Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann?

Transkript

1 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer godt drikkevann? Kjetil Furuberg, Norsk Vann NV fagtreff oktober 2014

2

3 Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling NV verktøykasse vannbehandling Eksisterende rapporter Pågående prosjekter Drift av ledningsnett betydning for vannkvalitet NV verktøykasse ledningsnett Eksisterende rapporter Pågående prosjekter Oppsummering

4 Hygienisk barriere - definisjon Drikkevannsforskriftens; Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko. Skal til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet

5 Sikkerhetsbarrierer i vannforsyningen Skader oppstår ved manglende eller svake sikkerhetsbarrierer Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

6 Kategorier barrierer Fysisk fjerning Membranfiltrering Kjemisk felling (ulike metoder) Prosesser i naturen (filtrering i løsmasser, sedimentasjon i sjøer) Desinfeksjon Klor, UV og ozon Hvordan sette disse i sammen slik at det passer råvannskvaliteten og ulike typer patogener?

7 Barriere høyde Drikkevannsforskriften (veileder); Bakterier 3 log; 99,9 % Virus - 3 log; 99,9 % Parasitter 2 log; 99 % Må ha 2 uavhengige barrierer; 6 b + 6 v + 4 p or 99,9999 % b, 99,9999 % v, 99,99 % p

8 WHO risk acceptance Tolerable burden of disease is defined as an upper limit of 10 6 DALY per person per year

9 Raw water quality is of great importance! Targets for treatment performance for some pathogens WHO guideline 2011, fig. 7.2

10 Norwegian Water report 170, 2009, table 3.9

11 11 Vannbehandling - oversikt metoder

12 Verktøy for å bedømme helheten GDP - God desinfeksjonspraksis Norsk Vann rapport 170 MRA Mikrobiologisk risikovurdering Verktøy fra Svenskt Vatten WSP Water Safety Plans Verktøy fra WHO 12 (HACCP) Krav innen næringsmiddelindustrien

13 Verktøykasse vannverk

14 Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer - problemoversikt og status Klimaet blir mer variabelt, med flere ekstremværhendelser og økt årsmiddeltemperatur, nedbør og avrenning Nye patogener vil dukke opp i norske drikkevannskilder som følge av økt temperatur (endrede livsvilkår) og ubevisst import 14 Nye risikoelementer som følge av ny viten innen forskning og analysemetodikk Omstillingsbehov som følge av nye, generelle samfunnskrav

15 Vannkilden som hygienisk barriere Krav som må stilles til en overflatevannkilde m/nedbørfelt for at den skal være en hygienisk barriere mot mikrobiologisk forurensning System/kriteriesett for å fastslå hvilken grad av barriere den utgjør Hovedpunkter innhold: Forslag til modell for bedømming av vannkilder som hygienisk barriere 15 Kilder til og overlevelse av patogener i drikkevann Oversikt over hygienisk vannkvalitet i norsk drikkevann Eksempler på risikovurderinger av vannforsyningssystemer i andre land Dokumentasjonskrav

16 Nytt prosjekt 2014 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Oversikt over «state of the art» innen forvaltning av drikkevannskilder. Veiledning skal gi en systematisk oversikt over alle faktorene som har betydning for forvaltning av drikkevannskilder, kunnskapsfronten for disse og dermed et grunnlag for den enkelte kommune i sitt arbeid med forvaltning av egne drikkevannskilder. 16

17 Veiledning for Koaguleringsanlegg Rapport 188 Forord Sammendrag (norsk og engelsk) 1. Bakgrunn og begreper 2. Generelt om koagulering og filtrering 3. Krav til koaguleringsanlegg 4. Mer om koagulering som barriere 5. Håndtering av spylevann og slam 6. Erfaringer og anbefalinger for god drift 7. Filtermaterialer og filterbunner 8. Inspeksjon/vurdering av filtertilstand 9. Driftsdiagnoser og optimaliseringstiltak 10. Koagulering og klimaendringer 11. Troubleshooting 12. Forhold vi bør vite mer om 13. Referanser

18 Barrieresvikt i en filterenhet er nok Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

19 Svikt i koaguleringsbarrieren Ved belastningsøkninger Filtreringshastighet (m/hr) % Økning Turbiditet (NTU) & Kimtall/ TURB Kim Filtreringstid (timer) Filtreringstid (timer) Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

20 Varighetskurver gir god dokumentasjon av barrierestabilitet/grad av barrieresvikt On-line Turbiditet (NTU) 0.2 NTU % av tid eller av årsproduksjon Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

21 HVORDAN finne anleggets optimale koaguleringsforhold?! Prosjektleder: SINTEF v/ B. Eikebrokk! Overordnet prosjekt-styring og finansiering: Norsk Vann! Rapport: En egen Håndbok gir konkrete anbefalinger for systematiske optimaliseringsforsøk, inkl. prøvetaking og analyse Inkl en intern benchmarking! Hvordan vet jeg om mitt anlegg drives optimalt mht sikkerhet og ressursbruk?! Hvor godt bør mitt anlegg kunne drives - og hva er de optimale driftsforholdene for mitt råvann og mitt anlegg?

22 Søker å finne balansen mellom sikker og ressurseffektiv/bærekraftig drift Ill. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

23 Membranfilter som hygienisk barriere Kartlagt driftsproblemer Gjennombrudd bla. som følge av Trykkstøtt Sprekk i membraner Utette koblinger (o-ringer) Biofilmvekst; kimtall på rentvannssiden Kapasitetsforringelse; anlegg ikke tilpasset vannkvalitet, feil drift mv Rapport gir anbefalinger om Forundersøkelser Planlegging Drift og styring

24 Veiledning for UV-desinfeksjon av drikkevann Prinsippene for UV-desinfeksjon Nødvendige forundersøkelser ved valg av UV-anlegg (vann- og strømkvalitet, forbehandling og øvrig vannbehandling etc.) Anbefalinger for utforming og dimensjonering av UV-anlegg Driftserfaringer og anbefalinger for drift, overvåking og vedlikehold av UV-anlegg Anbefalinger om kontraktsforhold og kompetanse Sjekklister; egen innhenting av grunnlagsdata, kravspesifikasjoner til leverandør, opplysninger fra leverandør

25 Pågående prosjekt 2014 Erfaringer med drift og design av ozonbiofilteranlegg 25 Bjørnar Eikebrokk, SINTEF, Karl-Olav Gjerstad, IVAR Rapporteres 2014 Samle og systematisere erfaringer fra anlegg i drift slik at man kan dra nytte av erfaringene, unngå at feil gjentas, og bidra til at eksisterende og nye OBF-anlegg drives og designes på en best mulig måte Bakgrunn: Ulike erfaringer med OBF-anlegg Komplettere Norsk Vanns rapportserie

26 Aktiviteter ozon-biofilteranlegg 12 anlegg med i prosjektet Besøk ute på utvalgte anlegg Analyser: NOM-fraksjonering, BDOC, ATP, (i tillegg turbiditet, ph, farge TOC, DOC ) Vurdering av BDOC/vekstpotensiale Vurdering av effektivitet av biotrinnet sentralt 26 Dialog med anleggseiere

27 70 60 NOM;konsentrasjonene)øker)))))))))))))))))))))))))) Eksempel:)Oslos)4)vannkilder) Oset+4 Maridalsvannet Elvåga+4 Skullerud Råvannsfarge+(mg+Pt/L) Max 10 Middel Min Langlia Råvannsfarge+(mg+Pt/L) Holsfjorden Max Middel Min Råvannsfarge+(mg+Pt/L) Max Middel 10 Min Råvannsfarge+(mg+Pt/L) Hva)om)vi)får)"skotske)7lstander") med)fargetall)på)400;600?) Max Middel Teknologi)for)et)bedre)samfunn) 27#

28 NOMiNOR Mål: bedre forståelse av organisk materiale Prosesser i vannkilder Vannbehandling 3 årig prosjekt 16 partnere fra Finland, Sverige, Norge, England og Skottland vannverk Ramme på 7,2 mill.

29 Pågående prosjekt 2014 Revisjon av GDP Nordisk samarbeid 29

30 Pågående prosjekt 2014 Veiledning for planlegging og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Mål: utarbeide et hjelpemiddel for planlegging av vannbehandlingsanlegg for vannverkseier som bestiller Mål: utarbeide et oppdatert hjelpemiddel for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Rambøll (Trondheim) og Hallvard Ødegaard 30

31

32 Håndbok)for)håndtering)av)virus)i)drikkevann) Forord) Om)håndboken) Bakgrunn)for)prosjektet)(problembeskrivelse)og)generelt)om)virus)) Vannkvalitet)!!!!!!!!!Hvor#kommer#virus#ifra#og#i#hvilke#mengder?# Hvordan#kan#du#finne#virusmengden#i#di7#råvann?## Vannbehandling);)hvordan)ha)kontroll)på)virus)i)vannverket?)) Barriereeffekt#for#de#ulike#metodene,#dri=sop?malisering,#prøvetaking#og# kvalitetskontroll# Risikovurdering) )er)min)vannforsyning)god)nok?)) Vurdering#av#risiko.#Hva#er#akseptabel#risiko?# Risikoreduserende)7ltak) )betydning/konsekvenser)for)kommunene))) Hvordan)kommunisere)deOe?)

33 Andre nye prosjekter 2014 ROS og beredskap innen vannforsyning Sikkerhetsstrategi for norsk vannsektor

34 Hva med ledningsnettet? Er det opphav til omfattende forekomst av magetarm sykdommer? Folkehelserapporten 2014; til sykedager pr. år grunnet dårlig ledningsnett og mangelfull rensing Basert på Canadisk undersøkelse fra 1994 og Nygård et. al (NV rapport 143/2005 Trykkløsrapporten) Nyere svenske undersøkelser viser at reparasjoner under trykk ikke gir økt sykdomsforekomst Trykkløshet gir økt risiko

35 Behov for FoU Om man tar ett genomsnitt på denna typ av studier och applicerar detta på Sveriges befolkning blir resultatet att mellan och 1,3 miljoner människor får magsjuka genom dricksvatten varje år. Samma beräkning för Norge skulle ge mellan och personer. Det finns alltså en stor osäkerhet och sanningen är att vi idag inte har en aning om var på denna skala de nordiska länderna befinner sig. VISK Håndbok 2013

36 Hva kan gjøres? Behov for undersøkelser av faktisk sykdomsforekomst ved «beste praksis» Unngå trykkløshet Gode rutiner; NV rapport 161/2008 Helsemessig sikkert vannledningsnett Varsling av abonnenter

37 Norsk Vanns verktøykasse for ledningsnett

38 Helsemessig sikkert vannledningsnett Det er økt fokus på godt og sikkert drikkevann Hvor er farene for forurensning størst på drikkevannsnettet? I rapporten er potensielle forurensningsfarer på nettet gjennomgått, og det er laget forslag til bedre rutiner for å sikre hygienisk betryggende drikkevann

39 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystemer Dimensjoneringsråd for både drikkevann og avløpsanlegg Målsetting å få en helhetlig og oppdatert veiledning som erstatter tidligere veiledninger og rundskriv ol. Viser også overordnede prinsipper for utforming For detaljerte løsninger vises til VA/Miljø-blad, andre Norsk Vann rapporter, Statens Vegvesens «Håndbok 018», NS 3420 mv. Supplement til lærebok i Vannog avløpsteknikk

40 Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer Hvordan finne gode grunnlagsdata for å vurdere tilstanden på nettet? Riktig fornyelsestakt? Økonomi versus driftssikkerhet Valg av fornyelsesmetode Det er lagt vekt på No-Dig i rapporten Planleggingsnivå: Strategisk (hovedplan langtidsplanlegging) Taktisk (saneringsplan prioritering prosjekter) Operativt/teknisk (årsplan detaljprosjekt)

41 Erfaringer med lekkasjekontroll på vannledningsnettet Økt fokus på reduksjon av lekkasjer både av økonomiske og helsemessige grunner Rapporten gir råd om: Soneinndeling Organisering Lekkasjenivå Utstyr/metodevalg Prosjektering Trykkreduksjon Status og erfaringer i noen i noen aktive kommuner i Norge

42 Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng Revidert versjon av rapport nr. 137/2004 Drikkevannsbasseng ivaretar viktige og nødvendige funksjoner i et vannforsyningssystem Drikkevannsbasseng kan være sårbare dersom de ikke er dimensjonert etter forhold og behov Rapporten formidler kunnskap om optimal utforming, sikring og drift av drikkevannsbasseng Hovedendringene i revidert versjon er informasjon og utforming av GUP-bassenger

43 Norsk Vanns verktøykasse for ledningsnett prosjekter under arbeid Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer Sikring av kvalitet på ledningsanlegg Stikkledninger - ansvar og teknisk utforming Risikoledninger i vann- og avløpssystemet Veiledning for valg og bruk av plastrør Norske tall for vannforbruk og lekkasjer

44 Oppsummering Kjenn ditt vannverk! Kjenn ditt ledningsnett!

45 Oppsummering II Uavhengige barrierer? Vil driftsforstyrrelser i partikkel-/fargefjerning svekke effektiviteten til desinfeksjonstrinnet? Raske svingninger i råvannskvalitet - håndterer anlegget dette? Er det tilstrekkelig fjerning/desinfeksjon av alle typer patogener (spesielt parasitter)? Optimalisering Økt farge (organisk materiale/humus) i vannkildene grunnet klimaendringer Energikostnader Ressursbruk Hvordan påvirker kvaliteten på behandlet vann vannkvaliteten utover i ledningsnettet?

46 Oppsummering III Instrumentering og bruk av overvåkning/driftskontroll for bedre styring av anlegget Kombineres med fokus på optimalisering Risikobasert og hendelsesstyrt prøvetaking Gode driftsrutiner ved ledningsbrudd/-reparasjoner Unngå trykkløshet hvis mulig Varsling?

47

48 Vannbehandling i Norge Ill.: Folkehelseinstituttet basert på data fra Mattilsynet,

49 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere - grunnvann Borebrønn i fjell Vannforsyningens ABC NGU rapport I løsmasser Vannforsyningens ABC Virus i grunnvann i løsmasser NV C rapport Dr. grads oppgave på NTNU.