Del 1. Forprosjektrapport. Spesialisthelsetjenesten inn i helseportalen. Versjon 0.95

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 1. Forprosjektrapport. Spesialisthelsetjenesten inn i helseportalen. Versjon 0.95"

Transkript

1 Del 1 Forprosjektrapport Spesialisthelsetjenesten inn i helseportalen Versjon juni

2 Forprosjektrapport «Spesialisthelsetjenesten inn i helsenorge.no» Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Adresse/avtalepart: Helsedirektoratet, Universitetsgt 2 Postnummer 0164 Poststed Oslo Att: Prosjekteier Tor Harald Haukås Klassifisering: <Klassifisering> Revisjonsnr: 0.95 Dato: Kontaktperson/ansvarlig: Sølvi Nesse Endringslogg Versjon Dato Endringsbeskrivelse Produsent Utkast rapport Sølvi Nesse Oppdatert rapport etter innspill fra prosjektgruppen Gjennomgang av rapport i prosjektgruppen Oppdatering av hele rapporten etter møte i prosjektgruppen Gjennomgang av rapport i styringsgruppen Sølvi Nesse/prosjektgruppen Prosjektgruppen Sølvi Nesse Sølvi Nesse Revidert rapport sendes ut på høring. Sølvi Nesse 1.0 Rapport versjon 1.0 2

3 SAMMENDRAG Kapittel 1: Innledning, historikk Helseforetakene har samarbeidet om felles informasjon og felles struktur på nett over flere år, og er nå klare for å samles i Norges helseportal/helsenorge.no. Regjeringens digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne)» (2012) gir klare føringer for større satsning på digitale tjenester i det offentlige. Digitalt skal være hovedregelen i innbyggerens møte med forvaltningen. Gjennom flere kartleggings- og utredningsprosjekter i samarbeid mellom helseforetakene, HOD og Helsedirektoratet de siste seks årene, har det vært identifisert potensielle gevinster med å standardisere en felles nasjonal nettløsning. Kapittel 2: Helsenorge.no Trinn 3 «nettsted på helsenorge.no-plattformen» Helsenorge.no er opprettet med det formål å være en felles inngangsport på nett til helse- og omsorgssektoren. Målgruppen for portalen er befolkningen, og på lengre sikt skal det vurderes om portalen også skal rette seg mot helsepersonell. Helsenorge.no er planlagt overført fra dagens plattform (SharePoint 2010) over til ny teknisk plattform (SharePoint2013) i løpet av våren Trinn 3 «felles nettsted for HF-ene i helsenorge.no plattformen» innebærer at: det etableres et fullverdig nettsted for hvert helseforetak på felles plattform innenfor helsenorge.no, hvor dagens domenenavn beholdes, men peker inn i portalen. o En forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal inn på helsenorge.noplattformen, er at det blir gjort et forarbeid i to trinn: Trinn 1) «landingssider - en side pr helseforetak i helsenorge.no som inneholder grunnleggende informasjon om helseforetaket, samt kvalitetsindikatorer. Trinn 2) Videreutvikling av «landingssidene - med basis i å finne fram». Helseforetakene bør ha design som er i tråd med revidert nasjonalt rammeverk og profilprogram. Ny felles nettløsning i helsenorge.no gir helseforetakene gode muligheter til å presentere felles innhold mellom regionene, innhold fra andre helseforetak og fra helsenorge.no. Leserne vil finne troverdig, kvalitetssikret informasjonen på ett sted, og redaktørene vil stor grad kunne gjenbruke innhold i og på tvers i HF-ene, og utnytte felles rammeverk, design, maler, rutiner/prosedyrer mv. 3

4 Kapittel 3: Målgrupper og innholdsdeling Kommunikasjonen med andre målgrupper enn pasienter og pårørende, som samhandlingskommunikasjon, forskningsformidling, rekruttering, media og andre relevante målgrupper skal også ivaretas i ny felles plattform. Felles for dette arbeidet er at det må etableres nasjonale redaksjoner, felles forvaltningsregime, dagens rammeverk må revideres og at brukerne må involveres. Samhandlingen og den praktiske informasjonsutvekslingen mellom fastleger, sykehjem, avtalespesialister og andre sykehus, foregår på helseforetakenes nettsider i dag. Dette gjelder både fag-til-fag-kommunikasjon mellom de ulike instansene, og det pågående arbeidet med å standardisere og beskrive pasientforløp/ behandlingslinjer for den enkelte diagnose. Beredskaps- og krisehåndtering: Det må tilrettelegges for beredskapsmeldinger, og at lokale nettside kan settes i beredskapsmodus for å kunne informere befolkningen (pårørende, media, primærhelsetjenesten, politikere mv) ved større hendelser/ulykker. Helsepersonell må finne det de trenger innen: akuttinformasjon, beredskaps- og katastrofeinformasjon, henvisningsrutiner, oppdatert faglitteratur og hjelpemidler, forskningsprosjekter, samarbeidsprosjekter, kart over samhandlingsaktører, nyheter, lokal informasjon om velferdstilbud mv. o Utvikling av tjenester rettet mot helsepersonell ligger utenfor målbilde 2017, men må likevel ses i sammenheng med framtidig arkitektur for helsenorge.no. En felles nettløsning må være mer enn informasjon til pasienter, pårørende. Det må derfor tilrettelegge for at informasjon til fagpersonell som helseforetakene. Å flytte helseforetakene over på en ny felles plattform, må inneholde mer enn å flytte et revidert rammeverk/kategorier som nevnt i punkt For brukerne av nettløsningen vil ikke det innebæregevinst. Det er viktig å tenke nytt, og modernisere dagens nettløsning. o forskningsresultater, publikasjoner etc tilgjengeliggjøres og formidles i et språk og form, som gjør at flest mulig av leserne kan anvende denne kunnskapen som grunnlag for sine beslutninger. o Mye av forskningsformidlingen skjer i dag i egne kanaler gjennom universitetssamarbeidet, og det er potensiale for at helseforetakene kan bli bedre på formidling. Det må gis plass for både omfang og tilgjengelighet i den nye nettløsning. Å formidle resultater av ny forskning og nye tilbud er viktig for både befolkning, beslutningstakere og for samarbeid mellom fagfolk og nivå i helsesektoren. Regionale- og nasjonale funksjoner (f.eks. kompetansesentre/behandlingssentre, registre, forskningsnettverk m.v.) bør kartlegges, og det bør vurderes hvordan de nasjonale- og regionale funksjonene skal ivaretas i de nye nettsidene. Jobb-bank i felles nettløsning i helsenorge.no kan gjøre det enklere for søkere å finne jobber i hele landet. Samtidig må det gis gode muligheter for lokalt innhold -, profilering av spesialiteter "Slik har vi det hos oss», og hvilke muligheter som finnes ved de forskjellige Se anbefalinger punkt 0. 4

5 Kapittel 4: Felles begrepsapparat, målform og språk Felles begrepsapparat: Innholdet i dagens helsenorge.no, er organisert ut i fra et ikke-standardisert terminologisystem, etablert i forkant av lanseringen i juni Helsedirektoratet/avdeling helseportal har gjennom et internt prosjekt (2012), hvor flere alternative løsninger har blitt vurdert, tatt en beslutning om at Medical Subject Headings (MeSH) skal tas i bruk i helsenorge.no. Tjenesten integreres i helsenorge.no for blant annet å kunne gi brukerne synonymer til medisinske termer, løfte opp aktuelle relaterte artikler og gi støtte for søk. Helsebiblioteket har siden 2009 jobbet med å oversette MeSH til norsk. Med hjelp fra Tidsskrift for Den norske legeforening, er det nå oversatt mer enn av totalt termer. Det mangler i dag cirka 1,7 millioner kroner for å kunne ferdigstille MeSH på norsk. Oversettelse av MeSH til norsk, må ses i sammenheng med oppgradering av helsenorge.no og HF-ene til SharePoint Det forutsettes at MeSH terminologi er implementert i helsenorge.no før helseforetakene starter opp med sin implementering på ny plattform. Ferdigstilling av MeSH vil inngå som del av felleskostnadene for prosjektet. Målform: Målform (bokmål/nynorsk): All tekst fra HF-ene som leveres inn til helsenorge.no benytter den målform som flertallet i de ulike kommunene i RHF-ene krever (jf lov om målbruk i offentlig tjeneste av 11. april annet ledd). Ved eventuelt behov for en forskriftsendring om målbruk på internett, må HOD involveres. Begrunnelsen for en eventuell forskriftsendring ved publisering på internett, er at alt som produseres i helsenorge.no er artikler/stoff som skal deles av alle foretakene. Samisk: Den største utfordringen i språkform for dagens nettløsning i helsenorge.no og HF-ene, ligger i at nettløsningen i dag ikke er tilrettelagt for samisk språk og minoritetsgrupper. Helsenorge.no har ikke samisk som egen språkform per i dag: Kunngjøringer som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningen, skal skje både på samisk og norsk. Dette videreføres i ny nettløsning. Helse Nord HF vil på egen hjemmeside bruke norsk og samisk slik de etter loven er pålagt i dag, og det bør ses nærmere på hvordan den samiske befolkning kan få informasjon i helsenorge.no på samisk. Minoritetsspråk og engelsk: o For å informere minoritetsbefolkningen om relevante helsespørsmål bør alt innhold skrives på enkelt og forståelig norsk (klarspråk). Menystruktur og utvalgte deler av innhold oversettes til engelsk. Se anbefalinger punkt 0 «MeSH», «Samisk» og «Minoritetsspråk» 5

6 Kapittel 5: Redaksjonsmodell En ny felles nettløsning og gjenbruk av informasjon og artikler i helsenorge.no, krever nasjonale løsninger og en nasjonal redaksjon som kan vedlikeholde informasjonen ett sted. o Helsedirektoratet/avdeling helseportal har etablert en redaksjonsmodell som blant annet omhandler styringsstruktur og prosedyrer for utvelgelse av kilder, kvalitetssikring og ansvar for oppdatering og revisjon. o Opprettelse av medisinskfaglig redaksjon med ansvar for å produsere og kvalitetssikre medisinsk informasjon til pasienter og innbyggere, er foreløpig satt på vent på grunn av manglende finansiering. Helseforetakene er egne rettssubjekter, og er selv ansvarlig for innholdet i sine informasjonskanaler, med en ansvarlig redaktør pr nettsted. o For felles nasjonalt innhold (som etiske retningslinjer, utenlandske medarbeidere, vaksiner, personvern mv) som ikke skal ligge under «felles innhold» i helsenorge.no, bør det etableres en felles redaksjonsmodell for helseforetakene. Redaksjonsmodellen bør omhandle styringsstruktur og prosedyrer for utvelgelse av kilder, kvalitetssikring og ansvar for oppdatering og revisjon mv. Redaksjonsmodell mellom helsedirektoratet/avdeling helseportal og helseforetakene må etableres i det videre arbeidet. Helseforetakene bør være representert i helsenorge.no sin sektorredaksjon. Se anbefalinger punkt 5.3. Kapittel 6: Brukerinvolvering og brukersentrert design Det viktigste formålet med rammeverket (sist revidert i juli 2011), er å gjøre informasjon lettere tilgjengelig for brukere av nettstedet, sikre mer kvalitet og bedre samordning av informasjonen. Hvordan sluttbrukerne faktisk opplever nettstedene har bare i liten grad blitt testet av reelle sluttbrukere. Reelle sluttbrukerne bør involveres i hele prosessen, og ikke bare i kartlegging eller evaluering. Brukersentrert designprosess er ansett som beste praksis i forhold til å utvikle brukervennlige nettsteder, og handler om å forbedre løsningen i takt med brukers tilbakemeldinger. Utvikling av helseforetakenes nettsider skal være fundamentert på: Anerkjente prinsipper for helhetlig brukeropplevelse i forhold til om nettsiden er lettfunnet, tilgjengelig, attraktiv, brukervennlig, troverdig og nyttig. Nettløsningens design skal være skalerbart og fungere på alle enheter, og det må gjøres en vurdering av hvor integrert nettstedene skal være i helsenorge.no både med hensyn til teknisk-, innholdsmessig- og visuell fremstilling. Se anbefalinger punkt

7 Kapittel 7: Arkitektur I hovedprosjektet skal det produsere en funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse. Helsedirektoratet har som tjenesteleverandør ansvaret for selve utviklingen av løsningen. Arkitekturarbeidet vil ta utgangspunkt i de kravene som fremgår av helseforetakenes kravspesifikasjon, samt de muligheter som ny felles helsenorge.no-plattform gir. Løsningsbeskrivelsen er et dokument som oppsummerer endringer som skal gjøres i programkode, infrastruktur eller tjenestenivå. Detaljeringsgraden skal være på et nivå som gjør det mulig for utviklere å etablere produktkøelementer, og skrive endringsbestillinger til NHN og andre underleverandører. Arbeidet med å detaljere den tekniske løsningen vil blant annet balansere fellesfunksjonalitet og lokaltilpasning innenfor redaksjonelt innhold, sidemaler og design, felles funksjonalitet, felles infrastruktur og drift, felles tjenester, rettigheter og tilgangsinnstillinger, sikkerhet, infrastruktur og maskinvare mv Se anbefalinger punkt 7.3. Kapittel 8: Gevinstplan/gevinstrealisering For å oppnå gevinster av en samordnet nettløsning for spesialisthelsetjenesten, er det vesentlig at det utarbeides en gevinstplan i forprosjektfasen. o Gevinstplanen bidrar til å konkretisere gevinstene og hvordan disse kan realiseres, som er et dynamisk verktøy som endres og konkretiseres under prosjektets levetid. o Gevinstene blir først realisert etter at prosjektet er avsluttet, og det er linjeorganisasjonen i virksomhetene som har ansvaret for gevinstrealiseringen. For å lykkes med å ta ut gevinstene i prosjektet kreves en holdnings-/kulturendring fra å tenke «mitt HFs nettløsning» til «Spesialisthelsetjenestens felles nettløsning». Dette forutsetter at helseforetakene ikke gis anledning til å ha andre parallelle tekniske løsninger for informasjon på internett. For å kunne identifisere prosjektets effekter/gevinster, har forprosjektet sett på hvilke ressurser som er tilgjengelige (ressurser), hvilke handlinger som kan utføres (prosesser), og hvilke produkter (produkter/tjenester) som skal utarbeides i prosjektet. Det er ikke produktet og tjenesten i seg selv, men den verdien som skapes for brukerne og for samfunnet som er gevinster. Gevinstplan vil være et operativt verktøy til bruk i prosjektstyringen, og utgangspunkt for å utarbeide en mer detaljert gevinstrealiseringsplan. Gevinstplanen bør oppdateres jevnlig etter hvert som prosjektet videreutvikles og ytterligere informasjon framkommer. Se gevinstplan punkt

8 Kapittel 9: Risikovurdering For å få oversikt over risiko for gjennomføringen av prosjektet har forprosjektet tatt utgangspunkt i hvorvidt prosjektet kan gjennomføres innen Følgende åtte risikofaktorer er identifisert i forprosjektet: 1. Målene for arbeidet er uklare. 2. Forankringen hos ledere på alle nivåer i helseforetakene er mangelfulle. 3. Ressurser for gjennomføringen av arbeidet er ikke tilstrekkelige: Manglende ressurser ift TID KOSTNAD (økonomisk ramme) OMFANG (riktig og tilstrekkelig kompetanse) 4. Brukerbehovene (pasienter, pårørende, fagfolk, primærhelsetjenesten mv) blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt. 5. Redaktørenes behov for et godt publiseringsverktøy blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt. o Funksjonaliteten i publiseringsverktøyet er ikke tilstrekkelig ift HF-enes behov o Brukergrensnittet er vanskelig å forstå/bruke 6. Opplæringen av webredaktører er mangelfull. 7. Felles delingskultur/målforståelse mangler mellom HF-ene og helsenorge.no. 8. Drift/forvaltning og utvikling av løsningen blir ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad. Se punkt 9.2 anbefalinger samt vedlegg 4 «Risikofaktorer inkl tiltak som bør gjennomføres for å minimere risiko. Kapittel 10: Avtalemodell Helsedirektoratet/avdeling helseportal er produktansvarlig for helsenorge.no, noe som innebærer at Helsedirektoratet vil stå som leverandør med ansvar fordrift, forvaltning og utvikling av løsningen. For spesialisthelsetjenesten vil de fire regionale helseforetakene være tjenesteeiere og avtaleparter mot Helsedirektoratet. De regionale helseforetakene inngår samarbeidsavtaler med Helsedirektoratet på vegne av sine underliggende helseforetak. o Hvordan de regionale helseforetakene forvalter avtaleforholdet internt (mot helseforetakene), må avgjøres av den enkelte region. o Avklaring av helseforetakenes tjenesteeiere og avtaleeiere/avtaleparter bør avklares i løpet av prosjektets planleggingsfase. Avtalen mellom tjenesteleverandør og tjenesteeier regulerer kvalitet og ansvarsområder ved tjenesteleveranse. Følgende avtaler vil inngås mellom partene: Samarbeidsavtale, Databehandleravtale, Tjenestenivåavtale/Service Level Agreement (SLA) og Volumestimat Brukerstøtte/feilmelding og rutiner her for redaktørene lokalt i helseforetakene samsvarer med supportmodellen for andre systemer i regionene. For publikum er det inngått en avtale med HELFO om brukerstøtte mot sluttbruker via telefonnummeret 800HELSE. Endringsønsker fra helseregionen følger allerede internt etablerte rutiner i avdeling helseportal med behandling av endringsønsker i eget forvaltnings-/endringsråd. 8

9 o o Helseforetakene bør være representert i helsenorge.no sitt endringsråd. Det vil bli etablert en egen samhandlingsportal/epostadresse som skal støtte innmelding og oppfølging av endringsønsker, serviceforespørsler, m.m fra helseforetakene. Helseforetakene bør etablere et felles endrings- og forvaltningsråd med deltakere fra helseforetakene, slik at endrings- og utviklingsønsker kan koordineres og prioriteres før dette meldes inn til helsenorge.no. Kritiske hendelser, feil (problems) og uventede hendelser (incidents) knyttet til løsningen eller driften av denne behandles fortløpende gjennom egne rutiner mellom Helsedirektoratet/avd. Helseportal og Norsk helsenett SF. Utvikling av nettløsningen ivaretas gjennom Helsedirektoratets rammeavtaler med eksterne leverandører om bl.a. systemutvikling, forvaltning og prosjektledelse mv Det er utarbeidet en finansieringsmodell for fordeling av felleskostnader for utvikling, drift og forvaltning av ny felles nettløsning i helsenorge.no-plattformen. Felleskostnader fordeles etter nøkkelen 40%+20%+20%+20%, der Helse Sør-Øst RHF tar den største andelen. Estimerte kostnader (millioner kroner) fordeler seg slik mellom helseregionene: Helseregion Etablering trinn 2 (2013/2014) Andel av gr.lagsinv. for å forberede etablering trinn 3 (2014) Etablering trinn 3 (2015) Årlige forvaltningskostnader (fra det tidspunkt den enkelte region er i drift) Helse Sør-Øst 0,40/0,80 5,24 3,72 2,40 12,96 Helse Vest 0,20/0,40 2,62 1,86 1,20 6,48 Helse Midt-Norge 0,20/0,40 2,62 1,86 1,20 6,48 Helse Nord 0,20/0,40 2,62 1,86 1,20 6,48 SUM 1,00/2,00 13,10 9,30 6,00 31,40 SUM For beskrivelse av de ulike kostnadstypene, se kapittel

10 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING HISTORIKK MANDAT ARBEIDSFORM Deltakere i styringsgruppen Deltakere i prosjektgruppen Deltakere i referansegruppen HELSEPORTALEN/HELSENORGE.NO OM HELSENORGE.NO FORUTSETNINGER FOR SAMORDNING - «INN I HELSENORGE.NO» Trinn 1 «Landingssider for kvalitetsindikatorer» Trinn 2 «Landingssider finne frem» Forutsetninger knyttet til Trinn 1 og Trinn OM TRINN 3 «SITE-I-SITEN» Hva er «Site-i-Siten» Vurdering MÅLGRUPPER OG INNHOLDSDELING BAKGRUNN Målgruppe Prinsipper for informasjonsdeling PASIENT-/PÅRØRENDE- OG RETTIGHETSINFORMASJON Felles innhold i helsenorge.no Vurdering LOKAL INFORMASJON ANDRE MÅLGRUPPER (FAGFOLK, MEDIA MV) Lokalt innhold iht dagens rammeverk for HF-ene Samhandling Krise- og beredskapsinformasjon Nasjonale- og regionale funksjoner Helsepersonell/forskningsformidling «Jobb-bank» i helsenorge.no Vurdering ANBEFALINGER FELLES BEGREPSAPPARAT, MÅLFORM OG SPRÅK FELLES BEGREPSAPPARAT Bakgrunn MeSH felles begrepsapparat Bruksområder Vurdering Anbefaling MÅLFORM Målform Bokmål/nynorsk Vurdering Anbefaling SPRÅK Samisk språk Vurdering Anbefaling Minoritetsspråk og engelsk Vurdering Anbefaling REDAKSJONSMODELL REDAKSJONSMODELL FOR HELSENORGE.NO REDAKSJONSMODELL FOR HELSEFORETAKENE ANBEFALINGER BRUKERINVOLVERING OG BRUKERSENTRERT DESIGNPROSESS BAKGRUNN BRUKERINVOLVERING OG BRUKERSENTRERT DESIGNPROSESS Brukerinvolvering Brukersentrert designprosess ANBEFALINGER

11 ARKITEKTUR BAKGRUNN OM LØSNINGSARKITEKTUR Felles sidemaler Felles funksjonalitet Felles infrastruktur & drift Felles SharePoint Felles tjenester Sikkerhet ANBEFALINGER GEVINSTPLAN/GEVINSTREALISERING BAKGRUNN FORMÅL OG METODE IDENTIFISERE PROSJEKTETS EFFEKTER (TRINN 0) Ressurser Handlinger/arbeidsprosesser Produkter / tjenester Effekter/gevinster GEVINSTPLAN RISIKOVURDERING IDENTIFISERING AV RISIKOFAKTORER, VURDERING OG TILTAK Målene for arbeidet er uklare Forankringen hos lederne er mangelfulle Manglende ressurser ift tid kostnad - omfang Tjenesten ivaretar ikke i tilstrekkelig grad brukernes behov Redaktørenes behov for et godt publiseringsverktøy blir ikke ivaretatt Opplæringen av webredaktører/publisister er mangelfull Felles delingskultur/målforståelse mangler Drift/forvaltning og utvikling av løsningen blir ikke ivaretatt ANBEFALING AVTALEMODELL OG KOSTNADER AVTALEPARTER OM AVTALEMODELLEN SAMARBEIDSAVTALE MED STANDARD TJENESTEAVTALE Databehandleravtale Tjenestenivåavtale Volumestimater Drift og teknisk vedlikehold BRUKERSTØTTE HENDELSER OG PROBLEMER ENDRINGER OG LØSNINGSUTVIKLING FORDELING AV FELLESKOSTNADER Kostnadsmodell Andre kostnadselementer Regionvis fordeling av kostnader Kostnad pr. helseregion Timepriser Betalingsmodeller ANBEFALINGER VEDLEGG 1. VEDLEGG 2. VEDLEGG 3. VEDLEGG 4. VEDLEGG 5. ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER DESIGNPROSESSEN - AKTIVITETSLISTE ARKITEKTUR HOVEDAKTIVITETER GEVINSTPLAN RISIKOFAKTORER OG ANBEFALTE TILTAK

12 1 Innledning I desember 2012 besluttet administrerende direktør i de fire regionale helseforetakene å etablere et forprosjekt med mål om å «samordne spesialisthelsetjenestens nettløsninger med helsenorge.no-plattformen innen utgangen av Dette innebærer at den «pasientrettede nettsatsingen for spesialisthelsetjenesten legger seg opp til helsenorge.no sitt målbilde, og blir en integrert del av Norges helseportal når det gjelder informasjon til pasienter og pårørende». Helseforetakenes og helsenorge.no sine nettsider i dag, har både lik og overlappende informasjon for pasienter og pårørende noe som blant annet gir: o o Dårlig utnyttelse av fagfolk og kommunikasjonsressurser Fragmentert og uoversiktlig informasjonstilfang for brukerne Helseforetakene har samarbeidet om felles informasjon og felles struktur på nett over flere år, og er nå klare for å samles i Norges helseportal/helsenorge.no. Hovedmålet for dette forprosjektet, er å klarlegge teknologiske og økonomiske forutsetninger og premisser som må være tilstede, for å få til en felles nettløsning i helsenorge.no. Dette vil gjelde for samtlige Helseforetak (HF) i de fire Regionale Helseforetakene (RHF) i Norge. Forprosjektet «inn i helseportalen» er første del i denne strategien. Rapporten er derfor skrevet relativt detaljert, slik at den kan brukes som underlagsdokumentasjon i prosjektets planleggings- og gjennomføringsfase. 1.1 Historikk Nasjonal IKT (NIKT) ble etablert i NIKT har et overordnet ansvar for å koordinere felles IKT-tiltak i RHF-ene overfor øvrige deler av helse- og omsorgssektoren, og er RHF-enes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak. Arbeidet med å få til en felles internettløsning innen spesialisthelsetjenesten, har pågått gjennom diverse prosjekt- og utredningsarbeider siden I rapport om «samordnet kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ( ) fremgår det at: «Kommunikasjonen skal gjenspeile de overordnede målene om å utvikle en helhetlig og samordnet helsetjeneste med et likeverdig tilbud til innbyggerne, uansett hvor i landet de bor». Samordning av helseforetakenes nettsider, krav til struktur og innhold, deling av innhold og behov for en felles informasjonsbase ble her vurdert. Det ble i 2006 gjort en ekstern vurdering av helseforetakenes nettsider som konkluderte med at nettsidene hadde: Mye introvert informasjon om sykehuset og egne ressurser og kvaliteter Lite informasjon om sine tjenester (behandlinger/undersøkelser), og at informasjon som var der var vanskelig å finne/lite tilgjengelig Ressurser som var oppført var ikke oppdatert og/eller uten innhold I 2007 utarbeidet HOD dokumentet "Felles rammeverk for nettbasert kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten". Dokumentet la føringer for nettstedenes visuelle utforming og navigasjonsstruktur, og påla landets helseforetak å legge nasjonale kvalitetskriterier til grunn for videre utvikling. Fra 2008 ble rammeverkets krav implementert i helseforetakenes nettløsninger. 12

13 Dette ble delvis gjort gjennom etablering av nye tekniske plattformer (Helse Sør-Øst og Helse Vest), og delvis gjennom utvikling av eksisterende nettløsninger (Helse Midt-Norge og Helse Nord). En redaksjonsgruppe forvalter rammeverket, og foretok en revidering i I rapport om «deling av pasientrettet informasjon» i 2010 (HOD), ble det gjennomført en kartlegging av eksisterende pasientrettet informasjon på internett for 100 offentlige nettsteder. Kartleggingen viste at «det foreligger store mengder pasientrettet innhold på nettet som fremstår fragmentert, og at det er mulighet for å hente ut så vel kvalitetsmessige som ressursmessige gevinster ved en bedre samordning» Regjeringens digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» (2012), gir klare føringer for større satsning på digitale tjenester i det offentlige. Digitalt skal være hovedregelen i innbyggerens møte med forvaltningen. Videre skal forvaltningen være åpen og tilgjengelig, og digitale tjenester skal være helhetlige og brukervennlige. Brukerne skal være med på å utvikle fremtidens forvaltning. En styrket pasient- og brukerrolle er et overordnet helsepolitisk mål. I St.mld.9 (2012) Én innbygger én journal bygger opp under dette målet: «Regjeringen har som mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.» Stortingsmeldingen peker på flere konkrete tiltak og virkemidler, som for eksempel det pågående prosjektet «Min helse» som drives av Helsedirektoratet/avdeling helseportal: «Gjennom «Min helse» på nett skal pasienter og brukere få elektronisk tilgang til egen journal. I tillegg skal innbyggerne få tilbud om selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Innbyggerne skal ha lett tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse, livsstil, sykdom, behandling og rettigheter. Informasjon om helse- og omsorgstjenestene, som kvalitet, ventetider, tjenestetilbud og brukererfaringer, skal gi innbyggerne mulighet til å ta reelle valg knyttet til eget behandlingsopplegg. Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne på den nasjonale helseportalen, helsenorge.no.» Gjennom flere kartleggings- og utredningsprosjekter i ett samarbeid mellom helseforetakene, HOD og Helsedirektoratet de siste seks årene, har det vært identifisert potensielle gevinster med å standardisere en felles nasjonal nettløsning. Tidligere kartlegginger viser store variasjoner i organiseringen av brukerrettet innhold, i navigasjons- og designløsningen, i begrepsbruk og i kvaliteten på innholdet. At informasjonen fra de ulike helseforetakene ikke er koordinert skaper også utfordringer i forhold til brukernes behov for å finne frem og forstå informasjonen. Det er ikke mangel på informasjon i dagens løsninger som er utfordringen, men problemet er at informasjonen ikke er godt nok koordinert mellom helseforetakene. En viktig forutsetning for at en felles nasjonal publiseringsløsning for samtlige RHF i helsenorge.no skal bli en suksess, er samarbeid på tvers av helseregionene. Dette innebærer at helsetjenestene må presenteres ut i fra brukernes behov, med fokus på å ha pasienten i sentrum. 13

14 1.2 Mandat Forprosjektet har i vedtak fra AD-møte desember 2012 fått i oppdrag å utarbeide en rapport med forslag til gjennomføring av Trinn C «Site-i-Siten» som omhandler følgende områder: 1. Beregne felleskostnader for trinn C. 2. Vurdere risikofaktorer ved overgang til og drift av ny felles drifts- og publiseringsløsning. 3. Avklare hvor og hvordan spesialisthelsetjenesten skal tilby sin nettkommunikasjon også til andre eksterne og interne fagmiljøer, forskningsmiljøer, media mv. 4. Avklare forutsetninger og ramme for tjenesteavtale med Helsedirektoratet. 5. Avklare forhold rundt et felles begrepsapparat for helsetjenesten i Norge, i samarbeid med Helsedirektoratet. Dette er en vesentlig forutsetning for gode søk og god struktur i helsenorge.no. 6. Planlegge videre prosjekt som skal gjøre det mulig å ha ferdig etablerte sider på helsenorge.no for HF-ene innen «Site i-siten», og foreslå mandat for dette. Mandatet bør bl.a. inneholde følgende: I. Avklare kapasitet, framdrift II. III. IV. Informasjonsarkitektur, design og struktur Redaksjonsmodell mellom helsenorge.no og helseforetakene Brukerundersøkelse (mulig pilotering) Avklaringene er nødvendige for at de regionale helseforetakene skal kunne ta avgjørelser i forhold til eksisterende plattformer, og utvikling og organisering av egne nettsteder. 1.3 Arbeidsform Prosjektgruppens medlemmer har hatt ansvaret for å frembringe den informasjon som har vært nødvendig for å gjøre gode vurderinger og anbefalinger i det videre arbeidet. Det har vært gjennomført syv heldagssamlinger, og diverse telefonmøter mellom prosjektleder og deltakerne i gruppen. Det ble rett etter prosjektoppstart arrangert et felles seminar «Solamøte», for i alt 45 deltakere fra samtlige helseforetak. Innspill fra cafédialogen her, er brukt i det videre arbeidet. Arbeidet er sett i sammenheng med diverse dokumenter/rapporter. Se vedlegg 1/Tabell 6. Prosjektleder har hatt et koordinerende og overordnet ansvar for gjennomføringen av arbeidet iht mandat. 14

15 1.3.1 Deltakere i styringsgruppen Styringsgruppen har bestått av følgende deltakere: Lokasjon / sted Navn / telefon Helse Midt-Norge RHF (prosjekteier) Tor Harald Haukaas Helse Sør-Øst RHF Gunn Kristin Sande Helse Vest RHF Bente Aae Helse Nord RHF Kristian Iversen Fanghol Helsedirektoratet Roar Olsen Deltakere i prosjektgruppen Prosjektgruppen har bestått av følgende deltakere: Lokasjon / sted Navn / telefon Helse Midt-Norge RHF Jostein Listou St. Olavs Hospital HF Marit Kvikne Helse Nord RHF Helen K. Åsli Helse Stavanger HF Elisabeth Stakkeland Oslo universitetssykehus HF Christina Rolfheim Bye Helsedirektoratet Ellen Berg Svennæs Helsedirektoratet Elin Synnøve Berger Helsedirektoratet Pia Møller Jensen Helsedirektoratet Glenn Håkon Melby Prosjektleder/Metier AS Sølvi Nesse Deltakere i referansegruppen 1. Helseforetakene ved kommunikasjonsavdelingene: 2. Redaksjon for nasjonalt rammeverk for web: 1. Helen K. Åsli, Helse Nord RHF 2. Jostein Listou, Helse Midt-Norge RHF 3. Siri Tjessem Fjælberg, Helse Vest RHF 4. Anette Løberg, Helse Sør-Øst RHF 5. Andreas Keus, HOD 3. «Solamøtet». Seminar for webredaktørene i helseforetakene arr. Helse Vest og «redaksjon for nasjonalt rammeverk for web». (3. april 2013) 4. Nasjonal IKT 15

16 2 Helseportalen/helsenorge.no 2.1 Om helsenorge.no Helsenorge.no, er opprettet med det formål å være en felles inngangsport på nett til helse- og omsorgssektoren. Dette er forankret i bl.a. Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til Helsedirektoratet datert 5. august 2010: «Det finnes i dag en rekke nettsteder, både offentlige og private, men ikke en nasjonal eller felles inngangsportal for helseinformasjon for pasienter og brukere. Dersom de ulike initiativene realiseres som flere separate løsninger, vil pasientene måtte forholde seg til mange ulike kilder/portaler, og det vil være vanskelig for pasienten å finne fram til kvalitetssikret og relevant informasjon. Målet bør være at pasienten kan benytte en hovedportal inn til den norske offentlige helsetjenesten som inkluderer både nettjenester og telefontjenester». «Nasjonal helseportal/helsenorge.no (nettjeneste og telefontjeneste), skal være pasientens inngangsport til den norske offentlige helsetjenesten. Det langsiktige målbildet er at følgende elementer inkluderes: 1. Generell helseinformasjon (tjenestetilbudet i sektoren, rettigheter og støtteordninger, helsefaglig informasjon, fritt sykehusvalg m.m.) 2. Informasjon om egen helse journalopplysninger som for eksempel prøvesvar, epikriser, egen kjernejournal, mine resepter m.m.) 3. Kommunikasjon med helsepersonell/samhandling (timebestilling, fornying av resept, spørsmål og svar m.m.)» Målgruppen for portalen er befolkningen. På lengre sikt skal det vurderes om portalen også skal rette seg mot helsepersonell. Portalen må da utvides til å inneholde informasjon og tjenester som denne målgruppen har behov for. Det er anbefalt en trinnvis tilnærming hvor ulike tjenester kan tilgjengeliggjøres når de er klare til å tas i bruk. Helsenorge.no ble lansert i juni Portalen består hovedsakelig av kvalitetssikret helseinformasjon fra flere offentlige aktører og tilbyr selvbetjeningsløsninger. Et overordnet målbilde for helsenorge.no er at «portalen skal være den foretrukne innen helse for befolkningen». Styrket pasient- og brukerrolle, samt kvalitet og effektivitet er de mest sentrale målene hvor helsenorge.no skal bidra til å realisere måloppnåelsen. Se figur 1. 16

17 Følgende resultatmål for helsenorge.no skal bidra til at de to nevnte helsepolitiske mål kan oppnås: Figur 1: Mål «Styrket pasient- og brukerrolle, samt kvalitet og effektivitet» Det er spesielt målsettingen om å være en pådriver og muliggjøre for samordning og realisering av digitale tjenester, som er relevant i dette perspektivet. Dette innebærer at helsenorge.no skal være en felleskomponent/for hele sektoren (på lik linje med f.eks. Altinn), og en rolle utover det å være en webportal. Figur under viser eksempler på eksisterende tjenester og planlagte prosjekter rettet mot enkeltindivid (personsensitiv informasjon) og felles informasjon i helsenorge.no: 17

18 2.2 Forutsetninger for samordning - «Inn i helsenorge.no» En forutsetning for at spesialisthelsetjenesten inn i helsenorge.no - Trinn C «Site-i-Siten» skal kunne gjennomføres, er at det blir gjort et forarbeid i trinn B, som vil resultere i landingssider på helsenorge.no. «Site-i-siten» kan defineres som nettsted på helsenorge.no-plattformen. Trinn A, B og C ble tidligere presentert som alternativ A, B og C noe som har skapt forvirring ift om det er mulig å velge mellom de ulike alternativene. A, B og C innebærer en trinnvis prosess med avhengigheter. Dette gjør at forprosjektet velger å beskrive dette som en trinnvis prosess: Trinn 1 (tidligere trinn A), Trinn 2 (tidligere trinn B) og Trinn 3 (tidligere trinn C). Arbeidet med å etablere landingssider på helsenorge.no gjennomføres i to trinn: 1. Trinn 1 «Etablering av landingssider på helsenorge.no med basis av informasjon om kvalitet og kvalitetsindikatorer» har allerede startet, og er planlagt gjennomført innen august Trinn 2 «Etablere landingssider på helsenorge.no med basis av finne fram i helsenorge.no» er planlagt gjennomført i perioden august desember Som det fremgår av forprosjektets mandat har «redaksjon for nasjonalt rammeverk for web» ansvaret for å etablere landingssider på helsenorge.no for helseforetakene innen Arbeidet skjer i et samarbeid mellom helseforetakene, regionene og helsenorge.no. Selve etableringen av «landingssidene» gjøres av det enkelte helseforetak. Helsedirektoratet/avdeling helseportal er prosjekteier for Trinn 1-2. Dette arbeidet ligger derfor utenfor mandatet til dette forprosjektet, men vi vil gi en kort presentasjon av trinn 1 og trinn 2. Trinn 1-2 vil legge et grunnlag for en del tekniske løsninger som må på plass for å kunne starte trinn 3 nettsted for helseforetakene på helsenorge.no-plattformen Trinn 1 «Landingssider for kvalitetsindikatorer» I trinn 1 skal det etableres «landingssider» - en side pr helseforetak i helsenorge.no. Siden vil inneholde grunnleggende informasjon om helseforetaket, kvalitetsindikatorer og lenker til helseforetakenes nettsted. Redaktørene i helseforetakene vil fortsette å publisere innhold på sine nettsteder som i dag Trinn 2 «Landingssider finne frem» I trinn 2 videreføres «landingssider» som i trinn 1, men det lages også enkelte undersider som beskriver hovedaktiviteten og tilbudet på overordnet nivå i helseforetaket. Arbeidet med å etablere automatisert brukeradministrasjon og tilgangskontroll vil prioriteres. Det vil bli gjennomført et kartleggings- og analysearbeid rundt dagens brukeradministrasjonsløsninger, teknisk arkitektur og sikkerhetsaspekter. Noe som vil kreve involvering fra Norsk helsenett SF (NHN) og regionale drifts-/sikkerhetsmiljø. Viktige leveranser vil være teknisk løsningsdesign, risiko- og sårbarhetsanalyser og utkast til databehandleravtaler. Dagens nettsteder videreføres som før. Redaksjonen for nasjonalt rammeverk for web, må lage et mini-rammeverk for landingssidene. Redaktørene i helseforetakene vil i trinn 2 publiserer innhold på sine nettsteder slik som i dag, men noen superbrukere vil få tilgang til å publisere på landingssidene. Opplæring i SharePoint er påkrevd for å gjøre dette. 18

19 2.2.3 Forutsetninger knyttet til Trinn 1 og Trinn 2 For å kunne lykkes med en overføring av dagens løsning til ny felles nettløsning for helseforetakene, forutsettes det at det i trinn 1 2 gjennomføres en rekke oppgaver. Figur under viser de viktigste arbeidsoppgaver som skal utføres innenfor de ulike trinnene: Trinn 1 "Landingssider m/ kvalitetsindikatorer" Vår 2013 Trinn 2 "Landingssider - Finne frem i helsenorge.no" Høst 2013 Trinn 3 "Nettsted på helsenorge.noplattformen" innen TRINN 1 TRINN 2 Grunnleggende informasjon om helseforetaket. Lenker til dagens nettsteder. Felles oppsett av kvalitetsindikatorer. Beskrivelse og etablering av løsning for brukeradministrasjon og gjennomføring av ROSanalyser. Forankring hos sikkerhetsansvarlige. Databehandleravtale etablert mot Helsedirektoratet. Opplæring av brukere i SharePoint. Videreføre trinn 1, avklare hvilken informasjon som skal ligge på helsenorge.no. 2.3 Om Trinn 3 «Site-i-Siten» Hva er «Site-i-Siten» «Site-i-siten» er brukt som begrep i prosjektmandatet. Begrepet er forvirrende, og prosjektgruppen velger som tidligere nevnt i stedet å bruke begrepet «nettsted på helsenorge.no-plattformen». Et felles nettsted for helseforetakene gir mulighet for gjenbruk og deling av rammeverk, maler og elementer. Hvor stor grad av likhet/differensiering det skal tillates mellom de ulike nettsidene, er noe av det viktigste å svare ut i et hovedprosjekt. Videreutviklingen av helsenorge.no er en viktig premiss for utviklingen av spesialisthelsetjenestens pasientrettede IKT-tjenester fremover. Helsenorge.no er planlagt overført fra dagens plattform (SharePoint 2010) over til ny teknisk plattform (SharePoint 2013) i løpet av våren

20 Som vist i figuren under, har Helseforetakene i dag fire ulike nettløsninger/plattformer: Helse Nord (Core Publish), Helse Midt-Norge (Epi Server), Helse Vest (SharePoint 2007) og Helse Sør-Øst (SharePoint 2007). Drift og forvaltning av løsningene for tre av RHF-ene ivaretas av lokal IKT-enhet, med unntak av Helse Sør-Øst som frem til har driftsavtale med Norsk Helsenett (NHN). Figur 2: Dagens nettløsninger i HF-ene og ny felles plattform Vurdering Trinn 3 i utviklingsstrategien innebærer at det etableres et fullverdig nettsted for hvert helseforetak på felles plattform innenfor helsenorge.no, hvor dagens domenenavn beholdes, men peker inn i portalen. Det skal være lik design for alle helseforetakene i tråd med nasjonalt rammeverk og profilprogram, men det skal tydelig fremkomme at det er helseforetakets hjemmeside. En ny felles nettløsning gir helseforetakene gode muligheter til å presentere felles innhold mellom regionene, innhold fra andre helseforetak og fra helsenorge.no. For leserne vil informasjonen finnes på ett sted, avsender er troverdig, informasjonen er kvalitetssikret og det blir enklere for leseren å fordype seg. Redaktørene i helseforetakene vil i stor grad kunne gjenbruke innhold i og på tvers i helseforetakene, og utnytte felles rammeverk, design, maler, rutiner/prosedyrer mv. En nærmere beskrivelse av Trinn 3 Nettsted på helsenorge.no-plattformen, se kapittel 3 «Målgrupper og innholdsdeling». 20

21 3 Målgrupper og innholdsdeling Forprosjektet har i sitt mandat fått i oppdrag å: «Avklare hvor og hvordan spesialisthelsetjenesten skal tilby sin nettkommunikasjon også til andre eksterne og interne fagmiljøer, forskningsmiljøer, media mv». Forprosjektet har sett på sykehusenes kommunikasjonsbehov i lys av dagens rammeverk, og de forventninger som vil bli stilt til helseforetakene i årene fremover. Dette har inkludert en overordnet gjennomgang av hvilken type informasjon som bør samles i helsenorge.no, og hvilken informasjon som bør samles på helseforetakenes egne nettsider. Forprosjektet har særlig sett på hvordan kommunikasjonen med andre målgrupper enn pasienter og pårørende, som samhandlingskommunikasjon, forskningsformidling, rekruttering, media og andre relevante målgrupper skal ivaretas. Felles for dette arbeidet, er at det må etableres nasjonale redaksjoner og et felles forvaltningsregime, samt involvering av brukerne. 3.1 Bakgrunn Helsesektoren står overfor store utfordringer i årene som kommer, og det er bred enighet om de største endringsdriverne: Økte forventninger og krav fra befolkningen om kvalitet på innhold og digitale tjenester. Endringer i befolkningssammensetningen og sykdomsgruppene. Konkurranse om arbeidskraften. Rask medisinsk og teknologisk utvikling. Økende krav til dokumentert kvalitet. Økt samhandling mellom de mange aktørene i helsesektoren internt og eksternt (eks. samhandlingsreformen). Dagens nettløsninger i helseforetakene, har mye ensartet funksjonalitet, som er utviklet av ulike leverandører, og inneholder delvis lik/overlappende informasjon. Kravene til kvalitetssikret helseinformasjon er høye, og det samme arbeidet gjøres mange steder. Ved etableringen av en ny felles nettløsning for helseforetakene, er det et hovedprinsipp at nettsidene skal være tilgjengelige for alle. Helseforetakene vil ved felles nettløsning i helsenorge.no, beholde dagens muligheter til å profilere eget tilbud, rekrutteringssider, egne spesialiteter, fag- og samhandlingsstoff, jobbsider, nyheter, informasjon om velferdstilbud mv. Felles nettløsning vil gi muligheter til å lenke innhold fra helseforetakenes sider, og til helsenorge.no sine sider og vice versa. Nettjenesten må bygges opp slik at den støtter opp om, og svarer på de utfordringer spesialisthelsetjenesten står overfor i årene fremover. Det gjelder spesielt kommunikasjon til de store pasientgruppene, fag- og forskningsformidling for å vise resultater på dokumentert kvalitet, rekruttering av helsepersonell og utviklingen av nettet som en naturlig samhandlingsarena. 21

22 3.1.1 Målgruppe De primære målgruppene for nettbasert kommunikasjon i helseforetakene er: pasienter, pårørende, primærhelsetjenesten (som henvisende instans) og medier. RHF-ene har befolkningen, beslutningstakere/ politikere, medier og samarbeidspartnere / leverandører av helsetjeneste i regionen (jf Nasjonalt rammeverk av 1. juli 2011). Figur 3: Målgruppene for nettbasert kommunikasjon i HF-ene At målgruppene er prioritert innebærer at disse målgruppene skal være styrende for hva slags innhold som prioriteres, språk og begrepsbruk. I praksis har helseforetakene flere målgrupper enn de som fremgår av dagens rammeverk som de må forholde seg til. Eksempler på dette er helsepersonell, andre forskningsmiljøer, studenter, jobbsøkere, leverandører, andre sykehus, kommunehelsetjenesten mv. Informasjon til andre målgrupper helseforetakene også må forholde seg til skal derfor legges ut på nettsidene Prinsipper for informasjonsdeling Et viktig hovedprinsipp er at informasjonen skal være nasjonal, og der dette ikke er mulig skal den være lokal. Et eksempel på regional/lokal informasjon vil være pasientforløp. Forprosjektet har tatt utgangspunkt i dagens rammeverk (sist revidert 1. juli 2011), og de ulike kategoriene av informasjon som skal være tilgjengelig for brukerne. Som vist i figur 4 under «Huset vårt» i helsenorge.no, er området markert med lyseblått på venstre side under «pasientinformasjon», felles informasjon fra helseforetakene som vil være tilgjengelig fra helsenorge.no. Øvrige kategorier på høyre side, markert med grønt, er informasjon som helseforetakene skal ha tilgjengelig på sine egne sider. Det må lages tilfredsstillende løsninger for denne delen av «huset vårt». 22

23 Figur 4: Oversikt over ulike kategorier i dagens helseforetak 3.2 Pasient-/pårørende- og rettighetsinformasjon Felles pasient- og pårørendeinformasjon for helseforetakene skal deles i helsenorge.no. Dette gjelder blant annet for følgende områder: Forebygging Hvordan kan bruker, pasient delta i egen behandling med egne avgjørelser Alle pasientforløp (med pasientinformasjon, kontaktpunkter med ulike aktører etc) visualisert tilpasset pasient og pårørende. Her kan animasjon av sykdom eller undersøkelser, kontakttelefoner som er bemannet for hjelp i ventetid, krisehåndtering etc lenkes opp. Tilgang til oppdatert kunnskap om sykdommene tilrettelagt for pasienter. Liste over pasientorganisasjoner og relevante nettsider 23

24 3.2.1 Felles innhold i helsenorge.no Ansvaret for hoveddelen av felles innhold for samtlige helseforetak, ligger i Helsedirektoratet/avd. helseportal. Forprosjektet har vurdert at følgende informasjon fra helseforetakene jf dagens rammeverk (2011), samt innspill fra prosjektet (gjelder punkt 10-13) som et utgangspunkt bør være felles: Nr Tema Kategori / mappe i dagens rammeverk 1 Diagnosebeskrivelser Pasient-/pårørende informasjon 2 Behandlingsbeskrivelser Pasient-/pårørende informasjon 3 Undersøkelser Pasient-/pårørende informasjon 4 Barn og unge - som pasient og pårørende Pasient-/pårørende informasjon 5 Pasientreiser Pasient-/pårørende informasjon 6 Pasientrettigheter Plikt- og rettighetsinformasjon 7 Fritt sykehusvalg Plikt- og rettighetsinformasjon 8 Ventetid og andre kvalitetsindikatorer for sykehus Plikt- og rettighetsinformasjon 9 Brukermedvirkning metaperspektiv Plikt- og rettighetsinformasjon 10 Forebygging Pasient-/pårørende informasjon 11 Bruker, pasient (delta i egen behandling med egne avgjørelser) Pasient-/pårørende informasjon 12 Pasientforløp Pasient-/pårørende informasjon 13 Pasientorganisasjoner Pasient-/pårørende informasjon Vurdering Tabell 1: Felles innhold i helsenorge.no I tilfeller hvor det vil være behov for å legge til ekstra informasjon, som for eksempel spesielle behandlinger, undersøkelsesmetoder, pasientforløp (tabell Tabell 1rad nr 2-3 og 12) som utføres lokalt ved ett helseforetak, må det tilrettelegges for lokal tilpasning. Ved søk på diagnose/symptom vil informasjon som også ligger lokalt gjøres tilgjengelig for alle helseforetakene. Det må defineres hvordan søk skal fungere for informasjon som finnes både lokalt og nasjonalt. Dette arbeidet vil ivaretas gjennom prosjektets planleggings- /gjennomføringsfase under arbeidet med kravspesifikasjon (løsningsarkitektur/design). Når det gjelder diagnosebeskrivelser, sykdoms- og behandlingsinformasjon, er det et stort arbeid som allerede er igangsatt i et tett samarbeid mellom Helsedirektoratet/avdeling helseportal og flere av helseforetakene/ universitetssykehusene, Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket/BMJ m.fl. I en overgangsperiode vil derfor symptomer og behandlinger finnes flere steder i ulike helseforetak, og i helsenorge.no. Uansett om noen diagnoser, behandlingsformer etc kun blir liggende lokalt i ett helseforetak, vil brukerne kunne søke på diagnosen i ny nettløsning. For at presentasjonen om sykdommer/behandlingsformer etc blir noenlunde ensartet, mener forprosjektet det vil kreve en revisjon av dagens rammeverk og etablering av felles maler. Det er viktig at dette arbeidet gjøres i et samarbeid mellom helseforetakene og Helsedirektoratet/ helsenorge.no. «Felles informasjon» med og i helsenorge.no, er informasjon som publiseres og kan brukes av samtlige helseforetak. Det redaksjonelle ansvaret for presentasjonen ligger hos Helsedirektoratet/avdeling helseportal. Det faglige ansvaret for informasjonen og ansvar for kvalitetssikring, ligger hos leverandøren av innholdet (kilden). 24

25 3.3 Lokal informasjon andre målgrupper (fagfolk, media mv) Forprosjektet mener det er avgjørende at også kommunikasjonsbehovet overfor de målgruppene som ikke er pasienter ivaretas. Dette fordi nettstedet på helsenorge.noplattformen skal kunne erstatte de nettstedene der sykehusene i dag driver sin virksomhet. I punkt til vil vi presentere de ulike innholdstyper som brukes i dagens nettløsninger i helseforetakene (jf dagens rammeverk av 1. juli 2011), og som bør tas hensyn til i ny felles nettløsning Lokalt innhold iht dagens rammeverk for HF-ene Følgende innhold vil det også blant annet være behov for i ny felles nettløsning: Nr Tema Innholdstype jf dagens rammeverk 1 Om helseforetaket (lokal og praktisk informasjon) Om oss 2 Mål og strategier Om oss 3 Organisering Om oss 4 Styret Om oss 5 Brukerutvalg Om oss 6 Pasient Avdelingsinformasjon 7 Pårørende Avdelingsinformasjon 8 Brukermedvirkning Avdelingsinformasjon 9 Læring Avdelingsinformasjon 10 Mestring Avdelingsinformasjon 11 Kalender Aktuelt 12 Sosiale medier Aktuelt 13 Nyhetsbrev Aktuelt 14 Magasin Aktuelt 15 Høringer Aktuelt 16 Rapporter Aktuelt 17 Tema Aktuelt 18 Postjournal Publikum, media og samfunnskontakt 19 Nyhetsarkiv Publikum, media og samfunnskontakt 20 Pressemeldinger Publikum, media og samfunnskontakt 21 Samfunnskontakt/Mediekontakt Publikum, media og samfunnskontakt 22 Bilder Publikum, media og samfunnskontakt 23 Presseklipp Publikum, media og samfunnskontakt 24 Personvern (felles?) Publikum, media og samfunnskontakt 25 Blogg på sykehusets forside Publikum, media og samfunnskontakt 26 Dialog med pasienter og publikum - diskusjonsforum, Publikum, media og samfunnskontakt tilbakemeldingsfunksjon? 27 Krise- og beredskapsinformasjon Publikum, media og samfunnskontakt Tabell 2: Oversikt over kategorier/mapper for lokalt innhold 25

26 Når det gjelder fagstoff vil det blant annet være behov for følgende innhold: Nr Tema Innholdstype jf dagens rammeverk 1 Henvisningsrutiner Fag 2 Diagnostikk ( lokalt og/eller bare som ekstra informasjon) Fag 3 Samhandling Fag 4 Forskning og utvikling (norsk og engelsk), forskningsformidling Fag 5 Innovasjon Fag 6 Utdanning Fag 7 Prosjekter lokalt Kvalitet Fag 8 Pasientsikkerhet, prosedyrer Kvalitet Fag 9 Etikk Fag 10 Pasientforløp - Kvalitet Fag 11 Etikk Fag 12 Leverandørkontakt Fag 13 Samfunnskontakt Fag Tabell 3: Oversikt over kategorier/mapper for lokalt fagstoff Når det gjelder innhold ift «andre målgrupper», har forprosjektet satt et særskilt fokus på følgende innhold: Samhandling/primærhelsetjenesten Krise- og beredskapsinformasjon Kompetansesentrene Informasjon til helsepersonell/forskningsformidling Jobbsøk/rekruttering Se punkt for en nærmere beskrivelse av overnevnte områder Samhandling Blant helseforetakenes hovedmålgrupper for kommunikasjon, er de samarbeidspartnere helseforetakene deler behandlingslinje med som: Fastleger, sykehjem, avtalespesialister og andre sykehus. Dette inkluderer statlige, kommunale og private helsetjenester. Mye av samhandlingen og den praktiske informasjonsutvekslingen mellom disse instansene, foregår på helseforetakenes/sykehusenes nettsider i dag. Samhandlingsreformen stiller krav til bedre tilgjengeliggjøring og samarbeid, og helseforetakenes nettsider er en naturlig arena for å utvikle samhandlingen i årene fremover. Dette gjelder både fag-til-fag-kommunikasjon mellom de ulike instansene, og det pågående arbeidet med å standardisere og beskrive pasientforløp/ behandlingslinjer for den enkelte diagnose. På denne måten vil både behandlere og pasienter være godt informert om hva man går i møte, hva man kan forvente og hvor i et forløp en pasient er. Helseforetakene har en rekke samarbeidspartnere som bidrar til gode og sømløse pasientforløp, og som helseforetakene har en utstrakt kompetanse- og erfaringsdeling med. Dette samarbeidet foregår i dag blant annet på helseforetakenes nettsider en arena som tas stadig mer i bruk som arbeidsverktøy for å levere på samhandlingsreformens mål. 26

27 Aktuelle samarbeidspartnere for HF-ene er: Fastleger (også private) og legevakter Prehospitale akutt-tjenester Læring- og mestringssentra Alle helseforetak, inkludert sykehusapotekene (også private) Sykehjem (kommunen og private) Hjemmetjeneste (kommunen og private) Rehabiliteringsinstitusjoner I ny felles nettløsning, må helseforetakenes samarbeidspartnere finne og bruke relevant informasjon og verktøy på helseforetakenes side når de behøver det. Helsepersonell må finne det de trenger innen blant annet følgende områder: Akuttinformasjon med telefonnummer etc (Lett tilgjengelig) Beredskaps- og katastrofeinformasjon (lett tilgjengelig) Henvisningsrutiner, henvisningsinstanser og krav om henvisningskvalitet/informasjon, faglige prosedyrer, retningslinjer, pasientinformasjon, tilbud om pasient- og pårørendeopplæring og beskrevne pasientforløp. Oppdatert faglitteratur og hjelpemidler (forskningslitteratur eller databaser for oppslag, felleskatalogen, medikamentutregningsapp etc) Forskningsprosjekter, samarbeidsprosjekter Kart over samhandlingsaktører med kontaktinformasjon (F eks alle fastleger i et område eller alle sykehjem i et fylke, alle kommuner i et fylke etc) Nyheter Krise- og beredskapsinformasjon Større ulykker, naturkatastrofer og hendelser som 22. juli 2010, gjør at krise-/ beredskapsinformasjon til befolkningen blir en viktig del av ny felles nettløsning. Helseforetakenes beredskapsplaner tydeliggjør hvilket ansvar det enkelte helseforetak har ift større alvorlige hendelser. God kommunikasjon via sosiale medier er en viktig del av krisekommunikasjonsarbeidet. I forbindelse med større hendelser og stor pressepågang, er det viktig at kommunikasjonen ut til befolkningen gjøres tilgjengelig via internett som oppdateres forløpende. Ny nettløsning må derfor tilrettelegge for beredskapsmeldinger, og at nettsiden lokalt kan settes i beredskapsmodus for å kunne informere befolkningen (pårørende, media, primærhelsetjenesten, politikere mv). Krise- og beredskapsinformasjon skal ivaretas lokalt i det enkelte helseforetak. 27

28 Nasjonale- og regionale funksjoner Det er i dag mange regionale- og nasjonale funksjoner (f.eks kompetansesentre/ behandlingssentre, registre, forskningsnettverk mv). Dette er begreper som på ingen måte er beskyttet eller antyder en statlig godkjent rolle. Forprosjektet mener dette er en god anledning til å gi de regionale- og nasjonale kompetanse-/behandlingssentrene et synlig kvalitetsstempel, og en bedre tilgjengelighet på nett. Forprosjektet har diskutert hvordan informasjonen fra ulike nasjonale- og regionale funksjoner bør ivaretas i en ny felles nettløsning. Det bør i det videre arbeidet etableres en arbeidsgruppe som: Kartlegger de nasjonale- og de regionale funksjoner Vurderer på hvilken måte de nasjonale- og regionale funksjonene skal ivaretas i de nye nettsidene Helsepersonell/forskningsformidling I Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sitt oppdrag til RHF-ene, er et av de overordnede mål for forskning og innovasjon: «Økt synliggjøring og bruk av resultater oppnådd gjennom forskning og innovasjon». Videre fremgår det av Regjeringens nylig fremlagte forskningsmelding «Lange linjer - kunnskap gir muligheter/tilgjengeliggjøring av kunnskap» at: «Godt samspill og effektiv kunnskapsflyt kan føre til forbedringer på mange områder i samfunnet, og tilrettelegging for kunnskapsspredning må derfor være en viktig del av forsknings- og innovasjonssystemet». Til regjeringens forskningsmelding, har hvert fagdepartement et eget vedlegg «Kompetanse og kunnskapsbehov innen departementets ansvarsområde». Her fremgår det at: «Resultatene og oppsummert forskning må tilgjengelig gjøres og formidles i et språk og et format som legger til rette for at brukerne (helse- og omsorgspersonell, beslutningstakere, forvaltning mv.) anvender forskningskunnskapen som grunnlag for sine beslutninger». Helsenorge.no er opprettet med det formål å være en felles løsning for helse- og omsorgssektoren. Hovedmålgruppen for tjenesten er i første omgang pasienter og brukere, men i et mer langsiktig perspektiv også helsepersonell. Det er også krav om å tilby åpne data der dette er mulig til forskningsformål og andre formål. Se kapittel 2. 28

29 «Jobb-bank» i helsenorge.no Felles nettløsning i helsenorge.no kan gi helseforetakene muligheten til å lage en «jobb-bank» i helsenorge.no. Ett felles nettsted for ledige stillinger i helseforetakene, kan gjøre det enklere for søkere å finne jobber i hele landet. Samtidig må det gis rom for lokalt innhold -, profilering av spesialiteter «Slik har vi det hos oss», og hvilke muligheter som finnes ved de forskjellige helseforetakene. Jf dagens rammeverk (2011) er følgende kategorier tilgjengelige i HF-ene: Nr Innholdstype jf Tema dagens rammeverk 1 Ledige stillinger Jobb 2 Pensjon og forsikring Jobb 3 Velferdsordninger Jobb 4 Vikar Jobb 5 Utenlandske medarbeidere (foreslås flyttet til felles redaksjon i helsenorge.no) Jobb 6 Vaksiner og immunitet (foreslås flyttet til felles redaksjon i helsenorge.no) Jobb Rekruttering i en felles «jobb-bank» ble tatt opp som løsningsforslag fra deltakerne i ett felles webredaktør seminar «Solamøte» 3. april «En felles jobb-bank er å bruke muligheten som ligger i en ny og felles nettløsning til å rekruttere folk inn i sektoren». Behovet er på den ene siden å profilere de enkelte helseforetak lokalt, men også at sektoren i de neste 15 år må få dobbelt så mange nyansatte for å dekke fremtidens behov. Det bør i det videre arbeidet gjøres en vurdering av om det skal etableres en «jobb-bank» for rekruttering til helseforetakene, samt hvordan dette skal kunne gjennomføres Vurdering Målgruppen for helsenorge.no er befolkningen i Norge (med pasienter og pårørende som hovedgrupper). Det vil på sikt vurderes om helsenorge.no også skal tilrettelegges for helsepersonell. Utvikling av tjenester rettet mot helsepersonell ligger utenfor målbilde 2017, men må likevel ses i sammenheng med framtidig arkitektur for helsenorge.no. Dette vil ha implikasjoner for så vel teknisk løsningsarkitektur som prosesser for innholdsforvaltning. Forprosjektet har vurdert hvordan andre målgrupper skal ivaretas på ny felles nettløsning. Det er nødvendig å avklare hva slags innhold og tjenester som er relevant for fag- og helsepersonell. Dette kan være kommunikasjonstjenester, søketjenester, oppslag mot fagressurser, dokumentasjonsløsninger, pålogging til fagtjenester, faglige delingsrom, tilgang til forskningsdata mv. Forholdet til eksisterende helsefagressurser som f.eks. og vil også måtte vurderes her. Videre vil man gjennom en slik del av helsenorge.no-plattformen kunne tilby fagpublikasjoner, forskningsdokumenter, informasjon om henvisningsrutiner, samhandlingsrutiner, beskrivelser av behandlingsforløp, pasientsikkerhets- og kvalitetsstrategi, m.m. Det vil være ulike måter å strukturere innholds ressursene mot fag- og helsepersonell på i helsenorge.no. Ett eksempel kan være at det etableres en rendyrket målgruppeinngang (som på 29

30 sundhed.dk), eller at det etableres en temainngang der innholdet er strukturert etter tema uavhengig av målgruppe. Et tredje alternativ kan være å kombinere dette, f.eks. at tekstlig innhold struktureres etter tema, mens tjenester struktureres etter målgruppe. Helsedirektoratet/avdeling helseportal har ansvaret for etableringen av denne løsningen, og vil legge opp til en trinnvis utvikling, der tjenestene gjøres tilgjengelig når de er klare til bruk. Det at helsenorge.no på sikt skal utvides til å rette seg mot helsepersonell, vil ikke være stoppende for å få helseforetakene over på ny felles plattform i nær fremtid. En felles nettløsning må være mer enn informasjon til pasienter, pårørende. Nettløsningen må derfor tilrettelegge for at informasjon til fagpersonell som forskningsresultater, publikasjoner etc tilgjengeliggjøres og formidles i ett språk og form, som gjør at flest mulig av leserne kan anvende denne kunnskapen som grunnlag for sine beslutninger. For målgruppen (fagfolk, media, kompetansesentrene, primærhelsetjenesten mv), vil det være et absolutt krav at ny felles løsning vil gi en bedre, enklere og mer profesjonell visning av innhold enn dagens løsning. Å få effekt av tiltakene i samhandlingsreformen, er en forutsetning for at sykehusene skal lykkes i årene som kommer. Å bidra til at kommunehelsetjenesten styrkes for å ta hånd om flere pasienter som ikke trenger sykehusinnleggelse, er nødvendig for at sykehusene skal ha kapasitet til de kompliserte tilfellene. Å gjøre fastlegene gode, bidra til forebygging og gjøre informasjon om pasientforløpene tilgjengelig er eksempler på hvordan helseforetakene kan jobbe bedre på dette området. Det må også gis stor plass når vi utformer nettløsningene. For helseforetakene stilles det tydelige krav om å dokumentere kvaliteten på tjenesten, både når det gjelder pasientbehandling, utdanning og forskning. Samtidig hviler det et spesielt ansvar på sykehusene til å drive fag- og forskningsformidling. Åpenhet rundt resultater og tjenester er i dag en forutsetning for å skape tillit og troverdighet i befolkningen. Mye av forskningsformidlingen skjer i dag i egne kanaler gjennom universitetssamarbeidet, og det er mye å gå på for at helseforetakene skal bli bedre på formidling. Det gjelder både omfang og tilgjengelighet. Dette må gis plass i den nye nettløsningen, og det må legges til rette for at universitetssykehusene kan drive formidling i tett samarbeid med universitetene. Å formidle resultater av ny forskning og nye tilbud er viktig for både befolkning, beslutningstakere og for samarbeid mellom fagfolk og nivå i helsesektoren. Å flytte helseforetakene over på en ny felles plattform, må inneholde mer enn å flytte ett revidert rammeverk/kategorier som nevnt i punkt over til ny plattform. For brukerne av nettløsningen vil det ikke være noen stor gevinst i kun å flytte dagens innhold over på ny plattform. Slik forprosjektet ser det er det viktig å tenke nytt, og modernisere dagens nettløsning. Det vil således kunne ligge store begrensninger i at det først utvikles et nytt rammeverk som gjør at de utviklingsmuligheter som ligger i å ta i bruk ny plattform ikke fullt ut blir utnyttet. Et rammeverk bør derfor utvikles i ett tett samarbeid mellom design og informasjonsarkitektur, og en gjennomgang av statistikk/ målgruppeundersøkelser. For virkelig å få dette til kreves det at personer med kompetanse på SharePoint 2013 trekkes inn i arbeidet. 30

31 3.4 Anbefalinger Forprosjektet kommer med følgende anbefalinger for det videre arbeidet: 1. Fordeling av fagområder rutiner / prosedyrer: Det bør etableres rutiner og prosedyre «kjøreregler» for hvem og hvordan fagstoff (pasient-/pårørendeinformasjon) innenfor ulike diagnoser/ behandlingsformer skal fordeles i og mellom helseforetakene, og en medisinskfaglig redaksjon i helsenorge.no. 2. Rutiner i helsenorge.no Rutiner som allerede er etablert i helsenorge.no i forhold til pasientinformasjon bør gjøres kjent og følges. 3. Fag-, samhandlings- og forskningsinnhold Det bør etableres rutiner/prosedyrer for publisering og deling av fag-, samhandlings- og forskningsinnhold i og mellom helseforetakene. 4. Jobb-bank: Det bør vurderes å etablere en felles «jobb-bank» i ny felles nettløsning. 5. Nasjonale funksjoner: Det bør etableres en arbeidsgruppe som kartlegger de nasjonale- og de regionale funksjoner, samt hvilke tjenester disse kan tilby inn under helsenorge.no. I tillegg bør gruppen vurdere på hvilken måte de nasjonale- og regionale funksjoner skal ivaretas i helsenorge.no ift om: a) de skal være en del av nettsted på helsenorge.no-plattformen under helseforetakene eller b) skal samles i helsenorge.no. 6. Løsningsarkitektur: I arbeidet med løsningsarkitektur, må det ses på muligheten for at helseforetakene kan legge til ekstra informasjon under den enkelte diagnose (f.eks om spesielle undersøkelser), se på hvordan krise-/beredskapsinformasjon skal ivaretas for befolkningen lokalt ved å sette nettsiden i beredskapsmodus, helsepersonell mv. 7. Målgrupper/rammeverk: Det anbefales at det gjøres en grundig vurdering og revisjon av «Nasjonalt rammeverk for nettkommunikasjon av 1. juli Utviklingen av nytt/revidert rammeverk må ses i sammenheng med design/arkitektur og muligheter en ny felles plattform gir. 31

32 4 Felles begrepsapparat, målform og språk Forprosjektet har i sitt mandat fått i oppdrag å: «Avklare forhold rundt et felles begrepsapparat for helsetjenesten i Norge, i samarbeid med Helsedirektoratet. Dette er en vesentlig forutsetning for gode søk og god struktur i helsenorge.no». På bakgrunn av innspill fra helseforetakene, har forprosjektet i tillegg til avklaring av et felles begrepsapparat tatt opp målform (bokmål / nynorsk), samisk språk, og språkform for minoritetsgrupper (personer bosatt i Norge og som ikke forstår norsk). 4.1 Felles begrepsapparat Bakgrunn Systematisk og korrekt bruk av helsefaglige kodeverk, klassifikasjoner og termer er en grunnpilar i moderne helsevesen. Et felles begrepsapparat i helseforetakene og helsenorge.no, vil sikre en enhetlig forståelse. Innholdet i dagens helsenorge.no, er organisert ut i fra et selvlaget/ikke standardisert terminologisystem, som ble etablert i forkant av lanseringen av helsenorge.no i juni Termene er plassert i et egendefinert kategorisystem, som brukes til å tagge artikler og vises som menyer i strukturen. Hver side blir tagget med en term, eventuelt også sekundærtermer for visning i flere kategorier. Systemet var ikke komplett ved lanseringen, og er i ettertid blitt bygd ut med nye termer og kategorier med en blanding av medisinske og folkelige termer. Nye termer og kategorier blir i dag etablert ut i fra redaktørenes forståelse av innholdet, og det kan være usikkert hvilken term eller kategori som skal benyttes. Dette får konsekvenser for visningen i menyene og for hvilke kategorier innholdet i helsenorge.no er delt inn i. Ved økende informasjonsmengde og ytterligere tjenester, blir portalen mer kompleks. Det er derfor behov for en mer standardisering av innholdet slik at brukerne får en god brukeropplevelse. Ved bruk av et felles begrepsapparat vil det ikke være tvil om hvilke kategorier som skal benyttes, og termene vil være forhåndsdefinert i et standardisert begrepssystem. Det vil gi konsistens i innholdet, og økt gjenfinnbarhet. Figur 5: Brukerbehov i helsenorge.no 32

33 For helseforetakene er det viktig å få implementert struktur og menyer, samt støtte for søk. Brukerne av helsenorge.no har behov for en forståelig og logisk struktur, flere språk enn norsk, støtte til vanskelige ord og tilgang til fordypningsstoff. Se punkt 0. Helsedirektoratet/avdeling helseportal har gjennom et internt prosjekt (2012), hvor flere alternative løsninger har blitt vurdert, tatt en beslutning om at MeSH skal tas i bruk i helsenorge.no. «Vi regner med at norske MeSH vil bli brukt som emneordsystem av bibliotek ved alle sykehus, universiteter og høgskoler med helsefaglige utdanninger» og «Pasientportalen Helsenorge.no er blant dem som kommer til å ta i bruk emneordssystemet». 1 Forprosjektet vil derfor i denne rapporten beskrive litt mer konkret hva MeSH er, samt vurdere løsningen og komme med en anbefaling til styringsgruppen. Se punkt MeSH felles begrepsapparat Medical Subject Headings (MeSH) fra National Library of Medicine, er et kontrollert ordnet vokabular som er ordnet både alfabetisk og hierarkisk. MeSH består av valgte, definerte emneord og tilhørende synonymer, som benyttes for indeksering av dokumenter i databaser (eks BIBSYS) og på nettsteder (eks Health on the Net). MeSH er et emneordsystem/begrepsapparat som blant annet ivaretar følgende: Synonymer og nærliggende termer inkluderes innen alle fagfelt, men har hovedvekt på medisin og helsefag. Et unikt identitetsnummer kopler sammen all informasjon om ordet (definisjon, foretrukken term, synonymer og nærliggende termer som ikke har annen tilhørighet, samt termhistorikk). Eks. Beinskjørhet (valgt emneord), benskjørhet (synonym) og osteoporose. Emneord vises i forhold til hvordan de plasseresi et hierarki. Oversatt til 27 språk (svensk, finsk, tysk, fransk, nederlandsk, italiensk, spansk, portugisisk og russisk m.fl). Helsebiblioteket har siden 2009 jobbet med å oversette MeSH til norsk. Ved hjelp fra Tidsskrift for Den norske legeforening, er det nå oversatt mer enn av totalt termer innen medisin og helsefag. I forbindelse med å få inn MeSH i helsenorge.no, har det tidligere vært avholdt møter med: Helsedirektoratet/avd. standardisering, Helsebiblioteket, Oslo universitetssykehus, Akom, Accenture (teknisk), SMIL (Skandinavisk Medisinsk Informasjon for legfolk) og avdeling helseportal (ansvarlig). MeSH brukes i dag av ulike nettsteder som: Health On the Net (HON), Guidelines International Network (GIN), Fransk helseportal (CISMeF), Medline Plus (som er viktig på området pasientinformasjon) og WHO. 33

34 4.1.3 Bruksområder MeSH terminologi som begrepsapparat/emneordsystem kan benyttes for følgende bruksområder: 1. Strukturering av innhold med standardiserte termer Alle artikler tagges med en term. I de tilfeller det ikke finnes egnede MeSH-termer som for eksempel under pasientrettigheter, skal egne termer integreres i systemet. MedlinePlus har også utviklet 920 termer som kan integreres. 2. MeSH som støtte for søk Søk basert på metadata fra MeSH gir målrettede og effektive søk. Eks. Osteoporose/beinskjørhet/benskjørhet 3. Støtte til ordforklaringer og listing av relevant innhold (eks. pasientjournal) Informasjon fra pasientjournaler og kjernejournal inneholder mange medisinske ord og uttrykk som kan være vanskelig for vanlige folk å forstå. Ved integrering av MeSH i helsenorge.no, kan ordforklaringer og relaterte artikler vises (basert på ID-en). Definisjoner finnes pr i dag ikke i den norske versjonen, men blant annet på svensk og engelsk. Dette kan videreutvikles i den norske versjonen. 4. Støtte for flere språk MeSH finnes i dag på 27 ulike språk. Siden hver term har sitt unike id-nummer uavhengig av språk i MeSH, kan et ord finnes på flere språk. Alle språk aktiveres ved hjelp av samme MeSH-id. 5. Fordypningsstoff MeSH gir tilgang til forskjellige databaser med fordypningsstoff. Bruk av MeSH er i dag definert som et eget delprosjekt under «Helhetlig brukeropplevelse» i Helsedirektorat Vurdering MeSH er et standardisert begrepsapparat, og består av et kontrollert ordnet vokabular ordnet i kategorier, som inkluderer synonymer og nærliggende termer innen medisin og helsefag. Hver term har et unikt identitetsnummer som kopler sammen all informasjon om ordet: definisjon, foretrukken term, synonymer og nærliggende termer som ikke har annen tilhørighet, samt termhistorikk. Termene har både folkelige og medisinske synonymer. Bruk av MeSH i helsenorge.no har vært drøftet med flere aktører. Fra samtalene er det enighet om at MeSH ønskes som en av vokabularstandardene i sektoren. Helsenorge.no / HF-ene har behov for et felles begrepsapparat/et standardisert kodeverk som brukes av hele helsesektoren, og som organiserer innholdet og bidrar til lettere gjenfinning av informasjon. 34

35 Helseforetakene mangler i dag et vokabular og et felles språk for brukerrettet informasjon. Ved bruk av MeSH vil egendefinerte ord og termer unngås, og helseforetakene vil få en bedre indeksering og gjenfinning av artikler. Et felles begrepsapparat/mesh vil til enhver tid holdes oppdatert på endring og nyutvikling av termer, vil være tidsbesparende og gi brukerne en lett forståelig/entydig kommunikasjon. Det mangler i dag felles standarder og begreper for enkelt å kunne utveksle informasjon på tvers i og mellom helseforetakene. Det er et behov for å kunne gjøre dette begge veier, altså til og fra de forskjellige helseforetakene, og andre aktuelle nasjonale kilder for felles informasjon. Tjenester levert på nett kan samordnes på flere nivåer. De enkleste krever samordning på språk/begreper, navigasjon, struktur og design, noe som vil gi sluttbrukerne en enhetlig brukeropplevelse. De mer kompliserte og som har størst gevinstpotensiale krever i tillegg standarder, felles funksjonalitet og felles teknisk plattform. Felles begrepsapparat/mesh vil kunne gi følgende effekter: Bedre navigasjon, søk, fordypning og mulighet for søk på medisinske termer, samt riktig bruk av begreper. Lettere gjenfinning i søk/finne fordypningsstoff. Medisinsk oppslagsverk for pasienter som kan brukes for å søke opp vanskelige ord i pasientjournal og kjernejournal. For brukerne er det behov for begreper på norsk for brukerrettet tilnærming. Økt bruk av informasjonskilder på tvers. Eksport av informasjon emneord følger med og artikkel plasseres på rett sted. Mapping til allerede tilgjengelige kodeverk (eks. ICD-10). Basis for eventuelle andre metadata som vurderes Helsenorge.no som nasjonal portal bør være retningsgivende for bruk av metadata for brukerrettet informasjon Flerspråklig (27 ulike språk) MeSH vil gi redaksjonen i helseforetakene de rette føringene, og bidra til bedre organisering og navnsetting av innhold. MeSH vil bidra til bedre søk og struktur på nettstedet med folkelige termer tilpasset innbyggerne, samt gi støtte til forståelse av innhold og visning av relaterte artikler fra helsenorge.no. I tillegg vil MeSH gi støtte for flere språk og derved gi økt tilgjengelighet for brukere. 35

36 4.1.5 Anbefaling Ved oppgradering av helsenorge.no til Sharepoint 2013 vil søk basert på standardiserte metadata, gi mer målrettede og effektive søk. Ettersom hver term i MeSH har en unik ID, vil bruker få opp term og henvisning til aktuelle artikler uavhengig av om det søkes på latin eller en mer folkelig term (osteoporose vs benskjørhet). MeSH gjelder for alle typer informasjon og vil være helsenorge.no sitt metadatagrunnlag. MeSH terminologi (logisk språk og kodeverk) skal benyttes i ny felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Tjenesten integreres i helsenorge.no for blant annet å kunne gi brukerne synonymer til medisinske termer, løfte opp aktuelle relaterte artikler og gi støtte for søk. For å lykkes, er helsenorge.no og HF-ene avhengig av et standardisert begrepssystem. Oversettelse av MeSH til norsk må ses i sammenheng med oppgradering av helsenorge.no og HF-ene til SharePoint Det forutsettes at MeSH terminologi er implementert i helsenorge.no før helseforetakene starter opp med sin implementering på ny plattform. Ferdigstilling av MeSH vil inngå som del av felleskostnadene for prosjektet. Når det gjelder felles begrepsapparat anbefaler forprosjektet følgende: 1. MeSH som standardisert begrepssystem skal tas i bruk i helseforetakene. Implementeringen av MeSH må ses i sammenheng med oppgraderingen av helsenorge.no til SharePoint 2013 (våren 2014), og import må skje etter dette. 36

37 4.2 Målform Helsenorge.no skal være en felles inngangsport hvor befolkningen kan tilegne seg kunnskap gjennom lettleste artikler på helsenorge.no, og benytte informasjonen sammen med tjenester som for eksempel «Kjernejournal», «Min journal» mv. Den største utfordringen i språkform for dagens nettløsning i helsenorge.no og helseforetakene, ligger i at nettløsningen i dag ikke er tilrettelagt for samisk språk og minoritetsgrupper. I forbindelse med felles begrepsapparat og MeSH terminologi har forprosjektet også diskutert bruk av målform og krav som stilles til helseforetakene her. Rapporten fra forprosjektet vil derfor i dette kapittelet kort si noe om målform (bokmål /nynorsk), samisk språk og minoritetsspråk. Det legges til grunn at «klarspråk» benyttes Målform Bokmål/nynorsk Helseforetakene har ulike krav når det gjelder målform. Dette reguleres av forskrift om målbruk i helseføretak av 18. mars Tabell under viser dagens krav til målform i helseforetakene: Lokasjon Målform Kommentarer Helse Nord RHF Bokmål Helse Nord (fire av syv kommuner i Nord-Troms er nøytrale). Her vil begge parter stå frit til å bruke den målformen de ønsker i korrespondanse seg imellom. Helse Midt-Norge RHF Nøytralt Alle HF-ene i Helse Midt-Norge med unntak av Helse Møre og Romsdal (HF) er nøytrale. Helse Møre og Romsdal (HF) har nynorsk som tjenestemål. Helse Vest RHF Nynorsk I Helse Vest er nynorsk tjenestemålet 3. Helse Stavanger Helse er nøytralt. Helse Sør-Øst RHF Bokmål I Helse Sør-Øst vil Sørlandet sykehus og Sjukehuset Telemark (HF) være nøytrale. Øvrige HF i Helse Sør-Øst har bokmål som målform. Tabell 4: Krav til målform i heleforetakene I Lov om målbruk i offentleg teneste (mållova) 8 fremgår det at: «Statsorgan som har heile landet som tenestekrins, skal syte for at rundskriv, kunngjeringar, informasjonstilfang o.l. som organet lagar, vekslar mellom målformene slik at det blir ei rimeleg kvantitativ fordeling mellom dei. Dersom det einskilde organet finn grunn for det, kan slikt tilfang gjevast ut i begge målformer. Tilfang med særleg tilknyting til eit geografisk avgrensa område, skal vere i fleirtalsmålforma for området». Etter 7 andre ledd i lov om målbruk i offentlig tjeneste er flertallsmålformen «den målforma som flest kommuner har krevd», jf. oversynet over målvedtak i kommuner og fylkeskommuner under sentrale forskrifter i Lovdata. I utgangspunktet anses både RHF-/HF-ene som regionale statsorgan, jf. forskrift om målbruk i offentlig tjeneste av 5. desember Helsenorge.no har bedt alle innholdseiere sørge for 25 prosent nynorsk av sine leveranser dersom de ikke har fritak. 37

38 Vurdering Innenfor de rammene målloven setter, er det knapt behov for individuelle vedtak om målbruk. Prinsippet som reglene i mållova kan tolkes slik at helsenorge.no som har hele landet som tjenesteområde skal sørge for at informasjon som lages veksler mellom begge målformer, og dersom det er behov for det kan informasjon gis ut i begge målformer (bokmål/nynorsk). All tekst fra helseforetakene som leveres inn til helsenorge.no benytter den målform som flertallet i de ulike kommunene i RHF-ene krever (jf lov om målbruk i offentlig tjeneste av 11. april annet ledd). Se Tabell 4. Ved eventuelt behov for en forskriftsendring om målbruk på internett, må HOD involveres. Begrunnelsen for en eventuell forskriftsendring ved publisering på internett, er at alt som produseres i helsenorge.no er artikler/stoff som skal deles av alle foretakene Anbefaling Når det gjelder språkform har forprosjektet følgende anbefalinger: 1. Når det gjelder felles informasjon som ligger i helsenorge.no vil krav til målform i Helsedirektoratet følges. Det bør utredes tekniske løsninger for hvordan krav om to målformer på felles plattform skal håndteres. Arbeidet bør gjennomføres i planleggingsfasen perioden august 2013 til juni

39 4.3 Språk Samisk språk Helsenorge.no har ikke samisk som egen språkform per i dag. Forprosjektet har fått innspill fra Helse Finnmark med et ønske om at «kvalitetssikring av helseog sosialtjenesten til samiske pasienter må skje på et overordnet nivå». Helse Finnmark HF legger vekt på at helsetjenesten «må ha kunnskap om og kompetanse i samisk språk og kultur på alle nivåer». Videre at «samisk og norsk er i følge Sameloven likeverdige språk, og samisk kan derfor ikke likestilles med minoritetsspråk». Helse Finnmark HF påpeker at «det er viktig at helsenorge.no også er en portal for den samisktalende befolkningen», og at det derfor «må være språkvalg på forsida, slik at de som ønsker det skal ha mulighet til å lese samme informasjon på samisk». Videre ber de om at det i prosjektgruppen bør «sitte en representant som ivaretar det samiske perspektivet i arbeidet». Dette begrunner Helse Finnmark HF med at «det er viktig å ha en person med fra starten av som innehar kompetanse innen samisk språk og kultur». Når det gjelder kompetansesentre/institusjoner mener Helse Finnmark HF at de «som spesielt ivaretar samiske brukere bør være godt synlig i helsenorge.no». Helse Finnmark HF har vært i kontakt med Sametinget, og bedt om å få en vurdering av følgende: Sametingets økonomiske ansvar. Ønske om at publikasjoner i helsenorge.no er tilgjengelig på de tre mest bruket samiske språk (nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk). Ressurser i det samiske samfunnet for å kunne gjennomføre dette. Plassering av ansvaret og kompetansen for å kunne gjennomføre prosjektet, hvor den samiske befolkning også blir inkludert i arbeidet. Jf Sameloven 1-5 fremgår det at «Samisk og norsk er likeverdige språk», og at det etter 3-2 «skal være likestilte språk». Videre fremgår det av Samelovens 3-2 at: «Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samisk», og at ««kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk». For helsesektoren skal det iht Samelovens 3-5 tas hensyn til at «den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk». I dag er en del artikler samt pasientrettigheter tilgjengeliggjort på samisk i Helse Finnmark HF Vurdering Den største utfordringen i språkform for dagens nettløsning i helsenorge.no og helseforetakene, ligger i at nettløsningen i dag ikke er tilrettelagt for samisk språk. I følge Sameloven skal lover/forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning oversettes til samisk. Kunngjøringer som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningen, skal skje både på samisk og norsk. Slik forprosjektet vurderer det vil det i den enkelte artikkel måtte gjøres en vurdering av hvorvidt dette omhandles av loven i den forstand at dette er en kunngjøring. 39

40 Helse Nord HF vil på egen hjemmeside bruke norsk og samisk slik de etter loven er pålagt i dag. Forprosjektet mener at i det videre arbeid bør ses nærmere på hvordan den samiske befolkning kan få informasjon i helsenorge.no på samisk Anbefaling Når det gjelder bruk av samisk i helsenorge.no, anbefaler forprosjektet at helseforetakene bør forholde seg til samisk språk i henhold til den praksis som følges i dag Minoritetsspråk og engelsk Artikler som publiseres i helsenorge.no bør gjøres lettere tilgjengelig for personer med minoritetsspråk. Helsedirektoratet har gjennom sitt arbeid med helsenorge.no tidligere vært i kontakt med Sohemi, som har kommet med følgende innspill: Språket som brukes i helsenorge.no bør være på «enkelt norsk» og engelsk. Utvalgt informasjon bør lages på minoritetsspråk. Pekebøker, film, animasjoner kan støtte innhold for minoriteter Vurdering For å informere minoritetsbefolkningen om relevante helsespørsmål bør alt innhold skrives på enkelt og forståelig norsk (klarspråk). Menystruktur og utvalgte deler av innhold oversettes til engelsk. Utvalgt informasjon kan også vurderes oversatt ved behov til andre minoritetsspråk og/eller at det vurderes å utarbeide annet informasjonsmateriell som filmer, bilder etc. Den største utfordringen i språkform for dagens nettløsning i helsenorge.no og helseforetakene, ligger i at nettløsningen i dag ikke er tilrettelagt for engelsk menystruktur og minoritetsgrupper Anbefaling Når det gjelder språk til minoritetsgrupper anbefaler forprosjektet følgende: 1. Menystruktur og utvalgte deler av innhold oversettes til engelsk klarspråk (eks pasientrettigheter, finne frem på sykehuset mv). 2. Arbeidet med å publisere artikler for minoritetsspråklige bør ses i sammenheng med prosjektet «Klartekst språk» i Helsedirektoratet. Videre arbeid for å nå brukere med minoritetsbakgrunn bør gjøres i et samarbeid mellom HF-ene og Helsedirektoratet/avdeling helseportal. Arbeidet bør gjennomføres i planleggingsfasen perioden august 2013 til juni

41 5 Redaksjonsmodell I forprosjektets mandat punkt 6 c fremgår det at forprosjektet skal foreslå mandat for hovedprosjektet ift å etablere en «Redaksjonsmodell mellom helsenorge.no og helseforetakene»». I dette avsnittet vil vi kort si noe om helsenorge.no sin etablerte redaksjonsmodell, medisinskfaglig redaksjon og videre anbefalinger i arbeidet med å få etablert en redaksjonsmodell i helseforetakene. En vurdering av redaksjonsmodellen mellom helsenorge.no og helseforetakene vil derfor være en egen aktivitet i det videre arbeidet. 5.1 Redaksjonsmodell for helsenorge.no En ny felles nettløsning og gjenbruk av informasjon og artikler i helsenorge.no, krever nasjonale løsninger. Felles informasjon vil medføre behov for en nasjonal redaksjon som kan vedlikeholde informasjonen ett sted. Helsedirektoratet/avdeling helseportal har etablert en redaksjonsmodell som blant annet omhandler styringsstruktur og prosedyrer for utvelgelse av kilder, kvalitetssikring og ansvar for oppdatering og revisjon. Portalredaksjonen i helsenorge.no/helsedirektoratet har ansvar for: Presentasjon og tilrettelegging av innholdet i helsenorge.no. Overordnet struktur og navigasjon for redaksjonelt innhold. Totaloversikt over eksisterende innhold. Tilrettelegge og lede utarbeidelse av nytt innhold. Rutiner for revisjon og oppdatering. Maler (utarbeide maler). Koordinere teknisk utvikling av redaktørportalen i samarbeid med endringsrådet for helsenorge.no. Koordinere bidrag fra redaksjonsmedlemmene. Språk og bilder er i samsvar med grafisk profil og krav til tilgjengelighet for alle brukere. Medisinskfaglig redaksjon Det har vært drøftet å opprette en medisinskfaglig redaksjon, som skal ha ansvaret for å produsere og kvalitetssikre medisinsk informasjon til pasienter og innbyggere som i dag lages og presenteres ulike steder (lokalt på sykehusene, Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Helsebiblioteket etc.). Styringsgruppen for helsenorge.no har vedtatt å utrede behovet for å opprette en slik medisinskfaglig redaksjon. Utredningsarbeidet er lagt til Helsedirektoratet/avd. helseportal, men er foreløpig satt på vent på grunn av manglende finansiering. I Målbilde for spesialisthelsetjenesten frem mot 2017 fremgår det at: «Redaksjonsgruppen har store forventninger til vurderingene om en felles medisinsk redaksjon, og dette arbeidet kan blant annet utvides videre i årene framover». «Redaksjonsgruppen foreslår at det kan arbeides med blant annet standardisering av innhold og derigjennom sertifisering og kvalitetsstempel for publisert innhold. Dette bør være en målsetting for portalen som skal være den offentlige helseportalen». «Det vil også være et viktig element for å bidra inn 41

42 fra spesialisthelsetjenesten at informasjonen har en kvalitet som bidrar til trygghet for helsetjenestene i Norge». Forprosjektet mener det er viktig at det etableres en medisinskfaglig redaksjon i helsenorge.no. 5.2 Redaksjonsmodell for helseforetakene Helseforetakene er egne rettssubjekter, og er selv ansvarlig for innholdet i sine informasjonskanaler. Det betyr at hvert enkelt nettsted har en ansvarlig redaktør, og kommunikasjonsdirektøren i det enkelte helseforetak, har ansvaret for helseforetakets nettsteder. Innenfor et helseforetak kan det være opptil flere hundre webredaktører og forfattere på web. På samme måte som redaksjonsmodellen som er etablert i Helsedirektoratet/avd. helseportal, vil det kunne være behov for en nasjonal redaksjon for helseforetakene. Dette gjelder for etiske retningslinjer, utenlandske medarbeidere, vaksiner, personvern mv. Redaksjonsmodellen bør blant annet omhandle styringsstruktur og prosedyrer for utvelgelse av kilder, kvalitetssikring, ansvar for oppdatering og revisjon. En forutsetning for å kunne dele informasjon effektivt i og mellom helseforetakene, er at det etableres nødvendige nasjonale redaksjoner med tilhørende felles regime som kvalitets sikrer informasjonen. Redaktørene i de ulike helseforetakene vil inneha det samme ansvaret som i dag ift hva som publiseres. Følgende prinsipper legges til grunn: 1. Redaksjonelt ansvar: Det redaksjonelle ansvaret for publisert innhold ligger hos ansvarlig redaktør i den enkelte virksomhet. Dette gjelder også for delt innhold hvor eierskapet ligger utenfor egen organisasjon. Det er webredaktøren i den enkelte virksomhet som, ut fra redaksjonelle vurderinger, beslutter om og hvordan innhold på nettstedet skal publiseres. I redaksjonsmodellen for helsenorge.no står det at innholdet skal bygge på nasjonale, faglige retningslinjer der dette foreligger. Hvis dette ikke finnes, skal innholdet bygge på etablert praksis og behandlingskultur. Dette gir rom for variasjoner i tilfeller hvor det ikke foreligger nasjonale, faglige retningslinjer 2. Eierskapet: Selv om innhold deles og re-publiseres på flere nettsteder, ligger eierskapet til det aktuelle innholdselementet fortsatt hos den opprinnelige opphavsmannen. Dette er et viktig prinsipp for å forankre ansvar for kvalitetssikring og faglig validering av innholdet. Det bør etableres rutiner for oppdatering av fellesstoff som ivaretar tryggheten for at et helseforetak ikke kan gjøre endringer av innhold uten at andre foretak blir varslet. 3. Felles informasjonsrutiner: Gjensidige avtaler, informasjonsrutiner og løpende dialog vil sikre at virksomhetene i det redaksjonelle samarbeidet er omforent om «kjørereglene» for innholdsdeling. Dette bør også innebære enighet rundt prioritering av enkelte innholdstyper, hovedfokus for arbeidet, felles rutiner for informasjonsressursforvaltning og løpende vurdering av behov for nye innholdstyper for deling. 4. Felles prioritering av målgrupper: Det er et grunnleggende krav at informasjon og innholdsstruktur skal ta utgangspunkt i brukernes roller og behov. I samsvar med HODs krav skal brukerne oppleve helseforetakenes nettløsninger som helhetlig og konsistent. 5. Felles krav til kvalitet: Nettløsningene og innholdet i disse skal kjennetegnes av høy kvalitet. Det vil derfor bli stilt krav til både prosesskvalitet (krav til de redaksjonelle arbeidsprosessene) og til sluttresultat (krav om kvalitet i publisert materiale). 42

43 6. Roller og ansvar: Virksomhetens informasjonsansvarlige/kommunikasjonsdirektøren er ansvarlig redaktør for eget nettsted, og dermed strafferettslig ansvarlig for at det ikke publiseres innhold og materiale i strid med norsk lov. Innholdsansvaret ift det som publiseres er delegert til helseforetakets nettredaktør, som skal sikre at all informasjon som legges ut på helseforetakenes nettsider følger norsk lov og er i henhold til felles standarder og retningslinjer. Nettredaktøren kan delegere det operative ansvaret til de som har best forutsetning for å utføre arbeidet. Følgende spørsmål bør blant annet avklares i det videre arbeidet: Hvem skal kvalitetssikre hva? Hvem har ansvaret når innholdet deles mellom helseforetakene? Hvem kan publisere? I et samarbeid mellom helsenorge.no og HF-ene bør det foretas en kartlegging, vurdering og anbefaling av hvordan en fremtidig redaksjonsmodell mellom partene bør gjennomføres. Det vil være naturlig at dette inngår som del av en fremtidig tjenesteavtale. 5.3 Anbefalinger Forprosjektet kommer med følgende anbefalinger for det videre arbeidet: 1. Redaksjonsmodell: Det bør vurderes å etablere en egen redaksjonsmodell for helseforetakene for å ivareta kravene til kvalitet og prinsippene om deling. Modellen bør blant annet omhandle: a) «Felles informasjon i HF-ene» som ikke legges sentralt i helsenorge.no og b) «Lokal informasjon». 2. Redaksjonsmodell mellom helsenorge.no og helseforetakene: Det bør etablere en helhetlig redaksjonsmodell mellom helsenorge.no og HF-ene. Redaksjonsmodellen i Helsedirektoratet/avd. Helseportal er allerede etablert. HF-ene og Helsedirektoratet må i sitt videre arbeid tilpasse sine redaksjonsmodeller. I et samarbeid mellom helsenorge.no og helseforetakene bør det foretas en kartlegging, vurdering og anbefaling av hvordan en fremtidig redaksjonsmodell mellom partene bør gjennomføres. 3. Maler: Det bør utarbeides felles maler for publisering av artikler innenfor revidert/nytt rammeverk. For å få et visuelt og ensartet uttrykk på nettsiden, bør det utarbeides egne maler som skal brukes på ny felles plattform. 4. HF-enes representasjon i helsenorge.no sin redaksjonsgruppe: Det bør sitte representanter fra helseforetakene i helsenorge.no sin sektorredaksjon. 5. Medisinsk fagredaksjon: For å kunne ivareta et kvalitativt godt faglig innhold på felles informasjon i helsenorge.no, mener forprosjektet det er viktig at den planlagte medisinske fagredaksjon i Helsedirektoratet/avd. Helseportal etableres så snart som mulig. (Punkt 5 må ses på som en oppfordring til Helsedirektoratet/avdeling helseportal som har ansvaret for å gjennomføre den vedtatte utredningen). 43

44 6 Brukerinvolvering og brukersentrert designprosess I forprosjektets mandat punkt 6 d fremgår det at forprosjektet skal foreslå mandat for hovedprosjektet ift «Brukerundersøkelser». Det er viktig å presisere at når det skal utvikles nye nettsteder som skal ivareta sluttbrukernes behov så vil brukerundersøkelser kun være en aktivitet av mange aktiviteter som bidrar til å oppnå brukervennlige nettsteder. I dette avsnittet vil vi kort si noe om prinsipper for gode digitale brukeropplevelser, brukerinvolvering gjennom brukersentrerte designprosesser, og videre anbefalinger for arbeidet i hovedprosjektet. 6.1 Bakgrunn Dagens nettsider i helseforetakene, er basert på «Felles rammeverk for nettbasert kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten» (sist revidert i juli 2011). Det viktigste formålet med rammeverket er å gjøre informasjon lettere tilgjengelig for brukere av nettstedet, sikre mer kvalitet og bedre samordning av informasjonen. Hvordan sluttbrukerne faktisk opplever nettstedene har bare i liten grad blitt testet av reelle sluttbrukere. Noen helseforetak har testet enkelte deler av sine løsninger, eller har hatt dialog med brukerutvalg/organisasjoner om videreutvikling og forbedringer. Det har ikke vært gjennomført brukertesting eller innhentet nasjonale brukererfaringer så langt da det ble vurdert hensiktsmessig å se an fremdriften i forhold til dette prosjektet. Helsedirektoratet/avdeling helseportal har et eget definert sett med retningslinjer som skal sikre en konsistent og enhetlig brukeropplevelse av innhold og tjenester i portalen på sikt uavhengig av hvilke endringsønsker, behov og krav som vil oppstå underveis. Prinsippene er basert på informasjonsarkitekt Peter Morvilles «bikube»-modell som også Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er i ferd med å etablere som prinsipper for kvalitet for offentlige nettsider. Overordnet kan prinsippene oppsummeres slik: 1. Lettfunnet: den digitale tjenesten er enkel å finne fram til og lett å finne fram i. 2. Tilgjengelig: den digitale tjenesten er teknisk tilgjengelig for alle brukergrupper. Det vil si at den i overensstemmelse med Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0 er mulig å oppfatte, mulig å betjene og er forståelig og robust. 3. Attraktiv: den digitale tjenesten har et brukergrensesnitt som er tiltalende, enkelt, ryddig og tilpasset formål og målgruppe. 4. Brukervennlig: den digitale tjenesten er tilpasset brukernes forutsetninger og tilrettelagt for enkel og effektiv bruk og oppgaveløsning. 5. Troverdig: tjenesten er pålitelig og viser at avsender har nødvendig kompetanse til å drifte en nettjeneste på det aktuelle saksområdet. 6. Nyttig: tjenesten bidrar til en effektiv realisering av bestemte formål, både samfunnsmessige og for brukerne. 44

45 6.2 Brukerinvolvering og brukersentrert designprosess For å kunne lykkes med de nye nettstedene, er det viktig å få innsikt i hvilke behov de ulike målgruppene har. Reelle sluttbrukerne bør involveres i hele prosessen, og ikke bare i kartlegging eller evaluering. Ved kontinuerlig medvirkning fra sluttbrukere både underveis i prosjektforløpet og videre inn i driftsfasen øker sannsynligheten for at helseforetakenes nye nettsteder faktisk støtter opp under brukernes reelle behov Brukerinvolvering Brukerinvolvering er en viktig del av brukersentrert design, og er et samlebegrep for et sett med kvalitative og kvantitative metoder som baserer seg på prinsipper for design, brukervennlighet (usability) og kognitiv psykologi. For å forstå brukerbehov og adferd er det viktig å bruke flere metoder i samspill. Figuren nedenfor viser hvilke metoder Helsedirektoratet/avdeling helseportal benytter/har tenkt å benytte fremover og hva metodene kan gi svar på. Figur 6: Metode for å sikre brukerinvolvering i utvikling og drift av nye nettsteder Skal nettsidene oppleves brukervennlig må det også være enkelt og effektivt for redaktører å vedlikeholde løsningene. Det er viktig at redaktørgruppen involveres i arbeidet med å utforme ny løsning. 45

46 6.2.2 Brukersentrert designprosess Brukersentrert designprosess er ansett som beste praksis for å utvikle brukervennlige nettsteder. Brukersentrert design handler om å ha rom til å forbedre løsningen i takt med brukers tilbakemeldinger. Så tidlig som mulig visualiseres løsningen, testes på reelle brukere og justeres. Slik sikres det at løsningene er synkronisert mot brukerbehovene fra første fase med analyse og kartlegging til løsning er klar for utvikling. Det er en suksessfaktor at deltagerne i en slik prosess har ulike kompetanse. Prosessen fungerer best om både redaktører, designere og tekniske ressurser jobber tett sammen. Dagens innbyggere har mange krav og høye forventninger til tjenester og informasjon som helsesektoren tilbyr via internett og i fysiske møter. Internett er ikke lenger ensbetydende med å sitte foran en PC, men brukerne benytter mange ulike enheter som f.eks nettbrett, smart TV, mobiltelefoner i ulike situasjoner. Det er viktig å designe nettløsningen ut fra at innholdet skal være skalerbart og fungere på alle enheter. I hovedprosjektet er det viktig å gjøre gode vurderinger av hvor integrert nettstedene skal være i helsenorge.no både med hensyn til teknisk-, innholdsmessig- og visuell fremstilling. 6.3 Anbefalinger Når det gjelder brukerinvolvering og design anbefaler forprosjektet følgende i det videre arbeidet: 1. Brukerundersøkelse: Det bør allerede i tidligfase (høsten 2013) gjennomføres en brukerundersøkelse, slik at tilbakemeldingene herfra kan brukes for å lage et rammeverk, løsningsarkitektur/-design som er tilpasset brukernes behov. 2. Benytte brukersentrert designprosess som arbeidsverktøy for å sikre at de nye nettstedene blir mest mulig brukervennlige. a. Utviklingen av helseforetakenes nettsider bør være fundamentert på anerkjente prinsipper for helhetlig brukeropplevelse, som allerede er etablert som grunnprinsipper for helsenorge.no b. Evaluere om tilhørende retningslinjer og tiltak bør justeres for helseforetakenes nettsider c. Visualisere (designe), teste ved å involvere sluttbrukere og justere løsningen kontinuerlig underveis i prosjektfasen. d. Etablere plan for kontinuerlig oppdatering av brukerbehov (brukerinvolvering) etter lansering Det er utarbeidet et forslag til designprosess med en tilhørende liste med mulige aktiviteter. Aktivitetene er tenk gjennomført i prosjektets planleggings-/gjennomføringsfase i perioden august 2013 juni Se Vedlegg 12 46

47 7 Arkitektur I forprosjektets mandat punkt 6 b fremgår det at forprosjektet skal foreslå mandat for hovedprosjektet ift «Informasjonsarkitektur, design og struktur». I dette avsnittet vil vi kort si noe om hva som skal planlegges i det videre arbeidet. Teknisk løsningsarkitektur vil være en viktig del av det videre arbeidet i prosjektets planleggings- og gjennomføringsfase. Dette punkt må ses i relasjon med aktiviteter knyttet til kapittel 6 «Brukerinvolvering og brukersentrert designprosess«. 7.1 Bakgrunn I hovedprosjektet skal det produsere en funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse. Helsedirektoratet har som tjenesteleverandør ansvaret for selve utviklingen av løsningen, og helseforetakene vil ha ansvaret for å utarbeide en kravspesifikasjon til ny felles nettløsning. En nærmere beskrivelse av organiseringen av hovedprosjektet fremgår av «Del 2 mandat for hovedprosjektet» punkt Om løsningsarkitektur I planlegging og gjennomføringsfasen produseres det en funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse. Arkitekturarbeidet vil ta utgangspunkt i de kravene som fremgår av kravspesifikasjonen for å utarbeide den tekniske arkitekturen. Løsningsbeskrivelsen er et dokument som oppsummerer endringer som skal gjøres i programkode, infrastruktur eller tjenestenivå. Detaljeringsgraden skal være på et nivå som gjør det mulig for utviklere å etablere produktkøelementer, og skrive endringsbestillinger til NHN og andre underleverandører. Den tekniske løsningsbeskrivelsen bør inneholde: Overordnet løsningsbeskrivelse Arkitekturmålbilde Grunnlagsanalyse (nå-situasjon, ønsket informasjonsmodell, volumestimater, sikkerhet-/risikovurdering) Løsningsarkitektur o o o o Sikkerhetsarkitektur Applikasjonsarkitektur / SharePoint arkitektur Infrastruktur- og driftsarkitektur Integrasjonsarkitektur 47

48 Forprosjektrapport «Spesialisthelsetjenesten inn i helsenorge.no» Arbeidet med å detaljere den tekniske løsningen vil blant annet balansere fellesfunksjonalitet og lokaltilpasning innenfor: Redaksjonelt innhold Sidemaler og design Rettigheter og tilgangsinnstillinger Infrastruktur og maskinvare Felles sidemaler Helsenorge.no bruker i dag en rekke generelle maler som kan gjenbrukes, men det vil også være behov for å utvikle maler for å støtte særskilte innholdstyper for helseforetakene som ikke vil benyttes for felles innhold.(eks: henvisningsrutiner). Dette omfatter også grafisk design og interaksjonsdesign for både enkelte sidemaler og navigasjonsstrukturen til helsenorge.no Felles funksjonalitet En del standardfunksjonalitet vil gjenbrukes på tvers som for eksempel; faseterte søk, skjemahåndtering, innholdsadministrasjon m.m. Det må detaljeres hvilken funksjonalitet det er behov for, og hva som skal tilpasses fra eksisterende funksjonalitet i SharePoint og helsenorge.no Felles infrastruktur & drift En del drifts- og forvaltningsoppgaver kan samles og utføres sammen for helseforetakene og helsenorge.no: Backup-rutiner, oppgradering, monitorering, overvåkning, SLA-håndtering, sikkerhetstesting m.m. Driftsrutiner og driftsarkitektur skal etableres for å sikre en sikker og økonomisk drift av portalene. Infrastrukturdelingen må for eksempel sørge for at helseforetakenes redaksjonelle innhold fortsatt er tilgjengelig hvis helsenorge.no sin selvbetjeningsløsning må tas ned Felles SharePoint Installasjon og konfigurasjon av SharePoint skal planlegges og gjennomføres slik at SharePoint-arkitekturen støtter interessentenes funksjonelle, sikkerhetsmessige og økonomiske ønsker. Det skal utformes en SharePointarkitektur (eks: 'site-collections') som sørger for at hvert helseforetak og helsenorge.no har en felles arkitektur og delte komponenter som gjør det enkelt å gjenbruke eksempelvis felles funksjonalitet og felles sidemaler Felles tjenester Helsenorge.no vil tilby standardfunksjonalitet som tjenester til de enkelte portalene. Eksempelvis teknisk løsning for å administrere brukere eller motta driftsavbrudd eller meldinger fra innbygger om feil i innhold på helseforetakenes nettsider. 48

49 Forprosjektrapport «Spesialisthelsetjenesten inn i helsenorge.no» Sikkerhet Helsenorge.no vil etter hvert tilby flere tjenester som behandler sensitiv informasjon. Løsningen vil tilby en felles sikkerhetsarkitektur og tilgangskontroll for å støtte samme høye sikkerhetsnivå på tvers av helseforetakene og helsenorge.no Arkitekturen skal understøtte en sikker separasjon av løsningen slik at sikkerheten og stabiliteten ivaretas. For eksempel er det ønskelig med en logisk og fysisk deling, som sørger for at redaktører ved et helseforetak ikke har tilgang til å endre innhold ved andre helseforetak. Følgende figur illustrerer fellesfunksjonalitet og felles innhold som kan brukes av helseforetakene i helsenorge.no-plattformen. I denne modellen er det kun innhold og lokal navigasjonsstruktur som ikke skal deles på tvers. Figur 7: Fellestjenester og redaksjonelt bidrag 7.3 Anbefalinger Forprosjektet kommer med følgende anbefalinger for det videre arbeidet: 1. Kravspesifikasjon: Det må utarbeides en teknisk kravspesifikasjon, som skal brukes for utviklingen av ny felles nettløsning for HF-ene i helsenorge.noplattformen. Kravspesifikasjon og løsningsbeskrivelsen beskrives i samarbeid mellom Kunde og Leverandør. 2. Funksjonell løsningsbeskrivelse: På et overordnet nivå bør hovedaktiviteter i vedlegg 3 gjennomføres i det videre arbeidet. 49

50 Forprosjektrapport «Spesialisthelsetjenesten inn i helsenorge.no» 8 Gevinstplan/gevinstrealisering 8.1 Bakgrunn For å lykkes med å få spesialisthelsetjenesten/helseforetakene inn i helsenorge.no er det viktig allerede i forprosjektet å identifisere prosjektets gevinster, og se på hvordan disse kan realiseres. Definisjon: Gevinstplan er en identifisering av prosjektets gevinster, og lages i en tidligfase i prosjektet. Gevinstrealiseringsplan er en mer detaljert plan (når risikofaktorer hvem er ansvarlig - hvem gjør hva tidspunkt for når gevinstene skal realiseres), og lages i planleggingsfasen. 8.2 Formål og metode Gevinstrealisering dreier seg om at det kan tas ut positive effekter av et prosjekt, og at disse kan bli realisert etter at prosjektet er avsluttet. God prosjektstyring innebærer at arbeidet med å ta ut gevinster følges opp gjennom hele prosjekt- og oppfølgingsfasen. For å oppnå gevinster av en samordnet nettløsning for spesialisthelsetjenesten, er det vesentlig at det utarbeides en gevinstplan i forprosjektfasen. Denne skal være dynamisk og videreutvikles underveis i prosjektet, og frem til arbeidet er sluttført. Gevinstplanen bør ha en enkel oppbygging, med et lite antall effektmål slik at styringsparameterne ikke blir for mange. En gevinstplan bidrar til å konkretisere gevinstene og hvordan disse kan realiseres. Gevinstplanen er et dynamisk verktøy som endres og konkretiseres under prosjektets levetid. Om gevinstplan har vi basert oss på de metoder som er beskrevet i Veilederen «Gevinstrealisering. En innføring i planlegging og oppfølging av gevinster» fra Direktorat for Økonomistyring (DFØ). Gevinstplanen gjør det enklere å evaluere prosjektet i etterkant, og vurdere om målene nås. Gevinstene blir først realisert etter at prosjektet er avsluttet, og det er linjeorganisasjonen i virksomhetene som har ansvaret for gevinstrealiseringen. Gevinstrealisering henger tett sammen med arbeidet med å kartlegge effekter av et tiltak i en samfunnsøkonomisk analyse. Første steg i arbeidet med gevinstrealisering er å identifisere viktige mål og forventet effekt/gevinster av prosjektet. Det er viktig å gjennomføre en nullpunktmåling (dagens situasjon), for å kunne identifisere effekten av tiltakene. 50

51 Forprosjektrapport «Spesialisthelsetjenesten inn i helsenorge.no» Figuren under illustrerer de ulike trinnene i arbeidet med gevinstrealisering: Figur 8: Prosess for effektmåling- og gevinstrealiseringsarbeidet (Helsedirektoratet, 2013). I denne forprosjektstudien til samordnet nettløsning for spesialisthelsetjenesten, vil vi begrense oss til å behandle de to første trinnene i prosessen med gevinstrealisering: Trinn 0: Identifisere effekter (kvalitative og kvantitative) o knytte gevinster opp mot mål o identifisere indikatorer Trinn 1: Utarbeide gevinstplan o identifisere målemetoder o identifisere forutsetninger for realisering av gevinster I det videre arbeidet anbefales det å gjennomføre en nullpunktsmåling (trinn 2), da dette er nødvendig for å kunne måle virkningene av prosjektet etter gjennomføringen. 8.3 Identifisere prosjektets effekter (trinn 0) For å kunne identifisere prosjektets effekter/gevinster, er det viktig å se på hvilke ressurser som er tilgjengelige (ressurser), hvilke handlinger som kan utføres (prosesser), og hvilke produkter (produkter/tjenester) som skal utarbeides i prosjektet. Produktene som blir skapt i prosjektet skal gi effekter for brukerne (brukereffekter). For større prosjekter vil det være forventninger om at det gir effekter for samfunnet (samfunnseffekter). Resultatkjeden viser altså sammenhengen mellom hva vi gjør og hvilke virkninger det får, dvs. mellom innsatsfaktorer, aktiviteter og effekter. Figur 9: under viser sammenhengen i resultatkjeden: Forprosjektet mener at en tilpasset resultatkjede vil være et godt utgangspunkt for å identifisere effekter/gevinster. 51

Målbilde og strategi mot 2017

Målbilde og strategi mot 2017 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Målbilde og strategi mot 2017 Kommunikasjonsdagene

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum»

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» avdelingsdirektør Roar Olsen Healthworld, 01. november 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 Visjon helsenorge.no skal være den foretrukne kanalen innen helse. Virksomhetsidé helsenorge.no

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Helse Midt-Norge kommunikasjonsstrategi

Helse Midt-Norge kommunikasjonsstrategi Helse Midt-Norge kommunikasjonsstrategi Handlingsplan 2011 Bakgrunn: Helse Midt-Norges kommunikasjonsstrategi utgår i 2010. En ny versjon er blitt utarbeidet av Informasjonsnettverket i regionen i løpet

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Prosjektmandat. mars 17. Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten én helseportal. Saksnummer i 360/Hdir: Versjonsnummer: 12/9568 1.

Prosjektmandat. mars 17. Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten én helseportal. Saksnummer i 360/Hdir: Versjonsnummer: 12/9568 1. Prosjektmandat mars 17 2014 Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten én helseportal Saksnummer i 360/Hdir: Versjonsnummer: 12/9568 1.0 Godkjent dato: Godkjent av Prosjekteier: Utarbeidet av: 17.

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 (utkast etter strategiseminar mai -15): Syv tema er identifisert som viktige: 1. Datakvalitet 2. Bruk av resultater 3. Pasientinvolvering

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 HelsIT 2012 Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 «Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset?» «Har hatt hodepine i «evigheter». Er det pysete å

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF)

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Logo xx kommune Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Samarbeid om IKT - løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon) Revidert juli 2015 Versjon Dato

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre

PROSJEKTPLAN. Likeverdige helsetjenester. Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Likeverdige helsetjenester Likeverdige helsetjenester - Med fokus på innvandrere/norskfødte med innvandrerforeldre Hensikten er å sikre likeverdige helsetjenester gjennom utvikling av anbefalinger om tiltak

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Helseportalen - et verktøy for å gi pasientene bedre medvirkning i helsetjenesten

Helseportalen - et verktøy for å gi pasientene bedre medvirkning i helsetjenesten Helseportalen - et verktøy for å gi pasientene bedre medvirkning i helsetjenesten Elisabeth Giil ehelsekonferansen 29.08.2011 helsenorge.no Situasjonen i dag (kilde: NHOP) Pasientens behov for koordinerte

Detaljer

Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten én helseportal

Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten én helseportal Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten én helseportal Konsept 27. oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...3 2. Innledning...4 2.1 Hva er et konsept...4 2.2 Mulighetsrommet i helsenorge-plattformen...4

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Nina Ulstein 18.03.2015 «Pasienter og brukeres behov skal stå i sentrum» «De skal få informasjon

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

... Viktige momenter for strategidokumentet

... Viktige momenter for strategidokumentet Viktige momenter for strategidokumentet Rammebetingelser Strategiplanen er et styrende dokument. Den er retningsgivende og overordnet, og beskriver målsetninger og tiltak som skal iverksettes i planperioden.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Samarbeidsavtale om jordmortjenester

Samarbeidsavtale om jordmortjenester Delavtale nr. 8 Samarbeidsavtale om jordmortjenester Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Formål... 3 4.

Detaljer

Nettsted for pasientrettet informasjon om kliniske studier. Orientering til RHF-enes strategigruppe for forskning 20. august 2015

Nettsted for pasientrettet informasjon om kliniske studier. Orientering til RHF-enes strategigruppe for forskning 20. august 2015 Nettsted for pasientrettet informasjon om kliniske studier Orientering til RHF-enes strategigruppe for forskning 20. august 2015 Oppdrag og ramme fra HOD Helseregionene og Helsedirektoratet fikk i samarbeid

Detaljer

«Min helse» og vegen videre for helsenorge.no. Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT

«Min helse» og vegen videre for helsenorge.no. Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT «Min helse» og vegen videre for helsenorge.no Roar Olsen, avdelingsdirektør Divisjon e-helse og IT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner sykehuset har gjennomført?»

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT og Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum RHF Fagdirektørforum, Nasjonal IKTs fagfora,

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Helseinfo via folkebibliotek (Ref #1318544217263)

Helseinfo via folkebibliotek (Ref #1318544217263) Helseinfo via folkebibliotek (Ref #1318544217263) Søknadssum: 318000 Kategori: Forprosjekt Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Stange bibliotek / 974623005 Skolegaten 1 2335

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer