Referat fra utvidet styringsgruppe i Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet om prosjekt Bolighelse

Transkript

1 Øydis Referat fra utvidet styringsgruppe i Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet om prosjekt Bolighelse 8.februar kl på Vitensenteret Høgskolen i Buskerud. Tilstede: Kari Skive Stuvøy, Hurum kommune. Unni Thingberg, Elisabeth Sommerfeldt, Stine Riser, Bjørn Harry Støle,(møteleder) Lier kommune. Sveinung Kvamme, Trine Stein, Røyken kommune. Tove Halgrimsen, Torunn Petterson, Sande kommune. Lisbeth A. Nymo, Øvre Eiker kommune, Marit Kolbræk Nedre Eiker kommune. Eva Milde Grunwald, Drammen kommune. Ingvild Olstad, Drammen Sykehus HF, Heidi Kapstad, Høgskolen i Buskerud. Inger Johanne Flingtorp, Brynjar T. Nyborg, og Liv Elisabeth Havnerås(ref), Kommunehelsesamarbeid - Drammensområdet. Forfall: Øydis Jahren, Røyken. Halvard Helgesen, Svelvik. Tor Erik Befring, Nedre Eiker. Innledere: - Bjørnar Buøy, styreleder og Cathrine Fossnes, daglig leder Omsorgspartner A/S - Audun Pedersen, Rådgiver i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune - Liv Tellsgård og Vegard Leinslie, Stradveien boliger, avd. Blakstad, Klinikk for Psykisk helse og Rus.- - Kirsten Hørthe, Klinikk for Psykisk helse og Rus, Vestre Viken-HF. 1

2 Hensikt: Hensikten med møtet var å gi styringsgruppen utvidet beslutningsgrunnlag for strategiske avgjørelser i Bolighelseprosjektet. Møtet var lagt opp todelt; Første del med innledningsforedrag og siste del til spørsmål og drøfting. Nærmere om programmet se vedlegg 1. og 2 Fra innledningene: Klinikkdirektør Kirsten Hørthe var siste innleder og innledet om samhandling med kommunene generelt og i forhold til Bolighelseprosjektet spesielt. Hun sier at Vestre Viken ønsker og er avhengig av et forpliktende samarbeid mellom kommunene og sykehuset og må bidra ift: - Deltakelse i inntaksprosess - Prioriterte pasienter skal ha behandlingskontakt i phr, inkl. kriseplan - Forpliktende avtaler om veiledning - varsle tidlig om utskrivingsklare pasienter - Utredning og stabilisering - Deltakelse i ansvarsgrupper - Kompetanseheving, gjerne felles/gjensidighet - Prioritere samhandlingsarenaene. Om resten av innlegget se vedlegg 5 2

3 Tre innledere, en privat og to offentlige aktører, delte sine erfaringer med drift av lignende botiltak. Innlederne ble bedt om å vektlegge temaområder som var tilsendt på forhånd og opplyst i programmet. Temaområdene er oppført i første kolonne under. Botiltak Tema Omsorgspartner A/S (pp-pres vedlegg 3) Bosentra, Bergen kommune Strandveien Boliger. Asker /Blakstad sh. (pp-pres vedlegg 4) Innleder Cathrine Fossnes Audun Pedersen Liv Tellsgård Om virksomheten og antall plasser Startet opp som privat helseaktør for ti år siden. Målgrupper er brukere innen utviklingshemming og psykisk helse med tilleggsproblemer. Eiere har formell helseutdanning og erfaring fra offentlige helsetjenester Nest største private aktør på markedet i området her, med 35 brukere, 17 kunder og 170 medarbeidere. Omsetter for om lang 100 millioner og har 12 eiendommer og 4 feriehus. Østlandet er nedslagsfelt. Boligmassen er eneboliger, småbruk og klyngetun. Boligene tilpasses den enkelte, og det er store kostnader ift vedlikehold med mer. Har et verdigrunnlag som består av : kunnskap, fleksibilitet, trygghet og glede Kan skreddersy tjenester til den enkelte beboer. Bergen har 326 boliger med tilrettelagte botilbud innen psykisk helse. Ni bofelleskep med heldøgns tjenester og fire bosentre samt et senter for ROP lidelser. Rusfeltet har tilsvarende mengde boliger (oppgitt av AP på tlf). Bosenter: Ikke alle brukere ved bosenterne har farlighetsproblematikk, men mange har opphold på sikkerhetsavdeling i historien sin. Brukerne kan an ha gode boferdigheter, men potensiell farlighet gjør at en må være tett på. Oppstarten av Strandveien boliger skyldtes to beboere om skulle utskrives til Asker kommune, men kommunen vegret seg. Sikkerhetsavdelingen fikk derfor lov til å bruke de gamle legeboligene for å teste ut mulighetene for et samarbeid mellom kommunen og Blakstad. 9 beboere bor i egne boliger på Sykehusområdet på Blakstad. 4 bor utenfor området. Målgruppe: Aktivt psykotiske. Tjenestene tilpasses individuelt. Hjelpebehovet varierer. Daglig aktivitet dreier seg om ADL ferdigheter og brukerne deltar i den grad de mestrer. Boligene på sykehusområdet er gamle personalboliger. Prosjektet startet i 2005 og er et samarbeid mellom Blakstad sykehus, kommunene Asker og Bærum. Samarbeidsavtalene med kommunene er under revurdering. 3

4 Samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune(r). Samhandler med spesialisthelsetjenesten i forhold til innleggelser og vurderinger og kriseplaner for klientene. Positive er faringer knyttet til: overføringsprosesser, kriseplan, oppfølging fra behandler i institusjon og i bolig hos Omsorgspartner. Strukturert samarbeid, planlagte innleggelser og akutt hjelp, rapporter observasjoner prøver veiledning. Uavhengig kontroll gjennom ekstern revisjon, intern revisjon og eksterne tilsyn samt kvalitetssystem. Stort sett godt samarbeid mellom Helse Bergen og de ulike bosenterne; - lytter til og gir råd om hvem vi flytter sammen. - samarbeider med ambulant team knyttet til sikkerhetspoliklinikken som gir oppfølging på individuelt nivå og veiledning. Helse Bergen har 20 pas. som helse foretaket mener skulle vært overført til Bergen kommune. Helse Bergen har etablert et eget botiltak etter modell av bosentermodellen til Bergen kommune. Gjennomsnitt pris per plass kr. 1,5 mill. Ønsker at kommunen skal overta kostnadene gradvis. Samarb. med andre kommuner: Bergen er en stor kommune som i denne sammenhengen er selvforsynt. Liten erfaring med målgruppen og interkommunalt tilbud. En bruker, hjemmehørende i Bergen, har ønsket å bo i annen kommune. Det er det lagt tilrette for. Samhandlingen reguleres med egne avtaler med kommunene (under revisjon nå), faste møter, rapportering, kompetanseutvikling og ambulant virksomhet, god dialog med grunnlag i nettverk. Beboerne benytter seg av fasiliteter som bibliotek aktivitet, prest og poliklinikk ved Blakstad. Det fattes vedtak etter Lov om Helse og Omsorgstjenester om heldøgns- omsorg og pleie i hjemkommunene. I vedtaket blir det fastsatt hvor mange timer med hjelp brukeren skal ha. Valg av boform med begrunnelse; Beboerne får egen husleieavtale. Noen kommuner ønsker ikke det for sine klienter. De skreddersyr tilbud til den enkelte, med bolig/leilighet /bofellesskap, husleie og kost, beliggenhet, bemanning og kompetanse, arbeid og aktivitet. De fleste brukerne betaler selv husleie og kost. Omsorgspartner står for Boform etter Forskrift om Heldøgns- bo og Omsorg. Vederlagsforskriften legges til grunn for trekk i trygd. Størrelse 8 til 12 beboere. Minst mulig preg av institusjon. Fullverdige leiligheter. Komplekset har preg av boligbygg. Begrunnelse: -å bo med husleie avtale gir rettigheter og Bolig med husleie, brukerne har egen bostedsadresse. En stor fordel at tiltaket ligger i nærhet av spesialisthelsetjenesten. Området hvor boligene ligger har stor toleranse for avvikende adferd. 4

5 husleieavtale med den enkelte bruker. plikter som kompliserer særlig for økonomi. Struktur og rammer som i en bolig med husleieavtale gir valg til å velge seg bort fra. Ved institusjon får brukeren: - enklere økonomistyring. - kosthold og ernæring, medisiner er ivaretatt - oppsøkende legeoppfølging (mange har dårlig fysisk helse). - mindre pågang fra rusmiljøet inn i hjemmet. Ivaretakelse av borger og pasient /brukerrettigheter Sikkerhetsperspektivet for andre beboere, medarbeidere og øvrige omgivelser. Gjennomsnittlig kostnadsberegning per bruker. Beliggenhet tilpasses den enkelte med tanke på hvor sentralt eller ikke det bør være. Det settes sammen team av personal tilpasset den enkelte bruker Alle brukerne er hjemmehørende i Bergen og har sine rettigheter der. Boligen er den enkeltes privates sfære, men har anledning til å ta seg inn ved behov. Det er noen som ikke er farlige i boligene, men personer som tvert i mot er svært utnyttbare. Disse kan også beskyttes bedre i bosenteret. De ansatte åpner for gjester og lukker gjester ut. Gjester som lager trøbbel kommer ikke inn. Holder destruktivt rusmiljø ute. Tilgang til bopel noe mer mulighet ved institusjon enn ved husleieavtaler. Kan være beskyttende for brukere som lett lar seg utnytte. Bemanning kompetanse. Per 2012: 35 brukere omsetter for 100 mill kr Snittkost per bruker ca kr Hvis noen er ressurskrevende innhentes statlig toppfinansiering. Lages av og til prosjekt/egne vedtak på enkeltbrukere, som for eksempel trenger Det er fokus på sikkerhet Brukerne har voldsrisikovurdering som oppdateres ved spesialpoliklinikken. Kostnader framgår av enkeltvedtaket til brukeren 5

6 Bemanningsforhold; årsverk, turnus, fagtetthet og rekruttering. Annet Fagansvarlig skal som et minimum ha tre årig helse/sosialutdanning samt erfaring med brukergruppene. 170 medarbeidere. En fagansvarlig med treårig helsefaglig utdanning i hver bolig. kontinuerlig fotfølging. Botid: Ikke tidsavgrensede vedtak. Mange bor der lenge, men jobber med mål om å komme videre. Det er ca 12 (tidl13) årsverk per 10 beboere (oppgitt av AP på tlf). Medleverturnus. Det medfører at hver medarbeider arbeider to døgn i strekk på ukedager og tre døgn i helgen, har fri en uke mellom hver vaktperiode. Ingen våkne nattevakter, minst to sover. God erfaring: Gir større ro og bedre kontinuitet. Tydelig innvirkning på rekrutteringen. Ved overgang til medleverturnus ble det redusert med ett årsverk per bosenter, men kostnadene opprettholdes(oppgitt av AP på tlf). Det er etablert tiltak slik at ikke skiftkultur utvikles. Teamene settes sammen på nytt med jevne mellomrom. Fafo har evaluert turnusordninger i Bergen. Ordningen kommer positivt ut. (Rapporten kan leses på nett, 190s. eller bestilles kr plasser som framgår som en av modellene i Bolighelse er i overkant mange samlet brukere, erfares som en ideel løsning. Boligene er bemannet med 55 årsverk. I hovedsak godt egnede hjelpepleiere. 13 årsverk for sykepleiere. Turnusen er todelt med faste nattevakter og arbeid hver 3. helg. Vedlegg: - Vedlegg 1 Program for utvidet møte i Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet 8. februar Vedlegg 2 Presentasjon om Bolighelseprosjektet - Vedlegg 3 Presentasjon Omsorgspartner A/S - Vedlegg 4 Presentasjon Strandveien Boliger - Vedlegg 5 Presentasjon, Klinikk for Psykisk Helse og Rus, Vestre Viken HF 6

7 Møteplan for utvidet styringsgruppe i Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet om prosjekt Bolighelse. Mål for dagen: At styringsgruppen har et utvidet beslutningsgrunnlag for strategiske avgjørelser i Bolighelseprosjektet. Tid: 8.februar kl Sted: Vitensenteret Høgskolen i Buskerud Møtet ledes av leder for Kommunehelsesamarbeid Drammensområdet, Bjørn Harry Støle Referent: Liv Elisabeth Havnerås Tid Tema Innleder 11:30 Lunsj 12:00 Velkommen v/bjørn Harry Støle 12:05 Innledning om bolighelseprosjektet Liv Elisabeth Havnerås prosjektleder 12:15 1 Erfaringer fra Omsorgspartner A/S Bjørnar Buøy styreleder og Cathrine Fossnes daglig leder 12:35 Erfaringer fra Bosenter Bergen kommune 12:55 Erfaringer fra Strandveien boliger 48 a-d og 7a 13: 40 Samhandling om psykisk helsetjenester sett fra spesialisthelsetjenesten. Om samhandling med kommunene generelt og bolighelseprosjektet spesielt. 14:00 Pause Audun Pedersen Rådgiver i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune Liv Tellsgård, Stradveien boliger, sekssjonsleder og Vegard Leinslie seksjonsleder på spesialpoliklinikken. Begge fra avdeling Blakstad Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken-HF Kirsten Hørthe, klinikkdirektør Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken-HF

8 13:45 Paneldebatt v/bjørn Harry Støle 15:15 Oppsummering v/bjørn Harry Støle 15:30 Slutt 1 Tre innledere, en privat og to offentlige aktører, deler sine erfaringer med drift av lignende botiltak. Innlederne vektlegger: - beskrivelse av tiltaket, antall plasser, - samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune(r). - valg av boform med begrunnelse; husleieavtale eller heldøgns omsorg og pleie. - Ivaretakelse av borger og pasient / brukerrettigheter. - Sikkerhetsperspektivet for andre beboere, medarbeidere og øvrige omgivelser. - Gjennomsnittlig kostnadsberegning per bruker. - Bemanningsforhold; årsverk, turnus, fagtetthet og rekruttering.

9 Om Omsorgspartner For styringsgruppa Bolighelse Drammen, 8. februar 2013

10 Omsorgspartner -fakta Privat helseaktør -i 10 år Målgrupper: utviklingshemming og psykiatri, med tilleggsproblematikk Nest største (?) aktør på markedet 35 brukere 17 Kunder medarbeidere Omsetning 100 mill 12 eiendommer + 4 feriehus 2

11 Et godt liv Er tuftet på vårt verdigrunnlag Kunnskap Fleksibilitet Trygghet Glede 3

12 Heldøgns omsorg Skreddersydd tilbud til den enkelte Bolig(leilighet/ bofellesskap) Husleieog kost Beliggenhet Bemanning og kompetanse Arbeid og aktivitet 4

13 Eiendommer - boliger 12 eiendommer, lokalisert i Oslo, Akershus og Buskerud 5

14 Aktivitet og arbeid Tilrettelegge livsbetingelser - normalisert tilværelse Den enkeltes forutsetninger individuelt tilrettelagt tilbud Felles aktiviteter, arbeid, ferie og fritid 6

15 Samhandling -spesialisthelsetjenesten Positive erfaringer knyttet til Overføringsprosesser Kriseplan Oppfølging av behandler i institusjon og i bolig hos oss Strukturert samarbeid, planlagte innleggelser og akuttbehov Rapporter observasjoner prøver - veileding 7

16 Åpenhet og integritet Uavhengig kontroll gjennom ekstern revisjon, intern revisjon og eksterne tilsyn Kvalitetssystem 8

17 Vår organisasjon Daglig leder Cathrine F. Hauger-Johannessen Felles støttefunksjoner Kvalitet, HMS, regnskap, IT, kontor Fagstab: Fagkoordinator, psykiatri Overordnet fagansvarlig kapittel 9 Overordnet ansvarlig legemiddelhåndtering, Åros 1 og 2 Røa Bjørnli Frogn Nordstrand Hof Sjåstad Hurdal Fetsund Hanne Gundersen Prosjektleder Marita Nilsen Prosjektleder Morten Sydsæther Prosjektleder Ståle Lauten Prosjektleder Nina Sundberg Prosjektleder Knut Friedrich Prosjektleder Trond Johansen Prosjektleder Johann Grahl Prosjektleder Johann Grahl Prosjektleder Dagne Williams Fagansvarlig Marte Aagesen Fagansvarlig Merete Randen Fagansvarlig Ragnhild Indset Fagansvarlig Steinar Gjendahl Fagansvarlig Sverre Thorshaug Fagansvarlig Tarjei Hovden Fagansvarlig Gro Fossnes Fagansvarlig Gro Fossnes Fagansvarlig 9

18 Medarbeidere 170 medarbeidere, ansatte og konsulenter Ulike turnusordninger inkl medleverturnus Todelt lederstruktur per bolig Faglig ansvarlig Rekruttering, jobbmotivasjon, faglig utfordringer, tilfredshet, arbeidsmiljø Akutt-team 10

19 Ambisjoner Omsorgspartner er i dag en mellomstor organisasjon Ambisjonen er fortsatt rolig vekst, gjennom Vokse med eksisterende marked Nye markeder/målgrupper Fleksible og tilpasningsdyktig til markedets eksisterende og nye behov 11

20 Omsorgspartnergruppen Samarbeidsarena for 6 firmaer: 12

21 Culture Eats Strategy For Breakfast, Peter Drucker 13

22 14

23 Strandveien Boliger Mellom spesialister og kommuner

24 Strandveien boliger

25 Kort beskrivelse Strandveien boliger er et samarbeid mellom Blakstad sykehus og Asker og Bærum kommuner, oppstart høst boenheter på sykehusområdet, 4 beboere som bor i egne leiligheter utenfor sykehusområdet Kapasitet beboere. Tett samarbeid med sykehuset og spesialpoliklinikken

26 Målgruppe års behandling på sykehus og ulike botiltak Psykofarmaka fungerer dårlig, aktivt psykotiske Atferd kan virke skremmende Not in my neighbourhood GAF-S/F 21-30: Adferden er betydelig påvirket av vrangforestillinger eller hallusinasjoner, eller alvorlig svikt i kommunikasjon eller dømmekraft( f.eks. av og til usammenhengende tale, svært upassende adferd, stadige selvmordstanker.ute av stand til å fungere på nesten alle områder ( f.eks. holder sengen hele dagen; ingen jobb, venner eller hjem ).

27 Samhandling spesialisthelsetjeneste Organisert sammen med en poliklinikk Kompetanse på psykosebehandling og voldsrisikovurdering/håndtering Strandveien Spes pol

28 Samhandling kommuner Reguleres av avtaler Faste møter Rapportering Kompetanseutveksling og ambulant virksomhet God dialog med grunnlag i nettverk

29 - Valg av boform med begrunnelse; husleieavtale eller heldøgns omsorg og pleie Beliggenhet: nærhet til spesialisthelsetjenesten, høy toleranse for avvikende atferd, kontrollmuligheter. Alle beboerne er i behov av heldøgns omsorg og pleie

30 Pasient/brukerrettigheter Lov om pasient- og brukerrettigheter. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

31 Ansvar Hvem skal gjøre hva? Lovverket fastsetter oppgave- og ansvarsdelingen i helse- og omsorgstjenesten Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gjennomføre undersøkelse og behandling av mennesker med psykisk lidelse, samt gi den pleie og omsorg dette krever, jfr. Psykisk helsevernlovens 1-2, 1.ledd Dersom undersøkelse og behandling ikke krever døgnomsorg i spesialisthelsetjenesten, har kommunen ansvar for å støtte opp med nødvendig omsorg og pleie (herunder bolig). jfr.kommunehelsetjenestelovens 1 og Sosialhelsetjenestelovens kap. 4. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpeog vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. 9

32 Fast timepris Kostnadsberegning per bruker Vedtak fattes av kommunen som regulerer antall timer

33 Bemanningsforhold; årsverk, turnus, fagtetthet og rekruttering Ca 55 årsverk Todelt turnus og faste nattevakter 13 årsverk med sykepleiere / vernepleiere / sosionom Hovedvekt på hjelpepleiere med lang erfaring innen psykisk helsearbeid

34 Kultur- og fritidsaktiviteter Gode kultur- og fritidsaktiviteter bidrar til å vekke ulike interesser hos pasientene og gi dem et mer meningsfylt liv 12

35 Ulike idrettsaktiviteter, sommer og vinter Cabaret for øyeblikket. Produksjon av film, revyer og teater Bibliotektjenester Tjenester gitt av sykehusprest Ulike arbeidstreningstilbud Fritidsavdelingen med ulike arrangementer 13

36 Sikkerhetsperspektivet

37 Sikkerhetsperspektivet Alle pasienter med behov har kontinuerlig oppdatert HCR-20, samt SOAS-R ved alle hendelser Sykehusets vaktordning har Strandveien som oppgave Kontinuerlig undervisning og kompetansebygging i forhold til vurdering av voldsrisiko, forvarsler til vold o.s.v.

38 Sikkerhetsperspektivet

39 Samhandling - Bolighelseprosjektet 8. Februar Kirsten Hørthe Klinikkdirektør PHR

40 Spesialisthelsetjenesteloven 3.8 Lovpålagte oppgaver 1. Pasientbehandling 2. Utdanning av helsepersonell 3. Forskning 4. Opplæring av pasienter og pårørende

41 Pasientbehandling Poliklinisk behandling Ambulant behandling Døgnbehandling Lærings og mestringssentra (LMS) Samarbeid med førstelinjetjenesten om enkeltpasienter Veiledning - undervisning - kompetanseheving

42 Klinikk for psykisk helse og rus - PHR etablert i 2010 Kirsten Hørthe Klinikkdirektør Torgeir Vethe Fagsjef Paul Møller FOU enhet Heidi Taksrud Psykiatrisk avdeling Lier Carsten Bjerke Psykiatrisk avdeling Blakstad Kent Håpnes Ringerike DPS Mona Grindrud Kongsberg DPS Heidi Brandt Drammen DPS Elisabeth Mork Asker DPS Kari Ringstad Bærum DPS Lars Hammer Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Olaf Bergflødt Avdeling for rus og avhengighet

43 Nøkkeltall Opptaksområde : 23 kommuner - ca innbyggere. Polikliniske konsultasjoner: Utskrevne pasienter døgnbehandling: PHR utreder på oppdrag av HSØ overtakelse av ansvaret for Sande, Svelvik og Jevnaker fra ca innbyggere.

44 Kvalitet og pasientsikkerhet Nasjonalt for somatikk og psykisk helse /rus Ventetid Fristbrudd Epikriser Nasjonalt for psykisk helsevern og rus: Tvunget psykisk helsevern - frivillighet Selvmord Overdoser utskrivningsklare Tilleggsfokus for PHR: Opplevd nytte av behandlingen

45 Hvem gjør hva og når?

46 Arbeidsdeling mellom DPS og sykehus avdelingene DPS har ansvaret for: Akutt- og krisetjenester ( mer på DPS - mindre på sykehus) Sikre god tilgjenglighet Spesialisert utredning og behandling Tett samarbeid med kommune og øvrig spesialisthelsetjeneste herunder råd og veiledning Å ivareta kontinuiteten innad i spesialisthelsetjenesten

47 Sykehus avdelinger ( Lier og Blakstad) Øyeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester 3-1, jf forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet pasienter som trenger opphold i lukket avdeling eller sikkerhetsavdeling pasienter med særlig vanskelige og kompliserte tilstander ( spiseforstyrrelser, alderspsykiatri, tvangslidelser med mer)

48 Kommunene Helse- og omsorgsloven: «Lovens formål er særlig å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom...» og «Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne».

49 Tallene. I følge regjeringens eget tallmateriale koster psykiske helseproblemer 70 milliarder i året i trygd, behandlings- og sosialutgifter, og er en vesentlig årsak til at personer står utenfor arbeidslivet. Personer med alvorlige psykiske lidelser er blant dem med svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår (Helse- og omsorgsdepartementet).

50 Samhandlingsreformen om psykiske lidelser og rusavhengighet Det er presiseres at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser i samhandlingsreformen og det nye lovverket. Herunder utvidet plikt til øyeblikkelig hjelp (fra 2016) og kravet om avtaler mellom kommuner og helseforetak. Fra 2012 skal utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling registreres. Arbeid er igangsatt for innføring av økonomiske virkemidler også for denne målgruppen.

51 Noen virkemidler I statsbudsjett 2013 vil regjeringen fortsette å delfinansiere psykologstillinger til kommunene. Finansiere pilotprosjekter for rask psykisk helsehjelp. Fokusere på betydningen av selvorganisert selvhjelp og opprettholder satsingen

52 Samhandlingsmidler - Helsedirektoratet Midlene skal benyttes til å utvikle gode tjenester og kompetanse med vekt på samhandling og tverrfaglighet i arbeidet med mennesker med rus- og psykiske problemer/lidelser.

53 Utfordringer I forhold til brukere som trenger mye av oss: Å få tjenestetilbudene til å virke sammen, mellom kommunetjenester og spesialist helsetjenester og innenfor hvert nivå. Tilrettelagt arbeid eller aktiviteter. Egnede boliger med tilpasset tilsyn / bemanning. Våre felles brukere / pasienter har varierende motivasjon og samarbeidsevne.

54 Betydningen av Forutsigbarhet Oversiktlighet Tilgjenglighet

55 Kommunene og PHR sammen Bærum kommune - Bærum DPS Samhandlingsteam Asker kommune - Asker DPS Samhandlingsteam Strandveien Boliger ( Asker / Bærum/Blakstad) Kongsberg kommune og Øvre Eiker kommune - Kongsberg DPS - ACT team Drammen og Lier kommune - Drammen DPS FACT team - under planlegging

56 Barn og unge - samhandlingsreformen? Få konkrete samhandlingsprosjekter hvorfor? Andre samarbeidspartnere enn i VOP og TSB. PPT skole barnevern

57 Grunn til bekymring? FFO mener det er bekymringsfullt hvis finansieringsordningene knyttet til samhandlingsreformen gjør at pasienter med psykiske helseproblemer blir kasteballer i systemet fordi det ikke lønner seg for kommunene, sier generalsekretær Liv Arum.

58 Forventning om redusert bruk av sykehustjenester Det finnes utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern som ikke skrives ut, fordi det ikke finnes tilbud til dem i kommunen. Samtidig har ikke sykehusene kapasitet til å ta imot dem som trenger innleggelse.

59 Utfordringer - muligheter - forventninger Mye bra er allerede i gang Hvordan gjør vi hverandre enda bedre? Reformen bidrar til økt felles fokus og felles innsats. Reformen tydeliggjør oppgavefordeling og forventinger. Reformen og avtaler rammer inn samarbeidet vårt.

60 Bolighelseprosjektet Grundig forarbeid dokumentert i rapporten Godt belyste problemstillinger gjennom drøftinger Har inkludert de overordende prinsippene for samhandlingsavtalene mellom kommunehelsesamarbeidet og Vestre Viken herunder avtalen om inn- og utskrivning av pasienter innen psykisk helsevern og rus

61 Utgangspunkt Vestre Viken HF og PHR ønsker og er avhengig av et forpliktende samarbeid med kommunene. Samarbeidet legger til grunn intensjonene med samhandlingsreformen, samt oppgavefordelingen mellom førstelinje og andrelinje.

62 Konkretisering i fht Bolighelseprosjektet Deltakelse i inntaksprosess Prioriterte pasienter skal ha behandlingskontakt i PHR, inkludert kriseplan Forpliktende avtaler om veiledning Varsle tidlig om utskrivningsklare pasienter Utredning og stabilisering Deltakelse i ansvarsgrupper Kompetanseheving f.eks felles - gjensidighet Prioritere samhandlingsarenaene