Utfordringsanalyse av pleie og omsorgstjenesten i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Utfordringsanalyse av pleie og omsorgstjenesten i Nord-Trøndelag Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune. Dato: Prosjektleder: Bente Kne Haugdahl

2 Innhold 1. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommunene» Gjennomgang av pleie og omsorgsutfordringer i Nord-Trøndelag Sammendrag Demografi Befolkningsmengde og fremskrevet folkemengde i Nord-Trøndelag Aldersbæreevne Familieomsorg Inn og utflytting av fylket Andel befolkning i tettsted Driftsutgifter i pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr innbygger Korrigert driftsutgifter pr mottaker Prioritering mellom institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering Omsorgstjenestebrukere Mottakere av hjemmetjenester Tildelte timer i uken. Hjemmebasert Beboere på institusjon Bistandsbehov hos brukere Bistandsbehov hjemmebasert Bistandsbehov institusjon Institusjon og heldøgnbemannet bolig Plasser avsatt til rehabilitering Demensomsorgen Lege og fysioterapitimer i sykehjem Korttidsplasser og sykehusforbruk Bemanning Folkehelse Levekår Helse og sykdom Sykefravær Side 2

3 1. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommunene» Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag utvikler en dataløsning som vil lette kommunens plan- og utviklingsarbeid. Det eksisterer i dag en rekke informasjonskilder for kommunene som de kan bruke i sitt plan og utviklingsarbeid, men de ligger spredt og vanskelig å sammenstille. Det Fylkesmennene jobber med er å man samler all tilgjengelig styringsdata i en kanal. Disse dataene innhentes blant annet fra data fra Statistisk sentralbyrå, spesialisthelsetjenesten og folkehelsestatistikk, herunder Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Prosjektet har to overordnet mål, det ene er å utvikle en felles portal og bedre analysekompetansen gjennom veiledning. I portalen kan kommunene lett finne all relevant styringsdata og kan sammenligne egne driftsdata med andre kommuner, og gjøre grundig analyser av egne driftsdata. Den andre hensikten med prosjektet, er å utvikle veiledning for hvordan kommunene kan analysere de data som finnes tilgjengelig i portalen. En åpen analyse av disse dataene vil kunne gi et godt kunnskapsgrunnlag for eget plan og styringsarbeid. 2. Gjennomgang av pleie og omsorgsutfordringer i Nord-Trøndelag For uthenting av KOSTRA og IPLOS statistikk er verktøy, utviklet av Helge Holthe v/fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brukt. Utdanning og sykefraværsstatistikk er innhentet fra NAV Nord-Trøndelag og folkehelsedata er innhentet fra Folkehelseinstituttet og HUNT. Forbruksstatistikk fra spesialisthelsetjenesten er innhentet fra Helse Nord-Trøndelag HF og Helsedirektoratet. 3. Sammendrag Rapporten gir et gjennomsnittsbilde av Nord-Trøndelag. Det er for øvrig kommunale variasjoner innenfor hvert område som analyseres. Det er viktig å ha med seg at analyse av statistiske data for tjenester kan sjelden gi endelige svar. Det kan ofte gi gode indikasjoner og gode utgangspunkt for spørsmål, men må bli supplert med lokalkunnskap i den enkelte kommune. Side 3

4 Tjenestemottakere, levekår og helsetilstand. Når demografi, levekår og helsetilstand ses i sammenheng kan man identifisere brukergrupper av pleie og omsorg. Samtidig kan man identifisere bredere målgrupper for forebygging, som vil kunne gi grunnlag for tiltakspakken i møte med utfordringene i morgendagens omsorg. Bistandsbehovet for alle pleie og omsorgsbrukere i Nord-Trøndelag viser at fylket har en høyere andel brukere med avgrenset bistandsbehov enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsandelen av alle brukere med omfattende bistandsbehov er lik landet for øvrig. I hjemmebasert tjeneste har fylket en høyere andel tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov og det er en høyere andel av institusjonsbeboere over 80 år som har omfattende bistandsbehov sammenlignet med landsgjennomsnittet. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at befolkningen i Nord-Trøndelag har pr i dag god helse, men levekårsdataene viser noen fremtidsutfordringer med økt negativ helseatferd som inaktivitet, vektøkning og røyking og alkoholforbruk. Alkoholforbruket er økende i Nord-Trøndelag og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at andelen med problematisk drikkeatferd trolig blir høyere frem i tid hvis det ikke gjøres nye forebyggende tiltak. Helsetilstanden i fylket viser at forekomsten av Kols og hjertesykdom, blodtrykk og kolesterol har hatt en gunstig utvikling. HUNT viser likevel til at det er fremdeles store utfordring når det gjelder god forebyggende behandling. Den økte forekomsten av overvekt, fedme og diabetes type 2 gir grunn til uro over den framtidige utviklingen. Forekomsten av hjerneslag har økt og det er dessuten grunn til å vente at antallet som har gjennomgått hjerneslag vil øke ytterligere på grunn av eldreandelen i befolkningen. For Nord-Trøndelag var det i 2006 en antatt forekomst av demens for ca 1850 personer og fremskrevet prognose mot 2025 viser at dette tallet øker til ca 2300 personer. Det store antallet personer som berøres av demenssykdommene stiller personell og tjenesteapparatet overfor store utfordringer, med å planlegge og tilrettelegge et faglig forsvarlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt sammenlignet med landsgjennomsnittet og dette vil bety økte utfordringer bl.a. for rehabiliteringstjenestene. Side 4

5 Demografi, arbeidskraftbehov og omsorgsevne. De nærmeste 10 årene viser ingen dramatisk endring i andelen eldre i Nord-Trøndelag og det vil være viktig å utnytte den relativt stabile perioden til innovative tiltak og gradvis utbygging av omsorgstjenesten. Pleie og omsorgssektorens arbeidskraftbehov anslås å øke dersom det skal opprettholdes på dagens nivå. Årsaken er økt etterspørsel og økt krav til tjenesten. Nord-Trøndelag har allerede i dag en mindre andel yrkesaktive enn landsgjennomsnittet og prognoser viser at denne utfordringen vil øke. Sektoren preges i tillegg av høyt sykefravær, avgang til pensjon og omfattende bruk av deltidsstillinger. Fylket viser en reduksjon i forholdet mellom antall omsorgsytere pr antall eldre og det vil derfor være viktig å finne løsninger hvor flere pårørende har anledning til å stå i krevende omsorgsoppgaver. Nord-Trøndelag er bedre stilt pr i dag sammenlignet med landsgjennomsnittet når det gjelder ansatte i tjenesten med fagutdanning. Økte krav til omsorgstjenesten i forhold til flere mottakere med sammensatte behov vil det stilles høyere krav til kompetanse og tverrfaglighet og uten tiltak vil fylket møte samme utfordringsbildet som landet for øvrig. Ressursforbruk og tildeling. Pleie og omsorg er den største sektoren innen det kommunale tjenestetilbudet. Kommunestørrelse og bosettingsmønster har en viss effekt på ressursbruk innen pleie og omsorgssektoren. Statistikken viser at fylket har noe større utfordringer i forhold til at flere bor i distriktene. Dette medfører sannsynligvis utfordringer i forhold til transport og bemanning. Nord-Trøndelag ligger omtrent på landssnittet når det gjelder netto driftsutgifter i prosent av de totale driftsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger viser en lavere utgift sammenlignet. Dette kan til dels forklares i at fylket har en lavere lønnsutgift pr årsverk i pleie og omsorg men kan også forklares i at det er relativt sett flere innbyggere i Nord-Trøndelag som får pleie og omsorgstjenester. Noe som igjen kan indikere en lavere terskel for tildeling eller at relativt sett flere innbyggere i kommunene i dette fylket har et definert hjelpebehov. I gjennomsnitt mottar flere innbyggere hjemmetjenester i Nord-Trøndelag og det tildeles færre timer pr bruker enn gjennomsnittet i landet. Side 5

6 Prioritering mellom institusjons-, hjemmebasert omsorg og aktivisering. Fordelingen mellom institusjon, hjemmetjenester og aktivisering viser at Nord-Trøndelag prioriterer hjemmebaserte tjenester fremfor institusjonsbasert omsorg. I hjemmebasert omsorg tildeler fylket et lavere antall timer praktisk bistand sammenlignet med landsgjennomsnittet mens hjemmesykepleietimer tildeles likt. Heldøgns omsorg og innhold i tjenestetilbudet. Nord-Trøndelag ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder dekningsgraden av botilbud. Det har vært for øvrig vært en begrenset etablering av nye institusjonsplasser de siste 4 årene samtidig som at antallet eldre i aldersgruppene 67 + har økt. Det er viktig å ha med seg at kommuner med lav dekningsgrad må vurderes i lys av andre tildelte omsorgstjenestetilbud. Det kan ikke trekkes klare konklusjoner om kommuner med lav dekningsgrad til botilbud har for svakt tilbud. Det er en høy forekomst av demens blant sykehjemspasienter i Nord-Trøndelag. Mange av pasientene med demens har i tillegg ett eller flere nevropsykiatriske symptomer. Den høye forekomsten av demens og nevropsykiatriske symptomer har betydning for klinisk praksis, drift og planlegging av sykehjem og viser at helsepersonell i sykehjem må ha god kompetanse om demens og nevropsykiatriske symptomer. Nord-Trøndelag har en lav andel plasser i skjermet enhet for personer med demens sammenlignet med landet forøvrig. Denne indikatoren viser ikke alene kvaliteten på demensomsorgen og en nasjonal kartlegging viser at det er en dobling av andre tjenestetilbud til denne brukergruppen fra 2007 til I Nord-Trøndelag har man flere plasser avsatt til rehabilitering sammenlignet med landet og det er satt av større andel fysioterapitimer pr bruker i institusjon. Tallene viser at det er blitt henvist ca pasienter årlig til rehabiliteringsinstitusjonene i fylket. Den største gruppen som ble henvist fra fastlege har hoveddiagnosen smerter i muskel/skjelett, deretter kommer diagnoser innenfor lunge, revmatologi og hjertesykdommer. Den største gruppen som ble henvist fra sykehus samme kvartal er hofteoperasjoner og annen ortopedi. Side 6

7 Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse. I Nord-Trøndelag er det et lavere antall legetimer pr bruker i sykehjem sammenlignet med landsgjennomsnittet. Korttidsplasser i kommunen og liggedøgn i sykehus. Vi ser at det er en liten økning i fylket vedrørende etablering av korttidsplasser i sykehjem. Erfaringer viser at når kommunene ikke greier å opprettholde en høyrere prosentandel av sine institusjonsplasser til korttidsopphold vil det skapes usikkerhet. Dette kan føre til at man ønsker flere langtidsplasser. Dette ses i sammenheng med en svak vekst i reinnleggelser i sykehus og forventet økt behov for etablering av korttidsplass og andre tjenestetilbud i kommunen. Antall døgnopphold i somatisk sykehus i fylket har hatt en liten økning mens antall liggedøgn har gått ned. Det er grunn til å tro at tro at iverksettelse av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, gjennom samhandlingsreformen, har bidratt til raskere utskrivning fra sykehus. 4. Demografi I utdrag fra Stortingsmelding nr 29 ( ) «Morgendagens omsorg» drøftes den høye veksten i antall eldre, særlig eldre over 80 år som har hatt en relativ høy vekst siden De neste 15 år vil, for de fleste kommunene, bli preget av mindre vekst og for noen kommuner en reduksjon av innbyggere 80+. Deretter vil tallet på eldre over 80 år gjennomgå en sterk vekst i perioden med opptil sju prosent vekst fra et år til et annet. Tallet på personer 80 år og over vil holde seg stabilt de neste år, med unntak for aldersgruppen over 90 år. I de nærmeste årene er det tallet på de yngste eldre år som vil vokse i befolkningen. Dette kan være en særlig utfordring for hjemmetjenestetilbudet. Økningen blant de aller eldste vil stille krav til videre utbygging av heldøgns tjenestetilbud. (1) Det vil være viktig å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden de neste årene til å utvikle innovative tiltak og en gradvis utbygging av tjenestetilbudet på grunn av den raske veksten i antallet eldre over 80 år. Samtidig er det viktig å ha med seg at de siste 20 årene er veksten i antallet brukere som mottar tjenester fra omsorgstjenestene i kommunene, i stor grad har vært innbyggere yngre enn 67 år. Det er flere år siden at kommunal omsorgstjeneste i hovedsak var eldreomsorg. (1) Side 7

8 4.1 Befolkningsmengde og fremskrevet folkemengde i Nord-Trøndelag 1 Figurene 1, 2 og 3 viser at Nord-Trøndelag pr i dag har en mindre andel yrkesaktive sammenlignet med de to andre fylkene, samtidig som den eldre delen er noe høyere. Pr i dag er 55 % av den Nordtrønderske befolkningen mellom år i Nord-Trøndelag sammenlignet med Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal på ca 60 %. Figur 2 og 3 viser at Nord-Trøndelag, som resten av landet, har en sterkere fremskrevet befolkningsvekst for de som er 70 år og eldre og sterkest vekst er det i folkemengde 80+. De nærmeste 10 årene er det ingen dramatisk endring for eldre over 80+, men for fylket vil den sterkeste veksten skje etter For Nord-Trøndelag har man 5 % vekst i alderen år frem mot 2040, mens man har en vekst på 62 % i alderen år og 97 % vekst i alderen 80 år og eldre. Fig1. 1 Befolkningsframskriving er en beregning av fremtidig befolkningsstørrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn, alder og bosted. Beregningen gjøres ved å anvende sannsynligheter eller rater for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler. Befolkningen fremskrives fra 1. januar ett år til 1. januar neste år. Side 8

9 Fig.2. Fig.3. Side 9

10 4.2 Aldersbæreevne 2 I 2000 var det i Norge 4,7 personer i yrkesaktiv alder per eldre (67+), mens koeffisienten for aldersbæreevne reduseres til 3,5 i 2030 og 2,9 i Nedgangen i andel personer i yrkesaktiv alder i forhold til andel eldre, vil trolig bli en utfordring både for personellsituasjon i helse- og omsorgssektoren og for øvrig verdiskaping og velferdsutvikling.(1) Figur 4 viser er aldersbæreevnen for Nord-Trøndelag i dag er 3,8. Prognosen viser at denne vil reduseres til 2,9 i 2025 og 2,3 i 2035 noe som viser en svakere bæreevne enn landsgjennomsnittet. Fig Familieomsorg Stortingsmeldingen om morgendagens omsorg peker på at endringer i befolkningens alderssammensetning har betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på og vil kunne påvirke framtidige familieomsorgsmønstre. Møte med morgendagens omsorgsutfordringer vil være avhengig av å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. (1) I Nord-Trøndelag viser forholdet pr i dag at antall omsorgsytere, pr antall eldre over 80 år, er på 4,4 og prognosen viser at denne vil reduseres til 3,8 i 2025 og 2,5 i (fig 5) Når fylket viser en reduksjon i omsorgsevnen 3, vil det være viktig å finne løsninger hvor flere pårørende har anledning til å stå i krevende omsorgsoppgaver. Fig 5. 2 Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen, og er av vesentlig interesse for framtidas økonomiske bæreevne og for velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester. 3 FNs familieomsorgskoeffisient eller forholdet mellom antall personer over 85 år og antall personer i alderen år, er et demografisk uttrykk for potensiell omsorgsevne Side 10

11 4.3 Inn og utflytting av fylket 4 I Norge har de mest sentrale kommunene hatt et samlet flytteoverskudd på flyttinger i Sentraliseringen, eller flytteoverskuddet i de mest sentrale kommunene, har vært økende fra Økningen kommer etter en nedgang i årene De andre kommunegruppene noe sentrale kommuner, mindre sentrale kommuner og minst sentrale kommuner opplevde flyttetap. (2) Nord-Trøndelag har en litt større tilflytting enn utflytting, men ikke i betydelig grad (fig 6 og 7). Det er for øvrig store variasjoner i kommunene i Nord-Trøndelag som landet forøvrig. Fig.6 Fig.7 4 Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske fylker eller mellom et norsk fylke og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. Flyttinger mellom kommunene i fylket er ikke regnet med. Side 11

12 4.4 Andel befolkning i tettsted Kommunestørrelse og bosettingsmønster har en viss effekt på ressursbruk innen pleie og omsorgssektoren. Fylket har noe større geografiske utfordringer i tjenesteproduksjon sammenlignet med landsgjennomsnittet. 60 % bor i tettsteder mens hele 40 % bor ut i distriktene. (fig 8) Dette kan medføre noe større utgifter i forhold til transport og bemanning spesielt for distriktskommuner. Fig.8. 5 Driftsutgifter i pleie og omsorg 5 Pleie og omsorg er den største sektoren innen det kommunale tjenestetilbudet. Kommunenes utgifter til pleie og omsorg omfatter blant annet pleie og omsorg i institusjoner og i hjemmet, velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede og forvaltning og drift av institusjoner. Pleie og omsorgstjenesten etterspørres i stor grad av den eldste delen av befolkningen selv om de siste årene også har vært en utvikling i retning av flere yngre mottakere. Mye av variasjonene i kostnader til pleie og omsorg kan imidlertid forklares med forskjeller i alderssammensetning i befolkningen. Når en sammenligner går det frem at Nord-Trøndelag ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsutgifter i prosent av de totale driftsutgifter. Det har i perioden vært en nedgang i andelen driftsutgifter til pleie og omsorg av de totale driftsutgiftene i kommunene. En av årsakene til nedgangen er endret finansiering av barnehagesektoren, og forteller ikke at prioriteringen av pleie- og omsorgtjenesten isolert er blitt lavere sammenlignet med de andre tjenestene i kommunesektoren. 5 Indikatoren viser hvor stor andel av de frie inntektene som går til pleie og omsorg, Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Side 12

13 Fig Netto driftsutgifter pr innbygger Figur 10, 11 og 12 viser at det har vært en økning i netto driftsutgifter til pleie og omsorgstjenesten pr. innbygger, men fylket har en lavere netto driftsutgift pr innbygger over 67 år sammenlignet med landet. Dette kan til dels forklares i at fylket har en lavere lønnsutgifter pr kommunalt årsverk eksl fravær i pleie og omsorg. Fig.10. Side 13

14 Fig.11. Fig Korrigert driftsutgifter pr mottaker 6 Nord-Trøndelag ligger lavere i korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester sammenlignet med de andre fylkene og landet. Det samme gjelder for korrigerte bruttokostnader pr mottaker i hjemmetjenesten. Dette kan dels skyldes at det relativt sett er flere innbyggere i Nord-Trøndelag som får slike tjenester sammenlignet med kommunene i de andre fylkene (se kap 7.1) noe som kan indikere en lavere terskel for tildeling eller at relativt sett flere innbyggere i dette fylket har et definert hjelpebehov. Dette ses i sammenheng med at fylket har en lavere andel tjenestetilbud til innbyggere målt i timer pr uke (fig 22) og en lavere andel hjemmeboende med høy timesats sammenlignet med landet (fig 21). 6 Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene ved den aktuelle tjenesten. Side 14

15 Fig.13. Fig Prioritering mellom institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering Statistikken nasjonalt viser klare trekk når det gjelder prioritering. Det ene er at hjemmetjenesten får stadig flere tjenestemottakere og samtidig er antallet beboere på institusjon noe redusert. Antallet yngre tjenestemottakere har økt. Utbyggingen av hjemmetjenester skyldes først og fremst tilstrømming av yngre brukere, men også at flere kommuner yter heldøgns omsorgstjenester i omsorgsboliger, bokollektiv etc., som ikke er definert som institusjonelle tilbud (4) Fordelingen mellom institusjon, hjemmetjenester og aktivisering i prosent viser at Nord-Trøndelag prioriterer hjemmebaserte tjenester fremfor institusjonsbasert omsorg. Her er det kommunale variasjoner som har sitt utspring i geografiske forskjeller hvor man i enkelte kommuner har lang reiseavstand til sentrumsnære tjenester. Treårsperioden viser at enkelte kommuner har en relativ stor nedgang i sin institusjonsomsorg mens enkelte kommuner har vekst. Dette kan også være et resultat av bevisste faglige og politiske valg og prioriteringer. Side 15

16 Fig.15. Fig.16. Fig.17. Side 16

17 7 Omsorgstjenestebrukere Stortingsmelding nr 29 ( ) «Morgendagens omsorg» beskriver at til tross for sterk vekst i de eldste aldersgruppene de siste tiårene, at det ikke er blitt flere eldre brukere av alders- og sykehjem og hjemmetjenester. Dette viser at ikke alle forhold kan forklares av demografi, men at utviklingen også preges av andre endringer i samfunnet. For eksempel kan forskyvning av oppgaver mellom både spesialisthelsetjenesten, familieomsorgen og de kommunale omsorgstjenestene forklare noe av utviklingen. Å beskrive den kommunale omsorgstjenesten som eldreomsorg er med tiden blitt utilstrekkelig, det med årene blitt flere bruker i aldergruppen under 67 år. Helsemessig består gruppen hjemmetjenestemottakere under 67 år av to større og to mindre grupper. Den største gruppen er mennesker som har en av mange ulike somatiske lidelser (39 prosent), blant disse dominerer nevrologiske tilstander som MS, hjerneslag, hode- og ryggskader. Psykiske lidelser er også en stor gruppe (37 prosent). De to mindre gruppene er mennesker med utviklingshemming (13 prosent) og personer med rusproblemer (9 prosent). (1) Det har skjedd en gradvis bedring av i eldres funksjonsevne over tid men med høyere alder forventes en økning i antall personer med demens der aldring er den viktigste risikofaktoren. Eldre ser også ut til å være mer utsatt for psykiske lidelser enn yngre og vi ligger i Norge på verdenstoppen når det gjelder lårhalsbrudd. Det har vært en økning i hjerte og kar-sykdommer, men en tydelig nedgang i dødeligheten ved hjerteinfarkt. KOLS er en av de nye store folkesykdommene og årsaken til de fleste tilfellene er tobakksrøyking. Antallet diabetes har økt og flere får diabetes i yngre alder enn tidligere. Andelen av den norske befolkningen som er overvektig øker og vil være en utfordring fremover. Overvekt og fedme er risikofaktorer for en rekke sykdommer som blant annet type 2- diabetes og hjerte og karsykdommer (12). Selv om Folkehelsemeldingen (Meld. St.34 ( ) beskriver at den norske befolkningen har i hovedsakelig god helse vil økende levealder og flere eldre i befolkningen føre til at det er flere som lever med kroniske sykdommer. I dag er det kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander som har størst betydning for befolkningens helse. (11) Mange av disse tjenestemottakerne får sitt tilbud fra hjemmetjenesten og dagaktivitetstilbud i samme omfang som i sykehjem, målt i timetall. (1) Dette kapitlet ses i sammenheng med kapitel 12 hvor folkehelseprofilen for fylket og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag drøfter mer inngående levekår og helsetilstander i fylket. Side 17

18 7.1 Mottakere av hjemmetjenester Det var ved årsskiftet (2012/2013), 7650 mottakere av pleie og omsorgstjenester i Nord-Trøndelag og de fordelte seg aldersmessig slik; 35 % er under 66 år, 20 % er mellom 67 og 79 år og 45 % er over 80 år. Av alle mottakere i pleie og omsorgstjenester i Nord-Trøndelag mottar 80 % hjemmetjenester. Av disse er 35 % under 66 år, 18 % er mellom 67 og 79 år og 45 % er over 80 år. For den eldre delen av befolkningen mottar 52 % av alle eldre over 80 år enten institusjonstjenester eller hjemmetjenester i Nord-Trøndelag. 14 % av mottakerne er sykehjemsbeboere og av disse har 81 % på langtidsopphold. Av alle mottakere som bor i omsorgsbolig er 48 % over 80 år. I gjennomsnitt mottar flere innbyggere hjemmetjenester i Nord-Trøndelag enn gjennomsnittet i de andre fylkene og landet for øvrig. Fig.18. Fig.19. Side 18

19 Fig Tildelte timer i uken. Hjemmebasert 7 Når det gjelder hjemmetjenester, gir imidlertid dekningsgraden kun en del av bildet. For å få et bilde av omfanget av hjemmetjenesten som ytes er andelen brukere som mottar hjemmesykepleie og praktisk bistand, fordelt på antall gjennomsnittlig tildelte timer. I Nord-Trøndelag ble det gjennomsnittlig tildelte 5, 9 timer pr uke i praktisk bistand mens gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke med hjemmesykepleie er 4,8 timer. Når det gjelder omfang av hjemmebaserte tjenester er antallet tildelte timer med hjemmesykepleie og antall timer med praktisk bistand i uken sentrale mål. Et lavt antall timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand kan innebære at helse og omsorgsressursene fordeles på flere brukere innenfor den hjemmebaserte omsorgen. Sammenlignet med landet ser man at det tildeles et lavere antall timer med praktisk bistand pr uke pr tjenestemottaker mens antall tildelte hjemmesykepleietimer er sammenlignbart. For de som mottar både praktisk bistand og hjemmesykepleie tildeles et lavere antall timer pr tjenestemottaker pr uke. (Fig. 22, 23 og 24) Det er en lavere andel av hjemmeboende brukere i Nord-Trøndelag med høy timesats sammenlignet med landsgjennomsnittet. 7 Hjemmeboere med høy timesats er i KOSTRA definert som tjenestemottakere som har mer enn 35,5 timer hjelp per uke. Side 19

20 Fig.21. Fig.22. Fig.23. Side 20

21 Fig Beboere på institusjon I Nord-Trøndelag andelen av innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon på 12,3 % noe som er lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen av innbyggere 80 år og over som er beboere med heldøgns bemanning er 9,5 %. Denne ligger 5,8 % høyere enn landsgjennomsnittet. 48, 3 % av alle i bolig med pleie og omsorgs formål er over 80 år. Andelen er høyere enn landsgjennomsnittet. (fig 26) (se også kapitel 8) Fig.25. Side 21

22 Fig.26. Fig Bistandsbehov hos brukere 8 Stortingsmelding nr 29 ( ) «Morgendagens omsorg» beskriver at om lag 33 prosent av landets mottakere over 90 år har omfattende bistandsbehov. For de øvrige aldersgruppene er det mellom 17 og 25 prosent som har omfattende bistandsbehov. Det er en tendens til at andelen mottakere med avgrenset bistandsbehov går ned. Beboere på langtidsopphold i institusjon har gjennomgående et mer omfattende bistandsbehov enn mottakere av hjemmetjenester. Fire av fem mottakere av langtidsopphold i institusjon har omfattende bistandsbehov. 8 Gjennom Iplos-registeret får vi også opplysninger om mottakernes bistandsbehov. Bistandsbehov er et mål for i hvilken grad en mottaker er selvhjulpen på de fleste områder (noe/avgrenset bistandsbehov) eller er avhengig av hjelp på flere områder (omfattende bistandsbehov). Side 22

23 Bistandsbehovet er større blant yngre enn eldre mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Dette skyldes at mange av de eldre med omfattende bistandsbehov får hjelp i form av langtidsplass i institusjon. Yngre brukere med omfattende bistandsbehov får tildelt flere timer hjemmesykepleie og praktisk bistand enn eldre brukere med tilsvarende behov for tjenester.(1) Figurene 28 og 29 viser at Nord-Trøndelag har en høyere andel brukere med avgrenset bistandsbehov landet for øvrig. Når det gjelder brukere med omfattende bistandsbehov ligger andelen nært mot landsgjennomsnittet. Her er det for øvrig store kommunale variasjoner. I kommuner hvor brukere med avgrenset bistandsbehov utgjør en høy andel av alle mottakere av helse og omsorgstjenester, vil trolig disse bistandsbehovene dekkes gjennom hjemmebaserte tjenester. En høy andel av brukere med omfattende bistandsbehov vil derimot kunne kreve en større konsentrasjon av helse og omsorgsressurser, enten i institusjon eller i omsorgsboliger. Fig.28. Fig.29. Side 23

24 8.1 Bistandsbehov hjemmebasert Den største andelen av brukere med omfattende bistandsbehov er mellom 0-66 år. Dette tilsvarer landsgjennomsnittet. Her må man se indikatoren i sammenheng med antall personer med utviklingshemming som kan bidra til å trekke opp den prosentvise andelen som har omfattende bistandsbehov og mottar hjemmetjenester. Nord-Trøndelag har for aldersgruppen 67+ en høyere andel brukere med omfattende bistandsbehov sammenlignet med landet. Fig.30. Fig.31. Side 24

25 Fig Bistandsbehov institusjon Når det gjelder bistandsbehov for de som er innlagt på sykehjem har 80 % av alle institusjonsbeboere på langtidsopphold omfattende bistandsbehov. I Nord-Trøndelag har flere hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov for de som er over 80 år i forhold til landsgjennomsnittet (fig. 32), og en lavere andel innbyggere over 80 år som har plass på institusjon (fig 25). Det kan ikke trekkes klare konklusjoner hvorvidt det er flere brukere av pleie og omsorgstjenesten som har behov for institusjonsplass men det er en vurdering som den enkelte kommune bør ta. Fig. 33. Side 25

26 Fig Institusjon og heldøgnbemannet bolig Stortingsmelding nr 29 ( ) «Morgendagens omsorg» beskriver en utfordring i årene framover i å bygge ut kapasiteten for det samlede tilbudet av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik at vi ikke havner på etterskudd når den sterke økningen i behovet for omsorgstjenester kommer om år. Det er særlig fra rundt 2025 at behovet for heldøgns omsorgsplasser vil øke kraftig. Framskrivningen bygger på forutsetningen om at vi løser oppgavene på samme måte og med samme standard som i dag, at familieomsorgen opprettholdes på dagens nivå og at lenger levealder utsetter perioden på slutten av livet med alvorlig sykdom og funksjonssvikt. Bedre tilrettelegging av egen bolig, bruk av velferdsteknologi, dagtilbud, utbygging av trygghetsboliger og sterkere satsing på hjemmetjenester og rehabilitering, kan være alternativ til eller bidra til å utsette behovet for heldøgns omsorgsplasser. Gjennomsnittskostnaden for en heldøgns omsorgsplass i sykehjem nærmer seg en million kroner i året. Det vil være en innovasjonsoppgave for kommunene å prøve ut om en alternativ bruk av et slikt beløp kan gi andre og bedre løsninger for den enkelte.(1) Dekningsgraden av botilbud gjennom heldøgns bemannet omsorgsbolig 9 og institusjon viser at Nord- Trøndelag ligger litt over landssnittet. Det har vært en begrenset etablering av nye institusjonsplasser de siste 4 årene. Samtidig har antallet eldre i aldersgruppene 67 + økt. I Nord-Trøndelag tilsvarer antall institusjonsplasser 16 % av de som er over 80 år. En lavere dekningsgrad enn fylkene for øvrig eller landet. 9 I KOSTRA benyttes følgende definisjon: Kun de beboere som bor i bygning/bofellesskap med minst en ansatt til stede hele døgnet skal regnes med når det gjelder plasser for heldøgns pleie og omsorg Side 26

27 Tjenestetilbudet i kommuner med lav dekningsgrad må vurderes i lys av både dekningsgraden til brukere som får hjemmetjeneste og om mottakere får tilstrekkelig antall vedtakstimer. Det kan ikke trekkes klare konklusjoner om kommuner med lav dekningsgrad til botilbud har for svakt tilbud. Lav institusjonsdekning er ikke et uttrykk for dårlig kvalitet på omsorgstjenestene. Her må en se nærmere på hvordan «omsorgstrappa» er bygd opp og faktisk blir brukt. Fig. 35. Fig. 36. Side 27

28 9.1 Plasser avsatt til rehabilitering Det meldes stadig om at det er mangel på tilbud om habilitering/rehabilitering i kommunene. Dette området bør prioriteres sterkere av kommunene i form av flere tilbud og større kapasitet. Det er særlig viktig med tverrfaglig bredde på feltet noe som er utfordrende for små kommuner. 4) I Nord- Trøndelag har man flere kommunale plasser avsatt til rehabilitering sammenlignet med landet. Som det fremkommer av figur 37 har andel plasser i landet økt noe men denne økningen er marginal. Det samme gjelder for Nord-Trøndelag. De siste tre år er det blitt henvist ca pasienter til rehabiliteringsinstitusjonene i fylket. 1. kvartal i år viser at den største gruppen som ble henvist fra fastlege har hoveddiagnosen smerter i muskel/skjelett, deretter kommer diagnoser innenfor lunge, revmatologi og hjertesykdommer. Den største gruppen som ble henvist fra sykehus samme kvartal er hofteoperasjoner og annen ortopedi. (Kilde Helse Nord-Trøndelag HF, samhandlingsstatistikk 10 ) Fig ninger%20priv%20rehab%20midt%201%20tertial% pdf Side 28

29 9.2 Demensomsorgen. Det er i dag om lag personer med demens i Norge, og vi regner med at om lag personer både syke og pårørende er berørt av sykdommen. Om lag personer rammes årlig av demens. Fordi antall eldre over 75 år og spesielt de eldste over 80 år vil stige de neste tiårene, vil antallet personer med demens i Norge kunne dobles til om lag innen en periode på år. (1) For Nord-Trøndelag var antatt forekomst i 2006 ca 1850 personer som hadde en demensdiagnose og fremskrevet prognose mot 2025 viser at dette tallet øker til ca 2300 personer. 11 Det store antallet personer som berøres av demenssykdommene stiller offentlig forvaltning, helsepersonell og tjenesteapparatet overfor store utfordringer, både med å planlegge og å tilrettelegge et faglig forsvarlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. All planlegging for omsorgssektoren må derfor ta utgangspunkt i at demens er en vesentlig og sterkt voksende årsak til behovet for omsorgstjenester.(1) Studien «Demens og nevropsykiatriske symptomer hos sykehjemspasienter i Nord-Trøndelag»(14) viser at det er en høy forekomst av demens blant sykehjemspasienter i Nord-Trøndelag. Mange av pasientene med demens hadde i tillegg ett eller flere nevropsykiatriske symptomer. Den høye forekomsten av demens og nevropsykiatriske symptomer har betydning for klinisk praksis, drift og planlegging av sykehjem og viser at helsepersonell i sykehjem må ha god kompetanse om demens og nevropsykiatriske symptomer.(14) Nord-Trøndelag har en lav andel plasser i skjermet enhet for personer med demens sammenlignet med landet. Det vil imidlertid ikke være nok grunnlagsinformasjon for å se om kommunene arbeider godt med demensomsorgen og en kartlegging av andre tilbud rundt personer med demens må tas med. I en nasjonal kartlegging utført av Nasjonal kompetansesenter for Aldring og helse (2011) ble det registeret 9 kommuner som har etablert et demensteam og 7 demenskoordinatorer er ansatt i fylket. 10 kommuner har etablert et pårørendekurs og 10 kommuner har et dagtilbud for personer med demens. 21 kommuner svarer at de har skjermet enhet for denne gruppen. Enkelte kommuner i Nord-Trøndelag har jobbet godt med demensomsorgen og det er en dobling av tilbudet til denne 11 Basert på forskning, blant annet Rotterdam-studien, Eurodem, i 1995 og en norsk studie av Engedal og Haugen i 1993 er forekomst (prevalens) av demens beregnet i ulike aldersgrupper. Side 29

30 brukergruppen fra 2007 til 2011, men her er det også store kommunale variasjoner og enkelte kommuner har fortsatt en vei å gå for å etablere et helthetlig tilbud til personer med demens. Fig Lege og fysioterapitimer i sykehjem Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, (se fig 42) økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre. Utvikling av legedekning i sykehjem har vært noe stabil for fylket men ligger lavere enn sammenlignbare fylker og landet for øvrig. Det er store kommunale variasjoner i fylket på denne indikatoren. Enkelte kommuner har kun 0,1 time pr uke per beboer mens noen har 0,6 timer pr uke. I fylket har man en større andel timer avsatt til fysioterapi sammenlignet med de andre fylkene i Midt-Norge og landet for øvrig. Her er det også store kommunale variasjoner med fra 0,1 til 0,7 timer pr uke per beboer. Side 30

31 Fig. 39. Fig Korttidsplasser og sykehusforbruk En korttidsplass kan, dersom det organiseres på en god måte, bidra til å avlaste pleie og omsorgssektoren. God kapasitet på korttidsopphold vil kunne gi gunstige kostnadsmessige effekter ved at kommunene dermed reduserer omfanget av institusjonsplasser og erstatter det med flere hjemmebaserte tjenester. (5) Korttidsplasser har en helt sentral funksjon i de kommunale tjenestene for å få til en god pasientstrøm. Vi ser en økning i fylket vedrørende etablering av korttidsplasser men økningen er bare på 1,2 %. Gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn i Nord-Trøndelag pr tidsbegrenset opphold i institusjon er på 20,5 døgn. Gjennomstrømmingen av personer pr plass er 7 personer. Side 31

32 Erfaringer viser at når kommunene ikke greier å opprettholde en høyrere prosentandel av sine institusjonsplasser til korttidsopphold vil det skapes usikkerhet. Dette kan føre til at man ønsker flere langtidsplasser. Differensieringen av sykehjemsplassene er avgjørende for å unngå kork i systemet. Fig. 41. Helsedirektoratet skriver i sin statusrapport for samhandlingsreformen at det er grunn til å tro at iverksettelse av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter har bidratt til raskere utskrivning av disse pasientene. Nasjonalt har det de to siste årene vært mellom og oppholdsdøgn i landet knyttet til utskrivningsklare pasienter. Dette utgjør 3-4 prosent av alle oppholdsdøgn i somatiske sykehus. Dersom man tar utgangspunkt i tilsvarende liggedøgn for første tertial 2012 vil totaltallet for utskrivningsklare pasienter i 2012 ende på liggedøgn, altså nesten en halvering(10) I Nord-Trøndelag ser man den samme tendensen med en reduksjon av antall fra 935 i til 555 i Nasjonalt ser vi innen somatisk sektor at det har vært en nedgang i reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager fra 2010 til (10) Dette bildet ser vi ikke i fylket, derimot har vi en svak vekst i antall reinnleggelser knyttet til døgnopphold på 0,3 %. (Kilde Helse Nord-Trøndelag) Nasjonalt vises at den siste treårsperioden kjennetegnes av en tydelig økning i polikliniske konsultasjoner innen alle sektorer og en nedgang i liggedøgn pr døgnopphold. (10) Antall somatiske døgnopphold i sykehus i Nord-Trøndelag har hatt en beskjeden økning mens antall liggedøgn har gått ned. Samtidig er det økning i polikliniske konsultasjoner. (fig 42) Samhandlingsreformen innebærer at kommunene får ansvar for sine pasienter fra dag en etter at de er utskrevet fra sykehus. Side 32

33 Sammenlignet med landsgjennomsnittet ser man også i Nord-Trøndelag at den gjennomsnittlige liggetiden per døgnopphold er redusert fra 4,21 til 3,84. Dette ses i sammenheng med reinnleggelser og utskrivningsklare pasienter og forventet økt behov for etablering av korttidsplass og andre tjenestetilbud i kommunen. Fig. 42. Kilde: Helse Nord-Trøndelag 11. Bemanning Innen pleie og omsorgstjenesten er de ansatte den grunnleggende ressursen. Alle tjenester som ytes består av menneskelig innsats, i tillegg til fysiske rammer, teknologi, medikamenter etc. For å kunne få et bilde av hvilke utfordringer det økte behovet for ansatte innebærer, bør man se på de som er sysselsatt i dag. Alderssammensetning, kompetansesammensetning og fraværsstatistikk hos dagens ansatte legger rammene for rekrutteringsbehovet de kommende årene. (6) En sentral målsetning bør være å redusere omfanget av ufrivillig deltidsarbeid og tilføre omsorgstjenesten flere årsverk også ved at stillingsandelene økes. Til tross for betydelig økt andel eldre i befolkningen, har den største veksten skjedd i tjenestetilbudet til aldersgruppene under 67 år. De kommunale omsorgstjenestene er først og fremst til for mennesker med langvarige og sammensatte lidelser og alvorlig funksjonsnedsettelse. Det stiller høye krav til kompetanse og mer tverrfaglighet. De nye brukergruppene i pleie og omsorg stiller krav til nye arbeidsformer og endret kompetanse, og veksten i antall yngre og eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. (6) Side 33

34 Framskrivningene av personellbehovet fram til 2050 er utført av Statistisk sentralbyrå (Holmøy m.fl. 2013). De bygger på forutsetninger om noen av de viktigste drivkreftene for etterspørselen etter omsorgstjenester: demografi, sykelighet, omfang av familieomsorg og standard på tjenestene. Framskrivningen viser at antall årsverk i omsorgssektoren kan øke med nærmere 50 prosent eller om lag årsverk fram til 2030 og mer enn fordobles fram til Den årlige årsverksveksten vil være størst fra rundt 2025, med en topp like etter 2030 på om lag 6000 nye årsverk per år, og stabilisere seg på et høyere nivå like etter 2040 med en årsverksvekst på om lag 4000 nye årsverk per år. Underdekning av helse- og sosialfagutdannet personell kombinert med økt rekrutteringsbehov vil medføre at det i perioden etter 2020 vil bli nødvendig å rekruttere bredere, etter personell med annen bakgrunn. Kun andre arbeidsmåter, nyvinning i behandlingsmåter, en friskere befolkning, bedre samspill med frivillige ressurser og innovasjon vil endre på dette «scenariet». En matematisk framskriving av behov for plasser og for antallet årsverk ut fra demografi etc. vil ikke være bærekraftig. (1). Andel årsverk som ble utført av personell med relevant utdanning var på 80 % i 2010 med en nedgang til 79 % i Med utgangspunkt i figurene under kan man antyde at Nord-Trøndelag drifter sine tjenester med godt utdannet personell sammenlignet med andre fylker og landet for øvrig. (2012 tallene mangler pr dato) Her er det store kommunale variasjoner fra en nedgang på 6 % og en vekst på 7 %. Fylket har en høyere andel av sine årsverk med fagutdanning sammenlignet med landet. Dette gjelder også for utdannede personell fra høyskoleutdanning. Pleie og omsorg representerer den sektoren i kommunen med størst sykefravær i fylket (fig 47). Som det fremkommer av legemeldt sykefravær i sektoren har Nord-Trøndelag 8,8 % sykefravær (fig 46). Det vil si at man i 2012 hadde et fravær på ca 355 årsverk. Fylket har for også etter siste kartlegging gjort av Helsedirektoratet (gjennomført 2011) også noe større antall stillinger som deltid. Hvis man ser dette i sammenheng med andelen ansatte i sektoren på 55 + (samme kartlegging) kan man ut fra dette danne seg et bilde av utfordringer og muligheter vedrørende bemanning i sektoren frem i tid. Side 34

35 Fig. 43. Fig. 44. Fig. 45. Side 35

36 Fig 46. Fig. 47. Kilde: NAV Nord-Trøndelag 12. Folkehelse Helsen i befolkningen påvirkes først og fremst av forhold som ligger utenfor helsesektoren, men en velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for god folkehelse og for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer. Samhandlingsreformen legger vekt på en sterkere satsning på forebygging som en viktig del av en fremtidig kommunerolle. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at om lag 75 % av alle dødsfall hos personer over 65 år i industrialiserte land er av hjertesykdom, kreft og hjerneslag. Side 36

37 Mange som når pensjonsalderen om år vil ha god fysisk og mental helse. Men på grunn av at det er så mange i disse aldersgruppene, vil også mange være plaget med sykdommer og nedsatte mentale og fysiske funksjoner. Noen helseproblem som generelt påvirker pensjonister er blodtrykk, hjerteproblemer, diabetes, leddsmerter, nyreinfeksjoner, kreft, tuberkulose osv. Når de oppstår, kan disse sykdommene ta lang tid å lege på grunn av alderdom. Fordi det blir flere med overvekt og fedme, får flere livsstilssykdommer som diabetes type 2. Dermed rammes også flere eldre av hjerte- og karsykdommer og nyresvikt, siden dette ofte er følgetilstander til diabetes. Tallet på kvinner med lungesykdommen KOLS vil øke fordi mange kvinner begynte å røyke i og 1970-årene. Resultater fra Helse og levekårsundersøkelsen i 2002 viser at ca ti prosent av befolkningen har psykiske plager. Kvinner rapporterer generelt noe mer plager enn menn. Alkoholavhengighet ble funnet som den hyppigste lidelsen og deretter kom depresjon og angstlidelsen sosial fobi. (7) Fordi levealderen har steget, får vi flere eldre med demens og kreftsykdommer. Risikoen for demens øker særlig etter fylte 80 år. Mange eldre trenger pleie og tilsyn for sin demenssykdom i noen år før de dør. I 2050 vil det i Norge være over dobbelt så mange personer med demens som i dag. Det innebærer to store utfordringer; for det første en nødvendig utbygging av hjemmetjenester og sykehjem og en fordobling av antall omsorgspersonell til eldreomsorgen. For det andre må man forsøke å forebygge eller utsette demens, og her mener vi at fysisk aktivitet er svært viktig. Det menes at demens er Norges største og tyngste helseproblem, og at eldrebølgen vil gjøre problemet enda større. (15) (Se kapittel 9.3) Videre i dette kapitlet blir folkehelseprofiler for Nord-Trøndelag (levert av Folkehelseinstituttet), presentert med en utfyllende forklaring fra Helseundersøkelensen i Nord-Trøndelag Levekår Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere i Nord-Trøndelag enn landsnivået og det er observert geografiske forskjeller mellom kyst og innland og mellom vest og øst i fylket og flere er blitt uføretrygdet i kyststrøkene enn resten av fylket. Den samme sosioøkonomiske forskjellen fører til at færre opplever å ha god helse vest i fylket sammenlignet med de som bor lengre øst. (7 og 8) Side 37

38 Det generelle utdanningsnivået i fylket ligger noe lavere sammenlignet med landet men man kan se en økning i antall med videregående utdanning og høyere utdanning siden (9) Fig 48 Kilde: NAV Nord-Trøndelag. Røyking ser ut til å være et mindre problem i Nord-Trøndelag enn i landet som helhet og andelen dagligrøykere har gått ned fra midten av åttitallet til i dag. Dagens røykemønster i fylket viser at andel røykere er størst blant kvinner i alle aldre bortsett fra blant de eldste. Det betyr imidlertid ikke at det samlede tobakksforbruk er mindre hos menn ettersom de i større grad tyr til snusbruk. (7 og 8) Overvekt ser ut til å være et større problem i Nord-Trøndelag enn i landet som helhet. Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks økte mellom HUNT 1 og HUNT 3. Samlet for alle aldersgrupper var 75 % av menn og 61 % av kvinner over normalvekt i HUNT 3. Økningen var betydelig sterkere hos menn. Kartet viser at enkelte kommuner har større utfordringer enn andre. (7 og 8) Figur 1. Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos kvinner ved HUNT (KMI lik eller over 25). Figur 2. Forekomst (prosentandel) av overvekt og fedme samlet hos menn ved HUNT (KMI lik eller over 25). Alkoholforbruket økte i alle aldersgrupper under HUNT 1-3, og at den relative økningen var størst blant de middelaldrende og eldre respondentene. Både kvinner og menn over 60 år har fra HUNT2 til HUNT3 omtrent doblet sitt inntak målt i ren alkohol pr år. (7) Side 38

39 Denne gruppen vil trolig ha større helsemessige utfordringer og behov for mer omfattende helse- og sosialtjenester. Alkoholforbruket er fortsatt økende i Norge, og trolig vil andelen med problematisk drikkeatferd bli høyere enn i HUNT3, hvis det ikke gjøres nye forebyggende tiltak. (13) 12.2 Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser i Nord-Trøndelag er lavere enn i landet som helhet (8) I ung voksen alder har rundt 2,5 % av voksne slike plager. Blant kvinner øker plagene med alderen, men det ser ut som at færre eldre kvinner har angstplager nå enn for ti år siden. Når det gjelder depresjon rapporterer 7 % av kvinner og 4 % av menn plager.(7) Forekomsten av Kols/astma ser ut til å være mindre utbredt enn landet som helhet. Ettersom kols hovedsakelig er en røykerelatert sykdom, følger symptomer som dette klart et geografisk mønster i samsvar med røykeforekomsten. Kystkommunene har derfor signifikant høyere andel med kolsrelaterte symptomer. I forhold til astma har det ikke vært særlig endring i symptomrapportering mellom HUNT 2 og 3.(7 og 8) Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet og utviklingen av hjerte- og karsykdommer har generelt vært gunstig i perioden fra HUNT 2 til HUNT 3. I samme periode har blodtrykket og kolesterolet utviklet seg i en gunstig retning. Forekomsten av hjerteinfarkt og angina i Nord-Trøndelag er redusert. (7 og 8) Selv om vi ser en generelt gunstig utvikling, er hjerte- og karsykdommer fremdeles den vanligste dødsårsaken hos menn og den nest vanligst (etter kreft) hos kvinner. Det er fremdeles store utfordringer både når det gjelder en god forebyggende behandling. Den økte forekomsten av overvekt, fedme og diabetes type 2 gir grunn til uro over den framtidige utviklingen etter som dette forventes å øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Behandlingen av oppstått sykdom vil være utfordrende også framover, bl.a. fordi behandlingen av både angina pectoris og hjerteinfarkt ofte krever spesialkompetanse og er ressurskrevende. Det er dessuten grunn til å vente at antallet som har gjennomgått hjerneslag vil øke ytterligere, også fordi det blir flere eldre i befolkningen. Dette vil bety økte utfordringer bl.a. for rehabiliteringstjenesten.(7 og 8) Forekomsten av gjennomgått hjerneslag har økt, særlig hos menn og forklaringen på dette kan være at det er tilgang på raskere og bedre behandling slik at flere overlever hjerneslag enn før. I gjennomsnitt er menn 75 år og kvinner 78 år når de rammes av sitt første hjerneslag. På grunn av at vi har en aldrende befolkning, kan antallet øke.(7) Side 39

40 Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået. Kjent diabetes øker betydelig med økende alder. Forekomsten av kjent diabetes har økt for begge kjønn og de aller fleste aldersgruppene fra HUNT 1 til HUNT 3. (7 og 8) Fig. 1 og 2 Forekomst (prosentandel) av kjent diabetes i hver 10-års aldersgruppe for HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3. Menn - kvinner. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet. Det er urovekkende når mer enn opp mot 30 % i de yngre aldersgrupper og opp mot % av middelaldrende og eldre rapporterer kroniske kroppslige smerter.(7, 8) Sykehusstatistikken viser det samme bildet med en stor andel personer innlagt med smerter i muskel/skjelett. Statistikken som viser innleggelser i sykehus viser at alle at alle pasientgrupper har økt bortsett fra akutt skade hofte/lår (kilde helsedirektoratet) Kilde: Helsedirektoratet, styringsdata for kommuner. Befolkningen i Nord-Trøndelag er trolig en av de befolkningsgruppene i verden som har best helse, uansett hvordan begrepet helse defineres. På flere områder er helseutviklingen positiv, likevel viser data fra HUNT at mange sliter med sykdommer og helseplager, og på noen områder går utviklingen i feil retning. (7) Side 40

41 Det er store muligheter for å kunne forebygge sykdom og plager og bedre helsetilstanden hos mange. HUNT anbefaler at dette må skje gjennom både et intensivert og effektivt folkehelsearbeid og en enda bedre helsetjeneste. Det må iverksettes systematiske og tverretatlige tiltak, og tiltak på flere nivåer. (7) 12.3 Sykefravær Sykefraværet samlet for fylket viser at man i 4. kvartal 2012 et legemeldt sykefravær på 6,4 %, mens tilsvarende tall for hele landet var 5,6 %. Sykefraværet er da uttrykt i andel tapte dagsverk av avtalte dagsverk (m.a.o. hvor stor andel av arbeidstiden som går tapt pga. sykmelding). Nord-Trøndelag har over mange år hatt et høyere sykefravær enn landsgjennomsnittet. Det som det kan være interessant å legge merke til, er at vi i dette fylket ikke har flere sykefravær pr. arbeidstaker enn landsgjennomsnittet (9). Faktisk så har Nord-Trøndelag færre sykefravær enn landsgjennomsnittet. Mens vi her i fylket i 2012 hadde 0,60 sykefravær pr. arbeidstaker, var landsgjennomsnittet på 0,65 (figur 1). Derimot viser figur 2 at sykefraværene i Nord-Trøndelag i gjennomsnitt varer 14 dager mer enn i landet som helhet. (9). Figur 1. Antall sykefravær pr. arbeidstaker i Figur 2. Sykefraværenes gjennomsnittsvarighet pr. fylke i 2012 Side 41