Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF"

Transkript

1 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: Faks: mars 2009 Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF WWF viser til møte avholdt 4. mars 2009 med fiskeri- og kystdepartementet samt våre innspill sendt tidligere (se vedlagte linker). Vi takker for muligheten til å komme med både muntlige og skriftlige innspill til strategien, men påpeker igjen at det er svært sent å trekke oss inn i prosessen mindre enn en måned før strategien skal være ferdig. Vi forventer at våre innspill blir lest og trukket inn i det videre arbeidet med å ferdigstille strategien. Det er beklagelig at Regjeringen lager en strategi i etterkant av en politisk beslutning om å dele ut nye oppdrettskonsesjoner for laks og ørret i WWF frykter at strategien blir et pyntedokument for å gi inntrykk av at næringen er miljømessig bærekraftig, men uten et reelt ønske om å se grundig på næringens miljøbelastning. En strategi for miljømessig bærekraft må ligge til grunn for den videre utviklingen av næringen, og burde vært laget i god tid før nye konsesjoner ble tildelt og vært grunnlaget for de endringer som nå kommer i både lakselusforskrift, akvakulturloven og ikke minst forvaltningsregimet for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Norge er verdens største oppdretter av laks og ørret og har dermed et stort ansvar for å vise hvordan næringen kan forvaltes forsvarlig uten betydelige miljøbelastninger. I dag har norsk oppdrettsnæring store miljøutfordringer og WWF håper den kommende strategien vil påpeke disse og gi klare målsettinger for å redusere miljøbelastningen fra næringa. WWF mener: - Strategien må legge til rette for en egen stortingsmelding om bærekraftig havbruk - Ferdigstilling av forskrift for tildeling av nye oppdrettskonsesjoner samt forskrift om forvaltningsregime i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag må vente til etter at strategien er ferdig. - Departementet bør vurdere å nedsette en egen arbeidsgruppe, eventuelt benytte det eksisterende regelverksutvalget, som kan se på konsekvenser og forslag til tiltak relatert til strategien og bidra i det videre arbeidet med en stortingsmelding. - Det er viktig at strategien nå innfører prinsipper om at forurenser betaler og krav om bruk av best mulig tilgjenglig teknologi. - Strategien må også gi signaler om behovet for økt kontroll av næringen fra Mattilsynet, SFT/Fylkesmann og Fiskeridirektoratet. Dagens ordninger med egenkontroll er ikke gode nok. 1/7

2 Foreslått innhold i strategien innspill til punktene Hvert kapittel bør omtale følgende punkter, og være relatert til både lakse, -ørret og torskeoppdrett samt nevne andre arter dersom relevant. - Dagens situasjon hva vet vi om miljøstatus på feltet, inklusive en beskrivelse av status for arter/økosystemer som påvirkes (villaks, kysttorsk, sjøørret, fjordøkosystemer etc) Her må særlig arter som er direkte truet eller særlig sårbare nevnes dersom de berøres. - En vurdering om det nok kunnskap tilgjenglig eller trengs mer forskning på miljøeffektene. - Hvordan overvåkes miljøsituasjonen i dag og hvilke forbedringer er nødvendig - Hva er akseptabel miljøpåvirkning og hvilke tiltak skal iverksettes når den overskrides - Hvordan er nivået på sanksjoner ved brudd på regelverk etc og hvordan bør dette forbedres - Dagens forvaltningsregime og myndighet og forslag til forbedringer og tiltak som skal vurderes gjennomført slik som endringer i lovverk/forskrifter, arealbegrensinger osv. - Fremtidig behov for forskning og utvikling I tillegg til de fem foreslåtte fokusområdene må tre til inkluderes: 1) klimapåvirkning og energiforbruk i næringen, 2) dokumentasjon, miljømerking og sertifiseringsordninger samt 3) kapittel om forskning og utvikling Nedenfor gir vi punktvise innspill under de fem nevnte fokusområdene samt de tre nye som WWF foreslår. Genetisk påvirkning Gjennomfør tiltakene i visjon null flukt Rømt oppdrettsfisk representerer fortsatt et betydelig miljøproblem for villaksen i Norge og med svært høye rømmingstall er det fare for at rømt oppdrettstorsk raskt kan bli et problem for allerede sterkt svekkede kysttorsk/fjordtorsk bestander. Det var en gledelig nedgang i antallet rømt laks- og ørret i 2008, men det er viktig at fokus på rømming opprettholdes. Myndighetenes visjon 0-flukt har gode tiltak mot rømming, men ikke alle tiltak følges opp i praksis. Rømming må bli ulovlig og økte strafferammer for rømming. Rømming er tillatt i akvakulturloven og strafferammene for rømmingshendelser er små. Rømt fisk er biologisk forurensing og lovverket må endres slik at det blir forbudt med rømt oppdrettsfisk, på lik linje 2/7

3 med utslipp av kjemikalier etter forurensningsloven og innføres langt hardere straffetiltak mot uaktsomhet som fører til rømming Individmerking av oppdrettsfisk og gjenfangstplik. Det i dag intet krav om individmerking av oppdrettsfisk. Obligatorisk merking av oppdrettsfisk må innføres slik at en kan finne tilbake til rømmingskilden. Det må innføres en gjenfangsplikt ved rømming av alle typer oppdrettsfisk. Overvåking av rømt fisk Bedre overvåkning av rømt fisk i gytebestander av villaks og utvikling av metoder for å overvåke mengden rømt regnbueørret og oppdrettstorsk. Grenseverdier for rømt fisk Etablere sårbarhetsindikatorer for innslag av rømt fisk i laksebestander. De kan fungere som grenseverdier for når ulike typer laksbestander, for eksempel ut fra størrelse, bli sårbar eller truet av innslag av rømt fisk, og dermed utløser aktive tiltak fra både miljø-, energi- og fiskeriforvaltningen. Offentliggjøring av anlegg og firma som har hatt rømmingstilfeller må videreføres Steril fisk Videre forskning på bruk av steril oppdrettsfisk Nye driftsformer Gjennomføre en grundig analyse av muligheten for å benytte lukkede anlegg i sjø, eventuelt på land, også med tanke på bruk i områder der miljøbelastningen er stor. Doble nøter Vurdere krav om bruk av doble nøter Begrensning på bruk av store merder I merdene med en omkrets på 240 m kan det holdes mer enn fisk. Dette er en mengde fisk på størrelse med det samlede totale innsiget av villlaks til alle norske lakseelver, og kan føre til katastrofalt store rømmingstilfeller. Forurensing Utslipp av kobber Norske utslipp av kobber til sjø er fortsatt store og oppdrettsnæringen står for en stor andel av disse. Det finnes mange metoder for å redusere bruken, men de fleste tiltakene er frivillige og hittil er det sett lite resultater. Nå må det komme konkrete krav til næringen om reduksjon samt en tidsfrist. Anlegg må ha utslippstillatelse og disse må bli mindre for hvert år. Utslipp av næringssalter Det er fortsatt usikkerhet knyttet til i hvilken grad eutrofiering forårsakes av oppdrett, og oppmerksomheten i det siste har særlig vært knyttet til en OSPARrapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) der eutrofiering fra oppdrett kobles til sukkertarens retrett. Statens forurensningstilsyn (SFT) har også satt fokus på eutrofiering i forhold Hardangerfjorden. Det er helt klart behov for mer kunnskap om i hvilken grad drift, biomasse, anleggslokalisering eller anleggstetthet vil kunne føre til eutrofiering lokalt og 3/7

4 hvordan dette kan tas med ved lokalitetsundersøkelser og det er nødvendig med økt overvåkning av fjorder der det i dag er intensiv oppdrettsvirksomhet. Sykdom Innfør krav til lusenivå i fjorder. Det må stilles krav om at utvandrende smolt reelt kan vandre ut i havet og vandre tilbake, og da må det være små lusetall på utvandrende smolt. Det holder ikke å vurdere gjennomsnittsverdier, men det som teller er hvor mange villfisk som overleve i dette miljøet. For eksempel kan en tilnærming være at 50 % av smolten må ha en eller ingen lus, og dersom 25 % av smolten har over 5 lus må det iverksettes tiltak for å redusere luseangrepene. Målingene må også være basert på villsmolt og ikke smolt i merd. Storstilt overvåkning av forhold for utvandrende anadrom fisk med særlig fokus på områder med sårbare villaks og sjøørret bestander og krav til felles avlusing eventuelt brakklegging dersom påkrevet. Gjennomgå dagens størrelse på laksefjordene å vurdere behovet for utvidelse for å sikre utvandringskorridorer Krav til felles avlusing med regler for prosedyrer og metoder og se på tiltak for å sikre brakklegging over flere år i områder med høy påvirkning Meldeplikt ved mistanke om resistent lakselus Lakselus og rømt oppdrettsfisk må inkluderes i som kvalitets faktorer i vanndirektivet Store merder medfører utfordringer i forhold til drift og gjennomføring av rutineoperasjoner som daglig tilsyn, lusetelling, badebehandling mot lakselus og opptak av dødfisk. Det er særlig muligheten til å gjennomføre gode avlusninger som er hovedbekymringen. Areal Innføring av torskeoppdrettsfrie soner Innføring av torskeoppdrettsfri sone i Vesterålen, Lofoten og det tilhørende Vestfjord-området og i områder der de viktigste torskebestandene gyter. Dette gjelder Vestfjorden, Skjerstadfjorden, Balsfjorden og Trondheimsfjorden. I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser til oppdrett av torsk. Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger. Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt. Evaluere og vurdere en mer omfattende ordning med laksefjorder Gjennomgå dagens størrelse på laksefjordene å vurdere behovet for utvidelse for å sikre utvandringskorridorer, og forhindre rømt fisk i viktige gytebestander. 4/7

5 Fôrressurser Grundig gjennomgang av næringens forbruk av villfisk Store mengder villfisk brukes i dag til å produsere fiskefôr, og oppdrett av blant annet laks og ørret gir grunnlaget for et kraftig overfiske på for eksempel tobis og kolmule, arter som i hovedsak brukes til fiskefôr. WWF frykter et ytterligere press på allerede nedfiskete bestander dersom næringen fortsetter å vokse. Strategien må gi en oversikt over mengde villfisk som benyttes i fiskefôr i dag, hvilke arter dette kommer fra og hvilke miljømessige problemer som er tilknyttet de enkelte artene. Anbefalinger om bruk av bærekraftige fôrråvarer Strategien må gjennomgå viktige ingredienser i fôret og gi retningslinjer for hva myndighetene anbefaler er bærekraftige råvarer. Forslag til retningslinjer for kjøp av fiskemel og fiskeolje for å unngå truede og overfiskede bestander og ulovlig eller urapportert fiske, bør utarbeides. Klare retningslinjer for økt bruk av fiskeavfall Økt bruk av avfall må prioriteres og oppmuntres fra myndighetene side. Det er svært viktig at strategien gir klart utrykk for at fremtidens fôr skal baseres i større grad på fiskeavfall/avskjær. Denne målsettingen må også få konsekvenser for tiltak innenfor fiskerinæringen, blant annet må det ikke tillates bruk av kvern på fiskefartøy. Krill og raudåte er ikke fremtidas laksemat Strategien må gi klare signaler om at fremtidas laksemat ikke er krill og raudåte. Det er uaktuelt å øke presset på disse artene for å skaffe mer fiskefôr. I en klimausikker fremtid er det lite sannsynlig med en stort uttak av slike arter. Klimapåvirkning og energiforbruk i næringen Etablere en målsetting for reduksjon av klimautslipp i havbruksnæringen Strategien bør gi en klar målsetting om årlige prosentvise reduksjoner i klimautslipp fra havbruksnæringen. Arbeidet med reduksjon av energiforbruk har startet opp hos næringen og det er viktig at myndighetene i sin strategi følger opp og gir klare signaler om at dette blir et krav. Viktige momenter må blant annet være: - Måling av energibruk på anlegg - Forskning på muligheter for egenforsyning av fornybar energi på anlegg - Kartlegge energiforbruk ved transport av fôrråvarer og ferdige produkter Gjenbruk, innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr. Viktig arbeid er allerede startet i næringen for å bidra til økt gjenbruk, innsamling og gjenvinning av utrangert utstyr. Strategien må gi klare målsettinger for dette arbeidet og sørge for at myndighetene bidrar. 5/7

6 Dokumentasjon, miljømerking og sertifiseringsordninger Gi klar støtte til utarbeidelse og bruk av miljøsertifiseringsordninger Det finnes i dag er lite utvalg miljømerkingsordninger for oppdrettsfisk, men de benyttes i veldig liten grad av næringen. Kvaliteten på ordningene er også varierende. Strategien må gi en klar oppmuntring til næringen om å benytte slike ordninger samt gi en kort omtale av eksisterende miljøsertifiseringsordninger for oppdrett, deres svakheter og styrker Dokumentasjon av egen miljøpåvirkning Strategien må gi tydelig signal om at det forventes at næringen i større grad dokumenterer egen miljøpåvirkning og benytter seg av sertifiseringsordninger Norske myndighetene må aktivt bidra til å etablere sertifiseringsordninger Det er på tide at norske myndigheter, som forvalter av verdens største lakseoppdrettsnæring, går aktivt inn å bidrar i det internasjonale arbeidet med å etablere gode miljøsertifiseringsordninger for produksjon av laks og ørret. Forskning og utvikling Klimaendringer: Klimaendringer vil endre miljøforholdene i norske kyst- og fjordområder, og også endre forholdene oppdrettsnæringen opererer i. Det kan bety effekter på anleggene og endring av lokalitetenes egenskaper, men også miljøeffektene lokalt og i hele fjorder kan bli dramatisk endret. Høyere sjøtemperatur kan ha stor innvirkning på oppblomstring av lakselus og klimaendringer kan bidra til at situasjonen forverres for villaksen på Vestlandet og kan føre til at lakselusa i fremtiden også vil trives nordover. Strategien må gi føringer for nye forskningsprosjekter som ser på effekter av klimaendringer på næringen og gi en vurdering av hvordan klimaendringer kan endre miljøpåvirkningen av oppdrettsnæringen og hvordan dagens forvaltningsregime bør endres til mer føre-var for å møte utfordringene. Drift og produksjonsformer: Dagens produksjonsformer har vist seg å ha til dels mange uønskede effekter, og det er viktig at myndighetene premierer oppdrettsselskaper som bidrar aktivt med innovasjon og læring. Både produksjonsteknologi, og driftsrutiner er viktige områder for videre utvikling for å redusere miljøeffekter av oppdrett, og konsesjonsrunden kunne med fordel satt av egne konsesjoner til bedrifter som bidrar til å utvikle mer miljøvennlig produksjon. Miljøeffekter av torskeoppdrett og andre marine arter: Torskeoppdrett hatt stor vekst de siste årene samtidig som kysttorsken har havnet på artsdatabankens liste som en sårbar art i Norge. Sammenlignet med laks og ørret, er det flere forhold som tilsier at miljøutfordringene kan bli langt større med torskeoppdrett. Det er et stort behov for forsking som ser på miljøeffekter av torskeoppdrett og som kan gi konkrete innspill til forvaltningen om tiltak som bør gjennomføres for å beskytte biologisk mangfold og økosystemer i fjordene. 6/7

7 Relevante rapporter, brev og høringsuttalelser Brev sendt fiskeriministeren angående nye oppdrettskonsesjoner 28 august Brev sendt fiskeriministeren 27. februar 2009 angående bruk av fiskefôrressurser og behovet for en forpliktende bærekraft strategi. 27_februar_2009.pdf WWFs Høringsuttalelse angående nye oppdrettskonsesjoner i WWFs Høringsuttalelse angående forvaltningsregime i nasjonale laksefjorder og laksevassdrag forvaltningsregime-i-og-ved-nasjonale-laksefjorder-og-laksevassdrag WWF rapport som evaluerer eksisterende miljømerke og sertifiseringsordninger for oppdrettslaks Benchmarking Study, Certification Programmes for Aquaculture _2008_.pdf Mer informasjon arbeidet med miljøstandarder for akvakultur Aquaculture Stewardship Council og Informasjon om WWFs salmon diaologue der både FHL og andre norske aktører deltar 7/7

Høringssvar forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbueaure i sjøvann 2009

Høringssvar forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbueaure i sjøvann 2009 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Kari

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig vitenskaplig dokumentasjon

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Et hav av muligheter, men også begrensninger Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse

Detaljer

Levende vassdrag, fjord og kyst

Levende vassdrag, fjord og kyst Levende vassdrag, fjord og kyst 29.januar 2014 v/ Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet og Jorunn Vallestad, rådgiver naturmangfold Velkommen! Litt om Naturvernforbundet i nord Nord-Norges

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013

ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020. Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 ASC her ligger lista for eliteoppdretteren i 2020 Lars Andresen, WWF 3 desember 2013 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015)

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015) Innst. 201 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:38 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om minimum

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden

Høringssvar til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i Hardangerfjorden Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Schweigaardsgate 34 C, Oslo Telefon: 2205 4553/ 4502 1637 Telefax: 2217

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.02.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?

Detaljer

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett»

Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» Nærings- og fiskeridepartementet Fiskeri- og havbruksavdelingen Oslo, 10. januar 2015 Høringsuttalelse til «melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» Innspill til stortingsmeldinga

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Forvaltning av havbruk hva skjer? Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Nærings - og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@nfd.dep.no 09.01.2015

Nærings - og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@nfd.dep.no 09.01.2015 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Nærings - og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo E-post:

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 28.11.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11891 Saksbehandler: Heidi Hansen Høringssvar til utkast

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 12 Fiskeoppdrett Innholdsfortegnelse 1) Lakselus 2) Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett 3) Kobber og legemidler i fiskeoppdrett http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeoppdrett/ Side 1 /

Detaljer

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren

Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger Delinnstilling avgitt 13. juni 2008 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning

Detaljer

1 SEPT Høring - Rapport fra et ekspertutvalg om effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen

1 SEPT Høring - Rapport fra et ekspertutvalg om effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref 200602445- /CGR 201100533-/MBK Dato 1 SEPT 2011 Høring - Rapport fra et ekspertutvalg om effektiv

Detaljer

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013 Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013 Kommunen som tilrettelegger Alta kommune så tidlig at oppdrettsnæringa ville bli ei viktig næring for utvikling av nye arbeidsplasser i distriktene.

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

Høring revisjon av Luseforskriften

Høring revisjon av Luseforskriften Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Høringsuttalelse for utkast til forvaltningsplan for Vannregion Nordland - Vannområde Ranfjorden

Høringsuttalelse for utkast til forvaltningsplan for Vannregion Nordland - Vannområde Ranfjorden Tromsø. 10.08.2009 Til Vannregionmyndigheten for Vannregion Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien 10 8002 Bodø Høringsuttalelse for utkast til forvaltningsplan for Vannregion Nordland

Detaljer

Høringssvar til rapporten Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen areal til begjær

Høringssvar til rapporten Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen areal til begjær WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no

Detaljer

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL Disposisjon Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Visjoner og mål Rømmingstall Tiltak for å hindre rømming

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Høringssvar fra WWF-Norge Forslag til endringer i Lov av 17. juni 2005 om akvakultur

Høringssvar fra WWF-Norge Forslag til endringer i Lov av 17. juni 2005 om akvakultur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo E-post: postmottak@fkd.dep.no

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om tildeling av nye tillatelser for oppdrett av matfisk laks og ørret 2013

Høring - forslag til forskrift om tildeling av nye tillatelser for oppdrett av matfisk laks og ørret 2013 NtAI6VIJ FYLKESKOMMUNE Journalpost.:13/10773 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utval /komite Møtedato 051/13 Fylkestinget 08.04.2013 F lkesrådet 02.04.2013 Høring - forslag til forskrift om tildeling av nye tillatelser

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 2 Våre anbefalinger... 3 Villfisk... 4 Forskjellen på

Detaljer

Høringsuttalelse til melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

Høringsuttalelse til melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Saksbehandler, innvalgstelefon Tom N. Pedersen, 5557 2119 Vår dato 09.01.2015 Deres dato 07.11.2014 Vår referanse 2014/13510 542.0 Deres referanse 14/8781 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090

Detaljer

deres ref; 17/ vår ref; 29/2017 Oslo;

deres ref; 17/ vår ref; 29/2017 Oslo; 1 Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøørretførende vassdrag Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Hollendergata

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 14

Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 14 Fiskeoppdrett Innholdsfortegnelse 1) Rømt oppdrettsfisk 2) Lakselus 3) Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett 4) Kobber og andre kjemikalier i fiskeoppdrett http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeoppdrett/

Detaljer

Seksjon: Forvaltningsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Seksjon: Forvaltningsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Jakob Bentsen Boks 8118 Dep Telefon: 46803982 Seksjon: Forvaltningsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 09/16299

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 73 Vår ref.: 2016/2003 Deres ref.: Vår dato: 5.9.2016 Deres dato: 26.5.2016 Arkivkode: 542.1 Fraråding av søknad

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Dialogen om Skjerstadfjorden

Dialogen om Skjerstadfjorden Dialogen om Skjerstadfjorden 2007-2016 Fellesuttalelse fra Fjordfiskerne og Salten Aqua AS. 1. Kommunene Saltdal, Fauske og Bodø må samarbeide om en felles arealplan for Skjerstadfjorden. Arealplanen må

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Høringsbrev Forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringsbrev Forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200600782/RM-1 Høringsbrev Forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Detaljer

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Status havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Dagens tekst Kort om FHL Om norsk matproduksjon Verdiskaping i havbruksnæringen Status relevante miljøtema Vannrammedirektivet og havbruksnæringen Om

Detaljer

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? 22. mars 2017 Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt Generalforsamling Styret

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

SVAR HØRING - FORSKRIFT OM 5% ØKING AV MAKSIMALT TILLATT BIOMASSE FOR LØYVE TIL AKVAKULTUR MED LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET

SVAR HØRING - FORSKRIFT OM 5% ØKING AV MAKSIMALT TILLATT BIOMASSE FOR LØYVE TIL AKVAKULTUR MED LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET Næringsetaten Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 9090 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 14/4818-5 Jarle Magnar Pedersen U43 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 34976/14

Detaljer

Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring

Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring Strategi Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring Foreløpig utgave Forord Soria Moria-erklæringas punkter om havbruk ble fulgt opp i regjeringas Strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring,

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2015 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer

Levande fjord levande vassdrag Kva gjer Regjeringa

Levande fjord levande vassdrag Kva gjer Regjeringa Levande fjord levande vassdrag Amund Drønen Ringdal Nordheimsund, 21. november 2014 Utfordringar havbruk Kort sikt Rømming Lakselus Få ned produksjonstap Lang sikt Nye kjelder for fôr Tilgang på og disponering

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer