Høringsuttalelse fra Sandnes kommune, begrenset høring av forslag til Regionalplan for Jæren. Bystyret har behandlet saken i møte

Transkript

1 Arkivsak-dok. 13/03723 Arkivkode Saksbehandler Sidsel Haugen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /13 2 Formannskapet /13 3 Bystyret /13 4 Utvalg for byutvikling /13 SAKSPROTOKOLL Høringsuttalelse fra Sandnes kommune, begrenset høring av forslag til Regionalplan for Jæren Bystyret har behandlet saken i møte sak 93/13 Kommuneplankomiteen behandlet saken i møtet sak 35/13: Møtebehandling Det var 15 representanter til stede. Olav Birkeland (H) foreslo følgende: Kapittel 4 Senterstruktur og handel Pkt 4.2 Støtter ikke rådmannens forslag til endring på dette punktet. I første avsnitt legges det til: Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i samarbeid med fylkeskommunen kan avsette et område til formål handel på Forus felt C. Ellers vil Sandnes kommune støtte fylkestingets vedtak på dette punktet. Votering Ved alternativ votering over rådmannens innstilling, datert , punkt 3, og Birkelands forslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 8 mot 7 (H, Krf) stemmer. Rådmannens innstilling datert , for øvrig, ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kommuneplankomiteen Sandnes bystyre avgir følgende uttalelse til ny begrenset høring av Regionalplan for Jæren 1. Sandnes kommune mener at Regionalplan for Jæren er et viktig verktøy for byutvikling i et langsiktig perspektiv og for å oppnå viktige miljømål for Jærregionen.

2 Til høringen av Fylkestingets endringsforslag av har Sandnes bystyre følgende innspill: 2. Kapittel 3 Samordnet areal og transport Tilføyelsen i retningslinje gir økt konsistens i RPJ og bystyret støtter at tilføyelsen tas inn. 3. Kapittel 4 Senterstruktur og handel Sandnes bystyre avviser endringen i Regionale planbestemmelsen (pkt 4.2) om Forus felt C og ny retningslinje 4.13 om Forusområdet. Begrunnelsen for dette er både formelle hensyn ved at tilhørende konsekvensutredning mangler og at kommunene skal gjennomføre et felles planarbeid for Forus/Lura området. Se vurderinger i saksfremlegget punkt Bystyret foreslår at endringen i retningslinje 4.12 endres til å lyde; tillates, forutsatt at behov og samfunnsnytte fremgår av regional handelsanalyse 4. Kapittel 5 Regionale næringsområder Sett utfra et rent næringsutviklingsmessig perspektiv har ikke bystyret merknader til endringene for Mekjarvik og Vestre Åmøy og endringene tas til etterretning. Når det gjelder endret næringskategori for Forus nord for Tvedtsenteret fra næringskategori II allsidig virksomhet til kategori I høy urbaniseringsgrad fraråder bystyret denne endring. Det vises til vurderingen som fremgår av saksfremlegget, herunder problematikken om manglende konsekvensutredning. Bystyret mener at arealdisponeringen av Forus/Lura området skal beholdes slik det fremgår av figur 5.4. i planforslaget av En videre planutvikling av Forus/Lura området har kommunene Sandnes, Stavanger og Sola prioritert å samarbeide om jfr. felles kapittel i kommunens planstrategier. 5. Kapittel 6 Bomiljø og kvalitet Sandnes har i hele planprosessen hatt fokus på å få til gode bomiljø og kvalitet i områdene, samtidig som høy tetthet kan tillates når disse kravene er oppfylt. Sandnes har senest i politisk styringsgruppe fremmet konkret forslag til formulering av retningslinje og innledningsteksten til Som alternativ til Fylkestingets vedtak fremmer bystyret kommunens forslag på nytt: foreslås formulert slik: Det påligger kommunene å sørge for at enkeltprosjekter og delområder inngår i en større sammenhengende struktur både når det gjelder transport, møteplasser og rekreasjon. Et studieområde bør omfatte minimum nærlekeplass, områdelekeplass og interne gang- og sykkelveier tilleggstekst til innledningen: Kravene til tetthet for selve planområdet kan variere så lenge gjennomsnittlig tetthet i et naturlig avgrenset planområde er oppfylt. Bystyret avviser forslaget om å stryke retningslinje som omhandler underbygde uteoppholdsarealer. Praksis viser at dette er et relevant tema i plansaker og det er ønskelig å ha felles retningslinjer. 6. Kapittel 7 Regional grøntstruktur og kjerneområdelandbruk/lnf Sandnes bystyre mener at tillegget i retningslinje om regional grøntstruktur skal gis følgende ordlyd; 2

3 Ett eller flere av punktene kan fravikes etter en helhetsvurdering, hvis de overordnede samfunnsinteressene og de planmessige helhetsløsninger er ivaretatt gjennom kommuneplanen. Sandnes bystyre støtter ikke endringene i retningslinje , og som gjelder bruk av ledige driftsbygninger på landbrukseiendom og fradelte tun, og mener at retningslinjene i det opprinnelige planforslaget av skal beholdes. Med følgende tilføyelse tiltrer Sandnes bystyre endringen i retningslinje om publikumsrettet virksomhet i ledige driftsbygninger på fradelte tun; Analyser og avklaringer gjøres i kommuneplanen bl.a. med grunnlag i landbruksplan og miljøplan. Møtebehandling i formannskapet : Saksprotokoll fra møtet i kommuneplankomiteen ble lagt på bordet i møtet. Olav Birkeland (H) tok opp sitt mindretallsforslag fra kommuneplankomiteen sålydende: Kapittel 4 Senterstruktur og handel Pkt 4.2 Støtter ikke rådmannens forslag til endring på dette punktet. I første avsnitt legges det til: Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i samarbeid med fylkeskommunen kan avsette et område til formål handel på Forus felt C. Ellers vil Sandnes kommune støtte fylkestingets vedtak på dette punktet. Heidi Bjerga (SV) foreslo: Maksimumsparkering for kapittel 6 i næringsområdene kategori 1 settes til maksimalt 0,75 parkering pr. 100 m 2 BRA. Videre foreslo Heidi Bjerga (SV): Maksimumsverdien på bruksareal i kap. 6 for næringsområder kategori I, II, III tas ut. Maksimum bol/da i og maksimum BA i for boligområde og kombinerte næringsområde tas ut. Votering Pkt. 1 og 2 i innstillingen fra kommuneplankomiteen, identisk med rådmannens innstilling, ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over Birkelands forslag og pkt. 3 i innstillingen fra kommuneplankomiteen, ble Birkelands forslag vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, SV, Sp). Bjergas forslag knyttet til parkering fikk 1 stemmer (SV) og falt. Kommuneplankomiteens innstilling for øvrig ble enstemmig vedtatt. Bjergas øvrige forslag ble uten realitetsbehandling vedtatt å følge saken til bystyret. Vedtak i formannskapet Sandnes bystyre avgir følgende uttalelse til ny begrenset høring av Regionalplan for Jæren 3

4 1. Sandnes kommune mener at Regionalplan for Jæren er et viktig verktøy for byutvikling i et langsiktig perspektiv og for å oppnå viktige miljømål for Jærregionen. Til høringen av Fylkestingets endringsforslag av har Sandnes bystyre følgende innspill: 2. Kapittel 3 Samordnet areal og transport Tilføyelsen i retningslinje gir økt konsistens i RPJ og bystyret støtter at tilføyelsen tas inn. 3. Kapittel 4 Senterstruktur og handel Pkt 4.2 Støtter ikke rådmannens forslag til endring på dette punktet. I første avsnitt legges det til: Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i samarbeid med fylkeskommunen kan avsette et område til formål handel på Forus felt C. Ellers vil Sandnes kommune støtte fylkestingets vedtak på dette punktet. 4. Kapittel 5 Regionale næringsområder Sett utfra et rent næringsutviklingsmessig perspektiv har ikke bystyret merknader til endringene for Mekjarvik og Vestre Åmøy og endringene tas til etterretning. Når det gjelder endret næringskategori for Forus nord for Tvedtsenteret fra næringskategori II allsidig virksomhet til kategori I høy urbaniseringsgrad fraråder bystyret denne endring. Det vises til vurderingen som fremgår av saksfremlegget, herunder problematikken om manglende konsekvensutredning. Bystyret mener at arealdisponeringen av Forus/Lura området skal beholdes slik det fremgår av figur 5.4. i planforslaget av En videre planutvikling av Forus/Lura området har kommunene Sandnes, Stavanger og Sola prioritert å samarbeide om jfr. felles kapittel i kommunens planstrategier. 5. Kapittel 6 Bomiljø og kvalitet Sandnes har i hele planprosessen hatt fokus på å få til gode bomiljø og kvalitet i områdene, samtidig som høy tetthet kan tillates når disse kravene er oppfylt. Sandnes har senest i politisk styringsgruppe fremmet konkret forslag til formulering av retningslinje og innledningsteksten til Som alternativ til Fylkestingets vedtak fremmer bystyret kommunens forslag på nytt: foreslås formulert slik: Det påligger kommunene å sørge for at enkeltprosjekter og delområder inngår i en større sammenhengende struktur både når det gjelder transport, møteplasser og rekreasjon. Et studieområde bør omfatte minimum nærlekeplass, områdelekeplass og interne gang- og sykkelveier tilleggstekst til innledningen: Kravene til tetthet for selve planområdet kan variere så lenge gjennomsnittlig tetthet i et naturlig avgrenset planområde er oppfylt. 4

5 Bystyret avviser forslaget om å stryke retningslinje som omhandler underbygde uteoppholdsarealer. Praksis viser at dette er et relevant tema i plansaker og det er ønskelig å ha felles retningslinjer. 6. Kapittel 7 Regional grøntstruktur og kjerneområdelandbruk/lnf Sandnes bystyre mener at tillegget i retningslinje om regional grøntstruktur skal gis følgende ordlyd; Ett eller flere av punktene kan fravikes etter en helhetsvurdering, hvis de overordnede samfunnsinteressene og de planmessige helhetsløsninger er ivaretatt gjennom kommuneplanen. Sandnes bystyre støtter ikke endringene i retningslinje , og som gjelder bruk av ledige driftsbygninger på landbrukseiendom og fradelte tun, og mener at retningslinjene i det opprinnelige planforslaget av skal beholdes. Med følgende tilføyelse tiltrer Sandnes bystyre endringen i retningslinje om publikumsrettet virksomhet i ledige driftsbygninger på fradelte tun; Analyser og avklaringer gjøres i kommuneplanen bl.a. med grunnlag i landbruksplan og miljøplan. Møtebehandling i bystyret Arne Buchholdt Espedal (Ap) tok opp pkt. 3 i vedtaket fra kommuneplankomiteen, identisk med rådmannens forslag, sålydende: Kapittel 4 Senterstruktur og handel Sandnes bystyre avviser endringen i Regionale planbestemmelsen (pkt 4.2) om Forus felt C og ny retningslinje 4.13 om Forusområdet. Begrunnelsen for dette er både formelle hensyn ved at tilhørende konsekvensutredning mangler og at kommunene skal gjennomføre et felles planarbeid for Forus/Lura området. Se vurderinger i saksfremlegget punkt Bystyret foreslår at endringen i retningslinje 4.12 endres til å lyde; tillates, forutsatt at behov og samfunnsnytte fremgår av regional handelsanalyse Heidi Bjerga (SV) tok opp sitt mindretallsforslag fra formannskapet om maksimumsparkering, men korrigerte dette til kapittel 5, sålydende: Maksimumsparkering for kapittel 5 i næringsområdene kategori 1 settes til maksimalt 0,75 parkering pr. 100 m 2 BRA. Votering Pkt. 1 og 2 i innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over pkt. 3 i innstillingen fra formannskapet og Espedals forslag, ble innstillingen vedtatt med 33 mot 16 stemmer (Ap, Sp, SV). Pkt. 4 i innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt. Siste avsnitt i pkt. 5 fikk 2 stemmer og falt. Pkt. 5 for øvrig ble enstemmig vedtatt. Bjergas forslag fikk 2 stemmer (SV) og falt. Pkt. 6 i innstillingen fra formannskapet ble enstemmig vedtatt. Vedtak Sandnes bystyre avgir følgende uttalelse til ny begrenset høring av Regionalplan for Jæren 5

6 1. Sandnes kommune mener at Regionalplan for Jæren er et viktig verktøy for byutvikling i et langsiktig perspektiv og for å oppnå viktige miljømål for Jærregionen. Til høringen av Fylkestingets endringsforslag av har Sandnes bystyre følgende innspill: 2. Kapittel 3 Samordnet areal og transport Tilføyelsen i retningslinje gir økt konsistens i RPJ og bystyret støtter at tilføyelsen tas inn. 3. Kapittel 4 Senterstruktur og handel Pkt 4.2 Støtter ikke rådmannens forslag til endring på dette punktet. I første avsnitt legges det til: Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i samarbeid med fylkeskommunen kan avsette et område til formål handel på Forus felt C. Ellers vil Sandnes kommune støtte fylkestingets vedtak på dette punktet. 4. Kapittel 5 Regionale næringsområder Sett utfra et rent næringsutviklingsmessig perspektiv har ikke bystyret merknader til endringene for Mekjarvik og Vestre Åmøy og endringene tas til etterretning. Når det gjelder endret næringskategori for Forus nord for Tvedtsenteret fra næringskategori II allsidig virksomhet til kategori I høy urbaniseringsgrad fraråder bystyret denne endring. Det vises til vurderingen som fremgår av saksfremlegget, herunder problematikken om manglende konsekvensutredning. Bystyret mener at arealdisponeringen av Forus/Lura området skal beholdes slik det fremgår av figur 5.4. i planforslaget av En videre planutvikling av Forus/Lura området har kommunene Sandnes, Stavanger og Sola prioritert å samarbeide om jfr. felles kapittel i kommunens planstrategier. 5. Kapittel 6 Bomiljø og kvalitet Sandnes har i hele planprosessen hatt fokus på å få til gode bomiljø og kvalitet i områdene, samtidig som høy tetthet kan tillates når disse kravene er oppfylt. Sandnes har senest i politisk styringsgruppe fremmet konkret forslag til formulering av retningslinje og innledningsteksten til Som alternativ til Fylkestingets vedtak fremmer bystyret kommunens forslag på nytt: foreslås formulert slik: Det påligger kommunene å sørge for at enkeltprosjekter og delområder inngår i en større sammenhengende struktur både når det gjelder transport, møteplasser og rekreasjon. Et studieområde bør omfatte minimum nærlekeplass, områdelekeplass og interne gang- og sykkelveier tilleggstekst til innledningen: Kravene til tetthet for selve planområdet kan variere så lenge gjennomsnittlig tetthet i et naturlig avgrenset planområde er oppfylt. 6. Kapittel 7 Regional grøntstruktur og kjerneområdelandbruk/lnf Sandnes bystyre mener at tillegget i retningslinje om regional grøntstruktur skal gis følgende ordlyd; 6

7 Ett eller flere av punktene kan fravikes etter en helhetsvurdering, hvis de overordnede samfunnsinteressene og de planmessige helhetsløsninger er ivaretatt gjennom kommuneplanen. Sandnes bystyre støtter ikke endringene i retningslinje , og som gjelder bruk av ledige driftsbygninger på landbrukseiendom og fradelte tun, og mener at retningslinjene i det opprinnelige planforslaget av skal beholdes. Med følgende tilføyelse tiltrer Sandnes bystyre endringen i retningslinje om publikumsrettet virksomhet i ledige driftsbygninger på fradelte tun; Analyser og avklaringer gjøres i kommuneplanen bl.a. med grunnlag i landbruksplan og miljøplan. Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. 7

8 Arkivsak-dok. 13/03723 Arkivkode Saksbehandler Sidsel Haugen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /13 2 Formannskapet /13 3 Bystyret /13 4 Utvalg for byutvikling SAKSPROTOKOLL Høringsuttalelse fra Sandnes kommune, begrenset høring av forslag til Regionalplan for Jæren Formannskapet har behandlet saken i møte sak 84/13 Møtebehandling i formannskapet : Saksprotokoll fra møtet i kommuneplankomiteen ble lagt på bordet i møtet. Olav Birkeland (H) tok opp sitt mindretallsforslag fra kommuneplankomiteen sålydende: Kapittel 4 Senterstruktur og handel Pkt 4.2 Støtter ikke rådmannens forslag til endring på dette punktet. I første avsnitt legges det til: Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i samarbeid med fylkeskommunen kan avsette et område til formål handel på Forus felt C. Ellers vil Sandnes kommune støtte fylkestingets vedtak på dette punktet. Heidi Bjerga (SV) foreslo: Maksimumsparkering for kapittel 6 i næringsområdene kategori 1 settes til maksimalt 0,75 parkering pr. 100 m 2 BRA. Videre foreslo Heidi Bjerga (SV): Maksimumsverdien på bruksareal i kap. 6 for næringsområder kategori I, II, III tas ut. Maksimum bol/da i og maksimum BA i for boligområde og kombinerte næringsområde tas ut. Votering

9 Pkt. 1 og 2 i innstillingen fra kommuneplankomiteen, identisk med rådmannens innstilling, ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering over pkt. 3 i innstillingen fra kommuneplankomiteen og Birkelands forslag, ble innstillingen fra kommuneplankomiteen vedtatt med 8 mot 5 stemmer (H, Krf). Bjergas forslag knyttet til parkering fikk 1 stemmer (SV) og falt. Kommuneplankomiteens innstilling for øvrig ble enstemmig vedtatt. Bjergas øvrige forslag ble uten realitetsbehandling vedtatt å følge saken til bystyret. Vedtak Sandnes bystyre avgir følgende uttalelse til ny begrenset høring av Regionalplan for Jæren 1. Sandnes kommune mener at Regionalplan for Jæren er et viktig verktøy for byutvikling i et langsiktig perspektiv og for å oppnå viktige miljømål for Jærregionen. Til høringen av Fylkestingets endringsforslag av har Sandnes bystyre følgende innspill: 2. Kapittel 3 Samordnet areal og transport Tilføyelsen i retningslinje gir økt konsistens i RPJ og bystyret støtter at tilføyelsen tas inn. 3. Kapittel 4 Senterstruktur og handel Sandnes bystyre avviser endringen i Regionale planbestemmelsen (pkt 4.2) om Forus felt C og ny retningslinje 4.13 om Forusområdet. Begrunnelsen for dette er både formelle hensyn ved at tilhørende konsekvensutredning mangler og at kommunene skal gjennomføre et felles planarbeid for Forus/Lura området. Se vurderinger i saksfremlegget punkt Bystyret foreslår at endringen i retningslinje 4.12 endres til å lyde; tillates, forutsatt at behov og samfunnsnytte fremgår av regional handelsanalyse 4. Kapittel 5 Regionale næringsområder Sett utfra et rent næringsutviklingsmessig perspektiv har ikke bystyret merknader til endringene for Mekjarvik og Vestre Åmøy og endringene tas til etterretning. Når det gjelder endret næringskategori for Forus nord for Tvedtsenteret fra næringskategori II allsidig virksomhet til kategori I høy urbaniseringsgrad fraråder bystyret denne endring. Det vises til vurderingen som fremgår av saksfremlegget, herunder problematikken om manglende konsekvensutredning. Bystyret mener at arealdisponeringen av Forus/Lura området skal beholdes slik det fremgår av figur 5.4. i planforslaget av En videre planutvikling av Forus/Lura området har kommunene Sandnes, Stavanger og Sola prioritert å samarbeide om jfr. felles kapittel i kommunens planstrategier. 5. Kapittel 6 Bomiljø og kvalitet Sandnes har i hele planprosessen hatt fokus på å få til gode bomiljø og kvalitet i områdene, samtidig som høy tetthet kan tillates når disse kravene er oppfylt. Sandnes har senest i politisk styringsgruppe fremmet konkret forslag til formulering av retningslinje og innledningsteksten til Som alternativ til Fylkestingets vedtak fremmer bystyret kommunens forslag på nytt: foreslås formulert slik: 2

10 Det påligger kommunene å sørge for at enkeltprosjekter og delområder inngår i en større sammenhengende struktur både når det gjelder transport, møteplasser og rekreasjon. Et studieområde bør omfatte minimum nærlekeplass, områdelekeplass og interne gang- og sykkelveier tilleggstekst til innledningen: Kravene til tetthet for selve planområdet kan variere så lenge gjennomsnittlig tetthet i et naturlig avgrenset planområde er oppfylt. Bystyret avviser forslaget om å stryke retningslinje som omhandler underbygde uteoppholdsarealer. Praksis viser at dette er et relevant tema i plansaker og det er ønskelig å ha felles retningslinjer. 6. Kapittel 7 Regional grøntstruktur og kjerneområdelandbruk/lnf Sandnes bystyre mener at tillegget i retningslinje om regional grøntstruktur skal gis følgende ordlyd; Ett eller flere av punktene kan fravikes etter en helhetsvurdering, hvis de overordnede samfunnsinteressene og de planmessige helhetsløsninger er ivaretatt gjennom kommuneplanen. Sandnes bystyre støtter ikke endringene i retningslinje , og som gjelder bruk av ledige driftsbygninger på landbrukseiendom og fradelte tun, og mener at retningslinjene i det opprinnelige planforslaget av skal beholdes. Med følgende tilføyelse tiltrer Sandnes bystyre endringen i retningslinje om publikumsrettet virksomhet i ledige driftsbygninger på fradelte tun; Analyser og avklaringer gjøres i kommuneplanen bl.a. med grunnlag i landbruksplan og miljøplan. Saken går videre til bystyret for behandling. Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk signatur 3

11 Enkel oversiktstabell endringsforslagene VEDLEGG 2 Side Fylkestinget sine endringer, høring Kapittel 3 SAMORDNET AREL OG TRANSPORT endres til; Fra boligsonene i byområdet prioritert i perioden skal kollektivfremkommeligheten sikres ved bruk av separat kjøreveg eller større kollektivprioriterende trafikkstyringstiltak til Stavanger og Sandnes sentrum, Forus og Sola Sentrum til Stavanger Lufthavn innen (videre som i heftet) Kapittel 4 SENTERSTRUKTUR OG HANDEL nytt avsnitt Som unntak fra forbudet mot handelsetableringer utenfor områder avsatt til sentrumsformål åpnes det for at Sola, Sandnes og Stavanger kommuner i samarbeid kan avsette et område til formål handel på Forus felt C. Hensikten med unntaket er å gi mulighet for at det på dette området etableres en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/ landsdelsbasert nedslagsfelt Endring Første setning i planforslaget endres til: Det tillates etablert nye lokalsentre eller utvidelse av eksisterende sentre i regionen forutsatt at kommunene utarbeider en regional handelsanalyse. 39 Nytt punkt 4.13 Kommunene kan vedta å endre bruken av eksisterende areal for kjøpesenter på Forus innenfor vedtatt regulering. Dimensjonering av samlet handelsareal avklares gjennom regional handelsanalyse. Sandnes sine innspill/uttalelse Støtter tilføyelsen pkt Avviser endringen pkt og Støtter endringen, men med forslag om justering av teksten pkt Avviser endringen pkt og

12 Enkel oversiktstabell endringsforslagene VEDLEGG 2 Side Fylkestinget sine endringer, høring Sandnes sine innspill/uttalelse Kapittel 5 REGIONALE NÆRINGSOMRÅDER Tillegg deler av Mekjarvik Tas til etterretning Tillegg deler av Mekjarvik Det utarbeides kartskisse for området. (Se administrasjonens forslag til kartskisse). Det forutsettes at kategori II området utgjør en mindre andel av eksisterende område og at dette ikke plasseres i områder som er attraktive for sjørettet næring Endring Vestre Åmøy tas ut. 43 Kartskisse som viser hvilke områder som viser sonene for kategori II og III justeres tilsvarende. 45 Figur 5.4 Rød skravur nord for Tvedt-senteret endres til grønn. Kapittel 6 BOMILJØ OG KVALITET Tillegg: Kravene under er av førende karakter og har til hensikt å balansere tetthet mot kvalitet. Jo høyere tetthet som ønskes, jo strengere krav til høy kvalitet. pkt Tas til etterretning pkt Tas til etterretning pkt Tas til etterretning Avviser endringen pkt og Alternativt forslag - Sandnes fremmer på nytt sitt forslag pkt Punktet fjernes Avviser forslaget pkt Kapittel 7 REGIONAL GRØNTSTRUKTUR OG KJERNEOMRÅDE LANDBRUK/LNF-OMRÅDER Tillegg Ett eller flere av punktene kan fravikes etter en helhetsvurdering og dersom lokale forhold tilsier det Endres til; Bruk av bygninger til virksomhet ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet, tillates etter nærmere vurdering. Støtter tilføyelsen, men med et tillegg pkt Avviser endringen pkt

13 Enkel oversiktstabell endringsforslagene VEDLEGG 2 Side Fylkestinget sine endringer, høring Ny tekst Bruk til formål som krever større og varige investeringer i eksisterende bygg, kan tillates Endres til Bruksendring til publikumsrettet virksomhet kan tillates der forholdene ligger til rette for det Endres til Godkjent bruksendring kan gis varig virkning. Sandnes sine innspill/uttalelse Avviser endringen pkt Støtter tilføyelsen, men med et tillegg pkt Avviser endringen pkt Av høringsbrevet fremgår at følgende endringer vedtatt av Fylkestinget er vurdert, og omfattes ikke av begrenset høring: Tekstdel under senterstruktur og handel: Siden Forus ikke er regnet som senter i planen, oppfordres kommunene Stavanger, Sandnes og Sola om å igangsette eget arbeid for en kommunedelplan for området Forus, som skal ivareta utvikling av næring, handel og bolig i området. Side 49 nytt punkt Retningslinjene gjelder for kommuneplaner og reguleringsplaner for boliger og kombinerte bolig- og næringsområder. Tetthetskravene til arealplaner som omfatter boligformål må vurderes opp mot en større sammenhengende struktur, både når det gjelder transport, møteplasser og rekreasjon. Tetthetskravet i planer som omfatter boliger må omfatte minimum nærlekeplass, områdelekeplass og interne gang- og sykkelveier, enten innenfor selve planområdet eller i sammenheng med tilgrensende boligområder. Side Endres til Anbefalt tetthet er avhengig av størrelse, utforming og kvaliteter i og nær området, men det kan tas utgangspunkt i følgende: Side Alternativ A (Både alternativ A og B har vært på høring) I tillegg innarbeides følgende i planen: Influensområdet for hovedkollektivtrasé økes fra 300 meter til 500 meter i tråd med prinsipper for videre utvikling av transportsystem på Nord-Jæren fastsatt av samferdselsdepartementet. 3

14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Sidsel Haugen R.Versteigen,I.Andreassen m/fl. Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret HØRINGSUTTALELSE FRA SANDNES KOMMUNE, BEGRENSET HØRING AV FORSLAG TIL REGIONALPLAN FOR JÆREN 1. SAKEN GJELDER Sandnes bystyre avga i sak 128/12 den sin samlede høringsuttalelse til Fylkesutvalgets utsendte forslag til Regionalplan for Jæren med tilhørende konsekvensutredning. Rogaland fylkeskommune mottok en stor mengde høringsuttalelser og det ble således gjennomført et betydelig etterarbeid høsten 2012/vinteren Kommunene har vært involvert i dette arbeidet gjennom hhv. administrativ prosjektgruppe og den politiske styringsgruppen. Fylkesmannen har vært representert i prosjektgruppen. I møte sluttbehandlet politisk styringsgruppe det samlede planforslaget til Regionalplan for Jæren. Spørsmålet om behovet for ny begrenset høring av endringer hadde da blitt vurdert og det var ikke funnet grunnlag for slikt. Saken ble således lagt frem for Fylkesutvalget og endelig behandlet i Fylkestinget Fra Fylkestingets behandling foreligger 20 endringsforslag. Resultatet er at de deler av vedtaket som innebærer vesentlige endringer vs. høringsutkastet må legges ut på en begrenset høring. Høringsfristen er satt til I mottatt oversendelsesbrev (vedlegg 1) opplyser Rogaland fylkeskommune at eventuelle innspill til Fylkestingets vedtatte endringer ventes å bli lagt frem for sluttbehandling i Fylkestinget Utover høringsbrevet hvor endringene fremgår er det ikke vedlagt ytterligere faglige vurderinger, analyser eller konsekvensvurdering av nye endringsforslag. 1

15 2 Rådmannen fremmer i denne saken sine forslag til Sandnes kommune sin uttalelse til de omsøkte endringsforslagene. Forslaget til høringsuttalelse er utarbeidet med grunnlag i bystyrets opprinnelige høringsuttalelse av og den etterfølgende oppfølgingen som er gjort av kommunens representanter i administrativ- og politisk styringsgruppe. Det er særskilt lagt vekt på det forarbeidet som ble lagt ned i kommunens deltakelse i politisk styringsgruppe sitt arbeid i mai d.å. da flere av endringene gjelder saksforhold som sto sentralt i innspurten av arbeidet. Det er særskilt lagt vekt på manglende konsekvensutredninger av de endringsforslag som omfatter ny handelsbestemmelse. Når det gjelder de endringsforslagene som ikke har vært tema i politisk styringsgruppe, har rådmannen lagt vekt på bystyrets opprinnelige høringsuttalelse samt faglige vurderinger av nye forslag mht antatte konsekvenser. 2. KORT RESYMÉ - PLANPROSESSEN REGIONALPLAN FOR JÆREN Fylkesutvalget vedtok å sende forslaget til Regionalplan for Jæren ut på høring. Planforslaget inneholder ny regional planbestemmelse for handel og en rekke nye retningslinjer. Det ble utarbeidet konsekvensanalyse for bestemmelsen og retningslinjer for handel og senterstruktur, slik de var foreslått i planforslaget fra administrativ prosjektgruppe og sluttbehandlet i politisk styringsgruppe Hensikten med revisjonen har vært å utarbeide reviderte retningslinjer for følgende tema: Bomiljø og kvalitet Samordnet areal og transport Regionale næringsområder Senterstruktur og handel Regional grøntstruktur og kjerneområder landbruk/lnf-områder Siste punktet var ikke tema i oppstartfasen og fremgår ikke av planprogrammet (fastsatt ). Det har i arbeidet med planutviklingen, før hovedhøringen høsten 2012, vært flere diskusjoner i prosjektgruppen om retningslinjene knyttet til LNF-områder og til forslag om justering av kjerneområder landbruk i arealkartet. Særlig kommunene i sør har vært engasjert i debatten. Sandnes kommune har som en konsekvens av diskusjonen, lagt inn 2 nye kjerneområder for landbruk hhv. Jødestad og Tjessheim i kommuneplan Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDPJ) - nå Regionalplan for Jæren, ble vedtatt av Fylkestinget og godkjent i statsråd Oppfølging av planen ble gjort i form av to rapporter som beskrev planens gjennomføring og måloppnåelse. Etter påtrykk fra kommunene ble det arrangert en konferanse med deltakelse fra alle berørte kommuner, regionale og statlige myndigheter. Her kom det klart fram at kommunene så behovet for en begrenset rullering av

16 3 planen. Det ble særlig pekt på behov for å rullere planens retningslinjer for tetthet/bomiljø, transport og lokaliseringsstyring av handel. Opprinnelig fremdrift for revisjonen ble stipulert til ca. 2 år, med oppstart høsten 2007 og oversendelse til Miljøverndepartementet våren Underveis ble imidlertid arbeidet stilt i bero i påvente av utarbeidelse av Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren (KVU). Planarbeidet startet opp igjen høsten 2009 og har pågått frem til juni 2012 da forslaget ble lagt ut på høring. Planforslaget var et resultat av et omfattende samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og de involverte kommunene, Fylkesmannen i Rogaland og Statens Vegvesen. Etter at høringen var avsluttet sent høsten 2012 har både prosjektgruppen og den politiske styringsgruppen vært involvert i etterarbeidet og resultatet med samlet planforslag ble behandlet av Fylkestinget Resultatet av Fylkestingets behandling er at det foreligger vedtak om 20 endringer. 15 av disse er nå lagt ut på en ny begrenset høring jfr kravene om høring i plan- og bygningsloven. De øvrige 5 endringene er av fylkeskommunen vurdert som mindre endringer og faller utenfor kravene om ny begrenset høring. Fylkeskommunen forventer med dette sluttbehandling av Regionalplan for Jæren i Fylkestinget den NY BEGRENSET HØRING VURDERINGER OG ANBEFALINGER 3.1 Virkninger av endelig Regionalplan for Jæren Sandnes kommune har gjennom hele prosessen fremholdt betydningen av at revidert plan blir fullført slik at Regionalplan for Jæren (RPJ) kommer på plass og kan gjøres operativ. Pr d.d. har kommunen flere midlertidige løsninger i kommuneplanens arealdel etter mekling, som følge av at Regionalplan for Jæren ikke er fullført. Rådmannen ser nå at det er reell mulighet for at dette blir løst og at RPJ kan brukes i ferdigstillelsen av forslaget til revidert kommuneplan for Sandnes som skal fremmes innen årsskiftet. Endelig godkjent RPJ vil også gjøre det mulig for kommunen å få på plass og bruke nødvendige overgangsbestemmelser i påvente av revidert kommuneplan, som sikrer at enkeltplaner utvikles i samsvar med RPJ. Dette er særlig aktuelt for områder langs definerte kollektivakser og i transformasjonsområder i gjeldende kommuneplan. Endelig vedtatt RPJ får direkte betydning for kommunenes planarbeid på følgende måter: Regional planbestemmelse har direkte juridisk virkning og erstatter Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, samt tidligere retningslinjer om at all handel skal lokaliseres i sentrene Retningslinjene styrende og gir grunnlag for å fremme event. innsigelser

17 4 I tillegg kommer Faglige anbefalinger råd for videre planlegging 3.2 Fylkestingets endringer - vurdering og anbefaling Det gis i det etterfølgende en kort redegjørelse for endringsforslagene med tilhørende anbefaling om uttalelse. I vedlegg 2 foreligger en enkel tabell med Fylkestingeets endringsvedtak og kort merknad om endringen foreslås imøtekommet eller ikke. Her fremgår også sidereferanse til selve høringsdokumentet, som følger vedlagt i sin helhet i vedlegg Fylkestingets endringer kapittel 3 Samordnet areal og transport Under punkt 3.7 Rekkefølge i transportstrukturen er det egne retningslinjer om kollektiv, sykkel og veg. Disse er samordnet med punkt 3.6 om rekkefølge i utbygging av boligområder. Utbyggingsarealer fra Forus til Sola sentrum og mot flyplassen er her prioriterte områder i den første perioden ( ). Dette er ikke inkludert med prioritering av kollektiv i retningslinje Fylkestinget har tatt inn tilføyelsen. Rådmannens vurdering og anbefaling; rådmannen mener tilføyelsen gir økt konsistens i RPJ og støtter at tilføyelsen tas inn Fylkestingets endringer kapittel 4 Senterstruktur og handel RPJ inneholder en regional planbestemmelse. Det er bestemmelse 4.2 om lokalisering av handelsetableringer i sentre. Ny Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft og innholdet i den regionale planbestemmelsen erstatter den Rikspolitiske bestemmelsen. Den er videre gitt en regional tilpasning som samsvarer med innholdet i retningslinjene. Fylkestinget har vedtatt et tillegg i den regionale planbestemmelsen (pkt. 4.2) hvor det legges inn et unntak fra forbudet mot handelsetableringer utenfor avsatte senterformål, for felt C på Forus. Hensikten med unntaket opplyses å være muligheten for at i felt C på Forus kan en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt etablere seg. Samtidig har Fylkestinget i kapittel 5 Regionale næringsområder vedtatt å endre denne delen av Forus fra næringsområde kategori allsidig virksomhet til kategori høy urbaniseringsgrad (se fig. 5.4 side 45). I retningslinje 4.12 om Etablering av nye sentre og utvidelse av eksisterende har Fylkestinget endret opprinnelig formulering om at nye lokalsentre eller utvidelser av eksisterende tillates forutsatt at kommunene dokumenter et behov, til at kommunene utarbeider en regional handelsanalyse. Fylkestinget har vedtatt ny retningslinje 4.13 som gjelder Forus. Her fremgår at det at kommunene kan vedta å endre bruken av eksisterende

18 5 areal til kjøpesenter på Forus innenfor vedtatt regulering. Dimensjonering av samlet handelsareal avklares gjennom regional handelsanalyse. I tekstdelen av kapittel 4 har Fylkestinget vedtatt å gjøre en tilføyelse om at siden Forus ikke er definert som senter i RPJ, oppfordres kommunene Stavanger, Sandnes og Sola om å igangsette eget arbeid med en kommunedelplan for området Forus, som ivaretar utvikling av næring, handel og bolig i området. Denne tekstlige tilføyelsen er ikke omfattet den begrensede høringen. Rådmannens vurdering og anbefaling Sandnes bystyre uttalte i sitt vedtak tilslutning til bestemmelsen og retningslinjene for senterstruktur og handel, med unntak av krav til parkeringsdekning. Kommunen fremmet i eget punkt forslag til endring av retningslinjene i RPJ knyttet til parkering. Sistnevnte er delvis tatt tilfølge. Det er ikke oversendt høringsinstansene noen ajourført konsekvensutredning knyttet til nye endringsforslag som omfatter handel og senterstruktur. Konsekvensutredning av endringen som er gjort i regional planbestemmelse er ikke bearbeidet. Heller ikke endringen av næringskategorien for området felt C på Forus, fra allsidig virksomhet til høy urbaniseringsgrad, er konsekvensvurdert. Rådmannen påpeker at manglende konsekvensutredning av unntak for handelsetableringer utenfor senterstrukturen og formålsendring fra næring til handel i felt C på Forus, gjør det vanskelig å vurdere endringsforslagene. Konsekvensutredningen skal gi en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn. Hensikten er å bidra til at vesentlige konsekvenser av ulike valg er godt belyst i løpet av planprosessen, ved høring av planforslaget og ved planvedtak. Rådmannen er bekymret for at manglende beskrivelse og vurdering av virkningene som endringsforslagene kan få for miljø og samfunn kan medføre klager fra øvrige innsigelsesmyndighet som da må gå til Miljøverndepartementet og dermed ytterligere forsinker i regionalplanarbeidet. Dette aktualiseres når nye bestemmelser om handel og senterstruktur ikke er basert på en grundig konsekvensutredning. Endringene kan få store konsekvenser for miljø og samfunn. Fylkeskommunen henviser i sitt høringsbrev til konsekvensutredningen som fulgte regionalplanforslaget Her fremgikk blant annet at; - Lokalisering av all nyetablering av handel i sentre vil kunne redusere økningen i transportbehov tilknyttet handel ettersom sentre er kollektivknutepunkt og tilgjengelig ved sykkel og gående

19 6 - Nyetableringer av handel i sentre vil være mer tilgjengelig med kollektiv, sykkel og gange enn videreutvikling av handel utenfor sentre - Økt handel i sentre kan føre til økt økonomisk aktivitet og en høyere andel arbeidsplassere i sentrum Det vurderes av rådmannen at et unntak fra planbestemmelsen om handel og senterstruktur kan svekke mulighetene for og måloppnåelsen når det gjelder tilgjengelighet, styrkede senterområder og redusert transportarbeid. Videre at endringsforslagene som gir unntak for ny handel på Forus kan svekke intensjonen i regionalplanens tekstdel, kapittel 4. Her har Fylkestinget vedtatt å gjøre tilføyelse om at siden Forus ikke er definert som senter i RPJ, oppfordres kommunene Stavanger, Sandnes og Sola om å igangsette eget arbeid med en kommunedelplan for området Forus, som ivaretar utvikling av næring, handel og bolig i området. Slik rådmannen forstår endringen og unntaket om Forus i planbestemmelsen dreier dette seg om flyttingen av IKEA. Innsigelsen fra Fylkesmannen til reguleringsplan for Forus felt C1 i Stavanger og Sola kommuner ble avgjort av Miljømiljøverndepartementet Reguleringsplanen ble ikke stadfestet og i begrunnelsen fremholdes bl.a. at en relokalisering til C1 bidrar til en videre byspredning og bilavhengighet. Det etterlyses grundigere vurderinger av virkninger for den samlede kollektivsatsingen i Forusområdet og det henvises til KVU for transportsystem på Jæren sine anbefalinger om fortetting og transformasjon. Til planforslaget var vedlagt konsekvensutredning. Departementet anbefaler at hele Forusområdet undergis en samlet vurdering mht tiltak for å redusere personbiltrafikken og å øke kollektivandelen. Miljøverndepartementet har senere behandlet Regionalplan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, med regional planstemmelse. Til planbestemmelsen forelå en unntaksbestemmelse knyttet til tomt for etablering av IKEA i Vestfold-Grenlandområdet på Danebu v/e18, et ubebygd område avsatt til regionalt næringsområde. Statens vegvesen fremmet innvending mot unntaksbestemmelsen. Miljøverndepartementet har godkjent unntaksbestemmelsen. Det begrunnes bl.a. med at lokalisering på Danebu vil redusere biltrafikken som i dag går til Slependen og at det ikke er funnet andre lokaliseringer som oppfyller kravene. Departementet har for øvrig fastholdt forbud mot øvrig handel langs E18. Knyttet til godkjenningen av unntaket er det bl.a. stilt krav om minimum 15% kollektivandel og arealeffektive løsninger med f.eks. krav i reguleringsplanen om parkeringskjeller og redusert bakkeparkering. Reguleringsplanen for etablering av IKEA på Danebu har fått et krav om å måtte være fremmet innen 4 år dersom unntaksbestemmelsen skal være gyldig.

20 7 Utfallet av de to sakene om unntaksbestemmelse til planbestemmelsen om handelsetablering har blitt ulikt. Innholdsmessig er imidlertid sakene forskjellige da Danebu dreier seg om ny etablering i en region, men IKEA saken på Forus handler om relokalisering innenfor samme området. Felles for de to sakene er kravene til konsekvensutredning og dokumentasjon av måloppnåelse ift nasjonale krav til samordnet areal/transport, arealeffektivitet, økt kollektivandel og redusert transportmengde. For Forusområdet konkret er betydningen av en helhetlig vurdering og løsning understreket særskilt av departementet. Rådmannen vil understreke at Sandnes og regionen er avhengig av å kunne få gjennomført planarbeidene om utviklingen av Forus/Luraområdene, både med hensyn til arealutvikling og transportsystem. En ytterligere forsinkelse i godkjenningen av RPJ nå er ikke tilfredsstillende. I kommunal planstrategi er dette arbeidet prioritert som en av de 4 felles oppgavene som Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg forplikter seg til. I tillegg er det i RPJ kapittel 10 særskilt omtalt at utviklingen av Forus/Lura-området er en oppfølgingsoppgave, og oppfordringen om et slikt plansamarbeid mellom kommunene er også understreket av Fylkestinget kfr vedtaket. Når det gjelder ny retningslinje som tilsier at kommunen kan vedta å endre bruken av eksisterende areal til kjøpesenter på Forus innenfor vedtatt regulering, bemerker rådmannen at slike vurderinger kan foretas gjennom kommuneplanarbeidet. Med henvisning til det interkommunale arbeidet som er omtalt ovenfor, vil det imidlertid være en fordel dersom arealbruken på Forus, i stedet revurderes gjennom et felles interkommunalt kommunedelplan arbeid. Rådmannen tilrår at bystyret avviser endringen i punkt 4.2 Regional planbestemmelse og den nye retningslinjen Av tekstdelen i kapittel 4 og som eget punkt i kapittel 10 Oppfølging og gjennomføring av planen fremgår at det skal lages en regional handelsanalyse som inneholder en felles metodikk for beregning av handelsareal. Handelsanalysen skal synliggjøre konsekvenser både for senteret de er en del av, og for øvrig senterstruktur. De må være sammenlignbare og ha en form og et innhold som gjør de tilgjengelige for beslutningstagerne. Etter rådmannens oppfatning må den regionale handelsanalysen utarbeides i regi av fylkeskommunen og i samarbeid med kommunene. Videre bør det presiseres i retningslinje at behov for nye senterområder og foreslått handelsareal skal vurderes med grunnlag i den regionale handelsanalysen.

21 8 Rådmannen tilrår at endringen i retningslinje 4.12 endres til å lyde; tillates, forutsatt at behov og samfunnsnytte fremgår i den regionale handelsanalysen Fylkestingets endringer kapittel 5 Regionale næringsområder Fylkestinget har vedtatt at Mekjarvik skal defineres inn som del av både næringskategori II allsidig virksomhet og næringskategori III arealkrevende virksomheter. Opprinnelig var Mekjarvik kun definert som kategori III område. Videre er det vedtatt at Vestre Åmøy tas ut som av næringskategori III. Oppdatert kart for Mekjarvik er vedlagt høringsbrevet. Området nord for Tvedtsenteret på Forus er i fig. 5.4 endret fra kategori II allsidig virksomhet til kategori I område med høy urbanitetsgrad. Rådmannens vurdering og anbefaling Sett ut fra et rent næringsutviklingsmessig perspektiv har ikke rådmannen merknader til endringene for Mekjarvik og Vestre Åmøy. Det tilrås følgende uttalelse: Til selve endringen sett utfra et rent næringsutviklingsmessig perspektiv har ikke rådmannen merknader og tilrår at det tas til etterretning. Når det gjelder forslaget om å endre felt C på Forus fra næringsområde kategori II allsidig virksomhet til kategori I høy urbaniseringsgrad, vil rådmannen påpeke at det endrede næringsformålet ikke omfatter handel. På dette grunnlaget vurderes det at et unntak for handel her, forutsetter en formålsendring. Når det gjelder endret næringskategori for deler av Forus fraråder rådmannen denne endring. Det vises til vurderingen gitt ovenfor Fylkestingets endringer kapittel 6 bomiljø og kvalitet Til punkt 6.1 Krav til tetthet har Fylkestinget omskrevet retningslinje 6.1.3, men dette vedtaket er ikke omfattet av høringen. Videre er det gjort en tilføyelse til den innledende teksten i retningslinje Denne retningslinjen består av et tabelloppsett som konkretiserer kravene til tetthet i rene boligområder eller kombinerte bolig- og næringsområder (høy urbaniseringsgrad). Fylkestinget har lagt til formulering om at kravene er av førende karakter og at hensikten er å balansere tetthet mot kvalitet. Jo høyere tetthet, jo strengere krav til høy kvalitet. Pkt 6.3 omhandler krav til privat og felles uteoppholdsareal. Her har Fylkestinget strøket retningslinje om at maks 2/3 av felles uteoppholdsareal bør være underbygget for å sikre at busker og trær vokser. Rådmannens vurdering og anbefaling Endelig utforming av retningslinje 6.1.3, og har vært gjenstand for mye drøfting i etterarbeidet fra høringen. Den politiske

22 9 styringsgruppen har fått utarbeidet tilleggsrapport fra prosjektgruppen som bl.a. viser eksempler på tetthet, kvalitet etc. fra nesten alle kommunene. Byområder med høy utnyttelsesgrad stiller store krav til tilstrekkelige og kvalitativt gode uterom i bystrukturen, og til utforming og variert sammensetning av boligmassen for å kunne ivareta bokvaliteten. Reviderte retningslinjer kombinerer regler for arealutnyttelse med bestemmelser som sikrer estetiske hensyn i bomiljøet og kvalitetskrav til uteoppholdsarealer. Sandnes har i politisk styringsgruppe fremmet et konkret forslag til formulering av retningslinje og innledningsteksten til Rådmannen tilrår at dette fremmes på nytt som et alternativ til Fylkestingets vedtatte endring : foreslås formulert slik: Det påligger kommunene å sørge for at enkeltprosjekter og delområder inngår i en større sammenhengende struktur både når det gjelder transport, møteplasser og rekreasjon. Et studieområde bør omfatte minimum nærlekeplass, områdelekeplass og interne gang- og sykkelveier tilleggstekst til innledningen: Kravene til tetthet for selve planområdet kan variere så lenge gjennomsnittlig tetthet i et naturlig avgrenset planområde er oppfylt. Når det gjelder Fylkestingets vedtak om å stryke retningslinje er rådmannen av den oppfatningen at tilrettelegging for vegetasjon på felles uteoppholdsarealer er viktig for bokvalitet og attraktivitet i by- og boligområder. Det er ønskelig at en regional retningslinje setter overordnete kvalitetskrav til felles uteoppholdsareal ettersom reguleringsplanbehandlingen viser at det ofte foreslås planløsninger hvor felles uteoppholdsarealer er lagt over parkeringsanlegg og/eller på tak. Slike løsninger medfører at mulighetene for vegetasjon og varierte landskapstilpasninger på disse områdene blir svekket. Følgene kan bli redusert bokvalitet særlig for barn og unge ifm. lese og uteopphold i nærmiljøet. Dersom bystyret kommer frem til å ville støtte endringsforslaget om å stryke retningslinjen om dette kvalitetskravet i RPJ, anbefaler rådmannen at et tilsvarende kvalitetskrav innarbeides i egen kommuneplan. Rådmannen tilrår at retningslinje opprettholdes Fylkestingets endringer kapittel 7 regional grøntstruktur og kjerneområde landbruk/lnf-områder Fylkestinget fikk seg forelagt to alternative forslag til formulering av retningslinje om tettsteder i kjerneområde landbruk. Alternativ A hadde ordlyden om at i utviklingen av tettstedene er hensynet til kjerneområde landbruk avgjørende, mens i alternativ B var det formulert med at landbruket skal tillegges stor vekt. Fylkestinget har vedtatt formuleringen i alternativ A, og dette vedtaket er ikke omfattet av ny begrenset høring.

23 10 Sandnes bystyre anbefalte i sin uttalelse alternativ B. Fylkestinget har vedtatt fire endringer som alle gjelder retningslinjer i pkt 7.2 LNF-områder. Punkt 7.2 i RPJ har ikke vært gjenstand for særlige drøftinger i etterarbeidet fra høringen, og var heller ikke et særskilt tema i bystyre sin uttalelse ved hovedhøringen. Til retningslinje om regional grøntstruktur har Fylkestinget gjort en tilføyelse om at et eller flere av punktene (opplisting av størrelser og avstander) kan fravikes etter en helhetsvurdering og dersom lokale forhold tilsier det. I retningslinje om alternativ bruk av ledige driftsbygninger på landbrukseiendom har Fylkestinget endret retningslinjen om at bruk av bygninger til virksomhet ut over gårdstilknyttet næringsvirksomhet tillates etter nærmere vurdering. Opprinnelig formulering var at det tillates som hovedregel ikke. Tilsvarende endring er vedtatt i retningslinje om alternativ bruk av ledige driftsbygninger på fraskilte tun. Bruk til formål som krever større og varige investeringer i eksisterende bygg, kan tillates ( ). Bruksendringer til publikumsrettet virksomhet kan tillates der forholdene ligger til rette for det ( ). I retningslinje er formulert at godkjent bruksendring kan gis varig virkning (opprinnelig tekst bør gis for tidsavgrenset periode, ikke varig endring). Rådmannens vurdering og anbefaling Når det gjelder regional grøntstruktur er det nødvendig med konkretisering gjennom kommuneplan for å få til en god måloppnåelse. Tillegget som Fylkestinget har vedtatt støttes, men etter rådmannens syn er det nødvendig å knytte dette tettere til kommuneplanleggingen. Det vil gi avklaringer for etterfølgende reguleringer og samtidig skape forutsigbarhet for berørte parter. Rådmannen tilrår at tillegget i retningslinje gis følgende ordlyd; Ett eller flere av punktene kan fravikes etter en helhetsvurdering, hvis de overordnede samfunnsinteressene og de planmessige helhetsløsninger er ivaretatt gjennom kommuneplanen. RPJ skal gi retningslinjer som både skal brukes i videre planlegging i bykommuner der landbruket er under press og i land-kommuner der landbruket er kjernevirksomheten. Å få til entydige retningslinjer som gir ønsket måloppnåelse med så vidt ulike rammebetingelser er krevende. Rådmannen ser at uansett utfall av RPJ på dette punktet så vil det være nødvendig at kommunene konkretiser sin politikkutforming gjennom Landbruksplanen og at helhetlige planmessige avklaringer skjer i kommuneplanen. Forslaget til KDP Landbruk for Sandnes vil bli lagt frem