INNHOLDSLISTE INNLEDNING... 3

Transkript

1 Strategiplan Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge

2 INNHOLDSLISTE. INNHOLDSLISTE INNLEDNING ORGANISERING OG DRIFT Eierskap og oppdragsgiver Styringsgruppe Drift og lokalisering Samarbeid Finansiering MÅL Målsetninger Målgrupper Geografisk ansvarsområde STRATEGI Vitalisering av sørsamisk Samisk språklige arenaer Kompetansehevende tiltak Rekrutteringstiltak Læremidler Dokumentasjon og samisk språkutvikling Nettverksbygging og informasjon Møteplasser AKTIVITETSPLAN

3 1. INNLEDNING. Sør-Trøndelag Fylkeskommune initierte oppstarten av arbeidet med Samisk språk- og kompetansesentret på Røros. Etter at Sametinget ga Røros status som språksenter ble det søkt fordeling av eieransvar med Hedmark Fylkeskommune og Røros kommune. Aajege ble åpnet 10. oktober 2005, og avløste dermed prosjektet Rørossamisk opplæringsprogram. Sentrale arbeidsoppgaver så langt hadde vært samiskrelaterte opplæringstiltak, samisk språkarbeid og informasjon. I søknadsprosessen til Aajege var det en bevisst strategi fra fylkeskommunen at bredden og dybden i virksomheten skulle ivaretas inn i det nye sentret. I møter med Sametingets presidentskap, politisk og administrativ ledelse ble utfordringene med et kompetansesenter på Røros som fokuserte på en større helhet av samiske fagområder enn sørsamisk språk drøftet. Her var det også en bred enighet om å bygge videre på den grunnmuren som allerede var blitt etablert, og at disse arbeidsfeltene skal ivaretas og videreutvikles gjennom Aajege Samisk språk og kompetansesenter på Røros. Ut fra disse tankene bør og skal virksomheten som drives ved Aajege være behovsstyrt. Dette innebærer en aktivitet og drift som gir rom til å gjennomføre arbeidsoppgaver som «dukker opp», og i tillegg kunne initiere tiltak som etterspørres av brukergruppa. Dette dokumentet blir derfor grunnlag for Aajeges drift og administrasjon, hvor det gjennomgås målformuleringer, organisering og strategi for sentret. I tråd med Sametingets retningslinjer for drift av språksentra lages det årlige aktivitetsplaner. 2. ORGANISERING OG DRIFT. 2.1 Eierskap og oppdragsgiver. Eierstrukturen for Aajege er tredelt. Eierskapet er fordelt mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Hedmark Fylkeskommune og vertskommunen Røros. Med utgangspunkt i at det er tre eiere så utpekes Sør-Trøndelag fylkeskommune som oppdragsgiver. 2.2 Styringsgruppe. Det er opprettet en styringsgruppe for sentrets virksomhet. Styringsgruppa er satt sammen av 5 representanter; med 3 fra eierne og 2 fra samiske organisasjoner. Disse organisasjonene er Sør- Trøndelag og Hedmark Reinsamelag/ Åarjeldajven Båatsoesaemieh og Sør-Trøndelag og Hedmark Saemiej Saervie. Det oppnevnes en leder og nestleder, hvor Sør-Trøndelag Fylkeskommune har ledervervet og en av de samiske organisasjonene nestledervervet. Eierrepresentantene i styringsgruppa for Aajege har en funksjonstid på 4 år, og følger valgperioden etter kommune og fylkestingsvalg. Representanter fra samiske organisasjoner har en funksjonstid på 2 år og velges på jevne årstall. Nyoppnevninger trer i kraft ved 31. desember. Styringsgruppas oppgaver er: - sørge for at mål blir klargjort og forstått, og å godkjenne disse - gi retningslinjer for organiseringen - godkjenne tids- og kostnadsplaner - ta avgjørelser i viktige spørsmål, som f. eks revidering av mål, ekstra ressurser osv. Andre beslutninger delegeres til leder/ enhet

4 - gi uttalelse ved ansettelse av daglig leder - godkjenne årlig tiltaksplan, årsrapport, regnskap og budsjett - sørge for gjennomføring av evaluering 2.3 Drift og lokalisering. Ved sentret skal det jobbe folk som behersker sørsamisk språk, og som har en utøvende rolle i forhold til den aktiviteten som drives. For hvert driftsår blir det utarbeidet aktivitetsplan, årsrapport og regnskap for sentrets aktivitet og virksomhet. Kurs og enkeltprosjekter evalueres underveis, ut fra krav som stilles til de enkelte tiltak. Underveisevaluering av enkelttiltak trekkes inn i årsrapporten. Røros videregående skole har arbeidsgiver- og regnskapsansvar for sentret, og regnskap revisorbehandles sammen med helhetlig regnskap til Røros videregående skole. Aajege - Samisk språk- og kompetansesenter er i en utviklingsperiode lokalisert ved Røros videregående skole på Røros som en egen avdeling. Sentret er en egen enhet, og et sted hvor samisk skal ha gode utviklingsvilkår. Det er viktig at sentret gis tilgang til funksjonelle lokaler i forhold til den aktiviteten som drives. 2.4 Samarbeid. Naturlige samarbeidspartnere for Aajege lokalt er samiske kompetansemiljøet som skoler som gir opplæring i samisk, samt andre relevante institusjoner og organisasjoner. Brekken er en av tre ressursskoler på grunnskolenivå med ansvar for sørsamisk språkopplæring. Det gis tilbud om opplæring etter samisk læreplanverk til elever ved egen skole, og språkopplæring til andre grunnskoler i hele regionen. Elgå har gjennomført et 5-årig språkutviklingsprosjekt, og hatt opplæring etter det samiske læreplanverket. I dag er kompetansemiljøet i Elgå en egen avdeling under Senter for samisk opplæring i Kautokeino. Røros videregående skole har ansvar for samisk opplæring på videregående skoles nivå, og sammen med Røros Ressurs er de en viktige samarbeidspartnere i forhold til den daglige driften og mer langsiktig planlegging. Rørosmuseet har særansvar for sørsamisk kulturhistorie i fylket. Reindriftsforvaltningen er en av seks lokalkontor med hovedkontor i Alta. Begge disse instansene er lokalisert til Røros. I tillegg er det viktig å etablere samarbeid med samiske lag og organisasjoner. Man kan på denne måten komme nærmere den samiske brukergruppa. I Rørossamisk område har man lokallag av Norges Reindriftssamers Landsforbund, Norske Samers Riksforbund (NSR) og Åarjel Saemien Diedtie. Utenfor det Rørossamiske området vil andre samiske språk- og kompetansemiljø, i og utenfor sørsamisk område være naturlige samarbeidspartnere. Å etablere nettverk til andre samiske språksentra er viktig. I tillegg er det også viktig å knytte kontakter til andre samiske institusjoner i sørsamisk område og om andre samiske områder/ Saepmie. 2.5 Finansiering. Aajege har en grunnfinansiering fra eierne av sentret, og Sametingets grunnstøtte for språksentre. Ut over dette skal Aajege initiere ytterligere virksomhet som finansieres eksternt gjennom oppdrag og prosjekter. Finansieringsmuligheter kan være: - Salg av tjenester og betalte oppdrag - Sametingets tilskuddsordninger - Andre prosjektmidler gjennom kommuner, fylkeskommuner, departement og organisasjoner

5 3. MÅL. 3.1 Målsetninger. Hovedmål 1: Revitalisere, bevare og styrke samisk språk og kultur. Delmål: Samisk skal høres og synes. Fremme samisk språk. Utvikle arenaer for bruk av samisk språk og kultur. Fremmer samisk språkutvikling. Bidra til samisk språkstimulering. Være en samiskfaglig ressurs. Synliggjøring av sørsamisk språk og kultur Synliggjøre behovet for samisk kompetanse i yrkeslivet. Hovedmål 2: Utvikle og styrke opplæringstiltak innen samisk språk, kultur og næring. Delmål: Forbedre koordinering og struktur rundt opplæring i samiske fag gjennom hele det 13. årige skoleløpet. Etablere og tilrettelegge kompetansehevende tiltak innen sørsamisk språk, kultur og næring. Øke bevisstheten om bruken av sørsamiske fagterminologier. Hovedmål 3. Bidra til økt samhandling og nettverksbygging. Delmål: Bli god på samarbeid og samhandling i Rørossamisk område. Samle og samordne kompetanse innen samiske fagområder. I arbeid med kompetanseutvikling initiere nettverksbygging mellom samiske kompetansemiljø. Hovedmål 4: Øke kunnskapen om samisk kultur og samfunnsliv. Delmål: Spre informasjon og heve kompetanse om samisk kultur og samfunnsliv. 3.2 Målgrupper. Hovedmålgruppe er samene i det Rørossamiske området. Sentret vil også rette deler av sin virksomhet mot statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter i området og den øvrige befolkningen. Øvrige samer kan benytte seg av tiltak og kompetanse ved Aajege

6 3.3 Geografisk ansvarsområde. Det primære ansvarsområdet for Aajege er «trekanten» vest for riksgrensa: Meråker Trollheimen Engerdal, et område som opp gjennom historia benevnes som Rørossamisk område. Samer som bor utenfor dette området, skal også kunne betjenes av Aajege. Tiltak og virksomhet lokaliseres fortrinnsvis til ulike steder innenfor Rørossamisk område. 4. STRATEGI. Aajege eies og finansieres av offentlige institusjoner på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Sentret har ut fra dette et ansvar i forhold til sørsamisk på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Noen tiltak gjennomføres fast gjennom året, men i tillegg tilpasses tiltak etter etterspørsel og behov. Satsningsområder og arbeidsfelt kan variere over tid. Det er et mål å initiere delprosjekter som over tid vil gi en helhetlig måloppnåelse for sentrets drift. 4.1 Vitalisering av sørsamisk. Sørsamisk er blant de språkene som er i stor fare for å gå tapt, og økt språkinnsats er derfor avgjørende. Sørsamisk må vitaliseres, og bør på sikt få offentlig status ved innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde. Familien er en viktig arena for å bygge en basis for samisk språkutvikling. Språkforskning viser at språkinnlæringen går raskere dess yngre barna er. Mange foreldre behersker ikke samisk, og kan derfor ikke selv overføre samisk som førstespråk til sine barn. Derfor bør det gjøres en større samisk språklig innsats i barnehagen, eller i prosjekter der barn, foreldre og andre i barnas oppvekstmiljø får utvikle seg språklig. Det bør arbeides med å tilrettelegge for at foreldre og andre i barnas omgivelse får anledning til å tilegne seg samisk, for på denne måten styrke språkoverføringen mellom generasjoner. Her trengs det nye forbedret opplegg som kan være fleksible slik at man når fram til flest mulig. Vurdere å innlemme regionen i samisk språkforvaltningsområde Stimulere til økt bruk av sørsamisk som hverdagsspråk blant barn og unge, samt for deres omgivelser Styrke og videreutvikle opplæring i sørsamisk for voksne, og tilrettelegge for fleksible opplæringsmodeller Utvikle helhetlig undervisningsopplegg for voksne som bygger på kommunikativ pedagogikk Synliggjøre det samiske i det offentlige rom Tilrettelegge for samarbeid med høgskoler og universitet 4.2 Samisk språklige arenaer. Det skal iverksettes tiltak som styrker, videreutvikler og bidrar til flere samisk språklige arenaer. Arbeidet i de samiske næringene reindrift og duedtie er viktige samiskspråklige arenaer. Arenaene må ivaretas og styrkes gjennom aktivt språkarbeid. Andre viktige tiltak er å skape nye arenaer utenfor skole og familie hvor sørsamisk snakkes og synliggjøres. Det må tilrettelegges for økt bruk av sørsamisk hverdagsspråk. Det er viktig å synliggjøre det sørsamisk i det offentlige rom. Man må jobbe for bedre rutiner i offentlig sammenheng i forhold til det samiske. Samarbeid over landegrensene er svært viktig i den forbindelse fordi det kan fremme naturlige samiskspråklige arenaer. Ivareta og styrke samiskspråklige arenaer i de samiske næringene reindrift og duedtie Etablere sørsamisk på nye arenaer og møteplasser Språkstimuleringstiltak for førskolebarn, unge og voksne Samiske språk- og kultursamlinger for barn, ungdom og voksne Styrke og videreutvikle etablerte arenaer der samisk språk og håndverk utøves Sørsamisk studiering/ pratering Synliggjøring av sørsamisk skriftspråk i det offentlige rom - 6 -

7 4.2 Kompetansehevende tiltak. Aajege skal i samarbeid med andre pedagogiske miljø bidra til at det tilbys kompetansehevende tiltak innenfor samisk språk, kultur og næring i regionen. Dette innebærer opplæring i samisk på alle nivå fra barnehager gjennom grunnopplæringen og for voksne. Man skal også ivareta og styrke fagopplæring i reindrift og duedtie, samt sikre fleksible opplæringsformer innenfor disse fagfeltene. Nivå og temaer for opplæring skal tilpasses etter behov, og læringsmetoder vil derfor variere ut fra ulike målgrupper. Det er også viktig å gjøre samiske studier på høgskole og universitetsnivå tilgjengelig. Man skal ivareta og videreutvikle utvikle samarbeidet mellom ulike institusjoner med samisk ansvar. Tilrettelegge og styrke samisk språkopplæringen for barn, unge og voksne Opplæring i samisk språk på ulike nivå Bidra til å utvikle og tilrettelegge modulstrukturert opplæring i fagene reindrift og duedtie Tilrettelegge kurs og etterutdanning innenfor samiske fagområder for voksne Initiere og gjøre høyere utdanning i samiske fag gitt av høgskoler og universitet tilgjengelig 4.4 Rekrutteringstiltak. Det er viktig å arbeide med å rekruttere samiske språkarbeidere i regionen. Dette kan fremmes gjennom å stimulere barn og ungdom til prioritere samisk opplæring gjennom barnehage, grunnopplæring og høgskole/ universitet, samt å etablere arenaer for samisk språk. Videre er det viktig å informere og veilede samisk ungdom om utdanning innenfor samiske fagområder. Det bør arbeides for å heve statusen på samiske utdanninger, og synliggjøre samiske arbeidsplasser lokalt. På denne måten vil man kunne rekruttere samisk fagkompetanse til regionen innenfor ulike fagområder. Bidra med tilrettelegging av rutiner og strukturer rundt opplæring av samiske fag i hele grunnopplæringen Forbedre koordineringen av og overgangen mellom ulike nivå i opplæringsløpet Tilrettelegge og gjennomføre tiltak og prosjekter der samisk ungdom rekrutteres som ressurspersoner Karriereveiledning av samisk ungdom for å stimulere til utdanning innenfor samiske fagområder 4.5 Læremidler. Det bør arbeides for at det utvikles undervisningsmateriell på alle nivå i opplæringsløpet som er tilpasset sørsamiske forhold. Tekst, lyd, bilde, spill, leker og digitale læremidler er ulike virkemidler i den samiske språkundervisningen. Ved godkjenning av læreplaner i sørsamisk som 1. og 2. språk, er det behov for en oppdatering av læremateriell. Ta i bruk ulike medier til utvikling av hjelpemidler i samisk språkstimulering og opplæring Stimulere til utvikling av ulike typer sørsamiske læremidler innenfor alle fag og nivå i grunnopplæringen Ta i bruk NDLA for utvikling og tilrettelegging av læremidler i sørsamisk for videregående skoles nivå Utvikling av spill, temaplakater og hefter på sørsamisk Stimulere til oversetting av eksisterende læremidler til sørsamisk Arenaer for deling av det som er produsert og det som blir produsert - 7 -

8 4.6 Dokumentasjon og samisk språkutvikling. Det er viktig å bevare samisk tradisjonskunnskap i regionen for framtiden. Det må derfor arbeides med å samle inn, dokumentere og spre informasjon om samisk tradisjonell kunnskap, og da med utgangspunkt i Rørossamisk område. Videre er det viktig å bidra til språkutvikling. Dette innebærer å ta vare på og utvikle samisk terminologi knyttet til spesielle næringer, fag og andre forhold. Arbeidsfeltet er stort og må gjennomføres i samarbeid med ulike fagmiljø, og som prosjekter med utgangspunkt i konkrete tema. Også her er grenseoverskridende tiltak viktig. Resultater kan gjøres tilgjengelig for eksempel gjennom kompetansehevende tiltak, skriftlige kilder, lyd, film og digitalt verktøy. Være med på å etablere enkeltprosjekter som tar sikte på å kartlegge, dokumentere og systematisere Samisk historie og tradisjonskunnskap i Rørossamisk område og gjøre kunnskapen tilgjengelig for samisk og norsk brukergruppe Etablere en ressurs for kvalitetssikring og utvikling av sørsamisk Stimulere til samisk språkutvikling i forhold til gjeldende læreplanverk 4.7 Nettverksbygging og informasjon. Det skal tilrettelegges for samarbeid og nettverksbygging mellom ressurspersoner og institusjoner i det Rørossamiske området, sørsamisk område og i hele Saepmie. Dette gjelder blant annet skoler med ansvar for samiske fag, organisasjoner og offentlige instanser og institusjoner. Det bør drives aktiv informasjon innen samisk språk og kultur, samt stimuleres til at flest mulig velger samiske fag i grunnopplæringen. Aktive nettverk for de som arbeider med opplæring av barn og ungdom i sørsamisk Målrettet informasjons- og opplysningsarbeid til skoler, institusjoner og organisasjoner Kurs, seminar og etterutdanning til skoler, kommuner og fylkeskommuner Utvikling av informasjonsmateriell Samhandling og nettverksbygging gjennom kompetanseutvikling, tiltak og prosjekter 4.8 Møteplasser. Det skal legges til rette for sosiale og kulturelle møteplasser for den samiske befolkningen. Denne målsetningen nås blant annet med å tilrettelegge for ulike arrangementer, som er til nytte for samisk språk og kultur. Eksempler er seminarer, festivaler, litteraturkvelder, forelesinger, samisk nasjonaldag, konserter og ungdomstreff osv. Initiere og etablere faste møteplasser Styrke og videreutvikle Raasten rastah - Sørsamisk kulturfestival med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid Markering av 6. februar Initiere, tilrettelegge og arrangere ulike typer arrangement 5. AKTIVITETSPLAN. Det utarbeides årlig aktivitetsplan som viser en oversikt over planlagte tiltak for kommende driftsår