Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune"

Transkript

1 Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune

2 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Bakgrunnstall... 4 Samiskopplæring i skolen... 5 Innsatsområder og målsettinger... 6 Område 1 Samhandling... 8 Område 2 Rekruttering og markedsføring Område 3 Rådgivning g karriere-veiledning Område 4 Oppbygging av fagtilbud Område 5 Læremidler og utstyr Område 6 Lærere og kompetanse STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 2

3 Innledning Strategiplanen økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør- Trøndelag fylkeskommune ( ) er en overordnet strategi som gir et bilde av et stort og sammensatt område som fylkeskommunen som skoleeier har ansvar for. Gjennom strategiplanen pekes det på viktige overordnede områder som igjen danner grunnlaget for utarbeidelsen av egne handlingsplaner. Strategiplanen rulleres i takt med samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk område. Oppfølgingsansvaret for de ulike hovedområdene vil følges opp gjennom Sør-Trøndelag fylkeskommunes strategiplan og opplæringskapitlet i forhold til samisk. Sørsamisk kulturfestival Foto: Aajege Regjeringen har klare intensjoner om en bred og langsiktig innsats for de samiske språkene. Kulturdepartementet (KD) er språkpolitisk ansvarlig fagdepartement. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har hovedansvaret for forvaltningen av språkreglene i sameloven, gjennomføring av internasjonale samordningstiltak samt at FAD har egen tilskuddsordning for tiltak i samiske språk. Fylkeskommunene spiller en viktig rolle som pådriver i arbeidet med samisk språk i eget fylke og gjennom samarbeidsavtale med Sametinget har Sør-Trøndelag Fylkeskommune påtatt seg arbeid med å styrke samisk språk, kultur, samfunnsliv og samiske næringer i fylket. Dette på lik linje med Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. For Sør-Trøndelag fylkeskommune gjelder hovedsak innsatsen i forhold til sørsamisk. Likevel vil mange strategiområder være gjeldene for andre samiske språk i videregående opplæring. Gjennom «Handlingsplan for samiske språk - status 2010 og videre innsats 2011» (FAD P-0965 B) presenteres nærmere 80 tiltak som skal styrke og videreutvikle samiske språk. Strategiplanen økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune ( ) er en oppfølging av denne. Det sørsamiske området er geografisk et stort område som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør. Dette området omfatter flere fylker og en rekke kommuner. Det finnes i dag ikke noe større lokalsamfunn der språket er dominerende som dagligspråk. Det store geografiske området gjør at det sørsamiske språket er i en helt spesiell situasjon med tanke på samarbeid, koordinering av språktiltak, ansvarsforhold, opplæringstilbud og ressurser. Også med bakgrunn i et marginalt elevgrunnlag vil et aktivt samarbeid på tvers av fylkeskommunene stå sentralt. Denne strategiplanen framstår likevel selvstendig inn mot de områder som Sør- Trøndelag fylkeskommune har ansvar for i forhold til samisk språk i videregående opplæring. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 3

4 Bakgrunnstall Rapporten Samiske tall forteller (Broderstad, Brustad, Johansen, Severeide og Todal) viser utviklingen fra 2005 til 2011 for hele Norge. Barnehage: Nedgang i antall barn med samisk tilbud i barnehagen fra 925 til 823. Grunnskole: Tallet på grunnskoleelever med samisk som førstespråk var i , en nedgang på rundt 6 % siden skoleåret 2005/2006. For grunnskoleelever med samisk som andrespråk var tallet 1213, en nedgang på 41% siden innføringa av Kunnskapsløftet i I forhold til sørsamisk var det det 116 elever i 2006/07 mot 97 elever som hadde sørsamisk i grunnskolen i 2009/10. (GSI 2010) Videregående skole: 267 elever hadde samisk som førstespråk i fagkretsen skoleåret 2011/2012, en økning på 41 % siden 2008/2009. Samtidig økte også antall elever med samisk som andrespråk fra 152 til 206. Sør-Trøndelag fylkeskommune ligger i det sørsamiske området. Sørsamisk språk er et minoritetsspråk og språket har vært lite synlig i samfunnets satsning på samiske språk. Sørsamiske språkbrukere har av den grunn hatt færre muligheter til å møte sitt språk i det offentlige rom, sammenliknet med nordsamisk. Antall elever samlet sett som får opplæring i sørsamisk (tall fra Aajege 2012) framgår av tabellen. 20 Samlet antall elever med valgt sørsamisk språk i VGO i STFK / / / / / / /13 Tallene er basert på de elevene som Sør-Trøndelag fylkeskommune selv tilbyr sørsamisk til eller tilbyd via språksenteret Aajege. I tillegg er det oppgitt 2 elever som tar nordsamisk som fag. I faget reindrift er det pr. tiden ingen lærlinger. For duedtie ble det avlagt en svenneprøve i 2012 på Røros. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 4

5 Samiskopplæring i skolen Sørsamisk kulturfestival Foto: Aajege Den norske grunnskolen er bygget på prinsippet om faglig mangfold. Opplæringslovens formålsparagraf bygger på dette brede verdigrunnlaget. Skolen skal gi historisk og kulturell forståelse og forankring, innsikt i kulturelt mangfold, fremme demokrati og likestilling samt vitenskapelig tenkemåte. Elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Elevene skal videre lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Det er også et grunnprinsipp i den norske skolen at opplæringen skal være tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger (jf. oppll. 1-3). Norske skoler, også de samiske, skal bygge opp om verdier som likeverd og aksept for forskjellighet. Disse prinsippene er utdypet i læreplanverket, særlig i den generelle delen. Opplæringslovens 6-3 omhandler elever i videregående opplæring. Samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk språk i den videregående skolen. For videregående opplæring kan departementet gi forskrifter om at visse skoler skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilte samiske fag. Etter forskrift til opplæringsloven 7-1, så har elevene rett til alternativ opplæringsform så lenge opplæringen ikke kan gis av egne lærere. I praksis betyr slik alternativ opplæringsform fjernundervisning, intensivundervisning eller leirskoleopphold. Organ knyttet til fagopplæring i bedrift er blant annet samarbeidsrådet for yrkesopplæring og ni faglige råd. De ni faglige rådene er rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og samarbeidsråd for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Videre er det fylkeskommunale yrkesopplæringsnemnder og yrkesutvalg og klagenemnd for fag- og svenneprøver. Læreplanene skal bidra til at elevene lærer ikke bare samisk språk, men også lærer ut i fra et samisk perspektiv, gjennom synliggjøring av samiske verdier og opplæringsmetoder. Sametinget har ansvaret for læremidlene som skal være hjelpemidler for og stimulere til barn, unges og voksnes læring. Staten er ansvarlig for å støtte opp om disse barna slik at samisk språk igjen blir et hjemmespråk for alle samer som ønsker det. Dette er særlig viktig å knytte opp mot Sørsamisk kulturfestival Foto: Aajege barnekonvensjonens artikkel 29 og kravet om at alle barn skal få respekt for hverandres kulturelle bakgrunn, historie, både positive og negative elementer ved historien. Moderne samisk utdanningspolitikk skal på mange måter være motsvaret til og rette opp det som ble ødelagt etter gammel fornorskningspolitikk STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 5

6 Økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring Nordlandsforskning 06/2010 «Fra plan til praksis» viser at den samiske befolkningen i Finnmark kjenner godt til elevenes rettigheter om opplæring i og på samisk. Rettighetene er mindre kjent sør for Finnmark, og behovet for informasjon er større der. Utfordringene knyttet til implementeringen av samisk synes å være større i områdene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Konklusjonene fra evalueringene og elevundersøkelsene viser blant annet: at samiske elever oppfatter samiskundervisning som en byrde at samiske elever synes at andre fag enn samisk er mer interessante at elever som har samisk som andrespråk, ikke lærer språket godt nok til å bli funksjonelt tospråklige Samiske elever er søkere på alle utdanningsprogram Trend; jenter søker studieforberedende program mens guttene søker yrkesfaglige program Få samiske elever velger de første årene i videregående en yrkesutdanning innen egen kulturbakgrunn. Reindriftsfaget er etterspurt som voksenopplæring Innsatsområder og målsettinger Sør-Trøndelag fylkeskommune vil fokusere spesielt på strategier med tilhørende tiltak for å økt deltakelse og gjennomføringsgrad i samiske fag i videregående. Dette gjelder for samiske språk og i fagene duedtie og reindrift. Hovedmål: Økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring. Samhandling Rekruttering og markedsføring Rådgivning, oppfølging og karriereveiledning Oppbygning av fagtilbudene Læremidler og utstyr Lærere og kompetanse STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 6

7 Område Delmål Strategi 1 Samhandling Videreutvikle samarbeidet mellom ulike aktører STFK skal være en synlig aktør på sentrale sørsamiske møteplasser 2 Rekruttering og markedsføring 3 Rådgivning og karriereveiledning 4 Oppbygning av fagtilbudene 5 Læremidler og utstyr 6 Lærere og kompetanse Øke kvaliteten, mengden og tilgangen på informasjon om det samiske opplæringstilbudet Gi bedre rådgivning og karriereveiledningen inn mot samiske fag Etablere forutsigbare løsninger på organisering av undervisningstilbudene i samiske fag Øke læremiddelproduksjonen i sørsamiske fag for videregående opplæring Kvalitetsutvikle oppfølging av læreplanene i Kunnskapsløftet samisk Formalisere ansvaret til Røros Videregående skole som sørsamisk ressursskole Etablere og formalisere en felles sørsamisk rådgivningstjeneste for videregående skoler Utvikle en landsomfattende modell for sørsamisk undervisning i reindrift og duedtie Være en aktiv part i et forprosjekt som skal utrede hvordan et sørsamisk digitalt læremiddel kan bygges i forhold til innhold, struktur og tekniske løsninger Etablere og videreutvikle nettverk for lærere i samiske fag på videregående skoles nivå. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 7

8 Område 1 Samhandling Målet er å: Videreutvikle samarbeidet mellom ulike aktører Sametingets samarbeidsavtale med fylkeskommunene i det sørsamiske området har forpliktet partene til å sikre og utvikle samisk språk i den videregående skolen. Alle parter har et felles ansvar for at elevene får et kvalitativt god tilbud slik at de er best mulig forberedt på det voksne liv. Læreplanene understreker også at et godt samspill mellom skolen, nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær for igjen å øke elevenes evne og lærelyst. Samisk språkundersøkelse 2012 peker på at samarbeid mellom kommuner, språksentre, andre samiske institusjoner eller organisasjoner er viktig for å få fortgang i arbeidet med samisk språk. Nødvendighet av styrking og revitalisering av det samiske språket er svært aktuelt. Den totale innsatsen innen vitaliseringsarbeidet oppleves som mer relevante og spesifikke i forhold til sørsamisk, der rekrutteringsgrunnlaget og de små marginene sørsamisk opererer på, gjør tiltakene høyst aktuelle. Der er svært få språkbrukere og elever spredt over et stort geografisk område. Mange offentlige instanser er inne i bildet når det gjelder bestemmelser som berører samisk språk. Et godt og utstrakt samarbeid mellom de ulike aktørene er nødvendig for å kunne være drive et framtidsrettet og konstruktivt vitaliseringsarbeid rundt samiske fag i videregående opplæring. Det sørsamiske området er geografisk et stort område som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i sør. Dette området omfatter flere fylker og en rekke kommuner. Det finnes i dag ikke noe større lokalsamfunn der språket er dominerende som dagligspråk. Dette kan være et hinder i språkoverføringen. Språkbrukerne har derimot kontakt i store nettverk basert på slekt og næring, og språket blir tillagt stor betydning som identitetsbærer i denne situasjonen. (Sametingmelding om samisk språk 2012) Sørsamisk kulturfestival Foto: Aajege Det skal tilrettelegges for samarbeid og nettverksbygging mellom ressurspersoner og institusjoner i hele det sørsamiske området. Dette gjelder blant annet skoler med ansvar for samiske fag, organisasjoner og offentlige instanser og institusjoner. Det skal søkes å forsteke det horisontale samarbeidet med aktiv stimulering av skoler og bedrifter til å inngå partnerskapsavtaler basert på et langsiktig og forpliktende samarbeid med klart definerte mål for begge parter. Det vertikalorienterte perspektivet bygger opp under overgangsfasene gjennom hele opplæringsløpet, fra barnehage/ grunnskolenivået og videre oppover til høyere utdanning. Hospiteringsordningen er viktig for at elevene får anledning til å praktisere språket muntlig sammen med andre. Kontakt med næringsvirksomheter og bedrifter vil spille en viktig rolle i fagopplæringen. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 8

9 Foreldrenes holdninger overfor skole og opplæring har betydning for barns motivasjon. For å få til et godt samarbeid mellom skole og hjem, må foreldrene ha reell medvirkning og medbestemmelse. Målet for samarbeidet må være barnas trivsel, trygghet og læring. Foreldrenettverksarbeid er viktig i en slik sammenheng. Samisk foreldrenettverk har ikke hatt de vilkårene som de burde hatt for å arbeide med utdanningspolitiske spørsmål. Å benytte den kunnskap og kompetanse som tilbys ved regionale kompetanse-, språk og kultursentre, er en stor styrke. Tildeling av ansvar og koordineringsoppgaver til språksentra vil virke kompetansesamlende og styrke sentras rolle i arbeidet inn mot befolkningen, skole og høyere utdanning. OVERORDNEDE TILTAK Sør-Trøndelag Fylkeskommune skal være en synlig aktør på sentrale sørsamiske møteplasser ØVRIGE HANDLINGSPUNKT Bidra aktivt i prosessen og utførelse av tiltakene i samarbeidsavtalen med Sametinget og fylkeskommunene i sørsamisk språkområde. Arbeide aktivt inn mot Departement i forhold til sørsamiske spørsmål Støtte opp om videreutviklingen av Aajege giele- jih maahtoejarnge på Røros. Etablere tettere og regelmessig samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forhold til koordineringsbehov inn mot barnehage- og grunnskolenivået, samt å sikre et likeverdig opplæringstilbud i samiske fag. Videre samarbeid med Fylkesmannen i Nordland på overordnede områder Videreutvikle kontakten mellom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune med samarbeid og ansvarsdeling. Knytte videregående opplæring, næring- og regionalt utviklingsarbeid tettere sammen i felles utviklingsprosjekter. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 9

10 Område 2 Rekruttering og markedsføring Målet er å: Øke kvaliteten, mengden og tilgangen på informasjon om det samiske opplæringstilbudet Elevenes rett til samisk i opplæringen er nedfelt i opplæringsloven. Forskjeller mellom opplæringsinstitusjonenes system, kultur og opplæringsform er en av utfordringene for samisk språkopplæring. Overganger mellom trinn og skoleslag utgjør særlig kritiske faser for enkeltelever og grupper av samiske elever. Mange ramler av etter 10.klasse, blant anna fordi informasjonen er vanskelig å tilnærme seg eller rett og slett mangler. Aktiv informasjonsformidling i tilknytning til elevens rettigheter er av stor betydning for å kunne rekruttere elever fra grunnskolen til å velge samisk i videregående opplæring. Informasjonen må være lett tilgjengelig på lik linje med andre fagområder. I samarbeid og oppfølging av aktuelle barn og unge gjelder det å markedsføre de samiske fagene på en slik måte at de framstår på en likeverdig og attraktiv måte som øvrige fag i videregående opplæring. Dette gjelder så vel muntlig informasjonsutvekslings som skriftlig informasjonsmateriell. Fysisk tilstedeværelse og oppsøkende informasjonsarbeid er en metodikk som er å foretrekke. Det må legges vekt på å nå hele opplæringsfeltet og foreldre, barn og unges kunnskap om hvilke muligheter som ligger innenfor det samiske språket og yrkesfag legger forholdene til rette for at flest mulig velger samiske fag i grunnopplæringen. For rekruttering til videregående opplæring er det sentralt å sikre god informasjon i overgangen fra grunnskole til videregående, samt i overgangene mellom de ulike nivåene i VGO. Det må også sees på allerede etablerte overgangstiltak i videregående opplæring og hvordan samisk kan implementeres i disse. Tverrfaglig tilnærming og allmenn tilgjengelig informasjon i forhold til det samiske språk og kultur vil forsterke bevisstheten og identitetsoppbygginga. Det bør arbeides for å heve statusen på samiske utdanninger, og synliggjøre samiske Sørsamisk kultur- og bibliotekbuss. Foto STFK arbeidsplasser lokalt. På denne måten vil man kunne rekruttere samisk fagkompetanse til regionen innenfor ulike fagområder. Forskerne mener det må opprettes flere samiske barnehager og satses på styrking av opplæringstilbudene i hele grunnopplæringen. Der naturlige språkarenaer er begrensede, må det settes inn tiltak i skolen som leksehjelp, SFO og språkmedarbeider. Kunnskapsdepartementet redegjør for mandatet til Samiske Veivisere også må innbefatte informasjon om samiske studietilbud og livet som student etter endt videregående opplæring. Det har også vært dialog om at alle samiske utdanningsmuligheter bør samles på nettsidene til alle involverte som høgskoler, universitet, Kunnskapsdepartementet og Sametinget. Dette er noen av informasjonstiltakene som er i en egen nasjonal rekrutteringsstrategi, hvor Sametinget har vært med og blitt konsultert om tiltakene i strategien. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 10

11 OVERORDNEDE STRATEGI Formalisere ansvaret til Røros Videregående skole som sørsamisk ressursskole ØVRIGE HANDLINGSPUNKT Gjennomføre en kvalitativ og kvantitativ styrkning av det sørsamiske fagmiljøet på Røros videregående skole Styrke eksisterende rådgivertjeneste og oppfølgingstjenesten på skolene i forhold til grunnleggende kompetanse om samisk språk, kultur og samfunnsforhold. Etablere gode markeds- og rekrutteringstiltak gjennom hele utdanningsløpet som er tilgjengelig for ulike mottakergrupper. Styrke de videregående skoles aktiviteter inn mot det samiske jubileet Trondheim Aktiv synliggjøring av samisk språk og kultur i det offentlige rom STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 11

12 Område 3 Rådgivning g karriereveiledning Målet er å: Gi bedre rådgivning og karriereveiledningen inn mot samiske fag I forhold til å drive et aktivt rådgivningsarbeid på videregående nivå krever dette en type rådgivningstjeneste som skal kunne imøtekomme spesielle utfordringer og behov innen sørsamisk opplæring, og som skal ha funksjoner utover det som vanligvis forstås som rådgivning/karriereveiledning i skolesammenheng. Her er det særlig viktig med kompetanse og fokus både på sosialpedagogisk rådgivning og studieveiledning. For å sikre så god kvalitet på denne rådgivningstjenesten ønsker Sametingsrådet et samarbeid med aktuelle aktører for å utvikle denne rådgivingstjenesten. Rådgivningen bør ha mer fokus på samisk språk- og kulturkompetanse som verdifull ekstrakompetanse i mange yrker. Det er et stort behov for kurs/veiledning til rådgivere i ungdomsskole, og mot karriereveiledere i videregående skoler Rådgivningsarbeidet skal være en aktiv aktør i informasjonsspredningen. Å hindre brudd og frafall i samisk språkopplæring krever særlig oppmerksomhet og en aktiv oppfølging ved overganger mellom trinn og skoleslag. Det er også viktig med en god organisering og tett oppfølging av samiskopplæringen på yrkesfaglige programmer, slik at eleven ikke mister fag. En felles rådgivningstjeneste for sørsamisk på regionalt nivå vil kunne bidra til en samordning av det samiske undervisningstilbudet på grunnskole og videregående nivå, og aktiv oppfølging og forsterket» karriereveiledning av elever ved overganger og gjennomføring. Også i forhold til rekruttering av lærere til samisk høyere utdanning er et tett og nært samarbeid med universitet- og høgskolemiljø sentralt. I Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning , heter det (s.33): Som eiere av de videregående skolene er fylkeskommunene sentrale for å legge grunnlaget for at samisk ungdom får grunnlag og interesse for videre studier. Fylkeskommunene er derfor viktige støttespiller for å rekruttere ungdom til samisk høyere utdanning. Samiskutdanning.no STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 12

13 OVERORDNEDE STRATEGI Etablere og formalisere en felles rådgivningstjeneste for videregående skoler ØVRIGE HANDLINGSPUNKT Aktivt samarbeid med Fylkesmannen i Nordland i forhold til styrket karriereveiledning. Legge til rette for bedre samarbeid, informasjon og synliggjøring gjennom de etablerte karrieresentra i fylket. Aktiv bruk av karriereveiledere og «samiske veivisere» med kunnskap om samisk språk og samfunnsforhold. Aktivt samarbeid med næringa Styrke eksisterende rådgivertjeneste og oppfølgingstjenesten på skolene i forhold til grunnleggende kompetanse om samisk språk, kultur og samfunnsforhold. Bidra til bedre samordning av det samiske undervisningstilbudet på grunnskole og videregående nivå, og aktiv oppfølging av elever ved overganger. Bidra til å videreutvikle av samisk språklige arenaer for samisk ungdom STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 13

14 Område 4 Oppbygging av fagtilbud Målet er å: Etablere forutsigbare løsninger på organisering av undervisningstilbudene i samiske fag Opplæringsloven regulerer de rettigheter elever har til å ha opplæring i og på samisk. Gode rutiner for hvordan opplæringa organiseres, både i forhold til opplæringsarenaene og innholdet i tilbudet er av stor betydning å sikre rekruttering og god kvalitet. Ofte kan planlegging og praktisk gjennomføring av undervisningstilbudet komme ofte skjevt ut både i forhold til skolestart og i forhold til timeplan og øvrige fag. Opplæringen i sørsamisk skal styrkes og videreutvikles med fokus på organisering og strukturering av undervisningstilbudet i samisk språk, duedtie og reindrift. Det skal gis god opplæring i samisk språk på ulike nivå, samtidig som praktisk-estetiske fag skal organiseres på en slik måte at elevene velger å benytte seg av tilbudet som finnes. Undervisningsmetodikken må kvalitetsutvikle med dertil tilrettelegge faste, gode strukturer i fagtilbudet. Nærhet og relasjoner til eksterne samarbeidspartnere som lokalt næringsliv er viktig i forhold til yrkesretting av fag. Samiske elever og lærere har vært gjennom flere reformer. Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk har som hovedprinsipp, nedfelt i samisk læringsplakat, at den samiske skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametingets målsetning er å ha en opplæringspolitikk som støtter opp om dette prinsippet Foreldrenes holdninger overfor skole og opplæring har betydning for barns motivasjon. For å få til et godt samarbeid mellom skole og hjem, må foreldrene ha reell medvirkning og medbestemmelse. Målet for samarbeidet må være barnas trivsel, trygghet og læring. Mange elever går på skoler hvor det er få elever som får samisk opplæring. Som regel får disse elevene opplæring i samisk gjennom fjernundervisning. Dette kan skape utfordringer når det gjelder å nyttiggjøre kompetansen som familie og slekt har. Tradisjonell kunnskap er av stor verdi i seg selv, og overføring av tradisjonell kunnskap mellom generasjonene er et viktig ledd i styrking og bevaring av kulturell identitet. Sametinget ser det som viktig å finne gode arenaer for dette, eksempelvis gjennom bruk av samiske museer i opplæringen og utvikling av samiske ressurssentra. Det sørsamiske opplæringstilbudet i STFK gis i hovedsak fra Røros-regionen og språkopplæring i de aller fleste kommuner i dag er organisert som fjernundervisning, supplert med språksamlinger og delvis ambulerende lærere til hjemstedsskolene. Ulike tilbud på grunnskolenivå, som blant annet handler om hvordan kommunene og hjemstedsskolene tilrettelegger språkopplæringa, gjør at samiske elever er på svært ulike språklige nivå når de starter på videregående skole. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 14

15 OVERORDNEDE STRATEGI Utvikle en landsomfattende modell for sørsamisk undervisning i reindrift og duedtie ØVRIGE HANDLINGSPUNKT Etablere gode rutiner for organisering av undervisninga i samisk, også i forhold til alternative opplæringsformer. Etablere gode hospiteringsordninger og samarbeidspartnere med lokalt næringsliv og videreutvikle entreprenørskapsarbeidet. Aktivt samarbeid med opplæringskontorene Bidra i utviklingen av tilbud til voksne med koordinere voksenopplæringstilbudet inn mot videregående opplæring. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 15

16 Område 5 Læremidler og utstyr Målet er å: Lage læremidler i sørsamiske fag for videregående opplæring Fylkeskommunene har ansvar for å holde elever i videregående opplæring med gratis læremidler. Videregående opplæring er et av fylkeskommunens kjerneområder, og ansvaret for å tilby gode og kvalitetssikrede læremidler er i denne sammenheng viktig. Som nødvendige verktøy i undervisningen er lærerne avhengige av å ha godt undervisningsmateriale og tekniske hjelpemidler. Tilgangen på sørsamiske læremidler og fysisk utstyr til å drive god fjernundervisning står sentralt. I tillegg vil tilgjengeligheten på verktøy, redskap og utstyr være helt nødvendig får kunne gi et godt og kvalitetsriktig tilbud innen fagene duedtie og reindrift. Det finnes ikke noen læremidler for faget sørsamisk etter Kunnskapsløftet for videregående skoles nivå. Læremiddelsituasjonen er derfor sårbar, og personlig avhengig av den enkelte lærer. Lærere utvikler materiale selv for eget bruk i undervisningssammenheng. Læremidler i faget bør derfor utvikles og systematiseres, slik at det kan brukes av flere. Elevene kommer med ulikt språknivå fra ungdomsskolen, alt etter hvilket tilbud den enkelte kommune har greid å tilby. Læremiddelsituasjon er dårlig, og lite eller ingenting er laget for felles bruk. Ut fra dette ser man et sterkt behov for å utvikle et helhetlig læremiddel innenfor faget sørsamisk. Det bør arbeides for at det utvikles undervisningsmateriell på alle nivå i opplæringsløpet som er tilpasset sørsamiske forhold. Tekst, lyd, bilde, spill, leker og digitale læremidler er ulike virkemidler i den samiske språkundervisningen. Ved godkjenning av læreplaner i sørsamisk som 1. og 2. språk, er det behov for en oppdatering av læremateriell. Ungdomsskoler kan ta i bruk læremidlet eller deler av dette etter behov. Dette vil kunne styrke kvaliteten på samisk opplæringen også i ungdomsskolen. På denne måten vil bruken av læremidlet være kjent for samiske elever i overgangen fra ungdomsskolen til den videregående skolen. Man kan anta at dette kan være en faktor som er med å redusere frafallet i samiskfaget i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Skolene må stimuleres til å ta i bruk ulike medier til utvikling av hjelpemidler i samisk språkstimulering og opplæring. Aktivt bruk av læremidler og utstyr gir økt konkretisering, visualisere og aktivisere innen fagene og motiverer til innsats og arbeid. Prosjekter som er med på å styrke praktisk opplæring i tradisjonelle gjøremål som en del av den ordinære opplæringen er positivt. Det skal søkes å utnytte dagens IT-systemer maksimalt, både i forhold til fjernundervisning, men også inn mot andre måter å drive undervisning på. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 16

17 OVERORDNEDE STRATEGI Være en aktiv part i et forprosjekt som skal utrede hvordan et sørsamisk digitalt læremiddel kan bygges i forhold til innhold, struktur og tekniske løsninger. ØVRIGE HANDLINGSPUNKT Stimulere til oversetting av eksisterende læremidler til sørsamisk Aktiv utnyttelse av arenaer for deling av det som er produsert og det som blir produsert Sørge for at fjernundervisningsutstyret fungerer som det skal. Aktiv utnyttelse av digitale løsninger for undervisning. Inngå avtaler med næringslivet for å øke tilgjengelighet på utstyr til å drive reindriftsopplæring og duedtie. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 17

18 Område 6 Lærere og kompetanse Betydningen av læreren og den kompetansen lærer innehar i faget er viktig for å kunne være en motivasjonsfaktor og inspirator. Satsningen på kompetanseheving vil bidra til kvalitativt bedre oppfølging av læreplanen Kunnskapsløftet Samisk (LK06-S) og en likeverdig opplæring for samiske elever. Målet er å: Kvalitetsutvikle oppfølging av læreplanene i Kunnskapsløftet samisk. Sametingets kartlegging av kompetansehevingsbehovet i samiske skoler viser at det er mest behov for kompetanseheving bl.a. i fagskriving og lesing, tospråklighets-pedagogikk og bruk av alternative opplæringsmodeller. Dernest er det behov for økt kompetanse om integrering av tradisjonell kunnskap i naturfag, samfunnsfag, matematikk og i andre fag. I matematikk er det også behov for kompetanseheving om fagbegrepene på samisk og bruk av praktiske metoder. Videre er det behov for kompetanseheving i bl.a. engelsk, duedtie, flerkulturell forståelse og urfolkspedagogikk. Den nasjonale kompetansehevingsstrategien ivaretar bare i begrenset omfang kompetansehevingsbehov til lærere i samiske skoler og samisklærere. I rapporter og intervju med foreldre, skoleeiere og lærere har Sametinget fått bekreftet at utfordringene handler om for få samiskspråklige lærere, manglende læremidler, manglende kompetanseheving blant samisklærerne, behov for samiske lærernettverk og de spesielle utfordringene med sammenslåtte klasser og vansker med å tilrettelegge for tilpasset opplæring. Nordlandsforsknings andre delrapport Fra plan til praksis (NF 1/2012) omtaler et generelt dilemma: Det samiske samfunnet står overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av lærere. Vi har behov har samisktalende lærere og lærere som har kunnskap om samisk språk og samiske samfunnsforhold. Studentene som tar lærerutdanning vil være bærebjelker i fremtiden. Uten lærere som kan undervise i og på samisk, vil vi ikke få den ønskede utviklingen i de samiske samfunnene. Det er viktig å arbeide med å rekruttere samiske språkarbeidere fra hele regionen. Dette kan fremmes gjennom å stimulere barn og ungdom til prioritere samisk opplæring gjennom barnehage, grunnopplæring og høgskole/ universitet, samt å etablere arenaer for samisk språk. Pr. i dag er det en utfordring å skaffe kvalifisert personell til å kunne gjennomføre de undervisningstilbud som det legges til rette for. Kompetansehevende tiltak innenfor samisk språk, kultur og næring i regionen vil være viktig. Man skal også ivareta og styrke fagopplæring i reindrift og duedtie, samt sikre fleksible opplæringsformer innenfor disse fagfeltene. Kontakt på tvers av fylkeskommuner og opplæringskontor er viktig i kunnskapsdelingen. I tillegg vil nettverksarbeid mellom lærerne, på tvers av skoleslag gi kompetanseutvikling i vid forstand. Nettverkene vil være nødvendige redskaper, ikke bare for å forestå analyse og kompetanseutvikling i forhold til de nye læreplanene i alle fag, men også for å konkretisere innhold og metode i reformen. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 18

19 Nivå og temaer for opplæring skal tilpasses etter behov, og læringsmetoder vil derfor variere ut fra ulike målgrupper. Rekruttering av samiskspråklig pedagogisk kompetanse er helt essensielt, også for å imøtekomme den store interessen for voksenopplæring i samisk. Faglig fordypning og tilbud om grunnleggende ferdigheter, lesing, spesialpedagogikk og metodikk er viktige videre- og etterutdanningsmuligheter for samiske lærer som må prioriteres. Fjernundervisning og didaktikk er andre tema som det må satses på i større grad. (NSR 2012) En god start og veiledning er viktig for at nye lærere skal videreutvikle kompetansen sin, står bedre rustet i hverdagen og blir mer åpen og knyttet til profesjonen (Smethem, 2007; Hoy & Spero, 2005). Å tilby veiledning til nye lærere er viktig for å hjelpe dem til å mestre jobben slik at gode overgangsordninger mellom utdanning og yrke bidrar til økt rekruttering og sørger for at lærerne blir i skolen. (Smith og Ulvik, 2011). Lærerens profesjon og kvaliteten på arbeidet blir styrket. OVERORDNEDE STRATEGI Etablere og videreutvikle nettverk for lærere i samiske fag på videregående skoles nivå. ØVRIGE HANDLINGSPUNKT Gjennom «kompetanse for kvalitet» stimulere og legge til rette for videreutdanning innen samisk språk og fag. Utnytte incitamenter fra departementet inn mot rekruttering til samisk lærerutdanning. Tilrettelegge for etterutdanning En tilpasset mentorordning for sørsamiske lærere. Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere og næringsliv inn mot fagopplæringa. STFK Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag 19

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Ressursskole for samisk

Ressursskole for samisk SAMISK SPRÅK Ressursskole for samisk Videregående sørsamiske ressursskoler BAKGRUNN Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har pekt på Grong og Røros videregående skoler som sørsamiske ressursskoler.

Detaljer

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3

INNHOLDSLISTE... 2 1. INNLEDNING... 3 Strategiplan 2013-2016 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE. INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. ORGANISERING OG DRIFT.... 3 2.1 Eierskap og oppdragsgiver.... 3 2.2 Styringsgruppe....

Detaljer

Oppgaver og ansvarsområder i videregående opplæring. Inger Christensen (Fylkesdirektør for opplæring)

Oppgaver og ansvarsområder i videregående opplæring. Inger Christensen (Fylkesdirektør for opplæring) Oppgaver og ansvarsområder i videregående opplæring Inger Christensen (Fylkesdirektør for opplæring) Ansvarsområder for KD 14-2. Statleg råd og rettleiing Departementet gir råd og rettleiing i spørsmål

Detaljer

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune

AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET. Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune AVTALE MELLOM BODØ KOMMUNE OG SAMETINGET Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Bodø kommune Sametinget og Bodø kommune erkjenner at samene er et folk med felles historie, kultur, språk og

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms

SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Jon Arvid Haugen, Utdanningsforbundet Troms 17.01.2017 16/01967-6 SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE

FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi

Detaljer

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk NOU 2016: 18 Hjertespråket Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk Utvalgsleder Bård Magne Pedersen februar 2017 Utvalgets mandat 1. Redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk

Detaljer

Regionale samarbeidstiltak og muligheter i sørsamisk område. Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Røros 22. juni 2015

Regionale samarbeidstiltak og muligheter i sørsamisk område. Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Røros 22. juni 2015 Regionale samarbeidstiltak og muligheter i sørsamisk område Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Røros 22. juni 2015 Sørsamisk språkområde Fra Rana/Rødøy i nord til Sunndal/ Elgå i sør er sørsamisk valgkrets.

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Av Toini Bergstrøm Aajege Saemien gïele jïh maahtoejarnge 15. juni 2012

Av Toini Bergstrøm Aajege Saemien gïele jïh maahtoejarnge 15. juni 2012 Av Toini Bergstrøm Aajege Saemien gïele jïh maahtoejarnge 15. juni 2012 Sørsamisk område deles inn i 3 regioner Toini Bergstrøm 231009 Sørsamisk språkopplæring Institusjoner i Rørossamisk region Barnehage:

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket

Høringssvar NOU 2016:18 Hjertespråket Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 14.03.2016 Vår referanse 2016/440 Deres dato 13.12.2016 Deres referanse 16/4336-4 Høringssvar

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier?

Samisk opplæring - rettigheter og plikter. Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Samisk opplæring - rettigheter og plikter Elevenes rett til opplæring i eller på samisk hva innebærer dette for skoleeier? Retten til opplæring Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor

Detaljer

St.meld.nr. 28 ( ) Samepolitikken

St.meld.nr. 28 ( ) Samepolitikken St.meld.nr. 28 (2007-2008) Samepolitikken Milepæler i samepolitikken de siste tiårene Sameloven Opprettelse av Sametinget Grunnlovens 110 a Språkreglene Samiskopplæring i skolen Finnmarksloven Konsultasjonsavtalen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Språk Kommunereformen samisk perspektiv

Språk Kommunereformen samisk perspektiv Tekst til Sametingets referansegruppe om kommunereformen. Møte: 1. samling i Tromsø 17. april. Språk Kommunereformen samisk perspektiv Samene har rettigheter knyttet til samisk språk og kultur som er nedfelt

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Samisk infomøte 20. januar Bådåddjo

Samisk infomøte 20. januar Bådåddjo Samisk infomøte 20. januar 2016 Bådåddjo Historisk Organisert samiskopplæring i Nordland helt tilbake til 1718 4-6 samiske språk snakkes daglig i Nordland En rekke skoler har kun samiskspråklige elever

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Romssa suohkan Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk språk, uavhengig hvor de bor i Norge. Dette betyr

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr 10/206 NOU 2010:7 Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet - Høring Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Rådgivernettverk 2-3 april 2014

Rådgivernettverk 2-3 april 2014 Rådgivernettverk 2-3 april 2014 Knut Nikolaisen Rådgiver, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt Oppfølgingsprosjektet forsterket samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som står utenfor

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS

Språkplan. Halti kvenkultursenter IKS Språkplan Halti kvenkultursenter IKS 2 Strategi for kvensk språk Nordreisa høsten 2012 Dette strategidokumentet legger føringer for hvordan vi skal nå vår målsetning; Halti kvenkultursenter IKS skal fremme

Detaljer

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad Fagdag minoritetsspråklege Molde 27.4.17 Dag Fjæstad 1 Hva er Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Ett av ti nasjonale sentre Fagleg styring og oppfølging av de nasjonale sentrene er delegert

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark

St.meld. nr 18 ( ) Læring og fellesskap. Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark St.meld. nr 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Unni Dagfinrud, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Hedmark 9,00 % 8,00 % 8,4 % 7,00 % 6,00 % 6,2 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % 14,00 % 12,00 %

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever

Detaljer

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Strategidokument. Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge

Strategidokument. Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge Strategidokument 2016-2020 Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarnge INNHOLDSLISTE INNHOLDSLISTE.... 2 1. INNLEDNING.... 3 2. OVERORDNET STRATEGI.... 3 2.1 Aajege overordnet idé.... 3 2.3 Målgrupper....

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Samling for skoleeiere 22. august Aktuell informasjon

Samling for skoleeiere 22. august Aktuell informasjon Samling for skoleeiere 22. august 2013 Aktuell informasjon 1 Målrettet innsats mot mobbing I snitt 7 % av elevene rapporterer mobbing Betydelige forskjeller mellom skoler Økt fokus på skoler med vedvarende

Detaljer

Aajege og sørsamisk institusjonsutvikling. Av Thomas Ole Andersen og Toini Bergstrøm 14. mars 2016

Aajege og sørsamisk institusjonsutvikling. Av Thomas Ole Andersen og Toini Bergstrøm 14. mars 2016 Aajege og sørsamisk institusjonsutvikling Av Thomas Ole Andersen og Toini Bergstrøm 14. mars 2016 www.aajege.no Aajege Hovedmål 1. Revitalisere, bevare og styrke samisk språk og kultur 2. Utvikle og styrke

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Kautokeino kommune Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune

Detaljer

Røros inn i samisk forvaltningsområde? Info Rådgivende utvalg samiske spørsmål

Røros inn i samisk forvaltningsområde? Info Rådgivende utvalg samiske spørsmål Røros inn i samisk forvaltningsområde? Info Rådgivende utvalg samiske spørsmål 29.09.16 MANDAT FOR KOMITEEN Mandat: Utredningsarbeidet må ta for seg Kan deler av kommunen innlemmes eller må hele kommunen

Detaljer

Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten

Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten Sáme æjgátværmástahka Nuortta-Sáltto Samisk foreldrenettverk Nord-Salten ------------------------------------------------------------------------ Ájluokta, 15.mars 2017 Høringsuttalelse til NOU 2016:18

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Samiskspråklig tiltak og utfordringer i Rørosregionen. Av Toini Bergstrøm 13. mars 2014 www.aajege.no

Samiskspråklig tiltak og utfordringer i Rørosregionen. Av Toini Bergstrøm 13. mars 2014 www.aajege.no Samiskspråklig tiltak og utfordringer i Rørosregionen Av Toini Bergstrøm 13. mars 2014 www.aajege.no Institusjoner Med samisk ansvar i Røros I RØROS HAR VI: Brekken skole ressursskole grunnskolen Røros

Detaljer

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en

Detaljer

Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov

Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov Saknr. 14/10546-2 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Høring - forslag om endringer i privatskoleloven - ny friskolelov Innstilling til vedtak: Saken legges fram for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark uten forslag

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11.

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11. Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken Trondheim, 11. mai 2017 Skole og videregående opplæring Yrkesfaglærerløftet for

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer