Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover."

Transkript

1

2

3 Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

4 Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi trenger minst 40 millioner tonn mer sjømat innen 2025 ifølge FAO. Norge har mulighet til å dekke inn dette behovet i EU-landene. Vi eksporterer 38 millioner porsjoner daglig og dekker sjømatbehovet til 130 millioner mennesker årlig.

5 Vekst i matproduksjon må komme fra havet i årene fremover.stort potensial! Vi ser at kun et par % av maten kommer i fra havet i dag og den andelen må økes

6 Vi har en av verdens beste fiskeriforvaltning i dag, det er et godt utgangspunkt og et forbilde for andre lands forvaltning av sine ressurser.. I 2010 utgjorde marine biprodukter og restråstoff fra fiskeri og havbruk totalt tonn. Det tilsvarte 25% av all fisk som fangstes og oppdrettes i Norge.. Biprodukter og restråstoff utnyttes allerede i sin helhet fra havbruk

7 Her ser dere kjøttproduksjonen i Norge. Det blåe kommer i fra landbruket. Resten fra havet. Norge er sjømatproduksjon og det har vi all grunn til å være stolte av.. (Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt)

8 Det er stor etterspørsel etter sunn mat, det kan vi tilby og i tillegg kommer vi godt ut klimamessig når vi sammenligner oss med annen matproduksjon.

9

10 Så over til miljø og bærekraft i havbruksnæringa. Vi har en todelt målsetting om at vi selv må være bærekraftige men at vi samtidig må forvente at våre fjord og havområder blir ivaretatt på en slik måte at miljøforurensninger ikke truer vår egen matproduksjon.

11 Men vi har fortsatt forbedringspotensial på flere områder derfor..

12 Miljøfond på 30 millioner kroner over tre år Hittil er det bevilget ca. 8 millioner til utfiskingstiltak i ca 40 vassdrag. Jobber nå med å få på plass et sporing/merkesystem for laks tilbake til bedrift Betaler kr 500 pr oppdrettslaks fanget i elv Kraftig løft i FOU innsatsen mot 2015 (lusearbeid)

13 Fortsatt nullvisjon selv om vi har hatt en liten økning de siste årene. Arbeider med å få ned rømmingsstallene: revidert Nytek - teknisk forskrift som stiller veldig strenge krav til utstyret vi bruker og også hvordan ulikt utstyr skal fungere sammen fokus på arbeidsoperasjoner, ta lærdom av hendelser, kursing 550 på kurs i fjor I tillegg er det en betydelig FOU innsats på utstyr, nøter, SINTEF, EU prosjekt på hvordan hindre rømming

14 Tall fra Mattilsynet viser at lusenivået i havbruksanlegg i april og mai 2011 var under tiltaksgrensen i alle regioner, og lavere enn på samme tid i Havbruksnæringens arbeid i forhold til lusebekjempelse har også hatt effekt på lusenivåene høsten 2011 da nivåene av lus pr fisk er halvert sammenlignet med de to foregående årene. Egen luseforskrift med tiltaksgrenser. Hva gjør vi: Koordinerte regionsvise fellesavlusninger har gitt resultat Koordinert brakklegging av områder Økt bruk av ikke medikamentelle midler. Eks på dette: Laser som skyter vekk lusa Vann til å spyle vekk Økt bruk av leppefisk (50-80% av anleggene bruker leppefisk med 3-5% innblanding av biomassen). I følge Folkehelse instituttet har salget av midler mot lakselus målt i kg blitt vesentlig redusert i 2011 sammenlignet med året før. Salget av antibakterielle midler til fisk viser en fortsatt nedgang fra 2010 Havbruksnæringa vil fortsatt jobbe for å holde lusenivåene lave, søke å finne de beste strategiene og bruke de best egna metodene.

15 (Havforskningsinstituttet har uttalt at det er mulig å måle lusepåslag på utvandrende smolt, men at vi ikke klarer å måle dødeligheten dette påfører fisken. De hevder at dette kan være problematisk fordi det ikke er samsvar mellom forventet dødelighet basert på observerte lusepåslag og innvandring av villaks. Dette betyr at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hvor stor påvirkning lus har på villaksbestander. Uavhengig av dette vil havbruksnæringa fortsatt jobbe for å holde lusenivåene lave, søke å finne de beste strategiene og bruke de best egna metodene)

16

17 Havbruksnæring er underlagt et strengt regelverk og har over 60 lover og forskrifter å forholde seg til daglig. På miljøsida har vi bl.a NS 9410 med obligatoriske miljøundersøkelser i form av MOM B og C undersøkelser.

18 Det er vårt ansvar å dokumentere påvirkning på miljøet i og rundt anleggene. Vår miljøpåvirkning vil alltid etterspørres av våre forvaltningsorgan når anlegg skal flyttes, biomasse økes og vi må derfor sørge for å ha denne informasjonen tilgjengelig. Dette kakediagrammet viser tilstandsklasse på MOM B undersøkelser fra havbruksanlegg, rapportert til ALT INN, hvor det grønne er svært god eller god tilstandsklasse, regnet som normaltilstand ihht KLIF sine kriterier og ihht til NS 9410.

19 FKD i samråd med MD oppnevnte i jan 2011 en ekspertgruppe som skulle komme med omforente konklusjoner vedrørende eutrofieringsgrad, doserespons problematikk og mulige effekter på miljøet i fjorder med havbruksaktivitet. Hardangerfjorden og Boknafjorden på Vestlandet er spesielt belyst i rapporten.

20 Kilde: HI? Dersom produksjonen holdes innen bæreevnen, så unngår vi de klassiske negative konsekvensene som blant annet død bunn og vi kan få økt sekundærproduksjon i nærsonen, og kanskje også i større skala. Dette bildet viser nettopp denne store økte mengden med dyr som har oppstått under oppdrettsanlegget i Uggdalsfjorden. Vi ser enorme mengder irregulær kråkebolle og børstemark, sammenlignet med kanskje mer normaltilstander for en fjordbunn, tatt 1,5 km unna anlegget. Tilstander som vi ser på bildet her, vil jo være et skikkelig matfat for andre dyr som for eksempel større krepsdyr og fisk. Vi her ser for eksempel en reke som sitter og koser seg i et hav av børstemark.

21 Hentet fra HI Ved å bruke et føre var prinsipp finner man ikke reell bæreevne. Kunnskap kan være med på å øke bæreevnen betydelig. Norsk havbruksnæring og miljøet er tjent med å ha en kunnskapsbasert forvaltning.

22 Det er foreløpig ikke satt kriterier for hva som er akseptabel påvirkning fra havbruk. Dette er utfordrende fordi vi ikke helt vet hva vi skal strekke oss mot for å bli gode nok. Vårt arbeid fremover vil allikevel bære preg av at vi stadig søker å forbedre oss. Vi håper på sikt å få på plass gode målbare indikatorer. All type industri/produksjon fører til et fotavtrykk i naturen..

23 Så litt om sjømattrygghet og rent hav Vi har en kyst som er skapt for havbruk fordi den er lang og fordi det er lite forurensing i våre havområder NIFES har overvåket innholdet av fremmedstoffer i norsk oppdrettsfisk siden Status for prøver samlet inn i løpet av 2009 viser lave nivåer av fremmedstoffer i ulike oppdrettsarter, og en nedgang for sum dioksiner og dioksinlignede PCB i oppdrettslaks. Overvåkningen dokumenterer derfor god sjømattrygghet hos oppdrettsfisk. Slik vil vi også ha det i årene som kommer. I følge Helsedirektoratet sine nye kostholdsråd bør vi spise fisk til middag 2-3 ganger i uken

24 Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. FHL tar som en selvfølge at det må være en likebehandling av all type industri som f.eks vannkraft, gruvedrift, havbruk ihht miljøregelverket

25 ele poenget med vannforskriften er å legge til rette for bærekraftig bruk

26 Utviklingen i havbruksnæringen har vært enorm de siste tiår

27 Videoen er fra Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund. Her er det overvåkning av merden ovenfra, kamera nedi merden som viser fiskens aktivitet, og et bilde under merden som viser miljøforholdene. Det blir mer og mer vanlig med kameraovervåkning for å se på fiskens atferd og for å ha kontroll med utfôring slik at fôrspill minimaliseres

28 Myndighetene bruker mye penger til seismikkskyting for å kartlegge oljeforekomster, og det er viktig Vi har Mareano som kartlegger havbunnen og ser på ulike arter men myndighetene må også legge til rette for økt kunnskap om fjord og havområder for å finne ut hvilke områder som er egnet til hvilken aktivitet Vi har en fantastisk flott kyst hvor det må legges til rette for næringsvirksomhet innenfor bærekraftige rammer

29 Fra «føre var» forvaltning til kunnskapsbasert forvaltning Likebehandling av næringsvirksomhet ihht miljøregelverket Finne gode målbare indikatorer på bærekraft innen miljø slik at vi kan bruke disse til å planlegge og legge til rette for næringsaktivitet i de områder som er egnet

30 Avslutter med et bilde fra det fantastiske sjømatbordet vi fikk servert av lokalbefolkningen på kaia i Vevring i Førdefjorden i høst under befaringen i Engebøfjellet og med et håp om at vi kan bevare våre fjorder rene også i årene fremover så vi kan produsere masse god sjømat som vi ser på dette bordet.

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Status havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Dagens tekst Kort om FHL Om norsk matproduksjon Verdiskaping i havbruksnæringen Status relevante miljøtema Vannrammedirektivet og havbruksnæringen Om

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter

Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter Agenda 1. Bærekraftig sjømatproduksjon a. Rømming b. Miljøfondet c. Lus d. Organiske utslipp 2.

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Er norsk lakseproduksjon berekraftig?

Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE DEN BLÅ MATREVOLUSJON LITTERATURHUSET, OSLO 27.JAN 2015 Foto: Worshiphousemedia.com Solveig van Nes LEDER HAVBRUK Hvorfor dyrke havet? Hvordan viktige bærekraftsindikatorer

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet? Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet? Foto: Astri Nordmann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010 Jan H. Sandberg, Norges Fiskarlag Hva betyr fiskerinæringen for Norge? Fiskeriene har

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon)

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon) HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon) INNHOLD 1. ORGANISERING... 3 2. HOVEDMÅL... 4 2.1 Redusere forekomsten

Detaljer

Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Innhold Sammendrag... 4 1 Bakgrunn... 8 2 Økt sjømatproduksjon i Norge i et internasjonalt perspektiv... 9 3 Muligheter for utvikling av havbruksnæringen

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen Norsk akvakultur i kortversjon Ole Torrissen Eldre enn vi tror Bar fisk i vann Vi her drevet med utsetting av fisk i hvert fall i 1000 år. Bar fisk i vann er tekst fra en runestein fra ca 1200 tallet.

Detaljer

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Et hav av muligheter, men også begrensninger Et hav av muligheter, men også begrensninger Fredrik Myhre fiskeri- & havmiljørådgiver WWF Verdens naturfond Forvaltning av naturmangfaldet i sjø 7. november 2017 Bergen KORT OM WWF +100 WWF er tilstede

Detaljer

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Havet "vårt største matfat" 2 Havet dekker 70% av jordas overflate Mennesker henter 5% av proteinbehovet

Detaljer

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk Elin Tveit Sveen Marø Havbruk styremedlem FHL havbruk Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk Fiskeri-

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Utslipp og deponering i kystsonen

Utslipp og deponering i kystsonen Utslipp og deponering i kystsonen Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa? v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Foto: Remi Eilertsen 1 Utslipp og deponering Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa?

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet. Oppgåver knytt til vassdirektivet. Fiskeridirektoratet Region Vest Hanne Marie Utvær

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet. Oppgåver knytt til vassdirektivet. Fiskeridirektoratet Region Vest Hanne Marie Utvær Fiskeridirektoratet Oppgåver knytt til vassdirektivet Fiskeridirektoratet Region Vest Hanne Marie Utvær Kort om Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet vart etablert i Bergen i 1900 og er styresmaktene

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret

Detaljer

AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning. Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011

AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning. Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011 AHA! Arbeidsprogram Heilskapleg akvakulturforvaltning Oppstartskonferanse AHA! Leikanger 6. april 2011 Bakgrunn for programmet 1) Forvaltingsreforma Fylkeskommunane fekk nytt ansvarsområde frå 2010 2)

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 2 Våre anbefalinger... 3 Villfisk... 4 Forskjellen på

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015)

Innst. 201 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:38 S (2014 2015) Innst. 201 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:38 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om minimum

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? 22. mars 2017 Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt Generalforsamling Styret

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig vitenskaplig dokumentasjon

Detaljer

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6.

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 12/7246 Deres referanse:

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

N ORWAY ROYA L S A L M ON

N ORWAY ROYA L S A L M ON FISKEN OG VI Fremtidens sjøbaserte havbruk i Finnmark og Hasvik kommune Per Magne Bølgen Daglig leder NRS Finnmark AS 2 Vår virksomhet i dag Oppdrett REGION NORD NRS Finnmark (19) Nord Senja Laks (6) Nor

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative effekter på vill laksefisk av påvirkningsfaktorene lakselus og

Detaljer

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 mesmark@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no 10. mars 2009 Strategi for bærekraftig havbruk innspill

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.4.216 26715/216 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 2.5.216 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 216 Akvakulturforvalting

Detaljer

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Hordaland Fylkeskommune Pb 7900 5020 Bergen 31.12.2014 BERGEN HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Innledning Viser til Hordaland Vannregion sitt høringsbrev

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer