Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Olderdalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Einar Eriksen leder HMDU (s.) Ina Engvoll sekretær e.f.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 43/17 Politiske saker: Delegerte vedtak fra /56 PS 44/17 Orientering fra leder oktober /57 PS 45/17 Anke på avslag av tilknytningsavgift 2017/37 PS 46/17 Orientering om snøskuterrevidering 2017/430 PS 47/17 PS 48/17 Søknad om dispensasjon for kjøring med ATV og snøskuter fra Guolasjavri til Somasjavri til Handlingsdel trafikksikkerhetsplan/tiltaksplan / /667 PS 49/17 Reparasjon av basseng Olderdalen 2015/1136 PS 50/17 Ny sak utsetting flytebrygge ved almenningskai, Olderdalen 2015/358 PS 51/17 VAnorm Kåfjord kommune 2017/37 PS 52/17 Innspill til kapitalbudsjett fra driftsstyret 2016/538 PS 53/17 Arbeidsmøte driftsbudsjett /538

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/56 6 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ina Engvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 43/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Delegerte vedtak fra Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Delegasjonssakene tas til orientering. Saksopplysninger: Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 18 Delegert miljø, drift og utvikling, Journaldato: Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Status Saksbehandler HMDU DEL 6525/ /17 DS J Birger Olsen Tittel Søknad om dispensasjon for landing med helikopter og kjøring med ATV/4x4 i forbindelse med filminnspilling i Sabetjohka Vedtak: Vedtak sak 34/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling, opprettholdes, kun med endring i sluttdatoen fra 12. september til 25. september 2017.

4 HMDU DEL 6924/ /17 DS J Birger Olsen Søknad om dispensasjon motorferdsel i utmark Vedtak: 1. Rolf Hanstad, 9147 Birtavarre, innvilges dispensasjon til å frakte brensel med snøskuter og slede, fra Steinar Gamst, sin eiendom på Langnes, jfr. 5e, nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vann. 2. Dispensasjonen gjelder fra og inntil xx hver år, og fram til , med inntil 5 turer per år. 3. Dispensasjonen er gyldig når berørte grunneiere har gitt tillatelse, til å kjøre over deres eiendom etter traktorvei, med snøskuter og slede. År 2018 År 2019 År 2020 År 2021 Tur 1 Tur 1 Tur 1 Tur 1 Tur 2 Tur 2 Tur 2 Tur 2 Tur 3 Tur 3 Tur 3 Tur 3 Tur 4 Tur 4 Tur 4 Tur 4 Tur 5 Tur 5 Tur 5 Tur 5 Dato skal føres inn med penn før turen tar til, ellers er dispensasjonen ugyldig. HMDU DEL 6937/ /17 DS J Stine Pedersen Svar Søknad om tillatelse til avløpsanlegg på GBnr 31/60 Vedtak: 1. Utslippstillatelse gis for privat avløpsanlegg; 7 m³ slamavskiller for to boenheter, med infiltrasjonsanlegg, på eiendommen gnr 37, bnr 1 i Kåfjord kommune. 2. Anlegget skal monteres i samsvar med Retningslinjer for utforming og drift av separate jordrenseanlegg /VAmiljøblad nr. 59 (2016) Lukkede infiltrasjonsanlegg, samt VAmiljøblad nr 48 Slamavskiller 3. Anlegget skal plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med vannforsyningsanlegg. 4. JonMikael Koht, Skibotn, godkjennes som ansvarshavende på prosjektet. HMDU DEL 7208/ /17 DS J NilsArnold Nilsen 1940/35/4 svar på søknad om fritak for feiing/tilsyn gebyr Tommy Eriksen Vedtak: Søknaden innvilges med virkning fra HMDU DEL 7245/ /17 DS J Stine Pedersen Omklassifisering av kommunal veg Manndalen Vedtak: I henhold til Veglova 14 og 62, tredje ledd, gis Statens vegvesen tillatelse til omklassifisering av kommunal veg, Sentrumsvegen i Manndalen, fra BK 8 til BK 10 for omlegging av E6 til kommunal veg i perioden hvor trafikken blir omdirigert.

5 HMDU DEL 7269/ /17 DS J Stine Pedersen Søknad om tillatelse til avløpsanlegg Manndalen Maskin AS Vedtak: 1. Utslippstillatelse gis for privat avløpsanlegg; 4 m³ slamavskiller med infiltrasjonsanlegg, på eiendommen gnr 35, bnr 98 i Kåfjord kommune. 2. Anlegget skal monteres i samsvar med Retningslinjer for utforming og drift av separate jordrenseanlegg /VAmiljøblad nr. 59 (2016) Lukkede infiltrasjonsanlegg. 3. Anlegget skal plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med vannforsyningsanlegg. 4. Manndalen maskin AS, godkjennes som ansvarshavende på prosjektet. 5. Dersom arbeidet ikke er igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, bortfaller tillatelsen. Dette gjelder også dersom arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år. 6. Ferdigattest/kontrollerklæring, samt bildedokumentasjon av infiltrasjonsgrøft sendes kommunen når arbeidet er utført Vurdering:

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/57 16 Arkiv: 033 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 44/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Orientering fra leder oktober 2017 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Økonomi oktober drift totaloversikt 2 Driftsrapport oktober 17 Rådmannens innstilling: HMDU tar leders redegjørelse til orientering. Saksopplysninger: Driften Ordinære driftsoppgaver går som normalt, og det har ikke vært ekstraordinære større uforutsette hendelser innen driftsavdelinga. Det har vært en sommer og høst med flott høstvær, som ikke har medført noen utfordringer. Ferieavviklingen har foregått uproblematisk. Innen vann og avløp har vi ikke hatt større utfordringer. Kommunen skal nå etterse kommunalteknisk anlegg etter at Marti Nordnes nå straks er ferdig med sin anleggsvirksomhet ved Manndalen og Nordnes. De har hatt masselagring over kommunalteknisk anlegg. Dette har vært påpekt en rekke ganger, men likevel har de ført masser over ledningsnettet. Kommunen skal nå kontrollere at her ikke er skader på anlegget. Når det gjelder bygg og drift av disse er det ikke noen ekstraordinære utfordringer. Driften går som normalt. Trollvik skole er satt på minimumsdrift inntil det foreligger avgjørelse over hva som skal skje med bygget fremover. Bygget er ellers satt i stillstandsdrift. Også det eksisterende

7 helsesenteret har vi satt begrenset vedlikehold på, og tar det absolutt påkrevende for å holde hjulene i gang. Nå på høsten skal driftspersonell også ut i felt og kloppe veien mot Gorsabrua. Dette for at veien skal holde seg fin og man unngår at den blir bredere og våtere som følge av økt besøk. Senere i oktober starter rehabilitering av musikkrom på Manndalen skole. Kjellergang under ungdomsskolen skal også rehabiliteres i førjulsvinteren for å lette driften, særlig med hensyn på renhold. Når det gjelder barnehagene i Olderdalen og Birtavarre prosjekteres nytt varmestyringsanlegg. For Fossen tas investering i varmepumper inn for budsjett Når det gjelder beredskapsarbeid så kan vi melde at arbeid med sårbarhetsanalyse Gamanjunni er godt i gang. Når denne er avsluttet starter arbeider med beredskapsplanleggingen opp. For øvrig kan vi melde at arbeid med rasvoller i regi av NVE er startet opp både på Samuelsberg og i Olderdalen er det i startgropa. Arbeid med sentrum Manndalen er startet opp. Dette medfører en del oppgaver for oss, da kommunen selv, i forbindelse med at Sentrumsveien rustes opp, skal skifte ut vann, spillvann, og overvannsanlegg skiftes ut. Dette har vi inngått avtale med statens vegvesen på, og tiltaket inngår i deres entreprise for sentrum Manndalen. Kommunen skal også ta andel med led veilys, fra Grønnmyrveien til Davas. Firma Contexo har fått anbudet. Kommunens andel økonomisk i prosjektet er på rundt 4 millioner kroner. Dette er avsatt i kapitalbudsjettet. Arbeid med nytt sykehjem. Her er arbeidet i gang, og det er gitt IG for grunnarbeider, veg, vann, avløp, stikking og rigg. Personal og bemanning Innen renhold vil vi i år lyse ut stillinger, da vi har tre ansatte som fratrer denne høsten. Innen vaktmestertjenesten har vi en dreining mot merinnsats på hjelpemidler, da omsorgssektoren dreier sin aktivitet mot å ha økt grad av hjemmeboende eldre. Det er stipulert at arbeid med hjelpemidler tar rundt en 50 % stilling i kommunen. Derfor vil det, selv om Trollvik skole har innstilt driften, ikke være mulig å redusere med 30 % vaktmestertjeneste. Vi får med dette frigitt ressurs til elektrisk arbeid, som gjør tjenestekjøp elektriker kan reduseres. Renholder fra Trollvik har gått inn i stilling på Kåfjord helsesenter, hvor vi i dag har høyt sykefravær. Vi har lavt sykefravær innen teknisk (grønn sone), men inne vaktmestertjeneste og renhold har vi fortsatt høyt fravær. Denne er per januaraugust på 9,8 %. Arbeidsstokken er stabil, og vi har høy faglighet og god arbeidsinnsats. Leder for drift og utvikling vi under bygging av nytt sykehjem konsentrere arbeidsinnsats mot byggingen, og reorganisere driften internt. Slik det ser ut i dag vil rådmannen fra 1. november 2017 og ut 2018 ha lederfunksjon for utvikling. Innen teknisk drift vil kommunen konstituere en avdelingsleder i perioden som vil ta det operative innen avdelinga. Dette for å så langt det er mulig holde fokus på fremdrift og økonomi både for sykehjemsutbygginga og for driften. Økonomisk oversikt

8 Vedlagte økonomioversikter viser at driftsavdelinga har et foreløpig overskudd på driften på kr. 4, 7 millioner kroner per 17 oktober. Dette skyldes økte inntekter fra last over kai, som ikke var budsjettert. Videre er ikke lønnsøkningen tatt med, slik at overskuddet vil reduseres mot årsskiftet. Lønnsforhandlinger skal være ferdig medio november i år. I tillegg er det noen poster på både utgifts og inntektssiden som ikke er periodisert riktig, blant annet isbryting. På isbryting for eksempel går utgifter i perioden januarapril og oktoberdesember. Vurdering: Orienteringssaker gis ingen særskilt vurdering.

9 Refusjon Andre SUM Fast Vikarer Vikar Ekstrahjelp Overtid Annen SUM Pensjon TOTALE Kjøp Andre SUM RESULTAT Kåfjord Avviksrapport: 6 DRIFT Beskrivelse Måned 1 10 (B) Måned 1 10 (R) Måned 1 10 (A) Måned 1 10 (A%) 6 DRIFT sykepenger inntekter INNTEKTER lønn ved sykefravær lønn LØNN og personalforsikringer LØNNSUTGIFTER av varer og tjenester utgifter TOTALE UTGIFTER Rapportmal: Tertialrapport sammendratt (Avrundet til hele 1000 kr) 17. oktober 2017 kl Side 1

10 Kåfjord Avviksrapport: DRIFTSLEDER Beskrivelse Måned 1 10 (B) Måned 1 10 (R) Måned 1 10 (A) Måned 1 10 (A%) 600 HOVEDUTVALGANDRE POLU Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod HOVEDUTVALGANDRE POLU TEKN ADMINISTRASJON Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer TEKN ADMINISTRASJON FELLESKAP TEKN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod FELLESKAP TEKN MILJØADMINISTRASJON Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer MILJØADMINISTRASJON MOTORFERDSEL I UTMARK Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer MOTORFERDSEL I UTMARK FISKE,JAKT,VILTSTELL,FR Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer Salgsinntekter Refusjoner FISKE,JAKT,VILTSTELL,FR KONTROLL SCOOTERLØYPE OLDERDALEN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer KONTROLL SCOOTERLØYPE OLDERDALEN VANNFORSYNING PRODUKSJO Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter VANNFORSYNING PRODUKSJO AVLØP AVLØPSRENSING Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Rapportmal: Driftsrapport (Avrundet til hele 1000 kr) 17. oktober 2017 kl Side 1

11 Kåfjord Avviksrapport: DRIFTSLEDER Beskrivelse Måned 1 10 (B) Måned 1 10 (R) Måned 1 10 (A) Måned 1 10 (A%) Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Finansutg og finanstrans Salgsinntekter Refusjoner AVLØP AVLØPSRENSING BRANNVERN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter Refusjoner BRANNVERN FEIERVESEN Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Salgsinntekter FEIERVESEN NATURKATASTROFER ENDETIDSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Refusjoner NATURKATASTROFER ENDETIDSUTGIFTER UTBYGGINGSOMRÅDER Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer Salgsinntekter UTBYGGINGSOMRÅDER BOLIGFELT INKL FESTETO Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer Salgsinntekter BOLIGFELT INKL FESTETO KOMMUNALE VEGER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter KOMMUNALE VEGER VEGLYS Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Rapportmal: Driftsrapport (Avrundet til hele 1000 kr) 17. oktober 2017 kl Side 2

12 Kåfjord Avviksrapport: DRIFTSLEDER Beskrivelse Måned 1 10 (B) Måned 1 10 (R) Måned 1 10 (A) Måned 1 10 (A%) Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer VEGLYS KRATT SKOGRYDDING Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer Overføringer KRATT SKOGRYDDING TRAFIKKSIKKERHET Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer Refusjoner TRAFIKKSIKKERHET OPPRUSTING GUOLASJVEGEN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer Refusjoner OPPRUSTING GUOLASJVEGEN ISBRYTERTJENESTE Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer ISBRYTERTJENESTE DJUPVIK FISKERIHAVN SMÅBÅTHAVN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter DJUPVIK FISKERIHAVN SMÅBÅTHAVN LØKVOLL FISKERIHAVN SMÅBÅTHAVN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter Refusjoner LØKVOLL FISKERIHAVN SMÅBÅTHAVN KAIER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter Rapportmal: Driftsrapport (Avrundet til hele 1000 kr) 17. oktober 2017 kl Side 3

13 Kåfjord Avviksrapport: DRIFTSLEDER Beskrivelse Måned 1 10 (B) Måned 1 10 (R) Måned 1 10 (A) Måned 1 10 (A%) Refusjoner KAIER KÅFJORD RÅDHUS Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter KÅFJORD RÅDHUS OLDERDALEN SKOLE Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter Refusjoner OLDERDALEN SKOLE TROLLVIK SKOLE Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer TROLLVIK SKOLE MANNDALEN SKOLE Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Refusjoner MANNDALEN SKOLE BÅTHUSET Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer Refusjoner BÅTHUSET OLDERDALEN BARNEHAGE Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer OLDERDALEN BARNEHAGE BIRTAVARRE BARNEHAGE Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Rapportmal: Driftsrapport (Avrundet til hele 1000 kr) 17. oktober 2017 kl Side 4

14 Kåfjord Avviksrapport: DRIFTSLEDER Beskrivelse Måned 1 10 (B) Måned 1 10 (R) Måned 1 10 (A) Måned 1 10 (A%) Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Refusjoner BIRTAVARRE BARNEHAGE FOSSEN BARNEHAGE Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Refusjoner FOSSEN BARNEHAGE SAMISK BARNEHAGE MANNDALEN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Refusjoner SAMISK BARNEHAGE MANNDALEN KÅFJORD HELSESENTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter Refusjoner KÅFJORD HELSESENTER SANDENG BOLIGER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter Refusjoner SANDENG BOLIGER KIRKEGÅRDER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer KIRKEGÅRDER IDRETTSHALL OLDERDALEN Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Rapportmal: Driftsrapport (Avrundet til hele 1000 kr) 17. oktober 2017 kl Side 5

15 Inntekt Utgift Kåfjord Avviksrapport: DRIFTSLEDER Beskrivelse Måned 1 10 (B) Måned 1 10 (R) Måned 1 10 (A) Måned 1 10 (A%) Salgsinntekter Refusjoner IDRETTSHALL OLDERDALEN BIBLIOTEK MANNDALEN Kjøp av varer og tj egenprod BIBLIOTEK MANNDALEN PARKER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer PARKER FOTBALLBANER Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer FOTBALLBANER KOMMUNALE BOLIGER Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer Salgsinntekter Refusjoner KOMMUNALE BOLIGER RYA Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tj egenprod Kjøp av varer og tj erstatter egenprod Overføringer RYA TILLEGGS OG NYE BEVILG Overføringer TILLEGGS OG NYE BEVILG INFO NORDNESFJELLET MEDIAHÅNDTERING BEREKSKPSØVELS Kjøp av varer og tj egenprod Overføringer INFO NORDNESFJELLET MEDIAHÅNDTERING BEREKSKPSØVELS Rapportmal: Driftsrapport (Avrundet til hele 1000 kr) 17. oktober 2017 kl Side 6

16 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/37 30 Arkiv: M41 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 45/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Anke på avslag av tilknytningsavgift Henvisning til lovverk: Forskrift om vann og avløpsgebyrer i Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, vedtatt i Ksak 23/17 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser, vedtatt i Ksak 26/11 Vedlegg 1 Søknad om refusjon 2 Avslag på søknad 3 Informasjon pr epost Anke på avslag av tilknytningsavgift Rådmannens innstilling: I vedtak Ksak 23/17 «Presisering av lokal forskrift om vann og avløpsgebyrer i Gáivuotna Kåfjord», gis det ingen fritak fra gebyrplikten etter Tilknytningsavgiften refunderes ikke, anken tas ikke til følge. Saksopplysninger: Edel Olsen søkte i august 2017 om tilknytning til kommunalt vann for eiendom 1/29 i Djupvik. Tilknytning ble utført av Kåfjord kommune etter innbetalt tilknytningsgebyr (for 2017: 6937, inkl. mva) var innbetalt søkte Olsen om refusjon av innbetalt tilknytningsavgift og begrunnet søknaden med manglende informasjon om Kåfjord formannskaps vedtak 59/15 (møte ). Hadde hun vært kjent med vedtaket, ville hun knyttet seg til det kommunale vannverket allerede i I brev av fikk Olsen følgende tilbakemelding: Når det kommer til dette politiske vedtaket gjort i Kåfjord Formannskap, ligger dette på kommunens hjemmeside; Fsak 59/15 (møte ) og Fsak 96/15 (møte ). Informasjonen ligger offentlig.

17 I vedtak Ksak 23/17 «Presisering av lokal forskrift om vann og avløpsgebyrer i Gáivuotna Kåfjord», gis det ingen fritak fra gebyrplikten etter Tilknytningsavgiften refunderes følgelig ikke. Kommunen opplyste videre i epost av at det benyttes egen hjemmeside, sosiale medier, lokale aviser og smsvarsling for å nå ut til abonnenter/brukere/ innbyggere. Politiske vedtak legges ut på kommunens hjemmeside både i saksframlegg og særutskrift, og enkeltpersoner får særutskrift tilsendt direkte der dette ansees som nødvendig. Kommunen anser dette som tilstrekkelig for å nå ut til innbyggere og andre berørte, da det ellers vil være svært ressurskrevende å kontakte hver enkelt abonnent ved politiske vedtak. Vurdering: Etter tidligere søknader om fritak for avgiftsplikten, ble den lokale forskriften om vann og avløpsgebyrer i Gaivuotna suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni presisert i Dette for å kunne gi likebehandling og ivareta selvkostprinsippet for vann og avløpskapitlene. I sak 23/17 ble det vedtatt at det etter ikke gis fritak fra gebyrplikten. Dersom det skal gis dispensasjon også fra presisert forskrift, vil dette skape presedens for senere saksbehandling.

18 Vedr. søknad om refusjon av tilknytningsavgift: Jeg overtok i 2012 mitt barndomshjem i Djupvik, Lund, g.nr.1/ b.nr29. Vi har i alle år hatt vann fra egen brønn, men fra jeg overtok huset i 2012 har jeg ønsket å knytte meg til offentlig vann. Den høye vannavgiften har vært en årsak til at jeg har utsatt dette. Nå har jeg nettopp knyttet meg til og betalt et tilknytningsgebyr på kr 6937,. Har akkurat nå fått høre at det ble gjort et politisk vedtak i 2015 om at de som ønsket tilknytning kunne få gjort dette gratis og at mange selvfølgelig benyttet seg av dette tilbudet. Jeg vil rette en formell klage på utilstrekkelig informasjon i denne saken. Vet ikke om det lå ute på hjemmesiden til Kåfjord kommune, men det kan vel ikke forventes at eldre folk eller folk som bor utenfor kommunen regelmessig besøker hjemmesiden deres. Har ikke også disse krav på tydelig informasjon og tilbud fra kommunen? En annonse i avisa er vel det minste en kan forvente i den type saker. Spesielt til eldre folk burde det blitt sendt ut et informasjonsbrev. Min far, Håkon Olsen, som døde i 2011, hørte jeg aldri nevne at kommunen også i 2010 hadde et tilsvarende tilbud. Er sikker på at han ville benyttet seg av dette, men det nådde dessverre ikke fram til han heller. Av mangel på tilstrekkelig informasjon i denne saken fra Kåfjord kommune, som førte til at jeg ikke fikk benyttet meg av dette tilbudet, ber jeg om at tilknytningsavgiften refunderes meg. Mvh Edel Olsen Kvalsundveien Tromsø Tlf:

19 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Drift og utvikling Edel Olsen Kvalsundveien TROMSØ Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2017/3724 M Svar Klage på utilstrekkelig info. vedr. tilknytningsavgift og søknad om refusjon av denne Det vises til telefonkontakt i saken, og din henvendelse registrert hos oss , der du klager på utilstrekkelig informasjon vedrørende fri tilknytning i Kommunen jobber stadig med å bli bedre på informasjon ut til alle abonnenter/brukere/ innbyggere, og benytter seg av både egen hjemmeside, sosiale medier, lokale aviser og smsvarsling. Politiske vedtak legges ut på kommunens hjemmeside både i saksframlegg og særutskrift, og enkeltpersoner får særutskrift tilsendt direkte der dette ansees som nødvendig. Når det kommer til dette politiske vedtaket gjort i Kåfjord Formannskap, ligger dette på kommunens hjemmeside; Fsak 59/15 (møte ) og Fsak 96/15 (møte ). Informasjonen ligger offentlig. I vedtak Ksak 23/17 «Presisering av lokal forskrift om vann og avløpsgebyrer i Gáivuotna Kåfjord», gis det ingen fritak fra gebyrplikten etter Tilknytningsavgiften refunderes følgelig ikke. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Stine Pedersen konsulent Tlf.: Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen Epoasta/Epost: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

20 Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2017/3724 Side 2 av 2

21 Fra: Stine Pedersen Sendt: :30:11 Til: Kopi: Greta Larsen; Gunn Andersen Emne: RE: Fsak 59/15 28/815 Vedlegg: image002.png;image003.jpg;image001.png Hei Som opplyst i kommunens svar av , jobber kommunen stadig med ï ½ bli bedre pï ½ informasjon ut til alle abonnenter/brukere/ innbyggere, og benytter seg av bï ½de egen hjemmeside, sosiale medier, lokale aviser og sms varsling. Politiske vedtak legges ut pï ½ kommunens hjemmeside bï ½de i saksframlegg og sï ½rutskrift, og enkeltpersoner fï ½r sï ½rutskrift tilsendt direkte der dette ansees som nï ½dvendig. Kommunen anser dette som tilstrekkelig for ï ½ nï ½ ut til innbyggere og andre berï ½rte, da det ellers vil vï ½re svï ½rt ressurskrevende ï ½ kontakte hver enkelt abonnent ved politiske vedtak. Med vennlig hilsen Stine Pedersen Ingeniï ½r VVA Drift og utviklingsavdelingen Tlf. dir. innvalg: / mob.: From: Greta Larsen Sent: Thursday, September 21, :07 AM To: Stine Pedersen <Stine.Pedersen@kafjord.kommune.no> Cc: edel.olsen@uit.no Subject: FW: F sak 59/15 28/8 15 Importance: High Stine: Kan du svare henne pï ½ spï ½rsmï ½lene hennes? Ha en fin dag! Mvh Greta S. Larsen Avdelingsleder Service/IT Direkte tlf /

22 From: Edel Olsen Sent: Thursday, September 21, :48 AM To: Greta Larsen Subject: RE: F sak 59/15 28/8 15 Hei igjen, Takk for utskriftene du sendte. Sï ½ lurer jeg pï ½ hvordan ble folk som ikke bor i kommunen, men som har fritidshus der som ikke var tilknyttet offentlig vann, varslet om at det var gratis tilknytning? Det kan vel ikke forventes at disse til enhver tid skal holde seg oppdatert pï ½ hva som foregï ½r i kommunen. Hva med eldre som ikke har datakunnskaper til ï ½ sjekke kommunens hjemmesider? Hvordan ble disse varslet? Det kan vel ikke vï ½re sï ½nn at kun de som har tilgang til kommunens hjemmesider fï ½r informasjon om en sï ½nn viktig sak. Ble det kunngjort i noen aviser? Jeg var dessverre en av de uheldige som ikke har hï ½rt et pip fra kommunen om denne saken og mï ½tte betale nesten 7000 kr i tilknytningsgebyr. Mvh Edel Olsen Kvalsundveien Tromsï ½ From: Greta Larsen [mailto:greta.larsen@kafjord.kommune.no] Sent: onsdag 20. september :48 To: Edel Olsen <edel.olsen@uit.no> Subject: F sak 59/15 28/8 15 Saken var tatt opp som drï ½ftingssak, der ingen saksfremlegg. Ha en fin dag! Mvh Greta S. Larsen Avdelingsleder Service/IT Direkte tlf /

23 Edel Olsen Kvalsundveien Tromsø Kåfjord Kommune 9148 Olderdalen Ang.: Anke på avslag om refusjon av tilknytningsavgift: Viser til mitt brev, datert , angående mangelfull informasjon vedrørende fritak for tilknytningsavgift i 2015 og av den grunn søknad om refusjon av tilknytningsavgift betalt i august Viser også til deres brev, datert , hvor søknaden avslås. Etter å ha vurdert saken nøye og vel, er jeg kommet til den konklusjon at jeg ikke godtar avslaget. Årsaken er enkelt og greit at jeg ikke er blitt underrettet, hverken privat eller offentlig, om vedtaket som ble gjort i Formannskapet : «Det gis fri tilknytning ut inneværende år». Med dette vedtaket var hensikten å få flere tilknyttet kommunalt vann, og så blir jeg, som tilhørte gruppen med en gammel, privat brønn og ikke var tilknyttet, verken varslet eller informert om dette vedtaket. Vedtaket, som ikke er kunngjort offentlig, har følgelig ikke nådd fram til meg, som er en av de som selvfølgelig ville ha benyttet meg av dette tilbudet. Personlig mener jeg hensikten med et slikt vedtak må være å oppnå tilknytning for hus med gamle brønner, p.g.a. dårlig vannkvalitet som slike brønner ofte har. Men i dette vedtaket ble også nybygg inkludert, noe som for meg virker komplett uforståelig. Når en bygger nytt hus, har en vel finansielt planlagt off. vann i huset. Mens folk med gamle brønner, med størst behov for kommunal vanntilknytning, disse har ikke kommunen funnet det nødvendig å underrette engang. En slik tilfeldig tildeling av en kommunal gavepakke synes jeg ikke Kåfjord kommune bør være bekjent av og mener bestemt at her har kommunen grovt forsømt sin underrettelsesplikt. Jeg krever av den grunn at tilknytningsavgiften tilbakeføres meg umiddelbart. Mvh Edel Olsen

24 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/430 2 Arkiv: K01 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 46/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Orientering om snøskuterrevidering Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Forvaltningsloven Reindriftsloven Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Rådmannens innstilling: Til orientering. Saksopplysninger: Vedlagt ligger programplan for revidering av lokal forskrift om snøscooterløyper som tar for seg hva kommunen skal og må hente inn av informasjon til revideringen. Revideringen forekommer av at det ble gjort en lovendring som åpnet opp for fastsetting av snøskuterløyper, men de eksisterende løypene som ikke er vurdert etter den nye endringen skal også fastsettes i mehold till Kort oppsummering: Kommunen skal ta for seg de eksisterende snøskuterløypene og revidere dem i henhold til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Revideringen skal utrede: Trase, støy, reindrift, naturmangfold, bolig og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, risikovurdering, parkering og folkehelse og skuterkjøring. Dagens situasjon er 0alternativet til revideringen, att ingen endringer vil forekomme av revideringen og att alle løyper forblir der de er.

25 Hvor er vi? Kommunen har startet dialog med Reindriftsdistriktene, for å få fram problemer med dagens forhold og hva som skal til for å løse disse. Dette er for å få en medvirkningsprosess før høring av forskriften gjøres. Det har også vært startet dialog med fylkesmannens miljøavdeling for å få tilgang til kunnskaper som ikke er offentlig tilgjengelig og andre spørsmål knyttet til naturmangfoldet. Sametinget er også kontaktet for å etablert sametingets rolle i prosessen, og om hva kostnader det vil medføre. Videre har kommunen startet utredning på for støy, kulturminner, friluftsliv og naturmangfold. Utredningen og kunnskapsbehovet baserer seg hovedsaklig på hvor det er en løypetrasé og influensen av denne. I Støyvurderingen er det kartlagt potensielle konfliktområder som det må gjøres avbøtende tiltak på. Ved kulturminner er de eksisterende kulturminner som er registrert kartlagt. Friluftslivkartleggingen skal være gjort før snøskuterløyperevideringen er vedtatt. Kommunen sitter alt på en kartlegging fra 2011 men denne skal revideres og sendes til Naturbase og fylkeskommunen for videre digitalisering. Naturmangfoldet er et stor tema og er godt kartlagt, kommunen jobber med å samle denne informasjonen til et grunnlag for vurdering i forhold til snøskuter. De fleste av temaene har sine egne lover i tillegg til det som står i motorferdselloven og dens forskrifter. Vurdering: Kommunen har startet flere prosesser i utredningen og må påvente at disse prosessene tar tid og ressurser. Men flere av prosessene legger også opp til medvirkning og ansvar fra andre myndigheter. Kommunen kan jobbe med alle temaer som skal revideres opp til et punkt, der hvor vi må ta inn ekspertkunnskap eller vente på andre myndigheter skal gjøre seg ferdig med sine oppgaver. Det er derfor kommunens administrasjon ønsker å presentere et enkelt kostnadsoverslag over behovene. Inkludert er også prisen på tiltakene som må bli gjort, for å gjøre den lokale snøskuterforskriften brukbar. Enkelt kostnadsoverslag. Geoteknisk vurdering, kun snøskred trenger å utredes på løypene. Kostnad: 6 løyper x ca. kr , total kr , Det er behov etter NVE og nasjonale føringer at der hvor løypene går igjennom potensielle eller aktuelle faresoner for skred, skal det foreligge dokumentasjon fra geoteknisk fagkyndig at løypa kan foreligge. Det er per i dag 6 løyper som går innenfor potensielle fareområder. Sametingets befaring. Kostnad: 8 løyper x ca. kr , total kr , Dette er basert på at sametinget vil bruke en dag per trasé på å befare, dette nummeret er ganske uvisst for det kan fort bli mer. Hvis sametinget sier at det er et behov for å gjøre en befaring, har

26 Fylkesmannen i Finnmark uttalt at kommunen må la sametinget gjøre den befaringen. For kommunen skal bære sin del av ansvaret for ett tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og imøtekomme kravet om kulturminneundersøkelser i henhold til kulturminneloven 10. (viser til brev til Bardu kommune datert 3.april 2017). Konsulentbistand. Kostnad: kr Ved behov så må kommunen innhente kunnskap og hjelp til oppgaver kommunen ikke kan besvare selv eller ved prioriteringer av andre eller dette prosjektet hvor kommunen må innhente ekstra personell for å fullføre prosessen. Kostnader for å gjennomføre avbøtende tiltak. støyskjerming, skilting, parkeringsplass, arbeid osv. Kostnad: kr.2.000, x ca.250 meter tiltak total kr , Dette er merkostnader som vil foreligge ved revideringens ende, når vurderingen har påpekt hva kommunen må gjøre for å kunne ha snøskuterløypene der de ligger. Her er det også andre tiltak som kan gjøres som nødvendigvis ikke trenger å koste, men det er da en fysisk endring på eksisterende trasé som må gjøres. Samlet total kostnad: kr , Summen er kun et estimert beløp, det kan bli mer eller mindre etter hva som blir grunnlaget for utbedring, befaring og andre faktorer. Kommunen må jobbe fremover med revideringen slik at kommunen vil oppnå en mest mulig helhetlig vurdering og deltakende prosess vhvor en vil avdekke en mer nøyaktig kostnads ramme. Men kostnadsoverslaget viser at det må en politisk prioritering til om en vil kunne gjennomføre revideringen. I programplanen er det estimert at revideringen skal bli ferdig ved utgang Det er i dag avsatt i budsjettet kr , til konsulentbistand, og rådmannen ser ikke rom for å øke denne budsjettposten.

27 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Programplan for Revidering av lokal forskrift om snøscooterløyper i GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Innledning I henhold til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a skal eksisterende snøscooterløyper revideres. Kommunen har startet utredningen av skuterløypene men trenger kommunens lag og foreninger samarbeid. Kommunens utgangspunkt er at ingen av de eksisterende løypetrasene blir endret, men om revideringen og utredningen kommer fram til at endringer må til, vil kommunen stå bak de nye endringene. Når utredningen er ferdig vil det fremmes en ny lokal forskrift om snøscooterløypene i Kåfjord kommune. Forslaget til ny forskrift vil bli sendt på offentlig ettersyn i 6 uker etter at den er vedtatt i kommunestyret. Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen Epoasta/Epost: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

28 Lokalisering: Figur 1 Dagens løypetrase som revideringen tar utgansgpunkt i. Området for revidering er hele Kåfjord kommune. Alle traseene skal vurderes etter de nye vilkårene.

29 Området: Den planlagte revideringen tar utgangspunkt i eksisterende Forskrift om snøscooterløyper, GáivuotnaKåfjord kommune, Troms. FOR Eksisterende løyper: Lypetraseer: Nordmannvikdalen, Olderdalen Dalbakken Bahkkavaggi, Trollvik Trollvikdalen Holmevatnet Birtavarre, Birtavarre Guolasjávri Duolbajávri, Gaiskridi Manndalen Uhcávákkas Duolbajávri, Goddejávri «Solgropa» Magervatnet, Gussagorra kommunegrense Nordreisa og Duolbajávri Čiččenjávri Bievlajávri. Grunneiere: Eiendomsforhold og avtaler må revideres, nye avtaler for bruk av grunn må utarbeides på nytt. Topografi og grunnforhold Landskapet langs traseene er skiftende. De fleste traseer har startpunkt i nede i dalene der de fleste tettstedene foreligger Manndalen, Birtavarre, Olderdalen, Nordmannvik. Dalene har felles trekk med at de er trange med høye fjellvegger i bratt terreng. Det er flere små sidevassdrag som kommer ned i dalene. Når en kommer over ca. 700 m.o.h. finner en et mer flate områder med flere små til halvstore vann som preger landskapet. Overordnede rammer og føringer: Nasjonale føringer Kommunal planlegging må forholde seg til lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer. Av de mest sentrale for revideringen nevnes følgende: Plan og bygningsloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Forvaltningsloven Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke er åpen for alminnelig ferdsel Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2016) Veiledning støy snøskuterløyper håndbok M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Naturmangfold og planlegging av snøskutertraseer Reindriftsloven Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi

30 Innhold: Det er kommunestyret som har myndighet til å fastsette snøskuterløyper på vinterføre. Kommunestyret kan overføre myndigheten til et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, men kan ikke overføre myndigheten til kommuneadministrasjonen. Løyper som fastsettes, skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Utredning og kunnskapsbehov Kommunene skal utrede virkningene løypene har for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet. Med influensområdet menes området som blir påvirket av at snøskuterløyper etableres, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er ikke bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i selve snøskuterløypene som i denne sammenhengen er relevant, men også virkninger for områder utenfor løypene som blir berørt. Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges. Kommunen må foreta vurderinger etter de miljørettslige prinsippene i kapittel II i naturmangfoldloven. Det må innhentes kunnskap om hvilke arter som befinner seg i området, og hvilken virkning løyper kan ha på de nevnte artene. Hensyn kommunen må ta: Trasé, Støy, Reindrift, Naturmangfold, Bolig og hytteområder, kulturminner og kulturmljø, Friluftsliv, Risikovurdering, parkering, Folkehelse og snøskuterkjøring. Dagens situasjon er 0alternativet til revideringen, att ingen endringer vil forekomme av revideringen og att alle løyper forblir der de er.

31 Kort oppsummering av de forskjellige temaene: Utredninger Vurdering Tilgjengelig Kunnskap Trasé Vurdere bestemmelsene og plassering av løypene. Miljøkommune.no Lokalkunnskap Støy Vurdere konsekvenser av støy Miljøkommune.no Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2016) Veiledning støy snøskuterløyper Reindriften Vurdere om løypene kommer i konflikt med reindriften. Reindriftsdistriktene Reindriftsloven Miljøkommune.no Naturmangfold Bolig og hytteområder Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Risikovurdering Parkering Folkehelse og skuterkjøring Vurdere hensynet til naturmangfoldet Kommunen må ta hensyn til bolig og hytteområder Vurdere om løypenettet kommer i konflikt med vernede kulturminner og kulturmiljø Vurdere konflikt mellom snøscooterkjøring og friluftsliv Kartlegge friluftsområder. Vurdere sikkerhet for de som kjører og andre Skredfare, Flom, isforhold og lokale værforhold Vurdere eksisterende parkeringsmuligheter og informasjon ved trasestart. Vurdere konsekvenser for folkehelse og snøskuterkjøring Naturmangfoldloven Naturbase.no Fylkeskommunen Artskart Artikler Miljøkommune.no Lokalkunnskap Se tema Støy Nordtroms Museum Askeladden.no Sametinget Riksantikvaren Miljøkommune.no Lokalkunnskap Miljødirektoratets håndbok M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Miljøkommune.no Lokalkunnskap Miljøkommune.no Lokalkunnskap Skrednett.no NVE lokalkunnskap Lokalkunnskap

32 Trasé: Kommunen bruker eksisterende trase, men det kan forekomme endringer og andre krav ihht. revideringen som kan endre den fysiske plasseringen av traseen. Kommunen må også ta valget om traséne som går er rett type trasé. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøskuterløype over en eiendom før grunneieren har samtykket til det. Kravet om å innhente samtykke gjelder overfor både private og offentlige grunneiere. Snøskuterløyper skal ikke legges i verneområder eller foreslåtte verneområder. Snøskuterløyper skal ikke legges i nasjonale villreinområder. Snøskuterløyper skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Snøskuterløyper skal ikke kreve terrenginngrep. Kommunen skal gi bestemmelser om bruken av løypene. Et minimumskrav er at de omfatter regler om fartsgrenser og kjøretider. Generelle regler om kjørefart for snøskuter i utmark følger av forskrift om kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke er åpen for alminnelig ferdsel. Det er ikke tillatt å kjøre fortere enn 70 kilometer i timen med snøskuter i terreng. Snøskuter med slede må ikke kjøres fortere enn 60 kilometer i timen uten passasjer, og 40 kilometer i timen med passasjer. Kommunen må vurdere om det i hele eller deler av løypa skal settes lavere fartsgrenser av hensyn til sikkerhet for de kjørende og andre og støypåvirkning i området. Kommunen må ta stilling til om det er tider på døgnet eller dager hvor det ikke skal være tillatt å kjøre. Det samme gjelder om det skal forbys å kjøre på tider av året ut over begrensningen som allerede framkommer av forskriften. Det kan for eksempel være aktuelt å stenge enkelte løyper eller deler av visse løyper visse tider av året av hensyn til rein og reindrift. Kommunene bør gi bestemmelser om at kjøring uansett ikke er tillatt før eller etter fastsatte datoer. motorferdsel i løypene ikke er tillatt om våren etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. Det er i utgangspunktet forbudt å kjøre utenfor løypene. Nødvendig stopp og rasting må skje så nære løypa som mulig, men av sikkerhetsmessige grunner kan det være nødvendig å fravike løypa noe. Kommunen bør gjennom bestemmelser angi hvor langt ut av løypa det eventuelt er tillatt å kjøre for å raste, eventuelle områder der rasting ikke skal være tillatt. I åpne løyper i NordTroms og Finnmark har det vært akseptert en soner for rasting på inntil 300 meter fra merkestikkene i snaufjell og på islagte vann. Den øvre grensen på andre områder bør ikke overskride 30 meter. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som kan aksepteres, kjøring langsetter løypa i en 30metersavstand er ulovlig. Kommunen kan gi bestemmelser om bruk til bestemte formål eller grupper, eller bestemmelser om betaling. En forutsetning for å kunne gi slike bestemmelser er at de ikke strider mot andre rettsregler, for eksempel prinsippet om ikkediskriminering i EØSavtalen. Rammene for adgang til brukerbegrensning følger i hovedsak av annet regelverk enn motorferdselsregelverket, først og fremst EØSavtalen og prinsippet om ikkediskriminering.

33 Støy: Stillhet og ro er viktige kvaliteter ved friluftslivet. Fred og ro handler både om fravær av plagsom støy og om den positive opplevelsen av stillhet. Kommunen må gjøre vurderinger rundt konsekvenser av støy både for friluftslivet, men også for boliger og hytter som blir berørt av snøskuterløypene. Kommunen har utarbeidet kartgrunnlag for konfliktområder mellom løypetrase og bebyggelse, med sjablongmetoden. Kommunen må finne rett avbøtende tiltak som kan redusere disse konfliktsonene. Sjablongmetoden baserer seg på den anbefalte løsningen for friluftsområder hentet fra veilederen M og den anbefalte løsningen for støynivå mot boliger og andre støyømfintlige bygg fremkommer i veilederen T1442/2016. I sjablong metoden som beskrives, er avstanden fra midten av vegen til ytterkant av støysonene forhåndsberegnet. Rekkevidden av støy vil avhenge av en rekke faktorer som sjablongen i veilederen ikke tar høyde for. Kommunen ber foreningene komme med forslag på avbøtende tiltak som vil være aktuelle i områder det oppstår konflikt (se vedlegg). Det er likevel ikke et forbud mot å legge løyper som vil medføre støy over 40 db i viktige friluftslivsområder. Dersom en snøscooterløype kommer innenfor anbefalt minsteavstand i forhold til sjablong presentert i støyveiledningen, må kommunene gjøre vurderinger av hva dette vil bety for friluftslivet. Dersom kommunen velger å vedta løyper som berører viktige friluftslivsområder må kommunen synliggjøre vurderingene som er gjort, og vise hvordan dette er vektet opp mot kommunens plikt til å ta særskilt hensyn til friluftsliv ved fastsetting av løyper. Aktuelle spørsmål å få besvart: Ligger løypen nær bolig og hytteområder? Er det viktige og svært viktige friluftsområder som berøres av støy? Kjenner kommunen til at det er klager på støy i området?

34 Dersom der er konflikter; hvor mange er berørt? Kan det gjøres tiltak? kan/bør løypene legges om? Reindriften: Siden det er en revidering er det sendt ut brev til reindrinften for at de skal ha muligheten til å uttale seg på nytt. Reindriftsloven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i de samiske reinbeiteområdene. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Kommunen må vurdere konsekvensene for reindriften når den starter arbeidet med å planlegge snøscooterløyper. Løyper som virker inn på reindriftens særverdi og minimumsområder, vil normalt anses for å være til vesentlig skade og ulempe for reindriften. Aktuelle spørsmål å få besvart: Er eksisterende løype i konflikt med reindriftsinteressene? Har det ofte vært behov for å stenge løypene på forlangende fra reindriften? Hvis det er tilfellet: Er konflikten løsbar ved å gjennomføre tiltak for eksempel stenging av løyper i en kort periode? Eller bør løypene legges om? Naturmangfold: Etter nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a skal kommunen vise hensyn til naturmangfold. Kommunen må Innhente informasjon om områdene innehar viktige økologiske funksjoner som forflytnings og spredningskorridor for arealkrevende arter, hekke og yngleområde og leveområder for truede og sårbare arter av nasjonal og regionale interesser. Kommunen har kartlagt hva viktige naturtyper snøskutertraseene går igjennom, i forhold til Naturbase.no. Men kommunen mangler grundigere utredninger av effekter snøskuterkjøringen har på vilt. Snøskuterløyper kan for eksempel ødelegge for hekkende rovfugl, ynglende rovvilt eller spesielt sårbar natur. Kommunene har plikt til å utrede virkningene løypene vil ha for naturmangfoldet når løypene legges. Plikten til å ta hensyn må anses som brutt dersom kommunen legger løyper med tilhørende rasting for nære hekkeplasser, hi, spillplasser eller liknende, slik at det er fare for at hekking oppgis, eller gjennom særlig sårbare eller truede botaniske forekomster der skader på vegetasjon eller markdekke kan oppstå ved lite snødekke. Aktuelle spørsmål å få besvart: Finnes det sårbar naturmangfold lokalisert i løypenes influensområde? Hvilke konsekvenser kan snøskuterløypene ha for naturmangfoldet?

35 Kulturminner: Kommunen skal ta hensyn til kulturminner og kulturmiljø, og må søke å finne løsninger for å unngå konflikt med disse hensynene. Kommunen har kartlagt hva eksisterende kulturminner og kulturmiljø som blir påvirket av innflytelsesområdet til snøskuterløypene, igjennom bruk av databasen til askeladden.no og buffer fra rastedistanse fra den eksisterende løypetraseen. Det er påventa att Sametinget vil ønske å ta en befaring over alle løypene som vil påføre en kostnad på revideringen. Etter brevet «behandling av klager til forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter i Bardø kommune vedtak om opphevelse» datert Vurderer at kommunen har plikt i å ettermøte krav om kulturminneundersøkelser. Å vise til manglende forsknings og erfaringsgrunnlag for at kulturminner under snødekke vil kunne skade av snøskuterkjøring, som motvekt for områder som kan ha potensiale for stor kulturminnetetthet er ikke holdbart alene og samsvarer ikke med førevarprinsippet jf. kml. 3. Friluftsliv: Kåfjord kommunes friluftsområder ble kartlagt i 2011, disse skal også revideres før snøskuterløypene sluttbehandles. Dokumentet er et faglig verktøy og vil ikke kreve politisk behandling, men det skal revideres i sammarbeid med Fylkeskommunen i Troms, til Friluftslivet risikerer å bli skadelidende når snøskuterløyper er etablert, ikke minst som følge av eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene. Hensyn til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når snøskuterløyper skal planlegges og fastsettes. Dette understrekes i forarbeidene til loven. Det er gitt følgende føringer: Kommunen bør ikke legge snøskuterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftslivsområder, jamfør Miljødirektoratets håndbok M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Kommunene bør holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder frie for snøskuterløyper. Aktuelle spørsmål å få besvart: Berører løypene områder som kommunen selv har kartlagt som viktig eller svært viktig for friluftsliver Hvis ja: har kommunen erfaringer som tilsier at løypene er i konflikt med friluftslivet. Hvis ja: kan det løses gjennom tiltak eller en omlegging av løypen?

36 Risikovurdering(ROS): Kommunene bør ikke legge løyper i skredutsatte områder elle bratt terreng. Begrepet «bratt terreng» beskriver terreng brattere enn 30 grader. De fleste snøskred utløses i områder som er brattere enn 30 grader. Snøskred kan imidlertid starte i moderat bratt terreng som er mellom 2530 grader. Det kan særlig skje under dårlige vær og stabilitetsforhold. Med «skredutsatte områder» menes utløpsområder for skred. Det er områder som kan nås av snøskred som enten er fjernutløst, utløst av andre eller naturlig utløste. Hver løypetrasé må ha en geoteknisk vurdering av snøskredfare. På grunn av at alle løypene kommer innom aktsomhetssone eller faresone for snøskred. Dersom løyper unntaksvis legges slik at de krysser steder som kan være skredutsatte under særlig ustabile forhold, kan det være behov for å gjøre snøskuterførere oppmerksom på dette ved å overvåke og varsle, stenge, skilte eller ved å gi generelle advarsler. Kommunen må også ta hensyn til andre lokale forhold som kan representere en fare ved skuterkjøring, for eksempel små brattheng og kløfter, usikker is, vertikal og horisontal kurvatur, siktforhold, værforhold, påkjøringsfarlige objekter. Aktuelle spørsmål å få besvart: Ligger løypene i skredfare områder eller over islagte vann? Er det andre forhold som kan representere fare ved kjøring i løypene? Hvis ja: hvilke risiko vurderer kommunen at dette utgjør? Hvilke erfaringer har kommunen fra årene det har vært snøskutertrafikk i området? Parkering: Kommunen må vurdere om dagens parkeringsløsning er den som kommunen bør føre videre. Folkehelse og snøskuterkjøring: Kommunen må vurdere mulige fordeler og ulemper med skuterkjøring knyttet til folkehelseperspektivet. Det eksisterer lite forskning eller nasjonal dokumentasjon på att snøskuterløyper påvirker folkehelse.

37 Planprosess, medvirkning og framdrift Framtid og frister Viser til Kommunal planstrategi Dato Beskrivelse Ansvar Mars Des Jan Oppstart av arbeid utredning av eksisterende løyper. Revidering av kartlagte friluftsområder blir sendt til kommunestyret for orientering. Lokal forskrift om snøscooterløyper i Kåfjord kommune, vedtatt. Utvikling og drift avd. Utviklings og drift avd. Kommunestyret Juni 2019 Potensiell kulturminnebefaring av sametinget. Sametinget mars Forslag på Lokal forskrift om snøscooterløyper i Kåfjord kommune, sendes på offentlig ettersyn (6 uker). Formannskapet Høringsbrev Forslag til Lokal forskrift om snøscooterløyper i Kåfjord kommune. Kart med forslag til snøskuterløyper. Utredningsdokumentet. aug Merknadsbehandling og høring nr. 2 Formannskapet des 2020 Lokal forskrift om snøscooterløyper i Kåfjord kommune, Sluttbehandling Kommunestyret

38 Avbøtende tiltak Start Vi er her Vurdering Temaprosess tema Utredning av eksisterende løyper Medvirkning av interesseparter Informasjon metode forslag til ny forskrift Høring Merknadsbehandling Revidert forslag til ny forskrift Høring nr.2 Sluttbehandling og vedtak av ny forskrift

39 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/13 55 Arkiv: K01 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 47/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Søknad om dispensasjon for kjøring med ATV og snøskuter fra Kåfjorddalen Guolasjavri (Somasjavri) til Henvisning til lovverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Lov om forvaltning av naturens mangfold Vedlegg 1 The route to Somasjávri 2 image001 3 Permission for The Finnish Border Guard 4 Vedlegg Adresseliste anleggsvegen Tørrfossen til Guolasjohka Rådmannens innstilling: 1. Kapt Kimmo Louhelainen, Walleniuksenvayla 10 A, ROVANEIMI, FINLAND, innvilges dispensasjon for kjøring med ATVer og snøkutere, for strekningen fra Kåfjorddalen/Tørrfossbrua til Nordreisas grense ved Guolasjohka. Gjelder fra dagsdato til Kjøring på fjellet fra Guolasjavri til Somasjavri i Nordreisa kommune, må behandles av Nordreisa kommune. 3. Kjøringen gis etter tillatelse jfr. nasjonal forskrift om bruk av kjøretøy i utmark og på islagte vann 6, og er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens Omsøkt transport/kjøring er å regne som særlig tilfelle og i næring. Kjøringen vil normalt ikke føre til forringelse av naturmangfold og miljø. Det må tas hensyn til reindrifta og andre. 5. For at dispensasjonen skal være gyldig, må Statskog og evt. andre berørte grunneiere ha gitt tillatelse til kjøring over sin eiendom/vegstrekning vedlagt liste med eiere fra Tørrfossbrua og innover Kåfjorddalen til Guolasjavri. 6. Dispensasjonen gjelder i perioden fra dagsdato til

40 Saksopplysninger: Viser til søknad med vedlegg. Det søkes om 1 mnd. dispensasjon for kjøring med ATVer fra Guolasjohka til Finsk hytte ved Somasjavri, som er under restaurering/ombygging. Transporten er etter etablerte kjørespor. Fram til nå har transporten av materiell og personer vært med helikopter i Finland. Siden det nå kan forventes dårligere vær (snø) vil transporten kunne bli forlenga også til å gjelde etter anleggsvegen fra Kåfjorddalen til Guolasjohka, en strekning som går gjennom Kåfjord kommune. Så langt ut i sesongen kan transport med bil til Guolasjohka etter hvert bli vanskelig/umulig, derfor velger kommunen å behandle saken med at dispensasjonen gjelder for transport med ATV/snøskutere fra Kåfjorddalen til Guolasjavri. Vurdering: Saken dreier seg om nyttekjøring i forbindelse med restaurering/bygging av grensekontrollhytte. Kåfjord kommune, regner med at det også er søkt Nordreisa kommune om dispensasjon, som i hovedsak har hele omsøkt strekning fra Guolasjohka. Omsøkt trase er på Statskogs eiendom. Kjøring opp Kåfjorddalen etter anleggsvegen med snøskuter vil berøre private grunneiere fra Kåfjorddalen til skoggrensen. Etter anleggsvegen ovenfor skoggrensen har Statskog hjemmel. Omsøkt trase har etablerte kjørespor fra anleggsvegen til kommunegrensen i Nordreisa kommune, og brukes av reindrifta og turister. Med å følge anleggsvegen og kjørespor, vil det med normal kjøring, ikke påføre terrenget eller miljøet kjente skader. Eventuelle påførte skader må utbedres umiddelbart. Pga. årstid velger kommunen å behandle saken med dispensasjon for kjøring med ATV/snøskutere, med start fra Kåfjorddalen, for hvis det skulle komme snøfall vil det være umulig å bare bruke ATV som transportmiddel. Saken behandles etter motorferdselloven under forskrift 6, og skal vurderes i forhold til naturmangfoldlovens Omsøkt kjøring etter veg og kjørespor vil med dagens kunnskap ikke berøre miljøet og naturmangfoldet negativt i større grad, når dette gjennomføres på en forsvarlig måte. Nytten med transporten vurderes som stor i dette tilfellet.

41

42

43 Good afternoon! The Finnish Border Guard has got a permission from Tromssa polischief to drive by car from Kilpisjärvi to Guolasjarve and after that from Guolasjarve (NOR) to Somasjärvi (FIN) and back by ATV:s. Tromssa polis informed uss today to ask you if it is okay to continue using this ATV route. We would be grateful if we can continue using this route, because driving from Kilpisjärvi to Somasjärvi by ATV:s is almost impossible because of the rough terrain. We have been repairing our cottage at the lake Somas trough the autumn, but there is still some work to do before the cottage is ready for the winter. So far we have been able to take the workers to the lake Somas with our helicopter, but due to the changed weather conditions it is no more possible. Please open the attached file to see the route (marked in red) that we have been using. Our construction work takes still about one month in Somasjärvi. Can we have a permit to use suggested route for the next month? Best regards, ********************* Kapt Kimmo Louhelainen Johtokeskuksen päällikkö/ Chief of Command and Control Centre Lapin rajavartioston esikunta/ Lapland Border Guard District Headquarters Walleniuksenväylä 10 A ROVANIEMI p mobile mailto:kimmo.louhelainen@raja.fi *********************

44 Eierliste for: Vegliste Eiendom Navn /3 BAKKEVOLL JOHN PETTER Adresse EINEBAKKVEGEN 49 Eiendommens adresse(r) KÅFJORDDALEN,25/3/0/0 Eiendom Navn /3 BJØRKÅS LAURA B Adresse MEFJORDVEIEN 1565 Eiendommens adresse(r) KÅFJORDDALEN,25/3/0/0 Eiendom Navn /3 KRISTOFFERSEN HEGE MALENE Adresse MEFJORDVEIEN 1625 Eiendommens adresse(r) KÅFJORDDALEN,25/3/0/0 Eiendom Navn /4 STATSKOG SF Adresse Postboks 63 Sentrum Eiendommens adresse(r) 25/4/0/0; Guolas,25/4/0/1; 25/4/1/0 Eiendom Navn /13 JOHANSEN ARNT TORLEIF Adresse LØVLI Eiendommens adresse(r) KÅFJORDDALEN,25/13/0/0; 25/13/0/1 Eiendom Navn /14 TROLLVIK ANDREAS Adresse JOHN STRANDRUDS VEI 11 Eiendommens adresse(r) KÅFJORDDALEN,25/14/0/0 Eiendom Navn /18 BLOMLI JENS ØIVIND Adresse TROLLVIK Eiendommens adresse(r) KÅFJORDDALEN,25/18/0/0 Eiendom Navn /20 FAGERLI ODD HARALD Adresse KÅFJORDDALEN Eiendommens adresse(r) KÅFJORDDALEN,25/20/0/0 Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 9147 BIRTAVARRE Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 9386 SENJAHOPEN Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 9386 SENJAHOPEN Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 7801 NAMSOS Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 9147 BIRTAVARRE Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 1366 LYSAKER Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 9147 BIRTAVARRE Rolle Hjemmelshaver (H) Poststed 9147 BIRTAVARRE Personstatus Bosatt i Norge Personstatus Bosatt i Norge Personstatus Bosatt i Norge Personstatus Personstatus Bosatt i Norge Personstatus Bosatt i Norge Personstatus Bosatt i Norge Personstatus Bosatt i Norge Side 1 av 1

45 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: Q80 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 48/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Kåfjord kommunestyre Handlingsdel trafikksikkerhetsplan/tiltaksplan Vedlegg 1 Handlingsdel trafikksikkerhetsplan/tiltaksplan Rådmannens innstilling: Kåfjord kommunes trafikksikkhetsplans handlingsdel med tiltaksplan for 2017/2018 vedtas. Saksopplysninger: Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden ble vedtatt i ksak 44/17, pkt 1. Kommunestyret vedtok i samme sak, pkt 2 følgende; «Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel med tiltaksdel oversendes HDMU for videre behandling og prioritering. Saken sendes deretter tilbake til kommunestyret.» Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel med tiltaksdel legges fram for HDMU til behandling og prioritering. Vurdering: Kort resymert ble det i prosessen med utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan for , i brev av bedt om innspill til planen i forhold til målformulering og tiltak. Innspillene ble tatt med i Fsak 38/17, hvor vedtaket var at planen skulle sendes ut på høring og offentlig ettersyn. Både innspillene fra Fsak 38/17 og høringssvarene ble tatt med i saksfremlegget i Fsak 57/17 og Ksak 44/17. Flere av tiltakene krever handling, andre er en årlig forekomst som f.eks krattrydding som det settes penger av i budsjettet, og flere av tiltakene krever en rutinegjennomgang. Derfor er

46 ansvar definert i planen. Tiltak som krever finansiering, enten via eget budsjett eller med tilskudd må legges frem som egne saker til respektive hovedutvalg og evt formannskap. Flere av tiltakene sortere under andre deler av Kåfjord kommunes organisasjon, som hovedutvalg for oppvekst og omsorg.

47 Handlingsdel Trafikksikkerhetsplan Tiltaksplan 2017/2018

48 HANDLINGSDEL KÅFJORD KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TILTAKSPLAN 2017/2018 I handlingsdelen er trafikksikkerhetstiltakene delt inn i to hovedgrupper; holdningsskapende tiltak og fysiske tiltak. Holdningsskapende og fysiske tiltak må tilpasses hverandre. Bare slik kan vi nærme oss den visjonen som er lagt til grunn for denne planen, og nå de delmålene som er formulert. Sagt med andre ord: Når kommunens skoleelever lærer om trygg skolevei og trenenes i ulike trafikksituasjoner, forutsettes dette at skolevegen er utformet på en trafikksikker måte. Holdningsskapende tiltak er et arbeid som må foregå kontinuerlig, og følger med som en del av tiltaksplanen, selv om ikke tiltakene rulleres årlig. Prioritering av fysiske tiltak, endring av tiltak eller nye tiltak rulleres årlig. Fysiske tiltak deles inn etter ansvarsområder, dvs hvilke områder som er kommunens, fylkeskommunens og statens ansvar. Holdningsskapende tiltak: Prioritering Tiltak Ansvar 1 Trafikkopplæring skal integreres i Oppvekst undervisningen på alle trinn i barnehager og på klassetrinn 2 Kåfjord kommune skal være pådriver for å Omsorg bedre forholdene i trafikken for eldre og funksjonshemmede 3 Kåfjord kommune skal arbeide for at personlig verneutstyr brukes av alle grupper i alle trafikksituasjoner gjennom for eksempel sykkelkontroll, fokus på hjembruk osv 4 Kåfjord kommune skal hver høst skaffe tilveie refleks til alle kommunens folkevalgte og ansatte. Brikkene skal være tilgjengelig på alle kommunale arbeidsplasser 5 Kåfjord kommune skal gjennom planperioden i ulike kanaler øke voksnes bevissthet som forbilder innenfor trafikksikkerhetsområdet. Oppvekst, helse og drift og utvikling Rådmannen Rådmannen

49 Fysiske tiltak Ved den årlige rulleringa av tiltaksplan, gis det samtidig en evaluering av utføring av tiltakene/hvor langt arbeidet med tiltak er kommet. Kommunalt ansvarsområde Prioritering Tiltak Ansvar 1 Kåfjord kommune skal foreta en kartlegging av elevenes skoleveg med særlig tanke på å Oppvekst i samhandling med drift og utvikling vurdere om hvilke deler av skolevegen som kan betraktes som «særlig farlig» 2 Krattrydding av skoleveier/veier i løpet av Drift og utvikling sommeren i god tid før skolestart 3 Starte opp planlegging av G/Sveg fra Fossen Drift og utvikling og til Vannet (Manndalen) 4 Skilte av og påstigning for skolelever v/senter for Nordlige folk. Påse at parkering forbudt skilt ved holdeplassen overholdes 5 Skardalen bygde og kulturlag går i dag gjennom deler av bygda, og brukes som gangveg, denne vegen ønskes forlenget slik at den går gjennom hele bygda, og går fram til gamle E6 ved inngangen til Skardalstunellen 6 Port ved Olderdalen skole stenges, slik at elever/undervisningspersonell/foreldre bruker hovedporten Drift og utvikling Politiet Ansatte ved skolen må påse at elevene ikke går ned til bussene før bussene har parkert. Skardalen bygde og kulturlag får godkjenning av berørte grunneiere før videre tiltak planlegges av Drift og utvikling Drift og utvikling 7 Parkering for skiturister Drift og utvikling Fylkeskommunens ansvar: Prioritering Tiltak 1 Nedsetting av fartsgrense ved Manndalen skole til 30 km/t 2 G/S veg på fylkesveg fra Birtavarre til Kåfjorddalen Ansvar Troms fylkeskommune/statens vegvesen Troms fylkeskommune/statens vegvesen 3 G/S veg på fylkesveg fra Fossen til Storvoll Troms fylkeskommune/statens vegvesen Statens vegvesens ansvar:

50 Prioritering Tiltak Ansvar 1 Trafikksikkerhetstiltak kryssing av E6 Statens vegvesen Olderdalen skole Coop til biblioteket 2 Bussholdeplass for skoleelever Statens vegvesen 3 G/S veg Ysteby Statens vegvesen 4 G/S veg langs E6 v/dalbakken Djupvik Statens vegvesen 5 Vurdere mulighet for å samle avkjørsler, Djupvik Drift og utvikling/statens vegvesen 6 Nedsetting av fartsgrense, deler av Skardalen Statens vegvesen 7 Gangbru ved Skardalselva Statens vegvesen 8 Vurdere gatelys som et sikkerhetstiltak Statens vegvesen 9 Syklistvarsling i Skardals og Isfjelltunnellen Statens vegveen

51 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: D20 Saksbehandler: Erik Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Formannskap 49/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Kåfjord kommunestyre Reparasjon av basseng Olderdalen Henvisning til lovverk: Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) Vedlegg 1 Tilstandsvurdering, Rapport Sweco, Tegning, Forhåndsgodkjenning Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune reparerer bassenget og viser til opplæringsloven. Saksopplysninger: Det har oppstått skade på elkjele og deler av det elektriske anlegget i idrettshallen under riving av HC garderober sommeren Elkjelen var energiforsyningen og førte strøm frem til det elektriske anlegget som stod for oppvarming av idrettshallen og vann til bassenget. Kommunen kunne ikke bare igangsette er reparasjon eller ombygging av anlegget etter oppstått skade, uten at dette blir godkjent av formannskap eller kommunestyre. Kåfjord kommune 1940, Gnr/Bnr 14/35 Anleggsnummer basseng:

52 Vurdering: Sommeren 2015 startet Kåfjord kommune rivingen av gamle idrettshall og tilstøtende HCgarderober i fra Garderobene måtte rives da de hadde store setnings og vannskader. Hovedstrøminntak frem til idrettshallen var plassert like under betongdekke til garderobene. Betongdekket var støpt som «plate på mark». Før rivingen startet hadde kommunen fått kabelpåvisning av kraftlaget hvor trasen med strømførende kabler går, og merket denne frem til grunnmur. Det finnes ikke noen kart eller tegninger som viser hvor kablene ligger nedgravd. Etter rivingen av HC garderobene fikk kommunen igjen påvist kabeltrassen som igjen ble merket og påvist til maskinfører hos riveentreprenør Norsk Sanerings Service AS, for å hindre skader på kablene. Det oppstod likevel skade da gravemaskin med påmontert «klipe» fikk tak i en av kablene og dro den opp. Dette medførte igjen skader på elkjele med annet elektrisk anlegg i teknisk rom i kjeller på idrettshallen. Riveentreprenør opplyste ikke om hendelsen til kommunen. Kommunen oppdaget skaden under en befaring i kjeller et par dager senere. Kommunen meldte øyeblikkelig fra om skaden til sitt forsikringsselskap, KLP. Takstmann var på befaring og utarbeidet skaderapport med kostnadsgrunnlag. Kommunen måtte engasjere elektrofirma flere ganger for omkoplinger av bla. byggestrøm med andre tilpasninger grunnet oppstått skade. Ved prosjektering av idrettshallen vinteren 2015 ble det gjort en teknisk vurdering av elkjelen og øvrig elektrisk anlegg, som elforsyning som ble brukt til oppvarming av hall og basseng. Det ble da vurdert at elkjelen var i god stand, og hadde god overkapasitet nok til å dekke strømforbruket til hele den nye idrettshallen og skulle derfor benyttes videre. Det ble kun prosjektert inn en mindre varmepumpe, «luft til vann» som skulle monteres for å dekke oppvarming av forbruksvann og gulvvarme. Etter at skaden oppstod måtte entreprenør Lønnheim AS med underentreprenør VB Agilis AS gjøre en ny om prosjektering for ny strømkilde til oppvarming av hall og basseng. Valget ble derfor en større varmepumpe, men en såkalt «grønn energiforsyning», «luft til vann» som dekket hele behovet for basseng og hall. Det ble derfor besluttet av kommunen å montere inn en slik, i stedet for elkjele som har mye høyere strømforbruk. Når skaden først har oppstått og det må skiftes energiforsyning så sier TEK 10. Jfr. Her krever TEK 10 om at bygninger over 500 m2 skal ha minimum 60 % av netto varmebehov som kan dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossil brensel hos sluttbruker. Dette var hensyn til at det ble om prosjektert til større «luft til vann» varmepumpe. Her ligger det også betydelig strømbesparelser. Ut fra vurderinger vil denne være betalt i løpet av få år, og etter dette vil kommunen sitte igjen med gevinst i betydelig reduksjon i strømforbruk, ihh til Tom Jonberg prosjektleder hos VB Agilis AS. Kåfjord kommune har høsten 2016 hatt en gjennomgang av det gamle anlegget som varmer opp forbruksvann til basseng sammen med Sweco AS og rørleggermester Reidar Skageseth. Skageseth var underentreprenør for VVS til den nye hallen og leverandør av utstyr og kjenner derfor til noe av det eksisterende anlegget. Siden anlegg for oppvarming av basseng er meget omfattende så har Skageseth engasjert Sweco i Tromsø som kjenner til dette og har tidligere arbeidet med nettopp slike prosjekter.

53 Prosjektleder hos Sweco, Inge Marius Isaksen har utarbeidet en rapport med kostnad på reparasjon av bare varmeanlegget, uten medtatt arbeider for de remontering av eksisterende og nytt. Han skriver også at teknisk levetid for både rør og utstyr for lengst er utgått på dato og anbefales revet. Anlegget er også bygget i en tid da det ble benyttet asbest i mantling på utsiden av isolasjon. Jfr Notat fra Sweco datert Kommunen har fått forsikringsoppgjør etter oppstått skade på elkjele med mer. Kommunen har brukt mye av egne ressurser til arbeidene og fått dette dekket av selskapet. Grunnet alder på skadet materiell så er kommunen trukket 80 % av forsikringsutbetalingen, som er et maksimalt beløp selskapet kan trekke som aldersfradrag. Jfr. Generelle forsikringsvilkår pkt Kåfjord kommune tok kontakt med Troms Fylkeskommune ved Johnni T Håndstad som er rådgiver for idrett og folkehelse om det mulighet for å søke om midler for en rehabilitering av anlegget for å få basseng i drift igjen. Kommunen fikk tilbakemelding om å utarbeide en tilstandsvurdering av selve bassengdel og legge ved beskrivelse som er utarbeidet av Sweco. Dette ble oversendt til Fylkeskommunen og kommunen fikk tilbakemelding at dette godkjennes av Fylkeskommunen for å fremme videre en søknad til departementet om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av spillemidler. Saken ble oversendt til departementet og er blitt forhåndsgodkjent av Kulturdepartementet i sak. nr. 17/2561. Det er tidligere i 2015 gitt spillemidler til idrettshallen med forutsetning at bassenget skulle være i drift. Det er også bevilget i 2017 nye spillemidler. Troms Fylkeskommune har gitt tilbakemelding til Kåfjord kommune at dersom ikke basseng blir satt i drift igjen, må kommunen tilbakebetale spillemidler på vel 1 mill. kr. og heller ikke kunne søke om spillemidler til rehabilitering av bassenget. Siste tildeling av spillemidler (av totalt 14 mill.) vil bli bevilget i Kostnader ved reparasjon av bassenget: Kostnader ihh til notat datert fra Sweco = , Kostnader reparasjon innvendig oppgradering = , Estimert arbeid* = , Kostnader inkl. mva. = , Finansiering: Spillemidler 1/3 del av kostnader eks. mva. = kr , + 25% ekstra for Troms = kr , = kr , Mva. refusjon = kr , Kommunens andel gjennom midler fra KLP = kr , Kommunens andel (ikke innvilget) = kr , Totalt inkl. mva. = kr , Estimert arbeid* Det kan bli endringer siden det er en del usikkerhetsmomenter inne her. Det er ikke innhentet anbud for rehabiliteringen. I søknad til Kulturdepartementet har kommunen estimert årlige driftsutgifter som var på bassenget før 2015 til kr , eks. mva. pr år. Dette innebærer strøm til oppvarming av basseng, lys, vaktmestertjenester, renhold og vedlikehold med forfallende. Dette beløpet er beregnet ut fra det anlegget som var før ombygging startet og de tall som foreligger i årene før

54 2015, og ihh til strøm m.m. Strømforbruket til idrettshallen har vært vanskelig å fastsette eksakt, siden det gamle anlegget til idrettshallen var koplet sammen på kun en strømmåler med Olderdalen skole, og ikke adskilt med en egen til idrettshall. Etter bygging av ny idrettshall, har hallen fått egen strømmåler som bare viser forbruk i bygningen. Erik Andersen saksbehandler

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: P30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Formannskap Ny sak utsetting flytebrygge ved almenningskai, Olderdalen Rådmannens innstilling: Under forutsetning av 50 % tilskudd fra Kystverket legges utsetting av flytebrygge ved «natokai» Olderdalen inn i budsjettet for Samlet kostnad (uten tilskudd) fritt levert og montert Olderdalen utgjør kr , eks.mva. Saksopplysninger: I møte av , sak tilstandsvurdering av kaier, Olderdalen, pkt 5, ble det vedtatt at administrasjonen skulle legge fram kostnader for utsetting av flytebrygge. I sak 33/15 ble utsetting av flytebrygge for lette tilgangen til kaia for å gi en bedre tilrettelegging for fiskerne lagt frem. Saka ble imidlertid trukket av rådmannen, da administrasjonen ville søke om ekstern finansiering/tilskudd til utsetting av flytebrygge. Vurdering: Kort resymert tok firmaet Safecontrol i 2015 en inspeksjon av bruker og kaier i kommunen, og i den forbindelse ble det avdekket at «Natokai» Olderdalen var i en slik tilstand at tiltak var nødvendig. Med dette som bakteppe ble det ytterligere to rapporter fra Multiconsult, henholdsvis «tilstandsvurdering av betong og trekai» datert , og natokai Olderdalen, «skadeomfang og antatte utbedringskostnader» datert Tredelen av kaia ble revet sommeren Olderdalen grendelag kom med innspill i møte av , at grendelaget så det som formålstjenlig at ble lagt ut en flytekai ved siden av betongkaia, slik at fiskerne kan ta utstyr avog i båten, samt lette tilgang adkomst til kaia både for lokalbefolkning og turister. Aktuelt: Administrasjonen har vært i kontakt med Kystverket om mulighet for finansiering. Siden flytekaia legges ut fortrinnsvis for å lette tilgangen for fiskerne, har kommunen mulighet

75 til å søke om kommunale fiskerihavnetiltak. Kommunale fiskerihavnetiltak har følgende formål; å stimulere kystkommuner til utbygging og utbedring av infrastruktur i fiskerihavner bidrag til prossen med å bedre rammebetingelsene for fiskeri og oppdrettsnæringen i kommunen trygge eksisterende næringsaktivitet i kystkommunene og bidra til å skape ny næringsaktivitet. Typiske tiltak som støttes er; liggekaier (faste liggekaier/flytende liggekaier) Utrustnings/servicekaier Losse/lastekaier Molo Utdyping. Tiltaket gir inntil 50 % tilskudd. Søknadsfrist er , men det er mulighet til å søke Kystverket om forhåndstillatelse til oppstart. Gir Kystverket forhåndstillatelse forutsetter det ikke at kommunen automatisk vil få tilskudd. Det er hentet inn tilbud fra SF Potena Norge AS, med tilbud på 40 m SF 400 bølgebryter med utriggere på en side, samlet fritt levert og montert Olderdalen på kr , eks.mva. Rådmannen tilrår at utsetting av bølgebryter ved «natokai» Olderdalen tas inn i budsjettet for 2018, under forutsetning av tilskudd fra Kystverket på 50%. Dette vil da medføre en utgift for Kåfjord kommune på kr eks.mva.

76 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/37 22 Arkiv: M41 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 51/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Formannskap Kåfjord kommunestyre VAnorm Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Drikkevannsforskriften Plan og bygningsloven Forurensingsloven m.fl Vedlegg 1 Eksempel VAnorm Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune vedtar VAnorm som tekniske krav for sine kommunaltekniske anlegg 2. Abonnentskostnader pålydende 5000, pr år fordeles på vann og avløp: / Saksopplysninger: VAnormen inneholder de tekniske krav kommunen bør vedta for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegge. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Kommuner som ønsker å basere sitt VAregelverk på Norsk VAnorm må inngå abonnemenstavtale for VAnorm. Av VAnorm sin nettside er det pr kommuner som følger VAnorm, bl.a Nordreisa, Målselv, Alta, Dyrøy m.fl.

77 Abonnementsavgift på Norsk VAnorm avhenger av kommunens størrelse: Kommunestørrelse (ant. innbyggere) Pris pr. år Over , , , , Under , Oppsigelse av abonnement for neste år må gjøres skriftlig innen 1. oktober. Vurdering: Vann og avløp er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VAanlegg. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VAprosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Et VAanlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Kåfjord kommune bør derfor også vedta VAnorm som tekniske krav for sine kommunaltekniske anlegg.

78 VANORM.NO Nordreisa Kommune NB!! Dette dokumentet ble generert: 05 September Du kan hente nyeste versjon her:

79 Innholdsfortegnelse 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)... p. 5 2 Funksjonskrav... p Bærekraftige VAanlegg... p Prosjektdokumentasjon... p Grøfter og ledningsutførelse... p Transportsystem vannforsyning... p Transportsystem spillvann/avløp felles... p Transportsystem overvann... p. 8 3 Dokumentasjon... p Generelle bestemmelser... p Mengdeberegning... p Målestokk... p Karttegn og tegnesymboler... p Tegningsformater... p Revisjoner... p Krav til prosjektdokumentasjon... p Grøftetverrsnitt... p Kumtegninger... p Krav til sluttdokumentasjon... p Gravetillatelse... p Beliggenhet/trasévalg... p A Andre krav... p Generelle bestemmelser... p Fleksible rør Krav til grøfteutførelse... p Stive rør Krav til grøfteutførelse... p Krav til kompetanse for utførende personell... p Beliggenhet/trasévalg... p A Andre krav... p Transportsystem vannforsyning... p Generelle bestemmelser... p Valg av ledningsmateriale... p Beregning av vannforbruk... p Dimensjonering av vannledninger... p Minstedimensjon... p Styrke og overdekning... p Rørledninger... p Mottakskontroll... p Armatur... p Rørdeler... p Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning... p Forankring... p. 18

80 5.12 Ledning i kurve... p Trasé med stort fall... p Vannkummer... p Avstand mellom kummer... p Brannventiler... p Trykkprøving av trykkledninger... p Desinfeksjon... p Pumpestasjoner vann... p Ledninger under vann... p Reparasjoner... p A Andre krav... p Transportsystem spillvann... p Generelle bestemmelser... p Valg av ledningsmateriale... p Beregning av spillvannsmengder... p Dimensjonering av spillvannsledninger... p Minstedimensjoner... p Minimumsfall/selvrensning... p Styrke og overdekning... p Rørledninger og rørdeler... p Mottakskontroll... p Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning... p Ledning i kurve... p Bend i grøft... p Trasé med stort fall... p Avløpskummer... p Avstand mellom kummer... p Rørgjennomføringer i betongkum... p Renovering av avløpskummer... p Tetthetsprøving... p Pumpestasjoner spillvann... p Ledninger under vann... p Sand og steinfang... p Trykkavløp... p A Andre krav... p Transportsystem overvann... p Generelle bestemmelser... p Valg av ledningsmateriale... p Beregning av overvannsmengder... p Dimensjonering av overvannsledninger... p Minstedimensjoner... p Minimumsfall/selvrensning... p Styrke og overdekning... p Rørledninger og rørdeler... p. 30

81 7.8 Mottakskontroll... p Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning... p Ledning i kurve... p Bend i grøft... p Trasé med stort fall... p Overvannskummer... p Avstand mellom kummer... p Rørgjennomføringer i betongkum... p Tetthetsprøving... p Sandfang/bekkeinntak... p A Andre krav... p Transportsystem avløp felles... p Generelle bestemmelser... p Sand og steinfang... p Regnvannsoverløp... p Grøfter og ledn. utførelse... p. 35 Side 4/35

82 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter) Vann og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VAanlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VAprosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VAanlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser Plan og bygningsloven Teknisk forskrift Forskrift om byggesak Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge og anleggsplasser Byggherreforskriften Vannforsyning Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Forskrift om brannforebygging Veiledning til forskrift om brannforebygging Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IKMAT) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning Del 4. Avløp Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Annet Forskrift om begrensning av forurensning Del 1. Forurenset grunn og sedimenter Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker Forskrift om begrensning av forurensning Del 1. Forurenset grunn og sedimenter Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge og gravearbeider Forskrift om begrensning av forurensning Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag Forskrift om utførelse av arbeid Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Forskrifter fra arbeidstilsynet Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrift om miljørettet helsevern Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner Forskrift om begrensning av forurensning Del 4. Avløp Kapittel 11. Kommunale vann og avløpsgebyrer Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) Veglov Side 5/35

83 Vegvesenets håndbok N200 Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) Lov om kommunale vass og avløpsanlegg VAjus (Norsk Vann) Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 6/35

84 2 Funksjonskrav Undersider 2.0 Bærekraftige VAanlegg VAanleggene skal være bærekraftige. 2.1 Prosjektdokumentasjon Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VAnormen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i planog bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles. 2.3 Transportsystem vannforsyning Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og Side 7/35

85 bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekket vannkvalitet reduseres. 2.4 Transportsystem spillvann/avløp felles Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 2.5 Transportsystem overvann Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings/infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Side 8/35

86 3 Dokumentasjon Undersider 3.0 Generelle bestemmelser Bygging av VAanlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VAnorm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. 3.1 Mengdeberegning Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS Målestokk Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde og tverrprofil. Veiledende målestokk: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil høyde 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 og/eller 1:50 20 Kum 1:50 og/eller 1:20 Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 Detaljer 1:20 eller større 3.3 Karttegn og tegnesymboler Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS3039, Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater Side 9/35

87 Det benyttes standardformater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS 1416, Tekniske tegninger. 3.5 Revisjoner Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan. c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett. d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde. Fjellprofil. Kote topp vannledning i kummer. Kote innvendig bunn avløps/spillvannsledning i kummer. Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer. Fallforhold. Ledningstype. Ledningsmaterialer og klasse. Ledningsdimensjoner. Ledningslengder, med kjeding. Kumplassering. Slukplassering. Stikkledninger. Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen. f) Erklæringer som kommunens VAansvarlig krever. g) Tittelfelt som viser: Side 10/35

88 Prosjektnavn. Tegningstype. Målestokk. Revisjonsstatus. Ansvarlig prosjekterende. Tiltakshaver. 3.7 Grøftetverrsnitt Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser. 3.8 Kumtegninger Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført. Koordinatfestede innmålingsdata. Komplett KS og HMSdokumentasjon inkludert: Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd. Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr Tinglyste rettigheter. Bankgarantier. Ferdigattest. Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X, Y og Zkoordinat: Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget. Sluk (topp senter slukrist). Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning). Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet. Overganger (mellom ulike rørtyper). Hver 10 meter for ledning lagt i kurve. Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger. Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder. Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder. Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.). Inntak. Utløp/utslipp. Side 11/35

89 Målepunkter for kotehøyder på ledning: Trykkledninger: Utvendig topp rør. Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør. Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger. Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSIstandard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse Gravetillatelse Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens regelverk Beliggenhet/trasévalg Se kap. 4.4 Beliggenhet/trasévalg. 3.A Andre krav Side 12/35

90 4.0 Generelle bestemmelser Generelt vises det til VA/Miljøblad nr. 5 og 6. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VAnormen, skal produsentens anvisning følges. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Fleksible rør Krav til grøfteutførelse VA/Miljøblad nr. 5, UT. Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVCU, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Stive rør Krav til grøfteutførelse VA/Miljøblad nr. 6, UT. Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Krav til kompetanse for utførende personell Under henvisning til VA/Miljøblad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VAledningsanlegg, kreves minst ADK1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om/gjenfylling og for den som legger ledningene. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beliggenhet/trasévalg Side 13/35

91 Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VAledninger må være i samråd med alle berørte parter. Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. 4.A Andre krav Side 14/35

92 5 Transportsystem vannforsyning Undersider 5.0 Generelle bestemmelser Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VAansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Det er ønskelig at vannledninger skal utføres som ringledninger. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. 5.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljøblad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VAansvarlig for mer informasjon. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beregning av vannforbruk Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NSEN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og Dimensjonering av vannledninger Side 15/35

93 Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NSEN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og Minstedimensjon Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: Veiledning om tekniske krav til byggverk som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VAansvarlig i kommunen. Se: VA/Miljøblad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. NSEN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Rørledninger Side 16/35

94 Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljøblad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVCU materiale VA/Miljøblad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljøblad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljøblad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljøblad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljøblad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Ovennevnte VA/Miljøblad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 5.8 Armatur Alle støpejernsdeler skal være iduktilt støpejern (GGG) etter NSEN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. 5.9 Rørdeler Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljøblad nr. 10 (PT),11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 17/35

95 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VAkummer. Unntak: Tilknytning for sprinkleranlegg. Tilknytning til viktige hovedvannledninger. I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X, Y og Zkoordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Forankring Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se VA/Miljøblad nr. 96, Forankring av trykkledninger. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Ledning i kurve Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VAansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da Side 18/35

96 koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (xyz). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum Trasé med stort fall Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljøblad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traséen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VAansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Vannkummer Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljøblad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummer Avstand mellom vannkummer påvirkes av flere faktorer: Side 19/35

97 Slokkevannsuttak. Høybrekk/lavbrekk. Avgreninger. Drift. Endelig avstand skal avtales med kommunens VAansvarlig Brannventiler Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VAansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 47, PTV. Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Trykkprøving av trykkledninger Trykkprøving skal utføres i henhold til NSEN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NSEN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljøblad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Desinfeksjon Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VAansvarlig og i henhold til VA/Miljøblad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NSEN 805, kap. 12. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Pumpestasjoner vann Kontakt kommunens VAansvarlig for anvisninger Ledninger under vann Side 20/35

98 Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VAansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljøblad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41, PT. VAledninger under vann. Søknadsprosedyre. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Reparasjoner Reparasjoner skal foretas etter retningslinjene i VA/Miljøblad nr. 8, Reparasjon av hovedvannledning. Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensing ved reparasjon, skal rutinene i VA/Miljøblad nr. 40, DTV. Rutiner ved reparasjoner etter brudd følges. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: A Andre krav Side 21/35

99 6 Transportsystem spillvann Undersider 6.0 Generelle bestemmelser Spillvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. 6.1 Valg av ledningsmateriale VA/Miljøblad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VAansvarlig for mer informasjon. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beregning av spillvannsmengder Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften ( 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VAansvarlig i kommunen. 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Side 22/35

100 Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VAansvarlig. 6.4 Minstedimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal spillvannsledning er normalt 150 mm. 6.5 Minimumsfall/selvrensning Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VAansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljøblad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16(PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NSEN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: Side 23/35

101 VA/Miljøblad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVCU materiale VA/Miljøblad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljøblad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljøblad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljøblad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljøblad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VAansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X, Y og Zkoordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Ledning i kurve Side 24/35

102 Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VAansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (xyz). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VAansvarlig Trasé med stort fall Hvis ledningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljøblad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VAansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avløpskummer Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVCrør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VAansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummer Side 25/35

103 Maks. avstand mellom avløpskummer er 80 m Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Renovering av avløpskummer Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NSEN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NSEN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljøblad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Pumpestasjoner spillvann Kontakt kommunens VAansvarlig for anvisninger Ledninger under vann Side 26/35

104 Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VAansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 44, UT. Legging av undervannsledninger og VA/Miljøblad nr. 46, UT. Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljøblad nr. 41, PT. VAledninger under vann. Søknadsprosedyre. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Sand og steinfang 6.21 Trykkavløp Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 66, UT. Trykkavløp. Dimensjonering og utforming. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: 6.A Andre krav Side 27/35

105 7 Transportsystem overvann Undersider 7.0 Generelle bestemmelser Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljøblad nr. 92. Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljøblad nr. 93. Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. På ledningssystemet skal det normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Valg av ledningsmateriale VA/Miljøblad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VAansvarlig for mer informasjon. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beregning av overvannsmengder Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VAansvarlig i kommunen. Side 28/35

106 Utførelse i innløps og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 70, UT. Innløp og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljøblad nr. 69, PTA. Overvannsdammer. Beregning av volum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Dimensjonering av overvannsledninger Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes ledningens/anleggets dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VAansvarlig. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til. 7.4 Minstedimensjoner Minste innvendig dimensjon for kommunal overvannsledning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/selvrensning Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VAansvarlig. 7.6 Styrke og overdekning Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljøblad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NSEN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 29/35

107 Rørledninger og rørdeler Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljøblad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVCU materiale. VA/Miljøblad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for vann og avløpsrør av PE materiale. VA/Miljøblad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for trykkløse grunnavløpsrør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljøblad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljøblad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljøblad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VAansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Side 30/35

108 Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X, Y og Zkoordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Ledning i kurve Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VAansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m (xyz). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum Bend i grøft Bend i grøft tillates ikke.vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VAansvarlig Trasé med stort fall Hvis ledningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljøblad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traséen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VAansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Overvannskummer Side 31/35

109 Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVCrør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VAansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummer Maks. avstand mellom overvannskummer er 80 m Rørgjennomføringer i betongkum Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tetthetsprøving Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NSEN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NSEN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljøblad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Sandfang/bekkeinntak Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang. Side 32/35

110 Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. 7.A Andre krav Side 33/35

111 8 Transportsystem avløp felles Undersider 8.0 Generelle bestemmelser Hvis det er teknisk/økonomisk mulig skal det anlegges separatsystem. 8.1 Sand og steinfang Sand og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykkkummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. 8.2 Regnvannsoverløp Regnvannsoverløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljøblad nr. 74, PTA. Regnvannsoverløp. Valg av løsning og utforming. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 34/35

112 4 Grøfter og ledn. utførelse Undersider Side 35/35

113 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2016/538 9 Arkiv: 151 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 52/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Innspill til kapitalbudsjett fra driftsstyret Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Kapital 2018 v1 2 Notat bygg Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling, da HMDU i arbeidsmøtet skal komme med sine innspill til kapitalbudsjett som fremmes for kommunestyret. Saksopplysninger: Etablering av det nye senteret for helse og omsorg i Kåfjord kommune blir den oppgaven som vil ta mest ressurs i de kommende årene. Det er gitt vel 77 millioner kroner i tilskudd til etableringen fra Husbanken. Formannskapet godkjente i sak 44/17 totalkostnaden for etableringen fra kr. 241 millioner kroner til 256,8 millioner kroner. Økningen her er på 15,8 millioner kroner gir et samlet låneopptak 129,440 millioner kroner, innarbeides i økonomiplanperioden. Videre skal det fortsatt jobbes med stedsutvikling, hvor sentrum Manndalen nå gjennomføres sammen med Statens vegvesen. Kommunens andel er på 4 millioner kroner, og inngår i utlysningen til vegvesenet. Olderdalen sentrum står for tur, med fokus på folkehelse, trivsel og trafikksikkerhet. Dette tas sammen med at NVE nå igangsetter bygging av skredvoll i bygda. Videre skal det i Olderdalen også tas høyde for utvidelse av kirkegården. Det at NVE bygger rasvoll gjør at lysløypa i bygda forringes, og må erstattes. Lysløypa kan ikke legges i rasutsatt område etter at skredvolen er etablert.

114 Det er fortsatt utfordringer på havn, og Dypvannskaia i Olderdalen skal opp som egen sak. Kostnadsbildet her er på rundt 8 millioner kroner. Veilys er et annet område som må vurderes å jobbes videre med. Opprusting kommunal vei er et annet. Vedlikehold av bygg er et område som også må ses. På. Det er utarbeidet et eget notat HMDU bør gjennomgå og vurdere prioriteringer av. Andre tiltak er her basseng Olderdalen. Det er egen sak på denne. Vurdering: Innspill og momenter tar ikke opp til vurdering, men skal legges fram for HMDU for vurdering, innspill og prioriteringer.

115 Kapitalbudsjett 2018 Ansv Roy Olderdalen skole; Drenering/frostsikring Ombygging varmestyring fløy A /SFO Brannsikring videreføring ventilasjon fløy A Rehabilitering skolekjøkken/klasserom/støydemping 2. etg utført Montere ventilasjonsanlegg fløy A Nytt varmeanlegg med helhetlig styring Rehabilitere elanlegget, tavler, fordelere,kurser Roy Olderdalen barnehage; Varmestyringssystem gulvvarme Utredes nå Roy Gerd? Idrettshall Istandsetting basseng, tilpasning gammelt og nybygg Utebelysning og lys eksisterende kjeller Kunstgressbane 7er bane Olderdalen (BK) Planlegging 2017, bygging Basseng behandles. Fasadelys på driftsbudsjett Roy Prestebolig, drenering Ikke aktuelt Roy Roy Roy Trollvik skole? Taktekke Birtavarre barnehage; Varmestyringssystem gulvvarme Utredes nå Manndalen skole Nytt taktekke og takrenner barneskolen Rehabilitering to klasserom/støydemping Lekeplass med apparater, sykkelløype (BK) Rehabilitere elanlegget Ikke aktuelt Utført/drift

116 Roy Roy Roy Roy Riebangardi barnehage; Rehabilitering tak og støydemping Prosjektering nybygg Drenering overflatevann foran inngang Uteområdet barnehagene Lekeapparatene fallsikres med gummimatter Fossen barnehage Nytt kjøkken? Nytt taktekke? Nye vinduer? Etterisolering Rådhuset Adgangskontroll IKT og arkiv Adgang utført Gerd? Ballbinger; oppgradering av dekke og nett (BK) 4 binger Kommer senere Roy Marielund; Brannvarsling til Utført Erik Asfaltering plasser og områder rundt bygg, bla Utf okt 2017 Stine Kåfjordhallen Stine LEDbelysning veglys, gradvis utskifting av veglys, eller inntil SVV overtar lyspunkt langs RV/FV Anbud sept 2017 Stine Veglys målte anlegg (krav fra ) Roy Krattrydding, fliskutter flyttes Stine Roy Utstyr for vedlikehold av bygg; lift Karin Kai Olderdalen (utsatt fra 2016) Karin Øvrige flytekaianlegg Gunn Treningsparker, fase 2 i de tre kommunedelene Stine Vei: Oppgradering Kjerringsdalsveien Kirkegårdsveien Djupvik, forsterkning flyttes flyttes

117 Brann: Lokaler Olderdalen, ny garasje og lager SVV Oppgradering overvann og avløp Pågår Stine Sentrumsveien, Manndalen Parkeringsplasser og toalettforhold skiturister Nordmannvik og Djupvik Skilting; trespråklig, informasjon Regulering Spåkenes Stine Vann/avløpskummer Stine Ny bil vann (selvkost) flyttes Stine Vanntiltak Øvermyra Manndalen vannverk Flyttes SD anlegg vann Ytre Kåfjord kommune Utført SD anlegg vann Olderdalen Numedalen vannverk SD anlegg avløp Løkvoll SD anlegg avløp Birtavarre Bestilles Biler: Hybrid eller elbil administrasjonen (overført 2016) Elbil hjemmetjenesten, nye Industriområde Skardalen (overført 2016) Andel flytting av beboere Storhaugen Skredsikringstiltak, anleggsbidrag Samuelsberg anleggsbidrag Olderdalen Følgekostnad flytting lysløype (bru) Olderdalen Stedsutvikling sentrum Olderdalen (utsatt) Stedsutvikling sentrum Manndalen Småbåthavn; molo og mudring Løkvoll Nye Kåfjord helsesenter 256,8 mill???

118 Merket (BK) betyr vedtatt av barnas kommunestyre i november Tiltak som ikke kom med i budsjettprosess 2017 er flyttet over til 2018

119

120

121

122

123

124

125

126

127