Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren"

Transkript

1 Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger Delinnstilling avgitt 13. juni 2008 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning av forbedret regelverk for å hindre og begrense rømming av oppdrettsfisk (Regelverksutvalget rømming). Utvalget ble nedsatt av Fiskeridirektøren i 28.juni 2007 og består av Jens Chr Holm, Fiskeridirektoratet (leder), Martin Binde, Mattilsynet, Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA) Maren Esmark, WWF Norge, Atle Kambestad, Fylkesmannen i Hordaland, Ingeborg Ratvik, Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Odd Terje Sandlund, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Arne Sivertsen, Direktoratet for naturforvaltning, Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet, Alf-Jostein Skjærvik, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Aina Valland, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Britt Leikvoll, Fiskeridirektoratet, er utvalgets sekretær. De konkrete anbefalingene er nummerert. Den første delen er enstemmig. Andre delen av utvalgets innstilling er gitt med dissens, delt mellom et flertall [Martin Binde, Maren Esmark, Atle Kambestad, Ingeborg Ratvik, Odd Terje Sandlund, Arne Sivertsen og Øystein Skaala] og et mindretall [Lars André Dahle, Alf-Jostein Skjærvik og Aina Valland]. Utvalgets leder har avstått fra å ta standpunkt til delene hvor det foreligger dissens. Deler som omfattes av dissens er angitt i kursiv, normal skrift angir enstemmighet. 1. Innledning Utvalget har som utgangpunkt at torskeoppdrett skal være en lønnsom og konkurransedyktig næring som skal utvikles innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og som bidrar til verdiskaping på kysten. Oppdrett av torsk er omfattet med stor interesse og produsert kvantum er økende. Næringen er for en stor del i ulike igangsettings- og oppskaleringsfaser. Dermed varierer selskapenes økonomi, profesjonalitet og dermed fokus på og evne til rømmingshindrende arbeid. Havforskningsinstituttet har kommunisert en vesentlig risiko for at torsk rømt fra oppdrett kan påvirke bestander av vill torsk. Det er videre fra instituttets side påpekt Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 1

2 at ulike torskebestander har ulike arvbare egenskaper. Instituttet mener at hensynene til biologisk mangfold og produksjonsegenskaper, og derved økonomiske interesser knyttet til fiske, berettiger ulike geografiske avgrensinger for torsk i oppdrett. Et enstemmig utvalg mener at disse og andre faglige innspill må tas på alvor. Torsk er en lettrømt art, ved at den selv kan skade noten og aktivt svømmer gjennom små åpninger. Resultatet kan da bli at det rømmer mye fisk. Skader av rømming må derfor reduseres til et minimum. Utvalget er spesielt kritisk til enkelte konsesjoner som er utdelt tidligere til foretak med mangelfull akvakulturkompetanse. Utvalget mener derfor at det er viktig at Fiskeridirektoratet følger opp driften av disse. Utvalget er kjent med at det foregår et revisjonsarbeid i forhold til Nytek-forskriften, noe som kan gi økt sikkerhet mot rømming. Dette arbeidet er ikke forelagt utvalget. 2. Krav til torskeoppdretters planer og rapportering Utvalget vurderer det som riktig i denne forbindelse å stille økte krav til regelverkspålagte planer, rapporteringer og hvem som får tillatelse til torskeoppdrett. Slike krav vil også øke myndighetenes muligheter til forebyggende og reaktiv kontroll mhp torsk rømt fra oppdrett. Utvalget foreslår at det innføres krav til innsending og godkjenning av driftsplaner slik som vi kjenner det fra laksenæringen. Dette vil gi Mattilsynet et verktøy til å avdekke og følge opp aktører som planlegger å ha ulike generasjoner i samme anlegg og flytte sjøsatt fisk. En slik prosess omkring driftsplanlegging vil også muliggjøre samordning av utsett i regioner dersom det oppstår en situasjon omkring fiskehelse som krever tiltak. Et enstemmig utvalg foreslår at matfiskoppdrettere av torsk, på samme måte som matfiskoppdrettere av laks, ørret og regnbueørret, må pålegges å (1) sende inn driftsplaner for godkjenning (Akvakulturdriftsforskriftens 35 utvides til også å omfatte matfisk av torsk) (2) sende inn månedsrapporter (Akvakulturdriftsforskriftens 40 utvides til også å omfatte matfisk av torsk). 3. Krav til nøter brukt til torskeoppdrett Utvalget konstaterer videre at drift av oppdrettsanlegg med torsk stiller store og spesielle krav til teknologi og driftsmåte i og med artens spesielle atferd og lettrømthet. Selv små hull i notposen kan gi betydelige rømninger. Som strakstiltak foreslår et samlet utvalg at (3) nøter alltid skal kontrolleres etter at de er ferdig montert i anlegget og før fisken settes ut. Kontrollmetoden skal være slik at enkle maskebrudd eller skader som kan gi maskebrudd blir oppdaget. Fisk skal ikke settes ut i Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 2

3 skadet not før eventuelle skader er reparert ihht notleverandørens brukerhåndbok. (4) nøter med fisk skal kontrolleres og eventuelt repareres på samme måte ut fra en konkret risikovurdering. Kontrollen skal skje minimum seks ganger årlig hvorav en gang hvert kvartal når tradisjonelle nøter benyttes. Ved påviste maskebrudd, eller skader som kan gi maskebrudd, skal nøtene hvor fiskegruppen oppbevares kontrolleres senest 30 dager etter tidspunktet for kontrollen som påviste skade. Frekvensen kan reduseres igjen dersom to påfølgende kontroller ikke påviser nye maskebrudd eller skader som kan gi maskebrudd. (5) det skal føres journal over notkontrollene (evt. innføres i notkortene) som omfatter dato for notkontroll, entydig notnr,, posisjon i anlegget, eventuell skadebeskrivelse og skadeposisjon, eventuelt notnr på erstatningsnot og når fiskegruppen ble overført til denne, samt når og av hvem skaden er reparert. (6) I tillegg foreslår utvalget enstemmig at det stilles krav til at maskevidden på enkle torskenøter skal være så liten at ett maskebrudd ikke fører til at torsk kan rømme. Ved bruk av forbedret notlin kan et slikt krav falle bort. Som et mer langsiktig tiltak, dersom torskerømming fra hull i not over tid likevel skulle vise en økende og uakseptabel tendens, anbefaler et enstemmig utvalg (7) en utredning av påbudt bruk av doble nøter for torskeoppdrett. Dette må vurderes i forhold til gjeldende teknisk standard (NS 9415) og hensiktsmessighet. 4. Krav til at befruktede torskeegg og -larver ikke slipper ut i det frie miljø Torsk kjønnsmodner og gyter i oppdrett. Larvene som stammer fra gytende oppdrettstorsk i fangenskap har blitt påvist i det omkringliggende miljø. Det er også i næringens økonomiske interesse å unngå gyting i merd. Det foreligger tilstrekkelig viten til at næringen ut fra en føre-vâr-vurdering også må unngå denne formen for rømming. Det er utvalgets enstemmige tilrådning at det må være et mål at utslipp av befruktede egg (så vel som larver) ikke skal forekomme. Det foreligger flere måter for oppdretter å begrense eller hindre produksjon eller utslipp av befruktede egg fra torsk i fangenskap. Et samlet utvalg vurderer det også slik at et forbud mot utslipp av befruktede egg vil være en pådriver for utvikling av enda bedre teknologi og metodikk for å løse denne utfordringen. (8) Utvalget anbefaler enstemmig at det innføres et funksjonskrav om at utslipp av befruktede egg og larver skal reduseres mest mulig og ikke forekomme fra noen form for torskeoppdrett fra og med Utvalget mener at dette er tilstrekkelig tid for å utvikle metoder og teknologi som gir tilstrekkelig sikkerhet mot utslipp av befruktede egg (og larver) fra torskeoppdrett. Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 3

4 5. Krav til overvåkingsfiske ved torskeoppdrett Rømt torsk søker bunn og har en klar tendens til å holde seg i nærområdet etter en rømning. Det vil derfor være av stor betydning at rømninger detekteres tidligst mulig, fordi gjenfangst antagelig kan utøves rimelig rasjonelt. (9) For å detektere rømming foreslår et enstemmig utvalg påbud om kontinuerlig ruse- eller teinefiske på lokalitet med torskeoppdrett. Redskapen skal sjekkes minimum tre dager hver uke, og vill fisk og skalldyr skal gjenutsettes umiddelbart ihht gjeldende frednings- og kvotebestemmelser. Bruken av redskapen skal også skje innenfor de redskapsbegrensninger som er hjemlet i lov om saltvannsfiske evt. havressursloven, og lov om laksefisk og innlandsfisk. 6. Krav til sykdomskontroll av ungfisk, stamfisk og rogn av oppdrettet torsk Dersom syk eller smittet torsk rømmer innebærer dette en økt risiko for negative effekter på ville torskestammer. Det finnes teknologi og metodikk som muliggjør relevante undersøkelser for smittestoff hos settefisk, stamfisk og rogn. Et samlet utvalg forventer at kvalitetssikring av helsetilstanden til ungfisk- såvel som stamfiskpopulasjoner vil redusere omfanget av fiskehelseproblemer knyttet til torskeoppdrett betydelig. (10) Et enstemmig utvalg mener det bør utredes å påby relevante undersøkelser for smittestoff av eller hos stamfiskpopulasjoner og sjøbaserte påvekstanlegg/ungfiskanlegg for aktuelle B-sykdommer. 7. Innføring av torskeoppdrettfrie områder og geografisk adskilte områder Et samlet utvalg vurderer bruk av stedegen stamme som vanskelig å gjennomføre og kontrollere. Utvalget er delt i synet på spørsmålet om innføring av torskeoppdrettsfrie områder og geografisk adskilte områder. Utvalgets flertall [Binde, Esmark, Kambestad, Ratvik, Sandlund, Sivertsen og Skaala] peker på at de norske torskestammene har en stor økonomisk og biologisk betydning, og er i følge Havforskningsinstituttet inndelt i flere genetisk differensierte, lokale bestander. Det er grunn til å anta at de genetiske forskjellene skyldes tilpasninger til forskjellige miljøforhold, og derfor er viktige for å opprettholde en høy produksjon. Betydelig innblanding av oppdrettstorsk kan bryte ned disse tilpasningene. I tillegg medfører oppdrett og flytting av levende torsk risiko for smitte, også for ville bestander. Den norske torskeoppdrettsnæringen er ung. Det er ennå tid til å styre utviklingen på en bærekraftig måte, slik at den ikke kommer i vesentlig konflikt med de ville torskestammene. En omlegging av strukturen i næringen nå vil kunne hemme utviklingen en stund, men dette vil sannsynligvis ha vesentlig lavere kostnader enn om en lar næringen utvikle seg utenfor nødvendige, økologiske rammer, og så forsøke å rette det opp senere. Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 4

5 Utvalgets flertall mener at verdien av de norske torskebestandene er så stor, både ut fra et økonomisk og bevaringsmessig perspektiv, at en ikke kan ta sjanser som setter dem i fare. Dagens bestandssituasjon er heller ikke god. Det internasjonale havforskingsrådet klassifiserer bestandene til å ha redusert reproduksjonsevne og at gytebestanden er nær det lavest observerte, og at rekrutteringen har minket betydelig. Havforskningsinstituttet har gitt klare og faglig funderte råd om torskeoppdrett. Utvalgets flertall ser ikke vektige grunner for å fravike rådene. Det har vist seg gjennom utvalgets gjennomgang å være vanskelig å finne andre, egnede regelendringer som i tilstrekkelig grad vil redusere fare for genetisk innblanding fra oppdrettstorsk. (11) Utvalgets flertall vil derfor tilrå som en minimumsløsning at det så snart som mulig blir innført torskeoppdrettsfrie områder der de viktigste og/eller mest sårbare torskebestandene gyter. Dette gjelder i følge Havforskningsinstituttet Vestfjorden Lofoten Vesterålen samt Porsangerfjorden. I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser av tillatelser til oppdrett av torsk. Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt. Utvalgets flertall mener at det er nødvendig at det i tråd med Havforskningsinstituttets anbefaling gjøres en vurdering av om også andre områder med viktige torskebestander skal med i denne ordningen. Utvalgets flertall mener at torskeoppdrettsfrie områder bør være midlertidige og kan oppheves når man har utviklet bedre metoder for å hindre rømming og gyting i merd, eller dersom ny kunnskap tilsier at slike soner ikke er nødvendige eller hensiktsmessige. (12) I tillegg til dette mener utvalgets flertall at Havforskningsinstituttets råd bør følges ved at resten av Norskekysten deles i fire regioner for torskeoppdrett. Dette innebærer restriksjoner på transport av torskeoppdrett mellom de aktuelle regionene (i) Vestlandet, (ii) Møre - Trondheimsfjorden, (iii) Helgeland og (iv) Troms - Finnmark. Utvalgets flertall mener at ut fra dagens kunnskap bør en soneinndeling innføres, men at detaljene om grenser for soner bør vurderes nærmere i dialog med Havforskningsinstituttet, og eventuelt etter en dypere analyse av genetisk variasjon i torskebestandene i de forskjellige områdene, smittemessige forhold og i noen grad hva som er praktisk for torskeoppdrettsnæringen. Tidspunktet for innføring må i noen grad tilpasses til hva som er praktisk mulig for næringen, men utvalgets flertall vil tilrå at dette ikke utsettes mer enn et par år. Videreføring av de to siste tiltakene bør også revurderes når avlsarbeidet i torskeoppdrettsnæringen har ført til en vesentlig endret situasjon. Utvalgets mindretall [Dahle, Skjærvik og Valland] mener at det viktigste virkemiddelet for å hindre genetiske interaksjoner er å utforme et regelverk som bidrar til å hindre rømming og gyting i merd samt en enhetlig og tydelig håndheving av regelverket. De tiltakene som enstemmig er anbefalt av det samlede utvalget Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 5

6 tidligere i dokumentet, og andre nylig innførte og planlagte endringer i regelverket, står dermed sentralt. Det samme mindretallet begrunner dette med at tilgang på godt egnede lokaliteter for torskeoppdrett er den beste forutsetningen for en bærekraftig næringsaktivitet. En bør derfor ikke innføre passivt arealvern med det resultat at godt egnede arealer ikke blir tilgjengelig. Et godt avlsprogram kan etter mindretallets oppfatning bidra til å avle frem en torsk som har bedre tilvekst og som dermed slaktes før den blir kjønnsmoden, og samtidig er tilpasset oppdrettsmiljøet og som ikke biter i noten. Utvalgets mindretall mener at relevante undersøkelser for smittestoff av stamfiskpopulasjoner og sjøbaserte påvekstanlegg/ungfiskanlegg fører til at en ikke har behov for soneinndeling av landet i flere soner hvor en legger restriksjoner på flytting av oppdrettstorsk. Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 6

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Seksjon: Forvaltningsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Seksjon: Forvaltningsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Jakob Bentsen Boks 8118 Dep Telefon: 46803982 Seksjon: Forvaltningsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 09/16299

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke? Hva forventer forvaltningen av oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke? Årssamling i Midtnorsk Havbrukslag 2011 Jan Erich Rønneberg, Fiskeridirektoratet rmr Hva er en ulykke i denne sammenheng?

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Delinnstilling 2 fra Fiskeridirektørens regelverksutvalg rømming GJENFANGST AV RØMT OPPDRETTSFISK

Delinnstilling 2 fra Fiskeridirektørens regelverksutvalg rømming GJENFANGST AV RØMT OPPDRETTSFISK Delinnstilling 2 fra Fiskeridirektørens regelverksutvalg rømming GJENFANGST AV RØMT OPPDRETTSFISK Delinnstilling avgitt 26.05.09 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning av forbedret regelverk for å

Detaljer

Høringsinstansene. Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett

Høringsinstansene. Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 200800824- /CGR Høring Nye bestemmelser om torskeoppdrett 1. INNLEDNING Fiskeri- og kystdepartementet vil fastsette nye bestemmelser som i all hovedsak berører

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL Disposisjon Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Visjoner og mål Rømmingstall Tiltak for å hindre rømming

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Att: Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Vår referanse: 12/1807 Utviklingsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 3. februar 2012 Deres dato: HØRING

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

HØRINGSSVAR OM FLEKSIBILITET I PRODUKSJONSOMRÅDER

HØRINGSSVAR OM FLEKSIBILITET I PRODUKSJONSOMRÅDER Det kongelige nærings- og fiskeridepartement Saksbehandler: Britt Leikvoll Postboks 8090 Dep Telefon: 97118906 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 16/8676 Deres referanse: Vår dato: 10.01.2017

Detaljer

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet? Jens Chr Holm, 08.05.2013 Ståle Hansen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag Seminar KLV Namsos 7. mai 2014 Rømmingsmeldinger Årsaker til rømming Forebygge

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk Fiskeridirektøren Att: Anne Marie Abotnes 46803662 Utviklingsseksjonen 11/1030 25.02.2011 Forslag til reguleringstiltak i 2011 for leppefisker fra arbeidsgruppen om bærekraftig uttak og bruk av leppefisk

Detaljer

Framtidsrettet og bærekraftig vekst for torskeoppdrett. En rapport om hvordan nå mål om positiv og bærekraftig vekst for oppdrett av torsk i Norge.

Framtidsrettet og bærekraftig vekst for torskeoppdrett. En rapport om hvordan nå mål om positiv og bærekraftig vekst for oppdrett av torsk i Norge. Framtidsrettet og bærekraftig vekst for torskeoppdrett En rapport om hvordan nå mål om positiv og bærekraftig vekst for oppdrett av torsk i Norge. Bergen, 28.nov 2008 Innhold Side Sammendrag 3 Innledning

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Prosessen rundt NYTEK Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk Disposisjon Hvorfor NYTEK? Revidering og oppfølging av ordningen Tips og råd Spørsmål/svar Årsaker til rømming 2002 Kilde: Fiskeridirektoratet,

Detaljer

PM 2.7 Spyling av not i sjø.

PM 2.7 Spyling av not i sjø. Fareområde PM2 Matfisk-vekst PM 2.7 Spyling av not i sjø. Dato: 17.11.2015 Kontaktperson: Berit Johansen Eksempel på beltegående vaskerobot. (Foto: MPI) Vaskerigg som håndteres med kran (Foto: Akvagroup)

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 mesmark@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no 10. mars 2009 Strategi for bærekraftig havbruk innspill

Detaljer

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage

Detaljer

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000

Detaljer

Forvaltning av rømt fisk

Forvaltning av rømt fisk Forvaltning av rømt fisk Tor-Arne Helle Oslo 8.10.2014 Tema Tilnærming rømming Rømt laks - ansvarsområder Observasjoner avvik Forståelse av regelverk Videre arbeid Rømmingssituasjonen Utfordring og tilsynsstrategi

Detaljer

Fiskeridirektoratet sine tiltak

Fiskeridirektoratet sine tiltak Fiskeridirektoratet sine tiltak Henrik Hareide Tilsynsseksjonen FKD MD Fiskeridirektoratet (Private) Inspeksj onsorgan Regionkontor Regionkontor Fylkes mannen Klima- og forurensingsdirektoratet Sektor

Detaljer

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vitenskapskomitéen for mattrygghet vkm@vkm.no Deres ref: Vår ref: 2011/59307 Dato: 21.01.2013 Org.nr: 985 399 077 BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vurdering av

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD) Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.:

Detaljer

[ ~.nr. :; i. 3. Defiriisjoner: Anleggssertifikat Et dokument utstedt for et flytende oppdrettsanlegg som er etablert etter 31. desember 1992.

[ ~.nr. :; i. 3. Defiriisjoner: Anleggssertifikat Et dokument utstedt for et flytende oppdrettsanlegg som er etablert etter 31. desember 1992. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-154-92 (J-121-91 UI'GÅR) - ------ ;_., \ I ~!7Jo 1 1\ [ ~.nr I :; i Lw~ ( 3bt) ~ -. Bergen, 4.11.1992 BAA/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT NR 542 AV 9. AUGUST 1991

Detaljer

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler Fareområder PM2 Matfisk-vekst PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum Dato: 08.12.2014 (endret 15.06.2015) Kontaktperson: Berit Johansen Generelt om bruk av dødfiskoppsamler Dødfiskoppsamler i

Detaljer

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar? Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Melding om rømming Melding om rømming frå ukjent kjelde Førebyggjande arbeid Ser vi resultat? Melding om

Detaljer

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk Else Marie Stenevik Djupevåg Tilsynsseksjonen Tema Miljøundersøkelser 2013 Kunnskapsgrunnlag Rømming, tiltak, risiko Miljøundersøkingar

Detaljer

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen Fiskeridirektoratet region Nordland Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep Roger Sørensen 22.03.2010 Fagområder og begrep 1) MTB er sentralt begrep i akvakulturregelverket 2) Driftsplan matfisk

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

STORFJORD TORSK AS. KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL AKVAKULTUR AV TORSK PÅ LOKALITET FALSNES I STORFJORD KOMMUNE I TROMS FYLKE.

STORFJORD TORSK AS. KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILLATELSE TIL AKVAKULTUR AV TORSK PÅ LOKALITET FALSNES I STORFJORD KOMMUNE I TROMS FYLKE. FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Storfjord Torsk AS Saksbehandler: Anne Mette Haugan Terminalbygget Telefon: 46812998 Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen 9143 SKIBOTN Vår referanse: 08/9192

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM ETABLERING OG DRIFT AV OPPDRETTSANLEGG.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM ETABLERING OG DRIFT AV OPPDRETTSANLEGG. FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-31-96 (J-154-92 UTGÅR) Bergen, 12.3.1996 AN/BS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM ETABLERING OG DRIFT

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

FORSKRIFT OM ETABLERING OG DRIFT AV OPPDRETTSANLEGG. På grunn av feilskrift gjengies forskriften i sin helhet med den korrekte ordlyd:

FORSKRIFT OM ETABLERING OG DRIFT AV OPPDRETTSANLEGG. På grunn av feilskrift gjengies forskriften i sin helhet med den korrekte ordlyd: FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 T~efax 55 23 BO 90 Tlf. 55 23 BO 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-96 (J-31-96 UTGÅR) Bergen, 21.3.1996 AN/BS FORSKRIFT OM

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 3. januar 2018 kl. 14.10 PDF-versjon 15. januar 2018 20.12.2017 nr. 2397 Forskrift om kapasitetsøkning

Detaljer

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak - Rømming av oppdrettsfisk - Utslipp av kobber Programkonferansen havbruk, Bergen, Mars 2006 Arne Fredheim 1 Innhold Introduksjon Offentlige krav til teknisk

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen HAVBRUK 2010 Hva har vi sett og hva har vi lært? 21.04.2010 Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen HAVBRUK 2010 Hva har vi sett, hva har vi lært, og hva har vi gjort? 21.04.2010 Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-21 Bjørn Grenne 10.07.2015 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Stortinget har i vedtak av 12. juni 2001 gjort følgende endringer i lov av 14. juni 1985 nr. 64 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

Stortinget har i vedtak av 12. juni 2001 gjort følgende endringer i lov av 14. juni 1985 nr. 64 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-22-2001 ~oo?j (J-122-2001 UTGÅR) ~3(~3S- ; '(56 Bergen, 30.01.2003 BHa/EW På grunn av en feil i J-122-2001 gis forskriften ut på nytt i sin helhet: LOV OM ENDRING I LOV

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER Miljødirektoratet Saksbehandler: Henrik Hareide Postboks 5672 Sluppen Telefon: 97147978 7485 Trondheim Seksjon: Kyst- og havbruksavdelingen Vår referanse: 14/9788 Deres referanse: Vår dato: 20.10.2014

Detaljer

Arealplanlegging i sjø

Arealplanlegging i sjø Arealplanlegging i sjø Anne Brit Fjermedal Seksjonssjef region sør Livet i havet vårt felles ansvar Overordnet mål: «Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone.

2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder for norsk landterritorium og territorialfarvann, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone. Utkast til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret i 2017/2018 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx med hjemmel i lov 17.

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN (J-45-2003) (J-22-200ldatert 30.01.2003 UTGÅR) Dok nr. Bergen, 28.02.2003 BHa/EW Ved endring av straffeloven i 1991 ble også

Detaljer

Hva kan vi lære av Rømningskommisjonen? Kan utstyret gjøres mer rømningssikkert? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årsmøte, 16.-17. Feb. 2011 Hans Peter Endal (RKA) Rømmingskommisjonens mandat I 2006 oppnevnte

Detaljer

For nye tillatelser som ikke var lokalisert på tidspunktet angitt i første ledd, foretar Fiskeridirektoratet innplassering i produksjonsområde.

For nye tillatelser som ikke var lokalisert på tidspunktet angitt i første ledd, foretar Fiskeridirektoratet innplassering i produksjonsområde. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/4396-64 20.09.17 Vedrørende implementering av nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett - 1. VEDRØRENDE VALG AV PRODUKSJONSOMRÅDE Nærings-

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner

13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner 13/12-2007 Svar til Fiskeri og kystdepartementet - Torskeoppdrett og stedegne stammer av kysttorsk Utdypet faglig bakgrunn for rådene 1. Genetiske interaksjoner Genetisk påvirkning på ville bestander er

Detaljer

SVAR PÅ HØRING - FORSKRIFTER OM AKVAKULTUR FOR TILPASNING TIL TRANSPORT OPPBEVARING BRUK OG PRODUKSJON AV RENSEFISK

SVAR PÅ HØRING - FORSKRIFTER OM AKVAKULTUR FOR TILPASNING TIL TRANSPORT OPPBEVARING BRUK OG PRODUKSJON AV RENSEFISK Nærings- og fiskeridepartementet Adm.enhet: Tilsynsseksjonen Postboks 8090 Dep Saksbehandler: Lene Roska Aalèn Telefon: 41650028 0032 OSLO Vår referanse: 17/8804 Deres referanse: Dato: 29.09.2017 SVAR

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15

Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Erfaringer fra arbeidet i Rømmingskommisjonen. Rømmingssikringskurs FHL 2011.12.15 Viktige årsaker til rømming og tiltak for å hindre rømming Lars André Dahle, Ex Rømmingskommisjonen Rømmingskommisjonen

Detaljer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Forvaltning av havbruk hva skjer? Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig

Detaljer

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen Enkeltoppdagelser og noe som går igjen Lars André Dahle Innhold Samsvar i forbindelse med utstedelse av anleggssertifikat Klasse 0 sertifikater for nøter Flåter - produktsertifiseringsbevis og sertifikater

Detaljer

Virksomhet som krever tillatelse

Virksomhet som krever tillatelse Ml:LDING l'ra l'isicbllidiult'l'øun J-105-91 (J-94-89 O'l'GAR) Bergen, 02.07.1991 AKN/TBR IIJV OM &NDRING I IIJV 14. JtJNI 1985 NR. 68 OM OPPDRBT'l' AV l'isjt, SJCALLDYI. M.V. Stortinget har den 17. juni

Detaljer

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Om statistikken Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon

Om statistikken Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon Om statistikken 1. Administrative opplysninger 1.1. Navn Statistikk for akvakultur 1.2. Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon 1.3. Hyppighet og aktualitet Årlig undersøkelse.

Detaljer

Høring av forslag om opphevelse av forskrift om fordeling og avgrensing av produksjonskapasiteten i lakseoppdrettsnæringen

Høring av forslag om opphevelse av forskrift om fordeling og avgrensing av produksjonskapasiteten i lakseoppdrettsnæringen Journalpost:14/40452 Saksnummer Utvalg/komite Dato 221/2014 Fylkesrådet 23.09.2014 128/2014 Fylkestinget 13.10.2014 Høring av forslag om opphevelse av forskrift om fordeling og avgrensing av produksjonskapasiteten

Detaljer

Hovedkomponentbevis Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat

Hovedkomponentbevis Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat Akkrediteringsdagen 8. sept. 2014 Erfaringer fra bedømming av fortøyningsanalyse, anleggssertifikat og hovedkomponentbevis Lars André Dahle, teknisk bedømmer I følgende rekkefølge: Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat

Detaljer

2.2 Generelt om Fiskeridirektoratets begrunnelse for avslag

2.2 Generelt om Fiskeridirektoratets begrunnelse for avslag Vedlegg3 2.2 Generelt om Fiskeridirektoratets begrunnelse for avslag Aakvik er overrasket og særdeles skuffet over Fiskeridirektoratets vedtak. Aakvik mener at dette setter selskapets drift i direkte

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? 22. mars 2017 Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt Generalforsamling Styret

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

NYTEK-kurs FHL 2011.12.14. NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK-kurs FHL 2011.12.14 NYTEK - Utfordringer Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen NYTEK fra først til sist Revisjon av standarden NS 9415 Revisjon av NYTEK-forskriften Rømmingskommisjonen

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv TEKMAR 2010 Eksponert oppdrett vil eller må; visjon eller virkelighet? Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv Lars André Dahle Rømmingskommisjonen

Detaljer

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Kort om: Akvakulturloven Fylkeskommunens ansvar Mest

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 25. januar 2017 kl. 14.05 PDF-versjon 30. januar 2017 16.01.2017 nr. 61 Forskrift om produksjonsområder

Detaljer

NS 9416:2013 og forskriftsfesting av krav

NS 9416:2013 og forskriftsfesting av krav NS 9416:2013 og forskriftsfesting av krav Henrik Hareide Tilsynsseksjonen Tema Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Kunnskapsgrunnlag Dagens forskriftskrav NS 9516:2013 Settefiskoffensiven 2012/2013 Aktuelle

Detaljer

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Klager er part i saken, og har således klagerett, Jf. forvaltningsloven (fv1) 28. Klagen er fremsatt rettidig, jf. Fvl. 29, siste ledd.

Klager er part i saken, og har således klagerett, Jf. forvaltningsloven (fv1) 28. Klagen er fremsatt rettidig, jf. Fvl. 29, siste ledd. fuy FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartem entet Boks 8118, D 0001 Oslo Saksbehandler: Sonja Elin Kleven Jakobsen Telefon: 40612681 Seksjon: Tilsynsseksjonen Vår referanse:

Detaljer

MYNDIGHETSOVERSIKT ETTER AKVAKULTURLOVEN OG FORSKRIFTER HJEMLET I DENNE

MYNDIGHETSOVERSIKT ETTER AKVAKULTURLOVEN OG FORSKRIFTER HJEMLET I DENNE FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Saksnr.: 10/1247 Dato: Oppdatert 15. oktober 2017 MYNDIGHETSOVERSIKT ETTER AKVAKULTURLOVEN OG FORSKRIFTER HJEMLET I DENNE Plikter for de ulike myndighetene og innholdet i

Detaljer