Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser"

Transkript

1 Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk, Sjefsforsker, dr. SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur, Vann & Miljø SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 1

2 Innhold Om Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriftens krav og indikatorverdier Koagulering-filtrering som barriere Hva vet vi? Dynamikk og svikt i barriereeffekt Hvorfor og når kan barrieren svikte? Uheldige driftsfortyrrelser og tiltak mot slike Oppsummering SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 2

3 Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriftens ( 3) def. av en hygienisk barriere: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter m.v. og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de enkelte stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko De hygieniske barrierer skal altså ikke bare omfatte smittestoffer, men også kjemiske og fysiske stoffer med helsemessig betydning Barrierene skal videre sørge for at stoffene reduseres til et konsentrasjonsnivå hvor de ikke lenger representerer noen helsemessig risiko SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 3

4 Prinsippet om Multiple barriers er globalt >pathogens >NOM >pesticides >chemicals >algae&toxins SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 4

5 .men ikke nytt Control of Waterborne Diseases Typhoid cases Philadelphia, USA Filtration started 1906 In the multiple-barrier concept, filtration is the great barrier to particles, parasites and organics (Amirtharajah 2002) Chlorination started 1913 From McGhee, 6 th Ed., 1991 SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 5

6 Sikkerhetsbarrierer i vannforsyningen Eksempel Svartediket: Sviktende barrierer mot parasitter De tre tradisjonelle barrierene: 1. Beskyttet kilde/nedslagsfelt 2. Adekvat vannbehandling 3. Effektiv desinfeksjon Dagens tema Kilde/Nedslagsfelt Trusler Desinfeksjon Vannbehandling Koagulering Tilsyn, kontroll Mulig skade Skader oppstår ved manglende eller svake sikkerhetsbarrierer ( hull ) Kilde: Giardia-epidemien i Bergen høsten Rapport fra det eksterne evalueringsutvalget, Mai 2006 SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 6

7 Drikkevannsforskriftens Veileder Den enkelte vannbehandlingsmetode bør inaktivere bakterier og virus med minimum 99.9% (3-log) eventuelle parasitter med 99% (2-log) for å bli betraktet som hygienisk barriere Dersom man ønsker å benytte kjemiske eller fysiske indikatorer på at anlegget fungerer som en hygienisk barriere, kan parametere og indikatorverdier angitt i veiledningens Tabell C anvendes som driftsparametere Vanskelig å dokumentere/sannsynliggjøre inaktiveringsgrader som angitt over, dvs log-3 (bakterier og virus) eller log-2 (parasitter) SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 7

8 Vannbehandlingsanlegg Veiledningens med tabell KOAGULERING C Veiledningens Indikatorer tabell for C hygienisk angir barriere-indikatorer SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 8

9 Koagulering-kontaktfiltrering med CO 2 og kalk evt alkaliske filterlag SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 9

10 Hva vet vi om koagulering og filtrering som hygienisk barriere? Litt filtreringsteori Forsøksresultater og erfaringer SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 10

11 particle, d p Mechanisms of Filtration (Amirtharajah 2002) transport Mekanismer: 1. Transport 2. Fastholding 3. Løsriving attachment detachment collector, d c SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 11

12 Relative Sizes of Microorganisms and Filter pores (Amirtharajah 2002) Viruses (0.001 µm) Bacteria (1 µm) Cryptosporidium (10-12 µm) Pores of a Filter: 1 mm Size Anthracite (100 µm Pore) 0.5 mm Size Sand (50 µm Pore) SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 12

13 Relative Sizes & Mechanisms Particle Removal in Deep Bed Filtration (Amirtharajah 2002) Crypto (10 µm) = 2 m høy Imagine yourself falling into a tunnel and trying to avoid passing through. You Transport 1 yourself to safety by Attaching 2 to the wall, holding on for dear life and try to avoid Detaching Pore: 100 µm (20 m vid) 3 Filterdybde: 1 m (200 km lang) If you are a Pathogen, you will pass to death by disinfection - or possibly cause death SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 13

14 Nær optimal koagulering er en forutsetning for en effektiv barriere (Amirtharajah 2002) Media Grains Laminer Flow Field Destabilized Particle Chains Stable Particle with EDL Destabilisering klebrige filterkorn og partikler fluepapir SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 14

15 Når kan en koaguleringsbarriere svikte? I en filterseng oppstår en dynamisk balanse mellom fastholdingskrefter mellom partikler/patogener og filterkorn og løsrivningskrefter Enhver forstyrrelse av denne balansen kan medføre økt løsrivning av partikler og patogener, og utgjør derved en risiko for svikt i barrieren turbiditet evt partikkelinnhold bør overvåkes on-line fra hver filterenhet Noen driftsforstyrrelser/kritiske situasjoner er typiske: 1) Ved ikke-optimale koaguleringsforhold/dårlig prosesstyring, 2) Under filtermodning, 3) Ved drift ut over gjennombruddstidspunktet, 4) Ved brå økninger i vannføring, 5) ved uheldig retur av spylevann, 6) Som resultat av dårlig tilbakespyling SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 15

16 Rapporterte barriereeffekter - Protozoer Logsdon (2000) 5 pilotanlegg Polymerbruk kan redusere negative effekter av brå hastighetsøkninger Ved bruk av Al uten polymer, hastighetsøkning fra 10 til 27 m/h på 2 min Turb NTU Giardia-cyster: 25 x konsentrasjonsøkning Et turbiditetsgjennombrudd (GBR) på slutten av en filtersyklus følges normalt av et massivt GBR av protozoer Returstrømmer kan øke kons. av protozoer, og forstyrre koaguleringen Emelko (2003) Pilotforsøk Stabil drift: Crypto-fjerning > log, selv ved 1 C Under filtermodning: Effekt kun redusert til log Under GBR: Effekt redusert med 3-4 log (selv om turb < 0.1 NTU) Full svikt i koagulering: Effekt redusert med > 4 log, men mindre ved enhanced coagulation, dvs høy dose/god ph-ktr Suboptimal koagulering: betydelig reduksjon selv når turb < 0.3 NTU Brå hastighetsøkninger: varierende effekter, oftest små SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 16

17 Log-reduksjon under perioder med stabil drift, hastighetsøkning, og sub-optimal koagulering (Emelko et al 2004) Suboptimal koagulering Stabil drift Hastighetsøkning 25% SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 17

18 Ottawa WTP: Log-reduksjoner i ulike faser av filtersyklusen og under ulike driftsforhold (Emelko et al 2004) Store partikler (Crypto) bryter raskere gjennom enn små (turb), men modnes også raskere 0.05 NTU 4-10h før BW Økt turb <0.1NTU 0.1- (-40% Al) økende 0.3NTU > 0.3NTU SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 18

19 Crypto: Ottawa WTP/Univ. Log-reduksjon Waterloo: Forsøksbetingelser vs. turbiditet for studier av oppnådde Log-reduksjoner i ulike filterfaser (Xagoraraki et al 2004) (Emelko et al 2004) SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 19

20 Ottawa E-coli: WTP/Univ. Log-reduksjon Waterloo: Forsøksbetingelser vs turbiditet for studier av oppnådde Log-reduksjoner i ulike filterfaser (Xagoraraki et al 2004) (Emelko et al 2004) SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 20

21 Virus: Log-reduksjon vs turbiditet (Xagoraraki et al 2004) Viktig med on-line overvåkning < 0.1 NTU bør tilstrebes SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 21

22 Ulike vannbehandlingsmetoder og barriereeffekter (log-credits) (SWTR, USEPA 1991) Hva sier det amerikanske lovverket: SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 22

23 Mulig tilleggskreditt for fjerning av Giardia og Crypto (USEPA 2003) Mulig å oppnå betydelig tilleggskreditt ved forbehandling, individuell filterdrift/overvåking, god drift, flere separasjonstrinn Ikke vurdert! 1) Enhanced coagulation (høye koagulantdoser, ph-kontroll) 2) Kontaktfiltrering SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 23

24 Normalt meget god hygienisk sikkerhet ved koagulering/filtrering - men redusert sikkerhet under filtermodning, filterspyling og GBR 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Spyling: 25 % hastighetsøkning Kimtall pr ml/10 0,2 0,0 Turbiditet - NTU Unngå brå økninger i filtreringshastighet og iverksett spyling før GBR kan Filtreringstid (hrs) detekteres via turb/partikler SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 24

25 Turbiditet er en god driftskontrollparameter Eksempel: Overvåking av prosessen via on-line turbiditetsmåling på utløpsvann fra hver filterenhet - Variasjon i sted og tid a) Økt belastning (Q) gir midlertidige gjennombrudd b) Giardia og Crypto bryter gjennom tidligere enn turbiditet Filter modning Stabil fase Gjennombrudd Tid (t) SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 25

26 On-line Turbiditet (NTU) Varighetskurver for turbiditet kan gi god indikasjon på barrieresvikt (CCCP) Barrieresvikt i en filterenhet i mer enn 40 % av tiden 0.2 NTU % av tiden eller produsert vannmengde SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 26

27 Oppsummering Når kan koaguleringsbarrieren svikte? Når koaguleringsbetingelsene ikke er tilpasset råvannskvaliteten (ph/dose) Ved sviktende manuell prosesskontroll, f.eks. som følge av raske endringer i råvannets NOM-innhold og sammensetning Under filtermodningsperioder (som kan være lange) og ved råvannsspyling Under perioder med belastningsvariasjoner (økt filtreringshastighet) I perioden like før et detektert gjennombrudd av turbiditet/partikler (store partikler som Giardia og Crypto bryter raskere gjennom enn turbiditet og partikler generelt men de modnes også raskere) Ved svikt i ett av flere filtre på samme samlestokk (vanskelig å detektere uten on-line individuell overvåking) Ved mangelfull filterspyling og påfølgende svikt i filterfunksjon (slamakkumulering, mudballdannelse, etc) Ved tilførsel av patogener fra returstrømmer fra filterspyling/slambeh SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 27

28 Oppsummering Tiltak for å sikre en effektiv barriere Anleggsutforming/Design There is no such thing as a good filter - it depends on the water to be filtered (Ives 1981). Riktig filterseng/filtermedia ut fra råvann, koagulanttype, polymer, etc. med støttelag tilpasset nedre filterlag Tilstrekkelige buffervolumer Gunstig slambehandling/god innblanding/fordrøyning av returstrømmer Prosessoptimalisering og spylerutiner: Optimalisering av koagulering/filtreringsprosessen: Kjenn ditt vann! Modernisering av spylerutiner (collapse pulse) Minimalisering av filtermodningsperiode/støtbelastninger på filteret Driftskontroll Overvåking av utløpsvann fra hvert enkelt filter (legg inn buffer!) Styring av koaguleringsprosessen etter råvannskvalitet/pls SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 28

29 Avhengighet mellom vannbehandlings- og desinfeksjonsbarrierer En dårlig fungerende koagulering vil påvirke etterfølgende desinfeksjon negativt Eksempel koag+uv: 1. Dårlig koagulering økt turbiditet, farge og rest-me 2. Etterflg UV Redusert UV-T, redusert UV-dose, beleggdannelse, innbaking redusert effektivitet av UV-barrieren SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 29

30 Mangelfull dokumentasjon av barriereffekt ved Enhanced coagulation generelt, og ved kontaktfiltrering spesielt Rapporterte log-reduksjoner av protozoer i koaguleringsprosesser varierer svært mye (2-6 log), og må derfor være svært avhengig av prosessutforming og driftsforhold Påstander 1. Det er sannsynlig at høye koagulantdoser og ph-kontroll (dvs EC) gir bedre log-reduksjon en konvensjonell koagulering 2. Det er sannsynlig at kontaktfiltrering kan være mer effektiv enn konvensjonell filtrering og direktefiltrering dette pga lang kontakttid mellom partikler/cyster og store mengder utfelt metallhydroksid (dvs en effektiv adsorbent) i filtersengen Kunnskapen om barrierer i norske koaguleringsprosesser er mangelfull! SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 30

31 Drinking Water Inspectorate (GB) Incidents do not just happen - There appears to be a strong correlation between outbreaks and situations where an inadequacy was identified in the treatment provided or in the operation of the treatment process, or where there was overloading of the treatment process (DWI 1999) General view: 'contamination' occurs for only a few hours during which time it would be complete chance that routine samples coincided with the event: ->continuous sampling or sampling triggered by turbidity events Optimale drift og on-line overvåking/driftskontroll er viktige kriterier for en god barriereeffekt! SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 31

32 Takk for oppmerksomheten! SINTEF Byggforsk Avd Infrastruktur - Vann og miljø 32

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Veiledning for drift av koaguleringsanlegg. Prosjektinfo. Koaguleringsanlegg for Drikkevann. Hvorfor fokus på drift og driftsoptimalisering?

Veiledning for drift av koaguleringsanlegg. Prosjektinfo. Koaguleringsanlegg for Drikkevann. Hvorfor fokus på drift og driftsoptimalisering? Fagtreff VANN, Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 7. Feb 2012 Veiledning for drift av koaguleringsanlegg Rapport 188/2012 fra Norsk Vann Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Foto: B. Eikebrokk 1987 Prosjektinfo

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Aurevann vannbehandlingsanlegg

Aurevann vannbehandlingsanlegg Aurevann vannbehandlingsanlegg Asker og Bærum vannverk IKS Interkommunalt selskap Drifter Aurevann vannbehandlingsanlegg for Bærum kommune Eier og drifter Kattås vannverk 15 ansatte Leverer drikkevann

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Hygieniske barrierer i koaguleringsanlegg

Hygieniske barrierer i koaguleringsanlegg Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:28 Side 106 Hygieniske barrierer i koaguleringsanlegg Av Bjørnar Eikebrokk Bjørnar Eikebrokk er sivilingeniør, dr. ing. og sjefsforsker ved SINTEF Byggforsk. Innlegg

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter Nyheter på drikkevannsområdet - verktøykassa og nye prosjekter Kjetil Furuberg, Norsk Vann Driftsassistanseseminaret 2014 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Sikkerhetsbarrierer

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU

Forskningsbehov på drikkevannssektoren i et nasjonalt og (33) internasjonalt perspektiv Bjørnar Eikebrokk, SINTEF og NTNU Innledning Selv om vann er en fornybar ressurs, er tilgangen til denne ressursen svært ujevnt fordelt blant jordens befolkning. Foruten å være årsak til kriger og sterke nasjonale motsetninger, vil manglende

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Forslag til ny drikkevannsforskrift Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Protocol on Water and Health 17. juni 1999 adequate supplies of wholesome drinking water adequate sanitation of

Detaljer

SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Bjørnar Eikebrokk OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SINTEF RAPPORT FORFATTER(E) Bjørnar Eikebrokk OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Vann og miljø Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 24 18 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway 1 I Bergen og Østersund gikk det galt, med null barrierer mot parasitter i vannbehandlingen.. Giardiasis utbrudd

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Koagulering/partikkelseparasjon Karin Ugland Sogn er kvalitetsleder ved Bærum Vann AS Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 21. september

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016

Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Norsk Vanns fagtreff 25. og 26. oktober 2016 Parallell B Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hvordan har Bergen Vann KF siden 2004 innrettet seg for å kunne drive systematisk

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen

Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg. Paula Pellikainen Sikker og bærekraftig drift av koaguleringsanlegg Paula Pellikainen Koagulering/filtrering=Dynamisk barriere Hygienisk trygg drikkevann Mikrobiologisk Kjemisk Biostabil ledningsnet Effektiv når driftet

Detaljer

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?

Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske

Detaljer

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU

Optimalisering og videreutvikling av koagulering-direktefiltrering (15) Bjørnar Eikebrokk,SINTEF og NTNU RESYMÉ Norsk råvann har ofte et betydelig innhold av brunfargede humusforbindelser, såkalt naturlig organisk materiale (NOM). Det er en rekke gode grunner for å fjerne NOM fra drikkevann, såvel helsemessige

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

UV-anlegg som hygienisk barriere

UV-anlegg som hygienisk barriere VA-dagene i Midt-Norge Rica Hell Hotel, Stjørdal, 26-27 okt 2010 UV-anlegg som hygienisk barriere - med fokus på drift - Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk, Sjefsforsker, Dr. SINTEF Byggforsk,

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015:

Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Filterspyling Etterfølgende lysbilder er utdrag av Paula Pellikainens presentasjon på Moldeprosessdagene i bergen 2015: Erfaringer fra optimalisering av Molde-prosess Paula Pellikainen Moldeprosessdagene

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA

Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim

Detaljer

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M. Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser Stein W. Østerhus og Hanne M. Kvitsand Vannforeningen, Oslo, 21.11.2016 1 Innhold Grunnvann i

Detaljer

Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene?

Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte klimautfordringene? Norsk Vannforening Værvarsel: Ekstremt og ustabilt Er vi forberedt på konsekvensene? Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 17. oktober 2007 Sårbarhet i vannforsyningen Hvordan bør VA-bransjen møte

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Norsk Vannforenings Juleseminar, 12 desember 2007 Thon Hotell Bristol, Oslo Driftserfaringer fra større UV-anlegg Foreløpige resultater fra et NORVAR/Svenskt Vatten-prosjekt Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å: 1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste

Detaljer

HAOP, en ny mulighet for mer effektiv vannbehandling også egnet til krise- og beredskapsvannforsyning?

HAOP, en ny mulighet for mer effektiv vannbehandling også egnet til krise- og beredskapsvannforsyning? HAOP, en ny mulighet for mer effektiv vannbehandling også egnet til krise- og beredskapsvannforsyning? Presentasjon på Norsk Vannforenings fagtreff Er vi klare for flere tørre somre? TEKNA 25.2.219 Eilen

Detaljer

Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann?

Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann? Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann? Kjetil Furuberg, Norsk Vann NV fagtreff oktober 2014 Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling NV verktøykasse vannbehandling

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser 1 Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser Hanne Kvitsand 1, Ankie Sterk 2, Liv Fiksdal 1, Bernt Olav Hilmo 3 1. NTNU 2. Utrecht University, The Netherlands

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

UV desinfeksjon, hva kan gå galt?

UV desinfeksjon, hva kan gå galt? UV desinfeksjon, hva kan gå galt? Ansvar, kompetanse og sikkerhet. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Dihva Fagdag Svartediket vannbehandligsanlegg 27.3.19 Kilde: nrk.no Hygienisk trygt drikkevann kilde:

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG

10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG VA-DAGENE PÅ SØRLANDET 14.04.2016 MODERNISERING/OPPGRADERING AV 10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG Svein Forberg Liane Sweco Norge AS 1 Bakgrunn for tiltak Mattilsynet har kommet med pålegg som oftest

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

Hva skjer på koaguleringsfronten?

Hva skjer på koaguleringsfronten? Norsk Vann FAGTREFF, Quality Hotel 33, Økern, Oslo, 25-26 Oktober, 2016 Møte nr. 2 i Forum for Sikker, Bærekraftig og Klimarobust Drift av Koaguleringsanlegg Eikebrokk 1985 P. Wang 82 Hva skjer på koaguleringsfronten?

Detaljer

Bidrag fra Norsk Vann prosjekt i spleiselagsprosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR

Bidrag fra Norsk Vann prosjekt i spleiselagsprosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR 11-2019 Bidrag fra Norsk Vann prosjekt i spleiselagsprosjektene BARRiNOR og SLAMiNOR Forslagsstiller Asker og Bærum Vannverk ved Jon Mobråten Målsetting for prosjektet Målet er å bidra til å realisere

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter

Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann. Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst

Detaljer

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff

Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff Optimalisering av koagulerings/filtreringsanlegg Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Høstfagtreff 26.10.16 Vikitge parameter for koagulerings/filtreringsprosesser Kvalitet på råvann Fargetall på

Detaljer

Drikkevannskvalitet i perioden

Drikkevannskvalitet i perioden Drikkevannskvalitet i perioden 2004-2007 Av Liliane Myrstad og Truls Krogh Liliane Myrstad er overingeniør og Truls Krogh avdelingsdirektør begge ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Sammendrag Gjennom

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg

Detaljer

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg November 2012 E.Coli A 0 8 8 Intestinale enterokokker A 0 8 8 Koliforme bakterier B 0 8 8 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 16,3 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,14

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og Bjørnar Eikebrokk

Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg. Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og Bjørnar Eikebrokk Norsk Vann FAGTREFF, Thon Hotel Oslo Airport, Gardemoen, 25. oktober, 2017 Forum for sikker, bærekraftig og klimarobust drift av koaguleringsanlegg Hva er det, hvem er vi og hva vil vi? Jon Mobråten og

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift

Ny drikkevannsforskrift Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 03-019 Prosjekt nr: O-00040 Prosjektleder:Dr.ing. Lars Hem Medarbeidere:Siv.ing. Ragnar Storhaug Ing. Arne

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Starten på benchmarking

Starten på benchmarking Hva er benchmarking? En metode for systematisk å evaluere sin egen virksomhet i forhold til andre tilsvarende virksomheter. Kan også tenkes anvendt mellom avdelinger innenfor ett selskap. Benchmarking

Detaljer

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU

Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april 2016. Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av

Detaljer

Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl)

Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) VA-dagene i Midt-Norge, Rica Hell Hotel, Stjørdal, 28-29 Okt 2015 Optimalisering av Hjelset VBA, Stjørdal - og litt om Beleggdannelse i rør (Glitrevannverket m.fl) Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Baustad, 2015

Detaljer