FORTAU LANGS LIAVEGEN OG DELER AV SKREDDERBAKKEN

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE TIL DETALJPLAN FOR FORTAU LANGS LIAVEGEN OG DELER AV SKREDDERBAKKEN Trysil kommune Plan ID

2 Bakgrunn Planstatus Forholdet til andre plan I Forholdet til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid Dagens situasjon Beliggenhet Grunnforhold og løsmasser Natur Beskrivelse av planen Dagens situasjon Vegdimmensjonering Arealbruk Gangvegtrase Fra Liavegen til Antonsbakken Grunneieroversikt Miljø- og samfunnsmessige konsekvenser Støy Naturmiljø Naturmangfoldloven Friluftsinteresser Landskapspåvirkning Risiko og sårbarhet Samlet vurdering Planbeskrivelse 2

3 1. BAKGRUNN Trysil kommune ønsker å etablere et fortau langs Liavegen på strekningen fra krysset ved Lundevegen til innkjørselen til Skredderbakken 8 (Sønsthagen). Bakgrunn for å igangsette regulering av fortau på denne strekningen er at det i Liavegen er ett uoversiktlig trafikkbilde med mye kantparkering av biler og en blanding av biltrafikk og myke trafikanter. Strekningen benyttes mye av skoleelever til og fra skolen som ligger i området. Svømmeanlegget i Sønsthagen ligger i Skredderbakken med betydelig gangtrafikk mellom skolen og svømmehallen. Målsettingen med reguleringsplanen er å sikre de myke trafikanter en trygg adkomst til og fra skolen og mellom skolen og svømmehallen. Det er også et ønske om å rydde opp i krysset mellom Liavegen og Skredderbakken ved Sollia og tilrettelegge for ny gangvegtrase som kan erstatte dagens ståltrapp. Ledningsnettet for vann og avløp (VA-anlegget) i området ble rehabilitert i løpet av Det er derfor ønskelig å samordne bygging av fortau med oppussing av VA-anlegget. Solvang og Fredheim AS er engasjert til å utarbeide detaljreguleringsplanen. 2. PLANSTATUS 2.1. FORHOLDET TIL ANDRE PLAN Kommuneplanen for området gir få føringer for arbeidet. Liavegen med tilstøtende areal på begge sider av vegen inngår i tidligere reguleringsplaner. Vegarealet til Skredderbakken og boligene nord-øst for denne er regulert i en gammel reguleringsplan for Innbygda øst, men denne er ikke lenger relevant De tidligere reguleringsplanene er relativt grove og egner seg blant annet ikke til grunnerverv for nytt fortau. Behovet for en detaljreguleringsplan er derfor klar. Ny detaljreguleringsplan vil derfor erstatte deler av tidligere reguleringsplaner. Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner i området Planbeskrivelse 3

4 2.2. I FORHOLDET TIL FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING I dialog med kommunen har konsulent og tiltakshaver foretatt en forhåndsvurdering av om planarbeidet kommer inn under KU-forskriftens 4, slik at dette utløser krav om konsekvensutredning og planprogram. Ut fra faktaopplysninger og lokalkunnskap, samt opplysninger fra tiltakshaver vurderes tiltaket at det ikke omfattes av kriteriene i KU-forskriftens 4. Det er dermed vurdert at det ikke utløses krav om konsekvensutredning og planprogram. Planen vil bli vurdert i forhold til Naturmangfoldloven og det vil bli utarbeidet ROS-analyse. 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1. OPPSTARTSMØTE Siden det er Trysil kommune som fremmer planen er det ikke avholdt ordinært oppstartsmøte. Ett første møte mellom Trysil kommune og konsulent ble avholdet den i Trysil hvor en også foretok en befaring av planområdet MELDING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID Varsel om planoppstart ble kunngjort av Trysil kommune den med annonse i avisaøstlendingen og varslingsbrev til berørte parter og regionale myndigheter. Varsel om planoppstart ble også lagt ut på kommunens hjemmeside. Skriftlige innspill i forbindelse med varsel om planoppstart er kort referert og kommentert nedenfor: Hedmark Fylkeskommune Ikke svart Fylkesmannen i Hedmark - brev av Henviser til nasjonale mål for planlegging i forhold til naturmangfoldloven, universell utforming og ROS-analyse. Kommentar: Vil bli fulgt opp. Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) Ikke svart. Statens vegvesen brev av Henviser til Håndbok 017. For øvrig ingen merknad.

5 MERKNADER FRA GRUNNEIERE OG NABOER: Fra Sollia Velforening, datert Velforeningen påpeker at fortauet som vist på oppstartsvarsel vil føre til at parkeringsplass for besøkende vil bli borte. Videre påpekes det at oppstillingsplass foran de to garasjeplassene mot sør vil bli på fortauet og at opparbeidet plen og beplantning vil bli borte. I sum vil dette forringe verdien av leilighetene. Kommentar. Det medfører riktighet at planen fører til at en gjesteparkeringsplass reduseres noe. En bør se på om denne plassen kan kompenseres ett eller annet nytt sted i området. Når det gjelder biloppstilling foran garasjeporten så vil dette kunne skje uten at bilen kommer ut på fortauet. For å snu vil en måtte rygge ut på fortauet. Dette må kunne aksepteres. Helene Brænd Storsnes, datert Kan ikke se avstand fra planavgrensning til eiendomsgrensen og ber om nytt kart. Ber om at utbedring av ledningsnettet tas samtidig med bygging av fortau. Oppstartsvarselet viser kun planavgrensning, ferdig plankart sendes først ut til offentlig ettersyn etter 1. gangs behandling av saken i hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift. Legging av ledningsnett vil foregå i 2014/15, men en så langt ikke har fått bevilget penger til bygging av fortau. 4. DAGENS SITUASJON 4.1. BELIGGENHET Planområdet ligger i Innbygda sentrum i Trysil kommune. Planområdet utgjør en del av Liavegen, Skredderbakken og Storvegen (historisk Antonsbakken). Planområdet i Innbygda i Trysil. Planbeskrivelse 5

6 4.2. GRUNNFORHOLD OG LØSMASSER Det er ikke foretatt grunnundersøkelser i planområdet. I NGU s grusdatabase og løsmassekart viser at området består av elve- og bresjøavsetninger med morenemasser. Løsmassekart, NGU 4.3. NATUR Planområdet følger i hovedsak eksisterende vegareal. Arealutvidelse som følge av fortau berører utenfor vegareal kun tomteareal. Planbeskrivelse 6

7 5. BESKRIVELSE AV PLANEN 5.1. DAGENS SITUASJON Liavegen fra Lundevegen til kryss Skredderbakken er asfaltert med vegbredde ca. 5 m. Fra dette krysset går vegen over til å bli en boligadkomst med vegbredde 3,5 m Skredderbakken er også en asfaltert veg med vegbreddde 4,5 m. Dagens situasjon 5.2. VEGDIMMENSJONERING Som grunnlag for reguleringsplanen er det foretatt en foreløpig detaljprosjektering av vegen. Liavegen og Skredderbakken er dimensjonert med en total kjørebanebredde på 5,5 m og 0.25 m skulder på hver side. Fortauet har en bredde på 2.5 m pluss skulder på 0.25 m. Som dimensjonerende hastighet er benyttet 50 km/t. Ingen del av vegen har stigning over 10%. Minste horisontalradius er 50 m. Faktisk hastighetsgrense er 30 km/t. Det er vurdert ulike løsninger for krysset mellom Liavegen og Skredderbakken. Et rent T-kryss gir utilfredsstillende stigningsforhold i krysset. Hovedferdselsåren for både biltrafikk og gangtrafikk er Liavegen og opp Skredderbakken. Søndre del av Liavegen er i hovedsak gangveg kombinert med blindveg og adkomstveg til boliger. Det tas hensyn til at denne del av Liavegen skal kunne åpnes for gjennomkjøring som nødveg dersom hovedgata i sentrum skulle bli stengt. Planbeskrivelse 7

8 5.3. AREALBRUK Et vanskelig punkt i planen er krysset mellom Liavegen og Skredderbakken. Krysset er i dag utflytende og uoversiktlig. Fremlagte plan strammer opp veglinjen Liavegen Skredderbakken. Fortauet blir liggende inne på arealet til Solli hvor det allerede er trangt. Likeledes tas en liten bit av eiendommen GID 28/23. Ca. 10 m2. For øvrig skjer all arealutvidelse for fortauet mot boligtomter mot nord-øst. Totalt krever tiltaket m 2 tomteareal. Solli Store kjøretøy og utrykningskjøretøy trenger en større svingradius enn det krysset mellom Liavegen og Skredderbakken legger til rette for. Det kan også oppstå behov for en større trase gjennom krysset i ekstraordinære situasjoner der det er behov for å benytte denne vegen som hovedtrase fra Innbygda Det reguleres inn et opphøyd over kjørbart areal, som vist på figur. Arealet skal normalt ikke benyttes for personbiler. Overkjørbart areal i krysset Liavegen og Skredderbakken (markert med svart pil) Reguleringsplanen legger nå til rette for sammenhengende fortau mellom Skredderbakken 8 (svømmehall) og skoleområdet, via Liavegen. Langs Lundevegen er det ikke opparbeidet fortau, men det er gangveg mellom Solli og Antonsbakken Borettslag. Helt nord i planområdet, like sør for krysset mellom Liavegen og Lundevegen reguleres en parkeringsplass med innkjørsel fra Lundevegen og utkjørsel til Liavegen. Parkeringsbehovet er i forhold til både næringsvirksomhet i området, samt til skoleområdet og legesenter-/ helsestasjon. Ved eiendommen GID 26/389 hvor det i dag er et treningsstudio er det ønskelig å få regulert inn kantparkering. Denne blir ca 38 m lang og vil da gi plass til 6 biloppstillingsplasser. Kantparkering Planbeskrivelse 8

9 5.4. GANGVEGTRASE FRA LIAVEGEN TIL STORVEGEN I krysset Liavegen/Skredderbakken er det i dag en ståltrapp som forbinder Liavegen og Storvegen. Trappen er mye brukt og en viktig forbindelse mellom bebyggelsen og Trysil sentrum. Utformingen av trappen hindrer publikum i å benytte trappen på en fullverdig måte. Folk med nedsatt funksjonsevne, eldre og andre som har spesielle behov kan ha problemer knyttet til bruk av trappen. Det er også problematisk med snøbrøyting om vinteren, der manuell snømåking er nødvendig. Reguleringsplanen legger nå til rette for en ny gangvegtrase fra Liavegen til Storvegen, som erstatter dagens ståltrapp. Denne utformes med i utgangspunktet 2,5 meter bredde, med 0,25 meter skulder. Gangvegen har et stigningsforhold på 1:10,3 og er universelt utformet iht. Byggteknisk forskrift 8-7. For at brøytebiler skal kunne komme igjennom gangvegtraseen har den en breddeutvidelse på 0,5 meter i svingen, samt der hvor det er rekkverk. Gangvegtraseen vil påvirke eiendommene GID 28/17, 26/45 og 28/15 i liten grad. Utforming av gangvegtrase. Tegnforklaring: Gult = fylling/skjæring, Grått = gangveg, Grønt = rekkverk, Svart = støttemur Planbeskrivelse 9

10 5.5. GRUNNEIEROVERSIKT Foruten Trysil kommunes eiendommer, berøres private grunneiere slik: GID Hjemmelshaver Ca areal grunnerverv 26/380 Per Andersen 80 m 2 28/4 Solli Velforening 110 m 2 ( Oppdelt i 5 festeenheter) 28/23, 28/25 Øyvind Sandbakk/Gro Skaaret 15 m 2 29/27 Edith Holte 150 m 2 29/100 Tore Holte 140 m 2 26/267 Berit Kise 60 m 2 26/295 Berit Løchting 150 m 2 26/273 Kjellrun Alma Wilhelmsen 110 m 2 28/17 Kjell Kvernaas 10 m 2 26/45, 28/15 Anne og Eirik Halnes 15 m 2 6. MILJØ- OG SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 6.1. STØY Tiltaket vil ikke endre på trafikk- og kjøremønstret på en slik måte at støysituasjonene endres. En bedret linjeføring i krysset mellom Liavegen og Skredderbakken kan invitere til noe større hastighet på biltrafikk. Vegstrekningen er imidlertid regulert med maks tillatt hastighet på 30 km/t NATURMILJØ NATURMANGFOLDLOVEN Reguleringsområdet og tilstøtende områder er sjekkete ut i henhold til krav i naturmangfoldsloven 8. Tilgjengelige relevante kilder og databaser er sjekket ut. Vurdering: Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner. Arealer som tas i bruk til fortau berører i hovedsak opparbeidede boligtomtearealer. Verdifulle naturtyper eller områder for viktige arter eller palnater blir derfor ikke berørt. 9 føre-var prinsippet Vurdering. Vi mener å ha tilegnet oss tilstrekkelig kunnskap om hvilken virkning tiltaket kan for naturmiljøet. (Jf. vurderinger under 8). En kan ikke se at planen med dens arealbruk vil medføre risiko for skader på naturmangfoldet som krever tiltak økosystemtilnærming og samlet belastning Vurdering. Ikke relevant. Planbeskrivelse 10

11 11- Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Vurdering Ikke relevant. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vurdering Vil bli ivaretatt FRILUFTSINTERESSER Nye fortau med et tryggere trafikkbilde, kan bidra til økt bruk til mosjon og friluftsaktiviteter. Ny gangvegtrase vil også være et sterkt bidrag, spesielt vinterstid da eksisterende trapp er lite fremkommelig grunnet snø og is. Gangvegtraseen egner seg også godt for sykling LANDSKAPSPÅVIRKNING Tiltaket vil ikke gi store skjæringer og fyllinger som påvirker landskapsbildet negativt. Mur vil bli benyttet på tre plasser for å begrense skjæringsutslag. 7. RISIKO OG SÅRBARHET Det vises til sjekkliste under for vurderinger av risiko- og sårbarhet. Emne Naturgitte forhold Infrastruktur Forhold eller uønsket hendelse Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er området spesielt utsatt for sterk vind? Er området utsatt for flom i elv/ bekk? Er det radon i grunnen? Vil ukontrollerte hendelser på nærliggende vegnett utgjøre en risiko for området? Brannberedskap Omfatter området spesielt farlige anlegg? Vurdering Nei Merknad Overvannssystemet er dimensjonert i henhold til nye krav. Radonforekomster er ikke kartlagt. Planen legger ikke til rette for boligbygging. Det er bebyggelse langs vegene som kan gjøre området sårbart for trafikkuhell. Myke trafikanter sikres bedre med denne plan. Planbeskrivelse 11

12 Forurensing Har området tilstrekkelig brannvannforsyning? Adkomstrute for utrykningskjøretøy? Kan området forurense omgivelsene? Offentlig vannanlegg med brannvann. Omkjøringsmuligheter finnes. Ulovlig virksomhet Påvirker planen drikkevannskilder? Finnes det tilfredsstillende avløpsløsninger? Er området et sabotasje- og terrormål? Ja, og overvann er håndtert med overvannsledninger. 8. SAMLET VURDERING Tiltaket må betraktes som et trafikksikkerhetstiltak. Fortau langs Liavegen og Skredderbakken mellom Lundevegen og Skredderbakken 8 vil gi en betydelig tryggere situasjon for de myke trafikanter. Krysset mellom Liavegen og Skredderbakken blir strammete opp og blir mer oversiktlig og trafikksikkert. Planen gir flere parkeringsplasser ved Lundevegen/legesenteret og det legges til rette for kantparkering ved eiendommen 26/389. Ny gangvegtrase fra Liavegen til Storvegen erstatter dagens ståltrapp. Denne er mer brukervennlig, muliggjør brøyting med maskin og legger til rette for økt bruk gjennom både sykling og annen friluftsaktivitet. En kan ikke se at tiltaket medfører noen miljømessige negative konsekvenser. Planbeskrivelse 12