Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Transkript

1 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: Faks: mars 2009 Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF WWF viser til møte avholdt 4. mars 2009 med fiskeri- og kystdepartementet samt våre innspill sendt tidligere (se vedlagte linker). Vi takker for muligheten til å komme med både muntlige og skriftlige innspill til strategien, men påpeker igjen at det er svært sent å trekke oss inn i prosessen mindre enn en måned før strategien skal være ferdig. Vi forventer at våre innspill blir lest og trukket inn i det videre arbeidet med å ferdigstille strategien. Det er beklagelig at Regjeringen lager en strategi i etterkant av en politisk beslutning om å dele ut nye oppdrettskonsesjoner for laks og ørret i WWF frykter at strategien blir et pyntedokument for å gi inntrykk av at næringen er miljømessig bærekraftig, men uten et reelt ønske om å se grundig på næringens miljøbelastning. En strategi for miljømessig bærekraft må ligge til grunn for den videre utviklingen av næringen, og burde vært laget i god tid før nye konsesjoner ble tildelt og vært grunnlaget for de endringer som nå kommer i både lakselusforskrift, akvakulturloven og ikke minst forvaltningsregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Norge er verdens største oppdretter av laks og ørret og har dermed et stort ansvar for å vise hvordan næringen kan forvaltes forsvarlig uten betydelige miljøbelastninger. I dag har norsk oppdrettsnæring store miljøutfordringer og WWF håper den kommende strategien vil påpeke disse og gi klare målsettinger for å redusere miljøbelastningen fra næringa. WWF mener: - Strategien må legge til rette for en egen stortingsmelding om bærekraftig havbruk - Ferdigstilling av forskrift for tildeling av nye oppdrettskonsesjoner samt forskrift om forvaltningsregime i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag må vente til etter at strategien er ferdig. - Departementet bør vurdere å nedsette en egen arbeidsgruppe, eventuelt benytte det eksisterende regelverksutvalget, som kan se på konsekvenser og forslag til tiltak relatert til strategien og bidra i det videre arbeidet med en stortingsmelding. - Det er viktig at strategien nå innfører prinsipper om at forurenser betaler og krav om bruk av best mulig tilgjenglig teknologi. - Strategien må også gi signaler om behovet for økt kontroll av næringen fra Mattilsynet, SFT/Fylkesmann og Fiskeridirektoratet. Dagens ordninger med egenkontroll er ikke gode nok. 1/7

2 Foreslått innhold i strategien innspill til punktene Hvert kapittel bør omtale følgende punkter, og være relatert til både lakse, -ørret og torskeoppdrett samt nevne andre arter dersom relevant. - Dagens situasjon hva vet vi om miljøstatus på feltet, inklusive en beskrivelse av status for arter/økosystemer som påvirkes (villaks, kysttorsk, sjøørret, fjordøkosystemer etc) Her må særlig arter som er direkte truet eller særlig sårbare nevnes dersom de berøres. - En vurdering om det nok kunnskap tilgjenglig eller trengs mer forskning på miljøeffektene. - Hvordan overvåkes miljøsituasjonen i dag og hvilke forbedringer er nødvendig - Hva er akseptabel miljøpåvirkning og hvilke tiltak skal iverksettes når den overskrides - Hvordan er nivået på sanksjoner ved brudd på regelverk etc og hvordan bør dette forbedres - Dagens forvaltningsregime og myndighet og forslag til forbedringer og tiltak som skal vurderes gjennomført slik som endringer i lovverk/forskrifter, arealbegrensinger osv. - Fremtidig behov for forskning og utvikling I tillegg til de fem foreslåtte fokusområdene må tre til inkluderes: 1) klimapåvirkning og energiforbruk i næringen, 2) dokumentasjon, miljømerking og sertifiseringsordninger samt 3) kapittel om forskning og utvikling Nedenfor gir vi punktvise innspill under de fem nevnte fokusområdene samt de tre nye som WWF foreslår. Genetisk påvirkning Gjennomfør tiltakene i visjon null flukt Rømt oppdrettsfisk representerer fortsatt et betydelig miljøproblem for villaksen i Norge og med svært høye rømmingstall er det fare for at rømt oppdrettstorsk raskt kan bli et problem for allerede sterkt svekkede kysttorsk/fjordtorsk bestander. Det var en gledelig nedgang i antallet rømt laks- og ørret i 2008, men det er viktig at fokus på rømming opprettholdes. Myndighetenes visjon 0-flukt har gode tiltak mot rømming, men ikke alle tiltak følges opp i praksis. Rømming må bli ulovlig og økte strafferammer for rømming. Rømming er tillatt i akvakulturloven og strafferammene for rømmingshendelser er små. Rømt fisk er biologisk forurensing og lovverket må endres slik at det blir forbudt med rømt oppdrettsfisk, på lik linje 2/7

3 med utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven og innføres langt hardere straffetiltak mot uaktsomhet som fører til rømming Individmerking av oppdrettsfisk og gjenfangstplik. Det i dag intet krav om individmerking av oppdrettsfisk. Obligatorisk merking av oppdrettsfisk må innføres slik at en kan finne tilbake til rømmingskilden. Det må innføres en gjenfangsplikt ved rømming av alle typer oppdrettsfisk. Overvåking av rømt fisk Bedre overvåkning av rømt fisk i gytebestander av villaks og utvikling av metoder for å overvåke mengden rømt regnbueørret og oppdrettstorsk. Grenseverdier for rømt fisk Etablere sårbarhetsindikatorer for innslag av rømt fisk i laksebestander. De kan fungere som grenseverdier for når ulike typer laksbestander, for eksempel ut fra størrelse, bli sårbar eller truet av innslag av rømt fisk, og dermed utløser aktive tiltak fra både miljø-, energi- og fiskeriforvaltningen. Offentliggjøring av anlegg og firma som har hatt rømmingstilfeller må videreføres Steril fisk Videre forskning på bruk av steril oppdrettsfisk Nye driftsformer Gjennomføre en grundig analyse av muligheten for å benytte lukkede anlegg i sjø, eventuelt på land, også med tanke på bruk i områder der miljøbelastningen er stor. Doble nøter Vurdere krav om bruk av doble nøter Begrensning på bruk av store merder I merdene med en omkrets på 240 m kan det holdes mer enn fisk. Dette er en mengde fisk på størrelse med det samlede totale innsiget av villlaks til alle norske lakseelver, og kan føre til katastrofalt store rømmingstilfeller. Forurensing Utslipp av kobber Norske utslipp av kobber til sjø er fortsatt store og oppdrettsnæringen står for en stor andel av disse. Det finnes mange metoder for å redusere bruken, men de fleste tiltakene er frivillige og hittil er det sett lite resultater. Nå må det komme konkrete krav til næringen om reduksjon samt en tidsfrist. Anlegg må ha utslippstillatelse og disse må bli mindre for hvert år. Utslipp av næringssalter Det er fortsatt usikkerhet knyttet til i hvilken grad eutrofiering forårsakes av oppdrett, og oppmerksomheten i det siste har særlig vært knyttet til en OSPARrapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) der eutrofiering fra oppdrett kobles til sukkertarens retrett. Statens forurensningstilsyn (SFT) har også satt fokus på eutrofiering i forhold Hardangerfjorden. Det er helt klart behov for mer kunnskap om i hvilken grad drift, biomasse, anleggslokalisering eller anleggstetthet vil kunne føre til eutrofiering lokalt og 3/7

4 hvordan dette kan tas med ved lokalitetsundersøkelser og det er nødvendig med økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet. Sykdom Innfør krav til lusenivå i fjorder. Det må stilles krav om at utvandrende smolt reelt kan vandre ut i havet og vandre tilbake, og da må det være små lusetall på utvandrende smolt. Det holder ikke å vurdere gjennomsnittsverdier, men det som teller er hvor mange villfisk som overleve i dette miljøet. For eksempel kan en tilnærming være at 50 % av smolten må ha en eller ingen lus, og dersom 25 % av smolten har over 5 lus må det iverksettes tiltak for å redusere luseangrepene. Målingene må også være basert på villsmolt og ikke smolt i merd. Storstilt overvåkning av forhold for utvandrende anadrom fisk med særlig fokus på områder med sårbare villaks og sjøørret bestander og krav til felles avlusing eventuelt brakklegging dersom påkrevet. Gjennomgå dagens størrelse på laksefjordene å vurdere behovet for utvidelse for å sikre utvandringskorridorer Krav til felles avlusing med regler for prosedyrer og metoder og se på tiltak for å sikre brakklegging over flere år i områder med høy påvirkning Meldeplikt ved mistanke om resistent lakselus Lakselus og rømt oppdrettsfisk må inkluderes i som kvalitets faktorer i vanndirektivet Store merder medfører utfordringer i forhold til drift og gjennomføring av rutineoperasjoner som daglig tilsyn, lusetelling, badebehandling mot lakselus og opptak av dødfisk. Det er særlig muligheten til å gjennomføre gode avlusninger som er hovedbekymringen. Areal Innføring av torskeoppdrettsfrie soner Innføring av torskeoppdrettsfri sone i Vesterålen, Lofoten og det tilhørende Vestfjord-området og i områder der de viktigste torskebestandene gyter. Dette gjelder Vestfjorden, Skjerstadfjorden, Balsfjorden og Trondheimsfjorden. I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser til oppdrett av torsk. Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger. Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt. Evaluere og vurdere en mer omfattende ordning med laksefjorder Gjennomgå dagens størrelse på laksefjordene å vurdere behovet for utvidelse for å sikre utvandringskorridorer, og forhindre rømt fisk i viktige gytebestander. 4/7

5 Fôrressurser Grundig gjennomgang av næringens forbruk av villfisk Store mengder villfisk brukes i dag til å produsere fiskefôr, og oppdrett av blant annet laks og ørret gir grunnlaget for et kraftig overfiske på for eksempel tobis og kolmule, arter som i hovedsak brukes til fiskefôr. WWF frykter et ytterligere press på allerede nedfiskete bestander dersom næringen fortsetter å vokse. Strategien må gi en oversikt over mengde villfisk som benyttes i fiskefôr i dag, hvilke arter dette kommer fra og hvilke miljømessige problemer som er tilknyttet de enkelte artene. Anbefalinger om bruk av bærekraftige fôrråvarer Strategien må gjennomgå viktige ingredienser i fôret og gi retningslinjer for hva myndighetene anbefaler er bærekraftige råvarer. Forslag til retningslinjer for kjøp av fiskemel og fiskeolje for å unngå truede og overfiskede bestander og ulovlig eller urapportert fiske, bør utarbeides. Klare retningslinjer for økt bruk av fiskeavfall Økt bruk av avfall må prioriteres og oppmuntres fra myndighetene side. Det er svært viktig at strategien gir klart utrykk for at fremtidens fôr skal baseres i større grad på fiskeavfall/avskjær. Denne målsettingen må også få konsekvenser for tiltak innenfor fiskerinæringen, blant annet må det ikke tillates bruk av kvern på fiskefartøy. Krill og raudåte er ikke fremtidas laksemat Strategien må gi klare signaler om at fremtidas laksemat ikke er krill og raudåte. Det er uaktuelt å øke presset på disse artene for å skaffe mer fiskefôr. I en klimausikker fremtid er det lite sannsynlig med en stort uttak av slike arter. Klimapåvirkning og energiforbruk i næringen Etablere en målsetting for reduksjon av klimautslipp i havbruksnæringen Strategien bør gi en klar målsetting om årlige prosentvise reduksjoner i klimautslipp fra havbruksnæringen. Arbeidet med reduksjon av energiforbruk har startet opp hos næringen og det er viktig at myndighetene i sin strategi følger opp og gir klare signaler om at dette blir et krav. Viktige momenter må blant annet være: - Måling av energibruk på anlegg - Forskning på muligheter for egenforsyning av fornybar energi på anlegg - Kartlegge energiforbruk ved transport av fôrråvarer og ferdige produkter Gjenbruk, innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr. Viktig arbeid er allerede startet i næringen for å bidra til økt gjenbruk, innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr. Strategien må gi klare målsettinger for dette arbeidet og sørge for at myndighetene bidrar. 5/7

6 Dokumentasjon, miljømerking og sertifiseringsordninger Gi klar støtte til utarbeidelse og bruk av miljøsertifiseringsordninger Det finnes i dag er lite utvalg miljømerkingsordninger for oppdrettsfisk, men de benyttes i veldig liten grad av næringen. Kvaliteten på ordningene er også varierende. Strategien må gi en klar oppmuntring til næringen om å benytte slike ordninger samt gi en kort omtale av eksisterende miljøsertifiseringsordninger for oppdrett, deres svakheter og styrker Dokumentasjon av egen miljøpåvirkning Strategien må gi tydelig signal om at det forventes at næringen i større grad dokumenterer egen miljøpåvirkning og benytter seg av sertifiseringsordninger Norske myndighetene må aktivt bidra til å etablere sertifiseringsordninger Det er på tide at norske myndigheter, som forvalter av verdens største lakseoppdrettsnæring, går aktivt inn å bidrar i det internasjonale arbeidet med å etablere gode miljøsertifiseringsordninger for produksjon av laks og ørret. Forskning og utvikling Klimaendringer: Klimaendringer vil endre miljøforholdene i norske kyst- og fjordområder, og også endre forholdene oppdrettsnæringen opererer i. Det kan bety effekter på anleggene og endring av lokalitetenes egenskaper, men også miljøeffektene lokalt og i hele fjorder kan bli dramatisk endret. Høyere sjøtemperatur kan ha stor innvirkning på oppblomstring av lakselus og klimaendringer kan bidra til at situasjonen forverres for villaksen på Vestlandet og kan føre til at lakselusa i fremtiden også vil trives nordover. Strategien må gi føringer for nye forskningsprosjekter som ser på effekter av klimaendringer på næringen og gi en vurdering av hvordan klimaendringer kan endre miljøpåvirkningen av oppdrettsnæringen og hvordan dagens forvaltningsregime bør endres til mer føre-var for å møte utfordringene. Drift og produksjonsformer: Dagens produksjonsformer har vist seg å ha til dels mange uønskede effekter, og det er viktig at myndighetene premierer oppdrettsselskaper som bidrar aktivt med innovasjon og læring. Både produksjonsteknologi, og driftsrutiner er viktige områder for videre utvikling for å redusere miljøeffekter av oppdrett, og konsesjonsrunden kunne med fordel satt av egne konsesjoner til bedrifter som bidrar til å utvikle mer miljøvennlig produksjon. Miljøeffekter av torskeoppdrett og andre marine arter: Torskeoppdrett hatt stor vekst de siste årene samtidig som kysttorsken har havnet på artsdatabankens liste som en sårbar art i Norge. Sammenlignet med laks og ørret, er det flere forhold som tilsier at miljøutfordringene kan bli langt større med torskeoppdrett. Det er et stort behov for forsking som ser på miljøeffekter av torskeoppdrett og som kan gi konkrete innspill til forvaltningen om tiltak som bør gjennomføres for å beskytte biologisk mangfold og økosystemer i fjordene. 6/7

7 Relevante rapporter, brev og høringsuttalelser Brev sendt fiskeriministeren angående nye oppdrettskonsesjoner 28 august Brev sendt fiskeriministeren 27. februar 2009 angående bruk av fiskefôrressurser og behovet for en forpliktende bærekraft strategi. 27_februar_2009.pdf WWFs Høringsuttalelse angående nye oppdrettskonsesjoner i WWFs Høringsuttalelse angående forvaltningsregime i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag forvaltningsregime-i-og-ved-nasjonale-laksefjorder-og-laksevassdrag WWF rapport som evaluerer eksisterende miljømerke og sertifiseringsordninger for oppdrettslaks Benchmarking Study, Certification Programmes for Aquaculture _2008_.pdf Mer informasjon arbeidet med miljøstandarder for akvakultur Aquaculture Stewardship Council og Informasjon om WWFs salmon diaologue der både FHL og andre norske aktører deltar 7/7