Selskapskontroll. Rapport. Finnfast AS. September Finnøy, Rennesøy og Rogaland fylkeskommune.

Transkript

1 Selskapskontroll Rapport Finnfast AS September 2009 Finnøy, Rennesøy og Rogaland fylkeskommune

2 Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, ansvarlige politikere samt kommunens og selskapets ledelse. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget samt kommunens og selskapets kommentarer. 2. Les også vurderingene og anbefalingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. Rapporten gjelder samlet for eierkommunene. Rogaland fylkeskommune er en av eierne av selskapet. Av praktiske årsaker omtaler vi både fylkeskommune og kommuner som kommuner i rapporten. 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Kriterier og metode Faktabeskrivelse Selskapet og Finnfast-prosjektet Kort om Finnfast Styrets forvaltning av selskapet Selskapets regnskaper Eierkommunene Eierkommunenes målsetting med Finnfast Behandlingen av selskapet i kommunenes politiske organer Generalforsamlingens utøvelse av eierinteressene i Finnfast Fylkeskommunale garantier Revisjonens vurderinger og anbefalinger Selskapets og kommunenes kommentarer Selskapets kommentarer Kommunenes kommentarer Vedlegg Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

3 1 Sammendrag Finnfast AS er et heleid kommunalt aksjeselskap bestående av eierne Finnøy og Rennesøy kommuner samt Rogaland fylkeskommunene. Selskapets formål er å delfinansiere utbygging av Rv. 519 Finnfast ved å kreve inn bompenger. Det er ikke ansatte i selskapet og administrative oppgaver utføres av innleide selskaper. I kommunelovens 77.5 og 80 pålegges kommunene og fylkeskommunene å gjennomføre selskapskontroll av selskaper som er eid av kommuner og/eller fylkeskommuner. Selskapskontrollen av Finnfast AS er gjennomført av Rogaland Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i alle eierkommunene. Metodisk er det benyttet intervjuer, dokumentgransking og analyser. For denne selskapskontrollen var det et særlig fokus på forvaltningsrevisjon av selskapets forhåndsinnkreving av bompenger på ferjer og plasseringen av lånemidler. Det som gjelder den obligatoriske eierskapsoppfølgingen ble forutsatt kontrollert i en svært forenklet variant. Vår kontroll viser at følgende forhold kan anses for å være tilfredsstillende: Hvordan er selskapet styrt og hvordan er eiernes oppfølging av selskapet lagt opp? Selskapsformen er aksjeselskap. Dette er et krav for å få adgang til å ta opp lån til finansiering av utbygginger. Styret har sørget for en rimelig forsvarlig forvaltning av selskapet (eierinteressene) i tråd med lover og regler. Rammer for styringen er i stor grad omfattet av bompengeavtalen, og alle vesentlige saker og forhold vil bli behandlet av styret i styremøter. Utgifter til drift/administrasjon av bompengeinnkrevingen anses som moderate. I 2008 ble det kostnadsført 418 tusen kroner (inkl mva). Dette utgjør 8 % av driftsinntektene (forhåndsbompengene). Selskapet driver i tråd med kommunestyrenes/fylkestingets vedtak og intensjoner, dvs. at eiernes mål med selskapet (Finnfast-utbyggingen finansiert med bompenger) ivaretas og at det ellers drives rasjonelt og økonomisk. Vi vet imidlertid ikke så mye om effektiviteten. Generalforsamlingen utøver sin myndighet i tråd med aksjeloven og vedtekter. Økonomirutiner og regnskapsrapporteringen kan anses for å være tilfredsstillende. Dette gjelder arbeidet ivaretatt av innleide selskaper for administrasjon, innkreving og regnskap. Ren revisjonsberetning fra selskapets eksterne revisor er avgitt for alle de tre undersøkte årene ved vår regnskapskontroll. Hvordan er forhåndsinnkrevingen av bompenger fra ferjene lagt opp? Forhåndsinnkrevingen ved ferjer har i hovedsak fungert tilfredsstillende. Det er en del uklarheter mht. om korrekt fakturering fra forhåndsinnkreveren. Totalt gjelder dette imidlertid bare et mindre beløp. Innkrevingsmåten, tiden og satsene ligger under Stortinget ved deres behandling av vegprosjektet. Hvordan er plasseringen av selskapets innlån lagt opp? Selskapet synes å ha håndtert opptak av innlån og plassering av innlån på en god og tilfredsstillende måte. Selskapet kan kun plassere midler i antatt sikre plasseringer (f.eks. bankinnskudd). Anbud/tilbud på innskudd/lån har vært innhentet i de senere år og med valg av lavbyder. Totalt tjener selskapet en del penger ved at innskuddsrenter er større enn lånerenter. Dette var pr medio november 2008 på 0,35 % av innestående Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

4 saldo og utgjorde 2,8 millioner kroner. Fra desember 2008 er rentegevinsten på 0,19 %. Selskapet har i tillegg en renteswap avtale som gir en lånerente for utbyggingen godt under det som er lagt til grunn i finansieringsplanen for prosjektet. Denne besparelsen på rundt 21 millioner kroner gikk imidlertid med til å redusere overføringen fra Rennfast. Vi gir følgende anbefalinger: Eierkommunene kan vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide en eierstrategi overfor selskapet utover det som står i selskapets vedtekter. Selskapets formål gjelder imidlertid kun bompengeprosjektet og det er bundet av lovregler og detaljerte føringer på området (herunder bompengeavtalen). Selskapet vil for øvrig opphøre når bompengeperioden er slutt. Styret i selskapet bør utarbeide en styreinstruks iht. aksjeloven selv om dette ikke er et lovkrav. Instruksen vil klargjøre og dokumentere styrets arbeid og myndighet. Selskapet bør sammen med eierkommunene Finnøy og Rennesøy igangsette en prosess for å sikre at ikke samme personer (ordførerne) sitter i selskapets styre og generalforsamling. Dette blir et lovkrav fra 1. november Bestemmelsen skal sikre habiliteten til de folkevalgte og gi tillitt om dette til innbyggerne i kommunene. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn, formål og problemstillinger Selskapskontrollen har sin hovedbakgrunn i ønsket om en forvaltningsrevisjon i medhold av kommunelovens 80 av visse særlige forhold i selskapets aktiviteter. Det som gjelder den obligatoriske eierskapsoppfølgingen ble forutsatt kontrollert i en svært forenklet variant. Mandat til kontrollen av Finnfast AS ble behandlet og godkjent av de respektive kontrollutvalgene i eierkommunene i løpet av tidsrommet mai til juni Det ble forutsatt at kontrollen skulle starte opp i Formålet med selskapskontrollen av Finnfast, er et særlig fokus på forvaltningsrevisjon av selskapets forhåndsinnkreving av bompenger på ferjer og plasseringen av lånemidler. I tillegg til formålet, fremgår det også av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er selskapet styrt og hvordan er eiernes oppfølging av selskapet lagt opp? Hvordan er forhåndsinnkrevingen av bompenger fra ferjene lagt opp? Hvordan er plasseringen av selskapets innlån lagt opp? Hvilke forbedringer kan eventuelt gjennomføres i anførte forhold? Problemstillingene er av beskrivende karakter. Det ble ellers lagt opp til begrensede vurderinger omkring risiki og gevinstpotensialer knyttet til alternative plasseringer av lånemidler. Låneplasseringen handler om ca 0,5 milliarder kroner. 2.2 Kriterier og metode Kriteriene er krav eller forventninger som brukes for å vurdere funnene i undersøkelsene. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I denne selskapskontrollen er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Lov om aksjeselskaper Vedtekter for Finnfast AS Vedtak, føringer eller interne retningslinjer hos eierne om eierstrategi e.l. Metodisk er det benyttet intervjuer/møter og dokumentgranskning. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Vår samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalgene vedtok, som svar på kontrollens formål. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

6 3 Faktabeskrivelse 3.1 Selskapet og Finnfast-prosjektet Kort om Finnfast Selskapet Finnfast ble stiftet 27. juni 2002 som et aksjeselskap og har som formål å delfinansiere utbygging av Rv. 519 Finnfast ved å kreve inn bompenger. I byggeperioden kan kapital anskaffes ved opptak av lån som skal forrentes og nedbetales. Bompengeselskapet skal også dekke egne administrasjonskostnader. Finnfast eies av kommunene Rennesøy og Finnøy samt Rogaland fylkeskommune med 1/3 del hver. Aksjekapitalen er på kroner. Selskapet har ikke daglig leder eller egne ansatte. Funksjonen som daglig leder ivaretas av Rettedal AS i Stavanger (innleid sekretær som tar seg av administrative oppgaver). Regnskapsfører er Finnøy Økonomi AS. Selskapet sitt foretningskontor er i Finnøy kommune. Vi har lagt lovregler og føringer for bompengeselskaper i vedlegg. For så vidt gjelder selskapsformen, må det dannes et aksjeselskap for å få adgang til å ta opp lån til finansiering av utbyggingen. For bompengeselskaper som kun har parallellinnkreving, kan interkommunalt selskap være en aktuell selskapsform. Finnfast-prosjektet Stortinget godkjente planene for utbygging og finansiering av Rv. 519 Fastlandssambandet til Finnøy (Finnfast) 28. februar 2006, jf. St.prp. nr. 38 ( ). Finnfast-prosjektet omfatter bygging av en 5,7 kilometer lang undersjøisk tunnel mellom Hanasand og Ladstein med en 1,5 kilometer lang tilknytningsveg i tunnel til Talgje. I tillegg kommer rundt 1,2 kilometer med sideveger for påkopling til eksisterende vegnett. Byggekostnader og finansiering - samt om kostnadsøkninger Styringsrammen for prosjektet ble beregnet til 530 millioner kroner. Medregnet finansieringskostnadene ble de samlede kostnadene satt til 747 millioner kroner. Kostnadsrammen for prosjektet ble anslått til 560 millioner kroner. 1 Utbyggingen tok til i august 2006 og anlegget skal stå ferdig i oktober For Finnfast vil kostnadsøkninger ved utbyggingen utover prisstigning - fra styringsrammen og opp til kostnadsrammen - bli dekket av staten med 4 % (ord statlige tilskudd). Resten 96 % må da dekkes av bompengeselskapet (bompenger) og/eller lokale myndigheter. Kostnadsøkninger utover kostnadsrammen skal i utgangspunktet i sin helhet dekkes av staten. Det vises til bompengeavtalens punkt 2.5. Iht. selskapet har Statens vegvesen antydet at kostnadsrammen ser ut til å holde (opplysninger medio 2009). 1 Styringsrammen er kostnaden som det er målet å realisere prosjektet innenfor. Kostnadsrammen er styringsrammen med tillegg for usikkerhet. Kostnadsrammen har lavere risiko for overskridelse enn styringsrammen. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

7 Finansieringsplanen ble satt opp slik: Tabell 3-1 Finnfast-prosjektet - Finansieringsplan (mill kr) Kilde: St.prp. nr. 38 ( ) - Finnfast Kr Andel Ordinære bompenger ,5 % Innsparte ferjetilskudd ,3 % Rennfast (Sokn bom) 65 8,7 % Ordinære statlige tilskudd 22 2,9 % Forhåndsinnkreving 19 2,5 % Sum finansieringsplan ,0 % Kommentarer til tabellen - Finansieringsplanen er basert på prosjektets styringsramme (530 mill kr). - Ordinære bompenger er etterskuddsinnkreving ved Hanasand bomstasjon. - Rennfast (Sokn bomstasjon) tilførte Finnfast-prosjektet 44 millioner kroner. Beløpet på 65 millioner kroner ble redusert med 21 millioner kroner som følge av at Finnfast fikk en bedre låneavtale enn forutsatt i finansieringsplanen. De reduserte kostnadene gikk i sin helhet tilbake til Rennfast. (iht. brev fra Samferdselsdepartementet ) Innkrevingsperioden for bompenger Oppstart av den ordinære bompengeinnkrevingen (driftsstatus) vil ventelig ta til Hanasand-ferjen og forhåndsinnkrevingen utgår da. Innkrevingsperioden er i utgangspunktet satt til 20 år. I tillegg har det vært forhåndsinnkreving i to faser; planleggings- og utbyggingsfasen med hhv. omkring 2,5 år og 3,5 år. (totalt ca 6 år pr. oktober 2009). Dersom økonomien i prosjektet blir dårligere enn antatt, vil bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet kunne øke takstene med inntil 20 % utover prisstigningen og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år. Etter et års drift skal selskapet i samarbeid med Statens vegvesen gjøre denne vurderingen. Innkrevingstiden i prosjektet blir da ev. lengre enn det som er angitt som føringer for bompengekonseptet i nasjonale transportplaner (15 år + 5 år). Bakgrunnen for dette var bedre å sikre fylkeskommunens garantiansvar (se punkt 3.2.4). Øket inntjening vil være med på å redusere bompengeperioden. Bomstasjonen Bomstasjonen er etablert nær tunnelutløpet på Hanasand, en automatisk bomstasjon med innkreving hele døgnet og i begge retninger. Bilisten skal ikke stoppe i bomstasjonen. Betaling vil skje etter optisk lesing av brikke/bilskilt både for kjøretøy med og uten AutoPASS-brikke. Plasseringen av bomstasjonen betyr at trafikk gjennom Finnfast til/fra Rennesøy må betale bompenger, mens trafikk mellom Talgje og Finnøy vil kjøre gratis. Bompengesatsene Forhåndsinnkrevingen gjelder ferjesambandet til og fra Hanasand. Innkrevingsmåten og tiden er behandlet i St.prp. nr.1 ( ) for planleggingsfasen og St.prp. nr. 38 ( ) for utbyggingsfasen. Satsene ved forhåndsinnkrevingen fastsettes av Stortinget i forbindelse med behandling av St. prp. for prosjektet. 2 Ved etterskuddsinnkreving er det Finnfast som utarbeider forslag til takst- og rabattsystem og det er Vegdirektoratet som godkjenner. Bompengesatsene ved Hanasand bomstasjon er satt til 200 og 790 kroner for hhv. lette kjøretøy (vanlige personbiler mv) og tunge kjøretøyer (2010 priser). Det gis 30 % og 40 % rabatt ved forhåndsbetaling (forutsetter AutoPass brikke). For lette kjøretøy tilsvarer dette på hhv kroner (140 kr pr. passering) og kroner (120 kr pr. passering). Kollektiv trafikk gis 50 % rabatt. Det er fritak for enkelte grupper av kjøretøy. Satsene økes med konsumprisindeksen (første gang i januar 2011). Alt dette er i tråd med takstretningslinjene. 2 Prisen ved forhåndsinnkrevingen gjelder her hver veg. Bompengesatsene tilsvarer differansen mellom taktsone 11 og takstsone 4 på alle reisestrekninger, og med samme rabatt som ellers på ferjetakstene. Prisen er i 2009 på rundt 35 kroner for en vanlig personbil. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

8 3.1.2 Styrets forvaltning av selskapet Styrets sammensetning Valg av styret foretas for 4 år om gangen og følger kommunestyreperioden. Styret består av 3 personer (to menn og en kvinne) med personlige vararepresentanter. Dette er ordførerne i Finnøy og Rennesøy, samt en representant oppnevnt av fylkeskommunen (styremedlem i fylkets eldreråd). Ordføreren i Finnøy er styreleder. Styret har 5-6 møter i året. Disse møtene avholdes etter behov (når det er viktige saker). For Finnøy og Rennesøy er det de samme personer som sitter i styret som i generalforsamlingen, jf. punkt Stortinget vedtok 10. juni 2009 endringer i habilitetsreglene i forvaltningslovens 6. Det gjelder nå samme strenge regler for engasjement i offentlig selskaper som for private selskaper. Lovendringen gjør rollene innenfor den kommunale verksomheten klarere. Tydelige roller anses viktig om innbyggerne skal ha tillit til kommunene. Lovendringen innebærer at folkevalgte og tjenestemenn som også er leder, styremedlem eller medlem av bedriftsforsamlingen i et selskap blir inhabil til å behandle saker hvor selskapet er part når saken blir behandlet i kommunale organ, også når selskapet er fullt ut eiet av det offentlige. Styreprotokoller Vi har for øvrig gjennomgått alle styreprotokoller for perioden til medio 2009 med tanke på saker som det burde ses nærmere på ut fra problemstillingene i kontrollmandatet. Utenom de saker som gjelder opptak innlån og plassering innlån, har vi imidlertid ikke gått nærmere inn på selve sakene. Selskapets strategi Finnfast utarbeider ikke strategiplaner. Selskapets plikter og ansvar fremgår i stor grad av de Stortingsproposisjonene som omhandler prosjektet, bompengeavtalen og innkrevingsavtalene. Selskapet sin strategi kan dermed sies å være å oppfylle forpliktelser i henhold til bompengeavtalen, nedbetale gjeld og administrere bompengeordningen. Det vises til bompengeavtalen - bl.a. punkt 1.3. Bompengeavtalen Alle bompengeselskaper må inngå bompengeavtaler med Statens vegvesen. I disse avtaler blir det skissert partenes ansvar, oppgaver og rettigheter. Avtalene tar for seg alle de spørsmål som kan anses å være aktuelle mht. kostnader for prosjektet og selve bompengeinnkrevingen. Det vises til vedlegg for en oversikt over innholdet i bompengeavtalen. Innkrevingsavtaler Bompengeselskapene vil inngå innkrevingsavtaler (driftsavtaler) ved selskaper som skal ta seg av bompengeinnkrevingen. Iht. bompengeavtalen er det Statens vegvesen som foretar valg, innkjøp og etablering av innkrevingssystem, men de skal rådføre seg med selskapet ved valget. Ettersom dagens innkrevingssystemer er standardiserte blir en slik rådføring i praksis lite gjennomført. Ved Finnfast er det Stavangerske AS (etter fusjoneringen Tide Sjø AS) 3 som har håndtert forhåndsinnkrevingen. Dette følger naturlig av at det er dette selskapet som opererer ferjesambandet til og fra Hanasand. Oppgjør for forhåndsinnkrevingen mottar selskapet månedlig (innen midten av måneden etter). For denne innkrevingen skulle Finnfast betale kroner i året inklusive merverdiavgift (avtale datert januar 2003), men hvor beløpet årlig skulle indeksreguleres iht. konsumprisindeksen pr. januar (første gang i 2004). Betalingen skjer 3 I 2007 overtok Tide Stavangerske fra DSD og fusjonerte Tide Sjø og Stavangerske. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

9 halvårlig etterskuddsvis. Selskapet har hele tiden mottatt fakturaer basert på kroner årlig, og hvor det er avregnet i antall måneder. For 2006 ble det eksempelvis fakturert kroner (forhåndsinnkreving i 10 måneder). I 2007 ble selskapet belastet med en ekstra regning på kroner mht. avviklingen av innkrevingen i juli 2005 og reetablering av innkrevingen i mars Selskapet er fakturert for første halvår 2009 med kroner. Vegamot AS ble i styrevedtak (sak 19/09) gitt i oppdrag å utføre driftstjenesten for etterskuddsinnkrevingen til Finnfast for en periode på 3 år med mulighet for et års forlengelse i henhold til tilbud datert Opptak innlån og plassering innlån Iht. bompengeavtalen skal plassering av selskapets midler kun foretas i bankinnskudd og/eller papirer utstedt eller garantert av stat eller kommuner - og låneavtaler skal reforhandles dersom markedsforholdene tilsier billigere finansiering. I finansieringsplanen for Finnfast forutsettes det at bompengeselskapet sikrer et rentenivå i tråd med det som er lagt til grunn ved Stortinget sin behandling av prosjektet (dvs. en lånerente på 5,19 % i årene , og på 8 % i årene etter). På bakgrunn av dette, inngikk selskapet en renteswap 4 avtale med Nordea AS. Dette sikret en fast lånerente fram til 2017 på 4,2395 % før selskapet tok opp sitt bompengelån (jf. tabellen nedenfor). Før denne tid igjen hadde selskapet en renteopsjon på lån, men som pga. dårligere rentebetingelser ble innløst (se vedlegg). Oversikter over opptak innlån og plassering innlån Tabell 3-2 Selskapets behandling av opptak innlån Styret gjorde i styresak 11/06 ( ) vedtak om å igangsette anbudsprosess for lån/trekkfasilitet samt EØS-kunngjøre konkurransen. Låneopptaket til Finnfast ble kunngjort i september 2006 (Doffin- og TED-databasene). Det kom inn 6 anbud og hvor alle var norske banker. Gunnar Houeland (i Achilles Finans AS) evaluerte anbudene (med anbefaling lavbyder Kommunalbanken). I styresak 18/06 ( ) står det at Kommunalbanken ga det desidert beste tilbud på lån. Rentebetingelser NIBOR minus 0,12 %. Det ble av styret vedtatt å innlede forhandlinger med Kommunalbanken med sikte på inngåelse av låneavtale for et beløp på 550 millioner kroner til finansiering av Finnfast. Valg av bank for videreplassering av lånemidlene ble av styret satt på vent (ny runde om dette). I styresak 06/07 ( ) godkjente styret Gunnar Houeland (i Achilles Finans AS) sin løsning med å trekke opp hele lånesummen (for videreplassering). Avdragsfri periode 5 år. 4 For virksomheter som ønsker seg langsiktig rentesikring er renteswap et aktuelt alternativ. Renteswap er en avtale mellom to parter om bytte av rentebetingelser på lån i samme valuta. Byttet innebærer at den ene part får byttet sin flytende rente mot fast rente, mens den andre part får flytende rente i bytte mot fast rente. Hensikten med renteswap er redusert renterisiko, adgang til utilgjengelig fastrentemarkeder eller en mulighet for å utnytte forventninger om stigende eller fallende renter. Langsiktig renteswap er interessant for virksomheter som har lån med flytende rente, men som av frykt for økende rentenivå ønsker å binde renten i lånets løpetid. Ved å inngå renteswap med banken gjøres det avtale om at banken betaler lånets flytende rente (NIBOR-basert markedsrente ekskl. margin), mens kunden betaler banken en fast rente (swaprente). Renteswap kan også være aktuelt i tilfeller der en virksomhet har tilgang på lån med fast rente i obligasjonsmarkedet, men ønsker lån med flytende rente. Kilde: DNB Nor sine nettsider. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

10 Tabell 3-3 Selskapets behandling av plassering innlån Styret gjorde i styresak 18/06 ( ) vedtak om å igangsette lukket tilbudsrunde mot banker med sikte på valg av hovedbankforbindelse. Den bank som ga de beste innskuddsbetingelser skulle velges (av styreleder etter fullmakt). Ved fristens utløp i desember 2006 var det kommet inn 4 tilbud. Gunnar Houeland (i Achilles Finans AS) evaluerte tilbudene. I styresak 04/07 ( ) ble styreleders valg av lavbyder SR-Bank som hovedbankforbindelse tatt til etterretning, og det ble bestemt at lånet i Kommunalbanken plasseres i sin helhet i SR-Bank. Rentebetingelser NIBOR pluss 0,07 %. Denne løsningen ga på dette tidspunkt selskapet en netto rentegevinst på 0,19 % av innestående saldo (ut fra NIBOR-marginene). Endrede rentevilkår innskudd I styresak 30/08 ( ) ble det framlagt et notat fra SR-Bank (notat mottatt av selskapet ) om tilbud på endrede rentevilkår. Vi tar nedenfor med en orientering om hovedinnholdet i notatet. Finnfast har hatt følgende fortjeneste ved sitt opptak innlån og plassering innlån: Tabell 3-4 Selskapets fortjeneste ved opptak innlån og plassering innlån (Kilde: SR-Bank notat mottatt av selskapet ) En gevinst på 2,8 millioner kroner. Noe som tilsvarte 0,35 %. Dette var klart mer enn de 0,19 % skissert ovenfor. Årsakene er følgende: o Rentenivået i perioden har vært stigende. o Lånerenten i Kommunalbanken har vært fastsatt første dag i perioden. o Den daglige fastsatte innskuddsrenten har kommet underveis i perioden. I notatet står det videre at rentenivået forventes å falle og at dette vil gi selskapet en dårligere margin. Det står også at selskapet har tapt på ordningen etter SR-Bank tilbyr i notatet Finnfast et opplegg hvor innskuddsvilkårene fastsettes på samme datoer som renten fastsettes på lånet. SR-Bank bemerket at dette ville: sikre selskapet en fast margin på 0,19 % til enhver tid sikre selskapet mot en dårligere margin som følge av fallende rentenivå Styrets behandling av tilbudet Styret drøftet rentesituasjonen og det var enighet om ikke å gå inn på spekulative opplegg, men heller ta det sikre framfor det usikre. Styret bemerket at det er små marginer mellom bankene og marginale muligheter for gevinst. I styresaken (30/08) vedtok styret å godkjenne endrede rentevilkår for innskuddskonto slik det framgår av tilbud fra SR-Bank mottatt 25. november Sekretærfunksjonen Rettedal AS (ved Halvor Aarrestad) tar seg av de administrative oppgaver for selskapet. Dette består bl.a. i å få viktige saker belyst og å legge fram slike saker for styret, fakturakontroll samt rimelighetskontroll av oppgaver over innkomne bompenger. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

11 Månedlig kontrollerer Rettedal AS at det er samsvar mellom spesifisert oppgave fra Tide Sjø og etterfølgende innbetalinger fra rederiet. Når det gjelder inngående fakturaer for rekvireringer (på selve vegprosjektet) kan ikke selskapet kreve dokumentasjon av behovet for midler som rekvireres av Statens vegvesen. Det vises til bompengeavtalens punkt 5.1. Det er få andre inngående fakturaer i fasen med forhåndsinnkreving Selskapets regnskaper Finnfast står for finansieringen av planleggingen og byggekostnadene og er gitt retten til å kreve inn bompenger. Dette kalles innkrevingsrett. I planleggings- og byggeperioden vil utbetalingene til Statens vegvesen (som utbygger) aktiveres. Aktivering skjer på grunnlag av den rett selskapet har til å kreve inn bompenger. Over- og underskudd i forhåndsinnkrevingsfasen går til hhv. nedskriving og oppskriving av innkrevingsrett. I driftsfasen (dvs. når anlegget er ferdig og den ordinære bompengeperioden starter opp) vil anlegget (dvs. den aktiverte innkrevingsrett) avskrives over den periode det kreves inn bompenger. Nedenfor viser vi en grafisk oversikt over selskapets resultatregnskaper for perioden Se vedlegg for selve årsregnskapene. Det er der også tatt med en enkel analyse av nøkkeltall for virksomheten. Figur 3-1 Oversikt over utviklingen Finnfast sine resultatregnskaper (tall i tusen kr) Bompenger forhåndsinnkreving Bompenger Sokn bomstasjon Driftsresultat Renteinntekter Renteutgifter Ordinært resultat Merknader til oversikten Bompengeselskaper driver ikke næring og er dermed ikke en skattepliktig virksomhet. Det vises til skattelovens Bompengeselskaper er heller ikke omfattet av merverdiavgiftsreglene, verken i nåværende mva-lov og den nye mva-lov av (ikrafttredelse ikke bestemt pr medio august 2009). Utgifter til drift/administrasjon av bompengeinnkrevingen anses som moderate. I 2008 ble det kostnadsført 418 tusen kroner (inkl mva). Styrehonorar var på kroner. Honorar til sekretær (med kontorhold) var på kroner og kostnaden for innkreving av forhåndsbompenger på kroner. Revisjonen var på kroner og regnskapsføringen på kroner. Bompenger forhåndsinnkreving gjelder ferjesambandet til og fra Hanasand. Beløpet har gått opp fra 3,8 millioner kroner i 2006 til 5,2 millioner kroner i Det bemerkes imidlertid her: Forhåndsinnkrevingen startet første gang i februar 2003 med avslutning i juli 2005 (planleggingsfasen). Den ble så gjenopptatt i mars 2006 (utbyggingsfasen). Når den ordinære driftsfasen ved Hanasand bomstasjon starter vil de årlige bompengeinntekter stige betydelig, anslagsvis rundt 25 millioner kroner i året fra 2010 (første hele driftsår). Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

12 Bompenger Sokn bomstasjon er midler overført fra bomstasjonen i Rennfast på 44 millioner kroner. Gjelder kun Det har vært strid om lovligheten av at Rennfast kunne være med på å finansiere Finnfast. Vi viser til vedlegg. Det er lite renteposter i Opptak av selskapets lån på 550 millioner kroner og derav låneplassering skjedde først i januar Renteinntekter vil falle markant etter 2008 når lånet er oppbrukt (utbetalt Statens vegvesen som utbygger). Ordinært resultat har hvert år blitt ført mot aktivert innkrevingsrett slik at årsresultatet for alle årene er null. Regnskapsmessig status i 2009 Selskapet setter opp kvartalsvise regnskaper. Vi har sett på siste tilgjengelig kvartalsvise regnskap (halvårsregnskap 2009). Det er ikke noe spesielt å bemerke. 3.2 Eierkommunene Eierkommunenes målsetting med Finnfast Det er særlig gjennom sin representasjon i styret og generalforsamlingen, at eierkommunene vil kunne utøve sin eierstrategi (ved å påvirke et selskaps mål, økonomi og beslutninger). Bompengeselskaper sitt formål kan imidlertid anses som klarlagt gjennom vedtekter hvor det enkelte selskap vil ha entydige formål (finansieringen av en bestemt veg e.l.). Formålet med Finnfast fremkommer av vedtektenes punkt 3. Vi kan dermed sette opp formålet med selskapet slik: Selskapets formål er å finansiere utbygging av Rv. 519 Finnfast. Dette ved å tilføre godkjente prosjekter kapital delvis ved lån som skal forrentes ved innkreving av bompenger, samt administrere denne ordningen til lånene er nedbetalte. Selskapet skal med dette skape verdier for eierne og samfunnet. Selskapet skal ellers drives rasjonelt og økonomisk forsvarlig Behandlingen av selskapet i kommunenes politiske organer Selskapet ble behandlet i kommunestyrene og fylkestinget forut for registreringen og som orienteringssak etter registreringen. Årsberetninger/årsregnskaper vil også sporadisk kunne være satt opp som orienteringssak på politisk nivå. Det har ellers ikke vært politiske saker spesielt om Finnfast, men selskapet vil være omtalt i andre politiske saker (eksempelvis ved saker om reguleringsplaner mv). Fylkeskommunen har i tillegg hatt saker som går på fylkeskommunale garantier, se punkt Generalforsamlingens utøvelse av eierinteressene i Finnfast Generalforsamlingen - som eierorgan - er selskapets øverste organ og myndighet, men de vil bare behandle og vedta større saker. Generalforsamlingen i Finnfast vil i utgangspunktet kun ta for seg saker som den iht. lovreglene må, jf. selskapets vedtekter punkt 9. Det kan imidlertid innkalles til ekstraordinær generalforsamling. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

13 Generelt og forholdet til selskapets styre 5 Kommunenes eierstrategi av aksjeselskaper må utøves gjennom generalforsamlingen. Aksjeeiere kan bare utøve eierrådighet over aksjeselskapet ved å delta på selskapets generalforsamling. I egenskap av aksjeeier kan en kommune altså ikke pålegge selskapets styre å handle på en bestemt måte. Kommunen må i tilfelle fremme forslag for generalforsamlingen om at den skal gi pålegg til styret og søke å oppnå tilslutning til forslaget av stemmene. Om en kommune har gitt et styremedlem instruks om hvorledes vedkommende skal tale eller stemme i en gitt sak, får kommunen ikke noe krav mot selskapet om styremedlemmet ikke følger instruksen. På den annen side er det ikke noe til hinder for å gi en slik instruks. Generalforsamlingens formelle virkemiddel er å endre styrets sammensetning. Representant for en kommune i forbindelse med generalforsamlingen må være ordføreren eller en person med fullmakt (særskilt utpekt fullmektig). Fullmakten må være skriftlig, datert og adressert til et bestemt møte i generalforsamlingen. Fullmakten kan gis av kommunestyret (formannskapet)/fylkestinget (fylkesutvalget) og den kan gis til den personen kommunen måtte ønske å bruke. Kommunenes representanter i generalforsamlingen til Finnfast For Finnfast har ordførerne vært kommunenes representanter i generalforsamlingen. Dette betyr at det er ordførerne selv som normalt møter. For Finnøy og Rennesøy er det da de samme personer som sitter i styret. For årene er det ordførerne - med unntak for Finnøy i som har møtt i generalforsamlingen. Ifølge selskapets vedtekter punkt 8 representerer hver aksje en stemme på generalforsamlingen (noe som er i samsvar med aksjeloven). Generalforsamlingen har et obligatorisk møte i året (i forbindelse med selskapets årsberetning/årsregnskap). I møtet blir det gitt en gjennomgang av aktiviteten i selskapet. Dette skjer gjennom styrets beretning for det aktuelle regnskapsår Fylkeskommunale garantier Rogaland fylkeskommune har i 2004/2005 (og siden i 2007 som presisering gitt til Kommunalbanken) stilt fylkeskommunal garanti i form av simpel kausjon på inntil 550 millioner kroner for Finnfast sitt bompengelån. Varigheten på garantien er satt til 23 år. Garantiansvaret utløper i Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent fylkeskommunens vedtak om å stille garanti (siste godkjenning som gjelder utvidelse av garantirammen fra 500 til 550 millioner kroner). Garantien vil først komme til utbetaling dersom gjelden ikke blir mulig å håndtere etter at realtakstene er øket med 20 %, bompengeperioden er forlenget med inntil 5 år (dvs. totalt 25 år) og selskapet sin gjeld er redusert med midler fra betinget refusjon. Dersom ordningen med betinget refusjon blir benyttet, vil selskapets gjeld bli redusert med totalt 18 millioner kroner. Etter et års drift skal selskapet i samarbeid med Statens vegvesen gjøre vurderinger for betinget refusjon. Vi har i vedlegg tatt med en enkel oversikt over hvordan ordningen med betinget refusjon beregnes og håndteres (oversikt mottatt fra Finnfast). 5 Jf. nærmere kommentarer hos Bjella/Knudsen/Aarbakke: Kommunale selskaper og foretak (Kommuneforlaget 2001) side Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

14 4 Revisjonens vurderinger og anbefalinger Bompengeavtaler mellom bompengeselskaper og Statens vegvesen tar for seg partenes ansvar, oppgaver og rettigheter. Ut fra avtalene skal ikke selskapene drive med markedsføring for sine vegprosjekter, men kun informere om bompengesatser. Selskapene kan heller ikke involvere seg i tiltak som ikke har direkte sammenheng med innkreving av bompenger eller betjening av selskapets gjeld. I avtalene står det også gjerne at det er staten som i utgangspunktet i sin helhet vil dekke kostnadsøkninger utover kostnadsrammen. Det er selskapene som utarbeider forslag til bompengesatser ved den ordinære bompengeinnkrevingen (etterskuddsinnkrevingen), og som Vegdirektoratet må godkjenne. Dersom bompengesatsene er innenfor vegvesenets takstretningslinjer (for bompengeprosjekter på offentlig veg), vil de godkjennes. Satsene vil normalt årlig økes med konsumprisindeksen. Hvordan er selskapet styrt og hvordan er eiernes oppfølging av selskapet lagt opp? Selskapets vedtekter og målsetting/kommunenes eierstrategi Målsettingen med selskapet fremkommer av vedtektene. Dette gjelder da også eierkommunens målsetting med selskapet. Politiske beslutninger mht. selskapet ble kun foretatt ved dannelsen/registreringen, men orienteringer om selskapet til de politiske organer i kommunene har blitt foretatt i ulike saker. Kommunene har ikke utover vedtektene utviklet en eierstrategi spesielt for selskapet. Utarbeidelse av en eierstrategi vil gi selskapet signaler om eiernes overordnede mål, rammer og risiko som det kan orientere seg etter og som eierne har forpliktet seg til. Ettersom selskapets formål kun gjelder bompengeprosjektet og det er bundet av lovregler og detaljerte føringer på området (herunder bompengeavtalen), er en eierstrategi her muligens overflødig. Styringen av selskapet Vi har ikke noe spesielt å bemerke til hvordan selskapet er styrt. Rammer for styringen er i stor grad omfattet av bompengeavtalen, og alle vesentlige saker og forhold vil bli behandlet av styret i styremøter. Utgifter til drift/administrasjon av bompengeinnkrevingen anses som moderate. I 2008 ble det kostnadsført 418 tusen kroner (inkl mva). Dette utgjør 8 % av driftsinntektene (forhåndsbompengene). Vi vurderer det slik at selskapet driver i tråd med kommunestyrenes/fylkestingets vedtak og intensjoner - herunder at selskapet drives rimelig rasjonelt og økonomisk. Vi har imidlertid ikke gått særlig inn på det siste forholdet her. Selskapet har ikke ordinær daglig leder. Denne funksjonen ivaretas av innleid (Rettedal AS som sekretær og utfører av administrative oppgaver). Vi har intet å bemerke til deres arbeid. Rettedal AS ivaretar også samme funksjon for andre bompengeselskaper. Ettersom det er avlagt ren revisjonsberetning for alle årene, kan vi ellers gå ut fra at økonomirutiner og regnskapsrapporteringen er tilfredsstillende. Vi har imidlertid spesielt sett på selskapets opptak og plassering av innlån (følger nedenfor). Selskapet har ikke utarbeidet en styreinstruks. Dette er iht. aksjelovens 6-23 et krav for selskaper hvor de ansatte er representert i styret (det er altså ikke et lovmessig krav for Finnfast), men det kan anbefales på generelt grunnlag for alle aksjeselskaper. En styreinstruks vil klargjøre og dokumentere styrets arbeid og myndighet. I styreinstruksen fremkommer f.eks. arbeidsdelingen mellom styret og daglig leder (her innleid selskap), regler for innkallinger og saksbehandling samt nærmere bestemt hvilke saker som skal behandles i styret. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

15 Selskapets styre består av to menn og en kvinne. Kjønnsrepresentasjonen er innenfor kravene i kommunelovens 80a (bestemmelse enda ikke satt i kraft pr medio august 2009), og som henviser til aksjelovens Vi kan særlig påpeke det forhold at det er samme personer fra Finnøy og Rennesøy som sitter i selskapets styre og generalforsamling. Forholdet er ikke i tråd med de nye habilitetsreglene i forvaltningsloven. Hensikten med lovendringen er at folkevalgte ikke skal kunne behandle en sak i et selskap hvor de er involvert. Dette vil da også medføre at rollene som eierrepresentant i generalforsamlingen og ledelse av selskapet ikke må håndteres av samme personer. Lovendringen trer imidlertid ikke i kraft før 1. november Eierkommunenes risiko i selskapet Eierkommunenes risiko begrenser seg i utgangspunktet til den aksjekapital som er skutt inn i selskapet (den er totalt på kroner for hver av eierkommunene). Det er også en viss risiko for at kommunene må ta regningen for en renteopsjon som ikke ble videreført. Totalt gjelder dette et beløp på 1,3 millioner kroner. Fylkeskommunen har ellers påtatt seg en garanti for bompengeselskapets lån på 550 millioner kroner. Før denne garantien inntrer må imidlertid både bompengetakstene og bompengeperioden økes til sitt maksimale. Etter et års drift av etterskuddsinnkrevingen skal selskapet i samarbeid med Statens vegvesen gjøre vurderinger i denne forbindelse. Generalforsamlingens utøvelse av eierinteressene Eierstyringen går mest på kommunenes deltagelse i generalforsamlingen og de saker som skal behandles der. For Finnfast gjelder dette årsregnskap/årsberetning og valg av styre (minimumssaker). Generalforsamlingen utøver derfor sin myndighet i tråd med aksjeloven og vedtekter. Bestemmelsene i aksjeloven legger ikke opp til at generalforsamlingen involverer seg i styrets arbeid. Men generalforsamlingen vil på ulike måter kunne holde seg orientert om selskapets drift og status. Hvordan er forhåndsinnkrevingen av bompenger fra ferjene lagt opp? Forhåndsbompengene er innkrevd gjennom flere år i to faser. Totalt blir det 6 år (ved avslutningen pr oktober 2009). Forhåndsinnkrevingen ivaretas av ferjeselskapet som opererer ferjesambandet og med månedlig avregning. For dette betaler Finnfast kroner året. Dette tilsvarte i underkant av 3 % av forhåndsbompengene i 2007 og I 2007 tilkom en ekstraregning på kroner som skyldes avvikling og reetablering av forhåndsinnkrevingen fra første fase. En slik betaling er ikke omtalt i avtalen mellom ferjeselskapet og bompengeselskapet. Selskapet er imidlertid ikke avkrevd indeksregulering av avtalen. For hele innkrevingsperioden for forhåndsbompenger utgjør denne besparelsen et beløp på anslagsvis kroner. 6 Hvordan er plasseringen av selskapets innlån lagt opp? Vi har i denne forbindelse sett på både opptak av innlån og plassering av innlån. Opptak av innlån synes selskapet å ha håndtert på en god og tilfredsstillende måte. Det er innhentet anbud i hele EØS-området med kunngjøring i september 2006 og hvor en bank - Kommunalbanken - ga det desidert beste tilbudet. Det ble i desember 2006 inngått en 10 års lånekontrakt med banken (rentebetingelser NIBOR minus 0,12 %) og senere samme måned 6 Dette er beregnet av oss med utgangspunkt en avtale på kroner med årlig justering av KPI pr januar for årene Indeksen gikk ned første året. Fra 114,5 i 2003 til 112,4 i I 2009 er den på 124,0. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

16 med SR-Bank (se nedenfor) for plasseringen (rentebetingelser NIBOR pluss 0,07 %). Dette ga i utgangspunktet en rentegevinst på 0,19 % av innestående saldo. Den ble enda større (0,35 % eller 2,8 millioner kroner iht. SR-Bank sine beregninger pr medio november 2008) - da det har vært stigende renter i perioden og selskapets lånerente med Kommunalbanken ble satt på forskudd terminvis og SR-Bank sin innskuddsrente var løpende. På bakgrunn av forventninger på den tiden om lavere rentenivå inngikk selskapet i desember 2008 avtale med SR-Bank hvor innskuddsrenten fastsettes på samme datoer som lånet. Dette sikrer selskapet en rentegevinst på 0,19 % til enhver tid. Vi kan i ettertid se at rentenivået har falt markert i Styringsrenten til Norges Bank (foliorenten) var i november 2008 på 4,75 % og i juli 2009 på 1,25 %. Det er imidlertid nå forventinger om et markert stigende rentenivå igjen. Se vedlegg om Norges Bank sin vurdering av styringsrenten fremover. For å sikre en finansiering i tråd med finansieringsplanen (5,19 % i de 10 første årene) inngikk selskapet i mars 2006 en renteswap avtale med Nordea. Dette ga en fast rente på 4,2395 % i hele perioden Hele besparelsen gikk imidlertid med på å redusere det opprinnelige planlagte tilskuddet fra Rennfast med 21 millioner kroner (fra 65 millioner kroner til 44 millioner kroner). Også plassering av innlån synes selskapet å ha håndtert på en god og tilfredsstillende måte. Plassering av midler er underlagt strenge regler for bompengeselskaper. Kun antatt sikre plasseringer tillates, f.eks. bankinnskudd. Selskapet gjennomførte i desember 2006 en lukket tilbudsrunde mot banker med tanke på plassering av innlånet. Ved fristens utløp samme måned var det innkommet 4 tilbud og hvor lavbyder SR-Bank ble valgt. Det ble inngått ny avtale med SR-Bank i desember 2008 (se ovenfor). Vi vil på dette grunnlag komme med følgende anbefalinger: Eierkommunene kan vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide en eierstrategi overfor selskapet utover det som står i selskapets vedtekter. Selskapets formål gjelder imidlertid kun bompengeprosjektet og det er bundet av lovregler og detaljerte føringer på området (herunder bompengeavtalen). Selskapet vil for øvrig opphøre når bompengeperioden er slutt. Styret i selskapet bør utarbeide en styreinstruks iht. aksjeloven selv om dette ikke er et lovkrav. Instruksen vil klargjøre og dokumentere styrets arbeid og myndighet. Selskapet bør sammen med eierkommunene Finnøy og Rennesøy igangsette en prosess for å sikre at ikke samme personer sitter i selskapets styre og generalforsamling. Dette blir et lovkrav fra 1. november Bestemmelsen skal sikre habiliteten til de folkevalgte og gi tillitt om dette til innbyggerne i kommunene. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

17 5 Selskapets og kommunenes kommentarer Rapporten har vært på høring til selskapet (styreleder og sekretær) og til eierkommunene (generalforsamlingen og rådmennene). Vi har fått følgende kommentarer: 5.1 Selskapets kommentarer Over telefon 24. august 2009 fra administrasjonen (ved sekretær) framkommer det at selskapet ikke har kommentarer til rapporten. 5.2 Kommunenes kommentarer Vi mottok kommunenes kommentarer til rapporten fra rådmennene pr. mail; Rennesøy og Finnøy Kommunene hadde ingen kommentarer til rapporten. Rogaland fylkeskommune har ikke avgitt kommentarer. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

18 6 Vedlegg Om selskapskontroll I kommunelovens 77.5 og 80 pålegges kommunene og fylkeskommunene å gjennomføre selskapskontroll av selskaper som er eid av kommuner og/eller fylkeskommuner. Dette vil i særlig grad gjelde interkommunale selskaper og aksjeselskaper med bare kommunale eiere. Selskapskontrollen av heleide selskaper omfatter også heleide datterselskaper til slike selskaper. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i kontrollutvalgsforskriftens kapittel 6. Bestillerfunksjonen er i loven lagt til kontrollutvalget. Formålet med selskapskontroller fremkommer av 14 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Ifølge bestemmelsen skal kontrollutvalget påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens/fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan iht. bestemmelsen også omfatte forvaltningsrevisjon. For selskapskontroller kan dermed problemstillingene og kontrollkriteriene for eierskapskontrollen i hovedsak anses fastlagt på forhånd med utgangspunkt i formålet med selskapskontrollen etter lovreglene. For en eventuell forvaltningsrevisjon vil problemstillingene og revisjonskriteriene variere iht. kontrollutvalgenes bestillinger. En forvaltningsrevisjon vil f.eks. særskilt kunne undersøke selskapets oppnåelse av sentrale mål (eiers mål) og andre målsettinger som måtte fremkomme i vedtekter eller andre dokumenter. En slik undersøkelse vil kunne ta for seg nærmere detaljer om selskapets drift og oppfyllelse av målsettingene. I NKRF 7 sitt forslag til veileder for gjennomføring av selskapskontroll (2005) heter det blant annet om den obligatoriske eierskapskontrollen (veilederens kapittel 4 side 11): For å føre kontroll med at kommunens interesser som eier av et selskap forvaltes økonomisk forsvarlig, kan det være aktuelt å vurdere selskapets status, økonomi og driftsmessige forhold som organisering, ledelse, omstillingsdyktighet og oppnådde resultater sett i forhold til sammenlignbare virksomheter. Vi vil derfor legge til grunn at en rapport om selskapskontroll skal omfatte en beskrivelse av selskapet med basis i det som her er nevnt, i den grad det er tilgjengelig informasjon. Rogaland Revisjon IKS utfører selskapskontroll på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Kontrollen er utført av forvaltningsrevisor Rune Eskeland i samarbeid med og under ledelse av revisjonsdirektør Cicel Aarrestad og fagansvarlig for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll Bård Humberset. Metode og kilder Selskapskontrollen av Finnfast AS omfatter iht. bestillingene fra kontrollutvalgene mest forvaltningsmessige forhold (forvaltningsrevisjon). Både selskapet og kommunene er omfattet av undersøkelsen. Selskapet som forvalter av kommunenes eierinteresser og kommunene som utøver av eierinteressene. Vår kontroll av eierskapsoppfølgingen (den obligatoriske delen av en selskapskontroll) ble forutsatt foretatt i en svært forenklet variant. Vi nevner for øvrig at selskapet ikke har heleide datterselskaper. Oversikt over regnskapsutviklingen gjelder årene , men vi ser også litt på status for Årsregnskapet er avlagt iht. regnskapsloven og det er revidert av selskapets eksterne revisor. Ren revisjonsberetning (dvs. revisjonsberetning uten merknader eller forbehold) er avlagt for alle årene Årsregnskapet skal da i det vesentligste være korrekt. Dette gjelder både for føring etter regnskapsloven samt praktisering av skatte- og avgiftsregler. Selskapet opplyser at de i perioden og frem til medio 2009 ikke har mottatt spesielle merknader fra revisor i form av brever e.l. Selskapet (styreleder og sekretær) og kommunene (generalforsamlingen ved ordførerne - og rådmenn) har fått informasjon om kontrollen og hva den går ut på ved tilsendt informasjon (oppstartsmail av ). Tilnærmingen er basert på intervjuer/møter med ledere og gjennomgang av dokumenter fra selskapet og kommunene. Vi har avholdt oppstartsmøte med selskapet (sekretær). Selskapet er også kontaktet underveis i prosjektet når det har vært behov for å avklare forhold. Kontaktperson har vært Halvor Aarrestad i Rettedal AS (som innehar sekretærfunksjonen). Det er ikke ordinær daglig leder i selskapet. 7 NKRF står for Norges kommunerevisor forbund. Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

19 Vi henviser til følgende kilder: Lovregler mv Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 Vegloven av 21. juni 1963 ( 27 om bompenger ved offentlig veg) Samferdselsdepartementet: Forskrift om innkreving av bompenger i visse tilfeller av 24. november 1995 St.meld. nr. 16 ( ): Nasjonal transportplan St.meld. nr. 24 ( ): Nasjonal transportplan Vegdirektoratet/Statens vegvesen (juni 1997): Takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg St.prp. nr 1 ( ): Tillegg nr.2 med bl.a. Ryfylkepakken (forhåndsinnkreving ved ferjer) St.prp. nr. 38 ( ): Om utbygging og finansiering av riksveg 519 Fastlandssamband til Finnøy (Finnfast) i Rogaland, med tilknyting til Talgje (fylkesveg 606) Statens vegvesen: Informasjon om Finnfast-prosjektet Ot.prp. nr. 50 ( ): Om lov om endringer i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer mv. i offentlig heleide selskaper) Ot.prp. nr. 57 ( ): Om lov om endringer i kommuneloven fra 25. september 1992 (kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskaper som er eid av kommuner) Kommunal- og regionaldepartementet (pressemelding 29. mai 2009): Stortinget sier ja til flere kvinner til styrerommene Kommunal- og regionaldepartementet: (kommunalnytt nr 6/2009): Skjerpa reglar om habilitet - vedtak om endringar i forvaltningslova 6 Vegdirektoratet/Statens vegvesen (feb. 2004): Merverdiavgift i vegsektoren (punkt 6.4 om bompenger) Eierstrategi/eierstyring og selskapsledelse KS Eierforum (2009): Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak - fra januar 2009 NKRF (2005): Forslag til veileder for gjennomføring av selskapskontroll Bjella/Knudsen/Aarbakke (Kommuneforlaget 2001): Kommunale selskaper og foretak (kommentarutg.) Den norske Revisorforening (DnR forlaget 2003): Generalforsamling - planlegging og gjennomføring Den norske Revisorforening (DnR forlaget 2006): Styrets arbeid og ansvar Selskapet og eierkommunene Vedtekter for Finnfast AS fra 27. juni 2002 Årsregnskaper/årsberetninger for Finnfast - årene 2006, 2007 og 2008 Oppfølgingsskjema - Opplysninger fra bompengeselskapet for regnskapsåret 2008 (årlig egenerklæringsskjema utsendt fra Statens vegvesen) Bompengeavtalen mellom Statens vegvesen og Finnfast fra 7. april 2006 Driftsavtalen (forhåndsinnkrevingen) mellom Stavangerske og Finnfast fra 10. januar 2003 Oversikt over styresaker og til medio 2009 Styre sak 18/06 fra : Lån/trekkfasilitet på 550 millioner kroner - Valg av bankforbindelse (med evaluering av innkomne anbud på opptak av innlån) Styre sak 03/07 fra : Avdragsprofil på lånet i Kommunalbanken Styre sak 04/07 fra : Bankforbindelse for kontohold (med evaluering av innkomne tilbud på plassering av innlån) Styre sak 06/07 fra : Avdragsprofil på lånet i Kommunalbanken Styre sak 22/07 fra : Finansieringsopplegget for Finnfast Styre sak 30/08 fra : Rentesituasjonen - med Notat fra SR-Bank mottatt : Tilbud på endrede rentevilkår (innskuddsrenter) Finnøy kommune: Invitasjon til stiftingsmøte Finnfast - Brev (med vedlegg) fra ordføreren 20. juni 2006 Vedtak i eierkommunene (kommunestyrene/fylkestinget) i januar/februar 2004 om realiserringen av Finnfast (iht. St.prp. nr kapittel 4 om lokalpolitisk behandling) Rennesøy kommune: Finansieringsplan Finnfast - Formannskapet i sak 6/06 (saken gjelder finansieringen/overføringen fra Sokn bomstasjon/rennfast) Rogaland fylkeskommune: Eierstrategier for Rogaland fylkeskommune - Fylkestinget i sak 45/07 Rogaland fylkeskommune: Melding om fylkeskommunalt eierskap - Fylkestinget 9/ i sak 107/08 Vedtak i fylkestinget februar 2004 og fylkesutvalget august Fylkeskommunal garanti for Finnfastprosjektet (iht. St.prp. nr kapittel 4 om lokalpolitisk behandling og punkt 5.6 om garantien) Rogaland fylkeskommune: Presisering av fylkeskommunal garanti Finnfast - Fylkesutvalget i sak 174/07 Statens vegvesen: Forslag til takst- og rabattsystem for bompengeinnkrevjing Rv 519 Fastlandssamband til Finnøy (Finnfast) - Høringsbrev til eierkommunene m.fl. fra 5. februar 2009 Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK

20 Kontroll- og revisjonskriterier Kriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Lov om aksjeselskaper Vedtekter for Finnfast AS Vedtak, føringer eller interne retningslinjer hos eierne om eierstrategi e.l. Vedtekter Finnfast AS 1. Selskapet sitt namn er Finnfast AS. 2. Selskapet sitt forretningskontor er i Finnøy kommune. 3. Selskapet si verksemd er å finansiere utbygging av Rv. 519 Finnfast. Dette ved å tilføre godkjende prosjekt kapital delvis ved lån som skal forrentast ved innkreving av bompengar, samt administrere denne ordninga til låna er nedbetalte. Selskapet har ikkje ansvar for prioritering av prosjekt og tiltak. 4. Selskapet sin aksjekapital er på NOK ,- pålydande NOK 1 000,-. 5. Selskapet sitt styre skal ha 3 medlemmer med personlege varamedlemmer. Ved stemmelikhet avgjer styreleiar si dobbeltrøyst. Samansetjinga skal vere: ein representant frå kvar av kommunane Finnøy og Rennesøy og Rogaland Fylkeskommune. Styret og varamedlemmer vert vald for 4 år, og fylgjer kommunestyrevalperioden. Vegsjefen har observatørstatus i styret med 1 representant. 6. Styret representerer selskapet eksternt og teiknar firma. Styret kan gi styremedlemmer, event. dagleg leiar, eller namngjevne tilsette rett til å teikne selskapet sitt firma. Styret kan meddele prokura. 7. Aksjane kan ikkje overdragast til andre. 8. Ordinær generalforsamling vert halden kvart år innan utgangen av juni måned. Innkalling til generalforsamling skal vere sendt seinast 2 veker før møtet skal haldast. Sakene som skal behandlast på generalforsamlinga skal framgå av innkallinga. Styreleiar skal førestå innkallinga. Forslag frå aksjonærane må, for å koma til behandling på generalforsamlinga, vere meldt skriftleg til styret i så god tid at det kan takast med i innkallinga. Forslag som vert fremja seinare enn 2 veker før generalforsamlinga skal haldast, kan ikkje behandlast med mindre samtlege aksjeeigarar aksepterer dette. Generalforsamlinga vert leia av styreleiar dersom ikkje annan møteleiar vert vald. På generalforsamlinga har kvar aksje 1 røyst. Aksjeeigar kan la seg representere ved fullmektig med skriftleg fullmakt. Alle vedtak vert gjort med alminneleg fleirtal dersom ikkje aksjelova avgjer noko anna. 9. På den ordinære generalforsamlinga vert fylgjande saker behandla: 1) Godkjenning av årsrekneskapen og årsmelding; som del av dette bruk av årsoverskot eller dekning av underskot. 2) Fastsetjing av godtgjersle til styret. 3) Val av styreleiar, styremedlemmer med personlege varamedlemmer. 4) Val av revisor. 5) Andre saker som i medhald av lov eller vedtekt høyrer inn under generalforsamlinga. 10. Ekstraordinær generalforsamling kan haldast når styret finn det nødvendig. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når revisor eller aksjeeigar som representerer minst 10 % av aksjekapitalen skriftleg krev det for å få behandla ei bestemt sak. Styret skal syta for at generalforsamlinga vert halden innan ein månad etter at kravet er framsett. Innkallinga til generalforsamlinga kan bare behandle dei saker som er nemnde i innkallinga, med mindre aksjeeigarar gjev sitt samtykke til noko anna. 11. Dersom selskapet vert oppløyst skal evt. attståande midlar nyttast til samferdselsføremål langs Rv Fastsett i stiftingsmøte 27. juni 2002 Finnfast AS Finnøy, Rennesøy og Rogaland FK