Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren

Transkript

1 Delinnstilling 1 til Fiskeridirektøren Torsk i oppdrett: Forslag til tiltak for å begrense rømming og effekter av rømninger Delinnstilling avgitt 13. juni 2008 av Fiskeridirektørens utvalg for utredning av forbedret regelverk for å hindre og begrense rømming av oppdrettsfisk (Regelverksutvalget rømming). Utvalget ble nedsatt av Fiskeridirektøren i 28.juni 2007 og består av Jens Chr Holm, Fiskeridirektoratet (leder), Martin Binde, Mattilsynet, Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA) Maren Esmark, WWF Norge, Atle Kambestad, Fylkesmannen i Hordaland, Ingeborg Ratvik, Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Odd Terje Sandlund, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Arne Sivertsen, Direktoratet for naturforvaltning, Øystein Skaala, Havforskningsinstituttet, Alf-Jostein Skjærvik, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Aina Valland, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Britt Leikvoll, Fiskeridirektoratet, er utvalgets sekretær. De konkrete anbefalingene er nummerert. Den første delen er enstemmig. Andre delen av utvalgets innstilling er gitt med dissens, delt mellom et flertall [Martin Binde, Maren Esmark, Atle Kambestad, Ingeborg Ratvik, Odd Terje Sandlund, Arne Sivertsen og Øystein Skaala] og et mindretall [Lars André Dahle, Alf-Jostein Skjærvik og Aina Valland]. Utvalgets leder har avstått fra å ta standpunkt til delene hvor det foreligger dissens. Deler som omfattes av dissens er angitt i kursiv, normal skrift angir enstemmighet. 1. Innledning Utvalget har som utgangpunkt at torskeoppdrett skal være en lønnsom og konkurransedyktig næring som skal utvikles innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og som bidrar til verdiskaping på kysten. Oppdrett av torsk er omfattet med stor interesse og produsert kvantum er økende. Næringen er for en stor del i ulike igangsettings- og oppskaleringsfaser. Dermed varierer selskapenes økonomi, profesjonalitet og dermed fokus på og evne til rømmingshindrende arbeid. Havforskningsinstituttet har kommunisert en vesentlig risiko for at torsk rømt fra oppdrett kan påvirke bestander av vill torsk. Det er videre fra instituttets side påpekt Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 1

2 at ulike torskebestander har ulike arvbare egenskaper. Instituttet mener at hensynene til biologisk mangfold og produksjonsegenskaper, og derved økonomiske interesser knyttet til fiske, berettiger ulike geografiske avgrensinger for torsk i oppdrett. Et enstemmig utvalg mener at disse og andre faglige innspill må tas på alvor. Torsk er en lettrømt art, ved at den selv kan skade noten og aktivt svømmer gjennom små åpninger. Resultatet kan da bli at det rømmer mye fisk. Skader av rømming må derfor reduseres til et minimum. Utvalget er spesielt kritisk til enkelte konsesjoner som er utdelt tidligere til foretak med mangelfull akvakulturkompetanse. Utvalget mener derfor at det er viktig at Fiskeridirektoratet følger opp driften av disse. Utvalget er kjent med at det foregår et revisjonsarbeid i forhold til Nytek-forskriften, noe som kan gi økt sikkerhet mot rømming. Dette arbeidet er ikke forelagt utvalget. 2. Krav til torskeoppdretters planer og rapportering Utvalget vurderer det som riktig i denne forbindelse å stille økte krav til regelverkspålagte planer, rapporteringer og hvem som får tillatelse til torskeoppdrett. Slike krav vil også øke myndighetenes muligheter til forebyggende og reaktiv kontroll mhp torsk rømt fra oppdrett. Utvalget foreslår at det innføres krav til innsending og godkjenning av driftsplaner slik som vi kjenner det fra laksenæringen. Dette vil gi Mattilsynet et verktøy til å avdekke og følge opp aktører som planlegger å ha ulike generasjoner i samme anlegg og flytte sjøsatt fisk. En slik prosess omkring driftsplanlegging vil også muliggjøre samordning av utsett i regioner dersom det oppstår en situasjon omkring fiskehelse som krever tiltak. Et enstemmig utvalg foreslår at matfiskoppdrettere av torsk, på samme måte som matfiskoppdrettere av laks, ørret og regnbueørret, må pålegges å (1) sende inn driftsplaner for godkjenning (Akvakulturdriftsforskriftens 35 utvides til også å omfatte matfisk av torsk) (2) sende inn månedsrapporter (Akvakulturdriftsforskriftens 40 utvides til også å omfatte matfisk av torsk). 3. Krav til nøter brukt til torskeoppdrett Utvalget konstaterer videre at drift av oppdrettsanlegg med torsk stiller store og spesielle krav til teknologi og driftsmåte i og med artens spesielle atferd og lettrømthet. Selv små hull i notposen kan gi betydelige rømninger. Som strakstiltak foreslår et samlet utvalg at (3) nøter alltid skal kontrolleres etter at de er ferdig montert i anlegget og før fisken settes ut. Kontrollmetoden skal være slik at enkle maskebrudd eller skader som kan gi maskebrudd blir oppdaget. Fisk skal ikke settes ut i Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 2

3 skadet not før eventuelle skader er reparert ihht notleverandørens brukerhåndbok. (4) nøter med fisk skal kontrolleres og eventuelt repareres på samme måte ut fra en konkret risikovurdering. Kontrollen skal skje minimum seks ganger årlig hvorav en gang hvert kvartal når tradisjonelle nøter benyttes. Ved påviste maskebrudd, eller skader som kan gi maskebrudd, skal nøtene hvor fiskegruppen oppbevares kontrolleres senest 30 dager etter tidspunktet for kontrollen som påviste skade. Frekvensen kan reduseres igjen dersom to påfølgende kontroller ikke påviser nye maskebrudd eller skader som kan gi maskebrudd. (5) det skal føres journal over notkontrollene (evt. innføres i notkortene) som omfatter dato for notkontroll, entydig notnr,, posisjon i anlegget, eventuell skadebeskrivelse og skadeposisjon, eventuelt notnr på erstatningsnot og når fiskegruppen ble overført til denne, samt når og av hvem skaden er reparert. (6) I tillegg foreslår utvalget enstemmig at det stilles krav til at maskevidden på enkle torskenøter skal være så liten at ett maskebrudd ikke fører til at torsk kan rømme. Ved bruk av forbedret notlin kan et slikt krav falle bort. Som et mer langsiktig tiltak, dersom torskerømming fra hull i not over tid likevel skulle vise en økende og uakseptabel tendens, anbefaler et enstemmig utvalg (7) en utredning av påbudt bruk av doble nøter for torskeoppdrett. Dette må vurderes i forhold til gjeldende teknisk standard (NS 9415) og hensiktsmessighet. 4. Krav til at befruktede torskeegg og -larver ikke slipper ut i det frie miljø Torsk kjønnsmodner og gyter i oppdrett. Larvene som stammer fra gytende oppdrettstorsk i fangenskap har blitt påvist i det omkringliggende miljø. Det er også i næringens økonomiske interesse å unngå gyting i merd. Det foreligger tilstrekkelig viten til at næringen ut fra en føre-vâr-vurdering også må unngå denne formen for rømming. Det er utvalgets enstemmige tilrådning at det må være et mål at utslipp av befruktede egg (så vel som larver) ikke skal forekomme. Det foreligger flere måter for oppdretter å begrense eller hindre produksjon eller utslipp av befruktede egg fra torsk i fangenskap. Et samlet utvalg vurderer det også slik at et forbud mot utslipp av befruktede egg vil være en pådriver for utvikling av enda bedre teknologi og metodikk for å løse denne utfordringen. (8) Utvalget anbefaler enstemmig at det innføres et funksjonskrav om at utslipp av befruktede egg og larver skal reduseres mest mulig og ikke forekomme fra noen form for torskeoppdrett fra og med Utvalget mener at dette er tilstrekkelig tid for å utvikle metoder og teknologi som gir tilstrekkelig sikkerhet mot utslipp av befruktede egg (og larver) fra torskeoppdrett. Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 3

4 5. Krav til overvåkingsfiske ved torskeoppdrett Rømt torsk søker bunn og har en klar tendens til å holde seg i nærområdet etter en rømning. Det vil derfor være av stor betydning at rømninger detekteres tidligst mulig, fordi gjenfangst antagelig kan utøves rimelig rasjonelt. (9) For å detektere rømming foreslår et enstemmig utvalg påbud om kontinuerlig ruse- eller teinefiske på lokalitet med torskeoppdrett. Redskapen skal sjekkes minimum tre dager hver uke, og vill fisk og skalldyr skal gjenutsettes umiddelbart ihht gjeldende frednings- og kvotebestemmelser. Bruken av redskapen skal også skje innenfor de redskapsbegrensninger som er hjemlet i lov om saltvannsfiske evt. havressursloven, og lov om laksefisk og innlandsfisk. 6. Krav til sykdomskontroll av ungfisk, stamfisk og rogn av oppdrettet torsk Dersom syk eller smittet torsk rømmer innebærer dette en økt risiko for negative effekter på ville torskestammer. Det finnes teknologi og metodikk som muliggjør relevante undersøkelser for smittestoff hos settefisk, stamfisk og rogn. Et samlet utvalg forventer at kvalitetssikring av helsetilstanden til ungfisk- såvel som stamfiskpopulasjoner vil redusere omfanget av fiskehelseproblemer knyttet til torskeoppdrett betydelig. (10) Et enstemmig utvalg mener det bør utredes å påby relevante undersøkelser for smittestoff av eller hos stamfiskpopulasjoner og sjøbaserte påvekstanlegg/ungfiskanlegg for aktuelle B-sykdommer. 7. Innføring av torskeoppdrettfrie områder og geografisk adskilte områder Et samlet utvalg vurderer bruk av stedegen stamme som vanskelig å gjennomføre og kontrollere. Utvalget er delt i synet på spørsmålet om innføring av torskeoppdrettsfrie områder og geografisk adskilte områder. Utvalgets flertall [Binde, Esmark, Kambestad, Ratvik, Sandlund, Sivertsen og Skaala] peker på at de norske torskestammene har en stor økonomisk og biologisk betydning, og er i følge Havforskningsinstituttet inndelt i flere genetisk differensierte, lokale bestander. Det er grunn til å anta at de genetiske forskjellene skyldes tilpasninger til forskjellige miljøforhold, og derfor er viktige for å opprettholde en høy produksjon. Betydelig innblanding av oppdrettstorsk kan bryte ned disse tilpasningene. I tillegg medfører oppdrett og flytting av levende torsk risiko for smitte, også for ville bestander. Den norske torskeoppdrettsnæringen er ung. Det er ennå tid til å styre utviklingen på en bærekraftig måte, slik at den ikke kommer i vesentlig konflikt med de ville torskestammene. En omlegging av strukturen i næringen nå vil kunne hemme utviklingen en stund, men dette vil sannsynligvis ha vesentlig lavere kostnader enn om en lar næringen utvikle seg utenfor nødvendige, økologiske rammer, og så forsøke å rette det opp senere. Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 4

5 Utvalgets flertall mener at verdien av de norske torskebestandene er så stor, både ut fra et økonomisk og bevaringsmessig perspektiv, at en ikke kan ta sjanser som setter dem i fare. Dagens bestandssituasjon er heller ikke god. Det internasjonale havforskingsrådet klassifiserer bestandene til å ha redusert reproduksjonsevne og at gytebestanden er nær det lavest observerte, og at rekrutteringen har minket betydelig. Havforskningsinstituttet har gitt klare og faglig funderte råd om torskeoppdrett. Utvalgets flertall ser ikke vektige grunner for å fravike rådene. Det har vist seg gjennom utvalgets gjennomgang å være vanskelig å finne andre, egnede regelendringer som i tilstrekkelig grad vil redusere fare for genetisk innblanding fra oppdrettstorsk. (11) Utvalgets flertall vil derfor tilrå som en minimumsløsning at det så snart som mulig blir innført torskeoppdrettsfrie områder der de viktigste og/eller mest sårbare torskebestandene gyter. Dette gjelder i følge Havforskningsinstituttet Vestfjorden Lofoten Vesterålen samt Porsangerfjorden. I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser av tillatelser til oppdrett av torsk. Eksisterende oppdrett i de nevnte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt. Utvalgets flertall mener at det er nødvendig at det i tråd med Havforskningsinstituttets anbefaling gjøres en vurdering av om også andre områder med viktige torskebestander skal med i denne ordningen. Utvalgets flertall mener at torskeoppdrettsfrie områder bør være midlertidige og kan oppheves når man har utviklet bedre metoder for å hindre rømming og gyting i merd, eller dersom ny kunnskap tilsier at slike soner ikke er nødvendige eller hensiktsmessige. (12) I tillegg til dette mener utvalgets flertall at Havforskningsinstituttets råd bør følges ved at resten av Norskekysten deles i fire regioner for torskeoppdrett. Dette innebærer restriksjoner på transport av torskeoppdrett mellom de aktuelle regionene (i) Vestlandet, (ii) Møre - Trondheimsfjorden, (iii) Helgeland og (iv) Troms - Finnmark. Utvalgets flertall mener at ut fra dagens kunnskap bør en soneinndeling innføres, men at detaljene om grenser for soner bør vurderes nærmere i dialog med Havforskningsinstituttet, og eventuelt etter en dypere analyse av genetisk variasjon i torskebestandene i de forskjellige områdene, smittemessige forhold og i noen grad hva som er praktisk for torskeoppdrettsnæringen. Tidspunktet for innføring må i noen grad tilpasses til hva som er praktisk mulig for næringen, men utvalgets flertall vil tilrå at dette ikke utsettes mer enn et par år. Videreføring av de to siste tiltakene bør også revurderes når avlsarbeidet i torskeoppdrettsnæringen har ført til en vesentlig endret situasjon. Utvalgets mindretall [Dahle, Skjærvik og Valland] mener at det viktigste virkemiddelet for å hindre genetiske interaksjoner er å utforme et regelverk som bidrar til å hindre rømming og gyting i merd samt en enhetlig og tydelig håndheving av regelverket. De tiltakene som enstemmig er anbefalt av det samlede utvalget Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 5

6 tidligere i dokumentet, og andre nylig innførte og planlagte endringer i regelverket, står dermed sentralt. Det samme mindretallet begrunner dette med at tilgang på godt egnede lokaliteter for torskeoppdrett er den beste forutsetningen for en bærekraftig næringsaktivitet. En bør derfor ikke innføre passivt arealvern med det resultat at godt egnede arealer ikke blir tilgjengelig. Et godt avlsprogram kan etter mindretallets oppfatning bidra til å avle frem en torsk som har bedre tilvekst og som dermed slaktes før den blir kjønnsmoden, og samtidig er tilpasset oppdrettsmiljøet og som ikke biter i noten. Utvalgets mindretall mener at relevante undersøkelser for smittestoff av stamfiskpopulasjoner og sjøbaserte påvekstanlegg/ungfiskanlegg fører til at en ikke har behov for soneinndeling av landet i flere soner hvor en legger restriksjoner på flytting av oppdrettstorsk. Delinnstilling avgitt 13 juni 2008 fra et utvalg nedsatt av Fiskeridirektøren side 6