Rundskriv 2010/009 POLITIET

Transkript

1 POLITIET POUTIDIREKTORATET Rundskriv 2010/009 Til Politimestrene Sjef Særorgan Dato 9. juli 2010 Saksnr Saksbehandler Lene Hågård Retningslinjer for politiets planlegging og gjennomføring av grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet (Grensekontrollrundskrivet) 1. Innledning og formål Helhetlig grensekontroll Definisjoner 4 2. Trussel- og risikoanalyse 4 3. Inn- og utreisekontroll Inn- og utreisekontroll i lufthavnene Inn- og utreisekontroll på landegrensen Inn- og utreisekontroll på sjøgrensen Gjeninnføring av inn- og utreisekontroll på indre grense 9 4. Grenseovervåking Sjøgrenseovervåking - samarbeid med Forsvaret/Kystvakten og Kystverket Overvåking av landegrensen - samarbeid med Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og Grensekommissariatet (GKS) Utlendingskontroll på territoriet Schengen informasjonssystem (SIS) Koordinering og samarbeid Kripos trussel- og risikoanalyse Politiets utlendingsenhet (PU) kontroll- og bistandsoppgaver Utrykningspolitiets (UP) rolle Samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Samarbeid med tollmyndighetene Spesialutsendinger og sambandsmenn samarbeid med utenriksstasjonene16 8. Kompetansehevende tiltak i politidistriktene 17 Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besøk: Hammersborggata 12 Tlf: Faks: E-post: politidirektoratet@politiet.no

2 2 8.1 Politihøgskolen (PHS) Frontex Aktuelt regelverk 19

3 3 1. Innledning og formål Politiet har ansvaret for overvåking av landets yttergrenser og for å gjennomføre inn- og utreisekontroll på fastsatte grenseovergangssteder. Politiet har også ansvaret for å utføre utlendingskontroll på territoriet som et ledd i å kontrollere utlendingers opphold. Gjennom Schengensamarbeidet deltar Norge i et forpliktende internasjonalt samarbeid for å ivareta kontrollen av Schengenlandenes felles ytre gy-ense.norges forpliktelser knytter seg til å gjennomføre inn- og utreisekontroll på grenseovergangsstedene, samt overvåking av grensene, både til lands og til sjøs, for å hindre ulovlig grensepassering samt forebygge og avdekke annen grenseoverskridendene kriminalitet. Norge ivaretar disse forpliktelsene på vegne av samtlige Schengenstater. Formålet med rundskrivet er å sikre at politidistrikt og særorgan planlegger og gjennomfører en helhetlig grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet, i samsvar med gjeldende regelverk og prinsippene for kunnskapsbasert politiarbeid. Rundskrivet omhandler primært grensekontroll, mens nærmere regler om utlendingskontrollen på territoriet finnes i Politidirektoratets rundskriv 01/021 "Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene". Retningslinjene skal innarbeides i politidistriktenes planlegging av grensekontrollen utlendingskontrollen på territoriet. De omfatter også politidistriktenes ansvar kompetanseplanlegging. Retningslinjene omfatter også særorganene for så vidt utfører oppgaver knyttet til grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet og/eller bistand til politidistriktene på disse områdene. og for de gir Retningslinjene trekker frem noen sentrale problemområder der det er behov for å styrke oppfølgingen. 1.1 Helhetlig grensekontroll Retningslinjene er basert på et felles europeisk konsept for helhetlig grensekontroll (Integrated Border Management - IBM)1. Helhetlig grensekontroll omfatter grunnelementene inn- og utreisekontroll, grenseovervåking og målrettet kontroll på territoriet. I tillegg omfattes kontrolltiltak som utføres på en utenriksstasjon ved søknad om visum eller annen tillatelse. Det omfatter også kriminaletterretning og risikoanalyse, etterforskning av grenseoverskridende kriminalitet og systematisk informasjonsutveksling mellom politidistrikter og med andre myndigheter. Godt samarbeid og koordinering er et bærende element i helhetlig grensekontroll. Politiet har ansvaret for grensekontrollen, som gjennomføres med bistand fra andre kontrollressurser under politiets ledelse. Samarbeidet med Kystvakten, Garnisonen i Sør' Integrated Border Management er et felles europeisk grensekontrollkonsept. Konseptet er innarbeidet i relevant Schengenregelverk,og blant annet nærmere definert i Schengenkatalogen om grensekontroll "EU Schengen Catalogue - External Borders Control, Return and Readmission, Recommendations and Best Practices", Konseptet er også vedtatt av EUs Råd som rådskonklusjoner(council Conclusions)4. 5. desember 2006.

4 4 Varanger (GSV) og Tollmyndighetene er i denne sammenhengen mest relevant. Koordinering og samordning mellom ulike kontrollmyndigheter er viktig både for å sikre effektiv gjennomføring av kontrollen på grensen og tilrettelegging for bona fide reisende. Politiets gjennomføring av en helhetlig grensekontroll krever at kunnskapsstyrt politiarbeid tas i bruk også som styringsmodell for grensekontrollen 2. En strukturert og kunnskapsbasert tilnærming til grensekontrollen og integrering av denne i den totale virksomheten i politidistriktet bidrar til å styrke kriminalitetsbekjempelsen. Retningslinjene bidrar til at grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet i større grad benyttes som verktøy for forebygging og bekjempelse av kriminalitet generelt, og en økende grenseoverskridende kriminalitet spesielt. Samtidig vil det forebygge terrorisme, hindre ulovlig innvandring og ivareta territoriell sikkerhet. 1.2 Definisjoner Grensekontroll: Grensekontroll er den aktivitet som utføres på en Schengen yttergrense og som består av inn- og utreisekontroll og grenseovervåking, som definert i grenseforordningen 3 art. 2 nr. 9. Inn- og utreisekontroll: Kontroll som utføres på grenseovergangsstedene for å sikre at personer har lov til å reise inn eller ut av Schengenterritoriet, og at transportmidler og gjenstander de bringer med seg kan føres inn eller ut, jf. grenseforordningen art. 2 nr. 10. Grenseovervåking: Grenseovervåking er overvåking av grensene på strekningen mellom de godkjente grenseovergangsstedene og overvåking av grenseovergangsstedene utenom de vanlige åpningstidene med henblikk på å hindre at personer unndrar seg inn- og utreisekontroll, jf. grenseforordningen art. 2 nr. 11. territoriet (Alminnelig utlendingskontroll) 4: Operativ Utlendingskontroll på politikontroll på norsk territorium av antatt utenlandsk statsborger, der formålet er å håndheve bestemmelsene om utlendingers opphold i riket, herunder klarlegge den kontrollertes identitet og utlendingsrettslige status når tid, sted og situasjonen gir grunn til slik kontroll jf. utlendingsloven Trussel- og risikoanalyse I samsvar med "Nasjonal strategi for etterretning og analyse" (Politidirektoratet, 2007) skal grunnlaget for kunnskapsbasert politiarbeid være analyser på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Lokale trussel- og risikoanalyser skal inngå som et ledd i politiarbeid(pop)", Politidirektoratet Se blantannet"innføringi problemorientert 3 (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføringenav og Rådsforordning Europaparlamentsfellesskapsreglersom regulerer bevegelsen av personer over grensen med vedlegg 1 til 8 (SchengenBordersCode SBC) (grenseforordningen) 4 5 og "indreutlendingskontroll" Andrebegrepersom benyttesom det sammeer "territoriekontroll" av 15. mai 2008 nr. Lov om utlendingersadgangtil riketog deres oppholdher (utlendingsloven) 35

5 5 politidistriktenes virksomhetsplanlegging6. Grensekontroll og ulovlig innvandring skal utgjøre en integrert del av øvrige analyser og kriminaletterretning. Omfang og grundighet av grensekontroll skal baseres på slike analyser. Gjermom tilrettelegging for rask passering av grensen for bona fide reisende, frigjøres ressurser til å styrke kontrollen av risikogrupper. Gjennom etterretning, kartlegging og analyser skaffer politidistriktene seg oversikt over kriminalitetsbildet; kriminelle modus, mulige gjerningsmenn og nasjonalitetsgrupper, steder og tidspunkter. Dette gir et godt grunnlag for å utarbeide lokale virksomhetsplaner med prioriteringer, mål og tiltak. Gode rutiner for etterretning bør bygges opp med lokale samarbeidspartnere. For nærmere retningslinjer gjeldende strategisk analyse se "Strategisk analyse kunnskap for å lede" (Politidirektoratet, 2004). Kripos har nasjonalt etterretningsansvar og er pålagt et særlig ansvar for nasjonal trusselvurdering for sjøgrensen, jf pkt 7.1 i rundskrivet. Nasjonal trusselvurdering må blant annet baseres på lokale trussel- og risikovurderinger fra politidistriktene. Politidistriktene skal Gjøre systematisk bruk av trendanalyser (kriminalitet) og profilering som bakgrunn for en målrettet grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet Legge til rette for systematisk bruk av etterretningsinformasjon innhentet i grensekontrollen og utlendingskontrollen på territoriet i den alminnelige kriminalitetsbekjempelsen, herunder sørge for informasjonsoverføring til andre enheter i eget og andre distrikt, samt til særorganene Legge til rette for systematisk utveksling av informasjon med aktuelle lokale samarbeidspartnere for å bedre etterretningsgrunnlaget Legge til rette for distriktsovergripende samarbeid ved å øke bruken av Indicia (politiets nasjonale etterretningsregister) Oversende bidrag til nasjonal trussel- og risikoanalyse for sjøgrensen til Kripos innen 1. mai hvert år 3. Inn- og utreisekontroll Det skal som hovedregel foretas systematisk inn- og utreisekontroll av alle personer som krysser norsk del av Schengen yttergrense. Regelverket for inn- og utreisekontroll er nedfelt i utlendingsloven 14 og 15 og utlendingsforskriften7 kapittel 4, og i grenseforordningen, særlig grenseforordningen art. 7 og vedlegg VI. Grenseforordningen med vedlegg og endringsforordninger er gjort til del av norsk lovgivning ved at den er inntatt i utlendingsforskriften som vedlegg 9 til Som grunnlagfor de lokale analyseneskal det gjøres bruk av nasjonaleanalyser (fra Kripos, og Utrykningspolitiet) PolitietsUtlendingsenhet 7 av 15. Forskriftom utlendingersadgang til riket og deres oppholdher (utlendingsforskriften) oktober2009 nr. 1286

6 6 I samsvar med regelverket i grenseforordningen har EU utarbeidet en "Praktisk håndbok for grensepersonell". Denne er gjort til del av norsk regelverk gjennom Utlendingsdirektoratets rundskriv RS Grensekontrollørene i politidistriktene skal bruke dette dokumentet ved den praktiske utøvelsen av grensekontrollen. Kripos" Patruljehåndbok for utførelse av dokumentkontroll er et nyttig verktøy i kontrollen8. Det samlede sett av regelverk og retningslinjer er tilgjengelig på politiets intranett9. Se for øvrig pkt 9 i rundskrivet for oversikt over aktuelt regelverk. Det følger av utlendingsforskriften 4-12 og grenseforordningen art. 7 at det skal foretas grundig kontroll av tredjelandsborgere og minimumskontroll av Schengenborgere ved inn- og utreise fra Schengenterritoriet. Dette innebærer at Schengenborgere som krysser en Schengen yttergrense skal gjennomgå en enkel/rask kontroll for å fastslå at personens identitet samsvarer med reisedokumentene og at reisedokumentene er ekte/gyldige. Tredjelandsborgere skal gjennomgå en grundig kontroll, hvor det også skal undersøkes om vilkårene for inn- og utreise er til stede, herunder kontroll av stempler, formål med reisen, hvorvidt vedkommende har midler til livsopphold, samt direkte søk i SIS og nasj onale registre. Som en del av identitetskontrollen kan det foretas kontroll av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning og søkes i aktuelle systemer1. Kontrollen omfatter også om den reisende har gyldig visum (hvis vedkommende er statsborger i et land med visumplikt) og om det foreligger grunnlag for bortvisning, jf. utlendingsloven 17 eller utlendingsloven 121 (EØS-borgere). Det kan foretas undersøkelse av transportmidler og gjenstander som medbringes til grensen for å undersøke om personer forsøker å unndra seg kontroll eller om den reisende skjuler legitimasjonsdokumenter, jf. utlendingsloven 15. Tredjelandsborgeres reisedokumenter skal stemples ved inn- og utreisel I. Norge har plikt til å håndheve regler om felles nektelse av innreise på vegne av alle Schengenlandene (se pkt. 6 i fortalen i grenseforordningen). Inn- og utreisekontrollen er et relevant verktøy for kriminalitetsbekjempelsen, jf. Politidirektoratets veileder "Utlendinger og kriminalitet kontroll, metode og sanksjoner" (Politidirektoratet 2009/08). 8 Patruljehåndboken er tilgjengeligpå politietsfagportalko:de 9 TilgjengeligunderSentralesystemer;RVP (Regelverksportalen) Grensekontrollsystemet GK benyttesved yttergrensekontroll og søk koblesdirektetil SIS, ASF (Interpolsetterlysningssystem; personer,kjøretøyog dokumenter),elys Il og NORVIS (nyttfelles visumsystemfor utlendingsforvaltningen). FADO-basen(False and AuthenticDocumentsOnline) er en europeiskdatabasehvormedlemsstateneleggerinn spesimenav ekte pass og informasjon om falskedokumentersom er i omløp.kriposhar et sentraltbehandlingsansvar for FADO-basen. Politidistriktene vil få tilgang til IFADO for verifiseringsformål (den offentligeprado-basensom finnes under a.eu/ rado kan også benyttes for å konsultere ekte dokumenter) 11 For reglerom stemplingvisesdet til PraktiskHåndbokfor grensepersonell, andre del, avsnitti, punkt4

7 7 3.1 Inn- og utreisekontroll i lufthavnene Det skal foretas systematisk inn- og utreisekontroll av alle personer på flygninger til/fra Norge direkte til/fra land som ligger utenfor Schengenterritoriet. Særlige regler for luftgrenser finnes i grenseforordningen vedlegg VI punkt 2. Fører av luftfartøy på vei til eller fra Norge, har plikt til å gi forhåndsmelding til politiet etter anmodning, med fortegnelse over mannskap og passasjerer, jf. utlendingsloven 20 første ledd bokstav a og utlendingsforskriften 4 24 første ledd. Bemanningen i lufthavnen bør tilpasses profilering og risikovurdering av flygninger og passasjerlister. Politidirektoratet har tatt initiativet til et kompetansenettverk for lufthavnene, der Romerike politidistrikt v/gardermoen politistasjon har en sentral rolle. Nettverket skal bidra til kompetanseheving og harmonisering av standarden for inn- og utreisekontrollen i lufthavnene. Politidistrikt med ansvar for mindre flyplasser skal sørge for tilstrekkelig infrastruktur for gjennomføring av inn- og utreisekontroll Risikoanalyse basert på etterretningsinformasjon fra politi, toll og andre myndigheter (trender, modus) skal ligge til grunn for kontrollvirksomheten12 Samarbeid med flyselskapene, blant annet om opplæring i dokumentkontroll, bidrar til å redusere ulovlig innreise Inn- og utreisekontroll på landegrensen Det skal foretas systematisk inn- og utreisekontroll av alle personer som krysser norsk yttergrense over landegrensen. Særlige regler for landegrenser finnes i grenseforordningen vedlegg VI punkt 1. Norge har bare ett grenseovergangssted på land; Storskog grenseovergangssted i Østfinnmark politidistrikt14. Det er nødvendig å sikre kvaliteten på inn- og utreisekontrollen. Risikoanalyser basert på etterretningsinformasjon fra politi, toll og andre myndigheter (trender, modus) skal ligge til grunn for kontrollvirksomheten 3.3 Inn- og utreisekontroll på sjøgrensen Hele den norske kysten er definert som Schengen yttergrense (ved territorialgrensen). En reise via sjøveien mellom to Schengenstater innebærer passering av ytre sjøgrense, såfremt det ikke dreier seg om regelmessige fergeforbindelser jf. grenseforordningen art. 2 nr. 2 jf. nr. 1 c. 12 Informasjonsskrivet til PTG (Gardermoen),Grenseposten,kan tjene som beste praksis(blir formidlettil etterretnings-/flyplasskontakter i politidistriktene og er per i dag tilgjengeligpå Indicia RomerikeInfo) 13 Politiethar adgangtil å bøteleggeflyselskapenefor manglendekontrollav reisedokumenter, jf. uflendingsforskriften jf Norge og Russlander under forhandlingom en avtale om lokal grensetrafikk(også kalt grenseboerbevis) somgir lettelseri grensepassering for personerbosatti grenseområdene

8 8 Det skal foretas inn- og utreisekontroll av personer som passerer norsk sjøgrense. I noen gad kan slik kontroll likevel unnlates, basert på en analyse av risikoen for ulovlig innvandring og grenseoverskridende kriminalitet. Kravene skiller seg således klart fra de regler som gjelder grensepassering over ytre land- og luftgrense, der regelverket stiller krav om systematisk kontroll av enhver som reiser inn/ut over yttergrensen. Særlige regler for personkontroll på sjøgrensen fremgår av utlendingsforskriften 4-12 og 4 14, og genseforordningen vedlegg VI punkt 3, som angir spesifikke retningslinjer for ulike typer skipsfart (cruiseskip, lystfartøyer, kystfiske og ferger). Det fremgår blant annet av grenseforordningen vedlegg VI punkt at det som regel ikke skal foretas inn- og utreisekontroll av personer om bord på lystfartøy som kommer fra eller seiler til havn i en medlemsstat. Lystfartøyer som kommer fra tredjeland skal imidlertid innreisekontrolleres. For tredjelandsborgere som vil foreta lystseilas i norsk territorialfarvann er det også krav om at det på forhånd innhentes seilingstillatelsels. Fører av skip som skal passere gensen på vei til eller fra norsk havn har plikt til å gi forhåndsmelding til politiet med fortegnelse over mannskap og passasjerer, jf. utlendingsloven 20 første ledd bokstav b og utlendingsforskriften Mannskapsog passasjerlister skal sendes til operasjonssentralen i det politidistrikt som fartøyet anløper, slik at politiet kan foreta en administrativ forhåndskontroll av den enkelte person før ankomst til eller avgang fra norsk havn ("administrativ listekontroll"). Det enkelte politidistrikt skal kontrollere alle tredjelandsborgere opp mot Schengen informasjonssystem (SIS) og nasjonale registre, mens det basert på risikovurderinger er adgang til å foreta slike kontroller også av Schengenborgere, jf. grenseforordningen art. 7 nr. 2 og 3. Ved innføring av skipsinformasjonssystemet SafeSeaNet16 i politiet vil mannskaps- og passasjerlister bli kontrollert automatisk, noe som vil innebære en betydelig forenkling og effektivisering. Inn- og utreisekontroll skal skje ved faste grenseovergangssteder, jf. utlendingsloven 14 og utlendingsforskriften Dette innebærer at kontroll som hovedregel utføres ved bestemte havner. Den enkelte politimester kan imidlertid beslutte at inn- og utreise kan skje, ev. at kontroll kan foretas på andre steder enn godkjent grenseovergangssted, jf. utlendingsforskriften 4-11 annet og tredje ledd og 4-3. Liste over godkjente grenseovergangssteder følger som vedlegg 16 til utlendingsforskriften. Kystvakten kan i medhold av kystvaktloven17 12 bokstav g, føre kontroll med at bestemmelser gitt i utlendingsloven (herunder inn- og utreisekontroll) blir overholdt. Kystvaktens tjenestemenn har begrenset politimyndighet ved utøvelse av oppgaver etter utlendingsloven, jf. kystvaktloven 21. Kystvaktens kontroll skal så langt mulig skje etter anmodning fra politiet, jf. kystvaktloven 19 annet ledd. Politidirektoratet og Kystvakten er i ferd med å ferdigstille en samarbeidsavtale som gir nærmere retningslinjer for det operative samarbeidet mellom politiet og Kystvakten på lokalt plan. 15 Det visestil Utlendingsdirektoratets rundskrivrs SafeSeaNeter et europeisksystemfor fartøysrapportering. Etter planenskal ulikemyndigheter somtollmyndigheten, Forsvaret,havnemyndigheten og politiethente ut informasjonensom fartøy er pålagtå rapporterei et singlewindow.mannskaps-og passasjerlistersom skal rapporterestil politietvil bli automatisksøktopp mot SIS. PolitietsSafeSeaNet-løsningforventeså være i driftfra ca Lov om Kystvakten(kystvaktloven) av 13. juni 1997 nr. 42

9 9 For øvrig vises til Samarbeidsavtale av 23. mars 2001 mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet vedrørende Kystvaktens utførelse av politioppgaver og Politidirektoratets brev til politidistriktene av 26. mars 2008 vedrørende hvilken bistand Kystvakten kan gi politiet, samt hvilke rutiner som gjelder for samarbeidet mellom politidistriktene og Kystvakten. For å lette samarbeidet mellom politi og kystvakt er Kystvaktens fartøy og hurtiggående patruljebåter, som patruljerer i indre farvann, utstyrt med GPS-sendere fra politiet, slik at deres posisjoner er synlige i Geopol", og dermed tilgjengelige for politiets operasjonssentraler på linje med politiets øvrige ressurser. Politidistriktene skal Utføre administrativ listekontroll av mannskaps- og passasjerlister fra fartøy som har meldeplikt etter utlendingsforskriften 4-24 annet ledd Utøve inn- og utreisekontroll av personer ombord i fartøy: o basert på resultat av administrativ listekontroll, herunder treff i SIS og nasjonale registre o for å kvalitetssikre innsendte mannskaps- og passasjerlister o basert på kontinuerlige risikovurderinger (Kripos har ansvar for en nasjonal risikoanalyse knyttet til sjøgrensen jf. 7.1) Gjennomføre stikkprøvekontroller av utenlandske sjømenn iht. utlendingsforskriften 4-19 om kontroll av utenlandske sjømenn som ønsker å benytte landlovsretten Kontroll med sjøgrensen skal innarbeides i virksomhetsplaner og prioriteringer av operative tiltak på sjøgrensen, jf. punkt 2 i rundskrivet Legge til rette for bistand fra Tollmyndighetene i inn- og utreisekontrollen jf. 7.5 Følge opp brevet fra Politidirektoratet av 26. mars 2008: "Schengenevaluering av Norge oppfølgingen av samarbeidet med Kystvakten" 3.4 Gjeninnføring av inn- og utreisekontroll på indre grense I medhold av utlendingsloven 14 første ledd, jf. utlendingsforskriften 4-6 og 4-7, jf. grenseforordningen art. 23 flg., kan det gjeninnføres grensekontroll på indre grenser (landegrensen mot Sverige og Finland, aktuelle havner og lufthavnene) for et begrenset tidsrom, når hensynet til den offentlige orden eller indre sikkerhet krever det. Ved beslutning om gjeninnføring av inn- og utreisekontroll vil Politidirektoratet gi nærmere retningslinjer for hvordan den konkrete kontrollen, herunder rapportering, skal gjennomføres. 4. Grenseovervåking Politiet har ansvaret for grensekontrollen, herunder også den sivile grenseovervåkingen19 jf. utlendingsloven 22. Det følger av grenseforordningen art. 12 at overvåkingen har tre hovedformål; hindre ulovlig grensepassering, bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og iverksette tiltak overfor personer som har passert grensen ulovlig. Politiet 18 Geopol er et digitalt kartsystem som benyttes ved politiets operasjonssentraler 19 Luftgrensen overvåkes av Forsvaret i samarbeid med Avinor, og er i utgangspunktet ikke politiets ansvar

10 10 skal treffe alle nødvendige tiltak for å hindre ulovlig passering av grensen, og sette inn personell i forhold til risikoen for ulovlig innreise og grenseoverskridende kriminalitet. 4.1 Sjøgrenseovervåking - samarbeid med Forsvaret/Kystvakten og Kystverket Overvåking av sjøgrensen utøves ved hjelp av radarer og annet elektronisk utstyr og systemer, tilgjengeliggjort for politiet av Forsvaret og Kystverket, samt ved fysisk tilstedeværelse. Forsvarets radarkjede, samt kystovervåkingssystemet COSS2 benyttes av flere myndigheter. Kystverket har ingen direkte grenseforvaltningsoppgaver, men bidrar på den maritime siden som nasjonal samordningsmyndighet for skipsrapportering og havovervåking gjennom systemene SafeSeaNet, AIS21 og LRIT22. Disse systemene er i ferd med å tilrettelegges slik at politiet få r direkte tilgang. Kystvakten er en viktig ressurs for politiet i forbindelse med overvåking på sjøgrensen, ved at den patruljerer og observerer aktivitet på grensen. Politiet sørger for at Kystvakten blir informert om gjeldende trusselvurderinger og risikoanalyser basert på etterretningsinformasjon fra politi, toll, kystvakt og andre myndigheter. På denne bakgrunn kan politiet anmode om prioriteringer knyttet til patruljering i territorialfarvannet. Dersom Kystvakten får mistanke om at et fartøy vil unndra seg personkontroll, eller ved mistanke om at personer forsøker å ta seg ulovlig inn i riket, vil aktuell politimester bli varslet, jf. samarbeidsavtalen av 23. mars 2001 mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet vedrørende Kystvaktens utførelse av politioppgaver 6 og 7. Ved etablering av EUROSUR23 vil overvåkingssamarbeidet mellom politi og andre myndigheter utvikles videre. I henhold til retningslinjene skal politidistriktene blant annet Innarbeide overvåking av sjøgrensen i virksomhetsplaner og prioriteringer av operative tiltak på sjøgrensen Legge til rette for økt samarbeid med Kystvakten (jf. omtale under punkt 3.4 om GPS-sendere på IKV-fartøy, som gir operasjonssentralen bedre oversikt over tilgjengelige ressurser) 20 Coastal Operations and Surveillance Systems 21 Automatisk Identifikasjonssystem for kystovervåking, som blant annet angir fartøyenes posisjoner 22 Long Range Identification and Tracking; satellittbasert system for identifikasjon og sporing av fartøy 23 European Border Surveillance System et europeisk grenseovervåkingssystem skal implementeres i Norge, og det vil bli etablert et nasjonalt koordineringssenter for grenseovervåking ved Kripos

11 Overvåking av landegrensen - samarbeid med Garnisonen i SørVaranger (GSV) og Grensekommissariatet (GKS) Grensevakten/Garnisonen i Sør-Varanger utøver grenseovervåking på den norsk russiske grensen på vegne av politiet. Samarbeidet mellom politiet, GSV og Grensekommissariatet24 ble nedfelt i en samarbeidsavtale i Rutiner for opplæring, informasjonsutveksling, fastsetting av felles prioriteringer og operativt samarbeid for håndhevelse av grenselovgivningen, er regulert i detalj i denne avtalen. Østfinnmark politidistrikt, GSV og GKS har etablert et godt samarbeid og rutiner. Det er behov for å videreutvikle samarbeidet på det praktiske plan. Østfinnmark politidistrikt skal styrke oppfølgingen av Garnisonen i Sør-Varanger ved å Utarbeide en årlig strategisk trussel- og risikoanalyse og utarbeide kvartalsvise operative trusselvurderinger for den norsk russiske grensen basert på informasjon fra politi, GSV, Tolmyndighetene, GKS, Generalkonsulatet i Murmansk, og finske og russiske grensevaktmyndigheter Utarbeide et årlig oppdragsbrev til GSV som angir prioriteringer i løsning av grenseovervåkingen Disponere en reaksjonskapasitet hos politiet til å bistå Grensevakten i håndtering av situasjoner som oppstår på grensen Systematisk følge opp Grensevakten ute på stasjonene gjennom teoretisk og praktisk opplæring Videreutvikle metoder i den operative grenseovervåkingen og felles øvelser 5. Utlendingskontroll på territoriet Politiet skal foreta utlendingskontroll på territoriet til bekjempelse av ulovlig innvandring, menneskesmugling, menneskehandel og alminnelig grenseoverskridende kriminalitet. Politidirektoratets rundskriv 01/021 "Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene" gir retningslinjer som skal sikre at politidistriktene planlegger og gjennomfører helhetlig utlendingskontroll på territoriet, i samsvar med gjeldende regelverk. De viktigste formuleringer fra rundskrivet er innlemmet som egen bestemmelse i ny utlendingslov, jf. 21 "Alminnelig utlendingskontroll". Denne bestemmelsen gir politiet adgang til å avkreve legitimasjon og for øvrig pålegge utlendinger å gi opplysninger som kan bringe deres identitet på det rene, eller fastslå lovligheten av deres opphold i riket. Som hjelpemiddel for politiet ved gjennomføring av kontroll på territoriet vises til Politidirektoratets veileder "Utlendinger og kriminalitet - kontroll metoder og sanksjoner"26, samt "Patruljehåndbok for utførelse av dokumentkontroll" (Kripos KO:DE). Grensekommissariatet har ikke grensekontrolloppgaver, men har ansvar for overholdelseav norsk-russiske grenseavtalerog for samarbeidmed russiskegrensevaktmyndigheter 24 Samarbeidsavtalemellomøstfinnmarkpolitidistrikt, Grensevakten/Gamisonen i Sør-Varanger og Grensekommissariatet av 1. februar Veilederener underrevisjonog vil bli utgittmedio2010

12 12 Politimesteren er ansvarlig for at det utføres utlendingskontroll på sjøterritoriet, og kan anmode Kystvakten om bistand til dette27. Det er adgang til å foreta kontroll av alle fartøy, også fiskefartøy og småbåter, i norsk territorialfarvann. Slik kontroll vil kunne være aktuell dersom det er mistanke om at et fartøy er på vei til Norge med utlendinger som ikke har lovlig adgang til riket. Risikovurderinger kan tilsi at det bør foretas utlendingskontroll på territoriet enten i gxenseområdene (nær indre Schengengrense) eller i andre spesifikke deler av territoriet. Politidirektoratets sentrale føringer slår fast at det er en målsetning at politidistriktene skal øke antallet kontroller på territoriet. Dette gjelder både på land og til sjøs. Politidistriktene skal Utøve kontrollaktivitet i grenseområdene (nær indre grense) på bakgrunn av sentrale og lokale risikoanalyser og etterretningsinformasjon Søke i SIS ved kontroll på territoriet, jf. punkt 6 Rapportere månedlig til Politiets utlendingsenhet over antallet gjennomførte kontroller på territoriet og resultatene av disse, jf. punkt 7.2 Utføre risikobaserte utlendingskontroller på fartøyer i territorialfarvannet Legge til rette for økt samarbeid med Kystvakten 6. Schengen informasjonssystem (SIS) Schengen informasjonssystem er et sentralt element i inn- og utreisekontrollen og ved kontroll på territoriet, og er et nyttig og effektivt verktøy både for etterforskning og etterretning. Det sentrale etterlysningsregisteret ELYS II søker mot nasjonale etterlysninger og internasjonale etterlysninger i SIS og Interpols ASF-database. SIS inneholder følgende etterlysningstyper: Etterlysning av personer med henblikk på pågripelse og utlevering, jf. Schengenkonvensjonen28 art. 95 og SIS loven29 7 nr. 1 Meldinger på tredjelandsborgere med innreisenekt til Schengenområdet (utvist etter utlendingsloven), jf. Schengenkonvensjonen art. 96 og SIS loven 7 nr. 2 Etterlysning av personer som er savnet eller som av hensyn til egen sikkerhet eller for å forebygge farer må tas i midlertidig forvaring, jf. Schengenkonvensjonen art. 97 og SIS loven 7 nr. 3 Etterlysning av personer som er vitner eller selv innstevnet i en straffesak for egne handlinger, innkalt til soning eller for å få forkynt straffedom, jf. Schengenkonvensjonen art. 98 og SIS loven 7 nr. 4 Etterlysninger av personer og kjøretøyer med henblikk på diskret observasjon eller målrettet kontroll, jf. Schengenkonvensjonen art. 99 og SIS loven 8 27 Kystvaktloven 12 g jf. 19 annet ledd 28 Schengenkonvensjonen av 19. juni 1990 om gjennomføring av Schengenavtalen av 14. juni Lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS)

13 13 Etterlysninger av kjøretøy, reisedokumenter, in blanko dokumenter, pengesedler og våpen kan etterlyses for beslag eller som bevis i straffesak, jf. Schengenkonvensjonen art. 100 og SIS loven 9, jf. 6 andre ledd Etterlysninger i SIS av personer eller kjøretøy for diskret observasjon er et effektivt verktøy i kampen mot organiserte kriminelle. Person/kjøretøy kan registreres i SIS dersom politiet under etterforskningen ønsker å holde objektet under diskret observasjon for kartlegging av for eksempel reisemønster når objektet påtreffes i andre Schengenland. Denne type informasjonsinnsamling kan være spesielt aktuell i saker som omfatter mobile kriminelle som driver med seksualforbrytelser, narkotikasmugling, menneskehandel, menneskesmugling, MC-kriminalitet, grov voldskriminalitet, organisert vinningskriminalitet etc. All kommunikasjon mellom partene i Schengensamarbeidet som relaterer seg til etterlysninger og meldinger i SIS skal gå via SIRENE-kontoret på Kripos. SIRENEkontoret bistår politidistriktene med råd, veiledning og kvalitetssikring av etterlysninger i SIS. Politidistriktene skal øke bruken av SIS generelt, og særlig når det gjelder Søk i forbindelse med utlendingskontroll på territoriet (personer og kjøretøy) Søk i forbindelse med innbringelse/pågripelse av personer, også norske statsborgere (personer og kjøretøy) Registrere egne etterlysninger (art. 95)30 Registrere personer og kjøretøy for diskret observasjon (kartlegging av reisevirksomhet) (art. 99)31 7. Koordinering og samarbeid Gode rutiner for informasjonsutveksling og samarbeid mellom ulike etater/myndigheter bidrar til å forbedre kvaliteten og ressursutnyttelsen i politidistriktenes arbeid knyttet til grensekontroll og kriminalitetsbekjempelse. 7.1 Kripos trussel- og risikoanalyse Kripos ved Desken er norsk politis døgnåpne internasjonale kontaktpunkt. All kontakt med utenlandske politimyndigheter og norske og nordiske spesialutsendinger, skal gå via Desken i en innledende fase (med unntak som følger av den nordiske politisamarbeidsavtale eller annet særskilt grunnlag). Kripos har ansvaret for SIRENE- 3 Vilkår for registrering er beslutning om pågripelse fra retten (dette gjelder ikke ved rettskraftig dom) samt samtykke fra statsadvokaten. Politiet foretar registreringen i ELYS og SIS og sender tilleggsinformasjon til SIRENE-kontoret, jf. RS 2004/003: "Brukerinstruks ved registrering og treff i SIS" 31 For vilkår, se SIS loven 8. Beslutning om registrering foretas av politijurist, jf. RS 2004/003, 1.5.1, og følgebrev/påtegning sendes til SIRENE-kontoret

14 14 kontoret og PTN-samarbeidet32 og er nasjonalt kontaktpunkt for blant annet Europol, Interpol, Frontex, og østersjøsamarbeidet3i. Kripos representerer det nasjonale nivå når det gjelder etterretning og analyse. I samsvar med "Nasjonal strategi for etterretning og analyse" (Politidirektoratet, 2007) vil dette blant annet innebære løpende å overvåke kriminalitetsbildet nasjonalt og internasjonalt, og dermed være et kompetanse- og kunnskapssenter når det gjelder kriminalitetssituasjonen til enhver tid. Kripos har ansvaret for å utarbeide nasjonale trusselvurderinger og risikoanalyser på årlig basis. Disse omfatter organisert menneskesmugling, menneskehandel og annen alvorlig kriminalitet som avdekkes eller representerer en trussel i grensesammenheng. Kripos har et spesifikt ansvar for en nasjonal trusselvurdering for sjøgrensen, basert på politidistriktenes bidrag samt andre relevante informasjonskilder. På bakgrunn av analysene gis anbefalinger om prioriteringer og operative tiltak. Kripos skal Oversende nasjonal trusselvurdering og risikoanalyse for sjøgrensen til Kystvakten, Politidirektoratet og politidistrikt med sjøgrense innen 15. september hvert år 7.2 Politiets utlendingsenhet (PU) kontroll- og bistandsoppgaver Politidistriktene har et selvstendig ansvar for bekjempelse av ulovlig innvandring, herunder gjennom utlendingskontroll på territoriet og identitetsundersøkelser i utlendingssaker. Politiets utlendingsenhet skal kunne bistå politidistriktene ved behov. PU er et kompetansesenter innen utlendingsfeltet og har viktige oppgaver knyttet til avdekking av ulovlig innvandring og ulovlig opphold34. PU har et nasjonalt ansvar for registrering av asylsøkere35, undersøke asylsøkeres reiserute, fastsette identitet og iverksette endelig avslag i asylsaker, og gjennomføre alle uttransporteringer fra Norge av utlendinger uten lovlig opphold. PU har ansvar for å samle inn, bearbeide og analysere informasjon om ulovlig innvandring og ulovlig opphold, i samarbeid med politidistriktene. PU har også ansvar for å samordne og oversende data og analyser til grensekontrollbyrået Frontex. Kripos bistår PU i analysearbeidet, og begge etater representerer Norge i Frontex' risikoanalysenettverk FRAN. 32 PTN-samarbeidet (Politi og Toll i Norden) med blant annet felles nordisk sambandsmannsordning, er et veletablert samarbeid mellom politi og toll, se nærmere beskrivelse i punkt Baltic Sea Regional Border Control Cooperation (BSRBCC) og Baltic Sea Task Force (BSTF) 34 Det er besluttet at Nasjonalt ID-senter (NID) skal etableres og administrativt underlegges PU. Det skal ha ansvar for bistand i prinsipielle saker som gjelder ID- og dokumentspørsmål, samt gi råd, veiledning og opplæring 35 Ved fremsetting av asylsøknad i politidistriktene skal PU varsles. Distriktet skal forestå en foreløpig registredng, herunder foto og fingeravtrykk

15 15 PU skal Gi Kripos informasjon om ulovlig innvandring og ulovlig opphold til bruk i den årlige nasjonale trusselvurderingen Regelmessig formidle relevant informasjon og analyser til politidistriktene (for eksempel nyhetsbrev og nasjonal analyse om ulovlig innreise og opphold på territoriet) Politidistriktene skal rapportere til PU på månedlig basis på oppdatert statistikkskjema, jf. brev fra Politidirektoratet av 22. april Utrykningspolitiets (UP) rolle UP skal være aktive i den generelle kriminalitetsbekjempelsen gjennom polititjeneste på vei. Utlendingskontroll på territoriet og mobil organisert kriminalitet skal være en del av kontrollbildet når UP utøver sin virksomhet. Vegtrafikkloven gir politiet hjemmel til å stanse kjøretøy og underkaste fører og kjøretøy forskjellige former for kontroll. Som ledd i håndhevingen av reglene om utlendingers innreise og opphold i riket, kan politiet stanse en person og kreve legitimasjon når det antas at vedkommende er utenlandsk statsborger og omstendighetene gir grunnlag for slik kontroll, som beskrevet i punkt 5. Som ledd i slik kontroll kan også kjøretøy stanses. En del av UPs kontrollvirksomhet utøves i samarbeid med politidistriktene, og kontrollvirksomhet samordnes med politidistriktenes virksomhetsplaner. Innsats mot organiserte mobile kriminelle samordnes med Kripos og politidistriktene. UP skal sørge for at Planer for utlendingskontroll på territoriet samordnes med politidistriktenes og særorganenes virksomhetsplaner Det søkes i relevante registre ved gjennomføring av kontrollvirksomhet 7.4 Samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Politiets sikkerhetstjeneste skal etter politiloven 17b og 17c forebygge og etterforske ulovlig selvstendighet, og sikkerhet statens mot blant annet lovbrudd etterretningsvirksomhet, sabotasje og politisk motivert vold (terrorisme) og overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.m. (ikke spredning). Det følger videre av instruks for politiets sikkerhetstjeneste 9 at: "Dersom det er nødvendig av hensyn til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver, kan Politiets sikkerhetstjeneste foreta kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger. Kontrolloppgaven skal i nødvendig grad utøves i samarbeid med øvrig politi og utlendingsmyndighetene". PST er i liten utstrekning involvert i planlegging og gjennomføring av grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet. For at PST i best mulig grad skal kunne ivareta de oppgaver som tjenesten er tillagt etter politiloven 17b og 17c, er tjenesten helt avhengig av at kontrollen med hvem som reiser inn og tar opphold i riket er god. Skulle denne kontrollen svikte vil en også kunne miste oversikten over personer som reiser inn og tar opphold i riket og som kan utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet og andre grunnleggende nasjonale hensyn.

16 16 Politidistriktene skal Sørge for god kommunikasjon mellom enheter som driver med grensekontroll/utlendingskontroll og PST 7.5 Samarbeid med tollmyndighetene Tollmyndighetene har ansvar for kontroll av gods og varer som passerer grensen. Samarbeid med tollmyndighetene er viktig for bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet. PTN-samarbeidet (Politi og Toll i Norden), med blant annet felles nordisk sambandsmannsordning, er et veletablert samarbeid mellom politi og toll. Det finnes også en rekke eksempler på gode lokale samarbeidsordninger, som Politi Toll Gardermoen (PTG), Politi Toll Østfold (PTØ) og Politi Toll Oslo (PT0). Hovedformålet er å bidra til mer effektiv og bedre etterretning, samordning og informasjonsflyt mellom politi og toll på saksområder som er av felles interesse. Med hjemmel i utlendingsloven 22 annet ledd jf. utlendingsforskriften 4-30 skal tollmyndighetene kunne bistå politiet i kontrollen med inn- og utreise. Ved utøvelsen av slik kontroll har tollmyndigheten de samme rettighetene og pliktene som politiet har etter 15. Omfanget av tollmyndighetenes bistand til inn- og utreisekontrollen er fastsatt i retningslinjer fra Justis- og politidepartementet, jf. brev av 21. desember 2009 fra Justisdepartementet til Finansdepartementet, samt brev av 20. januar 2010 fra Politidirektoratet til politidistriktene. Politidistriktene skal Etablere gode samarbeidsformer med tollmyndighetene tilpasset lokale forhold og behov Tollmyndighetene skal gis den nødvendige opplæring og kompetanse for å bistå i kontrollen ved inn- og utreise 7.6 Spesialutsendinger og sambandsmenn samarbeid med utenriksstasjonene Første ledd i grensekontrollen utøves i realiteten i et tredjeland når en person søker om visum eller en annen tillatelse på en norsk utenriksstasjon. Kontroll og verifisering av opplysninger om personer og dokumenter utføres av utenriksstasjonens persone1136. Denne kontrollen kan få avgjørende betydning for utfallet av en søknad. Sambandsmenn (PTN) og spesialutsendinger er stasjonert på norske ambassader og har som oppgave å være bindeledd mellom norske myndigheter og (politi)myndigheter i vertslandet. PTN-sambandsmennene har i utgangspunktet et bredt arbeidsfelt og oppgavene kan variere i henhold til spesifikke problemområder i landet de er stasjonert På generelt grunnlag bidrar de med tiltak av forebyggende eller etterretningsmessig 36 Der saken sendes til UDI for avgjørelse, foretar direktoratet også en selvstendig kontroll av opplysninger og dokumenter

17 17 karakter, når det gjelder bekjempelse av kriminalitet og ulovlig innvandring til norsk territorium. Forespørsler til sambandsmennene (PTN) skal rettes via Kripos. I hastesaker kan det tas direkte kontakt, men Kripos skal underrettes. Politiet har i tillegg spesialutsendinger for utlendingssaker37. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å styrke returarbeidet, hindre ulovlig innvandring og menneskesmugling. Spesialutsendingene skal bistå med identitetsfastsettelse og retur av personer uten lovlig opphold og personer som er utviste etter å ha begått kriminelle handlinger. Spesialutsendingene inngår som en del av EUs ILO-nettverk (Immigration Liaison Officer Network), som er et nettverk av sambandsmenn med hovedoppgave å bekjempe ulovlig innvandring til Schengenområdet. Spesialutsendingene rapporterer til Kripos og PU i samsvar med instruks38. PU er faglig overordnet spesialutsendingene, og kontakt skal som hovedregel formidles av PU39. Politidistriktene skal kunne ta direkte kontakt med spesialutsendingene i hastesaker. Hvis det er opprettet kontakt i hastesak skal PU underrettes. 8. Kompetansehevende tiltak i politidistriktene Politidistriktene skal sørge for at personell som har arbeidsoppgaver knyttet til grensekontroll og utlendingskontroll på ten-itoriet har den nødvendige kompetanse. Politidistriktene skal i sin virksomhetsplanlegging sette av ressurser til kompetansehevende tiltak. Schengenkontaktene i hvert enkelt politidistrikt bør kunne bistå andre distrikter med behov for kompetanseheving. Schengenkontaktene gjennomfører også samlinger og opplæring på regionalt nivå. Politidirektoratet har som et kompetansehevende tiltak etablert en årlig samling for Schengenkontaktene i politidistriktene. Samlingen gjennomføres i samarbeid med Politihøgskolen. Formålet er å informere om utviklingen i grensekontrollsamarbeidet mellom Schengenlandene, eventuelt nytt regelverk, diskutere erfaringer, praksis og regelverksforståelse, samt å gi annen relevant informasjon. Det er i tillegg opprettet et kompetansenettverk for internasjonalt politisamarbeid i politidistriktene og utvalgte særorgan. Formålet er å styrke kompetansen og kunnskapen om internasjonalt politisamarbeid. Nettverket består av polititjenestemenn/-kvinner som skal ha særskilt opplæring innen arbeidsfeltet for å stå bedre rustet til å møte daglige utfordringer knyttet til internasjonalt politisamarbeid. Samlinger blir gjennomført årlig, i samarbeid mellom Kripos og Politidirektoratet. PU bidrar til kompetanseoverføring innen utlendingsfeltet på nasjonalt plan, og arrangerer blant annet Faglig forum en gang i året for å heve kompetansenivået i politiet. 37 Per tidenstasjonertei Amman,Bangkokog AddisAbeba er underutarbeidelse 38Instruksfor spesialutsendingene 39 om viktigefunn som berørerasyl-, skal informereutlendingsmyndigheten Spesialutsendingene kan, via PU, rette henvendelsertil eller visumsaker.utlendingsmyndigheten familiegjenforeningssom vurdererå bistådersomde har tid og anledning.politietkan også rette spesialutsendingene, der de ikkeselv har folk på stedet henvendelsertil UDls spesialutsendinger,

18 Politihøgskolen (PHS) Politihøgskolen har et sentralt ansvar for grunnopplæring og etter- og videreutdanning i politiet. Internasjonalt politisamarbeid, herunder bruk av SIS, skal være en del av grunnutdanningen. I tillegg til Schengenkontaktsamlingen gjennomfører PHS Schengen instruktørutdanning ved behov40. Politidistriktene har imidlertid også et ansvar for å sørge for nødvendig kompetanseoverføring ved bytte av Schengenkontakter. Politihøgskolen ivaretar ansvaret som National Training Coordinator for Frontex, EUs grensekontrollbyrå. Dette innebærer blant annet å ivareta EU Training Day for norsk politi, samt implementering av felles europeisk pensum i norsk politiutdanning, herunder Common Core Curriculum (CCC) Frontex Frontex er EUs grensekontrollbyrå. Frontex' hovedoppgaver er å samordne det operative samarbeidet om grensekontroll ved Schengen yttergrense. Frontex bistår også med opplæring gjennom etablering av felles standarder, utarbeidelse av trussel- og risikoanalyser, bistand til medlemslandene i situasjoner som krever operativ innsats og/eller økt teknisk støtte, samt gjennomføring av felles retur av ulovlige innvandrere. Med bakgrunn i periodiske og tematiske risikoanalyser iverksettes det felles operasjoner på Schengen yttergrensene. Risikoanalysene utarbeides ved innhenting av informasjon og analyserapporter fra medlemslandene. Medlemslandene plikter å bistå med nasjonale data og informasjon. Felles operasjoner vil også kunne utføres i Norge. For å kunne delta i Frontex felles operasjoner (Frontex Joint Support Teams; FJST) har Norge etablert en nasjonal ekspertpool for grensekontroll. Det er i tillegg etablert beredskapsteam for grensekontroll (RABITs), som etter anmodning kan rykke ut på kortvarig basis og på kort varsel til medlemsstater som opplever et akutt og ekstraordinært press på yttergrensene. Den nasjonale ekspertpoolen for grensekontroll består av ca. 20 tjenestemenn. Fem tjenestemenn står per i dag i RABIT-poolen. Tjenestemenn som står i poolen forutsettes å delta på relevante kurs i regi av Frontex, som ledd i felles kompetanseheving. Frontex har et omfattende opplæringsopplegg, utdannelsesmoduler og kurs, også for personell som ikke er med i den nasjonale eksperteller RABIT-poolen. Det tilbys ekspertkurs innen en rekke områder innenfor grensekontroll (luft, land, sjø), analysekurs (både grunnkurs og ledernivå) og språkkurs (engelsk). Det holdes også jevnlig mellomlederkurs (mid-level course) av 4 ukers varighet. Inntil videre formidles opplæringstiltak i Frontex gjennom Politidirektoratet. Deltagelse i felles operasjoner og Frontex kurs gir nyttig kompetanseheving innen grensekontroll og forebygging og bekjempelse av genseoverskridende kriminalitet. Denne kompetansehevingen er viktig både for den enkelte tjenestemann, politidistriktet og for norsk politi Schengeninstruktørkurs blirgjennomførti 2010 CCC, også benevnt som Triple C er utarbeidetav Frontex og inneholdergrunnleggende pensumfor grensekontrollører

19 19 Politidistriktene oppfordres til å la seg representere i poolen og prioritere tilbud om Frontex opplæring 9. Aktuelt regelverk - Schengenkonvensjonen av 19. juni1990 om gjennomføring av Schengenavtalen av 14. juni Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføringen av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grensen (grenseforordningen) med vedlegg 1-8 og endringsforordninger (Schengen Borders Code - SBC), inntatt i sin helhet i utlendingsforskriften 3-4 og Praktisk håndbok for grensepersonell (Practical Handbook for Border Guards) - Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av 15. mai 2008 nr Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) av 15. oktober 2009 nr Politidirektoratets rundskriv 2001/021: "Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet, herunder i grenseområdene" - Lov om Schengen informasjonssystem (SIS) (SIS loven) av 16. juli Politidirektoratets rundskriv 2004/003: "Brukerinstruks ved registrering og treff i SIS" - Lov om Kystvakten (Kystvaktloven) av 13. juni 1997 nr Instruks om Kystvakten (Kystvaktinstruksen) av 5. november 1999 nr Samarbeidsavtale av 23. mars 2001 mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet vedrørende Kystvaktens utførelse av politioppgaver - Politidirektoratets brev til politidistriktene av 26. mars 2008: "Schengenevaluering av Norge oppfølgingen av samarbeidet med Kystvakten" - Politidirektoratets brev til politidistriktene av 22. april 2010: "Rapportering knyttet til grensekontroll og utlendingskontroll på territoriet oppdatert skjema", jf. brev av 10. august 2009 om samme sak - Samarbeidsavtale av 1. februar 2008 mellom østfinnmark politidistrikt, Grensevakten/Garnisonen i Sør-Varanger og Grensekommissariatet Med hilsen Vidar Refvi ass. politidirektør