Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 12"

Transkript

1 Fiskeoppdrett Innholdsfortegnelse 1) Lakselus 2) Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett 3) Kobber og legemidler i fiskeoppdrett Side 1 / 12

2 Fiskeoppdrett Publisert av Miljødirektoratet Fiskeoppdrett er en viktig næring i rask utvikling, som i varierende grad påvirker omgivelsene. Rømt oppdrettslaks og lakselus kan gi skader på de ville laksebestandene. Fiskeoppdrett er også kilde til utslipp av næringssalter og slam. Derfor er det viktig å finne fram til driftsformer som gir minst mulig negativ påvirkning. Fiskeoppdrettsanlegg i en norsk fjord. Foto: istockphoto TILSTAND Fiskeoppdrett en næring i vekst Norsk fiskeoppdrett begynte i liten skala i 1970 årene. De siste tiårene har næringen vokst kraftig, og Norge er nå verdens største eksportør av oppdrettslaks. I 2014 ble det solgt rundt 1,2 millioner tonn laks, dette tilsvarer rundt 240 kg fisk per nordmann. Side 2 / 12

3 Salg av fisk fra fiskeoppdrett tonn Milliarder kroner Ørret Regnbueørret Laks Verdi totalt Kilde: Fiskeridirektoratet Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Kartet under viser blant annet lakseoppdrettsanlegg ved Hitra. Det finnes rundt 1100 slike anlegg langs kysten. De fleste finnes på kyststrekningen fra Stavanger i sør til Nordkapp i nord. Du kan zoome i kartet og utforske nærmere, eller gå til "Utforsk kart" for å se oppdrettsanlegg andre steder langs kysten. Oppdrettsnæringen er interessert i å produsere mest mulig fisk med bruk av minst mulig fôr. En effektiv drift kommer også miljøet til gode, men den stadige økningen i produksjonen gjør at de samlede miljøvirkningene likevel øker. PÅVIRKNING Rømt oppdrettsfisk, lakselus og utslipp De største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen er rømming av laks og lakselus. Intensiv fiskeoppdrett medfører også utslipp av for eksempel næringssalter og organisk materiale. Rømt oppdrettsfisk Rømt oppdrettslaks har negative konsekvenser for ville stammer av laksefisk. Rømt fisk som vandrer opp i vassdragene og som gyter med villaksen kan påvirke villaksens genetiske mangfold og produktivitet, og rømt fisk kan spre fiskesykdommer til villfisken. Les mer om rømming av laks Lakselus Flere hundre millioner oppdrettslaks i merder i fjordene har vist seg å gi gode vekstvilkår for lakselusa. Lusa som egentlig er et lite krepsdyr har i de senere årene blitt en stor trussel mot villaks og sjøørret, og kan i verste fall bidra til å utrydde enkeltbestander. Les mer om lakselus Tilførsler av næringssalter Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett kommer fra rester av fiskefôr og fiskenes avføring. Mengden næringssalter som slippes ut per tonn produsert fisk har blitt halvert de senere årene. Samtidig har produksjonen økt så mye at fiskeoppdrett nå er den største kilden til utslipp av næringssalter langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder. Les mer om tilførsler av næringssalter Side 3 / 12

4 En ekspertgruppe konkluderte i 2011 med at utslipp av næringssalter til dypvann (under 30 meter) bare medfører lokale problemer på skjermede lokaliteter. Les mer om ekspertgruppens vurderinger på Havforskningsinstituttets nettsider Bruk av kobber og andre kjemikalier Bruk av kobber til notimpregnering og bruk av kjemikalier for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene. Les mer om bruk av kobber og andre kjemikalier TILTAK Flere tiltak er nødvendig Myndighetene ønsker å legge til rette for at oppdrettsnæringen skal bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring. Det er også viktig at det også tas hensyn til fiskere, lokalbefolkning og hyttefolk og deres muligheter til å bruke havet og kystområdene. Havforskningsinstituttet peker på behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere risikoen knyttet til fiskeoppdrett, og at slike risikovurderinger blir utført regelmessig. I rapporten Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett 2011 skriver instituttet at den påvirkningsfaktoren som først overskrider kriteriene for bærekraft (akseptabel miljøpåvirkning) bør sette grenser for omfanget av oppdrett i en region. Det haster mest med å gjennomføre tiltak mot rømming av oppdrettsfisk og lakselus. Tiltak mot rømming av oppdrettsfisk Fiskerimyndighetene og oppdretterne har en visjon om null rømming, men det har vist seg vanskelig å nå dette målet. En egen forskrift (NYTEK- forskriften) stiller krav til utforming og drift av oppdrettsanlegg. Forbedrede driftsrutiner, bedre anlegg og en best mulig plassering av anleggene kan redusere rømmingen. Tiltak mot lakselus Oppdretterne er pålagt å bekjempe lakselus når lusemengden har nådd et gitt nivå, men dessverre er mange av kjemikaliene som brukes også giftige for krepsdyr som lever rundt anleggene. Det er også urovekkende at lakselusa har begynt å bli resistent mot de vanligste og mest effektive kjemikaliene. Dette gjør det enda vanskeligere å holde nivået av lakselus lavt nok til å unngå at villaks og sjøørett blir skadelidende. Flere miljøer arbeider også med å utvikle andre og forhåpentligvis mer miljøvennlige metoder samt at myndighetene arbeider med å forbedre regelverket for å redusere lusemengden. Tiltak for å redusere utslipp av næringssalter Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan næringssalter og organisk materiale påvirker miljøet. De siste årene har myndighetene stilt strengere krav om at oppdrettene skal øke overvåkingen av området under og rundt oppdrettsanleggene. Dette vil gi oss mer kunnskap, slik at det skal være mulig å sette inn tiltak før miljøet tar skade. Særlig beskyttelse for viktige fjorder og vassdrag For å gi de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse har Stortinget opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Her skal det ikke etableres nye oppdrettsanlegg for laksefisk, og eksisterende anlegg vil bli underlagt strengere krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom. Les mer om laksevassdrag og laksefjorder Side 4 / 12

5 1. Lakselus Publisert av Miljødirektoratet Lakselus er et krepsdyr som lever i sjøen og angriper laks, sjøørret og sjørøye. De senere årene har lakselus blitt en alvorlig trussel mot mange av våre ville bestander av laksefisk. Det er fare for at de økte mengdene lakselus kan utrydde bestander av laks og sjøørret i enkelte områder. Oppdrettsnæringen årsak til mangedobling av lakselus Fra et nivå på tonn i 1998 økte produksjonen av oppdrettslaks og regnbueørret til over 1,1 millioner tonn i 2011, viser tall fra Fiskeridirektoratet. I dag er det flere hundre ganger så mye oppdrettslaks og regnbueørret i oppdrettsanleggene som antall vill sjøørret og laks i hele landet. Dette gjør at det utvikles mye mer lakselus nå enn tidligere. Lakselusene slipper larvene sine fritt i vannet. Larvene driver med strømmen og angriper vill laks og sjøørret, og spiser av fiskens slim og hud. Kun 4 5 lus på utvandrende lakse eller sjøørretsmolt kan føre til redusert vekst og overlevelse, og 9 11 lus regnes som dødelig for de unge laksene på vei til havet. I oppdrettsanleggene kan antall lakselus per fisk holdes nede ved hjelp av forskjellige typer tiltak, som kjemikalier og leppefisk. Den samlede mengden med oppdrettsfisk gir likevel så mange verter for parasitten at det fører til høy produksjon av egg og larver som sprer seg i sjøen gjennom hele året. I områdene med store mengder lakselus er enkelte laksebestander truet av utryddelse. Sjøørretbestandene er redusert til bare noen få prosent av det opprinnelige nivået. Spesielt på strekningen fra Rogaland til og med Nordland utgjør lakselus et stort problem for vill laksefisk, men forhøyete infeksjoner med lakselus har også vært økende i de to nordligste fylkene. En ventet videre økning i sjøtemperaturer kan gi bedre vilkår for lakselus i nord. I landets tetteste oppdrettsområde, Hardangerfjorden, er alle laksebestander truet av utryddelse av denne parasitten, og sjøørretbestandene i midtre Hardangerfjord er sterkt redusert. Fisket er stoppet på disse bestandene. I enkelte av de siste årene har mengdene lakselus vært så store også i Trøndelag, at en del årsklasser av laks har blitt betydelig redusert og fisket har måtte innskrenkes. Trøndelag regnes som kjerneområdet for den norske villaksen. I nord kan også bestander av sjørøye bli skadelidende. Lakselus kan drepe villaksunger I Norge startet systematiske registreringer av lakselus på villfisk tidlig på nittitallet. Lakselus kan være et betydelig problem for utvandrende smolt, det vil si fiskeunger av laksefisk. Hardt infisert vill laksefisk er stort sett kun observert i områder med stor oppdrettsvirksomhet. Luseangrep fører til dårligere vekst, forstyrrelse i saltbalansen og fisken blir mer utsatt for andre sykdommer og som bytte for andre dyr. Eksempelvis vil sjøørret som er hardt angrepet av lakselus vandre tilbake til elva tidligere enn normalt. Redusert oppholdstid i sjøen kan hindre vekst og dette vil mest sannsynlig redusere sjøørretens forplantningsdyktighet. Det har nylig også blitt påvist at lakselus også fungerer som effektiv smittebærer av sykdommer som kan utgjøre trusler mot vill laksefisk. Tilsyn og bekjempelse av lakselus Forskrifter fastsetter hvor mye lakselus det er tillatt å ha i oppdrettsanleggene. Mattilsynet fører tilsyn med oppdrettsanleggene for å se at de følger reglene. Side 5 / 12

6 Det er oppdretterne selv som har ansvaret for å holde lakselusnivået lavt, dvs under en bestemt grense. De må jevnlig telle og rapportere inn til Mattilsynet hvor mye lakselus det er i anlegget. Er lakselusnivået over grensen, må de bruke behandlingsmidler slik at nivået kommer under grensen. Dersom oppdretterne ikke følger regelverket, er det Mattilsynets oppgave å gripe inn. Mattilsynet har forskjellige virkemidler de kan bruke. Oppdretterne kan få tvangsmulkt, beskjed om å slakte fisken eller de kan bli anmeldt til politiet. I den senere tid har også Mattilsynet pålagt oppdrettere å redusere produksjonen sin på de lokalitetene de har hatt stadige overskridelser av lusegrensen. Lakselus blir resistent Utvikling av resistens, eller motstandsdyktighet, hos lakselus mot de vanligste behandlingsmidlene i oppdrettsnæringen, kombinert med mangel på alternative virkemidler gir grunn til stor bekymring. Når en mister de viktigste verktøy for å holde lakselustallet nede i merdene, samtidig som mengden oppdrettsfisk øker, vil også lakselusmengdene som slippes ut i naturen kunne øke. Side 6 / 12

7 Lakselus > Lakselus (Lepeophteirus salmonis) er et lite krepsdyr som lever i saltvann på den nordlige halvkule Lusa lever som parasitt på laksefisker. Lakselusene slipper eggene sine fritt i vannet. Larvene driver med strømmen og angriper vill laks og sjøørret og spiser av fiskens slim og hud. Fisken får sår som er utsatt for infeksjoner og kan gi alvorlige problemer med saltbalansen i kroppen. For en liten villakssmolt skal det forholdsvis få lus til før fisken blir svekket. Med mer enn ti lus på kroppen kan fisken dø. Lakselus er en av hovedutfordringene for fiskeoppdrettere i dag. Både legemidler og ikkemedikamenter som rensefisk brukes som bekjempelsestiltak. Trusler mot villaks > Tidligere var vassdragsreguleringer, sur nedbør og spredning av parasitten Gyrodactylus salaris de viktigste truslene mot villaksen. De senere årene har påvirkningene fra fiskeoppdrett blitt stadig større. I dag regnes rømt oppdrettsfisk og lakselus som de mest alvorlige truslene. Side 7 / 12

8 2. Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett Publisert av Miljødirektoratet Fiskeoppdrett gir utslipp av næringssalter og organisk stoff. Økt produksjon av oppdrettsfisk gjør at utslippene har økt de siste årene. I dag er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter langs kysten. TILSTAND Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett har økt Norsk oppdrettsnæring har forandret seg mye siden begynnelsen av 1970 årene fra småskalaproduksjon til storindustri. De første anleggene var små og ofte plassert på beskyttede områder med relativt dårlig vannutskiftning. Organisk materiale hopet seg opp under merdene og førte til nedslamming og dårligere vannkvalitet. Økt kunnskap om disse effektene har ført til at oppdrettsanleggene etter hvert har flyttet ut på dypere, mer åpne og eksponerte områder med god vannutskiftning og sirkulasjon. Omstrukturering i næringen gjør at det har blitt færre men større anlegg, og produksjonen har økt kraftig de siste årene. Ved utgangen av 2015 var det gitt 1313 tillatelser til fiskeoppdrett totalt for hele landet. Produksjon av atlantisk laks har ligget på rundt 1,2 millioner tonn siden 2012, fulgt av regnbueørret som ligger i underkant av tonn produsert fisk. Utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen har økt som følge av den økte produksjonen. I dag er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte tilførsler av fosfor til våre kystområder. Fiskeoppdrett er også en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning. Tilførsel av fosfor til kystområdene fordelt på kilde Tonn Fiskeoppdrett Kommunalt avløp Naturlig avrenning Jordbruk Industri Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Side 8 / 12

9 Tilførsel av nitrogen til kystområdene fordelt på kilde Tonn Naturlig avrenning Fiskeoppdrett Jordbruk Industri Kommunalt avløp Kilde: Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Det finnes ulike modeller for å beregne hvor mye næringssalter som slippes ut fra et oppdrettsanlegg. Ifølge TEOTIL beregninger kan utslipp fra produksjon av ca. 780 tonn laks, ørret og regnbueørret sammenlignes med størrelsen på næringssaltutslipp fra en befolkning på mellom og innbyggere. Forskjellen er at utslipp fra fiskeoppdrett ikke medfører risiko for spredning av smittestoffer og uønskede bakterier. Utslippene fra fiskeoppdrettsanlegg vil variere i noen grad med fôrsammensetning, mengde fôrspill, fiskestørrelse og sjøtemperatur. KONSEKVENSER Fare for forurensning i områder med dårlig vannutskiftning Miljøpåvirkningen er størst rett under og i umiddelbar nærheten av hvert anlegg. Men avhengig av blant annet strøm og bunnforhold kan intensiv fiskeoppdrett også gi effekter i varierende utstrekning rundt anleggene. I mange områder hvor det er god vannkvalitet og vannutskifting, vil fiskeoppdrett ofte ikke utgjøre noe forurensningsproblem. I områder hvor de naturlige forholdene ikke er like gode, kan den totale belastningen blir stor. Eksempelvis gjelder dette der vannutskiftningen er dårlig, eller der det er mange anlegg nær hverandre. Utslippene kan påvirke livet på sjøbunnen Store tilførsler av næringssalter kan gi høy algeproduksjon. Når algene dør, synker ned til bunnen og brytes ned, forbrukes oksygen noe som igjen kan føre til lavt oksygeninnhold på sjøbunnen. Oksygensvikt i områder med begrenset vannutskiftning kan få alvorlige konsekvenser for både bunnfauna og fisk. Norske fjorder har stort sett god vannutskiftning, noe som hindrer opphopning av næringssalter og organisk stoff. Vi vet imidlertid ikke med sikkerhet hvor mye næringssalter fjordene tåler, og vi mangler i tillegg lange tidsserier med data for vannkvalitet fra fjorder på Vestlandet og nordover. Sjøområder med dårlig vannutskifting, for eksempel terskelfjorder, er mer sårbare for overgjødsling og egner seg mindre for fiskeoppdrett enn områder med god vannutskifting. Utslipp fra oppdrettsanlegg kan i tillegg utgjøre en risiko for nedslamming og begroing av viktige oppvekstområder for fisk og andre organismer. Koraller er spesielt sårbare for ulike miljøpåvirkninger, men det er så langt uklart hvordan de reagerer på tilførsler av næringssalter og organisk stoff fra fiskeoppdrett. Hovedtrekkene i utbredelsen av koraller er at de lever i områder med god vannutskiftning og på hardbunn, men utover det er det behov for betydelig mer kunnskap om korallenes utbredelse. Fisken må ha god vannkvalitet for å trives Side 9 / 12

10 Oppdrettsfisken må ha god vannkvalitet for å trives. Dersom vannkvaliteten blir dårlig, kan den miste appetitten og veksten kan bremse opp. Dette gjør også at den blir mindre motstandsdyktig mot sykdommer. TILTAK Bedre fôring og økt overvåking Tidligere var lokal forurensning fra oppdrettsanleggene et stort problem både for miljøet og for fiskeoppdretteren. I dag er man oppmerksom på faren. Næringen og myndighetene legger vekt på langsiktig, bærekraftig drift på lokalitetene. En vesentlig økning av produksjonen kan imidlertid øke risikoen for at utslipp fra flere anlegg kan føre til overbelastning i et fjordområde. Gode fôringsrutiner og overvåking av miljøforholdene er viktige tiltak Endringer i fôrsammensetning og bedre fôringsrutiner har ført til at utslippene per tonn produsert fisk har blitt betydelig redusert de siste årene. Det stilles ingen krav om oppsamling eller rensing av utslipp fra oppdrettsanlegg i sjø. Miljøforholdene på bunnen og i vannmassene over gjenspeiler seg i bunnfaunaen. Artssammensetning og antallet arter på bunnen gir et bilde av miljøforholdene. Derfor krever myndighetene at oppdretterne overvåker påvirkningen fra anleggene. Siden 2005 har næringen hatt krav om regelmessig overvåking av bunnforholdene under og i umiddelbar nærhet av oppdrettsanleggene, slik at det er mulig å følge med på effektene og sette inn tiltak før miljøet tar skade. Forslag til endringer i reguleringen av fiskeoppdrett Myndighetene arbeider med forslag til endringer i reguleringen av fiskeoppdrett. Blant annet arbeides det med strengere krav til miljøovervåking som kan gi oss mer kunnskap om miljøeffektene knyttet til fiskeoppdrett. På lokaliteter som viser dårlig miljøtilstand må det vurderes om driften skal opphøre og anlegget flyttes. Side 10 / 12

11 3. Kobber og legemidler i fiskeoppdrett Publisert av Miljødirektoratet Bruk av kobber og legemidler i fiskeoppdrett kan ha negativ effekt på dyre og plantelivet på sjøbunnen og særlig i nærheten av anleggene. Kobberimpregnering mot begroing av nøter Mange oppdrettere bruker kobberimpregnering for å hindre begroing av nøtene. I 2013 ble det omsatt 1239 tonn kobber til dette formålet. Rundt prosent av kobberet lekker ut i sjøen fra merdene 1. I høye nok konsentrasjoner kan kobber både føre til skade på følsomme arter og gi skadelige langtidsvirkninger i vannmiljøet. Myndighetene forventer at oppdretterne finner mer miljøvennlige metoder, slik at bruken av kobber kan reduseres. Oppdretterne plikter å måle nivå av kobber i sedimentet under og i områdene rundt oppdrettsanleggene. Rensefisk og legemidler mot lakselus Oppdretterne kan både bruke biologiske behandlingsmetoder som rensefisk, eller kjemikalier for å holde lakselusnivået i anleggene lave. Brukt riktig er rensefisk et miljøvennlig alternativ for å avluse oppdrettslaks fordi man reduserer antallet kjemiske lusebehandlinger. Rundt halvparten av oppdrettsanleggene benytter i dag rensefisk, som er en samlebetegnelse for rognkjeks og flere arter leppefisk som spiser lus av oppdrettsfisk. Berggylten regnes som den beste lusespiseren og er mer robust enn grønngylt og gressgylt, som også brukesmot lakselus. Bruk av leppefisk er mindre effektivt i den kalde årstiden enn i sommerhalvåret, siden leppefisk tåler kaldt vann dårligere enn laksen. De har derfor ofte problemer med å overvintre i merdene. Bruk av rognkjeks er økende, fordi den tåler de kalde temperaturene bedre, men denne har en del utfordringer med sykdom. Bruk av rensefisk har en del utfordringer innen fiskevelferd. Kjemikaliene som brukes mot lakselus er giftige for lakselusa, og kan også skade krepsdyr og annet liv i sjøen. Forbruket av lakselusmidler har vært høyt siden 2009 og økningen fortsetter. Økningen skyldes blant annet mer resistens. Vi ser også at kombinasjonsbehandling med flere lakselusemidler er blitt mer vanlig fordi lakselusa i flere områder har utviklet resistens mot legemidlene. Bruk av azametifos, cypermethin, deltamethrin og teflubenzuron har i 2015 en svak nedgang, mens bruk av diflubenzuron, emamektin og hydrogenperoksid øker. Siden 2013 har hydrogenperoksid vært det klart mest benyttede middelet mot lakselus. Hydrogenperoksidløsningen som benyttes ved behandling løser seg normalt lett i vann og er nedbrutt i løpet av en uke. Partikler i vannet, som for eksempel fôrrester, kan øke nedbrytningstiden. Enkelte studier tyder på at strandreker og pungreker kan få økt dødelighet ved langtidseksponering, men det er behov for mer forskning for å se på miljøpåvirkningen fra hydrogenperoksid. I dag rapporteres det om økende grad av resistensutvikling for enkelte lakselusemidler, og det er store utfordringer knyttet til lusebehandlingen. Vi trenger gode avlusningsmetoder og å redusere bruken av medikamenter til behandling mot lakselus. Legemidler og kjemikalier mot sykdommer Side 11 / 12

12 Også andre legemidler og kjemikalier som brukes for å bekjempe sykdommer hos oppdrettsfisk kan ha negative effekter på miljøet. Det er derfor viktig å få både sykdom og parasitter under kontroll, slik at man i størst mulig grad unngår bruk av miljøfarlige stoffer. Side 12 / 12

Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 14

Fiskeoppdrett. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 14 Fiskeoppdrett Innholdsfortegnelse 1) Rømt oppdrettsfisk 2) Lakselus 3) Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett 4) Kobber og andre kjemikalier i fiskeoppdrett http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeoppdrett/

Detaljer

Laks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 17

Laks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 17 Laks Innholdsfortegnelse 1) Utbredelse og vandring, laks, sjøørret og sjørøye 2) Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 3) Lakselus 4) Lakseparasitten Gyrodactylus salaris http://www.miljostatus.no/tema/ferskvann/laks/

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport

Detaljer

Høringsuttalelse til melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett

Høringsuttalelse til melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett Saksbehandler, innvalgstelefon Tom N. Pedersen, 5557 2119 Vår dato 09.01.2015 Deres dato 07.11.2014 Vår referanse 2014/13510 542.0 Deres referanse 14/8781 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Fiskevelferd vs. lønnsomhet Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Miljøutfordringer i havbruksnæringen Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer 2012

Lakselusrapport: Sommer 2012 Lakselusrapport: Sommer 2012 Mattilsynets oppsummering av utvikling av lakselus sommeren 2012 LAKSELUS: Sommer 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Medforfattere: Ann-Lisbeth Agnalt, Lasse Berg Andersen (Prendo), Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen,

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Lakselusrapport sommeren 2017

Lakselusrapport sommeren 2017 Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret. Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7329 Saksbehandler: Heidi Hansen Anmodning om høringsuttalelse

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Lakselusrapport våren 2017

Lakselusrapport våren 2017 Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 73 Vår ref.: 2016/2003 Deres ref.: Vår dato: 5.9.2016 Deres dato: 26.5.2016 Arkivkode: 542.1 Fraråding av søknad

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret

Detaljer

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Kan villaksen og oppdrettslaksen eksistere Felles interesse stort

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 mesmark@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no 10. mars 2009 Strategi for bærekraftig havbruk innspill

Detaljer

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune

Høringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune Saltdal kommune 8250 Rognan Fauske, 01.05.2018 Følgende FNF-organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: - Norsk Ornitologisk Forening (NOF ) - Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF-) - Naturvernforbundet

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbueaure i sjøvann 2009

Høringssvar forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbueaure i sjøvann 2009 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Kari

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen

Høringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen WWF Verdens naturfond Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 07. februar 2017

Detaljer

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk Else Marie Stenevik Djupevåg Tilsynsseksjonen Tema Miljøundersøkelser 2013 Kunnskapsgrunnlag Rømming, tiltak, risiko Miljøundersøkingar

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Svar på høring - Forslag til regjeringens handlingsplan mot resistens

Svar på høring - Forslag til regjeringens handlingsplan mot resistens Nærings- og fiskeridepartementet Adm.enhet: Kyst- og havbruksavdelingen Postboks 8090 Dep Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Telefon: 47669548 0032 OSLO Vår referanse: 16/18060 Deres 16/6833-1

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader

TEKMAR - 2010. TRONDHEIM 7.desember. Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader TEKMAR - 2010 TRONDHEIM 7.desember Per Gunnar Kvenseth BioSecutity team leader 1 Teknologi for optimal bruk av rensefisk Flaskehalser og hvordan lykkes? 2 Historie! Per O. Brandal 1977 Hovedoppgave Neguvon

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Utvidelsessøknad Fjøsvika torskeoppdrett i Trondheimsfjorden, v/frengen havbruk:

Utvidelsessøknad Fjøsvika torskeoppdrett i Trondheimsfjorden, v/frengen havbruk: Fellesforvaltninga for verdalsvassdraget 01.01.2009 v/john Olav Oldren Tingvoll 7660 VUKU Mail: joolao@online.no Innherred samkommune v/åge Isaksen Servicekontoret Verdal 7650 Verdal Sak: Utvidelsessøknad

Detaljer

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS Trondheim Gjøvik Ålesund Resistent lakselus Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund RR RR RS SS RR RR RS RS SS RS RS RS Lepeophtheirus salmonis Naturleg forekommande

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

Lakselusrapport: Høsten 2016

Lakselusrapport: Høsten 2016 Lakselusrapport: Høsten 2016 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus høsten 2016 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av lakselusbekjempelsen gir Mattilsynet årlig ut

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Status for lakselus i Møre og Romsdal og Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund Lakselus - status nå Fortsatt høyt, men lavere lusepåslag

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål

Detaljer