- 5 MA: FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Miljøvernavdelingen Birasgåhttenossodat Norsk institutt for naturforskning Framsenteret - Postboks TROMSØ MOTTATT - 5 MA: 2017 Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato Sak 2017/ Ark Saksbehandler/direkte telefon: Stine Emilie Nøding Hansen Dispensasjon til å lande med helikopter for merking og prøvetaking av rovfugl i verneområder for Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vi viser til søknad av 21. april 2017 om å lande med helikopter og gjennomføre merking og prøvetaking av kongeørn og fiskeørn i flere verneområder i Finnmark i forbindelse med forskningsprosjekter. Forvaltningsmyndigheten for Øvre Pasvik, Stabbursdalen og Varangerhalvøya nasjonalparker, samt Stabbursdalen landskapsvernområde, Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde og Øvre Pasvik landskapsvernområde er delegert til lokale forvaltningsstyrer. Den del av søknaden som angår disse områdene vil bli behandlet i de respektive styrer. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de resterende verneområdene det søkes om. Vi vil i det følgende behandle den del av søknaden som gjelder landing med helikopter og merking og prøvetaking av kongeørn og fiskeørn i Øvre Anarjohka nasjonalpark, Brannsletta landskapsvernområde, Garsjøen landskapsvernområde, Skoganvarre naturreservat, Ovdaldasvarri naturreservat, Færdesmyra naturreservat, Store Sametti-Skjelvatnet naturreservat, Pasvik naturreservat og Gjøkvassneset naturreservat. Søknad NINA har siden 2001 drevet et forskningsprosjekt på kongeørn i Vest-Finnmark, med bakgrunn i konflikten mellom kongeørn og reindrift i Finnmark. Det er ønskelig å øke kunnskapen om kongeørnas rolle for reindriften. Det er rundt 50 kongeørnlokaliteter som følges. Registrering av hekkesuksess gjøres i begynnelsen av juli. Det samles inn fjær- og blodprøver fra 15 planlagte lokaliteter, og mulig utvidelse til ytterligere 10 lokaliteter hvis der finnes finansiering til det. På grunn av mange utilgjengelige områder søkes det om dispensasjon til bruk av helikopter for å få gjort disse undersøkelsene. De fleste reirlokalitetene ligger på utsiden av verneområdene, men det vil bli nødvendig med lavtflyging ved alle reirene, også de man ikke lander ved. Siden 2014 har NINA fått midler til et prosjekt om bestandsforhold og genetiske analyser av fiskeørn i Finnmark. Fiskeørn som tidligere er ringmerket i Finnmark er gjenfunnet lengre øst enn fiskeørn som er ringmerket i Sør-Norge. Dette indikerer at fiskeørn i Finnmark tilhører en annen hekkebestand enn fiskeørn eller si Norge, som igjen kan innebære genetiske forskjeller. NINA ønsker å samle inn mytefjær og eventuelt blod fra unger fra Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Intemett: Statens hus fmfipostmottak@fylkesmannen.no VADSØ

2 Side 2 av 6 hekkelokaleteter. I tillegg til de territoriene sjekket årlig i Karasjok og Porsanger vil NINA i 2017 også undersøke områder i Tana og Sør-Varanger. N1NA har benyttet seg av bruk av helikopter til forflytning siden 2004, og unngår områder med tamrein for å unngå unødig forstyrrelser. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med ROV og vil ta 3-4 dager. Planlagt flyverute er: "fra Alta og sørover til Kautokeino-området, videre østover til Øvre Anarjokka, før vi jobber oss nordover mot Karasjok. Herfra sjekker vi lokaliteter i øvre deler av Tanavassdraget før vi flyr nordover mot Porsanger. Via Stabbursdalen flyr v1så tilbake til Alta, over Sennalandet. Når dette prosjektet er gjennomført vil vi i begynnelsen av juli bruke 2 dager på å fly fra Alta og ned Tanadalen, via Nesseby (sør for Varangerfjorden) til Kirkenes og opp i Pasvikdalen. Etter endt arbeid returnerer helikopteret til Alta." NINA ønsker å lande med helikopter i alle de tidligere nevnte verneområder ved behov i tidsrommet 25. juni juli Antall landinger for hele feltperioden vil bli landinger. Det søkes også om tillatelse til å ringmerke reirunger av kongeørn og jaktfalk om det blir aktuelt. Regelverk Øvre Anarlohka Formålet med Øvre Anarjokka nasjonalpark er å bevare et stykke av Finnmarksvidda med et representativt utvalg av de naturtyper som forekommer der, så som furuskog, bjørkeskog og vidde med kratt, myr, vatn, elver og låge fjell. Dyre- og plantelivet skal få utvikle seg mest mulig fritt uten menneskelig påvirkning. Motorisert trafikk til lands og til vanns, herunder landing med luftfartøy, er forbudt [...]. Brannsletta landska svernområde Formålet med vernet å bevare et stort og fin utformet isranddelta, et system av hevede strandvoffer på cleltaets nordside, klare spor etter isdirigert drenering sør for deltaet og israndmorener, dødisgroper og andre former som viser isavsmeltingen i området. I området nord for riksvei 899 og øst for riksvei 6 er all motorferdsel forbudt. For motorferdsel for øvrig gjelder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, og kommunale forskrifter og vedtak i medhold av loven. Gars"øen landska svernområde Formålet med vernet å bevare et område med endemorener og randtereasser av store dimensjoner, samt store eskersystemer fra sør som viser hvordan smeltevannsløp under isen har munnet ut ved isfronten. Alle inngrep som kan endre landskapets art eller karakter vesentlig er forbudt. Motorferdsel i området reguleres etter motorferdselloven. Sko anvarre naturreservat Formålet med vernet å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Området har innslag av kalkfuruskog og arealer av urskog og er voksested for sjeldne plantearter. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Ovdalsdasvarri naturreservat Formålet med vernet å bevare et område med fossile flyvesandfelt med tilhørende vegetasjon. Sanddynene ble dannet på tundraen som var i området etter at innlandsisen hadde trukket seg tilbake. Motorferdsel er forbudt.

3 Side 3 av 6 Færdesm ra naturreservat Formålet med vernet å bevare områdets landskap, særegne natur og økologi, herunder dyreog planteliv. Motorferdsel er bare tillatt på vinterføre. Store Sametti-Skblvatnet naturreservat Formålet med vernet å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Området er et av de få gjenværende urskogsområdene i landet og har også stor referanseverdi da det inneholder to nedbørfelt med forskjellig berggrunn. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med Iuftfartøy. Pasvik naturreservat Formålet med vernet å bevare et våtmarksområde som er et svært viktig hekke- og rasteområde for en rekke arter av ender, gjess, vadere og sangsvaner, deler av Pasvikelva hvor det opprinnelige elveleie er intakt og en klassisk lokalitet med rik natur- og kulturhistorie med stor vitenskapelig og pedagogisk verdi, samt utvikle naturvernsamarbeid med Russland. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Forbudet gjelder også lavtflyging under 800 fot over reservatområdet, samt bruk av modellbåter og modellfly. aøkvassneset naturreservat Formålet med vernet å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige økologiske prosessene. Verneverdien er særlig knyttet til områdets urskogspreg. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Fylkesmannens vurdering Verneforskriftene for verneområdene åpner i hovedsak ikke for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til de omsøkte tiltakene. Saken må derfor behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 første ledd første alternativ om vitenskapelige undersøkelser. For at det skal kunne gis en dispensasjon fra verneforskriften etter denne bestemmelsen må to vilkår oppfylles: Det omsøkte tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Kunnskap om effekten på fuglelivet som følge av lavtflyvning er hentet fra NOU 2001:15 «Forsvarets områder for lavtflyvning» og NINA rapport 187 «Effekter av motorferdsel i utmark på natur, folk og samfunn». I og med at formålet med flyvningene er forskning på rovfugl ligger det i sakens natur at flyvningen vil skje i områder hvor trua og sårbare arter hekker. NINA innehar imidlertid meget god kompetanse når det gjelder sårbare arter i området og de innehar den beste erfaring når det gjelder forskning på rovfugl. Vi legger derfor til grunn at de har den beste kunnskapen også når det kommer til hensynsfull ferdsel (både motorisert og ikke-motorisert) i tilknytning til hekkende rovfugler. Vi anser kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 til å være tilstrekkelig. Føre-var-prinsippet tillegges derfor liten vekt, jf. naturmangfoldloven 9. Lavtflyvning og landing med helikopter medfører mye støy og forstyrrelse for dyre- og fuglelivet. Rovfugler er i NINA rapport 187 beskrevet som særlig utsatt for forstyrrelser fra luftfartøy. Perioden det søkes for er relativt tidlig på sommeren, det vil si i hekke- og yngletiden når viltet er spesielt sårbart. Valg av landingsområde må derfor velges med omhu slik at fuglene ikke forstyrres unødvendig mye og over uhensiktsmessig lang tid. Videre medfører støyen en forstyrrelse for utøvere av friluftsliv som oppsøker verneområdene for å oppleve ro og stillhet. I tillegg vil fangst, prøvetaking og merking av fugler medføre forstyrrelse og stress for de individene som blir utsatt for dette. Vi legger imidlertid til grunn at dette skal ufføres av

4 Side 4 av 6 rutinerte forskere med lang erfaring i håndtering av ville fugler. Prosjektet må søke om nødvendige tillatelser til merking og fangst hos MHjødirektoratetog Forsøksdyrutvalget. Forstyrrelsen fra tiltaket regnes for å være en relativt kortvarig og forbigående forstyrrelse som ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Bruk av helikopter vil heller ikke medføre skade på terreng eller vegetasjon og anses derfor som en mer miljøforsvarlig teknikk enn for eksempel bruk av ATV, jamfør naturmangfoldloven 12. Den samlede belastning, jamfør naturmangfoldloven 10, vurderes som liten da det er svært lite annen aktivitet i områdene på denne tiden. Tiltaket vurderes derfor til ikke å være i strid med verneformålet for de to verneområdene. Naturmangfoldloven 11 vurderes til ikke å være relevant for saken da tiltaket ikke vil medføre nevneverdig skade på verneverdiene. Naturmangfoldloven 48 er imidlertid en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om det skal gis dispensasjon når vilkårene er oppfylt. Her vil omfang, miljøvirkningen og nødvendigheten av tiltaket ha betydning. I rundskrivet "Forvaltning av verneforskrifter" skriver Miljødirektoratet at ved vurdering av om en dispensasjon skal gis, må nytten av et forskningsprosjekt vurderes opp mot omfanget av eventuelle inngrep eller tiltak og de ulemper som forskningen medfører. Videre skriver direktoratet at det vitenskapelige motivet bak vernet vil kunne begrunne en mer liberal dispensasjonspraksis når det ikke er tale om etablering av faste anlegg eller terrenginngrep verneområdene. Flere av reirlokalitetene til rovfugl-artene som inngår i prosjektet befinner seg innenfor verneområdene av naturlige årsaker. Det er derfor nødvendig å lokalisere deler av forskningsprosjektet til verneområdene. Forskningsprosjekt har stor nytteverdi både for forvaltningen av verneområdene og forvaltning av kongeørn som art og særlig i forhold til predasjon på tamrein. I tillegg innhentes det viktig informasjon om sårbare arter som jaktfalk og fiskeørn. Fylkesmannen anser det ikke som sannsynlig at mange andre søker om dispensasjon på tilsvarende grunnlag som NINA. Helikopterflygingen og landingene vil som allerede nevnt medføre noe forstyrrelse av dyrelivet, men vurdert opp i mot nytten resultatene av prosjektet vil ha, vil påvirkningen som flyvningene kan påføre verneverdiene være liten i forhold til nytten av prosjektet. Vi vurderer det også slik at det vil være svært uheldig om verneområdene setter en stopper for en helhetlig kartlegging rovfugl i Finnmark. Fylkesmannen vil derfor innvilge søknaden. Fylkesmannens vedtak Med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første ledd første alternativ, gis Norsk institutt for naturforskning (NINA) tillatelse til å lande med helikopter i tidligere oppramsede verneområder i forbindelse med forskningsprosjekter på kongeørn, fiskeørn og jaktfalk i Finnmark. Det gis også tillatelse til fangst og merking av fuglene som omsøkt. Vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder i perioden 25. juni til 15. juli 2017 Tillatelsen gjelder for maks antall landinger i verneområdene: Øvre Anarjohka nasjonalpark maks 5 landinger Brannsletta landskapsvernområde maks 2 landinger Garsjøen landskapsvernområde maks 1 landing Skoganvarre naturreservat maks 1 landing Ovdaldasvarri naturreservat maks 1 landing Færdesrnyra naturreservat maks 2 landinger

5 Side 5 av 6 Store Sametti-Skjelvatnet naturreservat Pasvik naturreservat Gjøkvassneset naturreservat maks 3 landinger maks 2 landinger maks 1 landing Før flygning i verneområdene finner sted skal Statens naturoppsyn (SNO) kontaktes. Kautokeino Henrik Eira Karasjok Erlend Søgård Oddleif Nordsletta Lakselv Torkjell Morset Petter Kaald Tana Bjørn Hugo Kristoffersen Odd Magne Kvålshagen Vadsø Arne Petter Sarre Alfred Ørjebu Kirkenes Magne Asheim Jørn Monsen Søker er pliktig til å følge eventuelle anvisninger fra SNO når det gjelder valg av landingssted. Ferdsel og aktivitet skal minimaliseres og skje på en slik måte at fuglene påføres minst mulig forstyrrelse og stress. Andre nødvendige tillatelser må innhentes fra de andre rette instanser. Denne tillatelsen må medbringes i felt og fremvises ved kontroll. Vi minner om at tillatelse etter motorferdselloven må gis av Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Tana, Porsanger og Sør-Varanger kommuner og at nødvendige tillatelser for fanging og merking av fugler skal være innhentet fra Miljødirektoratet og Forsøksdyrutvalget. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jamfør forvaltningsloven 28 og 29. Begrunnet klage sendes Fylkesmannen i Finnmark jamfør forvaltningsloven 32. Vi ber om at vår referanse oppgis ved henvendelse til oss. Med hilsen Iris Hallen seksjonsleder Stine Emilie Nøding Hansen overingeniør Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift. Kopi til: Statens naturoppsyn Postboks Kautokeino Kautokeino Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien Tana Porsanger kommune Rådhuset 9712 Lakselv Karasjoga gielda/karasjok Postboks KARASJOK kommune Statens naturoppsyn Finlandsvegen 37 / 9730 Karasjok Karasjok Suomageidnu 37

6 Side 6 av 6 Unjårgga gielda/nesseby kommune 9840 Varangerbotn Statens naturoppsyn Postboks K1RKENES Kirkenes Statens naturoppsyn Tana Tana Bru 9845 Tana Guovdageaidnu Bredbuktnesvn Kautokeino suohkan/kautokeino kommune Sør-Varanger kommune Postboks Kirkenes Statens naturoppsyn Vadsø Damsveien Vadsø Statens naturoppsyn Lakselv Stabbursnes 9710 INDRE BILLEFJORD