landet Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund

Transkript

1 - landet Havet er vår fremtids viktigste kilde til mat og helse. Norske storbyer samarbeider nå på en ny og forpliktende måte slik at Norge skal beholde sin ledende posisjon som en betydelig garantist for den globale forsyningen av sjømat, og som en sentral leverandør av marin kompetanse og nye marine produkter. Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund Trondheim Bodø Tromsø

2 - landet Utgiver: Prosjektet «MareLife Storby», initiert av Storbyprogrammet og eid av storbykommunene Prosjektansvarlig: Knut Halvorsen, daglig leder Oslo Teknopol Prosjektleder: Øystein Lie, daglig leder medlemsorganisasjonen MareLife Redaksjonskomité: Olaf B. Styrvold, professor universitetet i Tromsø Tanja Hoel, daglig leder Fiskeriforum Vest Øystein Lie, daglig leder MareLife Ernst Kloosterman, daglig leder Biotech North Prosjektkoordinator: Harrieth Lundberg, daglig leder Biotec Missions PRODUSENT: KRYSSPRESS trykk: Merkur Trykk as Innhold Side 2-3 Side 4-5 Side 6-7 Side 8-9 Storbyene som motor i marin næringsutvikling Vår fremtid ligger i havet De fire industribølgene Tromsøregionen Side Bodøregionen Ålesundregionen Side Trondheimsregionen Side Bergensregionen Side Stavangerregionen Kristiansandregionen Side Osloregionen Side Hvordan forbli i verdenstoppen? Side Norge et globalt biomarint kunnskapsnav Statsråd Erna Solberg, 14. september 2004 Storby marin Norske storbyer vil sammen bruke sin kompetanse og teknologi slik at Norge blir en internasjonalt ledende forsyingsgarantist av ren og sunn sjømat, og en global marin kompetansekjerne. Utgangsposisjonen er fantastisk: Norge har allerede en ledende posisjon internasjonalt som leverandør av marine produkter og tilhørende kompetanse. Samtidig er Norge er en betydelig global leverandør av høykvalitets sjømat. Havlandet Norge har en helt unik mulighet til å bli en betydelig internasjonal forsyningsgarantist, og til å videreutvikle vår viktigste industri vurdert ut fra utviklingspotensialet: De biomarine næringene. Storbyene ser sin rolle som motor i å realisere Norge som en global marin kompetansekjerne, gitt riktig tilgang på og utnyttelse av synergier, kunnskap og kapital. Fyrtårn i utviklingen Åtte byer med omkringliggende regioner markerer seg som sterke Storbyprosjektet skal bidra til økt innovasjon i hovedstaden og regionale sentra, og styrke rollen som motor for regional og nasjonal innovasjon. Statsråd Åslaug Haga, 14. september 2006 Storbyprosjektet har gitt positive innspill til innovasjonspolitikken gjennom å bidra til engasjement og forståelse i næringslivet og samfunnet for øvrig. Jeg ser fram til videre samarbeid om disse viktige sakene. 2

3 Sammendrag ene som motor i næringsutvikling innovatører og kompetanseklynger innen norsk marin forskning og utvikling (FoU). Tromsø er porten til noen av de rikeste og minst utnyttede marine ressursene i Arktis. Universitet i Tromsø, Nofima Marin og Norsk Polarinstitutt leverer forskning av høy internasjonal kvalitet. Innen biomarin forskning alene jobber det cirka 500 forskere i Tromsø. Bodø fronter et av landets sterkeste fiskerifylker, og bruker FoU aktivt for å utvikle den tradisjonsrike og sterke marine industrien i Nordland - med institusjonene som skal bli universitet i Bodø som et naturlig nav. Ålesund støtter seg på den etablerte og sterke fiskeindustrien i Møre og Romsdal. Regionen har blitt verdensledende på foredling og raffinering av marine lipider, som omega-3. Møreforskning og fylkets tre høgskoler er aktive medspillere til bedriftene som utgjør omega-3 klyngen. Trondheim har NTNU og SINTEF som med sine totalt 5000 ansatte, utgjør kjernen i en marin FoU-klynge av høy internasjonal standard. Om lag 500 forskere jobber med marin forskning. Trøndelag, som produserer nær 20 prosent av norsk laks og ørret, har solide verdikjeder innen opprettsnæringen. Bergen, med Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet i spissen, står sterkt innen alle segmenter innenfor marin sektor. 20 prosent av den totale sjømateksporten fra Norge leveres fra Bergen. Forskningsmiljøene i regionen står for om lag halvparten av den norske FoU-innsatsen, med spisskompetanse innenfor klima og energi, miljø og ressurser, ernæring og bioprospektering. Stavanger har sterke og lange tradisjoner innen marin FoU. Rogaland har vært en forgangsregion innen utviklingen av nye oppdrettsarter. Med utgangspunkt i Universitetet i Stavanger, har det utviklet seg FoU-klynger med spesiell kompetanse innen marin markedsføring, industriell gastronomi og kulinarisk differensiering. Kristiansand arbeider med videreutvikling og utvidelse av oppdrett av fisk og skalldyr. LUR-arter har stort potensial i regionen. Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Arendal er regionens spydspiss innen marin FoU, og samarbeider med forskningsmiljøene ved UiA. Oslo rommer landets viktigste kapitalmiljø og internasjonalt ledende marine FoU-miljøer. Sterke FoU-miljøer i Oslo innen andre sektorer, bidrar til å heve denne kompetansen i marin sektor. Med sine forsknings- og kompetansemiljøer, innsatsleverandører, og kapital- og eiermiljøer, og som vertsby for hovedkontorene til store aktører i næringen, er Oslo en viktig inkubator for sektoren. Virkemiddel I regjeringens Soria Moria 2 er det satt høye ambisjoner for fiskeri og havbruksnæringen: «Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon». Å nå et slikt mål vil kreve at vi kunnskapsmessig ligger i front på områder som bærekraftig ressursforvaltning og bærekraftig havbruk- i tillegg til havmiljø, klima og utvikle produkter som markedet etterspør. Havressursene og -miljøet er fundamentet for marin verdiskaping og regional næringsutvikling. Norsk marin akademia og industriell kompetanse er i verdensklasse, og interaksjonen mellom disse bør videreutvikles. En bærekraftig norsk marin næring utover oljealderen kan ikke utvikles uten en bevisst brytning mellom akademia og det operasjonelle, mellom teknologi og vitenskap, mellom innovasjon og praksis. Kan vi Norsk kompetanse og teknologi vedrørende livet i hav og havbunn gir Norge helt unike muligheter. (Foto: Istockphoto) få det til å skje, løser vi ikke bare de nasjonale utfordringene men foredler og utvikler en ny stor eksportnæring bygd på kompetanse og operasjonalitet. En styrket kunnskapsoppbygging av næringslivet og offentlig sektor vil stimulere til at nye virksomheter vokser frem og styrke den regionale verdiskapingen. Det er derfor avgjørende å øke FoU-rammene og legge til rette for mer offentlig- og privat risikokapital, spesielt på preinkubatornivå. Dette utfordrer handlingsregelen, men danner grunnlag for slagkraftige og bærekraftige industrier vi skal leve av når de fossile ikke-fornybare ressursene tar slutt. MareLife Storbys mandat Storbyprosjektet ble igangsatt høsten 2004 og videreføres under den nåværende regjering med problemstillingen: «Hvordan kan storbyene bidra til å gjøre Norge til ett av de mest konkurransedyktige og nyskapende land i verden?». Storbymeldingen (St. Meld. Nr. 31, ) utfordrer universitetsbyene med tilliggende klynger å være motorer i realiseringen av den beskrevne ambisjonen. Prosjektet MareLife Storby, med «Havlandet Norge» som hovedlevering, er svaret fra marin sektor på Storbymeldingen. Norske storbyer samarbeider nå på en ny og forpliktende måte gjennom storbysamarbeidet for å bidra til at Norge skal beholde og forsterke sin fremtredende posisjon. Fiskeri- og havbruksnæringen skaper nå tilnærmet like store verdier i annen industri som i egen næring: Hver krone som skapes i sjømatnæringen, fører til en verdiskapning på 95 øre i andre næringer. 3

4 Vår fremtid li Kjartan Sandnes, Marine bioproducts AS Jon Aulie, Fagsjef, FHL Maring Forskningsbasert innovasjon er grunnlaget for verdiskaping. FoU-miljøene i og rundt våre storbyer vil være nøkkelen til suksess, og det er en nasjonal oppgave å legge til rette for faglig sterke og levedyktige miljøer, også i internasjonal målestokk. Tiden er nå moden for en industriell satsing og markedsrettet utvikling kombinert med en enda sterkere mobilisering av kunnskapssentra i og omkring storbyene, i tospann med trendsetterne fra industrien! Sjømateksport 2007 Mengde tonn, 1000 USD Verdi Verden Norge Norge står for vel seks prosent av verdens totale eksportverdier av sjømat. (Kilde: FAO, Eksportutvalget for fisk AS) Det globale makrobildet og de store politiske temaene er preget av forsyningssituasjonen av mat og energi i forhold til befolkningsvekst, konfliktløsning og klimaspørsmål. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) må verden i 2050 ha mat nok til 9 milliarder mennesker. Sjømatproduksjon er en «grønn» næring. Forbruket av energi, areal, vann og fôr per enhet er husdyrproduksjonen overlegen. Maten fra havet vil få økt betydning for verden både når det gjelder volum, matvaretrygghet og sunnhet. Marine matvarers betydning for folkehelsen med vekt på hjerte og karsykdommer og mental helse er vitenskapelig dokumentert. Ren og sunn mat fra havet vil i fremtiden være en betydelig kilde for verdens matvaresituasjon. Norges globale posisjon Norge har en unik global posisjon både som leverandør av marine produkter og som leverandør av kompetanse og teknologi. Det er i ressursene fra havet at Norge har sin viktigste nøkkel til videre velstand og utvikling. Norge eksporterer i dag 90 prosent av den sjømaten som vi produserer. Det ble satt eksportrekord med 2,6 millioner tonn norsk sjømat i 2009 til en verdi på 44,7 milliarder kroner en vekst på seks milliarder kroner i forhold til Dette gjør oss til den 11. største produsenten av sjømat i verden, og den nest største sjømateksportøren kun slått av Kina. Hver eneste dag spiser verdens befolkning 35 millioner måltider med norsk sjømat. Norge produserer i øyeblikket over to prosent av all sjømat i verden og står for seks prosent av verdens eksporterte sjømatverdier. Fiskeriene har en lang tradisjon og er en sektor som har gjennomgått mange banebrytende teknologiske utviklingstrekk. Fiskeriene eksporterer produkter fra hvitfisk, pelagiske arter og skalldyr (reker) til verdier på henholdsvis 10, 7 og 1 milliarder kroner. Gjennom alle tider har uttaket fra havet på ulike arter i forhold til bærekraft vært omdiskutert. Selv om Norge har en ressursforvaltning som er svært anerkjent internasjonalt, bør vi styrke forskningsinnsatsen på havressursene betydelig både for å forstå dynamikken og for å kunne kvantifisere uttak enda mer kvalifisert. Sektoren er en bærebjelke også for akvakulturen gjennom maritim kompetanse nødvendig for teknologiske løsninger, gjennom kritisk viktige fôrkilder, og den har store nye potensialer på utnyttelse av restråstoffer både i ingrediensindustrien og i bioprospektering i jakten på andre bioaktive forbindelser. Hver eneste dag spiser verdens befolkning 35 millioner måltider med norsk sjømat. Foto: Rune stoltz bertinussen Akvakulturrevolusjonen i Norge med laksen som flaggskipet startet på 70-tallet og en bred mobilisering av entreprenører med svært ulik næringsmessig og faglig bakgrunn dannet grunnlaget for å skape denne nye industrien med globale produksjonsforgreninger. Avslarbeid, fôrutvikling og sykdomsbekjempelse har vært viktige enkeltfaktorer for utviklingen av en effektiv akvakulturnæring, og 4

5 Bakgrunn gger i havet de er gode eksempler på økt verdiskaping ved å investere i målrettet forskning og kompetansebygging. Norsk havbruk eksporterte i 2009 for 26 milliarder kroner. Laks dominerer med 23,7 foran ørret med 1,9 og resten med 0,4 milliarder kroner. Det er fremdeles et stort potensial å øke oppdrett av et spekter av marine arter langs vår langstrakte kyst. En bærekraftig videreutvikling av havbruksnæringen gir store utfordringer innen fiskehelse, utvikling av fôr, dyrevelferd, havbruksteknologi, lokaliteter, infrastruktur, logistikkløsninger, foredlingsgrad og etablering av markeder. I Norge finnes det i dag om lag 2500 oppdrettstillatelser for laks/ ørret, øvrige fiskeslag og skalldyr. Dette gir både muligheter til å videreutvikle en etablert lakse/ørret næring, og det bekrefter at det er mange gründere «der ute», som ønsker å utvikle næringer innenfor oppdrett av nye arter. Og slik bidra til utvikling av livskraftige lokalsamfunn. Potensialet i økt foredling Sjømatens gode helseegenskaper er uomtvistelig, næringens betydning for Norge likeså. Men dersom alle skal nyte godt av sjømat og næringen skal vokse i verdi uten nødvendigvis å eskalere råvareproduksjonen i like stor takt som før, er det ikke tilstrekkelig å ha en råvaredominert industri. Vi må satse mer på differensiering og merkevarebygging. Forbruket av sjømat i Norge er på 24 kg pr år pr person (om lag det halve av kjøttforbruket). For å øke forbruket av sjømat, må bearbeidingen økes. Det må være et mål at Norge også skal bli utstillingsvindu internasjonalt for «sjømat på alle fat» og i alle salgskanaler. Morgendagens forbrukere vil ha lett tilgjengelig sjømat, enkelt å tilberede, velskmakende, variert og tilgjengelig. Det krever innovasjonsevne og forbrukerkompetanse. For eksempel tilbyr Marks and Spencer om lag ett hundre produkter av laks. Antall produkter fra en hvitfiskart overgår sjelden en håndfull. Vi har forskningsmiljøer og bedrifter i startgropa, og mulighetene er gode for at norsk sjømatnæring skal bli langt dyktigere på verdiskaping utover våre tradisjonelle råvareprodukter. Med det resultatet at eksportinntektene øker på grunn av økt foredlingsgrad. Trendsetter i marin Bioteknologi Det knyttes store forventninger til fremtidens biomarine næring både nasjonalt og internasjonalt. Ikke bare er den forventet å bidra til å løse verdens matvareutfordring. Det er også et potensial for å lage nye og bedre farmasøytiske og diagnostiske produkter. Bioteknologibaserte produkter vil komplettere klassisk framstilte kjemikalier, og forskningen på mulighetene for å produsere marin bioenergi er lovende. Norge forvalter store havområder der det trolig finnes mer enn arter som er lite undersøkt. Noen av disse lever i ekstreme miljøer, i arktiske havområder med lave temperaturer og skiftende lysforhold eller i oljereservoar under høyt trykk og høye temperaturer, mens andre lever langs kyst og fjord med høy konsentrasjon av arter. Det er god grunn til å anta at flere av disse marine organismene har egenskaper som kan utnyttes og danne grunnlag for ulike produkter og prosesser innenfor en rekke næringsområder. Norske storbymiljøer, med Tromsø som knutepunkt for marin arktisk bioprospektering, er motorene i denne nye kunnskapsintensive vekstnæringen og regjeringen har utarbeidet i 2009 en egen nasjonal strategi på feltet som gir klare signaler om satsing. Ikke bare fisk Verdens største akvakultur er livet i selve havet med en artsrikdom ennå under kartlegging, og næringskjeder fra bakterier, sopp, mikro- og makroalger, zooplankton, krepsdyr, bløtdyr, skalldyr, beinfisk og pattedyr. Følgelig vil en smart forvaltning og bærekraftig utnyttelse av havressursene gi oss mulighet til å bruke havet som en «evig» ressurs. Noen sentrale måter å utnytte havet enda mer offensivt og bærekraftig på vil være: Utvikle en beskatning av fisk på flere arter Høste lengre nede i næringskjeden Dyrking av mikro- og makroalger Fremstille helsekostprodukter og høykost biokjemikalier Høsting av råstoff lengre nede i næringskjeden vil kunne bidra til en bærekraftig økning av matproduksjonen og til å skaffe viktig marint råstoff til for eksempel fôr- og ingrediens- industrien samt helsekost. Dette gjelder for så vidt også både dyrking av mikro- og makroalger som i tillegg kan være råstoff til biodrivstoff ved at de utnytter klimagassen karbondioksid. Alt vil kreve en omfattende og langsiktig FoU. Men Norge har mulighetene, og nå er det bare at vi sammen ivaretar dem på en bærekraftig måte. Bioteknologiske produkter av flere kuldeadapterte enzymer fra fisk og reke tar markedsandeler ved anvendelse innen diagnostikk og molekylærbiologi. Bioteknologi Bioteknologi er en multidisiplinær virksomhet som ikke har noen skarp avgrensning i forhold til mange andre teknologier. Bioteknologien integrerer naturvitenskap og ingeniørvitenskap, og den defineres som all teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller, eller deler av disse, til å fremstille eller modifisere produkter som skal brukes til medisinske eller andre tekniske formål, til å forbedre planter og dyr, og til å utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. OECD forventer i rapporten «The bioeconomy to 2030, designing a policy agenda» at verdiskapingen innen bioteknologisk forskning vil øke betydelig i årene som kommer. FAO - FNs matvareorganisasjon, har kamp mot sult som hovedoppgave. Den skal også samle og dele kunnskap om hvordan en kan forbedre og modernisere landbruk, skogbruk og fiske, særlig i u-land. Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen styrker arbeidet med å hevde norsk suverenitet og å sikre bærekraftig forvaltning av de rike fiskeog energiressursene. Nordområdepolitikken skal ivareta miljø, bosetting og næringsutvikling. 5

6 Fire marine industribølger Norge er verdens nest største fiskeeksportør, kun slått av Kina. Imidlertid er det fremdeles et stort potensial å øke verdiskapingen gjennom strategisk gode valg når vi ser samlet på de fire industribølgene: fiskeri-, havbruk-, biomarin ingrediensindustri og øvrig næring basert på marin bioprospektering. Ledende aktører i fiskerinæringen, havbruks næringen, ingrediensindustrien og bioteknologiindustrien beskriver her status og behov. Forskningsstasjoner ble etablert på Sunndalsøra og Averøy i 1971, etter initiativ fra professor Harald Skjervold ved Norges landbrukshøgskole. Her ble kunnskap og erfaring fra hysdyrforskningen benyttet for utvikling av avlprogram og fôr for laksefisk. Dette arbeidet er internasjonalt akseptert, og Nofima Marin er i dag internasjonalt ledende på avlsarbeid innen akvakultur. HAVBRUK AV CARL SEIP HANEVOLD, CERMAQ OG PAUL MIDTLYNG, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Norsk havbruk har i løpet av de siste 40 år vokst fram fra ingenting til tonn høyverdig mat verdt 26 milliarder eksportkroner. Næringen vokste fram på ideer som var forut for sin tid: fisk som husdyr; en ny art Atlantisk laks i oppdrett, og ny produksjonsteknologi: flytende merder i sjøen. Norsk havbruk ble bygd med kunnskap og erfaring fra både dyrkning (landbruk) og høsting (fiske), og fra begge samfunnssektorer ble så vel vitenskap, infrastruktur og innsatsfaktorer mobilisert på bred front. Distriktsnæringa fikk viktig fødselshjelp fra kunnskapsinstitusjonene og leverandører i hovedstaden og i de regionale storbyene. Oppdrett av laks og bruk av antibakterielle midler Utfordringene i dag er andre enn før. Det dreier seg om å sikre havbruket som en stabil næringsvei for framtida langs hele kysten. Stor produksjon betyr stor risiko, blant annet på grunn av sykdommer og andre naturkrefter. I samspillet mellom oppdrett, miljø og naturlig fauna skapes ikke bærekraft en gang for alle; den må gjenskapes n år for år, tonn for tonn. For å sikre og videreutvikle det som er oppnådd trenger vi derfor storbyene med sine kunnskaps- og teknologiressurser. Samtidig blir miljøene som kan løse disse utfordringene attraktive for både akademiske og industrielle samarbeidspartnere verden over. Slik kan både vår egen havbruksproduksjon og vår kunnskap og teknologi om akvakultur forbli solide bein å stå på i framtida. Mengde antibakterielle midler i tonn Mengde slaktet laks i tonn FISKERI AV INGE HALSTENSEN, FISKEBÅTREDERNES FORBUND Utviklingen av de norske fiskeriene har kostet blod og tårer, det har vært og må fortsatt være et beinhardt birkebeinerløp et løp der vi aldri kan bryte målsnoren. Fra vi i 1880 etter hvert fikk en fiskeflåte med dekk og maskin har sektoren gjennomlevd en teknologisk og strukturell revolusjon. Denne, sammen med en forbilledlig forvaltning av våre havområder, har ført Norge opp i ledelsen av den globale utnyttelsen av de enorme verdiene under havflaten og etter hvert under havbunnen. Fra flåtesiden vil vi med økende kraft be om at vår etter hvert omfattende forskningskapasitet, lokalisert i de større byene langs kysten og i hovedstaden, stilles inn mot et kjempeløft av norsk fiskerinæring, en næring som snart må overta som den ledende verdiskaperen i landet vårt. Kun de beste hodene er gode nok når havforskning, teknologisk utvikling av fartøyer og redskaper, bioteknologi, bioprospektering skal forsterke Norge sitt forsprang innen de marine næringene. Disse hodene sin kompetanse må kjøpes for det som det koster. Avskrivningstiden for forskningsinvesteringer i norsk fiskerinæring har evighetens perspektiv over seg. Norge, en gang en karrig bergknaus ut mot ishavet, er blitt til havlandet Norge, med et osean av forventninger og utfordringer framfor oss. I 1987 ble det brukt 1 kg antibiotika per tonn produsert laksekjøtt for å bekjempe bakterielle sykdommer. Grunnleggende forskning ga oss effektive vaksiner mot de aktuelle fiskesykdommene, og de 20 siste årene har det blitt benyttet om lag ett tusenedels gram per tonn produsert laks. Det er svært mye mindre enn forbruket per tonn kjøtt produsert i landbruket. Samtidig har produksjonen av norsk laks økt fra om lag til tonn. Eksportverdi av laks i 2009 var over 24 milliarder kroner. Dette er et eksempel som illustrerer verdiskapingspotensialet i biomarin forskning. 6

7 De fire industribølgene BIOProS- PEKTERING AV DAG RUNE GJELLESVIK, MARINE BIOCHEMICALS I mange segmenter innen marin sektor er forskningen bare i startfasen, men potensialet synes enormt: I Tromsø produserer Biotec Marine BioChemicals enzymer til bruk i diagnostikk i helsevesenet, hentet ut fra leveren til arktisk torsk. Prisen per gram for enzymene er 3.8 milliarder kroner. Marin bioprospektering gjøres gjerne etter to hovedstrategier: råvaresentrert eller informasjonsbasert strategi. Råvaresentrert strategi tar utgangspunkt i enten et biprodukt eller en ny marin ressurs og har som formål enten å øke verdiskaping av et billig råstoff eller å utvikle nye produkter fra en uutnyttet ressurs. Slik industri kan også bidra positivt til et bærekraftig miljø. Et godt eksempel på industriell suksess basert på marint råstoff er utvikling av marine biopolymerer som alginater og lignende. Alternativt kan man bioprospektere etter informasjon fra det marine miljøet som brukes til å utvikle nye produkter. Nye bioorganiske forbindelser eller enzymer kan skape ny kunnskapsbasert industri basert på høyverdiprodukter. Verdiskapingen kan være meget høy, men krever gjerne lang utviklingstid og høy kompetanse innenfor kjemi og bioteknologi. Uansett kilde for bioaktive substanser, vil det alltid være et ubetinget krav om kompetanse innenfor bruksområdet av produktene, det være seg medisin, farmasi, bioteknologi eller næringsmiddelteknologi dersom produktene skal kunne nå et marked. Grønland Island Storbritannia Fiskerisone Jan Mayen «Smutthavet» Norges økonomiske sone Danmark Norge Tyskland Svalbard Fiskevernsone Sverige Polen Finland «Smutthullet» «Gråsonen» Estland Latvia Litauen Russland Hviterussland Kart over Norges økonomiske sone. «Smutthavet» og «Smutthullet» er internasjonale farvann. «Gråsonen» ble nylig regulert i en historisk avtale mellom Norge og Russland. (Kilde: Fakta om fiskeri og havbruk 2009, FKD) ingrediensindustri AV Kjartan Sandnes, MARINE BIOPRODUCTS OG JON AULIE, FHL MARING FORUM Den norske biomarine ingrediensindustrien er internasjonalt ledende. Mer enn et 30-talls bedrifter omsetter i dag for mer enn 2 milliarder kroner, men vekstpotensialene er betydelig større. En verdiskaping på mer enn 5 milliarder kroner er ikke urealistisk, forutsatt markedsforankring og industrialisering/kapitaltilgang med support i ledende FoU- og markedskompetanse. Slike store potensialer medfører at nasjonale og internasjonale finansmiljøer er svært interessert i å posisjonere seg for å ta gevinster i den fremtidige biomarine ingrediensindustrien. Det er derfor viktig at enkeltbedrifter og næringen samlet evner å synliggjøre verdiskapingspotensialet overfor mulige finansielle og industrielle samarbeidspartnere. Storbyenes rolle her er åpenbar både som betydelige FoU-aktører og som bidragsytere i synliggjøringen. De underliggende markedsforutsetninger er økt internasjonal etterspørsel etter naturlige marine ingredienser innenfor attraktive industrielle markeder knyttet til næringsmidler, «functional foods», kosttilskudd, farmasi, kosmetikk samt vekstmedier for mikroorganismer. Omega-3 industrien har så langt gitt oss en anelse om potensialet for marine ingredienser. Neste generasjon helsefremmende produkter fra havet vil omfatte en rekke nye bioaktive forbindelser eksempelvis peptider skreddersydd fra marine proteiner og stoffer fra brusk og bein. Vi vil se helt nye produksjonsprosesser bli tatt i bruk innen blant annet enzymteknologi, separasjonsteknologi og tørking. Råvaregrunnlaget vil i det vesentlige være restråstoff fra fiskeri og oppdrett, ulike pelagiske ressurser og lite utnyttede arter også alger og skalldyr. Marin bioprospektering vil også på sikt gi «råstoff» til denne sektoren ved at oppdagelser av nye bioaktive forbindelser kan gi grunnlag for oppskalert biosyntese av nye ingredienser med stort markedspotensial. Økt offentlig FoU-innsats er avgjørende for utvikling av en norsk biomarin ingrediensindustri. Forskningsbasert innovasjon er grunnlaget for økt verdiskaping. FoU-miljøene i og rundt våre storbyer vil være nøkkelen til suksess, og det er en nasjonal oppgave å legge til rette for faglig sterke og levedyktige miljøer, også i internasjonal målestokk. For å lykkes, må næringsaktørene også få en langt mer offensiv holdning til og forståelse for marked og verdiskaping. Rutiner for kvalitet, dokumentasjon og patentering må utvikles mer. Tiden er nå moden for en industriell satsing og markedsrettet utvikling kombinert med en enda sterkere mobilisering av kunnskapssentra i og omkring storbyene, i tospann med trendsetterne fra industrien! Forbruk av marine ekstrakter 2006 (tonn) Europa USA&Canada Japan Kina Øvrige Asia I 2006 utgjorde forbruket av marine ekstrakter i Asia 96 prosent av det anslåtte globale forbruket. Økende innhold av tungmetaller i asiatiske marine råvarer, gjør at den internasjonale næringsmiddelindustrien søker etter alternative råvarekilder. (Kilde: Internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser, Stiftelsen Rubin) Andre 7

8 Et gløde ved isha Nofima Marin Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. De fem kjerneområdene er: Avl og genetikk Fôr og ernæring Fiskehelse og marin bioprospektering Effektiv og bærekraftig produksjon Sjømat prosess- og produktutvikling Fiskehelsemiljøet i Tromsø er internasjonalt anerkjent for sin forskning, og det utdanner fiskehelsebiologer som med sin faglige kompetanse er nøkkelpersoner i havbruksnæringa. Foto: Rudi Caeyers Marin bioprospektering Marin bioprospektering kan beskrives som formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Disse kartlegges for å finne om de har effekter/ aktiviteter som kan utnyttes innenfor legemiddelindustrien, eller i skjæringspunktet mellom andre viktige næringer som olje og gass, fornybar energi, kjemisk-, og næringsmiddel industrien. I Tromsø-området jobber en rekke dyktige mennesker for å øke verdiskapingen gjennom en bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Tromsøregionen har nærhet til noen av de rikeste og mest sårbare marine naturressursene i Arktis. Kompetansemiljøene, tilgjengelig infrastruktur samt gryende klynger innen både biomarin forskning og næringsutvikling legger til rette for en bærekraftig høsting av naturressursene, samt en videreutvikling av havbruk og en voksende marin bioteknologisk industri. Tromsøregionen har i 30 år satset på utviklingen innen biomarine fagområder, fra forskning og undervisning, og over mot innovasjon og næringsutvikling. Satsingen har resultert i et internasjonal anerkjent FoU-miljø, og en rekke bedriftsetableringer langs den marine verdikjeden fra foredlet råstoff til bioteknologiske produkter. Regionen har i tillegg en lang rekke tradisjonelle fiskeri- og akvakulturbedrifter. Det ligger derfor godt til rette for for en betydelig økning av den biomarine verdiskapingen i regionen inn i fremtiden. Forskning Tromsø er vertskap for en rekke forskningsinstitusjoner innenfor ulike biomarine kompetanseområder, som nå engasjerer omlag 500 forskere. De mest sentrale er Universitetet i Tromsø, Nofima Marin, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet. Gjennom høyt anerkjent forskning fremstår alle som ledende nasjonale og internasjonale aktører på sine respektive fagområder. Historisk er det biomarine forskningsmiljøet i Tromsø FoU-miljøet spesielt kjent for sin kunnskap og bidrag til fiskehelse, som har vært avgjørende for Norges suksess innen lakseoppdrett. Forskningsmiljøets ambisjoner gjenspeiles i gjennomføringen av den toårlige konferansen Bioprosp, som er en ledende internasjonal konferanse innen marin bioprospektering. 8

9 Tromsø nde bioteknologimiljø vet Bioprospektering Forskningsmiljøet i Tromsø har i nært samarbeid med fire bioteknologiske bedrifter etablert et senter for forskningsdrevet innovasjon (MabCent-SFI) hvis hovedoppgave er å skape produkter av forskningsresultatene innenfor marin bioprospektering i arktiske farvann. Den nasjonale marine biobanken, Marbank, skal samle inn, kartlegge og oppbevare biologisk materiale fra nordområdene. I tilknytning til MabCent er analyselaboratoriet Marbio etablert som en teknologisk plattform. Næringsliv Det eksisterer i dag cirka 25 bedrifter innen marin bioteknologi med rundt 400 ansatte i regionen. En pioner blant de norske bioteknologibedrifter er Tromsø-bedriften Biotec Pharmacon. Bedriften produserer bl.a. immunstimulerende stoffer til mennesker og dyr. ProBio (nå Ayanda) ble etablert i 2000, og har fra Tromsø vokst seg til 250 ansatte og eier fabrikker i Norge, Tyskland og Finland. De produserer en rekke farmasøytiske produkter samt kosttilskudd med hovedvekt på omega-3 til et globalt marked. Blant nyere spennende gründerbedrifter er Calanus som satser på kommersiell utnyttelse av krepsdyret Raudåte, og Lytix Biopharma som utvikler nye Det iskalde vannet i arktisk rommer resurser som vi kan utnytte i en voksende bioteknologisk industri. Foto: Rune Stoltz Bertinussen medikamenter for å bekjempe infeksjoner og kreft hos mennesker. Tromsøregionen ser store muligheter for økt verdiskaping gjennom sterk vekst og nye etableringer av høykompetansebedrifter innen biomarine næringer i regionen. Samtidig skal Tromsøregionens sterke renommé innenfor bærekraftig forvalting av marine ressurser inklusiv restråstoff, opprettholdes og videreutvikles. dene blant annet gjennom en felles bransjeorganisasjon, BioTech North, som har vekst og nyetableringer av bioteknologiske bedrifter i Tromsø regionen som sitt hovedmål. En bevisst kommunalpolitikk i Tromsøregionen bidrar til å skape gode forutsetninger for fremtidens høykompetanse biomarine næringsliv. Barents Bio Centre i Forskningsparken og Nofima/prosesslab tilbyr høyteknologisk infrastruktur for produkt- og prosessutvikling til bruk for aktører innen næringen. BioTech North BioTech North er en bransjespesifikk organisasjon for bioteknologinæringen hvis oppgaver er felles profilering, koordinering av aktiviteter og tiltak og utveksling av kompetanse som skal bidra til økt verdiskaping i Tromsøregionen.. MABIT er et næringsrettet FoU-program i marin bioteknologi i Nord-Norge som støtter opp om forskning og idustrielle aktiviteter. Mabit organiserer den toårlige konferansen Bioprosp. Marine Biochemicals AS har utviklet et kommersielt enzymprodukt fra torsk (urasil- N-glykosidase) som benyttes i HIV-tester. Dette torske-enzymet øker spesifisiteten og sensitiviteten i testene. Foto: Rudi Caeyers Suksesskriterier Regionens styrker er knyttet til nærhet til ressursene, høy kompetanse på forvalting og sterk biomarin FoU. Utfordringene er knyttet til økt kommersialisering og næringsutvikling. Dette henger nøye sammen med behovet for langsiktig kapital samt økt fokus og kunnskap om prosessutvikling og markedskunnskap. Tromsømiljøet jobber kontinuerlig med forbedring av kompetansen innefor alle disse områ- Norges fiskerihøgskole Norges fiskerihøgskole (NFH) er Universitetet i Tromsø sin faglige enhet med ansvar for forskning og undervisning rettet mot norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. NFH er en ledende kompetanseinstitusjon innen fiskeri og havbruk. MabCent-SFI er et senter for forskningsbasert innovasjon i marin bioprospektering for kartlegging og kommersialisering av bioaktive forbindelser fra arktiske marine organismer. 9

10 Bodø Lange fiskeritradisjoner kombinert med innovativ forskning gjør at Norge kan forsyne verden med trygg sjømat. Foto: Kjell Ove Storvik, Eksportutvalget for fisk Lang erfaring og høy ambisjon I landets største fiskeri- og oppdrettsfylke satser Bodø på forskning og utvikling for å kunne øke eksisterende produksjon, og skape nye næringer. Fakultetet for biovitenskap og akvakultur etablerer et nytt forskningssenter «The High North Centre for Marine Environment and Genomics» (CMEG). Senteret har bygd opp en høykapasitets DNA sekvenserings plattform. Nordland representerer en fjerdedel av landets samlede kystlinje. 80 prosent av befolkningen bor mindre enn en kilometer fra havet, og mye av næringslivet er naturlig lokalisert nært strandsonen. Kysten og havområdene utenfor gir muligheter for en allsidig næringsutvikling knyttet til fiskeri, havbruk og andre marine ressurser, olje- og gassvirksomhet, reiseliv og havet som transportvei. Oppdrettsfylke Torskens vugge Lofoten, selve nasjonalsymbolet på norsk kyst og fiskerikultur ligger nord i Nordland. Lofoten er vuggen for verdens største torskestamme. Torsken dannet grunnlaget for vår velferd og selvstendighet gjennom å være vår viktigste eksportartikkel i flere hundreår, og forskning på torsk la grunnlaget for norsk marin forskning, inklusive akvakultur, for om lg 150 år siden. Nordland er landets største oppdrettsfylke og har en mangfoldig næringsstruktur med både små, mellomstore og store bedrifter. Næringen har et godt utbygd nettverk av underleverandører, hvor mange opererer på internasjonale markeder. Samtidig holder noen av landets største aktører innen utvikling og kommersialisering av nye marine oppdrettsarter til i fylket. NCE Aquaculture (Norwegian Centre of Expertice) er med sine medlemsbedrifter en viktig motor i å identifisere nye forskningsoppgaver for å løse utfordringer industrien står overfor og i å kommunisere forskningsresultater ut til industrien slik at de får praktisk utnyttelse. Samhandling mellom Høgskolen i Bodø, NCE Akvakultur og bedriftene i Nordland bidrar til å befeste Bodøregionen som et forsknings- og kompetansemessig nav i utvikling av norsk marin sektor. Nytt universitet Høgskolen i Bodø har i nær 40 år drevet utdanning og forskning for å dekke regionens behov. I dag gis det doktorgradsutdanning på fire forskjellige programmer, inklusive akvakultur. Nytt av året er at det i samarbeid med University of Veterinary Medicine in Kosice er etablert et veterinærstudium der studentene kan ta de tre første semestrene ved Høgskolen i Bodø. Det er bestemt at Høgskolen i Bodø skal utvikles til Universitetet i Nordland, og søknad om universitetsgodkjennelse er under behandling. Det er planlagt hurtiggående forskningsfartøy spesialdesignet for arbeid med problemstillinger knyttet til interaksjoner mellom oljevirksomhet og miljø, havbruk, fiskeri og generelle marinøkologiske problemstillinger. Høgskolen i Bodø disponerer en av landets mest moderne forskningsstasjoner for marinbiologi og akvakultur. Her gjennomføres det forskning på sjømatkvalitet, fiskehelse, reproduksjonsbiologi og marin genomikk av høy internasjonal kvalitet. Det tilbys videre studier på PhD-nivå i bedriftsøkonomi og sosiologi ved høgskolen, som også har fokus mot marin sektor. behov for kompetanse Tradisjonelle kystnæringer (fiske og fangst, fiskeforedling, havbruk) har med bærekraftig forvaltning og ressursutnyttelse mulighet for økt verdiskaping også i et langsiktig perspektiv. Nordlands kystområder har unike forutsetninger for økt produksjon og foredling av sjømat. Deler av fiskerinæringen er sterkt konjunkturutsatt (hvitfisk og satsning på nye arter). Det er derfor behov for risikovillig kapital. Næringen er også avhengig av god infrastruktur som kan sikre effektive og gode logistikkløsninger. Logistikken vil ha avgjørende betydning for utviklingen i næringen. Regionen etterspør også en planavklaring på sjøarealene. Det er mange interessekonflikter i kystsonen. 10

11 Ålesund ledende Omegaland Møre og Romsdal har satt seg som mål å være nasjonalt ledende på matproduksjon. På omega-3 produkter er fylket allerede verdensledende. Den marine bioteknologiske industrien har vokst seg stor og livskraftig i Møre og Romsdal. Nær tilknytning til havet og råstoffene og lange tradisjoner med innovasjon og entreprenørskap, kombinert med stor evne til kommersialisering og risikovillig kapital, har gjort dette eventyret mulig. Regionen har i dag en ledende posisjon innen marin bioteknologi. Et godt eksempel på dette er regionens mange bedrifter som foredler og raffinerer fiskeolje. De lager både høyraffinerte omega-3 produkter i bruk som aktive farmasøytiske virkestoffer i medisin og kosttilskudd, og som tilsetting i ulike matvarer. Mange av disse bedriftene er etablert som en direkte følge av kompetanseflyten fra store og ledende aktører i markedet. Kompetansen på dette området har i dag ført til at regionen er verdensledende på foredling og raffinering av marine lipider generelt og omega-3 spesielt, til humant konsum. Industrielt lokomotiv Innenfor fiskeri og havbruk er aktørene i regionen i dag blant de mest betydningsfulle. Hver tredje fisk som landes i Norge fanges av fartøyer fra Møre og Romsdal, og fylket er det tredje største havbruksfylket. Marine Harvest er et av flere helintegrerte selskaper, og drifter verdens største lakseslakteri. I tillegg har man innovative oppdrettere som Villagruppen og Lerøy Hydrotech. Det finnes en rekke andre aktører som er sterkt knyttet opp til marin bioteknologi. Dette er både rene produsenter, men også aktører rettet direkte mot kunder. Flere bedrifter er under oppstart og i en tidlig utviklingsfase. I den senere tid har kompetansen innenfor industriell bioteknologi i regionen muliggjort utnyttelse av biråstoffer fra marin sektor til foredling av ulike marine ingredienser. Her finner vi store ledende industrielle lokomotiver og flere nyetableringer. Firmenich Bjørge Biomarine er blant verdens største produsenter av smakstilsettinger, og leverer til næringsmiddelindustrien over hele kloden. Produktene er i stor grad basert på biråstoff fra den lokale marine sektor. Omstillingsevne Satsingen på bioteknologi er muliggjort gjennom stor tilgang til kapital og investorer som er villig til å ta risiko. De lange tradisjonene innenfor fiskeri og havbruk og utnyttelse av råstoffet, sammen med evnen til å kapitalisere og industrialisere ideene, er en av regionens store styrker. Bedriftene i Møre og Romsdal har i perioder vist sterk evne til omstilling. Det har tradisjonelt likevel vært lavt fokus på FoU i regionen. Dette gjelder ikke bare den marine næringen. De siste årene har det imidlertid vært en vesentlig endring på dette feltet, noe som også vises igjen på de mange nyetableringene. Fokus på kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for utviklingen i regionen. Næringen er svært kunnskapsintensiv, og jakten på de gode hodene og de beste hendene er svært viktig. Rekruttering til regionen krever at man styrker et allerede godt samspill mellom virkemiddelapparatet, myndighetene og næringen. Som en meget sentral institusjon i dette bildet sitter Innovasjon Norge Unik posisjon Regionens unike posisjon innen den biomarine næringen, førte høsten 2008 til at den fikk tildelt Innovasjon Norge sitt Arenaprogram for utvikling av klynger. Klyngeinitiativet har fått det beskrivende navnet Omegaland. I samspill og samarbeid mellom virkemiddelapparatet, de styrende myndigheter, FoU- og utdanningsinstitusjonene og bedriftene, skal dette øke innovasjonstakten og kompetansen i klyngen. Møre og Romsdal fylkeskommune er spesielt aktive når det gjelder å legge til rette for denne fiske-, havbruks- og ingredienseindustrien. De har etablert et eget «Marint verdiskapingsfond» som de ønsker å bruke inn i næringen. I tillegg har fylkeskommunen i sin strategiplan for perioden mellom 2009 og 2012 klare visjoner om at «Møre og Romsdal skal framleis vere det største sjømatfylket, og at sjømat frå Møre og Romsdal skal oppretthaldast som eit kvalitetsomgrep». Omega-3 Foto: Tony Hall, Napro Pharma Omega-3 er en gruppe med essensielle fettsyrer som kroppen trenger jevnlig, men ikke lager selv. Omega-3 må derfor tilføres fra maten vi spiser eller i form av et kosttilskudd for at kroppen skal fungere optimalt. Mens høyt inntak av «vanlig» fett og kolesterol øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, er det etter hvert enighet om at fiskefett beskytter mot dette. Effekten tilskrives fiskefettets innhold av Omega-3 fettsyrer. De viktigste Omega-3 fettsyrene er docosaheksaoensyre (DHA) og eicosapentanoensyre (EPA). Høyere doser av Omega-3 brukes som støttebehandling ved hjerte- og karlidelser. Det forskes også på mulige forebyggende helseeffekter i forbindelse med leddplager, øyensykdommer, migrene, psoriasis, atopisk eksem, astma og allergi, diabetes, reumatisme, Crohns sykdom og kreft. Møreforsking Marin sin rolle er å bidra med kunnskap gjennom anvendt forskning og utviklingsarbeid som øker verdiskapingen i den marin næring innenfor områder som ressursforvaltning, foredling, marked og bioteknologi både nasjonalt og internasjonalt. Institusjonen er eiet av Fylkeskommunen og Høgskolene. Ålesund Kunnskapspark er et innovasjonsselskap eiet av det lokale næringslivet. De er en viktig aktør som fasilitator i flere større prosjekter, blant annet Omegaland og det store klyngeprogrammet NCE Maritime. En rekke aktører i regionen er sterkt knyttet opp til marin bioteknologi både som rene produsenter, men også aktører rettet direkte mot kunder. For eksempel Krillsea Group, Olympic Seafood, Bjørge Ocean, OmegaNor, Vital Seafood, Fjordlaks, ProVena, Hofseth Biocare, Hydral, EPAX, GC Rieber, Natural Nutrition Development, Denomega Nutritional Oils, Life Science Nutrition, Firmenich Bjørge Biomarine, Berg LipidTech, Napro Pharma, og Pharma Marine. 11

12 SUKSESS Carl Seip Hanevold, Cermaq og Paul Midtlyng, NVH Trygve Gjedrem, spesialrådgiver i Nofima Oppdrettsanlegg på land. I samspillet mellom oppdrett, miljø og naturlig fauna skapes ikke bærekraft en gang for alle; den må gjenskapes år for år, tonn for tonn. For å sikre og videreutvikle det som er oppnådd trenger vi derfor storbyene med sine kunnskaps- og teknologiressurser. Avslarbeidet har vært den viktigste enkeltfaktor for utvikling av en effektiv og konkurransedyktig akvakulturnæring, og dermed et godt eksempel på den store avkastningen man får ved å investere i målrettet forskning og kompetansebygging. (Foto: Eksportutvalget for fisk AS) Norsk suksess med marint oppdrett av laks og ørret startet i Trøndelag. Regionen har ambisjoner om en fortsatt ledende posisjon i utvikling av en moderne bærekraftig akvakulturnæring. Norges totale lakse- og ørretproduksjon er på tonn. Trøndelag leverer nesten en femtedel av dette. Regionen har kompetansemessige fortrinn som gjør at området kan forbli ledende innen feltet, med solide verdikjeder innen alt fra avlsselskap, smolt- og matfiskprodusenter til foredling, eksport, logistikk og utstyrsleverandører. Det biologiske produksjonspotensialet er beregnet til å være 5-10 ganger dagens nivå, og regionen har ambisjoner om fortsatt vekst basert på moderne teknologi og bærekraftig utnyttelse av ressursene. Potensialet kan også økes gjennom Ocean Space Centre Framtidens marintekniske kunnskapssenter, Ocean Space Center, utredes og utvikles nå i Trondheim i nært samarbeid mellom kunnskapsmiljøer som MARINTEK, SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet, samt sentrale næringsaktører som Teekay, Statkraft, Statoil, Ulstein Group, Det Norske Veritas og Norges Rederiforbund. Forstudien er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, næringslivet og kunnskapsmiljøene. Neste generasjons laboratorie- og forskningsinfrastruktur vil gi økt kunnskap om havrommet. Det vil få stor betydning blant annet for energi-, miljø,- og klimapolitikken, balansert utnyttelse av maritime ressurser og utviklingen i nordområdene. Ocean Space Centre vil være et viktig bidrag til å sikre Norges rolle som maritim stormakt også i fremtiden. 12

13 Trondheim MED Akvakultur nye modeller for integrerte flerartsmodeller ved produksjon av fisk, skalldyr og makroalger langs kysten og i nære havområder. Leverandørindustrien Trøndelag har en velutviklet leverandørindustri innen havbruk. Enkelte av aktørene er allerede internasjonalt ledende på sine felt, mens andre har et uutnyttet nasjonalt og internasjonalt potensial. Utfordringene for bedriftene har vært knyttet til at de har vært relativt små og har begrensede ressurser for å drive teknologiutvikling og salg av produktene internasjonalt. Den siste tiden har det imidlertid skjedd en strukturering også på utstyrssiden som endrer dette bildet. En vesentlig del av strategien bør fokusere på å hjelpe de utstyrsleverandørene som allerede har lykkes internasjonalt. Forskning NTNU og SINTEF er de ledende nasjonale miljøene innen teknologisk naturvitenskapelig forskning med relevans for fiskeri- og havbruksnæringen. Miljøene er også internasjonalt ledende innen flere fagfelt. Forskningsmiljøene i Trondheim må kunne karakteriseres som kjernen i en FoU- klynge for fiskeri og havbruksteknologi. Anslagsvis arbeider over 500 personer er med fiskeri- og akvakulturrelevant forskning i Trondheim. Det utgjør 10 prosent av det totale antallet ansatte i NTNU og SINTEF. Siden dette miljøet har spisskompetanse innen en rekke teknologiområder, utgjør den marine forskningen her i stor grad et supplement til øvrig forskningskapasitet i landet, og er i liten grad overlappende med de øvrige miljøene. Samspill gir suksess Flekksteinbityngel i oppdrett. Mulighetene for å løfte fiskeri- og akvakulturteknologimiljøet inn i førstedivisjon internasjonalt ligger i å utnytte samspillet mellom forskningsinstitusjonene, leverandørene og oppdrettsbedriftene enda bedre. Slike initiativ er allerede startet gjennom etableringen av klyngenettverket Teknologi akarena. Dette er en klynge av teknologiprodusenter, kunnskapsmiljø, organisasjoner og havbruksselskaper i Trøndelag. Klyngen har hovedfokus på utvikling av innovativ og verdensledende teknologi for oppdrett av fisk. Utstillingsvindu Trøndelag vil kunne bli et internasjonalt ustillingsvindu for optimal og bærekraftig forvaltning av kystsonen. Nye gjennombrudd for dyrking av makroalger (tare) gir spennende muligheter til etablering av «flerbruksmodeller» for havbruk hvor alger som utnytter uorganisk utslipp fra oppdrettsnæringen bidrar til å «rense» tradisjonelle oppdrettslokaliteter og dermed øke bæreevnen for oppdrett. Fortsatt utvikling av metoder for evaluering av de beste områdene for oppdrett må ha regional og nasjonal legitimitet. Likedan utvikling av teknologi for effektiv og bærekraftig produksjon. En videre utvikling av automatisert prosessutstyr og moderne effektiv teknologi vil kunne bety et markert økning i verdiskapingen. En av de viktigste forutsetningene for fortsatt utvikling ligger på det nasjonale plan. NTNU og SINTEF kan videreutvikles til globalt ledende aktører på feltet, om de nasjonale politiske myndigheter gir full prioritet gjennom finansiell støtte til forskning. (Foto: Per Eide, Eksportutvalget for fisk AS) Ny forvaltnings modell En nytenkende regional forvaltning er en av forutsetningene for å fremme fortsatt verdiskaping fra de marine næringer. Trøndelag har vært uttestingsområde for ny forvaltningsmodell når det gjelder behandling av saker innen havbruk. Behandlingstiden i prosjektperioden er betydelig redusert. Når det gjelder tradisjonelt fiskeri, er en stor del av vedtakskompetanse delegert til Fiskeridirektoratets region- kontorer. Det er satt i gang prosesser gjennom arbeide med forvaltningsplaner og tiltak innen forskning for å legge til rette for bruk og vern i områder som har vernestatus, eksempelvis Froan naturreservat/landskapsverneområder. I tillegg er det under vurdering opplegg for samarbeid mellom fiskeri- og reiselivsnæringen om utsetting av stedegne marine arter for styrking av ressursgrunnlaget både for fiskerinæringen og for turistfiske. Et eksempel på innovasjonsarena er det nye Senteret for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) CREATE innen havbruksteknologi, som ble etablert i Flere av de mest sentrale leverandørene er med i senteret. Når det gjelder tareforvaltning forsøker Trøndelag ut en ny modell. I samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) stenges og åpnes høstefelt på bakgrunn av feltundersøkelser som gjennomføres årlig. 13

14 Inge Halstensen, Fiskebåtredernes Forbund Vår etter hvert omfattende forskningskapasitet, lokalisert i de større byene langs kysten og i hovedstaden, må stilles inn i et kjempeløft av norsk fiskerinæring. En næring som snart må overta som den ledende verdiskaperen i landet vårt. en blå Bergen og tilhørende region har forskningsmiljøer og et internasjonalt rettet innovasjonsmiljø som bidrar til å omsette kunnskap fra forskning til nye produkter og økt konkurransekraft. Senter for Næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole er ledende i Norge, og blant de ledende internasjonalt, når det gjelder samfunnsøkonomisk forskning innenfor bioøkonomi, økonomisk forvaltning av fiskebestander og markedsanalyse for fisk. Havforskningsinstituttet har i dag lykkes med å få frem «sterile» torskeyngel. Dette er viktig forskning for å redusere miljøpåvirkning av oppdrettstorsk i norske fjorder. (Foto: T. Bardal) Forskningsmiljøene Forskningsmiljøene på Vestlandet produserer omtrent halvparten av den totale marine FoU innsatsen. Instituttsektoren og næringslivet står for vel 60 prosent av den totale marine forskningen i disse sektorene, og Universitetet i Bergen bidro med cirka 40 prosent av marine FoU. (Kilde: NIFU/STEP 2007) Bergensregionens forskningsmiljø har en størrelse, faglig bredde og kvalitet som gjør det til et senter innen marin forskning og utdanning i Europa. Byen er blant annet vertskap for Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. Sammen med blant andre Universitetet i Bergen gjør dette Bergen til et kompetansesenter innenfor klima, miljø og ressurser, teknologi og helse. Regionen satser også tungt innenfor marin bioprospektering med betydelig kompetanse innen marin biologi, marin molekylærbiologi og bioinformatikk Solid forskningsmiljø Bergen har fire Senter for fremragende forskning, hvor tre av dem er marine. Bjerknessenteret har status som Senter for fremragende forskning (SFF) i klimaforskning som koordineres av Universitetet i Bergen i et samarbeid med Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Uni Research. Byen har dessuten et nordisk senter for fremragende forskning innenfor ernæring og helse, et ekspertsenter innen undervannsteknologi. Christian Michelsen Research koordinerer også to sentrer for miljøvennlig energiforskning og et senter for forskningsbasert innovasjon innenfor marin teknologi. Regionen satser også tungt på et tverrfaglig samarbeid innenfor marin bioprospektering, mellom Universitetet i Bergen, Havforskingsinstituttet, Norges Handelshøyskole, NIFES og Nofima Ingrediens, som kan bidra med et betydelig kompetanse innen marin biologi, marin molekylærbiologi og bioinformatikk. handelssenter for sjømat Vestlandet har nternasjonalt ledende 14