Økonomiske. analyser 5/ årgang. Audun Langorgen: Noen kommuner er mer like enn andre kommuner 24

Transkript

1

2 Økonomiske analyser 5/ årgang Innhold Konjunkturtendensene 3 Internasjonal økonomi 4 Norsk økonomi 9 Utviklingen hittil i Utsiktene for 1999 og økonomisk-politisk kalender 21 Audun Langorgen: Noen kommuner er mer like enn andre kommuner 24 Bente Halvorsen og Bodil M. Larsen: Hvilke faktorer har betydning for veksten i husholdningenes elektrisitetsforbruk? 34 Høringsuttalelser: Omlegging av det norske fredskorps 42 Endringer i verdipapirfondloven vedrørende ideelle fond 42 Årsregnskap m.m. for verdipapirforetak 43 Norsk regnskapsstandard om finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter 43 Norsk regnskapsstandard om immatrielle eiendeler 43 Green Paper on Public Sector Information in the Information Society. Innspill og kommentarer fra forvaltningen i Norge 44 Forskningspublikasjoner 45 Innholdsfortegnelse for økonomiske analyser og Economic Survey de siste 12 måneder 50 Tabell- og diagramvedlegg Konjunkturindikatorer for Norge 1* Nasjonalregnskap og prognoser for Norge og utvalgte OECD-land 17* Redaksjonen ble aysluttet tirsdag 1. juni Spørsmål om konjunkturutviklingen i Norge og utlandet kan rettes til: Torbjørn Eika, tlf , e-post: Torbjoern.Eikaassb.no eller Knut Moum, tlf , e-post: Knut.Moum@ssb.no Ingvild Strømsheim Wold, tlf , e-post: Ingvild.Stromsheim.Wold@ssb.no Konjunkturtendensene og artiklene er tilgjengelig på internett: Økonomiske analyser Redaksjonen: Ådne Cappelen (ansv.), Helge Brunborg, Trude Nygård Evensen, Erik Fjærli, Audun Langørgen, Bodil M. Larsen, Kjersti-Gro Lindquist, Knut Moum og Karine Nyborg. Redaksjonsselcreta2r: Eva lvås, tlf.: (artikkelstoff), Lisbeth Lerskau, tlf.: (konjunkturoversikter mv.), telefax: Design: Enzo Finger Design. Trykk: Falch Hurtigtrykk. Redaksjonens adresse: Statistisk sentralbyrå, Forskningsavdelingen, Postboks 8131 Dep., N-0033 Oslo. Salg og abonnementservke: Postboks 1260, N-2201 Kongsvinger, tlf.: , telefax: , E-post: salg-abonnement@ssb.no.

3 økonomiske analyser utgis av Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen ble opprettet i 1950 og har ca. 100 ansatte. Ca. 45 prosent av virksomheten finansieres av eksterne oppdragsgivere, hovedsakelig forskningsråd og departementer. Avdelingen er delt i 4 seksjoner og ledes av forskningsdirektor Adne Cappelen. Seksjon for offentlig økonomi og personmodeller Forskningssjef Nils Martin Stolen - Skatteberegninger - Arbeidsmarked - Mikrosimuleringsmodeller Seksjon for makroøkonomi Fungerende forskningssjef Knut Mourn - Konjunkturanalyse - Makroøkonomiske beregninger - Likevektsmodeller - Historisk statistikk Seksjon for ressurs- og miljøøkonomi Forskningssjef Torstein A. Bye - Miljø og samfunn - Internasjonale energimarkeder - Olje- og energianalyse Seksjon for mikroøkonometri Forskningssjef Jorgen Aasness - Konsument- og bedriftsatferd - Fordelingsanalyse - Økonometriske metoder økonomiske analyser utkommer med 9 nummer i året. Neste utgave publiseres i begynnelsen av september. Standardtegn i tabeller Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null Foreløpige tall Symbol 0

4 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene Konjunkturtendensene Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en sesongjustert oppgang i BNP for Fastlands- Norge på 1,3 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i fir, klart i overkant av veksten gjennom de foregående fire kvartalene. Også etterspørselen fra Fastlands-Norge viste sterkere sesongjustert vekst i 1. kvartal i år enn gjennom det foregående året. Tallene for utvikling i etterspørsel og produksjon inn i 1999 ser dermed ikke ut til å bekrefte at Økonomien allerede har passert konjunkturtoppen. Det var særlig utviklingen i husholdningenes forbruk som holdt veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge oppe i 1. kvartal i år. Den sterke konsumveksten kan peke i retning av at husholdningene raskt valgte å tolke økningen i rentenivået i annet halvår i fjor som forbigående. Den fortsatte oppgangen i husholdningenes etterspørsel og i produksjonen i enkelte tjenesteytende næringer kan imidlertid også henge sammen med at det tar tid før svekkede vekstimpulser fra eksport- og investeringer forplanter seg til resten av økonomien. Disse etterspørselskomponentene viste ifølge de nye nasjonalregnskapstallene avtagende vekst gjennom fjoråret og inn i Tall frem til og med mars i år antyder dessuten at sysselsettingen nå flater ut. Det ser videre ut til at nedgangen i arbeidsledigheten har stoppet opp. Dette kan være en indikasjon på at den brede oppgangen gjennom perioden likevel er i ferd med å rundes ay. Den sterke veksten i sysselsettingen gjennom flere år har fort til svært høy yrkesaktivitet og tiltakende press i arbeidsmarkedet. I årene fremover vil derfor produktivitetsutviklingen trolig sette en klar grense for veksten i fastlandsøkonomien. Flere forhold tyder imidlertid nå på at utviklingen i etterspørselen vil bidra til at norsk økonomi inneværende år vil ha vekst godt under sitt langsiktige gjennomsnitt. Svakere vekst hos Norges viktigste handelspartnere i år enn i fjor og svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen gjennom flere år trekker i retning av fortsatt svak vekst i eksporten av tradisjonelle varer. I tillegg vil innretningen av finans- og pengepolitikken virke kontraktivt på norsk Økonomi i 1999, samtidig som betydelig nedgang i oljeinvesteringene gir en negativ etterspørselsimpuls til norsk økonomi både i år og særlig neste år. Etter flere år med et relativt høyt investeringsnivå og avslutning av flere store innenlandske investeringsprosjekter ligger det videre an til nedgang i investeringene i fastlands- Okonomien inneværende år. Det er dermed først og fremst husholdningenes forbruk som bidrar til vekst i samlet innenlandsk etterspørsel og produksjon fra 1998 til Sysselsettingen vil trolig endre seg lite inneværende år, men vi venter en viss oppgang i ledigheten gjennom året. Mindre omfattende ubalanser i arbeidsmarkedet fremover enn gjennom de siste årene, og redusert lønnsomhet i deler av næringslivet tilsier noe lavere lønnsvekst i år enn i fjor. Oppslutningen om anbefalingene i Arntsen-utvalgets innstilling så langt i årets lønnsoppgjør trekker i samme retning. Det ligger videre an til at veksten i konsumprisene inneværende Ar vil bli litt høyere enn i fjor, og vel ett prosentpoeng over konsumprisveksten i euro-området. Med en viss nedgang i importen og en oljepris på rundt 14 dollar per fat gjenom resten av 1999, vil utenriksøkonomien igjen vise overskudd. For neste år regner vi med noe sterkere vekst i husholdningene inntekter, først og fremst som følge av en forventet nedgang i rentenivået gjennom inneværende år. En viss oppgang i BNP-veksten hos våre europeiske handelspartnere trekker i retning av moderat høyere vekst i den tradisjonelle delen av vareeksporten. Sammen med tendenser til utflating i investeringene bidrar dette til at veksten i fastlandsøkonomien tar seg litt opp. BNP for Fastlands-Norge vil imidlertid også i 2000 øke klart langsommere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene, som er rundt 2,5 prosent. På årsbasis kan ledigheten bli noe høyere enn i Lønnsveksten vil gå ytterligere ned, og prisveksten vil bevege seg i retning av prisveksten i euro-området. Okt petroleumseksport bidrar til ytterligere bedring av utenriks- Økonomien, og til at offentlige regnskaper vil vise store overskudd. Hovedtall for norsk økonomi Vekstrater i prosent BNP 4,9 4,3 2,1 1,3 3,1 - Fastlands-Norge 3,8 4,4 3,3 0,5 1,1 Konsum i husholdninger mv. 5,3 3,7 3,1 2,5 2,5 Arbeidsledighetsrate 4,8 4,1 3,2 3,5 3,9 Konsumprisindeksen 1,3 2,6 2,3 2,5 2,1 Driftsbalansen l6,7 5,2-1,5 0,6 4,1 Prosent av BNP. 3

5 KonjunkturtendenseneØkonomiske analyser 5/99 Internasjonal økonomi Veksten i BNP hos Norges handelspartnere ser ut til å bli lavere i år enn i fjor, for så igjen å stige i Inflasjonen holder seg svært lay. Rentene er satt ned i Europa, men kan bli satt opp i USA i løpet av året. Råvareprisene for-- ventes å stige noe etter hvert som den økonomiske utviklingen i Asia stabiliseres, og oljeprisene har allerede økt kraftig. EU EU-landene leverer nesten 70 prosent av norsk import, og står som mottakere av over 75 prosent av norsk eksport. Den økonomiske utviklingen i disse landene er derfor svært viktig for bade vekst og prisutvikling i Norge. I tillegg er målet for norsk pengepolitikk stabilitet mot euro i et mellomlangt perspektiv. Etter å ha økt med 2,6 prosent i 1998, forventes BNP i EU å vokse med 1,9 prosent i Fallende eksport og finanspolitisk innstramming før innføringen av den økonomiske og monetære union (OMU) 1. januar 1999 bidro til en reduksjon i veksten fra annet halvår i fjor. SA langt i 1999 har vekstimpulsene fra Asia vært svake og ordretilgangen til EUs industri har falt. Euroen har svekket seg mot dollar og flere andre valutaer. Isolert sett har det bidratt til å stimulere eksporten, men næringslivet melder likevel om lave profittmarginer og forventes å redusere investeringene i Noe høyere sysselsetting og svært lav inflasjon har imidlertid bidratt til oppgang i husholdningenes realinntekter, og privat forbruk forventes å gi sterkere vekstimpulser gjennom inneværende og neste fir. Den europeiske sentralbankens (ESB) rentenedsettelse i april kan trekke i samme retning. Veksten vil imidlertid neppe bli høy nok til at EU vil ha full ressursutnyttelse i tiden fremover. Aggregerte tall for EU skjuler store ulikheter mellom de enkelte land. Ved dannelsen av OMU og innføringen av euro ble enkeltlandenes valutaer låst til hverandre, og pengepolitikken ble overlatt til ESB. ESB har et mål om lav, stabil inflasjon, og styrer etter gjennomsnittlig prisutvikling for euro-området som helhet. Landenes finanspolitikk er i stor grad preget av Maastricht-kravene til deltakelse i OMU og Stabilitetspakten. Dermed har de 11 ØMU-landene samme rente, faste bilaterale valutakurse r. og relativ lik finanspolitikk. Likevel er de store ulikhetene mellom økonomiene kanskje det mest slående ved den europeiske utviklingen den siste tiden, med anslag for BNP-vekst for 1999 som varierer mellom 1,4 (Italia) og 7,2 prosent (Irland). I Storbritannia, som sat utenfor OMU, er veksten inneværende år anslått til 0,8 prosent. Prognosene for 2000 tyder på en klar tilnærming i vekstrater. Dette kan delvis være uttrykk for reell konvergens, men delvis også gjenspeile at informasjonsinnholdet i slike anslag avtar med tidshorisonten. Med innføringen av OMU er Tysklands betydning for norske renter noe redusert, ettersom landet ikke lenger er førende for renteutviklingen i Europa. Den nye pengepolitikken betyr at rentenivået skal tilpasses inflasjonsutsiktene til et gjennomsnitt av eurolandene. Som euroområdets største økonomi og en av våre viktigste handelspartnere, er imidlertid Tyskland fremdeles viktig for Norge. Den svake utviklingen i Tyskland inneværende år, med forventet BNP-vekst på 1,6 prosent, bidrar til at vekstimpulsene fra EU til Norge blir mindre i år enn i fjor. Tyskland ble hardt rammet av problemene i Asia og Russland, og svakere eksport- og investeringsaktivitet ga reduksjon i veksten i siste halvår i fjor. Også for 1999 ventes fallende industriproduksjon og lave investeringer i næringslivet. Derimot ser det ut til at økt privat forbruk, den lave BNP-vekstanslag for Norges handelspartnere for firene gitt på ulike tidspunkter mnd. ECU/euro-rente, BNP-vekst og vekst i konsumprisene for Norges handelspartnere Prosent I, -,..,. ' / _ \ 1696 I Kilde: Consensus Forecasts ECU/euro-rente Konsumpris -- BNP Kilde: Statistisk sentralbyrå

6 Økonomiske analyser 5/99 Konjunktu rtendensene eurokursen og stabilisering i Asia og Russland vil trekke veksten i tysk økonomi opp. Også økt aktivitet i resten av EU kan bedre vekstutsiktene for Tyskland, og i 2000 ventes BNP å vokse med 2,6 prosent. I likhet med Tyskland var Italia på grunn av sitt handelsmønster mer utsatt for krisene i Asia og Russland enn gjennomsnittet av EU-landene. Til tross for historisk lave realrenter har lave investeringer bidratt til svak utvikling i aktivitetsnivået. Et usikkert arbeidsmarked og store finanspolitiske innstramninger for å oppfylle Maastricht-kravene, har bidratt til at veksten i det private konsumet har vært lavere enn i resten av EU i I 1999 har finanspolitikken vært noe mindre stram. På grunn av den vanskelige Økonomiske situasjonen i landet, fikk Italia i mai de andre EU-landenes motstridende aksept til å budsjettere med større offentlige underskudd i 1999 enn Stabilitetspakten legger opp til. Fortsatt lave renter, økt offentlig aktivitet og avtakende frykt for oppgang i ledigheten forventes å bidra til noe vekst i investeringer og privat konsum framover. For neste år kan oppgang i eksporten til andre EU-land bidra til klart sterkere vekst i BNP. Frankrikes handelsmønster skjermet landet fra Asia-krisen og den øvrige turbulensen i verdensøkonomien, samtidig som høy vekst i husholdningenes etterspørsel og høye investeringer bidro til en gunstig økonomisk utvikling i Prognoser for 1999 tyder på noe lavere vekst både i privat konsum og i investeringer, og undersøkelser blant fransk industri har gitt signaler om noe redusert aktivitet i 1. kvartal i år. BNP-veksten forventes å falle til 2,3 prosent i 1999, før den igjen øker i 2000, hjulpet av blant annet lave renter. En viss økning i sysselsettingen ser ikke ut til å gi noen vesentlig reduksjon av Frankrikes store problem: ledigheten. I 1999 er den anslått til 11,3 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten i EU ligger nå på rundt ti prosent. Det er store nasjonale forskjeller fra Luxemburg og Nederland med hhv. 3,1 og 4,2 prosent i 1998, til Spanias 18,8 prosent. En svak nedgang i ledigheten forventes i de fleste land i 1999 og En felles pengepolitikk kan per definisjon ikke tilpasses spesielle forhold i det enkelte land. Finanspolitikken er et nasjonalt ansvar og kan derfor brukes i en viss grad. Imidlertid legger Stabilitetspakten strenge begrensninger på mulighetene til å føre en ekspansiv politikk, og i flere land er den finanspolitiske handlefriheten liten. Innenfor de eksisterende avtaler, peker derfor strukturpolitikk seg ut når det gjelder kampen mot arbeidsledigheten. Effekten av ulike tiltak, enten det er aktiv arbeidsmarkedspolitikk, innstramninger i ledighetstrygd eller annet, vies nå stor oppmerksomhet. To av våre viktigste handelspartnere i EU står utenfor euroområdet og har dermed sin egen valuta- og pengepolitikk. Storbritannia har lagt bak seg en lang vekstperiode som ser ut til å flate ut i Det sterke pundet har skapt problemer for eksportnæringene, mens en løsere pengepolitikk har virket positivt på husholdningenes forbruk og private investeringer. Offentlige utgifter bidrar også til vekst i Makroøkonomiske hovedstørrelser for Norges viktigste handelspartnere Årlig endring i prosent Land (Andel av norsk eksportl) USA (7,1) Bruttonasjonalprodukt 3,9 3,9 3,8 2,4 Konsumprisindeks 2,3 1,6 2,0 2,5 Arbeidsledighet 2 (nivå) 4,9 4,5 4,3 4,5 Japan (3,5) Bruttonasjonalprodukt 1,4-2,8-1,3 0,2 Konsumprisindeks 1,8 0,6-0,3-0,2 Arbeidsledighet 2 (nivå) 3,4 4,1 4,8 5,2 Tyskland (12,4) Bruttonasjonalprodukt 1,8 2,0 1,6 2,6 Konsumprisindeks 1,9 0,9 0,7 1,5 Arbeidsledighet2 (nivå) 11,4 11,1 10,6 10,3 Frankrike (6,0) Bruttonasjonalprodukt 2,3 3,2 2,3 2,7 Konsumprisindeks 1,1 0,6 0,6 1,1 Arbeidsledighet2 (nivå) 12,5 11,8 11,3 10,7 Storbritannia (12,5) Bruttonasjonalprodukt 3,5 2,1 0,8 2,1 Konsumprisindeks32,8 2,6 2,3 2,3 Arbeidsledighet2 (nivå) 5,5 4,7 4,9 5,4 Italia (3,4) Bruttonasjonalprodukt 1,5 1,4 1,4 2,3 Konsumprisindeks 1,8 1,7 1,4 1,5 Arbeidsledighet2 (nivå) 12,3 12,3 12,2 12,0 Sverige (12,7) Bruttonasjonalprodukt 1,8 2,9 2,3 2,7 Konsumprisindeks 0,5-0,1 0,4 1,2 Arbeidsledighet2 (nivå) 8,0 6,5 5,6 5,3 Danmark (7,7) Bruttonasjonalprodukt 3,1 2,8 1,6 1,9 Konsumprisindeks 2,1 1,8 2,0 2,2 Arbeidsledighet2 (nivå) 7,7 6,3 5,7 5,8 Nederland (5,4) Bruttonasjonalprodukt 3,6 3,8 2,3 2,2 Konsumprisindeks 2,2 2,0 2,0 2,0 Arbeidsledighet 2 (nivå) 5,5 4,2 3,9 4,1 Memo BNP handelspartnere 2,8 2,4 1,8 2,3 Konsumpris handelspartnere 1,8 1,2 1,2 1,6 ECU-/Euro-rente 4,2 4,2 2,6 2,9 Eksport av tradisjonelle varer. Tall for 1998, i prosent, ifølge Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Statistisk sentralbyrå 2 Prosent av arbeidsstyrken 3 Eksklusive renter Kilder: Consensus forecasts. Tall for arbeidsledighet i Sverige, Danmark og Nederland er fra OECD. samlet etterspørsel. Resultatet ser ut til å bli en vekstpause, men i motsetning til hva mange fryktet for noen måneder siden, ser Storbritannia ut til å unngå et alvorlig tilbakeslag. Industrien forventes imidlertid å få en reduksjon i produksjonen på om lag 2 prosent i Likevel ser en vesentlig økning i ledigheten ut til å kunne unngås. Den positive utviklingen forventes å forsterke seg i 2000, da BNP-veksten anslås til 2,1 prosent mot 0,8 prosent i år. 5

7 KonjunkturtendenseneØkonomiske analyser 5/99 I Sverige er derimot veksten robust og støttes av vekst i både privat konsum og investeringer. Den offentlige etterspørselen har økt etter en periode med finansiell konsolidering, både renter og inflasjon er lave, og situasjonen på arbeidsmarkedet har bedret seg. Internasjonale forhold forventes å medvirke til at veksten avtar i 1999, for så å øke igjen i USA Utviklingen i USA er mindre viktig for norsk økonomi enn utviklingen i EU. I kraft av sin størrelse, er landet imidlertid svært viktig for internasjonal økonomi som helhet, og dermed indirekte også for Norge. I lengre tid er det nettopp USA som har vært drivkraften i internasjonal økonomi. Forbruket er høyt, sparingen er lav, og den amerikanske forbrukeren er blitt utnevnt til "verdensøkonomiens redningsmann". USA er inne i sin lengste oppgangskonjunktur etter 2. verdenskrig, og inflasjonen er lavere enn på tretti år. Det er ingen klare tegn til at veksten skal flate ut. Kombinasjonen av høy vekst og lav inflasjon har overrasket analytikere over lang tid, og vekstanslagene for 1999 er blitt oppjustert måned for måned. I mai var de oppe i 3,8 prosent. For 2000 er prognosene ikke endret. Det ventes en avdemping av veksten, uten dramatiske utslag. Samtidig med fortsatt sterk vekst, ventes en prisstigning på 2,0 prosent i Selv om det sannsynligvis har skjedd noe reelt med amerikansk produktivitetsvekst, ligger det trolig også forhold av forbigående art bak den gunstige inflasjonsutviklingen. Asia-krisen og uroen i Latin-Amerika og Russland har gitt fallende råvarepriser, blant annet på olje. USA har derfor hatt fallende importpriser, slik at en del innenlandsk bestemte priser har kunnet stige uten at det har slått ut på samlet prisnivå i USA. En styrket dollar har også bidratt. Lønnsveksten har vært overraskende lav, men det kan skyldes positive sirkler: lav inflasjon betyr at mindre nominelle lønnsøkninger er nødvendig for å øke reallønningene. Nå harsoljeprisene steget, og andre råvarepriser forventes å ta seg noe opp etter hvert som situasjonen i Asia stabiliserer seg. Inflasjonstallene for april viste høyere inflasjon enn på flere år, også om man holder ate oljepriser utenfor. Dermed kan et omslag ikke utelukkes, særlig ikke hvis valutakursen skulle depresiere. Aksjekursene i USA har steget kraftig, og det er en utbredt oppfatning at de er betydelig overvurderte. Sentralbanken varslet i midten av mai at det nå er mer sannsynlig at den vil sette rentene opp enn ned. Høyere renter virker nedkjølende på økonomien, spesielt via private investeringer. Amerikanske husholdninger har dessuten en stor del av sin formue i aksjer, slik at hvis høyere renter slår ut i fallende aksjekurser, vil husholdningenes formue bli vesentlig redusert. Med svært lav privat sparing kan en reduksjon i formuen som følge av et børsfall, raskt slå ut i redusert konsum. Med lave renter i euro-området, vil dessuten økte renter i USA kunne styrke dollaren ytterligere, til skade for amerikansk konkurranseevne. Med store underskudd på handelsbalansen, er dette en virkning sentralbanken kan tenkes å skule til. Med et hovedbilde av en stabil og positiv utvikling, advarte derfor OECD i mai mot å sette opp rentene for raskt. Likevel er usikkerheten rundt den amerikanske økonomien kanskje større nå enn den har vært de siste månedene. Asia Asia-krisen har fått stor oppmerksomhet det siste halvannet året. En stadig mer internasjonalt sammenvevd økonomi betyr at problemer i noen deler av verden lett kan spre seg til andre. Fallende olje- og andre råvarepriser det siste året tilskrives i stor grad problemene i Sørøst-Asia. Norge eksporterer lite til Asia, og volumet på norsk eksport ble derfor lite direkte rammet av krisen. Samtidig eksporterer vi mye råvarer, og fallet i råvarepriser fikk derfor stor betydning. Selv om den mest dramatiske delen av Asia-krisen ser ut til å ligge bak oss, tar det tid før bedringen kommer. Også i Japan har oppsvinget tatt lengre tid enn tidligere ventet. Det ser nå ut til at fallet i BNP fortsetter gjennom 1999 og at heller ikke 2000 bringer noen vekst å snakke om. Rentene er nå bare så vidt over null, og den ekspansive finanspolitikken skaper allerede store gjeldsproblemer for staten. Likevel forventes ingen vekst i privat konsum i I motsetning til amerikanerne, sparer japanerne en stadig større del av inntekten sin. Samtidig har husholdningenes inntekter kommet under press som følge av lønnsog sysselsettingskutt. Det synes derfor å være små muligheter for at penge- og finanspolitikken skal klare mer enn å stanse fallet i japansk økonomi. Kinas situasjon har vært trukket fram som et usikkerhetsmoment for regionens utvikling i Etter at devalueringene i regionen kom fortløpende gjennom 1998, har Kina opplevd en sterk revaluering av sin valuta i forhold til nabolandenes. OECD anser situasjonen i landet som ganske god, men usikker. Dersom veksten faller, kan myndighetene tenkes å devaluere for å stimulere eksporten. Imidlertid la OECD i mai fram beregninger som viser at en eventuell devaluering av Kinas og Hong Kongs valutaer, vil få begrenset virkning i USA og Europa. Med svake direkte norske forbindelser til området, ser det derfor ut til at Norge vil påvirkes i begrenset grad. Valutakurser Norsk pengepolitikk skal rettes inn mot stabilitet mot euro. For norsk eksport og import er det imidlertid ikke bare forholdet til euroen, men til hele den handelsveide valutakursen som er viktig. Euroen veier klart tyngst i den handelsveide kursen, men også amerikanske dollar, svenske kroner og britiske pund er viktige. Alle tre valutaene har styrket seg mot euro siden denne ble lansert 1. januar i år. Norske kroner har så langt i år derfor appresiert mindre mot en handelsveid valutakurv enn mot euroen,. Figuren over valutakursutviklingen gjengir prognoser som innebærer at både pund og dollar etter hvert vil svekkes mot euro. En slik utvikling kan eventuelt kobles til Storbritan- 6

8 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene Utviklingen i noen sentrale valutakurser Pund, dollar og svenske kroner per ecu ( ) og per euro ( ) Spotprisen ph Brent Blend Dollar pr. fat Svenske kroner per ecu/euro (høyre akse) Amerikanske dollar per ecu/euro Britiske pund per ecu/euro Kilder: Historiske tall: Norges Bank. Prognoser: Consensus Forecasts. * , e, :* :,:;', 7ft4,-2. d- 16._.12.4ii i..,, of I, , 'S., I I Gjennomsnitt Spotpris Kilde: Petroleum Intelligence Weekly. lndekser for råvarepriser på verdensmarkedet PA dollarbasis, 1990 = \ I I alt uten energivarer - - Industriråstoffer Ikke-jernholdige metaller Kilde: HWWA-Institut fur Wirtschaftsforschung. Indeks for aluminiumspriser På dollarbasis. 1979= Kilde: World Metal Statistics nias behov for en depresiering dersom landet skal gå inn i OMU med en konkurransedyktig valutakurs, og utsiktene til likere vekst i USA og EU i Foreløpig er imidlertid veksten sterkere i USA enn i EU, og med utsikter til økende, heller enn minkende, renteforskjell mellom regionene, er det ikke åpenbart at det forløpet figuren antyder blir realisert. Oljemarkedet Spotprisen på Brent Blend var i gjennomsnitt i underkant av 13 dollar fatet i Oljeprisen falt fra et nivå på 15 dollar fatet i september i fjor til i underkant av 10 dollar fatet i februar i år. Siden har oljeprisen steget og lå i begynnelsen av mai på om lag 16 dollar per fat. Flere forhold har bidratt til den lave oljeprisen ved inngangen til For det første bidro de økonomiske problemene i Asia til at etterspørselen holdt seg lav i regionen. I tillegg førte en relativ mild vinter til en moderat etterspørsel etter fyringsolje i OECD-området. Det resulterte i liten nedbygging av oljelagrene gjennom vinteren 1998/99, i en periode der lagrene normalt reduseres betraktelig. Denne utviklingen fant sted til tross for at OPEC og enkelte andre oljeprodusenter reduserte produksjonen med om lag 2,5 millioner fat per dag i Oljeprisen begynte å stige i februar i år, som følge av at OPEC annonserte nye produksjonskutt. I mars vedtok kartellet å redusere produksjonen med 1,7 millioner fat daglig. I tillegg bestemte Norge, Mexico, Russland og Oman at de ville redusere produksjonen med til sammen 0,4 millioner fat per dag. Krigen i Kosovo kan også ha hatt en viss betydning for økningen i oljeprisen de siste par månedene. Ifølge prognoser fra IEA (International Energy Agency) vil oljelagrene reduseres i 3. og 4. kvartal i år. Det er forventet at etterspørselen øker under forutsetning om en 7

9 KonjunkturtendenseneØkonomiske analyser 5/99 normalt kald vinter i OECD-området og om at de økonomiske problemene i Asia ikke forverrer seg. Dersom OPEC fortsetter å oppfylle mellom 80 og 90 prosent av de vedtatte reduksjonene i produksjonen og Irak viderefører sin nåværende oljeeksport innenfor avtalen med FN, kan lagrene reduseres med i gjennomsnitt 1,4 millioner fat daglig gjennom siste halvår i Det vil føre til en nedbygging av oljelagrene med om lag 250 millioner fat. Petroleum Intelligence Weekly antyder at lagrene må reduseres med noe over 300 millioner fat før oljeprisen stigef ytterligere. Med slike forutsetninger lagt til grunn, tyder prognosene på at oljeprisen vil holde seg på dagens nivå ut året, og at prisen kan stige ytterligere noe ut i 1. kvartal i år Råvareprisene Også andre råvarepriser falt dramatisk gjennom 1998, om ikke like mye som oljeprisen. Prisfallet kan både kobles til rikelig tilbud på verdensmarkedet, og til lav etterspørsel i kjølvannet av Asia-krisen. HWWA (Institut fiir Wirtschaftsforschung-Hamburg) regner med en utflating i løpet av 1999, med et fall på 7 prosent i gjennomsnitt over Aret i forhold til 1998, mot minus 13 prosent fra 1997 til Deretter ser det ut til at 2000 bringer svak vekst og at prisene vender tilbake til nivået fra slutten av HWWA legger imidlertid til grunn en BNP-vekst i OECD-området i 1999 på 2,2 prosent mot Consensus forecasts' anslag på 1,3 prosent. Det kan derfor ikke utelukkes at prisfallet i år blir store enn de forutsier. En stabilisering og senere svak aning virker likevel rimelig. Bedring i situasjonen i Asia, fortsatt vekst i USA og et svakt oppsving i EU, tilsier at etterspørselen etter råvarer vil stige. Lagrene er relativt små, og prisøkninger bør derfor følge økt etterspørsel. Med fremdeles stort tilbud, ventes likevel ikke store utslag i prisene. EU-landenes avtale om reform av den felles landsbrukspolitikken (CAP) ble kraftig moderert og dratt ut i tid i forhold til opprinnelige forslag, og ser derfor ikke ut til å få noen effekt verken i år eller til neste år. 8

10 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene Norsk økonomi Utviklingen hittil i 1999 Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en sesongjustert oppgang i BNP for Fastlands- Norge på 1,3 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, klart i overkant av veksten gjennom de foregående fire kvartalene. Også etterspørselen fra Fastlands-Norge viste sterkere sesongjusiert vekst i 1. kvartal i år enn gjennom det foregående året. Tallene for utvikling i etterspørsel og produksjon inn i 1999 ser dermed ikke ut til å beskrive en Økonomi som allerede har passert konjunkturtoppen. Det var særlig utviklingen i husholdningenes forbruk som holdt veksten i etterspørselen fra Fastlands-Norge oppe i 1. kvartal i år. Den sterke konsumveksten kan peke i retning av at husholdningene raskt valgte å tolke oppgangen i rentenivået mot slutten av fjoråret som forbigående. Den fortsatte økningen i denne delen av etterspørselen og i produksjonen i enkelte tjenesteytende næringer kan imidlertid også henge sammen med at det tar tid før svekkede vekstimpulser fra eksport- og investeringer forplanter seg til resten av økonomien. Disse etterspørselskomponentene viste avtagende vekst gjennom fjoråret og inn i Tall frem til og med mars i år antyder dessuten at sysselsettingen nå flater ut, og det ser ut til at nedgangen i arbeidsledigheten har stoppet opp. Dette kan være en indikasjon på at den brede oppgangen gjennom perioden er i ferd med å rundes ay. På forbrukssiden var det særlig husholdningenes varekonsum som økte i 1. kvartal i år, etter at oppgangen i rentenivået trolig bidro til svak utvikling på slutten av fjoråret. Når også husholdningenes kjøp av biler sesongjustert viser vekst fra 4. til 1. kvartal i år, til tross for nedgang i nyregistreringstallene i samme periode, henger det sammen med at en i nasjonalregnskapet tar hensyn til at personbiler registrert på næringslivet etter en tid selges til husholdningene. Oppgang i denne delen av husholdningenes etterspørsel har dermed sitt motstykke i en like stor nedgang i en komponent i næringslivets bruttoinvesteringer. Utviklingen i registreringstallene i april og mai trekker i retning av moderat nedgang i husholdningenes bilkjøp i 2. kvartal. Konsum i husholdninger m.v Sesongjusterte volumindekser, 1995= '19971 '19981 I Ekskl. kjøp av egne transportmidler Kjøp av egne transportmidler (høyre akse) Kilde: Statistisk sentralbyrå. Investeringer i Fastlands-Norge Sesongjusterte volumindekser, 1995= Ii I11999 I I alt Boliger Industri Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksport Sesongjusterte volumindekser, 1995= Vurderingen av utviklingen i andre deler av varekjøpene vanskeliggjøres av innføringen av returordning på hviteog brunevarer fra og med mars, og av at påsken i år falt i månedsskiftet mars/april, mens den i fjor i sin helhet falt i april. Foreløpige sesongjusterte tall fra detaljomsetningsindeksen antyder imidlertid at kjøpene frem til og med april i år har holdt seg relativt stabile rundt et nivå 3 prosent over gjennomsnittet for fjoråret, en svakere vekst enn det som følger av utviklingen i varekonsumet utenom biler i det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Den fortsatt sterke veksten i husholdningenes etterspørsel gir seg også utslag i prisene på brukte boliger. Etter en oppgang på nærmere 8 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, lå disse prisene på landsbasis rundt 3 prosent over I t [ I ' 1998 i1999i I i Eksport i alt Tradisjonell vareeksport Kilde: Statistisk sentralbyrå. 9

11 Konjunkturtendensene Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene. Hovedtall for Vekst fra forrige periode. Prosent Sesongjustert Realøkonomi 3,7 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 3,1 1,8 0,4-0,7 2,4 Konsum i offentlig forvaltning 2,8 3,7 0,1 0,8 0,6-0,1 Bruttoinvesteringer i fast kapital 15,1 8,1-0,7 4,3 4,7-10,4 - Fastlands-Norge 12,8 2,4-1,9 1,9 0,6-2,9 - oljevirksomhet i 15,6 25,7 21,9 4,3 16,3-21,9 Etterspørsel fra Fastlands-Norge2 5,2 3,1 0,6 0,8-0,2 0,8 Eksport 5,7 0,5-4,4-3,1 3,0-0,2 - råolje og naturgass 2,1-3,8-7,5-7,0 6,5-1,0 - tradisjonelle varer 8,0 3,4-4,0 2,6-0,0 0,1 Import 12,0 9,1-2,8-0,2 5,7-6,3 8,1 - tradisjonelle varer 9,61,1-0,4 1,50,3 4,3 Bruttonasjonalprodukt 2,10,7-0,5 0,01,1 4 - Fastlands-Norge, 4 3,31,40,4-0,51,3 Arbeidsmarkedet3 2 Utførte timeverk, 4 2, 20,1-0,9 0,9-0,2 2,9 Sysselsatte personer 2, 30,10,5 0, 1-0,1 2,2 Arbeidsstyrke 1, 20,1 0,20, 10,0 Arbeidsledighetsrate, nive 4,1 3,2 3,4 3,1 3,1 3,2 Priser Konsumprisindeksen 5 Eksportpriser tradisjonelle varer Importpriser tradisjonelle varer Utenriksregnskap Driftsbalansen, milliarder kroner MEMO (ujusterte nivåtall) Pengemarkedsrente (3 mnd. NIBOR) Gjennomsnittlig lånerente6 Råoljepris i kroner7 Importveid kronekurs, 44 land, 1996=100 NOK per ECU/eruo 2,6 0,5-1,0 56,1 3,6 6,0 135,6 99,5 8,02 2,3 2,2 2,3 2,3 2,3 1,0 0,8-0,7-0,7-2,0 1,3-0,3 0,8-2,2-1,4-16,3-0,9-6,9-16,2 1,3 5,7 4,4 6,5 7,9 7,1 7,2 6,0 7,6 9,7 9,5 96,3 100,0 95,2 84,1 86,7 101,7 101,2 102,3 102,8 101,9 8,46 8,27 8,53 8,82 8,60 Tallene for oljevirksomheten dekker nå sektorene oljeutvinning, rørtransport og oljeboring. 2 Konsum i husholdninger og idelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge. 3 Tallene for 1997 og 1998 er fra sysselsettingsregnskapet. Kvartalstallene er basert på AKU, idet sysselsettingsregnskapet foreløpig bare publiserer kvartalstall for sysselsetting, og denne serien er for kort for sesongjustering. 4 Ifølge AKU. 5 Prosentvis vekst fra samme periode året før. 6 Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner, gjennomsnitt for perioden. Anslag for 1. kvartal Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. gjennomsnittet for fjoråret. Som følge av problemer med byggearealstatistikken, mangler vi løpende informasjon om igangsettingen av nye boliger inn i Det er imidlertid grunn til å tro at den historisk sett lave veksten i boligkapitalen gjennom de senere årene har bidratt til oppgangen i prisene. Investeringene i fastlandsøkonomien gikk ned fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, etter at reviderte nasjonalregnskapstall nå antyder en utflating i denne etterspørselskomponenten gjennom fjoråret. Som andel av Fastlands- Norges BNP lå investeringsnivået i prosentpoeng lavere enn ved konjunkturtoppen midt på 1980-tallet. Industiinvesteringene falt markert i 1. kvartal, mens investeringene i offentlig forvaltningsvirksomhet ser ut til å holde seg på et høyt nivå. Investeringene i oljevirksomheten lå høyere i 1. kvartal i år enn i samme periode i fjor, men viste sesongjustert nedgang i forhold til nivået gjennom de tre siste kvartalene av fjoråret. Målt i faste priser og justert for normale sesongvariasjoner har eksporten av tradisjonelle varer ligget stabilt siden 3. kvartal i fjor. Verditall fra handelsstatistikken viser at det fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år har vært en vridning i eksporten bort fra EU og mot land i Asia, særlig Japan. Andelen av eksporten som går til USA har derimot endret seg lite. Omregnet til norske kroner har eksportprisene gått noe ned gjennom de tre siste kvartalene. Den kraftige nedgangen i råvareprisene på verdensmarkedet gjennom de siste tre/fire årene har dermed foreløpig ikke satt sterke spor etter seg i norske eksportpriser. Dette kan delvis føres tilbake til at kronen gjennom den samme perio- 10

12 Økonomiske analyser 5/99 Konjunktu rtendensene den har svekket seg mot amerikanske dollar og etter hvert også mot andre valutaer. Det forhold at norske eksportpriser ser ut til å følge utviklingen i verdensmarkedsprisene med et etterslep trekker i samme retning, men kan også bidra til at det vil ta noe tid før oppgangen i råvareprisene gjennom inneværende år slår fullt ut i norske eksportpriser. Den svake utviklingen i fastlandsinvesteringene og den tradisjonelle vareeksporten gjennom 1998 og inn i 1999 gjenspeiler seg både i en klar avmatning i importen av tradisjonelle varer; og i utviklingen i deler av innenlandsk produksjon. Mens produksjonsveksten holdt seg høy i tjenesteytende næringer gjennom 1998 og inn i 1999, er det tegn til stagnasjon i produksjonen i industrien og andre vareproduserende næringer. For industriens del viser riktignok de sesongjusterte produksjonstallene oppgang i 1. kvartal, men produksjonen holdt seg likevel under nivået fra 3. kvartal i fjor. Utviklingen i ordretilgangen og ordrebeholdningen peker i retning av noe lavere industriproduksjon fremover. Forventninger om en slik utvikling kan også leses ut av utviklingen i SSBs konjunkturbarometer for industrien gjennom det siste året frem til og med 1. kvartal i år. Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser, 1995= ' i I alt Industri Fastlands-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå. Arbeidsstyrke, sysselsetting og ukeverk Millioner. Sesongjusterte og glattede månedstall For enkelte tjenesteytende næringer brukes utviklingen i sysselsettingen som indikator for produksjonsutviklingen ved utarbeidelsen av de foreløpige kvartalsvise nasjonalregnskapstallene. Den sterke sesongjusterte veksten i produksjonen i tjenesteytende næringer gjenspeiler dermed at sysselsettingen fortsatt ser ut til å øke i denne delen av Økonomien. Veksten i tilgangen på tjenester er gjennomgående sterkere enn veksten i anvendelsen, slik dette registreres i det kvartalsvise nasjonalregnskap. En mulig forklaring på dette er at veksten i bruken av tjenester som produksjonsfaktor (produktinnsats) kan være undervurdert. I så fall er veksten i BNP overvurdert. Det kan imidlertid også tenkes at en i de foreløpige regnskapstallene ikke fullt ut fanger opp bruken av tjenester til konsum- og investeringsformål ' 1990 ' Sysselsatte - - Ukeverk, gjennomsnitt per uke (høyre akse) Arbeidsstyrke Kilde: Statistisk sentralbyrå Selv om veksten i sysselsettingen i tjenesteytende næringer ser ut til å ha fortsatt inn i 1. kvartal i år, avtok den sterke veksten i samlet sysselsetting gjennom de siste fem årene markert gjennom fjoråret. Ifølge sesongjusterte tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse AKU har antall syssellsatte i alt endret seg lite fra 3. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Veksten i arbeidsstyrken har også vist en avtakende tendens gjennom det siste året, og ifølge AKU har tallet på arbeidsledige økt moderat fra det lave nivået i 3. kvartal i fjor. Summen av registrerte ledige ved arbeidskontorene og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har ligget relativt stabilt gjennom det siste halve året. Som andel av arbeidstyrken har denne ledighetsindikatoren imidlertid gått litt ned, mens AKU-ledigheten har flatet ut. Beholdningen av ledige stillinger ved arbeidskontorene lå i april og mai i år noe høyere enn i 1. kvartal, men under toppnivået fra 3. kvartal i fjor. Etter sesongjustert nedgang gjennom 1996 og 1997, ser tallet på permitterte (helt og delvis) ut til å ha økt igjen gjennom det siste halve året. Arbeidsledige og beholdning av ledige stillinger, månedstall Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert og glattet AKU-ledige - - Reg. ledige og pers. på arb.markedstiltak 1) Ledige stillinger (høyre akse) 1) 1) Justert bakover for brudd i serien fra januar 99 Kilde: Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå

13 Konjunkturtendenseneøkonomiske analyser 5/99 Konsumprisindeksen lå som gjennomsnitt for årets første fire måneder 2,3 prosent høyere enn i samme periode i fjor. På 12 månedersbasis var prisveksten i april 2,5 prosent. Utviklingen i prisene på bensin, matvarer og klær og skotøy bidro til å trekke prisveksten opp, mens utviklingen i elektrisitetsprisene og teletakstene trakk i motsatt retning. Den harmoniserte konsumprisindeksen økte med 2 prosent fra 1. kvartal 1998 til 1. kvartal 1999, om lag 1 prosentpoeng mer enn i EU. Driftsregnskapet overfor utlandet viste ett overskudd på 1,3 milliarder kroner i 1. kvartal, en nedgang på 6,4 milliarder fra samme periode i 1998, men nærmere 17,5 milliarder bedre enn i 4. kvartal i fjor. Hele nedgangen i overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år har sitt motstykke i lavere verdi på eksporten av olje- og naturgass, mens redusert import var en viktg faktor bak bedringen i driftsbalsnen fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Oppgangen i råoljeprisen fra midten av mars frem til midten av mai trekker i retning av noe høyere overskudd i driftsregnskapet inneværende kvartal. Utsiktene for resten av 1999 og 2000 For resten av inneværende år og særlig i annet halvår, ventes svakere vekst i fastlandsøkonomien enn gjennom 1998 og inn i 1. kvartal i år. Flere forhold bidrar til dette. Regjeringen holder i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) fast ved at finanspolitikken bør ha en moderat kontraktiv effekt på norsk økonomi. Doseringen av den pengepolitiske virkemiddelbruken gjennom annet halvår 1998 og første halvår 1999 vil bidra til å bremse etterspørsel og produksjon i år. Svakere vekst hos Norges viktigste handelspartnere i år enn i fjor og svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen gjennom flere år, trekker i retning av fortsatt svak vekst i eksporten av tradisjonelle varer. Utviklingen i petroleumsinvesteringene vil gi et negativt bidrag til etterspørselen i De forholdene som er omtalt ovenfor kommer i tillegg til et omslag i investeringene i fastlandsøkonomien. Det er dermed først og fremst husholdningenes forbruk som vil bidra til vekst i samlet innenlandsk etterspørsel fra 1998 til Med en relativt sterk oppgang i forbruket inn i 1999 og noe mindre reduksjon i oljeinvesteringene enn tidligere antatt, vil veksten i BNP for Fastlands-Norge trolig bli noe høyere enn anslått i vår forrige konjunkturrapport. Sysselsettingen vil likevel neppe øke særlig fra 1998 til 1999, og vi forventer en viss oppgang i ledigheten gjennom året. Utviklingen hittil i år og anslagene for produksjonen gjennom resten av året trekker imidlertid i retning av at oppgangen i ledigheten vil komme litt senere enn antydet i økonomiske analyser 1/99. Mindre omfattende ubalanser i arbeidsmarkedet fremover enn gjennom de siste årene og svakere lønnsomhet i deler av næringslivet tilsier noe lavere lønnsvekst i år enn i fjor. Oppslutningen om anbefalingene i Arntsen-utvalgets innstilling så langt i årets lønnsoppgjør trekker i samme retning. Det ligger videre an til at veksten i konsumprisene inneværende år vil bli litt høyere enn i fjor, og vel ett prosentpoeng over konsumprisveksten i euro-området. Med en viss nedgang i importen og en oljepris på rundt 14 dollar per fat gjenom resten av 1999, vil utenriksøkonomien igjen vise overskudd. Vi regner med noe sterkere vekst i husholdningene inntekter neste år, først og fremst som følge av en forventet nedgang i rentenivået gjennom inneværende fir. En viss oppgang i BNP-veksten hos våre europeiske handelspartnere trekker i retning av moderat høyere vekst i den tradisjonelle delen av vareeksporten. Vi har lagt til grunn en om lag konjunkturnøytral finanspolitikk. Det ligger videre an til at utviklingen i oljeinvesteringene vil gi en markert sterkere negativ ettersposelsimpuls neste år enn i år, mens nedgangen i fastlandsinvesteringene kan flate noe ut. Sammen med den moderat sterkere veksten i den tradisjonelle eksporten bidrar dette til at veksten i fastlandsøkonomien tar seg litt opp. BNP for Fastlands-Norge vil imidlertid også i 2000 øke klart langsommere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene på rundt 2,5 prosent. På årsbasis kan ledigheten bli noe høyere enn i inneværende år. Lønnsveksten vil gå ytterligere ned, og prisveksten vil bevege seg i retning av prisveksten i euro-området. Okt petroleumseksport bidrar til ytterligere bedring av utenriksøkonomien, og til at offentlige regnskaper vil vise store overskudd. Eksporten Utsiktene for internasjonal økonomi ser samlet sett litt bedre ut nå enn de gjorde for noen måneder siden. Prognosene for BNP-veksten for Norges viktigste handelspartnere er oppjustert både for 1999 og 2000, og vi anslår den gjennomsnittlige importveksten i disse landene til hhv. 4,7 og 5,9 prosent. Utviklingen i relative lønnskostnader målt i felles valuta har siden 1994 gått i norsk industris disfavor, med unntak av 1998, da svekkelsen i industriens effektive valutakurs i 2. halvår motvirket den høye lønnsveksten. Den særnorske kostnadsutviklingen har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne og foreløpige tall tyder på at norsk industri tapte markedsandeler på eksportmarkedene i Kronen har hittil i år styrket seg og vi legger i våre modellberegninger til grunn uendrede valutakurser fra nå og ut år Ettersom det ser ut til at lønnsveksten også fra 1998 til 1999 blir høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnerne, ligger det an til ytterligere tap av markedsandeler fremover. Veksten i tradisjonell eksport antas dermed både i år og neste år å bli lavere enn veksten i importen hos handelspartnerne. Pengepolitikken og utviklingen i renter og valutakurser Fra årsskiftet 1992/93 og frem til og med 1. kvartal i fjor virket pengepolitikken gjennomgående ekspansivt. For å møte et tiltakende depresieringspress mot norske kroner, doblet Norges Bank sine rentesatser overfor bankene fra 12

14 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene Makroøkonomiske hovedstørrelser Regnskap og prognoser Prosentvis endring fra året for der ikke annet fremgår Regnskap 1998 SSB FIN NB SSB FIN NB Realøkonomi Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvesteringer i fast kapital -oljevirksomhet -Fastlands-Norge -bedrifter -bolig -offentlig forvaltning Etterspørsel fra Fastlands-Norge l Lagerendring 2 Eksport - råolje og naturgass - tradisjonelle varer Import - tradisjonelle varer Bruttonasjonalprodukt - Fastlands-Norge Arbeidsmarked Sysselsatte personer Arbeidsledighetsrate (nivå) Priser og lønninger Lønn per normalsårsverk Konsumprisindeksen Eksportpris tradisjonelle varer Importpris tradisjonelle varer Realpris, bolig 3,1 2,5 2,2 2 1/4 2,5 2,0 1 3/4 3,7 1,2 1,2 1 1/4 1,5 1,3 2 1/4 8,1-7,5-6,7-9 1/2-8,9-10,0-9 3/4 25,7-10,0-12, ,0-30,5-25 2,4-6,9-5,3-7 -2,5-2,9-4 3/4 2,8-9,1-5,6-8 -5,1-3,7-8 -0,6-4,1-5,7-5 6,8 0,2 0 3,4-2,4-4,2-5 -2,4-2,9 2 3,1 0,3 1/4 1,3 3/4 0,9 0,1-0,1 0,0 0,2 0,5 2,4 3,6 4 1/2 7,9 9,6 7 1/2-3,8 4,3 6,7 7 15,2 18,2 15 3,4 2,4 2,0 2 1/4 3,5 4,4 3 3/4 9,1-1,9-0,9-1/4-0,8-0,3 2 3/4 9,6-1,8-0,7-1/2 0,6 0,5 2 3/4 2,1 1,3 1,4 3/4 3,1 3,2 1 1/4 3,3 0,5 0,7 1/4 1,1 0,8-1/4 2,3-0,0 0,3 1/4-0,3-0,3-3/4 3,2 3,5 3,5 3 1/2 3,9 3,8 4 1/4 6,5 5,0 4 1/2 5 1/2 3,5 3 3/4 2,3 2,5 2,4 2 1/4 2,1 2,0 1 3/4 1,0-0,9-1,3-3/4 3,0 1,6 2 1,3-1,4-0,9-1/4 0,9 0,1-1 6,6 5,1 5,5 Utenriksøkonomi 7,5 Driftsbalansen, mrd. kroner -16,3 6,3-6 46,9 61,4 29 Driftsbalansen i prosent av BNP -1,5 0,6 0,6-1/2 4,1 5,0 2 1/2 MEMO: Husholdningenes sparerate (nivå) Pengemarkedsrente (nivå) Gjennomsnittlig lånerente (nivå) 3 Råoljepris i kroner (nivå) 4 Internasjonal markedsvekst Importveid kronekurs (44 land) 5 6,6 5,5 5,7 6,0 7,2 8, ,3 4,7 2,2-1,3 6,7 7 1/4 6 1/ ,0 6,6 7 1/4 4,5 4 1/2 6, ,9-0,5 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge. 2 Endring lagerendring i prosent av BNP. 3 Husholdningenes lånerente i private finansinstitusjoner. 4 Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. 5 Positivt fortegn innebærer depresiering. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Finansdepartementet, Revidert nasjonalbudsjett 1999 (FIN), Norges Bank, Penger og kreditt 1999/1 (NB). slutten av mars til midten av august i fjor. Pengepolitikken fikk dermed en innretning som på sikt måtte forventes å bidra til å dempe veksten i norsk økonomi. Rentenivået i pengemarkedet steg til et nivå nærmere 4 prosentpoeng over tilsvarende ECU-renter, og finansinstitusjonenes utlåns- og innskuddsrenter fulgte utviklingen i pengemarkedsrenten med et lite etterslep. Ved utgangen av fjoråret var den gjennomsnittlige utlånsrenten i private finansinstitusjoner vel 9,5 prosent, 3,5 prosentpoeng over nivået ved utgangen av Så langt i år har Norges Bank senket sine signalrenter overfor bankene med i alt 1,5 prosentpoeng. Pengemarkedsrentene har falt om lag tilsvarende, og det er grunn til å tro at også rentesatsene i private finansinstitusjoner nå ligger 1-1,5 prosentpoeng under nivået ved siste årsskifte. Til tross for Norges Banks rentereduksjoner ligger norske pengemarkedsrenter fortsatt nærmere 4 prosentpoeng over nivået til tilsvarende euro-renter. Renteforskjellen overfor utlandet er dermed like høy som etter oppjusteringen av de norske rentene gjennom 2. og 3. kvartal i fjor. Bytteforholdet mellom norske kroner og ECU/euro er imidlertid nå om lag tilbake til nivået i perioden februar/april i fjor, dvs. nær den "sterke" ytterkanten av det båndet som valutakursen ifølge gjeldene retningslinjer bør stabiliseres rundt. Det er grunn til å tro at oppgangen i oljeprisen gjennom de 13

15 Konjunkturtendensene Økonomiske analyser 5/99 Eksport Prosentvis vekst I alt Tradisjonelle varer Kilde: Statistisk sentralbyrå Konsum Prosentvis vekst Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Kilde: Statistisk sentralbyrå Bruttoinvesteringer Prosentvis vekst Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt Bruttoinvesteringer i Fastlands-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå siste månedene er en viktig grunn til at kursen har styrket seg så raskt og såvidt mye. Som i tidligere konjunkturrapporter legger vi til grunn at Norges Bank fremover vil redusere renteforskjellen mot euro for å motvirke en ytterligere appresiering av kronen, etter hvert som norsk utenriksøkonomi igjen vil fremstå som relativt romslig. Etter at sentralbanken de siste fem månedene gjentatte ganger har understreket fleksibiliteten i valutakursforskriften, har vi imidlertid endret vår oppfatning av hvor raskt rentene vil bli justert ned. Tolkningen av følgende setning i forskriften fremstår som særlig sentral: "Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet." Norges Bank har for det første understreket at utgangsleiet bør oppfattes som en bredt definert sentralkurs som kronekursen kan svinge rundt. For det annet har banken antydet at et kursutslag først er å oppfatte som vesentlig dersom det påvirker forventningene om pris og kostnadsveksten slik at kursutviklingen blir selvforsterkende. For det tredje har banken anført at den ved vesentlige kursutslag vil legge vekt på 1) at pris- og kostnadsveksten ikke bør overstige det nivået eurolandene sikter mot, og 2) at pengepolitikken i seg selv ikke skal bidra til nedgangstider med deflasjon. Både renteøkning og appresiering av valutakursen virker kontraktivt på norsk økonomi. På denne bakgrunn anser vi det som sannsynlig at Norges Bank vil møte en videre appresiering av kronen med rentereduksjon. Det knytter seg imidlertid fortsatt usikkerhet rundt hvordan Norges Bank vil operasjonalisere sin definisjon av "vesentlige kursutslag", og denne usikkerheten smitter over på vår vurdering av virkemiddelbruken. Det knytter seg også usikkerhet til hvordan aktørene i valutamarkedet vil forholde seg til bankens beskrivelse av sitt fremtidige atferdsmønster og til hvordan de vurderer utsiktene for norsk utenriksøkonomi. I lys av dette, og av Norges Banks betoning av at norsk pris- og kostnadsvekst ikke bør overstige det nivået eurolandene sikter mot, har vi i denne rapporten basert oss på at de norske rentene vil gå litt langsommere ned inneværende år enn det vi la til grunn i økonomiske analyser 1/99. Vi regner også med at det kan ta noe lengere tid enn tidligere forventet for renteforskjellen mellom Norge og euro-området igjen kommer på linje med inflasjonsforskjellen. På bakgrunn av dette har vi nå basert oss på at den norske 3 måneders renten vil ligge rundt 4,5 prosent neste år. Dette antas å gi en gjennomsnittlige renteforskjell mot euro på nærmere 1,5 prosentpoeng i 2000, mens inflasjonsforskjellen er anslått til om lag 1/2 prosentpoeng. Det antatte forløpet for pengemarkedsrenten fremover vil trolig resultere i en oppgang i den gjennomsnittlig utlånsrenten fra private finansinstitusjoner på 1 prosentpoeng fra 1998 til 1999, og en nedgang på 2 prosentpoeng neste år, til et nivå på 6,4 prosent. Vi har lagt til grunn at den skisserte renteutvikling vil være forenlig med et om lag uendret bytteforhold mellom kroner og euro fremover. I så fall vil kronen styrke seg med 1,7 prosent mot ECU/euro fra 1998 til 1999, etter en svekkelse 14

16 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene på 5,5 prosent året før. Dersom også bytteforholdet mellom euro og andre valutaer av betydning for norsk import holder seg konstant fremover, vil den importveide kronekursen appresiere med rundt 1,3 prosent fra 1998 til 1999, og med 0,5 prosent neste år. Blant annet som en følge av at mange asiatiske valutaer svekket seg kraftig overfor ECU i fjor, depresierte denne kursindeksen bare med 2,2 prosent fra 1997 til Dersom amerikanske dollar og britiske pund etter hvert skulle svekke seg noe i forhold til euro, vil dette isolert sett bidra til en ytterligere appresiering av den importveide kronekursen. Med mulighet for oppgang i korte amerikanske renter og kanskje også nedgang i eurorenten må dette bildet imidlertid oppfattes som mindre sannsynlig enn tidligere. Prisene for norsk vareimport fra OECD-land ate grovt anslått med vel 1,5 prosent gjennom perioden , regnet i utenlandsk valuta. I disse tre årene svekket den importveide kronekursen seg om lag tilsvarende, mens prisene på importen av tradisjonelle varer til Norge økte med under 0,5 prosent. For 1999 har OECD anslått at medlemslandenes eksportpriser samlet sett ikke vil øke nevneverdig, for deretter å stige med ca. 1 prosent i Med utgangspunkt i dette og valutakursforutsetningene omtalt ovenfor har vi lagt til grunn en nedgang i importprisene på tradisjonelle varer på 1,4 prosent fra 1998 til 1999, etterfulgt av en oppgang på 0,9 prosent neste år. Moderat innstramming i finanspolitikken inneværende år I motsetning til pengepolitikken, som inntil i fjor høst virket ekspansivt, har finanspolitikken i noen grad bidratt til å dempe veksten i økonomien gjennom denne konjunkturoppgangen. Vurdert ut fra Finansdepartementets finanspolitiske indikator ble imidlertid innstramningseffekten mindre fra år til år frem til og med For inneværende år anslår Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett at det finanspolitiske opplegget vil bidra til en innstramning tilsvarende om lag 0,5 prosent av BNP for Fastlands-Norge, noe mindre enn i budsjettforslaget fra i fjor høst. Det vedtatte budsjettet innebærer at avgiftsøkningene vil bidra mindre til prisstigningen i år enn i fjor. Våre anslag for 1999 tar utgangspunkt i Regjeringens opplegg. Dette gir en anslått reell vekst i offentlige konsum, investeringer og overføringer til husholdninger på vel 2 prosent samlet sett. Anslagene for neste år er basert på en forutsetning om et reellt sett uendret skatte- og avgiftsnivå, og en reell vekst i de tre nevnte utgiftspostene som ligger i overkant av anslaget for inneværende år. Utgiftsveksten blir dermed om lag på linje med den underliggende trendveksten i Fastlands-Norges BNP. Petroleumsvirksomheten: lavere investeringer, men etter hvert høyere produksjon Utviklingen i investeringene i petroleumsvirksomheten er av stor betydning for norsk økonomi. I 1998 tilsvarte disse investeringene over 8 prosent av BNP i Fastlands-Norge. Bruttonasjonalprodukt Prosentvis vekst I alt Fastlands-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå Arbeidsmarked Prosent Sysselsatte personer (vekst) Arbeidsloshet(AKU,nivå) 1) 1) Justert for brudd fra og med Kilde: Statistisk sentralbyrå. Konsumprisvekst Prosentvis vekst Norge Handelspartnerne Kilde: Statistisk sentralbyrå - 15

17 Konjunkturtendenseneøkonomiske analyser 5/99 Vi antar at disse investeringene vil falle med om lag 10 prosent i år og 25 prosent i 2000, som innebærer en litt mindre nedgang i begge år enn det Regjeringen la til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Usikkerheten om utviklingen er imidlertid stor. Den antatte nedgangen innebærer en negativ etterspørselsimpuls tilsvarende om lag 0,8 prosent av BNP for Fastlands-Norge i år og 1,9 prosent neste år. Vi legger til grunn at nedgangen begge år blir klart sterkest for importintensive investeringer, slik at de negative effektene for norsk økonomi blir noe mindre enn det den summariske skaleringen ovenfor isolert sett skulle tilsi. Regjeringens produksjonsbegrensning bidrar til en meget moderat økning i petroleumsproduksjonen i I beregningene er dagens produksjonsregulering videreført i Ferdigstillelse av en rekke nye felt vil likevel bidra til en betydelig produksjonsøkning neste år. I beregningene i denne rapporten har vi forutsatt at råoljeprisen blir liggende noe lavere i annet halvår enn gjennom de siste to månedene. På årsbasis regner vi med en potpris på Brent Blend på 106 kroner per fat i 1999, 10 kroner over gjennomsnittsprisen for fjoråret og 10 kroner under prisen i april/ mai. For 2000 legger vi til grunn en oljepris i norske kroner som er ubetydelig høyere enn i år. Husholdningene I lys av renteoppgangen gjennom 1998 var veksten i husholdningenes forbruk i 1. kvartal bemerkelsesverdig sterk. Det er nærliggende å se utviklingen som et tegn på at husholdningene - i tråd med våre og andres anslag betrakter det høye rentenivået som et midlertidig fenomen. Våre anslag innebærer en nedgang i husholdningenes gjennomsnittlig utlånsrente i private finansinstitusjoner fra over 9 prosent i 1. kvartal i år til under 6,5 prosent i annet halvår neste år. Siden husholdningene har mer gjeld enn fordringer med flytende rente, og avkastningen på aksjer og obligasjoner ikke har beveget seg i takt med utlånsrentene, innebærer renteforløpet en markert oppgang i husholdningenes nettorenteutgifter fra 1998 til 1999, og en nedgang fra 1999 til Utviklingen i nettorenteutgiftene bidrar dermed til å dempe veksten i husholdningenes realdisponible inntekter i år, mens den trekker inntektveksten opp neste år. Utviklingen i reallønn og sysselsetting bidrar uavhengig av dette til at inntektsveksten blir klart lavere både i 1999 og 2000 enn i Fra 1997 til 1998 økte husholdningenes inntekter klart raskere enn deres forbruk, og spareraten gikk opp med rundt 1,5 prosentpoeng. Vi regner med at spareraten vil falle inneværende år, for så å øke igjen neste år, til et nivå nær gjennomsnittet for perioden Et slikt forløp innebærer at husholdningene lar forbruket svinge mindre enn inntektene gjennom perioden, noe som er i tråd med tidligere erfaringer. Nettofinansinvesteringene vil holde seg på et relativt høyt nivå gjennom perioden, og husholdningenes nettofordringer vil fortsette å øke raskere enn deres inntekter. Investeringsnedgang i de fleste sektorer Investeringene ventes å lede an i konjunkturnedgangen. Investeringene ser ut til å falle i de fleste av sektorene i Fastlands-Norge så vel som i petroleumsvirksomheten, og det er denne "timingen" som er mye av årsaken til utsiktene til den svake konjunkturutviklingen. Investeringene i økonomien som helhet ventes å bli redusert med 7,5 prosent i år og 8,9 prosent i I fastlandsøkonomien vil trolig industriinvesteringene falle kraftig i år, noe som understøttes av SSBs investeringsundersøkelse. Denne undersøkelsen gir langt mindre sikre holdepunkter for utviklingen i 2000, hvor det i våre beregninger ligger an til om lag 0-vekst fra året før. I privat tjenesteyting regner vi også med betydelige fall i investeringene i tiden fremover. I beregningen faller boliginvesteringene med 4,1 prosent i fir. Rentenedgangen og god prisvekst på bruktboliger samt ledig kapasitet innenfor byggebransjen er faktorer som kan bidra til at boliginvesteringene øker markert fra 1999 til Etter at offentlige investeringer i løpet av de foregående to årene kom opp på et meget høyt nivå, ventes en moderat nedgang i år og til neste år. Svak vekst i fastlandsøkonomien i 1999, noe høyere i 2000 BNP i Fastlands-Norge er antatt å utvikle seg svakt gjennom resten av 1999, slik at årsveksten kommer ned på 0,5 prosent. Utsikter til nedgang i investeringene i mange av produksjonssektorene i tiden fremover er hoveddrivkraften bak denne utviklingen, men også eksporten av tradisjonelle varer ventes å bli svak. Det er dermed i første rekke aktivitetsnivået i bygg- og anlegg og industri som blir rammet, mens produksjonsveksten i tjenesteytende sektorer holder seg bedre oppe. Bruttoproduktet i petroleumsutvinning og utenriks sjøfart vil trolig øke mer fra 1998 til 1999 enn BNP i Fastlands-Norge, slik at BNP i alt kan komme til å vokse med 1,3 prosent. Også i 2000 ventes aktiviteten i bygg- og anlegg og industri å utvikle seg svakt. Litt høyere offentlig etterspørsel samt en vridning i investeringsetterspørselen mot varer som produseres i Norge, bidrar imidlertid til at nedgangen i disse næringene trolig blir noe mindre, slik at BNP i Fastlands-Norge vil vokse noe mer enn i år. Til neste år er det ventet at en kraftig økning i petroleumsutvinning vil føre til at BNP-veksten kommer opp i over 3 prosent. Arbeidsmarked Den sterke veksten i sysselsettingen de siste årene har nå stoppet opp og den svake produksjonsutviklingen vil gi en viss nedgang i sysselsettingen gjennom annet halvår 1999 og videre inn i Bildet varierer imidlertid en del mellom enkeltsektorer og ayspeiler ulikhetene i produksjonsutviklingen. Sysselsettingsnedgangen er relativt stor i industrien, og spesielt i den delen som har omfattende leveranser til oljevirksomheten. Den svake sysselsettingsutviklingen bidrar til å redusere veksten i arbeidstilbudet målt i antall personer i forhold til hva rene demografiske forhold 16

18 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene skulle tilsi. Dette gir en svært moderat oppgang i arbeidstilbudet fremover, og dermed også i ledigheten. Som gjennomsnitt for året anslås nå ledighetsraten til 3,5 i 1999 og 3,9 prosent i Et vist innslag av utenlandske arbeidstakere i næringer som bygg og anlegg, bidrar til at det knytter seg betydelig usikkerhet til utviklingen i arbeidstilbudet fremover. Dersom en nedgang i sysselsettingen i særlig grad rammer utenlandsk arbeidskraft, vil det dempe utslaget på ledigheten. Et annet usikkerhetsmoment er knyttet til yrkesdeltakingen blant eldre arbeidstakere, blant annet som følge av utvidelsene av AFP-ordningen. Pris- og lønnsveksten relativt WI, men synker neste år I forhold til vår siste konjunkturrapport er anslaget for lønnsveksten litt nedjustert i år og neste år. Dette kan i stor grad tilskrives årets tariffoppgjør, hvor tilleggene ble noe lavere enn vi tidligere la til grunn. Dette har igjen sammenheng med innstillingen til det såkalte Arntsen-utvalget, hvor de fleste av de store organisasjonene i arbeidslivet ble enige om at tarifftilleggene skulle begrenses, slik at årslønnsveksten kunne komme ned i om lag 4,5 prosent. I tariffoppgjørene ser denne linjen ut til å ha fått nærmest full tilslutning. I og med at lønnsoverhengene inn i 1999 ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjorene i gjennomsnitt var på vel 3 prosent, og lønnsglidningen for mange grupper normalt er betydelig, innebar det at tarifftilleggene ble lave. Når anslaget vårt likevel kommer opp i 5 prosent, henger det sammen med at "om lag" fort kan innebære noen ekstra tiendeler og at en del av den betydelige gruppen arbeidstakere som ikke omfattes av tariffoppgjørene kan komme til å få noe høyere lønnsvekst. I tillegg kan det tenkes at lønnsglidningen for enkelte grupper som var omfattet av oppgjørene, blir større enn forutsatt. Bedring i driftsbalansen særlig i 2000 Norge hadde i fjor underskudd på driftsbalansen for første gang på 1990-tallet. I år venter vi at driftsbalansen igjen viser overskudd, med en bedring fra i fjor på omlag 23 milliarder kroner. For neste år venter vi en ytterligere oppgang, slik at overskuddet kommer opp i nær 47 milliarder kroner. Bedringen i driftsbalansen er i hovedsak en følge av bedret handelsbalanse: Høyere oljepris og økt oljeproduksjon øker eksportinntektene fra petroleumsvirksomheten, mens reduserte investeringer i petroleumssektoren så vel som i andre produksjonssektorer bidrar til lav importvekst. Utviklingen i rente- og støndsbalansen vil også ventelig bidra positivt til driftsbalansen både i Ar og neste år. Det moderate tariffoppgjøret i 1999 trekker også i retning av at lønnsveksten i 2000 blir forholdsvis moderat. For det første fordi prisveksten blir lavere enn det den ellers hadde blitt. For det andre fordi overhenget inn i 2000 trolig blir klart lavere enn inn i Det er en arbeidsdag mer i 1999 enn i Dette trekker i retning av at lønn per normalårsverk på årsbasis vil stige mer enn lønn per timeverk. En fortsettelse av trenden med Okt betalt fravær kan imidlertid komme til å motvirke denne effekten. I 2000 er det derimot to arbeidsdager færre enn i år, noe som må antas å ville bidra til at lønnsveksten blir klart høyere regnet per timeverk enn regnet per normalårsverk. Anslaget for veksten i lønn per normalårsverk er 3,5 prosent for I april var konsumprisindeksen 2,5 prosent høyere enn i samme måned i tjor. Veksttakten i konsumprisindeksen ventes å holde seg om lag på dette nivået i resten av året. I 2000 ventes det fortsatt lav importprisvekst på konsumrelaterte varer, noe som sammen med høyere produktivitetsvekst og lavere lønnsvekst bidrar til å redusere prisstigningstakten. 17

19 Økonomisk utsynøkonomiske analyser 5/99 Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser Sesongjustert. Faste 1996 priser. Millioner kroner Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Varer Tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i kommuneforvaltningen Bruttoinvestering i fast kapital Oljevirksomhet Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning Industri og bergverk Annen vareproduksjon Boligtjenester Andre tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Lagerendring og statistiske avvik Bruttoinvestering Innenlandsk sluttanvendelse Ettersp. fra Fastlands-Norge Ettersp. fra off.forvaltn.virk Eksport i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip og plattformer Tjenester Samlet anvendelse Import i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip og plattformer Tjenester Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge(markedsverdi) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge(basisverdi) Fastlands-Norge ekskl.off.forvaltning Industri og bergverk Andre vareproduserende næringer Tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Korr. poster

20 Økonomiske analyser 5/99 Økonomisk utsyn Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser Sesongjustert. Faste 1996 priser. Prosentvis vekst fra forrige periode Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner. -0,0 2,1 0,4 1,6-0,1 1,8 0,4-0,7 2,4 Konsum i husholdninger -0,1 2,0 0,4 1,7-0,1 2,0 0,4-0,7 2,5 Varer -0,3 1,7 0,8 2,2-0,6 3,2 0,5-2,3 3,9 Tjenester 0,3 1,6-0,0 1,3 0,3 0,9 0,1 1,1 0,8 Husholdningenes kjøp i utlandet 2,3 8,9-1,7 0,8 2,3-3,2 4,2 0,1 2,3 Utlendingers kjøp i Norge 2,3-0,1-2,1 2,4-1,6 2,4 4,4-3,0 4,5 Konsum i ideelle organisasjoner 0,2 2,1-0,6 0,1 0,2-1,6-0,1-0,6 0,5 Konsum i offentlig forvaltning 1,0 0,0 0,4 1,5 1,7 0,1 0,8 0,6-0,1 Konsum i statsforvaltningen 1,4-1,0 0,7 1,5 2,5-0,8 0,7 0,6 0,8 Konsum i statsforvaltningen, sivilt 0,5-1,0 0,9 1,4 3,0-0,6 0,8 0,5 1,4 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 3,9-1,0 0,2 1,7 1,3-1,4 0,6 0,8-0,7 Konsum i kommuneforvaltningen 0,7 0,7 0,2 1,5 1,2 0,6 0,8 0,6-0,7 Bruttoinvestering i fast kapital 2,3 3,9-3,2 3,9 2,9-0,7 4,3 4,7-10,4 Oljevirksomhet -15,4 24,0-13,4 8,9-3,0 21,9 4,3 16,3-21,9 Utenriks sjøfart 39,5-22,6 16,2-28,8 119,4-65,8 77,4-7,3-49,4 Fastlands-Norge 7,0-0,2-0,4 4,4-0,1-1,9 1,9 0,6-2,9 Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning 3,9 0,8 2,3 5,1-1,2-5,2 5,7-1,1-4,4 Industri og bergverk -2,2 11,1-8,6 16,8-13,1 7,4 17,2-9,9-17,8 Annen vareproduksjon 5,3-3,8 5,5-8,9 15,2-9,2 1,9-7,9 1,5 Boligtjenester 3,2 4,1-0,1 0,7 2,8-2,1-6,6 2,9-2,4 Andre tjenesteytende næringer 5,4-1,9 5,6 7,1-2,7-8,5 8,5 1,3-2,7 Offentlig forvaltningsvirksomhet 19,1-3,5-10,2 1,4 4,5 11,4-11,1 7,8 2,4 Lagerendring og statistiske awik 73,6-39,9 130,7 17,8-7,5 37,9-20,2-2,1 13,2 Bruttoinvestering 5,0 1,2 1,9 5,1 1,9 2,7 1,4 4,1-8,4 Innenlandsk sluttanvendelse 1,5 1,4 0,8 2,6 0,9 1,7 0,8 0,9-1,3 Ettersp. fra Fastlands-Norge 1,5 1,1 0,2 2,1 0,3 0,6 0,8-0,2 0,8 Ettersp. fra off.forvaltn.virk 3,5-0,6-1,2 1,5 2,1 1,7-1,1 1,6 0,3 Eksport i alt. -1,5 6,4-1,7 0,4 3,8-4,4-3,1 3,0-0,2 Tradisjonelle varer -0,3 8,5 0,6-1,0 3,4-4,0 2,6-0,0 0,1 Råolje og naturgass -4,3 9,6-6,5 3,4 2,5-7,5-7,0 6,5-1,0 Skip og plattformer 4,9-16,0-12,7-7,2 65,0-5,0-45,4 11,3 38,3 Tjenester 0,4 0,9 3,6-1,2 1,2-0,2-1,4 2,6-2,4 Samlet anvendelse 0,6 2,9-0,0 1,9 1,7-0,2-0,4 1,5-1,0 Import i alt -0,8 5,4-1,4 3,2 7,1-2,8-0,2 5,7-6,3 Tradisjonelle varer -0,5 4,4-0,3 5,7 3,5 1,1-0,4 1,5 0,3 Råolje og naturgass -12,9-41,1 38,8-20,4 68,5-22,0 7,2-10,9-9,2 Skip og plattformer -7,2-7,6-13,6-20,5 85,3-40,2 3,1 82,7-73,0 Tjenester 1,0 13,1-1,1 3,0 1,1 0,1-0,5 1,3 1,2 1,1 Bruttonasjonalprodukt 2,1 0,5 1,5-0,1 0,7-0,5 0,0 1,1 Fastlands-Norge(markedsverdi) 1,2 1,1 1,6 1,3-0,0 1,4 0,4-0,5 1,3 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 0,3 6,7-4,4 2,0-0,7-2,5-4,4 2,4 0,1 Fastlands-Norge(basisverdi) 1,1 0,7 1,8 1,1 0,5 1,3-0,2 0,6 1,5 Fastlands-Norge ekskl. off.forvaltning 1,3 1,0 2,0 1,1 0,5 1,6-0,4 0,6 2,1 Industri og bergverk -0,4 2,1 1,7 1,2-0,8 1,9 0,4-1,1 1,4 Andre vareproduserende næringer 1,6 5,2 3,1-1,1-0,5 0,5 2,7-1,4 0,4 Tjenesteytende næringer 1,7-0,2 1,9 1,6 1,1 1,8-1,3 1,5 2,7 Offentlig forvaltningsvirksomhet 0,5-0,2 0,8 1,2 0,7-0,1 0,8 0,7-0,9 Korr. poster 2,0 3,2 0,5 2,7-3,4 2,5 3,8-7,3-0,3 19

21 Økonomisk utsyn økonomiske analyser 5/99 Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser Sesongjustert. Prisindeks = Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner ,7 102,3 102,6 103,2 103,8 104,9 105,4 106,1 106,6 Konsum i offentlig forvaltning 101,3 102,3 103,4 103,5 104,3 106,6 109,3 110,8 110,5 Bruttoinvesteringer i fast kapital 100,1 101,7 103,4 103,3 105,2 106,6 107,4 106,6 106,5 Fastlandsnæringer. 99,8 100,2 101,7 101,8 103,1 105,2 106,0 106,2 105,7 Innenlandsk anvendelse 100,8 102,9 102,7 103,1 104,6 105,7 106,6 107,2 107,2 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 101,2 101,9 102,6 103,0 103,8 105,4 106,4 107,2 107,4 Eksport i alt 103,3 98,3 104,8 103,3 95,9 95,2 94,4 90,4 89,9 Tradisjonelle varer 99,0 97,4 102,2 102,7 101,4 102,2 101,5 100,8 98,7 Samlet anvendelse 101,6 101,4 103,4 103,2 101,9 102,6 103,1 102,3 102,1 Import i alt 99,0 100,5 103,9 101,9 103,2 103,4 103,4 101,5 100,8 Tradisjonelle varer 97,5 98,1 101,2 99,2 100,7 100,4 101,2 98,9 97,5 Bruttonasjonalprodukt 102,4 101,8 103,2 103,6 101,4 102,3 102,9 102,6 102,6 Fastlands-Norge 101,1 102,6 102,8 104,3 104,6 106,5 107,9 109,3 108,6 Utviklingen i noen makroøkonomiske hovedstørrelser Sesongjustert. Prisindeks. Prosentvis endring fra foregående kvartal Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner... 0,6 0,6 0,3 0,6 0,6 1,1 0,5 0,6 0,5 Konsum i offentlig forvaltning -0,1 1,0 1,1 0,1 0,8 2,1 2,6 1,4-0,3 Bruttoinvesteringer i fast kapital -0,8 1,6 1,7-0,2 1,9 1,3 0,8-0,8-0,1 Fastlands-næringer -1,1 0,4 1,5 0,1 1,3 2,1 0,7 0,2-0,4 Innenlandsk anvendelse -0,6 2,1-0,1 0,4 1,4 1,0 0,8 0,6 0,1 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 0,1 0,6 0,7 0,4 0,8 1,5 1,0 0,7 0,1 Eksport i alt -1,4-4,8 6,6-1,4-7,2-0,7-0,8-4,2-0,6 Tradisjonelle varer -2,3-1,6 4,9 0,5-1,3 0,8-0,7-0,7-2,0 Samlet anvendelse -0,9-0,1 1,9-0,2-1,2 0,7 0,5-0,8-0,1 Import i alt -1,7 1,5 3,3-1,8 1,3 0,2-0,1-1,8-0,7 Tradisjonelle varer -2,7 0,7 3,1-1,9 1,4-0,3 0,8-2,2-1,4 Bruttonasjonalprodukt -0,6-0,6 1,4 0,4-2,1 0,8 0,7-0,4 0,0 Fastlands-Norge -1,0 1,5 0,2 1,4 0,3 1,8 1,4 1,2-0,6 Teknisk merknad Kvartalsberegningene: Beregningene foretas på et mindre detaljert nivå enn de årlige nasjonalregnskapsberegningene og etter et mer summarisk opplegg. Basisår og kjeding: I det kvartalsvise nasjonalregnskapet beregnes for tiden alle størrelser i faste priser med basis i prisene i 1996, og med vekter fra dette året. Valg av basisår påvirker fastpristallene og dermed de årlige volumendringsratene (vekstratene). For sammenligningens skyld er det i alle tabeller gitt vekstrater med 1996 som basisår (felles omregningsår). Prisomregningen er foretatt på kvartalsregnskapets sektornivå. Sesongjustering: Fra og med denne publisesringen er sesongjusteringen av de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene basert på X12 ARIMA. Ved implementering av metoden pålegger vi ikke lenger et krav om at summen over fire kvartaler skal være lik det publiserte tallet for hele året. Vi har derfor fjernet årskolonnene fra tabellene med sesongjusterte tall. Ujusterte tall er publisert i tabellvedlegget. 20

22 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene Økonomisk-politisk kalender 1999 Februar 1. Telenor sitt monopol på nettmarkedet opphører. To nasjonale aktører i tillegg til Telenor, Bane Tele og Enitel, vil nå tilby sine tjenester. 4. Danmark og Storbritannia setter ned sine signalrenter med henholdsvis et kvart og et halvt prosentpoeng. 11. Statoil melder at utbyggingen av olje- og gassfeltet Kvitebjørn blir utsatt på ubestemt tid. For norsk leverandørindustri betyr dette en utsetting av nye utbyggingsordrer i størrelsesorden 11 milliarder kroner. Kværner blir tildelt kontrakten for bygging av dekket på Huldra-plattformen. Oppdraget har en verdi på rundt 700 millioner kroner. Selskapet har forpliktet seg til å bygge dekket i Norge. 17. Statoil oppjusterer reserveanslaget for Heidrun-feltet på Haltenbanken med nye 125 millioner fat olje. Selv med en oljepris på ti dollar fatet innebærer dette en økning på nærmere ti milliarder kroner i brutto produksjonsverdi. 18. Compaq Computer Norway as underskriver en avtale med amerikanske Telepost Inc. verdt 1 milliard kroner. Avtalen gjelder outsourcing av tjenester, samt levering av datautstyr og programvare. Statsbygg melder at Rikshospitalet blir ytterligere 100 millioner kroner dyrere. Den totale sluttkostnaden blir dermed på rundt 5 milliarder kroner, som er 590 millioner mer enn budsjettert. NorgesGruppen inngår nye kjøpsavtaler for 2,6 milliarder kroner. Bondeeide Norsk Kjøttsamvirke/Gilde Norge og privateide Fatland Gruppen får de største kontraktene, henholdsvis på 1,7 milliarder og millioner kroner. 22. Storebrand og Skandia melder at de to selskapene ønsker å slå sammen sine skadevirksomheter til ett selskap. Hovedkontoret legges til Stockholm med svensk konsernsjef og norsk styreformann. 23.Kværner legger frem regnskapet for 1998 med et underskudd på i overkant av 1,3 milliarder kroner før skatt. 25. Stortinget vedtar at det skal etableres et IT-senter på Fornebu, og at næringsminister Lars Sponheim innen 1. juni skal peke ut den private gruppen som skal få jobben med å utvikle senteret. 26. Styret i Norske Shell vedtar å stenge raffineriet på Sola i 2000 og 125 ansatte kommer til å miste jobben. Mars 1. Norske Nor-Eskort, tyske Blohm + Voss og spanske Emresa Nacional Bazan leverer sine tilbud til Sjøforsvaret om bygging av fregatter. Utlysningen omfatter i utgangspunktet seks fregatter for 12 milliarder kroner. 3. Norges Bank setter ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 7,0 prosentpoeng. 4. USA innfører straffetoll på en rekke produkter fra EU etter at partene ikke har klart å komme til enighet om hvorvidt EUs importkvoter på bananer strider mot WTO-reglene. 11. Den tyske finansministeren Oskar Lafontaine trekker seg både fra regjeringen og som leder for det sosialdemokratiske regjeringspartiet. 12. De fire OPEC-landene Saudi-Arabia, Venezuela, Iran og Algerie sammen med Mexico klarte i Haag å komme til enighet om ytterligere produksjonskutt på to millioner fat olje per dag. 15. Regjeringen melder at den vil kutte oljeproduksjonen med ytterligere fat per dag fra 1. april og ut året. Den norske beslutningen er avhengig av at OPEC gjør et klart vedtak om å redusere oljeproduksjonen på sitt ministermøte 23. mars. 16.Hele EU-kommisjonen går av etter skarp kritikk i en rapport fra en gruppe på fem uavhengige granskere. Rapporten inneholder påstander om bedrageri, manglende økonomisk styring og favorisering. 17. Skandia beslutter å børsnotere skadedelen av Vesta Forsikring i stedet for å slakte konsernet. Avgjørelsen kommer som en følge av at Skandia og Storebrand har bestemt seg for å fusjonere sine skadevirksomheter. 19. I industrilcraftproposisjonen foreslår regjeringen at Elkem skal få rett til å leie alle fallrettigheter i Sauda i 30 år og dermed forsyne industrien her med kraft. I tillegg får Elkem leie kraftverkene Svelgen I og Svelgen II i 30 år, mens eierne av Tyssefallene i Odda får leie deler av disse i 20 Ar. Statoil melder at Asgard-utbyggingen på Haltenbanken blir ytterligere 2,7 milliarder kroner dyrere. Samlede overskridelser nærmer seg nå 10,9 milliarder kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Staten selger seg ned fra en eierandel på cirka 51 prosent til rundt 33 prosent i Kreditkassen. 21

23 Økonomisk utsynøkonomiske analyser 5/ OPEC-møte i Wien vedtar formelt avtalen om produksjonsbegrensninger som ble fremforhandlet i Haag vel en uke tidligere. DnB og Postbanken melder at de ønsker å fusjonere. Fusjonsforslaget innebærer at DnB overtar Postbanken mot betaling i DnB-aksjer. Den endelige fusjonsavtalen skal undertegnes senest 14. mai. Forhandlingene om en fredsavtale for Kosovo bryter sammen og NATO vedtar å gå til angrep på Jugoslavia. 29.Teekay Shipping overtar Bona Shipholding. 30.Eieravtalen om en sammenslåing mellom Telenor og Telia blir underskrevet etter lange forhandlinger. Selskapet blir fordelt mellom Norge og Sverige. April 7. Både LO og YS bryter den frivillige meglingen med NHO etter å ha lagt frem sine lønnskray. Statoil oppjusterer enda en gang sine utgiftsanslag på Åsgard/Kårstø-prosjektet. Totale overskridelser er nå beregnet til 17 milliarder kroner. Forsvarssjefen anbefaler at Nor-Eskort Gruppen velges bort fra forhandlingene om nye fregatter til Sjøforsvaret og at forhandlinger innledes med spanske Bazan og tyske Blohm + Voss. Forsvaret har vurdert anbudene ut i fra sine behov og nå er det opp til Forsvarsdepartementet og realeringen å vurdere anbudene i en bredere sammenheng. Her kommer både gjenkjøpsavtaler, norske arbeidsplasser og kompetansebygging inn. 8. Bondevik innkaller lederne for alle de store hovedorganisasjonene i arbeidslivet for å orientere dem om regjeringens bidrag til etter- og videreutdannelsesreformen. Den europeiske sentralbanken, og sentralbankene i England, Sveits og Danmark kutter styringsrenten med inntil 0,5 prosentpoeng. 12.LO/YS og NHO kommer til enighet om rammene for årets lønnsoppgjør for de ansatte i privat sektor. Lønnsrammen blir på 4,5 prosent i bransjer hvor gjennomsnittslønnen er under kroner, resten får null, men har lokale forhandlinger. I tillegg er rammene for etter- og videreutannelsesreformen vedtatt. 13.Konsernsjef Kjell Almskog presenterer "Nye Kværner" der de største endringene innebærer at antall ansatte skal ned med personer og at bedriften planlegger å selge hele skipsbyggingsvirksonheten sin. 22.Teleselskapene Deutche Telekom og Telecom Italia kunngjør at de ønsker å fusjonere. 23.Fungerende olje- og energiminister Anne Enger Lahnstein aysetter styret i Statoil på grunn av overskridelsene på Åsgard/Kårstø-prosjektet. Konsernsjef Harald Norvik melder på en pressekonferanse at han stiller sin plass til disposisjon. Norges Bank setter ned renten med 0,5 prosentpoeng til 6,5 prosent. NorgesGruppen, store deler av Joh. Johannson konsernet, Meny Drift, Aka Spar Norge, Kiwi Norge, Nærbutikkene Norge og Mix-kjedene fusjonerer. Det nye konsernet blir handels-norges største, med en omsetning på 34 milliarder kroner. 27. Olje- og Energidepartementet utnevner høyesterettsadvokat Ole Lund til ny styreformann i Statoil. 29. Forsvarsdepartementet gir Forsvaret grønt lys til å starte forhandlinger om kjøp av nye fregatter med de selskapene som har utpekt seg som hovedkandidater til byggeprosjektet. Forsvaret har selv rangert Bazan på topp og tyske Blohm + Voss på annenplass. Mai 3. Det nye styret i Statoil holder sitt første styremøte der de beslutter å la Harald Nordvik fortsette som konsernsjef inntil styret har funnet hans etterfølger. Handelsbanken tilbyr 1,55 milliarder kroner for Bergensbanken. Det er 744 millioner kroner mer enn børsverdien. 5. Farmasi- og bioteknologikonsernet Nycomed Amersham selger deler av legemiddeldivisjonen Pharma for 4,3 milliarder kroner til det svenske investeringsselskapet Nordic Capital. Nycomed Amersham vil fortsatt ha 30 prosent eierandel. 6. Kværner presenterer selskapets resultater for første kvartal, med et underskudd før skatt på 4,9 milliarder kroner. 7. Finansdepartementet gir Den Danske Bank konsesjon til å kjøpe Fokus Bank. I sin stortingsmelding om forsvarets investeringer rangerer regjeringen verftsgruppen Bazan først for bygging av Sjøforsvarets nye fregatter og innleder forhandlinger med det spanske konsernet. Samtidig blir Nor-Eskort-samarbeidet avviklet. 10. Revidert nasjonalbudsjett legges frem. I hovedtrekk videreføres den økonomiske politikken, men økte utgifter og reduserte inntekter fører til at underskuddet på Statsbudsjettet blir rundt 5 milliarder kroner større enn i vedtatt budsjett. Merutgiftene i forbindelse med Kosovo-krisen er på rundt 1,7 milliarder kroner. Norsk Hydro legger inn et bud på Saga, der eierne av Saga blir tilbudt én Hydro-aksje for tre Saga-aksjer. Budet priser Saga til rundt 16 milliarder kroner. 22

24 Økonomiske analyser 5/99 Konjunkturtendensene 12. Russlands president Boris Jeltsin aysetter landets statsminister Primakov på grunn av misnøye med den økonomiske utviklingen i landet. 18.Fristen for innlevering av anbud på byggingen av et ITog kunnskapssenter til minst 2,5 milliarder kroner på Fornebu utløper. Konkurransen står mellom syv grupper med sv,ært ulik profil. Prisen og rammebetingelsene vil bli avgjort gjennom forhandlinger etter at utbyggeren er utpekt av regjeringen. 19.Jeltsins statsministerkandidat Sergej Stepasjin vinner en overlegen seier i Dumaen. 20. De to fagforeningene YS og AF varsler at de ønsker å slå seg sammen. 26.Et flertall på stortinget bestående av Ap og Frp legger frem et forslag som gir regjeringen fire måneder ekstra til behandling av saken om IT-senter på Fornebu. I det nye forslaget skal regjeringen, innen 1. juni, legge frem en stortingsmelding der det kommer frem hvilke av de syv anbyderne regjeringen vil forhandle videre med. En endelig proposisjon skal ifølge vedtaket legges frem innen 1. oktober. 27.Statoil og Hydro fremforhandler en avtale som medfører at Statoil (som eier 20 prosent av aksjene i Saga Petroleum) overtar rundt 25 prosent av eierandelene i Saga i form av andeler på norsk sokkel og andre aktiva. Resten av verdiene legges inn i Hydro. Avtalen mellom de to selskapene gjelder helt til budet fra Hydro er forkastet eller godtatt av Sagas aksjonærer. Den totale verdien på avtalen anslås til syv milliarder kroner. Hydro regner med at oppkjøpet av Saga vil føre til at det forsvinner rundt 800 arbeidsplasser og at selskapet vil spare en milliard kroner. 28. Franske Elf tilbyr Saga-aksjonærene 115 kroner per aksje. Det priser Saga til rundt 17 milliarder kroner, og ligger dermed over Norsk Hydros bud. Elf krever aksept fra 2/3 av eierne. 23

25 Noen kommuner er mer like enn andre kommunerøkonomiske analyser 5/99 Noen kommuner er mer like enn andre kommuner Audun Langorgen Alle kommuner er forskjellige, men noen kommuner er mer like enn andre kommuner. Denne artikkelen er et forsøk ph å måle hvilke kommuner som er mer like enn de andre kommunene. Dette blir gjort ved hjelp av en avstandsindeks som tar hensyn til alt 13 ulike dimensjoner som påvirker graden av likhet mellom forskjellige kommuner. De parvise kombinasjonene blir rangert etter graden av likhetog det blir gitt en oversikt over de tre kommunene som likner mest på hver kommune især. Resultatene kan brukes som en pekepinn pa hvilke kommuner som det er relevant å sammenlikne. Innledning* Helt siden det kommunale selvstyret ble innført i 1837 har det vært behov for å foreta ulike typer sammenlikninger mellom norske kommuner. Både kommuner, sentraladministrasjon, massemedia og enkeltpersoner har behov for informasjon om hvordan tilstanden er i den enkelte kommune i forhold til andre kommuner. Ofte er det av interesse å sammenlikne kommuner som har visse fellestrekk, siden dette kan gjøre sammenlikningen mer relevant. Spørsmålet som da reiser seg er hvilke kommuner som det er naturlig å sammenlikne (seg) med. Hvilke kommuner er det som likner mest på hverandre? Det er vanlig å benytte en rent intuitiv tilnærming til dette spørsmålet. I denne artikkelen utvikler vi en mer systematisk tilnærming til problemstillingen, der vi utnytter omfattende statistisk informasjon om samtlige kommuner. Det blir foreslått en definisjon av graden av likhet mellom kommuner som bygger på formaliserte antakelser, og som tillater operasjonalisering og måling. Vi kan dermed gi en detaljert oversikt over hvilke kommuner som likner mest på hverandre, betinget mhp. de valgte forutsetningene. Artikkelen gir med andre ord en sammenlikning på metanivå, dvs. en sammenlikning av sammenliknbarheten mellom kommuner. Slike metadata kan blant annet komme til nytte i faktaarkene som Statistisk sentralbyrå utarbeider for kommunene. Analysen er utført på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet. Bakrunnen for prosjektet er at Regjeringen i Stortingsproposisjon 60 ( ) har bebudet et forsøk med omlegging av øremerkete tilskudd til rammefinansiering for et begrenset antall kommuner. Forsøket innebærer at et sett av øremerkete tilskudd blir erstattet av Audun Lanorgen, forsker ved seksjon for offentlig økonomi og personmodeller. E-post: auduniangorgenassb.no et rammetilskudd som er tilstrekkelig til å kompensere for bortfallet av øremerkete tilskudd. Vi har i denne forbindelse utredet mulighetene for å utforme forsøket som et pareksperiment. I et pareksperiment blir kommunene først ordnet i homogene par, og deretter blir en av kommunene i hvert par trukket ut til å være med i forsøksgruppen, mens den andre kommunen inngår i en kontrollgruppe. Hvis graden av likhet mellom forsøks- og kontrollgruppen er høy, kan inndelingen brukes til å analysere effektene av forsøket. Resultatene i artikkelen kan altså brukes som et hjelpemiddel når det skal trekkes et utvalg av kommuner med en tilhørende kontrollgruppe.' Lik - likere - likest Mange vil være enige i at to kommuner som feks. Stjørdal og Verdal likner på hverandre. Et interessant spørsmål er om vi kan klargjøre hvorfor noen kommuner blir betraktet som forholdsvis like. Når det blir hevdet at to kommuner er tilnærmet like er det underforstått at graden av likhet blir vurdert etter bestemte kriterier. Slike kriterier kan feks. være geografisk beliggenhet, folkemengde, bosettingsstruktur, næringsstruktur og befolkningsstruktur mht alder, utdanning og inntekt. I den offisielle kommuneklassifiseringen er kommunene delt inn i 7 hovedklasser etter næringstilknytning, bosettingstetthet og sentralitet, se Statistisk sentralbyrå (1994). I en alternativ klassifisering har Langørgen og Aaberge (1998) gruppert kommunene i 29 grupper etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Siden disse inndelingene omfatter et begrenset antall grupper, er det bare tatt hensyn til noen få utvalgte dimensjoner ved valg av klassifiseringskriterier. Når kommunene skal sammenliknes parvis er det imidlertid både mulig og ønskelig å ta hensyn til flere av de dimensjonene som vanligvis inngår i subjektive vurderinger av hvilke kommuner som likner på hverandre. Dette gir en mer finmasket utsiling av sammenliknbare kommuner. * Takk til Rolf Aaberge for ideer og forslag til prosjektet. Bård Lian har gitt omfattende bistand til programmeringen av avstandsindeksen. Takk også til Knut Moum og Nils Martin Stolen for kommentarer. En mer omfattende drøfting av slike utvalgsplaner vil bli publisert av Langørgen og Aaberge (1999). 24

26 Økonomiske analyser 5/99 Noen kommuner er mer like enn andre kommuner Avstandsindeksen for par av kommuner Graden av likhet mellom to kommuner h og k kan måles ved hjelp av en avstandsindeks. Denne indeksen er en funksjon av et sett av sammenlikningskriterier x,, der i refererer til variabel og j til kommune. Avstandsindeksen mellom kommune h og k er gitt ved I X ih Xik I Ahk yi n - 72., I Xij I der m er antall variable. som inngår i avstandsindeksen, n er antall kommuner som skal sammenliknes, pi er vekten som tilordnes variabel i, og Xi er landsgjennomsnittet for variabel i. Avstandsindeksen er et veid gjennomsnitt av awikene mellom sammenlikningskriteriene for kommune h og k malt i absoluttverdi. For et gitt sett av vekter vil graden av likhet avta med stigende verdi på avstandsindeksen. Nevneren på høyresiden i likningen er en normering som sorger for at nivået på vektene blir sammenliknbare. 15 kommuner som ble ansett som for spesielle ble utelatt fra normeringen." * De 15 kommunene er Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bykle, Modalen, Eidfjord, Forsand, Sirdal, Suldal, Aurland, Tydal, Utsira, Åseral og Ulvik. Hvilke kommuner som likner mest pa disse kommunene i hht. avstandsindeksen er likevel rapportert i tabell 2. For å finne fram til sammenliknbare kommuner er det vanlig å benytte skjønn. Men når formålet er å lage en fullstendig oversikt over hvilke kommuner som er sammenliknbare vil det være svært komplisert og arbeidskrevende å basere seg utelukkende på skjønn, særlig med tanke på antall parkombinasjoner som det er mulig å danne mellom de 435 norske kommunene. Arbeidet vil kreve mye detaljkunnskap, og den subjektive vurderingen kan lett bli vilkårlig siden det ikke er klart hvilken vekt som forskjellige typer informasjon blir tillagt i de ulike parvise sammenlikningene. Vi vit derfor se nærmere på en formalisert metode for sammenlikning av kommuner. Formaliseringen innebærer at sammenlikningene bygger på målbare kriterier, og at de blir foretatt etter en matematisk algoritme som utnytter detaljert informasjon om hver enkelt kommune. Til forskjell fra den rent subjektive metoden foretar vi en operasjonalisering som bygger på observasjoner og statistikk. En fordel med denne alternative metoden er at alle kommuner blir sammenliknet ut fra samme sett av kriterier og vekter, slik at vi får en fullstendig og enhetlig oversikt over hvilke kommuner som er sammenliknbare. Alle de parvise sammenlikningene bygger på det samme settet av forutsetninger, og resultatene er etterprøvbare for andre. Graden av likhet mellom to kommuner kan defineres ved hjelp av en avstandsindeks som er et veid gjennomsnitt av de parvise avvikene på et sett av sammenlikningskriterier. Denne avstandsindeksen er nærmere definert i boksen ovenfor. To kommuner er relativt like dersom de avviker forholdsvis lite fra hverandre i hht. sammenlikningskriteriene. Avstandsindeksen kan brukes til å rangere de ulike parvise relasjonene slik at vi finner fram til hvilke kommuner som likner hhv. mest, nest mest og tredje mest på en bestemt referansekommune. Ved å behandle hver kommune som referansekommune etter tur, får vi en fullstendig oversikt over de tre kommunene som likner mest på hver kommune. Avstandsindeksen sikrer at de ulike sammenlikningslcriteriene blir tillagt samme vekt ved rangeringen av hvilke kommuner som likner mest på en bestemt kommune. Operasjonaliseringen forutsetter imidlertid at det blir valgt ut et bestemt sett av kriterier, og at hvert kriterium blir tilordnet en vekt. Valget av kriterier bygger til dels på Statistisk sentralbyrå (1994) og Langørgen og Aaberge (1998), og til dels supplerer vi med andre kriterier som er i vanlig bruk, blant annet i inntektssystemet for kommunene, se NOU (1996:1). Et viktig hensyn er at kriteriene er ment å beskrive rammebetingelser for kommunene og den kommunale tjenesteytingen. Rangeringen av de tre likeste kommunene for hver kommune kan dermed brukes til å sammenlikne ressursbruk og resultater mellom kommuner som opererer under tilnærmet like rammebetingelser. Kriteriene bundne kostnader ogfrie disponible inntekter beskriver kommunenes økonomiske rammebetingelser, og er nærmere definert av Aaberge og Langørgen (1997) og Langørgen og Aaberge (1998). Bundne kostnader er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale, geografiske og klimatiske forhold. Frie disponible inntekter er definert ved differansen mellom kommunenes inntekter og bundne kostnader, og viser mao. hvilke økonomiske ressurser den enkelte kommune disponerer utover det som trengs for å dekke de bundne kostnadene. Det synes å være en allminnelig oppfatning at sammenliknbarheten mellom kommuner avtar med den geografiske aystanden mellom dem, og vi har derfor valgt å ta hensyn til dette i beregningene. En fordel med geografisk nærhet er at man som regel har bedre kjennskap til kommuner innenfor sin egen region enn til kommuner i andre regioner. Geografisk aystand kan fange opp en dimensjon ved sammenliknbare kommuner som det ikke er så lett å fange opp ved andre kriterier. Dette er innarbeidet slik at avstandsindeksen Øker med økende geografisk aystand. Denne dimensjonen er operasjonalisert ved hjelp av kommunesenternes beliggenhet på breddegrader og lengdegrader. Beliggenheten av de 435 kommunesenterne i koordinatsystemet er vist i figur 1. Foruten geografisk aystand og økonomiske rammebetingelser har vi tatt med kriterier som beskriver bosettingsstruktur, private inntekter, utdanningsnivå, næringsstruktur og aldersstruktur i avstandsindeksen. Valget av vekter er basert på skjønn, og i praksis har vi prøvd oss fram med ulike vekter for å få rimelige resultater. De valgte kriterier og tilhørende vekter er gjengitt i tabell 1. Vekten for lengdegraden avtar med stigende breddegrad fordi den geografiske aystanden mellom to meridianer avtar jo lenger nord man kommer. Vekten avtar propor- 25

27 Noen kommuner er mer like enn andre kommuner Økonomiske analyser 5/99 Figur 1. Kommunesenternes beliggenhet på breddeog lengdegrader Tabell 1. Kriterier og vekter som inngår i avstandsindeksen Breddegrad Sammenlikningskriterium Vekt % S _ 4,..0...;., tot **.. C.*. s.. 4,,. Breddegrad for kommunesenteret Lengdegrad for kommunesenteret a Folkemengde Bosettingstetthet Personminutter b Bundne kostnader per innbygger Frie disponible inntekter per innbygger Gjennomsnittlig utdanningsnivå Privatdisponible inntekter per innbygger Andel sysselsatte i primærnæringer Andel sysselsatte i industrien Andel av befolkningen 0-15 år Andel av befolkningen 80 Ar og over 20,0 12,0-20,0 5,0 4,0 4,0 3,0 3,0 3,0 3,0 1,0 1,0 1,0 1,0 a Vekten avtar med stigende breddegrad. b Personminutter er et mal pa gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret, og er nærmere beskrevet av Kommunaldepartementet (1990) ,, \, Lengdegrad sjonalt med reduksjonen i den geografiske aystanden mellom meridianene. De høye vektene på breddegrad og lengdegrad sørger for at kommunene stort sett finner sine tre likeste kommuner innenfor sin egen landsdel, og ofte også innenfor eget fylke. Men så lenge sammenlikningene foretas innenfor en avgrenset region, kan de økonomiske og demografiske kriteriene ha betydelig innvirkning på rangeringen. Tabell 2 gir en oversikt over de tre kommunene som likner mest på hver kommune. Den likeste kommunen er den kommunen som minimerer avstandsindeksen i forhold til referansekommunen. Den nest likeste og tredje likeste kommunen er kommuner som hhv. har rang 2 og 3 på en rangering etter avstandsindeksen i forhold til referansekommunen. I tabellen er alle landets 435 kommuner tatt med, og sammenlikningskriteriene er hovedsaklig basert på data for I tabellen blir samtlige kommuner behandlet som referansekommuner. Dette medfører at tabellen gir informasjon om innbyrdes relasjoner mellom kommuner. Som et visuelt bilde på aystander mellom ulike kommuner kan man tenke seg en meteorsverm i rommet, hvor noen meteorer ligger forholdsvis isolert i utkanten eller for seg selv, mens andre kan danne klynger på to eller flere meteorer. To meteorer A og B kan gjensidig ligge nærmest hverandre, men dette er ikke alltid tilfelle siden det kan være en meteor C slik at aystanden mellom B og C er mindre enn aystanden mellom A og B som igjen er mindre enn aystanden mellom A og C. Av de 435 kommunene er det 182 som inngår i en relasjon mellom to kommuner som gjensidig er hverandres likeste kommuner. Et eksempel på en slik relasjon er Stjørdal og Verdal. For 69 kommuner er det ingen av de tre likeste kommunene som har referansekommunen blant sine tre likeste kommuner, dvs. at rangeringene er asymmetriske, og at disse kommunene er forholdsvis ekstreme. Vi finner også eksempler på mange andre typer relasjoner, som feks Halden-Moss, der Moss er den likeste kommunen til Halden, mens Halden er den nest likeste kommunen til Moss (nest etter Borre). Nordkapp er den nest likeste kommunen til Hammerfest (nest etter Alta), mens Hammerfest er den tredje likeste kommunen til Nordkapp (etter Porsanger og Gamvik). Avslutning Artikkelen har drøftet innholdet i en påstand om at noen kommuner er mer like enn andre kommuner. Med dette som utgangspunkt har vi forsøkt å påvise nøyaktig hvilke kommuner som er mer like enn de andre kommunene. To kommuner er relativt like dersom de avviker forholdsvis lite fra hverandre på et nærmere avgrenset sett av kriterier. Resultatene er imidlertid basert på en rekke forutsetninger som åpner for skjønn. Relevansen av arbeidet for praktiske formål må derfor vurderes ut fra om de valgte kriterier og vekter synes rimelig og fornuftig. I prinsippet er det mulig å tilpasse både kriterier og vekter til formålet, men her er det kun rapportert resultater for ett sett av kriterier og vekter. Små endringer i vektene kan være nok til å gi enkelte forskyvninger i rangeringen av kommuner, slik at resultatene bare kan brukes som en pekepinn og ikke som en fasit. 26

28 Økonomiske analyser 5/99 Noen kommuner er mer like enn andre kommuner Tabell 2. De tre likeste kommunene for hver kommune Referansekommune Likeste kommune Nest likeste kommune Tredje likeste kommune Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Romskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vestby Ski As Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Swum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Oslo Kongsvinger Hamar Ringsaker Loten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Asnes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os Lillehammer Gjøvik Dovre Moss Borre Skien Sarpsborg Ramnes Rømskog Skiptvet Aremark Rakkestad Hobøl Rygge Rakkestad Trøgstad Trøgstad Hobøl Holmestrand Hobøl Spydeberg Sørum Lørenskog Nesodden As As Ski Asker Oppegård Sør-Odal Fet Enebakk Nittedal Fet Ski Lørenskog Røyken Hobol Sørum Eidsvoll Kongsvinger Lunner Våler Bergen Eidsvoll Lillehammer Stange Trøgstad Elverum Eidskog Aurskog-Høland Grue Asnes Grue Grue Eidsvoll Asnes Grue Rendalen Folldal Rendalen Os Alvdal Tynset Rennebu Alvdal Hamar Ringerike Vaga 0701 Borre Halden Fredrikstad Skien Våler Skiptvet Trøgstad Marker Skiptvet Trøgstad Holmestrand Hobøl Marker Eidsberg Sande Vestby Spydeberg Våler Enebakk Oppegård Frogn Ski Røyken Lørenskog Stavanger Skedsmo Nes Enebakk Sørum Fet Sørum Skedsmo Sandefjord Rælingen Spydeberg Eidsvoll Kongsvinger Elverum Hobo! Loten Trondheim Elverum Gjøvik Gjøvik Nannestad Eidsvoll Åsnes Rakkestad Asnes Eidskog Våler Asnes Kongsvinger Grue Ringebu Amot Alvdal Trysil Tynset Røros Os Sør-Fron Tolga Gjøvik Elverum Lom 0517 Askim Porsgrunn Larvik Drammen Hobøl Marker Rakkestad Våler Marker Våler Svelvik Trøgstad Rakkestad Marker Svelvik Askim Våle Trøgstad Røyken Nittedal Røyken Nøtterøy Nittedal Frogn Drammen Ski Eidsberg Ullensaker Rælingen Røyken Vestby Nittedal Tønsberg Lørenskog Fet Fet Aurskog-Høland Nes Nes Trøgstad Bærum Nes Lørenskog Ostre Toten Rakkestad Ostre Toten Grue Våler Nord-Odal Våler Eidskog Hurdal Stange Amot Nordre Land Ringebu Engerdal Holtålen Alvdal Oyer Folldal Vågå Rennebu Kongsberg Hamar Sel 27

29 Noen kommuner er mer like enn andre kommunerøkonomiske analyser 5/99 Referansekommune Likeste kommune Nest likeste kommune Tredje likeste kommune Kom. nr Kommunenavn Kom. nr Kommunenavn Kom nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn 0512 Lesja 0514 Lom 0543 Vestre Slidre 0544øystre Slidre 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0439 Folldal 0514 Lom 0513 Skjåk 0515 Vågå 0512 Lesja 0515 Vågå 0514 Lom 0511 Dovre 0519 Sør-Fron 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0522 Gausdal 0517 Sel 0517 Sel 0516 Nord-Fron 0520 Ringebu 0538 Nordre Land 0519 Sør-Fron 0522 Gausdal 0520 Ringebu 0516 Nord-Fron 0520 Ringebu 0519Sør-Fron 0522 Gausdal 0517 Sel 0521øyer Gausdal 0520 Ringebu 0519Sør-Fron 0522 Gausdal 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu 0538 Nordre Land 0528 Ostre Toten 0534 Gran 0417 Stange 0529 Vestre Toten 0529 Vestre Toten 0237 Eidsvoll 0528 Ostre Toten 0623 Modum 0532 Jevnaker 0623 Modum 0533 Lunner 0238 Nannestad 0533 Lunner 0238 Nannestad 0138 Hobøl 0532 Jevnaker 0534 Gran 0528 Ostre Toten 0538 Nordre Land 0529 Vestre Toten 0536 Sondre Land 0538 Nordre Land 0522 Gausdal 0429 Amot 0538 Nordre Land 0522 Gausdal 0520 Ringebu 0517 Sel 0540 Sør-Aurdal 0538 Nordre Land 0543 Vestre Slidre 0519 Sør-Fron 0541 Etnedal 0615 Flå 0633 Nore og Uvdal 0540 Sør-Aurdal 0542 Nord-Aurdal 0616 Nes 0617 Gol 0619 Al 0543 Vestre Slidre 0544øystre Slidre 0514 Lom 0512 Lesja 0544øystre Slidre 0543 Vestre Slidre 0514 Lom 0542 Nord-Aurdal 0545 Vang 0543 Vestre Slidre 0633 Nore og Uvdal 0541 Etnedal 0602 Drammen 0806 Skien 0706 Sandefjord 0704 Tønsberg 0604 Kongsberg 0626 Lier 0722 Nøtterøy 0701 Borre 0605 Ringerike 0502 Gjøvik 0624 Ovre Eiker 0237 Eidsvoll 0612 Hole 0234 Gjerdrum 0723 Tjøme 0215 Frogn 0615 Flå 0632 Rollag 0541 Etnedal 0827 Hjartdal 0616 Nes 0617 Gol 0619 Al 0542 Nord-Aurdal 0617 Gol 0616 Nes 0619 Al 0542 Nord-Aurdal 0618 Hemsedal 0617 Gol 0619 Al 0620 Hol 0619 Al 0617 Gol 0616 Nes 0828 Seljord 0620 Hol 0619 Al 0826 Tinn 0617 Gol 0621 Sigdal 0631 Flesberg 0622 Krødsherad 0538 Nordre Land 0622 Krødsherad 0631 Flesberg 0532 Jevnaker 0616 Nes 0623 Modum 0624 Ovre Eiker 0532 Jevnaker 0807 Notodden 0624 Ovre Eiker 0623 Modum 0807 Notodden 0702 Holmestrand 0625 Nedre Eiker 0624 Ovre Eiker 0701 Borre 0124 Askim 0626 Lier 0627 Røyken 0233 Nittedal 0722 Nøtterøy 0627 Røyken 0233 Nittedal 0626 Lier 0211 Vestby 0628 Hurum 0702 Holmestrand 0713 Sande 0136 Rygge 0631 Flesberg 0632 Rollag 0622Krødsherad 0718 Ramnes 0632 Rollag 0631 Flesberg 0827 Hjartdal 0615 Flå 0633 Nore 'og Uvdal 0827 Hjartdal 0545 Vang 0632 Rollag 0701 Borre 0104 Moss 0722 Nøtterøy 0136 Rygge 0702 Holmestrand 0628 Hurum 0713 Sande 0711 Svelvik 0704Tønsberg 0706 Sandefjord 0805 Porsgrunn 0701 Borre 0706 Sandefjord 0709 Larvik 0704 Tønsberg 0805 Porsgrunn 0709 Larvik 0706 Sandefjord 0806 Skien 0805 Porsgrunn 0711 Svelvik 0702 Holmestrand 0713 Sande 0135 Råde 0713 Sande 0628 Hurum 0702 Holmestrand 0135 Råde 0714 Hof 0716 Våle 0811 Siljan 0719 Andebu 0716 Våle 0718 Ramnes 0714 Hof 0719 Andebu 0718 Ramnes 0716 Våle 0811 Siljan 0714 Hof 0719 Andebu 0716 Vale 0714 Hof 0811 Siljan 0720 Stokke 0713 Sande 0702 Holmestrand 0137 Våler 0722Nøtterøy 0626 Lier 0627Røyken 0701 Borre 0723 Tjøme 0716 Vale 0138Hobøl 0234 Gjerdrum 0728 Lardal 0811 Siljan 0719 Andebu 0718 Ramnes 0805 Porsgrunn 0709 Larvik 0706 Sandefjord 0704 Tønsberg 0806 Skien 0709 Larvik 0706 Sandefjord 0105 Sarpsborg 0807 Notodden 0624 Ovre Eiker 0702 Holmestrand 0623 Modum 0811 Siljan 0714 Hof 0716 Vale 0719 Andebu 0814 Bamble 0815Kragerø 0624 Ovre Eiker 0807 Notodden 0815 Kragerø 0901 Risør 0814 Bamble 0807 Notodden 0817 Drangedal 0822 Sauherad 0929 Åmli 0911 Gjerstad 0819 Nome 0901 Risør 0807 Notodden 0826 Tinn 28

30 Økonomiske analyser 5/99 Noen kommuner er mer like enn andre kommuner Referansekommune Likeste kommune Nest likeste kommune Tredje likeste kommune Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Bo Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Riot. Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Amli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Ha Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Bergen 0828 Seljord Seljord Nome Nore og Uvdal Kviteseid Seljord Amli Nissedal Fyresdal Bygland Kragerø Lillesand Larvik Vegårshei Gjerstad Risør Birkenes Sogne Froland Nissedal Hægebostad Birkenes Fyresdal Fyresdal Modalen Arendal Søgne Flekkefjord Farsund Lyngdal Lyngdal Lillesand Audnedal Valle Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord Audnedal Lindesnes Suldal HA Haugesund Sandnes Stord Lund Sokndal Etne Eigersund Time Klepp Strand Randaberg Klepp Sirdal Gjesdal Vindafjord Aurland Odda Vindafjord Vindafjord Bokn Bjerkreim Bømlo Haugesund Valle Rennesøy Stavanger 1601 Sauherad Kviteseid Hol Rollag Sauherad Sauherad Fyresdal Bygland Valle Fyresdal Tvedestrand Mandal Grimstad Drangedal Nissedal Sauherad Drangedal Grimstad Evje og Hornnes Drangedal Audnedal Seljord Vinje Tokke Forsand Fredrikstad Farsund Mandal Lyngdal Mandal Søgne Mandal Hægebostad Bygland Marnardal Hægebostad Farsund Iveland Lyngdal Forsand Sokndal Time Kristiansand Os Eigersund Lyngdal Lund Klepp Randaberg Gjesdal Time Klepp Sola Åseral Eigersund Finnøy Sirdal Etne Rennesøy Finny Hjelmeland Rennesøy Sund Askøy Bokn Etne Trondheim 0714 Hof 0817 Drangedal 0807 Notodden 0631 Flesberg 0821 Bø 0830 Nissedal 0829 Kviteseid 0833 Tokke 0938 Bygland 0833 Tokke 0807 Notodden 1018 Sogne 0806 Skien 0919 Froland 0929 Amli 0919 Froland 0914 Tvedestrand 1002 Mandal 0914 Tvedestrand 0938 Bygland 0911 Gjerstad 0901 Risør 0929 Amli 0938 Bygland 1232 Eidfjord 0806 Skien 0904 Grimstad 1032 Lyngdal 1130 Strand 1018 Søgne 0928 Birkenes 0904 Grimstad 0919 Froland 1129 Forsand 0935 Iveland 1032 Lyngdal 1002 Mandal 1021 Marnardal 1004 Flekkefjord 1232 Eidfjord 1130 Strand 1124 Sola 0219 Bærum 1102 Sandnes 1032 Lyngdal 1114 Bjerkreim 1214 ølen 1130 Strand 1119 HA 1130 Strand 1004 Flekkefjord 1121 Time 1121 Time 1133 Hjelmeland 1119 HS 1142 Rennesøy 1133 Hjelmeland 1130 Strand 1214 ølen 1244 Austevoll 1114 Bjerkreim 1133 Hjelmeland 1211 Etne 1130 Strand 1026 Åseral 1141 Finnøy 1001 Kristiansand 29

31 Noen kommuner er mer like enn andre kommunerøkonomiske analyser 5/99 Referansekommune Likeste kommune Nest likeste kommune Tredje likeste kommune Kom. nr Kommunenavn Kom. nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn 1211 Etne 1214 Olen 1242 Samnanger 1238 Kvam 1214 Olen 1211 Etne 1242 Samnanger 1241 Fusa 1216 Sveio 1411 Gulen 1141 Finnøy 1154 Vindafjord 1219 Bømlo 1146 Tysvær 1245 Sund 1253 Osterøy 1221 Stord 1243 Os 1106 Haugesund 1121 Time 1222 Fitjar 1245 Sund 1256 Meland 1242 Samnanger 1223 Tysnes 1241 Fusa 1430 Gaular 1227 Jondal 1224 Kvinnherad 1238 Kvam 1263 Lindås 1211 Etne 1227 Jondal 1234 Granvin 1223 Tysnes 1241 Fusa 1228 Odda 1135 Sauda 1238 Kvam 1424Årdal 1231 Ullensvang 1241 Fusa 1238 Kvam 1417 Vik 1232 Eidfjord 1046 Sirdal 1421 Aurland 1252 Modalen 1233 Ulvik 1421 Aurland 1422 Lærdal 1227 Jondal 1234 Granvin 1227 Jondal 1223 Tysnes 1417 Vik 1235 Voss 1238 Kvam 1445 Gloppen 1443 Eid 1238 Kvam 1211 Etne 1241 Fusa 1235 Voss 1241 Fusa 1223 Tysnes 1238 Kvam 1430 Gaular 1242 Samnanger 1256 Meland 1214 Ølen 1211 Etne 1243 Os 1221 Stord 1247 Askøy 1121 Time 1244 Austevoll 1241 Fusa 1154 Vindafjord 1142 Rennesøy 1245 Sund 1256 Meland 1260 Radøy 1219Bømlo 1246 Fjell 1247Askøy 1263 Lindås 1219 Bømlo 1247 Askøy 1243 Os 1246 Fjell 1221 Stord 1251 Vaksdal 1260Radøy 1253 Osterøy 1241 Fusa 1252 Modalen 1232 Eidfjord 1129 Forsand 1151 Utsira 1253Osterøy 1260 Radøy 1256 Meland 1219 Bømlo 1256 Meland 1245 Sund 1260 Radøy 1242 Samnanger 1259 Øygarden 1260 Radøy 1245 Sund 1256 Meland 1260 Radøy 1253 Osterøy 1259 Øygarden 1256 Meland 1263 Lindås 1253 Osterøy 1219 Bømlo 1256 Meland 1264 Austrheim 1256 Meland 1260 Radøy 1259øygarden 1265 Fedje 1251 Vaksdal 1264 Austrheim 1260 Radøy 1266 Masfjorden 1412 Solund 1241 Fusa 1227 Jondal 1401 Flora 1439 Vågsøy 1515 Herøy 1516 Ulstein 1411 Gulen 1428 Askvoll 1412 Solund 1266 Masfjorden 1412 Solund 1266 Masfjorden 1428 Askvoll 1411 Gulen 1413 Hyllestad 1429 Fjaler 1430 Gaular 1511 Vanylven 1416 Høyanger 1251 Vaksdal 1401 Flora 1525 Stranda 1417 Vik 1430 Gaular 1422 Lærdal 1426 Luster 1418 Balestrand 1233 Ulvik 1422 Lærdal 1431 Jølster 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1432 Førde 1519 Volda 1420 Sogndal 1432 Førde 1419 Leikanger 1519 Volda 1421 Aurland 1233 Ulvik 1134 Suldal 1422 Lærdal 1422 Lærdal 1417 Vik 1227 Jondal 1426 Luster 1424Årdal 1228 Odda 1416 Høyanger 1563 Sunndal 1426 Luster 1417 Vik 1231 Ullensvang 1524 Norddal 1428 Askvoll 1441 Selje 1412 Solund 1411 Gulen 1429 Fjaler 1430 Gaular 1413 Hyllestad 1433 Naustdal 1430 Gaular 1433 Naustdal 1429 Fjaler 1431 Jølster 1431Jølster 1430 Gaular 1445 Gloppen 1433 Naustdal 1432 Førde 1420 Sogndal 1516 Ulstein 1519 Volda 1433 Naustdal 1430 Gaular 1429 Fjaler 1445 Gloppen 1438 Bremanger 1411 Gulen 1428 Askvoll 1216 Sveio 1439 Vågsøy 1515 Herøy 1443 Eid 1532 Giske 1441 Selje 1514 Sande 1511 Vanylven 1428 Askvoll 1443 Eid 1445 Gloppen 1519 Volda 1520 Orsta 1444 Hornindal 1433 Naustdal 0513 Skjåk 1430 Gaular 1445 Gloppen 1443 Eid 1433 Naustdal 1449 Stryn 1449 Stryn 1445 Gloppen 1443 Eid 1539 Rauma 1502 Molde 1504 Ålesund 1503 Kristiansund 1420 Sogndal 1503 Kristiansund 1502 Molde 1714 Stjørdal 1563 Sunndal 1504Ålesund 1502 Molde 1106 Haugesund 1516 Ulstein 1511 Vanylven 1514 Sande 1441 Selje 1413 Hyllestad 1514 Sande 1441 Selje 1511 Vanylven 1413 Hyllestad 1515 Herøy 1439 Vågsøy 1532 Giske 1520 Orsta 1516 Ulstein 1531 Sula 1515 Hew 1528 Sykkylven 1517 Hareid 1531 Sula 1520 Ørsta 1528 Sykkylven 30

32 Økonomiske analyser 5/99 Noen kommuner er mer like enn andre kommuner Referansekommune Likeste kommune Nest likeste kommune Tredje likeste kommune Kom.nr Kommunenavn Kom. nr Kommunenavn Kom. nr Kommunenavn Kom. nr Kommunenavn 1519 Volda 1520 Ørsta 1443 Eid 1445 Gloppen 1520 Ørsta 1519 Volda 1443 Eid 1517 Hareid 1523 Ørskog 1529 Skodje 1535 Vestnes 1526 Stordal 1524 Norddal 1557 Gjemnes 1417 Vik 1426 Luster 1525 Stranda 1528 Sykkylven 1539 Rauma 1526 Stordal 1526 Stordal 1525 Stranda 1546 Sandøy 1523 Orskog 1528 Sykkylven 1531 Sula 1517 Hareid 1515 Herøy 1529 Skodje 1517 Hareid 1551 Eide 1531 Sula 1531 Sula 1528 Sykkylven 1517 Hareid 1532 Giske 1532 Giske 1515 Herøy 1531 Sula 1443 Eid 1534 Haram 1532 Giske 1449 Stryn 1539 Rauma 1535 Vestnes 1539 Rauma 1523 Orskog 1546 Sandøy 1539 Rauma 1548 Fræna 1554 Averøy 1449 Stryn 1543 Nesset 1573 Smo la 1557 Gjemnes 1569 Aure 1545 Midsund 1546 Sandøy 1547 Aukra 1551 Eide 1546 Sandøy 1545 Midsund 1547 Aukra 1551 Eide 1547 Aukra 1551 Eide 1554 Averøy 1546 Sandøy 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy 1539 Rauma 1551 Eide 1547 Aukra 1548 Fræna 1556 Frei 1554 Averøy 1557 Gjemnes 1548 Fræna 1547 Aukra 1556 Frei 1551 Eide 1529 Skodje 1560 Tingvoll 1557 Gjemnes 1543 Nesset 1554 Averøy 1571 Halsa 1560 Tingvoll 1557 Gjemnes 1543 Nesset 1573 Smøla 1563 Sunndal 1539 Rauma 1528 Sykkylven 1566 Surnadal 1566 Surnadal 1612 Hemne 1567 Rindal 1539 Rauma 1567 Rindal 1572 Tustna 0439 Folldal 1566 Surnadal 1569 Aure 1573 Smola 1571 Halsa 1543 Nesset 1571 Halsa 1569 Aure 1557 Gjemnes 1572 Tustna 1572 Tustna 1557 Gjemnes 1571 Halsa 1567 Rindal 1573 Smøla 1569 Aure 1543 Nesset 1557 Gjemnes 1601 Trondheim 0219 Bærum 1103 Stavanger 0602 Drammen 1612 Hemne 1634 Oppdal 1566 Surnadal 1657 Skaun 1613 Snillfjord 1571 Halsa 1569 Aure 1622 Agdenes 1617 Hitra 1620 Frøya 1569 Aure 1573 Smo la 1620 Frøya 1573 Smø la 1612 Hemne 1569 Aure 1621 Orland 1657 Skaun 1638 Orkdal 1612 Hemne 1622 Agdenes 1635 Rennebu 1717 Frosta 1630 Åfjord 1624 Rissa 1627 Bjugn 1630 Afjord 1648 Midtre Gauldal 1627 Bjugn 1624 Rissa 1630 Åfjord 1648 Midtre Gauldal 1630 Afjord 1627 Bjugn 1624 Rissa 1648 Midtre Gauldal 1632 Roan 1633 Osen 1630 Åfjord 1748 Fosnes 1633 Osen 1632 Roan 1748 Fosnes 1749 Flatanger 1634 Oppdal 0516 Nord-Fron 1612 Hemne 0517 Sel 1635 Rennebu 1622 Agdenes 0439 Folldal 0519 Sør-Fron 1636 Meldal 1635 Rennebu 1634 Oppdal 0515 Vågå 1638 Orkdal 1657 Skaun 1653 Melhus 1621 Orland 1640 Roros 0437 Tynset 1664 Selbu 0441 Os 1644 Holtålen 1664 Selbu 1635 Rennebu 1711 Meråker 1648 Midtre Gauldal 1630 Åfjord 1624 Rissa 1627 Bjugn 1653 Melhus 1638 Orkdal 1657 Skaun 1721 Verdal 1657 Skaun 1621 Orland 1638 Orkdal 1653 Melhus 1662 Klæbu 1640 Røros 1621 Orland 1638 Orkdal 1663 Malvik 1714 Stjørdal 1703 Namsos 1653 Melhus 1664 Selbu 1718 Leksvik 0438 Alvdal 1711 Meråker 1665 Tydal 1723 Mosvik 1755 Leka 1664 Selbu 1702 Steinkjer 1719 Levanger 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1703 Namsos 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1663 Malvik 1711 Meråker 1664 Selbu 1622 Agdenes 1717 Frosta 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger 1638 Orkdal 1717 Frosta 1622 Agdenes 1723 Mosvik 1725 Namdalseid 1718 Leksvik 1630 Åfjord 1664 Selbu 1627 Bjugn 1719 Levanger 1714 Stjørdal 1702 Steinkjer 1721 Verdal 1721 Verdal 1714 Stjørdal 1719 Levanger 1653 Melhus 1723 Mosvik 1717 Frosta 1725 Namdalseid 1633 Osen 1724 Verran 1750 Vikna 1718 Leksvik 1630 Åfjord 1725 Namdalseid 1736 Snåsa 1664 Selbu 1717 Frosta 1729 Inderøy 1657 Skaun 1744 Overhalla 1621 Orland 31

33 Noen kommuner er mer like enn andre kommunerøkonomiske analyser 5/99 Referansekommune Likeste kommune Nest likeste kommune Tredje likeste kommune Kom. nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn 1736 Snåsa 1743 Høylandet 1742 Grong 1744 Overhalla 1738 Lierne 1811 Bindal 1826 Hattfjelldal 1743 Høylandet 1739 Røyrvik 1825 Grane 1740 Namsskogan 1742 Grong 1740 Namsskogan 1755 Leka 1816 Vevelstad 1748 Fosnes 1742 Grong 1736 Snåsa 1743Høylandet 1744 Overhalla 1743 Høylandet 1736 Snåsa 1742 Grong 1744 Overhalla 1744 Overhalla 1742 Grong 1736 Snåsa 1729 Inderøy 1748 Fosnes 1633 Osen 1755 Leka 1749 Flatanger 1749 Flatanger 1748 Fosnes 1633 Osen 1630 Åfjord 1750 Vikna 1751Nærøy 1813 Brønnøy 1724 Verran 1751 Nærøy 1750 Vikna 1811 Bindal 1630 Åfjord 1755 Leka 1748 Fosnes 1815 Vega 1816 Vevelstad 1804 Bodø 1833 Rana 1901 Harstad 1841 Fauske 1805 Narvik 1901 Harstad 1870 Sortland 1924 Målselv 1811 Bindal 1818 Herøy 1751 Nærøy 1827 Dønna 1812 Sørnna 1815 Vega 1743 Høylandet 1755 Leka 1813Brønnøy 1820 Alstahaug 1750 Vikna 1812 Sørnna 1815 Vega 1812 Somna 1755 Leka 1816 Vevelstad 1816 Vevelstad 1815 Vega 1827 Donna 1755 Leka 1818 Herøy 1811 Bindal 1827 Donna 1832 Hemnes 1820 Alstahaug 1813Brønnøy 1824 Vefsn 1828 Nesna 1822 Leirfjord 1827 Dønna 1825 Grane 1816 Vevelstad 1824 Vefsn 1820 Alstahaug 1833 Rana 1813 Brønnøy 1825 Grane 1826 Hattfjelldal 1822 Leirfjord 1815 Vega 1826 Hattfjelldal 1825 Grane 1818 Hew 1832 Hemnes 1827 Donna 1822 Leirfjord 1818 Herøy 1815 Vega 1828 Nesna 1820 Alstahaug 1832 Hemnes 1827 Dønna 1832 Hemnes 1818 Herøy 1826 Hattfjelldal 1825 Grane 1833 Rana 1824 Vefsn 1841 Fauske 1820 Alstahaug 1834Lurøy 1818 Herøy 1827 Donna 1811 Bindal 1835 Træna 1818 Herøy 1832 Hemnes 1856 Røst 1836Rødøy 1834 Lurøy 1839 Beiarn 1827 Dønna 1837 Meløy 1845 Sørfold 1838 Gildeskål 1832 Hemnes 1838 Gildeskål 1845Sørfold 1848 Steigen 1849 Hamarøy 1839 Beiarn 1842 Skjerstad 1827 Dønna 1826 Hattfjelldal 1840 Saltdal 1842 Skjerstad 1841 Fauske 1845 Sørfold 1841 Fauske 1870 Sortland 1865 Vågan 1866 Hadsel 1842 Skjerstad 1839 Beiarn 1840 Saltdal 1838 Gildeskål 1845 Sørfold 1850 Tysfjord 1838 Gildeskål 1848 Steigen 1848 Steigen 1845 Sørfold 1838 Gildeskål 1927 Tranøy 1849 Hamarøy 1845 Sørfold 1853 Evenes 1851Lødingen 1850 Tysfjord 1845 Sørfold 1852 Tjeldsund 1917 Ibestad 1851 Lødingen 1870 Sortland 1913 Skånland 1866 Hadsel 1852 Tjeldsund 1850 Tysfjord 1917 lbestad 1853 Evenes 1853 Evenes 1923 Salangen 1920 Lavangen 1913 Skånland 1854 Ballangen 1913 Skånland 1867 Bø 1853 Evenes 1856 Rost 1857 Værøy 1874 Moskenes 1835 Træna 1857 Værøy 1856 Røst 1874 Moskenes 1859 Flakstad 1859 Flakstad 1874 Moskenes 1867 Bø 1857 Værøy 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1866 Hadsel 1870 Sortland 1865 Vågan 1866 Hadsel 1860 Vestvågøy 1870 Sortland 1866 Hadsel 1865 Vågan 1870 Sortland 1860 Vestvågøy 1867 Bø 1854 Ballangen 1868 Oksnes 1859 Flakstad 1868 Øksnes 1870 Sortland 1867 Bø 1871 Andøy 1870 Sortland 1866 Hadsel 1841 Fauske 1868 Øksnes 1871 Andøy 1866 Hadsel 1865 Vågan 1931 Lenvik 1874 Moskenes 1857 Værøy 1859 Flakstad 1856 Røst 1901 Harstad 1805 Narvik 1870 Sortland 1841 Fauske 1902 Tromso 1804 Bodø 1901 Harstad 1805 Narvik 1911 Kvæfjord 1915 Bjarkøy 1852 Tjeldsund 1840 Saltdal 1913 Skånland 1854 Ballangen 1851 Lødingen 1923 Salangen 1915 Bjarkøy 1926 Dyrøy 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1917 Ibestad 1927Tranøy 1928 Torsken 1852 Tjeldsund 1919 Gratangen 1926 Dyrøy 1920 Lavangen 1915 Bjarkøy 1920 Lavangen 1926 Dyrøy 1919 Gratangen 1923 Salangen 1922 Bardu 1925 Sørreisa 1924 Målselv 1923 Salangen 1923 Salangen 1853 Evenes 1922 Bardu 1920 Lavangen 32

34 Økonomiske analyser 5/99 Noen kommuner er mer like enn andre kommuner Referansekommune Likeste kommune Nest likeste kommune Tredje likeste kommune Kom nr Kommunenavn Kom. nr Kommunenavn Kom. nr Kommunenavn Kom.nr Kommunenavn 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen 2002 Vardø 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2011 Kautokeino 2012 Alta 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2018 Måsøy 2019 Nordkapp 2020 Porsanger 2021 Karasjok 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana 2027 Nesseby 2028Båtsfjord 2030 Sør-Varanger 1931 Lenvik 1922 Bardu 1920 Lavangen 1917 Ibestad 1917 Ibestad 1928 Torsken 1924 Målselv 1938 Lyngen 1929 Berg 1940Kåfjord 1940 Kåfjord 1939 Storfjord 1938 Lyngen 1938 Lyngen 2017 Kvalsund 2028 Båtsfjord 2030 Sør-Varanger 2012 Alta 1942 Nordreisa 2004 Hammerfest 1929 Berg 1943 Kvænangen 1943 Kvænangen 2022 Lebesby 2020 Porsanger 2019 Nordkapp 2020 Porsanger 2018 Måsøy 2024 Berlevåg 2023 Gamvik 2027 Nesseby 2025 Tana 2024 Berlevåg 2003 Vadsø 1922 Bardu 1923 Salangen 1919 Gratangen 1919 Gratangen 1929 Berg 1850 Tysfjord 1871 Andøy 1940 Kåfjord 1938 Lyngen 1941 Skjervøy 1926 Dyrøy 1938 Lyngen 1942 Nordreisa 1941 Skjervøy 1940 Kåfjord 2024 Berlevåg 2002 Vardø 2019 Nordkapp 1940 Kåfjord 2020 Porsanger 1943 Kvænangen 2018 Måsøy 2018Måsøy 2017 Kvalsund 2023 Gamvik 2012 Alta 2011 Kautokeino 2023 Gamvik 2019 Nordkapp 2028 Båtsfjord 2022 Lebesby 2017 Kvalsund 2002 Vardø 2002 Vardø 1925Sørreisa 1924 Målselv 1915Bjarkøy 1926 Dyrøy 1852 Tjeldsund 1936 Karlsøy 1925 Sørreisa 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1933 Balsfjord 1919 Gratangen 1933 Balsfjord 1940 Kåfjord 1925 Sørreisa 1938 Lyngen 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2020 Porsanger 2021 Karasjok 1942 Nordreisa 2017 Kvalsund 1941 Skjervøy 2020 Porsanger 2015 Hasvik 2004 Hammerfest 2017 Kvalsund 2019 Nordkapp 2025 Tana 2022 Lebesby 2002Vardø 2020 Porsanger 2023 Gamvik 2023 Gamvik 2004 Hammerfest Referanser Kommunaldepartementet (1990): Personminutter nytt mål på befolkningens geografiske fordeling. Langorgen, A. og R. Aaberge (1998): Gruppering av komnumer etter folkemengde og Økonomiske rammebetingelser. Rapporter 98/8, Statistisk sentralbyrå. Langorgen, A. og R. Aaberge (1999): Om hvilke kommuner som likner mest på hverandre. Kommer i serien Notater fra Statistisk sentralbyrå. NOU (1996:1): Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og arbeidsdepartementet, Oslo: Akademika. Statistisk sentralbyrå (1994): Standard for kommuneklassifisering 1994, NOS C 192. Aaberge, R. og A. Langorgen (1997): Fiscal and Spending Behavior of Local Governments: An Empirical Analysis Based on Norwegian Data. Discussion Paper 196, Statistisk sentralbyrå. 33

35 Husholdningenes elektrisitetsforbrukøkonomiske analyser 5/99 Hvilke faktorer har betydning for veksten i husholdningenes elektrisitetsforbruk? Bente Halvorsen og Bodil M. Larsen Fra politisk hold kommer signaler om at veksten i energiforbruket bør dempes, og at det kan bli aktuelt å Joke avgiftene. Spørsmålet er da hvilken effekt slike avgiftsøkninger vil ha på energiforbruket. Med utgangspunkt i data for et utvalg av husholdninger i perioden studerer vi i denne artikkelen hvilke forhold som er av betydning for husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet. Husholdningenes elektrisitetsforbruk har okt i gjennomsnitt med om lag 3 prosent pr. år i tyve-års perioden vi har studert. Nær halvparten av denne økningen skyldes at antallet husholdninger har okt. Resten skyldes at gjennomsnittsforbruket pr. husholdning har økt. Resultatene viser at flere faktorer trekker i retning av okt gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk pr. husholdning i denne perioden. Blant annet har stadig flere husholdninger tatt i bruk elektriske husholdningsapparater som tørketrommel og oppvaskmaskin, elektrisitetsprisene målt i faste kroner har gått ned, husholdningsinntekten målt i faste kroner har gått opp og bofigarealet har okt. Resultatene viser også at en okt elektrisitetsavgift vil gi en relativt stor endring i husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet, og at disse endringene vil ramme de fattigste husholdningene tyngst. Innledning Husholdningenes elektrisitetsforbruk har økt over tid, blant annet på grunn av inntektsvekst og en sammensetning i husholdningenes konsum som krever økt energiforbruk. For eksempel har boligenes størrelse og andelen av husholdningene som har elektriske husholdningsartikler som oppvaskmaskin og tørketrommel økt betydelig de siste tyve årene. Fra politisk hold er det kommet signaler om at veksten i energiforbruket bør dempes, og at det kan bli aktuelt å øke avgiftene på energibruk) Hvor mye elektrisitetsetterspørselen påvirkes ved en økning i elektrisitetsavgiften vil bl.a. avhenge av sammensetning av elektrisitetsforbruket til ulike formal. Avgifter kan også få uheldige fordelingsmessige konsekvenser. For å få et innblikk i hvordan slike tiltak vil påvirke husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet har vi benyttet data fra bl.a. Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser for perioden Med utgangspunkt i disse dataene studerer vi hvilke faktorer som har hatt innvirkning på utviklingen i norske husholdningers elektrisitetsforbruk. Datamaterialet inneholder informasjon om en husholdnings forbruk av energivarer og andre varer, prisinformasjon for disse varene, samt inntekt og andre karakteristika ved husholdningen. Dette gjør at vi kan foreta grundige empiriske analyser av husholdningenes energiforbruk. Det vil imidlertid alltid være en viss usikkerhet knyttet til slike Bente Halvorsen, forsker ved seksjon for ressurs- og miljøøkonomi. E-post: bente.halvorsen@ssb.no Bodil M. Larsen, forsker ved seksjon for ressurs- og miljøøkonomi. E-post: bodil.merethe.larsen@ssb.no empiriske analyser, og resultatene våre må derfor tolkes med varsomhet. Usikkerheten kan blant annet skyldes at dataene ikke er representative, valg av analysemetode og spesifisering av økonometrisk modell. Vårt datamateriale består for eksempel av et utvalg av husholdningene, men utvalget er såpass stort at hovedtrekkene i analysen antas å være rimelig robuste. Hovedfokus i artikkelen er en studie av fleksibiliteten i husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet, dvs. mulighetene for å tilpasse elektrisitetsforbruket når priser, inntekt eller andre faktorer som er av betydning for energietterspørselen endrer seg. Artikkelen baserer seg på Halvorsen, Larsen og Nesbakken (1999) og Halvorsen og Larsen (1999). Ved studier av fleksibilitet er det flere forhold som er viktige å ta hensyn til. For det første er ikke husholdningene en ensartet gruppe, og ulike typer husholdninger kan ha svært forskjellig etterspørsel etter elektrisitet. For eksempel er det rimelig å anta at en småbarnsfamilie i blokk vil ha et annet forbruksmønster enn en minstepensjonist i enebolig. Det å basere seg utelukkende på analyser av aggregerte data innebærer dermed en risiko for å miste viktig informasjon om variasjon i adferd mellom ulike typer av husholdninger. Ved å analysere på data for den enkelte husholdning (mikrodata) er det mulig å gi anslag på betydningen av ulikheter i energiforbruket. Energi er et middel for å tilveiebringe tjenester som varme, kjøling, frysing og belysning. Endringer i husholdningens beholdning av energiforbrukende utstyr har derfor stor innflytelse på utviklingen i energiforbruket. I tillegg til husholdningskarakteristika vil endringer i utstyrsbeholdningen (økning eller utskiftning) avhenge av priser på utstyr og energibærere samt forventninger om fremtidige priser. Et tredje forhold 1 Se f.eks. aysnitt i Nasjonalbudsjettet 1999, hvor hovedtrekkene i avgifter på bruk av energi blir skissert. 34

36 Økonomiske analyser 5/99 Husholdningenes elektrisitetsforbruk det er viktig å ta hensyn til i analyser av husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet er at husholdningene hittil har blitt avregnet etterskuddsvis en gang i året samlet for alle formål (oppvarming, belysning osv.). Det er dermed uklart for husholdningen hva priser og kostnader for elektrisitetsforbruk faktisk er. Slike forhold må kunne antas å ha betydning for elektrisitetsforbruket, og det er dermed nødvendig å teste hvilke priser som er av betydning for husholdningens energiforbruk. Vi starter med å gi en oversikt over utviklingen i elektrisitetsforbruket. Deretter presenterer vi resultater fra en økonometrisk analyse av hvilke faktorer som påvirker elektrisitetsforbruket i husholdningene. Til slutt følger en oppsummering og aysluttende kommentarer samt en oversikt over datakildene som er benyttet i analysen. Utviklingen i husholdningenes elektrisitetsforbruk Figur 1 viser utviklingen i totalt elektrisitetsforbruk for alle norske husholdninger (målt i TWh langs høyre akse) og gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk pr. husholdning (målt i kwh langs venstre akse) for perioden 1976 til 1993, samt en lineær trendlinje for begge seriene. Det totale elektrisitetsforbruket er beregnet ved å multiplisere gjennomsnittsforbruket pr. husholdning i utvalget med antallet husholdninger i Norge. 2 Den beregnede trendveksten i gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk pr. husholdning er på 1,7 prosent pr. år i perioden Det beregnede totale elektrisitetsforbruket til norske husholdninger økte med gjennomsnittlig 3,1 prosent pr. år i perioden målt langs trendlinjen. 3 Arsaken til at det totale elektrisitetsforbruket øker mer enn gjennomsnittsforbruket pr. husholdning er at antallet husholdninger i Norge har økt med et årlig gjennomsnitt på 1,4 prosent i denne perioden som følge av befolkningsvekst og reduksjon i antall personer i husholdningen. Det vil si at om lag 45 prosent av veksten i det totale elektrisitetsforbruket i husholdningene skyldes at antallet husholdninger har økt, mens de resterende 55 prosent skyldes endringer i faktorer som påvirker de enkelte husholdningenes elektrisitetsforbruk. I neste aysnitt studerer vi nærmere hvilke forhold som påvirker husholdningenes tilpasning. Hva bestemmer elektrisitetsforbruket i husholdningene? For å forklare hva som bestemmer en husholdnings elektrisitetsforbruk har vi utført økonometriske analyser basert på dataene beskrevet til slutt i artikkelen. Vi starter dette aysnittet med en kort beskrivelse av hvordan husholdningenes atferd er modellert i denne analysen. Deretter presenterer vi resultatene fra estimeringene. Modellen er estimert for hvert år i perioden , men for å lette fremstillingen presenterer vi resultatene fra en analyse basert på en Figur 1. Beregnet gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk pr. husholdning (kwh) og totalt elektrisitetsforbruk i husholdningssektoren ('TVVh), kwh '...f I a Gjennomsnittlig elektristetsforbruk, kwh Totalt elektrisitetsforbruk, TWh Lineær (Gjennomsnittlig elektristetsforbruk, kwh) Lineær (Totalt elektrisitetsforbruk, TWh) Kilde: Statistisk sentralbyrå. sammenstilling av alle dataene. De estimerte koeffisientene kan dermed tolkes som den gjennomsnittlige betydning hver enkelt faktor har for elektrisitetsforbruket over hele perioden. Til slutt ser vi nærmere på hvordan disse forklaringsfaktorene har utviklet seg i perioden , for å gi et bilde av hvilken innvirkning de har hatt på utviklingen i elektrisitetsforbruket over tid. For eksempel, dersom økt elektrisitetspris gir redusert elektrisitetsforbruk vil elektrisitetsprisen bidra til å øke forbruket dersom prisen synker over tid, og redusere forbruket dersom prisen øker over tid. Modell for husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet Forbruk av energi gir ikke husholdningene nytte i seg selv, men brukes sammen med diverse utstyr for å tilveiebringe varer og tjenester som f.eks. varme måltider, rent toy, varmt vann og høy innetemperatur. I modellen antar vi at husholdningenes nytte avhenger både av varer og tjenester produsert av husholdningen og en rekke andre goder som husholdningen konsumerer direkte. Husholdningens produksjon av en gitt tjeneste er en funksjon av energiforbruket til produksjonen, samt det nødvendige utstyret. Husholdningens beholdning av utstyr avhenger av beholdningen i foregående periode samt investeringer i nytt utstyr. I modellen forutsetter vi at husholdningene bestemmer forbruket av elektrisitet og den ønskede beholdningen av utstyr på en slik måte at nåverdien av kostnadene forbundet med produksjonen av tjenester blir lavest mulig. Produksjonskostnaden fra dette minimeringsproblemet vil avhenge av prisen på elektrisitet og utstyr, og gir husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet og investeringer i utstyr for ulike nivåer på produksjonen. For å finne det ønskede nivået på husholdningsproduksjonen og konsumet av goder som ikke inngår i produksjonen av tjenester, antar vi at husholdningene maksimerer sin nytte gitt husholdningens TWh 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2 'Antall husholdninger i Norge er hentet fra Statistisk sentralbyrås folke- og boligtellinger. 3 Den prosentvise årlige trendveksten i elektrisitetsforbruket over perioden ligger nær energiregnskapets tall. 35

37 Husholdningenes elektrisitetsforbrukøkonomiske analyser 5/99 Tabell 1. Estimert elektrisitetsforbruk i husholdningene, kwh l Variabel Koeffisient t-verdi Konstantledd ,56 Elektrisitetspris, gjennomsnitt over to år (1994-øre/kWh) Parafinpris (1994-øre/liter) Fyringsoljepris (1994-øre/liter) Husholdningens årlige pensjonsgivende inntekt ( kr) Pensjonsgivende inntekt for nyetablerte husholdninger ( kr)2 Pensjonsgivende inntekt for husholdninger med lav inntekt ( kr) 3 Predikert kjøp av husholdningsapparater: Fryser Kjøleskap Vaskemaskin Oppvaskmaskin Komfyr Dagens beholdning av husholdningsapparater: Fryser Kjøleskap Vaskemaskin Oppvaskmaskin Komfyr Sentralfyr Blokk Byggeår for bolig Boligen har bad Netto boligareal (m2 ) En-person-husholdninger Antall husholdningsmedlemmer Flyttet til nåværende bopel inneværende år Fri elektrisitet Dummy for tilleggsutvalg Temperatur (graddager*100) Trend Justert R ,35-16,91 1,76-2,22 16,85-6,89 12,81-0,87 0,48 2,09 0,76-1,56 0,79 3,58 5,77 17,69 2,65-25,36-10,07 10,19 9,39 34,87-2,20 12,45-4,80-4,58-3,15 1,00 9,60 1 En estimator er signifikant på 10 prosent nivå dersom t-verdien overstiger tallverdien av 1,645, dvs. at vi er 90 prosent sikre på at faktoren påvirker forbruket. Estimatoren er signifikant på 5 prosent nivå dersom t-verdien overstiger tallverdien av 1,96. 2 Nyetablerte husholdninger er husholdninger som har flyttet til nåværende bolig i løpet av de siste tre årene, og hvor hovedbidragsyteren til husholdningens inntekt er under 35 år. 3 Husholdninger hvor årlig elektrisitetsutgift overstiger 40 prosent av årlig brutto husholdningsinntekt. konsummuligheter. En husholdnings konsummuligheter avhenger av husholdningens inntekt, prisen på goder som konsumeres direkte og enhetskostnaden forbundet med husholdningens produksjon av tjenester fra kostnadsminimeringsproblemet. Enhetskostnaden er definert som kostnaden pr. produsert enhet ved produksjon av det Ønskede nivået av tjenesten. Utstyrsbeholdningen er gitt på kort sikt, men elektrisitetsprisen vil i denne modellen kunne påvirke den langsiktige beholdningen via investeringer i nytt utstyr. En endring i elektrisitetsprisen vil dermed kunne gi to ulike effekter på elektrisitetsforbruket; en direkte (kortsiktig) effekt og en indirekte (langsiktig) effekt via investeringer i nye elektriske husholdningsapparater. Halvorsen og Larsen (1999) gir en nærmere beskrivelse av husholdningenes tilpasning og den økonometriske spesifiseringen av problemet. Estimeringsresultater for perioden Estimeringene er gjennomført i to trinn. I første trinn bestemmes kjøp av elektrisk utstyr som en funksjon av blant annet priser på husholdningsapparater og elektrisitet. Elektrisitetsforbruket bestemmes så i annet trinn som en funksjon av de anslåtte verdiene fra første trinn, elektrisitetsprisen samt variable som tar hensyn til kjennetegn ved husholdningen. På den måten er vi i stand til å identifisere både den kortsiktige- og langsiktige effekten av en endring i elektrisitetsprisen på husholdningenes forbruk av elektrisitet. Ulike modellvalg og forklaringsvariable ble testet før vi endte opp med det vi anser som den beste modellen til å forklare elektrisitetsforbruket. Resultatene fra den økonometriske analysen basert på en sammenstilling av data for hele perioden er vist i tabell 1. Forklaringsvariablene bak elektrisitetsforbruket er vist i første kolonne, den estimerte effekten av de ulike variablene på elektrisitetsforbruket (koeffisientverdiene) er vist i andre kolonne, og t-verdiene (standardisert estimert verdi) er vist i tredje kolonne av tabell 1. Tabellen viser hvordan ulike faktorer påvirker elektrisitetsforbruket, målt som et gjennomsnitt over perioden Vi ser at elektrisitetsforbruket øker med husholdningsinntekten, med antall husholdningsmedlemmer og med boligarealet, mens det avtar med elektrisitetsprisen og boligens alder. Det siste kan blant annet ha sammenheng med at kapasiteten på det elektriske anlegget er større i nye boliger, og at eldre boliger i større grad er utstyrt med alternativer til elektrisk oppvanning. Det er også av relativt stor betydning for elektrisitetsforbruket om husholdningen har sentralfyr eller ikke, om boligen har bad og om husholdningen bor i blokkleilighet eller ikke. For eksempel reduseres estimert elektrisitetsforbruk ved at en husholdning bor i blokk med om lag kwh pr. år sammenlignet med andre husholdninger, alt annet likt. Vi ser også at elektrisitetsforbruket øker med beholdningen av elektrisk utstyr, og at denne beholdningen av elektriske apparater har relativt stor betydning for elektrisitetsforbruket. Estimeringsresultatene viser hovedsakelig signifikante effekter med unntak av beholdningen av frysere og kjøp av frysere, kjøleskap, oppvaskmaskin og komfyrer. Videre gir kjøp av komfyr og fryser en reduksjon i elektrisitetsforbruket, mens kjøp av andre elektriske husholdningsartikler gir en økning. Årsaken til de negative koeffisientene er at elektriske artikler kan kjøpes enten for å erstatte gammelt utstyr, eller for å (Ace beholdningen. For mange utstyrstyper har det over tid skjedd tekniske endringer slik at utstyret har blitt mer energieffektivt. Anskaffelse av nytt utstyr påvirker dermed elektrisitetsforbruket både via endret beholdning av utstyr og via mer energieffektivt utstyr. I denne estimeringen har vi ikke nok informasjon til å skille disse effektene fra hverandre. Vi vil imidlertid komme tilbake til hvordan man kan bruke estimeringsresultater for enkeltår til å illustrere utviklingen i elektrisitetsforbruk til ulike husholdningsapparater over tid. 36

38 Økonomiske analyser 5/99 Husholdningenes elektrisitetsforbruk Det finnes enkelte trekk ved utviklingen i elektrisitetsforbruket (vist i figur 1) som skyldes at vi baserer anslagene våre på et utvalg av husholdninger, samt at informasjonen om enkelte sentrale variable ikke er fullstendig. I estimeringene har vi forsøkt å korrigere for slike effekter. For det forste har vi ikke informasjon om beholdningen av oppvarmingsutstyr. For å korrigere elektrisitetsforbruket for bruk av elektrisitet til oppvarming har vi inkludert enkelte karakteristika ved boligen, som f.eks. om husholdningen har sentralvarmeanlegg. Langtidseffektene av en endret elektrisitetspris inneholder derfor kun effekter via beholdningen av elektriske husholdningsapparater og ikke effekter via endringer i beholdningen av oppvarmingsutstyr. For det andre har vi korrigert den estimerte inntektseffekten for nyetablerte husholdninger, dvs. husholdninger som har flyttet inn i løpet av de tre siste årene og hvor hovedinntektstaker er under 35 år. Vi har også korrigert inntektseffekten for at noen husholdninger har svært høy budsjettandel til elektrisitet. Årsaken til de høye budsjettandelene er at vi i estimeringene bruker et inntektsbegrep (pensjonsgivende inntekt) som ikke inkluderer pensjoner, barnebidrag, trygd osv. Vi har videre korrigert estimeringene for husholdninger som har flyttet inn i løpet av det siste året. Årsaken er at informasjonen om elektrisitetsutgift er ufullstendig for disse husholdningene. Til slutt har vi korrigert for at forbruksundersøkelsen i enkelte fir har trukket ut spesielle tilleggsutvalg av husholdninger. Endring i forklaringsfaktorene over tid Estimatene i tabell 1 gir den gjennomsnittlige effekten på elektrisitetsforbruket av en faktor over hele perioden. For å få et inntrykk av hvilke faktorer som har påvirket økningen i gjennomsnittsforbruket pr. husholdning over tid må vi i tillegg se på utviklingen i disse forklaringsfaktorene.4 Figurene 2 til 6 viser utviklingen i noen av de mest sentrale forklaringsvariablene. Figur 2 viser utviklingen i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for husholdningene i forbruksundersøkelsen fra 1976 til 1993, både målt i nominelle kroner og i 1993-kroner. Vi ser av figuren at husholdningenes inntekt har økt i perioden. Inntekten målt i faste kroner økte med gjennomsnittlig 1,6 prosent pr. år målt langs en lineær trend. Tabell 1 viser at inntekten har en signifikant positiv effekt på elektrisitetsforbruket. Dette vil dermed samlet trekke i retning av økt elektrisitetsforbruk pr. husholdning i perioden vi studerer. I figur 3 viser vi utviklingen i prisen på elektrisitet for perioden , både nominelt og i 1993-kroner. Selv om den nominelle prisen har økt i denne perioden, har prisen målt i faste kroner sunket med et gjennomsnitt på 2,5 prosent pr. år målt langs en lineær trend. Elektrisitetsprisen målt i faste kroner har sterk negativ signifikant effekt på elektrisitetsforbruket (se tabell 1), noe som betyr at utviklingen i elektrisitetsprisen trekker i retning av økt elektrisitetsforbruk. Figur 2. Utviklingen i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for husholdningene, Kroner Pensjonsgivende inntekt Pensjonsgivende inntekt i 1993-kroner , ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Sentralvarmeanlegg -Oppvaskmaskin Torketrommel Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 3. Utviklingen i gjennomsnittlig elektrisitetspris (2 års gjennomsnitt), Ore pr. kwh *** Elektrisitetspris , Elektrisitetspris i 1993-kroner Kilde: Norges Energiverkforbund og Norges vassdrags- og energidirektorat. Figur 4. Andel av husholdningene som eier tørketrommel, oppvaskmaskin eller sentralvarmeanlegg, Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå I neste kapittel kommer vi nærmere inn på de ulike faktorenes betydning for elektrisitetsforbruket over tid. 37

39 Husholdningenes elektrisitetsforbruk Okonomiske analyser 5/99 Figur 5. Utviklingen i gjennomsnittlig nettoareal for boligen, m 2 Figur 6. Beregnet elektrisitetsforbruk pr. husholdningsapparat pr. år, kwh kwh pr. oppvaskmaskin 120 kwh pr. tørketrommel Lineær (kwh pr. oppvaskmaskin) 110 Lineær (kwh pr. tørketrommel) U h Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 4 viser andelen av husholdningene i utvalget med henholdsvis sentralvarmeanlegg, oppvaskmaskin og tørketrommel. Andelen av husholdningene som eier komfyr, kjøleskap, fryser eller vaskemaskin har endret seg svært lite i denne perioden, og vil dermed ha mindre innflytelse på utviklingen i elektrisitetsforbruket. Vi har derfor valgt ikke å presentere dem her (se Halvorsen m.fl for utviklingen i andre elektriske husholdningsapparater). Vi ser av figur 4 at andelen av husholdningene med oppvaskmaskin eller tørketrommel har økt gjennom hele perioden (i gjennomsnitt 16,7 prosent pr. år siden 1976 for oppvaskmaskin og 9 prosent pr. år siden 1986 for tørketrommel), mens andelen med sentralfyr er redusert (i gjennomsnitt -1,9 prosent pr. år). Siden koeffisientene for beholdningen av husholdningsapparater er positive og koeffisienten for hvorvidt husholdningen har sentralfyr er negativ, bidrar dette til en økning i gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk pr. husholdning. Også egenskaper ved boligen har betydning for utviklingen i husholdningenes elektrisitetsforbruk. Figur 5 viser gjennomsnittlig netto boligareal for husholdningene i forbruksundersøkelsen for perioden Som vi ser av figuren har boligarealet økt i perioden. Siden elektrisitetsforbruket øker med boligarealet, har også dette trukket i retning av økt elektrisitetsforbruk over tid. Årgangseffekter Estimeringsresultatene vist i tabell 1 forutsetter at effekten på husholdningenes elektrisitetsforbruk av en gitt forklaringsvariabel er konstant over hele perioden, med unntak av en felles tidstrend. Det er imidlertid grunn til å tro at denne forutsetningen ikke vil være tilfredsstilt for alle variablene. Dersom for eksempel inntekt og priser har innvirkning på husholdningenes investeringer i elektriske husholdningsapparater, og prisene og inntekten endres over tid, vil beholdningen av utstyr variere alt annet likt. Dette vil føre til at elektrisitetsforbruket til ulike formål varierer over tid, fordi de fleste elektriske husholdningsapparater oppfattes som varige konsumgoder og husholdningene vil ikke justere beholdningen av dette utstyret kontinuerlig. Endringen i koeffisientene over tid som en følge av slike forhold har vi kalt årgangseffekter. Vårt datamateriale består av årlige tverrsnitt av norske husholdninger for perioden 1975 til For å gi en bedre beskrivelse av utviklingen i elektrisitetsforbruket, og for å teste om koeffisientene er konstante, har vi estimert en tilsvarende modell som i tabell 1 for hvert enkelt år i perioden. I de neste to aysnittene skal vi beskrive hvordan disse årgangseffektene ser ut. Vi fokuserer på effektene via beholdningen av oppvaskmaskiner og tørketromler samt pris- og inntektselastisiteter. Utvikling i elektrisitetsforbruk til oppvaskmaskiner og tørketromler De estimerte koeffisientene for beholdningen av husholdningsapparater kan tolkes som differansen i elektrisitetsforbruk (målt i kwh) mellom husholdninger som har og som ikke har slike apparater. I den perioden vi studerer har det ikke skjedd store endringer når det gjelder andelen av husholdningene som eier komfyr, kjøleskap, fryser og vaskemaskin. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet var slike husholdningsapparater vanlig i norske husholdninger, og prosent av husholdningene eide denne typen utstyr (se figurer i Halvorsen m.fl for detaljer). Av den grunn er det vanskelig å isolere elektrisitetsforbruket til slike apparater i de årlige estimeringene på grunn av for liten variasjon mellom husholdningene med hensyn til beholdningen av apparater og høy samvariasjon mellom ulike typer utstyr, noe som har resultert i ustabile og ikke signifikante estimater. For andelen av husholdningene som eier oppvaskmaskin og tørketrommel er derimot variasjonen mellom husholdningene tilstrekkelig for identifikasjon. I 1974 eide kun om lag 7 prosent av husholdningene en oppvaskmaskin, mens denne andelen var steget til om lag 70 prosent i For tørketrommel har vi data tilbake til 1986, og andelen som eide en tørketrommel var da om lag 25 prosent økende til 50 prosent i Estimatene for disse to apparatene er derfor langt mer stabile og signifikante. Av den grunn skal vi i dette aysnittet kun se på utviklingen i elektrisitetsforbruket til oppvaskmaskiner og tørketromler. 38

40 Økonomiske analyser 5/99 Husholdningenes elektrisitetsforbruk Figur 7. Beregnet utvikling i elektrisitetsforbruk til oppvaskmaskin og tørketrommel, kwh *" 200 Gjennomsnittlig kwh til oppvaskmaskin Gjennomsnittlig kwh til tørketrommel - Lineær (Gjennomsnittlig kwh til oppvaskmaskin) Lineær (Gjennomsnittlig kwh til tørketrommel) o Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 6 viser utviklingen i beregnet elektrisitetsforbruk pr. oppvaskmaskin og tørketrommel for husholdningene i forbruksundersøkelsene. Tallene er hentet fra de årlige estimeringene, og viser utviklingen i de estimerte koeffisientene for hvert av apparatene med tilhørende lineære trendlinjer. Vi ser av figuren at koeffisientene for beholdningen av oppvaskmaskin er relativt høye og har en klar synkende trend. Koeffisientene antyder at en oppvaskmaskin brukte i gjennomsnitt om lag kwh i 1976 og kwh i Koeffisientene for tørketrommel er lavere og mer konstant over tid. Forbruket av elektrisitet til husholdningsapparater avhenger av apparatets effektforbruk (kw) og brukstid (timer pr. år). Det kraftige fallet i elektrisitetsforbruket til oppvask-, maskiner kan ha flere årsaker. For det første kan det skyldes økt energieffektivitet, siden effektforbruket til en oppvaskmaskin har sunket i perioden (se Olje- og energidepartementet, 1998), bl.a. som følge av redusert vannforbruk. Videre kan brukstiden pr. oppvaskmaskin ha sunket i løpet av perioden av to årsaker. For det første var oppvaskmaskiner relativt dyre på 1970-tallet, 5 og det er grunn til å tro at husholdninger som gikk til anskaffelse av slike maskiner var relativt store husholdninger med stort oppvaskbehov. Etter hvert som prisen på oppvaskmaskiner sank og gjennomsnittsinntekten økte (korrigert for inflasjon), har sannsynligvis også bruksfrekvensen blitt redusert ettersom mindre og mer marginale husholdninger har gått til anskaffelse av oppvaskmaskiner. For det andre er oppvasktiden stadig redusert på nye maskiner. Beholdningen av apparater i husholdningene består av både gammel og ny teknologi fordi apparatene kan ha relativt lang teknisk levetid. En gjennomsnittlig oppvaskmaskin i husholdningene vil derfor ha større effektbehov og lenger brukstid enn en ny maskin. Dette kan være årsaken til at våre estimater for elektrisitetsbruk til oppvaskmaskin ligger over andre anslag, hvor man baserer anslagene på ny teknologi. 6 Vi minner også om at det er knyttet usikkerhet til de estimerte koeffisientene i figur 6, og at anslagene kan være noe høye på grunn av en mulig korrelasjon mellom beholdningen av oppvaskmaskiner og utelatte elektriske husholdningsapparater som feks. mikrobølgeovner. Det har ikke skjedd store endringer i elektrisitetsforbruket til en gjennomsnittlig tørketrommel i husholdningene fra 1986 til Årsaken til at vi ikke ser noen fallende trend i elektrisitetsforbruket til tørketrommel kan skyldes at de brukes mer (i flere timer) enn tidligere, og at nye og mer energiintensive tromler (f.eks. kondensatortromler) oppveier effekten av redusert pris og mer effektiv teknologi. Som vist i figur 4 har det i denne perioden vært en markert aning i andelen av husholdningene som eier enten tørketrommel og/eller oppvaskmaskin. Det vil fore til at selv om elektrisitetsforbruket pr. apparat har sunket eller vært stabilt, vil det gjennomsnittlige forbruket til slike apparater øke. Dette har vi korrigert for i figur 7, hvor vi har plottet gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk pr. husholdning til oppvaskmaskiner og tørketromler med tilhørende lineære trendlinjer. Det gjennomsnittlige elektrisitetsforbruket er framkommet ved å multiplisere elektrisitetsforbruket pr. husholdningsapparat med gjennomsnittlig antall apparater i husholdningene. Gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk til tørketromler har steget med om lag 7,6 prosent pr. år målt langs trendlinjen, mens gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk til oppvaskmaskin har steget med 7,8 prosent pr. år. Andelen av elektrisitetsforbruket i en gjennomsnittlig husholdning som skyldes bruk av oppvaskmaskin, dvs. tallene i figur 7 dividert på gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk i hvert år, har økt fra 2,4 prosent i 1976 til 5,6 prosent i 1993 målt langs en lineær trend. For tørketrommel har denne andelen økt fra 1,9 prosent i 1986 til 3,0 prosent i Beregnet totalt elektrisitetsforbruk til oppvaskmaskin og tørketrommel summert over alle husholdninger i Norge (Ate fra om lag 1,7 TWh i 1986 til 2,8 TWh i Målt som andel av totalt elektrisitetsforbruk i husholdningene økte elektrisitetsforbruket til oppvaskmaskin og tørketrommel fra 7,6 prosent i 1986 til 10 prosent i Totalt elektrisitetsforbruk til oppvaskmaskin og tørketrommel steg med om lag 9,1 prosent pr. år i perioden 1986 til Den beregnede veksten i bruk av elektrisitet til tørketrommel og oppvaskmaskin var dermed nesten 3 ganger så høy som veksten i det totale beregnede elektrisitetsforbruket i figur I. Utviklingen i pris- og inntektselastisiteter over tid På samme måte som for de estimerte effektene av beholdningen husholdningsapparater vil det være knyttet årgangseffekter til pris- og inntektskoeffisientene gjennom perioden. Arsaken er at endringer i utstyrsbeholdningen vil kunne påvirke hvor pris- og inntektsfølsom husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet er, også på kort sikt. Videre 5 Se figur 5.26 og C6 i Halvorsen m.fl. (1999) for en oversikt over utviklingen i priser på hvitevarer i denne perioden. 6 Se feks. figur 7.14 i Olje- og energidepartementet (1998). 39

41 Husholdningenes elektrisitetsforbruk Økonomiske analyser 5/99 Figur 8. Kortsiktige og langsiktige priselastisiteter (Cournot-elastisiteter) for husholdningenes elektrisitetsforbruk, ,2-0,4-0,6-0,8-1, Kilde: Statistisk sentralbyrå. - Korttids Cournot-elastisitet - langtids Cournot-elastisitet Figur 9. Inntektselastisiteter (Engel-elastisiteter) for husholdningenes elektrisitetsforbruk, ,25-0,2-0,15 0,1 0, Kilde: Statistisk sentralbyrå ' kan pris- og inntektsfølsomheten avhenge av forhold som ikke fanges opp i disse estimeringene, som feks. offentlige energieffektiviseringskampanjer. I hvor stor grad elektrisitetsforbruket påvirkes av endringer i pris og inntekt uttrykkes best ved pris- og inntektselastisiteter, dvs. hvor mange prosent elektrisitetsforbruket endres når henholdsvis elektrisitetspris og inntekt endres med én prosent. Figur 8 viser utviklingen i langtids- og korttidspriselastisitetene for husholdningenes elektrisitetskonsum for perioden Den langsiktige priselastisiteten inneholder, i tillegg til den kortsiktige, effekten av muligheten for å tilpasse utstyrsbeholdningen ved endringer i elektrisitetsprisen. Priselastisiteten for elektrisitet varierer en del over perioden vi har studert, men elektrisitetsforbruket er relativt priselastisk. Figuren viser at når elektrisitetsprisen øker med én prosent reduseres elektrisitetsforbruket med mellom 0,4 og 0,8 prosent. I gjennomsnitt for hele perioden viser våre resultater at elektrisitetsforbruket reduseres med 4 prosent når elektrisitetsprisen øker med 10 prosent. Det er ingen signifikant forskjell mellom den kortsiktige og langsiktige priselastisiteten, og det er heller ingen klar trend i utviklingen i priselastisiteten i perioden Årsaken til at korttids- og langtidselastisitetene er tilnærmet like er at endringer i elektrisitetspris påvirker investeringene i husholdningsapparater kun i liten grad. Derfor vil den langsiktige priselastisiteten domineres av de kortsiktige effektene. 7 Utviklingen i inntektselastisiteten er vist i figur 9. Vi ser at elektrisitetsforbruket påvirkes relativt lite av endringer i inntekt. 8 Når inntekten endres med én prosent, endres elektrisitetsforbruket med om lag 0,13 prosent i gjennomsnitt for perioden Det innebærer at forskjellen i elektrisitetsforbruk mellom fattige og rike husholdninger er relativt liten, siden økninger i inntekt i liten grad brukes til økt elektrisitetsforbruk. I motsetning til priselastisitetene vokser inntektselastisiteten over tid. Årsaken er at budsjettandelen til elektrisitet synker over tid, og at den estimerte koeffisienten vokser når det gjennomsnittlige inntektsnivået i husholdningene øker. Målt langs en lineær trend vokser inntektselastisiteten fra om lag 0,09 til om lag 0,15. Resultatene fra denne analysen tyder på at elektrisitetsforbruket varierer lite med inntekt. Derfor vil en eventuell økning i elektrisitetsavgiften påvirke lavinntekts- og høyinntektshusholdninger tilnærmet like hardt målt i økt utgift til elektrisitet. Lavinntektshusholdninger rammes derimot relativt hardere av en krones økning i elektrisitetsutgiften enn rike husholdninger, fordi elektrisitet utgjør en store andel av budsjettet til disse husholdningene. Siden budsjettet generelt er strammere for husholdninger med lave og midlere inntekter, vil en økt avgift i større grad enn for rike redusere forbruket av andre nødvendighetsgoder. Konklusjoner og aysluttende bemerkninger Husholdningenes elektrisitetsforbruk har økt i gjennomsnitt med om lag 3 prosent pr. år i tyve-års perioden vi har studert. I underkant av halvparten av denne økningen skyldes at antallet husholdninger har at. Resten skyldes at gjennomsnittsforbruket pr. husholdning har økt. Det er flere faktorer som trekker i retning av en økning i det gjennomsnittlige elektrisitetsforbruket pr. husholdning. Blant annet tar stadig flere husholdninger i bruk elektriske husholdningsapparater som tørketromler og oppvaskmaskiner, elektrisitetsprisene målt i faste kroner har gått ned, husholdningsinntekten målt i faste kroner har gått opp og boligarealet har økt. 7 Se Halvorsen og Larsen (1999) for en teoretisk utledning og av elastisitetene og for en nærmere diskusjon av kortids- og langtidseffektene på husholdningenes elektrisitetsforbruk av en endring i elektrisitetsprisen. Se feks. Rødseth (1997) for mer informasjon om tolkninger av inntekts- og priselastisiteter. 8 Dette er nettoeffekten av inntekt på elektrisitetsforbruket, dvs. når vi har korrigert for at inntekt også kan virke gjennom bl.a. boligareal og kjøp av utstyr. 40

42 Økonomiske analyser 5/99 Husholdningenes elektrisitetsforbruk Videre finner vi at elektrisitetsforbruket varierer relativt lite mellom fattige og rike husholdninger, og at endringer i elektrisitetsprisen påvirker elektrisitetsforbruket relativt mye. En økning i avgiftene på elektrisitet vil dermed ha to hovedeffekter. For det første indikerer en relativt høy pris-. følsomhet at en avgiftsøkning vil redusere etterspurt kvanturn i relativt omfattende grad. Slike virkemidler har imidlertid også fordelingseffekter, og en proporsjonal endring i elektrisitetsavgiften vil kunne få uheldige konsekvenser for inntektsfordelingen på grunn av den lave inntektselastisiteten. Resultatene viser en stigende trend i inntektselastisiteten over perioden, men den er fremdeles så lav at en økning i avgiften vil få klare negative fordelingsmessige konsekvenser. Data Dataene som benyttes som grunnlag for analysene i denne artikkelen er hentet fra fem ulike datakilder. Hoveddatakilden, som inneholder forbruksdata på husholdningsnivå, er Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. Forbruksundersøkelsene er basert på utvalg av norske husholdninger trukket på grunnlag av Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Undersøkelsene har foregått kontinuerlig fra 1. januar 1973 og fram til i dag, med løpende registreringer av disse husholdningenes kjøp av alle typer varer og tjenester klassifisert i 673 ulike godegrupper. Det årlige nettoutvalget er på mellom 900 og husholdninger. Alle husholdningene fører regnskap over sine utgifter ved innkjøp av forbruksgoder i løpet av 2-ukers perioder som er spredt utover året. I tillegg blir de intervjuet om utgifter til blant annet varige konsumgoder, elektrisitet og brensel i løpet av de siste 12 måneder. I disse intervjuene blir det også registrert ulike karakteristika ved husholdningen, som feks. areal og byggeår for boligen, hustype, kjønn, alder og status på arbeidsmarkedet til alle medlemmene av husholdningen. I forbruksundersøkelsen registreres årlige utgifter til elektrisitet i hu.sholdningen, og ikke forbruket i kwh. Vi har derfor beregnet elektrisitetsforbruket (målt i kwh) ved å dividere husholdningens årlige utgift til elektrisitet på elektrisitetsprisen, hvor elektrisitetsprisen for alle husholdninger i samme kommune er antatt å være den samme. I forbruksundersøkelsen mangler det informasjon om enkelte variable som er viktige for å beskrive husholdningenes etterspørsel etter elektrisitet, blant annet informasjon om priser og utetemperatur. Denne informasjonen er derfor skaffet fra andre datakilder. Opplysninger om inntekt for alle medlemmene i husholdningen er koblet på forbruksundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrås skattestatistikk. Skattestatistikken er etablert på grunnlag av Skattedirektoratets ligningsregister. Videre har vi brukt informasjon om elektrisitetspriser for de enkelte elektrisitetsverk fra Norges vassdrags- og energidirektorat, månedlige temperaturdata for alle kommunene i forbruksundersøkelsen fra Det norske meteorologiske institutt og filer med informasjon om regionale priser på varer og tjenester fra grunnlagsdataene til beregning av konsumprisindeksen. Hver årgang av data fra 1974 til 1995 er koblet sammen og kontrollert for eventuelle feil. For en mer detaljert beskrivelse av dataene som er brukt, se Halvorsen m.fl. (1999). For mer informasjon om Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser, se Statistisk sentralbyrå (1996). Referanser Belsby, L. (1995): Forbruksundersøkelsen. Vektmetoder, frafallskorrigering og intervjuer-effekt, Notater 95/18, Statistisk sentralbyrå. Bøeng, A.C. og R. Nesbakken (1999): Energibruk til stasjonære og mobile formal per husholdning 1993, 1994 og Gjennomsnittstall basert pei forbruksundersøkelsen, kommer i serien Rapporter, Statistisk sentralbyrå. Djupskås, og R. Nesbakken (1995): Energiforbruk i husholdningene Data fra forbruksundersøkelsen, Rapporter 95/10, Statistisk sentralbyrå. Finans- og tolldepartementet (1998): Nasjonalbudsjettet 1999, St. meld. nr. 1 ( ). Halvorsen, B. og B.M. Larsen (1999): "Changes in the Pattern of Household Electricity Demand over Time", Discussion Papers 255, Statistisk sentralbyrå. Halvorsen, B., B.M. Larsen og R. Nesbakken (1999): Energibruk i husholdningene En dokumentasjon av mikrodata etablert for økonometriske formed innenfor prosjektet "Fleksibel energibruk i husholdningene", Rapporter 99/8, Statistisk sentralbyrå. Hem, K.-G. (1983): Energiundersøkelsen 1980, Rapporter 83/12, Statistisk sentralbyrå. Ibenholt, K. og J. Aasness (1999): Indikatorer for bærekraftig forbruk - data, modellverktøy og analyseopplegg, kommer i serien Rapporter, Statistisk sentralbyrå. Ljones, A. (1984): Energiundersøkelsen Om energibruk og energiøkonomisering i private husholdninger, Rapporter 84/20, Statistisk sentralbyrå. Ljones, A., R. Nesbakken, S. Sandbakken, A. Aaheim (1992): Energibruk i husholdningene. Energiundersøkelsen 1990, Rapporter 92/2, Statistisk sentralbyrå. Olje- og energidepartementet (1998): Energi- og kraftbalansen mot 2020, NOU 1998:11. Rodseth, A. (1997): Kotzsumentteori, Universitetsforlaget AS. Statistisk sentralbyrå (1996): Forbruksundersøkelsen , NOS C 317. Aasness, J. (1998): Fordelingsvirkninger av elektrisitetsavgifter, i Olje- og energidepartementet (1998), vedlegg 2. 41

43 Okonomiske analyser 5/99 Høringsuttalelser Forslag til omlegging av det norske fredskorps Vi kommenterte høsten 1997 Norads forslag til endring av Det norske Fredskorps. Vi uttrykte da at mindretallets forslag var godt tilpasset våre behov som en offentlig faginstitusjon opptatt av å gi sitt bidrag til institusjonsoppbygging i Norges samarbeidsland i det tidligere Ost-Europa og i land i Sør. Våre kommentarer ble gitt på bakgrunn av diskusjoner vi har hatt med enkelte av våre søsterorganisasjoner i Sør, samt våre egne erfaringer og refleksjoner. Vår uttalelse fokuserte på om, i hvilken grad og hvordan et omorganisert Fredskorps kan bidra til å styrke kompetansen på statistikkproduksjon og samfunnsplanlegging i landene i Sør hos våre søsterorganisasjoner og hos oss selv. Vi konkluderte den uttalelsen med at forslaget fra det daværende mindretallet kunne fylle en type etterspørsel fra våre samarbeidspartnere nemlig om en kombinasjon av "juniorekspert" og kollega med bakgrunn fra et land i Nord. Vi har da sett for oss en fagperson med 1-2 års erfaring hos oss som kunne gå inn og gjøre en jobb på lik linje med landets egne folk. Fra vår side ville dette være med på å bygge opp en allsidig institusjonell kompetanse og personellbase for framtidig institusjonssamarbeid. Vi ønsket også hospitanter velkommen hos oss. Men gjorde det klart at vi ville føle en relativt sterk forpliktelse til å gi vedkommende en allsidig innføring i vårt arbeid og at vi derfor må regne med at i hvert fall yngre hospitanter vil kreve mer ressurser enn de vil yte. Siden vi ikke har noe mandat til slikt arbeid vil vi derfor være avhengig av en viss finansiell støtte også for egen innsats i denne delen av utvekslingsarbeidet. Vi vurderer det forslaget som nå er lagt fram av Utenriksdepartementet som å ta utgangspunkt i flertallets forslag, men samtidig legge inn elementer fra mindretallets forslag nettopp for å åpne for deltakelse ikke bare fra frivillige og ideelle organisasjoner, men også fra offentlige institusjoner som Statistisk sentralbyrå. Dette er da også i tråd med kommentarer vi har fått fra ledere i Norad og UD i ulike møter i den siste tiden. Ideen om å åpne for fredskorpsdeltakere fra både frivillige/ ideelle organisasjoner og offentlige institusjoner kan i utgangspunktet synes som en god løsning, men så vidt vi kan skjønne vil disse to grupper ha ganske forskjellige profiler både faglig og finansielt. Man må vel derfor enten åpne for to klart forskjellige sett av betingelser og opplegg for disse to gruppene eller risikere å bomme for minst en av dem. Så vidt vi kan se mangler forslaget en slik glennomgang og det er derfor vanskelig å se hvordan sluttopplegget vil egne seg for en offentlig faginstitusjon. For Statistisk sentralbyrå vil det være hensiktsmessig og nyttig om Fredskorpset omorganiseres i tråd med forslaget, men da slik at vi og andre faglige statsinstitusjoner gis adekvate faglige og finansielle rammebetingelser. Det framlagte forslaget vil i så fall bidra til å sikre kvaliteten på vårt institusjonelle samarbeid med søsterorganisasjoner i Sør og gjøre det lettere å sikre en god kompetanseoverføring og har i så fall vår fulle støtte. Forslag til endringer i verclipapirfondloven vedrørende ideelle fond Vi viser til Finansdepartementets brev av 29. mars d.å., om forslag til endringer i verdipapirfondloven. Statistisk sentralbyrå gir i denne omgang merknader til første delhøring som forslår endringer som åpner for etablering av ideelle fond. Generelle merknader til lovforslaget vil bli gitt i neste delhøring, men merknader som også vedrører ideelle fond vil kort bli omtalt nedenfor. Registreringsplikt Statistisk sentralbyrå mener av hensyn til statistikken at verdipapirfondloven bør pålegge fondene, herunder ideelle fond, registreringsplikt i Foretaksregisteret i Brønnøysund og i Verdipapirsentralen. Fondene forvalter store verdier på vegne av en ubestemt krets av juridiske og fysiske personer, og er vesentlige enheter i statistikken og økonomien forøvrig. I henhold til høringsdokumentets punkt 4.5 er verdipapirfondene selvstendige juridiske subjekter. De fleste juridiske enheter er i dag registreringspliktige i Enhetsregisteret, og enheter som er vesentlige for samfunnet er også pålagt registreringsplikt i Foretaksregisteret. For sparebanker og forsikringsselskaper er denne registreringsplikten nedfelt i særlovene ( 6 spbl, 3-3 forsvi). Videre er alle allmennaksjeselskaper som ved emisjoner retter seg mot en ubestemt krets av juridiske eller fysiske personer pålagt registreringsplikt i Verdipapirsentralen ( 4-4, pkt.1 asal). Ideelle fond Høringsutkastet behandler to former for ideelle fond. Den ene formen karakteriseres ved at deler av fondets avkastning tilfaller et ideelt formål, mens i den andre karakteriseres ved at fondets investeringer skal følge visse retningslinjer. Statistisk sentralbyrå har ingen innsigelser til den sistnevnte formen. Den førstnevnte formen skaper imidlertid et problem for statistikken: I nasjonalregnskapet skal avkastning fra fondsandeler betraktes som andelshaverens inntekt uavhengig av hvem som får avkastningen utbetalt. Dersom deler av av-. kastningen tilfaller andre, skal dette betraktes som en overføring (gave) fra andelshaver til mottaker. Dette betyr at SSB for statistikkformål er avhengig av å motta informasjon om hvor stor del av avkastningen som tilfaller andre, og hvem som mottar denne avkastningen. Slik informasjon kan bygges inn i rapporteringen fra verdi-. papirfondene, men den blir vanskelig kontrollerbar dersom ikke informasjonen også framgår av fondenes årsberetning eller vedtekter. SSB finner det noe uklart om 3-3 første ledd nr. 15 pålegger selskapene å angi konkrete mottakere og eventuell prosentvis fordeling av avkastningen mellom mottakerne, dersom det er flere enn en. Videre er det uklart for SSB om man tenker seg at mottakerne og avkastningsprosentene kan varierer fra år til år. Fra SSBs ståsted er det ønskelig at mottakerne og fordelingsprosenter framgår klart av vedtektene, men vi ser at dette muligens kan være upraktisk, siden avvikling av en organisasjon som blir tilgodesett i såfall vil kreve en vedtektsendring i fondet. Imidlertid bør vel formålet som det skal deles ut avkastning til framgå såvidt klart at det ikke kan skape misforståelser hos andelseierne. SSB hadde gjerne sett at 3-3 første ledd nr. 15 presiserte hvordan denne informasjonen skal fremkomme i vedtektene - gjerne ved henvisning til forskrifter/standarder. 42

44 Økonomiske analyser 5/99 Forskrift om årsregnskap mm. for verdipapirforetak Vi viser til brev fra Kredittilsynet av med forskrift om årsregnskap for verdipapirforetak. Statistisk sentralbyrå innhenter på årlig basis regnskapsopplysninger for verdipapirforetak (som ikke er kredittinstitusjon) på elektronisk/papir skjema. Dette skjemaet er i hovedsak lik kvartalsrapportene til Kredittilsynet. Vi er derfor interessert i at verdipapirforetakenes nye oppstillingsplan for resultatregnskap og balanse kan dekke en del statistiske behov. I den forbindelse er det positivt at Kredittilsynet legger opp til en to-deling av regnskaps-!ovens A III nr. 7 i 7.1 Obligasjoner og 7.2 Andre fordringer, slik at vi får skilt dette verdipapiret fra øvrige langsiktige fordringer. Vi ser imidlertid gjerne at Kredittilsynet går noe lengre i forskriften med å isolert fi nansobjektene bankinnskudd, sertifikater, andeler i verdipapirfond og obligasjoner, samt aksjer og grunnfondsbevis fra øvrige finansielle poster både under anleggsmidler og omløpsmidler. For øvrig har vi følgende mer konkrete kommentarer til utkastet, etter paragraf. Paragraf 3-1 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Kryssreferansene til regnskapsloven gjør at denne paragrafen blir noe diffus, og 5513 foreslår at regnskapslovens paragraf 5-8 ikke skal gjelde. I stedet foreslår vi at Kredittilsynet bør opplyse om at omfanget av de finansielle instrumentene skal være som nevnt i verdipapirhandelloven 1-2 annet ledd, samt omfatte andre derivatkontrakter med finansielt oppgjør, og at instrumentene skal vurderes til virkelig verdi dersom de 1. er klassifisert som omløpsmidler 2. inngår i handelsportefølje med henblikk på videresalg 3. omsettes i et aktivt og likvid marked. Paragraf 3-2 Gjeld I regnskapsloven er det under bestemmelsene for vurdering av gjeld henvist til de generelle og spesielle vurderingsreglene for fordringspostene (kapittel 5 i regnskapsloven). I Kredittilsynets forskriftsutkast for verdipapirforetak blir en tilsvarende henvisning til foregående paragraf ( 3-1) noe misvisende i det handelsportefølje og omløpsmidler neppe kan være relevant for gjeld. Vi setter også spørsmålstegn ved om gjeld skal vurderes til virkelig verdi (markedsverdi), feks. om det vil bli krav om å skrive opp gjeld ved fall i markedsrenten. Paragraf 4-2 Balanse Dersom Kredittilsynet ønsker å opprettholde linken til notasjonen i regnskapsloven bør vel todelingen av post B II nr. 2, nummereres 2.1 Fordringer på verdipapirforetak og 2.2 Andre fordringer. Det samme gjelder for øvrig også post D III nr. 8 som trolig burde tildeles nr. 8.1 Gjeld til verdipapirforetak og nr. 8.2 Gjeld til kunder. Paragraf 5-7 Salgsinntekter Spesifikasjon av noteopplysning for salgsinntekter etter virksomhetsområde i 5-7 kunne med fordel vært innarbeidet direkte i resultatregnskapet (post 1 i regnskapslovens oppstillingsplan). Paragraf 5-9 Aksjer og andeler i andre selskaper I fjerde ledd bes det bl.a. om spesifikasjon av børsnoterte aksjer og andelers andel av balanseført verdi under post B III nr. 5 Andre finansielle instrumenter. SSB er av den oppfatning at uavhengig av verdsetting som markedsbasert verdipapirer, skal vel børsnoterte aksjer føres under B III nr. 2 Markedsbaserte aksjer. Utkast til norsk regnskapsstandard om finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter Det vises til Deres brev av 10. desember 1998, vedrørende utkast til norsk regnskapsstandard om finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter. Statistisk sentralbyrå ønsker aktivt å benytte eksisterende regnskapsinformasjon som grunnlag for offisiell statistikk. Dette betinger størst mulig sammenlignbarhet og ensartethet i måten regnskapene stilles opp på, og at de nødvendige spesifikasjoner er gitt. På bakgrunn av dette har Statistisk sentralbyrå enkelte kommentarer til utkastet til norsk standard om finansiell risiko og bruk av finansielle instrumenter. Utkastet til standard inkluderer også tradisjonelle finansielle instrumenter som kundefordringer, innlån og utlån. I tillegg omfattes finansielle derivater som terminkontrakter, opsjoner mm. og råvarebaserte derivater med muligheter for kontant oppgjør, dvs. terminkontrakter, futures og opsjoner på for eksempel kraft, metaller og olje. Finansielle instrumenter har dermed i standarden en videre betydning enn regnskapsloven. I loven benyttes begrepet fi nansielle instrumenter i de paragrafene som omhandler markedsverdiprinsippet, og da brukes begrepet med henvisning til verdipapirhandellovens definisjoner. Statistisk sentralbyrå mener derfor at begrepsbruken bør endres. Generelt er det en fordel om mest mulig av opplysningene som ikke fremkommer direkte av regnskapet gis i noter, og da fortrinnsvis kvantifisert. I denne sammenheng er det spesielt opplysninger om virkelig verdi og mer-/mindreverdier i forhold til balanseførte verdier som er viktige for Statistisk sentralbyrå. Det ville være fordelaktig om også alminnelig regnskapspliktige ble pålagt å gi slike opplysninger, i tillegg til store foretak. I forhold til det tidligere diskusjonsnotatet er høringsutkastet gjort lettere tilgjengelig gjennom språklige og presentasjonsmessige endringer. Utkast til norsk regnskapsstandard om immatrielle eiendeler Det vises til Deres brev av 10. desember 1998, vedrørende utkast til norsk regnskapsstandard om immatrielle eiendeler. Statistisk sentralbyrå ønsker aktivt å benytte eksisterende regnskapsinformasjon som grunnlag for offisiell statistikk. Dette betinger størst mulig sammenlignbarhet og ensartethet i måten regnskapene stilles opp på, og at de nødvendige spesifikasjoner er gitt. På bakgrunn av dette har Statistisk sentralbyrå enkelte kommentarer til utkastet til norsk standard om immatrielle eiendeler. For statistikkformål er det generelt viktig at poster i resultatregnskap og balanse som omhandler immatrielle eiendeler ikke omfatter real- eller finanskapital. Statistisk sentralbyrå ser positivt på at standarden i utgangspunktet gjelder alle foretak, og at det ikke er gitt egne anbefalinger til små eller alminnelige foretak. Generelt skaper det problemer ut fra statistikkformål at det gis anledning til å velge mellom balanseføring og kostnadsføring av utgifter til forskning og utvikling. Statistisk sentralbyrå hadde helst ønsket en mer likeartet praksis. Gitt at valgmuligheten gis, ser Statistisk sentralbyrå positivt på at Norsk RegnskapsStiftelse mener at valg av prinsipp (balanse- eller kostnadsføring) må være bindende for det enkelte foretak, og at prinsippet må anvendes ensartet og konsistent. Ved eventuelle prinsippendringer bør grunnlaget for dette begrunnes, og konsekvensene bør beregnes og kommenteres. 43

45 Økonomiske analyser 5/99 Green Paper on Public Sector Information in the Information Society. Innspill og kommentarer fra forvaltningen i Norge Vi viser til brev av hvor det bes om eventuelle merknader til nevnte grønnbok. Boka drøfter mange spørsmål som statistikkbyråene er opptatt av, både som brukere av offentlige administrative registre i statistikkproduksjonen, og som viktige aktører i produksjon og formidling av slik informasjon i form av statistikk og analyser. Da boka sier lite eller ingenting om statistikk vil vi gjerne komme med noen kommentarer sett fra den offisielle statistikkens side. Produksjon og formidling av denne er i de fleste land regulert med egne lover (Statistikkloven i Norge). Den offisielle statistikken skal dekke både det offentliges, næringslivets, og allmenhetens behov (informasjon som grunnlag for planlegging og politikkoppfølging, like konkurransevilkår og demokratiutvikling), og hvordan denne formidles og reguleres kan tjene som et eksempel i forhold til flere av de problemstillinger som reises i grønnboka. Grønnboka stiller spørsmål om europeiske metadata (data om data). Det er her tenkt på informasjon om hva som fins hvor informasjonen er tilgjengelig. Dette er viktig nok, men vel så viktig er at den informasjonen som formidles følges av metadata som gir brukeren kunnskap om hvordan informasjonen kan brukes og om dens kvalitet. Dette omfatter for eksempel opplysninger om definisjoner, standarder brukt ved utarbeiding av informasjonen, eventuelle mangler i data, usikkerhet, kildehenvisninger og informasjon om eventuell opphavsrett (offisiell statistikk har vanligvis ikke opphaysrett), samt opplysninger om hvor en kan få mer informasjon. Paperet "Guidelines for Statistical metadata on the Internet" som er lagt ved skulle være relevant i denne sammenhengen. Datakvalitet er lite fokusert i grønnboka, til tross for at dette er en alvorlig mangel med mye offentlige registerdata i dag, og ofte et hinder for videre utnytting og gjenbruk av slike data. (marginalkostnadsprinsippet). Internett har ikke slike kostnader, men spesiell tilrettelegging av statistikken for enkelte brukere prises for å dekke ekstrakostnadene ved dette. Selv om de fleste statistikkbyråer følger marginalkostnadsprinsippet, varierer det noe hva som regnes inn i de marginale kostnadene. Det er mer uklart hvordan det skal prises i forhold til videreformidlere, og framveksten av Internett har gjort denne problemstillingen mer aktuell enn før. I dette tilfellet angir NOU 94:17 at en kan ta markedspris, noe som fører til prisdiskriminering som er problematisk på Internett. Mens de nasjonale statistikkbyråene stort sett plasserer seg i lavprisdelen av informasjonsmarkedet, plasserer de nasjonale kartverkene i Europa (ikke i USA og Canada) seg i den andre delen, noe som også vises i eksempler i grønnboka. Kart er i motsetfling til offisiell statistikk underlagt opphavsrett. Dette er av og til problematisk når en skal kombinere statistikk og kart på Internett. I Norge har vi gjennom avtaler og samarbeid med Statens kartverk sikret våre egne behov for å kunne presentere statistikken også på kart. Det er en selvfølge at det må tas hensyn til personvernet (gjelder også konfidensielle opplysninger om enkeltbedrifter) i utnyttelsen av informasjon fra offentlig (og privat) sektor. I statistikken skal det normalt ikke være mulig å identifisere de enkelte enhetene (unntatt er kommuner og andre administrative enheter), og ikke under noen omstendighet med sensitiv informasjon. Hele statistikkens grunnlag er avhengig av at personvernet blir respektert. Til slutt vil vi påpeke at de nasjonale statistikkbyråer har et omfattende samarbeid med erfaringsutveksling og stanardisering hvor spørsmål som er drøftet i grønnboka, ofte diskuteres. I Europa foregår dette ofte i møter i Eurostat i Luxembourg, og vi regner med at statistikkens organer i det europeiske samarbeidet også blir tatt med på råd i den videre policyutforrning på grunnlag av grønnboka. Prispolitikken varierer noe i Europa, også mht. statistikk. I Norge følger vi en prispolitikk for offisiell statistikk som ligger svært nær USAs og som er i samsvar med det som ble anbefalt i NOU 94:17 "Til informasjonens pris". Offisiell statistikk betraktes som et offentlig gode som i hovedsak er gratis tilgjengelig for allmennheten på internett eller i biblioteker. Papirpublikasjoner prises for å dekke kostnader knyttet til trykking, papir og distribusjon 44

46 Økonomiske analyser 5/99 Forskningspublikasjoner Nye utgivelser Rapporter Reprints Jorn-Arne Jorgensen, Birger Strom og Turid Avitsland: Effektive satser for næringsstøtte 1996 Rapporter 99/14, Sidetall 51. ISBN Denne rapporten belyser næringsstøttens størrelse og sammensetning i 1996 ved hjelp av såkalte effektive støtterater, ERAs (Effective Rates of Assistance). ERA måler den prosentvise effekten av næringspolitikken på konkurranseutsatte næringers evne til faktoravlønning. Beregningene peker ut jordbruket og næringsmiddelindustriene (unntatt produksjon av fiskevarer) som mest støttet i For næringsmiddelindustriene (unntatt produksjon av fiskevarer) spilte skjermingsstøtten en betydelig rolle. For jordbruket var subsidier den viktigste støttekomponenten, men skjermingsstøtten var også viktig for denne næringen. Bygging av skip var også betydelig subsidiert. Andre konkurranseutsatte næringer var i mindre grad støttet. Produksjon av metaller og produksjon av kjemiske råvarer hadde fordel av en viss subsidiering av prisene på elektrisk kraft. Skogbruk, fiske og fangst og produksjon av fiskevarer mottok alle noe næringssubsidier. Produksjon av tekstil- og bekledningsvarer var noe skjermingsstøttet. Ellers er ERA-utslagene små. I denne rappollen har vi sammenliknet ERA for 1996 med en tidligere beregnet ERA for Spesielt jordbruket og produksjon av andre konsumvarer mottok en lavere effektiv støtte, mens foredling av kjøtt og meieriprodukter mottok høyere effektiv støtte i 1996 enn i For jordbruket og produksjon av andre konsumvarer skyldes nedgangen i effektiv støtte hovedsakelig redusert skjermingsstøtte. For foredling av kjøtt og meieriprodukter skyldes økningen i effektiv støtte at innsatsvarer fra jordbruket var mindre skjermet i 1996 enn i Erling Holmoy and Torbjørn Hægeland: Effective Rates of Assistance for Norwegian Industries Reprints no. 139, Sidetall 20. Reprint from The Review of Income and Wealth, Vol. 45, No. 1, Forfatterne har delt arbeidet på følgende måte: Jorgensen har hatt ansvar for budsjettstøtten og for de ikke-tariffære anslagene for jordbruksprodukter og næringsog nytelsesmidler. Åvitsland har hatt ansvar for de ikke-tariffære anslagene for tekstil- og bekledningsvarer og andre industrivarer. Strøm har hatt ansvar for oppdatering av ERA-modellen. 45

47 Økonomiske analyser 5/99 Tidligere utgivelser Statistiske analyser Naturressurser og miljø SA 29, Natural Resources and the Environment SA 26, Naturressurser og miljø SA 23, Sosiale og økonomiske studier Dennis Fredriksen: Projections of Population, Education, Labour Supply and Public Pension Benefits. Analyses with the Dynamic Microsimulation Model MOSART. SOS 101, Knut Einar Rosendahl (ed.): Social Costs of Air Pollution and Fossil Fuel Use A Macroeconomic Approach SOS 99, Thor Olav Thoresen: Mikrosimulering i praksis. Analyser av endringer i offentlige overføringer til barnefamilier. SOS 98, Rapporter Hege Medin: Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder. Empiriske eksempler. Rapporter 99/9. Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken: Energibruk i husholdningene En dokumentasjon av mikrodata etablert for økonometriske formål innenfor prosjektet "Fleksibel energibruk i husholdningene. Rapporter 99/8. Knut Einar Rosenclahl: Vurdering av skadefunksjonsmetoden til bruk på vegprosjekt en case-studie. Rapporter 99/5. Pål Boug: Modellering av faktoretterspørsel i norske næringer. Rapporter 99/3. Anett C. Hansen: Fremskrivning av støybelastning fra veitrafikk. Rapporter 99/1. Håvard Hungnes: Imperfeksjoner i kapitalmarkedet. Påvirker egenkapitalandelen industriinvesteringene i Norge? Rapporter 98/24. Jarle Moen: Produktivitetsutviklingen i norsk industri en analyse av dynamikken basert på mikrodata. Rapporter 98/21. Kjetil Lund: Inntektsfordelinga i den norske landbruksbefolkninga og fordelingseffektar av direkte støtte-ordningar. Rapporter 98/18. Audun Langorgen: Virkninger av lokalt bosettingsmønster på kostnader i kommunal tjenesteyting. Rapporter 98/13. Karin Ibenholt og Henrik Wiig: Massebalanse i den makroøkonomiske modellen MSG-EE. Rapporter 98/10. Audun Langorgen og Rolf Aaberge: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Rapporter 98/8. Karsten R. Gerdrup: Skattesystem og skattestatistikk i et historisk perspektiv. Rapporter 98/6. Synne Mjelve: Økonomisk vekst og fordeling av inntekt i byene i Vest-Agder og Østfold, Rapporer 98/4. Annegrete Bruvoll: The Costs of Alternative Policies for Paper and Plastic Waste. Rapporter 98/2. Discussion Papers Audun Langorgen and Rolf Aaberge: A Structural Approach for Measuring Fiscal Disparities. DP no. 254, Ingvild Svendsen: Female labour participation rates in Norway trends and cycles. DP no. 253, Rolf Aaberge: Sampling Errors and Cross-Country Comparisons of Income Inequality. DP no. 252, Taran Rehn and Erling HolmØY: Welfare Effects of Trade Liberalisation in Distorted Economies. A Dynamic General Equilibrium Assessment for Norway. DP no. 251, Kjell Arne Brekke and Nils Chr. Stenseth: A Bio-Economic Approach to the study of Pastoralism, Famine and Cycles. Changes in ecological dynamics resulting from changes in socio-political factors DP no. 250, Sverre Grepperud, Henrik Wiig and Finn Roar Aune: Maize Trade Liberalization vs. Fertilizer Subsidies in Tanzania: A CGE Model Analysis with Endogenous Soil Fertility. DP no. 249, Morten Soberg: Asymmetric Information and International Tradable Quota Treaties. An experimental evaluation. DP no. 248, Rune Johansen and John K. Dagsvik: The Dynamics of a Behavioral Two-Sex Demographic Model. DP no. 247, John K. Dagsvik and Bjørn H. Vatne: Is the Distribution of Income Compatible with a Stable Distribution? DP no. 246, Elin Berg, Snorre Kverndokk and Knut Einar Rosendahl: Optimal Oil Exploration under Climate Treaties. DP no. 245, Joe Sexton and Anders Rygh Swensen: ECM-algorithms that converge at the rate of EM. DP no. 244, Bjørn E. Naug: Modelling the Demand for Imports and Domestic Output. DP no. 243, Brita Bye: Labour Market Rigidities and Environmental Tax Reforms: Welfare Effects of Different Regimes. DP no. 242, Hege Medin, Karine Nyborg and lan Bateman: The Assumption of Equal Marginal Utility of Income: How Much Does it Matter? DP no. 241, Richard B. Howarth and Kjell Arne Brekke: Status Preferences and Economic Growth. DP no. 240,

48 Økonomiske analyser 5/99 Kjell Arne Brekke, Richard B. Howarth and Karine Nyborg: Are there Social Limits to Growth? DP no. 239, John K. Dagsvik, Ane S. Flaatten and Helge Brunborg: A Behavioral Two-Sex Marriage Model. DP no. 238, Kjersti-Gro Lindquist: The Response by the Norwegian Aluminium Industry to Changing Market Structure. DP no. 237, Karin Ibenholt: Material Accounting in a Macroeconomic Framework. Forecast of waste generated in manufacturing industries in Norway. DP no. 236, Erik Biørn, Kjersti-Gro Lindquist and Terje Skjerpen: Random Coefficients and Unbalanced Panels: An Application on Data from Norwegian Chemical Plants. DP no. 235, John K. Dagsvik and Leif Brubakk: Price Indexes for Elementary Aggregates Derived from Behavioral Assumptions. DP no. 234, Morten Soberg: Uncertainty and International Negotiations on Tradable Quota Treaties. DP no. 233, Runa Nesbakken: Price Sensitivity of Residential Energy Consumption in Norway. DP no. 232, Runa Nesbakken: Residential Energy Consumption for Space Heating in Norwegian Households. A Discrete-Continuous Choice Approach. DP no. 231, Rolf Aaberge, Ugo Colombino and Steinar Strom: Social Evaluation of Individual Welfare Effects from Income Taxation. Empirical Evidence Based on Italian Data for Married Couples. DP no. 230, John K. Dagsvik, Yu Zhu and Rolf Aaberge: A Framework for Empirical Modelling of Consumer Demand with Latent Quality Attributes. DP no. 229, Kjell Arne Brekke and Erling Moxnes: Do Models Improve Fishery Management? Empirical Evidence from a Experimental Study. DP no. 228, Kjell Arne Brekke and Richard B. Howarth: The Social Contingency of Wants Implications for Growth and the Environment. DP no. 227, Ingvild Svendsen: Rational Expectations in Price Setting Tests Based on Norwegian Export Prices. DP no. 226, Bjorn H. Vatne and John K. Dagsvik: Estimation of Generalized Extreme Value Models by a Max-spectral Representation. DP no. 225, Erling HolmOy: A General Equilibrium Evaluation of Aggregate Welfare Effects from Improved Sectoral Efficiency. Empirical Evidence for Norway. DP no. 224, Leif Brubakk and John K. Dagsvik: Consumer Demand and Unobservable Product Attributes. DP no. 223, John K. Dagsvik: Nonparametric Identification of Discrete Choice Models. DP no. 222, John K. Dagsvik: Choice among Lotteries when Preferences are Stochastic. DP no. 221, Tor Jakob Klette og Jarle Mon: From Growth Theory to Technology Policy - Coordination Problems in Theory and Practice. DP no. 219, Rolf Aaberge og Yu Zhu: The Pattern of Household Savings during a Hyperinflation. The Case of Urban China in the Late 1980s. DP no. 217, Hilde Christiane Bjørnland: Economic Fluctuations in a Small Open Economy - Real versus Nominal Shocks. DP no. 215, Karine Nyborg: Non-Verifiable Emissions, Voluntary Agreements, and Emission Taxes. DP no. 214, Morten G. Soberg: "EPA's New Emissions Trading Mechanism: A Laboratory Evaluation" - A Cornment. DP no. 213, Rolf Aaberge: UMP Unbiased Tests for Multiparameter Testing Problems with Restricted Alternatives. DP no. 212, Karl Ove Aarbu og Jeffrey K. MacKie-Mason: Why some Corporations Pay More Tax than Necessary. DP no. 211, Torbjørn Eika og Knut A. Magnussen: Did Norway Gain from the Oil Price Shock? DP no. 210, Jon Gjerde, Sverre Grepperud og Snorre Kverndokk: Optimal Climate Policy under the Possibility of a Catastrophe. DP no. 209, Reprints Anne Sofie Jore, Terje Skjerpen and Anders Rygh Swensen: Testing for Purchasing Power Parity and Interest Rate Parities on Norwegian Data Reprints no. 138, Solveig Glomsrød, Maria Dolores Monge and Haakon Vennemo: Structural Adjustment and Deforestation in Nicaragua. Reprints no. 136, Rolf Aaberge and Ingrid Melby: The Sensitivity of Income Inequality to Choice of Equivalence Scales Reprints no. 135, Annegrete Bruvoll and Karin ibenholt: Green Throughput Taxation. Environmental and Economic Consequences. Reprints no. 134, Brita Bye: Optimal miljøbeskatning - teori og empiri. Reprints no. 133, Olav Bjerkholt: Interaction between Model Builders and Policy Makers in the Norwegian Tradition. Reprints no. 132, Hilde Christiane Bjørnland: The Economic Effects of North Sea Oil on the Manufacturing Sector. Reprints no. 131, Annegrete Bruvoll: Taxing Virgin materials. An Approach to Waste Problems. Reprints no. 129, Annegrete Bruvoll and Karin Ibenholt: Future Waste Generation. Forecasts on the Basis of a Macroeconomic Model. Reprints no. 128, Lasse S. Stambøl, Nils Martin Stolen and Turid Avitsland: Regional Analysis of Labor Markets and Demography. A Model Based Norwegian Example. Reprints no. 127,

49 Økonomiske analyser 5/99 Kjell Ame Brekke: Hicksian Income from Resource Extraction in an Open Economy Reprint no. 126, Bente Halvorsen and Kjartan Scelensminde: Differences between Willingsness-to-Pay Estimates from Open-Ended and Discrete- Choice Contingent Valuation Methods. The Effects of Heteroscedasticity Reprint no. 125, Asbjørn Aaheim and Karine Nyborg: On the Interpretation and Applicability of a "Green National Product". Reprints no. 122, Hilde Christiane Bjørnland: Håpløse spådommer, bølgeteori og falske sykler. Reprints no. 119, Karine Nyborg: Some Norwegian Politicians' Use of Cost- Benefit Analysis. Reprints no. 118, Petter Jakob Bjerve og Helge Brunborg: Befolkningskommisjonen gjennom 50 år Reprints no. 117, Rolf Aaberge: Interpretations of changes in rankdependent measures of inequality Reprints no. 116, Einar Bowitz: Disability benefits, replacement ratios and the labour market. A time series approach Reprints no. 115, Hilde Christiane Bjørnland: Estimering av underliggende inflasjon Reprints no. 114, Knut H. Alfsen, Torstein A. Bye, Solveig Glomsrød og Henrik Wiig: Theory and Applications. Soil degradation and economic development in Ghana. Reprints no. 112, Hege Roll- Hansen: Å telle de ville. Reprints no. 111:12-19, Elin Berg, Snorre Kvemdokk og Knut Einar Rosendahl: Market Power, International CO,, Taxation and Oil Wealth. Reprints no. 110, Documents Morten Soberg: Experimental Economics and the US Tradable SO') Permit Scheme: A Discussion of Parallelism. Documents 99/5. Erling Holmøy, Birger Strøm and Turid Avitsland: Empirical characteristics of a static version of the MSG-6 model. Documents 99/1. Kjell Ame Brekke and Jon Gjerde: Optimal Environmental Preservation with Stochastic Environmental Benefits and Irreversible Extraction. Documents 98/21. Kjell Ame Brekke (Coauthor on appendix: Jon Gjerde): Hicksian Income from Stochastic Resource Rents. Documents 98/20. Solveig Glomsrød: Integrated Environmental-Economic Model of China. A paper for initial discussion. Documents 98/17. John K. Dagsvik: Probabilistic Models for Qualitative Choice Behavior: An Introduction. Documents 98/15. /Line Cappelen, Robin Choudlzury, Per Richard Johansen og Knut A. Magnussen: The Selection Model of Saudi Arabia. Revised Version Documents 98/6. Notater Bente Halvorsen: Dokumentasjon av analysefiler til prosjektet "Fleksibel energibruk i husholdningene". Forbruksundersøkelsen Notater 99/22. Bente Halvorsen: Dokumentasjon av analysefiler til prosjektet "Fleksibel energibruk i husholdningene". Prisdata for varer og tjenester ( ), husholdningstariffer for elektrisitet ( ) og temperaturdata ( ). Notater 99/21. Bente Halvorsen og Knut Reidar Wangen: Dokumentasjon av utdrag fra skattestatistikken for kobling mot forbruksundersøkelsen. Notater 99/20. Arne Jon lsachsen, Svein Oskar Stoknes og Geir H. Bjønnes: Den store gjettekonkurransen. Notater 99/16. Morten Soberg: Instruksjonar til og data frå eksperiment om internasjonal kvotehandel. Notater 99/7. Karin Ibenholt og Kjell Ame Brekke: Rammevilkår for produksjon av brukt papir. Notater 99/2. Terje Skjerpen: Konsumfordelingssystemet i KVARTS. Teknisk dokumentasjon. Notater 98/100. Ingvild StrOmsheim Wold: Modellering av husholdningenes transportkonsum for en analyse av grønne skatter. Muligheter og problemer innenfor rammen av en nyttetremodell. Notater 98/98 Kjell Arne Brekke: Om metoder for beregning av miljøprofil for ulike varer, og hva vi trenger det til. Notater 98/97. Lars Lindholt: Rammevilkår for energigjenvinning av plast. Notater 98/91. Joseph Sexton: Fremskrivning av tidsserier i KNR. Notater 98/88. Øystein DØ/il: Temperaturkorrigering av energiforbruket. En empirisk analyse. Notater 98/81. Kjell Arne Brekke og Rolf Aaberge: Ekvivalensskala og velferd. Notater 98/78. Morten Søberg: Omsetjelege kvotar og internasjonale miljøavtalar. Notater 98/66. Finn Aune, Torstein Bye og Mona I. Hansen: Gasskraft i Norge fram mot 2020? Notater 98/38. Torstein the: Fleksibel gjennomføring av en klimaavtale. Notater 98/57. Finn Roar Aune, Torstein Bye, Mona Irene Hansen og Tor Amt Johnsen: Kraftpris og skyggepris på CO2-utslipp i Norge til Notater 98/54. Erling Holm0Y: Hvordan generelle likevektseffekter bidrar til prisfølsomheten i den norske el-etterspørselen. Dokumentasjon av beregningsrutiner. Notater 98/53. 48

50 Økonomiske analyser 5/99 Ingrid Melby og Rolf Aaberge: Sammenligning og fordeling av husholdsinntekt blant barn og eldre. Notater 98/39. Lars Lindholt: Dynamiske oljemodeller: Intertemporal optimering og adferdssimulering. Notater 98/22. 49

51 Økonomiske analyser 4/99 Innholdsfortegnelse for ØKONOMISKE ANALYSER (OA) og ECONOMIC SURVEY (ES) de siste 12 måneder Innholdsfortegnelse for tidligere utgivelser av Økonomiske analyser og Economic Survey kan fås ved henvendelse til Eva lvås, Statistisk sentralbyrå, telefon: , telefax: , E-post: Økonomiske analyser OA 5/98: Konjunkturtendensene, Erling Holmøy, Øystein Olsen og Birger Strom: Hva bestemmer prisfølsomheten i den norske eletterspørselen? OA 6/98: Konjunkturtendensene, OA 7/98: Internasjonale klimaavtaler og konsekvenser for Norge, 3-4. Annegrete Bruvoll og Torstein Bye: Utslipp av metan og kvotepriser på klimagasser, Lars Lindholt: Kyotoprotokollen, prisen på CO/-kvoter og konsekvenser for norsk petroleumssektor, Finn Roar Aune, Torstein Bye og Tor Arnt Johnsen: Hva betyr en gjennomføring av Kyotoprotokollen for det norske og nordiske kraftmarkedet? Halyard Hansen og Kristin Olsen: Forsikring i nasjonalregnskapet, OA 8/98: Torstein Bye og Bente Halvorsen: Økonomiske målsettinger og resultater av energiloven, Lasse Sigbjørn Stambøl: Regional mobilitet i arbeidsstyrken. Bruttostrørnsanalyser og tilbudssidetilpasninger i de regionale arbeidsmarkedene, Eline Aas: Planlagte reformer og arbeidskraftbehov i det kommunale tjenestetilbudet mot Ar 2010, Paal Sand: KOSTRA - Ny giv for sammenlignbar statistikk for kommuner og fylkeskommuner, Tor Skoglund: Historisk nasjonalregnskap, A9/98: Konjunkturtendensene, Taran Ftehn, Jørn-Arne Jørgensen og Turid Avitsland: Utviklingen i skjermingsstøtten til norske næringer på 1990-tallet, Geir H. Bjønnes, Arne Jon lsachsen og Svein Oskar Stoknes: Den store gjettekon- kurransen. Treffsikkerheten i makroøkono- Economic Survey miske prognoser, OA 1/99: Økonomisk utsyn over året 1998, OA 2/99: Morten SOberg: Kyoto-protokollen og internasjonal handel med utsleppskvotar. Er marknadsmakt noko problem, 3-8. Erik Fjterli: Betydningen av uregistrerte formuesinntekter for observert inntektsulikhet, Gudrun Rogdaberg og Nils Martin Stolen: Tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell, Dan Arild Gallefoss: Forsikring i Norge, Høringsuttalelse: Fondering av folketrygden? OA 3/99: Ann Christi'? Bøeng og Torstein Bye: Avkastning i kraftsektoren i Norge, Lars Lindholt: Rammevilkår for energigjenvinning av plastavfall, Hege Marie Edvardsen: BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse, Høringsuttalelser: Finansforetak mv., Helseregistre og elektronisk behandling av helseopplysninger, Strategisk plan for NSD , Endringer i kreditttilsynsloven, Flatere skatt. OA 4/99: Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen: Okningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen: Universell eller inntektsavhengig barnetrygd? Karin Ibenholt: Effektiv støtte til produsenter av brunt papir, Tore Halvorsen: Reviderte nasjonalregnskapstall for , Thomas Olsen: Offentlig forvaltnings inntekter i 1998, ES 2/98: Economic trends, Torbjørn Eika and Knut Moum: Monetary policy as an instrument in the current economic situation in Norway, Erling Joar FlOttum: Norwegian national accounts. Status in terms of quality and contents after the introduction of new international standards and the latest general revision, ES 3/98: Economic trends, Julie Aslaksen, Trude Fagerli and Hanne A. Gravningsmyhr: An input-output approach to unpaid household production and consumption in Norway, ES 4/98: Economic trends, Lars Lindholt: The Kyoto Protocol, the price of CO/ permits and consequences for the Norwegian petroleum sector, Annegrete Bruvoll and Torstein Bye: Methane emissions and permit prices for greenhouse gases, ES 1/99: Economic survey 1998, Torstein Bye and Bente Halvorsen: Economic objectives and results of the Energy Act,

52 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Konjunkturindikatorer for Norge Tabell Side Figur Side Konjunkturbarometeret 1.1. Konjunkturbarometer, industri og bergverk. Sesongjustert og glattet 2* 1.1. Konjunkturbarometer. Produksjon og sysselsetting, faktisk utvikling 3* 1.2. Konjunkturbarometer. Generell bedømmelse av utsiktene, neste kvartal 3* 1.3. Konjunkturbarometer. Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsnivå 3* 1.4. Konjunkturbarometer. Faktorer som begrenser produksjonen i industrien 3* Ordre 2.1. Ordretilgang. Sesongjusterte og glattede verdiindekser 2* 2.2. Ordrereserve. Sesongjusterte og glattede verdiindekser 2* 2.1 Ordre. Odretilgang og ordrereserve i industri ialt 3* 2.2. Ordre. Ordretilgang og ordrereserve i bygg og anlegg i alt.. 3* Arbeidskraft 3.1. Arbeidsmarked personer og prosent. Sesongjustert... 4* 3.1. Arbeidsstyrke, sysselsetting og ukeverk 5* 3.2. Arbeidsledige og beholdning av ledige plasser 5* Produksjon 4.1. Produksjon: Sesongjusterte volumindekser 1995=100 4* 4.2. Produksjon og omsetning. Indekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året før 6* Investeringer 5.1. Investeringer. Mrd. kroner 6* 5.2. Investeringer. Mrd. kroner. Årsanslag for investeringsåret (år t) gitt på ulike tidspunkter 6* 5.3. Igangsetting av nye bygg og bygg under arbeid 8* 4.1 Produksjon Olje og naturgass 5* 4.2. Produksjon. Industri og kraftforsyning 5* 4.3. Produksjon Innsatsvarer og energivarer 5* 4.4. Produksjon. Investeringsvarer og konsumvarer 5* 4.5. Produksjonsindeks for bygg og anlegg 7* 4.6. Hotellovernattinger 7* 5.1 Antatte og utførte investeringer i industri 7* 5.2. Årsanslag for påløpte investeringskostnader i industri og bergverk gitt på ulike tidspunkter 7* 5.3. Årsanslag for påløpte investeringskostnader i oljevirksomheten gitt på ulike tidspunkter 7* 5.4. Årsanslag for påløpte investeringskostnader i kraftforsyning gitt på ulike tidspunkter 7* 5.5. Bygg satt i gang. Boliger 9* 5.6. Bygg satt i gang. Driftsbygg 9* 5.7. Bygg under arbeid 9* Forbruk 6.1. Forbruksindikatorer 8* 6.1 Detaljomsetning 9* 6.2. Varekonsumindeks 9* 6.3. Registrerte nye personbiler 9* Priser 7.1. Pris- og kostnadsindekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året før 10* 7.2. Produktpriser: Nivå og prosentvis endring fra samme periode året før 10* 7.3. Prisindekser: Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for 12* 7.4. Timelønn i industri, bygg og anlegg 12* Finansmarked 8.1. Utvalgte norske rentesatser. Prosent 12* 8.2. Eurorenter og effektiv avkastning på statsobligasjoner. Prosent 13* 8.3. Valutakurser og Norges Banks penge- og kredittindikatorer.. 13* Utenrikshandel 9.1. Innførsel og utforsel av varer. Mill. kroner Sesongjustert 14* 9.2. Utenriksregnskap. Mill. kroner 14* 7.1. Pris- og kostnadsindekser. Nivå og endring 11* 7.2 Produktpriser.Nivå og endring 11* 7.3. Boligpriser 11* 7.4. Spotpris elektrisk kraft 11* 7.5. Spotpris Brent Blend 11* 7.6 Spotpris aluminium og treforedlingsprodukter 11* måneders eurorente 15* 8.2. Utlånsrente og innskuddsrente 15* 8.3. Valutakursindekser 15* 8.4. Norges Banks penge- og kredittindikator 15* 9.1 Utenrikshandel 15* 9.2. Driftsbalansen 15* 1

53 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 5/99 Kjemiske råvarer 1.1. Konjunkturbarometer, industri og bergverk. Sesongjustert og glattet Faktisk utvikling fra foregående kvartal og forventet utvikling i kommende kvartal. Diffusjonsindeksl Kapasitets- Produksjon Sysselsetting utnytting 2 Faktisk Forventet Faktisk Forventet Prosent Faktorer som begrenser produksjonen. Prosent av foretakene Etterspørsel Kapasitet Arbeidskraft Råstoff kvartal 56,2 55,5 53,5 49,1 81,4 53,9 9,4 5,9 2. kvartal 54,4 60,0 53,1 50,9 81,5 50,8 9,7 7,5 3. kvartal 55,4 61,4 54,1 52,4 82,0 49,6 10,4 8,6 4. kvartal 58,0 61,4 55,7 52,7 82,3 48,3 12,4 9, kvartal 59,6 61,5 56,4 52,3 82,6 45,8 15,4 9,1 2. kvartal 60,8 60,6 56,0 52,8 82,9 44,5 15,8 9,5 3. kvartal 61,4 61,9 55,0 54,6 83,0 45,8 14,3 10,2 4. kvartal 58,6 62,0 53,7 54,7 82,8 48,1 13,3 10, kvartal 56,0 59,3 53,0 52,9 82,5 51,0 12,3 10,8 2. kvartal 55,1 54,5 52,2 49,6 82,3 54,5 10,9 10,5 3. kvartal 53,8 51,5 50,4 45,9 81,9 58,3 10,2 9,0 4. kvartal 50,9 50,5 47,4 43,0 81,9 62,2 9,1 6, kvartal 49,8 51,0 45,4 41,7 82,4 64,7 8,5 5,2 Beregnet som summen av andelen av foretakene som har svart STØRRE og halvparten av andelen av foretakene som har svart UENDRET. 2 Veidd gjennomsnitt for kvartalet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2,6 3,4 4,1 4,4 4,3 4,1 4,0 3,9 3,7 3,6 3,5 3,1 2, Ordretilgang. Sesongjusterte og glattede verdiindekser I alt Ordrebasert industri Metaller og Maskiner metallvarer og utstyr ,3 100,2 101,4 99, ,1 109,4 140,3 136, ,0 121,8 163,1 164, ,7 125,0 169,3 137, kvartal 122,8 115,0 154,0 154,8 3. kvartal 123,8 127,5 170,1 163,0 4. kvartal 131,6 137,1 184,7 182, kvartal 139,0 137,1 189,1 165,5 2. kvartal 140,6 129,3 180,6 138,9 3. kvartal 130,8 120,6 161,6 130,7 4. kvartal 116,3 113,0 145,9 113, kvartal 111,0 107,5 137,6 92,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kjemiske råvarer I alt Bygg og anlegg Anlegg 104,6 117,4 98,8 104,0 109,1 124,4 97,7 102,8 122,3 137,1 95,6 116,0 127,4 152,2 114,3 128,9 122,7 127,1 81,3 110,3 124,6 137,0 97,4 117,4 124,0 155,5 120,2 126,9 124,3 165,6 128,5 132,2 123,5 159,9 123,0 131,0 126,7 145,8 108,3 127,2 135,0 137,7 97,2 125,2 141,1 Andre bygg 144,2 159,1 191,9 205,6 186,3 192,1 206,0 217,3 211,8 197,2 195, Ordrereserve. Sesongjusterte og glattede verdiindekser I alt Ordrebasert industri Metaller og Maskiner metallvarer og utstyr ,7 99,9 100,4 102, ,1 99,2 91,1 147, ,7 108,0 104,0 177, ,7 138,1 119,0 182, kvartal 126,4 101,8 98,4 165,4 3. kvartal 130,5 110,0 104,3 179,1 4. kvartal 136,8 122,2 117,2 200, kvartal 141,1 132,9 127,0 204,1 2. kvartal 142,1 139,3 126,0 191,5 3. kvartal 137,5 141,5 116,8 177,5 4. kvartal 126,2 138,5 106,2 157, kvartal 115,6 133,3 99,2 144,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bolig- bygg I alt Bygg og anlegg Anlegg Transportmidler Transportmidler Boligbygg 103,6 116,3 93,1 125,7 108,9 132,2 102,9 135,7 123,2 144,1 97,6 161,6 135,9 169,5 114,2 187,5 121,2 139,3 91,8 157,3 127,1 142,8 94,8 163,3 129,4 154,1 105,8 173,7 130,4 166,2 115,3 186,6 132,0 172,1 118,1 191,8 136,2 171,2 114,8 187,8 145,1 168,4 108,6 183,8 153,3 Andre bygg 153,3 179,7 218,0 258,4 214,3 219,9 230,9 246,6 257,8 262,7 266,6 2

54 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 1.1 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Fig. 1.2 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Produksjon og sysselsetting, faktisk utvikling, kvartal. Generell bedømmelse av utsiktene, neste kvartal. Sesongjustert og glattet diffusjonsindeks 1) Prosent Sesongjustert og glattet diffusjonsindeks 1) Prosent ,g s' Produksjon Sysselsetting 1) Se fotnote 1) til tabell 1.1 Kilde: Statistisk sentralbyrå ) Se fotnote 1) til tabell 1.1 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 1.3 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsnivå, kvartal. Sesongjustert og glattet. Prosent Fig. 1.4 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Faktorer som begrenser prod. i industrien, kvartal. Andel av foretakene. Sesongjustert og glattet. Prosent I Kilde: Statistisk sentralbyrå. - Kapasitet Kilde: Statistisk sentralbyrå. - - Arbeidskraft Fig. 2.1 Ordre (kvartal) Fig. 2.2 Ordre (kvartal) Ordretilgang og ordrereserve. Ordrebasert industri ialt. Ordretilgang og ordrereserve. Bygg og anlegg ialt. Verdiindekser. Sesongjustert og glattet. 1995=100 Verdiindekser. Sesongjustert og glattet. 1. kv. 1992= Ordretilgang - - Kilde: Statistisk sentralbyrå. Ordrereserve - Ordretilgang - - Ordrereserve Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3*

55 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for NorgeØkonomiske analyser 5/ Arbeidsmarked personer og prosent. Sesongjustert Arbeidskraftundersøkelsen1 Arbeidsledig- Arbeids- het. Prosent Registrerte Sysselsatte Ukeverk Arbeidsledige styrken av arbeids- ledige2 styrken ,9 117, ,4 108, ,8 96, ,1 78, ,2 59, Desember ,6 66, Januar ,6 65,7 Februar ,4 64,6 Mars ,3 61,1 April ,5 59,6 Mai ,4 58,4 Juni ,4 57,2 Juli ,2 56,2 August ,1 57,2 September ,9 57,5 Oktober ,9 58,0 November ,1 58,4 Desember ,0 59, Januar ,2 59,2 Februar ,2 58,6 Mars ,3 58,4 April 57,9 Mai 55,5 Arbeidsdirektoratet Registrerte Tilgang på ledige og ledige personer stillinger på tiltale Beholdning av ledige stillinger 171,4 23,5 7,6 150,8 23,1 8,9 131,3 26,2 10,1 100,7 32,8 14,2 74,2 39,9 18,7 88,0 35,2 17,0 84,8 39,4 16,9 83,0 39,3 17,8 79,6 35,9 17,9 77,8 39,9 18,2 75,7 38,9 19,0 74,0 36,6 19,6 70,7 39,2 18,8 69,6 39,4 21,4 69,8 44,3 19,0 69,0 38,8 19,1 68,5 37,8 18,9 67,7 48,8 17,6 67,3 36,1 18,2 67,0 39,7 18,0 66,9 41,0 17,1 66,7 39,3 18,2 64,2 41,2 19,3 1 Tre måneders glidende sentrert gjennomsnitt. Tallene for februar, mai, august og november gir gjennomsnittet for henholdsvis 1., 2., 3. og 4. kvartal 2 Tallene er justert bakover for brudd i serien fra januar Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeidsdirektoratet Produksjon. Sesongjusterte volumindekser. 1995=100 Total indeks l Etter næring Råolje og Ind ustri naturgass ,7 92,2 97,5 92,5 97,0 95,9 98,7 92, ,3 100,1 100,2 100,4 100,1 100,1 100,3 100,1 100, ,4 113,3 102,8 83,8 101,4 103,4 103,8 108,1 104, ,1 116,3 106,3 92,0 104,9 106,9 111,5 107,5 115, ,1 109,5 109,0 95,6 107,5 113,4 111,0 103,0 118, Oktober 112,0 118,2 108,7 103,6 107,0 110,6 113,5 109,0 120,1 November 111,2 117,3 107,7 95,1 106,6 110,1 111,7 108,6 124,0 Desember 110,9 120,4 108,8 93,2 107,3 110,3 112,6 111,0 123, Januar 108,7 117,0 107,2 91,5 106,6 108,9 109,5 105,7 124,9 Februar 108,9 112,8 108,6 87,3 107,0 110,7 112,6 105,9 126,0 Mars 110,0 113,4 109,5 94,1 107,7 113,2 113,9 105,4 126,1 April 109,3 112,7 109,6 92,8 108,2 111,7 113,2 104,3 126,9 Mai 108,1 108,7 109,4 90,4 109,0 113,7 110,6 101,3 123,0 Juni 108,7 112,0 108,0 95,9 106,1 111,6 110,6 107,8 118,6 Juli 106,8 111,6 109,6 96,6 111,3 112,6 108,2 104,8 117,2 August 105,8 95,3 109,9 111,3 109,8 114,7 110,0 93,2 113,5 September 110,4 108,1 109,5 101,6 107,4 114,4 111,2 104,5 112,5 Oktober 107,1 106,6 109,1 100,8 105,7 114,8 112,5 100,5 110,7 November 106,8 107,4 109,2 94,3 105,6 116,1 112,2 100,9 108,1 Desember 106,2 108,9 108,3 90,9 105,2 117,8 107,2 101,1 111, Januar 108,0 111,1 108,1 93,8 105,1 114,0 110,0 101,8 Februar 107,3 108,1 108,4 95,1 105,8 114,1 109,8 103,3 Mars 106,2 105,2 110,0 92,9 107,2 114,9 113,1 99,4 1 Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og kraftforsyning. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kraftforsyning Innsatsvarer Etter sluttanvendelse Investeringsvarer Konsumvarer Energivarer Nye bygg 4

56 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 3.1 Arbeidsstyrke, sysselsetting og ukeverk Millioner. Sesongjusterte og glattede månedstall ?"., -11 / 1.85,7 v, t 1994 L Sysselsatte - - Ukeverk, gjennomsnitt per uke (høyre akse) Arbeidsstyrke Kilde: Statistisk sentralbyrå., Fig. 3.2 Arbeidsledige og beholdning av ledige stillinger, månedstall Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert og glattet AKU-ledige - - Reg. ledige og pers. på arb.markedstiltak 1) Ledige stillinger (høyre akse) 1) 1) Justert bakover for brudd i serien fra januar 99 Kilde: Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå Fig. 4.1 Produksjon: Olje og naturgass Råolje (mill tonn) og naturgass (mrd. Sm3) Ujusterte månedstall. Fig. 4.2 Produksjon: Industri ialt og kraftforsyning Sesongjusterte og glattede volumindekser. 1995=100 Månedstall Råolje Naturgass Kilde: Oljedirektoratet ' L Industri Kraftforsyning Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1 Fig. 4.3 Produksjon: lnnsatsvarer og energivarer Fig. 4.4 Produksjon: Investerings- og konsumvarer Sesongjusterte og glattede volumindekser. 1995=100 Sesongjusterte og glattede volumindekser. 1995=100 Månedstall Månedstall Innsatsvarer Energivarer Kilde: Statistisk sentralbyrå. lnvesteringsvarer Konsumvarer Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5*

57 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 5/99 NNW 4.2. Produksjon og omsetning. Indekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for Bygge- og anleggsproduksjon. Engroshandelsomsetning. Omsetning for forretningsmessig Hotellomsetning. Volum Volum tjenesteyting. Verdi Verdi Nivå Endring Nivå Endring Nivå Endring Nivå Endring I. 1995=100 I 1995=100 1.kv 1997=100 I 1992= , , ,7 5,6 104, ,6 8,5 112, ,2 2, kvartal 103,5 4,9 100,5 3. kvartal 107,6 5,3 100,6 4. kvartal 113,1 7,1 115, kvartal 107,6 9,3 100,2 2. kvartal 111,5 7,7 116,0 3. kvartal 115,2 7,1 109,8 4. kvartal 124,1 9,7 125, kvartal 119,8 11,3 116,2 2. kvartal 117,2 5,1 116,2 3. kvartal 113,8-1,2 115,7 4. kvartal 118,1-4, kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå. 113,1 7, ,6 1,3 4,3 92,7-122,0 6,5 8,1 110,6 19,3 132,0 8,2 144,9 9,8 6,2 93,2 123,0 6,6 2,9 83,9 149,5 7,4 3,6 104,5 103,8 8,7-0,8 100,0 12,2 115,0 2,9 15,4 111,5 19,6 137,1 11,5 9,1 102,7 22,4 160,6 7,4 8,5 128,2 22,7 115,2 10,9 16,0 116,3 16,3 129,5 12,6 0,2 123,0 10,3 140,8 2,7 5,4 118,3 15,2 177,6 10,6 131,7 14,4 139,8 8, Investeringer. Mrd. kroner Antatte, sesongjust. Industri Utførte, ujustert Utførte, sesongjust. Kraftforsyning Utførte ,9 13,6 13,6 4, ,4 13,8 13,8 4, ,3 14,2 14,2 3, ,7 16,9 16,7 4, kvartal 4,2 3,6 3,7 1,0 3. kvartal 4,0 3,4 3,3 1,1 4. kvartal 4,0 4,4 3,6 1, kvartal 4,3 2,8 3,7 0,7 2. kvartal 4,7 4,0 4,1 1,1 3. kvartal 4,9 4,6 4,4 1,2 4. kvartal 4,8 5,5 4,5 1, kvartal 4,1 2,9 3,9 0,8 2. kvartal 3,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Antatte Oljevirksomhet (ujustert) Utførte I alt Leting Utbygging Felt i drift Rørtransport 48,6 4,6 27,0 6,9 6,1 47,9 5,5 25,3 9,0 6,0 62,5 8,3 35,3 9,2 8,2 79,2 7,6 45,1 12,4 8,4 16,3 17,3 1,9 10,5 2,5 2,1 18,4 15,5 2,1 8,4 2,1 2,6 17,2 16,6 2,4 8,7 2,5 2,4 18,1 16,9 2,2 9,0 2,9 2,0 20,6 20,1 1,6 12,0 3,1 2,1 20,9 21,3 1,9 11,9 3,2 2,5 19,0 20,9 1,8 12,2 3,3 1,7 18, Investeringer. Mrd. kroner. Årsanslag for investeringsåret (år t) gitt på ulike tidspunkter i året for investeringsåret (t-1) og året etter investeringsåret (ti-1) Industri og bergverksdrift Ar t-i 2. kvartal 10,2 10,7 10,1 3. kvartal 10,8 12,2 10,7 4. kvartal 12,7 14,8 12,0 Art i. kvartal 13,8 16,6 13,1 2. kvartal 14,6 16,8 13,2 3. kvartal 15,0 17,5 4. kvartal 14,5 17,1 Ar tii i. kvartal 14,4 17,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kraftforsyning Oljevirksomhet ,1 2,6 3,2 4,7 3,9 33,2 46,4 52,0 2,8 4,6 5,0 43,0 58,5 59,6 3,2 4,3 4,3 51,5 66,4 64,5 3,7 5,6 4,9 54,9 71,0 62,1 4,1 4,7 4,9 57,5 75,9 4,3 5,0 66,2 76,8 4,2 4,8 63,1 77,4 3,9 4,2 62,5 79,2 6

58 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Figur 4.5 Produksjonsindeks for bygg og anlegg Fig. 4.6 Hotellovernattinger Kvartalsvis volumindeks. 1995=100. Månedsindeks. 1992=100. Sesongjustert og trend , j Anlegg Bygg Kilde: Statistisk sentralbyrå go Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 5.1 Investeringer, industri Antatte og utførte per kvartal. Milliarder kroner. Sesongjustert 5.0 Fig. 5.2 Investeringer: Industri og bergverksdrift Påløpte kostnader, årsanslag gitt på ulike tidspunkter Milliarder kroner , 2.5 # Utførte Antatte Kilde: Statistisk sentralbyrå 10 8 Mai Aug Nov Feb Mai Aug Nov Feb t -1 t -1 t -1 t t t t t )ic Kilde. Statistisk sentralbyrå. Fig. 5.3 Investeringer, oljevirksomhet Påløpte kostnader, årsanslag gitt på ulike tidspunkter Milliarder kroner Fig. 5.4 Investeringer, kraftforsyning Påløpte kostnader, årsanslag gitt på ulike tidspunkter Milliarder kroner < / :r 30 al ug Liv al ug ov e 2.0 t -1 t.1 t.1 t t t * Kilde: Statistisk sentralbyrå. Mai Aug Nov Feb Mai Aug Nov Feb t-1 t-1 t-1 t t t t t c Kilde: Statistisk sentralbyrå. 7*

59 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 5/ Igangsetting av nye bygg og bygg under arbeid Bygg satt igang Antall boliger Bolig bruksareal 1000 kvm Andre bygg. Trend. Endring fra Trend. Endring fra Bruksareal. Sesongjustert Sesongjustert forrige periode. forrige periode kvm. nivåi, nvi å Årlig rate. Prosent Årlig rate. Prosent. Trend' Bygg under arbeid. Bruksareal kvm. Utgangen av perioden Boliger. Trend Andre bygg. Trend , , , , , , , , , , September , , Oktober , , November , , Desember , , Januar , , Februar , , Mars , , April , , Mai , , Juni , , Juli , , August , , September , , Oktober , , November , , Desember , , Januar , , Februar , , Tallene er unntatt bygg til jordbruk, skogbruk og fiske. Kilde: Statistisk sentralbyrå Forbruksindikatorer Detaljomsetningsvolum Varekonsumindeks1 Førstegangsregistrerte personbiler Hotellovernattinger, ferie og fritid Trend. Prosent Trend. Prosent Trend. Prosent Trend. Prosent Sesongjustert endring fra Sesongjustert endring fra Sesongjustert endring fra Sesongjustert endring fra indeks forrige periode. indeks forrige periode. nivå forrige periode. nivå forrige periode. Årlig rateårlig rate Årlig rate Årlig rate 1995=100 I 1995=100 I I ,9 4,5 97,3 4,6 92,0 42, ,5 4, ,0 2,9 100,0 2,5 97,3 7, ,3-1, ,6 2,9 104,8 5,2 146,8 50, ,8 1, ,5 4,7 109,2 4,1 155,5 5, ,3-0, ,9 4,9 112,9 3,3 140,2-8,7 8601,1 2, Desember 109,9 5,1 114,0 3,2 15,9-2,4 707,4-1, Januar 111,1 5,2 108,6 3,2 9,8-0,4 698,9-1,3 Februar 109,4 5,2 109,7 4,0 11,2 0,6 659,6-1,0 Mars 111,5 5,0 112,1 6,5 12,6 4,4 699,8 1,5 April 112,1 4,7 114,4 8,4 12,6 7,9 704,8 5,7 Mai 115,5 4,5 115,4 8,0 13,2 4,2 724,1 11,4 Juni 112,4 4,2 113,3 5,5 12,3-3,8 699,3 13,9 Juli 114,8 3,9 115,8 1,3 12,5-15,7 720,5 14,1 August 116,3 3,7 116,2-3,3 12,8-27,8 742,9 10,5 September 113,3 3,5 113,3-6,2 11,7-37,2 741,2 4,8 Oktober 113,6 3,4 113,2-6,5 10,7-41,8 756,9-2,4 November 113,9 3,5 112,5-4,9 11,3-41,7 720,9-8,3 Desember 110,6 3,8 109,8-2,3 9,6-36,8 732,3-10, Januar 115,8 4,3 112,2 0,3 9,6-28,9 704,1-7,0 Februar 117,2 4,8 115,1 1,9 10,0-20,9 712,5 1,3 Mars 115,0 5,0 111,3 3,0 9,9-18,6 712,0 9,1 April 116,8 4,9 9,6-16,6 742,3 12,6 Mai 9,2-17,1 Indikatoren bygger på informasjon om detaljomsetning, førstegangsregistrering av personbiler og omsetning av tobakk, øl, mineralvann, elektrisk kraft, bensin, brensel og fjernvarme. Vektene er hentet fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR). Kilde: Statistisk sentralbyrå. 8*

60 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 5.5 Bygg satt igang Boliger. Bruksareal kvm. månedstall Sesongjustert og trend Fig. 5.6 Bygg satt igang Andre bygg 1) enn boliger. Bruksareal kvm. Månedstall. Trend Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1) Unntatt bygg til jordbruk, skogbruk og fiske. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 5.7 Bygg under arbeid Bruksareal kvm. Månedstall. Trend Fig. 6.1 Detaljomsetning Volumindeks. Månedstall. Sesongjustert og trend 1995= Boliger Andre bygg 1) 1) F.o.m 1993 inkl. jordb.,skogb., fiske Kilde: Statistisk sentralbyrå ,, Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 6.2 Varekonsumindeks Månedstall. Sesongjustert og trend. 1995=100 Fig. 6.3 Registrerte nye personbiler 1000 stk. Månedstall. Sesongjustert og trend ,,,1.,,I.., Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kilde: Vegdirektoratet og Statistisk sentralbyrå. 9

61 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for NorgeØkonomiske analyser 5/ Pris- og kostnadsindekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for Konsumprisindeks Harmonisert konsumprisindeks Niva Endring Norge. EU. Endring Endring Forstegangsomsetning innenlands Byggekostnadsindeks for boliger Niva Endring Niva Endring 1979= =100 I I I 1978= ,8 1,4 164,1 1,4 234,0 3, ,0 2, ,2 1,9 245,2 4, ,3 1,3 0,7 2,4 169,8 1,5 248,0 1, ,1 2,6 2,6 1,7 172,2 1,4 252,9 2, ,2 2,3 2,0 1,3 172,7 0,3 260,4 3, November 271,9 2,3 2,1 1,8 173,1 1,2 254,6 2,2 Desember 272,0 2,3 2,2 1,6 172,7 0,9 254,7 2, Januar 273,2 2,0 1,6 1,3 172,6 0,8 255,4 2,3 Februar 274,1 2,0 1,5 1,3 172,5 0,9 255,9 2,3 Mars 275,6 2,3 1,8 1,3 172,2 0,6 256,4 2,1 April 275,8 2,5 2,2 1,6 172,7 1,0 259,8 2,8 Mai 275,4 2,1 1,8 1,5 173,1 0,8 260,4 3,0 Juni 276,0 2,1 1,8 1,5 172,7 0,4 260,6 2,9 Juli 276,3 2,4 2,3 1,4 173,0 0,2 260,8 2,9 August 275,4 2,1 2,0 1,3 172,6-0,5 261,0 2,9 September 277,7 2,5 2,3 1,2 173,0-0,1 261,3 2,8 Oktober 277,7 2,2 2,0 1,1 172,9-0,1 264,2 3,8 November 278,2 2,3 2,1 1,0 172,7-0,2 264,2 3,8 Desember 278,4 2,4 2,1 1,0 172,4-0,2 264,3 3, Januar 279,4 2,3 2,0 0,9 172,5-0,1 264,8 3,7 Februar 280,1 2,2 2,0 1,0 172,7 0,1 265,6 3,8 Mars 281,9 2,3 2,0 1,2 173,6 0,8 265,8 3,7 April 282,7 2,5 2,2 1,2 174,4 1,0 266,0 2,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Produktpriser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for Produsentprisindeks Spotpriser Eksportprisindeks, tre- Nivå. Elektrisk kraft Brent Blend. Brent Blend. Aluminium. foredlings- produkter. Endring 1981=100 Ore pr. kwh NOK pr. fat USD pr. fat NOK pr. tonn 1994=100 Eksportpris, laks. Nivå. NOK pr. kg ,8 1,3 18,3 111,3 15, ,4 100,00 35, ,7 2,6 11,8 107,8 17, ,3 137,91 30, ,1 2,2 25,4 133,1 20,6 9623,2 130,43 26, ,3 1,4 13,5 135,1 19, ,7 120,49 26, ,2 0,6 11,7 96,5 12,8 9278,2 131,57 28, Desember 161,3 0,4 17,3 124,7 17, ,7 122,22 25, Januar 161,3 0,0 16,3 113,8 15, ,3 130,09 26,01 Februar 161,8 0,7 14,7 106,3 14, ,5 128,23 25,85 Mars 161,3 0,7 13,1 99,6 13,1 9664,8 121,06 26,59 April 162,0 1,3 12,3 101,6 13, ,7 135,47 28,86 Mai 163,1 1,5 10,8 107,1 14, ,3 106,40 29,40 Juni 162,3 0,9 11,9 92,1 12,2 9302,6 132,07 31,59 Juli 162,5 0,6 6,9 92,3 12,1 9494,3 123,26 29,22 August 162,4 0,1 5,4 92,3 12, ,6 143,29 27,81 September 163,0 0,7 8,1 100,9 13, ,9 131,92 27,57 Oktober 162,7 0,2 10,9 94,8 12, ,8 142,46 27,90 November 162,2 0,1 14,3 82,4 11, ,2 131,88 28,10 Desember 161,7 0,2 15,1 74,7 9, ,9 152,67 27, Januar 162,2 0,6 13,8 82,6 11, ,7 173,23 27,67 Februar 162,5 0,4 12,7 79,2 10, ,7 148,68 27,53 Mars 163,4 1,3 10,5 97,0 12, ,2 129,56 27,87 April 164,9 1,8 8,8 118,9 15,3 9012,2 135,18 28,67 Mai 118,7 15, ,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. 1 0*

62 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 7.1 Harmonisert konsumprisindeks Norge og EU Endring fra samme måned året for. Prosent Fi Produsentprisindeks for industri og prisindeks for forstegangsomsetning innenlands Endring fra samme måned året for. Prosent Norge EU Kilde: Eurostat Produsentprisindeks Prisindeks for forstegangsomsetning Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 7.3 Boligpriser Kvartalsindekser. 1991= Fig. 7.4 Spotpris elektrisk kraft Ore pr. kwh. Månedstall Nye eneboliger Brukte selveierboliger Borettslagsboliger Kilde: Statistisk sentralbyrå og NBBL Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 7.5 Spotpris Brent Blend Kroner pr. fat. Månedstall Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 7.6 Spotpris aluminium og treforedlingsprodukter Månedsindeks. 1994= ' I '1999 I Aluminium Treforedling Kilde: Statistisk sentralbyrå. 11*

63 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 5/ Prisindekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for Engroshandel Nivå , , , , , kvartal 103,5 3. kvartal 104,3 4. kvartal 104, kvartal 105,7 2. kvartal 106,4 3. kvartal 106,3 4. kvartal 107, kvartal 108,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norske Boligbyggelags Landsforbund. Endring 2,3 I 3,3 2,2 1,8 2,3 1,0 2,3 2,2 2,2 2,8 1,9 2,1 2,4 Nye eneboliger Nivå Endring Brukte boliger Selveier Borettslag Nivå Endring Nivå 95,5 4,6 I 433,2 13,0 I 109,2 103,3 8,2 466,0 7,6 114,9 108,6 5,1 505,4 8,5 128,8 113,4 4,5 550,2 8,9 152,0 123,6 9,0 599,8 9,0 172,4 112,6 3,2 136,8 8,7 154,2 114,9 5,7 139,7 9,1 154,0 116,8 7,8 141,5 8,1 156,2 118,0 7,9 143,2 8,3 166,7 122,0 8,3 151,2 10,5 176,5 126,8 10,4 155,0 11,0 176,3 127,6 9,2 150,4 6,3 170,2 154,4 7,8 179,5 Endring 16,0 5,3 12,1 18,0 13,4 21,4 18,0 14,2 16,0 14,5 14,5 9,0 7, Timelønn i industri, bygg og anlegg. Kroner pr. time og prosentvis endring fra samme periode året før Ialt Kroner Menn ,12 108, ,83 112, ,42 116, ,85 121, ,47 128, kvartal 116,53 119,06 2. kvartal 118,86 121,77 3. kvartal 119,66 122,38 4. kvartal 120,37 123, kvartal 120,24 122,90 2. kvartal 124,53 127,51 3. kvartal 127,83 130,63 4. kvartal 129,52 132,25 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Industri ialt Kvinner 94,55 97,85 102,18 106,09 112,39 104,30 105,48 106,80 107,68 107,50 110,39 114,82 116,84 Endring I alt Menn Kvinner Bygg Anlegg Kroner Endring Kroner 2,9 2,9 3,0 106,87 1,7 145,22 3,5 3,5 3,5 110,82 3,7 138,78 4,2 4,2 4,4 115,60 4,3 143,84 3,9 4,0 3,8 122,37 5,9 155,80 5,6 5,5 5,9 130,93 7,0 167,42 4,0 3,9 4,4 118,44 5,5 149,28 4,4 4,4 4,6 121,24 6,4 155,04 4,2 4,3 3,4 123,20 6,9 158,16 3,1 3,2 3,0 126,13 4,9 159,32 3,2 3,2 3,1 125,05 5,6 159,18 4,8 4,7 4,7 128,76 6,2 163,91 6,8 6,7 7,5 134,09 8,8 168,13 7,6 7,4 8,5 135,94 7,8 175,44 Endring -4,7-4,4 3,6 8,3 7,5 6,6 8,4 9,3 8,9 6,6 5,7 6,3 10, Utvalgte norske rentesatser. Prosent Forretningsbanker' Sparebanker 6, ,5 8,4 6, ,7 7,9 6,4 6, ,1 7,1 5,5 6, ,9 6,0 4,4 5, ,8 8,1 4,2 6, kvartal 6,0 5,9 2. kvartal 5,8 5,8 3. kvartal 6,0 6,1 4. kvartal 5,9 6, kvartal 5,9 6,0 2. kvartal 6,3 6,3 3. kvartal 9,3 10,0 4. kvartal 9,7 9, kvartal Utlånsrente Statlige lane- Forsikringsinstitutter selskap 4,7 5,2 4,5 5,1 4,0 5,3 4,2 5,3 3,9 5,3 4,1 5,5 4,1 8,1 4,7 8,3 Kreditt- Forretningsforetak banker' Innskuddsrente Sparebanker 3mnd eurorente Effektiv avkastning på 10 ars statsobl. 8,7 4,1 4,0 5,7 7,4 7,9 4,0 4,0 5,4 7,4 7,0 3,6 3,7 4,8 6,8 6,3 2,7 2,8 3,6 5,9 6,9 4,4 4,6 5,7 5,4 6,5 2,6 2,7 3,4 5,9 6,2 2,5 2,6 3,4 6,1 6,3 2,8 2,9 3,9 6,0 6,3 2,8 2,9 3,8 5,7 6,2 2,8 2,9 3,8 5,3 6,0 3,0 3,0 4,4 5,4 7,7 5,7 5,9 6,5 5,4 7,7 6,3 6,3 7,9 5,4 7,1 4,9 Kilde: Norges Bank. 12*

64 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge 8.2. Eurorenter og effektiv avkastning på statsobligasjoner. Prosent 3 mnd eurorente Effektiv avkastning på 10 ars statsobligasjon Norge ECU/Euro USA Japan Storbritannia Norge Tyskland USA Japan ,7 5,9 4,7 2,2 5,5 7,4 6,8 7,1 4, ,4 5,9 6,0 1,2 6,6 7,4 6,8 6,6 3, ,8 4,4 5,4 0,5 6,0 6,8 6,2 6,4 3, ,6 4,2 5,2 0,5 6,8 5,9 5,7 6,3 2, ,7 4,2 4,8 0,5 7,3 5,4 4,6 5,3 1, Desember 3,8 4,5 5,1 0,3 7,6 5,5 5,3 5,8 1, Januar 3,7 4,4 5,0 0,7 7,5 5,3 5,1 5,5 1,8 Februar 3,7 4,4 5,1 0,6 7,5 5,3 5,0 5,6 1,8 Mars 4,0 4,3 5,0 0,6 7,5 5,3 4,9 5,6 1,7 April 4,0 4,4 5,0 0,5 7,4 5,3 4,9 5,6 1,8 Mai 4,4 4,3 5,0 0,5 7,4 5,5 5,0 5,7 1,6 Juni 4,7 4,3 5,0 0,6 7,6 5,5 4,8 5,5 1,5 Juli 5,3 4,3 5,0 0,7 7,7 5,4 4,7 5,5 1,7 August 6,5 4,3 4,9 0,6 7,6 5,5 4,4 5,3 1,5 September 7,9 4,2 4,6 0,3 7,4 5,4 4,1 4,8 1,0 Oktober 7,8 4,1 4,0 0,2 7,2 5,5 4,1 4,5 0,9 November 7,8 4,1 4,4 0,1 6,9 5,5 4,1 4,8 0,9 Desember 8,1 3,5 4,4 0,1 6,0 5,3 3,9 4,6 1, Januar 7,6 3,1 4,9 0,3 5,8 5,0 3,7 4,7 2,0 Februar 7,1 3,0 4,9 0,3 5,4 4,8 3,8 5,0 2,1 Mars 6,7 3,0 4,9 0,1 5,3 4,9 4,0 5,2 1,7 April 6,4 2,6 4,9 0,1 5,2 4,7 3,9 5,2 1,5 Mai 6,5 2,5 4,9 0,1 5,3 5,0 4,0 5,5 1,4 Kilde: Norges Bank Valutakurser og Norges Banks penge- og kredittindikatorer Valutakurser Pengemengdeindikator (M2)2Kredittindikator (K2)2 Trend. Prosent Trend. Prosent Valutakurs Valutakurs endring fra endring fra NOK/ECU industriens Mrd. kroner. Mrd. kroner. NOKAJSD NOK/GBP importveid forrige forrige NOK/Euro leffektive Sesongjustert Sesongjustert periode. periode. Årlig rate Årlig rate ,37 7,06 10,8 103,4 103,7 570,4 5,4 883,1 0, ,29 E,34 10,0 100,4 101,4 604,1 5,9 910,8 3, ,20 6,46 10,1 100,6 101,4 630,6 4,6 961,8 5, ,01 7,07 11,6 100,2 100,9 656,6 3, ,0 9, ,45 7,54 12,5 104,7 105,5 701,3 6, ,6 10, Desember 8,06 7,25 407,8 100,8 101,4 674,1 9, ,0 11, Januar 8,15 7,49 412,4 102,0 102,7 694,3 8, ,5 11,1 Februar 8,22 7,55 416,4 103,0 103,8 691,7 7, ,2 10,8 Mars 8,22 7,58 415,1 103,2 104,0 692,4 5, ,0 10,0 April 8,22 7,53 415,1 103,2 103,9 692,7 4, ,4 9,4 Mai 8,26 7,44 419,5 103,2 103,8 709,2 4, ,3 9,0 Juni 8,34 7,57 422,6 103,7 104,3 699,4 4, ,0 8,9 Juli 8,37 7,62 424,1 104,0 104,6 704,6 2, ,6 8,3 August 8,49 7,71 431,3 104,8 105,4 701,9 0, ,6 7,5 September 8,73 7,58 444,5 107,0 107,7 701,3 1, ,6 7,0 Oktober 8,86 7,43 453,2 107,9 108,9 702,5 4, ,2 7,0 November 8,68 7,45 443,2 106,2 107,2 706,7 7, ,5 7,1 Desember 8,90 7,59 454,7 108,6 109,7 712,0 10, ,6 7, Januar 8,65 7,45 442,3 106,8 107,9 732,5 10, ,3 7,1 Februar 8,65 7,72 442,2 107,9 108,9 724,2 8, ,5 6,6 Mars 8,51 7,82 434,9 106,7 107,7 730,3 6, ,3 5,9 April 8,31 7,77 425,1 104,8 105,8 732,8 4, ,9 5,4 Mai 8,24 7,75 421,1 103,8 104,8 Fra januar Sesongjusterte tall og trend er beregnet av Statistisk sentralbyrå ved hjelp av sesongjusteringsprogrammet X11ARIMA Kilde: Norges Bank. 13*

65 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for NorgeØkonomiske analyser 5/ Import og eksport av varer. Millioner kroner. Sesongjustert Eksport Import Varer i alt Herav: Varer i alt, Varer i alt, Olje- og u/skip, u/skip og Verksteds- Treforedlings- Kjemiske. Fisk og fiske- u/skip, plattf. gass plattf. og Metaller plattformer produkter produkter produkter produkter og råolje råolje November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober ' November Desember Januar Februar Mars April Kilde: Statistisk sentralbyrå Utenriksregnskap. Millioner kroner Eksport i alt Import i alt Vare og tj.bal. Rente- og stønadsbal. Driftsbal. Netto kap.overf. Netto finansinv. Norske inv. i utlandet Utenl. inv. i Norge Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars Kilde: Statistisk sentralbyrå. 14*

66 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig måneders eurorente Månedstall. Prosent Norge ECU/euro Kilde. Norges Bank. Fig. 8.2 Utlånsrente og innskuddsrente Kvartalstall. Prosent Kilde. Norges Bank e\, Utlånsrente, banker Utlånsrente, statlige låneinstitutter lnnskuddsrente, banker Fig. 8.3 Valutakursindekser 1991=100. Månedstall NOK pr. ECU/euro - Kilde: Norges Bank. - - Importveid Fig. 8.4 Norges Banks penge- og kredittindikator Sesongjustert indeks. Månedstall. 1990= Kilde: Norges Bank. Pengemengdeindikator Kredittindikator Fig. 9.1 Utenrikshandel Mrd. kroner. Sesongjusterte månedstall Fig. 9.2 Driftsbalansen Akkumulerte tall i mrd. Nkr måned for måned Vareeksport ialt u/skip, plat. råolje og n.gass Vareimport ialt u/skip, platff. og råolje Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 15*

67

68 Økonomiske analyser 5199 Vedlegg: Nasjonalregnskap Nasjonalregnskap for Norge Tabell Al.Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner 18* A2. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 1996-priser. Millioner kroner 19* A3. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før 20* A4. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 21* A5. Produksjon. Løpende priser. Millioner kroner 22* A6. Produksjon. Faste 1996-priser. Millioner kroner 23* A7. Produksjon. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 24* A8. Produksjon. Prosentvis prisendring fra samme periode året før 25* A9. Produktinnsats. Løpende priser. Millioner kroner 26* A10. Produktinnsats. Faste 1996-priser. Millioner kroner 27* A11. Produktinnsats. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før 28* Al2. Produktinnsats. Prosentvis prisendring fra samme periode året før 29* A13. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Løpende priser. Millioner kroner 30* A14. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Faste 1996-priser. Millioner kroner 31* A15. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før 32* A16. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Prosentvis prisendring fra samme periode året før 33* A17. Hovedtall for konsum. Løpende priser. Millioner kroner 34* A18. Hovedtall for konsum. Faste 1996-priser. Millioner kroner 34* A19. Hovedtall for konsum. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før 35* A20. Hovedtall for konsum. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 35* A21. Konsum i husholdninger. Løpende priser. Millioner kroner 36* A22. Konsum i husholdninger. Faste 1996-priser. Millioner kroner 36* A23. Konsum i husholdninger. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 37* A24. Konsum i husholdninger. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 37* A25. Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser. Millioner kroner 38* A26. Bruttoinvestering i fast realkapital. Faste 1996-priser. Millioner kroner 39* A27. Bruttoinvestering i fast realkapital. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før 40* A28. Bruttoinvestering i fast realkapital. Prosentvis prisendring fra samme periode året før 41* A29. Eksport. Løpende priser. Millioner kroner 42* A30. Eksport. Faste 1996-priser. Millioner kroner 43* A31. Eksport. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før 44* A32. Eksport. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 45* A33. Import. Løpende priser. Millioner kroner 46* A34. Import. Faste 1996-priser. Millioner kroner 47* A35. Import. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før 48* A36. Import. Prosentvis prisendring fra samme periode året for 49* A37. Driftsregnskapet overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner 50* A38. Sysselsatte personer etter næring. Lønnstakere og selvstendige * A39. Sysselsatte personer etter næring. Lønnstakere og selvstendige. Prosentvis endring fra samme periode året før 52* A40. Institusjonelle sektorer 1996*. Millioner kroner 53* A41. Institusjonelle sektorer 1997*. Millioner kroner 54* A42. Institusjonelle sektorer 1998*. Millioner kroner 55* Nasjonalregnskap og prognoser for Norge og utvalgte OECD-land Side Tabell Side B1. Makroøkonomiske hovedstørrelser 56" B2. Bruttonasjonalprodukt 57* B3. Privat konsum 57* B4. Offentlig konsum 57" B5. Bruttoinvesteringer i fast realkapital 58* B6. Eksport av varer og tjenester 58* B7. Import av varer og tjenster 58* B8. Privat konsumdeflator 59* B9. Lønnskostnader pr. sysselsatt 59" B10. Sysselsetting 59* B11. Arbeidsledigheten 60" B12. Korte renter 60" 813. Budsjettbalanse 60* 17*

69 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell Al. Makroøkonomiske hovedstorrelser. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjon Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp 1 Norge Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt Konsum 1 statsforvaltningen, forsvar Konsum i kommuneforvaltningen Bruttoinvestering ifast kapital Oljevirksomhet Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning Industri og bergverk Annen vareproduksjon Boligtjenester(husholdninger) Andre tjenesteytende naaringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Lagerendring og statistiske avvik Bruttoinvestering Innenlandsk sluttanvendelse Ettersp. fra Fastlands-Norge(eks. lagerendr.) Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet Eksport I alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip og plattformer Tjenester Samlet anvendelse Import i alt Tradisjonelle varer Råolje Skip og plattformer Tjenester Bruttonasjonalprodukt 1) Fastlands-Norge (markedsverdi) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge(basisverdi) Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning Industri og bergverk Andre vareproduserende næringer Tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Korreksjonsposter ) Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 18*

70 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A2. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjon Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum kommuneforvaltningen Bruttoinvestering i fast kapital Oljevirksomhet Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning Industri og bergverk Annen vareproduksjon Boligtjenester(husholdninger) Andre tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Lagerendring og statistiske avvik Bruttoinvestering Innenlandsk sluttanvendelse Ettersp. fra Fastlands-Norge(eks. lagerendr.) Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet. Eksport alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip og plattformer Tjenester Samlet anvendelse Import i alt Tradisjonelle varer Råolje Skip og plattformer Tjenester Bruttonasjonalprodukt 1) Fastlands-Norge (markedsverdi) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge(basisverdi) Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning Industri og bergverk Andre vareproduserende næringer Tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Korreksjonsposter ) Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 19*

71 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A3. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode Aret for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjon 3,7 3,1 4,2 3,4 3,6 1,4 4,0 Konsum i husholdninger 3,8 3,3 4,5 3,6 3,9 1,6 4,3 Varekonsum 3,6 3,8 5,1 4,4 5,5 0,9 5,6 Tjenester 3,1 2,6 3,2 2,4 2,2 2,6 2,6 Husholdningenes kjøp i utlandet 8,6 4,0 6,5 3,0 3,9 3,0 6,9 Utlendingers kjøp i Norge -1,8 3,2-1,1 1,2 7,6 2,1 8,6 Konsum i ideelle organisasjoner 1,4-0,9 0,3-0,4-1,5-2,1-0,8 Konsum i offentlig forvaltning 2,8 3,7 3,9 3,6 4,1 3,2 1,2 Konsum i statsforvaltningen 2,3 3,7 4,3 3,4 4,0 3,0 1,0 Konsum i statsforvaltningen, sivilt 1,6 4,3 5,0 4,0 4,6 3,6 1,5 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 4,3 1,9 2,3 1,8 2,3 1,4-0,6 Konsum i kommuneforvaltningen 3,2 3,7 3,7 3,6 4,2 3,3 1,3 Bruttoinvestering i fast kapital 15,1 8,1 8,4 2,2 10,7 11,0-3,3 Oljevirksomhet 15,6 25,7 15,7 10,0 34,1 42,9 14,0 Utenriks sjøfart 71,1 6,5 40,6-37,9-5,2 23,5-71,5 Fastlands-Norge 12,8 2,4 3,7 1,4 4,2 0,6-2,3 Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning. 11,5 2,1 8,2-0,2 3,9-2,3-5,4 Industri og bergverk 6,8 7,6 6,2 0,1 27,4-0,1-8,3 Annen vareproduksjon 8,2-0,1 7,2-1,3-2,7-1,6-19,0 Boligtjenester(husholdninger) 8,2-0,6 7,9 1,5-5,5-5,3-6,0 Andre tjenesteytende næringer 14,7 2,2 8,9-0,7 3,7-1,9-2,2 Offentlig forvaltningsvirksomhet 18,1 3,4-11,5 7,5 5,4 11,5 10,5 Lagerendring og statistiske avvik 18,9 52,1 122,8 38,3 43,1-7,8-2,0 Bruttoinvestering 15,3 11,2 18,0 4,9 12,7 9,9-3,1 Innenlandsk sluttanvendelse 6,4 5,4 7,8 3,8 6,1 4,1 1,3 Ettersp. fra Fastlands-Norge(eks. lagerendr.). 5,2 3,1 4,1 3,0 3,9 1,6 2,1 Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet.. 4,9 3,6 1,6 4,1 4,3 4,5 2,4 Eksport I alt 5,7 0,5 8,0-1,3-3,6-0,8-5,0 Tradisjonelle varer 8,0 3,4 14,2-3,3 0,7 2,6-2,3 Råolje og naturgass 2,1-3,8 2,9-3,4-8,8-6,0-9,0 Skip og plattformer 11,5 5,0 12,2 26,8-20,6-4,7-20,1 Tjenester 7,2 2,1 5,4 2,7-1,4 2,4-1,4 Samlet anvendelse 6,2 3,9 7,9 2,3 3,2 2,7-0,7 Import i alt 12,0 9,1 17,6 3,8 6,8 9,3-4,7 Tradisjonelle varer 8,1 9,6 18,2 6,3 9,9 5,2 1,4 Råolje 17,0 23,3 41,0 12,9 12,1 25,5-32,4 Skip og platfformer 37,2 17,0 17,6-24,0-9,2 108,6-69,6 Tjenester 17,0 6,0 15,5 4,73,8 1,9 2,7 Bruttonasjonalprodukt 1) 4,3 2,1 4,7 1,71,9 0,4 0,8 Fastlands-Norge (markedsverdi) 4,4 3,3 5,7 2,6 3,4 1,6 1,9 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 3,7-3,2 0,4-2,3-5,6-5,3-4,3 Fastlands-Norge(basisverdi) 4,1 3,6 6,3 2,7 2,9 2,5 2,5 Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning 4,6 3,9 7,3 2,8 3,0 2,6 3,1 Industri og bergverk 2,8 2,8 8,3-0,2 2,9 0,3-0,4 Andre vareproduserende næringer 5,6 3,2 9,1 0,6 2,0 1,3 1,7 Tjenesteytende næringer 4,9 4,4 6,6 4,0 3,3 3,6 4,4 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,2 2,5 2,8 2,3 2,6 2,2 0,5 Korreksjonsposter 6,8 1,4 1,6 2,3 6,4-4,2-2,6 1) Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 20*

72 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A4. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode Aret for :1 98:2 98:3 98:4 991 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjon 2, ,9 2,2 Konsum i husholdninger ,6 2,0 Varekonsum ,7 1,0 Tjenester ,4 3,1 Husholdningenes kjøp i utlandet ,3 6,9 Utlendingers kjøp i Norge ,6 3,3 Konsum i ideelle organisasjoner ,4 6,1 Konsum i offentlig forvaltning ,3 5,7 Konsum i statsforvaltningen ,7 4,7 Konsum i statsforvaltningen, sivilt ,9 4,9 Konsum i statsforvaltningen, forsvar ,4 4,1 Konsum i kommuneforvaltningen 2, ,2 6,3 Bruttoinvestering i fast kapital 2,2 4,3 5,3 4,8 3,8 3,3 1,4 Oljevirksomhet 5,2 4,5 6,8 6,3 4,3 1,3 0,2 Utenriks sjøfart 6,3-1,1 10,6-0,4-10,0-8,2-7,3 Fastlands-Norge 0,9 4,2 4,1 4,3 4,2 4,4 2,4 Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning. 0,7 4,3 4,4 4,6 4,1 4,4 2,0 Industri og bergverk -0,0 3,1 2,5 3,9 3,7 2,3 1,5 Annen vareproduksjon 0,5 4,0 4,3 4,1 3,4 4,4 0,9 Boligtjenester(husholdninger) ,7 57 5,4 Andre tjenesteytende næringer ,9 46 1,0 Offentlig forvaltningsvirksomhet ,6 43 3,7 Lagerendring og statistiske avvik , ,1 Bruttoinvestering ,3 29 0,5 Innenlandsk sluttanvendelse 24 3, ,8 37 2,5 Ettersp. fra Fastlands-Norge(eks. lagerendr.) , ,8 42 3,1 Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet.. 2,5 4,8 3,0 3,9 5,5 6,7 5,4 Eksport i alt 2,4-8,2-4,9-5,6-9,8-12,4-6,5 Tradisjonelle varer 0,5 1,0 3,3 3,5-0,6-1,7-3,1 Råolje og naturgass 2,4-24,9-19,2-20,4-29,1-31,7-13,5 Skip og plattformer 5,4-2,9 1,0 0,9-4,2-12,0-5,4 Tjenester 5,5 0,8 5,1 0,1 0,7-2,5-5,1 Samlet anvendelse 24 0, , ,0 Import i alt 14 1, , ,5 Tradisjonelle varer -10 1, ,2 01-2,9 Råolje , , ,4 Skip og plattformer 73-3, , ,9 Tjenester 59 3,8 6,1 62 1,6 22 0,5 Bruttonasjonalprodukt 1) 2,7-0,4-0,5 00-0,2-11 0,9 Fastlands-Norge (markedsverdi) 2,7 4,2 3,3 4,1 4,8 4,7 3,6 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 2,8-23,2-16,9-19,9-25,6-30,8-15,7 Fastlands-Norge(basisverdi) 2,7 4,4 2,5 3,8 6,9 4,5 3,9 Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning 2,5 4,0 2,3 3,5 6,7 3,4 3,0 Industri og bergverk 2,8 6,5 7,2 5,3 8,6 5,3 0,2 Andre vareproduserende næringer 4,7 5,7 2,0 7,8 10,0 3,3 6,4 Tjenesteytende næringer 1,9 2,9 0,8 2,2 5,5 2,9 3,2 Offentlig forvaltningsvirksomhet 3,6 6,2 3,2 5,0 7,6 8,7. 7,3 Korreksjonsposter 2,8 2,8 9,7 5,7-8,3 6,2 1,1 1) Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 21*

73 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A5. Produksjon. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 I alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv. Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv. Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjensteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester *

74 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A6. Produksjon. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 I alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmidclelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenrikssjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjensteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester *

75 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A7. Produksjon. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode Aret for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 I alt 4,2 2,5 5,6 1,6 2,0 1,1 1,2 Jordbruk, jakt og viltstell 1,1 1,5 2,2-3,7 3,9 1,5-0,6 Skogbruk 0,9-3,9-20,3-15,9-16,4 61,1 4,7 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 4,5 1,4 3,1-1,7-3,2 7,2 2,3 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj 3,0-4,4-0,5-3,0-6,4-7,8-5,2 Utvinning av råolje og naturgass 1,1-3,5 0,7-2,3-6,6-5,9-5,1 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning. 43,9-18,2-17,2-13,7-3,8-34,8-5,9 Bergverksdrift 2,9-0,8 6,1-2,7-0,6-5,0-3,1 Industri 2,7 2,2 7,5-0,5 2,5-0,2-0,7 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 0,7-1,2 2,8-2,5-2,6-2,6-3,0 Tekstil- og bekledningsindustri -1,4-4,1 2,3-12,6-4,2-0,9-6, 1 Trelast- og trevareindustri 7,3-0,0 17,7 7,3-2,0-18,9-12,6 Treforedling 4,4-0,0 6,4-1,9 2,5-6,6-1,8 Forlag og grafisk industri -1,7 0,8 5,4 1,5-1,8-1,8-0,2 Oljeraffinering 2,8-3,9-0,9-8,7 0,2-6,4 2,1 Kjemiske råvarer 2,3 4,6 7,6 6,7 5,6-1,3-1,7 Kjemisk og mineralsk industri mv. 3,1-0,2 1,6-10,0 6,8 2,3-0,3 Metallindustri 3,2 5,2 4,1 2,1 9,8 5,2 3,4 Verkstedsindustri 5,5 5,5 12,9 2,4 4,7 2,5 3,0 Bygging av skip og oljeplattformer 1,3 7,8 14,5 2,4 4,7 9,8-0,6 Møbelindustri og annen industri 8,2 6,7 24,4-2,1 5,0 1,6-5,7 Kraftforsyning 6,5 4,7 17,7-0,6 3,7-1,3 2,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,2 3,4 9,6 5,1 1,7-1,8 1,7 Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv.. 4,8 4,3 6,1 3,5 3,5 4,1 4,0 Varehandel 5,1 5,2 9,0 3,8 6,3 2,5 3,9 Hotell- og restaurantvirksomhet 7,6 4,3 7,6 4,3 2,8 3,0 2,7 Re rtransport -1,2-1,4 1,1 0,8-5,0-2,5-1,1 Sjøtransport 2,8 3,4 3,8-1,2 2,6 8,5 1,7 Utenriks sjøfart 2,4 3,3 3,3-1,4 2,5 9,0 1,6 Innenriks sjøfart 7,0 4,2 10,0 0,9 3,9 2,8 2,2 Transport ellers 7,0 2,0 3,5-1,8 2,6 3,9 1,4 Post og telekommunikasjon 6,2 8,4 6,3 8,7 8,9 9,5 7,4 Finansiell tjensteyting, forsikring 2,1 3,3 9,1 5,1-8,0 7,0 11,7 Boligtjenester(husholdninger) 1,0 1,2 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 Forretningsmessig tjenesteyting mv 9,2 8,9 9,2 9,2 9,8 7,3 7,9 Personlig tjenesteyting 3,1 2,7 5,0 4,2 1,4 0,4 0,4 Offentlig forvaltningsvirksomhet 3,1 2,9 3,3 2,9 3,2 2,3 1,0 Statsforvaltningen 2,7 2,6 3,2 2,4 3,0 2,0 0,8 Sivil forvaltning 2,0 3,7 4,4 3,4 4,1 3,0 1,5 Forsvar 4,5-0,1 0,2-0,1 0,3-0,7-0,9 Kommuneforvaltningen 3,3 3,1 3,3 3,2 3,4 2,4 1,1 Fastlands-Norge(basisverdi) 4,4 3,4 6,6 2,3 3,1 2,0 2,1 Markedsrettet virksomhet 4,4 2,6 6,3 1,4 1,9 1,0 1,3 Ikke markedsrettet virksomhet 3,1 2,3 2,8 2,3 2,4 1,6 1,0 Undervisning 3,2 3,4 3,3 3,1 3,8 3,3 0,3 Helse og sosial tjenester 3,9 4,0 5,1 5,0 3,5 2,2 1,7 24*

76 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A8. Produksjon. Prosentvis prisendring fra samme periode Aret for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 I alt 2,4 0,3 0,1 0,7 0,8-0,3 0,8 Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet.olje og gassutvinning. Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv. Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv.. Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjensteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester 2,5 0,4-1,2-0,1 1,4 0,3-1,8 2,5-1,8 0,2-0,0-4,7-5,1-0,9 0,8 11,7 9,8 22,8 10,5 5,6 11,1 3,6-22,0-16,8-17,2-25,3-29,1-12,6 2,8-24,5-19,1-19,9-28,4-31,0-13,7 15,0 18,9 22,1 23,6 17,9 10,6 0,4 4,62,9 6,75,00,1 0,60,3 1,52,0 2,72,61,6 1,3-0,7 2,33,9 3,94,94,5 2,50,8-0,5-0,1-0,4-1,8 1 40,82,2 4,3-0, ,5-0, ,7-7,5 5,8 4,0 6,3 6,9 6,2 2,7 3,1 3,4 2,1 3,4 4,3 4,0-1,9 2,4-14,3-11,2-11,2-16,8-17,6-16,4 0,4-0,4 3,4-0,5-3,7-1,0-1,7 0,4-0,5 0,5-1,2-2,5 1,2-0,6 0,4 1,5 10,1 3,2-2,3-4,4-8,8 2,3 3,6 2,1 3,7 5,1 3,7 1,9 3,4 4,4 3,2 4,7 4,7 5,2 4,0 0,4 1,3 2,5 1,8 0,8 0,4 0,0 4,5-3,2-6,7-4,6 5,8-5,4-2,5 2,9 5,0 3,9 4,7 5,8 5,7 5,6 2,2 2,5 1,8 2,0 3,6 2,4 1,8 1,9 0,7-0,3 1,0 2,4-0,21,3 3,5 4,6 4,7 3,5 4,8 5,5 4,8 1,6 4,2 0,7 0,2 6,7 9,3 0,9 7,9-2,6 6,7-2,7-3,6-9,6-10,7 8,3-3,0 6,9-3,2-4,1-10,5-11,7 3,7 2,1 3,2 2,2 2,2 0,9 0,9 1,9 3,0 1,8 2,9 3,9 3,2 4,5-0,9-2,5-0,8-2,8-2,8-3,5-1,9-4,9 3,2-5,0 0,5 10,0 8,1 0,5 2,4 2,4 2,9 2,6 2,2 1,8 2,2 2,9 5,4 3,4 4,8 6,2 6,9 5,1 3,5 5,4 3,5 4,7 6,4 7,2 6,2 2,8 5,1 3,1 4,1 5,8 7,3 5,7 2,6 4,5 3,1 4,1 4,7 5,9 4,8 2,6 4,7 3,1 4,2 5,2 6,1 5,1 2,4 3,9 3,1 3,7 3,5 5,4 4,0 3,0 5,5 3,1 4,2 6,3 8,1 6,2 2,0 3,1 2,1 3,0 4,0 3,4 2,6 2,4-0,7-0,7 0,0-0,3-1,8-0,2 2,2 4,5 3,0 3,8 5,1 6,2 4,9 2,8 4,3 3,2 3,7 4,3 6,0 5,5 2,9 6,0 3,1 4,5 7,3 9,1 6,8 25*

77 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell A9. Produktinnsats. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Produktinnsats alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjø transport Utenriks sjøfart lnnenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjensteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Ind. målte bank- og finanstjen Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester *

78 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A10. Produktinnsats. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 I alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjø transport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjensteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Ind. målte bank- og finanstjen Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester *

79 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell A11. Produktinnsats. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 1997 I alt 4, :1 98:2 98:3 98:4 99:1 3,1 6,5 1,7 2,3 2,1 2,0 Jordbruk, jakt og viltstell 6,0 Skogbruk 0,9 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 5,5 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj. -2,4 Utvinning av råolje og naturgass -11,0 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning. 58,3 Bergverksdrift 2,9 Industri 2,7 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 0,7 Tekstil- og bekledningsindustri -1,4 Trelast- og trevareindustri 7,3 Treforedling 4,4 Forlag og grafisk industri -1,7 Oljeraffinering 2,8 Kjemiske råvarer 2,3 Kjemisk og mineralsk industri mv. 3,1 Metallindustri 3,2 Verkstedsindustri 5,5 Bygging av skip og oljeplattformer 1,4 Møbelindustri og annen industri 8,2 Kraftforsyning 6,5 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,2 Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv.. 5,3 Varehandel 5,5 Hotell- og restaurantvirksomhet 7,6 Rørtransport -1,2 Sjøtransport 2,7 Utenriks sjøfart 2,4 Innenriks sjøfart 7,0 Transport ellers 7,1 Post og telekommunikasjon 7,5 Finansiell tjensteyting, forsikring -0,6 Boligtjenester(husholdninger) 1,0 Forretningsmessig tjenesteyting mv 9,2 Personlig tjenesteyting 3,3 Offentlig forvaltningsvirksomhet 4,9 Statsforvaltningen 3,9 Sivil forvaltning 1,6 Forsvar 9,2 Kommuneforvaltningen 6,0-0,4 2,7-1,6-0,1-1,3-2,8-3,9-20,3-15,9-16,4 61,1 4,7 3,8 8,3-0,7 1,8 5,8 4,1-6,5-3,1-4,6-6,1-11,9-5,2-3,5 0,7-2,3-6,6-5,9-5,1-18,2-17,2-13,7-3,8-34,8-5,9-0,8 6,1-2,7-0,6-5,0-3,1 2,0 7,2-0,7 2,3-0,4-0,8-1,2 2,9-2,4-2,5-2,6-3,2-4,1 2,3-12,6-4,2-0,9-6,1-0,0 17,7 7,3-2,0-18,9-12,6-0,0 6,4-1,9 2,5-6,6-1,8 0,8 5,4 1,5-1,8-1,8-0,2-3,9-0,9-8,7 0,2-6,4 2,1 4,6 7,6 6,7 5,6-1,3-1,7-0,2 1,6-10,0 6,8 2,3-0,3 5,2 4,1 2,1 9,8 5,2 3,4 5,5 12,9 2,4 4,7 2,5 3,0 7,5 14,3 2,2 4,3 9,4-0,8 6,7 24,4-2,1 5,0 1,6-5,7 4,7 17,5-0,5 3,8-1,4 2,0 3,4 9,6 5,1 1,7-1,8 1,7 4,6 5,9 3,1 4,1 5,3 3,7 5,7 9,0 3,8 6,3 4,3 3,6 4,3 7,6 4,3 2,8 3,0 2, ,1 0,8-5,0-2,5-1,1 3,3 3,7-1,3 2,6 8,6 1,6 3,3 3,3-1,4 2,5 9,0 1,6 4,2 10,0 0,9 3,9 2,8 2,2 2,5 3,5-1,2 3,1 4,7 2,4 9,4 7,0 9,8 9,9 10,7 9,1 1,0 3,0 0,9-5,7 6,8 7,1 1,2 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 8,9 9,9 8,9 8,9 7,9 7,2 2,6 4,2 4,2 1,7 0,5 0,8 3,9 4,3 4,1 4,6 2,5 2,1 3,6 4,1 4,0 4,1 2,2 2,3 6,7 7,4 7,3 6,9 5,4 3,8-3,1-2,9-3,0-2,0-4,5-1,3 4,1 4,5 4,2 5,1 2,7 2,0 Ind. målte bank- og finanstjen -2,8 Fastlands-Norge(basisverdi) 4,9 Markedsrettet virksomhet 4,3 Ikke markedsrettet virksomhet 5,1 Undervisning 7,5 Helse og sosial tjenester 4,0 7,0 11,8 5,8-9,2 20,1 20,7 3,4 6,9 2,0 3,2 1,7 1,6 3,0 6,7 1,3 2,7 1,5 1,3 2,9 3,7 3,2 3,2 1,5 1,6 3,2 2,5 3,0 5,2 2,1 1,9 5,1 6,8 6,3 4,8 2,7 2,2 28*

80 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell Al2. Produktinnsats. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Produktinnsats i alt 1,8 1,7 1,7 2,3 1,1 1,9 0,8 Jordbruk, jakt og viltstell 0,9 0,9 1,5 1,2-0,1 1,4 1,3 Skogbruk 0,8 0,8 0,0 1,9-1,4 0,5 2,5 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 1,1 2,6 1,3 4,3 1,7 3,0 2,8 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj. 3,8 4,1 3,4 4,2 4,1 4,9 3,3 Utvinning av råolje og naturgass 4,2 4,2 3,6 4,3 4,2 5,0 3,4 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning. 1,9 3,2 2,2 3,3 3,7 3,9 2,6 Bergverksdrift 2,1 2,3 1,3 2,5 1,9 3,6 3,2 Industri 1,0 0,1 0,9 1,5-1,4-0,5-1,2 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,8 5,5 3,6 3,1 2,9 Tekstil- og bekledningsindustri ,5 15 2,5 2,9 1,1 Trelast- og trevareindustri ,9 14-0,4 00 0,5 Treforedling ,3 09-0, Forlag og grafisk industri ,6 23 2, Oljeraffinering -1,0-26,3-21, , Kjemiske råvarer -0,1 0,3-0,2 0,2-0, Kjemisk og mineralsk industri mv. 1,1 1,3 0,7 0,8 1, Metallindustri 2,1-2,3 1,8-0,2-7,6-3,2-9,4 Verkstedsindustri 0,1 1,4 1,9 2,4 0,6 0,8-2,0 Bygging av skip og oljeplattformer 1,5 2,6 2,7 3,5 2,2 2,2-0,3 Møbelindustri og annen industri 1,3 1,4 2,4 1,7 0,3 1,3-1,5 Kraftforsyning 1,5 0,1-0,6 0,4-2,2 2,3 0,9 Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 2,2 1,9 2,8 16 Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv ,8 3,0 1,4 2,3 13 Varehandel ,3 3,0 2,6 5,0 25 Hotell- og restaurantvirksomhet ,1 3,6 2,4 3,0 63 Rørtransport ,4 3,7 3,8 4,8 30 Sjøtransport 12,2-1,7 5,4 3,5-6,0-8,4-66 Utenriks sjøfart 12,9-1,8 5,7 3,6-6,4-9,0-7,2 Innenriks sjøfart 1,3 0,8 0,4 2,9-0,5 0,8 3,9 Transport ellers 1,9 2,6 1,8 2,7 2,1 3,6 3,9 Post og telekommunikasjon 0,8 2,6 1,9 2,7 2,0 3,6 2,6 Finansiell tjensteyting, forsikring -0,1 2,7 1,7 2,3 2,5 4,4 1,7 Boligtjenester(husholdninger) 2,2 2,4 2,5 2,3 2,0 2,8 1,8 Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar 0,6 2, Kommuneforvaltningen 1,0 2, Ind. målte bank- og finanstjen -3,6 4,7-6,1 0,4 17,5 8,8 5,3 Fastlands-Norge(basisverdi) 1,3 1,8 1,7 2,2 0,9 2,2 1,1 Markedsrettet virksomhet 2,2 1,5 1,9 2,4 0,4 1,4 0,5 Ikke markedsrettet virksomhet 0,4 2,7 2,8 2,3 1,9 3,9 2,1 Undervisning 0,8 0,9 3,2-0,5-2,5 3,7 1,2 Helse og sosial tjenester 0,8 2,2 2,9 1,9 0,8 3,4 1,2 29*

81 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell A13. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttonasjonalprodukt 1) Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjensteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Ind. målte bank- og finanstjen Merverdi- og investeringsavgift Andre produktskatter, netto Statistiske avvik Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester ) Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 30*

82 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A14. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter nearing, i basisverdi. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttonasjonalprodukt 1) Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av IA* og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende naaringer, ekskl. off.forv Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjensteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Ind. målte bank- og finanstjen Merverdi- og investeringsavgift Andre produktskatter, netto Statistiske avvik Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester ). Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 31*

83 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A15. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttonasjonalprodukt 1) 4,3 2,1 4,7 1,7 1,9 0,4 0,8 Jordbruk, jakt og viltstell -4,3 3,8 1,6 56,0 6,1 3,6 1,6 Skogbruk 0,9-3,9-20,3-15,9-16,4 61,1 4,7 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 3,1-1,9-3,8-3,2-9,7 9,6-0,3 Utvinning av råolje og naturgass, inkl tj 4,2-4,0 0,0-2,7-6,5-7,0-5,1 Utvinning av råolje og naturgass 3,5-3,5 0,7-2,3-6,6-5,9-5,1 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning. 30,1-18,2-17,2-13,7-3,8-34,8-5,9 Bergverksdrift 2,9-0,8 6,1-2,7-0,6-5,0-3,1 Industri 2,82,8 8,4-0,2 3,00,4-0,3 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 0,6-1,4 2,4-2,6-2,7-2,5-2,3 Tekstil- og bekledningsindustri ,1 2,3-12,6-4,2-0,9-6,1 Trelast- og trevareindustri 7,3-0,0 17,7 7,3-2,0-18,9-12,6 Treforedling 4, 4-0,0 6,4-1,9 2,5-6,6-1,8 Forlag og grafisk industri -1,7 0,8 5,4 1,5-1, ,2 Oljeraffinering 2,8-3,9-0,9-8,7 0,2-6,4 2,1 Kjemiske råvarer 2,3 4,6 7,6 6,7 5,6-1,3-1,7 Kjemisk og mineralsk industri mv. 3,1-0,2 1,6-10,0 6,8 2,3-0,3 Metallindustri 3,2 5,2 4,1 2,1 9,8 5,2 3,4 Verkstedsindustri 5,5 5,5 12,9 2,4 4,7 2,5 3,0 Bygging av skip og oljeplattformer 1,2 8,5 14,9 3,0 5,6 10,7-0,1 Møbelindustri og annen industri 8,2 6,7 24,4-2,1 5,0 1,6-5,7 Krattforsyning 6,6 4,8 17,8-0,6 3,7-1,32,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,2 3,4 9,6 5,1 1,7-1,81,7 Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv.. 4,6 4,1 6,3 3,7 3,0 3,64,1 Varehandel 5,1 5,2 9,0 3,8 6,3 2,53,9 Hotell- og restaurantvirksomhet 7,6 4,3 7,6 4,3 2,8 3,02, 7 Rortransport -1,2-1,4 1,1 0,8-5,0-2,5-1,1 Sjø transport 2,9 3,4 4,0-1,1 2,6 8,3 1,7 Utenriks sjøfart 2,4 3,3 3,3-1,4 2,5 9,0 1,6 Innenriks sjøfart 7,0 4,2 10,0 0,9 3,9 2,8 2,2 Transport ellers 6,9 1,4 3,5-2,5 2,1 2,9 0,3 Post og telekommunikasjon 5,4 7,7 5,8 8,0 8,1 8,7 6,2 Finansiell tjensteyting, forsikring 3,4 4,3 11,8 7,0-9,17,1 13,6 Boligtjenester(husholdninger) ,2 Forretningsmessig tjenesteyting mv 9,2 8,9 9,2 9,2 9,8 7,3 7,9 Personlig tjenesteyting 3,0 2,8 5,1 4,31 40,4 0,5 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,2 2,5 2,8 2,3 2,6 2,2 0,5 Statsforvaltningen ,51 12,21 7-0,2 Sivil forvaltning 2,3 1,6 2,3 0,6 2, ,1 Forsvar 0,3 2,9 3,4 2,6 2,5 3,1-0,5 Kommuneforvaltningen 2,4 2,7 2,9 2,8 2,8 2,4 0,9 Ind. målte bank- og finanstjen -2,8 7,0 11,8 5,8-9,2 20,1 20,7 Merverdi- og investeringsavgift 5,7 3,4 4,5 3,6 4,1 1,5 3,6 Andre produktskatter, netto 2,5 0,3 1,9 1,8 1,0-2,9 0,8 Statistiske avvik. 110,5 127,5 129,9 86,7 101,8-45,1 Fastlands-Norge(basisverdi) 4,1 3,6 6,3 2,7 2,9 2,5 2,5 Markedsrettet virksomhet 4,6 2,3 6,0 1,6 1,1 0,7 1,3 Ikke markedsrettet virksomhet 2,2 2,0 2,4 1,9 2,0 1,7 0,7 Undervisning 2,1 3,5 3,6 3,2 3,4 3,7-0,1 Helse og sosial tjenester 3,9 3,6 4,6 4,6 3,1 2,1 1,6 1) Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 32*

84 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A16. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttonasjonalprodukt 1) 2,7-0,4-0,5 0,0-0,2-1,1 0,9 Jordbruk, jakt og viltstell 4,3-0,3-3, ,1 2,2-0,5-4,8 Skogbruk 2,9-2,3 0,2-0,4-5,4-6,3-1,7 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 0,4 25,6 22,6 52,1 23,6 8,9 22,3 Utvinning av råolje og naturgass, inkl tj 3,6-27,1-20,6-21,6-31,1-35,6-16,4 Utvinning av råolje og naturgass 2,6-29,3-22,6-24,2-33,8-37,2-17,3 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning. 30,4 33,3 42,7 41,8 29,7 16,5-1,2 Bergverksdrift 8,83,9 15,9 9,0-2,9-4,0-3,9 Industri 2,76,5 7,0 5,3 8,8 5,5 0,3 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 3,3 2,5-0,1 1,9 8,3 0,3-8,5 Tekstil- og bekledningsindustri -3,7-4,2-5,1-7,2-0,6-2,8 4,1 Trelast- og trevareindustri 1 0,7-1,0 4,4-4,7-0,2-3,7-6,8 Treforedling -23,0 22,1 16,8 22,6 29,2 20,6 7,6 Forlag og grafisk industri 6,7 4,6 2,6 4,7 6,2 4,8-4,9 Oljeraffinering 37,6 75,3 71,9 52,3 80,1 98,3-21,9 Kjemiske råvarer 1,4-1,9 11,6-1,9-9,9-6,4-8,9 Kjemisk og mineralsk industri mv -0,7-3,6 0,2-4,6-8,5-1,4-4,4 Metallindustri -5,0 14,7 43,913,8 17,7-8,0-7,1 Verkstedsindustri 6,2 7,32,55,9 13,2 8,6 8,2 Bygging av skip og oljeplattformer 7,5 8,24, 47,3 9,8 1 1,2 13,0 Møbelindustri og annen industri -1,2 1,02,52,0 1,7-1,3 2,9 Kraftforsyning 5,4-4,2-8,3-6,0 8,8-7,6-3,5 Bygge- og anleggsvirksomhet 5,4 10,9 8,2 10,1 14,1 1 1,5 13,8 Tjenesteytende næringer, ekskl. off.forv.. 1,7 2,6 1,1 1,2 5,4 2,4 2,1 Varehandel 2,1-0,9-1,9-0,2 2,3-3,5 0,6 Hotell- og restaurantvirksomhet 5,0 6,4 5,4 3,5 8,0 8,5 3,0 Rørtransport 1,6 4,3 0,5-0,0 6,9 9,7 0,7 Sjøtransport -2,2-5,2 10,2-17,6 3,2-13,4-21,9 Utenriks sjøfart -3,4-6,5 10,6-20,3 2,8-15,5-24,7 lnnenriks sjøfart 6,8 3,6 6,7 1,5 5,5 1,1-2,5 Transport ellers 1,8 3,6 1,9 3,2 6,2 2,7 5,4 Post og telekommunikasjon -2,2-6,4-2,8-7,0-6,6-8,9-5,5 Finansiell tjensteyting, forsikring -7,1 3,5-7,6-0,2 14,0 9,7 0,2 Boligtjenester(husholdninger) 2,5 2,4 3,0 2,7 2,3 1,6 2,3 Forretningsmessig tjenesteyting mv 4,1 6,5 4,0 5,7 7,7 8,3 6,6 Personlig tjenesteyting 5,7 7,4 4,4 6,2 9,3 9,6 9,6 Offentlig forvaltningsvirksomhet 3,6 6,2 3,2 5,0 7,6 8,7 7,3 Statsforvaltningen 3,5 5,4 3,4 5,0 6,2 6,8 6,3 Sivil forvaltning 3,3 5,3 3,1 4,9 6,3 6,8 6,5 Forsvar 4,1 5,4 4,0 5,1 5,8 6,8 5,5 Kommuneforvaltningen 3,6 6,5 3,2 5,0 8,2 9,5 7,7 Ind. målte bank- og finanstjen -3,6 4,7-6,1 0,4 17,5 8,8 5,3 Merverdi- og investeringsavgift 1,8 2,4 3,0 2,8 0,6 3,3 2,0 Andre produktskatter, netto 1,7 1,5 9,5 5,9-18,0 12,3 10,2 Statistiske avvik. 539,9 Fastlands-Norge(basisverdi) 2,7 4,4 2,5 3,8 6,9 4,5 3,9 Markedsrettet virksomhet 2,7-2,9-3,1-2,4-1,0-5,1-1,0 Ikke markedsrettet virksomhet 3,0 5,3 3,1 4,4 6,4 7,1 6,2 Undervisning 3,4 5,3 3,2 4,9 6,3 6,6 6,7 Helse og sosial tjenester 3,6 7,2 3,2 5,3 9,4 10,8 8,5 1).Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 33*

85 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A17. Hovedtall for konsum. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Konsum I alt Konsum i husholdninger og ideelle organisasjon Konsum I husholdninger Konsum I ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum I statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, individuelt Konsum I statsforvaltningen, forsvar Konsum I statsforvaltningen, kollektivt ellers Konsum i kommuneforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt Konsum i kommuneforvaltningen, kollektivt Personlig konsum Kollektivt konsum Tabell A18. Hovedtall for konsum. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Konsum i alt Konsum i husholdninger og ideelle organisasjon Konsum i husholdninger Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, individuelt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers Konsum i kommuneforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt Konsum i kommuneforvaltningen, kollektivt Personlig konsum Kollektivt konsum *

86 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A19. Hovedtall for konsum. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Konsum i alt 3,4 3,3 4,1 3,4 3,8 1,9 3,1 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjon 3,7 3,1 4,2 3,4 3,6 1,4 4,0 Konsum i husholdninger 3,8 3,3 4,5 3,6 3,9 1,6 4,3 Konsum i ideelle organisasjoner 1,4-0,9 0,3-0,4-1,5-2,1-0,8 Konsum i offentlig forvaltning 2,8 3,7 3,9 3,6 4,1 3,2 1,2 Konsum i statsforvaltningen 2,3 3,7 4,3 3,4 4,0 3,0 1,0 Konsum i statsforvaltningen, individuelt 2,4 3,2 4,0 3,6 3,1 2,2 0,5 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 4,3 1,9 2,3 1,8 2,3 1,4-0,6 Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers 0,8 5,4 6,0 4,4 6,0 5,0 2,4 Konsum i kommuneforvaltningen 3,2 3,7 3,7 3,6 4,2 3,3 1,3 Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt. 3,6 4,4 4,2 4,2 5,0 4,0 1,4 Konsum i kommuneforvaltningen, kollektivt. 0,6-0,3 0,5 0,1-0,6-1,0 0,9 Personlig konsum 3,6 3,3 4,2 3,5 3,8 1,9 3,4 Kollektivt konsum 1,8 2,9 3,4 2,5 3,2 2,3 1,1 Tabell A20. Hovedtall for konsum. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Konsum I alt Konsum I husholdninger og ideelle organisasjon 2,5 2, ,6 2,8 2,9 2,2 Konsum i husholdninger 2,4 2,4 1,9 2,5 2,6 2,6 2,0 Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning 2,6 5,0 3,0 4,0 5,7 7,3 5,7 Konsum i statsforvaltningen 2,5 4,3 3,0 3,9 4,7 5,7 4,7 Konsum i statsforvaltningen, individuelt 2,4 4,1 2,7 3,6 4,7 5,5 4,7 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 2,4 4,0 3,1 3,7 3,6 5,4 4,1 Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers 2,7 4,8 3,2 4,3 5,4 6,1 5,2 Konsum i kommuneforvaltningen 2,7 5,5 3,0 4,1 6,4 8,2 6,3 Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt. 2,8 5,5 3,1 4,1 6,4 8,3 6,4 Konsum I kommuneforvaltningen, kollektivt.. 2,4 5,4 2,9 4,2 6,4 7,9 5,6 Personlig konsum 2,5 3,1 2,2 2,9 3,5 3,9 3,1 Kollektivt konsum 2,5 4,7 3,1 4,1 5,1 6,4 4,9 35*

87 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A21. Konsum i husholdninger. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 Konsum i husholdninger Matvarer, drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Metier og husholdningsartikler Helsepleie Transport Fritidssysler og underholdning Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Varekonsum Tjenester Tjenestekonsum, bolig Tjenester, annet :3 98:4 99: Tabell A22. Konsum i husholdninger. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 Konsum i husholdninger Matvarer, drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Fritidssysler og underholdning Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Varekonsum Tjenester Tjenestekonsum, bag Tjenester, annet :3 98:4 99: *

88 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A23. Konsum i husholdninger. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :1 98:2 Konsum i husholdninger 3,8 3,3 4,5 3,6 Matvarer, drikkevarer og tobakk 1,2-0,4-1,3 3,6 Klær og skotøy 4,7 8,3 9,7 3,9 Bolig, lys og brensel 0, 8 2,1 2,7 1 4 Møbler og husholdningsartikler 7, 3 7,7 13,4 7,8 Helsepleie 6,2 6,0 11,3 7,6 Transport 3,0 0,7 2,0-0,0 Fritidssysler og underholdning 6,8 9,0 10, 8 7, 0 Utdanning 3,0 3,3 2,9 1,2 Hotell- og restauranttjenester 7,4 4,0 4,9 6,4 Andre varer og tjenester 5, 3 5, 1 5, 8 5, 9 Husholdningenes kjøp i utlandet 8,6 4,0 6,5 3,0 Utlendingers kjøp i Norge -1,8 3,2-1,1 1,2 Varekonsum 3,6 3,8 5,1 4,4 Tjenester 3,1 2,6 3,2 2,4 Tjenestekonsum, bolig 0,8 1,3 1,1 1,1 Tjenester, annet 4,9 3,5 4,8 3,3 98:3 98:4 99:1 3,9 1,6 4,3-2,0-1,7 5,2 14,6 6,0 13,2 2,6 1,6 2,2 12,1 0,4 1,4 3,2 2,4 2,6 2,9-2,1 2,3 11,2 7,3 8,4 7,3 1,6 1,1 2,7 2,6 3,1 4,3 4, 5 5,6 3,9 3,0 6,9 7,6 2,1 8,6 5,5 0,9 5,6 2,2 2,6 2,6 1,6 1,5 1,3 2,7 3,4 3,7 Tabell A24. Konsum i husholdninger. Prosentvis prisendring fra samme periode Aret for :1 98:2 Konsum i husholdninger 2,4 2,4 1,9 2,5 Matvarer, drikkevarer og tobakk 4,3 6,0 5,4 5,8 Klær og skotøy -0,3-2,1-3,8-1,5 Bolig, lys og brensel 3,0 0,5-0,1 1 0 Møbler og husholdningsartikler 0,6 0,7 0,3 0,5 Helsepleie 2,5 5,0 3,7 4,7 Transport 3,4 2,0 3,0 2,1 Fritidssysler og underholdning 1, ,3 Utdanning 3,4 3,8 3,6 4,3 Hotell- og restauranttjenester 3,4 4,7 4,6 3,7 Andre varer og tjenester -0, ,5 1 0 Husholdningenes kjøpi utlandet -0,3 5,7 5,4 5,0 Utlendingers kjøp i Norge 3,2 3,5 3,8 3,1 Varekonsum 2,8 1,7 1,0 1,9 Tjenester 2,3 3,2 2,8 3,0 Tjenestekonsum, bolig 2,7 2,6 3,0 2,8 Tjenester, annet 2,1 3,6 2,7 3,2 98:3 98:4 99:1 2,6 2,6 2,0 6,3 6,6 3, ,5-3, ,1 0,8 0,7 1,3 1,4 5,7 6,0 5,4 1,8 1,2 2, ,3 3,2 4,1 4,8 4,8 5,5 5,0 2,0 2,4 1,0 4,6 8,3 6,9 3,6 3,6 3,3 2,0 1,7 1,0 3,3 3,4 3,1 2,4 2,1 2,3 3,9 4,4 3,7 37*

89 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell A25. Bruttoinvestering i fast realkapital. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttoinvestering i fast kapital Bygg og anlegg Oljeboring, oljeleting, olje-og gassrorledn Oljeutvinnings- plat, bore-rigger og moduler Skip og båter Transportmidler Maskiner og utstyr Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinnnning av rtolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøfart Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge Undervisning Heise og sosial omsorg *

90 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A26. Bruttoinvestering i fast realkapital. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttoinvestering I fast kapital Bygg og anlegg Oljeboring, oljeleting, olje-og gassrørledn Oljeutvinnings- plattf, bore-rigger og moduler Skip og biter Transportmidler Maskiner og utstyr Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinnnning av råolje og naturgass, inkl. tj Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri Metallindustri Verkstedsindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøfart Utenriks sjø fart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester(husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge Undervisning Helse og sosial omsorg *

91 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell A27. Bruttoinvestering i fast realkapital. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttoinvestering i fast kapital 15,1 8,1 8,4 2,2 10,7 11,0-3,3 Bygg og anlegg 12,3 1,6 5,3 1,0 1,9-1,2-3,5 Oljeboring, oljeleting, olje-og gassrørledn ,3 8,8 28,4 11,2 6,8-5,3 7,4 Oljeutvinnings- plattf, bore-rigger og moduler. 11,5 28,4-0,8-0,7 43,1 80,3 17,0 Skip og båter 70,5 2,3 29,4-34,1-9,2 18,2-72,2 Transportmidler 3,9-8,7-12,3-3,9-2,9-15,0-10,2 Maskiner og utstyr 13,0 15,5 13,4 11,7 21,5 15,1 9,6 Jordbruk, jakt og viltstell 0,2-3,3-1,4-3,8-4,4-2,6-3,2 Skogbruk 0,0-0,1-0,4-0,5-0,2 0,8 0,1 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 96,6-5,8 2,5-9,4-18,8 2,5-78,4 Utvinnnning av råolje og naturgass, inkl. tj. 13,5 29,7 10,0 12,2 42,3 54,9 16,0 Utvinning av råolje og naturgass 23,9 24,7 16,4 12,4 39,1 32,1 12,9 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning. -89,5 618,5. -3,4 Bergverksdrift -24,8 26,7 26,4 46,9 0,2 32,5 6,1 Industri 7,5 7,3 6,0-0,6 27,9-0,6-8,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 5,8-0,2-5,4-6,2 16,4-5,5-1,0 Tekstil- og bekledningsindustri 37,1-23,4-40,0 8,2-24,4-36,8-32,3 Trelast- og trevareindustri -23,0-26,5-37,6-6,8-23,4-36,8-8,9 Treforedling 21,2 48,0 14,9 109,8 97,3-16,2-41,3 Forlag og grafisk industri 21,7 22,4 57,8-19,6 100,7-4,1 11,2 Oljeraffinering 5,4-35,7 177,4-15,6-62,6-62,4-65,9 Kjemiske råvarer -33,0 16,6-39,9-26,6 76,4 63,2 7,9 Kjemisk og mineralsk industri 23,7-7,7 40,4-14,3-19,0-16,8-18,3 Metallindustri 16,6-37,0-27,5-47,2-32,9-35,5-2,5 Verkstedsindustri 28,2 42,0 29,5 46,2 56,5 35,3 4,1 Bygging av skip og oljeplattformer 21,5 23,9 44,2 5,6 50,1 11,3-19,9 Møbelindustri og annen industri -2,5 27,1 54,6 26,1 9,2 32,4-18,4 Kraftforsyning -3,0 6,6 28,2 4,3 6,2-0,6 11,3 Bygge- og anleggsvirksomhet 14,4 1,3 9,1 2,3-1,7-3,6-11,6 Tjenesteytende næringer 17,2 1,7 14,5-3,5 0,1-3,0-12,0 Varehandel 17,7 4,5 12,5 7,3 5,8-5,4-1,3 Hotell og restaurantvirksomhet 26,3 2,8 33,4 26,2-15,7-14,9-16,1 Re rtransport 31,5-0,7 75,9-5,3-4,7-29,4 0,6 Sjøfart 68,3 5,9 36,9-35,3-5,8 22,7-70,7 Utenriks sjøfart 71,1 6,5 40,6-37,9-5,2 23,5-71,5 Innenriks sjøfart 43,3-1,2 2,4-7,4-12,6 14,4-60,6 Transport ellers 15,2-10,0-6,3-32,9 1,1-3,6-0,5 Post og telekommunikasjon 12,7 9,7 9,7 7,8 7,9 11,9 12,1 Finansiell tjenesteyting, forsikring 9,5 5,0 16,9 8,0-1,2-2,3-8,7 Boligtjenester(husholdninger) 8,2-0,6 7,9 1,5-5,5-5,3-6,0 Forretningsmessig tjenesteyting mv 10,6 11,0 16,6 13,9 11,8 2,1-1,7 Personlig tjenesteyting 8,5 3,5 10,0 6,9 1,6-4,4 1,5 Offentlig forvaltningsvirksomhet 18,1 3,4-11,5 7,5 5,4 11,5 10,5 Statsforvaltningen 1,6 9,9-3,8 39,5-2,3 8,9 26,9 Sivil forvaltning 3,1 15,8-1,0 58,6-1,6 11,8 39,5 Forsvar -2,1-5,6-11,4-14,1-4,5 2,4-11,4 Kommuneforvaltningen 32,7-1,0-15,9-10,6 11,0 13,7-0,1 Fastlands-Norge 12,8 2,4 3,7 1,4 4,2 0,6-2,3 Undervisning 73,4-25,0-41,9-34,3-4,5 2,7-0,7 Helse og sosial omsorg 8,6 23,4 24,9 23,2 22,0 23,4 18,5 40*

92 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A28. Bruttoinvestering i fast realkapital. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Bruttoinvestering i fast kapital 2,2 4,3 5,3 4,8 3,8 3,3 1,4 Bygg og anlegg 2,9 4,9 3,8 4,7 5,7 5,6 5,4 Oljeboring, oljeleting, olje-og gassrørledn.... 7,2 7,6 9,2 10,6 7,1 4,3-1,2 Oljeutvinnings- plattf, bore-rigger og moduler. 3,8 3,2 5,0 3,8 3,8 0,8 1,8 Skip og båter 6,4-1,0 10,2-0,6-10,1-7,6-7,2 Transportmidler -0,9 8,1 12,6 5,8 3,4 11,2-6,1 Maskiner og utstyr -1,9 2,2 0,8 3,5 3,4 1,1 1,0 Jordbruk, jakt og viltstell 0,3 3,7 2,4 4,1 4,7 2,8 2,4 Skogbruk 0,7 3,9 2,7 4,2 4,7 3,8 3,4 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 3,0 3,3 7,0 1,0-5,3 14,3 3,0 Utvinnnning av råolje og naturgass, inkl. tj. 5,4 4,6 7,2 6,4 4,3 1,0 0,1 Utvinning av råolje og naturgass 5,4 4,8 7,0 6,6 4, ,4 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning. 9,2-2,5-2,3-4,1 11,9 1,0 9,1 Bergverksdrift -0,2 4,2 4,4 4,4 5,0 3,6 1,3 Industri -0,0 3,1 2,5 3,9 3,7 2,3 1,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 0,4 3,4 2,4 4,6 3,9 2,8 1,6 Tekstil- og bekledningsindustri -1,3 2,7 1,0 3,8 3,3 2,3 2,2 Trelast- og trevareindustri 0,1 4,3 4,6 5,3 4,2 2,8 1,6 Treforedling -0,9 2,2 1,8 2,8 2,8 1,1 0,8 Forlag og grafisk industri -0,4 3,0 2,7 4,0 3,0 2,9 0,5 Oljeraffinering 2,6-0,3 2,5 1,4 0,0-1,6-2,7 Kjemiske råvarer -0,7 3,1 1,3 3,5 3,9 2,5 0,9 Kjemisk og mineralsk industri 0,5 2,7 3,2 3,9 3,5 1,4 1,2 Metallindustri 0,4 4,2 2,4 4,3 5,8 4,3 3,6 Verkstedsindustri -0,1 3,9 3,1 5,1 4,9 2,7 2,1 Bygging av skip og oljeplattformer -0,4 3,3 2,6 4,4 3,9 2,7 2,4 Møbelindustri og annen industri -0,8 3,2 2,2 4,3 4,9 1,7 0,6 Kraftforsyning 0,3 3,9 2,6 4,4 4,9 3,6 2,7 Bygge- og anleggsvirksomhet -0,7 5,5 6,2 5,3 4,8 5,8-1,2 Tjenesteytende næringer 1,5 4,1 5,5 4,4 2,9 3,8 1,0 Varehandel -0,6 4,9 5,1 5,2 5,0 4,8 0,7 Hotell og restaurantvirksomhet 1,1 4, 5, 5,2 4,6 4,6 2,8 Rørtransport 3,6 3,4 3,9 4,8 3,3 3,3 0,1 Sjøfart 6,4-1,3 10,4-0,5-10,1-8,7-7,8 Utenriks sjøfart 6,3-1,1 10,6-0,4-10,0-8,2-7,3 Innenriks sjøfart 7,9-3,3 9,2-1,6-11,8-13,6-13,0 Transport ellers 0,6 5,0 6,8 6,1 1,8 6,2-0,6 Post og telekommunikasjon -0,4 3,3 2,1 4,0 4,1 2,9 1,9 Finansiell tjenesteyting, forsikring 1,0 4,4 3,9 4,5 5,0 4,6 2,6 Boligtjenester(husholdninger) 2,9 4,9 3,8 4,7 5,7 5,7 5,4 Forretningsmessig tjenesteyting mv -0,0 5,2 5,1 5,3 5,3 5,1 1,9 Personlig tjenesteyting 0,6 4,1 3,3 4,5 4,8 4,0 3,3 Offentlig forvaltningsvirksomhet 1,6 3,8 2,8 3,0 4,6 4,3 3,7 Statsforvaltningen 1,3 3,1 2,7 1,8 4,0 3,9 3,2 Sivil forvaltning 2,0 3,6 3,2 1,7 5,1 4,8 3,2 Forsvar -0,3 1,1 1,0 1,7 0,3 1,4 1,5 Kommuneforvaltningen 1,8 4,3 2,9 4,1 5,0 4,6 4,1 Fastlands-Norge 0,9 4,2 4,1 4,3 4,2 4,4 2,4 Undervisning 1,6 3,8 2,5 3,4 4,6 4,0 3,9 Helse og sosial omsorg 1,0 4,0 2,9 4,4 4,8 4,0 4,0 41*

93 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell A29. Eksport. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplafformer og moduler, nye Oljeplattformer, eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. Bergverksprodukter I ndustriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy.. Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Elektrisk kraft Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, div. tjenesteeksport Oljeboringstjenester mv Rø rtransport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

94 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A30. Eksport. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplafformer og moduler, nye Oljeplattformer, eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Elektrisk kratt Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, div. tjenesteeksport Oljeboringstjenester mv Rørtransport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

95 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell A31. Eksport. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplafformer og moduler, nye Oljeplattformer, eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy.. Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Elektrisk kraft Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfa rt Oljevirksomhet, div. tjenesteeksport Oljeboringstjenester mv Ro rtransport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers 5,7 0,5 8,0-1,3-3,6-0,8-5,0 5,2 0,1 8,7-2,4-4,4-1,6-6,0 2,1-3,8 2,9-3,4-8,8-9,0 22,4 36,8 76,3 39,4 29,6-5,9-25,5-3,2-20,6-74,1 92,8-44,6-2,4 77,1 276,2-71, ,2-95,5-78,6-73,1 6,9-48,0-92,8-87,1 19,2-84,7-4,7-11,9-27,6-5,2 1,3-13,0 55,0 8,0 3,4 14,2-3,3 0,7 2,6-2,3 7,1 7,0 18,0-4,4 14,8 1,8-4,7-2,1-0,4 1,8-11,0 3,5 5,5-11,9 8,5 3,3 14,2-3,1-0,2 3,0-2,2 6,5 2,5 13,8 0,3-5,2 0,8-3,4 10,6 6,8 11,6 8,0 4,0 4,3 1,6-3,2-2,4-10,4-11,3-1,8 15,5 16,2 6,4 2,1 11,5 0,2-0,8-2,0-1,0-22,0 26,4 2,6-4,4 20,5 86,9 20,3 12,5-14,4 8,1-24,8-21,6-19,0-27,8 4,8 7,6 22,8 0,9 9,4-1,2-10,1 14,7 4,3 5,5 4,6 7,3 0,1 15,6 9,8 3,4 12,9-2,4 0,3 3,1-1,4 8,0 11,1 22,8 0,8 6,8 15,5 5,6 8,1 3,6 2,2-3,3 7,8 7,5 8,9-24,8-9,5 12,3-12,9 46,1-51,9 56,9 7,2 2,1 5,4 2,7-1,4 2,4-1,4 2,4 3,3 3,3-1,4 2,5 9,0 1,6 55,9-5,6 0,1-6,2-11,1-5,3-5,0 7,4-24,7-1,9 2,9-51,9-43,2 14,2 19,1 7,7 6,9 13,0 1,8 9,0 9,1-1,8 3,2-1,1 1,2 7,6 2,1 8,6 19,0 0,7 12,3 9,7-10,3-6,0-12,0 11,3 3,6 12,9 16,7-13,4 6,5-21,4 23,1 0,5 14,8 10,0-10,4-9,6-9,0 19,8-4,2 0,8-3,8-0,7-12,0-7,4 44

96 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A32. Eksport. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Eksport i alt 2,4-8,2-4,9-5,6-9,8-12,4-6,5 Varer 1,5-11,0-7,6-7,5-13,6-15,4-7,1 Råolje og naturgass 2,4-24,9-19,2-20,4-29,1-31,7-13,5 Skip, nybygde 1,1 2,2 2,2 3,7 1,9 1,6 0,3 Skip, eldre 13,2-11,6 9,1-6,6-22,4-31,7-26,7 Oljeplafformer og moduler, nye 4,1 1,8 3,1 4,3 3,3 4,0 3,1 Oljevirksomhet, diverse varer 8,2 9,2 11,2 11,7 8,3 3,8-2,1 Andre varer 0,5 1,0 3,3 3,5-0,6-1,7-3,1 Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. 2,4 7,0 0,1 15,9 6,9 6,0-0,2 Bergverksprodukter -0,4 5,9 15,1 9,8 0,3 0,3 4,2 Industriprodukter 0,5 0,7 3,3 2,9-0,5-2,4-3,3 Nærings- og nytelsesmidler 3,1 8,2 10,0 14,4 11,6 0,6 4,2 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy.. -3,7-2,1-2,9-7,7 2,1 0,2 4,9 Trevarer 5,5-0,9 2,3-2,1-2,2-1,6 2,0 Treforedlingsprodukter -12,3 9,4 6,7 10,6 10,8 9,9 4,6 Grafiske produkter 8,5 4,5 24,4 11,8 6,2-13,4 13,9 Raffinerte oljeprodukter 6,9-21,6-18,4-17,1-25,7-28,5-24,4 Kjemiske råvarer 2,1-1,6 4,3-1,4-6,8-2,0-6,2 Kjemiske og mineralske produkter -3,5 1,4 6,6 1,0-3,8 2,6-4,7 Metaller 0,1 1,5 12,6 3,7-3,2-6,0-11,0 Verkstedprodukter 0,7 4,3 2,0 4,9 7,4 3,1 2,3 Andre industriprodukter 3,1 2,6 8,3 5,9-0,1-2,4 1,7 Elektrisk kraft -17,6-22,9 37,2-20,9-58,4 29,1-14,8 Tjenester 5,5 0,8 5,1 0,1 0,7-2,5-5,1 Bruttofrakter, utenriks sjøfart 8,6-3,3 7,2-3,5-4,5-11,1-12,4 Oljevirksomhet, div. tjenesteeksport 3,0 3,6 3,1 4,3 3,3 4,0 3,1 Oljeboringstjenester mv 16,1 18,8 23,1 24,5 18,5 11,0 0,4 Rørtransport 7,0 14,3 3,1 0,9 24,0 28,1 3,5 Reisetrafikk 3,2 3,5 3,8 3,1 3,6 3,6 3,3 Andre tjenester 1,2 3,7 1,9 3,5 4,4 5,3 1,6 Samferdsel 1, 4 3, 1 1,8 2,7 3,8 4,0 4,8 Finans- og forretningstjenester 0,8 4,3 2,1 4,2 4,8 6,7 0,2 Tjenester ellers 2,5 2,6 1,3 2,5 4,1 2,6 2,8 45*

97 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A33. Import. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Import I alt Varer Skip, nybygde og eldre Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Transportmidler mv. u. tilsv. norsk produksjon Elektrisk kraft Tjenester Driftsutgifter ekskl.bunkers, skipsfart Diftsutgifter ekskl.bunkers, Oljeboring Oljevirksomhet, div. tjenesteimport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

98 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A34. Import. Faste 1996-priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Import I alt Varer Skip, nybygde og eldre Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Transportmidler mv. u. tilsv. norsk produksjon Elektrisk kraft Tjenester Driftsutgifter ekskl.bunkers, skipsfart Diftsutgifter ekskl.bunkers, Oljeboring Oljevirksomhet, div. tjenesteimport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A35. Import. Faste 1996-priser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 1997 Import i alt 12,0 Varer 10,3 Skip, nybygde og eldre 101,5 Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre -43,5 Oljevirksomhet, diverse varer 22,6 Andre varer 8,2 Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. -3,0 Råolje 17,0 Bergverksprodukter 8,6 Industriprodukter 9,4 Nærings- og nytelsesmidler 9,1 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy.. 5,7 Trevarer 18,3 Treforedlingsprodukter 9,5 Grafiske produkter 10,2 Raffinerte oljeprodukter 9,4 Kjemiske råvarer 6,6 Kjemiske og mineralske produkter 7,2 Metaller 3,3 Verkstedprodukter 14,7 Andre industriprodukter 15,5 Transportmidler mv. u. tilsv. norsk produksjon -6,2 Elektrisk kraft -45,1 Tjenester 17,0 Driftsutgifter ekskl.bunkers, skipsfart 2,4 Diftsutgifter ekskl.bunkers, Oljeboring 36,6 Oljevirksomhet, div. tjenesteimport 39,0 Reisetrafikk 8,6 Andre tjenester 32,1 Samferdsel -4,8 Finans- og forretningstjenester 43,9 Tjenester ellers 28, :1 98:2 98:3 98:4 99:1 9,1 17,6 3,8 6,8 9,3-4,7 10,3 18,3 3,4 8,2 11,9-7,1 0,9-1,9-5,2-13,6 44,0-87,7 146,5-93,5-65,7-77,5 10,5 25,0 5,2 3,5 10,6-29,0 9,7 18,4 6,4 9,9 5,3 1,0 4,4 33,2-9,0 10,5-11,9-16,9 23,3 41,0 12,9 12,1 25,5-32,4 8,4 45,5-2,1-2,2-2,1-11,0 9,9 19,0 6,7 9,9 5,6 2,2 6,3 8,5 1,9 5,9 9,3 9,0 4,8 9,9-0,1 4,0 5,0 3,8 7,9 25,2 2,8 11,7-3,7-4,3 0,4 9,9-2,9-0,9-3,7-0,1 7,6 16,5 6,5 1,8 6,7 9,6 7,5 9,6-3,7 18,6 7,0 9,3 2,2 16,9-0,5-5,5 0,1-10,0 7,7 16,4 3,3 8,7 3,6 0,5 7,1 14,0 13,0 16,0-9,9 0,3 13,8 28,8 9,2 10,1 9,9 3,5 10,8 19,9 5,1 9,6 9,5 4,2 13,1 2,1 13,7 24,4 12,3-4,0-12,8-59,7 84,0 117,7 48,5 16,4 6,0 15,5 4,7 3,8 1,9 2,7 3,3 3,3-1,4 2,5 9,0 1,6 80,7 159,6 66,8 41,3 98,2 19,8-34,9 38,4-62,0-50,4 2,4 30,2 4,0 6,5 3,0 3,9 3,0 6,9 11,1 23,6 21,4 10,0-6,1-2,1 24,5 18,5 41,9 37,0 4,7-11,3 6,8 18,0 9,3 4,8-2,8 2,3 13,9 33,2 33,1 10,9-12,4-5,6 48*

100 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A36. Import. Prosentvis prisendring fra samme periode Aret for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Import i alt 1,4 1,5 4,0 2,9-0,1-0,2-2,5 Varer -0,3 0,7 3,3 1,5 Skip, nybygde og eldre 10,2-6,0 9,0-5,9 Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre 8,8-9,1 11,0-4,1 Oljevirksomhet, diverse varer 3,2 3,6 3,1 4,3 Andre varer -1,0 1,1 2,8 2,1 Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. 6,1 4,1 11,7 2,8 Råolje -10,0-26,4-22,7-17,2 Bergverksprodukter 7,6-3,2-7,1 5,0 Industriprodukter -1,1 1,3 2,3 2,5 Nærings- og nytelsesmidler 3,0 9,6 13,3 11,6 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy.. 3,2 3,5 5,7 3,3 Trevarer 0,3 0,1 3,7 3,8 Treforedlingsprodukter -7,0 2,1 0,8 3,2 Grafiske produkter -4,6 1,6 1,6-3,7 Raffinerte oljeprodukter 0,7-16,6-13,3-8,3 Kjemiske råvarer -0,5 1,0-2,0-3,5 Kjemiske og mineralske produkter 0,9 3,1 4,0 2,1 Metaller 2,0-3,1 7,0 0,1 Verkstedprodukter -4,2 2,1 0,1 4,5 Andre industriprodukter 0,4 3,4 6,3 1,4 Transportmidler mv. u. tilsv. norsk produksjon 3,6 4,5 10,5 0,1 Elektrisk kraft -28,1-11,3 4,3-41,3-0,8-0,9-3,8-16,2-22,0-19,9-12,0-12,0-12,3 3,3 4,0 3,1 0,0-0,2-2,9-0,7 1,0-2,3-29,2-37,1-15,4-13,6 5,8 5,8 0,6 0,0-2,9 8,4 5,9 3,2 2,8 2,4 0,1-6,6 0,1-4,3 2,6 2,2 0,1 3,4 4,3-2,5-19,8-24,0-17,8 5,6 4,1-0,5 1,0 5,3 1,6-9,9-9,0-22,0 4,2-0,0 0,9 2,4 3,6-2,2-2,2 10,6-3,3-40,2 3,2-11,5 5,9 Tjenester 3,8 6,1 6,2 1,6 2,2 0,5 Driftsutgifter ekskl.bunkers, skipsfart 21,9-0,9 11,3 7,8-8,6-11,2-8,5 Diftsutgifter ekskl.bunkers, Oljeboring 2,3 3,8 2,7 3,6 4,3 4,6 3,1 Oljevirksomhet, div. tjenesteimport 3,0 3,7 3,1 4,3 3,3 4,0 3,1 Reisetrafikk -0,3 5,7 5,4 5,0 4,6 8,3 6,9 Andre tjenester 2,8 5,3 4,3 6,7 5,0 5,7 2,0 Samferdsel 2,1 3,2 3,0 5,0 2,9 0,7 1,6 Finans- og forretningstjenester 1,0 4,3 2,3 3,7 5,2 6,4 1,9 Tjenester ellers 5,2 6,9 6,8 9,7 5,3 6,1 2,7 49*

101 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A37. Driftsregnskapet overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner :1 98:2 98:3 98:4 99:1 Eksport alt Varer Tjenester Import i alt Varer Tjenester Eksportoverskudd Inntekter Lønn Renteinntekter Aksjeutbytte m v Reinvested fortjeneste Lø pende overfø ringer Utgifter Lø nn Renteutgifter Aksjeutbytte m v Reinvested fortjeneste Løpende offentlige overføringer Andre løpende overføringer Overskudd på rente og stønadsbalansen Overskudd på driftsbalansen Kapitaloverføringer, netto Netto finansinvestering Endring i Norges nettofordringer *

102 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A38. Sysselsatte personer etter næring. Lonnstakere og selvstendige :1 98:2 98:3 98:4 99:1 I alt 2212,8 2263,1 2238,1 2266,3 2282,8 2264, ,0 Jordbruk, jakt og viltstell 77,4 76,2 74,4 78,1 77,1 75,0 71,5 Skogbruk 5,9 5,7 5,5 6,2 5,7 5,2 5,0 Fiske,fangst og fiskeoppdrett 18,0 17,9 17,3 18,1 20,1 16,2 16,0 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester. 22,4 23,1 22,3 22,6 23,5 23,8 23,1 Utvinning av råolje og naturgass 16,2 16,5 16,1 16,4 16,9 16,7 16,6 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 6,2 6,5 6,2 6,2 6,6 7,1 6,5 Bergverksdrift 4,2 4,2 4,0 4,2 4,3 4,2 4,2 Industri 314,8 316,8 317,0 319,2 317,7 313,4 311,0 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 56,0 55,1 55,7 55,5 54,8 54,1 53,9 Tekstil- og bekledningsindustri 9,1 8,9 8,9 8,5 9,0 9,1 8,6 Trelast- og trevareindustri 17,2 17,0 17,1 17,1 17,7 16,1 15,8 Treforedling 11,4 11,5 11,2 11,9 11,9 10,8 10,4 Forlag og grafisk industri 42,2 42,7 42,2 43,4 41,9 43,3 42,9 Oljeraffinering 1,6 1,5 1,4 1,5 1,5 1,5 1,2 Kjemiske råvarer 8,6 8,7 8,6 8,7 8,8 8,7 8,5 Kjemisk og mineralsk industri mv. 22,8 22,9 23,7 23,1 22,8 22,1 23,0 Metallindustri 17,5 17,6 17,0 17,7 17,8 17,7 16,5 Verkstedindustri 80,1 80,7 80,9 80,8 81,7 79,6 80,6 Bygging av skip og oljeplattformer 33,8 35,1 34,7 35,6 34,8 35,5 35,3 Møbelindustri og annen industri 14,7 15,2 15,5 15,3 15,0 14,8 14,4 Kraftforsyning 19,6 18,8 18,8 18,8 18,9 18,7 17,9 Bygge- og anleggsvirksomhet 115,0 122,1 119,6 122,2 123,5 123,0 120,0 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. 955,5 988,5 970,6 990, ,1 990,3 993,3 Varehandel 315,1 323,7 319,4 326,7 326,1 322,5 325,6 Hotell og restaurantvirksomhet 62,1 64,1 60,4 63,9 66,9 65,3 62,5 Rørtransport 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 0,3 0,2 Sjøtransport 50,3 51,3 50,8 51,2 52,2 50,9 50,0 Utenriks sjøfart 41,5 42,4 42,3 42,3 42,9 42,2 41,4 Innenriks sjøfart 8,9 8,9 8,5 8,9 9,3 8,7 8,6 Transport ellers 91,0 93,8 91,8 92,6 94,8 96,0 96,0 Post og telekommunikasjon 51,5 52,3 52,0 52,0 53,4 52,0 51,7 Finansiell tjenesteyting,forsikring 49,9 48,9 49,4 49,2 49,0 48,0 49,2 Boligtjenester (husholdninger) 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 Forretningsmessig tjenesteyting mv 141,7 154,2 148,1 154,1 158,4 156,0 159,7 Personlig tjenesteyting 192,5 198,6 197,3 199,3 199,7 198,0 197,2 Offentlig forvaltningsvirksomhet 680,0 689,9 688,6 686,2 689,8 695,0 696,1 Statsforvaltningen 152,8 152,1 153,7 150,4 151,8 152,5 153,4 Sivil forvaltning 109,1 109,1 109,9 107,6 109,1 109,6 110,0 Forsvar 43,7 43,1 43,8 42,8 42,7 43,0 43,4 Kommuneforvaltningen 527,1 537,8 534,8 535,8 538,0 542,5 542,8 Fastlands-Norge 2 148, , , , , , ,4 51*

103 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A39. Sysselsatte personer etter næring. Lonnstakere og selvstendige. Prosentvis endring fra samme periode året for :1 98:2 98:3 98:4 99:1 I alt 2,9 2,3 2,8 2,5 2,2 1,7 0,9 Jordbruk, jakt og viltstell -2,2-1,5 0,6-2,2-5,3 1,1-3,9 Skogbruk -0,5-4,0-9,6-1,2-0,9-4,6 Fiske,fangst og fiskeoppdrett -0,3-0,7-2,6-2,5 15,5-12,2-7,7 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester. 3,9 2,8 1,1 1,6 3,1 5,4 3,6 Utvinning av råolje og naturgass -2,1 2,0-0,3 2,3 2,7 3,2 3,4 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 23,1 5,0 5,1-0,2 4,2 10,8 4,1 Bergverksdrift -4,3-1,4-3,7-2,9-0,9 1,9 3,8 Industri 3,4 0,6 1,8 1,3-0,6 0,1-1,9 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 2,6-1,7-0,3-0,8-3,2-2,4-3,2 Tekstil- og bekledningsindustri -5,2-2,2-2,4-5,8-0,2-0,3-4,0 Trelast- og trevareindustri 4,5-1,2 2,3-0,1-0,8-6,2-7,7 Treforedling 3,5 0,8 0,9 3,6 3,2-4,5-7,5 Forlag og grafisk industri 4,0 1,2-0,3 1,9-0,8 4,1 1,6 Oljeraffinering 9,1-6,4-2,5-9,2-10,1-2,9-14,9 Kjemiske råvarer -1,1 0,9 1,1 0,9 0,0 1,7-1,2 Kjemisk og mineralsk industri mv. 1,9 0,6 5,5 2,0-2,8-2,2-3,0 Metallindustri 4,4 0,7 0,3 0,8-1,3 3,1-2,7 Verkstedindustri 4,6 0,9 2,3 0,9 0,7-0,5-0,4 Bygging av skip og oljeplattformer 3,5 4,1 3,9 5,4 1,2 5,8 1,7 Møbelindustri og annen industri 6,3 3,4 7,9 4,9 1,8-0,7-7,1 Kraftforsyning -0,1-4,0-3,6-4,2-4,9-3,1-4,8 Bygge- og anleggsvirksomhet 8,4 6,2 9,4 6,5 5,3 3,8 0,3 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning.. 3,4 3,5 3,5 3,9 3,7 2,7 2,3 Varehandel 4,2 2,7 2,3 4,1 3,7 0,9 1,9 Hotell og restaurantvirksomhet 3,6 3,3 2,1 2,2 2,6 6,2 3,4 Rørtransport 25,2-6,7-7,2-7,2-5,8-6,5-7,5 Sjotransport 1,0 1,9 1,8 2,7 1, ,6 Utenriks sjøfart - 1,2 2,3 2,5 3,2 1, ,2 Innenriks sjøfart 0,1-0,1-1,5 0,1 0,9 0,3 1,2 Transport ellers 2,4 3,0 2,7 1,8 3,5 4,0 4,6 Post og telekommunikasjon -0,1 1,7-0,2-0,6 3,2 4,5-0,5 Finansiell tjenesteyting,forsikring -0,8-2,0-1,7-1,4-1,9-3,0-0,4 Boligtjenester (husholdninger) -0,0 5,9-5,3 0,1-0,7 37,1-3,3 Forretningsmessig tjenesteyting mv 8,7 8,9 10,0 8,7 9,2 7,6 7,9 Personlig tjenesteyting 1,5 3,2 4,8 4,3 2,2 1,5-0,1 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,0 1,5 1,8 1,4 1,6 1,0 1,1 Statsforvaltningen 0,4-0,5 0,3-1,3-0,2-0,6-0,2 Sivil forvaltning 2,2-0,1 0,7-1,1 0,5-0,4 0,0 Forsvar -3,7-1,5-0,9-1,8-2,1-1,3-0,9 Kommuneforvaltningen 2,5 2,0 2,2 2,2 2,2 1,5 1,5 Fastlands-Norge 2,9 2,3 2,8 2,5 2,2 1,6 0,9 52*

104 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A40. Institusjonelle sektorer 1996*. Million kroner Offentlig forvaltning Finansielle foretak Ikke finansielle foretak Husholdn. og ideelle organisasj. Sum innen). sektorer Utlandet Produksjon Produksjon, produsentverdi Import Produktinnsats, kjøperverdi Eksport = Bruttoprodukt = Importoverskudd Kapitalslit Lønnskostnader Produksjonsskatter Produksjonssubsidier = Driftsresultat Allokering av primære inntekter 289 Driftsresultat Lønnsinntekt a Produksjonsskatter Formuesinntekter Produksjonssubsidier Justering for FISIM Formuesutgifter = Primære inntekter Sekundær inntektsfordeling 847 Primære inntekter Arbeidsgivers trygde og pensj.pr Inntekt- og formuesskatt, petroleum Andre skatter, medlemspremier folketrygden Stønader Overføringer, ideelle organisasjoner Andre overføringer Arbeidsgivers trygde og pensj.pr Inntekt- og formuesskatt, petroleum Andre skatter, medlemspremier folketrygden Stønader Overføringer, ideelle organisasjoner Andreoverføringer = Disponibel inntekt Bruk av disponibel inntekt 837 Disponibel inntekt Korreksjon pensjonsfond Korreksjon pensjonsfond Konsum i hushusholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i statsforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen = Sparing Finansiering og investering 140 Sparing Kapitaloverføringer, netto Nettorealinvestering = Netto finansinvestering *

105 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell A41. Institusjonelle sektorer 1997*. Million kroner Ikke Husholdn. Sum Offentlig Finansielle finansielle og ideelle innenl. fo rvaltning foretak foretak organisasj. sektorer Utlandet Produksjon Produksjon, produsentverdi Import Produktinnsats, kjøperverdi Eksport = Bruttoprodukt = Importoverskudd Kapitalslit Lønnskostnader Produksjonsskatter Produksjonssubsidier = Driftsresultat Allokering av primære inntekter Driftsresultat Lønnsinntekt Produksjonsskatter _ + Formuesinntekter Produksjonssubsidier Justering for FISIM Formuesutgifter = Primære inntekter Sekundær inntektsfordeling Primære inntekter Arbeidsgivers trygde og pensj.pr Inntekt- og formuesskatt, petroleum Andre skatter, medlemspremier folketrygden Stønader Overføringer, ideelle organisasjoner Andre overføringer Arbeidsgivers trygde og pensj.pr Inntekt- og formuesskatt, petroleum Andre skatter, medlemspremier folketiygden Stønader Overføringer, ideelle organisasjoner Andre overføringer = Disponibel inntekt Bruk av disponibel inntekt Disponibel inntekt Korreksjon pensjonsfond Korreksjon pensjonsfond Konsum i hushusholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i statsforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen = Sparing Finansiering og investering Sparing Kapitaloverføringer, netto Nettorealinvestering = Netto finansinvestering *

106 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A42. Institusjonelle sektorer 1998*. Million kroner IkkeHusholdn. Sum Offentlig Finansielle finansielle og ideelle innenl. forvaltning foretak foretak organisasj. sektorer Utlandet Produksjon Produksjon, produsentverdi Import Produktinnsats, kjøperverdi Eksport = Bruttoprodukt = Importoverskudd Kapitalslit ' Lønnskostnader Produksjonsskatter Produksjonssubsidier = Driftsresultat Allokering av primære inntekter Driftsresultat Lønnsinntekt Produksjonsskatter Formuesinntekter Produksjonssubsidier Justering for FISIM Formuesutgifter = Prima3re inntekter Sekundær inntektsfordeling Primære inntekter Arbeidsgivers trygde og pensj.pr Inntekt- og formuesskatt, petroleum + Andre skatter, medlemspremier folketrygden Stønader Overføringer, ideelle organisasjoner Andre overføringer Arbeidsgivers trygde og pensj.pr Inntekt- og formuesskatt, petroleum Andre skatter, medlemspremier folketrygden Stønader Overføringer, ideelle organisasjoner Andre overføringer = Disponibel inntekt Bruk av disponibel inntekt Disponibel inntekt Korreksjon pensjonsfond Korreksjon pensjonsfond Konsum i hushusholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i statsforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen =Sparing Finansiering og investering Sparing Kapitaloverføringer, netto Nettorealinvestering = Netto finansinvestering *

107 Tabell E31: Makrookonomiske hovedstørrelser, regnskap og prognose Prosentvis vekst fra foregående år Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. prognose * 1998* Realøkonomi Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner -0,6 0,7 1,5 2,2 2,2 4,0 3,4 5,3 3,7 3,1 2,5 2,5 Konsum i offentlig forvaltning 1,9 4,9 4,3 5,3 2,2 1,4 0,3 2,8 2,8 3,7 1,2 1,5 Bruttoinvesteringer i fast kapital -6,9-10,8-0,4-3,1 4,3 4,5 3,4 9,9 15,1 8,1-7,5-8,9 - oljevirksomhet 2,9 10,2 19,1 9,3 12,9-9,1-13,7 2,6 15,6 25,7-10,0-25,0 - Fastlands-Norge -14,1-7,0-3,3-2,2-3,1 13,5 12,3 11,3 12,8 2,4-6,9-2,5 - bedrifter 2,2 1,5 3,9 3,2 3,1 6,2 4,6 4,6 4,7 2,8-9,1-5,1 - bolig -12,5-17,8-21,7-10,6-3,7 24,6 9,1-0,1 8,2-0,6-4,1 6,8 - offentlig forvaltning 4,1-4,7 11,3 4,3-9,6-0,2 3,5 3,8 18,1 3,4-2,4-2,4 Etterspørsel fra fastlands-norge -3,2 0,1 1,3 2,3 1,3 4,7 4,1 5,8 5,2 3,1 0,3 1,3 Eksport 11,0 8,6 6,1 5,2 3,2 8,7 4,3 9,3 5,7 0,5 2,4 7,9 - raolje og naturgass 25,9 3,2 17,2 11,3 5,9 11,9 9,2 13,7 2,1-3,8 4,3 15,2 - tradisjonelle varer 5,4 10,1-2,7 5,7 3,2 12,5 4,5 10,0 8,0 3,4 2,4 3,5 Import 2,2 2,5 0,2 0,7 4,4 4,9 5,6 8,0 12,0 9,1-1,9-0,8 - tradisjonelle varer -4,5 9,2 0,6 4,1 1,2 13,1 8,8 9,8 8,1 9,6-1,8 0,6 Bruttonasjonalprodukt 0,9 2,0 3,1 3,3 2,7 5,5 3,8 4,9 4,3 2,1 1,3 3,1 - Fastlands-Norge -1,7 1,0 1,4 2,2 2,8 4,1 2,9 3,8 4,4 3,3 0,5 1,1 Arbeidsmarked Sysselsatte personer -2,8-0,8-0,8-0,3 0,2 1,3 2,1 2,1 2,9 2,3 0,0-0,3 Arbeidsledighetsrate 5,4 5,7 6,0 6,4 6,5 5,9 5,4 4,8 4,1 3,2 3,5 3,9 Arbeidstilbud -0,9-0,6-0,7 0,2 0,2 0,9 1,6 2,1 2,2 1,2 0,3 0,1 Priser og lønninger Lorin per normalårsverk 4,3 4,8 5,2 3,8 3,4 3,0 3,3 4,4 4,7 6,5 5,0 3,5 Konsumprisindeksen 4,6 4,1 3,4 2,3 2,3 1,4 2,4 1,3 2,6 2,3 2,5 2,1 Eksportpris tradisjonelle varer 6,5-3,9-0,7-6,7 0,0 1,6 6,8-1,2 0,5 1,0-0,9 3,0 Importpris tradisjonelle varer 5,3 0,5-1,0-2,3 0,7 2,1 1,1 0,1-1,0 1,3-1,4 0,9 Realpris, bolig -13,1-10,7-9,7-7,2-1,4 11,5 5,0 7,2 6,1 6,6 5,1 5,5 Utenriksokonomi Driftsbalansen, mrd. kroner -0,6 18,4 28,4 27,8 25,0 26,4 30,8 66,0 56,1-16,3 6,3 46,9 Driftsbalansen i prosent av BNP -0,1 2,5 3,7 3,5 3,0 3,0 3,3 6,5 5,2-1,5 0,6 4,1 MEMO: Husholdningenes realdisponible inntekt 1,9 2,1 3,5 3,9 3,4 2,4 3,1 4,1 4,3 4,5 1,2 3,0 Husholdningenes sparerate, prosent 1,1 2,2 4,3 5,9 6,9 6,0 5,8 4,7 5,1 6,6 5,5 6,0 Pengemarkedsrente, prosent 11,3 11,4 10,4 11,6 7,1 5,8 5,4 4,8 3,6 5,7 6,0 4,5 Gjennomsnittlig lånerente, prosent 14,7 13,9 13,5 13,0 11,1 8,4 7,8 7,1 6,0 7,2 8,4 6,4 Råoljepris (kroner per fat) Internasjonal markedsvekst 6,6 4,1 2,5 3,7 0,0 11,1 6,5 5,2 6,8 6,3 4,7 5,9 lmportveid kronekurs (44 land f.o.m. 1996) 0,3 1,8-1,2 2,0 0,5-1,9-0,2-0,5 2,2-1,3-0,5

108 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell B2: Bruttonasjonalprodukt, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 0,8 5,8 3,2 3,3 3,1 2,9 1,6 2,0 Frankrike -1,3 2,8 2,1 1,6 2,3 3,2 2,3 2,6 Italia -1,2 2,2 2,9 0,9 1,5 1,4 1,4 2,2 Japan 0,3 0,6 1,5 5,1 1,4-2, ,0 USA 2,3 3,5 2,3 3,4 3,9 3,9 3,6 2,0 Storbritannia 2,3 4,4 2,8 2,6 3,5 2,1 0,7 1,6 Sverige -2,2 3,3 3,9 1,3 1,8 2,9 2,4 2,8 Tyskland -1,2 2,7 1,2 1,3 2,2 2,8 1,7 2,3 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 65. Tabell B3: Privat konsum, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 1,4 7,1 3,2 2,7 3,6 3,5 2,2 1,9 Frankrike 0,2 1,4 1,7 2,0 0,9 3,8 2,8 2,5 Italia -2,4 1,4 1,9 0,8 2,6 1,9 1,9 2,2 Japan 1,2 1,9 2,1 2,9 1,0-1,1-0,1 0,5 USA 2,9 3,3 2,7 3,2 3,4 4,9 4,5 2,6 Storbritannia 2,9 2,9 1,7 3,6 4,0 2,7 1,2 1,6 Sverige -3,1 1,8 0,8 1,3 2,0 2,6 3,0 2,5 Tyskland 0,1 1,2 1,8 1,6 0,5 1,9 2,5 2,5 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 65. Tabell B4: Offentlig konsum, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 4,1 2,9 2,4 3,2 1,1 2,6 1,9 1,0 Frankrike 3,4 1,1-0,0 2,6 1,2 1,1 1,5 1,6 Italia 0,5-0,6-1,0 0,3-0,8 1,4 0,6 0,4 Japan 2,4 2,4 3,3 1,9 1,5 0,7 0,6 0,7 USA -0,3 0,4-0,3 0,7 1,3 1,1 1,8 0,3 Storbritannia -0,8 1,4 1,6 1,7 0,0 1,5 2,0 2,2 Sverige 0,2-0,7-0,9-0,2-2,1 1,9 1,0 1,0 Tyskland -0,5 2,1 2,0 2,7-0,7 0,6 1,1 1,0 Kilde: OECD - Economic Outlook nr *

109 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 5/99 Tabell B5: Bruttoinvesteringer i fast realkapital, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark -1,9 7,4 12,3 4,9 10,6 6,1 1,9 2,1 Frankrike -6,7 1,3 2,5-0,5 0,3 4,1 4,0 4,2 Italia -12,8 0,5 7,1 1,9 0,8 3,5 2,6 3,4 Japan -2,0-0,8 1,7 11,1-1,9-8,8-3,3-2,4 USA 5,1 6,5 5,2 7,9 7,3 9,7 6,1 1,0 Storbritannia 0,8 3,6 2,9 4,9 6,9 8,3 2,1 1,5 Sverige ' -17,2 2,0 12,4 3,7-4,8 9,6 5,0 6,0 Tyskland -5,6 3,5-0,0-1,2 0,1 1,6 1,2 3,1 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 65. Tabell B6: Eksport av varer og tjenester, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 0,1 8,2 4,7 3,7 5,5 0,1 1,5 3,5 Frankrike -0,4 6,0 6,3 5,2 12,6 6,3 3,7 4,9 Italia 9,1 10,7 11,6 1,6 5,0 1,3 2,0 5,0 Japan 1,3 4,6 5,4 6,3 11,6-2,3 1,5 3,9 USA 2,9 8,2 11,3 8,5 12,8 1,5 2,7 5,7 Storbritannia 3,9 9,2 9,5 7,5 8,6 3,1 2,4 3,9 Sverige 7,6 14,0 12,9 6,1 12,8 7,3 3,8 5,5 Tyskland -5,0 7,9 6,6 5,1 11,1 5,4 3,0 5,3 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 65. Tabell B7: Import av varer og tjenester, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark -1,2 13,2 10,8 3,7 9,8 4,7 0,7 2,8 Frankrike -3,5 6,7 5,1 3,0 8,0 8,0 4,7 5,0 Italia -8,1 8,4 9,6-1,1 9,9 6,1 1,7 4,8 Japan -0,3 8,9 14,2 11,9 0,5-7,7-0,5 2,1 USA 8,9 12,2 8,8 9,2 13,9 10,6 7,6 4,3 Storbritannia 3,2 5,4 5,5 9,1 9,4 8,4 4,1 4,1 Sverige -2,5 13,2 10,2 3,7 11,7 11,0 4,0 6,2 Tyskland -5,9 7,7 7,3 2,9 8,1 6,6 3,0 5,0 Kilde: OECD - Economic Outlook nr *

110 Økonomiske analyser 5/99 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell B8: Privat konsumdeflator, regnskap og prognose Prosentvis endring fra foregående år prognose Danmark 1,1 2,5 0,9 1,5 2,2 1,7 2,3 2,6 Frankrike 2,2 2,1 1,6 1,8 1,1 0,3 0,7 1,1 Italia 5,1 4,6 5,7 4,5 2,5 2,4 1,7 1,5 Japan 1,2 0,7-0,5 0,1 1,4 0,4-0,3-0,6 USA 2,7 2,4 2,3 2,0 1,9 0,8 1,3 1,8 Storbritannia 3,5 2,2 2,9 3,1 2,4 2,1 2,4 2,4 Sverige 5,7 3,0 2,7 1,2 2,2 0,5 0,7 1,0 Tyskland 4,1 3,0 1,8 2,0 1,9 0,9 0,7 1,2 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 65. Tabell B9: Lonnskostnader pr. sysselsatt, regnskap og prognose Prosentvis endring fra foregående år prognose Danmark 2,5 3,1 3,3 2,9 3,7 4,2 4,7 5,1 Frankrike 2,9 1,8 2,6 3,4 2,7 3,8 3,7 3,8 Italia 4,1 2,8 5,3 6,0 4,7 0,8 2,7 2,9 Japan 0,6 2,0 0,8 2,0 2,4-0,7-1,5-1,1 USA 2,8 2,2 2,2 2,7 3,9 3,9 4,1 4,2 Storbritannia 1,8 3,5 2,7 5,1 7,2 7,8 4,5 4,1 Sverige 5,2 4,9 2,7 6,2 3,1 4,3 3,6 3,8 Tyskland 3,6 3,6 3,4 1,0 0,2 1,4 2,9 2,8 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 65. Tabell B10: Sysselsetting, regnskap og prognose Prosentvis endring fra foregående Ar prognose Danmark -1,5-0,4 1,4 1,3 2,3 1,8 0,9 0,4 Frankrike -1,2 0,1 0,8 0,1 0,4 1,4 1,2 1,3 Italia -2,5-1,7-0,6 0,4 0,0 0,4 0,4 0,5 Japan 0,2 0,0 0,1 0,4 1,1-0,6-1,0-0,5 USA 1,5 2,3 1,5 1,9 2,4 2,2 1,8 1,5 Storbritannia -0,4 1,0 1,2 1,1 1,6 1,4-0,1-0,2 Sverige -5,5-1,0 1,6-0,9-0,8 1,2 0,6 0,8 Tyskland -1,7-0,7-0,4-1,3-1,3 0,0 0,3 0,4 Kilde: OECD - Economic Outlook nr *

111 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 5/99 Tabell B11: Arbeidsledigheten, regnskap og prognose Prosent av arbeidsstyrken 1 ) prognose Danmark 12,1 12,0 10,1.8,7 7,7 6,3 5,7 5,8 Frankrike 11,7 12,2 11,6 12,3 12,4 11,8 11,3 10,8 Italia 10,2 11,3 12,0 12,1 12,3 12,2 12,1 11,9 Japan 2,5 2,9 3,1 3,4 3,4 4,1 4,9 5,3 USA 6,9 6,1 5,6 5,4 4,9 4,5 4,2 4,4 Storbritannia 10,3 9,4 8,6 8,0 6,9 6,2 6,7 7,3 Sverige 8,2 7,9 7,7 8,0 8,0 6,5 5,6 5,3 Tyskland 8,8 9,6 9,4 10,3 11,4 11,2 10,7 10,0 Kilda: OECD - Economic Outlook nr ) Vanlig brukte definisjoner. Tabell B12: Korte renter, regnskap og prognose Prosent prognose Danmark 10,3 6,2 6,0 3,9 3,7 4,1 3,2 3,4 Frankrike 8,6 5,8 6,6 3,9 3,5 3,6 2,7 2,6 Italia 10,2 8,5 10,5 8,8 6,9 5,0 2,7 2,6 Japan 3,0 2,2 1,2 0,6 0,6 0,7 0,3 0,4 USA 3,0 4,2 5,5 5,0 5,1 4,8 4,5 4,5 Storbritannia 5,9 5,5 6,7 6,0 6,8 7,3 5,4 4,5 Sverige 8,4 7,4 8,7 5,8 4,1 4,2 2,9 2,8 Tyskland 7,3 5,4 4,5 3,3 3,3 3,5 2,7 2,6 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 65. Tabell B13: Budsjettbalanse, regnskap og prognose Prosent av BNP prognose Danmark -2,8-2,6-2,3-1,0 0,2 1,0 2,4 1,9 Frankrike -5,7-5,7-4,9-4,1-3,0-2,9-2,5-2,0 Italia -9,6-9,2-7,7-6,6-2,7-2,7-2,5-2,1 Japan -1,6-2,3-3,6-4,2-3,4-6,0-8,7-9,0 USA -3,6-2,3-1,9-0,9 0,4 1,7 1,9 1,8 Storbritannia -8,0-6,8-5,8-4,4-2,0 0,4-0,2-0,4 Sverige -12,3-10,3-7,0-3,5-0,7 1,9 0,7 2,0 Tyskland -3,2-2,4-3,3-3,4-2,6-2,0-1,9-1,9 Kilde: OECD - Economic Outlook nr *

112 n bestilles fra: yrå entservice ger