Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 12:40 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ulf Ballo Leder AP Ansgar Aslaksen Nestleder Fe/Ol Helge Samuelsen Medlem H Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Karen Inga Vars Medlem V Torill Klogh Medlem AP Nancy Porsanger Anti Medlem SP May Brith Tobiassen Medlem SFP/NSR Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Jon Arild Aslaksen May Brith Tobiassen AP Jan Steinar Jessen Karen Inga Vars H Per Magne Lille Torill Klogh SV Fred Johnsen Nancy Porsanger Anti SP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Frode Gundersen Ida Martine S. Nilsen Svein-Ottar Helander Stilling Sekretær Miljørådgiver Avdelingsleder Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Leder Ulf Ballo Side 1 av 13

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 26/2012 PS 27/2012 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 28/2012 Godkjenning av protokoll fra PS 29/2012 Utmarksplan for Deanu gielda/tana kommune PS 30/2012 PS 31/2012 PS 32/2012 Høringsuttalelse til regional vindkraftplan for Finnmark Årsmeling for landbruket Tana, Nesseby, Berlevåg og Vardø kommuner Arctic Trail III - Vurdering av løypetraseer opp fra Tanaelva. 2010/ / / /2904 PS 33/2012 Søknad om tilskudd til landbruksrådgivning 2012/674 PS 34/2012 Referatsaker/Orienteringer - MLU 2012/6 RS 11/2012 Tana kommune - søknad om midler til siktrydding langs vegene 2012/677 PS 26/2012 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll saksnr. 26/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende forslag: Innkalling godkjennes. Vedtak Innkalling godkjennes. Gohččun dohkkehuvvo Side 2 av 13

3 PS 27/2012 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll saksnr. 27/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende forslag: Saksliste godkjennes med at nummereringen på sakene endres fra PS til PS Vedtak Saksliste godkjennes med at nummereringen på sakene endres fra PS til PS Áššelistu dohkkehuvvo dainna ahte áššenummirat rievdaduvvojit PS 12 20:s PS 26 34:i. PS 28/2012 Godkjenning av protokoll fra Saksprotokoll saksnr. 28/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende forslag: Protokoll fra godkjennes. Vedtak Protokoll fra godkjennes beavdegirji dohkkehuvvo. Side 3 av 13

4 PS 29/2012 Utmarksplan for Deanu gielda/tana kommune Saksprotokoll saksnr. 29/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Planutkast sendt utvalget på e-post Høringsuttalelse fra Tana AP utdelt i møtet. Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende forslag: Innstilling i sak Utmarksplan for Tana Tana har store, fornybare, utmarksressurser over hele kommunen. Disse utgjør selve grunnlaget for den spredte bosettingen med næringer, språk og samfunnsliv. Tana kommune mener at ivaretakelse og utvikling av høstingstradisjonene vil ha stor betydning for innbyggernes bolyst og økonomi også i fremtiden. Tana kommune vil derfor gi utmarksnæringene, både tradisjonell høsting og nyere aktiviteter, høyere prioritet. Tana kommune har i arbeidet med utmarksplanen fått en rekke innspill som forteller om muligheter for økt aktivitet og verdiskaping basert på utmarksressursene. Det har også fremkommet opplysninger om forhold som innbyggerne opplever som hindringer. Tana kommune vil gripe fatt i disse utfordringene på en konstruktiv måte. Tana kommune vil i planperioden medvirke til at tradisjonelle bruksområder sikres som et gode for innbyggerne. I tillegg vil kommunen forsøke å fjerne eventuelle hindringer knyttet til innbyggernes muligheter for høsting i utmarka. Sammen med lokale, regionale og sentrale fagmiljø og myndigheter, vil kommunen sette inn tiltak som kan øke verdiskapingen og lønnsomheten basert på aktiviteter i utmarksområdene. Kommunen vil herunder ta initiativ til oppstart av et 3-årig forsøk med ny, lokal forvaltningsmodell. Videre vil kommunen utforme en utviklingsplan for fisketurisme i kombinasjon med næringsfiske i utvalgte vann, samt initiere et 4-årig prosjekt med fokus på foredling, markedsføring og salg av lokal mat. I tillegg vil kommunen sette inn tiltak og virkemidler som kan gi utmarksutøvere bedre vilkår for bærekraftig høsting og utnyttelse av utmarksressursene i Tana. Kommunen vil i den sammenheng gjennomgå egne regelverk og retningslinjer på området. Tanas beliggenhet, bosettingsstruktur og næringsmessige mangfold gjør at det vil være naturlig å etablere et kompetansesenter for utmarksnæringer i vår kommune. Kommunen vil ta initiativ til å få opprettet et slikt senter. De foreslåtte tiltak for perioden anslås å ha en finansiell ramme på ca. kr 2,8 mill kroner, for kommunen i underkant av kr ,-. Egenandelen i utmarksplanens foreslåtte tiltak innarbeides i kommunens budsjetter. Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende felles tilleggsforslag til innstilingen fra SP v/fred Johnsen, H v/helge Samuelsen og Jan Steinar Jessen, Fe/Ol v/ansgar Aslaksen, SV v/per Magne Lille og AP v/ulf Ballo og Jon Arild Aslaksen: Side 4 av 13

5 Endring til tiltaksrealisering: a ) Forsøk med ny forvaltningsmodell flyttes til fase 2 med oppstart primo b ) Nettverksbygging blant utmarksutøvere flyttes til fase 1 og slås sammen med tiltaket Kartlegge antall utmarksutøvere i Tana og omfang av utmarksutøveres høsting. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Tana har store, fornybare, utmarksressurser over hele kommunen. Disse utgjør selve grunnlaget for den spredte bosettingen med næringer, språk og samfunnsliv. Tana kommune mener at ivaretakelse og utvikling av høstingstradisjonene vil ha stor betydning for innbyggernes bolyst og økonomi også i fremtiden. Tana kommune vil derfor gi utmarksnæringene, både tradisjonell høsting og nyere aktiviteter, høyere prioritet. Tana kommune har i arbeidet med utmarksplanen fått en rekke innspill som forteller om muligheter for økt aktivitet og verdiskaping basert på utmarksressursene. Det har også fremkommet opplysninger om forhold som innbyggerne opplever som hindringer. Tana kommune vil gripe fatt i disse utfordringene på en konstruktiv måte. Tana kommune vil i planperioden medvirke til at tradisjonelle bruksområder sikres som et gode for innbyggerne. I tillegg vil kommunen forsøke å fjerne eventuelle hindringer knyttet til innbyggernes muligheter for høsting i utmarka. Sammen med lokale, regionale og sentrale fagmiljø og myndigheter, vil kommunen sette inn tiltak som kan øke verdiskapingen og lønnsomheten basert på aktiviteter i utmarksområdene. Kommunen vil herunder ta initiativ til oppstart av et 3-årig forsøk med ny, lokal forvaltningsmodell. Videre vil kommunen utforme en utviklingsplan for fisketurisme i kombinasjon med næringsfiske i utvalgte vann, samt initiere et 4-årig prosjekt med fokus på foredling, markedsføring og salg av lokal mat. I tillegg vil kommunen sette inn tiltak og virkemidler som kan gi utmarksutøvere bedre vilkår for bærekraftig høsting og utnyttelse av utmarksressursene i Tana. Kommunen vil i den sammenheng gjennomgå egne regelverk og retningslinjer på området. Tanas beliggenhet, bosettingsstruktur og næringsmessige mangfold gjør at det vil være naturlig å etablere et kompetansesenter for utmarksnæringer i vår kommune. Kommunen vil ta initiativ til å få opprettet et slikt senter. De foreslåtte tiltak for perioden anslås å ha en finansiell ramme på ca. kr 2,8 mill kroner, for kommunen i underkant av kr ,-. Egenandelen i utmarksplanens foreslåtte tiltak innarbeides i kommunens budsjetter. Endring til tiltaksrealisering: a ) Forsøk med ny forvaltningsmodell flyttes til fase 2 med oppstart primo Side 5 av 13

6 b ) Nettverksbygging blant utmarksutøvere flyttes til fase 1 og slås sammen med tiltaket Kartlegge antall utmarksutøvere i Tana og omfang av utmarksutøveres høsting. : evttohus gielddastivrii Deanus leat ollu, ođasmuvvi luondduriggodagat miehtá gieldda. Dát leat iešalddis vuođđun bieđggus ássamii oktan ealáhusain, gielain ja servodateallimin. Deanu gielda oaivvilda ahte luondduriggodagaid ávkkástallama gáhttemis ja ovddideamis lea stuorra mearkkašupmi ássiid ássanmillii ja ekonomiijii maiddái boahtteáiggis. Danin áigu gielda eambbo vuoruhit meahcástanealáhusaid, sihke árbevirolaš ja ođđasat doaimmaid. Deanu gielda lea meahcástanplána barggadettiin ožžon máŋga cealkámuša mat muitalit vejolašvuođaid birra lasihit doaimmaid ja árvoháhkama main luondduriggodagat leat vuođđun. Leat maiddái boahtán dieđut áššiid birra mat ássiid mielas leat heađuštussan. Deanu gielda áigu gieđahallagoahtit dáid hástalusaid konstruktiivalaččat. Deanu gielda áigu plánaáigodagas váikkuhit dasa ahte árbevirolaš ávkkástallanguovllut sihkkarastojit buorrin ássiide. Dasa lassin áigu gielda geahččalit jávkadit heađuštusaid mat laktásit ássiid vejolašvuođaide ávkkástallat luonddu. Ovttas báikkálaš, regionála ja guovddáš fágabirrasiiguin ja eiseválddiiguin áigu gielda bidjat johtui doaibmabijuid mat sáhttet loktet meahcceguovllu doaimmaid árvoháhkama ja gánnáhahttivuođa. Dán olis gielda áigu álggahit ođđa 3-jagi geahččalanmodealla, mii lea báikkálaš hálddašanmodealla. Lassin áigu gielda hábmet ovdánanplána mii guoská guolástanturismii kombinašuvnnain ealáhusguolástemiin viissis jávrriin, ja maiddái álggahit 4- jagi prošeavtta mii deattuha báikkálaš borramuša náláštuhttima, márkanfievrrideami ja vuovdima. Dasa lassin gielda áigu bidjat johtui doaibmabijuid ja gaskaomiid mat addet meahcásteddjiide buoret eavttuid ceavzilis luondduriggodagaid ávkkástallamii Deanus. Dan olis áigu gielda árvvoštallat gieldda iežas njuolggadusaid ja váldonjuolggadusaid mat gusket dása. Deanu sajádat, ássanhámádat ja ealáhuslaš valljodat dahká ahte livččii lunddolaš ásahit meahcástanealáhusaid gealboguovddáža min gildii. Gielda áigu váldit initiatiivva ásahit dákkár guovddáža. Evttohuvvon doaibmabijuin áigodahkii rehkenasto leat ruđalašrámma sullii 2,8 miljovnna kruvnnu, gildii veahá vuollái ,- kr. Meahcástanplána evttohuvvon doaibmabijuid iežasoassi ovttaiduvvo gieldda bušeahtain. Rievdadus doaibmabidjorealiseremii: a) Geahččaleapmi ođđa hálddašanmodeallain sirdo 2. muddui, ja álggahuvvo álgo á) Meahcásteddjiid fierpmádathuksen sirdo 1. muddui ja časko oktii doaibmabijuin Kártet man ollu meahcásteaddjit leat Deanus ja man ollu meahcásteaddjit ávkkástallet luonddu. Side 6 av 13

7 PS 30/2012 Høringsuttalelse til regional vindkraftplan for Finnmark Saksprotokoll saksnr. 30/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Leder Ulf Ballo (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune synes det er bra at fylkeskommunen lager en regional plan og strategier som tar for seg vindkraft. Dette gir bedre muligheter til å se mer helhetlig på vindkraft enn i en situasjon der kommuner kun får anledning til å uttale seg om enkeltprosjekter. Enkeltvis utbygging av vindkraftprosjekter kan medføre at ikke alle interesser blir best mulig ivaretatt, eksempelvis knyttet til reindrift, natur og friluftsliv. I fylkeskommunens plan ønskes det en satsing på to områder. Område B7 samsvarer med kommunens egen utredning som et av områdene som kan være hensiktsmessig for utbygging av vindkraft. Utredningen til Finnmark fylkeskommune påpeker at satsing på vindkraft i dag ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og at fylkeskommunen tror at det vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Vi er enige om at det avhenger av hvilke alternativer som til enhver tid finnes og at det derfor er usikkert om vindkraft vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Kommunen savner en nærmere utredning om kost/nytteverdi av vindkraftssatsingen i forhold til virkninger på miljø og samfunn. Da tenkes det på forhold som reindrift, landskap, friluftsliv med mer. Det legges opp til at negative konsekvenser skal avhjelpes med avbøtende tiltak, uten å gå nærmere inn på hva det innebærer (punkt 15). Her savner kommunen at fylkeskommunen er mer konkret da det har betydning til hvor positiv kommunen vil være til satsing på vindkraft. Det som gjør at vindkraft kan være interessant for næringslivsaktører i et langsiktig perspektiv, er forholdet til areal og potensielle konflikter til dette. Det legges opp til en strategi der det skal tilrettelegges for utbygging i forholdsvis lite konfliktfylte områder som samtidig har god vind (punkt 3). Det er en strategi som medfører kamp om de mest attraktive områdene. Siden vindkraft i dag ikke er lønnsomt, men forventes å bli det, så er det stort sett store aktører med sterke kapitalbaser som kan posisjonere seg i forhold til utbygging av vindkraft. Små aktører har ikke økonomi til å satse når vindkraft er ulønnsom, og har dermed mindre muligheter til å posisjonere seg og kjempe om å beslaglegge arealer for vindkraft. Strategien medfører at konfliktnivået lokalt og muligens regionalt vil øke etter hvert som de minst konfliktfylte områdene blir utbygd. Selv om fylkeskommunen unntaksvis vil åpne opp for småskala vindkraftverk, så oppfattes det slik at planen ikke er for små aktører eller for satsing på småskala vindkraftverk for å oppnå politiske målsettinger om mer miljøvennlig energi.. En offentlig satsing på vindkraft har i dag mest for seg i forhold til oppfylling av nasjonale forpliktelser i forhold til bruk av mer miljøvennlig energi. I dag har Staten satset på tiltak i andre land for å oppnå internasjonale forpliktelser mht. klimagassutslipp. Det kan offentlige myndigheter i prinsippet fortsette med også mht. mer miljøvennlig energikilder. Slikt sett er det ikke noe reelt behov for satsing på vindkraft. Vindkraftverk beslaglegger områder for svært lang tid framover og har ulemper for en rekke lokale interesse for eksempel knyttet til reindrift, utmarksutøvelse, natur og friluftsliv. Siden det strengt tatt ikke er nødvendig med en satsing på vindkraft så mener Tana kommune at lokale interesser må gå foran nasjonale og regionale målsettinger og prioriteringer mht. vindkraftssatsing. Det er også ønskelig at fylkeskommunen tar inn et nytt punkt som går ut på at fylkeskommunen ikke skal gi sin tilslutning til Side 7 av 13

8 vindkraftprosjekter dersom lokale interesser motsetter seg dette. I Tana kommunes klima- og energiplan er det ikke lagt opp til en satsing på vindkraft for å oppnå nasjonale og lokale forpliktelser og målsettinger mht. energibruk og energiproduksjon. Vedtak Tana kommune synes det er bra at fylkeskommunen lager en regional plan og strategier som tar for seg vindkraft. Dette gir bedre muligheter til å se mer helhetlig på vindkraft enn i en situasjon der kommuner kun får anledning til å uttale seg om enkeltprosjekter. Enkeltvis utbygging av vindkraftprosjekter kan medføre at ikke alle interesser blir best mulig ivaretatt, eksempelvis knyttet til reindrift, natur og friluftsliv. I fylkeskommunens plan ønskes det en satsing på to områder. Område B7 samsvarer med kommunens egen utredning som et av områdene som kan være hensiktsmessig for utbygging av vindkraft. Utredningen til Finnmark fylkeskommune påpeker at satsing på vindkraft i dag ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og at fylkeskommunen tror at det vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Vi er enige om at det avhenger av hvilke alternativer som til enhver tid finnes og at det derfor er usikkert om vindkraft vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt. Kommunen savner en nærmere utredning om kost/nytteverdi av vindkraftssatsingen i forhold til virkninger på miljø og samfunn. Da tenkes det på forhold som reindrift, landskap, friluftsliv med mer. Det legges opp til at negative konsekvenser skal avhjelpes med avbøtende tiltak, uten å gå nærmere inn på hva det innebærer (punkt 15). Her savner kommunen at fylkeskommunen er mer konkret da det har betydning til hvor positiv kommunen vil være til satsing på vindkraft. Det som gjør at vindkraft kan være interessant for næringslivsaktører i et langsiktig perspektiv, er forholdet til areal og potensielle konflikter til dette. Det legges opp til en strategi der det skal tilrettelegges for utbygging i forholdsvis lite konfliktfylte områder som samtidig har god vind (punkt 3). Det er en strategi som medfører kamp om de mest attraktive områdene. Siden vindkraft i dag ikke er lønnsomt, men forventes å bli det, så er det stort sett store aktører med sterke kapitalbaser som kan posisjonere seg i forhold til utbygging av vindkraft. Små aktører har ikke økonomi til å satse når vindkraft er ulønnsom, og har dermed mindre muligheter til å posisjonere seg og kjempe om å beslaglegge arealer for vindkraft. Strategien medfører at konfliktnivået lokalt og muligens regionalt vil øke etter hvert som de minst konfliktfylte områdene blir utbygd. Selv om fylkeskommunen unntaksvis vil åpne opp for småskala vindkraftverk, så oppfattes det slik at planen ikke er for små aktører eller for satsing på småskala vindkraftverk for å oppnå politiske målsettinger om mer miljøvennlig energi.. En offentlig satsing på vindkraft har i dag mest for seg i forhold til oppfylling av nasjonale forpliktelser i forhold til bruk av mer miljøvennlig energi. I dag har Staten satset på tiltak i andre land for å oppnå internasjonale forpliktelser mht. klimagassutslipp. Det kan offentlige myndigheter i prinsippet fortsette med også mht. mer miljøvennlig energikilder. Slikt sett er det ikke noe reelt behov for satsing på vindkraft. Vindkraftverk beslaglegger områder for svært lang Side 8 av 13

9 tid framover og har ulemper for en rekke lokale interesse for eksempel knyttet til reindrift, utmarksutøvelse, natur og friluftsliv. Siden det strengt tatt ikke er nødvendig med en satsing på vindkraft så mener Tana kommune at lokale interesser må gå foran nasjonale og regionale målsettinger og prioriteringer mht. vindkraftssatsing. Det er også ønskelig at fylkeskommunen tar inn et nytt punkt som går ut på at fylkeskommunen ikke skal gi sin tilslutning til vindkraftprosjekter dersom lokale interesser motsetter seg dette. I Tana kommunes klima- og energiplan er det ikke lagt opp til en satsing på vindkraft for å oppnå nasjonale og lokale forpliktelser og målsettinger mht. energibruk og energiproduksjon. Deanu gieldda mielas lea buorre ahte fylkkagielda ráhkada regionála plána ja strategiijaid mat gieđahallet bieggafámu. Dat addá buoret vejolašvuođaid oaidnit bieggafámu eambbo ollislaččat go maid dakkár dilálašvuođain gos gielddat dušše besset addit cealkámuša eaŋkilprošeavttaide. Bieggafápmoprošeavttat mat huksejuvvojit veahážiid mielde, sáhttet mielddisbuktit ahte buohkaid beroštumit eai váldo vuhtii, omd. boazodoalu, luonddu ja olgodaddama beroštumit. Fylkkagieldda plánas hálidit vuoruhit guokte guovllu. Guovlu B7 vástida seammá guvlui go gieldda iežas čielggadeapmi, mii sáhttá leat okta dain guovlluin gosa sáhttá leat gánnihahtti hukset bieggafápmorusttegiid. Finnmárkku fylkkagieldda čielggadeapmi čujuha ahte otne ii leat servodatekonomalaččat gánnáhahtti vuoruhit bieggafámu, ja ahte fylkkagielda navdá ahte áiggi mielde dat šaddá servodatekonomalaččat gánnáhahtti. Mii leat ovttaoaivil dasa ahte lea gitta das ahte makkár molssaeavttut leat gávdnomis čađa gaskka, ja ahte dan dihtii lea eahpesihkkarvuohta čadnon dasa ahte šaddá go bieggafápmu servodatekonomalaččat gánnáhahtti áiggi mielde. Gielda ohcala dárkileabbo čielggadeami dasa mii guoská bieggafápmovuoruheami gollo/ ávkeárvui dan ektui ahte makkár váikkuhusat das leat birrasii ja servodahkii. Dalle jurddašat erenomážit boazodoalu, eanadaga, olgodaddama jna. Lea jurddašuvvon ahte negatiiva váikkuhusat galget buhtaduvvot, muhto ii čilgejuvvo lagabui maid dat mearkkaša (15. čuokkis). Dán oktavuođas doivvošii gielda ahte fylkkagielda lea eambbo konkrehta dan sivas go dás lea mearkkašupmi dasa ahte man positiiva gielda lea bieggafápmovuoruheapmái. Dat mii dagaha ahte bieggafápmu sáhttá leat miellagiddevaš ealáhuseallinaktevrraide guhkit áigge perspektiivvas leat dilálašvuođat nu go areála ja vejolaš riiddut čadnon daidda. Lea jurddašuvvon dakkár strategiija gos galget láhčit dili huksemiidda dakkár guovlluide gos leat oalle unnán riiddut ja gos seammás lea ollu biegga (3. čuokkis). Dát lea dakkár strategiija mii mielddisbuktá gilvvu daid bivnnuheamos guovlluide. Dan sivas go bieggafápmu otne ii leat gánnihahtti, muhto vurdo šaddat gánnáhahttin, de lea dábálaččat stuorra aktevrrat geain lea nanos kapitála geat sáhttet váldit posišuvnnaid dasa mii guoská bieggafápmorusttegiid huksemiidda. Smávit aktevrrain ii leat ekonomiija vuoruhit bieggafámu dan sivas go dat ii leat gánnáhahtti, ja dakko bokte sis leat unnit vejolašvuođat váldit posišuvnnaid ja gilvaladdat fidnemis bieggafápmoareálaid. Strategiija mielddisbuktá ahte riidodássi báikkálaččat, ja navdimis maiddái guvllolaččat lassána maŋŋá go leat huksen visot daid guovlluide gos leat unnimus riiddut. Vaikko vel fylkkagielda muhtumin sáhttá addit smávit aktevrraide vejolašvuođa hukset bieggafápmorusttegiid, de orru čájehuvvomin nu ahte plána ii leat jurddašuvvon smávit aktevrraide dahje smávit bieggafápmovuoruhemiide juksan dihtii politihkalaš ulbmiliid eambbo birasustitlaš energiijii. Otne ii leat almmolaš bieggafápmovuoruheamis eará ulbmiliid go ollašuhttit riikkaviidosaš geatnegasvuođaid mat laktásit eambbo birasustitlaš energiijageavaheapmái. Stáhta lea otne vuoruhan doaibmabijuid olgorikkas ollašuhttin dihtii riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid dasa mii guoská dálkkádatgássaluoitimii. Prinsihpalaččat sáhttet almmolaš eiseválddit joatkit dáinna maiddái eanet birasustitlaš energiijagálduid ektui. Dán sivas ii leat de rievtti mielde dárbu Side 9 av 13

10 vuoruhit bieggafámu. Bieggafápmorusttegat váldet atnui viiddis guovlluid issoras guhkes áigái ja dat dagahit vahágiid máŋga eará báikkálaš beroštumiide mat leat čadnon omd. boazodollui, meahcástallamii, lundui ja olgodaddamii. Dan sivas go rievtti mielde ii leat duođaid dárbu bieggafápmui, de oaivvilda Deanu gielda ahte báikkálaš beroštumit fertejit mannat ovddabeale riikaviidosaš ja regionála mihttomeriid ja vuoruhemiid bieggafámu ektui. Lea maiddái sávahahtti ahte fylkkagielda váldá mielde ođđa čuoggá mii muitala ahte fylkkagielda ii mieđit bieggafápmoprošeavttaide jus báikkálaš beroštumit vuosttildit dan. Deanu gieldda dálkkádat- ja energiijaplánas ii leat jurddašuvvon vuoruhit bieggafámu dan dihtii ahte juksat riikaviidosaš ja báikkálaš geatnegasvuođaid ja mihttomeriid energiijageavaheami ja energiijabuvttadeami ektui. PS 31/2012 Årsmeling for landbruket Tana, Nesseby, Berlevåg og Vardø kommuner Saksprotokoll saksnr. 31/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Leder Ulf Ballo (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Årsmelding landbruk 2011 for Tana kommune tas til orientering. Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende felles tilleggsforslag til innstilingen fra SP v/fred Johnsen, H v/helge Samuelsen og Jan Steinar Jessen, Fe/Ol v/ansgar Aslaksen, SV v/per Magne Lille og AP v/ulf Ballo og Jon Arild Aslaksen: Tana opplever en fortsatt sterk nedgang i antall gårdsbruk med husdyr. Spesielt nedgangen kjøttproduksjonen innen sauehold og storfe er betydelig. Årsaken er i all hovedsak lave inntekter og manglende investeringer. Melkeproduksjonen er fundamentet for aktivitet innen transport, foredling og av stor betydning for den samlede økonomi jordbruket, foredlingsindustri og service i Tana. For å snu utviklingen i kjøttproduksjonen må lønnsomheten forbedres og det må settes inn ekstraordinære tiltak innenfor begrepet Arktisk landbruk. For å opprettholde melkeproduksjonen må det satses betydelig mer på bygging av nye fjøs og ombygging av eldre. Tana kommune henstiller til sentrale og regionale myndigheter om å prioritere tiltak som kan sikre jordbrukets framtid i Tana. Leders forslag: Tilleggsforslag fra AP v/ulf Ballo: Side 10 av 13

11 Vedtak Årsmelding landbruk 2011 for Tana kommune tas til orientering. Tana opplever en fortsatt sterk nedgang i antall gårdsbruk med husdyr. Spesielt nedgangen kjøttproduksjonen innen sauehold og storfe er betydelig. Årsaken er i all hovedsak lave inntekter og manglende investeringer. Melkeproduksjonen er fundamentet for aktivitet innen transport, foredling og av stor betydning for den samlede økonomi jordbruket, foredlingsindustri og service i Tana. For å snu utviklingen i kjøttproduksjonen må lønnsomheten forbedres og det må settes inn ekstraordinære tiltak innenfor begrepet Arktisk landbruk. For å opprettholde melkeproduksjonen må det satses betydelig mer på bygging av nye fjøs og ombygging av eldre. Tana kommune henstiller til sentrale og regionale myndigheter om å prioritere tiltak som kan sikre jordbrukets framtid i Tana. Deanu gieldda 2011 eanadoalu jahkedieđáhus váldo diehtun. Deatnu vásiha ain ahte dállodoallolohku, gos leat šibihat, njiedjá garrasit. Lea erenomážit geahppáneapmi sávzadoalu ja šibitdoalu biergobuvttadeamis mii lea mearkkašahtti. Váldosivva dása lea unnán sisaboahtu ja váilevaš investeremat. Mielkebuvttadeapmi lea vuođđun doaimmaide mat gusket fievrrideapmái ja náláštuhttimii, ja das lea stuorra mearkkašupmi eanadoalu, náláštuhttinindustriija ja bálvalusaid oktasaš ekonomiijii Deanus. Jus galgá nákcet jorgalahttit biergobuvttadeami ovdáneami, de ferte gánnáhahttivuohta buoriduvvot ja erenomášdoaibmabijut mat gusket Árktalaš eanadollui biddjot johtui. Jus galgá bisuhit mielkebuvttadeami, de ferte nannosit vuoruhit hukset ođđa návehiid, ja divodit boares návehiid. Deanu gielda ávžžuha guovddáš ja regionála eiseválddiid vuoruhit doaibmabijuid mat sihkkarastet eanadoalu boahtteáiggi Deanus. PS 32/2012 Arctic Trail III - Vurdering av løypetraseer opp fra Tanaelva. Saksprotokoll saksnr. 32/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende forslag som Miljø-, landbruks- og utmarksutvalgets innstilling: Side 11 av 13

12 Miljø- landbruks- og utmarksutvalget anbefaler alternativ Skiippagurra og oversender saken til kommunestyret for vedtak. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Miljø- landbruks- og utmarksutvalget anbefaler alternativ Skiippagurra og oversender saken til kommunestyret for vedtak. : evttohus gielddastivrii Biras-, eanadoallo- ja meahcástanlávdegoddi evttoha molssaeavttu Skiippagurra, ja sádde ášši viidásat gielddastivrii mearrideapmái. PS 33/2012 Søknad om tilskudd til landbruksrådgivning Saksprotokoll saksnr. 33/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Leder Ulf Ballo (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Kommunen innvilger Norsk Landbruksrådgivning Finnmark (NRL Finnmark) tilskudd på kr Tilskuddet belastes konto: Begrunnelse: NRL Finnmark gir gårdbrukerne mange tjenester innen områder der det ellers ikke tilbys rådgiving lenger. NRL Finnmark har overtatt flere oppgaver som tidligere har tilfalt kommunen. For det totale rådgivnings- og veiledningstilbudet overfor gårdbrukerne er det viktig at NRL Finnmark opprettholdes og videreutvikles. Vedtak Kommunen innvilger Norsk Landbruksrådgivning Finnmark (NRL Finnmark) tilskudd på kr Tilskuddet belastes konto: Begrunnelse: Side 12 av 13

13 NRL Finnmark gir gårdbrukerne mange tjenester innen områder der det ellers ikke tilbys rådgiving lenger. NRL Finnmark har overtatt flere oppgaver som tidligere har tilfalt kommunen. For det totale rådgivnings- og veiledningstilbudet overfor gårdbrukerne er det viktig at NRL Finnmark opprettholdes og videreutvikles. Gielda juolluda Norsk Landbruksrådgivning Finnmark:ii (NRL Finnmark) kruvnnu doarjjan. Doarjja mákso kontui: Vuođustus: NRL Finnmark addá dállodolliide máŋga bálvalusa surggiin main dábálaččat eai šat atte bagadallama. NRL Finnmark lea váldán badjelasas máŋga barggu mat ovdal gulle gildii. Obbalaš bagadallan- ja ráđđeaddinfálaldaga dihtii boanddaide, lea dehálaš ahte NRL Finnmark bisuhuvvo ja ovdánahtto. PS 34/2012 Referatsaker/Orienteringer - MLU Saksprotokoll saksnr. 34/2012 i Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Det ble i møtet gitt følgende referatsak: RS 11/2012 Tana kommune - søknad om midler til siktrydding langs vegene Referatsaken tas til orientering. Vedtak Referatsaken tas til orientering. Referáhttaášši váldo diehtun. RS 11/2012 Tana kommune - søknad om midler til siktrydding langs vegene Side 13 av 13