landet Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "landet Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund"

Transkript

1 - landet Havet er vår fremtids viktigste kilde til mat og helse. Norske storbyer samarbeider nå på en ny og forpliktende måte slik at Norge skal beholde sin ledende posisjon som en betydelig garantist for den globale forsyningen av sjømat, og som en sentral leverandør av marin kompetanse og nye marine produkter. Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund Trondheim Bodø Tromsø

2 - landet Utgiver: Prosjektet «MareLife Storby», initiert av Storbyprogrammet og eid av storbykommunene Prosjektansvarlig: Knut Halvorsen, daglig leder Oslo Teknopol Prosjektleder: Øystein Lie, daglig leder medlemsorganisasjonen MareLife Redaksjonskomité: Olaf B. Styrvold, professor universitetet i Tromsø Tanja Hoel, daglig leder Fiskeriforum Vest Øystein Lie, daglig leder MareLife Ernst Kloosterman, daglig leder Biotech North Prosjektkoordinator: Harrieth Lundberg, daglig leder Biotec Missions PRODUSENT: KRYSSPRESS trykk: Merkur Trykk as Innhold Side 2-3 Side 4-5 Side 6-7 Side 8-9 Storbyene som motor i marin næringsutvikling Vår fremtid ligger i havet De fire industribølgene Tromsøregionen Side Bodøregionen Ålesundregionen Side Trondheimsregionen Side Bergensregionen Side Stavangerregionen Kristiansandregionen Side Osloregionen Side Hvordan forbli i verdenstoppen? Side Norge et globalt biomarint kunnskapsnav Statsråd Erna Solberg, 14 september 2004 Storby marin Norske storbyer vil sammen bruke sin kompetanse og teknologi slik at Norge blir en internasjonalt ledende forsyingsgarantist av ren og sunn sjømat, og en global marin kompetansekjerne. Utgangsposisjonen er unik. Norge har allerede en ledende posisjon internasjonalt som leverandør av marine produkter og tilhørende kompetanse. Samtidig er Norge er en betydelig global leverandør av høykvalitets sjømat. Havlandet Norge har en helt unik mulighet til å bli en betydelig internasjonal forsyningsgarantist, og til å videreutvikle vår viktigste industri vurdert ut fra utviklingspotensialet: De biomarine næringene. Storbyene ser sin rolle som motor i å realisere Norge som en global marin kompetansekjerne, gitt riktig tilgang på og utnyttelse av synergier, kunnskap og kapital. Fyrtårn i utviklingen Åtte byer med omkringliggende regioner markerer seg som sterke innovatører og kompetanseklynger Storbyprosjektet skal bidra til økt innovasjon i hovedstaden og regionale sentra, og styrke rollen som motor for regional og nasjonal innovasjon. Statsråd Åslaug Haga, 14. september 2006 Storbyprosjektet har gitt positive innspill til innovasjonspolitikken gjennom å bidra til engasjement og forståelse i næringslivet og samfunnet for øvrig. Jeg ser fram til videre samarbeid om disse viktige sakene. 2

3 Sammendrag ene som motor i næringsutvikling innen norsk marin forskning og utvikling (FoU). Tromsø er porten til noen av de rikeste og minst utnyttede marine ressursene i Arktis. Universitet i Tromsø, Nofima Marin og Norsk Polarinstitutt leverer forskning av høy internasjonal kvalitet. Innen biomarin forskning alene jobber det cirka 500 forskere i Tromsø. Bodø fronter et av landets sterkeste fiskerifylker, og bruker FoU aktivt for å utvikle den tradisjonsrike og sterke marine industrien i Nordland - med institusjonene som skal bli universitet i Bodø som et naturlig nav. Ålesund støtter seg på den etablerte og sterke fiskeindustrien i Møre og Romsdal. Regionen har blitt verdensledende på foredling og raffinering av marine lipider, som omega-3. Møreforskning og fylkets tre høgskoler er aktive medspillere til bedriftene som utgjør omega-3 klyngen. Trondheim har NTNU og SINTEF som med sine totalt 5000 ansatte, utgjør kjernen i en marin FoU-klynge av høy internasjonal standard. Om lag 500 forskere jobber med marin forskning. Trøndelag, som produserer nær 20 prosent av norsk laks og ørret, har solide verdikjeder innen opprettsnæringen. Bergen, med Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet i spissen, står sammen med omkringliggende region for om lag halvparten av den norske FoU-innsatsen innenfor marin sektor. Regionen står sterkt innen alle sektorens segmenter, og 20 prosent av den totale sjømateksporten fra Norge leveres fra Bergen. Stavanger har sterke og lange tradisjoner innen marin FoU. Rogaland har vært en forgangsregion innen utviklingen av nye oppdrettsarter. Med utgangspunkt i Universitetet i Stavanger, har det utviklet seg FoU-klynger med spesiell kompetanse innen marin markedsføring, industriell gastronomi og kulinarisk differensiering. Kristiansand arbeider med videreutvikling og utvidelse av oppdrett av fisk og skalldyr. LUR-arter har stort potensial i regionen. Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Arendal er regionens spydspiss innen marin FoU, og samarbeider med forskningsmiljøene ved UiA. Oslo rommer landets viktigste kapitalmiljø og internasjonalt ledende marine FoU-miljøer. Sterke FoU-miljøer i Oslo innen andre sektorer, bidrar til å heve denne kompetansen i marin sektor. Med sine forsknings- og kompetansemiljøer, innsatsleverandører, og kapital- og eiermiljøer, og som vertsby for hovedkontorene til store aktører i næringen, er Oslo en viktig inkubator for sektoren. Virkemiddel I regjeringens Soria Moria 2 er det satt høye ambisjoner for fiskeri og havbruksnæringen: «Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon». Å nå et slikt mål vil kreve at vi kunnskapsmessig ligger i front på områder som bærekraftig ressursforvaltning og bærekraftig havbruk- i tillegg til havmiljø, klima og utvikle produkter som markedet etterspør. Havressursene og -miljøet er fundamentet for marin verdiskaping og regional næringsutvikling. Norsk marin akademia og industriell kompetanse er i verdensklasse, men det er lite interaksjon mellom. En bærekraftig norsk marin næring utover oljealderen kan ikke utvikles uten en bevisst brytning mellom akademia og det operasjonelle, mellom teknologi og vitenskap, mellom innovasjon og praksis. Kan vi få det til å skje, løser vi ikke bare de nasjonale utfordringene Norsk kompetanse og teknologi vedrørende livet i hav og havbunn gir Norge helt unike muligheter. (Foto: Istockphoto) men foredler og utvikler en ny stor eksportnæring bygd på kompetanse og operasjonalitet. En styrket kunnskapsoppbygging av næringslivet og offentlig sektor vil stimulere til at nye virksomheter vokser frem og styrke den regionale verdiskapingen. Det er derfor avgjørende å legge til rette for offentlig- og privat risikokapital, spesielt på preinkubatornivå. Dette utfordrer handlingsregelen, men danner grunnlag for slagkraftige og bærekraftige industrier vi skal leve av når de fossile ikke-fornybare ressursene tar slutt. MareLife Storbys mandat Storbyprosjektet ble igangsatt høsten 2004 og videreføres under den nåværende regjering med problemstillingen: «Hvordan kan storbyene bidra til å gjøre Norge til ett av de mest konkurransedyktige og nyskapende land i verden?». Storbymeldingen (St. Meld. Nr. 31, ) utfordrer universitetsbyene med tilliggende klynger å være motorer i realiseringen av den beskrevne ambisjonen. Prosjektet MareLife Storby, med «Havlandet Norge» som hovedlevering, er svaret fra marin sektor på Storbymeldingen. Norske storbyer samarbeider nå på en ny og forpliktende måte gjennom storbysamarbeidet for å bidra til at Norge skal beholde og forsterke sin fremtredende posisjon. Fiskeri- og havbruksnæringen skaper nå tilnærmet like store verdier i annen industri som i egen næring: Hver krone som skapes i sjømatnæringen, fører til en verdiskapning på 95 øre i andre næringer. 3

4 Vår fremtid li Kjartan Sandnes, Marine bioproducts AS Forskningsbasert innovasjon er grunnlaget for verdiskaping. FoU-miljøene i og rundt våre storbyer vil være nøkkelen til suksess, og det er en nasjonal oppgave å legge til rette for faglig sterke og levedyktige miljøer, også i internasjonal målestokk. Sjømateksport 2007 Mengde tonn, 1000 USD Verdi Verden Norge Vel 6 prosent av verdens totale eksportverdier av sjømat, eksporteres av Norge. (Kilde: FAO, Eksportutvalget for fisk AS) Det globale makrobildet og de store politiske temaene er preget av forsyningssituasjonen av mat og energi i forhold til befolkningsvekst, konfliktløsning og klimaspørsmål. Ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) må verden i 2050 ha mat nok til 9 milliarder mennesker. Sjømatproduksjon er en «grønn» næring. Forbruket av energi, areal, vann og fôr per enhet er husdyrproduksjonen overlegen. Maten fra havet vil få økt betydning for verden både når det gjelder volum, matvaresikkerhet og sunnhet. Marine matvarers betydning for folkehelsen med vekt på hjerte og karsykdommer og mental helse er vitenskapelig dokumentert. Ren og sunn mat fra havet vil i fremtiden være en betydelig kilde for verdens matvaresituasjon. Norges globale posisjon Norge har en unik global posisjon både som leverandør av marine produkter og som leverandør av kompetanse og teknologi. Det er i ressursene fra havet at Norge har sin viktigste nøkkel til videre velstand og utvikling. Norge eksporterer i dag 90 prosent av den sjømaten som vi produserer. Det ble satt eksportrekord med 2,6 millioner tonn norsk sjømat i 2009 til en verdi på 44,7 milliarder kroner en vekst på seks milliarder kroner i forhold til Dette gjør oss til den 11. største produsenten av sjømat i verden, og den nest største sjømateksportøren kun slått av Kina. Hver eneste dag spiser verdens befolkning 35 millioner måltider med norsk sjømat. Norge produserer i øyeblikket over to prosent av all sjømat i verden og står for seks prosent av verdens eksporterte sjømatverdier. Fiskeriene har en lang tradisjon og er en sektor som har gjennomgått mange banebrytende teknologiske utviklingstrekk. Fiskeriene eksporterer produkter fra hvitfisk, pelagiske arter og skalldyr (reker) til verdier på henholdsvis 10, 7 og 1 milliarder kroner. Gjennom alle tider har uttaket fra havet på ulike arter i forhold til bærekraft vært omdiskutert. Selv om Norge har en ressursforvaltning som er svært anerkjent internasjonalt, bør vi styrke forskningsinnsatsen på havressursene betydelig både for å forstå dynamikken og for å kunne kvantifisere uttak enda mer kvalifisert. Sektoren er en bærebjelke også for akvakulturen gjennom maritim kompetanse nødvendig for teknologiske løsninger, gjennom kritisk viktige fôrkilder, og den har store nye potensialer på utnyttelse av restråstoffer både i ingrediensindustrien og i bioprospektering i jakten på andre bioaktive forbindelser. Hver eneste dag spiser verdens befolkning 35 millioner måltider med norsk sjømat. Foto: Rune stoltz bertinussen Akvakulturrevolusjonen i Norge med laksen som flaggskipet startet på 70-tallet og en bred mobilisering av entreprenører med svært ulik næringsmessig og faglig bakgrunn dannet grunnlaget for å skape denne nye industrien med globale produksjonsforgreninger. Avslarbeid, fôrutvikling og sykdomsbekjempelse har vært viktige enkeltfaktorer for utviklingen av en effektiv akvakulturnæring, og de er gode eksempler på økt ver- 4

5 Bakgrunn gger i havet diskaping ved å investere i målrettet forskning og kompetansebygging. Norsk havbruk eksporterte i 2009 for 26 milliarder kroner. Laks dominerer med 23,7 foran ørret med 1,9 og resten med 0,4 milliarder kroner. Det er fremdeles et stort potensial å øke oppdrett av et spekter av marine arter langs vår langstrakte kyst. En bærekraftig videreutvikling av havbruksnæringen gir store utfordringer innen fiskehelse, utvikling av fôr, dyrevelferd, havbruksteknologi, lokaliteter, infrastruktur, logistikkløsninger, foredlingsgrad og etablering av markeder. I Norge fins det i dag om lag 2500 oppdrettstillatelser for laks/ ørret, øvrige fiskeslag og skalldyr. Dette gir både muligheter til å videreutvikle en etablert lakse/ørret næring, og det bekrefter at det er mange gründere «der ute», som ønsker å utvikle næringer innenfor oppdrett av nye arter. Og slik bidra til utvikling av livskraftige lokalsamfunn. Potensialet i økt foredling Sjømatens gode helseegenskaper er uomtvistelig, næringens betydning for Norge likeså. Men dersom alle skal nyte godt av sjømat og næringen skal vokse i verdi uten nødvendigvis å eskalere råvareproduksjonen i like stor takt som før, er det ikke tilstrekkelig å ha en råvaredominert industri. Vi må satse mer på differensiering og merkevarebygging. Forbruket av sjømat i Norge er på 24 kg pr år pr person (om lag det halve av kjøttforbruket). For å øke forbruket av sjømat, må bearbeidingen økes. Det må være et mål at Norge også skal bli utstillingsvindu internasjonalt for «sjømat på alle fat» og i alle salgskanaler. Morgendagens forbrukere vil ha lett tilgjengelig sjømat, enkelt å tilberede, velskmakende, variert og tilgjengelig i alle salgskanaler. Det krever innovasjonsevne og forbrukerkompetanse. For eksempel tilbyr Marks and Spencer om lag ett hundre produkter av laks. Antall produkter fra en hvitfiskart overgår sjelden en håndfull. Vi har forskningsmiljøer og bedrifter i startgropa, og mulighetene er gode for at norsk sjømatnæring skal bli langt dyktigere på verdiskaping utover våre tradisjonelle råvareprodukter. Med det resultatet at eksportinntektene øker på grunn av økt foredlingsgrad. Trendsetter i marin Bioteknologi Det knyttes store forventninger til fremtidens biomarine næring både nasjonalt og internasjonalt. Ikke bare er den forventet å bidra til å løse verdens matvareutfordring. Det er også et potensial for å lage nye og bedre farmasøytiske og diagnostiske produkter. Bioteknologibaserte produkter vil komplettere klassisk framstilte kjemikalier, og forskningen på mulighetene for å produsere marin bioenergi er lovende. Norge forvalter store havområder der det trolig finnes mer enn arter som er lite undersøkt. Noen av disse lever i ekstreme miljøer, i arktiske havområder med lave temperaturer og skiftende lysforhold eller i oljereservoar under høyt trykk og høye temperaturer, mens andre lever langs kyst og fjord med høy konsentrasjon av arter. Det er god grunn til å anta at flere av disse marine organismene har egenskaper som kan utnyttes og danne grunnlag for ulike produkter og prosesser innenfor en rekke næringsområder. Norske storbymiljøer, med Tromsø som knutepunkt for marin arktisk bioprospektering, er motorene i denne nye kunnskapsintensive vekstnæringen og regjeringen har utarbeidet i 2009 en egen nasjonal strategi på feltet som gir klare signaler om satsing. Ikke bare fisk Verdens største akvakultur er livet i selve havet med en artsrikdom ennå under kartlegging, og næringskjeder fra bakterier, sopp, mikro- og makroalger, zooplankton, krepsdyr, bløtdyr, skalldyr, beinfisk og pattedyr. Følgelig vil en smart forvaltning og bærekraftig utnyttelse av havressursene gi oss mulighet til å bruke havet som en «evig» ressurs. Noen sentrale måter å utnytte havet enda mer offensivt og bærekraftig på vil være: Utvikle en beskatning av fisk på flere arter Høste lengre nede i næringskjeden Dyrking av mikro- og makroalger Fremstille helsekostprodukter og høykost biokjemikalier Høsting av råstoff lengre nede i næringskjeden vil kunne bidra til en bærekraftig økning av matproduksjonen og til å skaffe viktig marint råstoff til for eksempel fôr- og ingrediensin- dustrien samt helsekost. Dette gjelder for så vidt også både dyrking av mikroog makroalger som i tillegg kan være råstoff til biodrivstoff ved at de utnytter klimagassen karbondioksid. Alt vil kreve en omfattende og langsiktig FoU. Men Norge har mulighetene, og nå er det bare at vi sammen ivaretar dem på en bærekraftig måte. Bioteknologiske produkter av flere kuldeadapterte enzymer fra fisk og reke tar markedsandeler ved anvendelse innen diagnostikk og molekylærbiologi. Bioteknologi Bioteknologi multidisiplinær virksomhet som ikke har noen skarp avgrensning i forhold til mange andre teknologier. Bioteknologien integrerer naturvitenskap og ingeniørvitenskap, og den defineres som all teknologi som bruker mikroorganismer, plante- og dyreceller, eller deler av disse, til å fremstille eller modifisere produkter som skal brukes til medisinske eller andre tekniske formål, til å forbedre planter og dyr, og til å utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser. OECD forventer i rapporten «The bioeconomy to 2030, designing a policy agenda» at verdiskapingen innen bioteknologisk forskning vil øke betydelig i årene som kommer. FAO - FNs matvareorganisasjon, har kamp mot sult som hovedoppgave. Den skal også samle og dele kunnskap om hvordan en kan forbedre og modernisere landbruk, skogbruk og fiske, særlig i u-land. Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen styrker arbeidet med å hevde norsk suverenitet og å sikre bærekraftig forvaltning av de rike fiskeog energiressursene. Nordområdepolitikken skal ivareta miljø, bosetting og næringsutvikling. 5

6 Fire marine industribølger Lille Norge er verdens nest største fiskeeksportør, kun slått av Kina. Likevel er bare en brøkdel av vårt potensial realisert når vi ser samlet på de fire industribølgene: fiskeri-, havbruk-, biomarin ingrediensindustri og øvrig næring basert på marin bioprospektering. Ledende aktører i fiskerinæringen, havbruks næringen, ingrediensindustrien og bioteknologiindustrien beskriver her status og behov. HAVBRUK AV CARL SEIP HANEVOLD, CERMAQ OG PAUL MIDTLYNG, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Norsk havbruk har i løpet av de siste 40 år vokst fram fra ingenting til tonn høyverdig mat verdt 26 milliarder eksportkroner. Næringen vokste fram på ideer som var forut for sin tid: fisk som husdyr; en ny art Atlantisk laks i oppdrett, og ny produksjonsteknologi: flytende merder i sjøen. Norsk havbruk ble bygd med kunnskap og erfaring fra både dyrkning (landbruk) og høsting (fiske), og fra begge samfunnssektorer ble så vel vitenskap, infrastruktur og innsatsfaktorer mobilisert på bred front. Distriktsnæringa fikk viktig fødselshjelp fra kunnskapsinstitusjonene og leverandører i hovedstaden og i de regionale storbyene. Oppdrett av laks og bruk av antibakterielle midler Utfordringene i dag er andre enn før. Det dreier seg om å sikre havbruket som en stabil næringsvei for framtida langs hele kysten. Stor produksjon betyr stor risiko, blant annet på grunn av sykdommer og andre naturkrefter. I samspillet mellom oppdrett, miljø og naturlig fauna skapes ikke bærekraft en gang for alle; den må gjenskapes år for år, tonn for tonn. For å sikre og videreutvikle det som er oppnådd trenger vi derfor storbyene med sine kunnskaps- og teknologiressurser. Samtidig blir miljøene som kan løse disse utfordringene attraktive for både akademiske og industrielle samarbeidspartnere verden over. Slik kan både vår egen havbruksproduksjon og vår kunnskap og teknologi om akvakultur forbli solide bein å stå på i framtida. Mengde antibakterielle midler i tonn Mengde slaktet laks i tonn FISKERI AV INGE HALSTENSEN, FISKEBÅTREDERNES FORBUND Utviklingen av de norske fiskeriene har kostet blod og tårer, det har vært og må fortsatt være et beinhardt birkebeinerløp et løp der vi aldri kan bryte målsnoren. Fra vi i 1880 etter hvert fikk en fiskeflåte med dekk og maskin har sektoren gjennomlevd en teknologisk og strukturell revolusjon. Denne, sammen med en forbilledlig forvaltning av våre havområder, har ført Norge opp i ledelsen av den globale utnyttelsen av de enorme verdiene under havflaten og etter hvert under havbunnen. Fra flåtesiden vil vi med økende kraft be om at vår etter hvert omfattende forskningskapasitet, lokalisert i de større byene langs kysten og i hovedstaden, stilles inn mot et kjempeløft av norsk fiskerinæring, en næring som snart må overta som den ledende verdiskaperen i landet vårt. Kun de beste hodene er gode nok når havforskning, teknologisk utvikling av fartøyer og redskaper, bioteknologi, bioprospektering skal forsterke Norge sitt forsprang innen de marine næringene. Disse hodene sin kompetanse må kjøpes for det som det koster. Avskrivningstiden for forskningsinvesteringer i norsk fiskerinæring har evighetens perspektiv over seg. Norge, en gang en karrig bergknaus ut mot ishavet, er blitt til havlandet Norge, med et osean av forventninger og utfordringer framfor oss. I 1987 ble det brukt 1 kg antibiotika per tonn produsert laksekjøtt for å bekjempe bakterielle sykdommer. Grunnleggende forskning ga oss effektive vaksiner mot de aktuelle fiskesykdommene, og de 20 siste årene har det blitt benyttet om lag ett tusenedels gram per tonn produsert laks. Det er svært mye mindre enn forbruket per tonn kjøtt produsert i landbruket. Samtidig har produksjonen av norsk laks økt fra om lag til tonn. Eksportverdi av laks i 2009 var over 24 milliarder kroner. Dette er et eksempel som illustrerer verdiskapingspotensialet i biomarin forskning. 6

7 De fire industribølgene BIOProS- PEKTERING AV DAG RUNE GJELLESVIK, MARINE BIOCHEMICALS I mange segmenter innen marin sektor er forskningen bare i startfasen, men potensialet synes enormt: I Tromsø produserer Biotec Marine BioChemicals enzymer til bruk i diagnostikk i helsevesenet, hentet ut fra leveren til arktisk torsk. Prisen per gram for enzymene er 3.8 milliarder kroner. Marin bioprospektering gjøres gjerne etter to hovedstrategier: råvaresentrert eller informasjonsbasert strategi. Råvaresentrert strategi tar utgangspunkt i enten et biprodukt eller en ny marin ressurs og har som formål enten å øke verdiskaping av et billig råstoff eller å utvikle nye produkter fra en uutnyttet ressurs. Slik industri kan også bidra positivt til et bærekraftig miljø. Et godt eksempel på industriell suksess basert på marint råstoff er utvikling av marine biopolymerer som alginater og lignende. Alternativt kan man bioprospektere etter informasjon fra det marine miljøet som brukes til å utvikle nye produkter. Nye bioorganiske forbindelser eller enzymer kan skape ny kunnskapsbasert industri basert på høyverdiprodukter. Verdiskapingen kan være meget høy, men krever gjerne lang utviklingstid og høy kompetanse innenfor kjemi og bioteknologi. Uansett kilde for bioaktive substanser, vil det alltid være et ubetinget krav om kompetanse innenfor bruksområdet av produktene, det være seg medisin, farmasi, bioteknologi eller næringsmiddelteknologi dersom produktene skal kunne nå et marked. Norges økonomiske sone Grønland Island Storbritannia Fiskerisone JanMayen «Smutthavet» Norges økonomiske sone Danmark Norge Tyskland Svalbard Fiskevernsone Sverige Polen Finland «Smutthullet» «Gråsonen» Estland Latvia Litauen Russland Hviterussland «Smutthullet» Kart over og «Smutthavet» Norges er internasjonale økonomiske farvann. sone. «Smutthavet» og «Smutthullet» er internasjonale «Gråsonen» dekkes av en midlertidig avtale mellom Russland og Norge. 12 farvann. «Gråsonen» ble nylig regulert i en historisk avtale mellom Norge og Russland. (Kilde: Fakta om fiskeri og havbruk 2009, FKD) ingrediensindustri AV Jon Aulie og Kjartan Sandnes, Maring Den norske biomarine ingrediensindustrien er internasjonalt ledende. Mer enn et 30-talls bedrifter omsetter i dag for mer enn 2 milliarder kroner, men vekstpotensialene er betydelig større. En verdiskaping på mer enn 5 milliarder kroner er ikke urealistisk, forutsatt markedsforankring og industrialisering/kapitaltilgang med support i ledende FoU- og markedskompetanse. Slike store potensialer medfører at nasjonale og internasjonale finansmiljøer er svært interessert i å posisjonere seg for å ta gevinster i den fremtidige biomarine ingrediensindustrien. Det er derfor viktig at enkeltbedrifter og næringen samlet evner å synliggjøre verdiskapings potensialet overfor mulige finansielle og industrielle samarbeidspartnere. Storbyenes rolle her er åpenbar både som betydelige FoU-aktører og som bidragsytere i synliggjøringen. De underliggende markedsforutsetninger er økt internasjonal etterspørsel etter naturlige marine ingredienser innenfor attraktive industrielle markeder knyttet til næringsmidler, «functional foods», kosttilskudd, farmasi, kosmetikk samt vekstmedier for mikroorganismer. Omega-3 industrien har så langt gitt oss en anelse om potensialet for marine ingredienser. Neste generasjon helsefremmende produkter fra havet vil omfatte en rekke nye bioaktive forbindelser eksempelvis peptider skreddersydd fra marine proteiner og stoffer fra brusk og bein. Vi vil se helt nye produksjonsprosesser bli tatt i bruk innen blant annet enzymteknologi, separasjonsteknologi og tørking. Råvaregrunnlaget vil i det vesentlige være restråstoff fra fiskeri og oppdrett, ulike pelagiske ressurser og lite utnyttede arter også alger og skalldyr. Marin bioprospektering vil også på sikt gi «råstoff» til denne sektoren ved at oppdagelser av nye bioaktive forbindelser kan gi grunnlag for oppskalert biosyntese av nye ingredienser med stort markedspotensial. Økt offentlig FoU-innsats er avgjørende for utvikling av en norsk biomarin ingrediensindustri. Forskningsbasert innovasjon er grunnlaget for økt verdiskaping. FoU-miljøene i og rundt våre storbyer vil være nøkkelen til suksess, og det er en nasjonal oppgave å legge til rette for faglig sterke og levedyktige miljøer, også i internasjonal målestokk. For å lykkes, må næringsaktørene også få en langt mer offensiv holdning til og forståelse for marked og verdiskaping. Rutiner for kvalitet, dokumentasjon og patentering må utvikles mer. Tiden er nå moden for en industriell satsing og markedsrettet utvikling kombinert med en enda sterkere mobilisering av kunnskapssentra i og omkring storbyene, i tospann med trendsetterne fra industrien! Forbruk av marine ekstrakter 2006 (tonn) Europa USA&Canada Japan Kina Øvrige Asia I 2006 utgjorde forbruket av marine ekstrakter i Asia 96 prosent av det anslåtte globale forbruket. Økende innhold av tungmetaller i asiatiske marine råvarer, gjør at den internasjonale næringsmiddelindustrien søker etter alternative råvarekilder. (Kilde: Internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser, Stiftelsen Rubin) Andre 7

8 Et gløde ved isha Nofima Marin Nofima Marin driver forskning, utvikling, nyskaping og kunnskapsoverføring for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. De fem kjerneområdene er: Avl og genetikk Fôr og ernæring Fiskehelse og marin bioprospektering Effektiv og bærekraftig produksjon Sjømat prosess- og produktutvikling Fiskehelsemiljøet i Tromsø er internasjonalt anerkjent for sin forskning, og det utdanner fiskehelsebiologer som med sin faglige kompetanse er nøkkelpersoner i havbruksnæringa. Foto: Rudi Caeyers Marin bioprospektering Marin bioprospektering kan beskrives som formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Disse kartlegges for å finne om de har effekter/ aktiviteter som kan utnyttes innenfor legemiddelindustrien, eller i skjæringspunktet mellom andre viktige næringer som olje og gass, fornybar energi, kjemisk-, og næringsmiddel industrien. I Tromsø-området jobber en rekke dyktige mennesker for å øke verdiskapingen gjennom en bærekraftig utnyttelse av havets ressurser. Tromsøregionen har nærhet til noen av de rikeste og mest sårbare marine naturressursene i Arktis. Kompetansemiljøene, tilgjengelig infrastruktur samt gryende klynger innen både biomarin forskning og næringsutvikling legger til rette for en bærekraftig høsting av naturressursene, samt en videreutvikling av havbruk og en voksende marin bioteknologisk industri. Tromsøregionen har i 30 år satset på utviklingen innen biomarine fagområder, fra forskning og undervisning, og over mot innovasjon og næringsutvikling. Satsingen har resultert i et internasjonal anerkjent FoU-miljø, og en rekke bedriftsetableringer langs den marine verdikjeden fra foredlet råstoff til bioteknologiske produkter. Regionen har i tillegg en lang rekke tradisjonelle fiskeri- og akvakulturbedrifter. Det ligger derfor godt til rette for for en betydelig økning av den biomarine verdiskapingen i regionen inn i fremtiden. Forskning Tromsø er vertskap for en rekke forskningsinstitusjoner innenfor ulike biomarine kompetanseområder, som nå engasjerer omlag 500 forskere. De mest sentrale er Universitetet i Tromsø, Nofima Marin, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet. Gjennom høytanerkjent forskning fremstår alle som ledende nasjonale og internasjonale aktører på sine respektive fagområder. Historisk er det biomarine forskningsmiljøet i Tromsø FoU-miljøet spesielt kjent for sin kunnskap og bidrag til fiskehelse, som har vært avgjørende for Norges suksess innen lakseoppdrett. Forskningsmiljøets ambisjoner gjenspeiles i gjennomføringen av den toårlige konferansen Bioprosp, som er en ledende internasjonal konferanse innen marin bioprospektering. 8

9 Tromsø nde bioteknologimiljø vet Bioprospektering Forskningsmiljøet i Tromsø har i nært samarbeid med fire bioteknologiske bedrifter etablert et senter for forskningsdrevet innovasjon (MabCent-SFI) hvis hovedoppgave er å skape produkter av forskningsresultatene innenfor marin bioprospektering i arktiske farvann. Den nasjonale marine biobanken, Marbank, skal samle inn, kartlegge og oppbevare biologisk materiale fra nordområdene. I tilknytning til MabCent er analyselaboratoriet Marbio etablert som en teknologisk plattform. Næringsliv Det eksisterer i dag cirka 25 bedrifter innen marin bioteknologi med rundt 400 ansatte i regionen. En pioner blant de norske bioteknologibedrifter er Tromsø-bedriften Biotec Pharmacon som ble notert på Oslo Børs i Bedriften produserer bl.a. immunstimulerende stoffer til mennesker og dyr. ProBio (nå Ayanda) ble etablert i 2000, og har fra Tromsø vokst seg til 250 ansatte og eier fabrikker i Norge, Tyskland og Finland. De produserer en rekke farmasøytiske produkter samt kosttilskudd med hovedvekt på omega-3 til et globalt marked. Blant nyere spennende gründerbedrifter er Calanus som satser på kommersiell utnyttelse av krepsdyret Raudåte, Marine Biochemicals AS har utviklet et kommersielt enzymprodukt fra torsk (urasil- N-glykosidase) som benyttes i HIV-tester. Dette torske-enzymet øker spesifisiteten og sensitiviteten i testene. Foto: Rudi Caeyers Det iskalde vannet i arktisk rommer resurser som vi kan utnytte i en voksende bioteknologisk industri. Foto: Rune Stoltz Bertinussen og Lytix Biopharma som utvikler nye medikamenter for å bekjempe infeksjoner og kreft hos mennesker. Tromsøregionen ser store muligheter for økt verdiskaping gjennom sterk vekst og nye etableringer av høykompetansebedrifter innen biomarine næringer i regionen. Samtidig skal Tromsøregionens sterke renommé innenfor bærekraftig forvalting av marine ressurser inklusiv restråstoff, opprettholdes og videreutvikles. Suksesskriterier Regionens styrker er knyttet til nærhet til ressursene, høy kompetanse på forvalting og sterk biomarin FoU. Utfordringene er knyttet til økt kommersialisering og næringsutvikling. Dette henger nøye sammen med behovet for langsiktig kapital samt økt fokus og kunnskap om prosessutvikling og markedskunnskap. Tromsømiljøet jobber kontinuerlig med forbedring av kompetansen innefor alle disse områdene blant annet gjennom en felles bransjeorganisasjon, BioTech North, som har vekst og nyetableringer av bioteknologiske bedrifter i Tromsø regionen som sitt hovedmål. En bevisst kommunalpolitikk i Tromsøregionen bidrar til å skape gode forutsetninger for fremtidens høykompetanse biomarine næringsliv. Norges fiskerihøgskole Norges fiskerihøgskole (NFH) er Universitetet i Tromsø sin faglige enhet med ansvar for forskning og undervisning rettet mot norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. NFH er en ledende kompetanseinstitusjon innen fiskeri og havbruk. Barents Bio Centre i Forskningsparken og Nofima/prosesslab tilbyr høyteknologisk infrastruktur for produkt- og prosessutvikling til bruk foraktører innen næringen. BioTech North BioTech North er en bransjespesifikk organisasjon for bioteknologinæringen hvis oppgaver er felles profilering, koordinering av aktiviteter og tiltak og utveksling av kompetanse som skal bidra til økt verdiskaping i Tromsøregionen.. MABIT kopler og støtter opp under forskning og næringsliv med næringsrettede og tilretteleggende FoUprogrammer. Mabit organiserer den toårlige konferansen Bioprosp. MabCent-SFI er et senter for forskningsbasert innovasjon i marin bioprospektering for kartlegging og kommersialisering av bioaktive forbindelser fra arktiske marine organismer. 9

10 Bodø Lange fiskeritradisjoner kombinert med innovativ forskning gjør at Norge kan forsyne verden med trygg sjømat. Foto: Kjell Ove Storvik, Eksportutvalget for fisk Lang erfaring og høy ambisjon I landets største fiskeri- og oppdrettsfylke satser Bodø på forskning og utvikling for å kunne øke eksisterende produksjon, og skape nye næringer. Fakultetet for biovitenskap og akvakultur etablerer et nytt forskningssenter «The High North Centre for Marine Environment and Genomics» (CMEG). Senteret har bygd opp en høykapasitets DNA sekvenserings plattform som er unik i nasjonal sammenheng. Nordland representerer en fjerdedel av landets samlede kystlinje. 80 prosent av befolkningen bor mindre enn en kilometer fra havet, og mye av næringslivet er naturlig lokalisert nært strandsonen. Kysten og havområdene utenfor gir muligheter for en allsidig næringsutvikling knyttet til fiskeri, havbruk og andre marine ressurser, olje- og gassvirksomhet, reiseliv og havet som transportvei. Oppdrettsfylke Torskens vugge Lofoten, selve nasjonalsymbolet på norsk kyst og fiskerikultur ligger nord i Nordland. Lofoten er vuggen for verdens største torskestamme. Torsken dannet grunnlaget for vår velferd og selvstendighet gjennom å være vår viktigste eksportartikkel i flere hundreår, og forskning på torsk la grunnlaget for norsk marin forskning, inklusive akvakultur, for om lg 150 år siden. Nordland er landets største oppdrettsfylke og har en mangfoldig næringsstruktur med både små, mellomstore og store bedrifter. Næringen har et godt utbygd nettverk av underleverandører, hvor mange opererer på internasjonale markeder. Samtidig holder noen av landets største aktører innen utvikling og kommersialisering av nye marine oppdrettsarter til i fylket. NCE Aquaculture (Norwegian Centre of Expertice) er med sine medlemsbedrifter en viktig motor i å identifisere nye forskningsoppgaver for å løse utfordringer industrien står overfor og i å kommunisere forskningsresultater ut til industrien slik at de får praktisk utnyttelse. Samhandling mellom Høgskolen i Bodø, NCE Akvakultur og bedriftene i Nordland bidrar til å befeste Bodøregionen som et forsknings- og kompetansemessig nav i utvikling av norsk marin sektor. Nytt universitet Høgskolen i Bodø har i nær 40 år drevet utdanning og forskning for å dekke regionens behov. I dag gis det doktorgradsutdanning på fire forskjellige programmer, inklusive akvakultur. Nytt av året er at det i samarbeid med University of Veterinary Medicine in Kosice er etablert et veterinærstudium der studentene kan ta de tre første semestrene ved Høgskolen i Bodø. Det er bestemt at Høgskolen i Bodø skal utvikles til Universitetet i Nordland, og søknad om universitetsgodkjennelse er under behandling. Det er planlagt hurtiggående forskningsfartøy spesialdesignet for arbeid med problemstillinger knyttet til interaksjoner mellom oljevirksomhet og miljø, havbruk, fiskeri og generelle marinøkologiske problemstillinger. Høgskolen i Bodø disponerer en av landets mest moderne forskningsstasjoner for marinbiologi og akvakultur. Her gjennomføres det forskning på sjømatkvalitet, fiskehelse, reporduksjonsbiologi og marin genomikk av høy internasjonal kvalitet. Det tilbys videre studier på PhD-nivå i bedriftsøkonomi og sosiologi ved høgskolen, som også har fokus mot marin sektor. behov for kompetanse Tradisjonelle kystnæringer (fiske og fangst, fiskeforedling, havbruk) har med bærekraftig forvaltning og ressursutnyttelse mulighet for økt verdiskaping også i et langsiktig perspektiv. Nordlands kystområder har unike forutsetninger for økt produksjon og foredling av sjømat. Deler av fiskerinæringen er sterkt konjunkturutsatt (hvitfisk og satsning på nye arter). Det er derfor behov for risikovillig kapital. Næringen er også avhengig av god infrastruktur som kan sikre effektive og gode logistikkløsninger. Logistikken vil ha avgjørende betydning for utviklingen i næringen. Regionen etterspør også en planavklaring på sjøarealene. Det er mange interessekonflikter i kystsonen. 10

11 Ålesund ledende Omegaland Møre og Romsdal har satt seg som mål å være nasjonalt ledende på matproduksjon. På omega-3 produkter er fylket allerede verdensledende. Den marine bioteknologiske industrien har vokst seg stor og livskraftig i Møre og Romsdal. Nær tilknytning til havet og råstoffene og lange tradisjoner med innovasjon og entreprenørskap, kombinert med stor evne til kommersialisering og risikovillig kapital, har gjort dette eventyret mulig. Regionen har i dag en ledende posisjon innen marin bioteknologi. Et godt eksempel på dette er regionens mange bedrifter som foredler og raffinerer fiskeolje. De lager både høyraffinerte omega-3 produkter i bruk som aktive farmasøytiske virkestoffer i medisin og kosttilskudd, og som tilsetting i ulike matvarer. Mange av disse bedriftene er etablert som en direkte følge av kompetanseflyten fra store og ledende aktører i markedet. Kompetansen på dette området har i dag ført til at regionen er verdensledende på foredling og raffinering av marine lipider generelt og omega-3 spesielt, til humant konsum. Industrielt lokomotiv Innenfor fiskeri og havbruk er aktørene i regionen i dag blant de mest betydningsfulle. Hver tredje fisk som landes i Norge fanges av fartøyer fra Møre og Romsdal, og fylket er det tredje største havbruksfylket. Marine Harvest er et av flere helintegrerte selskaper, og drifter verdens største lakseslakteri. I tillegg har man innovative oppdrettere som Villagruppen og Lerøy Hydrotech. Det finnes en rekke andre aktører som er sterkt knyttet opp til marin bioteknologi. Dette er både rene produsenter, men også aktører rettet direkte mot kunder. Flere bedrifter er under oppstart og i en tidlig utviklingsfase. I den senere tid har kompetansen innenfor industriell bioteknologi i regionen muliggjort utnyttelse av biråstoffer fra marin sektor til foredling av ulike marine ingredienser. Her finner vi store ledende industrielle lokomotiver og flere nyetableringer. Firmenich Bjørge Biomarine er blant verdens største produsenter av smakstilsettinger, og leverer til næringsmiddelindustrien over hele kloden. Produktene er i stor grad basert på biråstoff fra den lokale marine sektor. Omstillingsevne Satsingen på bioteknologi er muliggjort gjennom stor tilgang til kapital og investorer som er villig til å ta risiko. De lange tradisjonene innenfor fiskeri og havbruk og utnyttelse av råstoffet, sammen med evnen til å kapitalisere og industrialisere ideene, er en av regionens store styrker. Bedriftene i Møre og Romsdal har i perioder vist sterk evne til omstilling. Det har tradisjonelt likevel vært lavt fokus på FoU i regionen. Dette gjelder ikke bare den marine næringen. De siste årene har det imidlertid vært en vesentlig endring på dette feltet, noe som også vises igjen på de mange nyetableringene. Fokus på kunnskap og kompetanse er helt avgjørende for utviklingen i regionen. Næringen er svært kunnskapsintensiv, og jakten på de gode hodene og de beste hendene er svært viktig. Rekruttering til regionen krever at man styrker et allerede godt samspill mellom virkemiddelapparatet, myndighetene og næringen. Som en meget sentral institusjon i dette bildet sitter Innovasjon Norge Unik posisjon Regionens unike posisjon innen den biomarine næringen, førte høsten 2008 til at den fikk tildelt Innovasjon Norge sitt Arenaprogram for utvikling av klynger. Klyngeinitiativet har fått det beskrivende navnet Omegaland. I samspill og samarbeid mellom virkemiddelapparatet, de styrende myndigheter, FoU- og utdanningsinstitusjonene og bedriftene, skal dette øke innovasjonstakten og kompetansen i klyngen. Møre og Romsdal fylkeskommune er spesielt aktive når det gjelder å legge til rette for denne fiske-, havbruks- og ingredienseindustrien. De har etablert et eget «Marint verdiskapingsfond» som de ønsker å bruke inn i næringen. I tillegg har fylkeskommunen i sin strategiplan for perioden mellom 2009 og 2012 klare visjoner om at «Møre og Romsdal skal framleis vere det største sjømatfylket, og at sjømat frå Møre og Romsdal skal oppretthaldast som eit kvalitetsomgrep». Foto: Tony Hall, Napro Pharma Omega-3 Omega-3 er en gruppe med essensielle fettsyrer som kroppen trenger jevnlig, men ikke lager selv. Omega-3 må derfor tilføres fra maten vi spiser eller i form av et kosttilskudd for at kroppen skal fungere optimalt. Mens høyt inntak av «vanlig» fett og kolesterol øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, er det etter hvert enighet om at fiskefett beskytter mot dette. Effekten tilskrives fiskefettets innhold av Omega-3 fettsyrer. De viktigste Omega-3 fettsyrene er docosaheksaoensyre (DHA) og eicosapentanoensyre (EPA). Høyere doser av Omega-3 brukes som støttebehandling ved hjerte- og karlidelser. Det forskes også på mulige forebyggende helseeffekter i forbindelse med leddplager, øyensykdommer, migrene, psoriasis, atopisk eksem, astma og allergi, diabetes, reumatisme, Crohns sykdom og kreft. Møreforsking Marin sin rolle er å bidra med kunnskap gjennom anvendt forskning og utviklingsarbeid som øker verdiskapingen i den marin næring innenfor områder som ressursforvaltning, foredling, marked og bioteknologi både nasjonalt og internasjonalt. Institusjonen er eiet av Fylkeskommunen og Høgskolene. Ålesund Kunnskapspark er et innovasjonsselskap eiet av det lokale næringslivet. De er en viktig aktør som fasilitator i flere større prosjekter, blant annet Omegaland og det store klyngeprogrammet NCE Maritime. En rekke aktører i regionen er sterkt knyttet opp til marin bioteknologi både som rene produsenter, men også aktører rettet direkte mot kunder. For eksempel Krillsea Group, Olympic Seafood, Bjørge Ocean, OmegaNor, Vital Seafood, Fjordlaks, ProVena, Hofseth Biocare, Hydral, EPAX, GC Rieber, Natural Nutrition Development, Denomega Nutritional Oils, Life Science Nutrition, Firmenich Bjørge Biomarine, Berg LipidTech, Napro Pharma, og Pharma Marine. 11

12 SUKSESS Carl Seip Hanevold, Cermaq og Paul Midtlyng, NVH I samspillet mellom oppdrett, miljø og naturlig fauna skapes ikke bærekraft en gang for alle; den må gjenskapes år for år, tonn for tonn. For å sikre og videreutvikle det som er oppnådd trenger vi derfor storbyene med sine kunnskaps- og teknologiressurser. Norsk suksess med marint oppdrett av laks og ørret startet i Trøndelag. Regionen har ambisjoner om en fortsatt ledende posisjon i utvikling av en moderne bærekraftig akvakulturnæring. Trygve Gjedrem, spesialrådgiver i Nofima Oppdrettsanlegg på land. Avslarbeidet har vært en av de aller viktigste enkeltfaktorene for utvikling av en effektiv og konkurransedyktig akvakulturnæring og dermed et godt eksempel på den store avkastningen man får ved å investere i målrettet forskning og kompetansebygging. Havlandet Norge fokuserer på det viktigste: kompetansebasert nyskaping. (Foto: Eksportutvalget for fisk AS) Norges totale lakse- og ørretproduksjon er på tonn. Trøndelag leverer nesten en femtedel av dette. Regionen har gode biologiske og ikke minst kompetansemessige fortrinn som gjør at området kan forbli ledende innen feltet, med solide verdikjeder innen alt fra avlsselskap, smolt- og matfiskprodusenter til foredling, eksport, logistikk og utstyrsleverandører. Det biologiske produksjonspotensialet er beregnet til å være 5-10 ganger dagens nivå, og regionen har Ocean Space Centre Framtidens marintekniske kunnskapssenter, Ocean Space Center, utredes og utvikles nå i Trondheim i nært samarbeid mellom kunnskapsmiljøer som MARINTEK, SINTEF, NTNU og Havforskningsinstituttet, samt sentrale næringsaktører som Teekay, Statkraft, Statoil, Ulstein Group, Det Norske Veritas og Norges Rederiforbund. Forstudien er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, næringslivet og kunnskapsmiljøene. Neste generasjons laboratorie- og forskningsinfrastruktur vil gi økt kunnskap om havrommet. Det vil få stor betydning blant annet for energi-, miljø,- og klimapolitikken, balansert utnyttelse av maritime ressurser og utviklingen i nordområdene. Ocean Space Centre vil være et viktig bidrag til å sikre Norges rolle som maritim stormakt også i fremtiden. 12

13 Trondheim MED Akvakultur ambisjoner om fortsatt vekst basert på moderne teknologi og bærekraftig utnyttelse av ressursene. Potensialet kan også økes gjennom nye modeller for integrerte flerartsmodeller ved produksjon av fisk, skalldyr og makroalger langs kysten og i nære havområder. Leverandørindustrien Trøndelag har en velutviklet leverandørindustri innen havbruk. Enkelte av aktørene er allerede internasjonalt ledende på sine felt, mens andre har et uutnyttet nasjonalt og internasjonalt potensial. Utfordringene for bedriftene har vært knyttet til at de har vært relativt små og har begrensede ressurser for å drive teknologiutvikling og salg av produktene internasjonalt. Den siste tiden har det imidlertid skjedd en strukturering også på utstyrssiden som endrer dette bildet. En vesentlig del av strategien bør fokusere på å hjelpe de utstyrsleverandørene som allerede har lykkes internasjonalt. Forskning NTNU og SINTEF er de ledende nasjonale miljøene innen teknologisk naturvitenskapelig forskning med relevans for fiskeri- og havbruksnæringen. Miljøene er også internasjonalt ledende innen flere fagfelt. Forskningsmiljøene i Trondheim må kunne karakteriseres som kjernen i en FoU- klynge for fiskeri og havbruksteknologi. Anslagsvis arbeider over 500 personer er med fiskeri- og akvakulturrelevant forskning i Trondheim. Det utgjør 10 prosent av det totale antallet ansatte i NTNU og SINTEF. Siden dette miljøet har spisskompetanse innen en rekke teknologiområder, utgjør den marine forskningen her i stor grad et supplement til øvrig forskningskapasitet i landet, og er i liten grad overlappende med de biologisk rettede miljøene i Bergen og Tromsø. Samspill gir suksess Mulighetene for å løfte fiskeri- og akvakulturteknologimiljøet inn i førstedivisjon internasjonalt ligger i å utnytte samspillet mellom forskningsinstitusjonene, leverandørene og oppdrettsbedriftene enda bedre. Slike initiativ er allerede startet gjennom etableringen av klyngenettverket Teknologi akarena. Dette er en klynge av teknologiprodusenter, kunnskapsmiljø, organisasjoner og havbruksselskaper i Trøndelag. Klyngen har hovedfokus på utvikling av innovativ og verdensledende teknologi for oppdrett av fisk. Utstillingsvindu Trøndelag vil kunne bli et internasjonalt ustillingsvindu for optimal og bærekraftig forvaltning av kystsonen. Nye gjennombrudd for dyrking av makroalger (tare) gir spennende muligheter til etablering av «flerbruksmodeller» for havbruk hvor alger som utnytter uorganisk utslipp fra oppdrettsnæringen bidrar til å «rense» tradisjonelle oppdrettslokaliteter og dermed øke bæreevnen for oppdrett. Fortsatt utvikling av metoder for evaluering av de beste områdene for oppdrett må ha regional og nasjonal legitimitet. Likedan utvikling av teknologi for effektiv og bærekraftig produksjon. En videre utvikling av automatisert prosessutstyr og moderne effektiv teknologi vil kunne bety et markert økning i verdiskapingen. En av de viktigste forutsetningene for fortsatt utvikling ligger på det nasjonale plan. NTNU og SINTEF kan videreutvikles til globalt ledende aktører på feltet, om de nasjonale politiske myndigheter gir full prioritet gjennom finansiell støtte til forskning. Flekksteinbityngel i oppdrett. (Foto: Per Eide, Eksportutvalget for fisk AS) Ny forvaltnings modell En nytenkende regional forvaltning er en av forutsetningene for å fremme fortsatt verdiskaping fra de marine næringer. Trøndelag har vært uttestingsområde for ny forvaltningsmodell når det gjelder behandling av saker innen havbruk. Behandlingstiden i prosjektperioden er betydelig redusert. Når det gjelder tradisjonelt fiskeri, er en stor del av vedtakskompetanse delegert til Fiskeridirektoratets region- kontorer. Det er satt i gang prosesser gjennom arbeide med forvaltningsplaner og tiltak innen forskning for å legge til rette for bruk og vern i områder som har vernestatus, eksempelvis Froan naturreservat/landskapsverneområder. I tillegg er det under vurdering opplegg for samarbeid mellom fiskeri- og reiselivsnæringen om utsetting av stedegne marine arter for styrking av ressursgrunnlaget både for fiskerinæringen og for turistfiske. Et eksempel på innovasjonsarena er det nye Senteret for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) CREATE innen havbruksteknologi, som ble etablert i Flere av de mest sentrale leverandørene er med i senteret. Når det gjelder tareforvaltning forsøker Trøndelag ut en ny modell. I samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) stenges og åpnes høstefelt på bakgrunn av feltundersøkelser som gjennomføres årlig. 13

14 Inge Halstensen, Fiskebåtredernes Forbund Vår etter hvert omfattende forskningskapasitet, lokalisert i de større byene langs kysten og i hovedstaden, må stilles inn i et kjempeløft av norsk fiskerinæring. En næring som snart må overta som den ledende verdiskaperen i landet vårt. en blå Bergen og tilhørende region har forskningsmiljøer og et internasjonalt rettet innovasjonsmiljø som bidrar til å omsette kunnskap fra forskning til nye produkter og økt konkurransekraft. Senter for Næringslivsforskning (SNF) ved Norges Handelshøyskole er ledende i Norge, og blant de ledende internasjonalt, når det gjelder samfunnsøkonomisk forskning innenfor bioøkonomi, økonomisk forvaltning av fiskebestander og markedsanalyse for fisk. Bergensregionens forskningsmiljø har en størrelse, faglig bredde og kvalitet som gjør det til et senter innen marin forskning og utdanning i Europa. Byen er blant annet vertskap for Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. Sammen med blant andre Universitetet i Bergen gjør dette Bergen til et kompetansesenter innenfor klima, miljø og ressurser, teknologi og helse. Regionen satser også tungt innenfor marin bioprospektering med betydelig kompetanse innen marin biologi, marin molekylærbiologi og bioinformatikk Solid forskningsmiljø Bergensregionens forskningsmiljø har en størrelse, faglig bredde og kvalitet som gjør det til et senter innen marin forskning og utdanning i Europa. Forskningsmiljøene kan svare Forskningsmiljøene Forskningsmiljøene på Vestlandet produserer omtrent halvparten av den totale marine FoU innsatsen. Instituttsektoren og næringslivet står for vel 60 prosent av den totale marine forskningen i disse sektorene, og Universitetet i Bergen bidro med cirka 40 prosent av marine FoU. (Kilde: NIFU/STEP 2007) Bergen har en sentral posisjon innen utvikling av oppdrett på nye arter. Dette er piggvaryngel. (Foto: Per Eide, Eksportutvalget for fisk) 14

15 Bergen forskningsmetropol på regionale, nasjonale og globale utfordringer innenfor klima, miljø og ressurser, teknologi og helse. handelssenter for sjømat Vestlandet har unike naturgitte fortrinn, historiske tradisjoner med internasjonalt ledende næringsaktører med lange tradisjoner i fangst, produksjon, foredling og handel av sjømat. Regionen har nasjonalt tunge aktører i alle deler av verdikjeden innen oppdrett; avl, yngel, settefisk, matfisk, foredling, eksport, utstyrsleverandører og en sterk leverandørindustri innen fôr, flytende konstruksjoner, nøter, fiskehelse og innen marin ingrediensindustri. Over halvparten av Norges største oppdrettsselskaper har sin lokalisering i Bergensregionen. På råstoffsiden har sjømatnæringen i Hordaland markert seg med et sterkt havfiskemiljø, med en av verdens største havfiskemiljøer. Pelagisk flåte i Bergensregionen er i dag verdensledende på teknologi. Fremtidsmuligheter Havressursene og -miljøet er fundamentet for marin verdiskaping. Gjennom forskning er Bergensregionen med på å produsere kunnskap som kan sikre en langsiktig og bærekraf tig forvaltning, hvilket er avgjørende for å verne produksjonsevnen slik at samfunnet også i framtida skal kunne fortsette å høste fra havet. Marin og maritim ernæringsforsking Bergen et marint forskningssenter. Ernæring Human helse Økonomisk forvaltning og bioøkonomi Markedsanalyse for fisk Biprodukter/ Bioprospektering Fôr Mattrygghet Populasjonsgenetikk Marin medisin Fiskehelse Marin teknologi Marin FOU Bergens regionen er et sort og voksende utdannings- og forskingsfelt ved Universitetet i Bergen (UiB) ved Det medisinske fakultet Helse Vest/Helse Bergen. Ernæringsforskingen er samlet i et tverrfaglig og tverrinstitusjonelt program: «Fra Hav til Helse». Forskningsinnsatsen har gitt status som et nordisk ekspertisesenter, som bidrar betydelig både nasjonalt og internasjonalt på helseeffektene av sjømat. Marin bioprospektering. Med sin tunge kompetanse innen marin biologi, marin molekylærbiologi og bioinformatikk har forskningsmiljøet i Bergen de Fiskevelferd Petroleumsforskning Fidkeribiologi og forvaltning Geologi/ Geofysologi Havbruks biologi Oseanografi Overvåking havresurser Klima Økosystem, og miljøforskning Biodiversitet og evolusjon Figuren gir en oversikt over den totale marine forskning og utvikling i Bergensregionen. Det totale forsknings- og utdanningsmiljøet gjør Bergen til et marint kompetansesenter i Europa. (Foto: istockphoto) beste forutsetninger for å kunne spille en viktig rolle innenfor et forskningsprogram om marin bioprospektering. Spesielt interessant er det å se denne aktiviteten i sammenheng med forskingsaktivitet omkring marin verdiskapning ved Norges Handelshøyskole. Over 1000 havforskere på Nordnes i Bergen Fiskeridirektoratet ble etablert i Bergen i 1900, og omsetter kunnskap fra forskningsinstitusjonene til regelverk og fornuftig, aktiv forvaltning. Havforskningsinstituttet er i dag det største marine forskingsmiljøet i Norge, og har et nasjonalt og internasjonalt ansvar med å forske og gi råd til det offentlige om akvakultur og om økosystem i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) forsker på trygg og sunn sjømat. NIFES driver forskning knyttet til ernæring; fôr til fisk - og fisk som mat, og driver rådgiving til støtte for myndigheter, næring og forvaltning i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat, både fra fiskeriene og akvakultur. Marine forskningsinstitutter og miljøer innenfor marin teknologi: Christian Michelsen, Bjerknessenteret, Nansen senteret og Uni Research. 15

16 Stavanger Solid «blå næring» Rogaland er en region med sterke næringer innenfor marin sektor og mat. En strategisk tilnærming er viktig for å gjøre disse mer livskraftige. Rogaland har lange tradisjoner innen produksjon av sjømat. Haugalandet, Ryfylke, Stavanger, Jæren og Dalane er kjente lokasjoner både for primærproduksjon, industriell aktivitet og eksportvirksomhet. Pelagisk fisk er dominerende innen tradisjonelt fiske i Rogaland. En stor andel av Norges totale kvote landes i Egersund og på Karmøy. Rogaland har lenge hatt fokus på forskning og utvikling (FoU), og er i dag et viktig senter for akvakultur, fiske- og matindustri, sterkt bundet til gastronomi. Innen akvakultur og fiske preges regionen av mange store aktører. Flere opererer på nasjonalt og internasjonalt plan. Stort forskningsmiljø Rogaland er frampå når det gjelder utvikling av nye oppdrettsarter, utvikling og produksjon av fôr til fiskeoppdrett, samt den teknologiske utviklingen i oppdrettsnæringen. Verdens to største fiskefôrprodusenter, Skretting og EWOS, har hovedkontor for sin forskningsaktivitet Sjømat er populært og får stadig flere unge tilhengere. Foto: ARILD JUUL, Eksportutvalget for fisk i Stavanger. AKVA Group, som er den ledende teknologileverandøren til oppdrettsindustrien, har hovedkontor på Bryne. Selskapene har avanserte forskningsanlegg tilknyttet sine aktiviteter lokalisert i regionen. Nofima er lokalisert i Måltidets Hus og har et stort forskningsmiljø rettet mot den marine næringen. Satsningsområdet for avdelingen er bearbeiding og prosessering av mat, hvor sjømat har en viktig rolle. Andre viktige aktører innen FoU på dette området er forskningsinstituttet IRIS, som har monitorering av marint miljø som et av sine satsingsområder. Instituttet er for øvrig etablert av blant annet Universitet i Stavanger, som er anerkjent for sin markedskompetanse på fisk og oppdrett. Samarbeid Matindustrien i Stavanger-regionen ble ytterligere styrket gjennom regjeringens tildeling av et National Centre of Expertice (NCE Culinology) i 2007 og etableringen av Måltidets Hus i Interessen rundt næringsklynger har økt, blant annet på grunn av potensialet for økt produktivitet og konkurransekraft. Utvikling av klynger er viktige instrumenter for myndigheter, selskaper og andre institusjoner. NCE Culinology skal styrke kunnskapsplattformen og innovasjonsevnen innenfor industriell gastronomi og kulinarisk differensiering til beste for norsk matproduksjon. Måltidet Hus er hovedsete for samhandling, prosjekter og aktiviteter, og NCE Culinology skal bygge opp under den faglige profilen til Måltidet Hus. Måltidets Hus Måltidets Hus er et nasjonalt kompetanse- og innovasjonsmiljø med internasjonalt nettverk. Visjonen til Måltidets Hus er «Fra gastronomi og vitenskap til industri og lidenskap. Styrken til Måltidets Hus er kombinasjonen av kunnskap om matvareprosesser og gastronomi knyttet til forbrukernes forventninger og behov. Nettverksorganisasjonen Blue Planet, et initiativ fra fôr- og oppdrettsindustrien, har en viktig funksjon som tilrettelegger for fellesinteresser for industrien. Strategisk fokus kreves Stavanger-regionen rangeres som den regionen med høyest konkurransekraft og verdiskaping i Norge. For å beholde posisjonen, kreves kontinuerlig fokus på strategier og tiltak som styrker regionens næringsliv. Stavanger-regionen har videre et mål om å ha en tydelig posisjon i norske og europeiske markeder for kvalitetsmat og differensierte produkter. Videreutvikling av matnæringen og akvakultursektoren krever gjennomføring av handlingsplaner med ulike strategiske grep som styrking av innovasjon og nyskaping, økt innsats på FoU og innovasjonsdrivende kompetanse og utdanning, samt mer vekt på profilering og styrking av møteplasser. Videre har Rogaland ledet an i den teknologiske utviklingen av oppdrettsindustrien, og bør videreutvikle denne unike kompetansen. Styrking av fagmiljøer Innenfor bearbeiding av pelagisk fisk, hvor Rogaland har en sentral rolle i, er det essensielt å styrke miljøet rundt bedriftene gjennom aktive møteplasser, innovasjon og kunnskapsarenaer. Når det gjelder matindustrien, er det viktig å skape et solid og livskraftig fagmiljø i og rundt Måltidets Hus. Fokus på industriell gastronomi gjennom forbrukerinnsikt, prosessoptimalisering og molekylær gastronomi vil være sentralt for dette miljøet. Forskningsmiljøet hos Nofima Norconserv er ikke bare viktig for «den blå næringen» i regionen, men også nasjonalt og internasjonalt. Ytterligere verdiskaping på marint råstoff med fokus på enden av verdikjeden, med industriell gastronomi, anvendelighet og prosessoptimalisering, vil være av stor betydning. 16

17 Kristiansand LUR-Lite Utnyttede ressurser LUR-arter er arter som ikke, eller i begrenset omfang, utnyttes kommersielt. Arter som kan være overbeskattet i sine naturlige omgivelser, kan også være LUR-arter. Bare prosent av de om lag 220 artene som bør kunne utnyttes, nyttiggjøres i dag. Kråkebolle er et eksempel på en lite utnyttet ressurs. oto: Rune Stoltz Bertinussen lur Satsing Kristiansand ser på muligheten for å etablere nye næringer på arter som til nå har vært lite utnyttet i Norge. LUR-arter inndeles blant annet i disse gruppene: Fisk (stavsild, leppefisk m.fl. ) Krepsdyr (sjøkreps, taskekrabbe m.fl.) Bløtdyr (kongesnegl, hjerteskjell m.fl.) Pigghuder (kråkebolle, sjøpølse m.fl.) Maneter (glassmaneter m.fl.) forventninger og behov. Regionen ønsker å etablere en felles kunnskapsplattform gjennom å trekke inn kommuner, innbyggere, skole, fiskere, havbruksnæring og reiselivsnæring i forvaltning av kysten. Dette skal skape økt forståelse og nye måter å forvalte kysten og de marine ressurser på. Regionen ønsker å utvikle verktøy som kan bidra til en aktiv, bærekraftig og fremtidsrettet forvaltning av kystområdene. Aust- og Vest-Agder fylkeskommune deltar sammen med en rekke offentlige instanser i et marint rammeprogram (kunnskapsbasert samfunnsutvikling) ledet av Havforskningsinstituttet. Også Universitetet i Agder (UiA) engasjerer seg i dette arbeidet. FOU-VIRKSOMHET Det er i dag et aktivt FoU-miljø i universitets- og høyskolesektoren, næringslivet og instituttsektoren innen utnyttelse av marine ressurser. Regionen har målsetning om ytterligere styrking av dette gjennom fylkeskommunale satsinger og regionale forskningsfond. Havbruk i marine omgivelser med oppdrett av fisk og skalldyr er representert i regionen. Noe sjø- og landbasert hummeroppdrett er etablert, og det arbeides med utvidelse av denne aktiviteten med igangsetting av diverse former for oppdrett flere steder langs kysten. Utnytte ressurser Det blir fokusert på flere tiltak for videre utvikling av et integrert havbruk i regionen. Kartlegging av marine verdier i kystsonen gir grunnlag for vurdering av fangst og produksjon av forskjellige arter. Dette gjelder også LUR-arter som tradisjonelt ikke har vært utnyttet i Norge. Det er behov for en kartlegging og verdiklassifisering av kystsonen. Dette blant annet for å få en mer enhetlig vurdering av hvilke betydning de marine arealer med regional og nasjonal betydning har i en økologisk sammenheng. Videre vil regionen stimulere til en positiv utvikling av dyrking av skjell, tang og eventuelle andre produkter, hvor naturlig forekommende organiske partikler og næringssalter anvendes som næring for oppdrettsorganismer. Det er også et mål å etablere et lokalt og regionalt forvaltningsregime for lokale stammer av diverse marine organismer. I første omgang torsk og hummer. Ambisjoner og målsettinger Regionen har gjennom ulike fora ambisjon om at aktiviteten skal økes og på sikt ligge på nivå med landsgjennomsnittet. For å øke den marine verdiskapingen i regionen legges det vekt på å drive forskning, utvikling og forvaltning som er tilpasset de spesielle forhold i regionen. Målet er en balansert utvikling mellom bruker- og verneinteresser som kombinerer mulighetene for friluftsliv og naturopplevelser med ønsket om en bærekraftig utnyttelse av naturressursene. For å nå regionens mål om økning av marin verdiskaping i kystsonen er det nødvendig med økte bevilgninger fra nasjonale og regionale fora. 17

18 Et nasjonalt og inte Osloregionens drøyt 16 milliarders innsats i FoU parret med dens finansielle tyngde, representerer et nasjonalt kraftsenter. Her er innovasjons- og verdiskapingspotensial innen alle sektorer, herunder også den marine. Utviklet for verden FoU-miljøene i Oslo har spilt en sentral rolle innen utviklingen og etableringen av verdensledende produsenter og innsatsleverandører, herunder: AquaGen, SalmoBreed, Marine Breeds, GenoMar, PharmAq, ScanVacc, BioBank. Blant bidragsyterne finner vi på de forskjellige feltene: Avl: UMB, Nofima Marin (tidligere AKVAFORSK) Genomikk: UMB, UiO, NVH Sykdomskontroll: NVH, VI, VESO Vannkvalitet: NIVA Fôrteknologi: UMB, NVH Ernæring: UiO, UMB, Nofima Mat Matkvalitet: Nofima Mat Med sine om lag bedrifter, ledende kapitalmiljøer og halve Norges FoU-innsats, har Osloregionen spilt og ønsker fortsatt å spille en nasjonal og global innovasjonsrolle også innen marin sektor. Som vertsby for de store selskapenes hovedkontor er Oslo naturlig nok mer preget av kapital- og eiermiljøer, forsknings- og kompetansemiljøer og innsatsleverandører, enn av produksjonsmiljøer. Regionen har derfor ønsket å videreutvikle effektive og grenseløse allianser nasjonalt og internasjonalt for å utløse nye verdiskapingspotensialer. Blant de viktige utviklingsdrivere finner vi både teknologimiljøer, utstyrsleverandører, instrumenteringsgrupper og life science-miljøer i regionen. Disse har bidratt betydelig i «sjøsettingen» av den industrielle akvakulturen og opprettholder sin ambisjon om å bidra til å bygge neste generasjon marine næringer både hva angår fiskeriene, akvakulturen, ingrediensindustrien og den gryende marine bioteknologiindustrien. LEDENDE FOU-MILJØER Innen den moderne akvakulturen og sjømatnæringen har Oslos internasjonalt ledende FoU-miljøer innen avl, fiskehelse og ernæring, spilt en sentral rolle for utvikling av kostnadseffektiv produksjon og etablering av så vel produsenter som innsatsleverandører. Flere av disse er i dag verdensledende. Regionen har fått tildelt en del sentre og plattformer med støtte fra NFR, for eksempel SFF innen evolusjonsmodell-basert økologi, CEES ved UiO og innen forskning på nye fôrkilder, Aquaculture Protein Centre (APC) og FUGEplattformer innen genetikk, CiGene og GenoFisk. Dette er høyproduktive og robuste forskningsmiljøer som leverer nye løsninger for næringen og legger grunnlaget for nye vekstbedrifter. AMBISJONER En kompetanse- og teknologimessig ambisjon og med store fremtidige implikasjoner for næringen ligger i den FoU-miljøene i Oslo har spilt en sentral rolle innen utvikling og etablering av verdensledende bedrifter Foto: Olav Heggø fundamentalt nye innsikt i biologien til våre oppdrettsarter, som nå avdekkes blant annet gjennom det nasjonale Genofisk-prosjektet. Her er Osloregionen nasjonalt og internasjonalt ledende. Det ledende avlsselskapet AquaGen har alt tatt i bruk genetiske markører i kommersiell avl mot den mest tapsbringende virussykdommen på laks, infeksiøs pankreas-nekrose. Nofima Marin, UMB og AquaGen har stått i spissen for dette arbeidet. Med betydelig støtte fra Norges Regionen har fått tildelt en del sentre og plattformer med støtte fra NFR innen evolusjonsmodell- basert økologi: (CEES ved UiO) og innen nye fôrkilder: Aquaculture Protein Center (APC), begge SFF-sentre og FUGEplattformer innen genetikk: CiGene og GenoFisk. 18

19 Oslo rnasjonalt kraftsenter Forskningsråd (NFR), med nasjonale og internasjonale fagallianser på laget ledet av UiO, gjorde Norge den bragden å være først i verden å avdekke genom-sekvensen på en industrifisk, torsken. Laksegenomet er klargjort for sekvensering med Cigene som motor. Den nye biologiske innsikten oppnådd gjennom å avdekke hele det genetiske landskapet til disse viktige artene blir et sentralt langsiktig hjelpemiddel for å optimalisere akvakulturdriften og villfiskforvaltningen, og samtidig åpne for ny verdihøsting i hele sjømatverdikjeden blant annet gjennom økt produkt- og prosesskvalitet, økt mulighet for differensiering og merkevarebygging og beskyttelse av merkevaren gjennom ny sporbarhetsteknologi. Ulovlig fiske er kanskje den største enkelttrusselen mot fiskeressursene. Dette reduserer økonomien også for de lovlydige aktørene. Ny sporbarhetsteknologi vil kunne assistere i kontrollen og overvåkingen av fiskeressursene. FORUTSETNINGENE Oslo-regionen har som ambisjon å være en betydelig aktør innen videreutvikling av nasjonale og internasjonale allianser, herunder nasjonal og internasjonal talentrekruttering, som er en forutsetning for å lykkes. En av de største utfordringene til regionen er å få til en økning av innovasjonstakten i forhold til den betydelige forskningsinnsatsen. Styrket nasjonal kompetansekonsolidering, for eksempel gjennom tiltak som MareLife Storby, vil bidra her. Fremtredende kommersielle aktører, nettverk, organisasjoner i Osloregionen er: Marine Harvest, Cermaq, Codfarmers, Akva Group, Pronova BioPharma, Aker BioMarine, GenoMar, TraceTracker, NivaTech, PharmAq, Norske Venturekapitalmiljøer, Oslo Teknopol, Mare- Life, MARING Forum FHL, FHF. Bildet er produsert av sekvenseringsinstrumentet 4546SFLX under sekvensen fra torskegenomet ved CEES. De grønne sirklene indikerer posisjonen av torskegenomets DNA-fragmenter på sekvenseringsplaten. Sirker med hvite pixler indikerer «A»-baser som leses når bildet ble tatt. Intensiteten av lyset er proposjonal med antallet «A»-baser. Foto: Olav Heggø Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo Tiltaket «Havlandet Norge» gjør to grep og begge er svært viktige: 1) Understreker behovet for sterkere satsing på vår flaggskipnæring, med globalt perspektiv og ansvar. 2) Løfter fram universitetene som våre viktigste kunnskapsinstitusjoner og legger vekt på deres klare rolle i utviklingen av morgendagens marine næringer 19

20 Victor Norman professor Handelshøgskolen i Bergen Handlingsregelen er visket ut. Vi trenger en ny. Den må åpne for gode investeringer i Norge Markedspotensiale for eksport av marin ekspertise og produkter. Milliard NOK Ekspertise: Nye marked med høyt potensiale All-norsk kompetanse Sjømat fra oppdrett Fanget sjømat De ulike produktsegmentene har enorme potensialer. (Kilde: Exploitation of Marine Living resources- Global Opportunities for Norwegian Expertise, 2006) Fiskeflåtens flaggskip Libas er medlem av MareLife Storby. Fartøyet symboliserer den nye tid på flere måter: Den er ikke bare fiskeriteknologisk banebrytende, men er et «privat flytende universitet» med stort laboratorium, konferanserom, lugarer til 10-talls forskere, online satellitt-basert levering av data fra havressurser og havmiljø. Liegruppen har samarbeid med et større antall fou-institusjoner og det forskes og produseres doktorgrader parallelt om bord. Her praktiseres også i høy grad samarbeid på tvers av sektorer gjennom flere prosjekter med oljeog gass-sektoren bla innen ny oljevern- teknologi. Fartøyets fremragende stabilitet og andre tekniske attributter som senkekjøl, automatiske fra land styrte analyseplattformer kombinert med gruppens topp sjømannskap og maritime kompetanse gjør dem meget attraktive for oppdrag i forskning, overvåking, forvaltning og i oljebransjen. Fartøyet har vært mal for våre nye kystvaktfartøyer. (Foto: Liegruppen) HVORDAN FORB Verdensledende FoU-miljøer innen marin bioproduksjon og bioteknologi utgjør et fortrinn Norge må videreutvikle. Avkastningen av forskningen og samarbeid over regioner, industrisektorer og fagfelt vil gi bærekraftig næringsutvikling langs hele kysten, styrke vår globale posisjon og ivareta vårt globale ansvar som forsyningsgarantist av marine produkter. Vi står overfor følgende store oppgaver: Forsyningssituasjonen Norges posisjon som global ledende leverandør av marine produkter og marin kompetanse skal videreutvikles. En verden med eskalerende behov for mat i utviklingsland, feilernæring og livstilsykdommer i så vel U-land som I-land, er et scenebilde som bekrefter Norges muligheter til å bli ledene i å adressere disse utfordringene. Havlandet Norge har følgelig, basert på sine spesielle naturgitte fortrinn, historiske tradisjoner og internasjonalt ledende kompetanse- og næringsposisjon, en helt unik mulighet til å kombinere rollen som 1): en betydelig internasjonal forsyningsgarantist, dvs. ledende leverandør av marin kompetanse og vitale marine produkter for verdenssamfunnet og 2): videreutvikle sin viktigste industri vurdert ut fra utviklingspotensial, nemlig de biomarine næringene. marin produksjon og salg De marine næringene har i utgangspunktet et relativt sterkt miljø- og klimaregnskap selv om det er et betydelig forbedringspotensial som kan høstes med ny teknologi og fortsatt forskningsinnsats. De samme næringene har gjennomgått en industriell revolusjon de siste ti-årene, ikke minst akvakulturen. Mange utredninger viser at de marine næringene har et stort uforløst utviklings- og verdiskapingspotensial, men sliter også med en del vitale utfordringer som for eksempel ustabil levendeproduksjon (fiskesykdommer etc), omdiskuterte fôrkilder, rømningsproblematikk etc. Forvaltningen av våre havressurser har behov for betydelig større FoUsatsing for å forstå dynamikken og kvantifisere og predikere. Nordområdene representerer en egen marin dimensjon der både grensegangen mellom olje og fisk og stormaktspillet er hovedtemaer og der tung forskningsinnsats vil øke innflytelse og legitimitet. En spesiell utfordring ligger i å utvikle marin sektor til å skape mer verdier fra eksisterende biomasse blant annet gjennom økt bearbeiding, differensiering og merkevarebygging. Dette krever integrert strategi av tekniske, forretningsmessige og markedsmessige tiltak. For å nå våre og regjeringens mål om å være ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte innen marin sektor bør vi gjøre nye strategiske grep og styrke riktige eksisterende: NORGE en samlet marin klynge. Marin FoU-konsolidering på samarbeid og finans. Vi må definere Norge som én samlet marin klynge, både innad og utad. Styrke virkemiddel-satsingen gjennom Norges Forskningsråd og forbedre koordineringen gjennom ett konsolidert nasjonalt marint program: MARE med ca 500 mill årlig som har flerfaglig og flersektor synergi og dynamikk (bio, engineering etc). Rekruttering. Det må legges til rette for mer offensiv rekruttering til høyere utdanning og doktorgradsutdanning til den marine bransjen, nasjonalt så vel som internasjonalt. Vi trenger de kloke hodene fra hele verden når vi skal utnytte ovenfor beskrevne produkt og markedspyramide. Avansere i verdikjeden. Vi skal gå fra å levere råvarer via foredlet høykvalitets sjømat til farmaka og avanserte biomaterialer med helt nye potensialer ut over det vi produserer og markedsfører i dag. Nytt stort biovitenskapelig program. Vi bør forlenge og forsterke dagens NFR-program FUGE til et nytt og enda mer robust BIO-Norge som kan organiseres både som fagtematiske klynger (for eksempel systembiologi), klynger med mer næringsinvolvering (for eksempel Marin bioprospektering, marin bioproduksjon) eller mer generisk marin klynge (for eksempel i regi av MareLife Storby: Marine Science R&D). Infrastruktur. På tvers av fag og 20

landet Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund

landet Kristiansand Stavanger Bergen Ålesund - landet Havet er vår fremtids viktigste kilde til mat og helse. Norske storbyer samarbeider nå på en ny og forpliktende måte slik at Norge skal beholde sin ledende posisjon som en betydelig garantist

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi

Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Kunnskapsdepartementet v/statssekretær Kyrre Lekve Tromsø, 11.februar 2011 Innspill til nasjonal strategi for bioteknologi Vi takker for muligheten til å komme med innspill til den nye nasjonale strategien

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Fagdag Maring- Oslo, 24.11.2011 Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Prosjektfinansiering fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) I samarbeid med MARING Fiskeri og havbruksnæringens

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

MareLife Forprosjektfase Den biomarine delen av det regjeringsinitierte Storbyprosjektet ( Bilde: Torskeegg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll) Overordnet mandat, målsetting og faser

Detaljer

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Innlegg på konferansen Blå muligheter i Asta0ordene Torsdag 15.september 2014 av Roger Richardsen SINTEF Nord

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Årsberetning for Storby Marin

ÅRSBERETNING. 2013 Årsberetning for Storby Marin ÅRSBERETNING 2013 Årsberetning for Storby Marin Innhold MÅL... 3 OM STORBY MARIN... 3 STYRETS BERETNING... 4 NYE WEBSIDER... 8 STORBY MARIN MØTET I OSLO... 9 NASF, MARIN INNOVATION DAY... 10 BIOTEK HØRINGSSVAR...

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic

26.10.2011. Tromsø: Gateway to the arctic 26.10.2011 Tromsø: Gateway to the arctic Tromsø er den største og hurtigst voksende byen i Nord- Norge Landsdelen har totalt 466 000 innbyggere I Tromsø bor 67 300 av disse, og i tillegg kommer ca 10 000

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse

Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse Er bioteknologimiljøet i Tromsøregionen en klynge? Resultater fra et forskningsprosjekt på klyngedannelse Lanseringsseminar BioTech North, Tromsø 06.10.2010 Geir Bye, May-Britt Ellingsen, Bjørn-Petter

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Fakta om fiskeri og havbruk

Fakta om fiskeri og havbruk N O R G E 2 0 0 7 Fakta om fiskeri og havbruk www.regjeringen.no/fkd Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 Norsk sjømatproduksjon konsum

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? TEKMAR 2012, Trondheim 4.-5. desember "Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? " Adm. direktør Karl Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010

Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Navet for bioteknologi i Tromsøregionen KICK-OFF 6.10.2010 Agenda Kick-off seminar Velkommen bakgrunnen for BioTech North Næringsforeningens rolle i prosessen til navet for bioteknologi Grete Kristoffersen,

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Samspill med næringen for innovative løsninger

Samspill med næringen for innovative løsninger Samspill med næringen for innovative løsninger Yngvar Olsen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Storby Marin seminar: Et marint kunnskapsløft Hvordan skal vi hevde Norge i den internasjonale

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Seniorrådgiver Trude

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema.

Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema. 1 Åpningsinnlegg 18. april 2016, kl. 11:15 Statssekretær Ronny Berg Tema: Havbruk i norsk bioøkonomi (Programkonferansen HAVBRUK 2016 drivkraft i norsk bioøkonomi). Konferansen arrangeres annet hvert år

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Strategiplan 2011 2015 (januar 2015)

Strategiplan 2011 2015 (januar 2015) Strategiplan 2011 2015 (januar 2015) 1. Forord... 1 2. Bakgrunn for programmet... 1 3. Mål og delmål... 2 4. Prioriteringer av FoU-oppgaver og aktiviteter... 3 5. MABITs arbeidsstrategi... 5 6. Finansiering

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Torskenettverksmøte 14-16. februar 2007. Markedstiltak og utviklingsprosjekter

Torskenettverksmøte 14-16. februar 2007. Markedstiltak og utviklingsprosjekter Torskenettverksmøte 14-16. februar 2007 Markedstiltak og utviklingsprosjekter på biprodukter - RUBIN er en stiftelse som eies av fiskerinæringen v/fhl og Norges Fiskarlag RUBIN arbeider med økt verdiskaping

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte

Detaljer

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Forskningsrådet om life sciense hvilke muligheter finnes? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver Kapitalintensiv og følsom for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer