Starten på benchmarking

Transkript

1 Hva er benchmarking? En metode for systematisk å evaluere sin egen virksomhet i forhold til andre tilsvarende virksomheter. Kan også tenkes anvendt mellom avdelinger innenfor ett selskap. Benchmarking er opptatt av «best practice» og det er en dynamisk, gjentagende prosess. Benchmarking kan drives på nær sagt alle områder, man kan måle og sammenlikne kostnader, vedlikehold, MTBF på enkeltkomponenter, HMS, tid, kvalitet, osv, osv. Likeledes kan sammenlignes hele vannbehandlingsanlegg, en avdeling, et prosessavsnitt, en prosess, en funksjon, en enkeltdel, osv.

2 Starten på benchmarking New management tool, fra Harvard University Målemetode særlig for salgsbransjen. Mål er å bli best i klassen. Får økt oppmerksomhet gjennom privatisering av vannbransjen i UK => økt konkurranse. Benchmarking ble til en viss grad en kunstig konkurranse, i mangel av reell konkurranse for mange offentlige vannverk, og uten at det ga bedre resultat eller bedre praksiser.

3 Benchmarking litt historisk. Startet opp i vannbransjen, særlig i USA tidlig i 90-årene. Ble lenge liggende uten noe særlig oppmerksomhet. Western Regional Water Utilities Benchmarking Group konkluderte i 1996 at benchmarking: is difficult, timeconsuming and subject to many pitfalls. Denne negative trenden skyldes i særlig grad det fenomen at man ikke klarte å skille på en god måte «metric benchmarking» fra «process benchmarking».

4 Lærdom fra tidlig benchmarking Forskjell i komponentytelse var liten blant alle komponenter statistisk, mens ekspertenes tro på at visse komponenter var klart bedre enn andre var høy. Forskjell i vedlikeholdstrategi blant virksomhetene som var med, viste at potensialet for å lære av hverandre var relativt stort.

5 Benchmarking i senere tid Metric- og process benchmarking er nå forlatt til fordel for «Performance assessment» og «performance improvement» Navneendringen påvirker begrepene i større grad enn konseptet. Det er fortsatt en vurdering av dagens ytelse/drift, med mål om en forbedring og optimalisering. Prosessen er ikke en en-gangs-øvelse, men en gjentagende/syklisk/ dynamisk prosess og krever at det søkes eksternt etter gode praksiser som kan implementeres i egen virksomhet. Benchmarking bør også åpne for å sammenligne praksiser (måter å tenke på) som ikke direkte kan sies å lede til forbedring eller målbare resultater, men som bidrar til å oppdage mangler eller avsløre svakheter i egen virksomhet.

6 Benchmarking ref. IWA og AWWA. En anleggsdel, (ventil, mixer) en oppgave, (rengjøringsoppgave). Detaljeringsgrad Prosessavsnitt, felling, fortykker, og lignende. Avdeling, funksjon, for eksempel desinfeksjon. Vannbehandlingsanlegg Performance assessment Performance improvement

7 Kan vi sammenligne: Vedlikeholdsfilosofi: bør vi ha et databasert system m/mtbf og driftstimeteller som utløser arbeidsordre om bytte av komponent eller havaristyrt bytte? Hvordan er flokkuleringen bygd opp, hva legger vi vekt på Hvordan dokumenterer og overvåker vi filterdrift, hva ser vi etter, hva har vi automatisert innen filterdriften? Hvordan tilbakespyler vi filtrene, overvåker vi filterspyling, hva legger vi vekt på ved spylingen, hvor ofte gjør vi spyleforsøk. Finnes det en «best practice».

8 Kan vi sammenligne: Sikkerhetsfilosofi, har SCADA systemet nettilgang, hva med virus? Gir bruk av råvann til utblanding av hydratkalk redusert barrierehøyde. Hvordan vi dokumenterer våre resultater, ref årlig kvalitetsrapport.

9

10 Eksempel på persentilfordelt rapportering av turb. på flere filter Persentil (%) 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Turbiditet (FNU) Filter 1.1 Filter 1.2 Filter 1.3 Filter 1.4 Filter 2.1 Filter 2.2 Filter 2.3 Filter 2.4

11 Drift med prosentfordelt resultat >0,1 FNU 100,00 99,95 99,90 99, ((tid>0,1 FNU) 100)/(tid filtersyklus) % 99,80 99,75 99,70 99,65 99, Varighet

12 Filterdrift og varighetskurver: Sjekker på to grenseverdier, > 0.1 FNU og > 0,2 FNU. Registrerer antall sekunder over grenseverdiene i forhold til tid totalt for syklustiden.