Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56 Fra: Erik Jønsson Sendt: 31. mai :39 Til: postkasse Emne: Sak 16/ og 16/1067/25 - Vinnesbruddet Det vises til saksbehandling etter klage i ovennevnte sak. Jeg ber om å få oversendt administrasjonens innstilling når denne er ferdig. Med vennlig hilsen Erik Jønsson advokat Jakob Kjødesvei 15, 5232 Paradis Mob

57

58

59

60 Sakshandsamar: Arild Knutsen Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1067/ 95 Dykkar referanse: Advokat Erik Jønsson Vår dato GBNR 78/4 - Vinnes - handsaming av klage av på vedtak av om mellombels dispensasjon - Fusa kommune ber om uttale Som kjent handsamar Fusa kommune klage dagsett på vedtak om mellombels dispensasjon for drift av Vinnesbruddet, gbnr. 78/4 i Fusa kommune. Klagen gjeld vedtak gjort av Utval for plan og miljø i Fusa kommune Klagarane i saka er representerte av Advokatfirmaet Harris DA, ved advokat Torhild Matterne Skoge, og Vinnesbruddet er representert av advokat Erik Jønsson. Dette likelydande brevet blir sendt begge advokatane. Kommunen føreset at advokatane sjølve orienterer klientane sine, jfr. forvaltningslova 12 tredje ledd. Det har i den seinare tid kome fram nye opplysingar i saka som kommunen ønskjer partane sitt syn på. Vi vil samstundes gje ei kort orientering om aktuelle problemstillingar i saka, slik at partane får best mogeleg grunnlag for uttalane sine. Kommunen ser det som viktig at saka blir handsama ut frå eit korrekt faktum. Det er i dag ein usikkerheit rundt faktiske forhold og ytterlegare sakshandsaming er nødvendig. Usikkerheita har samanheng med at partane har gitt avvikande opplysingar i saka, og at opplysingane til dels har kome uheldig seint fram. Vi legg ved til orientering kopi av brev frå Direktoratet frå mineralforvaltning dagsett Vidare legg vi ved kopi av brev frå advokat Jønsson dagsett I brevet gjev advokat Jønsson uttrykk for at det ikkje var nødvendig for Vinnesbruddet å søkja om mellombels dispensasjon frå arealdelen av kommuneplanen. Dette reiser spørsmål om Vinnesbruddet ønskjer å trekkja søknaden om dispensasjon. Vi ber Vinnesbruddet om å avklara dette. Som det går fram av brevet frå advokat Jønsson, vert det hevda at Vinnesbruddet har hatt ei nærare beskriven verksemd over mange år. Dersom klagarane er usamde i framstillinga, ber vi om å få deira kommentarar. Dersom klagarane meiner at den drift som har vore ved Vinnesbruddet ikkje er tilstrekkeleg til å bli sett på som etablert verksemd før kommunen sin arealplan vart vedteken, ber vi om å få ei rettsleg grunngjeving på kvifor dette ikkje kan reknast som tilstrekkeleg. Vinnesbruddet har i saka òg vore representert av Byggadministrasjon Harald Bjørndal as som i søknad om mellombels dispensasjon av blant anna skreiv: «Kommunen gav tidsavgrensa prøvedrift i 2001.» Kommunen har undersøkt arkivet og har foreløpig ikkje funne noko dokument som omhandlar prøvedrift i Vinnesbruddet i Det som er å finna i arkiva er dokument knytte til prøvedrift i tre år ved steinbrot i Djupvik på gbnr. 79/2. Vi ber om Vinnesbruddet sin kommentar til dette, og vi ber om dokumentasjon for det løyvet til prøvedrift som Vinnesbruddet hevdar at dei har hatt. Fusa kommune: Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

61 Vi ber særleg begge partar uttala seg om verksemdas omfang dei siste ti åra. Kommunen må vurdera om det i den situasjon som har oppstått er hensiktsmessig at kommunen gjev ein dispensasjon som set rammer for drifta ved Vinnesbruddet. Målet med desse rammene er at den etablerte drifta blir avgrensa på rimeleg måte av omsyn til naboane inntil reguleringsplanen for Vinnesbruddet er ferdig handsama. Kommunen ber om partanes syn på dette. Klagarane ber at kommunen tek klagen til følgje slik at vedtaket vert endra og søknaden om dispensasjon vert avslege og at kommunen i tillegg legg ned forbod mot verksemda. Under føresetnad av at kommunen gjev klagar medhald, men ikkje legg ned forbod mot verksemda, ber vi om partane sitt synspunkt på om det bør setjast i verk tiltak etter reglane i lov om folkehelsearbeid kapittel 3. Vi ber om uttale innan 14 dagar. Helsing Arild Knutsen sakshandsamar Gunn Sissel Teigen spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Vedlegg: GBNR 78/4 - Vinnes - Vinnesbruddet - Tilsvar til klage fra adv fa Harris Oversendingsmail Bilag 1: Brev til Direktoratet for mineralforvaltning - Søknad om driftskonsesjon Bilag 2: Brev til Direktoratet for mineralforvaltning Vedrørende Vinnesbruddet Bilag 3: Brev til Direktoratet for mineralforvaltning - Søknad om drift inntil konsesjonssøknad er avgjort Avisutklipp Bilag 6: Vedlegg til tilbod på grunnarbeid datert 27/ Bilag 7: Brev til Bodø flystasjon datert 22/ Bilag 8: Brev frå Accountor datert 9/ Bilag 9: Attest datert 3/ Bilag 10: Bekreftelse på arbeidsforhold 4/ Bilag 11: Bekreftelse på generasjonsskifte datert 1/ Bilag 12: Attest datert 9/ Bilag 13: Faktura datert 1/ Bilag 4: Eiendomsregisteret Vedlegg til søknad om driftskonsesjon - motteke GBNR 78/4 - Vinnes - Oversending av vedtak frå Direktoratet for mineralforvaltning - Vinnesbruddet Side 2 av 3

62 Vedlegg: Oversendingsmail Vedtak om utsatt frist for oppfyllelse av kravet om driftskonsesjon for Vinnesbruddet Kopi til: Klaus Melf Mottakar: Advokat Erik Jønsson Advokatfirmaet Harris DA Postboks 4115 Sandviken 5835 BERGEN Side 3 av 3

63 Fra: Erik Jønsson Sendt: 19. januar :46 Til: postkasse Emne: Sak 16/179-16/ Vinnesbruddet - Tilsvar til klage fra adv fa Harris Vedlegg: pdf; pdf; pdf; pdf; IMG_7637.jpg; pdf; pdf; pdf; pdf; pdf; pdf; pdf; pdf; pdf Vedlagt oversendes tilsvar til klage, med vedlegg. Brevet med bilag sendes også pr post. Selve tilsvaret er den første PDF'en. Det øvrige er bilag. Bilag 4 ligger som siste PDF. Med vennlig hilsen Erik Jønsson advokat Jakob Kjødesvei 15, 5232 Paradis Tel Faks Mob

64

65

66 Nils Petter Vindenes (enkeltpersonforetak) Tuft STRANDVIK Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Vedtak om utsatt frist for oppfyllelse av kravet om driftskonsesjon for Vinnesbruddet Nils Petter Vindenes Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til søknad om driftskonsesjon datert 7. februar I henhold til mineralloven 69 nr. 6, skal dere i utgangspunktet ha driftskonsesjon for uttaket senest Vi fatter derfor følgende vedtak: Driften i Vinnesbruddet kan fortsette i henhold til overgangsordningen i mineralloven 69 nr. 6 også etter Utsatt frist gjelder til konsesjonsvedtak er truffet, eller i tilfelle konsesjonsvedtak ikke treffes, frem til DMF har fattet vedtak om å avslutte saken. Slik forlengelse berører ikke direktoratets alminnelige adgang til å iverksette tilsyn og sanksjoner etter mineralloven kapitler 11 og 12. DMF gjør oppmerksom på at drift kan være avhengig av tillatelse fra andre offentlige myndigheter, f. eks. tillatelse etter plan- og bygningslov, forurensningslov e.l. Tiltakshaver må selv sørge for at slike tillatelser er på plass. Vedtaket om utsatt frist er et enkeltvedtak som kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningslovens kapitel VI. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtaket er kommet frem. Klagen stiles til Nærings- og fiskeridepartementet, men sendes til Direktoratet for mineralforvaltning. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på

67 Vennlig hilsen Maria Lauritzen seniorrådgiver Marit Mia Bjørnstad rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Marit Mia Bjørnstad Mottakere: Nils Petter Vindenes (enkeltpersonforetak) Kopi til: Tuft STRANDVIK 2

68 Fra: Erik Jønsson Sendt: 9. mars :53 Til: postkasse Emne: Sak 16/ og 16/1067/25 - Vinnesbruddet Vedlegg: pdf; Vedtak om utsatt frist for oppfyllelse av kravet om driftskon...docx Vedlagt oversendes brev herfra, medfølgende vedtak fra Direktoratet for mineralforvaltning vedrørende fortsatt drift i Vinnesbruddet. Med vennlig hilsen Erik Jønsson advokat Jakob Kjødesvei 15, 5232 Paradis

69 Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN D ato: Vår ref : 16/ D eres ref : Svar på spørsmål vedrørende drift i Vinnebruddet i Fusa kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFTDNBANOKK IBANNO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Di rektoratet for mineralforvaltning med Bergmeister en for Svalbard (DMF) viser til e - pos t datert DMF behandlar søknader om driftskonsesjon etter minerallova. I følgje minerallova 43 er alle uttak av naturstein konsesjonspliktig. Det vil si at drivar av Vinnesbruddet må ha ein driftskonsesjon i medhald av minerallova. Drivarar som ventar på å få si n søknad om driftskonsesjon behandla kan få høve til å drive på overgangsordning etter minerallova 69 nr.6. DMF praktiserer moglegheita til å forlenge fristen på 5 år slik loven gir anvisning på: «Ved lovens ikrafttredelse skal drivere på mineralressurs som ikke faller inn under nr. 5 sende melding og driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning. Igangværende drift på mineralressurser som ikke faller inn under nr. 5 skal innen fem år fra lovens ikrafttredelse oppfylle kravene i 43. Direktoratet for mineralforvaltning kan i det enkelte tilfelle fravike denne tidsfristen.» Vinnesbruddet AS var ikkje drivar på mineralressursen i Vinnesbruddet ved lovens ikrafttredelse, og gis såleis ikkje høve til drift på overgangsordninga etter minerallova. Sam stundes var det drift i Vinnesbruddet ved lovens ikrafttredelse, og det er uklart for DMF kven som etter minerallova er å sjå på som rettmessig drivar av brotet. DMF er no inne i ein prosess kor vi utredar problemstillinga skissert ovanfor. Vi avventar p er 30. januar 2017 tilbakemelding frå drivar. Svaret vil vera av betydning for om drifta ved Vinnesbruddet vil vera i medhald av minerallova 69 nr. 6 eller ikkje. For nærmare informasjon om minerallova med tilhøyrande forskrifter, sjå heimesia vår på Med helsing

70 Maria Lauritzen Seniorrådgjevar Marit Mia Bjørnstad rådgjevar Dokumentet er elektronisk signert og har difor ikkje handskrivne signaturar. Sakshandsamar: Marit Mia Bjørnstad Mottakarar: Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Kopi til: 2

71 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1067/ 52 Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune Vår dato Gbnr. 78/4 Vinnes oversendingsbrev av politisk vedtak i Fusa kommune for klagevurdering Vedlagt fylgjer vedtak og saksframlegg i sak i Utval for plan og miljø, for eventuell klagevurdering. Vedtaket vart fatta av eit einstemmig utval den Klagefrist er 3 veker. Helsing Jan Egil Leirstein plan- og bygningssjef Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Vedlegg: GBNR 78/4 - Vinnes - søknad om mellombels dispensasjon til drift i steinbrot - Vinnesbruddet Oppheving- Byggesak - Fusa - Gnr 78 Bnr 7 - Vinnes - Drift i Vinnesbruddet Rapport - støyfaglig vurdering Vinnesbruddet Vinnesbruddet, søkn.midlertidig disp.brev Nabovarsel m vedl. sendt GBNR 78/4 - Vinnes - Søknad om midlertidig dispensasjon EDOCS Signert brev til Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Fusa kommune: Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

72

73

74

75

76

77

78

79

80 Forslag til planprogram REVISJON Detaljregulering Vinnesbruddet Del av Gbnr 78/4 Fusa kommune Planid.: Revidert PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Pb EIKELANDSOSEN - Tlf.: E-post:post@byggadmin.no

81 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet Føremål med planprogrammet Konsekvensutgreiing(KU) Organisering av planarbeidet Avgrensing av planområdet Beskriving av planområdet Planstatus Historikk og prøvedrift Drift på nærliggjande areal Beskriving av planområdet under drift Beskriving av området etter avslutta drift Overordna retningslinjer Tema Nabotilhøve og avbøtande tiltak Tilbakeføring av areal Naturmangfald Strandsone Kjerneområde for landbruk Transport Forureining Avrenning og flaum Kulturminne Barn og unge Folkehelse Landskap Utreiingsprogram Informasjon og medverknad

82 9. Framdriftsplan Medverknad Vedlegg 1: Støyfagleg rapport frå Sweco Vedlegg 2: Norges Geologiske undersøkelser. Natursteindatabasen. Forekomstområde Djupvika. 3

83 1. Bakgrunn for planarbeidet Historikk Elias Vindenes starta bruddet på vinnes i 1964, og dreiv dette fram til sin død i Sannsynlegvis var det drift på denne staden i lang tid forut for «Vinnesbruddet». Dette relaterer seg til funn av gamle borehòl. Frå 1984 var sonen hans Nils Petter Vindenes med i arbeid i bruddet. Tilknytta bruddet var det fram til 2001, to foretak, hhv. Elias Vindenes Maskinstasjon AS. Frå 70-talet og fram til 1986 hadde Elias Vindenes 13 mann i arbeid som dreiv bergverksdrift og nytta stein frå Vinnesbruddet. Nils Petter Vindenes heldt fram med drifta i bruddet etter at faren døydde, og har dreve bruddet like fram til ordre om driftsstans med virkning frå fredag 16. september Drifta i Vinnesbruddet har pågått samanhengande sidan Påstandar frå naboar om at det har vore stopp i bruddet vert avvist som grunnlaust og er sett fram utan nokon form for dokumentasjon. Fusa kommune er godt kjent med drifta i Vinnesbruddet. Fusa kommune har sjølv opp gjennom åra fått henta ut vesentlege mengder med stein frå Vinnesbruddet. Paradoksalt har det også vore levert stein til bortimot samtlege av dei som står bak klagene mot Vinnesbruddet. Vinnesbruddet har opp igjennom åra levert stein til veiprosjekt i regi av Fusa kommune og Statens vegvesen. So seint som vinteren/våren 2016 blei det levert ca m 3 stein til Fusa kommune i samband med gangvei ved Frank Mohn. Ein gjennomgang av rekneskap m.a. for 2009 og 2010, viser 2009 uttak: m 3 og 2010 uttak: m 3. Hensikta med planarbeidet er å leggja til rette for masseuttak med føremål å ta ut m 3 massar over tid frå heile området innafor planavgrensinga. Tiltakshavar ønskjer å ta ut murestein med høg grad av bearbeiding frå steinbruddet. Det vert antyda 5 6 arbeidsplassar, med total sysselsetjing 9 arbeidsplassar Føremål med planprogrammet Føremål med planprogrammet er beskrive i PBL 4-1, og i forskrift om konsekvensutgreiing 6. For alle planar som vert omfatta av forskrifta, skal det vedtakast eit planprogram som skal leggjast til grunn for planarbeidet og konsekvensutgreiinga. Føremålet er å få fastlagt emne som treng merksemd, og som kan vera kritiske i høve til tiltaket. Planprogrammet skal klargjere og ta med kjent kunnskap, og få fram behov for nye utreiingar. 4

84 1.2. Konsekvensutgreiing(KU) Forskrift om konsekvensutgreiing for planar etter plan- og bygningslova skal sikre at omsynet til miljø og samfunn vert tatt i betraktning under forberedelsen av planar, når det takast stilling til om, og på kva vilkår planar kan gjennomførast. Vurderinga er gjort på bakgrunn av forskrift om konsekvensutgreiingar 3 bokstav c, der det står at reguleringsplanar for tiltak i vedlegg II skal vurderast etter vedlegg III. 3 bokstav c gjeld ikkje for område som er tilfredstillande utgreidd på overordna plannivå, og der reguleringsplanen er i samsvar med overordna plan. Det er, på tross av at området ligg i arealdelen til kommunen, ikkje utarbeidd tidlegare konsekvensutgreiingar av planområdet. Dette vart vidareført frå eldre arealplan. Det er heller ikkje heilt samsvar mellom den føreslegne planavgrensinga og overordna plan, sjå avsnitt om planavgrensing. Forslagstiller vurderer at detaljregulering for Vinnesbruddet fell inn under krav om konsekvensutgreiing. 2. Organisering av planarbeidet - Kommunen er ansvarleg myndigheit - Nils Petter Vindenes, Vinnesbruddet AS og OS Naturstein industri AS er tiltakshavarar - Byggadministrasjonen Harald Bjørndal AS er ansvarleg for utarbeiding av planprogram, konsekvensutgreiing og reguleringsplan med planomtale og vedtekter. 5

85 3. Avgrensing av planområdet Planområdet er avgrensa til å omfatte eit samla areal på 38 daa. Dette er eit dobbelt så stort område enn det som er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen(19 daa). Kommunen er positive til at eit større område vert regulert. Utvida planavgrensing er avklart i oppstartmøte Fig. 1 Planavgrensinga omfattar eit større område enn det området som er eatt av til råstoffutvinning i kommuneplanen. 6

86 4. Beskriving av planområdet Området er sørvendt. Kollen og området rundt er lett skogkledd med furuskog. I sør grensar området til FV122, i vest til dyrka mark og til nokre bustader i aust Planstatus Halvparten av området (19 daa) er satt av til mineralutvinning i arealdelen til kommuneplanen i Fusa kommune. Den andre halvparten har planformål LNF. Området berører 100-metersbeltet i strandsona og kjerneområde for landbruk Historikk og prøvedrift Uttak av stein i brotet vart starta i Kommunen gav tidsavgrensa prøvedrift i Brotet har vore i drift fram til Det har vore utfordringar mellom arealbruk og støy for nærliggjande bustader og hytter, spesielt i forhold til driftstider. I dag er det drift øvst i planområdet, innafor det som sett av til råstoffutvinning i arealdelen til kommuneplanen. Det har ikkje tidlegare vore fastsett tider for drift, eller avklart storleik på uttaksområdet. Tiltakshavar ønskjer med denne planen å fastsetje rammer for vidare drift i ein reguleringsplan for området. Fig 2. Foto fått via Ambita/Infoland

87 4.3. Drift på nærliggjande areal Det har vore masseuttak på eit areal vest for planområdet tidlegare(raudt omriss på kartet under). Dette området er no opparbeida til dyrka mark og vert nytta til grasproduksjon. Ein ønskjer ei liknande løysing på det nye området når driften vert avslutta. Fig 3. kartlink: Fonnakart. Kommuneplanens arealdel viser hytteområdet i sørvest, omsynssone for Vinnesleiro fuglereservat og kjerneområde landbruk i vest, planformål råstoffutvinning i sjølve planområdet, og LNF på kringliggjande areal. Det ligg fleire område som er satt av til råstoffutvinning aust og nord for planområdet, men det er ikkje ønskje om drift på desse Beskriving av planområdet under drift Uttak av murestein og vrakstein ned til nivå med FV122. Det vert etablert ein voll mot vegen. Heile kollen vert fjerna frå sørvest og litt etter litt lagt tilbake som fullgod slåttemark. I dag blir uttaket drive frå midten av området, innanfor det som i kommuneplanen er godkjent som Mineralforekomst. I sør langs Fv 122 er det teke ute ein del m.a. av Statens vegvesen. Når reguleringsplanen er godkjent, vil uttaket starta frå sørvest med gradvis pålegging av jord og tilbakeføring til god grasmark. Norges Geologiske Undersøkelser har i faktaark generert registrert: Blokkstein av Gneis. Datablada er ein del av dette planprogrammet. Planlagt uttaksmengde m 3 med ca 35% vrakstein. Planlagt markedsandel ca 15% Beskriving av området etter avslutta drift Etter uttaksperioden er ferdig skal området opparbeidast som landbruksareal. Området vert forma til naturlig avrunda terreng som kan nyttast til grasproduksjon. målet er at arealet skal framstå så naturleg som mogeleg i framtida. 8

88 5. Overordna retningslinjer - Kommuneplan - KU-retningslinjer - Direktoratet for mineralforvaltning 6. Tema I konsekvensutredninga skal det behandlast tema som treng spesiell oppmerksomheit. Temamengde skal begrensast. Alle tema, òg dei som ikkje treng spesiell oppmerksomheit blir omtala i den obligatoriske planomtalen som saman med KU-en er ein del av detaljreguleringsplan-materiellet. Mellom anna er ein generell ROS-analyse vist og behandla i planomtalen Nabotilhøve og avbøtande tiltak Det er eit regulert hytteområde(osphovda) sør for planområdet og FV122, og et ligg bustader tett til området i aust. Området grensar til FV122 i sør, og skal ha avkøyring direkte til denne. Det er ingen direkte arealkonfliktar innafor planområdet. Fastsette tidsrammer for drift, og type drift til ulike tider, er viktig for å oppnå forutsigbarheit, rundt forventningar til mellom anna støy, støv og trafikk for alle brukarar i området. Det er ønskjeleg å bygge ein voll mot FV122 i sør for å skjerme uttaksområdet og sår i terrenget. Avbøtande tiltak skal utreiast i KU (td. demping av støy, driftstider, støv osv) 6.2. Tilbakeføring av areal Det skal utarbeidast ein plan for korleis arealet vert sett i stand etter at drifta opphøyrer. Ein ser for seg at arealet då kan tilretteleggjast for grasproduksjon og som turområde med ein rasteplass eller utsiktpunkt i høgda. Ein slik plan for tilbakeføring skal vera del av planomtalen, illustrerast og gjerast juridisk bindande igjennom føresegn til planen Naturmangfald Omsynssone for Vinnesleiro fuglereservat stoppar på andre side av FV122, og tiltaket ligg i god avstand frå verneområdet. Det er foretatt søk i naturbase, og det er ikkje registrert sårbare artar i området. 9

89 6.4. Strandsone Planområdet berører så vidt 100-beltet langs strandsona i sør. Funksjonell strandsone er kartlagt i 2013 i samband med utarbeiding av arealplan for Fusa kommune, og følgjer sørsida av FV122 og sør langs plangrensa til hyttefeltet. Området vurderast derfor til å ikkje berøre strandsona i særleg grad. Fig 4. Utsnitt frå rapport om funksjonell strandsonekartlegging (2013). Planområdet er lokalisert med svart omriss. Kartet viser at området er berørt av mellom anna kartlegging av kjerneområde for landbruk(2008, tatt inn i KPA som omsynssone i 2015), funksjonell strandsone, 100- metersbeltet og artfunksjonsområde B(beiteområde for hjort) Kjerneområde for landbruk Området er delvis omfatta av kjerneområde for landbruk i sørvest. Kjerneområda vart tekne inn i arealplan for Fusa kommune i 2015, og er vist der som omsynssoner. Det er positivt at området skal nyttast til landbruk ved avslutta drift. 10

90 6.6. Transport Det er godkjend midlertidig løyve til avkøyring ut på FV122 søraust i planområdet som vist på kart under. Det er ønskjeleg å ta ytterlegare stilling til transport og høve til utkøyring i området i samarbeid med Statens Vegvesen. Fig 5. Kart som viser godkjent avkøyrsle aust i planområdet 6.7. Forureining - Støy frå anleggsmaskinar, boring, saging og kløyving av stein. Støyfagleg vurdering utarbeidd av Sweco datert , viser at innanfor gul sone som er ei grensesone for krav om tiltak, ligg det 3 eigedomar: Strandvikvegen 147, 152 og 166. Sweco har skissert tiltak for å dempa belastninga, som for ei driftstid frå 0700 til 1900 er: - Berre 4 timar boring - Berre 8 timar driftstid for behandling av stein, inkludert pigging. - Det er òg skissert bygging av vollar og tiltak mot lydreflektering. Med steinbròtet i full drift vil Sweco gjennom målingar laga nytt støykart. Sweco sin støyfaglege vurdering av ligg ved dette planprogrammet. 11

91 Fig 6. Kart som viser støy i planområdet - Støv prosedyre for støvbekjemping skal framvisast - Drift (transport, maskin osb) akutt oljelekkasje frå bilar og maskiner vert handtert med oljebark og fiberdukansorbenter Avrenning og flaum Det er ingen elvar eller store bekkar innafor området. Området består av naturlege og ikkje forureina masser Kulturminne Fylkeskommunen skriv til planprogrammet Kulturminne og kulturmiljø Ut frå våre arkiv er det ikkje kjende automatisk freda kulturminne innanfor planområdet. Området rett vest-sørvest for noverande steinuttak har vore synfare tidlegare i samband med andre plansaker. Vi har difor ingen vidare merknader på noverande stadium i planprosessen. 12

92 6.10. Barn og unge Uttaksområdet ligg mot sør og sørvest langs Fv 122. Nord i området går ein traktorveg som er litt brukt som turveg. Det er ikkje lagt opp til at uttaksområdet vert inngjerda. Langs fylkesvegen i sør vert det lagt opp ein voll. Sikringstiltak må beskrivast i detalj Folkehelse Frå eit folkehelseperspektiv for omgjevnaden er det støy, støv og transport, som er viktige parameter. I støyrapport frå Sweco vil det innanfor ei gul sone liggja 3 bustadar: Strandvikvegen 147, 152 og 166. Sweco har skissert tiltak for å dempa belastning, som for ei driftstid frå 0700 kl 1900, er berre 4 t boring, og berre 8 t for driftstid-behandling av stein inkludert pigging. Figur 7 Kart som viser støy i planområdet Når drifta no er godt i gang igjen, vil Sweco laga støysonekart på grunnlag av målingar. Det skal vedleggjast prosedyre for støvhandtering i KU-rapportn. Godkjent planprogram med støyrapport vert oversendt Kommunelegen. Transport: ÅDT (årsdøgntrafikken) i området er oppgitt til 600 einingar med ca 10% andel tunge kjøretøy. Uttak av stein vil representere 2-5 lass pr. dag. Folkehelseperspektiv må utredast i KU-en. 13

93 6.12. Landskap Uttaksområdet er ein åskam mot Fv 122 med ein høgdeskilnad på ca 20 m. Med unntak av området som er teke i bruk, er landskapet skogkledd furuskog. Figur 8 Kart som viser planområde med furuskog Driftsplan forutset uttak frå sørvest i høgde med fylkesvegen, stigande bakover mot nordaust. Ferdig utteke område blir lagt tilbake som grasmark med kvalitetar som vist for utteke område vestanfor. Med antatt totalt uttaksmengde på ca m 3 fast fjell, og eit årleg uttak på ca m 3, vil landskapsendringa gå over tid. 14

94 7. Utreiingsprogram Utreiing vil gå parallelt med arbeidet, og vera integrert i dette. Godkjent planprogram og konsekvensutgreiing av planområdet er grunnlag for utarbeiding av plankart, føresegner og planomtale i planframlegget. 7.2 Emne til vurdering Utredning Beskrive A Biologisk mangfald X B Transport X C Innsyn og forhold til nabo X D Avrenning forurensing X E Tilbakeføring til landbruk X F Støy X G Støv X H Akutt forurensing frå bilar og maskiner X I Kulturminne X J Barn og unge X K Folkehelse X L Landskap X M 0-alternativet X Utredning: At det skal bearbeidast med innhenta informasjon. Beskrive: Beskrive og gjennomarbeida kjend informasjon. 8. Informasjon og medverknad Dagens situasjon og tiltakets verknad er beskrive så langt det er kjent i planprogrammet. Det er gjort greie for tilhøve og tema der det fortsatt er usikkerheit eller behov for ytterlegare dokumentasjon. Planprogrammet skal liggje på høyring og til offentleg ettersyn i 6 veker etter første politiske handsaming. Planprogrammet skal sørgje for at alle berørte partar får god informasjon. Alle innkomne uttalar til planprogrammet vert vurdert og kommentert i det vidare planarbeidet. 15

95 Planprosessen 1 Utarbeiding av planprogram politisk vedtak, høyring og offentleg ettersyn 2 Vurdering av merknadar og uttalar politisk vedtak, fastsetting av planprogram 3a 3b Medverknad. Allmannamøte etter at Sweco har laga støykart på grunnlag av målingar. Utarbeiding av planframlegg med konsekvensutgreiing, planomtale og føresegner. 4 Planframlegg med konsekvensutgreiing, planomtale og føresegner vert meldt opp til politisk handsaming og lagt ut på høyring og til offentleg ettersyn. 5 Handsaming av merknader, og vedtak av planframlegg 9. Framdriftsplan Forslag til framdrift: - Politisk behandling og utlegging av planprogram Utlegging 6 veker - Justering og bearbeiding av merknadar til godkjenning av planprogram Utarbeiding av KU, planskildring, plan, illustrasjonsplan og vedtekter til innlevering mars Utlegging til offentleg høyring - Kommunestyregodkjenning sept

96 10. Medverknad DETALJREGULERING VINNESBRUDDET Oppstartmelding med forslag til planprogram GJENNOMGANG AV INNKOMNE MERKNADAR 1. Statens Vegvesen 1 Løyvet er gjeve i samhøve med Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler frå offentlig veg gitt av Vegdirektoratet og Forskrift og retningslinjer for behandling av avkjørselssaker for riksveg gitt av Samferdselsdepartementet Løyvet gjeld kun for den staden som er nemnt, og i samsvar med innsendt skisse datert , og vedlagde «Krav til utforming av avkøyrsle». 3. Løyvet gjeld for dette/desse føremål(a): tilkomst til steinbrot. 4. Eigaren eller brukaren av avkøyrsla som løyvet gjeld for, har ansvar for at frisikt og andre krav til avkøyrsla til kvar tid er oppfylt, jf. Veglova 43. Dersom ikkje dette skjer, kan avkøyrsleløyvet bli trekt tilbake. 5. Det må opparbeidast tilfredstillande snu- og manøvreringsareal inne på eigen eigedom slik at ein unngår rygging ut på offentleg veg. 6. Løyvet gjeld kun tilknytingspunktet til fylkesvegen. Privatrettslege tilhøve med omsyn til nabo- og eigedomstilhøve knytt til bruk og opparbeiding av avkøyrsle, frisiktsoner og tilkomstveg må søkaren sjølv ivareta og skaffe seg rett til. Slike rettar bør tinglysast. 7. Fører avkøyrsla over veggrøft, må det leggast stikkrenne med diameter på minst 300 mm og i tilstrekkeleg lengde, sjå vedlegg Krav til utforming av privat avkøyrsle. 8. Før arbeid vert sett i gang på7ved offentleg veg, skal det utarbeidast ein arbeidsvarslingsplan. Denne planen skal godkjennast av Statens vegvesen. 9. Så snart avkøyrsla er bygd må vedlagde skjema «Melding om opparbeida/nybygd/endra avkjørsel» underskrivast og returnerast. 10. Opparbeida avkøyrsle skal vere godkjend av Statens vegvesen før øvrige byggearbeid vert sett i gang/igangsettingsløyve blir gjeve. Endeleg godkjenning vil bli sendt til søkar med kopi til kommunen 11. Løyvet fell bort dersom ikkje arbeidet med avkøyrsla er sett i gang innan tre 3 år etter at løyvet er gitt. 17

97 Tiltakshavar: Dette er bra og greitt å forhalda seg til. Dersom det i planarbeidet kjem fram sterke behov for innkjøring frå vest, får dette bli teke opp og behandla i reguleringsplanen på vanleg måte. 2 Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen si vurdering Planlegging i strid med arealdelen til kommuneplanen Arealdelen til kommuneplanen angir hovudtrekka i arealdisponeringa, samt viktige omsyn som skal takast vare på ved disponering av areala, jf. pbl andre ledd. Dersom LNFområde skal leggjast ut til masseuttaksområde, bør det fortrinnsvis skje gjennom overordna planlegging. I dette området er det tydeleg avklara kva område som kan byggjast ut og ikkje. Regulering til masseuttaksområde utfordrar dermed gjeldande kommuneplan som styringsverktøy for utvikling av kommunen. Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til planlegging i strid med overordna plan. Private planforslag skal følgje opp hovudtrekk og føringar i overordna planar, jf. pbl Vi minner om at dersom forslag til detaljregulering ikkje er i samsvar med arealdelen til kommuneplanen, kan kommunen la vera å fremje forslaget på dette grunnlaget. Konsekvensutgreiinga må uansett vurdere alternativ lokalisering for utbygginga, jf. KUforskrifta 7 tredje ledd. Planprogrammet Det går fram av pbl. 4-1 at planprogrammet skal gjera greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar og opplegget for medverknad, spesielt i forhold til grupper som planforslaget særleg vedkjem. Det skal også gjerast greie for dei alternativ som skal vurderast og behovet for utgreiingar. Fylkesmannen si vurdering er at planprogrammet er uklart og lite detaljert på fleire punkt. Dette gjer at det vert vanskeleg å komme med konkrete innspel på eit tidleg tidspunkt. Planlagte tiltak skal i planprogrammet vurderast opp mot dei overordna nasjonale og regionale retningslinjene som gjeld. Vi kan ikkje sjå at dette er gjort på ein god måte. Fylkesmannen minner om at statlege retningslinjer skal leggjast til grunn ved planlegging etter plan- og bygningslova (pbl.) 6-2 andre ledd. Relevante statlege retningslinjer bør nemnast under punkt 5 i planprogrammet og relevante problemstillingar bør drøftast. Fylkesmannen meiner at tema som barn og unge, folkehelse, landskap, forureining og medverknad må komme tydelegare fram i planprogrammet og i den vidare prosessen. Vi viser også til uttale frå Hordaland Fylkeskommune datert , som vi slutter oss til. ROS-analyse Kommunane skal fremja samfunnstryggleik i si planlegging, jf. plan- og bygningslova (pbl.) 3-1 bokstav h. Pbl. 4-3 set difor krav om utarbeiding av ROS-analyse i alle plansaker, samt krav til handtering av risiko i plan. ROS-analysen skal visa risiko og sårbarheit som har 18

98 verknad for spørsmålet om arealet er eigna til utbygging, og eventuelle i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Teknisk forskrift (TEK 10) definerer kva som er akseptabel risiko for flaum og skred. Akseptkriteria for anna type risiko må definerast av kommunen. Fylkesmannen legg til grunn at akseptkriteria må vera minst like strenge som for flaum og skred. Alle risikohøve skal merkast på plankartet med omsynssone. Krav til risikoreduserande tiltak skal gå fram av planføresegnene. Barn og unge Rikspolitiske retningslinjer av og rundskriv T-2708 stiller krav til ivaretaking av barn og unge sine interesser i planprosessen. Kommunen skal organisera planprosessen slik at ulike grupper av barn og unge får høve til å delta, og slik at synspunkt som gjeld barn kjem fram og vert ein del av prosessen. Vi viser elles til temarettleiar T-1513 om barn og unge og planlegging etter plan- og bygningslova. Folkehelse Alle planar skal fremma befolkninga si helse og motverka sosiale helseforskjellar, jf. pbl. 3-1 bokstav f. Planlegginga skal vere helsefremjande gjennom å fremje faktorar som styrkjer helsa og livskvaliteten, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova 4. Eit sentralt element i folkehelsesatsinga er å sikre barn og unge gode oppveksttilhøve, jf. pbl 3-1 bokstav e og regional plan for folkehelse Støy Retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging skal leggast til grunn i kommunane si planlegging. Der kjem fram at alle nye reguleringsplanar bør visa støysonekart som er tilgjengelege innanfor planområdet på eigna måte. Dersom det er fastsett omsynssoner i kommuneplanen skal desse leggast til grunn for utarbeiding av reguleringsplanar. Der er vidare krav til at ein så tidleg som mogleg i planprosessen skal gjera støyfaglege utgreiingar, der støynivå vert talfesta i tabell og /eller i berekningspunkt i kart for representative høgder (t.d. ved fasadar og uteopphaldsareal). Vi viser elles til dei anbefalte støygrensene som går fram av tabell 3 i retningslinjene. Luftforureining Retningslinje T-1520/2012 om behandling av luftkvalitet i arealplanlegging har som mål å førebygga og reduserer lokal luftforureining gjennom god arealplanlegging. Retningslinjene har anbefalte grenser for luftforureining som skal leggast til grunn ved planlegging av nye verksemder eller ny utbygging eller utviding av eksisterande verksemd eller utbyggingsområde. 19

99 Landskap Vi kan ikkje sjå at temaet landskap er nemnd i planprogrammet. Ved uttak av så mykje massar som det er lagt opp til her, er landskap eit tema som må greiast ut om. Fjernverknaden av tiltaket under uttak og etter bør vere eit tema. Det bør også lagast ein landskapsplan. Naturmangfald Vi minner vidare om at dei konsekvensane reguleringsplanen har for endra arealbruk skal vurderast i høve til naturmangfaldet, og at dette må kome tydeleg fram i planarbeidet, jf. naturmangfaldlova 7 til 12. Medverknad Alle som fremmer eit planforslag skal legge til rette for god medverknad i planprosessen, jf. pbl Kommunen har eit særleg ansvar for å sikra at barn og 7unge og andre som treng spesiell tilrettelegging får delta i planarbeidet etter rundskriv %-2/08 om barn og planlegging. Planprogrammet er lite detaljert på korleis ein skal sikra tilstrekkeleg medverknad. Fylkesmannen meiner at dette bør konkretiserast. På nettsida kan ein hente nytting tips til planlegging. For å sikra god framdrift i planprosessane stiller fylkesmannen gjerne på møter saman med kommunen dersom det er ønskjeleg for å avklara vesentlege regionale og nasjonale interesser tidleg i planarbeidet. Tiltakshavar: Vinnesbruddet AS Nils Petter Vindenes Elias Vindenes, har samanhengande drive steinuttak frå naboområde og dette området frå Planprogrammet er no bearbeidd ut frå merknadar frå Fylkesmann og Fylkeskommunen. Støyrapport er utarbeidd Sweco og vert ein del av planprogrammet Frå naboområde i vest er uttak avslutta, og området er tilbakeført til topp kvalitet grasmark. Uttaksområde for råstoffutvinning vist i ny kommuneplan, er berre vidareført frå førre kommuneplan utan realitetsvurdering. Det vart i 2007 arbeidd med ein plan for same område som no er omsøkt. Denne planen vart ikkje ferdigbehandla. Det er ulogisk å skjære ned eit krater på ca 20 m høgde og la ein «skalk» i sørvest stå att. Fylkesmannen skriv m.a.: Konsekvensutgreiinga må uansett vurdere alternativ lokalisering for utbygginga, jf. KU-forskrifta 7 tredje ledd. I forskrifta 9-7. ledd står: «Forhold som er tilfredstillende utredet i overordnet plan herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, skal ikke utredes på nytt.» Me forutset at når området er lagd inn i kommuneplanen er lokalisering tilfredstillande utreda. 20

100 Me oppfattar merknadane frå fylkesmannen som generelle. Merknadane skil ikkje mellom kva emne som skal inn i KU-en og kva emne som det er nok å behandle i planomtale. I ein KU-skal det behandlast emne som treng spesiell oppmerksomheit. Alle emne skal omtalast i planomtalen. 3 Fylkeskommunen Vurdering og innspel Relevante planfaglege innspel Det er positivt at det vert utarbeidd detaljregulering for Vinnesbruddet. Dette vil vera eit viktig grunnlag for lokal næringsverksemd og vil medverka til gode løysingar for drift og arealforvalting. Men det er uheldig at ein no legg opp til å regulera eit areal som i stor grad avvik frå nyleg vedteken kommuneplan! Det vart gjort ein omfattande prosess med innspel, medverknad og konsekvensutgreiing, før kommunestyret gjorde vedtak av ny arealdel. Gjennom denne prosessen var ulike interesser vegd opp mot kvarandre, regionale og statlege organ deltok og avklara sine interesser og ulike partar fekk avklart kva som er framtidige rammevilkår. Dette gjeld generelt, og konkret for område rundt Vinnesbruddet. Plan og bygningslova legg dessutan til grunn at samfunn og arealbruk skal utviklast og brukast i samsvar med overordna planar. På denne bakgrunn er vi kritiske til at plangrensa er så sterk endra i høve til arealføremåla i kommuneplanen, og meiner at plangrensa må setjast i samsvar med kommuneplanen sine arealføremål for uttaksområde. Dersom kommune aksepterer avvik for arealføremål slik det er føreslått må det leggjast særleg vekt på interesser til naboar og andre i nærområdet som vert påverka av tiltaket. Vi tilrår at det uavhengig av planavgrensing vert halde særskild informasjonsmøte om planarbeidet med denne gruppa. Dersom kommunen aksepterer avvik for arealføremål slik det er føreslått må det leggjast særleg vekt på interesser til naboar og andre i nærområdet som vert påverka av tiltaket. Vi tilrår at det uavhengig av planavgrensing vert halde særskild informasjonsmøte om planarbeidet med denne gruppa. Om planprogram i plan- og bygningslova og lovkommentaren: «Pbl 4-1. Planprogram For alle regionalel planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen 21

101 kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram.» Utdrag frå lovkommentaren: «Planprogrammet er et fleksibelt verktøy for den tidlige fasen av planarbeidet og skal tilpasses den konkrete plansituasjon og planbehovet. Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette gjelder uavhengig av om planprogrammet skal ligge til grunn for et planforslag med konsekvensutredning eller ikke. For planer som omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. 4-2 andre ledd, skal planprogrammet også gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Dette stiller krav til den måten planprogrammet blir til på og utformingen av programmet. Planprogrammet må utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet.» Vi viser elles til heile teksten i lovkommentaren. Moment til planprogrammet: Planprogrammet skal vera eit tydeleg program for prosess, tiltak, medverknad, utgreiingar og framdrift. Slik planprogrammet er presentert i oppstartsmeldinga er dette etter vår vurdering ikkje dekkande. Vi vil peika på følgjande som vi meiner bør presiserast eller gjerast tydelegare: Utgreiing og grunngjeving for fastsetjing av plangrense. Tidsplan og prognosar for uttak av massar. Landskapsverknader må synleggjerast med illustrasjonar av verknader av tiltaket i ulike fasar av uttaket, frå oppstart (no-situasjonen) til avslutta uttak. Plan for uttak med bearbeiding og lagring av massar. Plan for tilbakeføring. Uttak og tilbakeføring bør skje etappevis. Det må utgreiast og setjast krav til kva som skal vera kvaliteten på tilbakeført areal som skal nyttast til jordbruk. Det bør utgreiast korleis drift og tilbakeføring kan gjennomførast for å redusera ulempene, særleg med omsyn til naboar. Det bør dokumenterast støy frå drifta, særleg i høve til naboar, og vurderast ulike tiltak for å redusera støy, t.d. om det er behov for produksjonshall. Det bør setjast opp ein tidsplan/kalender for driftstid av uttak, bearbeiding av stein og transport av massar («støytid» - «stilletid»). Denne må vurderast og grunngjevast i høve til ulemper for naboar m.m. Det bør utarbeidast ein prognose for transport av produkt ut av planområdet med frekvens, transportvolum, sesongvariasjonar og om mogeleg leveringsstader med transportruter. Aktuelle prosessar, maskiner, utstyr, transportmateriell som skal brukst ved drifta av masseuttaket bør omtalast. Informasjonstiltak og medverknadstiltak må beskrivast konkret; når dette skal gjennomførast i prosessen, og kven som er målgrupper. 22

102 Landskap Landskapsverknader må synleggjerast og takast omsyn til gjennom heile driftsperioden. Samferdsel Samferdselsavdelinga har inga særskilte merknader til planen. Når det gjeld midlertidig løyve til avkøyring til Fv 122 vert det vist til Statens vegvesen og deira vurdering av transporttilhøva på staden. Strandsone VI har ikkje merknader til den vurdering som er gjort i høve til strandsone og referanse til kartlagt funksjonell strandsone. Meir informasjon Meir informasjon om plantema, rettleiarar og statistikk/kart kan ein finne på nettsidene våre Tiltakshavar: Argumenta for å lage plan slik som søkt og ikkje i samsvar med kommuneplanen, er dei same som i tiltakshavar sin kommentar til fylkesmannen sitt innspel. Planprogrammet er no bearbeidd med innspel frå Fylkesmannen og Fylkeskommunen. 4 Direktoratet for mineralforvaltning Uttale til saka Generelt om planarbeidet DMF forventar at det i planomtala eller tilhøyrande dokument verte gitt ei grundig beskriving av den ressursen som skal takast ut. Relevant her er til dømes: korleis bergartar vil verte tatt u, kva er totalt volum, årleg uttak, kvaliteten på ressursen, bruksområde og marknaden for ressursen på kort og lang sikt lokalt og regionalt. I planen bør det leggjast opp til skjerming av sjølve uttaksområdet der dette er mogleg. Vegetasjonsskjermar kan bidra til å redusere innsyn, støy og støv. Slike vegetasjonsskjermar må ikkje leggjast oppå, men på sida av ressursen då det ikkje skal gjerast uttak i desse områda. For å oppnå ei effektiv bufferfunksjon må det sytast for at det vert sett av nok areal og at skjermen vert brei nok. Det kan difor sjå ut som at planavgrensinga bør utvidast av omsyn til buffersone og sikringstiltak. Steinbrot med bratte skrentar kan utgjere ei fare for folk og dyr som ferdast i området. Anleggsleiar har ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak vil fastsetjast i driftsplanen, men det er viktig at det allereie i reguleringsplanen vert sett av tilstrekkeleg med areal for dette. Sikringstiltak bør leggjast til ei eige sikringssone der det er mogleg å fjerne vegetasjonen. Dette er viktig både for å unngå at eventuelle sikringsgjerde vert øydelagt av til dømes trefall, samt at det skal vera enkelt å komme til i terrenget for å gjennomføre tilsyn. For å kunne drive vedlikehald av sikringsgjerde må det setjast av tilstrekkeleg avstand mellom gjerde og skrent, me anbefaler minimum 3-4 meter på båe sider av gjerdet av 23

103 omsyn til framtidig vedlikehald, men dette må vurderast opp mot terrengutforming. Vidare detaljar om gjerdetype og liknande verte ivareteke av DMF når me handsamar driftsplanen. I føresegna til reguleringsplanen oppmodar me til at det ikkje tas inn føresegn som detaljert styrer drifta, då dette styrest av minerallova og verte ivareteke av DMF når tiltakshavar søkjer om konsesjon med driftsplan. Føresegn som omhandlar til dømes driftstider og liknande kan godt fastsetjast i driftsplan, men til dømes driftsretning, pallhøgde og minimum kote for uttak bør vente til driftsplan som skal godkjennast av DMF. Om det fattast vedtak om føresegner som styrer drifta ber me om at dette verte beskrive med ei forklaring på kvifor det verte gjort i planomtalen. Om planprogrammet I planprogrammet må det inn at førekomsten skal utgreiast, kor mykje massar som kan reknast takast ut, korleis kvalitet det vil vere på desse og kor mykje av marknaden som vil verte forsynt frå dette brotet. Til slutt minner me om at eitkvart uttak av naturstein krev konsesjon jamfør minerallova 43. Driftsplan skal utarbeidast og leggjast med som vedlegg til konsesjonssøknaden. Driftsplanen skal syte for eit bergfagleg forsvarleg uttak som til dømes tar vare på hensiktsmessig drift, naudsynte sikringstiltak og opprydding etter avslutta drift. Søknad om driftskonsesjon må vera godkjent av DMF før drift kan starte. Me oppmodar til at det søkjast om driftskonsesjon så fort som mogleg då DMF for tida har særs lang behandlingstid for driftskonsesjonar. Me viser til Klima- og miljødepartementet (KLD) sin temarettleiar; Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven, som finst på følgjande nettside: og DMF si driftsplanrettleiar som finst på følgjande nettside: For meir informasjon om minerallova med tilhøyrande forskrifter, sjå heimesida vår Tiltakshavar: Mykje av det direktoratet tar opp skal inn i konsesjonssøknad med driftsplan. Direktoratet vil at det i planprogrammet skal beskrivast kor mykje masse som kan takast ut, korleis kvalitet det vil vera på desse, og kor mykje av marknaden som vil vera forsynt av dette bròtet. Sjå punkt 4.4. Beskrivelse av planområde under drift. 24

104 5 Jon Djupvik på vegne av: Fastboende i Djupvik: Jon Djupvik, Wikci Langedal, Hans Olav Djupvik, Elisabeth Djupvik, Sigurd Gjuvsland, Per Løberg, Rolf Olsen og Margaret Olsen. Hyttebeboere i Djupvik, Russhagen og Hyttehaugen: Styret i Velforeningen Hyttehaugen som representerer alle 16 hyttene i Hyttehaugen, Jorunn Oppedal, Bjørn Sæthre, Ivan Moldskred, Elisabeth Nysæther, Bjørn Nysæther, Marit Petersen, Erik Petersen, Kjell Jacobsen, Kate Damm Rise. Sammendrag: I 4-1 i «Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven» (Brosjyre/vegleiar utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den ) ståar det blant annet følgende: For planer som omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. 4-2 andre ledd, skal planprogrammet også gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Vår vurdering er at planforslaget er svært mangelfullt i forhold til å beskrive hvilke kartlegginger og analyser som behøves i forhold til kritiske problemstillinger som støy, støv, risiko rundt både drift, utkjøring av masser og lignende. Likeledes er avbøtende tiltak svært generelt beskrevet og etter vår vurdering er omtalt støyskjerming i forhold til topografi og beskrevet omfang utan enhver realisme. I 4-1 i nemnte vegleiar står det videre: Planprogrammet må utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet. Planprogrammet har så og si ingen konkrete og målbare parameter som gjør at en i etterkant kan ta stilling til om planarbeid og utredninger er utført i samsvar medplanprogrammet. I tillegg vil vi framføre følgende: Prosessen fram til nå rundt midlertidig tillatelse og oppstart av reguleringsplan har vært svært mangelfull, både i forhold til framstilling av fakta og i forhold til at vi som åpenbare parter i denne saken ikkje har komme til orde i forhold til å opplyse saken best mulig. Planforslaget manglar faglig funderte vurderingar av realisme i fremlagte planer både med hensyn på kvalitet/mengde av murstein, omfang av vrakstein og kostnader med å håndtere denne. Risikoen for konkurs, manglende opprydding og varige sår i naturen er etter vårt syn stor ved dette tiltaket. Det er fare for betydlige økonomiske tap både i forma av redusert verdi av boliger i nærområdet og redusert rekreasjonsverdi i et større område som både i forhold til turisme 25