden 2001 er det blitt færre eneboliger i Bodø, blant annet på grunn av fortetting og omforming av områder med enebolig til blokk- eller småhusbebyggelse. Likevel utgjør fortsatt 39 % av boligmassen er eneboliger, mens småhus utgjør 32 % og leiligheter 24 %. 11 Side38

39 Forslag boligpolitisk handlingsplan Bodø har relativt få små boliger, hvor kun 7 % av boligene er under 60 kvm og kun 20 % er under 80 kvm. Sentrum og Rønvik har best variasjon mellom ulike boligtyper. Bydelene Alstad, Hunstad, Mørkved har også en viss variasjon, men her dominerer likevel eneboliger og småhus. For øvrige områder dominerer enebolig, med noe småhusbebyggelse i tillegg. Forventet befolkningsutvikling og behov for boligbygging Det bygges for få boliger i Bodø. Beregninger tilsier behov for å bygge boliger årlig fram mot 2030 for å holde tritt med forventet befolkningsutvikling. De siste fire årene er det bygd 137 boliger i snitt, men med gradvis økning siste par årene. Til og med oktober 2013 er det fullført kun 107 boliger og meldt igangsetting på 156 boliger, slik at det ser ikke ut som boligbyggingen har skutt fart så langt. Manglende boligbygging har vært en trend i de større pressområdene i Norge i perioden etter finanskrisen i Det antas at manglende boligbygging er den viktigste årsaken til den kraftige prisstigningen på bolig de siste årene. Boligprisene i Bodø steg med ca. 30% fra 2. kvartal 2010 til 2. kvartal 2013, mens leiepriser steg med ca. 33%. Til sammenligning utgjør tre års lønnsvekst kun 12%. Presset i boligmarkedet er markant i Bodø. Valg av befolkningsprognose: Bodø har vokst betraktelig de siste årene og forventes å fortsette veksten de kommende to tiår. Tidligere prognoser har vært for lave. Eksempelvis antok man i 2006 at Bodø hadde innbyggere i 2021, noe vi allerede blir tidlig i I den videre presentasjonen er prognose for høy nasjonal vekst fra statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet ved beskrivelse av ulike utviklingstrekk. I tillegg er SSBs prognose for normalutvikling og middels vekst også presentert. I pågående arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vurderes en målsetting om bodøværinger i Derfor er prognose for slik utvikling også presentert. Tabell 4-3 viser alternative befolkningsprognoser og antatt årlig behov for boligbygging basert på kommunens egen analyse for boligbyggingsbehovet. Analysen er presentert i vedlegg 1 til denne handlingsplanen. Tabell 4-3: Befolkningsprognoser og behov boligbygging Behov boligbygging pr. år Behov boligbygging pr. år i SSB høy vekst SSB middel vekst Befolkningssammensetning mot 2030: SSBs prognose for høy vekst og Bodøværinger i 2030 gir blant annet følgende utviklingstrekk: Barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 med total økning på 30 % eller ca personer. Barn i ungdomsskolen er tilnærmet uforandret fram mot 2020, men øker igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca 16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst de siste fem årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2850 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % eller 1550 personer fram mot Side39

40 Forslag boligpolitisk handlingsplan Det er ikke utarbeidet prognoser som viser befolkningsendring fordelt på aldersgrupper ved målsetting om Bodøværinger i I høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel heter det at et mål på innbyggere er krevende, men ikke umulig å nå. Avgjørende for å nå dette målet er å øke innflytting (spesielt arbeidsinnvandring), økt boligbygging, vekst i den private sysselsettingen som har stagnert i de senere år og utviklingen av Universitetet i Nordland. Det vurderes derfor sannsynlig at vekst vil komme blant yrkesaktive og barn til yrkesaktive, mens befolkningen over 67 år vil være relativt uendret. En slik utvikling vil for øvrig føre til flere personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. Bærekraftig byutvikling hvor skal vi bygge, og for hvem? Bydelene Sentrum, Rønvik og Alstad har stått for 85 % av befolkningsveksten i Bodø de siste ti årene. Bydelene Hunstad og Mørkved har stått for 14 % av veksten. Bodø forventes å vokse raskt også de kommende to tiårene. Hvor veksten vil komme i årene som kommer vil primært avhenge av boligbyggingen. Bodø har for tiden regulerte arealer til ca boliger. 77 % av arealene er på Alstad, Hunstad og Mørkved/Støver, mens Sentrum og Rønvik kun har 12% av boligreserven pr. tiden. Dette tilsier en dreining av befolkningsveksten østover fra Sentrum/Rønvik/Alstad til Alstad/Hunstad/Mørkved. Bodø skal ha en bærekraftig byutvikling og en slik dreining av befolkningsutviklingen ut av sentrum og de helt sentrumsnære områdene forutsetter bolig- og næringsetablering rundt tydelige lokalsenterstrukturer og at det utvikles gode forbindelse fra sentrum til bydelene. Samtidig er det viktig å se på potensialet for flere boliger i sentrum enn det allerede er regulert. Boliger i sentrum vil være viktig for å redusere transportbehovet. Samtidig kan flere folk i sentrum være viktig for å skape et mer levende sentrum og styrke grunnlaget for handelsnæringen. Sentrum har en voksen befolkning bestående av mange små husholdninger. Boligstrukturen påvirker slike forhold. Hvis det er et mål med en mer differensiert befolkning i sentrum med flere unge og barnefamilier må også boligbyggingen være tilpasset de yngre sine muligheter og behov. I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan har fortetting av sentrum stort fokus. Analyser gjort av kommunens byplankontor tilsier at det er flere områder og kvartaler som både kan fortettes og omformes slik at arealene utnyttes bedre. Bestemmelser som muliggjør omforming av større kvartaler, kombinasjon av næring og bolig, differensierte bestemmelser knyttet til for eksempel byggehøyde er aktuelle tiltak som vurderes i det pågående arbeidet med ny arealdel. Bodø har boligreserve på 4500 boliger basert på konkrete vedtatte reguleringsplaner. Med befolkningsutvikling mot innbyggere varer dette i 10 år. Skulle utvikling som peker mot den innbyggere i 2030 varer reserven i 7 år. Bodø har relativt godt med regulerte boligarealer og det ferdigstilles stadig nye detaljreguleringsplaner. I 2012 ble det regulert 279 nye boliger. I tillegg til regulerte boligarealer er det pekt ut flere mulige nye boligområder på kortere og lengre sikt. For sentrum og de mest sentrumsnære områdene er det få nye arealer som kan utnyttes til bolig på kort sikt. Foruten nevnte tiltak for fortetting av sentrum har alle aktuelle sentrumsnære arealer en lengre tidshorisont. Flyplass-området har potensial til å bli Bodøs neste store område for bolig, næring og rekreasjon når forsvaret trekker seg ut. Dette ligger nok år fram i tid. Rønvikjordene er også et større sentrumsnært område med potensiale for mange boliger, men som nylig er avklart uaktuell som bolig de kommende årene. Andre mulige utbyggingsområder for bolig innenfor byutviklingsområdet ligger på Tverlandet, Nordsia og gjennom ytterligere fortetting på Mørkved. I tillegg til tilgjengelige arealer påvirkes boligbyggingen også av andre faktorer som påvirker enten tilbud eller etterspørsel etter bolig. Nivå på tilrettelegging av nødvendig infrastruktur, kollektivtilbudet, skoleutbygging, attraktive lokalsenter, endringer i preferanser i markedet, konkurrerende byggeprosjekter som legger beslag på arbeidskraft i byggenæringen, rentenivå, 13 Side40

41 Forslag boligpolitisk handlingsplan konjunktursvingninger, oljepris osv. eksempler på forhold som kan påvirke byggetakten i ulike områder. Det er primært private som eier og utvikler boligområder. Hvor og hvordan bor Bodøværingen? 37 % bor alene, og 58 % av husholdningene består av 1 eller 2 personer. Husholdninger med 1 eller 2 personer har stått for 77 % av økningen i antall husholdninger de siste ti årene. Det bor 2,25 person pr. bolig i Bodø, en nedgang fra 2,35 i Vi blir altså stadig færre pr. bolig, og den store økningen i små husholdninger forklarer dette. Det bor desidert færrest pr. bolig i sentrum (1,92), dernest Rønvik (2,19) 53 % av husholdningene bor i Sentrum og Rønvik, noe som også innebærer at områdene har halvparten av alle boliger i Bodø. Områdene har størst spredning i fordeling av ulike boligtyper, men med overvekt av leiligheter og tomannsboliger. Sentrum har desidert færrest personer pr. bolig med Rønvik på god andreplass. Det er forholdsmessig store antallet leiligheter forklarer dette, samtidig som tilgjengelige boliger, spesielt nye boliger, er i en prisklasse hvor primært eldre med barn ute av hjemmet har råd til å kjøpe. Sentrum og Rønvik har også klart høyest gjennomsnittsalder blant de folkerike områdene, med snittalder på henholdsvis 39 og 41 år. 40 % av husholdningene bor på Alstad, Hunstad og Mørkved. I disse områdene er det en viss spredning i type boliger, men klart overtall av Eneboliger. Alstad, Hunstad og Mørkved har snittalder på ca. 35 år. 6 % av husholdningene bor på Tverlandet. Med noen unntak domineres området av eneboliger og småhus. Det er svært få leiligheter på Tverlandet, men likevel et leiemarked i form av sokkelleiligheter- 7 % bor i distriktsområdene Skjerstad, Saltstraumen, Værran, Kjerringøy og ytre deler av Nordsia. Her dominerer eneboliger totalt boligstrukturen. Distriktsområdene har høyest snittalder, men med Saltstraumen som utpeker seg med snittalder på 40 år, som er betraktelig lavere enn øvrige distriktsområder. Saltstraumen har hatt positiv befolkningsutvikling de siste årene og har fått økning i elevtallet i skolen. Kjerringøy har hatt nøytral utvikling, mens øvrige distriktsområder har hatt befolkningsnedgang. 24 % av boligmassen er leiligheter, til tross for at hele 75 % av nybygde boliger siden 2001 har vært leiligheter. 71 % av boligmassen er eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus. Kun 7 % av boligene er under 60kvm mens 63 % er over 100kvm. Ulike grupper med utfordringer i boligmarkedet Unge De yngste unge rundt 20-årene er i en fase der utflytting fra foreldrehjemmet skjer for første gang. Ofte skjer utflyttingen over lengre tid, ved at man flytter inn og ut flere ganger. De eldre unge rundt 30 år er i etableringsfase på mer permanent basis, hvor kjøp av bolig er mer aktuelt for de unge. For de fleste unge er likevel leiemarkedet det mest aktuelle, noe som kan gjøre etableringen ekstra sårbart fordi man i Norge har et eierdominert boligmarked. Eksempelvis eier 80 % i Bodø sin egen bolig eller andel i borettslag. Flere unge i etableringsfasen blir boende i sentrum av de store byene lengre nå enn tidligere. Årsaken er lengre utdanningsløp og lengre tid til å skaffe jobber og etablere familie enn tidligere. Det er langt flere som leier blant unge enn øvrige befolkning, og unge bor i mange tilfeller trangere enn de har behov for. Krav til egenkapital på 15 % og høye priser på båe eid og leid bolig gjør det utfordrende for mange unge komme inn i boligmarkedet. Et velfungerende og forutsigbart leiemarked med priser som er overkommelig er viktigste behov for unge på boligjakt. 14 Side41

42 Forslag boligpolitisk handlingsplan Eldre Økningen blant eldre beboere forventes å få betydning også for etterspørselen etter bolig. Langt de fleste pensjonister bor i husholdning på en eller to personer. I forbindelse med forskningsprosjektet «framtidige eldres boligpreferanser» 9 ble 1900 personer i alderen år over hele landet intervjuet. Her følger noen av funnene fra forskningsprosjektet: - De eldste i utvalget, de som befant seg i 70-årsalderen ville helst bli boende der de bodde. - De yngre i gruppen, som befant seg i 50- og 60-årsalderen, ønsket å flytte mer sentrumsnært med tilgang på byfunksjoner, service, fellesskapsløsninger og offentlig kommunikasjon like i nærheten av det stedet de bodde. Et flertall av disse ønsket å pendle mellom boligen sin og fritidsbolig. - De yngre ønsket bofelleskap, boservice, felles svømmebasseng, felles trimrom, oppholdsrom og andre fellesskapsløsninger. - Flere ønsket å bo i omsorgsbolig enn på sykehjem, forutsatt at de fikk nødvendige tjenester. Studenter Størstedelen av studentene leier bolig, selv om en del studenter eier bolig selv eller bor hos foreldre. Også for studentene fremstår leiemarkedet som svært presset, og økning i studentmassen medfører økt press på det generelle leiemarkedet i Bodø. Studentsamskipnaden disponerer 576 hybler og leiligheter, noe som utgjør 10,41 studenter pr. bolig. Dette er langt lavere dekning enn eksempelvis Oslo (7,5), Kristiansand (6,97), Tromsø (6,64), Trondheim (6,6) og Bergen (6,06). Studentsamskipnaden i Nordland antyder at det er behov for å bygge opp mot 1000 nye studentboliger i Bodø fram mot Lokalisering av studentboliger. Det er ulike perspektiver på riktig lokalisering av studentboliger. En kartlegging gjort av Studentsamskipnaden tilsier at studentene selv ønsker å bo i gangavstand til campus. Et annet perspektiv er at studentene i større grad bør ta større del i bybildet i sentrum, noe som ville talt for sentrumsnære studentboliger. I et miljøperspektiv vil studentboliger i gang- og sykkelavstand til campus være fordelaktig. Økt tilfang av studentboliger i Bodø vurderes som svært viktig både for studentene og Bodøs for Bodøs status som studentby. Økt tilfang vurderes også å lette presset på øvrig leiemarked. 600 nye studentboliger utgjør økning i andel leieboliger totalt i Bodø på 13 %. Boligsøkere med spesielle behov Også blant boligsøkere med spesielle behov er det flest små husholdninger med behov for små boenheter. Kartlegging viser at 68 % bor alene og 12 % av husstandene består av to personer. Blant 649 søkere til startlån i perioden jan 2012 til mai 2013 etterspurte 67 % eller 435 søkere 1- eller 2- roms leilighet. 23% eller 150 søkere etterspurte 3-roms, mens 10% eller 64 etterspurte 4-roms. Bodøs distriktsområder «Det sku bo folk i husan Husan e som folk Folk treng hus og hus treng folk I all si tid» Side42

43 Forslag boligpolitisk handlingsplan Denne teksten av Kari Bremnes oppsummerer godt utfordringene på boligmarkedet i Bodøs distriktsområder. Det er svært mange boliger som står tomme hele eller deler av året fordi de er fraflyttet eller benyttes om fritidsboliger. Samtidig erfarer mange potensielle tilflyttere at det er vanskelig å skaffe seg en bolig. Det er tilnærmet ingen boliger til leie, får boliger legges ut for salg og det kan oppleves risikofylt å investere i selvbygd bolig før man er trygg på at det er på landet man ønsker å bo. Selv om det er tilgjengelig tomter for boligbygging i alle Bodøs distriktsområder er det ikke nødvendigvis slik at tomtene fremstår som attraktive for alle. Noen har svært lokale preferanser for hvor boligen skal ligge på grunn av stedstilhørighet eller annet, eller det er ikke tilgjengelig. Det er etterspurt såkalte prøvebo-ordning både i kommunedel Skjerstad, på Kjerringøy og i Værran for potensielle tilflyttere som ønsker å leie bolig en periode for å «prøve» om de vil bosette seg permanent. 4.2 Aktuelle boligpolitiske virkemiddel I regjeringens boligmelding «byggje bu leve» presenteres en rekke tiltak kommunene kan iverksette for å få gjennomført ønsket boligbygging 10 : - Bruke områderegulering til å sikre større, mer helhet og bedre lokaliserte boligområder. - Kreve felles reguleringsplanlegging for flere eiendommer innenfor et område. - Kommunene kan avvise regulering av enkelteiendommer og kreve at grunneierne regulerer et område i sammenheng. - Stille særlige krav om omforming og fornying av eksisterende areal og bygninger i planene. Dette er en videreføring av virkemidler fra byfornyingen. - Kjøpe tomter for å påvirke utviklingen av byggeprosjekter. - Legge til rette for kommunikasjon og koordinering mellom grunneiere, utbyggere og andre interessenter. Kommunene kan for eksempel initiere avtaler om planlegging, finansiering, urbant jordskifte m.m. - Benytte utbyggingsavtaler som virkemiddel for å klargjøre finansiering og framdrift i byggeprosjekter. - Frita et område for eiendomsskatt for en periode eller boligbygging for å stimulere til utbygging av området. En god boligutvikling er viktig for at vekstkommunen Bodø skal utvikle seg i ønsket retning. Selv om kommunenes mulighet til å påvirke boligutviklingen er begrenset kan kommunene benytte seg av de reelle virkemidlene som er tilgjengelig for å styre utviklingen i størst mulig grad. Under følger en gjennomgang av aktuelle virkemidler og en vurdering av hvordan virkemidlene i større eller mindre grad kan påvirke utviklingen i Bodø. Målrettet regulering Kommunenes arealplanleggingssystem trekkes fram som kommunenes mest sentrale virkemiddel for å styre innretningen av nybyggingen 11. Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Kommuneplanens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling vil gå fram av kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattes beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal Side43

44 Forslag boligpolitisk handlingsplan arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de målene som blir vedtatt for kommunens utvikling. 12 Det er kommunene selv som fatter vedtak om bindende arealplan, og som derfor selv legger det vesentlige grunnlaget for formingen og utviklingen av det fysiske miljøet. Reguleringsplanen er det formelle grunnlaget for å få tillatelse til å bygge. Loven fastlegger at det skal ligge godkjent reguleringsplan til grunn for alle «større» bygge- og anleggstiltak. Reguleringsplan er også kommunens redskap for å avklare arealbruken og sammenhenger i arealbruksendringer i større områder, i større detalj enn det som ligger i kommuneplanen. Det er i selve reguleringsvedtaket at innholdet i de konkrete boligutbyggingene skjer. Selv om private utfører mye av arbeidet med å lage en reguleringsplan, skal planen vedtas i kommunen. Kommunen har myndighet til å avvise utbyggers forslag og til å stille betingelser for å innvilge byggetillatelse. Bodø kommune skal vedta ny strategisk samfunnsdel på nyåret i 2014 og ny arealdel til kommuneplanen senere i I den forbindelse er det viktig at kommunen selvsagt sikrer ønsket utvikling gjennom definering av den konkrete arealbruken. Videre er det viktig at bestemmelsene sikrer at kommunen har mulighet til å benytte både reguleringsplaner og utbyggingsavtaler som et aktivt verktøy for å styrke mulighet for ønsket boligstruktur i de konkrete utbyggingene. I handlingsdel for målområde 1 er det derfor inkludert strategier og tiltak som skal bidra til at kommunens arealplanleggingssystem kan benyttes aktivt. Målrettet bruk av utbyggingsavtaler Kommunene har rett til å etablere såkalte utbyggingsavtaler med utbyggere. Avtalene har utviklet seg til å bli et sentralt virkemiddel i kommunenes utbyggingspolitikk 13. Avtalene utdyper de betingelser som kommunen stiller for å tillate et utbyggingsprosjekt og bygger på en frivillig aksept av de plikter og rettigheter som inngår i avtalen. I praksis er avtalene et resultat av forhandlinger mellom utbygger og kommune. Avtalene og forhandlingene omfatter konkrete utbyggingsprosjekter og gjensidig fordeling av plikter og rettigheter knyttet til realiseringen av byggeprosjektet. Avtalene kan omfatte bestemmelser om utforming og størrelse på boligene, finansieringsform, utbyggers ansvar for fellesinnretninger i prosjektet, kommunal forkjøpsrett etc. Ifølge Plan- og bygningsloven kan en utbyggingsavtale regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Bodø kommune benytter utbyggingsavtaler og prinsipper for når avtale skal benyttes vedtatt av bystyret. Kommunal eiendomsutvikling og aktiv tomtepolitikk Det aller meste av boligforsyningen skjer nå ved at private utbyggere står for grunnerverv og klargjøring av tomten. Private utbyggere gjør også det meste av detaljplanarbeidet og de oppfører boligene som de så selger til markedspris. Som beskrevet vedrørende regulering og utbyggingsavtaler kan kommunene i større og mindre grad ta en aktiv rolle for å definere sluttproduktet som boligutviklerne bringer til markedet. Men kommunene er likevel i stor grad prisgitt at aktuelle aktører til syvende og sist velger å iverksette konkrete prosjekter. Et marked med noen få store aktører kan være en brems i boligbyggingen ved at aktørene har en rekke potensielle prosjekter å velge mellom, og slik kan avvente bygging hvis andre prosjekter er mer gunstig. Kommunene kan ta større kontroll på at vedtatte reguleringsplaner og konkrete byggeprosjekter realiseres gjennom kommunal eiendomsutvikling og aktiv tomtepolitikk ved strategisk oppkjøp av tomt til bolig- og næringsformål. Det er blant annet eksempler på kommuner som erverver grunn til boligformål, og som spesifiserer antall enheter, målgruppe og pris før de selger arealene til kommersielle utbyggere (såkalt betinget Side44

45 Forslag boligpolitisk handlingsplan salg ). Sandnes kommune har en slik aktiv tilnærming til boligutviklingen, hvor det er uttalt målsetting om at 40 % av alle nye boliger i kommunen fremskaffes gjennom det kommunale foretaket Sandnes tomteselskap. I informasjonsbrosjyre fra tomteselskapet står det følgende om Sandnesmodellen: «Sandnesmodellen er navnet på måten tomteselskapet jobber på for å få fram byggeklare tomter. Gjennom en prosjektkonkurranse, blir utbyggerfirmaer invitert til å bygge ut de tilgjengelige tomtene som Sandnes tomteselskap sitter på. Vinneren på pris og best løsning, får bygge ut områdene og selge prosjektet i egen regi, etter nærmere fastlagte regler gjeldende i Sandnes kommune.» 14 Videre er det beskrevet at Sandnesmodellen skal tjene følgende formål: Bidra til at førstegangsetablerere har økonomisk mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Selskapet leverer alle tomter til den boligsosiale handlingsplanen. Bidra til et mer balansert marked der flere byggefirmaer har tilgang på tomter. Bidra med mange byggeklare tomter i en region der det er mangel på nye boliger. Også Bodø kommune både planlegger og gjennomfører konkrete prosjekter for fremskaffelse av bolig i egen regi. Her er noen eksempler fra det siste året: Bygge utleieboliger med tjenestebase i Hålogalandsgata 131. Opsjon til studentsamskipnaden om gratis tomt for etablering av studentboliger på Mørkved. Etablering av 500 studentboliger, som det er planlagt, medfører økt tilførsel av leieboliger i Bodø på ca. 13 %, som jo er betydelig. Regulering, utvikling og modning av tomt på Kjerringøy for salg til markedet. Oppstykking av kommunal tomt i Bodøsjøen for salg av mindre arealer, med formål å engasjere flere aktører. Igangsatt reguleringsprosess for større kommunalt eid tomt i Rønvik med formål blant annet å få bygget omsorgsboliger. Selv om kommunen også gjennomfører prosjektkonkurranser, som ved etablering av boliger til omsorgsformål, har ikke Bodø på langt nær like aktiv tilnærming som eksempelvis Sandnes. Bodø kommune eier både ubebygd areal og eiendommer som kan gjenbrukes til bolig og andre formål og har slik sett noen ressurser som kan benyttes. Strategisk tomteoppkjøp kan være risikofylt ved at kapital bindes opp, noe mange kommuner med aktiv tomtepolitikk erfarte i forbindelse med finanskrisen på slutten av 80-tallet. Etter dette har kommunene lenge hatt en lite aktiv rolle som eiendoms- og tomteutviklere, men de siste år har stadig flere kommuner økt sin aktivitet på området. Hvor aktivt grep Bodø skal ta må utredes nærmere, og tiltak for slik utredning er inkludert i handlingsdel til målområde 1. På bakgrunn av en vurdering av situasjonen i Bodø kan det være aktuelt å se på potensialet for å benytte kommunal eiendomsutvikling og aktiv tomtepolitikk ifm følgende problemstillinger: Seniorboliger: Undersøkelser tilsier at samtidig som mange eldre ønsker å flytte i mer hendig bolig når de blir eldre ønsker også en god del å bo i sine nærområder. Det vurderes å være behov for boliger tilpasset seniorer ute i bydelene, eksempelvis Tverlandet, Hunstad og Mørkved. Utnyttelse av eksisterende kommunale tomter eller nyervervelser kan sikre bygging av tilpassede boliger som er lokalisert i tilknytning til ulike servicetilbud som nærbutikk, kollektivknutepunkt, lege osv. Økt tilfang av denne type boliger vurderes som et av virkemidlene for å bidra til at flere kan bo lengre i eget hjem. Unge i ulike faser. Kommunal eiendomsutvikling kan bidra til tilfang av både større utleieprosjekter, prisregulerte ungdomsboliger som supplement til leiemarkedet eller rimelige Side45

46 Forslag boligpolitisk handlingsplan familieboliger for husstander som er i en etableringsfase, det være seg nyutdannede, arbeidsinnvandrere som ønsker å bosette seg i Bodø eller andre. Boligsosiale prosjekter som kommunale utleieboliger, omsorgsboliger, sykehjem osv. I slike prosjekter kan det både være aktuelt at kommunen selv er byggherre og eier boligene, eller at private aktører engasjeres gjennom prosjektkonkurranser. Bodø kommune har allerede samarbeid med Bodø boligbyggelags boligstiftelse om utleieprosjekt hvor kommunen har rett til å tildele utleieboliger til vanskeligstilte, men hvor boligstiftelsen står for bygging, drift og utleie. Kanskje kan prosjektkonkurranser på leieboliger hvor kommunen får tildelingsrett og aktør bygger flere leieboliger for markedet i tillegg. Bidrar til å få kommunale boliger, samtidig som man øke leiemarkedet i Bodø.. Styre utviklingen av boligstruktur i ulike bydeler: For å oppnå ønsket differensiering i boligmassen, eksempelvis for å utnytte skolekapasitet eller bidra til endret alderssammensetning. Eksempelvis står Bodø antakeligvis foran en dreining i bolig- og befolkningsutviklingen østover med størst vekst på Alstad, Hunstad og Mørkved. Kanskje kan kommunal eiendomsutvikling bidra i noe grad til at det bygges flere leiligheter og mindre boenheter i disse områdene? Dialog og samarbeid i boligutviklingen Bodø kommune kan ta en sterkere rolle i dialog med bolig- og byggenæringen for å stimulere til at nye boligprosjekter initieres. Likeså kan kommunen også ta sterke rolle for å stimulere til at vedtatte reguleringsplaner iverksettes. I dag er det ingen i kommunen med konkret ansvar dette, foruten oppfølging av utbyggingsavtaler som ligger på teknisk avdeling. Mens utbyggere nok primært har et bedriftsøkonomisk perspektiv for boligutviklingen skal kommunen ha et samfunnsutviklingsperspektiv. Dialog og aktiv tilnærming til byggenæringen kan også være hensiktsmessig i et næringsutviklingsperspektiv, eksempelvis for å engasjere flere aktører i markedet i Bodø. Tettere dialog kan bidra til å styrke ønsket samfunnsutvikling, samtidig som det kan bidra til å øke private aktørers mulighetsrom i et bedriftsøkonomisk perspektiv. For å styrke dialog og samarbeid er det inkludert strategier og tiltak for dette i handlingsdel for målområde 3 organisering, samarbeid og kompetanse. En studie knyttet til fem store boligutviklingsprosjekter hvor relasjonene mellom kommunene som planmyndighet og de private utbyggerne drøftes styrker vurdering av behov for tettere dialog i Bodø. I studiet fremkommer det at kommersielle utbyggerne utgjør drivkreftene bak prosjektene og er de som sørger for gjennomføring. Det fremkommer imidlertid også at de kommersielle aktørene er påfallende åpne for innspill fra kommunen, så fremt disse lar seg realisere innenfor en forsvarlig bedriftsøkonomisk ramme. 15 En annen studie bekrefter den tette koblingen mellom private aktører og kommunene for å få realisert boligpolitiske målsettinger. Private aktører tar kontakt og initiativ overfor de kommunale planleggingsmyndighetene og formidler hvilke ønsker de har innenfor utbyggingspolitikken. Tilsvarende inviterer kommunale myndigheter de samme aktørene med når planer skal legges. Slik øver de gjensidig innflytelse på hverandres prioriteringer. Boligforsyningen følger en liberal linje med stor vekt på private, kommersielle aktørers bidrag. Det må sies å være et gjensidig avhengighetsforhold mellom private aktører og lokale myndigheter. Boligbyggingsprogram For å styrke kommunens rolle som premissgiver, tilrettelegger og pådriver i boligbyggingen vurderes det hensiktsmessig og etablerer et boligbyggingsprogram. Boligbyggingsprogrammet skal definere hvor det skal bygges, hvor mye, hvilke type boliger og når. Formålet er i nærmere detalj definere Side46

47 Tiltak Behandling Forslag boligpolitisk handlingsplan ønsket boligutvikling i Bodø etter at kommuneplanens arealdel er vedtatt i bystyret. Analyser utført i forbindelse med denne boligpolitiske handlingsplanen danner sammen med analyser utført i forbindelse med kommuneplanens arealdel et godt utgangspunkt for endelig analyse for boligbehov i de ulike bydelene i Bodø. Samtidig som det utarbeides et boligbyggingsprogram må det også utarbeides plan for hvordan programmet skal følges opp, for slik bli et av virkemidlene som bidrar til ønsket boligutvikling. 4.3 Handlingsdel for målområde 1 - generell boligutvikling Forklaring forkortelser A initieres av administrasjonen HTJ hjemmetjenester P krever politisk vedtak IK innkjøpskontoret A/P initieres av administrasjonen, men kan medføre politisk vedtak NAV NAV BK boligkontoret OK avdeling for oppvekst og kultur BP byplankontoret GD geodatakontoret BV barnevernskontoret RM rådmann EK eiendomskontoret SK samfunnskontoret FK flyktningkontoret TA teknisk avdeling HB Husbanken TK tildelingskontoret HO avdeling for helse og omsorg ØA økonomiavdelingen HR HR-kontoret IKT IKT-kontoret NEBOS nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål Målområde 1: Generell boligutvikling Hovedmål 1: Boligutviklingen i Bodø følger befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger som bygges og lokalisering av nye boliger. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkeperspektiv og en helhetlig og bærekraftig areal-, miljø-, transport- og energiplanlegging. Strategi 1.1: Kommunal eiendomsutvikling og aktiv tomtepolitikk Utrede potensialet for utvidet bruk av kommunale eiendommer for økt og målrettet boligbygging gjennom prosjektkonkurranser (jf. blant annet Sandnesmodellen) eller kommunal boligutvikling Utrede potensialet for strategisk oppkjøp av tomter og eiendommer for videre eiendomsutvikling i kommunal regi eller gjennom prosjektkonkurranser jf. tiltak Utvikle en langsiktig strategi for utnyttelse og erverv av kommunale eiendommer, med fokus på å sikre kommunens behov til offentlig behov som blant annet offentlig/privat tjenesteyting, skole og bolig. Strategi 1.2: Målrettet bruk av reguleringsplaner Innarbeide bestemmelser i kommunalt planverk som sikrer at det i reguleringsplaner og utbyggingsavtaler kan inneholde reguleringer for antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse og andre krav til bygningers utforming, samt om kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe andel av boligene til markedspris. Strategi 1.3: Målrettet bruk av utbyggingsavtaler Hovedansvar og samarbeidsparter SK, EK, ØA, HO, OK, TA, NEBOS SK, EK, ØA, HO, OK, TA, NEBOS EK, SK, ØA, HO, OK, TA, NEBOS TA, HO, OK, EK, ØA A A A/P A/P X Tidsplan 20 Side47

48 Forslag boligpolitisk handlingsplan Inkludere bestemmelser i kommunalt planverk om bruk av utbyggingsavtaler som sikrer ønsket variasjon i boligmassen og konkrete boligområder Utrede grunnlag for innføring av justringsmodellen som prinsipp for refusjon av merverdiavgift ved utbyggingsavtaler. Strategi 1.4: Kompakt byutvikling Legge til rette for omforming og fornying av boligkvartaler, herunder vurdere bestemmelser i kommuneplanens arealdel som muliggjør dette Kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal sikre at eksisterende og planlagt infrastruktur og skolekapasitet utnyttes ved etablering av nye boligområder Tilrettelegge for boligprosjekt med varierte boligtyper i ulike prissegment, og gode byrom med fellesareal og grønn struktur i sentrum og bydelene. Strategi 1.5: Koordinert arealplanlegging Planlegging av infrastruktur, skoler og øvrige servicetilbud må følge opp og stimulere utbyggingstakten i nye boligområder Gjennom kommuneplanens arealdel skal det sikres tilstrekkelig arealer på lang sikt til kommunens behov for offentlig tjenesteyting innen oppvekst-, helse- og omsorgssektorene Strategi 1.6: Samarbeide med kommunedelsutvalgene og andre aktører i Bodøs distriktsområder om opprettholdelse av bosetting i distriktene Utrede mulighet for prøvebo-prosjekt i et av distriktsområdene med størst fraflytting. TA, ØA TA, ØA BP, SK, NEBOS BP, OK, SK, NEBOS BP, OK, SK, NEBOS. TA, HO, OK, EK, ØA, SK, NEBOS TA, HO, OK, EK, ØA, SK, NEBOS SK, NEBOS, EK, ØA A/P X A/P X A X A X A A A X A/P Eventuelle kostnader søkes innarbeidet i økonomiplan tidligst i Utrede mulighet for bruk av kommunale eiendommer i distriktsområdene til prøvebo-prosjekter Utrede mulighet for bosetting av flyktninger i Bodøs distriktsområder. Strategi 1.7: Bodø kommune som aktiv bidragsyter for bygging av flere studentboliger Samarbeide med Studentsamskipnaden om utvikling av felles infrastruktur, blant annet i Mørkvedlia Vurdere nytt vedtak på gratis tomt til studentboliger på Mørkved ut over opsjonsperioden på to år hvis denne ikke benyttes. Strategi 1.8: Etablere boligbyggeprogram Etter at kommuneplanens arealdel er vedtatt utarbeides et eget boligbyggeprogram som gir føring for antall boliger, type boliger og lokalisering av boliger for perioden EK, SK, NEBOS OK, BK, EK, BP, NEBOS TA EK SK, BP, NEBOS A A A/P A/P A/P X 21 Side48

49 Forslag boligpolitisk handlingsplan Forslag måleindikatorer generell boligutvikling For å holde oversikt over aktivitetsnivå og måloppnåelse og for å kunne gjøre gode analyser for framtidig planlegging skal det utarbeides system for rapportering basert på konkrete måleindikatorer. Aktuelle avdelinger og virksomheter skal rapportere til samfunnskontoret, som har ansvar for koordinering av strategisk boligpolitikk, inkludert utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan. I kapittel 6 presenteres helhetlige modell for rapportering og analysearbeid på det boligpolitiske området. Følgende forslag til måleindikatorer kan danne grunnlag for utarbeidelse av rapporteringssystem: Måleindikatorer generell boligutvikling: 1. Igangsatte og fullførte boliger (hva, hvor, når, hvem) 2. Reg.planer bolig og arealer for offentlig/privat tjenesteyting ( hva, hvor, når, hvem) 3. Kommunale eiendommer (hva vi har, nyervervet, avhendet) 4. Iverksatte utbyggingsavtaler 5. Etc.. 5. Målområde 2 Boligsosiale forhold Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig 5.1 Status og utfordringer på det boligsosiale området Det er gjennomført en kartlegging og utarbeidet en boligsosial analyse som beskriver situasjonen for boligsøkere, ressurser og virkemidler. Boliganalysen er vedlegg 2 til denne handlingsplanen. Under følger hovedfunn fra analysen: Stor pågang av boligsøkere Pr. september 2013 er det ca. 220 boligsøkere til kommunal bolig som har udekket behov og som kan sies å stå i boligkø. Årlig mottar kommunen i overkant av 400 søknader til kommunal bolig, ca 230 av disse kan forventes å få vedtak om kommunal bolig basert tall fra siste året. 160 av disse gjelder ny søknad om kommunal bolig, mens øvrig gjelder bytte av bolig eller forlenget botid. Bosetting av flyktninger og familiegjenforening kommer i tillegg, og utgjør for 2013 ca. 110 personer fordelt på ca. 80 husstander/boenheter. Det siste året har altså ca. 240 nye husstander blitt vurdert å ha behov for kommunal bolig. Blant de ca. 170 husstandene som får avslag informerer ca. 40% at de enten står uten eid/leid bolig eller står i fare for å miste bolig på søknadstidspunktet. Ca. 60 % melder at de har uegnet bolig eller bomiljø. Den største begrunnelsen for avslag er at søker er vurdert å ha økonomi til å skaffe seg bolig på egen hånd. Med dagens pressede boligmarked, mangel på leieboliger og krav til 15 % egenkapital ved kjøp av bolig kan dette indikere at en del husstander både faller utenfor det ordinære boligmarkedet og det kommunale tilbudet. Mange boligsøkere bistås med å skaffe bolig 140 nye husstander har fått tildelt en kommunalt disponibel bolig det siste året. 45 husstander har fått byttet kommunal bolig eller forlenget sin kontrakt i kommunal bolig 23 husstander har fått leiekontrakt direkte med privat utleier som følge av formidling fra Flyktningkontoret eller barnevernet. Også NAV, hjemmetjenesten og andre som er i kontakt med 22 Side49

50 Forslag boligpolitisk handlingsplan boligsøkere bistår med å skaffe bolig privat, uten at dette er satt i system på samme måte som hos flyktningkontoret og barnevernet. Personer og husstander om er ivaretatt gjennom bruk av sykehjemsplasser, dagplasser og botilbud ved Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter og Kirkens bymisjons botilbud Brua er ikke tatt med i tallene over, men omfatter et betydelig antall personer. Hjemmetjenestens mange oppfølginger av vedtak om tjenester og bistand i hjemmet er også viktig å trekke frem som viktig tiltak for å sikre at vanskeligstilte opprettholder et godt boforhold. Behov for flere og mer egnede boliger for boligsøkere med spesielle behov Selv om mange får dekket sitt boligbehov gjennom kommunen er det enkelte kategorier boligsøkere som i mindre grad får den hjelp de trenger. Personer og husstander med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri og unge med funksjon- og/eller utviklingshemminger er kategorier boligsøkere som i mindre grad har fått dekket sine behov for selvstendig bolig av kommunen de siste årene viser kartlegging. I tillegg har det de siste par årene utviklet seg flere kommunale boligområder med mye uro og støy hvor utfordringer knyttet til rus og rus/psykiatri er vurdert å spille inn. Dette kan tyde på at flere beboere i kommunale boliger reelt sett har behov for annet botilbud enn det de er tildelt, kanskje med større grad av oppfølging og bemanning. 36 unge boligsøkere med bistandsbehov er vurdert å ha behov for bolig, hvorav har umiddelbare behov. 26 har behov for samlokalisert bolig med heldøgns bemanning i løpet av kommende fire år, hvorav 16 er vurdert å ha behov for dette nå. 21 av 22 utviklingshemmede med udekket boligbehov er under 35 år hvorav 15 personer er under 25 år. Dette kan indikere at denne gruppen etter hvert får dekket sine boligbehov, men at det tar noe tid. Behov for areal til bolig og tjenesteyting Befolkningsutviklingen tilsier at Bodø vil få markant økning blant eldre fram mot Vurdering fra 2010 tilsier behov for 8-10 nye sykehjemsplasser basert på befolkningsutviklingen, noe som tilsier behov for nytt sykehjem hver 5.år. En stadig friskere befolkning, økt fokus på hjemmebaserte tjenester og bruk av velferdsteknologi, samt krav til universell utforming ved bygging av nye boliger, må forventes å bidra til å redusere andel personer med behov for sykehjem og omsorgsboliger. Det må likevel antas at behovet vil være betydelig også i fortsettelsen, blant annet fordi en del av befolkningen vil måtte ha heldøgns tjenester på grunn av demens, fysiske funksjonshemminger eller andre årsaker. Det er også et visst etterslep i dag på blant annet heldøgns bemannede boliger for unge med bistandsbehov. Det vil være hensiktsmessig å føre en langsiktig strategi som sikrer tilgjengelig arealer til offentlig/privat tjenesteyting både gjennom arealplanlegging og ved langsiktig planlegging av bruk og gjenbruk av kommunale eiendommer. Også behovet for ordinære kommunale gjennomgangsboliger for personer som ikke klarer å ivareta sine boligbehov i boligmarkedet kan medføre behov for arealer i framtiden. Ca.4 % av Bodøs befolkning leier i dag kommunal bolig. Bodø kommune har i underkant av 1000 disponible boliger, hvorav ca. 390 boliger er ordinære gjennomgangsboliger for søkerkategorier som økonomisk- og sosialt vanskeligstilte, bosetting av flyktninger og andre som ikke har behov for tilpasset- eller bemannet bolig. Det er stort press i boligmarkedet i dag med for lite tilbud på både leid og eid bolig som man antar primært skyldes for lite boligbygging i forhold til befolkningsveksten. Bodø forventes å vokse betydelig også fram mot 2030, med dertil behov for betraktelig økning i boligbyggingen. Antatt fortsatt press i boligmarkedet gjør at behovet for kommunale boliger kan øke i fortsettelsen. Fremskaffelse av nye kommunale boliger er krevende både med dagens tomtepriser, byggekostnader og tilbyderes forventning om avkastning. Langsiktig planlegging av bruk og gjenbruk av kommunale eiendommer, samt bestemmelser i kommuneplan og reguleringsplaner som bidrar til å sikre 23 Side50

51 Forslag boligpolitisk handlingsplan kommunen tilgang på boliger i markedet er noen av virkemidlene som kan bidra til at kommunen kan få økt antall kommunalt disponible boliger. 5.2 Aktuelle strategier for ivaretakelse av boligsosiale utfordringer Kommunen har en rekke strategier og tiltak som kan bidra til at enda flere boligsøkere kan skaffe seg et høvelig boforhold. Grovt kan strategiene deles i to: 1. Strategier som bidrar til at flere boligsøkere får egnet kommunal bolig raskere. 2. Strategier som bidrar til at flere boligsøkere skaffer seg egnet eid eller leid bolig privat. Den første hovedstrategien handler om å skaffe flere egnede boliger når det er behov for dette og om å øke gjennomstrømmingen i eksisterende boligmasse. Den andre hovedstrategien handler om finne alternativer til kommunal bolig for boligsøkere og kommunale leietakere, enten direkte leie med privat utleier eller ved å kjøpe bolig med eller uten lån og tilskudd fra Husbanken. En analyse av de boligsosiale forholdene tilsier at det fornuftig både å øke tilgang på kommunal bolig for boligsøkere og iverksette målrettede tiltak for at flere vanskeligstilte skaffer seg eid eller leid bolig privat. Handlingsdel til målområde 2 inneholder derfor et bredt spekter av strategier og tiltak. Under følger en gjennomgang og vurdering av ulike aktuelle strategier. Kommunalt eide boliger: Der vurdert hensiktsmessig å øke antall kommunalt eide boliger for boligsøker med spesielle behov. Dette kan være boliger for personer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri hvor kommunen som utleier i mange tilfeller kan være hensiktsmessig. Boliger med tilknyttet tjenestebase, eksempelvis for unge med bistandsbehov er også type boliger det kan være hensiktsmessig for kommunen å eie selv, både for å kunne administrere en forutsigbar tjeneste og fordi tilskuddsordninger fra Husbanken og regler for momskompensasjon i mange tilfeller lavest investeringsbehov når kommunen bygger selv. Bruk av kommunalt eide eiendommer er også mest aktuelt når kommunen bygger, med mulighet for langsiktige strategier for lokalisering av nye boliger og tjenestebase. Den klassiske metoden er at kommunen kjøper eller bygger kommunale boliger. Husbankens kan yte tilskudd til utleieboliger for anskaffelse av ordinære gjennomgangsboliger. Tilskuddet er normalt på inntil 20 % av prosjektenes totalkostnader, eller inntil 40 % for flyktninger, barnefamilier og andre prioriterte grupper under visse forutsetninger. For etablering av boliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester kan Husbanken gi «investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem». Her gis det konkrete tilskuddsbeløp for hver boenhet/sykehjemsplass, for 2013 er satsene kr ,- for omsorgsboliger og kr ,- for sykehjemsplasser. Husbankens grunnlån kan gis for finansiering ut over tilskuddet. Private aktører kan gis tilskudd til utleieboliger, men det e bare kommunen som kan innvilges investeringstilskudd. Derimot kan kommunen videreselge omsorgsboliger til boligsøkere, eksempelvis ved å opprette borettslag og selge andeler til boligsøkere. Kommunen er byggherre og finansierer oppføring av boligene, før boligene altså videreformidles til boligsøkere. Dett kan være også være aktuelt ved fremskaffelse av boliger med heldøgns bemanning når boligsøker ønsker å eie sin bolig selv og når kommunen ikke har anledning til å binde opp kapital. Alternativt kan boligsøkere selv finansiere og stå ansvarlig for oppføring av boligene. Den enkelte kan gis tilskudd til etablering, men tilskuddsrammen for Bodø er begrenset, årlig ca. 3-4mill. Bodø kommune har godt innarbeidede rutiner for å benytte Husbankens tilskuddsordninger når ulike boliger skal anskaffes. 24 Side51

52 Forslag boligpolitisk handlingsplan Utleieboliger med kommunal tildelingsrett. Det er vurdert hensiktsmessig å øke antall boliger med kommunal tildelingsrett. Tildelingsrett innebærer at privat aktør bygger, eier og leier ut boligene direkte til boligsøkere. Kommunen bestemmer hvilke boligsøkere som skal tildeles ledige boliger. Tildeling skjer ut fra samme kriterier som ved tildeling av kommunalt eid bolig, og følger prinsippet om at de til en hver tid mest trengende skal tildeles ledige boliger. Privat aktør kan søke om tilskudd til utleieboliger og grunnlån hos Husbanken. Kommunen og privat aktør inngår bindende avtale og kommunen gir påtegning til Husbanken hvor prosjektet anbefales for tilskudd. Tildelingsrett medfører ingen investeringskostnader for kommunen, ubetydelige driftskostnader, samtidig som kommunen har full råderett over boligene for 20 år, som er minimum bindingstid Husbanken krever ved tilsagn om tilskudd til utleiebolig. Begrenset bindingstid kan bli utfordrende når kommunen ikke lengre har råderett over boligene og kanskje må skaffe et større antall boligsøkere nye boliger. En annen utfordring med tildelingsrett er at boligene kommunen så langt har fremskaffet avtaler om ikke er godt egnet for boligsøkere med de største utfordringene fordi boligene har familieprofil. På den annen side kan vurderes det positivt nettopp det at det er ekstern utleier og at boligene ikke framstår som kommunale boliger, i den grad det kan oppleves belastende for noen. I tillegg er det intensjon i begge prosjektene kommunen har inngått avtale om at boligene på sikt skal kunne kjøpes av leietaker, såkalt leie-eie modell. Bodø kommune har 39 utleieboliger med tildelingsrett hvor Bodø boligbyggelags boligstiftelse (BBLB) er tilbyder. I tillegg pågår det pr. oktober 2013 søknadsprosess for anskaffelse av ytterligere 30 boliger med tildelingsrett, også dette med BBLB som tilbyder. Innleie av boliger for framleie til boligsøkere. Såkalt privat innleie innebærer at kommunen leier private boliger som leies videre til boligsøkere. Avtale med utleier kan variere både i tid og omfang av avtalen, men typiske er leietid på tre år og at kommunen står ansvarlig for innvendig vedlikehold. Også denne avtaleformen kan innebære mulighet for tilskudd til utleiebolig og grunnlån fra Husbanken hvis utleier inngår avtale med kommunen på minst 20 år. Bodø kommune har ca. 90 innleide boliger. De fleste har avtaletid på 3 år, men 23 boliger har kommunen avtale på 20 år. Privat aktør inngikk 20 års avtale med kommunen og fikk tilskudd til utleiebolig på 20 % av kostnadene. Ordning med privat innleie benyttes i Bodø for tiden ved bosetting av flyktninger, hvor det er inngått avtale om finansiering av 50 % stilling ved boligkontoret ved bruk av midler fra flyktningkontoret. Det antas at ordningen utgjør mer enn 50 % stillingsressurs. Privat innleie medfører ingen investeringskostnader for kommunen, men er vurdert å være ressurskrevende driftsmessig. Kommunen står for utleie til boligsøker, men har også selv et leieforhold overfor den private utleier. Ordningen kan være effektiv ved at boliger kan fremskaffes raskt, såfremt det er tilgjengelig boliger i markedet. Et av tiltakene i handlingsdelen er å evaluere ordningen. Så må evalueringen konkludere om kommunen skal øke eller redusere bruken av innleide boliger. Omdisponering av kommunale boliger Kommunen har ca. 480 omsorgsboliger og 360 gjennomgangsboliger. Boliger eid av Bodø kommunale boligstiftelse inngår blant disse boligene. En del av boligene er bundet i bruk til konkrete målgrupper på grunn av tilskudd fra Husbanken, mens andre boliger kan disponeres fritt. Kommunen erfarer endring i søkermassen hvor stadig færre eldre søker kommunal bolig. Det antas at en del tradisjonelle eldreboliger ikke er veldig godt egnet til eldre, blant annet på grunn av trapper og dårlig tilgjengelighet. En total gjennomgang av boligmassen kan gi oversikt både over boliger som det er 25 Side52

53 Forslag boligpolitisk handlingsplan hensiktsmessig å selge og boliger som med fordel kan benyttes av andre målgrupper. Bedre disponering av boligene kan gi større tilgang på bolig for enkelte grupper, samtidig som salg av boliger kommunen ikke har bruk for kan benyttes til anskaffelse av mer egnede boliger. Øke sirkulasjon i kommunale boliger Det er et mål å øke sirkulasjon i kommunale boliger gjennom gode overganger til private boliger for kommunale leietakere. Bodø kommune har jobbet målrettet for å øke sirkulasjonen over flere år, både gjennom konkrete prosjekter og gjennom endring av rutiner for behovsvurdering og tildeling av bolig. De siste par årene er det tildelt mellom boliger til nye boligsøkere, mot boliger tidligere år, noe som indikerer at den målrettede satsingen har hatt effekt. Det vurderes likevel hensiktsmessig med fortsatt målrettet fokus på økt sirkulasjon. Flyktningkontoret og barnevernet har jobbet målrettet med formidling av leieavtale direkte mellom boligsøker og privat utleier. Dette har resultert i at 23 husstander med boligbehov har skaffet seg privat leid bolig det siste året uten å benytte kommunal bolig. For ungdom på vei ut av barnevernet har det vært en målsetting nettopp å unngå bruk av kommunal bolig. Annonsering i lokalavisen, medieomtale, etablering av nettverk med kjente utleiere, samt råd og veiledning til ungdommene er noen av metodene som er benyttet i formidling av bolig. Også ved NAV, hjemmetjenesten og andre instanser i Bodø kommune bistås boligsøkere med å skaffe seg leid eller eid bolig privat, selv om det her jobbes like målrettet og metodisk som eksempelvis ved barnevernet. Det vurderes hensiktsmessig å samordne de gode erfaringene med aktuelle partner i kommunen. Salg av kommunale boliger til leietakere, gjerne ved målrettet bruk av startlån og tilskudd til etablering kan også være tiltak for å øke sirkulasjonen. Den enkelte leietaker bistås over i egen eid bolig, samtidig som kommunen får midler til å anskaffe mer egnede boliger. Eksempelvis er det salg av kommunal bolig til leietaker som har finansiert anskaffelse av ett og etter hvert to eller tre småhus for personer som nettopp har behov for en type bolig som kommunen tidligere ikke har kunnet tilby. Mange av boligsøkere som ikke får dekket sine behov har utfordringer som eksisterende boligmasse ikke egner seg for. Kartlegging tilsier at personer med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri og unge funksjonshemmede eller utviklingshemmede er kategorier boligsøkere som i minst grad har fått dekket sine boligbehov de siste par årene. Den første gruppen har ofte behov knyttet til både bomiljø og oppfølging. Den andre gruppen har ofte behov for omfattende tjenester og boliger med god funksjonalitet og universell utforming. Samtidig er dette boligsøkere som i mange tilfeller har de største utfordringene med å skaffe seg høvelig bolig og ikke minst fungere godt og selvstendig i en bolig. Det kan antas at mangel på egnede boliger bidrar til at disse gruppene ikke ivaretas tilstrekkelig. Begge kategoriene har dessuten ofte behov for omfattende oppfølging og tjenester i tilknytning til bolig, som både er kostbart og som gjør ivaretakelse av boligbehov mer komplisert enn for personer og husstander som kun har behov for den fysiske boligen. Dette er også noe strategier og tiltak i handlingsdelen søker å finne gode løsninger for. 26 Side53

54 Tiltak Behandling Forslag boligpolitisk handlingsplan Handlingsdel til målområde 2 - boligsosiale utfordringer Forklaring forkortelser A initieres av administrasjonen HTJ hjemmetjenester P krever politisk vedtak IK innkjøpskontoret A/P initieres av administrasjonen, men kan medføre politisk vedtak NAV NAV BK boligkontoret OK avdeling for oppvekst og kultur BP byplankontoret GD geodatakontoret BV barnevernskontoret RM rådmann EK eiendomskontoret SK samfunnskontoret FK flyktningkontoret TA teknisk avdeling HB Husbanken TK tildelingskontoret HO avdeling for helse og omsorg ØA økonomiavdelingen HR HR-kontoret IKT IKT-kontoret NEBOS nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål Målområde 2: Boligsosiale utfordringer Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig Hovedansvar og samarbeidsparter Tidsplan Strategi 2.1: Øke antall utleieboliger med kommunal tildelingsrett Gjennomføre planlagt anskaffelse av 30 nye boliger på Hunstad i samarbeid med BBL, med ferdigstillelse ila BK A X X Anskaffe nye boliger med tildelingsrett i planperioden. Maksimalt antall boliger pr. boligprosjekt settes i utgangspunktet til 20 % av hele prosjektet for å øke normalisering integrering av vanskeligstilte i ordinære bomiljø. Strategi 2.2: Øke antall kommunalt eide boliger Anskaffe 12 boliger for unge med bistandsbehov.. Kommunen vurderer ulike løsninger for eie, finansiering og tilskudd i hvert enkelt utbyggingsprosjekt på kommunale tomter.. Eventuelle investeringskostnader og økte kostnader til drift søkes innarbeidet i økonomiplan for Anskaffe boliger øremerket 1.gangs bosetting av flyktninger med totalramme på kr. 15 mill. inkludert tilskudd fra Husbanken. Andre løsninger for bosetting av flyktninger vurderes før tiltak som medfører investering gjennomføres.. BK, FK, TK, NAV, BV, EK, IK, ØA BK, TK, HJT, EK, BP, SK, ØA A P BK, FK, ØA P X Tiltaket søkes innarbeidet i økonomiplan for Etablere 1 småhus for vanskeligstilte boligsøkere som BK, TK, EK, planlagt ila vinter Ytterligere 2 småhus anskaffes og ØA etableres i tilknytning til første hus.. Tiltaket finansieres gjennom allerede avsatte midler etter salg av kommunal bolig Etablere 16 utleieboliger med omsorgsbase for personer med HTJ, BK, TK utfordringer knyttet til rus og psykiatri i Hålogalandsgata 131 som planlagt.. Driftskostnader søkes innarbeidet i økonomiplan for 2015 og framover. Planlegging av metodikk, innhold og oppstart knyttet til botilbudet finansieres i 2014 gjennom innvilget kompetansetilskudd fra Husbanken for ansettelse av prosjektleder. A X X X X X X A/P X X X X 27 Side54

55 Forslag boligpolitisk handlingsplan Anskaffe inntil 4 boliger årlig spredt i ordinært boligmarked for målgruppe personer som returnerer fra rusbehandling/rehabilitering eller fengsel, jf. handlingsdel til rusmiddelpolitisk plan Finansiering av tiltaket søkes innarbeidet i økonomiplan Strategi 2.3: Øke antall innleide kommunale boliger Opprettholde portefølje på innleide boliger som virkemiddel for 1.gangs bosetting av flyktninger, og med målsetting om at minst 30 % av husstandene går over i eid eller leid privat bolig årlig Evaluere ordning med innleide boliger vedrørende innleide boliger for framleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. Evaluering sluttføres i god tid før avtale mellom flyktningkontoret og boligkontoret om finansiering av dagens ordning utgår Etablere Bodø Foyer som planlagt ila vår 2014 med 13 boenheter for målgruppen unge i sårbare overgangsfaser.. Tiltakets driftskostnader søkes innarbeidet i økonomiplan for 2014 og framover. Strategi 2.4: Omdisponere kommunalt eide boliger (Inkl. boliger eid av Bodø kommunale boligstiftelse) Innen seks måneder før etablering av rus/psykiatri-enhet på Stormyra (Hålogalandsgata 131) skal det utarbeides plan og avtaler for organisering av eksisterende botilbud for målgruppen som i dag driftes av Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen Gjennomgang av den kommunale boligmassen for eventuell omstrukturering og redefinering av målgrupper Som en del av gjennomgangen i tiltak gjøres det vurdering av hvilke kommunale boliger som er uhensiktsmessig for å dekke kommunens behov og kan selges.. BK, TK, HO P X X X BK, FK BK, TK, NAV, FK, SK BV, BK, NAV, ANDRE HO, TK, BK, FA, KB, ØK HO, BK, TK, HTJ, FK, NAV, BV, EK, SK BK, OK, HO, EK, ØA, SK A A A/P A A X X A/P X X Overskudd avsettes til fond for kjøp/utvikling av andre botilbud og boligsosiale tiltak Gjennomføre evaluering av videre drift for Bodø kommunale boligstiftelse. Aktuelle alternativer er; jobbe mot oppløsning, revitalisere drift iht. stiftelsens vedtekter eller fortsatt drift som i dag. Strategi 2.5: Gjennomføre tiltak for økt sirkulasjon i kommunale boliger Gjennomføre erfaringsutveksling med formål å videreutvikle samarbeid og metode som bidrar til økt bosetting av vanskeligstilte i privat leid/eid bolig. Herunder å utveksle erfaringer fra bosetting av flyktninger i privat bolig, bo-oppfølgingsprosjektet til barnevernet, samt veiledning og oppfølging som gjøres ved NAV, hjemmetjenester og andre virksomheter i kommunen.. ØA, BKBS, BK, EK. BK, SK, TK, NAV, FK, BV, HTJ. A/P A X Tiltaket inkluderes i 2014 som en del av prosjekt «boligsosial utviklingsarena» finansiert gjennom Husbankens boligsosiale 28 Side55

56 Forslag boligpolitisk handlingsplan kompetansetilskudd Vurdere iverksetting av prosjekt for målrettet bruk av startlån og tilskudd til etablering for bosetting av vanskeligstilte i egen eid bolig. Aktuell målgruppe er boligsøkere som ikke er tildelt kommunal bolig og kommunale leietakere.. Vurderingen initieres og koordineres som en del av prosjekt "boligsosial utviklingsarena" finansiert gjennom Husbankens boligsosial kompetansetilskudd fram til desember Hvis målrettet prosjekt vurderes gjennomført søkes prosjektet finansiert gjennom gjennom Husbankens kompetansetilskudd eller tilskudd til sosialt arbeid fra Fylkesmannen i Nordland Innføre veiledende retningslinjer til saksbehandling for søknader om kommunal bolig. Arbeidet er igangsatt og forventes sluttført vinter Strategi 2.6: Gjennomføre tiltak for å redusere bostedsløshet Etablere «Bolig NU-et midlertidig botilbud i kommunal regi» i Kongens gt. 60 for målgruppe enkeltpersoner som etter søknad til NAV Bodø innvilges midlertidig bolig jf. lov om sosiale tjenester i NAV 27. BK, SK, TK, FK, NAV, BV, HTJ, NEBOS BK, TK, NAV, FK, BV, SK NAV, HTJ, TK, BK, SK A A/P X A Prosjektleder med ansvar for daglig drift av tiltaket finansieres over allerede innvilget tilskudd til sosialt arbeid fra Fylkesmannen i Nordland det første året. Prosjekt- og driftsledelse søkes finansiert gjennom Fylkesmannen også andre året. Øvrige driftskostnader søkes innarbeidet i økonomiplaner for 2014 og Midler til oppgradering av bygning søkes inkludert i "brannprosjektet" og gjennom boligkontorets driftsbudsjett Innføre frivillig ordning med fasttrekk av arbeidsavklaringspenger og uførepensjon til husleie, jf. erfaringer fra Tromsø kommune, med formål å forebygge bostedsløshet utløst av manglende betaling av husleie Videreutvikle rutiner som sikrer plan for bosetting av personer som returene til Bodø etter behandlings- eller rehabiliteringsopphold ved rusinstitusjon, soning eller andre institusjonsopphold Gjennomføre evaluering drøfting av metoder og tiltak som kan bidra til gode bomiljø i boligområder med kommunale boliger. Formål både å øke bokvalitet for kommunale leietakere og naboer, samt forebygge bostedsløshet på grunn av atferd, støy, uro, og ødeleggelser. Strategi 2.8: Helhetlig bruk av økonomiske virkemidler Utarbeide søknader for Husbankens kompetansetilskudd og Fylkesmannen i Norlands tilskudd til boligsosialt arbeid som en del av finansieringen av større prosjekter for å heve kommunens kunnskap inne boligpolitiske områder, eller for å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunen på feltet.. Det gjøres en intern prioritering av prosjektene internt i Bodø kommune som følger søknadene. NAV, BK, TK, FK, BV TK, HTJ, BK, SK BK, TK, HTJ, NAV, FK, NAV, SK. NEBOS, BK, NAV, BV, HO, OK, EK, SK A A A A X X 29 Side56

57 Forslag boligpolitisk handlingsplan Gjennomføre evaluering og vurdering av rutiner for målrettet bruk av husbankens tilskudd til utbedring av boliger. Fokus på bruk av tilskudd til utbedring av boliger for å bidra til at flere får tilpasset sin bolig slik at de kan bo lengre hjemme Utrede konsekvenser ved endring av prinsipp for kommunal boligforvaltning til subsidiering av boligsøker, i stedet for subsidiering av boligene med kostnadsdekkende husleie som det er i dag. Herunder å vurdere innføring av kommunal bostøtte og bruk av gjengs husleie eller markedsleie som gjeldende prinsipp for fastsettelse av kommunal husleie Samarbeide med boligsøkere og boligutviklere om fremskaffelse av bolig og etablering av tjenester for personer med behov for bemannet bolig som ønsker å eie sin egen bolig. BK, TK, HTJ, HB, Andre BK, SK, NAV, FK, TK, BV, ØA, NEBOS BK, TK, OK, EK, SK A A A 5.4 Rapportering på målområde 2 - boligsosiale utfordringer: For å holde oversikt over aktivitetsnivå og måloppnåelse og for å kunne gjøre gode analyser for framtidig planlegging skal det utarbeides system for rapportering basert på konkrete måleindikatorer. Aktuelle avdelinger og virksomheter skal rapportere til samfunnskontoret, som har ansvar for koordinering av strategisk boligpolitikk, inkludert utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan. I kapittel 6 presenteres helhetlige modell for rapportering og analysearbeid på det boligpolitiske området. Følgende forslag til måleindikatorer kan danne grunnlag for utarbeidelse av rapporteringssystem: 1. Antall nytildelinger av kommunal bolig til boligsøkere og 1.gangs bosetting av flyktninger. 2. Bosetting av flyktninger gjennom året, jf. vedtak om bosetting. 3. Antall kommunale leietakere med planmessig overgang til eid eller leid privat bolig innen leiekontraktsperioden med kommunen 4. Antall beboere i kommunal bolig som forlenger botid ut over leiekontraktsperioden) 5. Antall husstander med vedtak om bytte av bolig som får tildelt ny bolig 6. Antall kommunale leietakere som kjøper den kommunale boligen de leier 7. Antall boligsøkere bosatt direkte i privat eid eller leid bolig. 8. Antall unge voksne hjemmeboende funksjonshemmede bosatt i eid eller leid bolig. 9. Antall planmessig bosetting av beboere fra Brua, Natthjemmet, kvinnehuset og Vebjørn Tandbergs vei 14 til eid ell er leid selvstendig bolig, privat eller kommunalt. 10. Antall tidsubestemte kontrakter 11. Redusert bostedsløshet a. Antall husstander med vedtak om midlertidig bolig b. Antall døgnopphold i midlertidig bolig. c. Kostnader for NAV Bodø til midlertidig bolig d. Antall utkastelser og begjæringer om utkastelser grunnet manglende betaling av husleie, ødeleggelser, annen atferd eller annet. e. Antall personer som utskrives fra rusbehandling eller fengsel bosatt i midlertidig bolig. 12. Kommunalt disponible boliger (Type/formål, antall, ervervet, avhendet, planlagt) 30 Side57

58 Forslag boligpolitisk handlingsplan Målområde 3 Organisering, samarbeid og kompetanse Hovedmål 3: Bodø kommune har en organisering av det boligpolitiske arbeidet som øker kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen. 6.1 Status og utfordringer vedrørende organisering og samarbeid Overordnet planlegging av boligpolitikken Kommuneplanens samfunnsdel legger føringer for valg kommunen skal ta knyttet til blant annet befolkningsutvikling, utbyggingsmønster, utbyggingsvolum, folkehelse osv. Samfunnsdelen skal gi føringer for arealdel til kommuneplan. Kommuneplanens arealdel er bindene for arealdisponeringen gjennom plankart og bestemmelser, jf. plan- og bygningsloven. Det pågår arbeid med utarbeidelse av ny kommuneplan, med planlagt bystyrevedtak for samfunnsdel februar 2014 og arealdel juni Samfunnsdel i kommuneplanen legger de overordnede føringer for Arealplanlegging. Kommunens samfunnskontor har ansvar for samfunnsdelen. Arealdelen til kommuneplanen definerer arealbruken gjennom plankart og bestemmelser. Beslutninger om arealbruk må være langsiktige og forutsigbare for befolkningen og næringslivet. Kommunens arealpolitikk skal gjenspeile statlige og regionale føringer og vedtak, men samtidig skal kommuneplanen gi Bodø kommune sin retning for arealbruken. Arealbruken styres gjennom plan- og bygningsloven der kommunen er planmyndigheten. Statlige og regionale myndigheter har gjennom særlover og av hensyn til vesentlige statlige og regionale interesser, muligheter til å stoppe kommunens beslutninger om arealbruk. Kommunenes arealpolitikk må derfor utformes i samspillet mellom myndigheter, grunneiere, befolkningen og næringslivet. Åpne og inkluderende planprosesser er viktig for å få til et konstruktivt samspill mellom berørte parter i utforming av arealpolitikk og konkrete tiltak for ny arealbruk. Oversikt over generelle boligbehov Kommunen har ikke innarbeidet en formell struktur for oversikt og analyser av det generelle boligbehovet for Bodø. I forbindelse med arbeid med kommuneplanens arealdel og årlige perspektivmeldinger er det gjort vurderinger av det generelle boligbehovet. I 2006 ble det gjort en større gjennomgang av boligbehovet, det samme pågår nå ved utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan. Oppgaven har ikke vært definert til konkret instans i kommunen. Derimot ble samfunnskontoret ved etablering tillagt oppgaven med å ha oversikt over Befolkningsutvikling og utarbeide analyser. Det kan synes hensiktsmessig at et kontor med ansvar for utarbeidelse av viktiges sider ved samfunnsutviklingen også har oversikt og koordinerer helhetlige analyser. Herunder vil også oversikt og analyser av boligbehovet naturlig høre inn. Oversikt over boligbehov hos vanskeligstilte Boligkontoret er tillagt ansvar for å ha oversikt over kommunens samlede behov for boliger til vanskeligstilte. Primært er det søknader om kommunal bolig som danner grunnlag for denne oversikten. Fagkontorene, som tildelingskontoret, NAV, barnevernet og flyktningkontoret bistår til oversikten blant annet gjennom faglige vurderinger av de enkelte søknadene. Erfaring siden innføring av faglige vurderinger sommeren 2012 viser at fagkontorene bruker lang tid på å utarbeide faglige vurderinger, og blir flaskehals for å kunne gjøre vedtak om kommunal bolig. Det har vært etterslep på faglige vurderinger gjennom året, noe som tilsier restanse på ca. to-tre måneder. Vedtak om bosetting av flyktninger indikerer boligbehovet for denne målgruppen. Behov grunnet familiegjenforening er mer usikkert, men det gjøres årlige antakelser. 31 Side58

59 Forslag boligpolitisk handlingsplan Boligkontoret benytter IKT-verktøy for bolig- og søknadsforvaltning. Videre benyttes to regneark for henholdsvis administrasjon av søknader og boliger. Samlet gir dette mye god informasjon for å kunne gjøre analyser for søknadsprosesser og tildelinger. Derimot er det ikke utarbeidet system som gir helhetlig oversikt over boligsøkeres behov knyttet til deres utfordringer, annet enn behov for ny bolig, bytte av bolig eller forlengelse av leiekontrakt. Behov knyttet til kjennetegn ved søkeres boligbehov og anbefalt/vedtatt boligtiltak er også informasjon som vil være hensiktsmessig å ha god oversikt over. Slik informasjon vil være viktig får å gjøre løpende prioriteringer blant boligsøkere til ledige boliger. Informasjonen vil også være hensiktsmessig for langsiktig planlegging av fremskaffelse/omdisponering/avhending av kommunalt disponible boliger, tjenester tilknytte bosituasjon og andre boligsosiale virkemidler. Kartlegging utført i mars 2013 viser at all nødvendig informasjon for å gjøre analyser ligger på den enkelte boligsøkers saksmappe gjennom selve søknaden, faglig vurdering med anbefalt botiltak, vedtakene og eventuelle notater. Kartleggingen ble gjort manuelt og det vurderes hensiktsmessig å utarbeide et system for å ta ut rapporter og oversikter, enten ved å innarbeide dette i saksbehandlingssystemet som er i dag eller annet system. Fremskaffelse av kommunalt disponible boliger. Ansvar for fremskaffelse av kommunalt disponible boliger er ikke entydig fordelt for alle boligformål i Bodø kommune. Dette viser nylig gjennomførte og pågående prosesser for boligfremskaffelse: Boligkontoret ble ved opprettelse av kontoret i 2010 gitt ansvar for kjøp, salg og utleie av boliger innenfor vedtatte budsjettrammer. Det praktiske og formelle arbeidet knyttet til oppgaven skal gjøres av eiendomskontoret. I saksframlegg fremkommer ikke konkret hvilke formål Fremskaffelse av boliger med tilknyttet tjenester er et mer uavklart ansvarsforhold. Driftsutgifter, fysisk utforming av boligene og organisering av tjenestene vil være av vel så stor betydning som selve bygget og administrasjon av utleieforholdene. Både boligkontoret, tildelingskontoret, HO-stab og prosjektansatte ved samfunnskontoret er involvert i pågående fremskaffelsesprosesser. Det vurderes å være god samhandling, men likevel behov for å definere ansvar for selve anskaffelsen og fremdrift i prosjekter. Eiendomskontoret skal også her på bestilling stå for det praktiske og formelle arbeidet og vil ved nybygg og ombygg ha rolle som byggherre. Avdeling for oppvekst og kultur har siste året ledet arbeid med anskaffelse av botilbud for unge i sårbare overganger. Boligkontoret har ansvar for å innleie boliger for framleie. Denne strategien brukes primært overfor bosetting av flyktninger og halv stilling ved boligkontoret er finansiert til oppgaven gjennom flyktningkontoret. Pågående prosess for fremskaffelse av avtale om utleieboliger med tildelingsrett er ledet av prosjektleder ved samfunnskontoret, men samkjørt med leder for boligkontoret som eier prosjektet. I denne prosessen har ikke eiendomskontoret vært involvert, selv om dette nok kan være fornuftig for å sikre kvalitet på fagspesifikke områder knyttet både til de konkrete boligene og prosess- og kontraktsforhold. Prosess for opprettelse av midlertidig botilbud «bolig nu» er ledet av prosjektmedarbeider ved samfunnskontoret, med sterk involvering og etter hvert ansvarsfordeling mellom NAV Bodø, hjemmetjenester og boligkontoret. Innkjøpskontoret har viktig rolle i ulike deler av anskaffelsesprosesser for å sikre lovmessige prosesser og best mulig pris/kvalitet. Prosjekt «boligsosial utviklingsarena» hvor samfunnskontoret har prosjektledelse har som formål å dokumentere og evaluere pågående boligsosiale prosjekter, samt beskrive gode og mindre gode prosesser. 32 Side59

60 Forslag boligpolitisk handlingsplan Samordning og koordinering av kommunens boligoppgaver En rekke instanser i kommunen er involvert i ulike sider av kommunens boligrelaterte oppgaver. Det foregår svært mye god samhandling, både i enkeltsaker og i gjennom formaliserte møtepunkter eller prosesser. Ukentlig plangjennomgangsmøte er et eksempel på viktig møtepunkt i så måte. Prosesser rundt utvikling av ny bydel på Hunstad sør er et eksempel på enkeltsak som har involvert mange svært mange instanser i kommunen. Ansvar for en helheltig koordinering av de boligpolitiske oppgavene er likevel ikke entydig forankret. Kommunens samfunnskontor er tillagt ansvar for strategisk boligutvikling gjennom utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan. Ut over dette er det ikke definert konkrete koordineringsrolle for samfunnskontoret. I forbindelse med partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken etablerte rådmannen «nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål» høsten Gruppen består av medlemmer fra helse- og omsorgsavdelingen, avdeling for oppvekst og kultur, teknisk avdeling, boligkontoret og samfunnskontoret. Husbankens kontaktperson for partnerskapsavtalen deltar også i gruppen. Gruppen har oppgaver både knyttet til overordnet planlegging og koordinering av den operative gjennomføring av boligpolitikken. I løpet av de to årene gruppen har eksistert har den både initiert og deltatt i en rekke prosesser og prosjekter både internt i kommunen og i kontakt med eksterne aktører. NEBOS fungerer som prosjektgruppe for utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan. Gruppen har jobbet ut fra følgende mandat fra rådmannen: 1. Gruppen skal bidra til økt samordning av boligpolitiske spørsmål, der noen stikkord er: Bygging av boliger med høy kvalitet i gode bomiljø Helhetlig og langsiktig planlegging der kommunen styrer utvikling innenfor rammer i PBL (utvikling overlates ikke til utbyggere) Helhetlig planlegging som inkluderer selve boligbyggingen, aktiv tomtepolitikk, boligutforming, samt spørsmål som transport/samferdsel/kollektivtilbud, barnehager, skoler og helsetilbud m.m. Gode bomiljø, der også uteareal og tilgang til friluftsområder er viktige Tilgang til boliger i Bodø kommune der spørsmål som prising, behov for spesielle grupper, spesielle behov i kommunens utkanter mv. er viktige tema. Utnyttelsesgrad av arealer Universell utforming, inkl. full livsløpsstandard. 2. Gruppen skal sikre gjennomføring av partnerskapsavtalen med Husbanken Kontinuerlig dialog med Husbanken om konkrete saker. Vurdere kompetansetiltak innen boligområdet Utarbeide forslag til boligpolitisk handlingsplan Sikre at arbeidet i gruppen koordineres inn i arbeidet rundt boligpolitikk i kommunal planstrategi, samt i videre i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel I samarbeid med Husbanken utarbeide tema og gjennomføre dialogmøter med bransjen. Eventuelle undergrupper /temagrupper kan bli opprettet. Rådmannen vurderer organisering av «strategisk boligpolitikk». Gruppen innvolveres i disse vurderingene. Gruppen rapporterer til rådmannen gjennom rådmannens ledergruppe. 6.2 Aktuelle strategier for å styrke organisering og samarbeid God oversikt over boligbehovet, ressurser og virkemidler For å kunne gjøre nødvendige analyser som grunnlag for god planlegging av boligpolitikken er det nødvendig å ha god oversikt over boligbehovet og tilgjengelige ressurser og virkemidler. Dette gjelder både for den generelle boligutviklingen og for boligsosiale forhold. Det ligger et godt grunnlag for å få til gode systemer for dette i Bodø. På det boligsosiale området er det meste av nødvendig grunnlagsinformasjon tilgjengelig, men må systematiseres bedre gjennom rutiner og gode IKTløsninger. For den generelle boligutviklingen er det både kompetanse, tilgjengelig analyseverktøy (KOMPAS Kommunenes planleggings- og analyseverktøy) og tidligere rutiner man kan spille på. De 33 Side60

61 Forslag boligpolitisk handlingsplan ulike boliganalysene som er vedlegg til denne boligpolitiske handlingsplanen er også godt utgangspunkt for å få innarbeidet et system som kan gi en mer kontinuerlig oversikt over boligsituasjonen i Bodø. Figur 6-1 forslag til skisse for rapporteringssystem som både kan benyttes for å følge opp måloppnåelse for denne handlingsplanen, samt benyttes som analysegrunnlag for videre planlegging. Rapporteringssystemet er basert på to typer informasjonskilder. Den ene er avdelingens rapportering på konkrete målindakatorer, jf. forslag i kapittel o4 og 5. Den andre kilden er avdelingenes temamessige og fagspesifikke analyser på ulike områder. For by- og boligutvikling kan dette eksempelvis være en areal- og fortettingsanalyse for bydel Mørkved. For boligsosiale forhold kan dette eksempelvis være analyse av framtidig behov for omsorgsboliger og sykehjem i befolkningen basert på befolkningsprognoser. Figur 6-1: Forslag rapporteringssystem for boligpolitikken. Gode fora for samarbeid, samhandling og organisering av boligpolitiske oppgaver. Bodø kommune har ikke en entydig ansvar- og oppgavefordeling for helhetlig koordinering av boligpolitikken. Etter at samfunnskontoret ble etablert vurderes det naturlig at en slik rolle forankres der. Erfaringer fra etablering av nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål (NEBOS) tilsier at en slik avdelingsovergripende gruppe med ansvar for samhandling og koordinering av boligoppgaver på overordnet nivå bør videreføres og videreutvikles. Det er videre hensiktsmessig at gruppen samhandler tett med samfunnskontoret. En viktig første oppgave for samfunnskontoret og NEBOS vil være å koordinere igangsetting av strategier og tiltak fra denne boligpolitiske handlingsplanen. gir forslag til plan for iverksetting av handlingsplanen og viser også en dialogboks som viser fellesoppgaver for samfunnskontoret og NEBOS. 34 Side61

62 Forslag boligpolitisk handlingsplan Figur 6-2: Forslag iverksetting og oppfølging av boligpolitisk handlingsplan I kapittel 4 ble det skissert strategi for den generelle boligutviklingen knyttet til dialog og samhandling for å stimulere til planideer i forkant av regulering og til selve byggingen når reguleringsplaner er vedtatt.. Figur 6-3 viser hvilke deler av planprosessen ved regulering av boligområder hvor Bodø kommune i dag er aktiv. Figuren peker på at kommunen i større grad kan være aktiv før og etter planprosessen og at dette ivaretas av funksjon ved samfunnskontoret i tett samarbeid med avdelingene gjennom NEBOS. I handlingsdelen er det også skissert tiltak for utarbeidelse av rutiner som sikrer bred og formalisert involvering fra alle avdelingene ved etablering av nye reguleringsplaner og bruk av kommunale eiendommer. Her vil samfunnskontoret og NEBOS også naturlig kunne ha et koordineringsansvar. Figur 6-3: Planprosess private reguleringsplaner og kommunens involvering 35 Side62

63 Tiltak Behandling Forslag boligpolitisk handlingsplan På det boligsosial området har boligkontoret en spesiell rolle ved å ha ansvar for samlet forvaltning av boligsosiale virkemidler. Også på det boligsosiale området vurderes det hensiktsmessig med en gjennomgang av ansvar- og oppgavefordeling. Boligkontoret har i dag ansvar for å ha oversikt både over behovet blant personer som søker kommunen om hjelp, samt oversikt over ressurser og virkemidler på det boligsosiale området. I handlingsdel til de ulike målområdene er boligkontoret tillagt hovedansvar for både behovsoversikt, koordinering og fremskaffelse av nye boliger, med begrunnelse i at den instans som både har oversikt over behov, ressurser og virkemidler også vil være best posisjon til å koordinere og planlegge framover. Det er mange usikkerhetsmomenter omkring fornuftig organisering og koordinering av ulike sider av boligpolitikken. Usikkerhet knyttet til forhold som tilgjengelige personellressurser, kompetansebehov og 6.3 Handlingsdel for målområde 3 - organisering, samarbeid Forklaring forkortelser A initieres av administrasjonen HTJ hjemmetjenester P krever politisk vedtak IK innkjøpskontoret A/P initieres av administrasjonen, men kan medføre politisk vedtak NAV NAV BK boligkontoret OK avdeling for oppvekst og kultur BP byplankontoret GD geodatakontoret BV barnevernskontoret RM rådmann EK eiendomskontoret SK samfunnskontoret FK flyktningkontoret TA teknisk avdeling HB Husbanken TK tildelingskontoret HO avdeling for helse og omsorg ØA økonomiavdelingen HR HR-kontoret IKT IKT-kontoret NEBOS nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål Målområde 3: Organisering, samarbeid og kompetanse Hovedmål 3: Bodø kommune har en organisering av det boligpolitiske arbeidet som styrker kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen. Strategi 3.1: God oversikt over boligbehovet, ressurser og virkemidler Utarbeide rutiner for rapportering på aktuelle måleindikatorer for strategiområdene generell boligutvikling og boligsosiale forhold. Rapportering skal utføres av aktuelle virksomheter og avdelinger til samfunnskontoret som har ansvar for strategisk boligutvikling Etablere system for analyser av den generelle boligutviklingen som inkluderer valg av hensiktsmessige IKT-verktøy, rapporteringssystemer, samhandlingsfora og kompetansebehov. Anskaffelse av nytt analyseverktøy og deltakelse i kompetansehevende tiltak søkes innarbeidet i samfunnskontoret driftsbudsjett for Videreutvikle system for analyser og bedre oversikt over boligsosiale behov, utfordringer, ressurser og virkemidler som inkluderer hensiktsmessige IKT-verktøy, rapporteringssystem, samhandlingsfora og kompetansebehov. Hovedansvar og samarbeidsparter SK, TA, HO, OK, BK, EK, ØA, NEBOS SK, ØA, BP, GD, BS, HO, OK, EK, IKT, NEBOS BK, NAV, TK, BV, FK, HO, OK, EK, IKT, NEBOS A Tidsplan 36 Side63

64 Forslag boligpolitisk handlingsplan Strategi 3.2: Gode fora for samarbeid, samhandling og organisering av boligpolitiske forhold Etablere funksjon ved samfunnskontoret som følger opp kontorets ansvar for strategisk boligutvikling. Funksjonen kan blant annet innebære ansvar for oversikt og analyse av befolkningsutvikling og boligbehov, koordinere iverksetting og gjennomføring av boligpolitisk handlingsplan, koordinere innrapportering på måleindikatorer knyttet til boligpolitikk jf. tiltak Prosjektstilling på kompetanseutvikling i forbindelse med oppfølging av handlingsplan og etablering av funksjon med koordineringsansvar for helhetlig boligpolitikk søkes finansiert gjennom Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd. Alternativt søkes finansiering innarbeidet i økonomiplan fra Stilling søkes uansett innarbeidet i økonomiplan etter eventuell tilskuddsperiode. Hvis finansiering av dedikert stilling ikke lar seg gjøre knyttes ansvar for å koordinere strategisk boligpolitikk til annen stillingsressurs ved SK, HR, ØK, NEBOS A/P samfunnskontoret, da i et mindre omfang Videreføre og videreutvikle nettverksgruppe for boligpolitisk arbeid (NEBOS) som fora samhandling, koordinering og utvikling av boligpolitikken i Bodø kommune. Herunder å bistå i koordinering og gjennomføring av strategier og tiltak fra boligpolitisk handlingsplan Utarbeide årlige arbeidsplaner for det boligpolitiske arbeidet i Bodø kommune. Arbeidsplan skal beskrive gjennomføring av handlingsdel til boligpolitisk handlingsplan og inkluderer tiltak for økt boligpolitisk kompetanse og aktivitet jf. partnerskapsavtalen Bodø kommune har med Husbanken. NEBOS, SK, TA, HO, OK, BK, EK, ØA SK, NEBOS, BK, HO, OK, TA, EK, ØA A A/P X X X X Aktiviteter i arbeidsplanen søkes innarbeidet i årlige budsjett- og økonomiplaner Gjennomføre prosess for å definere og fordele ansvar og oppgaver knyttet til anskaffelse av boliger til boligsosialt formål, behovsoversikt/analyser, virkemiddelbruk og strategiutforming. Herunder å vurdere ulike modeller for øremerking av boliger til ulike målgrupper vanskeligstilte på boligmarkedet Utarbeide ny struktur for samarbeidsfora som bidrar til bredere tilnærming til løsning på boligbehov for søkere av kommunal bolig og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.. Aktuelle strukturer kan være: - Etablere jevnlige ledermøter mellom BK, TK, FK, BV og NAV vedrørende boligbehov, ressurssituasjon og framtidige strategier. - Endre struktur på boligtildelingsmøtene fra fokus på fordeling av kommunale boliger til fokus på bredere tilnærming til løsning på boligsøkeres boligbehov. HO, OK, BK, HR, SK, EK BK, TK, FK, BV, NAV A 37 Side64

65 Forslag boligpolitisk handlingsplan Videreutvikle rutiner som sikrer at det i alle reguleringsprosesser og utarbeidelser av utbyggingsavtaler skal vurderes behov for regulering av antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse og andre krav til bygningers utforming, samt om kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe andel av boligene til markedspris. Rutiner skal sikre at alle saker er behandlet i avdelingene og i kommunens nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål (NEBOS) Utarbeide retningslinjer for samhandling mellom avdelingene ved regulering og planlegging av nye boligområder og generell arealbruk. Formål er å sikre tilstrekkelig arealer på kort og lang sikt til kommunens behov for boliger og offentlig/privat tjenesteyting innen oppvekst-, helse- og omsorgssektorene. Tiltaket ses i sammenheng med tiltak Gjennomfør årlige dialogmøter med bolig- og byggenæringen for å styrke gjensidig innsikt i behov, utfordringer og muligheter for ønsket boligutvikling. TA, HO, OK, EK, ØA, SK, NEBOS TA, HO, OK, EK, ØA, SK, NEBOS SK, TA, HO, OK, BK, EK, ØA, IK, NEBOS P P Vedlegg 1 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Se eget dokument Vedlegg 2 Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Se eget dokument Vedlegg 3 Husbankens boligpolitiske analyse av Bodø for 2012 Se eget dokument 38 Side65

66 Forslag boligpolitisk handlingsplan Side66

67 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Vedlegg 1 til boligpolitisk handlingsplan - Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Innhold 1. Innledning Befolkning Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Flyttemønster Befolkningsprognoser Boligbygging, boligbehov og bebyggelsesmønster Boligbygging og befolkningsvekst Utbyggingsmønster Boligarealer Planlagte utbyggingsområder Framtidige boligområder Kommunale eiendommer Selvbyggertomter Analyse boligbyggebehovet Forutsetninger for boliganalysen Forenklet boligbyggebehovsberegning for perioden Forventet boligutvikling fordelt på bydeler Ulike utsatte grupper i boligmarkedet Studenter Arbeidsinnvandrere i boligmarkedet Unge i boligmarkedet Eldre i boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet Bodøs distriktsområder Boligmarkedet Innledning Prisutvikling eid bolig Boligomsetning eid bolig Prisutvikling leid bolig Eie- og leieforhold i Bodø Referanseliste tabeller og figurer Side67

68 Aksetittel Generell boliganalyse for Bodø oktober Innledning Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 er en av tre vedlegg til boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen og forventet boligbehov. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger av boliger og en rekke ander boligsosiale forhold. Vedlegg 3 er Husbankens boligpolitiske analyse for Bodø fra Analysen har en bred tilnærming til både boligsosiale og generelle forhold for boligpolitikken. Vedlegg 1 og 2 kan betraktes som en supplering og utdyping av analysen fra Husbanken. 2. Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Bodø har hatt en jevnt høy befolkningsvekst siden Fødselsoverskuddet har vært relativt jevnt, slik at variasjon i befolkningsveksten primært skyldes endring i nettoflytting, altså differensen mellom utflytting og innflytting. Overskudd i nettoflytting skyldes innflytting fra utlandet og fra Nordlandskommuner, noe som blir beskrevet nærmere i eget avsnitt. Tabell 2-1: Befolkningsutvikling for Bodø Befolkningsutvikling Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskodd Nettoflytting Befolkningsvekst Dagens aldersfordeling av befolkningen har stor betydning for den framtidige befolkningsmengden og dens sammensetning. Vi ser av figuren over at andelen for de yngste aldersgruppene går ned fra 1992 til 2012, spesielt tydelig i gruppene 0-5 år, 6-12 år, år. Tilsvarende ser vi en vekst i andelen over 44 år. Det er lenge varslet en eldrebølge i kommunen, og det er nok noe av dette som framkommer her. Tabell 2-2: Aldersfordeling 2012 og utvikling siden ,00 12,50 15,00 17,50 20,00 22,50 25,00 27,50 30,00 32,50 35,00 37,50 40,00 42,50 45,00 0,00 2,50 5,00 7,50 Befolkningsandeler 0-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år ,15 9,22 3,72 5,67 41,62 20,79 7,40 2,17 0, ,54 10,28 3,80 4,74 37,79 24,60 7,43 2,48 0, ,78 8,60 3,97 5,49 35,32 27,38 8,07 2,89 0,50 Tabell 2-3 illustrerer at Bodø har en ung befolkning sammenlignet med landssnittet, men at befolkningen eldes og nærmer seg landsgjennomsnittet. I aldersgruppene 0-5 år, 6-12 år og år, 2 Side68

69 Aksetittel Aksetittel Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 er kommunen i ferd med å nå landssnittet, mot tidligere da kommunen lå godt over landssnittet. Tilsvarende ser man at utviklingene i aldersgruppene over 45 år nå er i ferd med å strekke seg mot landssnittet. Tabell 2-3: Bodøs andel av befolkningen 1992, 2002 og 2012 sammenlignet med landssittet 1,200 1,000 Befolkningssammensetning 0,800 0,600 0,400 0,200 0, år 6-12 år år år år år år år 90 år ,129 1,086 1,001 0,985 1,109 0,947 0,697 0,649 0, ,078 1,075 1,010 1,006 1,069 0,975 0,823 0,642 0, ,041 1,009 1,032 1,055 1,034 0,990 0,930 0,792 0,624 Landssnitt Pr var Sentrum med sine innbyggere største bydel i Bodø. I den siste 10 årsperioden har hovedtyngden av kommunens vekst (86,8 %) kommet i de 3 mest sentrale kommuneplansonene Sentrum, Rønvik og Alstad. Tabell 2-4: Bodøs befolkning fordelt på bydeler 2002, 2007 og Befolkningen fordelt på kommuneplansoner Sentru m Rønvik Alstad Hunsta d Mørkv ed Nordsi a Saltstr aumen Tverlan det *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Skjerst ad Kjerrin gøy Værra n Side69

70 Gj. snittsalder Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Gjennomsnittsalderen varierer mye fra sone til sone. Tabell 2-5 illustrerer gjennomsnittsalderen pr kommuneplansone i årene 2002, 2007 og Av figuren framkommer det at i 2012 bor de yngste i sonen Alstad (33,2 år) og de eldste på Kjerringøy (48,2 år). Felles for alle sonene er at gjennomsnittsalderen har økt fra 2002 til Tabell 2-5: Befolkningen i Bodø fordelt pr kommuneplansoner og gjennomsnittsalder 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Sentru m Gjennomsnittsalder bydeler Hunsta Rønvik Alstad d Mørkv ed Nordsi a Saltstr aumen Tverla ndet Skjerst ad *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Kjerrin gøy Værra n ,00 39,33 30,98 34,02 30,74 30,22 38,01 32,96 42,57 45,81 39, ,25 39,11 32,12 34,45 32,64 32,75 39,27 34,03 44,47 45,92 42, ,22 39,64 33,23 35,00 34,15 35,05 40,51 35,40 45,55 48,18 44,12 4 Side70

71 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 2-6 viser folketall i de ulike bydelene, antall husholdninger og endring fra 2001 til Antall husholdninger er lik antall bebodde boliger, og tabellen viser også antall personer som i snitt bor i hver bolig. Tabellen viser at 61 % av befolkningen bor i sentrum/rønvik/alstad i Inkluderer vi Hunstad og Mørkved omfatter dette 85 % av befolkningen. Sentrum/Rønvik/Alstad/Hunstad/Mørkved + Tverlandet har stått for 94 % av befolkningsveksten. Tabellen viser at antall personer pr. bolig har gått ned fra 2,35 i 2001 til 2,25 i Det bor klart færrest personer pr. bolig i sentrum. Alle områder har fått færre personer pr. bolig. Mørkved utpeker seg med klart størst endring i antall personer pr. bolig, noe som kan henge sammen med økning i antall studenter ved Universitetet i Bodø og større utbygging av små boenheter på Støver i perioden. 5 Side71

72 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 2-6: Utvikling husholdninger og personer , samt antall personer pr. bolig Husholdninger Personer Person. pr. bolig Endring Endring Sentrum ,92 1,92 Rønvik ,28 2,16 Alstad ,60 2,51 Hunstad ,56 2,49 Mørkved ,71 2,39 Nordsia ,81 2,51 Kjerringøy ,22 2,15 Værran ,49 2,48 Tverlandet ,72 2,76 Saltstraumen ,47 2,37 Skjerstad ,35 2,28 Uoppgitt ,95 4,00 Bodø ,35 2,25 *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Rønvik Tabell 2-7 viser fordeling av ulike typer husholdninger, samt endring i perioden Tabellen viser at aleneboende og par uten hjemmeboende barn utgjør største andel, samt har hatt største økningen siden Dette forklarer nedgangen i antall personer pr. bolig fra 2,35 til 2,25. Tabell 2-7: Husholdningstyper 2001 og 2011, samt endring for perioden. Husholdningstype endring HELE BODØ Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdning med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning med barn (yngste barn 0-17 år) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Ikke privathusholdning Alle husholdninger SSB (folke- og boligtellingen 2011) 6 Side72

73 Antall personer Generell boliganalyse for Bodø oktober Flyttemønster Bodø opplevde netto utflytting på begynnelsen av 1980-tallet, men har stort sett etter dette bare hatt netto innflytting med unntak av 1996, 2000 og Generelt har flytting i Norge hatt en relativt sterk sentraliseringseffekt de siste tiårene. Det er relativt store flyttestrømmer inn og ut av Bodø og internt i kommunen. I 2012 var det til sammen flyttinger over kommunegrensen. Av dette var det 471 flere innflyttinger til Bodø enn utflyttinger. Tabell 2-8 viser inn-, ut- og nettoflytting for Bodø årene Tabell 2-8: Inn- og utflytting Bodø kommune Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting I Tabell 2-9 har vi valgt å splitte den innenlandske flyttingen opp i flyttinger Nordland og resten av Norge, i tillegg til nettoflytting utlandet. Dette illustrer noe bedre hvordan flyttestrømmene går. De blå delene viser innflytting fra kommune i Nordland, mens de røde delene viser at Bodø mister innbyggere til resten av Norge. Det er til sammen store variasjoner i den innenlandske flyttingen, noen år innflytting andre år utflytting. De oransje delene viser at Bodø har positiv innflytting fra utlandet i hele perioden. Halvparten av årene skyldes befolkningsvekst netto innflytting fra utlandet. Tabell 2-9: Nettoflytting fordelt på innlands flytting Nordland og resten av Norge + utlandet. 600 Nettoflytting Utlandet Resten av Norge Nordland Tabell 2-10 viser nettoflytting fordelt på geografiske områder i Nordland. Ikke uventet er det nabokommunene i Salten som er den største bidragsyteren av nye innbyggere i kommunen for hele perioden, tett fulgt av Lofoten. Også her er det store variasjoner fra år til år. Konjunktursvingningene i landet kan være en forklarende faktor, uten at dette blir analysert ytterligere i det følgende. 7 Side73

74 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 2-10: Nettoflytting Nordland Lofoten Salten Vesterålen Ofoten Sør Helgeland Indre Helgeland Helgeland Sum Tabell 2-11 viser opprinnelig geografisk område innvandrerbefolkningen i Bodø kommer fra pr Tabell 2-11 Innvandrerbefolkningen i Bodø 2013 Afrika Asia med Tyrkia Europa unntatt Tyrkia Nord- Amerika Oseania Sør- og Mellom- Amerika Antall Andel 20 % 28 % 49 % 1 % 0 % 2 % 100 % Kilde: SSB 2.3 Befolkningsprognoser Befolkningsprognose basert på SSBs prognose for høy vekst med innbyggere i Befolkningsprognosen under er basert på SSBs prognose for høy vekst. Tabell 2-12 viser antall personer totalt og fordelt på en funksjonsbaserte aldersgrupper basert på ulike skoletrinn, yrkesaktiv alder og pensjonsalder. Tabell 2-13 viser endring i antall personer for ulike tidsperioder og aldergrupper. Tabell 2-14 viser prosentvis endring. Barn i barneskolealder vil øke jevnt mot 2030 med total økning på 30 % eller ca personer. Barn i ungdomsskolen er tilnærmet uforandret fram mot 2020, men øker igjen fra , med total økning på 7 % eller 426 personer. Endring blant yrkesaktive har jevn økning hele perioden, og samlet ca.16 % eller 6000 personer. Den yngste gruppen pensjonister øker betraktelig fram mot 2025, men får noe lavere vekst siste fem-årene. Samlet øker denne gruppen 41 % eller 2838 personer fram mot Den eldste gruppen pensjonister øker en del fram mot 2020, men får så kraftig økning fram mot Samlet øker denne gruppen mest, med 48 % fram mot Total Den store økningen av eldre må antas å øke behovet for boliger tilpasset funksjonshemminger eller heldøgns bemanning. Tabell 2-12: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH) Personer Personer Personer Personer Personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Alle Kilde: SSB 8 Side74

75 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 2-13: Befolkningsendring antall personer fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH) Personer Endring Endring Endring Endring personer 1804 Bodø 0-5 år år år år år år år år eller eldre Endring personer Kilde: SSB Tabell 2-14: Befolkningsendring prosent fordelt på aldersgrupper (HHMH) Endring Personer Endring Endring Endring Endring prosent 1804 Bodø 0-5 år % 14 % 11 % 3 % 25 % 6-12 år % 9 % 11 % 13 % 30 % år % 0 % 11 % 13 % 18 % år % -5 % 8 % 6 % 7 % år % 6 % 5 % 5 % 15 % år % 7 % 4 % 5 % 17 % år % 21 % 17 % 9 % 41 % 80 år eller eldre % 13 % 26 % 29 % 48 % Endring personer % 8 % 8 % 7 % 22 % Kilde: SSB Tabell 2-15 viser at antall personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist går ned i årene fram mot Tabell 2-15: Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist ,6 5,4 5,1 4,6 4 3,6 Befolkningsprognose basert på innbyggere i I forbindelse med arbeid med kommuneplanen samfunnsdel vurderes et mål på innbyggere i Det er ikke utarbeidet prognoser som viser befolkningsendring fordelt på aldersgrupper. Klarer Bodø å nå må det antas at dette har skjedd på grunn av forhold som ny næringsetablering, økt aktivitet ved Universitetet, at ferdig utdannede studenter bosetter seg i Bodø, at Bodøværinger som studerer i andre byer flytter hjem, annen innenlands tilflytting, arbeidsinnvandring osv. Det vurderes sannsynlig at vekst vil komme blant yrkesaktive og barn til yrkesaktive, mens befolkningen over 67 år vil være relativt uendret. En slik utvikling vil for øvrig føre til flere personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. 9 Side75

76 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 I tillegg er det hensiktsmessig å presentere en prognose for middels vekst. Tabell 2-16 viser en sammenstilling av SSBs prognoser for middels vekst, høy vekst og en lineær framskriving mot i 2030 lineær befolkningsutvikling mot gir følgende framskrivning: Tabell 2-16: Befolkningsprognoser middels vekst, høy vekst og hvis i i SSB høy vekst SSB middel vekst Befolkningsprognoser og arbeidsinnvandring SSBs befolkningsprognoser er basert på nærværende trender, fødsler og andre relevante faktorer. Men i praksis er ikke befolkningsveksten bare et resultat av nåværende befolkning, men også av muligheter. Mulighet for arbeid, et godt liv og tilgang på bolig er viktige faktorer som påvirker utviklingen. Dette betyr at det vil være vekselvirkning mellom hva en tilrettelegger for og faktisk boligetterspørsel, og dermed også fremtidig befolkningsutvikling. Hvor stor innvandring som forventes er et av de største usikkerhetene knyttet til fremtidig befolkningsutvikling. SSB antar at forskjeller i konjunkturer mellom Norge og Europa er viktig driver for innvandringstrenden. I SSBs gjeldende prognoser vurderes ulike scenarioer: En prognose med lav innvandring enten på grunn av bedre arbeidsmarked i Europa eller mindre etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. En prognose med medium innvandring hvor innvandring er høy de første årene, men stabiliserer seg på et lavere antall på mellomlang sikt. En prognose med høy innvandring som Norge har erfart siste årene, hvor det blant annet kan komme en bølge av arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa hvis krisen her ikke slipper taket. 3. Boligbygging, boligbehov og bebyggelsesmønster 3.1 Boligbygging og befolkningsvekst Bodø har hatt jevn høy befolkningsvekst over mange år og har utviklet seg til å bli en mellomstor by i Norsk målestokk. Veksten har også vært langt høyere enn tidligere prognoser. Eksempelvis baserte boligsosial handlingsplan fra 2006 seg på prognose som gav innbyggere i 2020, noe vi faktisk blir allerede rundt årsskiftet 2013/2014. Tabell 3-1 viser at i årene fram mot finanskrisen har boligbyggingen mer enn tatt unna for boligbehovet. Fra 2009 har situasjonen endret seg dramatisk slik at det de siste fire årene er det i snitt bygget 163 boliger for lite for å møte befolkningsutviklingen. 10 Side76

77 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 3-1: Befolkningsutvikling og boligbygging Befolkningsutvikling og boligbygging Folketall pr. 1. jan Fødselsoverskodd Nettoflytting Folketilvekst Boligbehov* (folketilvekst/2,24) Boligbygging (fullførte boliger) Boligavgang Dif. Behov vs. Bygging Kilde: SSB/Bodø kommune Tabell 3-2 og Tabell 3-3 viser henholdsvis fullførte og igangsatte boliger i årene fordelt på boligtyper. Selv om det har vært kraftig nedgang i boligbyggingen etter finanskrisen i 2008 viser tabellen positiv trend, og hvor det i 2012 ble igangsatt betydelig flere boliger enn året før. Tabellene viser at det er bygget klart flest leiligheter i hele perioden siden I perioden er det bygget 3142 boliger, hvorav 76% leiligheter, 13% eneboliger og 11% småhus. Tabell 3-2: Fullførte boliger fordelt på boligtyper Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle fullførte boliger Tabell 3-3: Igangsatte boliger fordelt på boligtyper Snitt Eneboliger Småhus Leiligheter Sum alle igangsatte boliger I Bodø var 39 prosent av boligmassen i 2010 eneboliger, noe som er en lavere andel enn et utvalg sammenlignbare. Bodø hadde imidlertid noen flere rekkehus og blokkleiligheter sammenlignet med utvalgskommunene. I de største byene i Norge dominerer blokkbebyggelse. Eksempelvis var kun 8 prosent av boligmassen i Oslo eneboliger, mens 73 prosent var boligblokk. 11 Side77

78 Aksetittel Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 3-4: Fordeling boligtyper i Bodø og sammenlignbare utvalgskommuner 2010 Kommune Enebolig Tomannsboli g Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Andre bygningstyper Tønsberg 47 % 14 % 18 % 15 % 1 % 5 % Arendal 72 % 7 % 9 % 8 % 1 % 3 % Sandnes 64 % 13 % 14 % 18 % 1 % 3 % Ålesund 42 % 10 % 16 % 24 % 2 % 6 % Bodø 39 % 12 % 20 % 24 % 3 % 2 % Tromsø 43 % 11 % 17 % 22 % 4 % 3 % Kilde: SSB, tabell 06265/Husbanken I perioden økt antallet leiligheter i boligblokk desidert mest, mens antall eneboliger faktisk hadde nedgang i perioden. Likevel er det fortsatt eneboliger som utgjør den største andelen. Figur 3-1: Bebodde boliger fordelt på boligtype 2001 og 2011 Bebodde boliger fordelt på boligtype 2001 og Enebolig Tomannsb olig Rekkehus, kjedehus, andre småhus Boligblokk Bygning for bofellessk ap Annen bygningsty pe Bebodde boliger Bebodde boliger Endring Tabell 3-5 viser Bodø har relativt få små boliger sammenlignet med sammenlignbare utvalgskommuner. Tønsberg og Sandnes hadde betydelig flere boliger på 50 kvadratmeter eller under enn de øvrige kommunene, mens Arendal, Bodø og Ålesund hadde få små boliger. I Bodø og Tromsø var det imidlertid en del flere boliger på kvadratmeter, men noen færre av de største boligene på over 200 kvadratmeter enn de øvrige kommunene. 12 Side78

79 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 3-5: Fordeling boligareal boliger i Bodø og sammenlignbare kommuner Kommune 50 kvm eller under kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm 200 kvm og over Bodø 4 % 3 % 13 % 17 % 19 % 13 % 9 % 14 % 8 % Tønsberg 17 % 6 % 14 % 14 % 14 % 11 % 7 % 8 % 10 % Tromsø 7 % 3 % 11 % 21 % 20 % 12 % 8 % 10 % 7 % Ålesund 4 % 2 % 10 % 18 % 17 % 15 % 9 % 12 % 13 % Sandnes 10 % 3 % 7 % 10 % 14 % 14 % 10 % 13 % 18 % Arendal 3 % 3 % 10 % 14 % 14 % 13 % 13 % 18 % 13 % Kilde: finn.no/husbanken 3.2 Utbyggingsmønster Fordeling av boligtyper på bydeler viser både at Sentrum og Rønvik har best variasjon mellom ulike boligtyper. Områdene Alstad, Hunstad, Mørkved har også en viss variasjon, men her dominerer eneboliger. For øvrige områder dominerer enebolig, med noe småhusbebyggelse i tillegg. Tabell 3-6: Boligtyper fordelt på bydeler i Bodø pr Sentru m Rønvik Alstad Hunsta d Mørkve d Nordsia Saltstra umen *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Kilde: Kompas/SSB/Bodø kommune Tverlan det Skjerst ad Kjerring øy Værran Annet Blokk, leiegård e.l Horisontal-delt tomanns-bolig Småhus Enebolig Under følger en grafisk framstilling som viser andel av ulike boligtyper innenfor bydelene. 13 Side79

80 Sentrum Rønvik Alstad Hunstad Mørkved Nordsia Saltstraumen Tverlandet Skjerstad Kjerringøy Værran Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Figur 3-2: Grafisk framstilling av andel boligtyper innen de enkelte bydelene pr % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Annet Blokk, leiegård e.l. Horisontal-delt tomanns-bolig Småhus Enebolig *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Nordsia Det bor flest personer i Rønvik hvis Skivika og Løpsmark tas med som en del av Rønvik, med Sentrum som nest største bydel. En oversikt over fordeling og endring i husholdninger for bydelene viser at Sentrum og Rønvik har hatt størst økning i årene Tabell 3-7: Fordeling av husstander og personer på bydeler 2001 og 2011 Husholdninger Personer Person. pr. bolig Endring Endring Sentrum ,92 1,92 Rønvik ,28 2,16 Alstad ,60 2,51 Hunstad ,56 2,49 Mørkved ,71 2,39 Nordsia ,81 2,51 Kjerringøy ,22 2,15 Værran ,49 2,48 Tverlandet ,72 2,76 Saltstraumen ,47 2,37 Skjerstad ,30 2,28 Uoppgitt ,95 4,00 Bodø ,35 2,25 *Grunnkretsene Skivika og Løpsmark er i denne oversikten inkludert i bydel Rønvik Skivika ,98 2,62 Løpsmarka ,66 2,48 14 Side80

81 Generell boliganalyse for Bodø oktober Boligarealer 4.1. Planlagte utbyggingsområder Pr. juni 2013 viste gjennomgang av gjeldende reguleringsplaner at det var regulert bygging av i overkant av 4500 nye boliger. Den største konsentrasjonen av ny boliger kommer på Alstad, Hunstad og Mørkved. Regulerte boliger tilsvarer boligreserve på 10 år hvis Bodø utvikler seg mot innbyggere i Tabell 4-1: Områder med gjeldende reguleringsplaner for bolig + estimert arealreserve for bolig Utbyggingsområder bolig Regulerte boligområder Antall boliger regulert Sentrum 500 Rønvik 50 Alstad (Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen) 950 Hunstad (Hunstad sør) 1300 Mørkved (Mørkved sør, Breiva, Støver, fortetting Mørkved) 1300 Nordsia 100 Tverlandet 350 Saltstraumen 60 Skjerstad 30 Kjerringøy 30 Værran 20 Bodø 4690 Arealreserve bolig hvis i 2030 (342 boliger pr. år): 13 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (449 boliger pr. år): 10 år Arealreserve bolig hvis i 2030 (654 boliger pr. år): 7 år 4.2 Framtidige boligområder I tillegg til regulerte boligarealer er det pekt ut en del mulige områder for framtidig boligbygging. Hvem har pekt ut, hvilken prosess, er det forankret. Tabell 4-2 viser at foruten potensiale for enda mer fortetting og effektiv arealbruk sentrumsnært vil nye sentrumsnære arealer først være tilgjengelige på lengre sikt. 15 Side81

82 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 4-2: Mulige framtidige utbyggingsområder for bolig Område Flyplass-området Mulige framtidige utbyggingsområder for bolig Merknad Større areal frigjøres når forsvaret trekker seg ut. Området har potensiale til å bli Bodøs nye store bydel med utvikling av bolig, næring og friområder. Området vil ikke være aktuelt for boligutvikling før tidligst siste del av perioden fram mot Deler av rød støysone rundt flyplass Rønvikjordene Mørkved Tverlandet overkant av togstopp Tverlandet generelt Nordsia Sentrum Mulig frigjøring av areal til boligbygging rundt flystasjonen som i dag er støyutsatt som følge av mindre jagerfly-aktivitet på sikt. Området vil ikke være aktuelt for boligutvikling før tidligst perioden Ikke aktuelt for regulering til bolig i kommende arealdel til kommuneplanen. SJEKK SLM Det er gjennomført en kartlegging av fortettingspotensialet for boliger i forbindelse med eksisterende boligområder på Mørkved. Konklusjon er at det er flere aktuelle områder på både kort og lang sikt. Både kommunalt og privat eide arealer vurderes aktuelle. Området vurderes å ha potensial for utbygging av studentboliger, rekkehus/småhus, blokkbebyggelse og boliger til boligsosialt formål. Framtidig løsning med togstopp kan gjøre dette området aktuelt for bolig på middels til lang sikt. VISE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR TVERLANDET. Betydelig forbedret kommunikasjon fra Tverlandet til Sentrum og mot Saltstraumen, og planlagt ytterligere forbedringer i forbindelse med bypakke Bodø gjør det aktuelt med økt boligutvikling på Tverlandet på kortere og lengre sikt. Tverlandet er en del av byutviklingsområdet i kommende arealdel. Nordsia kan være aktuelt for større boligutvikling på lengre sikt. Gjennomføring av planlagt ny infrastruktur for vann og kloakk fram til Skau er et av momentene som kan bidra til økt boligbygging. Det kan være potensiale for økt fortetting av sentrum. Enkelte områder med eldre bygårder og annen bebyggelse kan være aktuelle for sanering og omforming med større arealutnyttelse. Videre kan det være aktuelt å gjenbruke eksisterende næringseiendommer som ikke lengre er i bruk til boligutvikling eller kombinert bolig og næring. Fortetting og økt boligbygging i sentrum kan være aktuelt både på kortere og lengre sikt. 4.3 Kommunale eiendommer Kommunen eier diverse eiendommer og tomter som vurderes aktuelle for boligutbygging. Under følger tre tabeller med kommunale eiendommer. Tabell 4-3 viser eiendommer allerede regulert til 16 Side82

83 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 bolig, Tabell 4-4 viser eiendommer vurdert som aktuelle for omregulering til bolig og Feil! Fant ikke referansekilden. viser andre eiendommer. Tabell 4-3: Kommunale eiendommer regulert til bolig Kommunale eiendommer regulert til bolig Eiendom Reg. Areal Merknader Ragnar Schjøbergsvei5, Rønvik Bolig 2,2 B2 Steinbruddet, ved Bodin kirke Bolig 3,6 B4 Bodøsjøen Bolig 40 B5 Bodøsjøen Bolig 8 B6 Bodøsjøen Bolig 40 Sjysletta Bolig 6 Ny kommunedelplan for tverlandet legger til rette for beydelig boligareal rundt tverlandet tettsted. Kommunal utleiebolig med 6 leiligheter. Detaljregulering pågår. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Arbeidet med å tilrettelegge for et salg er igangsatt Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Bolig 50 Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Tabell 4-4: Kommunale eiendommer aktuelle for omregulering til bolig Kommunale eiendommer aktuelle for omregulering til bolig Eiendom Reg. Areal Merknader Årnesveien 4, Rønvika Offentlige formål 4 Kan være gunstig med omregulering til bolig. Er byggemodnet. Prosess for avhending iverksatt. Tilrettelegging for salg er igangsatt. Eiendommen er taksert, fradelt og reguleringsprosessen er igangsatt. Kirkhaugen skole Offentlige formål 10 Populært boligområde for barnefamilier, vurdere omregulering til bolig. Mulig å avhende på mellomlang eller lang sikt. Brannstasjonen i sentrum Offentlige formål 2,2 Ny brannstasjon er under planlegging, nye lokaler må være på plass før en eventuell omregulering, mulig omregulering til forretning og bolig. Er byggemodnet. Mulig å avhende på mellomlang sikt. Løding skole Offentlige formål 15 Avhengig av ny skolestruktur og ny skole. Delvis byggemodnet. Mulig å avhende på lang sikt. Off. privat tjenesteyting Osphaugen Offentlige formål 10 Tomta er håndgitt 2 år til Studentsamskipnaden i Bodø til bygging av studentboliger. De ønsker primært en festekontrakt. Ikke byggemodnet. Mulig å avhende på kort eller mellomlang sikt. Støver skole Offentlige formål 18 Avhengig av ny skolestruktur og ny skole. Delvis byggemodnet. Mulig å avhende på lang sikt. Årnesveien Barnehage Offentlige formål 2,3 Avhengig av at barnehagedriften avvikles. Mulig å avhende på lang sikt. Hellevik skole Offentlig formål 11 Mulig å avhende på mellomlang / lang sikt Mørkved Diverse? Større og mindre arealer på Mørkved kan være aktuelle for boligbygging på kortere og lengre sikt jf. kartlegging av fortettingspotensial Mørkved gjort sommeren Side83

84 Generell boliganalyse for Bodø oktober Selvbyggertomter I referatsak til bystyret ble det gjort en vurdering av situasjonen for selvbyggertomter i Bodø kommune: I kommuneplanens arealdel er det avsatt flere områder i privat eie for spredt boligbygging som kan egne seg for selvbyggere. Det er avsatt områder på Skaug til boligbygging som en antar kan egne seg til eneboliger og evt. selvbyggere. Fremføring av vann til Nordsida aktualiserer utbygging. Det er også regulert områder i Skjerstad, Misvær, Breivik, Kjerringøy, Kløkstad, Festvåg og Saltstraumen med ledige tomter, derav noen tilknyttet utbyggere. I referatsaken ble det vurdert at områder innenfor byutviklingsområdet må bygges tett og i sammenheng, og er derfor lite egnet for tradisjonell eneboligbygging der hver enkelt bygger sitt eget hus. Byutviklingsområdet er i kommuneplanens arealdel definert som Tverlandet tettsted og området fra og med Mørkvedmarka/Støver til og med Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. Historisk har kommunen, i likhet med de fleste kommuner, hatt betydelig innflytelse på boligforsyningen både gjennom tomteforsyning og tomtetilrettelegging. Boligforsyningen er i dag, med få unntak, privatisert. Den kommunale styringsmuligheten for tilrettelegging av selvbyggertomter er dermed sterkt redusert. Kommunal styring vil først og fremst kunne skje gjennom rollen som grunneier og tilrettelegging av infrastruktur for småhusbebyggelse utenfor pressområdet i kommunen. Tabell 4-5: Mulige selvbyggertomter i Bodø, antall tomter, status på tomer og eierforhold. Selbyggertomer Sted Antall tomter Byggemodnet eier Misvær Skjerstad 5 ja 2 ja Bodø kommune Bodø kommune Ordningen med gratistomter i Misvær, Skjerstad og Breivik i tidligere Skjerstad kommune ble vedtatt videreført. Det har vært begrenset interesse for disse tomtene. Dette medfører at Bodø kommune fortsatt har gratis tomter for selvbyggere å tilby i Misvær, Skjerstad og Breivik. Breivik 6 ja Bodø kommune Kjerringøy 10 nei Bodø kommune/1 privat Med utgangspunkt i gitte politiske føringer vedtok Bodø formannskap i PS 12/74 å initiere byggemodning av 10 tomter i det kommunale boligfeltet på Kjerringøy. Saltstraumen Nordgårdåsen 54 (2009) nei privat Interesse for kjøp av tomter, men vurdert behov for et større antall konkrete kjøpere av tomt for å forsvare etableringskostnader for infrastruktur, byggemodning osv. Aktuelt for kommunen å bidra til koordinering av denne type interesse/behov??? 18 Side84

85 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tverlandet Mer enn 10 nei Løp Oksebakken Misvær Einvollen Kjerringøy Alsos Værran Skaug Bodø kommune 23 nei privat 32 nei privat Mer enn 10 Nei Privat Mange arealer på tverlandet aktuelt.. ny kpt. Det er mottatt henvendelser på mangel på byggeklare tomter i Værran. 5. Analyse boligbyggebehovet Forutsetninger for boliganalysen Valg av befolkningsframskriving I denne delen av analysen presenteres tre alternative utfall, en for SSB middel vekst, en for SSB høy vekst og en for lineær framskriving mot innbyggere i I pågående arbeid med samfunnsdelen vurderes målsetting om innbyggere i 2030 og en presentasjon av dette scenarioet er derfor hensiktsmessig. SSBs høyeste framskriving pr. juni 2013 tilsier innbyggere i 2030 mens en middels vekst tilsier Fylkesprognoser utarbeidet av Pandagruppen baserer seg på Bodø har hatt sterk vekst over tid, og forventer videre vekst. Erfaringer fra tidligere framskrivinger tilsier behov for høye prognoser. Eksempelvis anslo man i 1996 at det skulle være Bodøværinger ca. 2022, noe vi blir allerede rundt årsskriftet 2013/2014. Boligdekning: Utviklingen i gjennomsnittlig boligdekning viser at stadig færre personer bor i hver bolig. Viktig årsak til dette er at vi får stadig flere aleneboere og husstander med kun to personer. Det forventes utflating de kommende to tiår. I beregning av boligbehov benyttes boligdekning på 2,20 personer pr. bolig i 2020 og 2,15 personer pr. bolig i Under følger oversikt over historisk boligdekning, samt forventet boligdekning i 2020 og Tabell 5-1: Gjennomsnittlig boligdekning Gjennomsnittelig boligdekning * 2030* 2,8 2,44 2,35 2,24 2,2 2,15 SSB/*stipulert boligdekning Boligavgang: Bodø har relativt ny boligmasse, primært på grunn av 2.verdenskrig. Hele 95% av boligmassen er bygget etter % av alle boligene er bygget etter I perioden var det avgang av 366 boliger pga. rivning eller fraflytting på 366 boliger. Dette utgjorde 30,5 boliger pr år, eller årlig boligavgang på 0,13% av hele boligmassen pr. år. Boligavgang de kommende årene avhenger av flere forhold. Den unge boligmassen tilsier fortsatt noe nedgang/utflating i boligavgangen. Forhold som fokus på fortetting i sentrum med sanering av kvartaler for nybygg er et forhold som kan bidra til 1 ( 19 Side85

86 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 økning i boligavgangen. I videre beregninger benyttes lik faktor som siste 12 år, altså 0,13% boligavgang pr. år fram mot Tabell 5-2: Alder boligmassen i Bodø pr Alle boliger % Boliger før % Boliger etter % Boliger etter % Kapasitet i skole og annen offentlig service: Prognose for høy vekst viser jevn økning i aldergruppen barneskole og økning i aldergruppen ungdomsskole siste tiåret. Ferdig regulerte utbyggingsområder antas sammenstilt med skolekapasitet og koordinert opp mot behov for endring i skolekapasitet, slik at rekkefølgebestemmelser om sosial infrastruktur styrer utbyggingsmønstre og utbyggingstakt. I utgangspunktet skal regulerte boligområder igangsettes innen fem år fra vedtak. Boligutvikling ut over dette kan medføre motsatt situasjon, at boligetterspørsel i ulike bydeler styrer utbygging eller reduksjon av skolekapasitet. Forhold som ikke er hensyntatt i denne boliganalysen: Nye planforutsetninger i forhold til klima og energi, biologisk mangfold, jordvern og hensynet til sosial infrastruktur tas ikke med i denne beregningen, men må trekkes inn i planfaglige vurderinger ved den konkrete utformingen av plankart og bestemmelser. Strategi om utvikling av kompakt by: En av hovedstrategiene for kommuneplanens arealdel er å videreføre strategi om kompakt by. Videre skal det i utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål være en høy utnyttingsgrad. Vedtatt planprogram for kommuneplan skisserer følgende: Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Ved utarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mesteparten av kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer for bl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer i arealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene. 5.2 Forenklet boligbyggebehovsberegning for perioden Beregning av boligbyggebehov tar utgangspunkt i eksisterende boligmasse. Det beregnes så en fremtidig boligmasse, ved utgangen av perioden, basert på viktige måltall for befolkningsutvikling i perioden, normert boligdekning og erfaringsmessig boligavgang i perioden. : - befolkningsutviklingen i perioden, jfr. tre alternative framskrivinger (SSB middels vekst, SSB høy vekst og målsetting om innbyggere i 2030). - normert boligdekning for bestemte kategorier av befolkningen, ved utgangen av perioden. For Bodø satt til 2,2 i 2020 og 2,15 i erfaringsmessig boligavgang, vurdert opp mot eksisterende boligmasse ved inngangen til perioden. For Bodø satt til 0,13 % av den totale boligpassen. 20 Side86

87 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 En forenklet boligbehovsberegning blir da som følger: Tabell 5-3: Behov for boligbygging basert på SSBs prognose for middels vekst Boligbehovsanalyse basert på SSB middels vekst med innbyggere i 2030 Beregnet boliger (befolkning/boligdekning) minus oppgitt antall boliger Gir nybyggingsbehov pga folketall og økt boligdekning 2084 Pluss antatt boligavgang Gir nybyggingsbehov i perioden Beregnet boliger pr (befolkning/boligdekning Minus oppgitt antall boliger Gir nybyggingsbehov pga folketall ogøkt boligdekning Pluss antatatt boligavgang Gir samlet nybyggingsbehov i perioden pr år: 342 Nybyggingsbehov pr år: 326 Nybyggingsbehov pr år: 354 Tabell 5-4: Behov for boligbygging basert på SSBs prognose for høy vekst. Boligbehovsanalyse basert på SSB høy vekst med innbyggere i 2030 Beregnet boliger (befolkning/boligdekning) minus oppgitt antall boliger Gir nybyggingsbehov pga folketall og økt boligdekning 2880 Pluss antatt boligavgang Gir nybyggingsbehov i perioden Beregnet boliger pr (befolkning/boligdekning Minus oppgitt antall boliger Gir nybyggingsbehov pga folketall ogøkt boligdekning Pluss antatatt boligavgang Gir samlet nybyggingsbehov i perioden pr år: 465 Nybyggingsbehov pr år 440 Nybyggingsbehov pr år 483 Tabell 5-5: Behov for boligbygging basert på mulig målsetting om innbyggere i Bodø i Boligbehovsanalyse basert på målsetting om innbyggere i 2030 Beregnet boliger (befolkning/boligdekning) minus oppgitt antall boliger Gir nybyggingsbehov pga folketall og økt boligdekning 4385 Pluss antatt boligavgang Gir nybyggingsbehov i perioden Beregnet boliger pr (befolkning/boligdekning Minus oppgitt antall boliger Gir nybyggingsbehov pga folketall ogøkt boligdekning Side87

88 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Pluss antatatt boligavgang Gir samlet nybyggingsbehov i perioden pr år: 654 Nybyggingsbehov pr år: 655 Nybyggingsbehov pr år: Forventet boligutvikling fordelt på bydeler. Som beskrevet i kapittel 2 tar ikke SSBs befolkningsprognoser høyde for muligheter for boligbygging. I 2012 laget Bodø kommune en prognose for befolkningsutviklingen i de ulike bydelene, men heller ikke denne hadde tatt inn muligheter for boligbygging i forutsetningene for prognosen. Derfor er det hensiktsmessig å se på tilgjengelige arealer til boligutvikling og ut fra dette vurdere framtidig befolkningsutvikling i bydelene. I Tabell 6-1 er arealer regulert til bolig sammenstilt med historisk vekst i bydelene i perioden Sammenstillingen tilsier en dreining av befolkningsveksten østover i årene framover fra vekst i Sentrum/Rønvik/Alstad til Alstad/Hunstad/Mørkved. Det er utpekt en rekke mulige framtidige utbyggingsområder, slik som flyplass-området, Rønvikjordene, Tverlandet, Nordsia, fortetting på Mørkved og fortetting i sentrum. Foruten potensiale for noe økning i antall nye boliger i sentrum er det få sentrumsnære arealer som er aktuelle for boligutvikling i årene fram mot Derfor vurderes det sannsynlig at befolkningsutviklingen fram mot 2030 vil være størst i områdene Alstad, Hunstad og Mørkved slik som oversikt over regulerte boligområder tilsier jf. kolonne for «Boligreserve prosent». Tabell 6-1: Sammenstilling av boligreserve fordelt på bydeler og historisk vekst i bydelene Område Boligreserve antall regulerte boliger* Boligreserve prosent* Endring husstander ** Endring personer ** Sentrum % 33 % 37 % Rønvik 50 1 % 32 % 31 % Alstad % 13 % 17 % Hunstad % 6 % 7 % Mørkved % 13 % 7 % Nordsia % 2 % 1 % Tverlandet % 0 % 4 % Saltstraumen 60 1 % 0 % 0 % Skjerstad 30 1 % 2 % -3 % Kjerringøy 30 1 % 1 % 0 % Værran 20 1 % -2 % 0 % Bodø % 100 % 100 % *Boligreserve basert på opptelling planlagte boliger i vedtatte detaljreguleringsplaner pr. juni **Befolkningsveksten hentet fra SSB sin folke- og boligtelling for Side88

89 Generell boliganalyse for Bodø oktober Ulike utsatte grupper i boligmarkedet 7.1. Studenter Utviklingsplanen for Campus Bodø beskriver en utvikling fra 4400 studenter og 513 ansatte i 2006 til ca studenter og 1220 ansatte i Pr er det ca studenter. Dette er uttrykk for en ambisjon og forventning om en sterk økning i aktiviteten fram til Størstedelen av studentene leier bolig, selv om en del studenter eier bolig selv eller bor hos foreldre. Også for studentene fremstår leiemarkedet som svært presset, og økning i studentmassen medfører økt press på det generelle leiemarkedet i Bodø. Studentsamskipnaden disponerer 576 hybler og leiligheter, noe som utgjør 10,41 bolig pr. student. Til sammenligning har Oslo 7,5, Kristiansant 6,97, Tromsø 6,64, Trondheim 6,6, Bergen 6,06 og Stavanger 9,45 studenter per studentbolig 2. Tildeling av bolig skjer etter ulike kriterier. Studentsamskipnaden i Nordland antyder at det er behov for å bygge opp mot 1000 nye studentboliger i Bodø fram mot Tidligere i år ble studenthotell med 79 hybler tatt i bruk og en midlertidig brakkerigg for 20 studenter. Studentsamskipnaden planlegger større utbygging av nye studentboliger på Mørkved. Bodø kommune har gitt opsjon på gratis tomt. Tilskudd til studentboliger er viktig virkemiddel for bygging av studentboliger. Ordningen administreres av kunnskapsdepartementet. Tilskuddet skal bidra til en mer forutsigbar og rimelig bosituasjon for studenter, og være et supplement til det private boligmarkedet, og er også en del av statlig strategi for målsetting om lik rett til utdanning og at studenter skal kunne studere på heltid. Årlig gis det tilskudd til ca boliger i Norge og for 2013 er det gitt tilsagn for 250 boliger for Studentsamskipnade i Nordland. Dette er klart høyeste antall tilsagn i Norge, noe som bekrefter det store presset på studentboliger i Bodø. Tilskuddet pr. hybelenhet er på kr ,-. Totale prosjektkostnader pr. hybelenhet kan ikke være større enn kr ,-. Boligprosjekter kan også gis full finansiering med Husbankens grunnlån forutsatt at kvalitetskravene i retningslinjene for grunnlån er oppfylt 3. Studentsamskipnaden peker på at økte byggekostnader de siste årene gjør det krevende å holde seg innenfor fastsatte kostnadsrammer, men at gratis tomt fra Bodø kommune bidrar til at byggeprosjekt har større mulighet til å bli realisert. Private leiemarked. Bodø kommune er kjent med at 2-3 konkrete aktører som vurderer/planlegger bygging av til sammen utleieboliger på Mørkved/Breiva/Bertnes for målgruppen studenter. Status for planene er pr. tiden uavklart. Lokalisering av studentboliger: Det er ulike perspektiver på riktig lokalisering av studentboliger. En kartlegging gjort av Studentsamskipnaden tilsier at studentene selv ønsker å bo i gangavstand til campus. Et annet perspektiv er at studentene i større grad bør ta større del i bybildet i sentrum, noe som ville talt for sentrumsnære studentboliger. I et miljøperspektiv vil studentboliger i gang- og sykkelavstand til campus være fordelaktig /vg/avisa Nordland Side89

90 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Økt tilfang av studentboliger i Bodø vurderes som svært viktig både for studentene og Bodøs for Bodøs status som studentby. Økt tilfang vurderes også å lette presset på øvrig leiemarked. 600 nye studentboliger utgjør økning i andel leieboliger totalt i Bodø på 13 %. 7.2 Arbeidsinnvandrere i boligmarkedet Dette avsnittet tar primært for seg arbeidsinnvandring. Som beskrevet i kapittel 2 er det store usikkerheter knyttet til hvor stor arbeidsinnvandringen vil bli. Også før finanskrisen i Europa var arbeidsinnvandringen til Norge stor, slik at man uansett kan forvente høyt antall arbeidsinnvandrere i overskuelig framtid. Det er forsket lite på hvordan arbeidsinnvandrere bor, og hvilke boligbehov gruppen har. En sammarbeidsrapport mellom NIBR og FAFO, «Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked» 4 behandler dette tema på oppdrag fra Husbanken. I rapporten pekes det på at tilfredsstillende boforhold til innvandrere både handler om; nok boliger, tilstrekkelig boligstandard på de boligene som er tilgjengelig for arbeidsinnvandrere og om vilkår for å kunne skaffe seg bolig slik at de slipper til i det alminnelige markedet. Rapporten viser også til annen forskning (IMDI 2008) som peker på at tilfredsstillende boforhold inngår som viktig element i arbeidsinnvandreres framtidsplaner om de skal bli i Norge. Det å finne eget sted å bo, og helst eie sin egen bolig trekkes fram som viktig del av de å føle seg hjemme i et nytt land. Situasjonen i dag er at det vanlige er å leie bolig, og gjerne sammen med andre. Arbeidsinnvandrere fanges i liten grad opp av systemer som ivaretar vanskeligstilte i boligmarkedet, slik som startlån, bostøtte og kommunal bolig, og er avhengig av å kjøpe egen bolig for å få et stabil boforhold. Utfordring for mange er at krav til egenkapital setter stopper for boligkjøpet, selv om de har god betjeningsevne. Språkproblemer og usikker boligsituasjon gjennom arbeidsgiver er andre forhold som kan gi utfordrende boligsituasjon for arbeidsinnvandrere. 7.3 Unge i boligmarkedet Vurdering av unges boligpreferanser er hentet fra NIBR-notat 2009:106, «Unges boligpreferanser» (Ruud, M, 2009). Unge på boligmarkedet er ikke en ensartet gruppe. Det er stor forskjell på ungdom i begynnelsen av 20-årene og ungdom rundt 30 år. Den første gruppen er i en fase med utflytting fra foreldrehjemmet, noe som ofte skjer over lang tid, gjerne med flere ut- og innflyttinger og via flere midlertidige bosituasjoner. Den andre gruppen har etter hvert har fått utdannelse, jobb og er i ferd med å etablere familie og en mer permanent bosituasjon hvor boligkjøp blir mer aktuelt. Gruppene har til dels ulike behov og preferanser. Unges boligetablering skjer i et eierdominert marked, noe som i notatet vurderes å gjøre ungdom i etableringsfasen ekstra sårbare både i forhold til tilgang på bolig og hvordan man vil bo. Leiemarkedet vurderes som mest aktuelt for unge, ofte på grunn av forhold som lavere betjeningsevne enn boligpriser tilsier og manglende egenkapital, eller på grunn av en livssituasjon hvor det å feste permanent bolig enda ikke er aktuelt. Notatet peker videre på at mange unge leier, bor i form for bofellesskap og at unge ofte har tilgang på boliger med for liten plass i forhold til behov. NIBR-rapporten viser til preferanseundersøkelser som tilsier at unge er kvalitetsbevisste og tradisjonelle i sine preferanser, og på sikt er målet å bo i store selveide boliger. Bodø har lavere gjennomsnittsalder enn landet for øvrig. Prognoser tilsier at aldersgruppen vil ha jevn vekst fram mot 2030, og lavere vekst enn de yngre og eldre aldersgruppene. Som beskrevet i kapittel 3 vurderes det målsetting om langt høyere befolkningsvekst enn SSBs høye prognose fram mot 2030, basert på økt vekst blant yrkesaktive. En slik utvikling forutsetter at det er bolig tilgjengelig 4 Søholt m.fl., Side90

91 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 for aktuelle tilflyttere, det være seg nyutdannede, arbeidsinnvandrere med familier og andre som er i etableringsfase eller situasjon hvor begrenset betjeningsevne og egenkapital gjør det utfordrende å skaffe seg stabil bolig, fortrinnsvis eid bolig. Ca. 45 % av alle boligsøkere til kommunal bolig er under 34 år, av disse er 75 % enslige. Rus og/eller psykiatri og dårlig økonomi er viktigste årsak til boligutfordringer for unge. I tillegg er så godt som alle funksjonshemmede med behov for bolig med tjenester under 25 år. Også blant startlånssøkere er en stor andel unge. 75 % av søknadene til startlån gjelder behov for egenkapital. 67 % etterspør 1- eller 2-roms, 23 % etterspør 3-roms og 10% etterspør 4-roms bolig. Bodø er universitetsby og det forventes økt antall studenter i årene som kommer. I tillegg har Bodø flere videregående skoler med tilflyttere fra omliggende kommuner som har behov for bolig, ofte hybel eller mindre leilighet. For begge disse kategoriene unge vil leid bolig, gjerne mindre boenheter eller i bofellesskap være aktuelt. Strukturelle forhold som egenkapitalkrav fra bankene, mangel på tilgjengelig leiebolig og lav betjeningsevne blant unge vurderes å være viktige faktorer som bidrar til boligutfordringer for unge i Bodø. Boligpreferanse blant unge er ikke kartlagt for Bodø. Basert på leie- og eiepriser og tilgjengelige boliger i Bodø er det likevel grunn til å anta at unge, i større grad enn det markedet har å tilby, har behov for; flere rimelige eierboliger egnet for barnefamilie flere rimelige eierboliger for enslige, flere rimelige og stabile leieboliger både for enslige og barnefamilier flere hybler/mindre boenheter for tilflyttede elever og studenter. flere boliger med tjenester for unge funksjonshemmede og andre med spesielle behov knyttet til det å bo. 7.4 Eldre i boligmarkedet Fremtidens eldre vil i langt høyere grad enn de som er gamle i dag, velge alternative boformer. Dette viser en undersøkelse, foretatt av Norsk Institutt for by - og regionsforskning (NIBR) i Formålet med forskningsprosjektet Framtidige eldres boligpreferanser var å få vite mer om hvordan seniorene ville bo når de selv en gang ble gamle og skrøpelige. Ville de fortsatt bo i sin nåværende leilighet eller ville de flytte? Forskerne intervjuet 1900 eldre i alderen år over hele landet. Det viste seg da at det var store forskjeller mellom de yngste og de eldste seniorene. Det viste seg at mens de eldste, de som befant seg i 70-årsalderen, helst ville bli boende der de bodde, ønsket de yngre å flytte til noe mer sentrumsnært. De yngre, de som befant seg i 50- og 60-årsalderen, ville gjerne ha byfunksjoner, service, fellesskapsløsninger og offentlig kommunikasjon like i nærheten av det stedet de bodde. Blant disse var det et flertall som ønsket å pendle mellom boligen sin og fritidsboliger på fjellet eller ved sjøen. Mange ønsket også å anskaffe seg et hus i Syden. De yngre oppgav at de ønsket følgende: Bofellesskap, boservice, felles svømmebasseng, felles trimrom, oppholdsrom og andre fellesskapsløsninger. Det var også stor interesse for bofellesskap, særlig blant de yngre og de med høyere utdanning. Mange ønsket å ha mulighet til å kjøpe tjenester som hjelp til husarbeid, snømåking, hagearbeid, innkjøp av levering av middag. 25 Side91

92 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Når de ble gamle ønsket langt flere å bo i omsorgsbolig enn på sykehjem. Forutsetning for dette ar at de fikk de nødvendige tjenester mens de bodde i omsorgsbolig. Bare seks prosent oppga at de ønsket å bo på sykehjem. Hver fjerde av de intervjuede ønsker seg privat tilrettelagt bolig/omsorgsbolig, elleve prosent bolig i vennefellesskap, mens syv prosent kan tenke seg generasjonsbolig. Det er særlig de yngste seniorene som foretrekker privat tilrettelagt bolig eller omsorgsbolig. De fleste ønsker minimum tre rom. Åtte av ti seniorer ønsker at omsorgsboligene er plassert i et kjent nærmiljø med anledning til å utføre vante aktiviteter og omgås andre. To tredjedeler mener at nærhet til familie og døgnkontinuerlige hjemmetjenester er av stor betydning. Slik bor seniorene i dag: Seniorene bor i langt større grad enn befolkningen for øvrig i eneboliger, og altså ikke i noen form for seniorbolig. 2 av 3 bor slik. De er imidlertid underrepresentert i blokkbebyggelse. Om lag 9 av 10 eldre har 3 rom eller mer, og halvparten disponerer 5 eller flere rom. 40 pst av boligene er på 140 kvm eller mer. 9 av 10 seniorer eier sin egen bolig. For en tredjedel overstiger boligens markedsverdi 2 mill kroner. 1 av 5 av de enslige seniorene bor på under 60 kvm. Hver femte leier bolig. Boligens utforming, den følelsesmessige tilknytningen til boligen samt at boligen befinner seg i et område hvor en selv er godt kjent, betyr svært mye. Den følelsesmessige tilknytningen til boligen er dobbelt så stor for dem som bor i enebolig og de eldre. Hvor mange boliger har livsløpsstandard? At alle nødvendige rom i boligen er på ett plan, er den overordnete betingelsen for å oppnå tilgjengelighet i boligen. Dette øker radikalt sjansene for å bo med tilgjengelighet for rullestolbruker. I dag bor 3 av 10 seniorer med trappefri atkomst fra terreng/parkering til boligens inngangsplan. 6 av 10 seniorer har alle nødvendige rom - bad, kjøkken, stue og minst ett soverom på inngangsplanet. Hver fjerde seniorbolig er tilgjengelig for rullestolbruker inne. Det er ofte dyre og noe mindre boliger som ivaretar tilgjengelighetshensyn. Nesten hver femte senior har valgt dagens bolig ut fra faktisk funksjonsnedsettelse eller med tanke på mulig kommende skrøpelighet. Nærmere en av fem seniorhushold har planer om eller vurderer å foreta denne typen tilpasninger. Andelen som i alt har gjennomført, eller som har planlagt/vurdert slike tiltak, tiltar med økende alder. Det gjelder halvparten av 78-åringene, men bare en fjerdedel av 58- åringene. Mens 4 av 10 seniorer mener at dagens bolig vil være bra tilpasset ens behov om en skulle bli skrøpelig, er det samtidig like mange som mener at dette ikke er tilfellet. Forskningsrapport vedrørende eldre i Bodøs boligønsker En rapport fra 2004 som tar for seg eldre sine boligønsker benytter Bodø som utvalgkommune for undersøkelsen. Prosjektet rapporten er hentet fra er en del av The INTERREG IIIB Northern Periphery Programme. Denne rapporten viser noen av de samme trekkene som rapporten til NIBR, men viser også noen forskjeller. Rapporten tar både for seg eldre som har behov for bolig- og&eller tjenester fra kommunen og eldre som ikke har vesentlige helseproblemer og bor i egen eid- eller leid bolig. Følgende hovedfunn og anbefalinger fremkommer i rapporten: Det er en tendens til at eldre selger sine eldreboliger og flytter til mer sentrale leilighetskomplekser. Majoriteten av de eldre ønsker likevel fortsatt å bo der de bor så lenge som mulig. 26 Side92

93 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 En stor andel ønsker å flytte sentralt i boligkomplekser tilpasset behov for fysiske utfordringer, nærhet til servicetilbud som kollektivtrafikk, butikker, lege m.m. og ønske om sosiale møteplasser med andre eldre. Mange kan tenke seg å flytte mer sentralt, mens noen fortsatt ønsker å bo i sitt kjente nærmiljø selv også når behovet for mer tilpasset bolig inntreffer, det være seg i sentrumsnære bydeler eller distriktsområdene rundt sentrale deler av Bodø. Få eldre ønsker å bo i bokollektiv. Det må her bemerkes at undersøkelsen er fra 2004 hvor denne boformen ikke var veldig vanrlig i Bodø. Det er derfor usikkert om boformen var tilstrekkelig kjent for respondentene til å ha klar formening om boformen. De fleste ønsket å bo på sykehjem hvis helsesituasjonen etter hver tilsa behov for omfattende pleie. Anbefalinger: o Vurdere strategier og tiltak som bidrar til flere leilighetskomplekser tilpasset eldres behov også utenfor sentrum, eksempelvis i bydelene eller i distriktsområdene. o Oppgradere kommunal boligmasse slik at denne i størst mulig grad er universelt utformet. o Etablere fellesområder i tilknytning til boliger for eldre. o Skaff løpende oversikt over botilbudet i Bodø, både kommunale boliger og boliger i privatmarkedet. o Gjennomfør konferanse med boligbransjen hvor boligbehov for eldre er tema. Langt de fleste eldre bor i enehusholdninger eller husholdninger med to personer. Dette indikerer at eldre har behov for mindre boenheter. En del eldre vil nok også ha både behov og ønske om flere soverom, blant annet for besøkende barn/barnebarn. De to refererte undersøkelsene tilsier at det er tendens til at eldre søker seg til boligkomplekser med mindre vedlikeholdsbehov og nærhet til servicetilbud. Denne type boligkomplekser er primært lokalisert i sentrum og mer sentrumsnære områder som Rønvik og til dels Alstad. I andre områder som Hunstad, Mørkved og Tverlandet, samt distriktsområdene, er det i liten grad denne type leilighetskomplekser. 7.5 Vanskeligstilte på boligmarkedet Også blant boligsøkere med spesielle behov er det flest små husholdninger med behov for små boenheter. Kartlegging viser at 68 % bor alene og 12 % av husstandene består av to personer. Blant 649 søkere til startlån i perioden jan 2012 til mai 2013 etterspurte 67 % eller 435 søkere 1- eller 2- roms leilighet. 23 % eller 150 søkere etterspurte 3-roms, mens 10% eller 64 etterspurte 4-roms. Vanskeligstilte i boligmarkedet med spesielle behov er grundig behandlet i egen boligsosial analyse. 7.6 Bodøs distriktsområder Bodøs distriktsområder regnes i denne sammenheng som kommunedelene Kjerringøy, Saltstraumen og Skjerstad, samt de ulike små øysamfunnene omtalt som Værran. Saltstraumen har hatt en liten befolkningsvekst sisten 2001, Kjerringøy uforandret befolkning, mens Skjerstad og Værran har hatt befolkningsnedgang i perioden, Skjerstad så mye som 17 %. Alle områder melder om utfordringer for potensielle tilflyttere med å skaffe seg bolig. Leiemarkedet er lite, om i det hele tatt eksisterende, og mange av husene som fraflyttes benyttes videre som feriebolig og står tomme hele- eller deler av året. Som tidligere beskrevet er det boligtomter tilgjengelig i alle kommunedelene. I kommunedel Skjerstad er den 32 privateide boligtomter og ca. 10 kommunalt eide som også er gratis for de som ønsker å bygge. Skjerstad har også store LNF-områder med mulighet for spredt bebyggelse forutsatt konkrete kriterier, jf. kommuneplanens arealdel. Både i Saltstraumen og på Kjerringøy er det en del 27 Side93

94 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 boligtomter, stort sett privat eid. På Kjerringøy er det også kommunale boligarealer hvor kommunen også for tiden skal byggemodne tomtene for salg til interessenter. Det er også noen områder innenfor LNF-områdene som kan benyttes til spredt boligbygging på Kjerringøy, men langt mindre enn i Skjerstad og også i Saltstraumen. Det kan vurderes risikofullt for mange å bygge nytt før man er sikker på at man ønsker å flytte til distriktsområde. Det er usikkert om man får igjen for kostnadene ved videresalg hvis man ikke finner seg til rette. Mange potensielle tilflyttere er også i en etableringsfase hvor økonomien kanskje ikke muliggjør det å bygge selv, eller familie- og jobbsituasjon gjør at prosessen kan være for omfattende. Kostander knyttet til regulering og behov for større antall interessenter til tomter i de ulike større boligfeltene kan også ha bidratt til at det ikke er satt i gang mer boligbygging, tross tilgjengelige tomter. Det kan også drøftes hvorvidt aktuelle boligtomter vurderes attraktive nok for potensielle tilflyttere. Selv om det ikke er gjort konkrete preferansundersøkelser som bekrefter dette, kan det antas ut fra dialog med de ulike kommunedelsutvalgene og i bydemøter at tilflyttere ønsker landlige og romslige tomter som skiller seg fra boligfeltene man finner nærmere sentrum. De gratis tomtene i kommunedel Skjerstad er relativt små i denne sammenheng, ca. 1 mål, og ligger også slik at de kanskje ikke betraktes som «landlig nok» for aktuelle selvbyggere. Tabell 7-1 viser at det likevel er byggeaktivitet i distriktene, hvor det i perioden 2010 til februar 2013 er bygget 37 nye boliger i kommunedelene Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen. Tabell 7-1: Igangsatte boliger i kommunedelene Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen Igangsatte boliger i kommunedel Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen Kommunedel Enebolig Enebolig m/hybel Tomannsbolig Våningshus Alle boliger Boliger pr. år. Kjerringøy Skjerstad Saltstraumen Alle områder Kilde: Bodø kommune 8. Boligmarkedet 8.1 Innledning Sparebanken Nord-Norge oppsummerer situasjonen i boligmarkedet på følgende måte i sitt temahefte Arena bo i nord fra våren 2013: «Flere bor i byene og færre bor i hver enkelt bolig. Antall husholdninger øker, og det skaper større etterspørsel og høyere priser på mindre boenheter.» Situasjonen med flere i byen, færre i hver enkelt bolig og økning i antall husholdninger stemmer godt for Bodø. De ulike tabellene og figurene under viser at prisene har steget markant både for små og stor boliger, eid og leid. 28 Side94

95 Kvadratmeterpris Generell boliganalyse for Bodø oktober Prisutvikling eid bolig Tabell 8-1 viser at alle kategorier boliger har hatt svært høy prisstigning i hele perioden siden 2002, og, men med en midlertidig nedgang i årene etter finanskrisen i Tabell 8-2 viser at stykkpris for alle boligtyper har mer enn fordoblet seg siden Tabell 8-1: Prisutvikling ulike boligtyper for Bodø Utvikling kvadratmeterpris boligtyper for Bodø Enebolig Småhus Leilighet Kilde: SSB 29 Side95

96 Kjøpesum Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 8-2: Utvikling kjøpesum ulike boligtyper Bodø Kjøpesum bolig Bodø Enebolig Småhus Leilighet Kilde: SSB Tabell 8-3 viser at boligprisene har steget betraktelig de siste årene også sammenlignet med byggekostnader, konsumprisindeks og lønnsutviklingen. Skjerpede krav til boligkvalitet gjennom TEK- 10 kan antas å medføre økte byggekostnader, og at dette først vil gi seg utslag når boliger prosjektert etter ny standard skal realiseres. Oppdaterte tall for 2012 tilsier ikke en slik effekt enda, hvor byggekostnad fortsatt ligger på ca. 3,1 % fra året før. Tabell 8-3: Utvikling boligpriser Norge sammenlignet med byggekostnader, konsumpriser og lønnsvekst Kilde: SSB 30 Side96

97 Generell boliganalyse for Bodø oktober Boligomsetning eid bolig Figur 8-1 viser at det har vært relativt jevnt antall omsatte boliger siden 2006, foruten perioden etter finanskrisen i Dette viser at det i perioden har vært like mange boliger tilgjengelig i markedet. Annonsetiden har i perioden gått betraktelig ned i perioden. Eksempelvis var annonseringstiden i 2009 mellom dager i snitt gjennom året, har den vært mellom dager i snitt pr måned så langt i Annonseringstiden har gått jevnt ned hvert år siden (Finn.no) Dette indikerer at selv om antall boliger tilgjengelig det samme som tidligere år, er etterspørselen økt betraktelig. Dette antas å være viktigste årsak til de økte boligprisene. De siste årene har det vært annonsert flest 2- roms, noe færre 3-roms, tredje flest 1-roms og færrest 4-roms eller større. 2- og 3-roms har over dobbelt så lang annonseringstid som 1-roms og de største boligene. Figur 8-1: Omsatte selveierboliger etter boligtype Prisutvikling leid bolig SSBs leiemarkedsundersøkelse viser at pris på leid bolig i Norge har steget jevnt siden 2006, og kraftig siden I mai 2013 ble det utført kartlegging av leiepriser i Bodø basert på annonserte leieboliger. Tabell 8-4 viser prisnivået i de ulike byområdene fordelt på ulike boligstørrelser. I denne undersøkelsen, og tilsvarende undersøkelser gjennom hele 2013 har det vært 3-4 ganger flere annonser som søker etter leid bolig som det har vært annonsert bolig til leie. Dette indikerer langt større etterspørsel enn tilbud på leiemarkedet. Tabell 8-5 viser at alle boligkategorier har ahtt prisvekst siden Tabell 8-6 viser at snittprisen på leid bolig i Bodø har steget med 33% på tre år siden Det kan antas at høyere etterspørsel enn tilbud har ført til dette. 31 Side97

98 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Tabell 8-4: Prisutvikling leid bolig i Bodø mai 2013 basert på annonserte boliger. Annonser pr.31.5 Hybel 2-roms 3-roms 4-roms Pris Kvm Pris Kvm Pris Kvm Pris Kvm Mørkved/Hunstad Alstad/Bod.sjø Sentrum/Rønvik Alle Antall i utvalget Finn.no/Zett.no Tabell 8-5: Leiepriser bolig i Bodø mai 2013 og okt Hybel 2-roms 3-roms 4-roms mai enheter okt enheter Tabell 8-6: Gjennomsnittlig leiepris bolig i Bodø 2010, 2011 og Annonserte leiepriser Bodø Snitt mai Snitt okt Snitt okt I boligmeldingen «Byggje bu leve» (Meld.st ) gjøres følgende vurdering av leiemarkedet i Norge: Når priser øker vil produksjonen også normalt øke. Oppgang er ofte selvforsterkende, men når priser øker vil etterspørsel til slutt flate ut og reduseres, og gjerne styrt av økte renter for å dempe temperaturen, med påfølgende prisfall. Men det vi ser nå er at boligproduksjonen lar vente på seg, slik at tilbudet ikke øker.. Kan bety fortsatt høye priser. Dette, kombinert med høy inngangsbillett, vanskelig for å få lån for unge og andre uten ek gjør at en stor gruppe ikke kommer inn i markedet. Dette heter opp leiemarkedet, og vi får stadig større gruppe som ikke klarer å skaffe seg egnet bolig. 8.5 Eie- og leieforhold i Bodø Det klart mest vanlige i Norge er å eie bolig. Slik er det også i Bodø, hvor nesten 77 % av innbyggerne bor i en type selveid bolig og øvrige leier bolig. Mellom 3-4 % bor i kommunalt leid bolig. Tabell 8-7: Eie- og leieforhold i Bodø pr Eie og leieforhold i kommunene pr. mai 2011 Kommune Selveier Eier i brl Eier av gen.- bolig Leie av privat bolig Leie av brl bolig Leie av kom. bolig Leie gjennom arbeid Andre leieforhold Bodø 59 % 17 % 1 % 14 % 2 % 3 % 2 % 3 % Kilde: Husbanken, fra SSB 32 Side98

99 Generell boliganalyse for Bodø oktober 2013 Referanseliste tabeller og figurer Tabell 2-1: Befolkningsutvikling for Bodø... 2 Tabell 2-2: Aldersfordeling 2012 og utvikling siden Tabell 2-3: Bodøs andel av befolkningen 1992, 2002 og 2012 sammenlignet med landssittet... 3 Tabell 2-4: Bodøs befolkning fordelt på bydeler 2002, 2007 og Tabell 2-5: Befolkningen i Bodø fordelt pr kommuneplansoner og gjennomsnittsalder... 4 Tabell 2-6: Utvikling husholdninger og personer , samt antall personer pr. bolig... 5 Tabell 2-7: Husholdningstyper 2001 og 2011, samt endring for perioden Tabell 2-8: Inn- og utflytting Bodø kommune Tabell 2-9: Nettoflytting fordelt på innlands flytting Nordland og resten av Norge + utlandet Tabell 2-10: Nettoflytting Nordland Tabell 2-11 Innvandrerbefolkningen i Bodø Tabell 2-12: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH)... 7 Tabell 2-13: Befolkningsendring antall personer fordelt på aldersgrupper SSB høy vekst (HHMH)... 8 Tabell 2-14: Befolkningsendring prosent fordelt på aldersgrupper (HHMH)... 8 Tabell 2-15: Personer i yrkesaktiv alder pr. pensjonist Tabell 2-16: Befolkningsprognoser middels vekst, høy vekst og hvis i Tabell 3-1: Befolkningsutvikling og boligbygging Tabell 3-2: Fullførte boliger fordelt på boligtyper Tabell 3-3: Igangsatte boliger fordelt på boligtyper Tabell 3-4: Fordeling boligtyper i Bodø og sammenlignbare utvalgskommuner Tabell 3-5: Fordeling boligareal boliger i Bodø og sammenlignbare kommuner Tabell 3-6: Boligtyper fordelt på bydeler i Bodø pr Tabell 3-7: Fordeling av husstander og personer på bydeler 2001 og Tabell 4-1: Områder med gjeldende reguleringsplaner for bolig + estimert arealreserve for bolig Tabell 4-2: Mulige framtidige utbyggingsområder for bolig Tabell 4-3: Kommunale eiendommer regulert til bolig Tabell 4-4: Kommunale eiendommer aktuelle for omregulering til bolig Tabell 4-6: Mulige selvbyggertomter i Bodø, antall tomter, status på tomer og eierforhold Tabell 5-1: Gjennomsnittlig boligdekning Tabell 5-2: Alder boligmassen i Bodø pr Tabell 5-3: Behov for boligbygging basert på SSBs prognose for middels vekst Tabell 5-4: Behov for boligbygging basert på SSBs prognose for høy vekst Tabell 5-5: Behov for boligbygging basert på mulig målsetting om innbyggere i Bodø i Tabell 6-1: Sammenstilling av boligreserve fordelt på bydeler og historisk vekst i bydelene Tabell 7-1: Igangsatte boliger i kommunedelene Kjerringøy, Skjerstad og Saltstraumen Tabell 8-1: Prisutvikling ulike boligtyper for Bodø Tabell 8-2: Utvikling kjøpesum ulike boligtyper Bodø Tabell 8-3: Utvikling boligpriser Norge sammenlignet med byggekostnader, konsumpriser og lønnsvekst Tabell 8-4: Prisutvikling leid bolig i Bodø mai 2013 basert på annonserte boliger Tabell 8-5: Leiepriser bolig i Bodø mai 2013 og okt Tabell 8-6: Gjennomsnittlig leiepris bolig i Bodø 2010, 2011 og Tabell 8-7: Eie- og leieforhold i Bodø pr Figur 3-1: Bebodde boliger fordelt på boligtype 2001 og Figur 3-2: Grafisk framstilling av andel boligtyper innen de enkelte bydelene pr Figur 8-1: Omsatte selveierboliger etter boligtype Side99

100 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Vedlegg 2 til boligpolitisk handlingsplan - Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Innhold 1. Innledning Kjennetegn boligsøkere i Bodø Definisjon kjennetegn Kartlegging boligsøkere pr. 15.mars Gjennomgang boligsøkere med innvilget søknad pr. 15.mars Status boligsøkere som har fått avslag pr. 15.mars Status boligsøkere som ikke har fått behandlet sin søknad pr. mars Demografiske trekk blant boligsøkere som har fått innvilget søknad om kommunal bolig pr. 15.mars Unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september Unge i sårbare overganger Ivaretakelse av boligbehov august 2012 august Tildeling alle kategorier kommunalt disponible boliger aug 12 aug Tildelinger av kommunal bolig juni 2012-juni Tildelinger gjennomgangsboliger pr. mnd juni 12 juni Bosetting av flyktninger aug 12 aug Bostedsløse Vedtak om midlertidig bolig: Bostedsløsekartleggingen fra NIBR-rapport 2013: Tvangssalgsbegjæringer fremsatt av Inkassoseksjonen med bakgrunn i legalpantekrav: Andre med boligutfordringer: Boligsøkere med antatt udekket boligbehov pr Kjennetegn boligsøkere pr. sept Boligsosiale virkemidler Kommunalt disponible boliger Startlån Garanti for depositum Andre økonomiske virkemidler Diverse nøkkeltall fra SSB - boligsosiale forhold Referanseliste tabeller og figurer Side100

101 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Innledning Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 er en av tre vedlegg til boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 er en generell boliganalyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet forhold som befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boligutviklingen og forventet boligbehov. Vedlegg 2 er en boligsosial analyse utarbeidet av Bodø kommune og ferdigstilt oktober Analysen viser blant annet status for boligsøkere, kommunens ivaretakelse av boligsøkere gjennom søknadsbehandling, tildelinger av boliger og en rekke ander boligsosiale forhold. Vedlegg 3 er Husbankens boligpolitiske analyse for Bodø fra Analysen har en bred tilnærming til både boligsosiale og generelle forhold for boligpolitikken. Vedlegg 1 og 2 kan betraktes som en supplering og utdyping av analysen fra Husbanken. Vanskeligstilte på boligmarkedet Det finnes ingen klar definisjon på vanskeligstilte på boligmarkedet. I NOU 2011:15 ble følgende definisjon benyttet: «Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd.» En tilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor godt og trygt. Å bo godt innebærer at boligen er tilpasset husholdningens behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdningen har en stabil og forutsigbar tilknytningsforhold til boligen, og at husstanden har tilgang til egen fast bolig og ikke står i fare for å miste boligen. Personer og husstander som er uten bolig er å regne som bostedsløs. Begrepet bostedsløs ble i NIBRs bostedsløshetskartlegging i 2013 (NIBR rapport 2013:5) definert som følgende: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.» Definisjonen peker på den vanskeligstilte i et marked. Å være vanskeligstilt handler altså ikke utelukkende om egenskaper ved husstanden selv, men også som et misforhold mellom boligmarkedet og husstandens ressurser (NOU 2011:15 s.40). NOU 2011:15 refererer til den nasjonale strategien mot bostedsløshet På vei til egen bolig (2005/2006) som hadde fokus på situasjoner snarere enn definerte målgrupper. «1. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, og som heller ikke har fått noen form for hjelp. Disse har uløste boligsosiale problemer. 2. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen. Disse har delvis løste boligsosiale problemer. 3. Personer eller hushold som ikke selv greier å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon, som har fått tilstrekkelig hjelp og som dermed har har fått løst sitt boligsosiale problem.» 2 Side101

102 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Kjennetegn boligsøkere i Bodø 2.1 Definisjon kjennetegn Kjennetegn ved boligsøker gir ikke i selv den hele årsaken til hvorfor det å skaffe, beholde eller fungere selvstendig i en bolig kan være vanskelig. Mange kan dessuten ha flere kjennetegn som spiller inn, eksempelvis både lav inntekt og behov for tilpasset bolig med oppfølging. Situasjonen i leie- og eiermarked med priser og tilgang på boliger, eller tilgang på boliger tilpasset funksjonshemminger vil også påvirke mulighet for å gjøre seg gjeldene på boligmarkedet. Løsning på den enkelte husstands boligutfordringer vil også ofte være individuell. Det vurderes likevel fornuftig å peke ut og inndele i noen kategorier blant annet for slik kunne samordne virkemiddelbruk. Eksempelvis vil stor pågang av boligsøkere med omfattende utfordringer knyttet til rus og psykiatri indikere behov for å utvide botilbud med nødvendig oppfølging og tjenester. Stor pågang av boligsøkere som ikke kan skaffe seg bolig utelukkende av økonomiske forhold indikerer at det er behov for flere rimelige boliger i markedet, eller at økonomiske virkemidler som bostøtte, startlån eller økonomisk sosialhjelp er tilstrekkelig til å komme inn i boligmarkedet. Tabell 2-1: Definisjon ulike kategorier boligsøkere Kategorisering boligsøkere 1 - Rus 2 - Psykiatri 3 - Rus/psykiatri 4-2. gangs bosetting flyktning 5 Utviklingshemmet 6 - Fysisk funksjonshemmet 7 Eldre 8 - Økonomisk/sosialt vanskeligstilt 9 - Ukjent Kjennetegn boligutfordring Har vært i kontakt med behandlingsapparatet for sitt rusproblem eller har et erkjent rusproblem, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Psykiske lidelser referer til psykiske vansker av en slik type eller grad at det kvalifiserer til en diagnose, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Hvor både forhold knyttet til rus og psykiatri er til stede, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på et det ordinære boligmarkedet. I noen tilfeller vil personene ha behov for oppfølging Husstander med flyktningstatus, og hvor forhold som språk, samfunnsforståelse, økonomi eller andre forhold gjør det vanskelig å skaffe bolig på det ordinære boligmarkedet. Utviklingshemmet er samlebetegnelse for en lagt rekke forskjellige tilstander med ulike årsaksforhold. Ulike utviklingshemming utarter seg i mange tilfelle ved at læreevne og evne til å klare seg på egen hånd i samfunnet er svekket, og hvor dette gjør det vanskelig å etablere/opprettholde et stabilt forhold på det ordinære boligmarkedet. Personer som har nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skader og må ha fysiske tilrettelegginger eller helse- og omsorgstjenester for å fungere i bosituasjonen Vanskeligstilte over 67 år med fysiske eller andre funksjonshemminger som gjør det vanskelig å etablere stabil Personer som av økonomiske årsaker har problemer med å skaffe eller beholde bolig, eller personer som ikke naturlig hører inn under andre kategorier, men som har boligproblemer eksempelvis på grunn av atferd, diskriminering eller mer ubestemte årsaker. Boligsøkere hvor kjennetegn knyttet til boligutfordring ikke er fremkommer av søknad eller faglig vurdering. 3 Side102

103 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Kartlegging boligsøkere pr. 15.mars 2013 Det er pr. tiden ikke innarbeidet system i Bodø kommune som gir løpende oversikt over kjennetegn ved boligsøkeres utfordringer knyttet til boligsituasjonen (søkerkategorier/målgruppe). Derimot ble det i april 2013 gjort en kartlegging av alle boligsøkere som på dette tidspunktet var registrert på boligkontorets oversikt over boligsøkere. Kartleggingen utgjorde 392 boligsøkere/husstander. Juni 2012 ble det innført nye rutiner for registrering, faglig vurdering og saksbehandling av boligsøknader. Alle søknader, tilgjengelige faglige vurderinger av den enkeltes boligbehov og eventuelle vedtak om kommunal bolig ble gjennomgått og kategorisert. I tillegg er unge voksne med bistandsbehov som ikke er registrert blant de 392 boligsøkerne tatt med i beregningen. Pr. mars 2013 var det 30 unge voksne med bistandsbehov som ikke hadde registrert søknad ved boligkontoret og derfor ikke registrert blant de 392 i utvalget, men som tildelingskontoret er i kontakt med vedrørende boligutfordringer og er vurdert å ha et udekket boligbehov. Dette gjør at samlet søknadsgrunnlag for undersøkelsen er 422 boligsøkere. 1.gangs bosatte flyktninger er ikke tatt med. Tall for denne gruppen er presentert i eget avsnitt. Det samme gjelder unge i sårbare overganger fra barnevernet. Tabeller og tekst i kapittel 2.2 viser nøkkeltall fra kartleggingen. Kartleggingen omfatter altså følgende 422 personer/husstander: - Boligsøkere med udekket boligbehov pr. 1.juni Søknader mottatt i perioden 1.juni mars Unge voksne med bistandsbehov og udekket boligbehov pr. mars Tabell 2-2: Kjennetegn boligsøkere fra kartlegging pr. 15.mars 2013 Kjennetegn boligsøkere Basert på søknad og faglig vurdering fra fagkontor Innvilget Avslag Ikke behandlet 1 Rus 6% Psykiatri 19% Rus/psykiatri 6% gangs bosetting flyktning 2% Utviklingshemmet 10% Fysisk funksjonshemmet 16% Eldre 7% Økonomisk/sosialt vanskeligstilt på boligmarkedet 32% Ukjent 2% Totalt husstander har fått et positivt vedtak om kommunal bolig eller har kjent boligutfordring og vurdert å ha Innvilget bolig innebærer at boligsøker er vurdert å oppfylle kriterier som gir rett til kommunal bolig. Prosentangivelse viser andel i ulike kategorier som har fått innvilget søknad. 31% av personer med innvilget bolig har boligutfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri. 33% har boligutfordringer knyttet til funksjons- eller utviklingshemming, inkludert eldre. 34% har boligutfordringer knyttet til økonomiske eller sosiale årsaker, inkludert flyktninger Gjennomgang boligsøkere med innvilget søknad pr. 15.mars 2013 På søknadsskjema om kommunal bolig anmerker boligsøker hvilken boligsituasjon husstanden har på søknadstidspunktet. Tabell 2-4 gir oversikt over status ved søknadstidspunkt fordelt på ulike søkerkategorier. Alle 4 Side103

104 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Tabell 2-3: Boligsituasjon ved søknadstidspunkt for boligsøkere som er innvilget kommunal bolig pr. 15.mars 2013 Boligsituasjon på søknadstidspunkt 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh. 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Uten eid/leid bolig Står i fare for å miste bolig Uegnet bolig eller bomiljø Ukjent Totalt boligsøkere vurderte seg selv som bostedsløs på søknadstidspunktet. 58% av disse er i kategori rus og/eller psykiatri. 31% er i kategorien økonomisk/sosialt avnskeligstilt. Personer med utvikling- eller funksjonshemminger var i liten grad uten bolig. 60% av bostedsløse er under 35 år. 61 boligsøkere vurderte selv å stå i fare for å miste bolig. Fordelingen her er mer jevnt fordelt, men også her med størst andel i kategoriene rus og/eller psykiatri og økonomisk/sosialt vanskeligstilt. 105 boligsøkere vurderte å ha uegnet bolig eller bomiljø. 56% av disse er personer med utvikling- eller funksjonshemminger. For denne gruppen vurderes uegnet primært å gjelde boligens funksjonalitet, uheldig bosituasjon i foreldrebolig og udekket behov for tjenester knyttet til det å bo. Rus og/eller psykiatri utgjorde 23% og økonomisk/sosialt vanskeligstilte 21%. For disse gruppene er uegnet i større grad knyttet til uegnet bomiljø eller dårlig standard. De ulike fagkontorene, primært NAV Bodø og tildelingskontoret, utarbeider faglige vurderinger basert å sin kjennskap til boligsøker. Faglig vurdering skal både gi anbefaling vedrørende innvilgelse eller avslag, samt anbefalt botilbud. Tabell 2-4 gir oversikt over anbefalt botiltak for boligsøkere som har fått innvilget søknad. Tabell 2-4: Anbefalt boligtiltak for boligsøkere innvilget kommunal bolig Anbefalt bolig fra faglig vurdering 1 - Nåværende bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g. flyktn 5 Utviklingsh. 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 2 - Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Privat bolig eid/leid Ukjent Totalt % anbefales ordinær bolig med eller uten oppfølging. 36 % anbefales samlokalisert bolig nært tjenestebase eller med bemanning. 45 av 101 som anbefales ordinær bolig uten oppfølging er i kategoriene rus og/eller psykiatri, utviklingshemmet, funksjonshemmet og eldre. For disse gruppene vil det for en del være aktuelt med tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens til eksempelvis personlig assistanse, praktisk bistand og opplæring. Det kan derfor antas at det er flere som har behov for bemannet bolig eller oppfølging knyttet til bosituasjonen enn det som fremkommer av 9 Ukjent 9 Ukjent Alle Alle 5 Side104

105 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 oversikten. Det kan derfor være hensiktsmessig å kvalitetssikre faglige vurderinger, eksempelvis gjennom jevnlig fokus på dette i boligkontorets kontakt med fagkontorene som utfører faglige vurderinger. I vedtaket hvor boligsøker innvilges kommunal bolig fremkommer det også type boligtiltak som er vurdert aktuelt. Tabell 2-5 omfatter kun personer og husstander som har fått behandlet søknad om kommunal bolig, og altså ikke de 30 unge med bistandsbehov. Tabell 2-5: Innvilget boligtiltak for boligsøkere pr. 15.mars Innvilget bolig fra vedtak om kommunal bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh. 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Totalt I forbindelse med kartleggingen er samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase ikke blitt registrert som egen type bolig. Dette skyldes både unøyaktighet i kartleggingen og uklare vedtak om kommunal bolig bolig. Det kan antas at fordelingen mellom innvilget boligtype og anbefalt boligtype samsvarer, slik at tallet for samlokalisert bolig med nærhet til tjenestebase skal være ca. 19 personer. I forbindelse med kartleggingen ble det også gjort registrering av bosituasjon på kartleggingstidspunktet for boligsøkere hvor dette var tilgjengelig. I tillegg ble det gjort oppdatering august 2013 av status for boligsøkere med ukjent bosituasjon ved kartleggingen i mars Første del av Tabell 2-6 viser bosituasjon pr. mars 2013, mens siste del viser oppdatert status pr. august for boligsøkere med ukjent bosituasjon i mars. 9 Ukjent Alle Tabell 2-6: Boligstatus på kartleggingstidspunkt for boligsøkere innvilget bolig pr. 15.mars 2013 og pr. august 2013 Boligstatus ved kartlegging mars Ru s 2 Psy. 3 Rus/ps y 4 2.g flyktn 5 Utvikli ngsh 6 Funksjo nsh. 7 Eld re 8 Øko/s os. 9 Ukjent 1 - Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig med oppfølging Fått bolig i privat marked 5 - Bor i kommunal bolig per i dag (søkt bytte/forlengelse) Flyttet eller ikke folkeregistrert i Bodø 7 - Bor i privat bolig Ukjent Alle Totalt Oppdatert status pr. aug 2013 for boligsøkere med udekket boligbehov ved kartleggingen i mars Tildelt bolig pr. aug Tildelt bytte bolig pr. aug Eie/leie privat pr. aug Side105

106 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Pr. mars 2013 hadde 111 (58%) fått tildelt kommunal bolig. 3 bodde uhensiktsmessig privat, 22 har søkt bytte/forlengelse og 55 hadde ukjent boligstatus. En gjennomgang av tildelinger pr. august 2013 viser at blant 58 med ukjent status hadde ytterligere 20 fått tildelt kommunal bolig og 8 tildelt bytte av bolig. Samlet hadde altså 141 (74%) av alle fått ivaretatt sitt boligbehov pr. august person hadde også kjøpt bolig mens 1 hadde skaffet leid bolig privat. Tar vi også med status for de 30 unge med bistandsbehov og hele grunnlaget på 221 blir tallene noe lavere. Blant de 30 har 1 fått tildelt bolig. Derimot har 8 personer ikke lengre behov grunnet kjøp privat, leie privat eller andre forhold. Samlet tilsier dette at blant de 221 har 152 fått dekket sitt boligbehov enten ved kommunal bolig eller i privatmarkedet. Dette utgjør 69 %. 64 % har fått dekket behovet gjennom kommunal bolig, mens 5 % har dekket behovet privat Status boligsøkere som har fått avslag pr. 15.mars 2013 Tabellene som følger viser situasjon for boligsøkere som hadde fått avslag pr. mars Tabell 2-7: Boligsituasjon på søknadstidspunkt for boligsøkere som har fått avslag pr. 15.mars 2013 Boligsituasjon på søknadstidspunkt Status boligsøkere med avslag på kommunal bolig t.o.m mars Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Uten eid/leid bolig Står i fare for å miste bolig Uegnet bolig eller bomiljø Ukjent Totalt % av søknadene som ble avslått vurderte søker at bolig var uegnet eller var i et uegnet bomiljø. 9 Ukjent Alle Tabell 2-8: Anbefalt boligtiltak fra faglig vurdering for boligsøkere med avslag på søknad pr. 15.mars 2013 Anbefalt bolig fra faglig vurdering 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Nåværende bolig Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging Samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase 5 - Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Privat bolig eid/leid Ukjent Totalt % av faglige vurderinger anbefaler avslag begrunnet i at nåværende bolig er tilfredsstillende eller søker er i stand til å skaffe seg privat eid eller leid bolig. 29% av avslagene kommer på tross av at fagkontor har anbefalt kommunal bolig. 9 Ukjent Alle 7 Side106

107 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Tabell 2-9: Begrunnelse for avslag fra kartlegging pr. 15.mars 2013 Begrunnelse avslag kommunal bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Avslag grunnet økonomi Har fått bolig privat Dokumentasjon Startlån Avslag bygg pga egnet kommunal bolig Ikke folkereg i Bodø Har egnet bolig privat % av avslagene er begrunnet i at søker har økonomi til å skaffe seg bolig privat, allerede har skaffet bolig privat siden søknadstidspunkt, vurderes å ha egnet privat bolig eller kvalifiserer for startlån. 13 % av avslagene begrunnes i at boligsøker har egnet kommunal bolig. 12 % av avslagene begrunnes i manglende dokumentasjon eller at boligsøker ikke er folkeregistret i Bodø Status boligsøkere som ikke har fått behandlet sin søknad pr. mars 2013 Tabellene som følger viser status for søkere som ikke hadde fått sin søknad behandlet pr. mars Tabell 2-10: Boligsituasjon på søknadstidspunkt for boligsøkere som ikke hadde fått behandlet søknad pr. 15.mars 2013 Boligsituasjon på søknadstidspunkt 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 1 - Uten eid/leid bolig Står i fare for å miste bolig Uegnet bolig eller bomiljø Ukjent Totalt Tabell 2-11: Anbefalt boligtiltak fra faglig vurdering for boligsøkere som ikke hadde fått behandlet søknad pr.mars Anbefalt bolig fra faglig vurdering 1 - Nåværende bolig 1 Rus 2 Psy. 3 Rus/psy 4 2.g flyktn 5 Utviklingsh 6 Funksjonsh. 7 Eldre 8 Øko/sos. 2 - Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging 4 - Samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase 5 - Samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning Privat bolig eid/leid Mangler faglig vurdering Totalt Manglende faglig vurdering er primære årsak til at søknad ikke er behandlet. Etterslep på faglig vurdering er jevnt fordelt mellom tildelingskontoret og NAV. 9 Ukjent 9 Ukjent 9 Ukjent Alle Alle Alle 8 Side107

108 Prosentvis fordeling pr. aldersgruppe Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Pr. august 2013 hadde 8 boligsøkere blitt tildelt bolig blant de 77 som ikke hadde fått saken sin behandlet i mars Demografiske trekk blant boligsøkere som har fått innvilget søknad om kommunal bolig pr. 15.mars Figurer og tabeller under vise ulike demografiske trekk ved boligsøkere basert på kartleggingen fra mars Enkelte av oppsummeringene i etterkant av hver tabell inneholder informasjon som ikke direkte fremkommer av tabellene, men som er hentet fra grunndataene til tabellene. Siste tabell viser befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper. Boliganalysen for Bodø pr. september 2013, som er vedlegg 1 til boligpolitisk handlingsplan , inneholder utdypende beskrivelse av de demografiske forholdene for Bodø. Tabell 2-12: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og søkerkategori 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % rus psykiatri rus/psykia tri 2.gangs bosetting flyktninge r utviklings hemmet funksjons hemmet eldre økonomis k/sosialt vanskeligs tilt ukjent 75 år år år år ALLE Nærmere 45 % av alle boligsøkere med innvilget søknad er under 34 år. 78 % av boligsøkere med innvilget søknad i kategoriene rus og/eller psykiatri aldersgruppen år. Det er ingen over 67år i kategoriene rus og rus/psykiatri, mens det i kategorien psykiatri er 5 personer over 67 år. 22 av 23 utviklingshemmede med udekket boligbehov er under 35 år, 15 er under 25 år. Dette indikerer at utviklingshemmede etter hvert får dekket sitt boligbehov, men at det tar noe tid. Blant funksjonshemmede er 37 % over 67 år. De eldste over 75 år utgjør ca. 12 % og utgjør sammen med de nest eldste 18% av alle med boligbehov. 9 Side108

109 Antall husholdninger Husholdninger Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Figur 2-1: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og anbefalt botilbud Aldersfordeling og anbefalt bolig Ord bolig Ord bolig m/oppfølgin g Samlokaliser t bolig nær tjenestebas e Samlokaliser t bolig m/ hel/deldøgn bemanning 75 år eller eldre Privat eie/leie år år år Ukjent 53 % er vurdert å ha behov for ordinær kommunal bolig. For boligsøkere år er det jevnt fordelt mellom ordinær bolig og samlokalisert bolig nært tjenestebase eller med heldøgns bemanning. For aldersgruppen over 75 år er samlokalisert bolig det dominerende anbefalte tiltaket. Figur 2-2: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og husholdningsstørrelse Aldersfordeling blant hovedsøker og husholdningsstørrelser person 2person 3person 4person 5person 5person+ 75 år eller eldre år år år % av innvilgede søknader om kommunal bolig omfatter husholdninger på 1 person. Dette er dominerende for alle aldersgrupper. 12 % består av 2 personer. 20 % av husstandene består av 3 eller flere personer 10 Side109

110 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Oversikten indikerer størst behov for små boenheter, altså 1-roms og 2-roms. Tabell 2-13: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper Befolkningsprognose basert på SSBs prognose for høy vekst (HHMH) 2013 Endring Endring Endring Pr.år Pr.år Pr.år 0-15 år % 1,7% % 2,0% % 1,6% år % 1,3% % 0,2% % 0,2% år % 1,0% % 1,2% % 1,4% år % 4,3% % 2,8% % 1,2% 75 år eller eldre % 4,0% % 5,0% % 4,6% % 1,6% % 1,4% % 1,4% Kilde: SSB 0-15åringer vil ha jevn vekst på i underkant av 2 % årlig fram mot åringer øker 1,3 % årlig fram mot 2020, men får deretter ubetydelig vekst mot åringer vil ha jevn vekst 67-74åringer og personer over 75år vil øke betraktelig mest fram mot De eldste vil ha enda høyere vekst fram mot 2030, mens nest eldste gruppe får gradvis betydelig lavere vekst fram mot Prognosen viser at Bodøs eldre vil utgjøre stadig større andel av befolkningen. Selv om vi holder oss stadig lengre friske og i egen bolig vil den kommende eldrebølgen medføre flere med behov for tilpassede boliger og boliger med bemanning eller annen oppfølging. Utvikling i aldersfordeling antas å påvirke boligbehovet. Økt andel universelt utformede boliger med lokalisering i tilknytning til nødvendige servicetilbud i markedet, og tiltak som bidrar til at flere kan bo lengre i eget hjem antas å lette presset på kommunale boliger. 2.2 Unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september 2013 Under følger gjennomgang av situasjon for unge boligsøkere over 18 år med bistandsbehov. Kun 12 av 36 personer i denne kategorien er registrert i boligkontorets oversikt over personer med boligbehov. Boligbehovet er likevel godt kjent for kommunen gjennom den enkeltes kontakt med tildelingskontoret og boligbehovet blir fremmet av når ledige boliger skal tildeles og ved planlegging av nye boligtiltak Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september 2013 Tabell 2-14: Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september 2013 Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov Anbefalt bolig basert på tildelingskontorets kontakt med boligsøker Psy Utviklingsh funksjonsh Ukjent Alle 3 - Ordinær kommunal bolig med oppfølging samlokalisert bolig i nærhet til base Samlokalisert bolig med hel-/deldøgns bemanning Totalt Side110

111 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Utviklingshemmede utgjør 25 av alle 36 unge med bistandsbehov. Blant utviklingshemmede er det flere boligsøkere som også har funksjonshemminger og behov for funksjonstilpasset bolig. Som det framkom i 21 av 22 utviklingshemmede med udekket boligbehov er under 35 år, 15 er under 25 år. Dette indikerer at utviklingshemmede etter hvert får dekket sitt boligbehov, men at det tar noe tid. Tabell 2-15 viser når boligbehovet inntreffer for boligsøkerne med bistandsbehov fordelt på hvilket boligtiltak som er anbefalt. Tabell 2-15: Unge boligsøkere med bistandsbehov fordelt på boligbehov og når boligbehovet inntreffer pr. september 2013 Anbefalt bolig basert på tildelingskontorets kontakt med boligsøker Tidspunkt for boligbehovet Uavklart tidsperspektiv 2013/ > Sum 3 - Ordinær bolig med oppfølging samlokalisert bolig i nærhet til base Samlokalisert bolig med hel-/deldøgns bemanning Totalt personer vurderes å ha behov for samlokalisert bolig med hel/deldøgns bemanning de kommende fire årene. 16 av 26 vurderes å ha umiddelbare behov. 5 personer vurderes å ha behov for samlokalisert bolig i nærhet til tjenestebase, hvorav 3 har behov umiddelbart. 5 personer er vurdert å ha umiddelbart behov for ordinær bolig (eid eller leid) med oppfølging. I tillegg til disse 36 med udekket boligbehov vurderes det at restrukturering og omdisponering av flere eksisterende bofelleskap kan være fordelaktig både for beboerne selv og for å få til mer hensiktsmessig drift og utnyttelse av botilbudene. I forbindelse med pågående etablering av Sølvsuper helse- og velferdssenter vurderes det om det er hensiktsmessig å omstrukturere eksisterende boligtilbud. Pr 2010 var det stipulert et behov for 41 nye boliger fram til 2015, deretter et behov for 4 nye pr år frem til 2020 for yngre voksne med hjelpebehov. Ut over dette er det ikke gjort egen kartlegging som gir boligbehov ut over Det er heller ikke innarbeidet systemtisk kartlegging av framtidig boligbehov for personer under 18 år med bistandsbehov. 2.3 Unge i sårbare overganger Unge kan befinne seg i sårbare overganger av mange årsaker. Ikke planlagt utflytting fra barndomshjemmet, overgang fra barnevernsinstitusjon eller fosterhjem til selvstendig bosituasjon, avbrutt skolegang og hybeltilværelse kan være utfordrende og utgjøre risiko for mange. Husbanken trekker fram at ikke alle unge har pårørende som gir tett oppfølging, trygge rammer og annen form for omsorg, og att ugdom i sårbare overganger trenger ofte denne støtten fra offentlig hjelpeapparat. ( Husbanken peker på at «forskning og erfaring viser at utsatt ungdom er en gruppe som krever spesiell tilnærming. De er i en fase av livet hvor ikke alltid tradisjonelle boligsosiale virkemidler er hensiktsmessige eller ønsket av den unge selv.» Følgende tiltak presenteres som aktuelle for unge i sårbare overganger: - Støtte fra trygge voksenpersoner 12 Side111

112 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Opplæring i personlig økonomi - Bistand med å skaffe seg bolig - Forhindre utkastelser gjennom nødvendig oppfølging Unge boligsøkere i Bodø: Kartlegging av boligsøkere fra mars 2013 viser at det er 27 boligsøkere under 25 år. 15 beskrev seg som bostedsløs på søknadstidspunktet, 4 stod i fare for å miste bolig og 8 hadde uegnet bolig. 13 har utfordringer knyttet til rus og/eller psykiatri som ligger tl grunn for sitt boligbehov. 12 har boligutfordringer knyttet til økonomiske eller sosiale forhold. Gjennom barnevernets tiltak DUE og booppfølgingsprosjektet (BOP), som er finansiert av boligsosialt kompetansetilskudd fra Husbanken, arbeider Bodø kommune målrettet for å øke bosetting av unge i sårbare overganger. Booppfølgingsprosjektet har fokus på metodeutvikling og bosetting av unge gjennom «støtte og oppfølging» og gjennom «tilgang på trygge boliger». Ved oppstart av prosjektet var stabil bolig en stor utfordring for mange av deltakerne i DUE. Prosjektrapport etter et år juni 2013 viser at 14 av 15 deltakere i DUE hadde en stabil bosituasjon. Bodø Foyer etableres tidlig 2014 med 13 nye boenheter for unge i sårbare overganger. De unge vil få oppfølging, opplæring og bistand i overgangen til selvstendig bolig. Botiltaket er et av resultatene så langt for Booppfølgingsprosjektet. Målgruppe er unge i sårbare overganger som deltar i DUE, annen kontakt med barnevernet, NAV, flyktningkontoret, tildelingskontoret eller boligkontoret. Bodø Foyer lokaliseres i tilknytning til Rønvik familiesenter, hvor også barnevernets ungdomstiltak Due (Der ungdom er) også er lokalisert. 13 Side112

113 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Ivaretakelse av boligbehov august 2012 august Tildeling alle kategorier kommunalt disponible boliger aug 12 aug 13 Under følger oversikt over alle tildelinger av kommunalt disponible boliger i perioden aug 12-aug 13. Tabell 3-1: Tildelinger av kommunalt disponible boliger august 2012-august 2013 Tildelinger kommunalt disponible boliger aug aug 2013 Type ivaretakelse av boligbehov Fagkontor Tildelinger Ordinær kommunal utleiebolig til 1.gangs bosetting flyktning Flyktningkontor 17 Ordinær kommunal utleiebolig til boligsøkere (gjennomgangsbolig) NAV andre 24 Kommunalt disponible bolig med tildelingsrett til boligsøkere NAV andre 2 Sum ny-tildelinger i disponible gjennomgangsboliger Alle 43 Sum ny-tildelinger til eldre- og omsorgsboliger Tildelingskontor 56 Sum tildelinger gjennomgangsboliger og omsorgsboliger Alle 99 Innleide boliger med framleie Flyktningkontor 36 Sum alle ny-tildelinger Alle 135 Avtaler direkte med private utleiere Boligsøker skaffet leieavtale selv 1.gangs bosetting flyktning 19 Leieavtale med privat formidlet av flyktningekontoret.** 7 Leieavtale med privat formidlet av barnevernet til ungdom (DUE)** 16 Også en del boligsøkere som har kontakt med Nav, Tildelingskontoret, hjemmetjenesten og andre skaffer seg bolig selv eller får bistand fra fagkontor i boliganskaffelsen. Hvor utbredt dette er ikke kartlagt.? Sum privat formidling 23 Bytte og forlengelse Bytte av ordinær kommunal utleiebolig NAV/BV/andre 7 Bytte av omsorgsbolig Tildelingskontor 11 Forlengelse av avtale om ordinær kommunal utleiebolig NAV/BV/andre 21 forlengelse av avtale om omsorgsbolig Tildelingskontor 6 Sum bytte og forlengelse aug 12 aug 13 (1 år) Alle 45 Sum ivaretakelser av boligbehov hvor kommunen har bidratt direkte (ny-tildeling kommunal eller innleid bolig, bytte, forlengelse, privat formidling) Alle 203 * Tildelinger til natthjemmet og Brua er ikke tatt med i denne oversikten. ** Både barnevernet og flyktningekontoret har jobbet systematisk med formidling av leieavtale direkte mellom boligsøker og private utleiere. 99 kommunalt eide boliger og boliger med tildelingsrett er tildelt til nye boligsøkere eller gjennom bosetting av flyktninger i peridoen august 12 til august 13. Tilsvarende tall for hele 2012 er 107. I begge disse tidsperiodene har det vært tildelt langt flere boliger enn foregående år, hvor det har vært tildelt ca boliger til nye boligsøkere pr. år. Årsak til økning i ny-tildelinger vurderes å ligge i at det har vært målrettet fokus på å øke sirkulasjonen i kommunale boliger. To forhold vurderes å være sentrale. Det ene er prosjekt «skaffe vanskeligstilte bolig» (avsluttet vår 2012) fokuserte blant annet på å redusere antall 14 Side113

114 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 tidsbestemte leiekontrakter. Det andre er endrede rutiner for tildelinga av bolig, inkludert innføring av faglig vurdering og anbefalt boligtiltak fra fagkontorer. For bosetting av flyktninger er det tildelt 36 innleide boliger for perioden. I tillegg har 45 husstander fått innvilget forlengelse av leieforhold eller bytte av kommunal bolig. Ved bosetting i kommunale boliger er det gjennomgangsboligene som benyttes. 3.2 Tildelinger av kommunal bolig juni 2012-juni 2013 Det er også gjort en kartlegging av status pr for søknader om kommunal bolig mottatt i perioden juni 12-juni 13. Alle flyktninger som skal bosettes i kommunen vurderes å ha behov for kommunal bolig. Tabellen viser at det er flest søkere til gjennomgangsboligene, i alt 364 inkludert flyktninger, mot 126 søknader om omsorgsbolig. Samtidig er det nesten like mange ny-tildelinger av omsorgsbolig som det er til gjennomgangsboliger. Tall for alle søknader viser at 57 % av alle som har fått vedtak om kommunal bolig er tildelt bolig. Denne andelen er lavere hvis vi tar med forventede innvilgede søknader blant de 92 ubehandlede søknadene pr Kommunen mottar ca 24 søknader om ny bolig, forlengelse eller bytte pr. mnd. Primære årsak til etterslep på søknadsbehandling er forsinkede tilbakemeldinger fra fagkontorene på faglig vurdering av søknadene. I perioden ble det bosatt 79 husstander. Antar vi at ca. halparten av de 29 ubehandlede søknadene om ny-tildeling innvilges ville det har blitt innvilget 93 (77+15) søknader om gjennomgangsbolig. Dette tilsier at 54 % av husstandene med behov for gjennomgangsbolig var fra NAV/andre mens 46% var bosetting av flyktninger. Tabell 3-2: Status for søknader på kommunal bolig mottatt i perioden Mottatte søknader kommunal GJENNOMGANGSBOLIG (status pr ) Søknadsgrunn Søkt Innvilg Avslag Ikke behandl Tildelt Ny søker Forlengelse Bytte Alle søknader % 48 % 29 % 23 % 60 % 1.gangs bosetting + familiegjenforening (aug 12-aug13) % Alle kategorier gjennomg % Mottatte søknader OMSORGSBOLIG (status pr ) Søknadsgrunn Søkt Innvilg Avslag Ikke behandl Tildelt Ny søker Forlengelse Bytte Alle søknader omsorgsbolig % 57 % 15 % 15 % 91 % Alle søknader % 15 Side114

115 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Tildelinger gjennomgangsboliger pr. mnd juni 12 juni 13 Under følger tabell som viser status på søknader om gjennomgangsbolig pr. måned. Inkludert jevnt mottak av flyktninger mottar kommunen ca. 22 nye søknader om kommunal bolig pr. mnd. Av disse innvilges 13 kommunal bolig, mens kun 4,2 får tildelt bolig, noe som gir underdekning på ca 9 boliger pr. mnd. For bosetting av flyktninger har innleid bolig vært benyttet de siste årene. Tar vi dette med i beregningen tildeles 7,1 kommunalt disponible boliger, og vi får underdekning på ca 6 boliger pr. mnd. Tabell 3-3: Søknader, saksbehandling og tildelinger av kommunal bolig pr. måned for søknader mottatt i perioden Status søknader gjennomgangsbolig pr. mnd (status pr ) Søknadsgrunn Søkt Innvilg Avslag Ikke behandl Tildelt Ny søker 15,6 6,4 6,8 2,4 2,8 Forlengelse 5,4 2,3 0,8 2,4 2,3 Bytte 2,8 1,0 0,0 1,0 0,8 Alle søknader 23,8 9,7 7,5 5,8 5,8 100 % 41 % 32 % 25 % 60 % 1.gangs bosetting + familiegjenforening (aug 12-aug13) kommunale gjennomgangsboliger 6,6 6,6 0,0 0,0 1,4 Sum nye søkere + bosetting flyktninger 22,2 13,0 6,8 2,4 4,2 100 % 59 % 30 % 11 % 32 % Bosetting av flyktninger aug 12 aug 13 Oversikt under viser de fire variantene som er benyttet for bosetting av flyktninger for perioden. 77% av bosettingene er gjort i kommunalt disponible bolig, mens resterende 23% er i privatmarked. Tabell 3-4: Bosetting av flyktninger aug 12- aug 13 fordelt på benyttet boligtiltak Bosetting flyktninger aug 12 - aug 13 Boliger Andel Personer I ordinær kommunal utleiebolig % I innleid bolig med framleie % Leieavtale privat formidlet av fl.k 7 9 % Leieavtale privat flyktning skalffet selv % % Boligbehov bosetting av flyktninger Boligbehovet defineres i denne sammenhengen som det antall boliger som behøves for 1.gangs bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger. Tabellen under viser forbrukte boliger for tre tidsperioder, delvis overlappende. I snitt er det 1,5 personer i hver bolig. I perioden er det benyttet flere bofellesskap. Hver hybel i bofellesskap er regnet som en boenhet (bolig). 16 Side115

116 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Tabell 3-5: Boligbehov flyktninger og antall personer pr. husstand/bolig Husstander Personer Personer pr. husstand 2012 kvote+familiegjenf ,0 tom aug 2013 kvote ,3 aug 12- aug13 (kvote + vamiliegjenf ,4 Snitt ,5 Dette gir boligbehov på 97 boliger ved vedtak på 90 og 73 boliger ved vedtak på 70 pr. år. Antall familiegjenforeninger er basert på stipulering gjort av flyktningkontoret i referatsak til bystyret fra februar Tabell 3-6: Vurdering boligbehov 1.gangs bosetting flyktninger Vurdering boligbehov flyktninger basert på ulike vedtak bosetting Vedtak Familiegjenf personer pr. husst Boligbehov , , Bostedsløse Bodø kommune har tre indikatorer som sier noe om bostedsløseproblematikken i Bodø. - Allerede presenterte oversikt over boligsøkere viser hvor mange som har søkt på bakgrunn av å mangle eid/leid bolig og hvilke søkerkategorier de tilhører. - Oversikt over vedtak om midlertidig bolig jf. lov om sosiale tjenester i NAV 27 viser alle hustander som har fått bistand i akutt bolignød gjennom året og hvor lenge de har hatt behov for midlertidig bolig. Oversikten viser ikke alle gjennom året med akutt behov for bolig da mange nok finner løsning uten å søke bistand fra NAV. - Bostedsløsekartleggingen for 2012 (NIBR-rapport 2013:5) er tverrsnittsundersøkelse gjort en bestemt uke høsten Kartleggingen gir informasjon om bostedsløses situasjon på mange områder, hvor lenge bostedsløshet har vart, om den er gjentakende m.m. De ulike oversiktene gir ulik informasjon, og definisjonen på bostedsløshet vil nok variere. I bostedsløshetskartleggingen defineres bostedsløse som følger: «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt.» (NIBR-rapport 2013:5) Vedtak om midlertidig bolig: Det har vært stor økning i antall husstander med behov for midlertidig bolig de siste tre årene. Behovet har økt i løpet av perioden og kostnadene har økt betydelig. Tabell 3-7: Vedtak om midlertidig bolig og 2012, kostander og antall husstander År Kostnader midlertidig bolig Antall husstander Antall husstander bodd over tre mnd kr , kr , Side116

117 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober kr , I økonomirapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi» fremkommer at det har vært en kraftig og tiltakende økning i sosialhjelpsutgifter til livsoppholdsytelser men spesielt til boutgifter. Det har vært en økning på 20,8 % i økonomisk sosialhjelp til boutgifter fra 2011 til Økningen i økonomisk sosialhjelp til midlertidig botilbud har i samme tidsrom nærmest fordoblet seg, og økonomisk sosialhjelp til midlertidig botilbud utgjør 23,1 % av de totale sosialhjelpsutgiftene til bolig i Figur 3-1: Bruk av midlertidig bolig 2012 fordelt på botid Som det fremkommer av diagrammet har til sammen 90 personer hatt et midlertidig botilbud i løpet av 2012, og av disse har 20 personer hatt et midlertidig botilbud på mer enn tre måneder. Per hadde NAV Bodø 26 personer som var registrert bostedsløs. Midlertidig botilbud i pensjonat, hospits og hos andre private aktører som benyttes i dag medfører månedlige utgifter for en person på mellom kr 20000,- og kr 30000,-. NAV sine utgifter til midlertidig botilbud for de fire første månedene i 2013 var kr ,-. Utgiftene til formålet for de fire første månedene i 2012 var kr , Bostedsløsekartleggingen fra NIBR-rapport 2013:5 Tabell 3-8: Bostedsløsekartleggingen 2012 Antall bostedsløse Bostedsløse pr innbygger Bodø ,3 1,08 0,65 Tromsø ,07 1,59 1,31 Alle* ,43 1,35 1,17 *Alle kommuner over innbyggere foruten de fire største Kjønnsfordelingen for bostedsløse er ca. 70% menn og Side117

118 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Snittalder for bostedsløse er rundt 35 år. Ca 22% er under 25 år og ca. 50% er under 34 år. Kun 8% er over 55 år. 78% av bostedsløse er fra Norge. Afrika og Asia utgjør største andel fra andre land. Nærmere 90% av alle bostedsløse har stønad fra det offentlige, enten sosialhjelp, dagpenger, pensjoner, sykepenger, dagpenger eller andre offentlige ytelser. Kun 3% har arbeidsinntekt og 1% har studielån. 91% er enslige og 8% gift/samboer. 28% har barn, og av disse har ca. 28% daglig omsorg. 29% er i midlertidig bolig/krisesenter, 13% i institusjon, 4% i fengsel, 41% midlertidig hos venner, kjente, slekt, 5% uten opphold eller i akutt overnattingssted. Bosted hos venner, kjente og slekt øker sannsynlighet for at bostedsløshet varer over seks måneder. 57% er bostedsløs over 3 måneder, og 37% over seks måneder. 29% har tilbakevendende situasjon som bostedsløs over flere år. Færre under 25 år har tilbakevendende bostedsløshet enn gruppen % av bostedsløse er avhengige av rusmidler. 41% har psykisk sykdom. 30% er kastet ut av bolig. 18% har hat samlivsbrudd, 16% har høy gjeld, 15% er skrevet ut fra institusjon, 15% har funksjonshemming/sykdom. Andre kjennetegn er LAR, har vedtak om kommunal bolig, har individuell plan, kastet ut pga ikke betalt husleie eller lån, vente rpå behandlings, løslatt fra fengsel, m.m. 3.4 Tvangssalgsbegjæringer fremsatt av Inkassoseksjonen med bakgrunn i legalpantekrav: Tabell 3-9: Fravikelse kommunal bolig pga. skyldig husleie Fravikelse kommunal bolig pga. skyldig husleie År Begjæringer Utkastelser Pr. okt Tabell 3-10: Tvangssalgsbegjæringer og gjennomført tvangssalg Tvangssalgsbegjæringer og gjennomført tvangssalg År Begjæringer Tvangssalg Pr. okt Andre med boligutfordringer: Situasjonen i boligmarkedet tilsier at stadig flere har utfordringer med å skaffe seg eid eller leid bolig, og slik sett ut fra innledende definisjon er å betrakte som vanskeligstilt. Eksempelvis har det gjennom hele 2013 vært ca husstander som annonserer etter leid bolig på zett.no og finn.no, mens det jevnt kun har vært ca boliger til leie. Leieprisene har steget markant de siste tre årene. Det har også vært få boliger til salgs de siste par årene og også pris på eid bolig har steget markant, samtidig som det har vært vanskeligere å få boliglån grunnet økt krav til egenkapital. 19 Side118

119 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Unge i etableringsfasen er en gruppe som har fått større utfordringer på boligmarkedet de siste par årene. Det samme gjelder studenter, arbeidsinnvandrere, ukependlere og andre med kortere tidshorisont på sitt opphold i Bodø. I den videre analysen vil likevel vanskeligstilte på boligmarkedet omfatte personer som ut vurdering skal bistås av kommunen jamfør lovgrunnlag for kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet. 4. Boligsøkere med antatt udekket boligbehov pr Under følger en oversikt over boligsøkere med udekket behov for bolig pr Erfaringsmessig har nok noen av disse boligsøkerne skaffet seg bolig på annet vis. Det er pr. tiden ikke innarbeidet et system som fanger opp alle boligsøkere som ikke lengre har behov for kommunal bolig. Det er likevel god grunn til å anta at svært mange av de 130 søkerne til gjennomgangsbolig og de 50 søkerne til omsorgsbolig har til dels store utfordringer knyttet til sin boligsituasjon. Tabell 4-1: Status boligsøkere med udekket behov pr Status søknader pr Positive vedtak ordinær kommunal bolig, hvor husstand ikke er tildelt bolig. 94 Antatt positive vedtak ordinær kommunal bolig blant ubehandlede søknader* 30 Sum søkere med udekket behov for ordinær kommunal gjennongangsbolig 124 Positive bedtak kommunal omsorgsbolig, hvor husttand ikke er tildelig bolig. 36 Antatt positive vedtak kommunal omsorgsbolig blant ubehandlede søknader* 12 Unge med bistandsbehov med kjent boligbehov** 25 Sum søkere med udekket behov for omsorgsbolig 73 Alle søkere med udekket behov for kommunal bolig alle kategorier 197 *Ca. 46% av behandlede søknader innvilges. Dette gir estimat på 42 innvilgede søknader blant de 90 ubehandlede søknadene. Fordelt på søknadsgrunn oppgitt i de ubehandlede søknadene gir dette estimat på 30 innvilgede til gjennomgangsbolig og 12 innvilgede blant ubehandlede søknader til omsorgsbolig. **Blant 36 unge med bistandsbehov som har et kjent udekket boligbehov pr. 1.sept 2013 er kun 11 registrert i boligkontorets oversikt over aktive boligsøkere. Dette gir Kjennetegn boligsøkere pr. sept 2013 Foruten oversikt over som viser om søknad gjelder gjennomgangsbolig eller omsorgsbolig er pr. i dag ikke innarbeidet et system som gir oversikt over kjennetegn ved boligsøkere. Det er heller ikke mulig å hente ut tall for andre forhold, som nåværende bosituasjon, anbefalt boligtiltak, aldersgrupper osv. uten å gjøre dette ved manuell gjennomgang av alle søknader, faglige vurderinger og vedtak, slik det ble gjort ved kartleggingen mars Ved å sammenstille prosentvis fordeling av brukerkategoriene fra kartleggingen fra mars 2013 kan man likevel få et estimat for fordeling i brukerkategorier for de 197 boligsøkerne med udekket boligbehov pr. september Estimatet er usikkert fordi kartleggingen det baseres på kun gjelder et begrenset antall boligsøkere. 20 Side119

120 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Tabell 4-2: Status boligsøkere pr estimert fordeling etter kategori boligutfordring 1 - Rus 2 - Psykiatri 3 - Rus/psykiatri 4-2. gangs bosetting flyktning 5 - Utviklingshemmet 6 - Fysisk funksjonshemmet 7 - Eldre Kjennetegn boligsøkere Basert på søknad og faglig vurdering fra fagkontor 8 - Økonomisk/sosialt vanskeligstilt på boligmarkedet 9 - Ukjent Estimat fordeling boligsøkere med udekket boligbehov pr. 1.sept 2013 fordelt på kjennetegn. En del basert på kartlegging mars 2013 Estimat antall 6% 12 19% 37 6% 12 2% 4 10% 20 16% 31 7% 14 32% 63 2% 4 Totalt antall boligsøkere med udekket behov pr Boligsosiale virkemidler 5.1 Kommunalt disponible boliger Bodø kommune disponerer ulike typer boliger, både ordinære gjennomgangsboliger og ulike typer eldre- og omsorgsboliger. I tillegg har kommunen driftsavtaler med eksterne tilbydere om botilbud for personer med utfordringer knyttet til rus. Bodø kommune disponerer 149 boliger med heldøgns bemanning, samt 15 boliger som er bemannet deler av døgnet. Dette tilbudet er beregnet på personer som ikke kan bo hjemme, men som ikke er i målgruppen for institusjonsplasser. Kommunalt eide boliger omfatter i tabellen under både boliger kommunen eier og boliger som Bodø kommunale boligstiftelse eier. Stiftelsen eier 383 boliger som Bodø kommune leier for framleie og drifter gjennom kommunens boligkontor. Styret for Bodø kommunale Boligstiftelse (BKBS) har ønsket en omdanning av stiftelsen til et kommunalt foretak (KF). I saksframlegg til bystyret (sak 11/143) pekes det blant annet på at stiftelsen ikke har hatt noen form for rolle innen boligpolitikk siden slutten av 90-tallet. I saksframlegget anbefaler rådmannen at Bodø kommune stiller seg positiv til å overta ansvaret for BKBS dersom stiftelsen søkes omdannet til et KF. Dette for blant annet å sikre en god og helhetlig forvaltning av stiftelsens og kommunens boligmasse, samtidig som en slik omdanning vil kunne være økonomisk hensiktsmessig for kommunen. Pr. oktober 2013 er det fortsatt uavklart hvordan videre drift av stiftelsen skal foregå og hvorvidt det fortsatt skal planlegges for oppløsning av stiftelsen. Kommunen leier også inn boliger privat for framleie. I den forbindelse er det inngått avtale om mellom flyktningkontoret og boligkontoret for finansiering af 50 % stilling ved boligkontoret som jobber med innleie av private boliger til framleie for bosetting av flyktninger. Videre har kommunen 39 boliger med tildelingsrett gjennom avtale med Bodø boligbyggelags boligstiftelse (BBLB). Tildelingsrett innebærer at tilbyder eier, drifter og leier ut boligene, mens kommunen har rett til å tildele boligene til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tabell 5-1 gir oversikt over kommunalt disponible boliger til ulike målgruppe. Tallene for 2013 viser tilgjengelige boliger i dag. Tallene for 2014 og framover viser planlagt tilførsel og avgang av boliger. Det er knyttet noe usikkerhet ved flere av prosjektene som er planlagt. Økt tilfang av 30 boliger med tildelingsrett avhenger av tilskudd fra Husbanken og at det gis tillatelse til å bygge. Forventet 21 Side120

121 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 avklaring av disse forholdene innen utgang av Tilfang av 20 boenheter i boligrigg til flyktningformål i 2014 er uavklart. Tabell 5-1: Oversikt kommunalt disponible boliger pr og planlagt tilførsel/avgang av boliger Oversikt kommunalt disponible boliger pr og planlagt tilførsel/avgang av boliger ELDRE- OG OMSORGSBOLIGER* Bokollekltiv Sølvsuper** 6 6 Målgruppe rus og/eller psykiatri*** Prinsens gt. 131 (Frelsesarmeen) Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter Brua, Kirkens bymisjon Vebjør tandbergs gt Enkeltbolig bodøsjøen 1 1 Hålogalandsgata GJENNOMGANGSBOLIGER Kommunal tildelingsrett Småhus**** ANDRE BOLIGFORMER Bodø Foyer***** Bolig med flyktningformål****** 20? -20? Innleide boliger for framleie******* ALLE DISPONIBLE UTLEIEBOLIGER Brukereide boliger med kommunal tilvisningsrett *Eldre- og omsorgsboliger inkluderer alle kategorier boliger til dette formål. Eventuelle avgang/omprioritering av boliger ifm etablering av Sølvsuper helse- og velferdssenter ikke tatt med i beregningen. **6 boenheter ifm Sølvsuper helse- og velferdssenter vurderes etablert som bokollektiv. Alternativt etableres boenhetene som sykehjemsplasser og skal ikke tas med i beregningen ***I beregning er alle boliger til målgruppe rus og/eller psykiatri videreført for hele perioden. ****1 småhus forventes tatt i bruk ila Avsatt 3mill fra salg av kommunal bolig til småhus *****Bodø foyer, et botilbud for unge i sårbare overganger forventes tatt i bruk tidlig vinter Boenhetene innleid for 20 år for framleie. Boenhetene etablert med tilskudd fra Husbanken. ******Boligrigg for flyktningeformål forventes tatt i bruk tidlig Forventet brukstid på 10 år. *******Pr. tiden 83 innleide boenheter. 23 er langtidsleie for 20 år av boliger etablert med tilskudd fra Husbanken. Avtale ferdig boenheter innleie av enkeltenheter for tre år. Beregnet at det til enhver tid er 60 innleide boenheter med treårs-kontrakter. I overkant av halvparten av kommunalt disponible boliger er tilpasset rullestolbrukere. Kommunalt disponible boliger utgjør ca. 4 % av alle boliger i Bodø, noe som samsvarer med landsgjennomsnittet. Se for øvrig Tabell 6-1 for andel kommunale leieboliger i Bodø sammenlignet med fem andre mellomstore kommuner. 22 Side121

122 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Startlån Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg, og bli boende i nøkterne og gode boliger. Det legges vekt på at mottakere av startlån skal være varig vanskeligstilt på boligmarkedet. På bakgrunn av verbalforslag i bystyret desember 2011 ble det vedtatt å øke lånerammen fra 50 mill. kr til 100 mill. kr fra 2012 for å imøtekomme forventet etterspørsel som følge av bankenes økte krav til egenkapital på minst 15 %. Tabell 5-2 viser utvikling for startlån siden Tallene for 2012 viser at antakelsen om økt etterspørsel slo til, hvor det var 549 søknader, mot mellom for foregående tre år. Tabell 5-2: Startlån ulike nøkkeltall for perioden Antall mottatte søknader Søknader innvilget Søknader avslått (+ 69 pga oppbrukte midler=147) (+ 94pga oppbrukte midler=172) Antall lån utbetalt Totalt utlånt i Kr. 45 mill. Kr. 16 mill. Kr. 30 mill. Kr. 56 mill. Kr. 51 mill. Kr 45 mill. Kr.106 mill. kr Totalt antall lån i porteføljen Sum portefølje Kr. 144 mill. Kr. 133 mill. Kr. 141 mill Kr. 171 mill Kr. 201 mill. Kr. 222 mill. Kr. 301 mill. Antall søkte fullfinansieringer Antall avslåtte fullfinansieringer Antall innvilgede fullfinansieringer Fullfinansiering Kr. 29 mill. er utbetalt i kr Antall samfinansieringer Samfinansiering er utbetalt i kr Kr. 77 mill. Søkertilgangen på startlånsordningen økte som forventet kraftig i løpet av I 2012 ble det behandlet 549 søknader mot 389 i Andelen søknader grunnet manglende egenkapital var 89 % i De to siste årene ble det i kun 10 % av alle sakene søkt om fullfinansiering fra økonomisk vanskeligstilte. Bodø Kommune utbetalte i 2012 ca. 29 mill. av den totale lånerammen på 100 mill. til denne gruppen. Fra august 2012 ble 97 startlånsøknader avslått på grunn av at årets midler var fordelt. En del av disse søknadene var fra økonomiske vanskeligstilte i utfordrende situasjoner. Disse måtte da vente til januar 2013 for å kunne søke startlån. I noen tilfeller er det snakk om refinansiering av boliglån for å beholde boligen. Refinansiering av boliglån kan ikke planlegges, noe som gjør at disse sakene er av en mer uforutsigbar karakter. Det er derfor viktig at vi har midler for denne målgruppen gjennom hele året. 23 Side122

123 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Vinteren 2013 vedtok bystyret nye retningslinjer for startlån. Bystyrevedtaket kom på initiativ fra boligkontoret som vurderte det nødvendig å tilpasse retningslinjene slik at startlånet i større grad kunne benyttes overfor den primære målgruppen som er varig vanskeligstilte på boligmarkedet. Tabellene som følger viser status for søknader om startlån for første halvdel av Gruppe 1 omfatter søkere som primært mangler 15 % egenkapital. Gruppe 2 omfatter varig vanskeligstilte på boligmarkedet, altså den primære målgruppen for startlånet. Tabell 5-3: Mottatte søknader startlån første halvår 2013 fordelt på kategori søkere. Mottatte søknader 2013 pr fordelt på ulike søkergrupper. Kategori søker Antall søknader Gruppe 1 - samfinansiering med bank 281 Gruppe 2 - fullfinansiering 67 Gruppe 2 - refinansiering 20 Alle søknader 368 Tabell 5-4: Status for søknader om startlån første halvår 2013 fra boligsøkere som er varig vanskeligstilte i boligmarkedet Kategori søker Søknader innvilget Kommunal leietaker Varig ufør Funksjonshemmet Flyktninger Sum Tabell 5-5: Sum innvilget startlån og utbetalt startlån første halvår 2013 for ulike kategorier søkere Kategori søker Sum innvilget startlån Sum utbetalt startlån Gruppe 1 kr kr Gruppe 2 kr kr Sum kr kr Garanti for depositum Bodø kommune ved NAV Bodø eller flyktningkontoret kan etter søknad innvilge garanti for depositum ved leie av privat eller kommunal bolig. I 2012 ble det gitt 184 garantier, mot 234 i 2011 og 246 i Depositumsgaranti er kriterium for å skaffe leid bolig for mange vanskeligstilte boligsøkere. 5.4 Andre økonomiske virkemidler Se Husbankens boligpolitiske analyse for Bodø kommune pr for andre økonomiske virkemidler som bostøtte, økonomisk sosialhjelp og ytterligere beskrivelse startlån i Bodø. 24 Side123

124 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober Diverse nøkkeltall fra SSB - boligsosiale forhold Tallen under viser et utvalg nøkkeltall for boligsosiale forhold fra Kostra-rapporteringen til SSB for Bodø og et utvalg mellomstore kommuner. Tabell 6-1: Utvalgte nøkkeltall fra SSB - boligsosiale forhold Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 (K) etter statistikkvariabel, Tid Region 1804 Bodø 0704 Tønsberg 0906 Arendal Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Korrigerte brutto driftsutgift pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 1102 Sandnes 1504 Ålesund 1902 Tromsø : : : : : : 2010 : : : : : : ,2 61,4 53,6 53,1 52,7 57, : : : : : : ,7 94,4 96,7 90,4 90, ,3 99,3 99,1 94,7 90,4 90, ,7 99, ,4 90, , ,9 82,4 90, ,8 11,5 13,4 9,7 13,4 13, ,9 11,1 13,3 9,9 13,3 14, ,9 11,3 13, ,3 14, ,5 11,6 13,7 10, , ,4 3,9 5,2 2,5 3,2 3, ,5 4,3 5,2 2,8 3,4 3, ,7 4,4 5,1 2,8 2,8 2, ,8 4,3 5 2,7 2,6 2, Side124

125 Vedlegg 2: Boligsosial analyse for Bodø oktober 2013 Referanseliste tabeller og figurer Tabell 2-1: Definisjon ulike kategorier boligsøkere... 3 Tabell 2-2: Kjennetegn boligsøkere fra kartlegging pr. 15.mars Tabell 2-3: Boligsituasjon ved søknadstidspunkt for boligsøkere som er innvilget kommunal bolig pr. 15.mars Tabell 2-4: Anbefalt boligtiltak for boligsøkere innvilget kommunal bolig... 5 Tabell 2-5: Innvilget boligtiltak for boligsøkere pr. 15.mars Tabell 2-6: Boligstatus på kartleggingstidspunkt for boligsøkere innvilget bolig pr. 15.mars 2013 og pr. august Tabell 2-7: Boligsituasjon på søknadstidspunkt for boligsøkere som har fått avslag pr. 15.mars Tabell 2-8: Anbefalt boligtiltak fra faglig vurdering for boligsøkere med avslag på søknad pr. 15.mars Tabell 2-9: Begrunnelse for avslag fra kartlegging pr. 15.mars Tabell 2-10: Boligsituasjon på søknadstidspunkt for boligsøkere som ikke hadde fått behandlet søknad pr. 15.mars Tabell 2-11: Anbefalt boligtiltak fra faglig vurdering for boligsøkere som ikke hadde fått behandlet søknad pr.mars Tabell 2-12: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og søkerkategori... 9 Tabell 2-13: Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper Tabell 2-14: Kjennetegn unge boligsøkere med bistandsbehov pr. september Tabell 2-15: Unge boligsøkere med bistandsbehov fordelt på boligbehov og når boligbehovet inntreffer pr. september Tabell 3-1: Tildelinger av kommunalt disponible boliger august 2012-august Tabell 3-2: Status for søknader på kommunal bolig mottatt i perioden Tabell 3-3: Søknader, saksbehandling og tildelinger av kommunal bolig pr. måned for søknader mottatt i perioden Tabell 3-4: Bosetting av flyktninger aug 12- aug 13 fordelt på benyttet boligtiltak Tabell 3-5: Boligbehov flyktninger og antall personer pr. husstand/bolig Tabell 3-6: Vurdering boligbehov 1.gangs bosetting flyktninger Tabell 3-7: Vedtak om midlertidig bolig og 2012, kostander og antall husstander Tabell 3-8: Bostedsløsekartleggingen Tabell 3-9: Fravikelse kommunal bolig pga. skyldig husleie Tabell 3-10: Tvangssalgsbegjæringer og gjennomført tvangssalg Tabell 4-1: Status boligsøkere med udekket behov pr Tabell 4-2: Status boligsøkere pr estimert fordeling etter kategori boligutfordring Tabell 5-1: Oversikt kommunalt disponible boliger pr og planlagt tilførsel/avgang av boliger Tabell 5-2: Startlån ulike nøkkeltall for perioden Tabell 5-3: Mottatte søknader startlån første halvår 2013 fordelt på kategori søkere Tabell 5-4: Status for søknader om startlån første halvår 2013 fra boligsøkere som er varig vanskeligstilte i boligmarkedet Tabell 5-5: Sum innvilget startlån og utbetalt startlån første halvår 2013 for ulike kategorier søkere 24 Tabell 6-1: Utvalgte nøkkeltall fra SSB - boligsosiale forhold Figur 2-1: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og anbefalt botilbud Figur 2-2: Boligsøkere med innvilget søknad om kommunal bolig pr. mars 2013 fordelt på aldersgrupper og husholdningsstørrelse Figur 3-1: Bruk av midlertidig bolig 2012 fordelt på botid Side125

126 2012 Boligpolitisk analyse Bodø kommune Alle skal kunne bo trygt og godt Side 126

127 Innhold 1. Innledning Befolkningsutvikling og demografiske trekk Aldersstruktur og befolkningsutvikling Husholdningstyper Flyttemønster til/fra kommunen Arbeidsmarkedet og sysselsetting Arbeidsledighet og sysselsetting Pendling Kommunebarometeret 2010 og Barn og unge Demografi Sosiale forhold Arbeidssituasjonen for unge Boligsituasjonen for unge Utdanning Utviklingsprosjekter barn og unge Boligmarkedet Ulike typer boliger Boligareal Boligomsetning og boligpriser Boligbygging Leiemarkedet Kommunale utleieboliger Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Tilgjengelige boliger for rullestolbrukere Sosiale forhold og boligbehov for vanskeligstilte Inntektsnivå...36 Side127 mars

128 6.2 Bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet Fravikelser og tvangssalg Bosetting av flyktninger Økonomiske virkemidler Startlån Økonomisk sosialhjelp Bostøtte Kommunal forvaltning og økonomi Status for kommunale tjenester Ulike kontorer Informasjon om boligvirkemidlene på kommunens hjemmeside Økonomi Kommunal planlegging Andre kommunale planer Bruk av det kommunale planverket for å ivareta boligpolitikken 58 Side128 mars

129 1. Innledning Husbankens kommunesatsing har som mål å bidra til et mer helhetlig og samordnet boligfaglige arbeidet i kommunene. Bedre organisering og boligplanlegging er sentrale faktorer for å få dette til. Boligpolitisk analyse utarbeides av Husbanken i forbindelse med inngått langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligpolitiske utfordringer. Analysen gir et bilde på ulike forhold i kommunen knyttet til bl.a. demografiske forhold, levekår, boligmarkedet og bruk av ulike typer boligvirkemidler. Formålet med analysen er å sette søkelyset på en rekke komplekse boligpolitiske utfordringer i kommunen. Analysen vil fungere som et grunnlag eller bakteppe i arbeidet med boligproblematikken generelt og spesielt i forbindelse med kartleggingsdelen i boligpolitisk handlingsplan. I tillegg kan den benyttes som sammenligningsgrunnlag i forhold til kommunens egne statistikker og analyser. Hensikten er å bidra til en felles forståelse av de boligpolitiske utfordringene kommunen står overfor og på bakgrunn av det, drøfte mulige tiltak og løsninger for å møte utfordringene. Et gjennomgående trekk ved analysen er at vi har skissert noen anbefalinger knyttet til de ulike temaene. Anbefalingene kan være nyttig å belyse/besvare underveis i det langsiktige boligpolitiske utviklingsarbeidet, samt i tilknytning til ev delprosjekter som kommunen går i gang med. Analysen baserer seg på tilgjengelig statistikk, kommuneplaner, samt andre dokumenter som setter søkelyset på boligproblematikken i kommunen. Tabellene og figurene er i hovedsak utarbeidet med utgangspunkt i data fra kommunerapporteringen (KOSTRA), SSB og Husbankens egne databaser. Tabellene i dokumentet vil enkelt kunne oppdateres etter hvert som ny statistikk er tilgjengelig, og dermed vil dokumentet også kunne benyttes for å måle effekter av det langsiktige boligarbeidet i kommunen. Det er foretatt sammenligninger med andre kommuner. Hensikten er å se på kommunale forskjeller og likheter i utfordringer på boligmarkedet, samt hvordan sammenlignbare kommuner bruker ulike boligvirkemidler. Etter kontakt med Bodø kommune er Tønsberg, Arendal, Sandnes, Ålesund og Tromsø valgt ut som sammenligningskommuner. Alle kommunene er i kommunegruppe 13, og har derfor fellestrekk i forhold til bl.a. kommunestørrelse og kommuneøkonomi. I tillegg har kommunene likhetstrekk i forhold til demografiske forhold og bosettingsproblematikk. Side129 mars

130 Foto: Linn Edvardsen 2. Befolkningsutvikling og demografiske trekk Kapitlet gir en beskrivelse av befolkningsutviklingen, befolkningsstruktur, befolkningsprognoser og husholdningsutvikling. Utviklingen av boligmassen og boligbehov er avhengig av utviklingen i familiehusholdninger. Sammen med befolkningsprognosene kan dette gi indikasjoner på behovene for fremtidig boligfremskaffelse for folk generelt og vanskeligstilte på boligmarkedet spesielt. Figur 1: Bodø - bosettingsmønster Kilde: SSB (kommunefakta) Side130 mars

131 Tabell 2: Bosetting i Bodø 2011 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 34,0 6,1 15,1 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent Kilde: SSB, tabell Landarealet i Bodø er på kvadratkilometer. Det bodde 34 innbyggere pr. kvadratkilometer i Bodø i 2011, mens det i landet totalt sett var omtrent 15 innbyggere pr. kvadratkilometer. Kommunen har betydelig mer konsentrert bosetning enn hele Nordland, som kun hadde 6 innbyggere pr. kvadratkilometer. Det var omlag 91 prosent av befolkningen i Bodø som bodde i tettbygde strøk i Dette er en høyere andel enn både Nordland og landet for øvrig. Tabell 3: Befolkningsutvikling i Bodø Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Kilde: SSB (kommunefakta) Tabell 4: Befolkningsutvikling 2.kvartal kvartal 2011 Kommune Folketall ved inngangen til 2.kvartal 2005 Folketall ved inngangen til 4.kvartal 2011 Prosentvis utvikling Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell Side131 mars

132 Tabell 5: Framskrevet folkemengde i Bodø (middels nasjonal vekst) År Folkemengde Kilde: SSB, tabell Aldersstruktur og befolkningsutvikling Tabell 6: Befolkningsstruktur i Bodø Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 101,3 104,4 104,0 Andel barn og unge 0-17 år 23,3 22,2 22,5 Andel eldre 80 år og over 3,4 5,2 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig Prosent 1,2 1,2 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikkevestlig Prosent 3,5 2,9 7,2 Kilde: SSB (Kommunefakta) * Førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn. * Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Eget, mors eller fars fødeland. Side132 mars

133 Tabell 7: Framskrevet folkemengde i Bodø, etter kjønn og alder (middels nasjonal vekst) Bodø Vekst fra 2011 Menn 0-5 år år år år år år år år og over Kvinner 0-5 år år år år år år år år og over Kilde: SSB, tabell Tabell 8: Framskrevet folkemengde i Bodø 67 år og eldre år (middels nasjonal vekst) år 67 år og eldre % økning % økning Kilde: SSB, tabell Side133 mars

134 Positiv befolkningsvekst i Bodø Pr. 1. januar 2012 var det innbyggere i Bodø, noe som er en økning på innbyggere fra 1. januar Fra 2005 har kommunen hatt 9 prosent folketilvekst. Dette er omtrent samme utvikling som i Tromsø, Ålesund. Befolkningsutviklingen i Bodø har de senere årene først og fremst hatt sammenheng med innvandring og fødselsoverskudd. Bosetting av flyktninger har i tillegg bidratt positivt til befolkningsveksten. Langt sterkere vekst av eldre enn yrkesaktive Pr. 1. januar 2011 var innbyggere, tilsvarende 62 prosent av befolkningen i Bodø i yrkesaktiv alder (20-66 år), og i følge prognosene forventes det flere personer i denne aldersgruppen i Dette er en økning på 10 prosent fra Når det gjelder unge voksne viser prognosene en lavere vekst i aldersgruppen år, men ellers økning i Bodø. De unge voksne er en aktiv gruppe på boligmarkedet og mange av disse skal også inn på boligmarkedet for første gang. For de eldste aldersgruppene viser statistikken at 11 prosent av befolkningen var 67 år og eldre, mens 3,4 prosent var 80 år og eldre i I følge prognosene vil imidlertid antall eldre over 67 år øke fra til i Dette tilsvarer en økning på 76 prosent. Slår prognosene til vil Bodø kunne forvente seg en andel eldre over 67 år på omlag 18 prosent i Bra match mellom kjønn Videre ser vi at det var bra balanse mellom kjønnene i Bodø, med 101,3 menn pr. 100 kvinner i aldersgruppen år i Dette avviker noe både fra de øvrige utvalgskommunene, Nordland og landet totalt sett. På landsbasis og i Nordland var det 104 menn pr. 100 kvinner i denne aldersgruppen. Forventet levealder for menn i Bodø var på 76,7 år i 2009, mens kvinner hadde en forventet levealder på 82 år. Til sammenligning viser nyere registreringer i SSB at forventet levealder på landsbasis for kvinner og menn var på henholdsvis 83,1 år og 78,6 år. Side134 mars

135 2.2 Husholdningstyper Tabell 9: Befolkningen i Bodø fordelt på familiehusholdninger- utvikling Husholdninger Husholdninger Husholdninger Bodø Enfamiliehusholdninger. Aleneboende Enfamiliehusholdninger. Par uten hjemmeboende barn Enfamiliehusholdninger. Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) Enfamiliehusholdninger. Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdninger. Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Kilde: SSB, tabell Tabell 10: Personer i privathusholdninger (prosent), etter kommuner 2011 Personer i privathusholdninger Tønsberg Aleneboende 20,6 Andre husholdninger 2 personer 23,6 Andre husholdninger 3 personer eller flere 9,9 Arendal Aleneboende 17,3 Andre husholdninger 2 personer 22,9 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,4 Sandnes Aleneboende 14,1 Andre husholdninger 2 personer 19,4 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,7 Ålesund Aleneboende 18,0 Side135 mars

136 Andre husholdninger 2 personer 21,4 Andre husholdninger 3 personer eller flere 11,1 Bodø Aleneboende 16,8 Andre husholdninger 2 personer 21,9 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,2 Tromsø Aleneboende 19,3 Andre husholdninger 2 personer 19,3 Andre husholdninger 3 personer eller flere 10,5 Kilde: SSB, tabell Nedgang i andelen aleneboende i Bodø Det var om lag 17 prosent av befolkningen i Bodø som bodde alene, og om lag 38 prosent av alle husholdningene bestod av en person i Sagt på en annen måte bodde det en person i 38 prosent av alle bebodde boligene i Bodø. Til sammenligning bodde nærmere 20 prosent alene på landsbasis. En stor andel av disse var eldre, men også mange unge bodde alene. Det var Tønsberg og Tromsø som hadde flest aleneboende, mens det var om lag 3 prosent færre personer som bodde alene i Sandnes enn i Bodø. Vi ser også av statistikken at 55 prosent av eldre over 80 år i Bodø bodde alene i Dette avviker ikke fra de øvrige utvalgskommunene. Når mange eldre bor alene vil det i et boligperspektiv forventes at det frigjøres en del boliger gjennom dødsfall og flytting på institusjon. Det vil samtidig kunne gi indikasjoner på et fremtidig behov for flere omsorgstjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Økning av store husholdninger i Bodø Husholdningsutviklingen fra viser videre at det relativt sett har vært størst økning av store husholdninger i kommunen. Vi ser samtidig en utvikling i retning av stadig flere boligblokker og i mindre grad bygging av eneboliger. Bodø hadde også en mindre andel eneboliger enn de øvrige utvalgskommunene i I lys av denne utviklingen kan det tyde på et fremtidig behov for flere eneboliger eller store leiligheter tilpasset husholdninger med mange personer. 2.3 Flyttemønster til/fra kommunen Tabell 11: All innflytting, utflytting og nettoinnflytting, innenlandske flyttinger og flytting fra og til utlandet 2010 Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Bodø Kilde: SSB, tabell Side136 mars

137 Tabell 12: Innenlandsk flytting 2010 Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Bodø Tromsø Kilde: SSB, tabell Mange flytter til Bodø Side 2002 har Bodø hatt en gjennomsnittlig nettoinnflytting på over 250 personer årlig. Det har imidlertid vært svingninger fra 80 til 399 personer i denne perioden. Når det gjelder innenlandsk flytting viser tallene større utflytting enn innflytting til Bodø. Fra 2007 har det vært en negativ trend i innenlandsk flyttemønster til Bodø, med en nettoinnflytting på 128. Et unntak ser vi i 2009, der nettoinnflytting var 105. I 2008 var størsteparten av de som flyttet ut av kommunen norskfødte med norske foreldre, mens de to siste årene var det innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som flyttet fra kommunen. Flest unge voksne flytter fra kommunene i Nordland Til sammenligning hadde Tromsø en nettoinnflytting på over 300 personer, men var likevel blant de ti kommunene i hele landet med størst innenlandsk fraflytting i Den samme flytteaktiviteten ser vi også på fylkesnivå, der de nordligste fylkene hadde netto størst utflytting i Likevel var det historisk lav fraflytting i Nordland dette året. Det er unge i alderen år som i hovedsak flytter fra kommunene i Nordland. Foto: Stina Sønvisen Side137 mars

138 3. Arbeidsmarked og sysselsetting Vurdering av arbeidsmarkedet er viktig i boligplanleggingen fordi muligheten for arbeid ofte er en sentral faktor for valg av bosted. Arbeidsledighet gir indikasjoner om forventet inn- og utflytting fra andre kommuner, og kan dermed danne grunnlag for vurdering av fremtidig press på boligmarkedet. I tillegg vil arbeidsledighet ha sammenheng med levekår og hvilke muligheter den enkelte har til å skaffe og oppretthold en god bolig. 3.1 Arbeidsledighet og sysselsetting Figur 13: Antall registrerte arbeidsledige pr. utgangen av sep (prosent) Hele landet Nordland Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Arendal Hele landet Nordland Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Arendal Tønsberg Tønsberg 0,00% 1,00% 2,00% 3,00% 4,00% Kilde SSB, tabell Tabell 14: Registrerte helt arbeidsledige bosatte innvandrere år pr. utgangen av jan 2011 Kommune Arbeidsledige innvandrere i alt Deltakere på arbeidsmarkedstiltak Arbeidsledige av bosatte innvandrere (prosent) Alle fylker ,2 % Tønsberg ,8 % Arendal ,5 % Sandnes ,7 % Bodø ,2 % Tromsø ,7 % Ålesund ,9 % Kilde: SSB, tabell Side138 mars

139 Relativt lav arbeidsledighet i Bodø i 2011 Pr. utgangen av september 2011 var 2,2 prosent av arbeidsstyrken i Bodø arbeidsledige, noe som er et lavere nivå enn både Nordland og hele landet. Andelen arbeidsledige har sunket noe i Bodø siden samme periode i Det var Arendal og Tønsberg som hadde høyest ledighet av utvalgskommunene. En lav ledighet forventes å gi færre utflyttinger og derfor indikere høyere boligetterspørsel i kommunene. Flere innvandrere på arbeidsmarkedstiltak i Bodø enn i utvalgskommunene I tillegg til å ha relativt lav arbeidsledighet totalt sett, hadde også Bodø og Tromsø lavest andel arbeidsledige bosatte innvandrere. Av utvalgskommunene var det Ålesund og Tønsberg som hadde flest arbeidsledige innvandrere. Bodø hadde relativt sett flest deltakere på arbeidsmarkedstiltak, med 32 prosent av de arbeidsledige, mens i Tromsø var kun 16 prosent av innvandrerne på tiltak. Tabell 15: Sysselsatte innvandrere år, prosent av personer totalt i hver gruppe 2010 Kommune Sysselsatte vestlige innvandrere Sysselsatte ikke - vestlige innvandrere Tønsberg 69,3 % 56,2 % Arendal 66,0 % 44,1 % Sandnes 76,1 % 60,9 % Ålesund 74,7 % 64,4 % Bodø 71,8 % 50,5 % Tromsø 75,2 % 61,0 % Kilde: SSB, tabell *Vestlige innvandrere: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. *Ikke-vestlige innvandrere: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Som det framgår av tabellen var det Sandnes og Tromsø som hadde størst andel sysselsatte vestlige innvandrere, mens Arendal hadde lavest andel. Når det gjelder ikke-vestlige innvandrere var det Arendal og Bodø som hadde færrest sysselsatte. Side139 mars

140 Tabell 16: Sysselsatte personer fordelt på arbeidsplasser i Bodø i 2010 Bransjer Antall sysselsatte Andel sysselsatte Jord/skogbruk/fiske 326 1,3 % Bergverksdrift og utvinning 186 1,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 966 1,0 % Industri 184 3,7 % Transport og lagring ,6 % Byggevirksomhet ,3 % Varehandel , 7 % Overnatting og servering 954 3,7 % Informasjon og kommunikasjon 737 2,9 % Finansiering og forskning 513 2,0 % Teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift ,8 % Forretningsmessig tjenesteyting 961 3,7 % Offentlig adm., forsvar, sosialforsikring ,5 % Undervisning ,1 % Helse og sosial ,3 % Private tjenester 899 3,5 % Uoppgitt 80 0,2 % Antall sysselsatte personer % Kilde: SSB, tabell Tabell 17: Ansatte fordelt på ulike stillinger totalt og offentlig ansatte i alderen år i 2010 Kommune Antall sysselsatte personer etter bosted -totalt Antall sysselsatte år i alle yrker Antall sysselsatte år i offentlige stillinger Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell Sysselsetting i ulike bransjer i Bodø Tabellen viser at det var flest sysselsatte i helse og sosialsektoren, varehandel og offentlig administrasjon i Bodø. Arendal hadde om lag 10 prosent flere sysselsatte i offentlige stillinger i alderen år i 2010 enn resten av utvalgskommunene. Ellers var det ingen store variasjoner mellom kommunene. Statistikken kan gi en indikasjon på hvilke behov det er for arbeidskraft innenfor denne sektoren og dermed også si noe om antall og type boliger det vil være behov for i kommunen fremover. Side140 mars

141 3.2 Pendling Tabell 18: Innpendling og utpendling 2010 Kommune Sysselsatte bosatte personer Utpendling (Antall) Utpendling (Andel) Antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Innpendling (Antall) Innpendling (Andel) Tønsberg % % Arendal % % Sandnes % % Ålesund % % Bodø % % Tromsø % % Kilde: SSB, tabell Relativt lite pendling til og fra Bodø Sandnes og Tønsberg hadde størst utpendling og innpendling, og kan derfor antas å være mest attraktive av utvalgskommunene både som bosettingskommune og i forhold til næringsetableringer. Dette underbygges også av kommunebarometeret som viser at spesielt Sandnes kom svært godt ut i forhold til bl.a. antall nyetableringer og antall foretak med positive resultater. Bodø og Tromsø hadde mindre pendling i 2010 og kommer også en del lengre ned på kommunerangeringen Nærings NM sammenlignet med utvalgskommunene. 3.3 Kommunebarometeret 2010 og 2011 Kommunebarometeret bygger på følgende indikatorer Indikatoren Nærings NM bygger på: Etableringer: Antall nyregistrerte foretak Lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat Vekst: Andel foretak med omsetningsvekstvekst høyere enn KPI Størrelse: Antall arbeidsplasser i næringsliv i forhold til folketallet Indikatoren attraktivitet er hentet fra kommunebarometeret fra Telemarksforskning. I rangeringen av attraktivitet ligger indikatorene arbeidsmarkedsintegrasjon, arbeidsplassvekst i nabokommunen, boligbygging, befolkningsstørrelse og kafe-tetthet. Disse faktorene bidrar i positiv retning i forhold til attraktivitet. I tillegg er utdanningsmuligheter utover videregående skole en positiv faktor for unge voksne. Side141 mars

142 Tabell 19: Attraktivitet og nærings NM 2010 Kommun e Samlet NM og attraktivit et Attraktiv itet Nærings NM Nærings NM 2010 Nyetable ringer Lønnso mhet Tønsberg Bodø Arendal Ålesund Tromsø Sandnes Kilde: Kommunebarometer 2010, Telemarksforskning Vekst Tabell 20: Kommunebarometeret 2010 og 2011 Kommune Nærings NM 2010 Nærings NM 2011 Nyetablering er 2011 Lønnsomhe t 2011 Vekst 2011 Størrelse 2011 Tønsberg Bodø Arendal Ålesund Tromsø Sandnes Kilde: Kommunebarometer 2010 og 2011, Telemarksforskning Større andel foretak med sterk salgsvekst i Bodø enn i de øvrige utvalgskommunene i 2010 Tabellen ovenfor viser at Tønsberg fikk høyest skåre på kommunebarometeret med en 14. plass blant alle landets kommuner i perioden Det var attraktivitet som slo sterkest ut med en 34. plass. Etter Tønsberg kom Bodø på en 45. plass samlet på kommunebarometeret, med høyest skåre på Nærings NM. Det var Tromsø og Sandnes som kom dårligst ut i denne rangeringen, men sistnevnte kom imidlertid helt opp på 4. plass på Nærings NM. Av utvalgskommunene kom Bodø best ut i forhold til foretak med salgsvekst utover den generelle prisutviklingen i Svakere plassering i nærings NM for Bodø i 2011 enn i 2010 I 2011 kom Bodø på 211. plass på nærings NM, noe som er relativ mye lavere skåre enn i Det var kun antall nyetableringer som økte litt fra 2010 til Sandnes kom best ut i kåringen med en 2. plass, mens Arendal kom dårligst ut av utvalgskommunene i Likevel var det en del forbedring fra Det var Tromsø som hadde størst forbedring i 2011, med et opprykk på 35 plasser. Side142 mars

143 4. Barn og unge i Bodø Utviklingstrekkene på landsbasis peker på at stadig flere ungdom blir bostedsløs eller ikke har et tilfredsstillende botilbud. Mange av disse mangler også tilstrekkelig oppfølging i boligen. For kommunene er dette spesielt viktig å ivareta i overganger fra barnevern, institusjon og soning. I dette kapitlet pekes det på noen faktorer som sier noe om boligsituasjonen og omfanget av levekårsutfordringer for unge i kommunene. 4.1 Demografi Prognosene til SSB indikerer en økning av unge i alle aldersgruppene, men noe lavere vekst i aldersgruppen år i Bodø. Når det gjelder aldersgruppen år, angir prognosene en økning på 378 personer i 2020 og 829 i De unge voksne er en aktiv gruppe på boligmarkedet og mange av disse skal også inn på boligmarkedet for første gang. Det vil derfor være spesielt viktig å følge med på prognosene for disse og vurdere det opp mot utviklingen på boligmarkedet. 4.2 Sosiale forhold Flere unge bostedsløse i Norge På landsbasis har det vært en jevn økning av unge bostedsløse siden I følge kartleggingen til NIBR var en av fire bostedsløse under 24 år. Mange av disse bor hos venner og slekt og kan av den grunn være vanskelig å identifisere. Over halvparten av disse var i tillegg avhengig av rusmidler, og 25 prosent hadde et udekket behov for oppfølging i boligen. En av fire under 25 år har blitt kastet ut av boligen i løpet av de siste seks månedene. Undersøkelsen viste en svak tendens til at psykisk sykdom er mer utbredt blant yngre enn blant eldre. Tabell 21: Barn med barnevernstiltak pr Kommune Folkemengde 0-17 år pr. 1 jan Antall omsorgstiltak Antall hjelpetiltak Andel barnevernstiltak pr 1000 barn 0-17 år Bodø ,0 Tønsberg ,8 Arendal ,6 Sandnes ,6 Ålesund ,4 Tromsø ,1 Kilde: SSB, tabell *Barnevernstiltak deles inn i omsorgstiltak (fosterhjem, beredskapshjem og andre behandlingsinstitusjoner) og hjelpetiltak (Økonomisk støtte, barnehage, skole og fritidsordninger, besøkshjem og støttekontakt). Side143 mars

144 Færre barn med barnevernstiltak i Bodø enn i utvalgskommunene Bodø hadde 30 barn fra 0-17 med barnevernstiltak (både omsorgstiltak og hjelpetiltak) pr innbygger i 2010, noe som er en lavere andel sammenlignet med utvalgskommunene. Det var Tromsø som hadde klart flest barn med barnevernstiltak, med 56,1 barn pr 1000 barn 0-17 år. Økning av unge sosialhjelpsmottakere fra i Bodø Statistikken tyder på levekårsutfordringer for flere unge i Bodø. Fra 2008 til 2010 var det en økning blant unge sosialhjelpsmottakere i alderen år i alle utvalgskommunene utenom Tromsø, som hadde en liten nedgang på 2 prosent fra 2009 til I Bodø økte antallet unge sosialhjelpsmottakere fra 277 til 324. Dette tilsvarer en økning på 17 prosent. Det var Tønsberg og Arendal hadde flest mottakere pr innbyggere 16 år og over i Arbeidssituasjonen for unge Tabell 22: Registrerte arbeidsløse, etter alder og kjønn pr. desember 2010 Kommune Antall arbeidsledige 19 år og under Antall arbeidsledige år Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Tromsø Bodø Kilde: SSB, tabell Det var flest arbeidsledige i aldersgruppen år i samtlige utvalgskommuner i Pr. juli 2011 var det ingen store endringer i arbeidsledige år, men det var derimot 20 færre arbeidsledige blant de yngste aldersgruppene på 19 år og under i Bodø enn i Nedgang i antall unge arbeidsledige menn i Bodø Det var videre langt flere arbeidsledige menn enn kvinner i aldersgruppen år i alle utvalgskommunene. For aldersgruppen 19 år og under var det kun marginale forskjeller mellom kjønnene. Fra juli 2010 til juli 2011 var det en kraftig nedgang på antall arbeidsledige menn år i Bodø, mens kvinneandelen var stabil. Det var også en liten nedgang i arbeidsledige 19 år og under for begge kjønnene i samme periode. 4.4 Boligsituasjonen for unge Mange i etableringsfasen har fått startlån i Bodø Når det gjelder bruk av økonomiske virkemidler for å hjelpe unge på boligmarkedet, viser statistikken at kommunen lånte ut klart mest startlån til unge i etableringsfasen i Det var om lag 85 prosent av utlånet i Bodø som gikk til denne målgruppen, noe som er 25 prosent mer enn på landsbasis. En stor andel av disse lånene var gitt som mindre topplån i samfinansiering med privat bank. Side144 mars

145 Flere unge under 35 år fikk bostøtte i 2010 Etter innføringen av nye bostøtteregler ser vi også at det har blitt flere unge som får hjelp til å betjene boutgiftene sine. På landsbasis fikk flere husstander bostøtte og 3 prosent flere unge uføre fikk tildelt bostøtte fra september 2009-september Utviklingen viser imidlertid at det var 2 prosent færre unge uføre som fikk bostøtte i samme periode i Bodø. Samtidig var det 229 flere unge under 35 år som fikk bostøtte i 2010 enn i 2008 i Bodø. Dette tilsvarer en økning på 59 prosent. 4.5 Utdanning Tabell 23: Andel elever som sluttet på videregående skole og andel elever med høyere utdanning 2009 Kommune Sluttet i videregående skole, andel elever 2009 (Prosent) Hele landet 18 20,9 Nordland 22 16,4 Bodø 18 30,3 Ålesund 18 28,2 Tromsø 22 34,4 Tønsberg 15 30,5 Arendal 23 25,6 Sandnes 16 26,7 Kilde: SSB/Dataverktøy KS Høyere utdanning, andel innbyggere 2009 (Prosent) Utfordringer med frafallsproblematikk i videregående skole Statistikken viser relativt store utfordringer med frafallsproblematikk i videregående skole i flere av utvalgskommunene. Bodø hadde samme andel elver som sluttet i videregående skole i 2009 som hele landet, men noe lavere prosentandel enn i Nordland. Det var Arendal og Tromsø som hadde størst utfordring med frafall, mens Tønsberg og Sandnes noe mindre utfordringer i Relativt mange personer med høy utdanning i Bodø Det var 30,3 prosent av befolkningen i Bodø som hadde høyere utdanning i 2009, noe som er 14 prosent høyere enn i Nordland og 10 prosent høyere enn hele landet. Blant utvalgskommunene var det Tromsø som hadde flest innbyggere med høy utdanning, mens Arendal hadde lavest andel med høy utdanning. 4.6 Utviklingsprosjekter barn og unge I utredningen om levekår for barn og unge i Bodø kommune (snr.11/37 i bystyret ) så er temaet boforhold behandlet i et eget avsnitt jfr. pkt Ett fokusområde for arbeidet fremover med barn og unges levekår i perioden er utvikling av gode boforhold og bomiljø. I utredningens punkt står det; Viktigheten av å sette fokus på boligen og bomiljøets betydning for å skape et godt og trygt oppvekstmiljø for barn og unge er påpekt. Ved rulleringen av boligsosial handlingsplan foreslås det innarbeidet et særskilt fokus på trygge boforhold/miljø for barn og unge i Bodø kommune. Bodø kommune v/ prosjektet booppfølging, DUE Bodø, fikk i desember 2011 inntil kr i kompetansetilskudd fra Husbanken. Kommunen skal i prosjektet prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer slik at ungdom får mulighet til å utvikle en god bokarriere. Får å nå hovedmålet vil det være viktig å sikre 1. Tilgang på trygge boliger. Prosjektmedarbeideren skal bidra til at ungdommene finner og får tilgang til tilfredsstillende boliger. Prosjektet vil også se på mulighetsrommet til kommunen til å selv drifte, bygge, leie boliger spesielt tiltenkt ungdom. Side145 mars

146 2. Ungdom skal få nødvendig støtte og oppfølging slik at de kan etablere en selvstendig tilværelse i egen bolig. Prosjektmedarbeideren skal være en ungdomskoordinator som jobber med bolig, botrening og oppfølging i hjemmet. I tillegg til dette utviklingsarbeidet i samarbeid mellom Bodø kommune og Husbanken, er det tatt initiativ til å utvikle en samarbeidsarena kalt Utviklingsprosjekt barn og unge. Dette er et samarbeid mellom Bodø, Narvik, Lenvik og Hamarøy kommune, og hvor hovedhensikten er å drive kunnskaps- og kompetanseutvikling. Siktemålet er å prøve ut nye metoder og tiltak for å hindre bostedsløshet blant unge, og det vil være særskilt fokus på marginalisert ungdom ungdom som har vansker med å bo, finne bolig eller holde på bolig. De deltakende kommunene utgjør prosjektgruppen, og denne gruppen skal; - Skape en arena for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring - Bidra til bedre helhetlig planlegging i kommunene, herunder hvordan forankre arbeidet med ungdom i det øvrige planverket. - Sikre bedre gjennomføring av tiltak rettet mot ungdom i kommunene. Anbefaling: 1. Kartlegge unge bostedsløse og utfordringer for andre unge vanskeligstilte på boligmarkedet Foto: Stina Sønvisen Side146 mars

147 5. Boligmarkedet Kapitlet gir informasjon om hvordan boligdekningen er i forhold til befolkningen, aktivitet på boligmarkedet og generell boligprisutvikling. Boligmarkedet ses også i forhold til demografiske forhold og vil si noe om boligbehov for ulike grupper. En vurdering av boligpriser og husleie opp mot inntektsnivå vil kunne si noe om forholdet mellom tilbud og etterspørsel for grupper med svak økonomi. 5.1 Ulike boligtyper og dekningsgrad Figur 24: Boligdekning i kommunene - antall bebodde og ubebodde eneboliger, tomannsboliger, rekkehus, boligblokk, bygning for bofellesskap, andre bygningstyper Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Bodø Tromsø 0 Boliger pr 1000 innbyggere Kilde: SSB, tabell Tabell 25: Boliger etter bygningstyper (bebodde og ubebodde) utvikling Utvikling Bodø Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Totalt Kilde: SSB, tabell Side147 mars

148 Tabell 26: Boliger etter bygningstype 2010 fordeling på kommuner Kommune Enebolig Tomannsboli g Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Andre bygningsty per Tønsberg 47 % 14 % 18 % 15 % 1 % 5 % Arendal 72 % 7 % 9 % 8 % 1 % 3 % Sandnes 64 % 13 % 14 % 18 % 1 % 3 % Ålesund 42 % 10 % 16 % 24 % 2 % 6 % Bodø 39 % 12 % 20 % 24 % 3 % 2 % Tromsø 43 % 11 % 17 % 22 % 4 % 3 % Kilde: SSB, tabell Lavere andel eneboliger i Bodø enn i utvalgskommunene Det var flest eneboliger i samtlige utvalgskommuner. I Bodø var 39 prosent av boligmassen eneboliger, noe som er en lavere andel enn de øvrige utvalgskommunene og Nordland, der over 65 prosent av boligmassen var eneboliger i Bodø hadde imidlertid noen flere rekkehus og blokkleiligheter sammenlignet med utvalgskommunene. I de største byene var det klart mest blokkbebyggelse. Eksempelvis var kun 8 prosent av boligmassen i Oslo eneboliger, mens 73 prosent var boligblokk i Tabell 27: Antall fritidsbygninger 2010 Kommune Antall fritidsbygninger Prosent av total boligmassen Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell Større befolkningsvekst enn vekst i boligmassen Tromsø, Bodø og Ålesund hadde flest boliger i forhold til folketallet, mens Sandes hadde en del færre boliger enn de øvrige kommunene. At det er få boliger i forhold til folketallet kan imidlertid bety at det bor flere personer pr. bolig og dermed ikke ha noe å gjøre med den generelle boligdekningen i forhold til befolkningen i kommunen. Statistikken viser også at det var noen flere store husholdninger (4 og 5 personer) i Sandnes enn i de øvrige utvalgskommunene i Totalt var det bebodde og ubebodde boliger og fritidsbygninger (ikke inkludert bolighus/fritidsleiligheter og våningshus som benyttes som fritidsboliger) i Bodø i Utviklingen viser en gradvis økning av boligmassen. Fra økte antallet boliger i kommunen med 317. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,4 prosent. Sett i forhold til befolkningsutviklingen viser tallene en langt sterkere vekst i antall innbyggere enn økning i boligmassen totalt sett i Bodø. Side148 mars

149 Flere fritidsboliger i Bodø enn i utvalgskommunene Når det gjelder fritidsbebyggelse var det en del variasjon mellom kommunene. Tønsberg og Ålesund hadde en svært lav andel, mens Bodø hadde flest fritidsbygninger av utvalgskommunene. Dette kan henge sammen både geografi, demografiske forhold og tilgjengelige hyttetomter i kommunen. Det kan også være at det i større grad benyttes bolighus eller leiligheter som fritidsbolig i de øvrige kommunene. Disse er ikke registrert i statistikken. 5.2 Boligareal Tabell 28: Boligareal 2011 Kommune 50 kvm eller kvm under kvm kvm kvm Bodø 4 % 3 % 13 % 17 % 19 % 13 % 9 % 14 % 8 % Tønsberg 17 % 6 % 14 % 14 % 14 % 11 % 7 % 8 % 10 % Tromsø 7 % 3 % 11 % 21 % 20 % 12 % 8 % 10 % 7 % Ålesund 4 % 2 % 10 % 18 % 17 % 15 % 9 % 12 % 13 % Sandnes 10 % 3 % 7 % 10 % 14 % 14 % 10 % 13 % 18 % Arendal 3 % 3 % 10 % 14 % 14 % 13 % 13 % 18 % 13 % Kilde: finn.no Relativt få små boliger i Bodø Tabellen viser at Tønsberg og Sandnes hadde betydelig flere boliger på 50 kvadratmeter eller under enn de øvrige kommunene, mens Arendal, Bodø og Ålesund hadde få små boliger. I Bodø og Tromsø var det imidlertid en del flere boliger på kvadratmeter, men noen færre av de største boligene på over 200 kvadratmeter enn de øvrige kommunene kvm kvm kvm 200 kvm og over Foto: Stina Sønvisen Side149 mars

150 5.3 Boligomsetning og boligpriser Tabell 29: Gjennomsnittlig kvadratmeterpris og boligomsetninger i kommunene 2009 og 2010 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris (kr) Antall boligomsetninger Gjennomsnittlig kvadratmeterpris (kr) Tønsberg Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Arendal Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Sandnes Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Ålesund Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Bodø Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Tromsø Eneboliger Småhus Blokkleiligheter Kilde: SSB, tabell Antall boligomsetninger Relativ mange boligomsetninger i Bodø i 2009 og 2010 Det var relativ bra omsetning av boliger i alle kommunene i 2010, med omtrent samme aktivitet eller litt høyere enn i Når det gjelder boligpriser var det Sandnes og Tromsø som hadde det høyeste prisnivået, mens Arendal skilte seg ut med å ha en del lavere kvadratmeterpriser på boliger enn de øvrige kommunene. Side150 mars

151 Folkemengde pr. 1. jan Gj. kvmpris på boliger til salgs pr feb Antall boliger til salg Tabell 30: Kvadratmeterpriser og boliger til salgs pr. 15. mars 2012 Kommun e Eneboliger Tomannsboliger Leiligheter Rekkehus Andre Tønsberg % 6 % 49 % 14 % 1 % Arendal % 5 % 29 % 3 % 1 % Sandnes % 4 % 47 % 11 % - Ålesund % 11 % 50 % 3 % 7 % Tromsø % 4 % 68 % 2 % 1 % Bodø % 4 % 71 % 4 % 1 % Kilde: finn.no Tabell 31: Gjennomsnittlig prisantydning pr kvadratmeter på boliger til salgs i Bodø utvikling fra 2008-februar Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des *Gjennomsnittlig kvm pris basert på prisantydning, fellesformue og andel fellesgjeld på boliger på FINN.no Side151 mars

152 Færre eneboliger og flere leiligheter til salgs i Bodø enn i utvalgskommunene Sandnes og Tromsø hadde klart høyest boligpriser på boliger til salgs i mars Arendal hadde lavest kvadratmeterpris, mens de øvrige utvalgskommunene lå på omtrent samme prisnivå. Det var Tønsberg som relativt sett hadde flest boliger til salgs, mens Bodø hadde færrest boliger til salgs av utvalgskommunene. Bodø hadde også lavest andel eneboliger til salgs, men høyest andel leiligheter til salgs av utvalgskommunene. Tønsberg og Sandnes skilte seg ut med å ha en større andel rekkehus til salgs. Utvikling i boligpriser i Bodø Diagrammet fra finn.no viser relativt store svingninger i boligprisene like før finanskrisen tok grep om boligmarkedet høsten Fra juni til august 2008 var det en markant økning i boligprisene, for så å få en tilsvarende kraftig nedgang til april Deretter får vi en stigning i boligprisene, med en del svingninger frem mot februar Utviklingen i boligprisene viser et generelt høyere prisnivå i Bodø fra slutten av 2010 til februar Fra februar 2011 til februar 2012 steg boligprisene fra til kroner pr. kvadratmeter. Dette er en økning på 6 prosent. Sandnes hadde den største prisstigningen i denne perioden med 12 prosent, mens Arendal hadde 11 prosent stigning. I Tønsberg var det en økning på 7 prosent, mens Tromsø og Ålesund hadde lavest prisstigning, på henholdsvis 4 og 3 prosent. 5.4 Boligbygging Tabell 32: Igangsatte boliger Bodø Igangsatt e boliger Igangsatt e boliger Igangsatt e boliger Igangsatt e boliger Igangsatt e boliger Igangsatt e boliger Enebolig Enebolig med hybelleilighet Del av tomannsbolig, vertikaldelt Tomannsbolig, horisontaldelt Rekkehus Kjedehus inkl.atriumhus Terrassehus Andre småhus med 3 boliger eller flere Frittliggende boligbygg på 2 etasjer Frittliggende boligbygg på 3 og etasjer 40 Frittliggende boligbygg på 5 etasjer Boligbygg på 2 etasjer Boligbygg på 3 og 4 etasjer Boligbygg på 5 etasjer eller over Bo- og servicesenter Igangsatte boliger totalt Kilde SSB, tabell Side152 mars

153 Tabell 33: Fullførte boliger i Bodø Fullførte Fullførte Fullførte Fullførte Fullførte boliger boliger boliger boliger boliger Fullførte boliger Enebolig Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet o.l Våningshus Del av tomannsbolig, vertikaldelt Tomannsbolig Del av våningshus, vertikaldelt Våningshus tomannsbolig Rekkehus Kjedehus inkl.atriumhus Terrassehus Andre småhus med 3 boliger eller flere Store frittliggende boligbygg på 2 etasjer Store frittliggende boligbygg på 3 og 4 etasjer Store frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller 0 over Stort sammenbygd boligbygg på 2 etasjer Stort sammenbygd boligbygg på 3 og 4 etasjer Stort sammenbygd boligbygg på 5 etasjer eller 0 over Bo- og servicesenter Studenthjem/studentboliger Annen bygning for bofellesskap Fullførte boliger totalt Kilde: SSB, tabell Stigende byggeaktiviteten i Bodø i 2011 Etter noen år med relativ lav byggeaktivitet, ser vi en stigende trend i byggemarkedet i Bodø i Antall igangsatte boliger var 156 i Dette var 44 flere igangsettinger enn i 2010, noe som tilsvarer en økning på 38 prosent. Utviklingen viser at det var en liten nedgang i byggeaktiviteten i Bodø 2007, for så å stige kraftig i I 2009 og 2010 ser vi en svekket aktivitet, for så å stige igjen i Side153 mars

154 5.5 Leiemarkedet Tabell 34: Eie og leieforhold i kommunene pr. mai 2011 Kommune Selveier Eier i brl Kilde: finn.no Eier av generasjons bolig Leie av privat bolig Leie av brl bolig Leie av kom. bolig Leie gjennom arbeid Bodø 59 % 17 % 1 % 14 % 2 % 3 % 2 % 3 % Tønsberg 59 % 16 % 1 % 16 % 2 % 4 % 1 % 2 % Tromsø 54 % 15 % 1 % 19 % 2 % 4 % 2 % 4 % Ålesund 60 % 13 % 1 % 16 % 3 % 4 % 1 % 2 % Sandnes 70 % 11 % 0 % 13 % 1 % 3 % 1 % 2 % Arendal 62 % 15 % 1 % 13 % 3 % 4 % 1 % 3 % Andre leieforhold Flest husstander bor i selveierboliger Boligstatistikken viser at flest husstander bodde i selveierboliger i samtlige utvalgskommuner. Sandnes skilte seg imidlertid ut med at 10 prosent flere husstander bodde i selveierbolig enn i de øvrige kommunene. I Tromsø var derimot færre husstander som bodde i selveierbolig, mens det var noen flere som bodde i borettslagsbolig i Bodø. Når det gjelder leiemarkedet var det flest husstander som leide privat bolig i Tromsø, mens det var noen færre som leide privat bolig i Sandnes, Arendal og Bodø. Det var omtrent like stor andel husstander bodde i kommunal bolig i samtlige kommuner. Dette er også i tråd med leieforholdene på landsbasis. Tabell 35: Tilgjengelige private og kommunale leieboliger etter månedlig husleie og bruksareal Bodø 1- roms/hybel (20 kvm) 2-roms (45-60 kvm) 3-roms (60-80 kvm) 4-roms ( kvm) Månedlig markedsleie kr (snitt) 1 Månedlig kommunal leie (snitt) Kilde: finn.no/kommunen *7 652 kroner i månedlig markedsleie snitt for 17 utleieboliger i 2010, *9 223 kroner i månedlig markedsleie snitt for 22 boliger pr. 31. august 2011 Etterspørsel etter boliger og høy husleie på leiemarkedet i Bodø De siste årene har Bodø hatt et svært presset leiemarked, noe som har bidratt til en høy inngangsbillett for folk til å komme seg inn i det boligmarkedet. Dette har spesielt gjort det vanskelig for personer med svak økonomi å leie bolig i det private markedet til en rimelig pris. En gjennomgang av boligannonser viser også at det var få små leiligheter tilgjengelig i Bodø og at gjennomsnittlig husleiepris var på kroner på 22 boliger i august Leien varierte fra kroner. Side154 mars

155 Lav dekning på studentboliger i Bodø Studentsamskipnaden i Bodø har i følge nettsidene 5 studentboliganlegg med til sammen 460 hybler og leiligheter. Boligtilbudet er variert med priser fra kroner for en hybel til for en 4-roms leilighet. Tre hybler og to leiligheter er spesielt tilpasset rullestolbrukeres behov. Det har ikke vært igangsatt bygging av nye studentboliger de siste årene, men det foreligger planer i 2011 om å bygge om lag 140 nye studentboliger. Studentsamskipnadens andel av utleiemarkedet utgjorde om lag 11 prosent i Det er oppgitt som et mål at fordelingen mellom privat/samskipnadens utleiemasse skal være 80/20 prosent. Det var pr. 1. januar studenter ved universitetet i Bodø. I forhold til antall studenter var studentsamskipnadens boligmasse 8 prosent. Dette indikerer en betydelig underdekning i egen boligmasse. Studentsamskipnaden fremhevet også et udekket behov for boliger til semesterstudenter (5-6 mnd.) fra utlandet. Disse faller ofte utenfor det private utleiemarkedet både på grunn av at det er snakk om kort leieperiode, svak økonomi og skepsis fra utleiere til personer fra andre kulturer. I 2009/2010 bodde det 140 utenlandske studenter i samskipnadens egne boliger. 5.6 Kommunale utleieboliger Tabell 36: Kommunale utleieboliger 2010 Kommune Brutto Kommunalt Antall Adel søkere Antall nye Garantier driftsutgi disponerte søknader pr som har fått husstander for fter pr. boliger pr avslag på på depositum kommun 1000 innbyggere søknad om venteliste til leie av alt innbygger kommunal bolig disponert bolig bolig (kr) Tromsø % 0 81 Bodø Tønsberg % Arendal Sandnes % Ålesund % 0 15 Kilde: SSB, tabell: 06493/04695 For få boliger i forhold til boligbehov Det var endel variasjon på driftsutgifter pr. kommunal bolig i de ulike kommunene. I følge statistikken hadde Tromsø høyest utgifter, mens Tønsberg og Ålesund hadde lavere driftsutgifter pr. kommunal bolig enn de øvrige utvalgskommunene. Side155 mars

156 Videre viser tall fra KOSTRA at Bodø disponerte 982 kommunale boliger i 2010, tilsvarende 21 boliger pr innbygger. På landsbasis var det 20 boliger pr innbygger, mens Nordland hadde 26 boliger pr innbygger. På kommunenivå var det Tønsberg som hadde flest kommunale boliger i forhold til innbyggertallet, mens Sandnes hadde en del færre boliger enn utvalgskommunene. Statistikken viser en nedgang på 9 kommunalt disponerte boliger i Bodø, samtidig som vi ser et økende behov for flere boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. 360 kommunale gjennomgangsboliger tildeles vanskeligstilte i Bodø. 180 av leietakerne er eller har vært definert som flyktninger. 159 leiligheter bebos av etnisk norske husstander. I tillegg til de 360 gjennomgangsboligene, disponerer kommunen også ca. 530 omsorgsboliger / eldreboliger som tildeles eldre og funksjonshemmede. Ålesund hadde klart flest søknader om kommunal bolig, men også over 50 prosent avslag. Tromsø var den kommunen som ga flest avslag på kommunal bolig i Bodø registrerte i 2010 ikke avslag. Det var da heller ikke system for å rapportere venteliste, selv om det til en hver tid var en rekke personer som ventet på ledig bolig. Det er i dag langt flere som søker bistand til å skaffe seg egnet bolig enn hva boligkontoret makter å tilby. Dette gjelder spesielt unge som kommer ut fra institusjon og fra barnevern, funksjonshemmede, rusmiddelbrukere, personer med psykisk lidelse mfl. Bodø kommune anslo selv i 2008 at man hadde en relativt stor årlig underdekning av boliger for å møte behovene hos de ulike gruppene av vanskeligstilte på boligmarkedet, (jf. møte med representant fra Bodø kommune). Utfordringer på boligmarkedet for mennesker med psykisk utviklingshemming I hht HS-avdelingens rapport «rett tjeneste til rett tid» som omhandler tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming, ble det pr registrert 140 mennesker med psykisk utviklingshemming som mottar helse og/eller sosialtjenester i Bodø kommune. I rapporten vises det til mulige boligbehov for målgruppen ved fylte 18 år (tabell 2). Ut fra alderssammensetningen da rapporten ble utarbeidet i 2007 konkluderte man med at det forelå et umiddelbart behov for 20 boliger. Frem til 2012 mente man det var behov for ytterligere 21 boliger og i perioden fra 2013 til 2022 synes det å være behov for 18 boliger til. (disse behovene er vurdert ut fra antall mennesker med psykisk utviklingshemming som er født i perioden 1968 og frem til 2004). Det vises for øvrig til kapittel 9 forslag til tiltak. Utfordringer på boligmarkedet for rusmiddelavhengige I hht. kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan jobber Tildelingskontorets rusenhet med rundt 200 brukere. Antall brukere har vært relativt konstant de siste ti årene, der en samlet sett har hatt om lag 350 aktive brukere i perioden med rundt 200 aktive brukere til enhver tid. Rusmiddelsituasjonen i Bodø preges av forholdsvis lite heroinbruk i forhold til tidligere. Dette skyldes i stor grad satsingen på Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), der om lag 100 personer i Bodø deltar. I 2008 hadde Bodø 75 personer på LAR og 100 i /3 av LAR-brukere er kvinner. Innspill fra intervjuer i forbindelse med utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan peker på noen av boligutfordringene for gruppen mennesker med rusproblemer: Bolig er en forutsetning for å klare seg. Dette gjelder alle. Utleieboliger mangler (Rusteamet, NLSH) Årnesveien 4 hilses velkommen (Frelsesarmeen) Side156 mars

157 Rehabilitering er problematisk i visse bomiljøer. Må være personale i botiltak. Mangeårig misbruk med psykisk tilleggsproblematikk krever koordinerte tiltak (Rusteamet, NLSH) Kongsdatterveien bør selges og kommunen bør kjøpe boliger spredt i borettslagene (Rusteamet, NLSH) En gruppe som opplever særskilte utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet er mennesker som har avsluttet et soningsforhold, og som skal tilbake og bosettes i kommunen. Bodø fengsel gjennomførte i perioden til en kartlegging av boligsituasjonen til de innsatte i fengslet. I kartleggingen framgikk det at nesten 25 prosent ble løslatt til bostedsløshet. Av det totale antallet som ble løslatt var det 53 prosent som fikk bistand fra kommunen og kriminalomsorgen til å skaffe seg bolig. Lang botid i kommunale boliger For de kommunale gjennomgangsboligene har trenden vært at behovsperioden for en enkelte har vært lengre enn de tre årene som er normal leietid. Gjennomgangsboliger er i utgangspunktet tenkt som en midlertidig løsning i påvente av en endret livssituasjon, men prosjektet Skaffe egnet bolig til vanskeligstilte viser at svært mange av de som bor i kommunal bolig er i en mer eller mindre varig situasjon, som gjør at de ikke kommer videre med bokarieren, det kan skyldes for eksempel økonomiske eller sosiale årsaker. Boligsituasjonen for leietakere i kommunale boliger Status i prosjektet «Skaffe vanskeligstilte egnet bolig» for perioden august 2009 til desember 2011 jfr. statusrapporter pr , og er slik vi forstår det følgende: 55 leietakerne har skrevet ny 3 års husleiekontrakt med kommunen. 18 leietakere har søkt om forlenget botid, 10 beboere har inngått leiekontrakter med private utleiere (boliger hvor kommunen har tildelingsrett), 30 leietakere i de kommunale boligene er vurdert å måtte bo i kommunal bolig på ubestemt tid. Prosjektet har til en viss grad bidratt til noe økt gjennomstrømming i de kommunale boligene, i tillegg til at man har kartlagt en del av utfordringene kommunen står overfor mht. gjennomgangsboligene som et boligsosialt virkemiddel. 7 leietakere har flyttet ut av den kommunale boligen og over i et privat leieforhold. Noen beboere har fått innvilget eller søkt om startlån Noen beboere har flyttet fra gjennomgangsbolig til omsorgsbolig Side157 mars

158 Figur 37: Kommunalt disponerte boliger i Bodø disposisjonsform % 16% Kommunalt eide boliger/stiftelse Kommunalt innleide boliger 77% Privat eide med kommunal disposisjonsrett Kilde: SSB, tabell Den kommunale boligmassen forvaltes av mange ulike enheter. 77 prosent av boligene i Bodø er eid av kommunen, 7 prosent er innleide boliger og 16 prosent er privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett. Om lag 96 prosent av utleieboligmassen forvaltes av det private markedet Statistikken viser at den kommunale boligmassen utgjorde i underkant av 4 prosent av den totale boligmassen i Bodø (bebodde og ubebodde boliger) i Dette betyr at det de fleste utleieboligene forvaltes av det private markedet, noe som også er i samsvar med tilstanden på boligmarkedet generelt i Norge. Side158 mars

159 5.7 Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Tabell 38: Omsorgsboliger og sykehjemsplasser 2010 Kommune Netto Brutto Antall Beboere i driftsutgifter investeri omsorgsboli institusjon, i, pleie og ngsutgift ger i alt/sykehjems omsorg pr. er i pleie- alt/plasser i beboere innbygger 67 og sykehjem år og over (kr) omsorgst (korrigert jenesten for utleie) Antall mottakere av hjemmetjenest er med omfattende bistandsbehov 0-66 år Tønsberg / / Arendal / / Sandnes / / Ålesund / / Bodø / / Tromsø / / Kilde: SSB, tabell: Antall mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov, 67 år og over Relativt høye investeringsutgifter i pleie- og omsorgstjenesten i Bodø i 2010 Sammenlignet med utvalgskommunene hadde Bodø hadde betydelige høyere investeringsutgifter i pleieog omsorgstjenesten i Investeringsutgifter kan si noe om kommunens egne prioriteringer på området og vil trolig variere kraftig fra år til år. Dette ser vi også av tallene for 2009, som viser at Bodø hadde betydelige lavere investeringer enn i Det var også mindre variasjoner mellom kommunenes investeringer dette året. Når det gjelder driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over brukte Bodø i snitt kroner, noe som er kroner mindre enn Sandnes, som brukte mest på denne aldersgruppen i Behov for flere boliger tilpasset eldre I følge boligprognosene forventes det en vekst i antall eldre fremover, og aldersgruppen 67 år og eldre vil være om lag 16 prosent i Antall 80 år og eldre er i dag 1 540, tilsvarende 3 prosent av befolkningen, men antas å øke med om lag 315 personer i de kommende årene. Av disse vil det trolig være en stor andel som vil få behov for omsorgsbolig eller sykehjemsplass. Kommunen uttrykker også i sin boligsosiale handlingsplan et økende boligbehov for eldre. I tillegg til kommunens egne boliger og boliger i det private markedet, signaliserer de et behov for rimelige private klausulerte omsorgsboliger. Bodø kommune har fått i overkant av 48 millioner i investeringstilskudd til Sølvsuper helse og omsorgssenter. Boligene skal foreløpig tas i bruk som 74 korttidsplasser og 6 barneboliger. I tillegg har kommunen søkt om og er innvilget til sammen kr i tilskudd til kompetansehevende tiltak høsten 2011 og våren Tilskuddene kal brukes til studieturer, konferanser og andre kompetansehevende aktiviteter. Tiltakene inngår som en del av partnerskapssamarbeidet med Husbanken, og de nye utfordringene kommunen står overfor ved innføringen av blant annet samhandlingsreformen. Kommunen søker her å sette fokus på endring av tjenestene, oppfølging av brukere, og bruk av teknologi i boliger. Målsettingen er kompetanseheving i ulike deler av kommuneorganisasjonen. Side159 mars

160 5.8 Tilrettelegging av boliger for eldre og andre husstander (universell utforming) Figur 39: Prosentandel kommunalt disponible utleieboliger tilgjengelige for rullestolbrukere % 50% 40% 30% Tønsberg Arendal Sandnes Bodø 20% 10% Ålesund Tromsø Hele landet 0% Tønsberg Arendal Kilde: SSB, tabell: Sandnes Bodø Ålesund Tromsø Hele landet Nordland KG 13 Nordland KG 13 *I følge definisjonen skal en rullestolbruker på egen hånd kan komme seg fram til boligen, inn i boligen og ha tilgang til nødvendige rom inne i boligen. Over 50 prosent av de kommunalt disponerte boligene i Bodø er tilgjengelig for rullestolbrukere Statistikken viser at 53 prosent av alle kommunalt disponerte boliger i Bodø i 2010 var tilgjengelig for rullestolbrukere. Dette var om lag 10 prosent flere tilgjengelige boliger enn landssnittet og kommunegruppe 13. Fra steg også andelen tilgjengelige boliger fra 37 til 53 prosent, noe som indikerer en økt innsats på området. Anbefalinger: 1. Kartlegge hvor stor andel av omsorgsboligene og gjennomgangsboligene som faktisk er tilrettelagt for rullestolbrukere (universelt utformet) 2. Kartlegge fremtidige behov for tilrettelagte boliger for ulke grupper Utviklingstrekk på boligmarkedet Som den største kommunen i regionen har Bodø en yngre befolkning enn de øvrige kommunene i Nordland og er i tillegg den eneste kommunen i fylket som antas å få en økning av unge som skal inn på boligmarkedet i årene fremover. I lys av befolkningsutviklingen og trekk på boligmarkedet (slik som boligpriser/høyt prisnivå, innstramning av privat lånefinansiering med mer), vil det trolig også bli en økende etterspørsel på boligmarkedet etter rimelige boliger til unge i etableringsfasen, studenter og andre med boligetableringsproblemer. Side160 mars

161 Prognosene til SSB viser i tillegg at det er en mismatch mellom forventet befolkningsøkning i yrkesaktive alder og økningen av eldre. Denne endringen i befolkningssammensetningen gjør dermed at etterspørselen etter både arbeidskraft og boliger endres. Framskrivningen gir også indikasjoner på et relativt stort behov for flere omsorgsboliger, sykehjemsplasser og andre tilrettelagte boligtilbud for eldre. For å møte disse utfordringene vil det i et boligperspektiv kreve helhetlig planlegging. Utviklingstrekkene på boligmarkedet indikerer også at prisnivået på det private eie og leiemarkedet gir utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale utfordringer. Etterspørsel av kommunale boliger er også større enn tilbudet. Det har i tillegg vært bygget relativt mange dyre leiligheter i Bodø de senere årene. Dette gjør at noen sliter med å få solgt leilighetene sine, samt at etterspørselen etter eneboliger har økt. Foto: Stina Sønvisen Side161 mars

162 6. Sosiale forhold og boligbehov for vanskeligstilte på boligmarkedet Omfanget av bostedsløse og andre med boligbehov sett i forhold til tilgjengelige og egnede boliger, og prisnivå på boliger er svært viktige faktorer for å peke på de reelle utfordringene i kommunen. De sosiale utfordringer beskrives her ut fra flere forhold. Antall fattige satt opp mot boligpriser og husleienivå kan gi et bilde på omfanget av boligsosiale forhold i kommunen. 6.1 Inntektsnivå Tallene som benyttes viser relativ fattigdom. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til en gruppe. Det er altså ikke bare snakk om overlevelse og tilfredstillelse av grunnleggende behov, men at levestandarden blir sett i forhold til det samfunnet man lever i. Fattigdomsgrensa er for en husholdning kroner i året (år 2008) etter OECD-skalaen. Det er denne normen som brukes i Norge, og gir fattige. Medianinntekten er inntekten til den husholdningen som befinner seg midt i fordelingen, etter at en har sortert inntekten etter størrelse. Problemet med denne fattigdomsdefinisjonen er at den ser på inntekt, og ikke på de faktiske utgiftene folk har. (Kilde: Wikipedia.org). Tabell 40: Lavinntektshusholdninger i 2009, fordeling på kommuner Personer i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under ulike avstander til medianinntekten. EU- og OECD-skala, etter region, tid og statistikkvariabel 2009 OECD-skala 50 prosent Hele landet 4,5 Nordland 3,3 Tønsberg 4,4 Arendal 3,9 Sandnes 3,3 Ålesund 3,6 Bodø 3,0 Tromsø 4,0 Kilde: SSB, tabell * Studenthusholdninger er ikke inkludert i antallet med lave inntekter etter OECD-skala Færre husholdninger med lav inntekt i Bodø enn i utvalgskommunene i 2009 I følge tall fra SSB hadde 3,0 prosent av privathusholdningene i Bodø lav inntekt i 2009 (OECD-skala 50 prosent av medianinntekt). Dette er en lavere andel enn både Nordland, hele landet og de øvrige utvalgskommunene. Det var Tønsberg og Tromsø som hadde flest husholdninger med lav inntekt, med henholdsvis 4,4 og 4,0 prosent. I landet totalt sett hadde 4,5 prosent av husholdningene en inntekt under fattigdomsgrensen, mens Nordland hadde 3,3 prosent dette året. Side162 mars

163 6.2 Bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativer, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt, eller bor midlertidig hos familie eller venner. Som bostedsløs regnes også personer som oppholder seg i fengsel, institusjoner, hospits eller lignende, som ikke har egen bolig og skrives ut eller løslates innen to måneder (Dyb, 2005). Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer/husholdninger som er i en situasjon der de ikke kan skaffe/eller oppretthold et akseptabelt boforhold (NOU 2011:15 Rom for alle). Husbankens indikatormodell Husbanken har i samarbeid med forskningsinstitusjonene Nova, NIBR, Fafo, SSB og Asplan Viak utarbeidet forslag til en modell som gir oversikt over kommunenes boligsosiale utfordringer. Modellen består av 4 ulike indikatorer som hver skal tjene ulike formål: 1. Bostedsløse og 2. Andre vanskeligstilte. Begge disse indikatorene skal identifisere kommuner med betydelige uløste boligsosiale utfordringer. 3. Boligmarkedet. Denne indikatoren skal identifisere kommer med et lite tilpasset boligtilbud i forhold til den lokale etterspørselen som forventes komme fra utsatte grupper på boligmarkedet 4. Kommunal aktivitet skal belyse kommunenes aktivitet for å møte de boligsosiale utfordringene kommunen står over for. Vi har også valgt å legge ved SSBs levekårsindeks for 2008 til orientering. Levekårsindeksen blir ikke lenger publisert av SSB på grunn av metodiske svakheter. Vi velger likevel å benytte indeksen i analysen, fordi den kan gi nyttig informasjon om utviklingen i levekår i enkeltkommuner isolert sett og brukes til å se på utviklingen over tid i de ulike kommunene. Indeksen er basert på 7 levekårsindikatorer: sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, arbeidsledighet, overgangsstønad og utdanning. Formålet med indeksen er å sammenligne kommuner med hensyn til omfanget av sosiale problemer. Bakgrunnsinformasjon for modellen Bostedsløse baseres på - Antall bostedsløse pr 1000 innbygger Andre vanskeligstilte baseres på - Antall husholdninger som er begjært utkastet pr 1000 husholdning (leiebolig) Datakilde: Politidirektoratet - Antall husholdninger med bolig som er begjært tvangssolgt pr 1000 husholdning (eierbolig) Datakilde: Lindorff - Antall husholdninger med boutgiftsbelastning som ikke står i rimelig forhold til inntekten Datakilde: Bostøtte/Husbanken - Antall husholdninger som bor trangt pr 1000 husholdning Datakilde: FoB Side163 mars

164 Boligmarkedet baseres på - Boligpris, grenseverdien for nedre kvartil for omsatte boliger i Datakilde: Finn.no - Husleie, grenseverdien for nedre kvartil. Pga manglende data benyttes gjennomsnittlig husleie for de som mottar bostøtte. Datakilde: Bostøtte/Husbanken - Antall kommunalt disponerte boliger pr 1000 husholdning Datakilde: KOSTRA - Andel fattige målt som andelen med lavere inntekt enn 50 % av medianinntekt Kilde: SSB Kommunal aktivitet baseres på - Antall gjeldsrådgivningssaker pr 1000 husholdning der antall saker med personer som mottar sosialhjelp er holdt utenfor Datakilde: KOSTRA - Faktiske tvangssalg i forhold til begjærte Datakilde: Ollendorff - Faktiske utkastelser i forhold til begjærte Datakilde: Politidirektoratet - Antall gitt startlån pr 1000 husholdning Datakilde: Husbanken - Kommunale bruttoinvesteringer til boligformål pr 1000 husholdning Datakilde: KOSTRA Tabell 41: Boligsosiale utfordringer i kommunene Kommun e Folketa ll pr 1. jan 2010 Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Tromsø Bodø Levekå rindeks 2008 Adel sosialhj elpsmot takere 2010 Kilde: SSB/ BSHP/NIBR/Husbankens indikatormodell Nye på venteli ste 2010 Antall husstan der i midlerti dig botilbu d Boste dsløs e Andr e vansk eligsti lte Boligm arkede t 6,8 2,9 % ,8 6,8 6,8 8,5 3,5 % ,8 7,5 5,0 3,5 1,8 % ,3 8,5 5,8 4,8 2,2 % ,0 6,3 4,8 5,7 2,3 % ,5 8,0 7,4 4,8 2,5 % ,3 6,3 5,2 Komm unal aktivite t Side164 mars

165 Forklaring: For levekårsindeksen og indikatorene bostedsløse, andre vanskeligstilte, boligmarkedet og kommunal aktivitet er det benyttet en samleindikator basert på enkeltindikatorene beskrevet ovenfor for å rangere kommunene. Enkelt kan man si at en kommune med 10 på indeksen, er blant de 10 prosent av kommunene i landet med høyest levekårs- og boligsosiale utfordringer. HØY VERDI=STOR UTFORDRING. Bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet Som det framgår av statistikken står samtlige utvalgskommuner overfor mange av de samme utfordringene i forhold til omfanget av boligsosiale utfordringer. Utenom Arendal og Tønsberg hadde kommunene noe lavere andel sosialhjelpsmottakere og arbeidsledige enn landet totalt sett. Til tross for dette ligger alle disse kommunene høyt oppe på skalaen i forhold til omfanget av bostedsløse og husstander som bodde i midlertidige og uegnede botilbud dette året. Alle utvalgskommunene har også et relativt presset boligmarked, som gjør det vanskelig for folk med svak økonomi å kunne få en tilfredsstillende bolig til en rimelig pris. Noe høyere kommunal aktivitet enn enkelte av utvalgskommunene Når det gjelder kommunal aktivitet målt ut i fra indikatorene ovenfor, var det Tønsberg og Tromsø som hadde lavest aktivitetsnivå i denne perioden. Ellers lå de øvrige utvalgskommunene omtrent midt på skalaen blant alle landets kommuner. 6.3 Fravikelser Tabell 42: Fravikelser (utkastelse) og tvangssalg Tvangssalg av boliger i Bodø Økning/nedgang Tvangssalg av fast eiendom: % Tvangssalg av borettsandeler % TOTALT: % Kilde: Boligsosial handlingsplan Bodø kommune Høy økning av tvangssalg fra Tabellen fra kommunens boligsosiale handlingsplan viser relativt dramatisk økning av tvangssalg fra Tvangssalg og utkastelse antas å ha store konsekvenser for levekårene til enkeltindivider. I tillegg til endring i boligsituasjonen, vil det også kunne dreie seg om endring av økonomiske, sosiale og helsemessige forhold. I følge en NIBR-rapport fra 2009 om utkastelse og tvangssalg var det i stor grad unge menn år med rusproblemer og/eller psykiske lidelser som mistet boligen ved utkastelse. I tillegg hadde de ofte en økonomisk uryddig situasjon og lav betalingsevne. Den nasjonale strategien mot bostedsløshet På vei til egen bolig hadde som mål å redusere antall begjæringer om utkastelse med 50 prosent og antall utkastelsen med 30 prosent. Til tross for disse målsetningene har det vært en økning i utkastelser og tvangssalg i mange kommuner fra I følge NIBR-rapporten fra 2009 om utkastelse og tvangssalg ser også flere av namsmennene en økning i antall saker de første månedene av I rapporten stilles det spørsmål om finanskrisen har ført til å øke antall med betalingsvansker og om dette vil slå ut i flere utkastelsessaker. Side165 mars

166 Anbefalinger: 1. Sikre god rutiner for kontinuerlig kartlegging av boligbehov og boligsosiale utfordringer (KOSTRA/ BOKART/Andre kartleggingsverktøy) 2. Etablere samarbeidsrutiner med ulike enheter om innrapportering til KOSTRA 3. Definere og kartlegge bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet 4. Kartlegge fravikelser og tvangssalg for 2008 og fremover Side166 mars

167 7. Bosetting av flyktninger Bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandring påvirker også etterspørselen etter boliger og boligsosiale tjenester i kommunene. I dette kapitlet presenteres omfanget av innvandring og bosettingstall for de siste årene. I følge NOU 2011:15 «Rom for alle» er nesten en av fire fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom Amerika vanskeligstilte på boligmarkedet. Innvandreres inntektsfattigdom reduseres imidlertid betraktelig med botid i Norge. Det er i hovedsak økt tilknytting til arbeidsmarkedet som bidrar til færre vanskeligstilte på boligmarkedet. Figur 43: Andel innvandrere i prosent av totalbefolkningen pr. 1 jan ,00% 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% Gruppe 1 Gruppe 2 Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Tønsberg Arendal Kilde: SSB *Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. *Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Tabell 44: Bosetting av flyktninger Kommune Anmodning 2011 Hvorav enslige Vedtak 2009 Bosetting 2009 mindreårige 2011 Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Bodø Tromsø Kilde: IMDI Nord For få egnede boliger til flyktninger Bodø har en lavere innvandrerbefolkning enn de øvrige utvalgskommunene. Kommunen har likevel bosatt relativt mange flyktninger de siste årene og utmerket seg i bosettingsarbeidet av nye innbyggere. Kommunen var den forbindelse nominert til bosettingsprisen i 2009, der det ble fremhevet gode resultater i kvalifiseringsarbeidet og i norskopplæringen. Til tross for dette, har kommunen en stor utfordring med å skaffe boliger for å bosette nye flyktninger. Det er få flyktninger som får startlån til å komme seg inn på eiermarkedet. Erfaring viser at mange av de førstegangsbosatte flyktninger har behov for kommunal bolig også etter introduksjonsperioden er over, noe som indikeres ved at ca. 180 av kommunens gjennomgangsboliger er bebodd av husstander som er definert som flyktninger eller som har vært definert som flyktninger (jf. rapport ). Side167 mars

168 I 2011 ble 49 av 60 personer på årets kvote bosatt. Dette skyldes i hovedsak mangel på boliger. I tillegg er det bosatt i overkant av 20 personer på familiegjenforening i Bystyrevedtak PS 11/155 sier at Bodø for årene 2012, 2013 og 2014 påtar seg ansvar for årlige bosetting av 70 flyktninger for 2012, 2013 og I tillegg ble det vedtatt å igangsette intern utredning med mål om en overordnet strategi for langsiktig fremskaffelse av nødvendig antall egnede boliger for 1.gangs bosetting av flyktninger. I følge IMDI er botid generelt svært viktig for innvandrernes integrering. Antagelsene er at innvandrere som har bodd lenge i Norge er bedre integrert enn de som har kortere botid. Rapporten Innvandrere i norske kommuner viser eksempelvis at det var 50 prosent nyankomne blant innvandrerne fra Afghanistan i 2008 i Bodø og Rana. Innvandrere fra Afghanistan hadde en botid på omlag 2,5 år i Bodø, mens i Sandnes og Arendal bodde innvandrerne omlag 4,5 år i kommunene. I rapporten kommer det også frem at blant innvandrere fra ikke vestlige land var det høyere sysselsetting i små kommuner, lite sentrale kommuner, kommuner med få innvandrere og kommuner hvor innvandrere utgjør en liten andel av befolkning. I følge SSB var om lag 50 prosent av ikke-vestlige innvandrere sysselsatt i Bodø i 2009, noe som var lavere enn både landet totalt og Nordland med om lag 54 prosent sysselsatte dette året. På den andre siden ser vi at det var relativt sett færre arbeidsledige flyktninger og flere flyktninger på tiltak i Bodø enn i de øvrige utvalgskommunene. Samarbeidsavtale med IMDI Bodø kommune har inngått en samarbeidsavtale med IMDI. IMDI og Husbanken har også en egen samarbeidsavtale, og hovedfokus i avtalen mellom disse statlige aktørene er felles innsats mot kommuner som begge har avtaler med, for å samordne innsats og virkemidlene for derigjennom å styrke bosettingsarbeidet i kommunene. Anbefalinger: 1. Lage oversikt over botiden for flyktninger fra ulike land 2. Beskrive boligbehovene og fremtidige utfordringer mht. bosetting av flyktninger Foto: Stina Sønvisen Side168 mars

169 8. Økonomiske virkemidler Boligvirkemidlene skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet og hjelpe husstander med lav inntekt som sliter med å betjene boutgiftene sine, til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Selv om virkemidlene fungerer godt hver for seg for å bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet, er viktig å vurdere sammenhengen mellom virkemidlene. Både bostøtte, boligtilskudd til etablering og sosialhjelp kan benyttes i sammenheng med startlån for å bidra til å skaffe og oppretthold en eid bolig. I tillegg er det viktig å forstå virkemidlene i sammenheng med andre tiltak for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. I analysen er det sett på virkemiddelbruken både isolert og i sammenheng med andre virkemidler. 8.1 Startlån Tabell 45: Startlån, utbetalt og antall saker 2010 Kommune Folketall pr. 1. Utbetalt startlån Antall saker jan, (Mill.) 2010 Utbetalt startlånsnitt pr. sak (kr) Tromsø Bodø Ålesund Sandnes Arendal Tønsberg Kilde: Husbankens statistikksider 86, , , , , , Tabell 46: Antall startlån pr innbyggere ,5 3 2,5 2 1,5 1 Startlån 0,5 0 Tromsø Bodø Ålesund Kilde: Husbankens database Sandnes Arendal Tønsberg Side169 mars

170 Tabell 47: Utbetalt startlån (mill. kr) utvikling Utbetalt startlån Kilde: Husbankens database Økning i låneopptaket de siste årene Bodø har hatt en gradvis økning av utbetalte startlån fra , for så å få en relativt kraftig nedgang i Deretter økte utbetalingene til 2009, mens det i 2010 var utbetalt 8,6 millioner mindre enn i I forhold til folketallet var det Tønsberg som ga færrest lån i Tromsø og Bodø ga også en del færre startlån enn både Ålesund, Arendal og Sandnes. Bodø ga relativt mange små lån som toppfinansiering i 2009 og Stor etterspørsel etter startlån For å møte en forventet økning i etterspørselen etter startlån vedtok bystyret i desember 2011 å doble startlånopptaket fra 50 millioner i 2011 til 100 millioner i Lite tap på starlån Det har vært bokført 4 mindre tap på startlån og kommunen hadde et tapsfond i 2010 på kroner. Tabell 48: Startlån fordelt på målgrupper i Bodø % 2% 2% Førstegangsetablering 85% Reetablering Vanskeligstilte Funksjonshemmede Kilde: Husbankens database De fleste som får startlån er førstegangsetablerere Det var hele 85 prosent førstegangsetablerere som fikk startlån i 2010, noe som var 25 prosent flere lån enn på landsbasis. Det var videre 7 prosent færre vanskeligstilte som fikk startlån enn landet totalt sett. 2 prosent av lånene i Bodø gikk til reetablering, mens det var 13 prosent på landsbasis. Side170 mars

171 60% 50% Tabell 49: Målgruppenes boforhold i Bodø før startlån % 30% 20% 10% Leid privat bolig Egen eid bolig Kommunal bolig Foreldrenes bolig Uten bolig 0% Boforhold før startlån Kilde: Husbankens database Nesten 60 prosent av de som fikk startlån bodde i leid bolig De fleste husstandene i Bodø bodde i leid privat bolig før de fikk startlån, noe som også gjelder for hele landet. Det var også en del som eide egen eid bolig før de fikk startlån, mens svært få som bodde i kommunal bolig eller var uten bolig fikk startlån. Tabell 50: Hva tjener startlåntakere i Bodø fordeling på inntektsgrupper 2010 Inntekt Bodø Hele landet Under % 11 % % 18 % % 27 % Over % 43 % Kilde: Husbankens database En større andel husholdninger med inntekter over fikk startlån i Bodø enn i hele landet Startlåntakerne i Bodø hadde varierende inntekt i 2010, men Bodø ga flere lån til husstander med inntekt over kroner enn hele landet. Samtidig ser vi at relativt få med inntekt under kroner fikk startlån. Tabell 51: Finansieringspakker - Startlån i kombinasjon med bostøtte, boligtilskudd og banklån Kommune Antall lån 2010 Lån med bostøtte Lån med boligtilskudd Saker med banklån Bodø % 9 % 61 % Tromsø % 13 % 51 % Ålesund % 16 % 47 % Sandnes % 63 % Arendal % 9 % 73 % Tønsberg % 57 % Hele landet % 11 % 48 % Kilde: Husbankens database Side171 mars

172 Figur 52: Antall startlån i kombinasjon med banklån utvikling (prosent) 80% 70% 60% 50% 40% 30% Samfinansiering 20% 10% 0% Kilde: Husbankens statistikkbase 10 prosent av startlånene var i kombinasjon med bostøtte i 2010 Når det gjelder samfinansiering med andre ordninger var det Ålesund som i størst grad brukte startlånet i kombinasjon med bostøtte. 10 prosent av lånene i Bodø var i kombinasjon med bostøtte, mens Sandnes og Tønsberg ikke ga noen lån i kombinasjon med bostøtte i Når det gjelder boligtilskudd var det store forskjeller på antall tilskudd gitt i kombinasjon med startlånet. Dette kan ha sammenheng med både størrelse på tilskuddsrammen og hvordan den enkelte kommune velger å bruke tilskuddet. Mens enkelte gir større tilskudd til de med de største behovene gir andre kommuner mindre tilskudd til flere husstander. Relativt mange startlån i samfinansiering med privat bank i Bodø Når det gjelder samfinansiering med privat bank var det ikke så store forskjeller mellom utvalgskommunene. Bodø ga 61 prosent av startlånene i kombinasjon med privat banklån i Utviklingen viser imidlertid en del variasjon i bruken av startlån i Bodø. Fra 2003 steg antall samfinansieringer kraftig, for så å variere en del de neste årene. Under finanskrisen i 2008 var det en del flere fullfinansieringer, mens i de siste årene har Bodø gitt relativt sett flere lån i sammenheng med banklån enn landssnittet. Side172 mars

173 8.2 Økonomisk sosialhjelp Tabell 53: Netto driftsutgifter til sosialtjenesten 2010 Tønsberg Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Arendal Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Sandnes Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Ålesund Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Bodø Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Tromsø Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Hele landet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Nordland Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Kommunegruppe 13 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Kilde: SSB, tabell Noe høyere driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger i Bodø enn i utvalgskommunene Bodø brukte kroner på sosialtjenester pr. innbygger i 2010, noe som er 290 kroner mer enn landsgjennomsnittet og 370 kroner mer enn snittet for kommunegruppe 13. Bodø hadde også noe høyere driftsutgifter pr. innbygger enn de øvrige kommunene, og brukte eksempelvis 739 kroner mer enn Tromsø, som hadde de laveste driftsutgiftene pr. innbygger. Tabell 54: Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter kommune 2010 Brutto utbetalt sosialhjelp (1 000 kr) Gjennomsnittlig stønad pr. tilfelle. (kr) Hele landet Nordland Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Bodø Tromsø Kilde: SSB, tabell Side173 mars

174 Tabell 55: Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp - utvikling Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp (1 000 kr) Kommune Utvikling Brutto utbetalt sosialhjelp (1 000 kr) Brutto utbetalt sosialhjel p (1 000 kr) Brutto utbetalt sosialhjel p (1 000 kr) Brutto utbetalt sosialhjelp (1 000 kr) Brutto utbetalt sosialhjelp (1 000 kr) Brutto utbetalt sosialhjelp (1 000 kr) Tønsberg % Arendal % Sandnes % Ålesund % Bodø % Tromsø % Kilde: SSB, tabell prosent flere sosialhjelpsmottakere i Bodø fra Det var sosialhjelpsmottakere i Bodø i 2010, noe som var 58 flere mottakere enn i Dette tilsvarer en økning på 5 prosent. Om lag 32 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Bodø hadde sosialstønad i 6 måneder eller mer. 55 prosent av sosialhjelpsmottakerne hadde sosialhjelp eller introduksjonsstønad som hovedinntektskilde, 20 prosent med trygd/pensjon, mens 9 prosent hadde arbeidsinntekt som hovedinntektskilde. Økning i sosialhjelpsutbetalingen Bodø brukte kroner i sosialhjelp pr. tilfelle, noe som var høyere enn både utvalgskommunene, Nordland og hele landet. Statistikken viser videre en økning i sosialhjelpsutbetalingene i Bodø fra 2005 til 2010 på om lag 13 millioner og en økning på om lag 4,8 millioner fra 2009 til Økningen fra 2005 var på om lag 37 prosent. Det var kun Ålesund og Tromsø som hadde en liten nedgang i sosialhjelpsutbetalingene i Økningen sosialhjelpsutbetalingen i utvalgskommunene står i motsetning til utviklingen i hele landet, som hadde lavere utbetalinger i På fylkesnivå viste tallene en liten nedgang i utbetalingene i Troms, mens Nordland hadde en økning på om lag 1 million kroner. Side174 mars

175 Figur 56: Antall sosialhjelpsmottakere i Bodø fordelt på brukergrupper i år år år år år 67 år og eldre Kilde: SSB, tabell Tabell 57: Sosialhjelpsmottakere år pr innbyggere 16 år og over Tønsberg Arendal Sandnes Kilde: SSB, tabell Ålesund Bodø Tromsø Nordland Hele landet 18-24år De fleste sosialhjelpsmottakerne er unge Det var flest unge sosialhjelpsmottakere i alderen år, mens en svært lav andel eldre over 67 år fikk sosialhjelp i Bodø Dette er også representativt for resten av landet og varierer lite fra år til år. Det var det Arendal, Tønsberg som hadde flest unge mottakere, mens Bodø hadde en lavere andel unge mottakere enn disse utvalgskommunene, Nordland og hele landet. Side175 mars

176 8.3 Bostøtte Tabell 58: Tildelt bostøtte 2010 Kommune Sum bostøtte Antall saker Antall innvilget Innbyggere Mottakere ifht innby. I % Bostøtte pr. innbygger Arendal ,5 % 624 Sandnes ,0 % 424 Ålesund ,5 % 443 Bodø ,9 % 562 Tromsø ,1 % 736 Tønsberg ,6 % 656 Kilde: Husbankens statistikksider Tabell 59: Antall mottakere og utbetalt bostøtte utvikling Kommune Antall mottake re 2009 Utbetalt 2009 (mill) Utbetalt 2010 (mill) Antall mottake re 2010 Prosentv is endring antall Prose ntvis endri ng kr Motta kere ifht innby ggere 2009 Mottakere ifht innbyggere 2010 Arendal % 22,2 25,9 17 % 3,0 % 3,5 % Sandnes % 20,7 27,4 32 % 1,7 % 2,0 % Ålesund % 16,8 19,0 13 % 2,3 % 2,5 % Bodø % 21,9 26,5 21 % 2,6 % 2,9 % Tromsø % 38,9 49,5 27 % 2,7 % 3,1 % Tønsberg % 21,3 25,8 21 % 3,1 % 3,6 % Kilde: Husbankens statistikksider Høyere utbetaling og flere bostøttemottakere fra I Bodø var det om lag mottakere av bostøtte i 2010, noe som utgjør 142 flere mottakere enn i Det ble utbetalt om lag 4,6 millioner mer i bostøtte til innbyggerne i Bodø i Det var Tønsberg og Arendal som hadde flest mottakere i forhold til folketallet, mens Sandnes hadde en del færre mottakere. Tabell 60: Bostøttemottakere fordelt på søkertype i Bodø Type søker Unge uføre 10 % 12 % 14 % Uføre forøvrig 10 % 11 % 13 % Eldre 19 % 23 % 27 % Husstander 28 % 29 % 25 % med midlertidige trygdeytelser Husstander uten trygdeytelser 33 % 25 % 22 % Kilde: Husbankens database Side176 mars

177 Tabell 61: Bostøttemottakere i Bodø etter aldersgrupper Alder Under 35 år Mellom 35 og 59 år Over 60 år Kilde: Husbanken Fortsatt flest eldre som får bostøtte I 2008 var det flest eldre og husstander med midlertidige trygdeytelser som fikk bostøtte. Utviklingen viser imidlertid at det var langt flere husstander uten trygdeytelser som fikk bostøtte, mens eldreandelen var lavere i 2009 og Det var også noen færre unge uføre blant bostøttemottakerne i 2010 enn årene før. I forhold til alder viser imidlertid tallene at det var 229 flere unge under 35 år som fikk bostøtte i 2010 enn i Tabell 62: Eierform- bostøttemottakere i Bodø 2010 Eid bolig 66 Brl 202 Leid Eid bolig i sameie 14 Kilde: Husbankens statistikkbase Tabell 63: Leieform bostøttemottakere i Bodø 2010 Ikke leiebolig 282 Kommunal 536 Privat 574 Kilde: husbankens statistikkbase De fleste bostøttemottakerne bor i leid privat eller kommunal bolig 70 prosent av de som fikk bostøtte i Bodø i 2010 bodde i leid bolig, derav 38 prosent i kommunal bolig, mens 20 prosent eide egen bolig. Om lag 39 prosent av bostøttemottakerne i Bodø bodde i kommunal bolig i Tabell 64: Mottakere med sosialhjelp og bostøtte i Prosent av befolkningen 4,00% 3,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Tønsberg Arendal Sandnes Ålesund Bodø Tromsø Kilde: SSB/Husbankens database Sosialhjelp Bostøtte Side177 mars

178 Flere bostøttemottakere enn sosialhjelpsmottakere Bodø hadde noen flere bostøttemottakere enn Sandnes og Ålesund, men klart færre enn i Tønsberg og Arendal. Det var ingen av kommunene som hadde flere sosialhjelpsmottakere enn bostøttemottakere i For å oppnå redusert behov for sosialhjelp må kommunene sikre at alle som har rett på bostøtte søker om det. Dette innebærer at tilbudet må gjøres godt kjent for alle som jobber i bl.a. NAV, samt andre enheter internt og eksternt. Et tiltak for å utnytte bostøtten maksimalt kan være å revurdere husstander som tidligere har fått avslag om bostøtte. Det bør også settes som vilkår for utbetaling av økonomisk sosialhjelp at brukerne søker om bostøtte. Anbefalinger: 1. Øke bevisstheten i alle ledd i kommunen mht. effektene bostøtten kan ha på sosialhjelpsbudsjettet 2. Tilstrekkelig informasjon om bostøttereglene til eksempelvis hjemmetjenesten og andre relevante enheter i kommunen Foto: Stina Sønvisen Side178 mars

179 9. Kommunal forvaltning og økonomi Den følgende oversikten gir først noen hovedtrekk i nylig forskning på området boligforvaltning. Deretter beskrives kommunenes organisering basert på informasjon fra kommunens boligsosiale handlingsplan ( ) og nettinformasjon. Til slutt gis det en statusoppdatering om kommunale tjenester og igangsatte prosjekter og tiltak. Flere undersøkelser fra ECON viser at virkemidlene optimalt sett bør være i samme enhet eller at det etableres gode samarbeidsrutiner mellom ulike enheter på det operative nivået og mellom det operative nivået (saksbehandlere/enhetsledere) og det strategiske nivået (politisk/administrativ ledelse). Når det gjelder Bodø har kommunen tidligere hatt en fragmentert organisering av boligoppgavene. Som svar på dette har kommunen etablert et boligkontor som skal forvalte og leie ut kommunale boliger, Tildeling av boliger skjer i møter mellom boligkontoret, tildelingskontor, Nav og flyktningkontor. Boligkontoret administrerer i tillegg startlån og boligtilskudd. Til tross for at det er vanskelig å finne noen entydige gode oppskrifter eller standardmodeller for boligsosial organisering i og utenfor NAV, har vi en rekke eksempler på kommuner som i større grad enn andre har lyktes med organiseringen av virkemidlene. (jf. Asker kommune, NAV Notodden og Øksnes kommune). Det som er en hensiktsmessig organisering hos en stor kommune, vil ikke nødvendigvis fungere like bra hos en mindre kommune. Tendensene er likevel at det kan være mange fordeler ved å samordne de mest sentrale boligvirkemidlene i ett kontor eller avdeling, jf. NOVA rapport 2008 Fragmentert og koordinert. I følge NOVA rapporten vil en godt fungerende organisering av boligvirkemidlene avhenge av mange faktorer, men den viktigste faktoren antas å henge sammen med i hvor stor grad kommunen lykkes med å få til en god organisering av arbeidet med de overordnede, strategiske oppgavene og koordinering av den strategiske og operative virksomheten. I rapporten pekes det på at det strategiske arbeidet i mange kommuner er for dårlig forankret i det operative leddet, at de boligsosiale handlingsplanene lett blir en isolert hendelse. En anbefaling fra rapporten er å prioritere å bruke ressurser på å etablere gode rutiner for samarbeid, konsultasjon og varsling mellom enhetene. Eksempler på slike rutiner kan være at beboerne i kommunale boliger blir orientert om bostøtten, og at startlån vurderes som et alternativ for en del av beboerne som leier og søker kommunal bolig. Bodø hadde i følge boligsosial handlingsplan ( ) manglende systematikk på enkelte områder. Det var bl.a. ingen rutiner for å følge opp midlertidige husleiekontrakter, og dermed ingen oversikt over hvor mange som hadde bodd over lengre tid i disse boligene. Det var heller ikke etablerte samarbeidsrutiner for systematisk vurdering av startlån for å få personer som bodde i gjennomgangsboliger ut i det private boligmarkedet. 9.1 Status for kommunale tjenester Boligkontoret er nå reorganisert med hensikt å samle ansvaret for boligforvaltningen på ett sted slik at brukeren mottar en samlet tjeneste. Boligkontoret forvalter og leier ut totalt ca. 840 boliger. I dette inngår kommunale boliger og boliger som kommunen disponerer i borettslag samt privat innleide boliger for fremleie. Det arbeides med nye rutiner og kriterier for tildeling av boliger og plan for videre bruk av boligmassen. Side179 mars

180 I august 2009 startet Bodø kommune et prosjekt som forventes ferdigstilt i innen Det er totalt gitt kompetansetilskudd fra Husbanken på kroner til dette prosjektet. Prosjektet har som formål å skaffe vanskelige på boligmarkedet egnet bolig, bidra til økt gjennomstrømming i de kommunale gjennomgangsboligene, heve kvaliteten og kompetansen på oppfølging ved avslutning av leieforhold, gi leietakerne reelle valgmuligheter for boligetablering, bidra til mer tilgjengelige tjenester og legge til rette for samhandling, samordning og nye samarbeidsrutiner mellom dem som yter tjenester. Pr har kommunen i hht. prosjektet «skaffe vanskeligstilte egnet bolig» nå fått oversikt over alle de kommunale leietakerne, og status hos disse. Bodø kommune er pr desember 2011 a`jour mht. å sende ut varsel om utløpt botid, hvilket betyr at man nå har kontroll slik at ikke flere kontrakter går over til å bli tidsubestemte. Nå blir alle leietakerne vurdert hvert tredje år for å avklare om de har fortsatt behov for å leie kommunal bolig eller ikke. Det er videre konkludert med at der er urealistisk å forvente at alle kommunale leietakere skal komme seg videre i sin boligkarriere i løpet av tre år. Noen trenger et varig botilbud (permanent) i kommunal bolig, og andre trenger mer enn 3 år for å få orden på f.eks. økonomien før de kan vurdere å gå videre til privat eie/leieforhold. Høsten 2011 fikk Kommunen også kompetansetilskudd fra Husbanken på kroner til kompetansehevende tiltak. Bodø skal sette fokus på kommunens Boligpolitisk og boligsosiale arbeid, herunder nye utfordringer kommunen har ved innføring av blant annet samhandlingsreformen. Det settes fokus på endring av tjenestene, oppfølging av brukere, og bruk av teknologi i boliger. Målsettingen er kompetanseheving i ulike deler av kommuneorganisasjonen. I følge statusmelding for kommunal planstrategi har eiendomsforvaltningen et akkumulert etterslep i vedlikehold av boliger på Mill kr. Kommunen har en del areal som ligger brakk eller hvor opprinnelig formål er gått ut på dato. Det gjelder bl.a. i Ragnar Schjølbergsvei, Gjerdåsveien (Rønvik vel), tidligere Kirkhaugen skole og tidl. Helligvær skole m/tomt. For slike areal ligger mulighet for ulike typer sambruk og fellesutvikling sett i relasjon med partnerskapsavtalene med Husbanken og BBL hvor også kommunale behov ivaretas. Ansvaret for boligbygging er i dag delt mellom boligkontoret og eiendomskontoret som tar seg av den sosiale boligbyggingen, og byplankontoret med ansvar for planlegging av øvrig boligutbygging etter rammene i kommuneplanens arealdel. Ut over rekkefølgekrav til nye utbyggingsområder har kommunen per i dag ingen definert strategi eller utbyggingspolitikk mht. fordeling og bygging av type boliger og utbyggingstetthet innenfor kommunen. I forbindelse med Partnerskapsavtalen med husbanken har Bodø Kommune høsten 2011 opprettet Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål. Nettverksgruppen skal bidra til økt samordning av boligpolitiske spørsmål i Bodø Kommune, samt bistå engasjert prosjektleder i å sikre gjennomføring av Partnerskapsavtalen. Bodø kommune og BBL Boligstiftelse inngikk formell samarbeidsavtale En av ambisjonene med avtalene var å kunne fremme nye finansierings og organiseringsmodeller (Bodø-modellen med konvertering fra leie-til eierbolig) for derigjennom lette boligtilgangen for boligsøkere som har behov for bistand til å komme seg inn i egen, egnet bolig. Garntunet utleieboliger som ble overlevert medio desember 2010 inngår i tenkningen i Bodø-modellen (39 enheter i samarbeid mellom BBL og Bodø kommune som har tildelingsrett). Parallelt med byggingen av Garntunet utleieboliger, har BBL valgt å engasjere seg boligpolitisk og i et arbeid for å motarbeide den «nye bolignøden» rettet mot de vanskeligstilte på boligmarkedet, i tillegg til at BBL også har jobbet med interne organisasjonsmessige endringer og nye samarbeidsmodeller (som nevnt Bodø-modellen). Side180 mars

181 9.2 Ulike kontorer (Kilde: kommunens hjemmeside) Boligkontoret Boligkontoret er en virksomhet i Helse- og sosialavdelingen. Vi forvalter og leier ut kommunale boliger og boliger som kommunen disponerer i borettslag samt privat innleide boliger for fremleie, totalt ca. 840 boliger. Forholdet til leierne reguleres av Husleieloven. Leierne inngår en kontrakt som til enhver annen utleier, med rettigheter og plikter. Tildeling av boliger skjer i møter mellom boligkontoret, tildelingskontor, Nav og flyktningkontor. Boligkontoret administrerer også startlån - og boligtilskuddsordningene til enkeltpersoner. Målgruppe Kommunal bolig er et behovsprøvd virkemiddel som kan være et tilbud dersom du har problemer med å skaffe deg bolig på det private boligmarkedet på grunn av økonomiske, helsemessige eller sosiale forhold. Eiendomskontoret Som byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler, er eiendomskontoret kommunens sentrale aktør i bygge- og eiendomssaker. Eiendomskontoret yter kommunens tjenestesteder bistand når de har behov for lokaler og eiendomstjenester. Kontoret har også ansvar for kommunens tilbud av næringstomter. Hovedoppgaver: - Vedlikehold av kommunens administrasjonsbygg, skoler og institusjonsbygg - Nybygg, ombygging og tilbygg - Kjøp og salg av eiendom - Forvalte og vedlikeholde kommunens boligmasse - Byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler Servicetorget Bostøtte, kommunale boliger, kommunale eiendommer, byggesaker Servicetorget er lett tilgjengelig, midt i byen med gode parkeringsmuligheter, like ved Bodø rådhus. Vi har samme inngang som Posten. Våre dyktige servicemedarbeidere har god oversikt over Bodø kommune og kan gi informasjon og veiledning til alle som har behov for kommunale tjenester. Hos oss kan du få hjelp og enkelt komme i kontakt med saksbehandlere når det er behov for det. Flyktningkontoret Flyktningkontorets kjerneoppgave er å drive bosetting av flyktninger etter avtale med integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De arbeider videre med etablering og informasjon for nyankomne flyktninger. Blant kontorets oppgaver er det toårige introduksjonsprogrammet for flyktninger. Side181 mars

182 Tildelingskontoret Tildeling av omsorgsboliger og gjennomgangsboliger Boligrådgivning ved behov for tilrettelegging NAV sosial Økonomisk sosialhjelp og andre sosiale tjenester Sosiale tjenester skal bidra til økonomisk og sosial trygghet og bedre levekårene til vanskeligstilte. Tjenestene skal bidra til økt likeverd og forebygge sosiale problemer. Sosiale tjenester forvaltes av kommunene i NAV-kontoret. Økonomisk sosial stønad behandles og forvaltes av NAV Bodø. Andre sosiale tjenester som forvaltes av NAV Bodø: - Økonomisk rådgivning - Midlertidig bolig - Generell råd- og veiledning om sosiale tjenester - Kvalifiseringsprogrammet 9.3 Informasjon om boligvirkemidlene på nettet Kommunenes hjemmeside er en viktig informasjonskanal for å gjøre boligvirkemidlene bedre kjent blant innbyggerne i kommunen. Ved søk på nettsiden i 2011 var det stort sett grei tilgjengelighet på informasjonen om boligvirkemidlene, men likevel en del forbedringspotensial. Det framgikk ikke helt klart hvilken enhet som behandler startlån og boligtilskudd og det kom heller ikke opp treff når man søkte på bostøtte. Anbefalinger: 1. Gjennomgang av kommunens hjemmeside, der kvalitet på informasjon om boligvirkemidlene, struktur og plassering av fagstoffet vurderes 9.4 Økonomi Tabell 65: Frie inntekter pr. inntekter og lånegjeld pr. innbygger 2010 Kommune Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Sandnes Arendal Tønsberg Tromsø Ålesund Bodø KG Hele landet (snitt) Kilde: Utvalgte nøkkeltall SSB Side182 mars

183 Tabell 66: Brutto investeringsutgifter til boligformål pr. innbygger i kroner 2010 Kommune Investering pr. innb. Tønsberg 347 Arendal 134 Sandnes 1052 Ålesund 0 Tromsø 161 Bodø 490 Hele landet 701 Nordland 396 Kommunegr Kilde: SSB, tabell I følge KOSTRA omfatter bruttoinvesteringer utgifter til kommunalt disponerte boliger, bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig og boligbygging og fysiske bomiljø. Bruttoinvesteringer kan si noe om kommunens egne prioriteringer på boligområdet. Høyere investeringsnivå i Bodø enn i flere av utvalgskommunene i 2010 Statistikken viser at Sandnes og Bodø hadde noe høyere investeringsutgifter til boligformål pr. innbygger i 2010 enn de øvrige utvalgskommunene. Bodø hadde også høyere utgifter enn Nordland, men en del lavere enn hele landet og kommunegruppe 13. Utvalgskommunene hadde relativt like frie inntekter pr. innbygger som de kan disponere fritt. Når det gjeler langsiktig gjeld var det noe mer variasjon mellom kommunene. Foto: Stina Sønvisen Side183 mars