Offentlig ISBN nr AMS Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang. Utarbeidet for NVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-01-5. AMS Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang. Utarbeidet for NVE"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr AMS Tilleggstjenester. Tredjepartsadgang Utarbeidet for NVE Prosjektnr NVE Januar 2011

2 2 av 42 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) av THEMA Consulting Group og Devoteam davinci i samarbeid. Devoteam davinci har hatt hovedansvar for de kommunikasjonsmessige vurderingene i rapporten og THEMA for de økonomiske vurderingene og regulatoriske anbefalingene. I arbeidet med rapporten har vi intervjuet et antall aktører i kraftsektoren og andre bransjer og hatt flere møter med NVE. Alle konklusjoner og anbefalinger er imidlertid fullt og helt prosjektteamets ansvar.

3 3 av 42 SAMMENDRAG Bakgrunn og problemstilling NVE legger opp til at nettselskapene skal ha tatt i bruk avanserte måle- og styringssystem (AMS) innen 1. januar 2017, og tar sikte på å foreta nødvendige forskriftsendringer i løpet av 1. halvår AMS-målere skal installeres hos alle strømforbrukere. Disse målerene skal lese av forbruket (energi og effekt) og sende dette automatisk til nettselskapet.tredjepartstilgang og et utvidet tjenestetilbud kan øke den samfunnsmessige nytten av innføring av AMS. Vi har analysert hva denne nytten kan bestå i og vurdert hvordan tredjepartstilgang bør reguleres for å sikre nøytralitet, datasikkerhet og riktig overføringsprioritet. Analysen bygger blant annet på intervjuer med aktører innen kraftbransjen, elektronikkentreprenører, direktorater og bransjeorganisasjoner. AMS-infrastruktur og kommunikasjonsledd AMS-utstyrets basisfunksjon er å måle energi- og effektforbruket og oversende måledata til nettselskapet. Tilleggstjenester øker kommunikasjonsbehovet ut over dette. Ulike tilleggstjenester vil ha ulikt behov for kommunikasjon. For å kunne tilby alle typer tilleggstjenester, må AMS-utstyret kunne kommunisere med annet utstyr i bygget/boligen. I tillegg må måledata eller andre data sendes til tredjeparter og tjenesteleverandøren må kunne kommunisere med sluttbruker. Den grunnleggende infrastrukturen for kommunikasjon knyttet til AMS-utstyret går mellom AMSmåleren og nettselskapet (AMS-kanalen). Det er ulike teknologier som kan benyttes av nettselskapene når de skal sette opp en AMS-kanal for overføring av måledata. Nettselskapene kan benytte eksisterende åpen infrastruktur, for eksempel fiber, ADSL eller andre internett som er tilgjengelig. Disse kanalene kan sikres (lukkes) ved hjelp av for eksempel kryptering. Alternativt kan nettselskapene sette opp sine egne, lukkede kanaler, for eksempel GPRS (trådløs mobiltelefonteknologi) eller PLC (der strømnettet er bærer for datasignaler i tillegg til strøm). Denne kanalen må være IP-basert for å kunne oppfylle alle funksjonskrav som er definert i EUs arbeid og for å kunne bære tilleggstjenester. For å kunne tilby tilleggstjenester er følgende kommunikasjonsledd viktige: Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-måleren. For å overføre data mellom AMSmålere og display/tilleggstjenester internt i boligen/bygget, må måleren ha en gateway. Gatewayens interface må være bygget på åpne standarder og IP, dette vil være en forutsetning for at alle typer tilleggsutstyr kan kommunisere med AMS-måleren, eventuelt ved at man plugger inn egne kommunikasjonsmoduler som er tilpasse tilleggstjenestens behov. Generelle grensesnitt for datanett (Ethernet, Bluetooth, etc) eller HAN standarder kan benyttes som kommunikasjon mellom målerens interface og tilleggstjenester. Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart. Overføring av data (for eksempel måleverdier) fra en måleverdidatabase til tredjeparter kan skje ved oversendelse av data på gitte tidspunkt (for eksempel ukentlig) eller at tredjepart laster ned informasjonen via en server/ spørrefunksjon (for eksempel NUBIX). Man kan også se for seg at tredjeparter kan oversende data til sluttbruker via AMS-kanalen på tilsvarende måter. Kommunikasjon mellom tredjeparter og sluttbruker. Dersom AMS-kanalen er den eneste måten å kommunisere med sluttkunden på (for eksempel til et display som kun er koblet til AMS og ikke Internett) eller man trenger en trygg kanal, for eksempel til å styre hvitevarer i bygget, kan AMS-kanalen være aktuell for tredjeparter å benytte. I de fleste andre oversendelser av informasjon vil Internett være den men mest aktuelle kommunikasjonskanalen til boliger og bygg. Tilleggstjenester som krever regulering Det finnes i hovedsak to grupper av tilleggstjenester/tredjepartstilgang som er relevante for regulering. Den viktigste av disse er sluttbrukers og tredjepartstilgang til måledata, både i sanntid og historiske data. Den andre er tredjepartsadgang til å benytte AMS-kanalen til andre tjenester enn det som er direkte relatert til AMS. Verdien for tredjepartsadgang til kommunikasjonskanalen som settes opp for AMS, vil være avhengig av hvilke tilleggstjenester som blir etterspurt og utviklingen av og kostnader knyttet til alternative kommunikasjonskanaler som Internett.

4 4 av 42 Pålegg framfor økonomiske incentiver Nettselskapene har noen indirekte incentiver til å legge til rette for å gi sluttbrukeren gode måledata ved at det kan bidra til å redusere effekttopper og øke sluttbrukers prisfølsomhet. Vi anser imidlertid at disse indirekte incentivene ikke vil være tilstrekkelig til å sikre at tilleggstjenester utløses og at det vil være behov for regulering på dette området. Vi vurderer økonomiske virkemidler som lite treffsikre dersom de ønskede tilleggstjenestene skal realiseres, og de er heller ikke særlig kostnadseffektive ettersom de vil kreve ekstra ressurser fra NVEs side til å innhente nødvendig kostnadsinformasjon (alle typer virkemidler) og overvåke og kontrollere at ikke incentivordningene misbrukes (ved kostnadsdekning og spesifikk belønning). Virkemidler i form av påbud er derfor best egnet. Anbefalte pålegg knyttet til sluttbrukers tilgang til måledata Tilgang til måledata, både historiske data og sanntidsdata, har stor betydning for å realisere nytteeffekten av AMS knyttet til bevisstgjøring av sluttbruker, energisparing og mulighet til å begrense effekttopper. Tilgang til sanntidsdata vil kreve at man kan koble på en kommunikasjonsmodul på AMS-utstyrets interface og hente ut data direkte fra måleren. En slik løsning mener vi dekkes av kommende EUkrav og vil uansett måtte implementeres av nettselskapene. Krav om tilrettelegging av mulighet for å koble kommunikasjonsporter mot målerens interface vil derfor ikke medføre ekstra kostnader for nettselskapene. Tilgang til historiske data vil kreve at nettselskapene sender dette videre til sluttkunden selv eller til tredjeparter som er autorisert av sluttbruker. Også dette vil medføre svært begrensede kostnader for nettselskapet sammenlignet med nytteverdien for sluttbrukeren. Til tross for at et display kan forsterke nytten ved innføring av AMS, vil vi ikke foreslå at display skal bli obligatorisk ved installasjon av AMS-utstyr. Årsaken til dette er at det finnes alternative måter å formidle informasjon om måledata til sluttbruker. Det kan være via Internett, mobiltelefoner, nettbrett eller andre skjermer som allerede finnes i bygget eller boligen. Krav om display kan dermed være fordyrende uten at det gir ekstra nytte for alle sluttbrukere. Basert på dette anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften: AMS-målere skal installeres med et interface basert på IP-baserte og åpne standarder. (tilsvarende EUs standard når den foreligger), og som gjør det mulig å koble på kommunikasjonsporter for overføring av data til/fra sluttbruker/ tredjeparter lokalt. Fysiske uttak skal følge ISO-standarder (for eksempel USB eller lignende). Kostnader til dette inngår som en del av kostnadsgrunnlaget i inntektsrammereguleringen på samme måte som resten av AMS-utstyret. Nettselskapets ansvar slutter ved interfacet på måleren Kommunikasjonsporten anses som en del av tilleggstjenesten og bekostes av sluttbruker Nettselskapet plikter å videresende eller på annet vis gjøre tilgjengelig historiske måledata til sluttbrukeren/ tredjeparter på standardisert format og tidsintervaller (helst daglig) Nettselskapet skal tilby display til brukere som ønsker det. Sluttbruker bekoster selv display og kommunikasjonsløsningen mellom AMS-måleren og displayet. Nettselskapet plikter kun å tilby standard kommunikasjonsløsninger mellom AMS-måleren i sikringsskapet og display som er plassert andre steder enn i sikringsskapet (for eksempel trådløs kommunikasjon inntil 40 m). Prisene nettselskapet tar for installasjon av display skal rapporteres til NVE Nettselskap og kraftleverandør skal gjøre sine priser og avtalen med kunden tilgjengelig for sluttbrukerer eller tredjeparter autorisert av sluttbruker på et standardisert format

5 5 av 42 Anbefalte pålegg knyttet til tredjepartstilgang til AMS-kanalen AMS-kanalen er satt opp profesjonelt. Dette gjør den sikrere og mer tilgjengelig enn Internett, særlig er dette viktig dersom man skal sende styringssignaler inn i boligen for å styre hvitevarer eller annet utstyr. Denne nytten er imidlertid noe usikker i og med at man i dag ikke vet hvor aktuelt det blir å styre hvitevarer, varmtvannstanker etc. utenfra boligen i framtiden. Videre vil det være usikkerhet knyttet til om det er nettselskapet (for eksempel ved å skille mellom prioritert og uprioritert forbruk) eller tjenesteleverandører (for eksempel for å holde forbruket under gitte effektgrenser) som bør sende signalene, og hvilke signaler som eventuelt skal prioriteres. En kanal som er satt opp for å bære AMS-trafikk, vil ha tilstrekkelig kapasitet til å bære alle tjenester som er beskrevet i denne rapporten. Dette fordi både måledata fra AMS og fra disse tilleggstjenestene vil representere begrensede datamengder, og at ingen av dem krever kontinuerlig overføring av data. Spesielle krav om kapasitet i AMS-kanalen utover det som vil være nødvendig for overføring av måledata, anses derfor ikke som nødvendig. Kanalen bør være IP-basert, dette vil være nødvendig for at tilleggstjenester skal kunne benytte kanalen, men også for å oppfylle alle funksjonskravene som er satt i EU. Tredjeparters adgang til AMS-kanalen til den type tilleggstjenester vi har diskutert i denne rapporten, vil dermed ikke medføre ekstra installasjonskostnader i noen særlig grad, med et visst forbehold om kostnader til etablering av IKT-infrastruktur for autentisering og autorisering av tredjeparter. Basert på dette, anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften: AMS-kanalen dimensjoneres ut fra behovet nettselskapet har til overføring av data. AMS-kanalen skal være IP-basert. Kommunikasjonskanalen som settes opp for å overføre måledata fra AMS-måleren til nettselskapets måleverdidatabase, skal ha løsninger for at tredjeparter kan sende informasjon til/fra sluttbruker på standardiserte format. Tredjeparter eller sluttbruker sørger selv for kommunikasjonsmoduler og kobler denne på AMS-målerens interface. Dersom det blir satt opp displayer som kun er koblet til AMS-kanalen (og ikke internett), skal nettselskapene åpne for at tredjeparter skal kunne sende informasjon til dette displayet med strømrelatert informasjon som strømpriser, sikkerhetsinformasjon etc. Hvem som skal kunne få tilgang til AMS-kanalen, hvilke data som skal tillates og på hvilke vilkår, kan reguleres i detalj på et senere tidspunkt når brukernes og tredjepartes faktiske behov er klarlagt.

6 6 av 42 INNHOLD 1 INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Metode Om rapporten HVA ER AMS? Planlagte krav i forskriften Standardiseringsarbeid i EU MULIGE KOMMUNIKASJONSLØSNINGER FOR AMS OG TILLEGGSTJENESTER Generelle trekk ved kommunikasjonsløsninger Aktuelle tilleggstjenester har ikke behov for kapasitet i AMS-kanalen utover det som trengs til basisfunksjonen Framtidens kommunikasjon skjer over IP-protokoll Prioriteringsmekanismer Sikkerhet De ulike leddene i kommunikasjonskjeden Kommunikasjon mellom AMS-måleren og nettselskapet Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-målere Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart Kommunikasjon mellom tredjepart og kunder av tilleggstjenester HVA ER AKTUELLE TILLEGGSTJENESTER? Tjenester som har behov for tilgang til AMS-måledata Statistikk over historisk forbruk Statistikk over historiske strømkostnader Informasjon om forbruk i sanntid Energi- og effektstyringsystemer Estimat på framtidige strømkostnader Oppsummering Tjenester som kan benytte kommunikasjonskanalen for AMS Trygghetsalarmer Boligalarm Informasjon/styring til bygget via AMS-kanalen Måling av forbruk som ikke er knyttet til elektrisitet Oppsummering Tilleggsfunksjoner relatert til selve måleren og elforbruk Avbrudd / spenningsforstyrrelser... 27

7 7 av Display Jordfeilregistrering Oppsummering HVORDAN KAN REGULERING BIDRA TIL ØKT SAMFUNNSNYTTE FRA TILLEGGSTJENESTER? Overordnede føringer for regulatoriske tiltak Reguleringsbehovet Nettselskapenes incentiver Virkemidler Økonomiske virkemidler Påbud Finansiering av reguleringstiltakene KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Pålegg framfor økonomiske incentiver Sluttbrukers tilgang til måledata Tredjepartstilgang til AMS-kanalen... 38

8 8 av 42 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har besluttet at det skal stilles krav om obligatoriske automatiske måle- og styresystemer (AMS) for alle sluttkunder i kraftmarkedet. Nettselskapene skal i henhold til NVEs forslag ha installert AMS innen 1. januar Et viktig element i forbindelse med utviklingen av AMS-regelverket er håndteringen av tilleggstjenester. NVE omtaler tilleggstjenester og tredjepartsadgang i sitt dokument Forskrift om AMS Plan for det videre arbeidet som er sendt ut til alle nettselskaper. Om tilleggsfunksjoner sier NVE her at nettonytten for samfunnet og lønnsomheten for det enkelte nettselskap kan øke ved at det AMS-utstyret som installeres legger til rette for tilleggsfunksjoner eller tjenester. Selv om NVE ikke direkte regulerer slike sekundærtjenester, er det viktig at de krav som settes ikke er til hinder for at nettselskapene og andre kan utnytte de tilleggsmuligheter som AMS måtte gi. Når det gjelder tredjepartstilgang, har NVE i høringsutkast uttalt at nettselskapet har råderett over eget kommunikasjonsnett, og at tredjeparter eventuelt må etablere egne kommunikasjonskanaler med kunden eller kjøpe kommunikasjonstjenester av andre, herunder nettselskapene. Econ Pöyry og Edisys argumenterer imidlertid i rapporten Informasjonsutveksling ved AMS (Econ Pöyry og Edisys, 2010) for at det bør være like muligheter for alle tjenesteleverandører, herunder eksterne og selvstendige leverandører, for å sikre effektiv utnyttelse av den etablerte infrastrukturen og at man må sikre nøytralitet og likebehandling for alle aktører. 1.2 Problemstilling Tredjepartstilgang og et utvidet tjenestetilbud kan øke den samfunnsmessige nytten av innføring av AMS. Spørsmålet er hvordan slik tredjepartstilgang bør reguleres for å sikre at de ønskede nyttevirkningene realiseres samtidig som hensyn til nettselskapenes nøytralitet, datasikkerhet og riktig overføringsprioritet ivaretas. Vi vil besvare denne problemstillingen gjennom følgende delproblemstillinger: Hvilke tjenester, utover det som er foreslått som minimumskrav, kan føre til økt samfunnsnytte ved innføring av AMS? Hvem er mulige tilbydere av disse tjenestene, og hvilke aktører vil etterspørre dem? Hvilke tekniske løsninger vil kunne gi tredjepartsaktører tilgang og samtidig gi tilstrekkelig datasikkerhet? Hvordan kan man utforme regulering som bidrar til å realisere samfunnsnytte ved tilleggstjenester tilbudt av tredjeparter på en måte som sikrer nøytralitet og at nettselskapene kan utføre sine pliktoppgaver på en god måte? Problemstillingen er begrenset til tilgang og bruk av måledata (forbruk og eventuelt leveringskvalitet) eller bruk av informasjonskanalen som er satt opp for å overføre måledata til nettselskapet. Vurderingen av aktuelle tilleggstjenester er begrenset til tjenester som tilbys til sluttbruker. 1.3 Metode Rapporten er basert på konsulentenes erfaring, sekundærdata fra offentlig tilgjengelige rapporter og artikler samt primærdata i form av intervjuer med aktører som kan være aktuelle for å tilby tilleggstjenester til sluttbrukere i strømmarkedet og representanter for myndighetsorganer. Beskrivelser av aktuelle kommunikasjonssystemer i kapittel 3 er i hovedsak basert på erfaring og på tilgjengelige rapporter. Oversikten over mulige tilleggstjenester er i stor grad basert på intervjuer. Vi har søkt å få intervjuobjektene til å si noe om hva som kan være aktuelle tilleggstjenester og brukere/kunder, hva slags kommunikasjon man vil måtte ha med sluttbrukerne og hvilke tekniske krav de ulike tjenester stiller til kommunikasjon. I noen tilfeller har vi selv måte tolke hvilke krav tjenestene setter til kommunikasjon. I tillegg til tjenester som intervjuobjekter selv har pekt på, har vi testet ut andre mulige tjenester basert på egne forslag. Tabellen under lister opp hvilke selskaper og personer vi har intervjuet i forbindelse med denne rapporten.

9 9 av 42 Tabell 1: Oversikt over selskapet og personer som har blitt intervjuet Bransje Selskap Kontaktperson Bransjeorganisasjon Integra* Erik Pihlgård, daglig leder Bransjeorganisasjon Norsk Teknologi* Oddvin Breiteig, rådgiver Konsulentselskap Adapt* Jørgen Festervoll, konsulent Elektroentreprenør Schneider* Nariman Fakhraee, avdelingsleder Elektroentreprenør YIT Jens Petter Burud, utviklingssjef Elektroentreprenør AF Energi og miljøteknikk Tommy Rudihagen, direktør Energi og infrastruktur NTE Kristin Selvåg, IKT-sjef Energi og infrastruktur Lyse Asbjørn Høivik, telecomdirektør Nettselskap NTE Nett Steinar Fines, leder for AMS-prosjektet og leder NEK-komiteen Fjernvarmeselskap BioVarme Akershus Fredrik Dahl-Paulsen, daglig leder Alarmselskap Securitas Direct Annbjørn Skårn, teknisk sjef Alarm- og trygghetsalarmselskap Hjelp24 John Arild Berge, supportansvarlig Måleroperatør Ista Frank Molander Målerleverandør Landis&Gyr Petter Pettersen og Ronny Brudeseth Målerleverandør Kamstrup Per Otto Lie og Frank Skoglund Direktorat DSB Ørjan Sten, fagkonsulent Bransjeorganisasjon Brannvernforeningen Dagfinn Kalheim, adm.dir * Dette intervjuet ble holdt i et felles møte for disse aktørene 1.4 Om rapporten Rapporten er utarbeidet av THEMA Consulting Group og Devoteam davinci i samarbeid, og har følgende innhold: I kapittel 2 beskriver vi kort bakgrunnen for AMS, hva som vil inkluderes i AMS-forskriften og standardiseringsarbeidet knyttet til AMS-målere som pågår i EU. I kapittel 3 beskriver vi de ulike kommunikasjonsleddene for AMS-måling og tilleggstjenester med tredjepartsadgang. Flere tekniske løsninger er mulig og vil trolig bli benyttet, ulike løsninger er derfor beskrevet. Kapittel 4 tar for seg aktuelle tilleggstjenester. Vi beskriver tjenesten, hvem som er aktuelle brukere og tilbydere av tjenesten og hvilke kommunikasjonsløsninger som kreves for at de skal være aktuelle. I kapittel 5 beskriver vi hvordan dette området bør reguleres for å sikre at tilleggstjenester som øker samfunnsnytten av AMS blir tilbudt til sluttbrukeren.

10 10 av 42 2 HVA ER AMS? Prosessen som har ledet fram til den forestående forskriften om innføring av AMS har pågått i flere år, og satte fart i NVE legger opp til at nettselskapene skal ha tatt i bruk avanserte måle- og styringssystem (AMS) innen 1. januar 2017, og tar sikte på å foreta nødvendige forskriftsendringer i løpet av 1. halvår Begrunnelsen for innføring av AMS er at slik teknologi vil bidra til at nettselskapet og andre kan utføre sine tjenester og oppfylle sine oppgaver mer effektivt og med høyere kvalitet enn i dag, og at AMS kan gjøre det mulig å tilby nye tjenester. Konkrete forbedringer ved innføring av AMS vil være at strømforbruket vil avleses automatisk og at fakturering kan skje basert på faktiske timeverdier og ikke stipulert forbruk. Hyppigere avlesninger gir mulighet for hyppigere fakturering og reduserte finanskostnader for kraftleverandørene, samt enklere håndtering av kundedata og redusert kundeservice. Videre kan leverandørbytter skje enklere og raskere, noe som bidrar til lavere kostnader ved dette og økt konkurranse om strømkundene.det foregår nå et arbeid i EU med å utvikle standarder for AMS-utstyr. Første del av dette arbeidet handler om krav til kommunikasjon og forslag på dette skulle vært lagt fram for EUkommisjonen innen utgangen av Ved ferdigstillelse av denne rapporten var det endelige resultatet av del 1 ikke offentliggjort. Andre del av dette arbeidet handler om standardisering av funksjonskrav knyttet til tilleggstjenester. Etter planen skal anbefalinger om dette legges fram innen tredje kvartal Den norske avregningsforskriften og krav fra EU vil samlet danne rammen for den norske innføringen av AMS Planlagte krav i forskriften Basert på informasjon fra NVE, vil følgende være krav i den kommende forskriften: Tidsoppløsning: Data skal lagres med en oppløsning på maks 60 minutter. Systemet skal gjøre det mulig å registrere data hvert 15 minutt i tilfelle det blir behov for dette i framtiden. Lagring av data: Data skal kunne lagres i måleren fram til overføring til nettselskapers sentral. Dette skal også sikres dersom det er avbrudd i strømforsyningen. Overføring av data: Utstyret som installeres skal gjøre det mulig med momentan avlesning og datainnhenting fra den enkelte kunden ved behov. Data fra kunden skal overføres hver dag, og skal kunne tilpasses det til enhver tid gjeldende krav til avregning og fakturering og hva som er avtalt mellom sluttbruker og nettselskap Måling av lokal produksjon: Det vil bli et krav at måleren skal kunne måle produksjon av strøm i bygget som mates ut på nettet. Dette skal skje uten ekstra kostnad for brukeren Tilkobling av tilleggsutstyr: AMS-utstyret skal kunne kobles til eksternt utstyr. Distribusjon av informasjon til kundene: Sluttbruker skal få tilgang til egne måledata over Internett eller SMS. Videre skal kunden kunne få tilgang til måledata slik kunden selv ønsker det. Dersom det medfører ekstrakostnader for nettselskapet å tilby disse dataene, for eksempel ved et display, skal sluttkunden selv betale for dette. Sikkerhet: Krav om åpne grensesnitt slik at tilleggsfunksjoner kan installeres, men nettselskapet har ansvar for at sikkerheten er tilstrekkelig til at ikke måledata kan manipuleres eller misbrukes. Trolig vil standarder i EU dekke dette. Struping av forbruk: Mulighet for struping av forbruk ned til 1 kw vil bli et krav i forskriften. Mulighet for kunden å selv velge måler: NVE vurderer om sluttbrukeren selv skal kunne velge hvilken måler som skal installeres mot at de selv betaler en eventuell merkostnad Følgende punkter vil ikke forskriftsfestet:

11 11 av 42 Avbrudd og registrering av spenningsfall: Dette vil ikke bli forskriftsfestet på grunn av at dagens målere har begrensede muligheter for å fange opp spenningsavvik med tilstrekkelig kvalitet på måledata. Kommunikasjonsbærer: NVE vil ikke forskriftsfeste hvilke bærere som skal benyttes, men heller definere funksjonelle krav for å sikre at kommunikasjonsløsninger som velges har tilstrekkelig kapasitet. Hvilke måledata kunden skal ha tilgang til: Forskriften spesifiserer at sluttbrukeren skal ha tilgang til informasjon om eget forbruk. Ut over dette er det ikke spesifisert om og eventuelt hvordan sluttbrukeren skal ha tilgang til andre måledata som for eksempel leveringskvalitet Standardiseringsarbeid i EU EU er i gang med å utarbeide forslag til standardisering av AMS- målere som skal implementeres i alle medlemsland (inkludert Norge som EØS-medlem). EU-kommisjonen har gitt CEN 1, CENELEC 2 og ETSI 3 mandat til å utvikle (mandat M/441, 2009): 1. Kommunikasjonsstandarder for AMS målere: en europeisk standard for software and hardware for måleverktøy som støtter sikker toveis kommunikasjon gjennom åpne, standardiserte grensesnitt og datautvekslingsformat om tillater avanserte informasjons-, kontroll- og styringssystem for konsumenter og tjenestetilbydere. Dette skal presenteres innen utgangen av En europeisk standard som inneholder en harmonisert løsning for tilleggstjenester med detaljering av funksjoner. Dette skal bygge på et interoperatibelt rammeverk bygget på en åpen arkitektur av standardisert kommunikasjon som beskrevet i punktet over. Dette skal være fullført innen utgangen av I denne delen vil man blant annet vurdere om tredjeparter skal få tilgang til kommunikasjonskanalen som settes opp, eller om tredjeparter må sette opp sin egen kanal for å kommunisere med sluttbrukeren. Det kan også være en mulighet at begge deler kan/skal være mulig. Figur 1: Omfang av standardisering i M/441 Kilde: (CENELEC m.fl, 2009) 1 CEN står for European Committee of Standardization 2 CENELEC står for European Committee for Electrotechnical Standardization 3 ETSI står for The European Telecommunications Standard Institute

12 12 av 42 Følgende funksjonskrav er definert i M/441 (CENELEC m.fl, 2009 og Fines, 2010) Fjernavlesning av målerstander og utsendelse av dette til markedsoperatør(er) Toveiskommunikasjon mellom måler og markedsoperatør(er), dvs at man også kan sende informasjon ut til måleren og ikke bare hente data Måleren skal kunne støtte avanserte tariffer som kan gi optimale prissignaler til sluttbrukeren (for eksempel ulike priser i høy- og lavlastperioder over døgnet) og avanserte betalingssystemer (for eksempel forhåndsbetaling/ kontantkort ) Det skal være mulig strupe, stenge og åpne strømleveransen via måleren. Måleren skal kunne kommunisere med (og når nødvendig også styre) utstyr i boligen/ bygget, for eksempel ved krevende situasjoner i nettet eller ved skille mellom prioritert og uprioritert forbruk Måleren skal kunne kommunisere via en portal/ gateway til et display eller hjelpesystemer i boligen/ bygget De to siste punktene er ikke mulig å få til på en enkel måte (uten proprietære løsninger) dersom man ikke har et interoperatibelt rammeverk. En standard er definert som åpen når den oppfyller følgende (CENELEC m.fl, 2009): Standarden er godkjent og vedlikeholdes av, en ikke-kommersiell organisasjon og utvikling skjer basert på åpne beslutningsprosesser som inkluderer alle interesserte parter. Standardene er offentlig tilgjengelige. Standardene skal ikke hindre utvikling av interoperatible produkter og tjenester, grensesnittene er åpent kommunisert. Intellektuell eiendom knyttet til standarder (for eksempel patenter) skal være rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende som beskrevet i CEN/CLC guide 8 og ETSIs guide om rettigheter knyttet til intellektuell eiendom. Det er ingen begrensninger på bruk av standardene. Interoperabilitet kan defineres på ulike måter, men generelt kan man definere det som et systems eller produkts evne til å jobbe mot andre systemer eller produkter. Interoperabilitet oppnås ved at produkter eller systemer oppfyller standarder for grensesnitt for eksempel slik man i dag kan koble sammen av ulike merker PCer med skrivere av ulike merker. For å oppnå full interoperabilitet som beskrevet i M/441, må man definere åpne kommunikasjonsstandarder for a) alle kommunikasjonslag knyttet til AMS-måleren, både lokalt mot målersystemet og lokale nett (LAN) og b) interoperabilitet med tilgjengelige kommunikasjonsstandarder (CENELEC m.fl, 2009). Det siste betyr å gjøre grensesnitt, signaler, meldinger og arbeidsflyt interoperable, og ikke å definere målere, utstyr og software i seg selv. Rapport fra del 1 av standardiseringsarbeidet i EU er ikke offentliggjort, men foreløpige signaler er at man ikke har kommet til enighet om et interoperatibelt rammeverk. Arbeidsgruppen vil trolig lande på en løsning med et standardisert grensesnitt (interface) mot måleren. Kommunikasjonsmoduler tilpasset de enkelte tilleggstjenesters behov kan dermed kobles på dette grensesnittet. Måleren vil dermed ikke kommunisere sømløst med andre enheter, men det skal være mulig å koble på moduler som oversetter mellom måleren og tilleggstjenester.

13 13 av 42 3 MULIGE KOMMUNIKASJONSLØSNINGER FOR AMS OG TILLEGGSTJENESTER I dette kapittelet vil vi beskrive ulike kommunikasjonsløsninger for AMS-tilleggstjenester og tredjepartstilgang. Det gjelder løsninger for kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-utstyr i bygget, overføring av måledata (og eventuelt data knyttet til tilleggstjenester), kommunikasjon med tredjepart og kommunikasjon med utstyr hos sluttbrukeren i bygget. En prinsippskisse på dette er vist i figuren under. Figur 2: Prinsipp for kommunikasjon Kilde: THEMA Consulting Group og Devoteam davinci 3.1 Generelle trekk ved kommunikasjonsløsninger Før vi går spesifikt inn på de enkelte leddene i kommunikasjonskjeden, vil vi beskrive noen generelle trekk knyttet til kommunikasjon Aktuelle tilleggstjenester har ikke behov for kapasitet i AMS-kanalen utover det som trengs til basisfunksjonen AMS-utstyrets basisfunksjon er å registrere og overføre måledata automatisk til nettselskapet. AMS (måleravlesningen) som sådan har ikke behov for kommunikasjon mot andre tjenester. Ved innføring av tilleggstjenester som skal benytte måledata eller AMS-datakanalen, vil AMSutstyret måtte kommunisere med omverden ut over det som kreves for å utføre basistjenesten. Betingelsen er at det finnes en lokal bærer, et grensesnitt, en protokoll og enighet om format for slike tjenester samt de nødvendige sikkerhetsmekanismer som gjør at data overføres på en sikker måte. Datakanalen som settes opp for å overføre måledata til nettselskapet (AMS-kanalen) er premissgiver for kravene til nettverkstjeneste. Eventuelle tilleggstjenester får således tilgang til overskuddskapasitet på denne kanalen. Dette utelukker tjenester som innebærer større datamengder, for eksempel ulike innholdstjenester med lyd og bilde, som neppe vil være aktuelle å sende via AMS-kanalen uansett (det kreves blant annet helt andre kapasitetsforhold enn det som vil være aktuelt for AMS-kanalen). Alle tilleggstjenester som er diskutert i denne rapporten, vil kunne

14 14 av 42 basere seg på overskuddskapasitet i en AMS-kanal. Tilleggstjenester vil da ikke gå på bekostning av AMS-funksjonaliteten Framtidens kommunikasjon skjer over IP-protokoll Det er en generell trend at all (data-)kommunikasjon i økende grad skjer over IP-protokoll, enten dagens IP v.4 eller senere IP v.6. Vi ser at de tjenesteleverandører som tidligere brukte analog telefon som datakanal er på vei bort fra dette mot Ethernet/Internet og/eller GSM/GPRS-baserte løsninger. Det eneste som det er noen realisme i å vurdere er dermed IP-trafikk (OSI lag 3). Vi ser likevel at det vil finnes en rekke underliggende protokoller på lavere lag, typisk de vi kjenner fra datanett (Ethernet i sine mange varianter) og de som er mer spesifikke for hjemmeautomatisering. Dette betyr at AMS-nettet må kunne bære IP-trafikk og trolig ikke noen annen form for trafikk for å bære tilleggstjenester. Vi antar derfor at alle tilleggstjenester vil bli båret over et IP-nett med egnede protokoller i OSImodellens lavereliggende lag. Sett fra tilleggstjenesten vil et IP-nett levert over AMS-kanalen ha samme funksjonalitet som en Internet aksess-linje Prioriteringsmekanismer I den grad et er behov for prioriteringsmekanismer der det er flere aktører som benytter en AMSkanal er dette en typisk OSI lag 3/4-funksjonalitet, som ligger utenfor det man normalt forbinder med en internettaksess. For å få dette til må man ha en router som utfører dette ut fra en omforent modell. Dette er standardløsninger for alle typer datanett, både mellom aktører og mellom mer eller mindre tidskritisk trafikk for samme aktør. Hvis den største påtrykte trafikken (målt over en forholdsvis kort periode) ikke overstiger linjens kapasitet, det vil si at linjen har lav utnyttelsesgrad, vil det ha samme effekt som prioritering (det vil i praksis si at behovet for prioritering er lite) Sikkerhet Sikkerhet i et kommunikasjonssystem omhandler : Integritet - at informasjonsinnholdet ikke kan endres mellom avsender og mottager Konfidensialitet - at innholdet er beskyttet mot innsyn mellom avsender og mottager Tilgjengelighet - at tjenesten er disponibel for sitt formål (oppetid) Tilleggstjenester kan være overføring av måleverdier/debiteringsinformasjon for andre energikilder, vannforbruk og annet. Det sikkerhetsregimet som implementeres for slik informasjonsoverføring, må være tilsvare sikkerhetsmekanismer i AMS-systemet for avlesning av forbruk av elektrisk energi. For bruk av AMS-nettet som informasjonsbærer er det bare tilgjengelighet som er relevant. Typisk vil en kabelbasert kommersielt levert internettaksess ha en tilgjengelighet på over 99,0 prosent. For privatkunder gis det normalt ikke garantier, men den vil ligge på omtrent samme som for kommersielle kunder. Opplevd tilgjengelighet vil normalt være mye bedre enn faktisk tilgjengelighet. GPRS-basert Internet-aksess er basert på mobilnettet og kan variere sterkt avhengig av lokale forhold, enten permanente eller sporadiske. For eksempel vil en ugunstig parkert stor bil kunne hindre at informasjon kommer fram. Integritet og konfidensialitet skal sikre at data ikke kan endres underveis eller leses av uvedkommende. Det vanligste ved bruk av åpne nett (Internett) er at sikkerhet og integritet legges på systemnivå. Dette betyr at for eksempel en kryptering foregår i det kundeplasserte utstyret og dekrypteres ikke noe sted underveis før det er hos tjenesteleverandør. Dette sikrer både integriteten og konfidensialiteten mot sikkerhetshull i hele leveransekjeden. Datatilsynet har retningslinjer for hvilken type datatrafikk som krever kryptering. Kryptering vil derimot ikke være nødvendig i et lukket nett, det vil si et kommunikasjonsnett der man har kontroll på begge ender av linjen og det ikke er mulig for andre å bryte seg inn underveis. Det finnes standardiserte måter for å oppnå integritet og konfidensialitet i alle kommunikasjonsbærere som vi omtaler i denne rapporten. Dette er dermed ikke til hinder for å tilby tredjeparter adgang til AMS-kanalen.

15 15 av De ulike leddene i kommunikasjonskjeden Det er fire aktuelle områder for kommunikasjon knyttet til tilleggstjenester som vist i figuren under. For noen tjenester er alle delene aktuelle, for andre er det kun en eller noen av dem som er av interesse. Figur 3: De ulike leddene i kommunikasjonskjeden Kilde: THEMA Consulting Group og Devoteam davinci AMS-utstyrets basisfunksjon er å måle energi- og effektforbruket og oversende måledata til nettselskapet. Tilleggstjenester øker kommunikasjonsbehovet ut over dette. For å kunne tilby alle typer tilleggstjenester, må AMS-utstyret kunne kommunisere med annet utstyr i bygget/boligen. I tillegg må måledata eller andre data sendes til tredjeparter og tjenesteleverandøren må kunne kommunisere med sluttbruker. Basis kommunikasjonsfunksjon i AMS-utstyret består av: 1. Kommunikasjon mellom AMS-måleren og nettselskapet (AMS-kanalen). Det er ulike teknologier som kan benyttes av nettselskapene når de skal sette opp en AMS-kanal for overføring av måledata. Nettselskapene kan benytte eksisterende åpen infrastruktur, for eksempel fiber, ADSL eller andre internett som er tilgjengelig. Disse kanalene kan sikres (lukkes) ved hjelp av for eksempel kryptering. Alternativt kan nettselskapene sette opp sine egne, lukkede kanaler, for eksempel GPRS (trådløs mobiltelefonteknologi) eller PLC (der strømnettet er bærer for datasignaler i tillegg til strøm). Denne kanalen må være IP-basert for å kunne oppfylle alle funksjonskrav som er definert i EUs arbeid og for å kunne bære tilleggstjenester Kommunikasjonsledd som er nødvendig for å kunne tilby tilleggstjenester: 2. Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-måleren. For å overføre data mellom AMSmålere og display/tilleggstjenester internt i boligen/bygget, må måleren ha en gateway. Gatewayens interface må være bygget på åpne standarder og IP, dette vil være en forutsetning for at alle typer tilleggsutstyr kan kommunisere med AMS-måleren, eventuelt ved at man plugger inn egne kommunikasjonsmoduler som er tilpasse tilleggstjenestens behov. Generelle grensesnitt for datanett (Ethernet, Bluetooth etc.) eller HAN-standarder kan benyttes som kommunikasjon mellom målerens interface og tilleggstjenester. 3. Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart. Overføring av data (for eksempel måleverdier) fra en måleverdidatabase til tredjeparter kan skje ved oversendelse av data på gitte tidspunkt (for eksempel ukentlig) eller at tredjepart laster ned informasjonen via en server/

16 16 av 42 spørrefunksjon (for eksempel NUBIX). Man kan også se for seg at tredjeparter kan oversende data til sluttbruker via AMS-kanalen på tilsvarende måter. 4. Kommunikasjon mellom tredjeparter og sluttbruker. Dersom AMS kanalen er den eneste måten å kommunisere med sluttkunden (for eksempel til et display som kun er koblet til AMS og ikke Internett) eller man trenger en trygg kanal, for eksempel til å styre hvitevarer i bygget, kan AMSkanalen være aktuell for tredjeparter å benytte. I de fleste andre oversendelser av informasjon vil Internett være den men mest aktuelle kommunikasjonskanalen til boliger og bygg. Vi vil i de neste fire delkapitlene utdype de tekniske aspektene ved de fire kommunikasjonsleddene Kommunikasjon mellom AMS-måleren og nettselskapet Måledata basert på timesmålinger tilsvarer en omtrentlig datamengde som vist i tabellen under. I følge (Econ Pöyry og Edisys, 2010) vil antall tegn i meldingsutvekslingen bli ca ganger større enn i dag ved ukentlig overføring, og knapt dobbelt så stor ved daglig overføring. Dette gjelder overføring av måledata for forbruk, og ikke andre data som for eksempel leveringskvalitet eller driftsdata til nettselskapet. Tabell 2: Datategn som overføres ved ulikt antall målinger per overføring for tre ulike overføringsformat. En måling 24 målinger (et døgn) 168 målinger (en uke) I dag (14 målinger per uke) MSCONS UTILTS XML Kilde: Econ Pöyry og Edisys (2010) I dag benyttes det i hovedsak EDIFACT-meldinger ved overføring av måledata på timesmålte anlegg. MSCONS og UTILTS meldinger er i følge Econ Pöyry og Edisys (2010) mer effektivt og vil dermed kunne være aktuelt å benytte ved innføring av AMS siden dette ligger litt fram i tid. Uansett hvilket format som benyttes, vil dette utgjøre en veldig lav belastning av et datanett og kan overføres greit på selv nett med lav overføringskapasitet. AMS må ha en bærerinfrastruktur som primært skal brukes til overføring av måledata til faste tider eller på forespørsel. Denne infrastrukturen vil være et datanett som har ulike egenskaper avhengig av den tekniske løsningen det enkelte nettselskap velger. I dag vet vi ikke hvilken infrastruktur de ulike operatører vil velge. I tillegg kan nettselskapene velge ulike infrastrukturer innenfor samme nettområde. Det er i utgangspunktet to grupper teknologier for overføring av AMS-måledata til nettselskapet: De som er satt opp for spesifikt for formålet og de som benytter tilgjengelig infrastruktur for internett. De som er satt opp spesifikt, vil være lukket i og med at nettselskapet har kontroll over begge ender, og linjen underveis ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Åpne nett vil være kommersielt tilgjengelige internett, men dette kan sikres, for eksempel ved kryptering ved behov. Kommunikasjon via lukkede nett: PLC, (Power Line Communication) er en teknologi der strømnettet brukes som bærer. I teorien kan denne overføre data med en kapasitet som gjør den til en reell konkurrent av de teknikker som en ISP (Internet Service Provider) vil bruke, typisk ADSL, fiber, ulike CATVløsninger etc, med hastigheter opp i flere megabit/sekund. PLC har den betydelige fordelen at den er tilgjengelig i sikringsskapet der AMS-utstyret er plassert. PLC krever en infrastruktur oppå strømnettet til ulike konsentrasjonspunkter i fordelingsnettet. For målerens del må den ha en innebygget kommunikasjonsenhet, IP-baserte eller proprietære protokoller. Hastighetene vil typisk være i kbps-området for en løsning som bare skal levere AMS-tjenester, men teknologien kan brukes til høyere overføringshastigheter over kortere strekninger. Løsningen kan brukes på alle spenningsnivåer. Den krever en fast installert

17 17 av 42 infrastruktur i fordelingsnettet, og hvor langt PLC vil benyttes før datatrafikken rutes over i ordinære datanett er installasjonsavhengig. GSM/GPRS (General packet radio service) er en trådløs (mobiltelefon) teknologi som gir pakkeorientert overføring av data opp til noe over 100 kbps. 4G som er en videreutvikling av dette kan overføre opp i over 100 Mbps. Dette betinger normalt at måleren med AMS funksjonalitet har en slik sender/mottager innebygget. Hvorvidt den er satt opp slik at den bare kan levere måledata på forespørsel (pull) eller selv kan ta initiativ til å rapportere måledata eller andre data (push) kan være avhengig av oppsett. Sett fra operatøren av mobilnettet kan slik trafikk ha ulike prismodeller der blant annet datavolum kan være en parameter. Det finnes beslektede teknologier med omtrent samme egenskaper. Normalt er dette en kjøpt tjeneste der en mobilnettoperatør leverer hele løsningen på nett-nivå. Kostnaden for tjenesten kan være fastpris eller forbruksbasert. En slik løsning krever ingen fast infrastruktur utenfor det som ligger mellom mobiloperatørens Internet-aksess-punkt og nettselskapet måleverdidatabase og kan realiseres punktvis og ikke innenfor geografiske begrensede områder. Lukket radionett. Enkelte målerleverandører har konsesjon for radiotrafikk i VHF-båndet. Dette vil ha mye av samme funksjonalitet som PLC bortsett fra at det går over radio i stedet for kobberkabel.det vil for eksempel være nødvendig med en radioinfrastruktur med en topologi som vil ligne PLC, dvs at det er nødvendig med basestasjoner, konsentrasjonspunkter mm. Kommunikasjon via åpne nett: Ekstern kommunikasjon/iinternett. Dette vil er en kommunikasjonsløsning som ligger utenfor AMS der nettselskapet bruker en eksisterende infrastruktur for formålet. AMSmåleren har en port som leverer til et generelt datanett på utsiden av måleren. Dette nettet kan være en vanlig internettaksess med Ethernet-port eller trådløst /dedikert datanett for dette formålet med et egnet grensesnitt. Disse kan ha en hvilken som helst tilgjengelig overføringskapasitet. Det er verdt å merke seg at disse da må kunne bringes fram til måleren på en praktisk måte. En åpen kanal kan lukkes ved kryptering, enten på systemnivå eller på nettnivå. Eksempel på kryptert (lukket) kommunikasjonskanal er: HTTPS VPN (flere varianter) Ende-til-ende-kryptering på datalinje eller på den delen som er utenfor brukers kontroll Eksempel på kryptert data: Selve datafilen som skal overføres, uansett overføringsmetode, krypteres og overføres på vilkårlig måte til bruker som har nøkkelen til dekrypteringen. Eksempel på løsninger: Epost er normalt ukryptert. Det betinger igjen at det som transporteres i eposten er kryptert, ettersom epost i seg selv er usikkert, blant annet fordi automatiske videresendinger kan sende en epost ut på ville veier. I den grad man vil hente dataene på en web-portal og over internett må det være på kryptert protokoll, HTTPS, da kan dataene som overføres være ukrypterte. Dette vil kunne være en manuell henting eller automatisert, det påvirker ikke krypteringsbehovet. Filoverføringer ellers kan være kryptert eller ukryptert avhengig av om kommunikasjonskanalen er kryptert eller ikke.

18 18 av Kommunikasjon mellom tilleggstjenester og AMS-målere Kommunikasjon mellom tilleggstjenester eller tredjeparter og AMS-målere er aktuelt i to sammenhenger: dersom AMS kanalen skal brukes til å overføre data mellom tilleggstjenester og AMS-målerutstyret eller for at tredjeparter eller brukeren skal få direkte tilgang til måledata. Hvis det skal være mulig å hente måledata lokalt direkte fra måleren eller man skal sende data til/ fra AMS-målerutstyret, er det to hovedkrav som må oppfylles: Måleren må ha et datakommunikasjonsgrensesnitt (interface) og tilhørende protokoller oppover i OSI-stacken slik at den kan utveksle (enveis) med en form for datamaskin. Et slikt interfece bør være basert på IP og åpne standarder for å kunne støtte kommunikasjonsmoduler mot: o o Generelle datagrensesnitt som Ethernet (trådløst eller kablet), Bluetooth (for korte avstander) med mer. Over dette og IP med TCP/UDP på nett og transportlaget. De trådløse grensesnittene vil også være tilgjengelig fra smarte mobiltelefoner. Vi forutsetter at alle disse grensesnittene er eksternt tilgjengelige på et åpent patchepunkt og er konfigurerbare der det er aktuelt, for eksempel ved trådløst Ethernet med WEP-koder og lignende. Trådbundet nett (ikke PLC) kan være vanskelig å koble på AMS-måleren i og med at et sikringsskap normalt ikke har uttak for et (svakstrøms-) datakablingssystem. I boliger er sikringsskapet heller ikke alltid plassert i nærheten av der tilleggstjenester brukes, men i yttergangen eller i kjelleren. Det finnes teknologier som gjør det mulig å koble tilleggstjenester mot målerutstyr i sikringsskapet, for eksempel home plug -teknologien som emulerer en typisk datakabel over kraftnettet. Denne teknologien har noen begrensninger, for eksempel at de ikke fungerer ved strømbrudd selv om nettet mot måleren i seg selv skulle være tilgengelig. Home Automation Network (HAN)-type kommunikasjonsprotokoll. Innenfor dette er den en rekke ulike protokoller som går fra av/på-funksjonalitet til de standarder som brukes for smarte hvitevarer, typisk IEC HAN kan bruke alt fra proprietære løsninger til åpne standarder og kan enten være trådløse eller kablede, da mest sannsynlig over en ordinær data infrastruktur. Typiske eksempler på kablede er LonWorks og KNX og de trådløse Z-Wave og ZigBee. Bruksområdet er typisk styring av ulike smarthus - gjenstander så som belysning og varme og mer avansert bruk som kontroll av og muligens fjernstyring av for eksempel varmtvannstanken. Disse kan være integrert i en AMS-måler og ha PLC lokalt fra måler til annen enhet i boligen. Måleren må ha serverfunksjonalitet i den betydning at den på anmodning kan levere fra seg forespurte data. Slike data vil mest sannsynlig vil ha noen form for filstruktur, men det kan være flere filer, eksempelvis måledata, energipriser etc. Dette kan være: o o o o Webserver i IP-nett, HTTP, HTTPS (om man vil ha kryptering) og vil da være tilgjengelig for hva som helst som kan kjøre IP-trafikk mot den og har en browser. Fil-server i IP-nett med en form for filoverføringsprotokoll (TFTP eller noe enklere). Normalt tilgjengelig fra datamaskiner, muligens også fra smarte mobilelefoner. HAN-spesifikke løsninger Enkle løsninger, typisk de man har peer-to-peer ved filoverføringer mellom to PC er/mobiltelefoner med mer som står nær (Bluetooth, IR, direkte kabel på ulike fysiske grensesnitt etc). Bare egnet for sporadisk uthenting av data. Valget mellom en rent IP-miljø eller et HAN-miljø er ikke nødvendigvis et enten/eller. Disse må kunne ko-eksistere. Serverfunksjonalitet er i denne sammenhengen bare en måte å beskrive hvordan man får tilgang til data. Vi snakker ikke om store filservere, databaseservere eller lignende. Det er mer naturlig å sammenligne med for eksempel oppsettet av en trådløs ruter til hjemmebruk der man bruker en nettleser for å administrere, den ser da ut som en web-server sett fra PC en.

19 19 av Kommunikasjon mellom nettselskapet og tredjepart Dersom tredjeparter skal ha tilgang til den lukkede AMS-kanalen, må kommunikasjonen mellom sluttbruker og tjenesteleverandører (tredjeparter) sendes via nettselskapet. I denne sammenhengen er det to ulike tidsaspekt: Momentant eller uten unødig opphold, typisk slik vi oppfatter at epost skal gå. Ved behov for momentan overføring vil det være nødvendig med en form for fast datalinje mellom partene. Denne må ha tilstrekkelig kapasitet for formålet. Dette gjelder også der AMS-nett har funksjonalitet tilsvarende analog telefon over IP. Dette gjelder alt som har med styring, overvåking, kontroll etc. I tillegg til tidsaspektet kan vi skille på hvordan data blir gjort tilgjengelig; om de må lastes ned av tredjepart fra en server/spørrefunksjon, om de sendes til tredjepart fra nettselskapet eller om de overføres umiddelbart til tredjepart (for eksempel en alarm). For overføring av måledata, prisinformasjon med mer kan det være tilstrekkelig at disse enten legges eller kan hentes på en portal eller overføres som epost eller på epost-lignende vis. Dette kan skje over internett eller over en dedikert fast forbindelse. All henting av måledata som ikke oversendes automatisk til faste mottagere, må ha noen form for autentiserings- og autoriseringsmekanisme. I enkleste tilfelle er dette brukernavn og passord. I den grad man vurderer måledata som sensitiv informasjon vil det være nødvendig med to-faktor-autentisering, jf. nettbankløsningene. Dette er i hovedsak en helt ordinær sammenkobling av to datanett der det skal etableres et regelsett for hva som er tillatt i begge retninger og det skal dimensjoneres for gitt kapasitet Kommunikasjon mellom tredjepart og kunder av tilleggstjenester Hvilken kommunikasjon man trenger mellom kunde og tilbyder av tilleggstjenester, vil være avhengig av hvilken type tjeneste det er snakk om. I noen tilfeller vil det være snakk om å overføre informasjon om for eksempel strømforbruk og priser, i andre tilfeller å sende styringssignaler til energistyringssystemer eller ønsker å kontrollere om varmeovner står på eller ikke. Dersom det er aktuelt å styre funksjonalitet lokalt i bygget eller boligen, krever det at man har installert en styringssentral (konsoll) som tjenestetilbyderen kan kommunisere via. Forbindelsen bør være toveis om det skal være mulig å overføre styreparametre, dvs administrasjon av systemet. Dette vil som regel ha en lokal (brukernær) del og i enkelte tilfelle en brukerportal (webside hos tjenesteleverandør). Internett er tilgjengelig for alle brukere og er etablerte kanaler inn i de aller fleste bygg. Videre er det tilgjengelig inne i bygget/ boligen og ikke i sikringsskapet slik tilfeller er for AMS-kanalen. Det er derfor naturlig å benytte internett til informasjonstjenester basert på webløsninger. AMS-kanalen vil derimot være et godt alternativ når man trenger økt sikkerhet, for eksempel til å sende signaler om å slå av enkelte hvitevarer. Dersom man installerer display som man ikke enkelt eller rimelig nok kan koble til internett, vil det også være naturlig å benytte AMS-kanalen til dette.

20 20 av 42 4 HVA ER AKTUELLE TILLEGGSTJENESTER? Vi vil i dette kapittelet beskrive ulike tilleggstjenester og aktuelle tredjeparter knyttet til AMS. Tjenestene er kategorisert i tre områder: Tjenester som har behov for tilgang til AMS-måledata kan være rene informasjonstjenester om historisk forbruk, eller de kan styre energi/ effektforbruket basert på målerinformasjon i sanntid. Videre kan informasjonen dreie seg om kun måledata eller måledata i kombinasjon med andre data som historiske eller framtidige kraft- og nettpriser. Tjenester som har behov for å benytte AMS-kommunikasjonskanalen kan være tjenester som har behov for en sikker kanal med kjent konfigurasjon for å sende styringssignaler eller alarmer. Videre kan det være aktuelt å benytte AMS-kanalen for å sende informasjon til utstyr som for eksempel ligger i sikringsskapet eller som ikke enkelt kan få informasjon via internett, for eksempel et display installert i sikringsskapet. Funksjoner relatert til selve AMS-måleren kan være utstyr/ funksjoner som kan kobles direkte på måleren, eller funksjoner utover det som forskriftsfestes som er innebygget i måleren som installeres. Slike tilleggsfunksjoner kan være en del av måleren fordi dette er inkludert i standardmålerne, eller fordi nettselskapet vil benytte funksjonen til andre formål. Tilleggsfunksjoner kan også inkluderes av nettselskapet fordi de ønsker å tilby dette til sluttbrukeren som en betalbar tilleggsfunksjon. Vi vil i dette kapittelet beskrive aktuelle tilleggstjenester innenfor disse kategoriene mer i detalj, inkludert hvem som vil være aktuelle brukere og tilbydere av tjenestene. Fokuset vil være på tjenester levert av tredjeparter, men noen tjenester der nettselskapet er den mest naturlige tilbyderen vil også beskrives. 4.1 Tjenester som har behov for tilgang til AMS-måledata Et viktig argument for innføring av AMS, i tillegg til økt automatisering og bedre driftsdata for nettselskapet, er at det kan bidra til økt bevissthet hos sluttbruker om eget strømforbruk. For at dette skal være mulig, må forbruker få tilgang til egne måledata. Dette skjer til en viss grad i dag gjennom oversikt over historisk forbruk på faktura eller ved innlogging på internett. Dagens informasjon er begrenset til forbruk mellom manuelle avlesninger eller estimert forbruk for anlegg uten timesmålere (de fleste anlegg med forbruk under kwh per år). I intervjuene har vi avdekket flere mulige tjenester basert på AMS-måledata. Hvilke tjenester som kan tilbys, er avhengig av når og hvor hyppig dataene blir tilgjengeliggjort for tjenestetilbyderen. Måleren skal registrere strømforbruker og makseffekten hver time, og overføre dette til nettselskapet daglig. For enkelte tjenester vil det være tilstrekkelig å få tilgang til måledata i ettertid (for eksempel ukentlig eller månedlig), men for å ha mulighet til å styre forbruket løpende på en god måte, må man ha tilgang til løpende måledata. Verdien på måledata vil øke dersom den kombineres med andre data, for eksempel prisinformasjon på kraft og nettleie, eller brukes til styring av forbruk. Vi vil beskrive følgende mulige tilleggstjenester som er basert på måledata (eventuelt i kombinasjon med andre data): Statistikk over historisk forbruk Statistikk over historiske strømkostnader Informasjon om forbruk i sanntid Energi- og effektstyringssystemer Informasjon om framtidige strømkostnader Statistikk over historisk forbruk Som tidligere nevnt, har forbrukeren i dag tilgang til historisk forbruk, enten anlegg på faktura eller via MinSide-funksjonalitet på internett. Etter innføring av AMS vil man kunne få tilgang til riktigere og mer detaljerte data for alle boliger og bygg. Dette kan være forbruk (per time, per dag, per uke, per

21 21 av 42 måned) forbruksprofiler (per dag, per ukedag, per uke etc). Makseffekter i ulike tidsperioder kan også vises. Slike data kan fortsatt gjøres tilgjengelig via nettselskapet på tilsvarende måte etter innføring av AMS, for eksempel via MinSide. Andre tjenesteleverandører (kraftleverandører, ENØK-aktører) kan ønske å tilby de samme dataene til sluttkunden, gjerne ved å gjøre statistikken mer relevant eller tilby gode verktøy for å få oversikt over sitt historiske strømforbruk. En forutsetning for slike tjenester er at tjenesteleverandører får tilgang til måledata på lik linje med nettselskapet. Dette kan skje i form av automatisk usending av data på epost fra nettselskapet, eller ved at tjenesteleverandøren kan hente data fra nettselskapets databaser. Se for øvrig kapittel Statistikk over historiske strømkostnader Dersom historiske måledata kombineres med historiske priser, vil brukeren kunne få oversikt over sine historiske strømkostnader før fakturaen kommer, for eksempel ukentlig. Sluttbrukeren vil kunne få oversikt over de totale kostnadene knyttet til sitt strømforbruk som inkluderer både strømforbruket og nettleien for eksempel siste døgn, uke og måned. En slik oversikt vil også kunne benyttes til å kontrollere strøm- og nettfakturaer. God informasjon om historiske strømkostnader vil være aktuelt for alle sluttbrukere. Aktuelle tjenestetilbydere av en slik tjeneste er nettselskap, kraftleverandører eller andre tjenesteleverandører. Kunder har ulik kraftavtale med din kraftleverandør. Man kan ha spotpriser, standard variabel og fastprisavtaler, og disse kan ha ulikt prisnivå og ulik struktur mellom ulike leverandører. For at tjenesteleverandører skal kunne konkurrere på like vilkår, må de ha enkel og elektronisk tilgang på måledata og sluttkundens avtalevilkår med både nettselskapet og kraftleverandøren. Dette bør være på et standardformat slik at kraft- eller nettleieavtaler fra alle tilbydere kan håndteres likt av tjenestetilbydere Informasjon om forbruk i sanntid Oversikt over energi og effektforbruk i sanntid gir sluttbrukeren mulighet til å agere manuelt basert på målerverdiene. Det kan handle om at man oppdager feil ved at forbruket plutselig øker eller at man ser at man nærmer seg effektgrenser man ønsker å holde seg under. Større bygg som har timesmålte anlegg i dag, faktureres basert på uttatt effekt i tillegg til forbruk av strøm. De har dermed incentiver til å holde seg under visse effektgrenser. Etter innføring av AMS vil det være mulig for nettselskapet å etablere effekttariffer for alle sine kunder. Oversikt over effektforbruk i sanntid vil i så fall bli relevant for alle nettkunder. Aktuelle tilbydere vil for eksempel være kraftselskaper, tilbydere av ENØK-tjenester og energistyringssystemer. Etterspørselen av forbruksinformasjon i sanntid vil være avhengig av kostnaden på en slik tjeneste, men vil i prinsippet være aktuelt for alle sluttbrukere. Slik informasjon er særlig aktuelt for brukere med energistyringssystemer som beskrevet i neste delkapittel. Dersom sluttbrukeren skal hente ut sanntidsdata fra AMS-måleren via nettselskapets målerverdidatabase, stiller det krav til kontinuerlig kommunikasjon av data til nettselskapene og at data enkelt kan hentes ut løpende fra nettselskapets database. Dette er lite aktuelt i og med at det ikke stilles krav til at måledata skal overføres oftere enn daglig. Da blir direkte tilgang til data fra måleren eneste reelle mulighet for å gi sluttbruker eller tredjeparter tilgang til måledata i sanntid. Da vil måleren direkte kunne overføre måledata til energistyringssystemet i boligen/ bygget. Løsninger for dette er nærmere beskrevet i kapittel Byggeier får i dag ikke alltid tilgang til sanntidsdata fra timesmålerne som er installert av nettselskapene. Hvis slik tilgang gis, må byggeier ofte betale nettselskapet for dette. I en del tilfeller er det satt opp egne målere av byggeier eller tredjeparter i tillegg til nettselskapets måler for å få enkel tilgang til måledata i sanntid Energi- og effektstyringsystemer I en del større bygg har man installert energistyringssystemer, der energiforbruket justeres automatisk basert på ulike parametre som tid, bruk, temperatur etc. Måledata fra de timesmålte anleggene er også viktig input til slike styringssystemer. Slike systemer vil ha behov for to grensesnitt:

22 22 av 42 Lokalt grensesnitt for overføring av måledata i sanntid Administrasjon og styring av energi- og effektstyringssystemer kan skje: o o Utenfor boligen via internett eller dedikert programvare på en avansert mobiltelefon. I boligen. Kan styres over et lokalt grensesnitt eller internett. Tilbydere av slike energi- og effektstyringssystem er i dag hovedsakelig elektroentreprenører. Disse vil trolig fortsatt være mest aktuell for større bygg, og kan også være det i boligmarkedet for større boliger. Kraftselskaper, leverandører av ENØK-tjenester kan også være aktuelle tjenesteleverandører her. Trolig vil også enkle energisystemer bli tilgjengelig hos elektroforhandlere dersom fokuset på energistyring øker etter innføring av AMS. Slike styringssystemer benyttes til å redusere strømforbruket, og kan også benyttes til å begrense effekttopper. Dette kan bidra til at energi- og effektstyringssystemer blir aktuelt for en større kundegruppe enn i dag. På grunn av kostnader ved å ta i bruk slike systemer, vil dette være mest aktuelt for sluttbrukere med et visst strømforbruk, for eksempel eneboliger eller større enheter. Dersom prisene for slike systemer blir tilstrekkelig lave, kan de bli aktuelle for alle sluttbrukere. For å kunne styre energi- og effekt i et bygg optimalt, har man behov for måledata i sanntid som beskrevet i kapittel Estimat på framtidige strømkostnader Dersom historiske forbruksdata kombineres med prognoser for strømpriser neste døgn eller uke (eller andre prisestimater relatert til kraftavtalen med strømforbrukeren), kan man gi forbrukeren informasjon om forventede totale strømkostnader framover. Dersom kunden ikke har spotprisavtale, vil man måtte beregne eller innhente informasjon om andre prisprognoser, for eksempel priser for standard variabel framover i den aktuelle perioden. Dette kan man for eksempel også kombinere med vær- og temperaturprognoser for den neste uken som et utgangspunkt for å estimere strømforbruk i perioden. Aktuell informasjon kan også være varsling om dager eller timer med spesielt høy eller lav kraftpris slik at sluttbrukeren kan tilpasse forbruket sitt i forhold til dette. De færreste sluttbrukere klarer i dag å selv estimere den totale strømkostnaden i og med at både priser og forbruk varierer over året. Dermed vil alle sluttbrukere være aktuelle brukere av en slik informasjonstjeneste.også her er nettselskaper, kraftselskaper og andre tjenestetilbydere aktuelle for å levere tjenesten. I tillegg til enkel tilgang til måledata og avtaler med nett- og kraftselskapet, vil man ha behov for forwardpriser fra børsen Oppsummering En oppsummering av tjenester, aktuelle tilbydere, forutsetninger for å tilby tjenesten og tilbyders incentiv for å tilby tjenesten er vist i tabellen under.

23 23 av 42 Tabell 3: Oversikt over tjenester som har behov for AMS-måledata Tjeneste Nytteverdi Aktuelle tilbydere Forutsetninger Incentiver Statistikk over historisk forbruk Økt bevissthet hos forbruker - > ENØK Nettselskaper Kraftselskaper Tilgang på historiske måledata Salg av tjenester Krav i EUs energitjenestedirektiv Statistikk over historiske strømkostnader Økt kontroll over strømkostnader Kontroll av faktura Tjenesteleverandører Nettselskaper Kraftselskaper Tilgang til historiske måledata Tilgang til nett- og kraftavtaler Salg av informasjonstjeneste/-verktøy Bedre service fra nett- eller kraftselskapet Oversikt over forbruk i sanntid Økt bevissthet Mulighet til å styre forbruk basert på informasjon Tjenesteleverandører Nettselskaper Kraftselskaper Tilgang til måledata i sanntid Salg av informasjonstjeneste/ -verktøy Energi- og effektstyringssystemer ENØK / effektstyring Reduserte kostnader Tjenesteleverandører Nettselskaper Kraftselskaper Tilgang til målderdata i sanntid Salg av tjenester Reduksjon av effekttopper Informasjon om framtidige strømpriser /- kostnader Unngå forbruk ved høye kraftpriser Tjenesteleverandører Nettselskaper Kraftselskaper Tilgang til historiske måledata og framtidige kraftpriser Salg av informasjonstjenester, Reduksjon av effekttopper 4.2 Tjenester som kan benytte kommunikasjonskanalen for AMS I dette kapittelet ser beskriver vi noen tilleggstjenester som kan ha nytte av å benytte AMS-kanalen. Vi har sett på Alarmtjenester Informasjon/ styring til bolig/bygg via AMS-kanalen Måling av annet forbruk enn elektrisitet AMS-kanalen kan være ekstra attraktiv for noen tredjeparter i og med at den representerer en kanal som er satt opp profesjonelt av nettselskapet og oppsettet er kjent. AMS-kanalen representerer en lukket og trygg kanal som allerede er tilgjengelig for bruk. Ulempen er at den ender i sikringsskapet, noe som kan skape problemer for tjenester som ligger inne bygget/ boligen. Åpne internettkanaler er ofte ikke profesjonelt installert, og tredjeparter eller nettselskapet har ikke kontroll med verken sikkerhetsnivå eller oppetid. Store variasjoner i utstyr og oppsett hos sluttbruker gjør det vanskelig å sette opp sikker tilgang for tredjeparter/ tjenesteleverandører Trygghetsalarmer Trygghetsalarmer brukes i av eldre som bor hjemme eller andre som kan ha bruk for å tilkalle hjelp. Slike alarmer er ofte et offentlig tilbud, og leveres av tjenesteleverandører. Alarmer kan utløses aktivt av brukeren selv, eller utløses ved registrering av fall. Når alarmen utløses, sendes signaler til en alarmsentral som sender ut hjelp. Slike alarmer aktiverer ofte også en toveis talekanal, slik at alarmsentralen kan snakke med personen som har utløst alarmen. Ved noen installasjoner sendes det også over stillbilder fra boligen sammen med alarmen slik at man raskt kan få et overblikk over hva som har hendt i boligen og dermed kan sende riktig assistanse ut.

24 24 av 42 Dagens alarmtjenester går enten mot en analog telefonport (der telefonporten er som en vilkårlig annen fungerende telefonport) eller bruker infrastrukturen i et datanett. Den typiske trygghetsalarm i dag går over ordinært (gammeldags) analogt telefonnett med tonesignalering (POTS/DTMF). Tonesignaleringen brukes både til selve oppkoblingen av samtalen og identifikasjon av bruker når ferdig oppkoblet, mye av samme prinsipper som en kontofon-tjeneste. I oppkoblet tilstand er det i hovedsak en toveis talekanal og i den tilstanden kan trygghetsalarmen sees på som en ordinær høyttalende telefon. Mer avanserte hjemmeovervåkingssystemer med videooverføring fra boligen kan gå på en oppringt telefonlinje med en videokvalitet som er tilstrekkelig for formålet. Avhengig av takseringsprinsipp kan denne stå oppe kontinuerlig eller settes opp on demand og da helst fra både abonnentsiden og fra sentral side. Slike tjenester kan også bæres av en hvilken som helst datalinje på hastigheter ned til noen titalls kbps og med bra kvalitet fra 64 kbps. Neste generasjon trygghetsalarm går på IP. I en testmodell for dette var en overføringskapasitet på ca 512 kbps tilstrekkelig, muligens kan også lavere hastigheter benyttes. For at operatøren skal kunne bruke et IP-nett, må spesifikke kvalitetskrav være oppfylt med hensyn til tilgjengelighet og minimumskapasitet. Operatøren oppgir at overgang fra telefonett til IP-baserte systemer vil redusere responstiden ved besvarelse av en alarm og dermed også tiden det tar å få fram hjelp. AMS-kanalen kan benyttes til disse tjenestene. Fordelen med dette framfor de kommersielle internettleverandørene er at installasjonspraksis vanligvis er av høyere kvalitet enn gjør det selv - oppkoblings-løsningene for internett og at påliteligheten dermed blir bedre. Det vil også alltid være tilgjengelig kapasitet på AMS-kanalen i og med at det ikke vil være noen konkurranse om trafikken der. Dataporten i et AMS-nett er imidlertid ikke alltid er tilgjengelig sentralt i boligen, men i et sikringsskap i kjeller etc. Dette kan løses ved å sette opp kommunikasjon mellom sikringsskapet og boligen, men det vil kunne bli altfor kostbart til at det er realiserbart. I verste fall risikerer man å måtte ha inn både en svakstrømsinstallatør og en sterkstrømsinstallatør for å sette opp dette. Videre vil en slik løsning vil ikke tåle strømbrudd selv om alarmen i seg selv tåler strømbrudd. Basert på dette, vil andre kommunikasjonsløsninger enn AMS-kanalen være mest aktuelle å benytte for trygghetsalarmtjenester der de finnes tilgjengelig Boligalarm Boligalarmer installeres i næringsbygg eller boliger. Dette kan være kun et alarmsignal ved innbrudd, eller det kan være bilder/ video i tilegg. Det finnes en rekke alarmselskaper som tilbyr alarmtjenester. Innbruddsalarmer bruker vanligvis analogt telefonnett eller en mobiltelefonbasert løsning, og fungerer da på samme måte som trygghetsalarm og med tilsvarende krav. Framtidige boligalarmer vil ha både Ethernet-tilkobling mot internett og innebygd GSM/GPRS for oppkobling via mobilnettet. Internet er ikke alene en hundre prosent sikker tilkobling, men med GSM/GPRS som reserveløsning hos alle kunder vil boligalarmer får en oppkobling som er tilnærmet hundre prosent sikker. Dersom strømmen går, kan internettaksessen bli borte, men GSM/GPRS-løsningen holdes oppe. Dette tegner til å bli den mest aktuelle løsningen på dette området framover, og analoge linjer vil fases ut. Teknisk er det mulig for alarmselskapene å benytte AMS-kanalen dersom den er satt opp som en åpen internettkanal med tilstrekkelig hastighet til å overføre bilder (ett og ett stillbilde av webkvalitet om gangen). I praksis er det lite aktuelt for alarmselskaper å benytte andre linjer enn de de selv setter opp i og med at de velger standardløsninger som de ønsker å benytte for alle sine kunder. I tillegg vil begrensningene som er beskrevet for trygghetsalarmer også gjelde for alarmtjenester Informasjon/styring til bygget via AMS-kanalen I dag har nettselskapet ansvar for å gi strømforbrukeren oversikt over forbruket via brev (sammen med faktura) eller via MinSide-funksjoner på internett. På samme måte vil annen energirelatert informasjon kunne sendes til forbruker fra nettselskapet, kraftselskapet eller andre tjenesteleverandører via internett eller mobil uten at man benytter kommunikasjonskanaler opprettet for AMS. Den enkleste måten å kommunisere med sluttkunden i en bolig eller et bygg vil i de fleste tilfeller fortsatt være via internett eller mobile enheter som mobiler, nettbrett eller lignende.

25 25 av 42 Man kan imidlertid se for seg at displayer som er koblet til AMS-utstyret ikke er koblet til internett, og dermed kun kan nås via AMS-kanalen. I slike tilfeller vil informasjonen måtte sendes via nettselskapet. Både informasjon fra nettselskapet og tredjeparter som kraftleverandører og tjenestetilbydere vil være relevant for sluttbrukeren å få fram på et slikt display. Aktuell informasjon å sende ut vil være: Driftsinformasjon fra nettselskapet: Planlagte avbrudd eller andre spesielle forhold i nettet, hvordan forbruket er i forhold til effektgrenser til enhver tid, spenningsforstyrrelser etc. Leveringskvalitet: Statistisk leveringskvalitet eller hvor lenge man har vært under definerte grenser. Sikkerhetsinformasjon: Nettselskapene har ansvar for å føre tilsyn med elanlegg i sitt område. De skal gjøre inspeksjoner og be strømforbrukeren om å rette eventuelle feil. Etter en slik inspeksjon, kan nettselskapet eventuelt informere elektronisk (i tillegg til skriftlig) via AMS-systemet. Dersom det er installert registrering av jordfeil (som beskrevet i kapittel 4.3.3), vil man også kunne varsle dersom en slik feil skulle oppstå inkludert informasjon om hva forbrukeren må gjøre og hva nettselskapet vil foreta seg. Annet: I tillegg vil informasjon fra tjenester beskrevet i kapittel 4.1 være aktuelt å overføre til et display. For at andre enn nettselskapene skal kunne sende informasjon til display som ikke er koblet til internett (for eksempel kraftleverandøren eller andre tredjeparter), må disse kunne sende informasjon via nettselskapet. Dette kan gjøres ved at tredjeparter sender data til nettselskapet som beskrevet i Når det gjelder styring av hvitevarer eller annet utstyr via AMS-kanalen, kan dette være aktuelt for å: Skille mellom prioritert-/uprioritert forbruk i bygget (for eksempel at nettselskapet skal kunne koble ut varmtvannstank eller oppvarming). Slå av/på utstyr i boligen/bygget av andre grunner (for eksempel ved høye priser eller i forbindelse med ferie). Dette er definert som en av basisfunksjonene i målere fra EUs side, og vil derfor ikke defineres som en tilleggstjeneste. Vi tar det likevel med her, i og med at det ikke er entydig så langt om det kun er nettselskapene eller også tredjeparter som skal få tilgang til denne funksjonen. Det er kun nettselskapet som kan koble ut uprioritert forbruk i henhold til deres avtale med kunden. Dersom kunden derimot ikke har en slik avtale med sin nettleverandør, kan man tenke seg at tredjeparter likevel kan gjøre dette, for eksempel gjennom et enklere energistyringssystem for å holde forbruket under gitte effektgrenser Måling av forbruk som ikke er knyttet til elektrisitet Alle bulkvarer som leveres til strømkunder vil i prinsippet kunne benytte AMS-kanalen til overføring av måledata. Dette kan for eksempel være fjernvarme, gass og vannforbruk. Avfall veies for noen større næringsbygg, og kostnaden til avfallshåndtering er basert på avfallsmengden i kilo. Data fra andre forbruksmålere må sende data til AMS-utstyret som beskrevet i kapittel Dataene sendes i sin tur videre til nettselskapets sentrale lager for måleverdier via AMS-kanalen. Dataene må overføres videre til riktig tjenesteleverandør for videre håndtering og fakturering. En slik løsning kan også gi muligheter for enklere løsninger for fellesfakturering av slike bulktjenester dersom det er ønskelig for de involverte aktørene. Vi beskriver her hvordan fjernvarme og vann avleses i dag og hvordan dette kan samordnes med måleravlesning for el. Fjernvarme

26 26 av 42 Avlesning av måledata for fjernvarme kan gjøres automatisk eller manuelt. Automatisk innhenting av måledata kan skje via toveis fiberkommunikasjon eller overføring av data via mobilnettet. Innsamling kan også skje via radiosignaler ved at man kjører forbi fjernvarmkundene med en mottaker som tar imot måledata fra bygget. Noen målere kan sende informasjon om forbruk også direkte til en intern driftssentral i bygget, slik at kunden selv kan følge med på forbruket sitt uten å måtte vente på faktura fra fjernvarmeselskapet. Mange av de små fjernvarmeselskapene har noen få større bygninger som kunder. For disse kan manuell måleravlesning være like enkelt å håndtere som å sette opp automatiske systemer for måling og avregning. Ved få kunder er det også enklere å ha god oversikt over forbruk og forbruksprofil til hver enkelt kunde, slik at det ikke er et stort behov for fjernstyring av kundesentralen. Fjernvarmeselskapene har fysisk tilgang til kundesentralen, slik at måledata kan også hentes ved at fjernvarmeselskapet drar ut til kunden en gang i måneden for å lese av manuelt. For selskaper som bygger fjernvarme i byer eller i større tettsteder, vil det ikke være naturlig å lese av hver enkelt måler manuelt. De fleste av disse legger ut eget fibernett i fjernvarmegrøftene som benyttes til avlesning av forbruk og styring av kundesentralen. De selskapene som gjør dette, har dermed sikret seg en egen infrastruktur for toveiskommunikasjon med kundene. Dette gjør det mulig å ha oversikt over energi og effektforbruk i sanntid og styre kundesentralen direkte for å sikre og optimalisere driften av fjernvarmesystemet. Toveiskommunikasjon med varmevekslere er først blitt installert de siste årene, slik at eldre kundesentraler ikke har denne funksjonaliteten. Bruk av informasjonskanalen for AMS vil i hovedsak være aktuelt for to områder. Det første er overføring av måledata fra bygg som ikke er tilknyttet fibernett fra fjernvarmeselskapet. Det andre kan være avlesning av forbruk for enkelbrukere innenfor et bygg som er fellesmålt fra fjernvarmeselskapets sin side. Det vil si at hver enkelt bruksenhet i bygget ikke har egne målere. I det siste tilfellet vil det ikke være snakk om måleverdier som er grunnlag for fakturering fra fjernvarmeselskapets side, men måledata som kan benyttes til å fordele varmekostnader mellom ulike brukere i bygget. Mottaker av data er dermed ikke fjernvarmeselskapet, men byggeier som igjen fordeler fakturaen på brukerne/ beboerne. Vannforbruk Vannforsyningen i Norge skal være selvfinansierende, og avgiftene tilpasses de faktiske kostnadene vannverkene har. Kommunene fastsetter selv hvordan avgiftene skal utformes, og forbruket av vann kan enten stipuleres basert på boligens areal eller måles ved hjelp av en vannmåler. Avlesningen av vannmåleren skjer som regel manuelt av brukeren som rapporterer målerstanden inn til vannverket via en internettløsning eller ved å sende det inn per brev. Med andre ord gjøres dette omtrent på samme måte som man måler strømforbruket for mindre anlegg i dag. Måledata for vann kan også overføres automatisk på samme måte som måledata for fjernvarme. Brukeren kan, på samme måte som for elektrisitet i dag, be om å få installert en måler og selv bekoste dette. Dersom det i framtiden blir viktigere å registrere vannforbruket mer eksakt eller oftere enn i dag, kan det være en mulighet å hente inn også målerstand på dette området automatisk via AMS-utstyret på samme måte som er beskrevet for fjernvarme.

27 27 av Oppsummering En oppsummering av tjenester, aktuelle tilbydere, forutsetninger for å tilby tjenesten og tilbyders incentiv for å tilby tjenesten er vist i tabellen under. Tabell 4: Oversikt over tjenester som kan benytte AMS-kanalen Tjeneste Nytteverdi Aktuelle tilbydere Forutsetninger Incentiver for å tilby tjenesten via AMSkanalen Trygghetsalarm Liten Tilbydere av trygghetsalarmer Intern kommunikasjon God tilgjengelighet Mest aktuelt å benytte andre kanaler Annen alarm Liten Alarmselskaper Intern kommunikasjon God tilgjengelighet Mest aktuelt å benytte andre kanaler Informasjon display til Dersom enkleste/ eneste mulighet Nettselskap Tjenestetilbyder Må sende via nettselskapet Benyttes dersom display ikke er koblet via internett, kun via måleren Styring av hvitevarer i bygget Skille på prioritert og uprioritert forbruk Holde forbruket under effektgrenser Nettselskap Tjenestetilbyder Kommunikasjon via målere og hvitevarer Tilgang til AMSkanalen Begrense investeringer i nettet Salg av tjeneste til sluttbruker Data fra andre målere Per i dag liten, men kan øke ved økt målefrekvens på fjernvarme, gass, vann etc Nettselskap Kommunikasjon mellom målere Videresending av data fra nettselskap Samfakturering Enklere installasjon av andre målere 4.3 Tilleggsfunksjoner relatert til selve måleren og elforbruk Noen tjenester vil kunne være enkelt tilgjengelig ved at funksjonene inngår i mange standard målere, eller at de vil være svært rimelig å legge til i målerne og kan tilbys om tilleggstjenester til sluttbruker. Vi vil se litt nærmere på: Avbrudd/ spenningsforstyrrelser Display Jordfeilsregistrering Avbrudd / spenningsforstyrrelser Registrering og varsling om avbrudd og spenningsforstyrrelser blir ikke et krav i AMS-forskriften. Dermed kan man tenke seg dette som en tilleggstjeneste. Hvis strømbrudd skal detekteres og varsles må AMS-utstyret selv kunne sende alarmer uten selv å ha driftsspenning. En leverandør oppgir at dette ikke overføres momentant fordi det vil jamme nettet, men at informasjon om bruddet lagres og kan hentes. Det er mulig å detektere strømbrudd på andre måter enn i AMS-systemet. For eksempel kan de aller fleste boligalarmer og trygghetsalarmer detektere strømbrudd som en bieffekt av at de har kontroll med spenningsmatingen til alarmen. Dette er dermed tjenester som kan leveres til sluttbrukeren helt uavhengig av AMS.

28 28 av 42 Nettselskapet har allerede et krav om å opplyse om leveringskvaliteten på forespørsel fra sluttkunden i henhold til forskrift om leveringskvalitet. Dersom AMS-utstyret som installeres hos brukeren har innebygget funksjoner for registrering av avbrudd eller spenningsforstyrrelser, kan nettselskapet tilby informasjonstjenester til sluttbruker. Dette kan være en betalbar tjeneste eller en ekstra service til for eksempel kunder i områder med hyppige spenningsforstyrrelser. Det vil trolig være lav etterspørsel etter slike tjenester fra sluttbrukers side. Slik informasjon kan imidlertid bli mer aktuelt dersom det blir økende bruk av tidsstyring av forbruk som et resultat av økt fokus på ENØK. Dersom slike tidsstyringssystemer får nullstilt klokker, vil det være interessant for sluttbrukeren å få beskjed ved spenningsforstyrrelser Display Econ Pöyry og Edisys (2010) påpeker at et display ved måleren eller annen sentral plassering i boligen/bygget vil øke bevisstheten til kundene om eget strømforbruk og at det dermed kan bidra til økt energieffektivisering i bygg. Et slikt display vil også gi nettselskapene og tredjeparter mulighet til å informere sluttbrukerne som vist i kapittel Displayet kan i prinsippet kobles enten vil internett via AMS-kanalen eller begge deler. Dette har imidlertid en kostnadsside; det vil (per i dag) være vesentlig dyrere med et display som kan kobles opp via internett enn ett som kun er koblet via AMS-kanalen. Tilbydere av display kan være hvem som helst, og ved økt standardisering er det sannsynlig at slike display blir tilgjengelig i alle butikker for elektriske artikler til en vesentlig lavere pris enn i dag Jordfeilregistrering En jordfeil fører til at berørbare deler av utstyr blir spenningsførende. Dette kan skje dersom det oppstår to feil, en i hver fase på samme transformatorkrets. Jordfeilbrytere i sikringsskap vil utløses ved jordfeil på en krets i et bygg og dermed beskytte mot ulykker som følge av jordfeil, samt at feilen oppdages av brukeren. Jordfeilbrytere finnes i alle nye anlegg på de viktigste kretsene. Ikke alle kretser har jordfeilsbryter, og ofte er det ikke på hovedkursen. Dette fordi den ofte går av andre årsaker enn jordfeil, og dette gjør at man ikke ønsker en slik bryter på kretser man er avhengig av å ha oppe i lengre perioder når man ikke er til stede i bygget. Det finnes imidlertid ca 2 millioner gamle anlegg i Norge uten jordfeilbrytere. I disse vil det være krevende å oppdage feil og få dem rettet opp. Det er krav til nettselskapene om at de skal oppdage og rette jordfeil innen 24 dager. I praksis er dette nesten umulig å følge opp, i og med at jordfeil oftere er i brukerutstyr (for eksempel vaskemaskiner og annet teknisk utstyr) enn i selve nettet. Slike feil vil bare kunne oppdages når dette utstyret er i bruk. Nettselskapene skal hver uke gå igjennom alle nettstasjonene for å sjekke om det er indikasjoner på jordfeil. Dersom det er det, må de sette opp overvåking; søke i nettet og ut i felten for å lete. Dette er krevende og vanskelig, og det anslås at det er tusenvis av jordfeil som ikke oppdages og rettes. Og de som oppdages, skal rettes med en frist på 24 dager. Det ideelle er at slike feil rettes med en gang. Dersom man installerer registrering og varsling av jordfeil i AMS-måleren, vil nettselskapene få en mulighet til å få varsel om jordfeil med en gang det skjer. Feilen kan både sted- og tidfestes. Det siste gjør det mulig å finne ut hvilket utstyr som har vært i bruk på et gitt tidspunkt, slik at jordfeil i utstyr kan oppdages. Det vil være opp til nettselskapet om de ønsker å installere jordfeilsregistreing for å øke sikkerheten i sitt eget nett. DSB har signalisert overfor nettselskapene at de etter innføringen av AMS vil skjerpe håndhevingen av dagens regelverk når det gjelder retting av jordfeil i deres område. Det kan være et incentiv for nettselskapene å installere jordfeilsregistrering i AMS utstyret som installeres hos sluttbruker.

29 29 av Oppsummering En oppsummering av tjenester, aktuelle tilbydere, forutsetninger for å tilby tjenesten og tilbyders incentiv for å tilby tjenesten er vist i tabellen under. Tabell 5: Oversikt over tilleggstjenester relatert til selve måleren og elforbruk Tjeneste Nytteverdi Aktuelle tilbydere Forutsetninger Incentiver Avbruddsvarsling Informasjon dersom strømmen har vært borte i en kort eller lengre periode Nettselskaper Finnes i måleren Tilby som informasjonstjeneste utover krav i forskrift Økt service Display Informasjon er tilgjengelig for alle i boligen Nettselskap Tjenestetilbyder AMS måleren kan sende måledata og annen data direkte til display eller displayet kan motta informasjon over internett Salg av display og relaterte informasjonstjenester Jordfeilregistrering Finne jordfeil -> økt sikkerhet ved rask retting Nettselskaper Finnes i måleren Enklere å oppfylle krav fra DSB

30 30 av 42 5 HVORDAN KAN REGULERING BIDRA TIL ØKT SAMFUNNSNYTTE FRA TILLEGGSTJENESTER? Vi har i de foregående kapitlene beskrevet hva slags tilleggstjenester som kan tilbys via AMSutstyret og drøftet den samfunnsøkonomiske nytten, kostnader og aktørenes incentiver til å tilby tjenestene. I dette kapitlet drøfter vi hvordan NVE som reguleringsmyndighet kan bidra til at det etableres et samfunnsøkonomisk effektivt tilbud av tilleggstjenester. Behovet for og utformingen av regulatoriske virkemidler avklares gjennom følgende spørsmål: Hvilke tilleggstjenester gir særlig høy samfunnsøkonomisk verdi og kan realiseres til akseptable kostnader? Hvilke av disse tilleggstjenestene vil bli tilbudt uten ytterligere regulatoriske tiltak, og hvilke krever en eller annen form for regulering (det vil si finnes det noen form for markedssvikt)? Hvilke regulatoriske virkemidler vil gi det ønskede tilbudet, og vil nytten av at tilbudet etableres overstige kostnadene som reguleringen medfører? Først beskriver vi imidlertid sentrale føringer fra norske og internasjonale myndigheter for regulatoriske tiltak rettet mot AMS-tilleggstjenester. 5.1 Overordnede føringer for regulatoriske tiltak Vi legger til grunn følgende overordnede føringer for reguleringen: Vi ser utelukkende på regulatoriske tiltak innenfor NVEs ansvarsområde. Aktuelle tiltak må falle innenfor forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester, eventuelt også forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet og forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. Et bærende prinsipp for NVEs regulering er at nettselskapene skal opptre nøytralt. Dette prinsippet må også ligge til grunn for regulatoriske tiltak rettet mot tilleggstjenester. NVEs foreløpige signaler om innholdet i AMS-forskriften for øvrig legges til grunn, jf. nærmere beskrivelse i kapittel 2. EUs standardiseringsarbeid vil i stor grad påvirke handlingsrommet for norske særkrav til utformingen av AMS-utstyr og tilhørende regulatoriske krav knyttet til informasjonsflyt og andre forhold. Spesielle norske krav utover hva EU-standarden inneholder og legger til rette for, kan bli kostnadskrevende. EU-standarden legger videre føringer på AMS-arkitekturen og mulighetene for kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom ulike aktører, og påvirker på den måten både handlingsrommet og det residuale norske reguleringsbehovet. I den grad EU-standarden dekker norske behov allerede, er det ikke behov for ytterligere regulering. 5.2 Reguleringsbehovet Vi kan dele inn de mest interessante tilleggstjenestene i følgende tre kategorier ut fra typen kobling til AMS: Tilgang på data i sanntid for styringsformål hos kunden Muligheter til å bruke AMS-kommunikasjonskanalen, for eksempel til: o o o å formidle historiske data og annen informasjon til display hos kundene overføring av data fra andre målere (vann, fjernvarme, gass) eller alarmsignaler energistyringssystemer eller direkte styring av hvitevarer hos kunden AMS-utstyret kan også brukes til å registrere jordfeil og ulike aspekter ved leveringskvalitet (avbrudd, spenningsforhold). Vi forutsetter at DSBs forskriftskrav og tilsynsvirksomhet vil gi de nødvendige incentiver for nettselskapene til å bruke AMS-utstyret til jordfeilregistrering. Sluttkundene har allerede i dag rett til å be om informasjon fra nettselskapet om leveringskvalitet (jf.

31 31 av 42 forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet 4-2), og vi legger til grunn at nettselskapene bruker AMS-data på en hensiktsmessig måte for å oppfylle forskriftskravene. Vi drøfter derfor ikke jordfeil og leveringskvalitet nærmere i denne rapporten. I tabellen nedenfor oppsummerer vi de viktigste nyttevirkningene av de aktuelle tilleggstjenestene og tilhørende krav til AMS-utstyret: Tabell 6: Egenskaper ved tilleggstjenester Tilleggstjeneste Krav til AMS Nyttevirkninger Data i sanntid Tilgang til AMSkommunikasjonskanal Kommunikasjonsport med standardisert og åpent grensesnitt Tilgang til nettselskapets kommunikasjonskanal ved at informasjon går via nettselskapet som sender videre via AMSkanalen Mer effektiv bruk av energi hos sluttbruker (+++) Trygg og tilgjengelig kanal for: Mer treffsikker formidling av generell kraftrelatert informasjon (+) Økt bevissthet om energibruk, samt mulighet for energistyring (+) Mer effektiv innsamling av data fra andre målere (ikke elektrisitet) (+) Ekstra kanal for formidling av alarmsignaler (+) Antall plusstegn i kolonnen for nyttevirkninger angir den relative viktigheten av de ulike nyttevirkningene. De største nyttevirkningene av AMS-tilleggstjenester vil bestå i mer effektiv bruk av energi hos sluttbruker, og vi vurderer at disse virkningene er vesentig sterkere enn andre. Det finnes alternativer for formidling av informasjon (internett), enten ved at displayer er koblet til internett eller at man får måledata og annen kraftrelatert informasjon sendt til datamaskinen eller mobiltelefoner. Alarmaktører og andre har mulighet til å sette opp egne, lukkede kommunikasjonskanaler ved behov. AMS-kanalen kan representere en trygg og tigjengelig kanal som kan være en effektiv løsning for tredjeparter (og sluttbrukeren). Den marginale verdien av AMS-utstyret kan derfor bli mindre for disse tjenestene enn for tilgang til måledata i sanntid Nettselskapenes incentiver Vi ser først på nettselskapenes incentiver til å velge de ønskede løsningene med hensyn til tilleggstjenester isolert sett, det vil si uten å trekke inn annen virksomhet. Den økonomiske reguleringen av nettselskapene er den viktigste faktoren i den sammenhengen (gitt at det ikke finnes regulatoriske krav som påbyr nettselskapene bestemte løsninger). Nettselskapene kan generelt tjene på å velge løsninger som legger til rette for realisering av tilleggstjenester på følgende måter: 5 Tilleggstjenestene medfører lavere kostnader innenfor de aktivitetene som omfattes av NVEs økonomiske regulering (inntektsrammereguleringen). Lavere kostnader reduserer kostnadsgrunnlaget for inntektsrammene, men med to års tidsetterslep. Gevinsten av lavere kostnader tilfaller på denne måten nettselskapene på kort sikt (dette gjelder for driftskostnader, for kapitalkostnader er tidsetterslepet fjernet fra 2009). Lavere kostnader vil også alt annet likt medføre økt kostnadsnorm som følge av høyere målt effektivitet (høyere DEA-score). 4 Også for tilgang til data i sanntid eksisterer det alternativer, for eksempel ved at leverandører eller kunder kan sette opp parallelle målere. Dette er imidlertid en ineffektiv løsning all den tid AMS-utstyret finnes og den nødvendige funksjonaliteten kan inkluderes til marginale ekstrakostnader og uten at integriteten til måleren eller nettselskapets kommunikasjonskjede brytes. 5 Se NVE (2010a) for en nærmere beskrivelse av den økonomiske reguleringen av nettselskapene.

32 32 av 42 Tilleggstjenestene medfører høyere inntekter utenfor inntektsrammesystemet. Det kan være mulig for nettselskapene å selge separate tjenester der kostnadene ikke inngår i inntektsrammegrunnlaget, og der inntektene fra tjenestesalget ikke omfattes av taket på inntektene fra salg av nettjenester. Dersom inntektene fra tjenestesalget overstiger kostnadene, vil nettselskapet ha bedriftsøkonomiske incentiver til å tilby de aktuelle tjenestene. Vi forutsetter da at det er mulig for nettselskapene å ha ikke-regulerte inntekter med tilhørende kostnader og at NVE er i stand til å skille de ulike virksomhetsområdene fra hverandre (dette er jo tilfelle allerede i dag for nettselskaper som driver kraftomsetning eller produksjon innenfor samme juridiske enhet). For integrerte selskaper som også driver med kraftomsetning eller annen konkurranseutsatt virksomhet i tillegg til nett, kan incentivene se annerledes ut. De samlede virkningene for nettvirksomheten og den konkurranseutsatte virksomheten vil i prinsippet være den relevante beslutningsparameteren (i praksis kan det selvsagt være at et integrert selskap ikke ønsker å utnytte eventuelle konkurransefortrinn som nettvirksomheten kan gi vi er imidlertid opptatt av de prinsipielle virkningene her). Tilgang på data i sanntid Energieffektivisering som følge av at tredjepart kan utnytte tilgang på data i sanntid til å tilby overvåkings- og styringstjenester, kan gi nettselskapene en gevinst gjennom lavere overføringstap og lavere investeringsbehov som følge av at topplastforbruket og eventuelt totalforbruket reduseres. Deler av gevinsten vil åpenbart tilfalle sluttkunden (og leverandøren av tilleggstjenesten), men det kan altså være en indirekte gevinst for nettselskapet. Samtidig har nettselskapene mulighet til å realisere store deler av slike gevinster på egenhånd gjennom å tilby tariffer som stimulerer til effektiv utnyttelse av nettet (for eksempel ved å bruke tidsvariable energiledd som i større grad enn i dag reflekterer løpende marginaltap i nettet og eventuelle kapasitetsbegrensninger i distribusjons- og regionalnettet). 6 På den andre siden kan lavere overførte volumer medføre lavere DEA-score og reduserte inntekter. Dette har relevans både for nettselskapenes incentiver til å tilby tidsvariable tariffer og legge til rette for tredjepart. Det er mulig for tredjeparter og sluttbrukere å installere egne parallelle målere som gir den nødvendige tilgangen på data for overvåkings- og styringstjenester. Det er imidlertid åpenbart en dyr løsning samfunnsøkonomisk sett med en dobbel infrastruktur for måling. Et annet alternativ er at nettselskapene etablerer en fast kommunikasjonslinje fra måleren til tredjepart som (tilnærmet) kontinuerlig overfører data fra måleren. Det er også en fordyrende løsning ettersom det stiller strengere krav til kommunikasjonsstrukturen enn det som er nødvendig for overføring av måledata i seg selv. Nettselskapene kan potensielt også velge å selge overvåkings- og styringstjenester selv, men da reises spørsmålet om tredjepartsadgang til dataene uansett. Salg av overvåkings- og styringstjenester er åpenbart ikke en del av det naturlige nettmonopolet (noe dagens marked for slike tjenester er et bevis på), og kravet til nøytral opptreden fra nettselskapet må gjelde. Dette betyr også at vi ikke kan legge til grunn at nettselskapet og tredjepart/sluttkunde vil inngå kommersielle avtaler om tilgang til data på ikke-diskriminerende vilkår. Det kan selvsagt ikke utelukkes at slike avtaler vil bli inngått også uten reguleringer, men det vil i så fall være en forhandlingssak mellom 6 De eksakte virkningene avhenger også av hvorvidt variasjonene i nettkostnader sammenfaller med tilsvarende variasjoner i kraftprisen. Knapphet på kapasitet i sentralnettet er et særtilfelle her. Knapphet på kapasitet i sentralnettet vil i betydelig grad komme til uttrykk gjennom forskjeller i områdepriser på Nord Pool med dagens markedsorganisering, og vil på den måten komme til uttrykk gjennom kraftprisen kundene står overfor, ikke nettariffene. Det kan i tillegg tenkes å oppstå muligheter for å gi signaler om knapphet i sentralnettet internt i prisområder som håndteres ved hjelp av såkalt spesialregulering. Et annet spørsmål er hva felles tariffering av regional- og sentralnett kan ha å si for tariffmodellene kundene i distribusjonsnettet står overfor. Vi har ikke analysert konsekvensene av NVEs forslag om felles tariffering av regional- og sentralnett (se NVE, 2010b).

33 33 av 42 nettselskapet og tredjepart. Behovet for forhandlinger vil i så måte utgjøre et kostnadselement som skaper risiko for at potensialet for overvåkings- og styringstjenester underutnyttes. Nettselskapene vil på denne måten ha incentiver til å tilby sanntids datatilgang til sluttkunder og tredjeparter i noen tilfeller. På generelt grunnlag vil imidlertid incentivene være for svake innenfor dagens reguleringsmodell. Det skyldes at deler av gevinstene vil tilfalle andre parter, dels at det krever tid og ressurser for å inngå de nødvendige avtalene (transaksjonskostnader). For et nettselskap som er en del av et konsern som driver med kraftomsetning eller overvåkings- og styringstjenester kan incentivene derimot være sterke nok. Nettselskapenes nøytralitet vil imidlertid da bli utfordret (problemstillingen er prinsipielt akkurat den samme som for ordinær kraftomsetning).både av hensyn til nettselskapenes nøytralitet og de generelle incentivene vil det være behov for regulering for å sikre at den nødvendige funksjonaliteten blir installert. Bruk av AMS-kommunikasjonskanalen for formidling av informasjon Når det gjelder tilgang til AMS-kanalen for å sende informasjon til/fra sluttbruker eller tredjepart, vil den nødvendige infrastrukturen for kommunikasjon til og fra måler/gateway etter alt å dømme komme på plass som følge av standardiseringsarbeidet som foregår i EU. Bruk av kanalen vil imidlertid innebære kostnader, blant annet i form av administrasjon fra nettselskapets side og datatrafikk. De økte kostnadene motsvares ikke av tilsvarende økt output i NVEs modell for fastsettelse av kostnadsnormen, og det er trolig ingen nyttevirkninger for nettselskapene på andre måter (i form av lavere kostnader eller høyere inntekter). Det er derfor sannsynlig at nettselskapet vil tape økonomisk på at sluttkunden eller tredjepart bruker kanalen. 7 Det er derfor igjen et reguleringsbehov for å sikre at kommunikasjonen kan finne sted. Vi ser det ikke som hensiktsmessig at display blir en obligatorisk del av AMS-utstyret. Det skyldes at kostnadene ved installering av display hos samtlige sluttkunder trolig blir relativt høye, selv om det kan argumenteres for at kostnadene vil falle over tid (jf. Econ Pöyry og Edisys, 2010). Det vil også finnes rikelig med andre kanaler for å formidle informasjon til sluttkundene (internett via pc er, nettbrett, telefoner og TV). For de kundene som selv ønsker å få installert display, bør det derimot være mulig å kunne få det levert fra nettselskapet mot at kundene selv dekker kostnadene (jf. NVE, 2008). For øvrig må AMS-infrastrukturen være tilrettelagt for ettermontering av display uten at det krever avanserte inngrep. Vi anbefaler ikke at eventuelle display skal ha direkte tilgang til internett. En slik tilgang blir en dyr løsning, både fordi det krever en egen kommunikasjonsmodul og fordi det i en del tilfeller kan være stor avstand mellom sikringsskapet og boligen, slik at det blir behov for egen kommunikasjonsinfrastruktur for displayet i tillegg. AMS-kanalen er den eneste kostnadseffektive tilgangen til displayet. Spesielt når det gjelder formidling av informasjon til et display, er det derfor viktig at andre aktører gis tilgang på linje med nettselskapet. Dette er nødvendig for å ivareta det overordnede kravet til nettselskapenes nøytralitet, ikke minst der nettselskapet er del av et konsern med kraftomsetning eller annen konkurranseutsatt virksomhet. Det er også rimelig å stille et slikt krav når displayet er finansiert av kunden selv. Det er en mulighet for at nettselskapene og tredjeparter/sluttkunder kan komme til enighet om tilgang til kommunikasjonskanalen gjennom frivillige avtaler på kommersielle vilkår. I denne sammenhengen er det også relevant at tredjepart har mulighet til å velge andre løsninger enn AMSutstyret for å kommunisere med andre målere, display osv. Nettselskapets monopolstilling er derfor noe svakere enn i tilfellet med tilgang på data i sanntid. Det er likevel et prinsipielt behov for å sikre at slike avtaler kan inngås på en enklest mulig måte, gitt at det kan gjennomføres med kostnadseffektive og treffsikre regulatoriske virkemidler. Det har en samfunnsøkonomisk verdi at det legges til rette for at AMS-utstyret kan utgjøre et alternativ som aktørene kan velge å benytte eller ikke, avhengig av kostnadene ved ulike løsninger. 7 Konklusjonen kan bli en annen dersom alle nettselskaper får om lag samme relative kostnadsøkning, slik at selskapenes relative DEA-score ikke påvirkes. Det er usannsynlig. Det er heller ikke hensiktsmessig å innføre noe eget outputmål for ekstern datatrafikk og lignende i DEA-modellen.

34 34 av Virkemidler NVE har i prinsippet to hovedgrupper av regulatoriske virkemidler: Økonomiske incentiver, der nettselskapene gis en økonomisk belønning for å velge løsninger som legger til rette for realisering av det ønskede tilbudet av tilleggstjenester. Påbud, der det stilles krav til nettselskapene om konkrete tiltak som legger til rette for tilleggstjenester Økonomiske virkemidler Vi har allerede argumentert for at nettselskapene ikke vil ha incentiver gjennom den generelle økonomiske reguleringen (inntektsrammesystemet) til å velge de samfunnsøkonomisk riktige løsningene. Det vil derfor være behov for å styrke incentivene i den eksisterende reguleringen eller innføre spesialordninger rettet inn mot tilleggstjenester. For å gi bedriftsøkonomisk lønnsomhet av de ønskede tiltakene, er det tre typer virkemidler som er aktuelle innenfor rammen av den økonomiske reguleringen: Innføring av outputmål. Dette innebærer at outputmål knyttet til tilleggstjenester i modellen for fastsettelse av kostnadsnormen, slik at nettselskapene får en høyere DEA-score dersom de velger å gjennomføre tiltak som fører til økt innslag av tilleggstjenester. En svakhet ved en slik løsning er at det ikke er ønskelig å øke antall variabler i modellen for fastsettelse av kostnadsnormen med mindre det er strengt nødvendig, gitt NVEs gjeldende modell. Det skyldes at flere outputvariabler medfører at en høyere andel av nettselskapene framstår som effektive. Det kan også være krevende å definere outputmålet i praksis på en måte som gjør at målet både reflekterer det relevante underliggende tiltaket og får riktig vekt i forhold til andre outputvariabler. Garantert kostnadsdekning av tiltak. Dette innebærer at nettselskapenes kostnader til tiltak knyttet til tilleggstjenester kan viderefaktureres i sin helhet. Dette er den samme ordningen som gjelder for blant annet kostnader til overliggende nett og eiendomsskatt i dagens økonomiske regulering. Adgang til viderefakturering har den fordelen at tiltakene blir bedriftsøkonomisk lønnsomme direkte. På den andre siden kan adgang til viderefakturering føre til nye regulatoriske utfordringer ved at nettselskapene får incentiver til å overdrive kostnadene ved tiltakene relatert til tilleggstjenestene. Det kan være krevende for NVE å avdekke det reelle kostnadsnivået uten å bruke ekstra ressurser på overvåking og kontroll. Kostnader til overliggende nett og eiendomsskatt er i denne sammenhengen enkle å identifisere og avgrense, og krever ikke betydelige kontrollressurser fra myndighetene. Spesifikk belønning for tiltak. Dette innebærer at nettselskapene gis et påslag i den tillatte inntekten for definerte tiltak, for eksempel i form av en fast sum pr. installerte måler som oppfyller gitte standarder knyttet til tilleggstjenester. NVE vil i dette tilfellet trenge informasjon om det riktige kostnadsnivået for å kunne fastsette den riktige belønningen. For høy belønning vil medføre for høye nettariffer, mens for lav belønning vil medføre underinvesteringer. I sum er det vår vurdering at økonomiske virkemidler er lite treffsikre dersom de ønskede tilleggstjenestene skal realiseres, og de er heller ikke særlig kostnadseffektive ettersom de vil kreve ekstra ressurser fra NVEs side til å innhente nødvendig kostnadsinformasjon (alle typer virkemidler) og overvåke og kontrollere at ikke incentivordningene misbrukes (ved kostnadsdekning og spesifikk belønning). Virkemidler i form av påbud er derfor best egnet Påbud Vi foreslår at NVE stiller følgende krav til AMS-utstyret gjennom forskrift: AMS-utstyret skal ha et IP-basert grensesnitt (interface) med åpne standarder som gjør at sluttkunder og tredjepart kan koble på kommunikasjonsmoduler å hente ut data fra måleren i sanntid. Vi sikter i denne sammenhengen spesielt til data for uttak av effekt og energi, ikke driftsdata som primært er av relevans for nettvirksomheten. De foreløpige signalene på EUnivå tyder på at slik tilgang vil bli en del av standardløsningen i Europa. Et norsk regulatorisk krav vil derfor trolig bli overflødig på sikt, men vi mener likevel det har en verdi

35 35 av 42 at NVE presiserer allerede nå hva slags krav som vil bli stilt. Den sannsynlige utviklingen i standardiseringsarbeidet i EU innebærer også at merkostnaden ved å stille krav om interface for alle praktiske formål blir null, ettersom alle målere som kjøpes inn uansett vil ha den nødvendige funksjonaliteten. Dersom nettselskapet ønsker å sende informasjon til sluttbruker via et display koblet til AMS-utstyret, skal andre aktører også gis mulighet til å sende informasjon via samme kanal. Det må være mulig for tredjepart å sende informasjonen til nettselskapet, som deretter videreformidler til displayet via sin egen kommunikasjonskanal. Nettselskapet skal i det siste tilfellet tliby tilgang til selvkost for selve datatrafikken og eventuelt et administrasjonsgebyr. Det skal være mulig for sluttbruker/tredjepart å benytte AMS-kanalen til andre formål, for eksempel å overføre informasjon fra andre målere, formidle alarmsignaler eller til styring av energiforbruk. Slik kommunikasjon skal sendes via nettselskapet som håndterer kommunikasjonen via AMS-kanalen. Nettselskapet skal tilby adgang til å sende/hente ut informasjon på standardiserte, ikke-diskriminerende og transparente vilkår, basert på kostnadene ved å formidle informasjonen (bruken av AMS-kanalen). Det vil påløpe kostnader til infrastruktur for autentisering og autorisering av brukere for å ivareta krav til datasikkerhet, samt kostnader til håndtering av forespørsler og eventuelle avtalte overføringer av informasjon. 8 Vi forutsetter at kapasiteten for dataoverføring i de ulike leddene i kommunikasjonskjeden er tilstrekkelig til å dekke både nettselskapets egne behov og tilleggstjenestene. Med unntak av data i sanntid, hvor dataene sendes parallelt fra måler til tredjepart eller sluttkunden selv, vil imidlertid datamengdene være små i forhold til dataene nettselskapene skal samle inn Finansiering av reguleringstiltakene Reguleringstiltakene vi foreslår ovenfor, vil medføre kostnader for nettselskapene. Vi foreslår at kostnadene dekkes gjennom følgende mekanismer: Alle kostnader til måler og infrastruktur i henhold til standardkravene, herunder interface og etablering av infrastruktur for at tredjepart og sluttkunder kan benytte ulike tilleggstjenester, inngår som en del av kostnadsgrunnlaget for nettselskapenes inntektsrammer. Dette er kostnader som i stor grad vil framstå som et konstant påslag pr. måler. Påslaget vil dessuten trolig være tilnærmet null, gitt at det meste av infrastrukturen vil være en del av standardløsningen i det europeiske markedet. Også kostnader til infrastruktur for tilgang til kommunikasjonskanalen bør inngå i kostnadsgrunnlaget. Kostnader til bruk av nettselskapets kommunikasjonskanal vil åpenbart avhenge av etterspørselen fra tredjepart og sluttkunder. Det kan oppstå betydelige kostnadsforskjeller mellom nettselskapene: I noen nett vil mange kunder ønske display, i andre nett vil det være få. Tilsvarende vil det i noen nettområder være enkelt og rimelig å sette opp alternativer kanaler for dataoverføring, mens det kan være mer krevende å få til andre steder. Gitt at det er vanskelig og trolig lite ønskelig å inkludere bruk av AMS-kanalen som en parameter i den økonomiske reguleringen, er brukerfinansiering å foretrekke. Det innebærer at nettselskapene inngår avtaler med tredjepart og/eller sluttbrukere der det betales for faktisk bruk av kanalen, i henhold til de standardiserte vilkårene. Betalingen kan for eksempel dekke nødvendige investeringer (jf. display), administrative kostnader hos nettselskapet, datatrafikk og eventuell kvalitetssikring av måleverdikjeden på vegne av tredjepart (noe som kan være relevant for fjernvarme og vannforsyning). Det innebærer også at nettselskapenes inntekter og kostnader knyttet til selve bruken av AMS-kanalen holdes utenfor inntektsrammereguleringen. Som tidligere nevnt vil eksistensen av alternative løsninger uansett medføre at nettselskapet neppe har noen dominerende markedsstilling. NVE må overvåke prisene nettselskapene setter for bruk av AMS-kanalen 8 Det er tenkelig at NUBIX kan benyttes som utgangspunkt for tilsvarende funksjonalitet for tilgang til AMS-kanalen og ikke bare i forbindelse med spørringer om kundedata. Det har vi imidlertid ikke utredet nærmere i denne rapporten.

36 36 av 42 og eventuelt gripe inn dersom det er store avvik. Dette medfører kostnader for NVE, men samfunnsøkonomisk oppveies det av at tredjeparter, sluttkunder og nettselskaper ikke trenger å bruke lang tid på å forhandle fram avtaler. Det bør være adgang for nettselskapene til å overvelte spesifikke kostnader knyttet til datatrafikk i mobilnettet, dersom ekstern overføringskapasitet benyttes (det vil si at datatrafikken leveres av en internettleverandør eller teleselskap, ikke nettselskapet). Selve rapporteringen av inntekter og kostnader knyttet til bruken kan baseres direkte på den økonomiske og tekniske rapporteringen til NVE, og vil neppe utgjøre noen stor administrativ kostnad.

37 37 av 42 6 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Vi har i de foregående kapitlene drøftet nytten av ulike typer tilleggstjenester og behovet for regulering. I dette kapitlet oppsummerer vi konklusjonene og våre regulatoriske anbefalinger. Det er i hovedsak to typer tilleggstjenester som er aktuelle for regulering. Den viktigste av disse er sluttbrukers og tredjeparts tilgang til måledata. Den andre er tredjeparts adgang til å sende informasjon til og fra sluttbruker. Verdien for tredjepartsadgang til kommunikasjonskanalen som settes opp for AMS, vil være avhengig av hvilke tilleggstjenester som blir etterspurt og utviklingen av og kostnader knyttet til alternative kommunikasjonskanaler som Internett. 6.1 Pålegg framfor økonomiske incentiver Nettselskapene har indirekte incentiver til å legge til rette for å gi sluttbrukeren gode måledata ved at det kan bidra til å redusere effekttopper og øke sluttbrukers prisfølsomhet. Vi anser imidlertid at disse indirekte incentivene ikke vil være tilstrekkelige til å sikre at tilleggstjenester utløses og at det vil være behov for regulering på dette området. Vi vurderer økonomiske virkemidler som lite treffsikre dersom de ønskede tilleggstjenestene skal realiseres, og de er heller ikke særlig kostnadseffektive ettersom de vil kreve ekstra ressurser fra NVEs side til å innhente nødvendig kostnadsinformasjon (alle typer virkemidler) og overvåke og kontrollere at ikke incentivordningene misbrukes (ved kostnadsdekning og spesifikk belønning). Virkemidler i form av påbud er derfor best egnet. 6.2 Sluttbrukers tilgang til måledata Tilgang til måledata, både historiske data og sanntidsdata, har stor betydning for å realisere nytteeffekten av AMS knyttet til bevisstgjøring av sluttbruker, energisparing og mulighet til å begrense effekttopper. Installering av display kan ytterligere forsterke denne nytten ved at data er enkelt tilgjengelig for alle i boligen/bygget på et sentralt sted. Dersom sluttbruker får tilgang til samlet prisdata for nett og strøm (eventuelt også prognoser om framtidig forbruk og kostnader), vil dette ytterligere øke sluttbrukers bevissthet knyttet til strømforbruket og hvordan man kan spare utgifter til strøm. Tilgang til sanntidsdata vil kreve at man kan koble på en kommunikasjonsport på AMS-utstyrets interface og hente ut data direkte fra måleren. En slik løsning mener vi dekkes av kommende EUkrav og vil uansett måtte implementeres av nettselskapene. Krav om tilrettelegging av mulighet for å koble kommunikasjonsporter mot målerens interface vil derfor ikke medføre ekstra kostnader for nettselskapene. Et alternativ til lokalt uttak av måledata, vil være at data overføres løpende i sanntid via nettselskapet til tredjepart eller sluttbruker. Dette vil imidlertid kreve en fast datalinje som er kontinuerlig tilgjengelig fra AMS-måleren til nettselskapet og vil stille fordyrende krav til selve AMSkanalen. Vi anser derfor ikke dette som en god løsning. Tilgang til historiske data vil kreve at nettselskapene sender dette videre til sluttkunden selv eller til tredjeparter som er autorisert av sluttbruker. Også dette vil medføre svært begrensede kostnader for nettselskapet sammenlignet med nytteverdien for sluttbrukeren. Til tross for at et display kan forsterke nytten ved innføring av AMS, vil vi ikke foreslå at display skal bli obligatorisk ved installasjon av AMS-utstyr. Årsaken til dette er at det finnes alternative måter å formidle informasjon om måledata til sluttbruker. Det kan være via Internett, mobiltelefoner, ipad eller andre skjermer som allerede finnes i bygget eller boligen. Krav om display kan dermed være fordyrende uten at det gir ekstra nytte for alle sluttbrukere. Basert på dette anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften: AMS-målere skal installeres med et interface basert på IP-baserte og åpne standarder. (tilsvarende EUs standard når den foreligger), og som gjør det mulig å koble på kommunikasjonsporter for overføring av data til/fra sluttbruker/ tredjeparter lokalt. Fysiske uttak skal følge ISO-standarder (for eksempel USB eller lignende). Kostnader til dette inngår som en del av kostnadsgrunnlaget i inntektsrammereguleringen på samme måte som resten av AMS-utstyret. Nettselskapets ansvar slutter ved interfacet på måleren.

38 38 av 42 Kommunikasjonsporten anses som en del av tilleggstjenesten og bekostes av sluttbruker Nettselskapet plikter å videresende eller på annet vis gjøre tilgjengelig historiske måledata til sluttbrukeren/ tredjeparter på standardisert format og tidsintervaller (helst daglig) Nettselskapet skal tilby display til brukere som ønsker det. Sluttbruker bekoster selv display og kommunikasjonsløsningen mellom AMS-måleren og displayet. Nettselskapet plikter kun å tilby standard kommunikasjonsløsninger mellom AMS-måleren i sikringsskapet og display som er plassert andre steder enn i sikringsskapet (for eksempel trådløs kommunikasjon inntil 40 m). Prisene nettselskapet tar for installasjon av display skal rapporteres til NVE Nettselskap og kraftleverandør skal gjøre sine priser og avtalen med kunden tilgjengelig for sluttbrukerer eller tredjeparter autorisert av sluttbruker på et standardisert format 6.3 Tredjepartstilgang til AMS-kanalen AMS-kanalen er som beskrevet i kapittel 3 satt opp profesjonelt. Dette gjør den sikrere og mer tilgjengelig enn internett, særlig er dette viktig dersom man skal sende styringssignaler inn i boligen for å styre hvitevarer eller annet utstyr. Denne nytten er imidlertid noe usikker i og med at man i dag ikke vet hvor aktuelt det blir å styre hvitevarer, varmtvannstanker etc utenfra boligen i framtiden. Videre vil det være usikkerhet knyttet til om det er nettselskapet (for eksempel ved å skille mellom prioritert og uprioritert forbruk) eller tjenesteleverandører (for eksempel for å holde forbruket under gitte effektgrenser) som bør gjøre dette. En kanal som er satt opp for å bære AMS-trafikk, vil ha tilstrekkelig kapasitet til å bære alle tjenester som er beskrevet i denne rapporten. Både måledata fra AMS og fra disse tilleggstjenestene vil representere begrensede datamengder, og ingen av dem krever kontinuerlig overføring av data. Overføring av måledata vil i hovedsak skje en gang per dag, og det meste av tiden vil dermed denne kanalen ha kapasitet til annen trafikk med lavt datavolum. Krav om at AMS-målerne har et interface som støtter muligheten for at å koble på kommunikaasjonsmoduler som gjør at måleren kan kommunisere med tilleggstjenester og display, gjør at dette vil være en del av standardmålere på markedet i hele EU. Tredjeparters adgang til AMS-kanalen til den type tilleggstjenester vi har diskutert i denne rapporten, vil dermed ikke medføre ekstra installasjonskostnader i noen særlig grad, med et visst forbehold om kostnadene til infrastruktur for adgang (autentisering og autorisering). Basert på dette, anbefaler vi at NVE tar med følgende krav i AMS-forskriften: AMS-kanalen dimensjoneres ut fra behovet nettselskapet har til overføring av data. AMS-kanalen skal være IP-basert. Kommunikasjonskanalen som settes opp for å overføre måledata fra AMS-måleren til nettselskapets måleverdidatabase, skal ha løsninger for at tredjeparter kan sende informasjon til/fra sluttbruker på standardiserte format. Tredjeparter eller sluttbruker sørger selv for kommunikasjonsmoduler og kobler denne på AMS-målerens interface. Dersom det blir satt opp displayer som kun er koblet til AMS-kanalen (og ikke internett), skal nettselskapene åpne for at tredjeparter skal kunne sende informasjon til dette displayet med strømrelatert informasjon som strømpriser, sikkerhetsinformasjon etc. Hvem som skal kunne få tilgang til AMS-kanalen, hvilke data som skal tillates og på hvilke vilkår, kan reguleres i detalj på et senere tidspunkt når brukernes og tredjepartes faktiske behov er klarlagt.

39 39 av 42 REFERANSELISTE CENELEC m.fl. (2009): Final Report (Version ) Smart Meter Coordination Group (CEN, CENELEC, ETSI) Econ Pöyry og Edisys (2010): Utveksling av informasjon ved innføring av AMS. Econ-rapport R EU-kommisjonen (2009): Standardisation mandate to CEN, CENELEC and ETSI in the field of measuring instruments for the development of an open architecture for utility meters involving communication protocols enabling interoperability. NVE (2008): Avanserte måle- og styringssystem (AMS). Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Dokument nr. 12/2008, Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE (2010a): Gjennomgang av den samlede reguleringen. Notat , Norges vassdragsog energidirektorat. NVE (2010b): Felles tariffering av regional- og sentralnettet høringsdokument. 1. november 2010, Norges vassdrags- og energidirektorat.

40 40 av 42 VEDLEGG: INTERVJUGUIDE Bakgrunn for undersøkelsen NVE legger opp til at nettselskapene skal ha tatt i bruk avanserte måle- og styringssystem (AMS) innen 1. januar 2018, og tar sikte på å foreta nødvendige forskriftsendringer i løpet av 1. halvår Nettonytten for samfunnet ved innføring av AMS kan økes ved at det AMS utstyret som leveres legger til rette for tilleggsfunksjoner eller tjenester. Selv om NVE ikke direkte regulerer tilleggsgtjenester, er det viktig at de krav som settes ikke hindrer utnyttelse av de tilleggsmuligheter som AMS kan gi. På oppdrag fra NVE skal Devoteam davinci og THEMA Consulting Group vurdere følgende tre problemstillinger: Hvilke tjenester, utover det som er foreslått som minimumskrav, kan føre til økt samfunnsnytte ved innføring av AMS? Hvem er mulige tilbydere av disse tjenestene, og hvilke aktører vil etterspørre dem? Hvilke tekniske løsninger vil kunne gi tredjepartsaktører tilgang og samtidig gi tilstrekkelig datasikkerhet? Hvordan kan man utforme regulering som bidrar til å realisere samfunnsnytte ved tilleggstjenester tilbudt av tredjeparter på en måte som sikrer nøytralitet og at nettselskapene kan utføre sine pliktoppgaver på en god måte? Intervjuer skal i hovedsak hjelpe oss til å svare på de to første spørsmålet overfor. Tilleggstjenester deles inn i to hovedkategorier: Energi- og elektrisitetsrelatertet tjenester eller funksjonalitet (som kommer i tillegg til det som er forskriftsfestet) Ikke-energi- eller elektrisitetsrelatertet tjenester eller funksjonalitet Bakgrunnsinformasjon om selskapet: Selskap: Bransje: Geografisk nedslagsfelt: Intervjuobjekt: Stilling:

41 41 av 42 Prinsippskisse for AMS og tilleggstjenester 1. Mulige tilleggstjenester Hvilke mulige tjenester kan være aktuelle som tilleggstjenester knyttet til innføring av AMS og hvilken nytteverdi vil dette ha for brukeren/ kunden? Mulig tjeneste Aktuelle kunder Nytteverdi for kunden Hvorfor kan det være aktuelt for ditt selskap å tilby denne tjenesten via AMS? Tjeneste/ funksjon 1 Tjeneste/ funksjon 2 For hver at tjenestene / funksjonene som er oppgitt i forrige spørsmål, ønsker vi en vurdering av følgende: Hva slags kommunikasjon vil det være behov for internt i boligen/ bygget? Krever tjenesten tilgang til energirelaterte data? I så fall hvilke? Krever tjenesten styring av objekter i bygget? I så fall hvilke og hvordan?

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det

ÅPNE LØSNINGER. - Hva er det og hvilke følger får det ÅPNE LØSNINGER - Hva er det og hvilke følger får det Hva er åpne løsninger En åpen løsning er et system hvor kjerne funksjonaliteten er tilgjengelig for at e- verkene eller et 3.parts leverandør kan tilføye

Detaljer

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr Norges vassdrags og energidirektorat Vår dato 16.11.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato nve@nve.no Vår referanse Deres referanse Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2009/100 MAB EIFU 478.1 Dato: 06.05.2011 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

FOU Laststyring Sørnettet AMS

FOU Laststyring Sørnettet AMS FOU Laststyring Sørnettet AMS Virginia Hyde Smartgridkonferansen 2014, 110914 Agenda Målsetting Smart samarbeid Prosjektfakta Mulighetsrom vs begrensninger Bakgrunn Fremtidens kraftsystem inkl. økt renewables,

Detaljer

Avanserte måleog styringssystemer. Høringsdokument februar 2011

Avanserte måleog styringssystemer. Høringsdokument februar 2011 Avanserte måleog styringssystemer Høringsdokument februar 2011 1 2011 D O K U M E N T Avanserte måle- og styringssystem (AMS) Høringsdokument februar 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Dokument

Detaljer

Tiltak for å redusere eksponering

Tiltak for å redusere eksponering Tiltak for å redusere eksponering AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Reduksjon i dataoverføring Mindre dataoverføring gir redusert eksponering: Forskriftens 4-3 sier Måleverdiene

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm. Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.no, 930 45 010 Agenda Fakta om GPRS Fordeler med GPRS AMR nettverksløsninger

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE

GENERELL BRUKERVEILEDNING WEBLINE Side 1 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL MED DOKUMENTET... 3 2. TILGANG TIL PORTALEN... 4 3. TILGJENGELIGE TJENESTER/MODULER... 5 3.1 ADMIN... 5 3.2 NORDIC CONNECT/IP VPN... 5 3.3 INTERNETT INFORMASJON...

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering PRODUKTBESKRIVELSE NRDB Opprinnelsesmarkering Versjon 1.4, april 2012 NRDB Opprinnelsesmarkering Versjon 1.4, april 2012 Side 1 av 5 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av tjenesten... 3 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering Tjenestebeskrivelse for NRDB opprinnelsesmarkering Versjon 1.3, august 2010 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N- 0165 OSLO Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...3

Detaljer

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad Bilag 2.5 IP Connect DSL Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beskrivelse... 3 1.1 Egenskaper og bruksområder... 3 2 Produktspesifikasjon IP Connect DSL... 4 3 Tildeling av IP adresser gjennom IP Connect

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) SARK-03-201104908-15

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) SARK-03-201104908-15 Dato: 26. april 2011 Byrådssak 1173/11 Byrådet Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) KKOL SARK-03-201104908-15 Hva saken gjelder: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

November 2007. Øystein S. Skråmestø

November 2007. Øystein S. Skråmestø November 2007 Øystein S. Skråmestø 1 Teknologi og systemleverandør innen SafeHouse-konseptet Censitel skal utvikle og tilpasse løsninger til energibransjen og posisjonere Censitel som en markedsledende

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Nummerforespørsel

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Nummerforespørsel PRODUKTBESKRIVELSE NRDB Nummerforespørsel Versjon 1.2, juni 2007 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N- 0165 OSLO Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. NRDB

Detaljer

EBLs kravspesifikasjon

EBLs kravspesifikasjon EBLs kravspesifikasjon Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold presentasjon av kravspesifikasjon Hensikt og formål Oppbygging og innhold Hvordan bruke kravspesifikasjonen

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

Forbruksavgift. Ole Haugen

Forbruksavgift. Ole Haugen Forbruksavgift Ole Haugen Utfordringer Kompliserte regler overgangsbestemmelser gamle og nye koder. Informasjon til bedriftene, hvordan foregår den, delt ansvar TAD og nettselskapene. Informasjon til innkrevende

Detaljer

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato:

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato: Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 30. OL 2012 Vår ref.: NVE 201107296-5 ek/kmel Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Karl Magnus Ellinggard

Detaljer

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB opprinnelsesmarkering Tjenestebeskrivelse for NRDB opprinnelsesmarkering Versjon 1.1. juni 2007 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N- 0165 OSLO Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Elhub Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Versjon 1, 06. mars 2014 Oppdraget fra NVE; utrede personvern, informasjonstilgang og tilgangskontroll i Elhub Side 1

Detaljer

Storskala AMS. - en snarvei til Smart Grid. Stian Reite. Prosjektleder, Metor AS.

Storskala AMS. - en snarvei til Smart Grid. Stian Reite. Prosjektleder, Metor AS. Storskala AMS - en snarvei til Smart Grid Stian Reite Prosjektleder, Metor AS stian.reite@metor.no Fakta om Metor Resultat av fusjon mellom Nota og Enita. Fusjonert med virkning fra 01.01.2009 Metor, er

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering PRODUKTBESKRIVELSE NRDB Opprinnelsesmarkering Versjon 1.5, februar 2015 NRDB Opprinnelsesmarkering Versjon 1.5, februar 2015 Side 1 av 5 1 INNLEDNING... 3 2 BESKRIVELSE AV TJENESTEN... 3 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

UTVEKSLING AV INFORMASJON VED INNFØRING AV AMS. Utarbeidet for Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) R-2010-045

UTVEKSLING AV INFORMASJON VED INNFØRING AV AMS. Utarbeidet for Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) R-2010-045 UTVEKSLING AV INFORMASJON VED INNFØRING AV AMS Utarbeidet for Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. Prosjektnr. 5Z090129.10 ISBN 978-82-8232-133-4 ISSN 0803-5113

Detaljer

Haraldsplass. Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørenes fjerntilgang.

Haraldsplass. Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørenes fjerntilgang. Haraldsplass DIAKONALE SYKEHUS Bergen Diakon isse k j em Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 Oslo Deres ref: 12/00302-1 /HVE Vår ref: Bergen, 13.04.2012 Svar på varsel om vedtak - Uautorisert uthenting

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB DSL Fullmaktsserver

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB DSL Fullmaktsserver PRODUKTBESKRIVELSE NRDB DSL Fullmaktsserver Versjon 1.0 juni 2008 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N- 0165 OSLO Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2.

Detaljer

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB Opprinnelsesmarkering

Tjenestebeskrivelse. for. NRDB Opprinnelsesmarkering Tjenestebeskrivelse for NRDB Opprinnelsesmarkering Versjon 1.09 August 2007 Nasjonal referansedatabase AS, c/o Infostrada AS, St Olavs plass 3, N-0165 OSLO Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...

Detaljer

Profil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert

Profil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert BRS nr. Forretningsprosess AMS/ Dagens prosessstøtte* Kort beskrivelse Endring i ansvar/rolle Forskriftsendringer utover Elhub og mindre justeringer** 101 Oppstart kraftleveranse - leverandørskifte 101

Detaljer

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet Hanne Sæle, Workshop, 7. mai 2012 1 Agenda Prosjekt: "SmartRegions" Hvem/hva/hvor Resultater og planer Prosjekt: "Miljøgevinst

Detaljer

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM

GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM GURUSOFT EOS BYGG OG EIENDOM PRODUKTOVERSIKT Produkt EOS Scada2Report Varslingssystem Geodata Funksjonsområde Energioppfølgingssystem - Inneholder alle grunnleggende data om bygg, som m 2, pris på energikildene,

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB DSL Fullmaktsserver

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB DSL Fullmaktsserver PRODUKTBESKRIVELSE NRDB DSL Fullmaktsserver Versjon 1.1, mars 2012 NRDB DSL Fullmaktsserver Versjon 1.1, mars 2012 Side 1 av 5 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av tjenesten... 3 2.1 Prinsipp... 3 2.2

Detaljer

Bilag 2.6. IP Total DSL Produktblad

Bilag 2.6. IP Total DSL Produktblad Bilag 2.6 IP Total DSL Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beskrivelse... 3 1.1 Egenskaper og bruksområder... 3 2 Produktspesifikasjon IP Total DSL... 4 3 Tildeling av IP adresser gjennom IP Total DSL...

Detaljer

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand

Samarbeid om driftsradio i Buskerud. 10.02.2015 Otto Rustand Samarbeid om driftsradio i Buskerud 10.02.2015 Otto Rustand Agenda Kort om EB Krav fra myndighetene i vår bransje Vurderinger rundt valg av DMR E-verkssamarbeidet Erfaringer fra bruk Vannkraftproduksjon

Detaljer

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Finnes et fasitsvar? I min bransje finnes en fasit ler publikum, er det meste

Detaljer

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Det handler om Teser om framtidsbildet de neste tiårene Demografiske endringer trigger behov for bedre

Detaljer

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene? Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

Detaljer

Micrologic E. Den smarte veien til energieffektivitet. Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW

Micrologic E. Den smarte veien til energieffektivitet. Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW Micrologic E Den smarte veien til energieffektivitet Vern med integrert energimåling for CompactNS630b NS3200 Og Masterpact NT/NW Innhold Behov for nøyaktig energi-informasjon Micrologic E: Energieffektivitet

Detaljer

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141, Grünerløkka 0505 Oslo Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 Oslo Oslo, 11. mai 2011 Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Det vises til NVEs

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester

NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester NØDNETT Kort om funksjoner og tjenester OM NØDNETT Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden

Detaljer

Sikkerhetsanalyse i AMS

Sikkerhetsanalyse i AMS (Avansert Måle- og Styringssystem) Sverre Andreas Larssen Veiledere Per-Oddvar Osland og Frank Li This Master s Thesis is carried out as a part of the education at the University of Agder and is therefore

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG...5 1 INNLEDNING...10 1.1 BESKRIVELSE AV PROSJEKT...10 1.2 INTERAKSJON MED RELEVANTE AKTØRER I PROSJEKTARBEIDET...10 1.3 MULIGE UTVIKLINGSTREKK I PERIODEN TEKNOLOGIEN

Detaljer

Helhetlig integrasjonsplattform. Per Olav Nymo

Helhetlig integrasjonsplattform. Per Olav Nymo Helhetlig integrasjonsplattform Per Olav Nymo Affecto i korte trekk Bergen I Norge siden 1997 Spesialisert på Enterprise Information Management 130 ansatte i Oslo og Bergen 1.000 ansatte i Norden og Baltikum

Detaljer

Rollemodell. for. det norske kraftmarkedet

Rollemodell. for. det norske kraftmarkedet Rollemodell for det norske kraftmarkedet Versjon: 1.1.A Dato: 27. mai 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 OM ROLLEMODELLEN... 3 1.2 EDIEL/EBIX... 3 1.3 NOEN UAVKLARTE PROBLEMSTILLINGER... 4 1.3.1 Nettområder

Detaljer

Pilotprosjekt SID 15/1192 "smarte målere- smarte forbrukere" Svar på spørsmål under prekvalifisering

Pilotprosjekt SID 15/1192 smarte målere- smarte forbrukere Svar på spørsmål under prekvalifisering Pilotprosjekt SID 15/1192 "smarte målere- smarte forbrukere" Svar på spørsmål under prekvalifisering Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 13.05.2015... 2 3. Spørsmål mottatt per 20.05.2015...

Detaljer

Innføring av datahub i det norske kraftmarkedet

Innføring av datahub i det norske kraftmarkedet Smartgridkonferansen 2015 Innføring av datahub i det norske kraftmarkedet Tor B. Heiberg Prosjektdirektør Elhub Statnett SF Innhold Statnetts Mandat Elhubs rolle Gevinster Konsekvenser for aktørene Bransjens

Detaljer

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Alt-i-en-boks Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller Bernt A. Bremdal, PhD Høgskolen i Narvik Norwegian Centre of Expertise - Smart Energy Markets Digital Xalience Den

Detaljer

HURTIGVEILEDNING FOR MODEM OPTIONS FOR NOKIA 7650

HURTIGVEILEDNING FOR MODEM OPTIONS FOR NOKIA 7650 HURTIGVEILEDNING FOR MODEM OPTIONS FOR NOKIA 7650 Copyright 2002 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt 9354494 Issue 2 Innhold 1. INNLEDNING...1 2. INSTALLERE MODEM OPTIONS FOR NOKIA 7650...1 3. VELGE TELEFONEN

Detaljer

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009 Samfunnsøkonomiske kostnader ved strømavbrudd, spenningsforstyrrelser og rasjonering Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver,

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 Revidert enhet: Hel elandskraft AS Revis'onsdato: 7..uni Sted: Mosjøen Medvirkende fra revidert enhet: Administrerende Direktør,

Detaljer

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget

Detaljer

Avanserte måle- og styringssystem (AMS) D O K U M E N T. Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301. Høringsdokument oktober 2008

Avanserte måle- og styringssystem (AMS) D O K U M E N T. Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301. Høringsdokument oktober 2008 Avanserte måle- og styringssystem (AMS) Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Høringsdokument oktober 2008 12 2008 KUNDEINFO MÅLEPUNKT kw kwh ANDRE ENHETER D O K U M E N T SENTRAL Avanserte

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN

TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN TJENESTEBESKRIVELSE IP VPN IPVPN Primær Aksess og Mobil Backup 20160413/OAN 1 OPPSUMMERING 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prinsippskisse IPVPN Mobil PrimærAksess & IPVPN Mobil backup... 3 2 BESKRIVELSE 4 2.1

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB DSL Fullmaktsserver

PRODUKTBESKRIVELSE. NRDB DSL Fullmaktsserver PRODUKTBESKRIVELSE NRDB DSL Fullmaktsserver Versjon 1.2, februar 2015 NRDB DSL Fullmaktsserver Versjon 1.2, februar 2015 Side 1 av 5 1 INNLEDNING... 3 2 BESKRIVELSE AV TJENESTEN... 3 2.1 Prinsipp... 3

Detaljer

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler

TJENESTEBESKRIVELSE. NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler TJENESTEBESKRIVELSE NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler Versjon 1.0, september 2012 NRDB Opprinnelsesmarkering for nødsentraler Versjon 1.0, september 2012 Side 1 av 5 1.! Innledning... 3! 2.!

Detaljer