INNKALLING. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen.

Transkript

1 INNKALLING Utval: Kommunestyret Møtestad: Aktivitetssenteret til Fusa kommune, Fusa vidaregåande skule Møtedato: Tid: kl.16:00 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til eller ekspedisjonen tlf Administrasjonen kallar inn varamedlem. Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen. Orientering: Arbeidet med tømmerkai Fusa- Holmefjord/samnøy. Frå Vestskog møter dagleg leiar Kjetil Andre Rødland, frå Midthordland skogleigarlag leiar Jørgen Frønsdal. Eikelandsosen, Atle Kvåle Ordførar Gunn Sissel Teigen Ansvarleg sekretær 1

2 Sakliste Sak nr. Tittel 001/2017 Godkjenning av møteprotokoll 002/2017 Forvaltningsrevisjonsrapport Fusa kommune internkontroll, verksemdstyring og vedtaksoppfølging 003/2017 Framlegg til kommunal planstrategi for Fusa kommune /2017 Eigarskapsmelding /2017 Statusmelding om busetjing av flyktningar 006/2017 Medlemskap i Transparency International Norge - tiltak mot korrupsjon 007/2017 Endring av gebyrregulativ - renovasjonsgebyr 008/2017 Avtale om ombygging av Strandvik idrettsplass 009/2017 Endring av vedtekter for barnehagane i Fusa kommune frå /2017 Godkjenning av planprogram for detaljregulering av Vinnesbruddet 011/2017 Godkjenning av planprogram for detaljregulering av Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum 012/2017 Godkjenning av detaljregulering for Skåtaklubben ytre, bustadfelt 013/2017 Godkjenning av detaljregulering for Naustdalen strand og bustad 014/2017 Godkjenning av detaljregulering for Lauvfjellet hyttefelt 015/2017 Suppleringsval senior- og funksjonsrådet 016/2017 Plan for forvaltningsrevisjon 017/2017 Reglement for godtgjersle til folkevalde framlegg til endringar 2

3 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1082 Journalpostnr: 16/18152 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Kommunestyret 010/ Utval for plan og miljø 006/ Råd for seniorar og menneske med nedsett 010/ funksjonsevne Ungdomsrådet 012/ Godkjenning av planprogram for detaljregulering av Vinnesbruddet Godkjenning av planprogram Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner planprogram for detaljregulering av Vinnesbruddet, datert Vedtaket fattast på vilkår av at det gjennomførast eit folkemøte med naboar og berørte partar som første steg i den vidare framdrifta. Informasjonen og høve til medverknad for alle partar må styrkast i det vidare planarbeidet. Det må i tillegg utarbeidast ein konkret plan for korleis ein vil leggje til rette for informasjon og medverknad i prosessen. Vedtaket heimla i pbl. 1-1, 4-1 og Utval for plan og miljø : Handsaming: Uttaler frå Ungdomsrådet og senior- og funksjonsrådet vart lagt fram i møtet. Utvalet tilrådde samrøystes at kommunestyret godkjenner rådmannen sitt framlegg. UPM- 006/2017 Vedtak: Utvalet tilrår at rådmannen sitt framlegg vert vedteke. Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne : Handsaming: Følgjande fellesframlegg fremja av Eirin Bergheim vart samrøystes vedteke: Saka vert teke til orientering. 182

4 RAAD- 010/2017 Vedtak: Saka vert teke til orientering. Ungdomsrådet : Handsaming: Saka vart samrøystes teke til orientering. UNG- 012/2017 Vedtak: Saka vert teke til orientering. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Framlegg til planprogram for Vinnesbruddet, datert Vedlegg: Sjå nederst i saka Uttale frå fastbuande og hyttebuare i Djupvik, Russhagen og Hyttehaugen Uttale frå Statens vegvesen Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland Uttale frå Hordaland Fylkeskommune Uttale frå Direktoratet for mineralforvalting Overordna KU og ROS-analyse for innspel om utviding av masseuttak i Vinnesbruddet (utdrag KU og ROS for arealplan ) Rapport støyfagleg vurdering for Vinnesbruddet Ikkje vedlegg: Tidlegare sakspapir, arbeidsdokument og anna korrespondanse Faktiske opplysningar: Det skal utarbeidast ei detaljregulering for Vinnesbruddet. Tiltaket er delvis i tråd med arealdelen av kommuneplanen, der det har vore satt av 19 daa til råstoffutvinning sidan Dette vart vidareført i ny arealplan frå Kommunen har i oppstartmøtet saman 183

5 med tiltakshavar vurdert at dei ytre rammene for reguleringsplanen kan omfatta eit større område, totalt 38 daa, med bakgrunn i fordelinga av drivverdige massar i grunnen. Sidan heile området ikkje er satt av til råstoffutvinning i arealdelen skal det utarbeidast eit planprogram - og seinare ei konsekvenutgreiing, jf. pbl 4-2. Ved å leggje planprogrammet ut på høyring , vart det vist politisk vilje i Fusa til å utvida planområdet. Det er kome fleire merknader til planprogrammet i høyringsperioden, og mykje er endra frå det opphavelege dokumentet. Når planprogrammet - med dei endringane som er gjort - no vert godkjent i kommunen, kan formelt sett arbeidet med sjølve reguleringsplanen starta. Planprogrammet skal gjere greie for faktiske tilhøve og for korleis ein vil arbeide med planen. Historikk Kommunen opplever at det er konflikt mellom tiltakshavar/konsulent og berørte partar knytt til planarbeidet. Konflikten verkar å vera særskilt knytt til pågåande aktivitet i området og i planprogrammet til framstillinga av opplysningar om historikk, støy og drift - og til opplegg for medverknad. Naboar og berørte partar påpeiker at dei ikkje vert involverte - eller tilstrekkeleg informerte - og at dei er ueinige i ein del faktaopplysningar i planprogrammet. Kommunen meiner det er uheldig at det ikkje lagt opp til folkemøte med berørte partar i prosessen før etter at planprogrammet er fastsett. Konsekvensutgreiing av område i kommuneplanarbeidet (2014) Området - med den avgrensinga som no er lagt fram med planprogrammet, vart spelt inn til kommuneplanarbeidet i 2013, og innspelet inngjekk dermed i konsekvensutgreiing og risikoog sårbarheitsanalyse (KU og ROS) som vart utarbeidd for arealdelen til kommuneplanen I konsekvensutreiinga av arealdelen gjerast det greie for kva forhold som skal avklarast og kastas nærare lys over i tilknytning til senere regulering av område, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 8. I den samla vurderinga under er det nemnt buffersone mot vegen. KU og ROS frå arealplanarbeidet ligg som vedlegg til saka, her er eit utdrag frå side 137; «Samla vurdering Innspelet gjeld utviding/endring av eksisterande masseuttak. Det går ikkje fram av innspelet om det skuldast at uttaket er ferdigstilt i gjeldande kommuneplanområde, eller om eksisterande område vert sett på som mindre eigna. Utvidinga fører avgrensinga av masseuttaket inntil fylkesvegen og til dyrka mark i kjerneområde landbruk, og vil råke skogsområde. Tiltaket vil gje auka nærføring og eksponering mot Fv.122, eksisterande bustader og hyttefelt. Dersom det skal settast av areal til råstoffutvinning, må det stillast krav om reguleringsplan der det vert sett av buffersoner mot vegen. Å behalde avgrensinga frå gjeldande KPA kan vere vel så tenleg. Tilråding Innspelet vert ikkje tilrådd.» Det er ikkje nemnt i det føreliggjande planprogrammet for Vinnesbruddet at det er gjort slike faglege vurderingar av det konkrete området på overordna nivå. Kommunen vil likevel påpeike at det ikkje er avdekt store negative konsekvensar for utviding av området i overordna KU og ROS, og at det er støytilhøva og nærleik til hytter og bustader som utpeikar seg som utfordringar ved utviding av området. Då arealplanen vart utarbeidd tok ein ikkje med utvidinga av arealet på høyring fordi 184

6 administrasjonen sitt framlegg fulgte faglege tilrådingar frå KU og ROS. For å sikre ryddige prosessar vart det viktig å skilje mellom faglege tilrådingar og politiske val. Politikarane gjorde om på negative faglege tilrådingar fleire stader i kommunen, men ikkje for innspelet på Vinnesbruddet. Innspelet var for lite konkretisert, og det kom ikkje fram at dette arealet var så aktuelt som det framstår som i dag. Kvifor ønsker ein å utvida planområdet? Her er det ei levande bedrift med fleire arbeidsplassar, og den geologiske ressursen er framstilt som anleis fordelt i grunnen enn tidlegare antatt. Dette er nokre av årsakane til at politikarane ønskjer å leggje til rette for denne utvidinga, til tross for at arealet ikkje er i tråd med den nye arealplanen. På bakgrunn av den samla vurderinga i KU og ROS til kommuneplanen(sjå over) der krav til reguleringsplan står som kriterie, og på bakgrunn av synfaring og oppstartmøte i oppstartfasen av prosjektet, er kommunen positive til at reguleringsplanen omfatter eit større areal enn det som er avsett til råstoffutvinning i arealdelen til kommuneplanen. Kommunen har tidlegare påpeika at det er særs viktig med god informasjon, brei medverknad og open dialog med naboar som grunnlag for planarbeidet. Føremålet med planarbeidet Føremålet med planarbeidet er å leggja til rette for drift i masseuttak med føremål å ta ut om lag m3 frå området innafor planavgrensinga over ein periode på 25 år, der ein ønskjer å drive uttak av naturstein med høg grad av bearbeiding. Tiltaket utløyser krav om konsekvensutgreiing, og det vart derfor starta arbeid med planprogrammet i Planprogrammet vart lagt på høyring i juni 2016, og det kom inn fleire merknader mellom anna knytt til støy og medverknad då tiltaket rører ved nærliggjande bustader og hytter. Støy frå drift Det er utarbeidd ein støyrapport av Sweco AS i samband med dispesasjonssøknad til midlertidig drift (sak 16/1067), som no ligg til grunn for vidare planarbeid (sjå vedlegg). Av planprogrammet går det fram at det skal gjennomførast fleire støymålingar som skal leggjast til grunn for planen før den vert godkjent. Kommunen meiner at det bør gjennomførast ein meir konkret støykartlegging som grunnlag for vidare planarbeid, då området for planen omfattar eit større areal en området for dispensasjonssøknaden. Det må opplysast om at det i støyrapporten er sett kryss ved at versjonen er ei «oversending for kommentarer». Handsaming av merknader til høyringsrunden: Planprogrammet vart lagt på høyring i juni Det kom fleire merknader til planprogrammet både frå private og frå dei offentlege høyringsinstansane, og det vart mellom anna påpeika at planprogrammet ikkje gav konkret nok informasjon. Fylkesmannen og fylkeskommunen påpeikar mellom anna manglar rundt medverknad og at det er uheldig å planlegge i strid med KPA. Det planprogrammet som no ligg føre er noko omarbeidd, og det er konkretisert på fleire punkt. Døme: Oppdatert innleiing med gode opplysningar kap. 5. Tilhøve til forskrifter og retningslinjer kap. 6. Handsaming av tema i konsekvensutgreiing Alternativ plassering 0-alternativet er kort beskrive i planprogrammet, og viser til at alternativ plassering av 185

7 steinuttaket setjast til det som er satt av i KPA som området for masseuttak. Dette området(19 daa) skal vurderast som alternativ til planområdet(38daa) i konsekvensutgreiinga. Kommunen vurderer at det alternativet som beskrivast er eit relevant og realistisk alternativ, jf. 7 i forskrift om konsekvensutgreiingar. Om medverknad for berørte partar i planarbeidet: Nokre punkt er framleis ganske uklåre, og rådmannen meiner derfor at planprogrammet berre kan godkjennast i kommunestyret på visse vilkår. Det er til dømes særs viktig at medverknad og informasjon til berørte partar er god i saka. Eit av føremåla med planprogrammet er å få fastlagd emne som treng merksemd. Rådmannen meiner prosesser knytt til medverknad har fått svært lite merksemd i sjølve arbeidsprosessen med planprogrammet men òg at det står svært lite om dette i den vidare framdriftsplanen. Planprogrammet seier at det skal haldast to felles informasjonsmøte med naboar i prosessen fram til utarbeiding av endeleg plan. Men berre eit møte er skissert i beskrivinga av prosessen vidare - på s.19 under 3a. Det står at desse møta skal gje naboar høve til å koma med innspel i ein tidleg fase slik at dei har reelle høve til å påverke planprosessen - i tillegg til den retten dei har igjennom dei faste høyringsrundane. Men det står ikkje kva tid i prosessen dei berørte partane kan forvente at desse møta skal haldast. Det vert noko uklart kva ein ønskjer at desse møta skal bidra til i planarbeidet. No er planprogrammet allereie oppe til andre handsaming for å godkjennast i kommunestyret i Fusa, og rådmannen meiner at eit av desse folkemøta allereie burde ha vore heldt. Då ein er godt kjend med at det er konflikt knytt til drifta i masseuttaket, burde dette møtet ha vore eit arbeidsmøte der ein søkte samarbeid, dialog og mekling med berørte partar. Dette kan ikkje kommunen sjå at det er gjort forsøk på frå tiltakshavar si side i prosessen med planprogrammet sjølv om kommunen allereie på oppstartmøtet ba om at dette skulle gjerast tidleg i prosessen. Rådmannen foreslår derfor at planprogrammet godkjennast på vilkår. Godkjenning av planprogram på vilkår Vilkåret for at planprogrammet no vert godkjent er at medverknaden i planarbeidet vert styrka i den vidare framdrifta. Naboar og berørte partar må inviterast til dialog før ein går i gang med sjølve reguleringsplanarbeidet. Rådmannen rår derfor til at planprogrammet kan godkjennast i kommunestyret på vilkår av at det haldast eit folkemøte som første steg i den vidare framdrifta for planarbeidet. Vidare ønskjer kommunen å bidra til god saksgang og til konfliktløysing, og viser til uttale frå Fylkesmannen i Hordaland som legg til at dei òg kan bidra inn i saka. Vedlegg: Framlegg til planprogram for detaljregulering av Vinnesbruddet Uttale frå fastbuande og hyttebuare i Djupvik, Russhagen og Hyttehaugen Uttale frå Statens vegvesen Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland Uttale frå Direktoratet for mineralforvalting Uttale frå Hordaland Fylkeskommune Overordna KU og ROS-analyse for innspel om utviding av masseuttak i Vinnesbruddet (utdrag KU og ROS for

8 Vedlegg: arealplan ) Rapport - støyfaglig vurdering for Vinnesbruddet - Sweco AS

9 Forslag til planprogram Detaljregulering Vinnesbruddet Del av Gbnr 78/4 Fusa kommune Planid.: Revidert PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Pb EIKELANDSOSEN Tlf.: E post:post@byggadmin.no 188

10 Innhald 1. Om planarbeidet Vurdering rundt krav om konsekvensutredning Føremål med planprogrammet Konsekvensutgreiing(KU) alternativet, grunnla for samanlikning Organisering av planarbeidet Forslag til avgrensing av planområdet Beskriving av planområdet Drift på nærliggjande areal Geologi og kvalitet på ressursar Planstatus og overordna lovverk Planstatus Forhold til overordna lovverk Forhold til forskrifter og retningslinjer Behandling av tema i konsekvensutredninga Naturverdiar og biologisk mangfald Naturressursar Jord- og skobruksressurser Kulturminner og kulturmiljø Landskap med strandsone og tilbakeføring av areal etter at uttak er avslutta Forureining- støy, støv og luftforureining Friluftsliv og rekreasjon Barn og unge sine interesser Folkehelse Trafikk Forhold til naboar, avbøtande tiltak i anleggsperioden og tilbakeføring av areal etter at uttak er avslutta ROS-analyse Informasjon og medverknad Framdriftsplan Medverknad

11 1. Om planarbeidet Bakgrunnen for planarbeidet og formålet med dette Elias Vindenes starta uttak av brudd stein på Vinnes i Funn av eldre «borehol» i fjell kan tyde på at det har vært uttak av stein i området før dette. I 2001 overtok Nils Petter Vindenes drifta av bruddet. Drifta i Vinnesbruddet har pågått samanhengande sidan Vinnesbruddet har opp igjennom åra levert stein til ei mengde private bustadtomter, både fyllmasse og murestein samt til ulike vegprosjekt i kommunal eller fylkeskommunal regi. Ein gjennomgang av rekneskap viser uttak av om lag m 3 i 2009 og m 3 i I kommuneplanen sin arealdel er det satt av eit område for bruk til masseuttak (Råstoffutvinning) innanfor område til Vinnesbruddet der kommuneplanen krev at de må utarbeidast reguleringsplan. Tiltakshavar ynskjer å legge til rette for framtidig drift av bruddet. Etter ein vurdering av kvalitet på stein i området og framtidig behov for masser ynskjer tiltakshaver å regulere eit område som avviker frå areal satt av i kommuneplanen sin arealdel. Hensikta med planarbeidet er å leggja til rette for masseuttak med føremål å ta ut m 3 massar over tid. Det har ikkje tidlegare vore fastsett tider for drift, eller avklart storleik på uttaksområdet. Tiltakshavar ønskjer med denne planen å fastsetje rammer for vidare drift i ein reguleringsplan for området. Tiltakshavar ønskjer å ta ut murestein med høg grad av bearbeiding frå steinbruddet. Det vert antyda 5 6 arbeidsplassar, med total sysselsetjing 9 arbeidsplassar Vurdering rundt krav om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutgreiing for planar etter plan- og bygningslova (som tredde i kraft ) skal sikre at omsynet til miljø og samfunn vert tatt i betraktning under forberedelse av planar. Det skal gjennom utarbeiding av konsekvensutredninga takast stilling til om, og på kva vilkår planen kan gjennomførast. Det er forslagsstillar så sjølv skal vurdere om planen fell inn under 2 eller 3 Vurdering av plan for Vinnesbruddet etter 2 i forskrifta Forskrifta stiller krav til at det alltid skal utarbeidast konsekvensutredning for følgjande planer: 2 bokstav f, reguleringsplanar for tiltak i vedlegg I. I vedlegg I er det krav om at planer for masseuttak på over 200 dekar i samla flate alltid skal konsekvensutgreiast. Plan for Vinnesbruddet kjem ikkje inn under denne paragrafen då arealet er samla på 38 dekar Vurdering av plan for Vinnesbruddet etter 3 i forskrifta Forskrifta stiller krav til at det skal vurderast nærare behov for konsekvensutredning av følgjande planer: 3 bokstav b, reguleringsplanar på inntil 15 dekar som inneber endring av kommuneplan eller områdeplan. Etter vår vurdering kjem plan for Vinnesbruddet inn under denne paragrafen då deler av arealet i kommuneplanen sin arealdel er satt av til LNF-område. 3 bokstav C, reguleringsplanar for tiltak i vedlegg II. Dette omfattar mellom anna planar for ulike typar av utvinningsindustri. Etter vår vurdering kjem plan for Vinnesbruddet inn under denne paragrafen då formålet med planen er å legge til rette for råstoffutvinning. Etter ei samla vurdering har ein difor kome fram til at det må gjennomførast ei konsekvensutredning i samband med utarbeiding av reguleringsplanen for Vinnesbruddet. Utredninga skal vurdere tiltaket sine vesentlege verknader for miljø og samfunn basert på vedlegg III i forskrifta

12 1.2. Føremål med planprogrammet For alle planar som vert omfatta av forskrifta, skal det vedtakast eit planprogram som skal gjere greie for formålet med planarbeidet og leggjast til grunn for planarbeidet og konsekvensutgreiinga. Etter 5 er det ikkje krav om planprogram for planer etter 3 bokstav c. Men sidan plan for Vinnesbruddet og fell inn under 3 bokstav b skal det utarbeidast eit planprogram. Føremålet er å få fastlagt emne som treng merksemd, og som kan vera kritiske i høve til tiltaket. Planprogrammet skal klargjere og ta med kjent kunnskap, og synleggjere behov for nye utreiingar. Føremål med planprogrammet er beskrive i PBL 4-1, og i forskrift om konsekvensutgreiing 5 og 6. Planprogrammet skal fastsetjast av kommunen i samsvar med forskrifta Konsekvensutgreiing(KU) Planforslag med konsekvensutredning skal utformast etter 7 i forskrifta på bakgrunn av vedteke planprogram og etter krav om dokumentasjon i vedlegg IV til forskrifta alternativet, grunnla for samanlikning Gjeldande kommuneplan har deler av området (om lag 19 dekar) satt av til råstoffutvinning utan krav om konsekvensutredning. Dette vert satt som 0-alternativ. Dette betyr at grunnlag for samanlikning vil vere gjeldande kommuneplan som gir løyve til uttak av masser innanfor eit område på 19 dekar, men der det må lagast ein reguleringsplan. Alle konsekvensar blir da vurdert i forhold til gjeldande kommuneplan. Sjå figur Organisering av planarbeidet Planarbeidet er organisert med Fusa Kommune som ansvarleg myndigheit. Tiltakshavar er Vinnesbruddet AS i samarbeid med OS Naturstein industri AS. Byggadministrasjonen Harald Bjørndal AS er ansvarleg for utarbeiding av planprogram, konsekvensutgreiing og reguleringsplan med planomtale og vedtekter

13 3. Forslag til avgrensing av planområdet Planområdet er foreslått avgrensa til å omfatte eit samla areal på 38 daa. Dette er eit dobbelt så stort område enn det som er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen(19 daa). Kommunen er positive til at eit større område vert regulert. Utvida planavgrensing er avklart i oppstartmøte Fig. 1 Forslag til avgrensing av planen omfattar eit større område enn det området som er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen

14 4. Beskriving av planområdet Området er sørvendt. Kollen og området rundt er lett skogkledd med furuskog. I sør grensar området til FV122, i vest til dyrka mark og til nokre bustader i aust. Uttak av stein i brotet vart som nemnt starta i Brotet har vore i drift fram til I dag er det drift øvst i planområdet, innanfor det som sett av til råstoffutvinning i arealdelen til kommuneplanen. Fig 2. Foto fått via Ambita/Infoland

15 4.1. Drift på nærliggjande areal Det har vore masseuttak på eit areal vest for planområdet tidlegare(raudt omriss på figur 3). Dette området er no opparbeida til dyrka mark og vert nytta til grasproduksjon. Fig 3. kartlink: Fonnakart. Kommuneplanens arealdel viser hytteområdet i sørvest, omsynssone for Vinnesleiro fuglereservat og kjerneområde landbruk i vest, planformål råstoffutvinning i sjølve planområdet, og LNF på kringliggjande areal. Det ligg fleire område som er satt av til råstoffutvinning aust og nord for planområdet, men det er ikkje ønskje om drift på desse Geologi og kvalitet på ressursar. Fjelltypen i brotet består av fint lagdelt gneis som er veleigna til muring og har eit stort potensiale til vidare bearbeiding innanfor produksjon av trappetrinn, bordheller mm. Gjennomført marknadsanalyse viser at kvaliteten på stein frå brotet er svært god. Det er for tida underskot på god murestein i regionen, spesielt i Bergensområdet. Brotet sin lokalisering i nærleiken av Bergen gir drivar av brotet eit stort potensiale til å kunne vere ein attraktiv og seriøs leverandør av god murestein til Bergensområdet. Planane er å sprenge stein for deretter å ha noko maskinell bearbeiding av denne før ein transporterer stein til kundar. På grunn av den nære lokaliseringa til Bergen og gode kvaliteten på stein har Vinnesbruddet ein ambisjon om å kunne få ei årleg omsetning på om lag 12 millionar kroner i produksjon av murestein. I tillegg kan ein forvente ei årleg omsetning på om lag ,- for sal av vrakstein produsert på anlegget. Utviklinga av Vinnesbruddet vil derfor kunne gi eit svært god grunnlag for framtidige arbeidsplassar i lokalmiljøet. Det er antatt eit uttak på til saman om lag m 3 fast fjell frå området med eit årleg årleg uttak på om lag m 3. Det er difor antatt at uttak av masser vil foregå i rundt 25 år. Om lag 12 av desse vil vere knytt til uttak frå område som i kommuneplanen er satt av til råstoffutvinning

16 Figur 4: Eksempel på murestein produsert i brotet for vidare bearbeiding 8 195

17 5. Planstatus og overordna lovverk 5.1. Planstatus Halvparten av området (19 daa) er i gjeldande arealdel til kommuneplanen satt av til mineralutvinning. Den andre halvparten har planformål LNF. Området berører 100-metersbeltet i strandsona og kjerneområde for landbruk. Vest for området er det i kommuneplanen eit eksisterande område for fritidsbustader. Området skal ha ein eldre reguleringsplan. Nord for dette området er det i arealdelen vist eit område for utviding av hyttefeltet. Sør for området i sjø er det satt av eit område for ny småbåthamn og eit mindre område for naust. Sjå figur 5. Figur 5: Gjeldande arealdel i kommuneplanen 5.2. Forhold til overordna lovverk Følgjande lover har betydning for planarbeidet: Plan- og bygningsloven med krav om utarbeiding av ROS-Analyse. Mineralloven. Sikrar mellom anna direktoratet for mineralforvaltning retten til å forlange driftskonsesjon med driftsplan og tilsyn med drifta. Forurensningsloven. Skal sikre at ein ivaretek krav mot forureining Lov om kulturminne. Skal sikre at ein ivaretek omsyn til kulturminner Naturmangfaldslova. Skal sikre ei heilhetleg og samla vurdering av tiltaket si påverknad på miljøet Skogbrukslova. Kan vere relevant når det gjeld krav til skjødsel av randsone rundt planområdet Vannresurslova. Skal sikre at ein ivaretake mogelege vassdrag og grunnvatn i samband med tiltaket

18 5.3. Forhold til forskrifter og retningslinjer Følgjande forskrifter og retningslinjer har betydning for planarbeidet: Forskrift om konsekvensutredning. Forskrift om minerallova Forurensningforskrifta med retningslinje (T-1520/2012) om luftkvalitet T-1142 om retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Statlege retningslinjer for samordna ATP og for å styrke barn og unges interesser i planlegginga (T-2/08). Relevante problemstillingar i forhold til overordna retningslinjer vil mellom anna vere: Sikre at det vert innført nødvendig avbøtande tiltak slik at retningsliner for behandling av støy og belastning mot naboar vert omtala og dokumentert Sikre barn og unge sin medverknad i planprosessen. Det same gjeld medverknad frå naboar som vert berørt av planlagt tiltak. Sikre at krav i naturmangfaldslova og forureiningslova samt vert ivareteke. Dokumentere forhold til utført kartlegging av strandsona og konsekvensar i forhold til dette. Vurdering av akseptkriterium i ROS-Analysen der desse må fastsetjast i forhold til dei risikohøve som vert dokumentert i utredninga. Krav til risikoreduserande tiltak skal då gå fram av føresegnene til planen. Etter arealdelen til kommuneplanen er det lagt til rette for uttak av masser innanfor eit område på 19 dekar. Gjennom konsekvensutredninga må endeleg grense for planarbeidet fastsetjast. I konsekvensutredninga må ein som eit resultat av ei samla vurdering av alle tema fastsetje endeleg grenser for planen ein må og sjå på mogeleg andre lokalitetar i samsvar med forskrifta 7. Ein tidsplan for uttak av masser med prognoser for uttak over året og samla uttak. Plan for uttak med bearbeiding og lagring av massar dokumenterast / omtalast i utredninga

19 6. Behandling av tema i konsekvensutredninga For dei planar som skal behandlast med konsekvensutredning etter 3 i forskrifta skal ein vurdere verknader for miljø og samfunn etter vedlegg III. Ein skal her vurdere om planen kan få vesentlege merknader eller om det er sansynleg at planen vil kunne komme i dokumentert kva tema som skal vurderast og der ein vurdere vesentlege verknader dersom det er sannsynleg at planen vil kunne komme i konflikt med desse tema eller medføre til dømes større omdisponering av LNF-område. Basert på vedlegg III i forskrifta er det vurdert slik at følgjande tema må takast med i konsekvensutredninga. Temamengda bør avgrensast, men skal ta utgangspunkt i vedlegg III i forskrifta Naturverdiar og biologisk mangfald Dagens situasjon Omsynssone for Vinnesleiro fuglereservat stoppar på andre side av FV122, og tiltaket ligg i god avstand frå verneområdet. Det er føretatt søk i naturbase, og det er i denne ikkje vist registreringar av sårbare artar i området. Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Alle konsekvensar planen har for endra arealbruk skal vurderast jamfør 7 til 12 i Naturmangfaldslova. Det bør vurderast om det skal gjennomførast ytterlegare undersøkingar for å kartlegge naturverdiar og biologisk mangfald innan for planområde Naturressursar Dagens situasjon Naturresurs omhandlar uttak av murestein frå planområde Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Omfang av uttak knytt til lengde på uttaket og samla driftstid skal omtalast Jord- og skobruksressurser Dagens situasjon Området er delvis omfatta av kjerneområde for landbruk i sørvest. Kjerneområda vart tekne inn i arealplan for Fusa kommune i 2015, og er vist der som omsynssone. Det er positivt at området skal nyttast til landbruk ved avslutta drift. Resten av område er foreløpig vurdert å vere blandingsskog med noko verdi knytt til uttak av skog Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Konsekvens for konflikt med registrert kjerneområde må utredast Verdi på skog som resurs må utredast

20 6.4. Kulturminner og kulturmiljø Dagens situasjon Det er ved gjennomgang av databaser ikkje registrert oppslag om kjende automatisk freda kulturminner og heller ikkje fylkeskommunen har ut frå sine arkiv registrert at det er kjende automatisk freda kulturminne innanfor planområdet. Området rett vest-sørvest for noverande steinuttak har vore synfare tidlegare i samband med andre plansaker. Vi har difor ingen vidare merknader på noverande stadium i planprosessen. Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Det må gjennomførast ein dokumentasjon av kulturminne og kulturminnemiljø ut over automatisk freda objekt. Konsekvensar for eventuelle funn må utgreiast Landskap med strandsone og tilbakeføring av areal etter at uttak er avslutta Dagens situasjon Planområdet berører så vidt 100-beltet langs strandsona i sør. Funksjonell strandsone er kartlagt i 2013 i samband med utarbeiding av arealplan for Fusa kommune, og følgjer sørsida av FV122 og sør langs plangrensa til hyttefeltet. Området vurderast derfor til å ikkje berøre strandsona i særleg grad. Fig 6. Utsnitt frå rapport om funksjonell strandsonekartlegging (2013). Planområdet er lokalisert med svart omriss. Kartet viser at området er berørt av mellom anna kartlegging av kjerneområde for landbruk (2008, tatt inn i KPA som omsynssone i 2015), funksjonell strandsone, 100-metersbeltet og artfunksjonsområde B (beiteområde for hjort)

21 Uttaksområdet er ein åskam mot Fv 122 med ein høgdeskilnad på ca 20 m. Med unntak av området som er teke i bruk, er landskapet skogkledd furuskog. Figur 7 Kart som viser planområde med furuskog Driftsplan forutset uttak frå sørvest i høgde med fylkesvegen, stigande bakover mot nordaust. Ferdig utteke område blir lagt tilbake som grasmark med kvalitetar som vist for utteke område vestanfor. Med antatt totalt mengde uttak på ca m 3 fast fjell, og eit årleg uttak på ca m 3, vil landskapsendringa gå over tid. Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Landskapsverknader skal synleggjerast og takast omsyn til gjennom alle etappar og fasar av driftsperioden fram til uttak vert avslutta Alle landskapsverknader må synleggjerast med illustrasjonar av tiltaket i ulike fasar og korleis landskapet vert sjåande ut etter avslutta uttak. Fjernverknad av tiltaket under uttak og etter ferdig uttak må dokumenterast. Det må og lagast ein landskapsplan so viser landskap med avbøtande tiltak etter at uttak er ferdig Forureining- støy, støv og luftforureining Dagens situasjon Innanfor område satt av til råstoffutvinning i gjeldande arealplan er det no gitt løyve til midlertidig drift. Dette medfører støy frå anleggsmaskinar, boring, saging og kløyving av stein

22 Det er i samband med dette utarbeidd ein støyfagleg vurdering av Sweco AS datert Denne viser at innanfor gul sone ligg det 3 eigedomar: Strandvikvegen 147, 152 og 166. Det er i rapporten skissert tiltak for å dempa belastninga, som for ei driftstid frå 0700 til 1900 er: - Berre 4 timar boring - Berre 8 timar driftstid for behandling av stein, inkludert pigging. - Det er òg skissert bygging av vollar og tiltak mot lydreflektering.. Sweco sin støyfaglege vurdering av ligg ved dette planprogrammet. Fig 8. Kart som viser støy i planområdet Støv prosedyre for støvbekjemping skal framvisast Drift (transport, maskin osb) akutt oljelekkasje frå bilar og maskiner vert handtert med oljebark og fiberdukansorbenter. Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Det er no utarbeidd støyvurderingar basert på teoretiske mål. Det må vurderast om det skal utarbeidast meir støyvurderingar basert på målingar ved produksjon på anlegget som supplement til teoretisk berekningar. Foreløpig dialog med naboar viser at støy er eit av dei viktigaste tema for naboane. Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga:

23 Støy frå drifta med konsekvensar for naboar skal dokumenterast og ulike tiltak skal vurderast for å redusere støy mot naboar. Dette gjeld både støy ved produksjon og transport knytt til drifta. Krav til reduksjon av støv skal være i samsvar med forurensningsforskrifta. Prosedyre for handtering av støv skal dokumenterast. Aktuelle prosessar, maskiner, utstyr og transportmateriell må dokumenterast opp mot konsekvensar for støy frå tiltaket. Utgreiinga skal dokumentere luftforureining etter retningslinje T-1520/2012 og dei anbefalte grenseverdiane ein finn her Friluftsliv og rekreasjon Dagens situasjon Det er ikkje gjort registreringar som tyder på at område er mykje brukt knytt til friluftsliv og rekreasjon. Det er mellom anna ingen sentrale, merka turvegar som går gjennom området Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Det må gjennomførast ein detaljert dokumentasjon om området er brukt til friluftsliv og rekreasjon. Konsekvensar for eventuelle funn må utgreiast Barn og unge sine interesser Dagens situasjon Det er ikkje gjort registreringar som tyder på at område er mykje brukt knytt til born og unge sine interesser. Området er mellom anna ikkje brukt som naturleg leikeområde. Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Det må gjennomførast ein detaljert dokumentasjon om området er viktig for barn og unge sine interesser. Konsekvensar for eventuelle funn må utgreiast Folkehelse Dagens situasjon Innanfor område satt av til råstoffutvinning i gjeldande arealplan er det no gitt løyve til midlertidig drift. Dette medfører støy frå anleggsmaskinar, boring, saging og kløyving av stein. Frå eit folkehelseperspektiv for omgjevnaden er det støy, støv og transport, som er viktige parameter. I støyrapport frå Sweco vil det innanfor ei gul sone liggja 3 bustadar: Strandvikvegen 147, 152 og 166. Sweco har skissert tiltak for å dempa belastning, som for ei driftstid frå 0700 kl 1900, er berre 4 t boring, og berre 8 t for driftstid-behandling av stein inkludert pigging

24 Figur 9 Kart som viser støy i planområdet Når drifta no er godt i gang igjen, vil Sweco laga støysonekart på grunnlag av målingar. Godkjent planprogram med støyrapport vert oversendt Kommunelegen. Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Støy frå drifta med konsekvensar for naboar skal dokumenterast og ulike tiltak skal vurderast for å redusere støy mot naboar. Dette gjeld både støy ved produksjon og transport knytt til drifta. Aktuelle prosessar, maskiner, utstyr og transportmateriell må dokumenterast opp mot konsekvensar for støy frå tiltaket. Støynivå skal vera talfesta i tabell eller dokumentert med geografisk plassert berkningspunkt på kart. Dette skal vere i samsvar med tabell 3 i retningslinene Trafikk Dagens situasjon Det er godkjend midlertidig løyve til avkøyring ut på FV122 søraust i planområdet som vist på kart under. Det er ønskjeleg å ta ytterlegare stilling til transport og høve til utkøyring i området i samarbeid med Statens Vegvesen. ÅDT (årsdøgntrafikken) i området er oppgitt til 600 einingar med ca 10% andel tunge kjøretøy. Uttak av stein vil representere 2-5 lass pr. dag

25 Fig 10. Kart som viser godkjent avkøyrsle aust i planområdet Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Følgjande punkt skal omtalast i utgreiinga: Uttak og drift av anlegget knytt til sikring mot fylkesvegen og siktsone i avkøyrsel må utredast Forhold til naboar, avbøtande tiltak i anleggsperioden og tilbakeføring av areal etter at uttak er avslutta Dagens situasjon Det er eit regulert hytteområde(osphovda) sør for planområdet og FV122, og et ligg bustader tett til området i aust. Området grensar til FV122 i sør, og skal ha avkøyring direkte til denne. Det er ingen direkte arealkonfliktar innanfor planområdet. Fastsette tidsrammer for drift, og type drift til ulike tider, er viktig for å oppnå forutsigbarheit, rundt forventningar til mellom anna støy, støv og trafikk for alle brukarar i området. Det er ønskjeleg å bygge ein voll mot FV122 i sør for å skjerme uttaksområdet og sår i terrenget. Avbøtande tiltak skal utgreiast i KU (td. demping av støy, driftstider, støv osv) Medverknad og dialog mot naboar samt tiltak for å avbøte konsekvensar drifta får for naboar er eit viktig tema i konsekvensutredninga. Følgjande tema skal omtalast i utredninga: Korleis temaet skal handterast i konsekvensutredninga Det skal utarbeidast ein plan for korleis arealet vert sett tilbake i stand etter at drifta opphøyrer. Følgjande tema skal omtalast i utredninga: Plan for tilbakeføring der uttak og tilbakeføring bør skje ettappevis

26 Det skal utgreiast og setjast krav til kvalitet på tilbakeført areal der dette skal nyttast til jordbruk Det skal utgreiast korleis drift og tilbakeføring kan gjennomførast for å redusere ulemper med omsyn til naboar Støy med avbøtande tiltak skal utgreiast. Det må utgreiast behov for ein tidsstyrt drift på anlegget som seier noko om når det ikkje skal vere støyproduserande aktivitet på anlegget. Dette må vurderast i forhold til ulemper for naboar. 7. ROS-analyse Det skal utarbeidast ein ROS-analyse for tiltaket. I følge plan- og bygningslova 4-3 skal myndigheitene ved utarbeiding av planer for utbygging sjå til at risiko- og sårbarhetsanalyse blir utarbeidd for planområdet. Analysen skal vise alle forhold rundt risiko- og sårbarhet som har betydning for om arealet er eigna for formålet, og eventuelle endringar i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Analysen skal ein gjennomføre med egen sjekkliste basert på krav i mal frå Fusa Kommune

27 8. Informasjon og medverknad Dagens situasjon og tiltakets verknad er beskrive så langt det er kjent i planprogrammet. Det er gjort greie for tilhøve og tema der det fortsatt er usikkerheit eller behov for ytterlegare dokumentasjon. Planprogrammet skal liggje på høyring og til offentleg ettersyn i 6 veker etter første politiske handsaming. Planprogrammet skal sørgje for at alle berørte partar får god informasjon. Alle innkomne uttalar til planprogrammet vert vurdert og kommentert i det vidare planarbeidet. Medverknad for barn og unge samt naboar er viktig i den vidare prosessen. Det vert lagt opp til to felles informasjonsmøter med naboar i prosessen fram til utarbeiding av endeleg plan og konsekvensutredning. Desse møta skal gi naboar ein annledning til å komme med innspel i ein tidleg fase slik at dei har ein reell annledning til å påverke planprosessen. I tilleg gjeld sjølvsagt dei formelle høyringsrundane. Forhold til barn og unge og deira påverknad i planprosessen vil bli gjennomført med dialog mote barn og unges representant i Fusa Kommune og mot Ungdomsrådet som vil bli invitert til å komme med innspel tidleg i prosessen med utarbeiding av konsekvensutredning og plan. Planprosessen 1 Utarbeiding av planprogram politisk vedtak, høyring og offentleg ettersyn 2 Vurdering av merknadar og uttalar politisk vedtak, fastsetting av planprogram 3a 3b Medverknad. Allmannamøte etter at Sweco har laga støykart på grunnlag av målingar. Utarbeiding av planframlegg med konsekvensutgreiing, planomtale og føresegner. 4 Planframlegg med konsekvensutgreiing, planomtale og føresegner vert meldt opp til politisk handsaming og lagt ut på høyring og til offentleg ettersyn. 5 Handsaming av merknader, og vedtak av planframlegg

28 9. Framdriftsplan Forslag til framdriftsplan: Politisk behandling og utlegging av planprogram Utlegging 6 veker Justering og bearbeiding av merknadar til godkjenning av planprogram Utarbeiding av KU, planskildring, plan, illustrasjonsplan og vedtekter til innlevering mars 2017 Utlegging til offentleg høyring Kommunestyregodkjenning sept

29 10. Medverknad DETALJREGULERING VINNESBRUDDET Oppstartmelding med forslag til planprogram GJENNOMGANG AV INNKOMNE MERKNADAR I tabellen nedanfor er det ein kort oversikt over merknader med tilbakemelding på korleis desse er handtert i det endelege planprogrammet. Merknad sendt inn av Statens Vegvesen Hordaland Fylkeskommune Kort skildring av merknad Har ingen merknader til oppstartsmeldinga, men viser til kommunikasjon knytt til utforming av avkøyrsle, og føreset at det vert teke omsyn til dette.. Det er negativt at område avviker frå kommuneplanen sin arealdel. Merknader med ulike moment som bør presiserast i planprogrammet. Landskapsverknadene må synleggjerast og takast omsyn til Ut frå arkiv til fylkeskommunen er det ikkje kjende automatisk fredag kulturminne i området. Tema Samferdsel. Fylkeskommunen viser til uttale frå Statens Vegvesen Strandsone. Fylkeskommunen har ingen merknader Vidare arbeid med planprogrammet Sjå tema i planprogrammet Ein ønsker å utvide området. Arbeidet med konsekvensutredning vil avklare konsekvensar for miljø og samfunn etter krav i forskrifta. Merknadane er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga. Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga. Tema er omtala i planprogrammet Sjå handtering av merknad frå Statens Vegvesen Fylkesmannen i Hordaland Konsekvensutredninga må vurdere alternativ lokalisering etter 7 tredje ledd. Planprogrammet er uklart og lite detaljert Relevante retningslinjer og lovverk må nemnast saman med relevante problemstillingar Støyfaglege utredningar må utførast Tema landskap må med i planprogrammet Konsekvensar for naturmangfald må med i planprogrammet 208 Tema er omtala i planprogrammet Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga. Planprogrammet er revidert på dette punktet Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga. Det er no utført ei vurdering av Sweco. Sjå elles omtale i planprogrammet Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt 21

30 Direktoratet for mineralforvaltning Grunneigarar v/ Jon Djupvik Det bør leggjast opp til skjerming av uttaksområde som bidreg til reduksjon av innsyn, støy mm. Behov for og krav til sikringstiltak må utgreiast. I planprogrammet må det inn at førekomsten skal utgreiast med mengder og tidsbruk. Det må søkjast om konsesjon. Meiner at planforslaget er svært mangelfullt i forhold til å omtale kva kartlegging og analyser som er nødvendige i forhold til kritiske problemstillingar som støy, støv, risiko rundt både drift, utkøyring av masser og liknande. Avbøtande tiltak er og svært generelt omtala. Meiner vidare at planprogrammet har så og sei ingen konkrete og målbare parameter som gjer at ein i etterkant kan ta stilling til om planarbeid og utrekningar er utført i samsvar med planprogrammet. med i konsekvensutredninga. Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga. Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga under tema avbøtande tiltak. Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga under tema avbøtande tiltak. Merknaden er tatt inn i planprogrammet og vil bli tatt med i konsekvensutredninga. Søknad om konsesjon er sendt inn. Forslag til planomtale er no omarbeidd. Forslag til planomtale er no omarbeidd. Prosessen fram til nå rundt midlertidig tillatelse og oppstart av reguleringsplan har vært svært mangelfull. Planforslaget manglar faglag funderte vurderingar av realisme i framlagte planer. Det er fare for betydelege økonomiske tap både i forma av redusert verdi av bustader i nærområdet og redusert rekreasjonsverdi. Et kompetent fagmiljø må gjennomføre en samfunnsøkonomisk vurdering av prosjektet. Me anser oss som part i denne saken og forventar å bli involvert på en slik måte av verknader av prosjektet blir best mogleg opplyst. Planprogrammet omtaler i eige kapittel den vidare prosessen knytt til medverknad Dette vil bli omtala i utredninga Dette vil bli omtala i utredninga Dette er omtala i planprogrammet under punkt om medverknad. Ein krev at det vert utarbeida et heilt nytt forslag til planprogram der en konkretiserer en plan for utredning av det foreslåtte tiltaket sine verknader på miljø og samfunn. Det nye forslaget må deretter bli sendt på ny høring. Planprogrammet er omarbeidd. Det er ikkje behov for ny høyringsrunde

31 Eikelandsosen,

32 Statens vegvesen Byggadministrasjon Harald Bjørndal a.s Postboks EIKELANDSOSEN Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Kari Veseth Kinden / / Statens vegvesen sin uttale - oppstart av reguleringsarbeid Vinnesbruddet gnr. 78 bnr. 4 - Fusa kommune Statens vegvesen viser til varsel om oppstart av reguleringsplan for Vinnesbruddet gnr. 78 bnr. 4 i Fusa kommune, med frist for uttale Statens vegvesen sine interesser i alle plan- og forvaltningssaker omfattar primært etaten sitt ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehald av riks- og fylkesvegnettet. Vår hovudmålsetting er å leggja til rette for trygg og god trafikkavvikling, eit godt miljø og i tillegg ta omsyn til naboar og samfunnsinteresser elles. Me viser til kommunikasjon med Byggadministrasjon Harald Bjørndal a.s vedkommande utforming av avkøyrsle til område, og føreset at dette vert teke omsyn til i det vidare arbeidet med reguleringsplanen. Statens vegvesen har ingen vidare merknader til oppstartsmeldinga, men tek atterhald om å komma med merknader under det offentlege ettersynet. Plan og forvaltning Voss og Hardanger Med helsing Carl- Erik Nielsen Seksjonssjef Kari Veseth Kinden Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Flyplassvegen Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5705 VOSS Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø 211

33 2 Kopi Fusa kommune, Postboks 24, 5649 EIKELANDSOSEN Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN Hordaland fylkeskommune - Regionalavdelinga, Postboks 7900, 5020 BERGEN 212

34 213

35 214

36 215

37 216

38 217

39 218

40 219

41 220

42 221

43 222

44 223

45 224

46 225

47 226

48 227

49 228

50 229

51 230

52 231

53 232

54 233

55 234

56 235

57 236

58 237

59 238

60 Denne uttalelsen er en samlet uttale fra følgende personer: Fastboende i Djupvik: Jon Djupvik, Wikci Langedal, Hans Olav Djupvik, Elisabeth Djupvik, Sigurd Gjuvsland, Per Løberg, Rolf Olsen og Margaret Olsen. Hyttebeboere i Djupvik, Russhagen og Hyttehaugen: Styret i Velforeningen Hyttehaugen som representerer alle 16 hyttene i Hyttehaugen, Jorunn Oppedal, Bjørn Sæthre, Ivan Moldskred, Elisabeth Nysæther, Bjørn Nysæther, Marit Petersen, Erik Petersen, Kjell Jacobsen, Kate Damm Rise. Sammendrag: I 4-1 i «Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven» (Brosjyre/vegleiar utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet den ) står det blant annet følgende: For planer som omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. 4 2 andre ledd, skal planprogrammet også gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Vår vurdering er at planforslaget er svært mangelfullt i forhold til å beskrive hvilke kartlegginger og analyser som behøves i forhold til kritiske problemstillinger som støy, støv, risiko rundt både drift, utkjøring av masser og lignende. Likeledes er avbøtende tiltak svært generelt beskrevet og etter vår vurdering er omtalt støyskjerming i forhold til topografi og beskrevet omfang uten enhver realisme. I 4-1 i nemnte vegleiar står det videre: Planprogrammet må utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet. Planprogrammet har så og si ingen konkrete og målbare parameter som gjør at en i etterkant kan ta stilling til om planarbeid og utgredniger er utført i samsvar med planprogrammet.. I tillegg vil vi framføre følgende: Prosessen fram til nå rundt midlertidig tillatelse og oppstart av reguleringsplan har vært svært mangelfull, både i forhold til til framstilling av fakta og i forhold til at vi som åpenbare parter i denne saken ikke har komme til orde i forhold til å opplyse saken best mulig. Planforslaget manglar faglig funderte vurderingar av realisme i fremlagtee planer både med hensyn på kvalitet/mengde av murstein, omfang av vrakstein og kostnader med å håndtere denne. Risikoen for konkurs, manglende opprydding og varige sår i naturen er etter vårt syn stor ved dette tiltaket. Det er fare for betydlige økonomiske tap både i form av redusert verdi av boliger i nærområdet og redusert rekreasjonsverdi i et større område som både i forhold til turisme 239

61 og nyetableringer av boliger og hytter er viktig for Fusa kommune. Et kompetent fagmiljø må gjennomføre en samfunnsøkonmisk vurdering av prosjektet. Vi anser oss som part i denne saken og forventer å bli involvert på en slik måte at virkninger av prosjektet blir best mulig opplyst. Vårt krav er at det blir utarbeidet et helt nytt forslag til planprogram der en konkretiserer en plan for utredning av det foreslåtte tiltaket sine virkninger på miljø og samfunn og hvordan en har tenkt å gjennomføre arbeidet med en slik utredning, samt at en viser til konkrete og målbare parameter som gjør at en i etterkant kan ta stilling til om planarbeid og utredningerer er utført i samsvar med planprogrammet eller ikke. Det nye forslaget må deretter bli sendt på ny høring. 240

62 Detaljerte kommentarar til kapitlene i planprogrammet: 1. Bakgrunn for planarbeidet. Det er uklart hva heile området sikter til, men m3 med masser indikerer et industrielt foretak med drift over mange år. Det betyr at alle helseplager som følger av støv og støy samt annen miljøforurensing ikke bare varer lenge, men også at de skadelige effektene akkumuleres over tid og øker sannsynligheten for å påføre miljørelatert sykdom hos beboere og naboer i nærområdet. Når planprogrammet også beskriver høg grad av bearbeiding frå steinbruddet kan ikke det forstås på annen måte enn at støyende og tungt maskinelt utstyr vil være i utstrakt bruk og at denne virksomheten derfor også må vurderes opp mot Forurensingsforskriften 30. Det må også stilles spørsmål ved om Fusa kommune på prinsipielt grunnlag synes antakelsen om noen relativt få arbeidsplasser skal veie tyngre enn hensynet til helse og miljø for innbyggere i kommunen. I dette tilfellet gjelder det fastboende/hyttefolk i ca 40 boenheter. Her mangler det også helt en vurdering av hvor eignet området er for produksjon av murstein i forhold til hvor mye vrakstein dette vil generere, noe som vil være helt avgjørende for økonomien i et slikt tiltak. Vår vurdering vil være at kommunen må kreve en faglig ekstern kompetent vurdering av dette for å sikre seg mot et kortvarig tiltak i området med påfølgende konkurs og et rasert område Formål med planprogrammet. Her kommer våre kommentarer fram under punktet Konsekvensutredning. Dette avsnittet synes vi er uklart og for lite konkret i forhold til de krav som forskrift om konsekvensutredning setter. Det kan ikke være tvil om at detaljregulering av området faller inn under krav om konsekvensutredning og det at store deler (omtrent halvparten) av området er utenfor den delen av arealplanen som er avsatt til muligg mineralutnytting. 2. Organisering av planarbeidet. I løpet av prosessene rundt Dispensasjon fra plankrav og Midlertidig løyve, samt det framlagte Forslag til planprogram, som vi finner mangelfullt og med klare feil (se punkt 4) er vår tillit til hele prosessen betydelig svekket. Vi forstår det slik at det er tre tiltakshavere; Nils Petter Vindenes, Vinnesbruddet AS og OS Naturstein industri AS. Vi ber om å få informasjon om det juridiske forholdet mellom disse og hvem som står som juridisk ansvarlig for opprydding etter avsluttet tiltak og for erstatning ved eventuelle skader som tiltaket påfører mennesker eller miljø. 241

63 Den foreslåtte driften innehar et ubetinget skadepotensial på topografi, miljø, verdier, materiell og mennesker. Det er derfor viktig å ha oversikt over hvem som skal ansvarliggjøres utover kommunens besluttende organer. 3. Avgrensing av planområdet. Det er med forundring vi ser at planområdet er sterkt utvidet i forhold til arealplanen. Utvidelse av området i øst og sør eksponerer nabobebyggelse i langt større grad enn det opprinnelige området i arealplanen. Etter vårt syn vil denne utvidelsen gjøre «avbøtande tiltak» i forhold til støyskjerming helt umulig. Det er ikke et formildende hensyn at store deler av dette området har vært drevet ulovlig og allerede var sterkt utnyttet før midlertidig løyve ble gitt av Fusa kommune. Det vises til at kommunen er positiv til at et større område (dobling av arealet) blir regulert, men det er ikke dokumentert i Forslag til planprogram. Dersom det medfører riktighet betyr det at kommunen gir ensidig aksept for ytterligere å øke og forverre de negative skadevirkningene som den midlertidige driften allerede medfører. 4. Beskriving av planområdet. Beskrivelsen her virker tendensiøs og fremstår som en tydelig underrapportering når det vises til nokre bustader og ikke tar med både fastboende og hytteeiere. Det fremgår i fig. 2 (foto), men ikke i vedlagte kart som utelukker området Hyttehaugen og strandområdet langs Vågane/Sumarvikjo til Djupvik. Bolig i sør har husveggen 45 meter frå yttergrensen til planområdet, og er unnlatt nevnt. I tillegg er ingen av hyttene som ligger helt opp til planområdet nevnt. Etter vårt syn er det her utelatt sentral informasjon knyttet til et helt sentralt tema for dette tiltaket (se punkt 7). Realiteten er at det er rundt 40 hus/hytter som allerede er sterkt påvirket av denne virksomheten Planstatus. Det at arealplanen har skissert at halvparten av området kan vere aktuelt til mineralutvinning er ikke en blankofullmakt for at så skal skje, slik formuleringen i første setning kan tyde på. Nødvendig driftsplan, reguleringsplan, konsekvensutredninger og tillatelse skal være innhentet, noe som i dette tilfellet har vært fullstendig neglisjert i mange år Historikk og prøvedrift. Den historiske framstillingen av aktiviteten i det omsøkte område er svært mangelfull og gir et helt feil inntrykk av det som har vært av aktivitet i dette området. Riktignok var det i 1963 et mindre uttak av stein i et svært avgrensa område rett nord for riksvegen, tvers ovenfor boligen som ligg på andre siden av FV 122, men etter dette var det ingen drift i planområdet før etter I perioden fra 2001 og fram til 2014 var det periodisk drift i området, særlig utenfor 242

64 området som står avsatt i arealplanen av oktober 2014 til mulig mineralutvinning. Fra 2014 og framover har det vært en oppskalert aktivitet i området med opptil 3 større maskiner og hyppig bruk av pigghammer. Også denne aktiviteten har i det vesentlige foregått utenfor det området som var avsatt til mineralutvinning i arealplanen. Aktiviteten har vært til stort ubehag for naboer og det har vært diverse kontakter med kommunen og tiltakshaver både for å avklare lovligheten med tiltaket og etter hvert for å få stanset aktiviteten. Forholdet rundt denne prosessen har vitatt opp med både kommunen og fylkesmannen. Poenget i denne sammenheng er for oss å få fram at historien fram til nå ikke er tillitsvekkende når de gjelder å forholde seg til regelverk og nødvendig hensyn til samfunnsinteresser. Det må ikke bli slik at det å ta seg til rette uten hensyn til andre interessenter/parter blir en legitim fremgangsmåte i Fusa kommune. Det fremgår heller ikke at steinbruddet har vært drevet ulovlig i mange år og at Fusa kommune endatil har vært en kunde i denne perioden! På dette punktet må det vises til Lov om offentlige anskaffelser og særlig 5 og 6 som åpenbart ikke er etterlevd fra kommunen sin side. Hvordan det er mulig for en kommune på den ene siden å overse ulovlig drift og i neste omgang gi tillatelse til økt drift av steinbruddet, uten at det har konsekvenser, er i beste fall et paradoks Drift på nærliggande areal. Det vises til et område vest for det omsøkte planområdet, som angivelig nå er opparbeidet og tilsådd. Det medfører ikke riktighet da store åpne sår etter sprengning og graving er lett synlige i terrenget. Dersom det er dette nivået som i kap. 4.5 beskrives som så naturleg som mogeleg, holder det god avstand til vårt krav. Forhåpentligvis ble det registrert på de synfaringer som kommunen har gjort i området. Hva som er ønskelig og hva som blir realisert når driften avsluttes er med andre ord ikke det samme. Vi forutsetter at kommunen tar et juridisk ansvar for dette dersom den ansvarlige eller driftsselskapet meldes insolvent. (Jfr. kap 4.5 ) Beskriving av planområdet under drift. Det er for oss helt uforståelig at det kan bli etablert en voll/støyskjerm som vil ha effekt mot naboer både i øst, sør og vest fra dette området. Det er den siste måneden forsøkt med en støyskjerm mot sør/sør/aust, uten at vi ser særlig effekt av denne. Dette tiltaket er gjennomført mens det enda er fysisk mulig å få til en skjerming. Hvordan en skal kunne få til dette ved videre drift i området med en slik topografi og nærhet til boliger, er for oss uforståelig og vitner igjen om dårlig planlegging og manglende respekt for regelverk. Vi forutsetter også at det som del av planprogrammet gis detaljerte beskrivelser av hvordan kommuneoverlegen involveres, samt hvordan retningslinjer gitt av Miljøverndepartementet, herunder T-1442, skal realiseres for Vinnesbruddet med hensyn til støysonekart, systematiske og loggførte støy- og støvmålinger. Erfaringer fra pågående dispensert drift har vist at kommunen ikke har respondert på tilbakemeldinger fra oppsittere på aktiviteter i steinbruddet som bryter med forutsetninger, herunder driftsstans i juli måned. På dette punktet kreves en tydelig og konsekvent beskrivelse og et regime som er i stand til å håndheve uregelmessigheter og fravær av avbøtande tiltak. 243

65 4.5. Beskriving av området etter avslutta drift. Her er Forslag til planprogram svært mangelfullt. Uten at en har formening om vrakstein, deponering av denne og tilgang på jord, er det som står her rimelig vagt og uten nødvendig forankring i fakta. I tillegg må vi bemerke at nytt jordbruksareal både på denne gården og i området neppe er særlig ønskelig. I dag er situasjonen den at mer og mer av dagens jordbruksareal i våre områder går ut av drift og gror igjen med ugress og trær. 5. Overordnede retningslinjer. Dette kapitlet er svært mangelfullt. Her må en gi en full oversikt over lovverk med aktuelle paragrafer, slik at en under høring og behandling av saken kan gå direkte til lovverket for å sjekke framstillingen i planprogrammet. Som minimum bør følgende rammebetingelser til planprogrammet listes opp: Nasjonale føringer : Plan og bygningsloven Lov om erverv og utvinning av mineralressurser Forurensingsloven Naturmangfoldloven Lov om kulturminner Vannressursloven RPR for samordnet areal og transportplanlegging (T 5/93) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. Nr 26 ( ) Kommunale føringer : Kommuneplan Fusa kommune - arealdelen 6. Tema 6.1. Naboforhold og avbøtende tiltak. Vi finner beskrivelsen svært mangelfull. Hytteområdet i Osphovda, med adresse Hyttehaugen med 16 hytter, ligger vest for planområdet. Ikke i sør, slik det fremgår i Forslag til Planprogram. Hyttehaugen ble tilrettelagt for hytter og bebygget på 1970-tallet. Det har frem til i dag vært en stabil eierstruktur av hyttene i Hyttehaugen, og de benyttes i dag til rekreasjon for 1., 2. og 3. generasjon hos de opprinnelige eierne. De 16 hyttene i Hyttehaugen ligger fra 45 meter til 250 meter fra det skisserte utvidede planområdet. I tillegg er det utelatt 6-7 hytter som ligger i planområdet rundt Sumarvikjo (sør) og som allerede er sterkt eksponert for de skadevirkninger driften medfører i dag og som direkte har vært utsatt for sprengningsulykke. 244

66 Hytteområdene i vest, sør og øst for planområdet benyttes til rekreasjon, i stor grad av pensjonister gjennom hele uken. Et uttak av stein så nærme bebyggelsen vil ha store negative konsekvenser for opphold i området. Vi kan ikke se at et begrenset tidsrom for drift og type drift vil bøte tilstrekkelig på dette. Støy, støv, trafikk, mv, må konsekvensutredes av fagpersoner. Det må presiseres at en foreslått voll i sør mot FV122 ikke vil være til hjelp for noen av de 16 hyttene i vest for det planlagte bruddet. Det kan også nevnes at de øverste hyttene i Hyttehaugen ligger på cirka samme høyde som knausen som foreslås omgjort til murstein. Vi oppfatter plandokumentet som meget vagt og utydelig når det gjelder såkalte avbøtande tiltak og spesielt hvordan effekten av disse skal måles og evalueres. Vi blir ikke særlig beroliget i omtalen av vollen når den angivelig har som primært formål å skjerme uttaksområdet (!) og sår i terrenget! Hvilke arsenal av avbøtande tiltak som kan være aktuelle må med andre ord presenteres tydeligere og tidligere i planprosessen som grunnlag og utgangspunkt for de konsekvensvurderingene (KU) planprogrammet viser til. Driftsbegrepet brukt av kommunen i tidligere mail innebærer en bemerkelsesverdig avgrensning: Her vises det til at bruk av tunge og støyende maskiner og transport med tunge lastebiler ikke er å oppfatte som drift! Vi kan forstå at det skilles mellom drift og vedlikehold, men kommunen synes å ha en holdning på dette punktet som ensidig tilgodeser tiltakshavere og ikke berørte naboer. På den annen side er det støy og støvkilder i seg selv som er viktig og ikke hvilke begrep den defineres under. Om det så skulle være at plagsom og helsefarlig støy samt andre ulemper følger av virksomhetens administrasjon og fakturering er det således revnende likegyldig i denne sammenhengen! 6.2 Tilbakeføring av areal. Jfr kommentarer pkt. 4.3 og 4.5 I tillegg må det presiseres at det som planlegges; sletting av en stor knaus/fjellrygg gjennom uttak av stein, aldri vil kunne bli et areal som «tilbakeføres» til sin opprinnelige topografi. For å sikre at det ryddes tilstrekkelig i den ødelagte topografien, må det settes av et kronebeløp på sperret konto, som samsvarer med estimert kostnad for denne oppryddingen. Beløpet i riktig størrelsesorden må være en del av betingelsene ved et eventuelt tilsagn til slikt uttak/drift, og være bekreftet på sperret konto innen tilsagn gis. 6.3 Naturmangfold. Det er uklart hvilke naturbase (evt. andre kilder) det er foretatt søk i, hvem som har utført dette og på hvilket grunnlag. I tillegg må det presiseres at Vinnesleiro fuglereservat må defineres til å ligge i nærområdet til det planlagte steinbruddet, selv om omsynssonen går på «andre siden» av FV122, som det utvidede planområdet grenser mot. Det er et reservat for trekkfugler og hekkende arter, og som kjent flyr 245

67 fuglene til og fra området. Konsekvenser av et mulig steinuttak så nærme fuglereservatet må konsekvensutredes av fagfolk på dette området. Både støy, støv, økt trafikk (tungtransport) og eventuelle andre konsekvenser, i hekketiden og ellers, må utredes for de artene som er der i dag, samt for de arter som er forsvunnet, med tanke på mulighet for å komme tilbake (vipe). 6.4 Strandsone. Også på dette punktet er det synsing,i tillegg til upresise og vage beskrivelser. Hva mens for eksempel med og av hvem at: (sitat) Området vurderast derfor til ikkje å berøre strandsonen i særleg grad. Området omfatter strandsonen uten at implikasjoner er nevnt. Det må også presiseres at et steinbrudd i denne størrelsesorden vil være betydelig skjemmende sett fra sjøsiden. Fra vest vil det kunne sees fra Bjørnefjorden og Bjørnetrynet/Os, mens det fra sør vil kunne sees fra alle båter som passerer fra Lukksund til Våge, samt fra fjellene på Tynes når de ser nordover. Dette må betraktes som en betydelig rasering av det idylliske topografiske området vi har på Vinnes/Fusa og langs Bjørnefjorden. Konsekvensene må utredes i et bredt omfang for å avdekke følgene som slik rasering vil ha på blant annet annen bærekraftig utvikling i området. 6.5 Kjerneområde for landbruk. Å ødelegge opprinnelig idyllisk topografi er aldri positivt. Å benytte det til landbruksareal synes å være noe på tvers av dagens landbrukspolitikk. Det anbefales at alternativ bruk av det omsøkte området utredes. Området grenser til en velfungerende kombinasjon av hytte- og bolighus, med store rekreasjonsområder for hele Fusa Kommune, i umiddelbar omegn. Vi tenker da på Kyststien, Kulturstien, Vinnesleiro fuglereservat, Vikinggrav og helleristninger, tursti til Dallandstølene, Veten, mv. Alt innenfor en radius på en kilometer fra det omsøkte området. Å tilrettelegge for hytter og boliger i det definerte området, vil være innenfor dagens bruk av nærområdet. Den økonomiske betraktningen av dette alternativet må komme frem i utredningen. Vi tenker da på årelange inntekter til kommunen med eiendomsavgift, økt omsetning for lokale bedrifter som ny Jokerbutikk i Strandvik, bruk av lokale entreprenører, mv. Det er i løpet av sommeren 2016 besluttet at Fusa og Os kommune slår seg sammen. Med bru over Fusafjorden, (søknad om midler til utredning er sendt ifølge Os- og Fusaposten) kan det forventes et økt behov for tilrettelegging av boligområder i Fusa Strandvikområdet. Dette må tas med i utredningen. 6.6 Transport. Lastebiler med tung last (stein), må forventes å slite mer på asfalt. Dette vil gi et hyppigere behov for asfaltering og en økt kostnad til kommunen/fylket. Må med i konsekvensutredningen. 246

68 FV122 forbi Vinnes benyttes svært ofte av den lokale sykkelklubben til treningsturer og av andre som tar seg en sykkeltur i det idylliske området på denne strekningen langs Bjørnefjorden. Konsekvens og økt fare for ulykker må utredes. Viser til ytterligere informasjon i kap. 7 Utredninger. 6.7 Forurensing. Det er en selvfølge at støymålinger fra all virksomhet i Vinnesbruddet skal måles og følges opp i samsvar med lover og retningslinjer bl.a. fra Miljøverndepartementet. Et sentralt dokument i så måte er T Det samme må gjelde støv og annen forurensing som grunnlag for tiltak. Her finnes utredninger fra Folkehelseinsituttet/ Forskrift for lokal luftkvalitet i tillegg til retningslinjer fra WHO som beskriver så vel grenseverdier og helseplager for støveksponering av forskjellig art. Kommunen har selv arbeidet for Forankring av folkehelse i planer og det må forventes at dette tydelig kommer til uttrykk i de helsefaglige vurderinger som må gjennomføres av kommunelege/helse, familie og velferd, evt andre med helsefaglig mandat i tilknytning til kommunen. Vi vil også minne om Lov om folkehelse og spesielt 4 der det bl.a. står å lese: --bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. ---Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.--- Inntrykket etter kommunens behandling og innvilgelse av tillatelse til midlertidig drift i steinbruddet synes ikke i samsvar med ovennevnte lovkrav og forventninger. Steinen som finnes i det omsøkte området må også kartlegges og analyseres. Spesielt må eventuelle konsekvenser som kreftfremkallende steinstøv utredes. Innholdet av kvarts i steinstøvet som produseres må utredes 6.8. Avrenning og flom. I perioder med store nedbørsmengder må det forventes at olje, diesel, støv- og steinslam vil kunne renne ut av tiltaksområdet og mot sjøen. Det må utredes mulige konsekvenser av dette Kulturminne. Det er flere kjente kulturminner i nærområdet, og deler av Kyst- og Kulturstien er flott tilrettelagt for adkomst til disse. Det er ikke usannsynlig at Planområdet kan inneholde ukjente kulturminner, og må utredes av riktig instans. 247

69 7. Utredningsprogrammet Viser til veiledning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forhold til utarbeidelse av konsekvensutredninger i planprogram. I denne veiledningen er det angitt følgende : For planer som omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. 4 2 andre ledd, skal planprogrammet også gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Dette stiller krav til den måten planprogrammet blir til på og utformingen av programmet. Planprogrammet må utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet. Utredningsprogrammet angitt i kap. 7 Utreiingsprogram er langt fra tydelig på hva som skal utredes under de forskjellige områdene og omfanget av utredningene. Tabellen som beskriver utredningsprogrammet virker vilkårlig påført avkrysninger og mangler gjennomgående en begrunnelse for valg av Utredning og/eller Beskrivelse. Planprogrammet mangler fullstendig målbare faktorer som kan gi grunnlag for i etterkant å ta stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet. På generelt grunnlag må konsekvensutredningen omfatte en tydelig beskrivelse av konsekvensene av tiltaket samt forslag til konkrete avbøtende tiltak. Vi mener konsekvensene bør utredes i forhold til følgende oppdeling og ha følgende innhold i stedet for det svært mangelfulle forslaget i kapittel 7 i forslag til planprogram: MILJØ NATUR OG MILJØ: BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURVERDIER Eksisterende situasjon o Det er et stort og viktig naturreservat for fugl ca 250 meter fra tiltaket og i tillegg er det trekkveier for hjort i planområdet. o Det kan finnes andre naturverdier knyttet til biologisk mangfold som ikke er registrert i dag. o Hvitryggspett som Norge har et spesielt forvaltningsansvar for lever hele året i nærområdet til det foreslåtte tiltaket. Mulige virkninger o At det biologiske mangfoldet i Vinnesleiro naturreservat blir redusert o Trekkveiene til hjort blir fjernet o At ukjente naturverdier i tiltaksområdet fjernes o At hvitryggspett får sine leveområder ytterligere redusert Utredningsbehov o Planlagte tiltak må vurderes etter reglene for saksbehandling i Naturmangfoldloven Konsekvenser for naturreservatet, hvitryggspett og hjort må beskrives og avbøtende tiltak må innarbeides i planen. o Planprogrammet sammen med utredningene relatert til støy, støv og transport må sendes til Fylkesmannen i Hordaland for uttalelse/godkjennelse. 248

70 SKOGBRUKS- OG LANDBRUKSINTERESSER Eksisterende situasjon o Arealet som er foreslått til masseuttak er i dag skogareal. Mulige virkninger o Arealet kan ikke nyttes til skogbruk lenger. o Etterbruken av området er foreslått brukt til landbruksformål. Utredningsbehov o Konsekvensene av at området skifter bruk fra skogbruk til landbruk etter endt uttak vurderes til å være positive. Ingen utredning nødvendig, men det må sikres at tiltakshaver ikke bare avslutter virksomheten på et tidspunkt uten at området er omformet til jordbruksareal eller ryddet på annen måte. o Det må klargjøres hvem som er juridisk ansvarlig for omformingen til jordbruksareal. LANDSKAP Eksisterende situasjon o Landskapet er meget synlig både fra bebyggelsen rundt området, fra FV122 som går langs med området og fra sjøen. Mulige virkninger o Det foreslåtte tiltaket innebærer betydelige og irreversible landskapsmessige inngrep. o Uttaksområdet grenser direkte mot FV122 i en lengde på ca 200 m og vil i hele driftsperioden (25-30 år?) være meget skjemmende for de som passerer dette området. o Omformingen av landskapet vil forandre hvordan vinden beveger seg i dette området medfører fare for at skogområder nær bebyggelse blir mer utsatt for rotvelt. Utredningsbehov o Landskapsvirkningen i de forskjellige fasene av driftstiden (25-30 år?) må synliggjøres. o En landskapsanalyse som viser omfang av inngrepet etter 5, 10, 15, 20 og 25 år samt etter at tiltaket er avsluttet må utarbeides. o Det må beskrives hvordan tiltakshaver vil gjøre tiltak underveis for å rydde opp og legge til rette for det foreslåtte landbruksarealet. Tiltakshaver må sette av tilstrekkelig med økonomiske midler øremerket til dette arbeidet. o Det må utredes hvordan endringene i landskapet vil påvirke omgivelsene og bygninger ved sterke vinder. KULTURMINNER Eksisterende situasjon o Det finnes flere kjente kulturminner helt fra tidlig steinalder til vikingtiden i nærheten av planområdet. Dette er blant annet en boplass i Vetlehagen ca 100 meter fra tiltaket og en gravplass på Dalhovda som er ca 600 meter i luftlinje fra tiltaket. Mulige virkninger o Det kan finnes ukjente kulturminner innenfor planområdet. Utredningsbehov 249

71 o Hordaland fylkeskommune må vurdere potensialet for funn av kulturminner og eventuelt gjennomføre befaring for avklaring av områdets status. STØY- OG LUFTFORURENSING SAMT ANNEN FORURENSING Eksisterende situasjon o Det er ca 40 bolighus/hytter innenfor en radius på 500 m som er meget sterkt berørt av støy- og/eller støvplager fra uttaksområdet. Avstanden mellom det foreslåtte uttaksområde og nærmeste berørte bolig er 45 meter. o Dispensasjonsvedtaket inneholder begrensninger på driftstider. o Bruken av området rundt tiltaket er ikke begrenset til ettermiddag/kveld og helger. Årsaken er at det i dag er mer fleksibilitet i arbeidslivet som medfører at folk benytter hyttene i større omfang på ukedager og tillegg er det mange pensjonister i området (både fastboende og hyttefolk). o Den konkrete erfaringen fra driften de siste to år har vist at piggingen og bruk av tunge anleggsmaskiner blant annet fører til at mange får vedvarende hodepine og blir ampre. Mulige virkninger o Den planlagte aktiviteten vil ha en vesentlig større intensitet og omfang enn den virksomheten som har vært de to siste årene. Det er forventet at både støy og støv som forurensningskilde vil eskalere og føre til ytterligere belastning for de 40 bolighus/hytter i området rundt tiltaket. Etter hvert som tiltaket skrider frem og topografien i området der tiltaket er planlagt endres vil også andre bolighus/hytter i området bli berørt. Alt etter i hvilken retning den største veggen i steinbruddet peker vil bolighus/hytter både på Dalland, Vinnes og på Furukamben kunne bli berørt. Utredningsbehov o Det må utarbeides en støyanalyse i henhold til T-1442; Retningslinje for støy. o Virksomheten må vurderes opp mot Forurensingsforskriften 30 o Omfanget av belastningen må kartlegges og konkrete avbøtende tiltak for støy må innarbeides i planforslaget. De avbøtende tiltak som foreslås må bli konkret vurdert og godkjent av en uavhengig kompetent tredjepart. o Tiltak ved støvflukt fra uttaks- eller lagringsområdet, og tiltak ved miljøutslipp fra maskiner skal også gjøres rede for i planforslaget. o Tiltakshaver må skissere hvordan måling av støy og støv vil bli gjennomført i driftsfasen. o Det må beskrives og avtales hvordan overskridelser av grenseverdier for støy og støv skal behandles. o Driftstider skal beskrives. o Analysene av støy og støv skal sendes til kommuneoverlegen i Fusa kommune for uttalelse og vurdering av kortsiktige og langsiktige helsemessige virkninger jamfør kommunehelsetjenesteloven. o Forholdet til grunnvann skal omtales og det skal gjøres rede for om det er sannsynlig at grunnvann blir berørt av planlagt tiltak. SAMFUNN BESKRIVELSE AV STEINRESSURSEN OG MULIGE BRUKSOMRÅDER 250

72 Eksisterende situasjon o Bruksområdet av massene er skissert til å være murestein og vrakstein. o Det er ikke fremlagt noen konkrete analyser av kvaliteten på steinmaterialet som skal utvinnes. Mulige virkninger o Ressursen kan ha dårligere kvalitet enn forventet og kan føre til nedleggelse av tiltaket lenge før området er klart til å bli omformet til jordbruksareal. o Vraksteinen kan bli vanskelig å få solgt Utredningsbehov o Ressursens art og kvalitet må analyseres og beskrives. o Uttaksvolum og driftslengde må omtales og planlagt drift beskrives. Detaljert informasjon om driften må bli gjengitt i driftsplanen for uttaksområdet. o Den økonomiske soliditeten til Vinnesbruddet AS og til interessentene bak selskapet må vurderes av en uavhengig tredjepart. o Det må avklares hvem som er juridisk ansvarlig for tiltaket og dermed ansvarlig for de eventuelle skadevirkninger og ødeleggelser som måtte bli påført omgivelsene og de forpliktelsene som ligger i et eventuelt løyve. FRILUFTSINTERESSER Eksisterende situasjon o Det er to etablerte turstier i området Kyststien og Kulturstien disse turstiene er mye i bruk av både fastboende og hyttefolk i kommunen. o Fjellområdet bak uttaket (opp mot Dallandstølane og Snøkkjo) har turstier som også er mye i bruk. Mulige virkninger o Efaringen fra den ulovlige driften som har vært de siste to årene er at lyden fra piggingen og tunge anleggsmaskiner bærer langt innover i turområdet langs fjorden og langt opp i fjellet dette forventes vil øke betraktelig når det blir en utvidet virksomhet. Utredningsbehov o Siden området rundt er brukt mye til rekreasjon må en nøytral kompetent tredjepart (kommuneoverlegen) utrede hvilken virkning støyen og støvet fra tiltaket vil ha på området som er tilrettelagt for rekreasjon og friluftsliv. INFRASTRUKTUR OG TRANSPORTBEHOV Eksisterende situasjon o Tiltaket har en midlertidig tillatelse fra vegvesenet til avkjøring til FV122. o Det er ikke fortau eller sykkelsti mellom Djupvik og Vinnes og mellom Vinnes og Skjørsand. Mulige virkninger o Trafikksituasjonen vil endres betydelig ved gjennomføring av det planlagte tiltaket. o Massetransporten vil foregå i mange år framover og tilnærmet all masse vil bli transportert i retning mot Fusa/Venjaneset/Eikelandsosen. o I følge planprogrammet skal det tas ut kubikk masse og all masse skal transporteres bort fra området. Med en lastebilkapasitet på 8 kubikk vil dette si at det skal transporteres bort lastebillass med murstein/masse. Med 231 driftsdager i året og en driftsperiode på 25 år vil det i snitt være 7,5 transporter av stein ut av 251

73 området hver dag. Dette vil si at det for eksempel vil være 15 tunge lastebiler som vil passere Vinnes skole hver driftsdag i 25 år. Denne trafikken kommer i tillegg til tungtransporten som allerede eksisterer til virksomheter i Strandvik (Leigland Bygg AS og Strandvik Transport og Maskin AS). Dette er et forsiktig anslag der en har tatt utgangspunkt i at man med «masse» i Forlag til planprogram mener sprengt steinmasse og ikke fast fjell. Utredningsbehov o I hvilken grad dette tiltaket vil utløse behov for gang- og sykkelsti på hele strekningen mellom Djupvik og Skjørsand må utredes av kompetent tredjepart. o Trafikksikkerhet og transportens omfang må utredes og beskrives. o Lokaliseringen av egnete adkomstveger/avkjørsler må utredes. o Vegvesenet må være den myndighet som vurderer kvaliteten i utredningene og foretar en endelig godkjennelse av hele transportløsningen NÆRINGSLIVET OG SYSSELSETTING Eksisterende situasjon o De siste par årene har det vært en betydelig aktivitet i området til stort ubehag for omgivelsene denne aktiviteten har vært ulovlig (ref. brev fra Fusa kommune datert ) frem til Fusa Kommune innvilget dispensasjon i april 2016 o Dispensasjonsvedtaket som Fusa kommune innvilget i april 2016 har blitt klaget inn til Fylkesmannen. Dette er en samlet klage fra de berørte parter rundt tiltaket. Mulige virkninger o Det er skissert at det skal tas ut kubikk masse fra området. Dette vil være en kombinasjon av murstein og vrakstein. o Det er ikke angitt noen fordeling mellom murstein og vrakstein. De fleste anleggsområder i Hordaland har overskudd på masse og det er en betydelig kostnad å bli kvitt overskuddsmassen. At det også er et stort overskudd på vrakstein i Fusa kommune vises i artikkel i Os og Fusaposten datert Det er derfor en stor sannsynlighet for at vraksteinen i dette området ikke er en økonomisk ressurs, men en betydelig kostnad. o Det er ikke angitt noe lengde på driftsperioden. Dette kan føre til at tiltakshaver bare kan avslutte virksomheten uten å gjennomføre den foreskrevne omformingen til jordbruksareal som er beskrevet i planprogrammet. o Den økonomiske verdien på eiendommene rundt tiltaket vil reduseres betydelig. o Bruks- og rekreasjonsverdien i et stort område rundt det foreslåtte tiltaket vil reduseres betydelig. o Forslaget er å omforme området til jordbruksareal. Det vil si at all masse må transporteres ut av området. o Det er en risiko for at driftsselskapet går konkurs med den konsekvens at påkrevd opprydding og den foreslåtte omformingen til jordbruksareal ikke blir gjennomført. o I driftsperioden er det antydet at tiltaket vil gi en sysselsetting på 5-6 arbeidsplasser. o Redusert verdi av naboeiendommer er svært sansynlig. Redusert rekreasjonsverdi i store områder kan ha negativ effekt både i forhold til nyetableringer av boliger og hytter i et stort område. I tillegg kan turistbedrifter i området bli skadelidene på grunn av redusert rekreasjonsverdi, både på grunn av støy og støvforurensing, men og på grunn av store landskapsmessige endringer som vil være synlig i store områder både på sjø og land) Utredningsbehov 252

74 o o o o o Tiltakshaver må få utarbeidet en uavhengig analyse av steinkvaliteten i området for å kvalitetssikre at totaløkonomien i tiltaket vil være tilfredsstillende. En slik analyse må kvalitetssikres av en uavhengig tredjepart. Begrunnelsen fra Fusa kommune for å gi dispensasjon var at det var et samfunnsmessig behov for stein til viktige byggeprosjekt disse behovene må konkretiseres og vurderes i forhold til de ulempene produksjonen og transporten vil påføre natur, miljø og samfunn. Tiltakshaver må fremlegge en forpliktende virksomhetsplan som dokumenterer hvilke verdier denne virsomheten vil ha for Fusa kommune og samfunnet generelt. Dette må veies opp mot de ulempene denne virksomheten vil påføre Fusa kommune. Tiltakshaver må skaffe garantier for at det vil være midler til løpende å minimalisere skadene på naturen og gjennomføre omformingen av området til jordbruksareal. På gunn av de betydelige negative samfunnsøkonomiske effektene som kan bli resultatet av prosjektet, må 0-alternativet og alternativ bruk av området utredes for å få vurdert i hvilken grad de inntekter som er skissert for Fusa kommune står i forhold til de kostnader/tap kommunen kan bli påført ved at tiltaket gjennomføres. SAMFUNNSSIKKERHET - RISIKO OG SÅRBARHET (ROS-ANALYSE) En ROS-analysen som innebærer kartlegging av sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe må gjennomføres. Analysen må inneholde en vurdering av potensielle farer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og viktige samfunnsfunksjoner. Det er en vesentlig risiko for alvorlige sprengningsulykker. Det har allerede vært en sprengningsulykke under den ulovlige driften i 2014/2015. Sprengningsulykken førte til ødeleggelser på et tak på en av hyttene og et bolighus som ligger nærmest opp mot planområdet. Vi anser at økt aktivitet øker sannsynligheten for flere uønskede hendelser knyttet til sprengningsarbeid og skader på folk og eiendom. Derfor må dette utredes på lik linje med støv, støy og andre miljøkonsekvenser. Dype groper etter uttak av stein kan være fylt med vann. Nysgjerrige barn kan ta seg inn i det usikrede planområdet og ramle/gli i de vannfylte hullene. Risiko for slike hendelser må utredes og risikobegrensende tiltak må bli foreslått. 8. Informasjon og timeplan. Følgende må inn i planen og tidfestes: Informasjons- og dialogmøte med beboere og naboer Berørte parters rett til å møte representanter for relevante instanser i kommunen. En invitasjon må forventes snarest etter kommentarfristen 15. august og før 25. august

75 Statens vegvesen Byggadministrasjon Harald Bjørndal a.s Postboks EIKELANDSOSEN Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Kari Veseth Kinden / / Statens vegvesen sin uttale - oppstart av reguleringsarbeid Vinnesbruddet gnr. 78 bnr. 4 - Fusa kommune Statens vegvesen viser til varsel om oppstart av reguleringsplan for Vinnesbruddet gnr. 78 bnr. 4 i Fusa kommune, med frist for uttale Statens vegvesen sine interesser i alle plan- og forvaltningssaker omfattar primært etaten sitt ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehald av riks- og fylkesvegnettet. Vår hovudmålsetting er å leggja til rette for trygg og god trafikkavvikling, eit godt miljø og i tillegg ta omsyn til naboar og samfunnsinteresser elles. Me viser til kommunikasjon med Byggadministrasjon Harald Bjørndal a.s vedkommande utforming av avkøyrsle til område, og føreset at dette vert teke omsyn til i det vidare arbeidet med reguleringsplanen. Statens vegvesen har ingen vidare merknader til oppstartsmeldinga, men tek atterhald om å komma med merknader under det offentlege ettersynet. Plan og forvaltning Voss og Hardanger Med helsing Carl- Erik Nielsen Seksjonssjef Kari Veseth Kinden Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Flyplassvegen Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5705 VOSS Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø 254

76 2 Kopi Fusa kommune, Postboks 24, 5649 EIKELANDSOSEN Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN Hordaland fylkeskommune - Regionalavdelinga, Postboks 7900, 5020 BERGEN 255

77 Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Guri Aase, Hege Brekke Hellesøe, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Postboks EIKELANDSOSEN Fusa - Gnr 78 Bnr 4 - detaljreguleringsplan Vinnesbruddet - uttale Vi viser til brev av , med uttalefrist , oppstart av planarbeid og høyring av planprogram for detaljregulering for Vinnesbruddet i Fusa kommune. Planområdet utgjer om lag 38 dekar. Føremålet med planarbeidet er å legge til rette for uttak av murestein og sal av bearbeidd murestein og vrakstein. I kommuneplanen for Fusa kommune er planområdet sett av til masseuttak og LNF-område. Om lag halvparten av planområdet har LNF-formål. Fusa kommune har avgjort at planarbeidet utløyser krav om planprogram og konsekvensutgreiing (KU), jf. plan- og bygningslova (pbl.) 4-1 og 4-2 andre ledd. Fylkesmannen si vurdering Planlegging i strid med arealdelen til kommuneplanen Arealdelen til kommuneplanen angir hovudtrekka i arealdisponeringa, samt viktige omsyn som skal takast vare på ved disponering av areala, jf. pbl andre ledd. Dersom LNFområde skal leggjast ut til masseuttaksområde, bør det fortrinnsvis skje gjennom overordna planlegging. I dette området er det tydeleg avklara kva område som kan byggjast ut og ikkje. Regulering til masseuttaksområde utfordrar dermed gjeldande kommuneplan som styringsverkty for utvikling av kommunen. Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til planlegging i strid med overordna plan. Private planforslag skal følgje opp hovudtrekk og føringar i overordna planar, jf. pbl Vi minner om at dersom forslag til detaljregulering ikkje er i samsvar med arealdelen til kommuneplanen, kan kommunen la vere å fremje forslaget på dette grunnlaget. Konsekvensutgreiinga må uansett vurdere alternativ lokalisering for utbygginga, jf. KUforskrifta 7 tredje ledd. Planprogrammet Det går fram av pbl. 4-1 at planprogrammet skal gjera greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar og opplegget for medverknad, spesielt i forhold til grupper som planforslaget særleg vedkjem. Det skal også gjerast greie for dei alternativ som skal vurderast og behovet for utgreiingar. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 256

78 Fylkesmannen si vurdering er at planprogrammet er uklart og lite detaljert på fleire punkt. Dette gjer at det vert vanskeleg å komme med konkrete innspel på eit tidleg tidspunkt Planlagt tiltak skal i planprogrammet vurderast opp mot dei overordna nasjonale og regionale retningslinjene som gjeld. Vi kan ikkje sjå at dette er gjort på ein god måte. Fylkesmannen minner om at statlege retningslinjer skal leggjast til grunn ved planlegging etter plan- og bygningslova (pbl.) 6-2 andre ledd. Relevante statlege retningslinjer bør nemnast under punkt 5 i planprogrammet og relevante problemstillingar bør drøftast. Fylkesmannen meiner at tema som barn og unge, folkehelse, landskap, forureining og medverknad må komme tydelegare fram i planprogrammet og i den vidare prosessen. Vi viser også til uttale frå Hordaland Fylkeskommune datert , som vi slutter oss til. ROS-analyse Kommunane skal fremja samfunnstryggleik i si planlegging, jf. plan- og bygningslova (pbl.) 3-1 bokstav h. Pbl 4-3 set difor krav om utarbeiding av ROS-analyse i alle plansaker, samt krav til handtering av risiko i plan. ROS-analysen skal visa risiko og sårbarheit som har verknad for spørsmålet om arealet er eigna til utbygging, og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Teknisk forskrift (TEK10) definerer kva som er akseptabel risiko for flaum og skred. Akseptkriteria for anna type risiko må definerast av kommunen. Fylkesmannen legg til grunn at akseptkriteria må vera minst like strenge som for flaum og skred. Alle risikohøve skal merkast på plankartet med omsynssone. Krav til risikoreduserande tiltak skal gå fram av planføresegnene. Barn og unge Rikspolitiske retningslinjer av og rundskriv T-2/08 stiller krav til ivaretaking av barn og unge sine interesser i planprosessen. Kommunen skal organisera planprosessen slik at ulike grupper av barn og unge får høve til å delta, og slik at synspunkt som gjeld barn kjem fram og vert ein del av prosessen. Vi viser elles til temarettleiar T-1513 om barn og unge og planlegging etter plan- og bygningslova. Folkehelse Alle planar skal fremma befolkninga si helse og motverka sosiale helseforskjellar, jf. pbl. 3-1 bokstav f. Planlegginga skal vere helsefremjande gjennom å fremje faktorar som styrkjer helsa og livskvaliteten, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova 4. Eit sentralt element i folkehelsesatsinga er å sikre barn og unge gode oppveksttilhøve, jf. pbl. 3-1 bokstav e og regional plan for folkehelse Støy Retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging skal leggast til grunn av kommunane i si planlegging. Der kjem det fram at alle nye reguleringsplanar bør visa støysonekart som er tilgjengelege innanfor planområdet på eigna måte. Dersom det er fastsett omsynssoner i kommuneplanen skal desse leggast til grunn for utarbeiding av reguleringsplanar. Der er vidare krav til at ein så tidleg som mogleg i planprosessen skal gjera støyfaglege utgreiingar, der støynivå vert talfesta i tabell og/eller i berekningspunkt i kart for 2 257

79 representative høgder (t.d. ved fasadar og uteopphaldsareal). Vi viser elles til dei anbefalte støygrensene som går fram av tabell 3 i retningslinjene. Luftforureining Retningslinje T-1520/2012 om behandling av luftkvalitet i arealplanlegging har som mål å førebygga og reduserer lokal luftforureining gjennom god arealplanlegging. Retningslinjene har anbefalte grenser for luftforureining som skal leggast til grunn ved planlegging av nye verksemder eller ny utbygging eller utviding av eksisterande verksemd eller utbyggingsområde. Landskap Vi kan ikkje sjå at temaet landskap er nemnd i planprogrammet. Ved uttak av så mykje massar som det er lagt opp til her, er landskap er eit tema som må greiast ut om. Fjernverknaden av tiltaket under uttak og etter bør vere eit tema. Det bør også lagast ein landskapsplan. Naturmangfald Vi minner vidare om at dei konsekvensane reguleringsplanen har for endra arealbruk skal vurderast i høve til naturmangfaldet, og at dette må kome tydeleg fram i planarbeidet, jf. naturmangfaldlova 7 til 12. Medverknad Alle som fremmer eit planforslag skal legge til rette for god medverknad i planprosessen, jf. pbl. 5-1.Kommunen har eit særleg ansvar for å sikra at barn og unge og andre som treng spesiell tilrettelegging får delta i planarbeidet etter rundskriv T-2/08 om barn og planlegging. Planprogrammet er lite detaljert på korleis ein skal sikra tilstrekkeleg medverknad. Fylkesmannen meiner at dette bør konkretiserast. På nettsida kan ein hente nyttige tips til planlegging. For å sikra god framdrift i planprosessane stiller Fylkesmannen gjerne på møter saman med kommunen dersom det er ønskjeleg for å avklara vesentlege regionale og nasjonale interesser tidleg i planarbeidet. Vi ønskjer lykke til vidare med planarbeidet. Med helsing Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Hege Brekke Hellesøe rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Statens Vegvesen, Region Vest Askedalen Leikanger Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen 3 258

80 259

81 260

82 261

83 262

84 263

85 264

86 Utdrag frå konsekvensutgreiingog Risiko og sårbarheitsanalyse i samband med innspel til arealplanen for Fusa kommune i 2015: 265

87 266

88 RAPPORT Støyfaglig vurdering Vinnesbruddet Kundenavn: Oppdrag: Vinnesbruddet AS RIAKU Vinnesbruddet Fusa steinbrot Oppdragsnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 0 267

89 Rapportstatus: Endelig Oversendelse for kommentarer Utkast/internt Utarbeida av: Sign.: Tormod Utne Kvåle Kontrollert av: Sign.: Bernt Heggøy Oppdragsleiar: Tormod Utne Kvåle Oppdragsansvarlig: Frode Atterås Revisjonshistorikk: Tormod Utne Kvåle Bernt Heggøy Rev. Dato Endringa gjeld Utarbeida av Kontrollert av S w e co Tvildesvegen 16D NO-5705 Voss, Norge Telefonnummer S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo T or mo d Ut ne Kv ål e Rådgjevar akustikk Mobil tormod.kvale@sweco.no 268

90 Innhald 1 Innleiing Føresetnadar og metode Uttak og behandling av stein Transport ut at steinbrotet Metode Støygrenser T Støyavbøtande tiltak Støy frå massetak - berekningar og vurderingar Boring Uttak og behandling av stein Reflektert støy Konklusjon Referansar RAPPORT SIDE 3 AV

91 1 Innleiing Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Vinnesbruddet AS ved Bjørn Strømmen (Os naturstein AS), å berekna og vurdera støy frå massetak på Vinnes, på gards/bruksnr. 74/4 i Fusa kommune. Gjennom ny reguleringsplan under arbeid av Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS vil ein opna for regulær drift av steinbrotet. Denne rapporten dekkjer det støyfaglege underlaget til dispensasjonssøknad for midlertidig drift fram til ny reguleringsplan er klar. Steinbrotet ligg like nord for Fv122 ved Juvik på strekninga mellom Venjaneset og Strandvik i Fusa kommune. Figur 1 viser oversiktskart, steinbrotet er markert med svart sirkel, og Figur 2 viser utkast til reguleringsplan. Vedlegg 2 forklarar faguttrykk som er brukt i rapporten. Figur 1 Oversiktskart (Kartverket, RAPPORT SIDE 4 AV

92 Figur 2 Utsnitt av utkast til ny reguleringsplan (Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS, ) Vest for planområdet ligg fleire hytter (Hyttehaugen 7 og 8 m.fl.) i relativ kort avstand. Sør for planområdet ligg det 2 einebustadar (Strandvikvegen 127 og 147). Aust for planområdet ligg 2 einebustadar i kort avstand, (Strandvikvegen 152 og 166) Sjå vedlegg 1 for plassering av eigedomar. dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 5 AV

93 2 Føresetnadar og metode Synfaring i steinbrotet vart gjennomført av Tormod Utne Kvåle, Sweco saman med ansvarlig for drift i steinbrotet Nils Petter Vinnes. Grunna stans i drift vart det ikkje gjennomført støymålingar under synfaringa. Opplysningar frå synfaring og dialog med ansvarlig for drift, samt Bjørn Strømmen er lagt til grunn i arbeidet. 2.1 Uttak og behandling av stein Det har tidlegare vore sporadisk drift i området. Ved regulering vert det lagt til grunn heilårsdrift i steinbrotet. Midlertidig drift vil foregå i skravert område i Figur 2. Det vert teke ut stein til muring. Uttaket vert drive frå sør mot nord (skravert område i Figur 2). Grunna bergets eigenskapar er det ikkje mogleg å ta ut stein frå nord mot sør. Murstein vert teke ut ved boring og sprenging. Det er planlagt boring og sprenging om lag ein gong kvar månad. Boreriggen vil då bli brukt 5 arbeidsdagar i strekk. Utsprengte blokker og masse vert så transportert med hjullastar til sentral del av steinbrotet for vidare behandling. Denne transporten går i dag på ny veg aust for steinbrot, det kan vurderast å flytta denne transporten til Fv122 og inn frå vestsida av brotet. Pigging vert brukt for å dela og justera murstein. Enkelte steinar vert lagt til side og skjært med steinsag for bruk som benkar, trappetrinn og liknande. Saging skjer med elektrisk driven steinsag montert på truck. Saging er anslått til maksimalt 3 timar per dag, opp mot ca. 10 timar per veke. Overskotsmassar som ikkje kan nyttast til muring vert lagra i området og levert som fyllmasse til tomter og liknande. Det er ikkje aktuelt å knusa masse i området. Ved full drift vil 3 mann arbeida fulltid i anlegget, dei opererer då vekselvis to gravemaskiner, hjullastar og steinsag. Støydata og effektiv driftsandel for dei ulike maskinene er vist i tabell 1. Tala er bestemt på faglig skjønn etter målingar og erfaringar frå andre liknande norske prosjekt 1. Valet er konservativt, det vil sei slik at støyen ikkje vert undervurdert. Tabell 1: Støydata og skjønnsmessig anslått andel drift i driftsperioden for maskinene. Maskin Antatt lydeffekt L WA (db) Effektiv driftsandel i driftstid (%) Uttak og behandling 8 t. per arbeidsdag Boring 4 t. per arbeidsdag Gravemaskin Hjullaster Hydraulisk pigghammar, på gravemaskin 122 Maksimalt støynivå (FAST): Steinsag Borerigg dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 6 AV

94 2.2 Transport ut at steinbrotet Stein og masse vert frakta ut av området på lastebil. I hovudsak vil transporten gå direkte ut på Fv122 frå veg aust for steinbrotet. Det er og mogleg å nytta tidlegare veg som kjem inn vest i steinbrotet. Denne er noko bratt no, men kan flatast ut. Årsdøgntrafikken 2 på Fv122 er i med 10% tungtrafikk. Utkøyring av stein og masse i det omfang som det er lagt opp til vil ikkje gi betydelig auke i støy frå Fv 122 og er ikkje vurdert vidare. 2.3 Metode Støyen frå drift i uttaksområdet er rekna ved den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 3. Metoden reknar at støyen brer seg som i svak medvind, der lyddempinga frå vegetasjon og terreng vert lita. Utrekningane er gjort med programvara CadnaA Støysonekart er rekna i høgde 4 m over terreng, representativt for vindauga i ein låg 2. etasje. Støynivå ved fasade er rekna 1,5 m over golvflatenivå. Det er rekna med mjuk mark over alt, med unntak av veg. Det er brukt digitalt kartunderlag i SOSI-format med 1 m koter. Drift, brotkantar, plassering av maskiner og i kva grad terrenget vil skjerme for støykjeldene vil variere gjennom heile perioden med uttak. Det er difor ikkje mogleg å berekne eksakt den støybelastninga som drifta vil påføre omgjevnadene. Det er teke høgde for dette ved å gjere såkalla konservative utrekningar som ikkje skal underestimere støyen. 3 Støygrenser 3.1 T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T , anbefaler at ein reknar to støysoner rundt viktige støykjelder, ei gul vurderingssone og ei raud restriktiv sone. Støysonene skal vera eit varsel i arealplanlegging og sikra at eksisterande støykjelder ikkje får nye støyfølsame bygg tett innpå seg. Ved etablering av nye støykjelder vert grenseverdiane nytta for å sikra at ein ikkje påfører eksisterande støyfølsame bygg og område støy. Steinbrot er vurdert som kategori øvrig industri. Tabell 2 viser anbefalte støygrenser som gjeld for eksisterande støyfølsame bygg når nye industriverksemder vert planlagt og for nye bustadar nær slike eksisterande anlegg. Grensene er identiske med yttergrensa for gul støysone. Tabell 2: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyande verksemd og bygging av bustadar, sjukehus, pleieinstitusjonar, fritidsbustadar, skular og barnehagar. Støygrensene gjeld på uteopphaldsareal og utanfor vindauge til rom med støyfølsom bruksformål. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdiar. Måndag-fredag Kveld (kl ) måndag-fredag Laurdag Søn-/heilagdagar Natt (kl ) L den = 55 db L evening = 50 db L den = 50 db L den = 45 db L night= 45 db L AFmax= 60 db Lden skal reknast som eit døgnmiddel for dei mest støyande døgna. Med impulsstøy eller reintonelyd er grensa 5 db lågare. For at impulsar skal vurderast 5 må dei vera: 1. av rett type det vil sei skarpe nok, dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 7 AV

95 2. kraftige nok i forhold til støy som ikkje er impulsiv, og 3. mange nok Støy frå pigghammar er typisk ei impulslydkjede, og vil ha fleire enn 10 impulsar per time. Om støyen er av typen impuls, dvs. skarpe nok, vert vurdert på faglig skjønn eller med støtte i målingar etter NT ACOU 112. For at impulsane skal vera kraftige nok må støynivået frå ein impuls, angitt i LAF, vera meir enn 10 db høgare enn ekvivalent støynivå frå all anna støy ved bustadane i dei mest støyande driftstimane. Støygrensene er ei avveging mellom omsyn til at ein skal kunne drive næringsverksemd på realistiske vilkår og omsynet til dei som kan bli råka av støy. Støygrensene skal sikre eit rimelig grad av vern for dei som er råka. Når støybelastninga ligg nær gjeldande grenser, vil eit mindretal oppfatte støyen som sjenerande medan dei resterande vil sjå belastninga som akseptabel. Det er altså store individuelle forskjellar. 4 Støyavbøtande tiltak Boring og uttak av stein i sørleg del av steinbrotet vil vera uskjerma og det er vanskeleg å skjerma denne aktiviteten. Behandling av stein sentralt i steinbrotet foregår i lengre avstand og kan skjermast. Grunna kort avstand til einebustadar vil skjerming av drifta vera naudsynt for å sikra tilfredsstillande støynivå. For å redusera støybelastninga frå behandling av stein må ein ta følgjande omsyn: - Overskotsmasse må leggjast opp som samanhengjande vollar aust for område med pigging og steinsaging. Vollar må ha høgd minimum slik at ein ikkje har direkte sikt frå toppen av maskiner til bustadar. Vollar må ha utstrekning som dekkjer heile området der slik behandling er aktuell. Forslag til vollar er vist med grøne linjer i vedlegg 1. - Transport av stein frå nedre del av uttaket og transport ut av steinbrotet bør flyttast til veg i retning vest. Gravemaskin og hjullastar vil i periodar arbeida uskjerma, dette er akseptabelt. For å redusera støynivå er driftstider avgrensa som følgjer: Driftstid behandling av stein, inkludert pigging: måndag fredag maksimalt 8 timar mellom kl :00. Driftstid boring: måndag fredag maksimalt 4 timar mellom kl :00. Det vert anbefalt at drifta vert gjennomført innanfor normal arbeidstid. dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 8 AV

96 5 Støy frå massetak - berekningar og vurderingar Støyavbøtande tiltak som detaljert i kapittel 4 er lagt til grunn. 5.1 Boring I periodar med boring vil støy frå boreriggen vera dominerande framfor pigging og anna massehandtering. Sjølv om pigging er ei impulslydkjelde, vil den altså ikkje te seg som impulsstøy i denne situasjonen. Boring er ei tydelig støykjelde med særprega karakter, men ikkje slik at ho reknast som støy med innhald av reintone. Støyen bør difor vurderast etter støygrensene utan korreksjon for impulsstøy og reintone. Støykote for Lden = 55 db i 4 m høgde over terreng er vist i vedlegg 1. Dette er støykote som viser tidsmidla støynivå for dei mest støyutsette plasseringane av boreriggen innafor aktuell del av uttaksområdet. Det er når boreriggen står høgt i terrenget og i ytterkanten av uttaksområdet. For dagar med boring vil ein ha støynivå i området rundt og tidvis over grenseverdi ved einebustadar sør og aust for steinbrotet. Høgste støynivå får ein ved Strandvikvegen 147 og 152, Lden = db. Hyttene på Hyttehaugen får ikkje støynivå over grenseverdi. Løpande støynivå (LA,ekv) ved boring ligg i området db for einebustadane sør og aust for steinbrotet. T-1442 har ikkje grenseverdiar for dette støynivået. 5.2 Uttak og behandling av stein I denne situasjonen inngår drift utan borerigg, men med pigging, saging og handtering av stein. Pigghammar er ei impulslydkjelde. Ein må difor vurdera om støygrensene skal skjerpast med 5 db. Impulslyden frå pigghammaren er meir høgfrekvent enn støyen frå dei andre maskinene. Dette fører til at støy frå pigghammaren vert meir dempa på avstand og skjermingseffekten av terreng vert høgare. Ved omkringliggjande bustadar vert difor forskjellen mellom impuls og tidsmidla støy redusert til godt under 10 db. Støygrensene utan impulslyd skal difor leggjast til grunn. Det er avgjerande at pigging skjer i godt skjerma posisjonar. Med driftstider som her vert støygrensa Lden = 55 db for arbeid på kvardagar mellom kl :00 dimensjonerande. Støykote for Lden = 55 db frå pigging og anna handtering av stein i 4 m høgd over terreng er vist i vedlegg 1. Dette er ei omhyllingskurve som viser støynivå for dei mest støyutsette plasseringane av maskinene i uttaksområdet. Høgste støynivå får bustadar sør og aust for steinbrotet, Lden = db, ved pigging og handtering av stein i enkelte støyutsette posisjonar. 5.3 Reflektert støy Ved uttak i fast fjell vil brotkantar kunne gje lydrefleksjonar. Føreslegne vollar i lausmasse vil gje lite refleksjonar. Reflektert støy frå brotkantar vil i hovudsak gå oppover og over nærliggjande bustadar. Det er i alle berekningane rekna med lydrefleksjon frå brotkantar. dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 9 AV

97 6 Konklusjon Uttak som planlagt her ligg i kort avstand frå både einebustadar og fritidsbustadar. Støysituasjonen er anstrengt. Aktiviteten i uttaket må i størst mogleg grad skje i skjerma posisjonar. Driftstid behandling av stein, inkludert pigging: måndag fredag maksimalt 8 timar mellom kl :00. Driftstid boring: måndag fredag maksimalt 4 timar mellom kl :00. Planlagt drift i steinbrotet vil i dei fleste driftssituasjonar tilfredsstilla dei grenseverdiar som er satt for støynivå i T-1442 gitt dei føresetnadane som er lagt til grunn i denne rapporten angåande støyavbøtande tiltak og driftstider. For dagar med boring vil ein ha tidsmidla støynivå i området rundt og tidvis over grenseverdi ved einebustadar sør og aust for steinbrotet. Ytterligare reduksjon i driftstida for boring er ikkje vurdert som hensiktsmessig. Vedlagte støykotekart er konservative og syner dei verste situasjonane gjennom heile uttaksperioden. Støymålingar vil kunne dokumentere dei faktiske støynivåa ein har i ulike driftssituasjonar og bør vera eit krav i den midlertidige drifta. Dette vil gi betre grunnlag for å gje råd om støymessige tilpassingar av drifta. Ved utarbeiding av reguleringsplan må støyvurdering gjennomgås på nytt med bakgrunn i måleresultat. 7 Referansar 1 NoMeS inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, Trafikktal er henta frå og er data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeleggjort av Statens vegvesen 3 Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, M-128. Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljødirektoratet dfdfdddddddddddddddd RAPPORT SIDE 10 AV

98 Illustrasjon - støykote Lden = 55 db omhyllingskurve Utrekningshøgde:h = 4 m Indikator: Lden [dba] Vinnesbruddet - Prosjektnr: Boring Uttak og pigging Strandvikvegen Pigg og behandling Boring Strandvikvegen Sag Hyttehaugen Strandvikvegen Hyttehaugen Strandvikvegen

99 VEDLEGG 2: LYDUTTRYKK Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå LA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening- Night" Desibel (db) Ekvivalent lydtrykknivå Lden (LADEN) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal Lden beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P0), der P er lydtrykket (Pa) og P0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Lekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Lydnivå LA Veid Lydtrykknivå. Angis da med måleenhet dba. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Lydeffektnivå Lw Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (Lw) omregnes til lydtrykknivået (Lp) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: Lw = Lp + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, LWA. Lydtrykknivå Lp Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Maksimalt lydtrykknivå Lmax (LAmax) Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. Lmax er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. L5AF A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Støynivå Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. 278

100 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1090 Journalpostnr: 17/598 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 007/ Kommunestyret 011/ Råd for seniorar og menneske med nedsett 009/ funksjonsevne Ungdomsrådet 011/ Godkjenning av planprogram for detaljregulering av Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum Godkjenning av planprogram Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner planprogram for detaljregulering av Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 4-1 og Utval for plan og miljø : Handsaming: Gustav Folkestad, V, sa seg ugild då han er dagleg leiar i bedrifta. Han gjekk i frå. For han møtte Toralv Huse, Krf, som vararepresentant. Gustav Folkestad vart samrøystes kjend ugild til å handsama denne saka, jfr kommunelova 40 nr 3 jf forvaltningslova 6. Uttaler frå Ungdomsrådet og senior- og funksjonsrådet vart lagt fram i møtet. Utvalet tilrådde samrøystes at kommunestyret godkjenner rådmannen sitt framlegg. Etter votering tok Gustav Folkestad plass igjen i møtet. UPM- 007/2017 Vedtak: Utvalet tilrår at rådmannen sitt framlegg vert vedteke. 279

101 Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne : Handsaming: Følgjande fellesframlegg fremja av Eirin Bergheim vart samrøystes vedteke: Saka vert teke til orientering. RAAD- 009/2017 Vedtak: Saka vert teke til orientering. Ungdomsrådet : Handsaming: Saka vart samrøystes teke til orientering. UNG- 011/2017 Vedtak: Saka vert teke til orientering. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Planprogram for detaljregulering av Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum Vedlegg: Sjå nederst i saka Merknadsskjema til planprogram for Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum Ikkje vedlegg: Tidlegare saksgong, e-postar og anna korrespondanse 280

102 Faktiske opplysningar: Det skal utarbeidast ein detaljregulering for AS Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum. Tiltaket er delvis i tråd med kommuneplanens arealdel, og utløyser krav om konsekvensutgreiing. Det er derfor utarbeidd eit planprogram som skal opplyse om alle kjende sider ved tiltaket, om opplegg for medverknad og om prosessen, i ein tidleg fase. Føremålet med reguleringsplanarbeidet er å regulere eksisterande næringsareal slik at dette vert i tråd med dagens bruk/gjevne løyve. Vidare skal planen legge til rette for ei utviding av AS Sævareid Fiskeanlegg samt sikre naudsynte planavklaringar både for anleggs- og driftsfasen. Det skal regulerast for fjellhallar, for deponering av massar i sjø med etablering av ny kaifront i sjø ved Nordvika. Etter vedtak i Fusa kommune er Sævareid sentrum tatt med i planen. Ein ser for seg ei regulering av sentrumsområdet stort sett i tråd med dagens situasjon, men med mindre endringar etter innspel. Hovudføremålet med planen er regulering av eksisterande næringsareal og nytt anlegg i fjellhall. I tillegg skal ein i planarbeidet regulere Sævareid sentrum. Føremålet med planarbeidet er todelt: Regulering av eksisterande næringsområde og nytt næringsområde i fjell i tilknyting til eksisterande fiskeanlegg Regulering av Sævareid sentrum Reguleringsplanen skal omfatte: Eksisterande næringsareal Fjellhallar aust for eksisterande næringsareal Naudsynte infrastrukturtiltak Fylling i sjø og utviding av eksisterande kaianlegg i Nordvika Sævareid sentrum Sjå framlegg til planprogram for utdjupande informasjon om tiltaket, og illustrasjonar. Jamfør framdriftsplanen på side 22 legg ein opp til vedtak av endeleg plan hausten 2017, men viser til at dette er avhengig av prosessen i forkant. Vurdering: Rådmannen meiner planprogrammet gjev tydeleg og god informasjon om dei planlagde tiltaka i planen, og at det vert lagt opp til ein realistisk og føreseilege prosess. Det er positivt at ein vil sjå på ei løysing med fjellhallar, då dette kan føre til ei meir skjerma drift og bidra til å løyse utfordringar knytt til støy og lukt. Det løyser òg behovet for areal til framtidig utviding, og gjer bedrifta ei fleksibilitet. Planprogrammet tydeleggjer konkrete tilhøve til lovverk og overordna planar og retningslinjer på ein god måte. Planprogrammet viser tydeleg korleis ein vil arbeide med konsekvensutgreiinga, viser til eit 0-alternativ der plansituasjonen på bakkeplan vil være uforandra, og eit 1-alternativ der ein vil planleggje for fjellhallar. Det er gjort greie for metode, for kva kunnskapsgrunnlag ein vil nytta, kjent informasjon og for tema som skal greiast ut. Rådmannen meiner opplegg for medverknad og informasjon i den vidare prosessen er godt 281

103 ivareteke i planprogrammet samt i prosessen fram til no. Planprosessen frå oppstart til endeleg vedtak av reguleringsplan står beskrive på ein god måte i planprogrammet på side Det har vore gjennomført eit folkemøte i høyringsperioden til planprogrammet, der naboar, berørte partar og representantar frå kommuneadministrasjonen var til stades. Rådmannen meiner det er svært positivt at det vart heldt eit slikt møte i arbeidet med planprogrammet, då det vart gitt høve til å uttala seg direkte til plankonsulenten og tiltakshavar angåande høyringsdokumentet. Etter vedtak av planprogrammet skal ein til med utarbeiding av konsekvensutgreiing og sjølve planforslaget. Her er det lagt opp til endå eit folkemøte, og til dialog med kommunen for gjenomgang av merknader og planskisse. Rådmannen meiner dette er positivt, og at det er viktig at desse møta vert gjennomført før handsaming av planforslaget som skissert. Kommentarar til merknadar Rådmannen meiner merknadsskjema med utdrag frå uttalane (i vedlegg), gjer greie for korleis merknadane vert handtert på ein god måte, og at merknadane er tilstrekkeleg fulgt opp i planprogrammet. Rådmannen har likevel følgjande kommentarar: Fylkesmannen påpeiker at planprogrammet ikkje har særleg fokus på sentrumsområdet i Sævareid. Rådmannen påpeiker at utgangspunktet for å utvide planområdet til å omfatte sentrumsområdet, i hovudsak var at ein ville regulere inn eksisterande strukturar, og sikre ein god og føreseieleg bruk av areala. Ved å inkludera området i reguleringa er det likevel interessant å vurdere ei utvikling av sentrum. Rådmannen meiner det er naturleg at Fusa kommune vert involvert i denne delen av planarbeidet - slik det står kommentert i merknadsskjemaet, og viser til at det her er sett av stoppunkt/dialog med kommunen i arbeidet med planframlegget. Både Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune og Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev konkrete tilbakemeldingar med god rettleiing, og påpeiker ei rekke relevante problemstillingar for det vidare planarbeidet. Statens vegvesen påpeikar at tiltak som kan påverke fylkesvegen skal avklarast med dei så tidleg som mogeleg. Kystverket minner om at det i føresegnene må takast opp at tiltak som fell inn under hamne- og farvasslova skal godkjennast. Merknader frå GBNR 96/2, 96/1 og frå Sævareidsfjorden ungdomslag, påpeiker ei rekke punkt som på noverande tidspunkt er uklare og som krev merksemd i planarbeidet. Rådmannen meiner det er viktige punkt som takast opp, og er einig i at desse må handsamast i det vidare planarbeidet. Det er svært postivt at lokalkjende gjev informasjon om dei lokale tilhøva. Dette er gode innspel som kjem til nytte i den vidare planprosessen med tanke på utvikling av Sævareid sentrum. I merknadsskjemaet er alle merknadane kommentert enten med at punkta er tekne til etteretning i sjølve planprogrammet, eller med at dei skal utgreiast og vurderast i det vidare planarbeidet. Tillegg i planprogrammet Det er lagt til eit nytt punkt på side 15 i planprogrammet for å sikre god kopling mot kulturvernplan for Fusa frå 1998, der det mellom anna er sagt at listeførte kulturminne skal setjast av til verneområde med særskilde føresegner innafor regulerte område. Vedlegg: 282

104 Vedlegg: Planprogram for detaljregulering av Sævared fiskeanlegg og Sævareid sentrum Merknadsskjema (og samadrag av uttalar) til planprogram for detaljregulering av Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum Uttale - Direktoratet for mineralforvalting Uttale - Fiskeridirektoratet Uttale - Fylkesmannen i Hordaland Uttale - GBNR 96_ Uttale - Hordaland Fylkeskommune Uttale - Kystverket Vest Uttale - Noregs vassdrags- og energidirektorat Uttale - Statens vegvesen Uttale - Sævareidfjorden ungdomslag

105 Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutgreiing OPPDRAGSGIVER AS Sævareid Fiskeanlegg EMNE Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutgreiing for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum DATO / REVISJON: 5. Januar 2017 / 03 DOKUMENTKODE: PLAN-RAP

106 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver PLAN-RAP Januar 2017 / rev03 Side 2 av

107 RAPPORT OPPDRAG EMNE Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutgreiing for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum DOKUMENTKODE TILGJENGELIGHET PLAN-RAP-01 Open OPPDRAGSGIVER AS Sævareid Fiskeanlegg OPPDRAGSLEDER Gustav Folkestad KONTAKTPERSON Gustav Folkestad UTARBEIDET AV Vigdis Berge og Toril Amundsen GNR./BNR./SNR. 96/9 mfl. Fusa kommune ANSVARLIG ENHET 2237 Bergen Areal og Utredning SAMANDRAG Multiconsult ASA er engasjert av AS Sævareid Fiskeanlegg for å utarbeide reguleringsplan for eksisterande næringsareal og nytt fiskeanlegg i fjellhall med tilhøyrande infrastruktur. I tillegg skal ein i planarbeidet regulere Sævareid sentrum. Føremålet med planarbeidet er todelt: Regulering av eksisterande næringsområde og nytt næringsområde i fjellhall med tilhøyrande infrastruktur i tilknyting til eksisterande næringsområde Regulering av Sævareid sentrum Planprogrammet (denne rapporten) skal gjere greie for føremålet med planarbeidet, tiltak, planprosessen, opplegg for medverknad, kva alternativ som vert vurdert, behov for utgreiing og metodikk for vurdering av utgreiingstema. Forslag til planprogram vert sendt på høyring, samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Høyringsfrist er 6 veker. I samråd med Fusa kommune vil ein vurdere endringar i planprogrammet etter innspel og merknader. Planprogrammet vert vedtatt av Fusa kommune, ved Utval for plan og miljø Planprogram Reguleringsplan for Sævareid næringsområde og sentrum VB LML VB Planprogram Reguleringsplan for Sævareid næringsområde og sentrum VB AA VB Planprogram Reguleringsplan for Sævareid næringsområde og sentrum VB og ToA AA VB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no 286 NO MVA

108 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no INNHALD INNHALD 1 Innleiing Bakgrunn for planarbeidet Føremålet med reguleringsplanen... 5 Planområdet Dagens situasjon Planprosess Lovverk og overordna planar og retningsliner Statlege retningsliner og regionale planar Kommuneplanen sin arealdel Kommunedelplan for kulturvern i Fusa (1998) Gjeldande reguleringsplanar i området og tilgrensande område Gjeldande løyve og konsesjonar Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing Alternativ i konsekvensutgreiinga Metode Tema som skal greiast ut Konsekvensar for helse, samfunn og trivsel Konsekvensar for miljø Konsekvensar for samfunnstryggleik ROS-analyse Framdrift og møte Informasjon og medverknad PLAN-RAP Januar / rev03 Side 4 av 22

109 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 1 Innleiing 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn for planarbeidet AS Sævareid Fiskelanlegg produserer laksesmolt i ulik storleik til produksjon av matfisk i sjø og held til i Sævareid i Fusa kommune. Fiskeanlegget er eit landbasert akvakulturanlegg. AS Sævareid Fiskeanlegg vart etablert i 1978 og ein har gradvis bygd ut anlegget. Det er per juni 2016 under oppføring eit større næringsbygg for vidare produksjon av laksesmolt i kar samt ein kontordel. Med fleire søknadar om nye tiltak i det eksisterande næringsområdet har Fusa kommune sett krav om reguleringsplan for området. Fusa kommune har også eit vedtak om at Sævareid sentrum bør vere ein del av reguleringsplanen for Sævareid Fiskeanlegg. I samband med oppstart av reguleringsplanprosessen har AS Sævareid Fiskeanlegg sett behov for å utvide næringsareala for produksjon av smolt ut over eksisterande areal. Ei framtidig utviding av næringsarealet bør vere ein del av denne prosessen. Dagens næringsareal er i dag godt utnytta og det er liten moglegheit på lengre sikt å utvide næringsområdet og verksemda slik den ligg i dag i Sævareid. Det er i tidleg fase gjort vurderingar av alternative areal kor AS Sævareid Fiskeanlegg kan utvide og utvikle si verksemd parallelt med dagens verksemd. Eit areal i fjell aust for eksisterande anlegg i dagen er vurdert og vald for ei utviding av næringsareala til AS Sævareid Fiskeanlegg. Lokalisering av eit nytt fiskeanlegg i fjellhall, med direkte tilknyting til dagens næringsområdet i dagen, vert vurdert som attraktiv for bedrifta. Det gjev gode utviklingsmoglegheiter på lang sikt. Ein kan drive dagens settefiskanlegg parallelt i ein anleggsfase. Framtidig område i fjellhall vil gje verksemda skilde fiskeanlegg som på ein sikker måte kan drivast ut i frå eit godt fiskehelseperspektiv. Ei vidare utbygging på land er i tråd med politiske signal om landbasert oppdrettsverksemd. Eit anlegg i fjell er også vurdert til å gje mindre innverknad på bygda Sævareid enn eit nytt fiskeanlegg i dagen i nærleiken av dagens fiskeanlegg. 1.2 Føremålet med reguleringsplanen Føremålet med reguleringsplanarbeidet er å regulere eksisterande næringsareal slik at dette vert i tråd med dagens bruk/gjevne løyve. Vidare legge til rette for ei utviding av AS Sævareid Fiskeanlegg samt sikre naudsynte planavklaringar både for anleggs- og driftsfasen. Det skal regulerast for fjellhallar, for deponering av massar i sjø med etablering av ny kaifront i sjø ved Nordvika. Når anlegget er i drift vil ny aktivitet vere inne i fjell. Fiskeanlegg i dagen vil vere noverande anlegg og innslagspunkt (tunellportal/påhogg) for fjellhall med inngang for køyrety og personell. Etter vedtak i Fusa kommune er Sævareid sentrum tatt med i planen. Ein ser for seg ei regulering av sentrumsområdet stort sett i tråd med dagens situasjon, men med mindre endringar etter innspel. Hovudføremålet med planen er regulering av eksisterande næringsareal og nytt anlegg i fjellhall. I tillegg skal ein i planarbeidet regulere Sævareid sentrum. Føremålet med planarbeidet er todelt: Regulering av eksisterande næringsområde og nytt næringsområde i fjell i tilknyting til eksisterande fiskeanlegg Regulering av Sævareid sentrum PLAN-RAP Januar / rev03 Side 5 av 22

110 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 1 Innleiing 1.3 Planområdet Planområdet er omlag 175 dekar og ligg i Sævareid i Fusa kommune ca. 16 km frå kommunesentrum, Eikelandsosen. Planområdet omfattar eksisterande næringsområde, område for fjellanlegg og Sævareid sentrum. Figur 1-1 Sævareid i Fusa kommune Figur 1-2 Førebels plangrense til varsel om oppstart PLAN-RAP Januar / rev03 Side 6 av 22

111 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 1 Innleiing Reguleringsplanen skal omfatte: Eksisterande næringsareal Fjellhallar aust for eksisterande næringsareal Naudsynte infrastrukturtiltak Fylling i sjø og utviding av eksisterande kaianlegg i Nordvika Sævareid sentrum Under viser Figur 1-3 og Figur 1-4 kor ein har tenkt seg fjellanlegget og skisser over mogleg plassering av anlegg og tunellar i fjell. Figur 1-3 Området som ein vurderer å regulere Figur 1-4 Skisse som viser mogleg plassering av fjellanlegg og tunellar I utgangspunktet vil ein regulere eksisterande næringsområde, område for fjellanlegg med fylling i sjø og utviding av kaianlegg i Nordvika samt Sævareid sentrum med tilhøyrande infrastruktur. Førebels plangrense vist i Figur 1-2 viser maksimalt naudsynt areal som kan inngå i reguleringsplanen PLAN-RAP Januar / rev03 Side 7 av 22

112 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 1 Innleiing Det kan vere aktuelt å ta ut Sævareid sentrum av planen om det viser seg at dette ikkje kan foreinast med hovudføremålet i planarbeidet. Det er også mogleg at nytt anlegg i fjellhall vert tatt ut av planarbeidet av omsyn til framdrifta. Det er naudsynt for AS Sævareid Fiskeanlegg å få utarbeidd ein reguleringsplan for eksisterande næringsområde som er i tråd med gjevne løyve etter krav frå Fusa kommune. Dette vert avklart etter at merknad til oppstart og varsel er motteke. Eit anlegg i fjell betyr uttak av store mengder steinmassar. Etterbruk og deponering av steinmassar vil vere eit sentralt punkt i planarbeidet. Planavgrensing tek høgde for massebalanse med utfylling i sjø og utviding av kaianlegg, samt tilkomst til fjellhallar PLAN-RAP Januar / rev03 Side 8 av 22

113 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 2 Dagens situasjon 2 Dagens situasjon Sævareid er ei bygd med rundt 180 innbyggarar og har i dag ein butikk med post. Det er elles ingen servicetilbod i bygda. Sentralt i bygda ligg AS Sævareid Fiskeanlegg. Det er eit ungdomslag i bygda som har eit forsamlingshus i sentrum av Sævareid. Andre eigedommar er bustader og fritidshus. Sævareid er elles stor sett landbruksområde. Nordvika Figur 2-1 Dagens situasjon med plangrense markert AS Sævareid Fiskeanlegg vart etablert i Produksjonen starta i lokala til ein nedlagt kartongfabrikk. Lokalisering er bestemt av god tilgang til reint ferskvatn av god kvalitet frå Henangervatnet og Skogseidvatnen. Nedslagsfeltet til vatna er stort og drenerer heilt frå Tveitakvittingen på Kvamskogen. AS Sævareid Fiskeanlegg produserer laksesmolt, som stort sett vert levert til faste kundar på Vestlandet. Smolten går i store kar som rommar mellom m 3. Anlegget ligg ved fjorden og transport av fôr og fisk går hovudsakleg med båt. Smolten vert normalt levert i periodane mars-mai og august-oktober kvart år. Kundane ønskjer redusert produksjonstid i sjøen blant anna for å betre kontroll med lakselusa. AS Sævareid Fiskeanlegg ønskjer av den grunn å utvide anlegget på land. Fiskeanlegget er bygd ut gradvis, og er i dag eitt av dei større settefiskanlegga i landet. Dagens anlegg har tilkomst frå fv. 121 via Sævareid sentrum med bru over i elveosen i nord. Det er gitt løyve til ei ny avkøyrsle i aust frå fv Det er etablert nytt vassinntak til anlegget i Det er no to nye røyrinntak rett ovanfor brua ved utløp Henangervatnet. Røyra har diameter på 2 meter og i endane er det ein grovsil. Eine inntaket ligg på ca. 5 meters djup, det andre på ca. 15 meters djup PLAN-RAP Januar / rev03 Side 9 av 22

114 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 2 Dagens situasjon I 2016 vert reinseanlegget oppgradert. Alt avløpsvatnet frå produksjonen passerer fleire mekaniske filter som fjernar feces og spillfôr før vatnet vert ført ut i fjorden. På anlegget er det eit eige vasskraftverk som produserer straum av overskotsvatn i periodar med godt tilsig/god avrenning. Det er per juni 2016 under oppføring eit større bygg for produksjon av laksesmolt i kar og ein kontordel. I den nye produksjonshallen vert det nytta resirkuleringsteknologi (RAS), som inneber eit biologisk reinsetrinn som er økonomiserande for bruk av vatn. Denne teknologien medfører betre reinsing av avløpsvatnet frå settefiskanlegget. Figur 2-2 Dagens settefiskanlegg på Sævareid med innteikna nytt bygg under oppføring. Ny avkøyrsle i aust frå fv PLAN-RAP Januar / rev03 Side 10 av 22

115 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 3 Planprosess 3 Planprosess Det skal utarbeidast ein detaljreguleringsplan og konsekvensutgreiing (KU) etter 12-3 og 4-2 i plan- og bygningslova. Arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutgreiing vert samordna slik at sluttprodukt presenterer eit reguleringsplanforslag med tilhøyrande planskildring, konsekvensutgreiing og ROS-analyse. Planprosessen er delt i fem hovudfasar, (skjematisk framstilt i kapittel 7): 1. Oppstart 2. Planprogram og planoppstart 3. Planforslag med konsekvensutgreiing (KU) 4. Planforslag til 1. gongs handsaming og offentleg ettersyn 5. Vedtak av reguleringsplan Fase 1: Oppstart Eksisterande grunnlagsdata vert innhenta ved databasesøk og synfaring, systematisert og vurdert. Det er avhalde oppstartsmøte med Fusa kommune i januar og juni Fase 2: Planprogram og planoppstart Planprogrammet, som er dette dokumentet, skal gjere greie for føremålet med planarbeidet, tiltak, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegget for medverknad, kva alternativ som er vurdert, behovet for utgreiing og metodikk for vurdering av utgreiingstema. Forslag til planprogram vert sendt på høyring, samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Høyringsfrist er 6 veker. I samråd med Fusa kommune vil ein vurdere endringar i planprogrammet etter innspel og merknader. Planprogrammet vert vedtatt av Fusa kommune, ved Utval for plan og miljø. Merknader til planarbeidet vert vurdert og teke med i det vidare arbeidet med planutforminga. Det vert vurdert gjennomføring av folkemøte i denne fasen. Fase 3: Planforslag med konsekvensutgreiing (KU) Utarbeiding av konsekvensutgreiing omfattar: Konsekvensutgreiinga vert gjennomført med grunnlag i vedtatt planprogram. Utgreiinga vert gjort tematisk og omfattar ein kombinasjon av synfaring og gjennomgang av tilgjengeleg informasjon om området. Omfanget og konsekvensane av tiltaket vert vurdert. Delutgreiingane vert samanstilt og systematisert, og eventuelle avbøtande tiltak skildrast og vil inngå i planforslaget. Utarbeiding av reguleringsplanen omfattar: Konkretisere tiltak med overordna retningsliner og føresegner for arealbruk, storleik på fjellhallane, kor mykje stein som skal takast ut, korleis massane frå dei nye fjellhallane skal deponerast/nyttast. Reguleringsplanen skal setje rammer for dagens drift og framtidig utviding av verksemda, og gjere greie for kva løyve frå offentlege mynde som er naudsynt for å gjennomføre tiltaka PLAN-RAP Januar / rev03 Side 11 av 22

116 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 3 Planprosess Ein skal ha eit møte med kommunen tidleg i denne fasen for gjennomgang av merknader og planskisse. Det vert vurdert gjennomføring av folkemøte i denne fasen. Fase 4: Planforslag til 1. gongs handsaming og offentleg ettersyn Levering av plandokument til kommunen: plankart, føresegner og planskildring med KU og ROSanalyse. Når planforslaget med plankart, føresegner, planskildring med KU og ROS-analyse er utarbeidd vil forslaget verte handsama i Fusa kommune ved Utval for plan og miljø som fattar vedtak om å legge planforslag til offentleg ettersyn. Høyringsfrist er 6 veker. Fase 5: Vedtak av reguleringsplan Etter at planforslaget har vore ute til offentleg ettersyn, vert innkomne merknader og fråsegner vurdert av forslagsstillar og Fusa kommune. Eventuelle justeringar av plandokument vert gjort før planforslaget vert politisk handsama for endelig vedtak PLAN-RAP Januar / rev03 Side 12 av 22

117 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 4 Lovverk og overordna planar og retningsliner 4 Lovverk og overordna planar og retningsliner Nedanfor er det lista opp lovverk, nasjonale mål og retningsliner som er styrande og førande for tiltak og reguleringsplanen. Overordna planar og gjeldande reguleringsplanar kan også vere førande for utforminga av prosjektet. Nedanfor er dei viktigaste overordna føringane for planarbeidet nemnd. Plan og bygningslova og tilhøyrande forskrifter Planarbeidet følgjer plan og bygningslova sine reglar for utarbeiding av detaljreguleringsplan. Forskrift om konsekvensutgreiing for planar etter plan- og bygningslova av 22. desember 2014 fastsett nærare reglar for kva planar og tiltak som skal greiast ut. Etter vedlegg I skal planar som omfattar «Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar» alltid konsekvensutgreiast. Minerallova Gjev føringar om masseuttak, krav om driftsplanar, tilsyn og så vidare. Direktoratet for mineralforvaltning vil få varsel om planoppstart av reguleringsplanarbeidet. Naturmangfaldlova 6 fastsett ein generell plikt til å vere aktsam som seier at ein kvar skal opptre aktsamt og gjere det som er rimeleg for å unngå skade på naturmangfaldet. Plikt til å vere aktsam vil vere oppfylt dersom verksemda skjer i samsvar med løyve frå offentleg mynde. Naturmangfaldlova 8 til 12 inneheld fem prinsipp for berekraftig bruk av natur: Krav om kunnskap Føre-var-prinsippet Samla belastning Miljøpåverkar betaler Miljømessig gunstigaste teknikk/lokalisering Desse prinsippa skal leggast til grunn som retningsliner ved avgjersle som råkar naturmangfaldet, og vurderingane etter lova skal gå fram av planen. Forureiningslova og forskrift om avgrensing av forureining Etter 11 i forureiningslova kan Fylkesmannen gje løyve til mudring, samt dumping av lausmassar og stein jf. forskrift om avgrensing av forureining 22-4 første ledd bokstav a, i sjø og vassdrag PLAN-RAP Januar / rev03 Side 13 av 22

118 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 4 Lovverk og overordna planar og retningsliner 4.1 Statlege retningsliner og regionale planar Statlege planretningsliner for samordna bustad- areal og transportplanlegging Målet med retningslinene er: «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.». Statleg planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen Målet med retningslinene er: er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Rikspolitisk retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga Retningslinene stiller m.a. krav om at barn og unge skal takast omsyn til i plan- og byggesaksbehandlinga. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Formålet med retningslina er å leggje til rette for ein langsiktig arealdisponering som førebyggjer støyproblem. Det er også utarbeidd rettleiar med fagleg utdjuping av prinsipp, metodar og anbefalingar. Vurdering av støy knytt til reguleringsplan skal gjerast etter retningslinja T-1442/2012. Ein skal også vurdere om anleggsgjennomføring vil krevje støyvurdering for anleggsfasen. Regional næringsplan ( ) Har som overordna mål at Hordaland skal ha: - fleire innovative verksemder som betre nyttar mogelegheiter i marknadene - større del av gründerar som etablerer berekraftige vekstverksemder - fleire innovative næringsmiljø, der verksemdene samarbeider tettare seg imellom og med FoU-miljø og deira internasjonale kontaktnett - verkemiddelaktørar som enno betre stør opp om berekraftige verksemder og næringsmiljø - teke naudsynte politiske avgjerder om (nærings-) areal, utbyggingsmønster og transport som gjev grunnlag for ein berekraftig og konkurransedyktig bergensregion - fleire døme på meir attraktive tenestetilbod og vekstkraft i næringslivet i regionale senter Regional klimaplan ( ) Målet med klimaplanen er at Hordaland er på veg mot lågutsleppssamfunnet. Regional plan for folkehelse ( ) Målet med folkehelsearbeidet er å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gir fleire gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar. Planen har særleg fokus på temaområder som omhandlar dei viktige arenaene for folk sine kvardagsliv PLAN-RAP Januar / rev03 Side 14 av 22

119 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 4 Lovverk og overordna planar og retningsliner Regional plan for attraktive senter i Hordaland ( ) Målet med planen er at Hordaland skal ha attraktive senter som fremjar livskvalitet, robust næringsliv og miljøvenleg transport. Sentera skal tilretteleggje for vekst i heile fylket. 4.2 Kommuneplanen sin arealdel I gjeldande kommuneplan er planområdet avsett til næring, akvakultur, sentrumsføremål, LNF (Landbruks-, natur- og friluftsføremål), samt sjø og vassdrag. Delar av planområdet er avsett til omsynssone H370 faresone høgspenningsanlegg og omsynssone H310 faresone skred. Figur 4-1 Utsnitt av kommuneplanen til Fusa kommune, henta frå Kommunedelplan for akvakultur skal starte opp i 2016 og det er føresatt at denne planen skal vere ein del av det arbeidet. 4.3 Kommunedelplan for kulturvern i Fusa (1998) Sentrumsmiljø i Sævareid er nemnt i kulturvernplanen under punkt Kulturminnemiljø. Dalamannskaien ved Henangervatnet er listeført under punkt Tekniske kulturminne og skal jf. punkt 2.7. konklusjonar, sitat: innafor regulerte område skal desse kulturminna setjast av til verneområde med særskilde føresegner. 4.4 Gjeldande reguleringsplanar i området og tilgrensande område Det er ingen gjeldande reguleringsplanar i området eller i tilgrensande område. 4.5 Gjeldande løyve og konsesjonar AS Sævareid Fiskeanlegg har konsesjon for produksjon av settefisk, laks, etter akvakulturlova for produksjon av 20 mill. sjødyktig settefisk frå AS Sævareid Fiskeanlegg har løyve etter forureiningslova til utslepp til luft og vatn frå eit settefiskanlegg og klekkjeri for laks frå AS Sævareid Fiskanlegg fekk i 2009 løyve til regulering og etablering av nytt anlegg for vassuttak frå Henangervatnet i Fusa kommune PLAN-RAP Januar / rev03 Side 15 av 22

120 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum multiconsult.no Planprogram 5 Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing 5 Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing Tiltaket er av ein slik art og storleik at det må gjennomførast ei konsekvensutgreiing. Føremålet med konsekvensutgreiinga er å gje ei oversikt over verknader og konsekvensar som planforslaget kan medføre. Ein vil greie ut eitt alternativ, alternativ 1, samanlikna med situasjon av antatt utvikling av området, 0-alternativet. I ei tidleg vurdering av mogleg utvikling av AS Sævareid Fiskeanlegg har ein forkasta alternativ med utviding av anlegget på land i dagen. Området som vart vurdert i moglegheitstudien ligg vest for eksisterande anlegg, på motsett side av elveosen. Forkasta alternativ Alt. 1 Alt. 0 Figur 5-1 Vurderte alternativ frå moglegheitstudie 5.1 Alternativ i konsekvensutgreiinga I konsekvensutgreiinga er detaljregulering av eksisterande næringsområde med utviding av anlegg i fjellhall alternativ 1. Alternativ 0 er antatt utvikling av området dersom alternativ 1 ikkje vert gjennomført. Alternativ 0 føreset ei regulering av eksisterande næringsareal i tråd med gjevne løyve, tiltak og fornying av delar av bygningsmassen. I området sett av til sentrumsområde i Sævareid (jf. kommuneplan) er det ikkje lagt opp til endringar av dagens situasjon. Etter innspel og merknader til planoppstart vil forslagsstillar i samråd med Fusa kommune vurdere om sentrumsområdet skal vere ein del av planarbeidet PLAN-RAP Januar / rev03 Side 16 av 22

121 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum multiconsult.no Planprogram 5 Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing Alternativ Alternativ 0. Regulering av eksisterande næringsareal i tråd med gjevne løyve. Skildring av alternativa Plansituasjonen på bakkeplan vil vere uforandra i næringsområdet. Drifta vil gå føre seg som i dag. Det vil vere mindre endringar som vil gå fram av planforslag som samsvarer med dei løyve som er gjeve til AS Sævareid Fiskeanlegg. For Sævareid sentrum vil KPA gjelde. Det er ingen kjende større planar for dette området. Tiltaket vil omfatte: Plansituasjonen på bakkeplan vil vere uforandra i næringsområdet i samsvar med alt. 0. Drifta vil gå føre seg som i dag og etter løyve som er gjeve. Alternativ 1 Dagens næringsareal (alt. 0) og framtidig anlegg i fjell. Ein føresett mindre endringar i Sævareid sentrum Utbetring av eksisterande vegsituasjon tilpassa drift og framtidig behov. Utviding av næringsområde under bakkeplan som omfattar fjellhallar for framtidig settefiskanlegg Deponering av faste massar frå fjellhall i sjø. Faste massar deponert for kaianlegg i Nordvika. Utviding av kaianlegg i Nordvika 5.2 Metode Ved vurdering av tema tar ein utgangspunkt i metodikken frå Statens vegvesen si handbok V712 og brukar prinsippa for temainndeling, vurdering av verdi, omfang og konsekvens. Konsekvensutgreiinga vil bygge på eksisterande kunnskap gjennom data frå offentlege databasar og liknande, registreringar frå miljøoppfølging av eksisterande anlegg, samt synfaring i planområdet. Tidleg vurdering tilseier at området ikkje krev ny kartlegging, kunnskapsgrunnlaget vert vurdert som tilstrekkeleg for ei konsekvensutgreiing. Ein skal utarbeide temakart og andre relevante illustrasjonar som synliggjer registrerte verdiar. Aktuelle avbøtande tiltak og/eller behov for oppfølgjande undersøkingar vert gjort greie for under dei enkelte tema i konsekvensutgreiinga PLAN-RAP Januar / rev03 Side 17 av 22

122 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum multiconsult.no Planprogram 5 Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing 5.3 Tema som skal greiast ut Konsekvensar for helse, samfunn og trivsel Trafikktilhøve For alt. 0 vert det endringar som følgje av framskriven trafikkauke. For alt. 1 vil ein også vurdere endringar i trafikksituasjon og avkøyrsler ved bygging av nye fjellhallar, både permanent løysing og løysing i anleggsperioden. Støy, støv og vibrasjonar For alt. 0 og alt. 1 vert støy utgreidd etter retningslinene for handsaming av støy i arealplanlegging, T Det vert utarbeidd støysonekart og tekst om støy som del av konsekvensutgreiinga. For alt. 1 kan det verte sett krav om målingar av ristingar når det gjeld kraftleidningar som går i luftspenn over fjell i aust og til bustader i nærleiken av fjellanlegget i anleggsperioden. I forkant av ei måling vil det verte utført ei kartlegging av eksisterande situasjon. Alt. 1 kan medføre utslepp til luft av støv, klimagass, lukt og andre gassar. Uttak av stein vil vere inne i fjell og utslepp av støv til nærmiljøet vil vere minimal og ein antek at dette ikkje gjev konsekvensar for nærmiljøet. Tilhøve til anna planlegging For begge alternativa skal konsekvensutgreiinga kort summere opp tilhøve til nasjonale mål og retningsliner og andre planar. Det skal gjerast greie for i kva grad tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldande planar, mål og retningsliner. Konsekvensutgreiinga skal også innehalde ei omtale av løyve frå offentlege mynde som er naudsynte for å gjennomføre tiltaka Konsekvensar for miljø Kulturminne Temaet omfattar automatisk freda kulturminner (eldre enn 1537), nyare tids kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Det er ei rekke SEFRAK-registrerte bygningar innanfor planområdet. Figur 5-2 SEFRAK-registrerte bygg, henta frå Askeladden PLAN-RAP Januar / rev03 Side 18 av 22

123 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum multiconsult.no Planprogram 5 Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing I konsekvensutgreiinga vil ein skildre kulturminne innanfor planområdet og i tilgrensande område og tiltaket sin verknad på desse. Riksantikvaren sin database over registrerte kulturminner, Askeladden, vil saman med synfaring i planområdet danne grunnlaget for denne skildringa. Alt. 0 inneber få endringar frå dagens situasjon og ein antar at konsekvensane for kulturminne vil vere minimale. Tiltak i alt. 1 vil i stor grad vere inne i fjell og arealbruken på overflata vil ikkje verte endra i særleg grad. Tiltak med fylling i sjø til kaianlegg og påhogg/tunellportalar til fjellanlegg kan ha innverknad på registrerte verdiar i området. Naturmangfald Temaet omfattar naturtypar og artsførekomstar som har stor verdi for levegrunnlaget til dyr og planter. Det er registrert havørn i området og Sævareidfjorden er gyteplass for torsk. Figur 5-3 Gytefelt for torsk i Sævareidfjorden, frå I konsekvensutgreiinga vil ein skildre verdiane innanfor planområdet og i tilgrensande område og tiltaket sin verknad på desse. Databasar over registrerte verdiar vil saman med synfaring i planområdet danne grunnlaget for denne skildringa. For alt. 0 vil ikkje arealbruken verte endra i særleg grad og ein kan anta at omfang og konsekvens for naturmangfald er minimale. Tiltak i alt. 1 vil i stor grad vere inne i fjell og arealbruken på overflata vil ikkje verte endra i særleg grad. Tiltak med fylling i sjø til kaianlegg samt grunnvass-standen og vasstilførsel ved etablering av fjellhallar i fjellet kan ha innverknad på plante- og dyrelivet i området. Landskap Temaet omfattar dei visuelle kvalitetane i omgjevnadene og korleis desse vert endra som følgje av tiltaket. Temaet omfattar også korleis tiltak er tilpassa landskapet sett frå omgjevnadene. For alt. 0 vil ikkje arealbruken verte endra i særleg grad og ein kan anta at omfang og konsekvens for landskap er minimale. Tiltak i alt. 1 vil i stor grad vere inne i fjell og arealbruken på overflata vil ikkje verte endra i særleg grad. Tiltak med fylling i sjø til kaianlegg og påhogg/tunellportalar til fjellanlegg kan endre landskapsbilete. Alt. 1 er vurdert til å ha minimale konsekvensar for landskapet. Ein vil gjennomføre ei synfaring og vurdere eventuelle avbøtande tiltak PLAN-RAP Januar / rev03 Side 19 av 22

124 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum multiconsult.no Planprogram 5 Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing Naturressursar Temaet omfattar alle ressursar knytt til jord, skog og andre utmarksareal, fisk, vilt, vassførekomstar og ressursar knytt til berggrunn og lausmassar. Det er registrert areal med lauvskog av låg og høg bonitet i området kor ein har vurdert utviding til fjellhall. Nordvika er registrert som ein låssettingsplass for fisk og Sævareidfjorden er registrert fiskeplass for passive reiskap. Figur 5-4 Låssettingsplass og fiskeplass frå I konsekvensutgreiinga vil ein skildre verdiane innanfor planområdet og i tilgrensande område og tiltaket sin verknad på desse. Databasar over registrerte verdiar vil saman med synfaring i planområdet danne grunnlaget for denne skildringa. For alt. 0 vil ikkje arealbruken verte endra i særleg grad og det er derfor vurdert at omfang og konsekvens er minimale. Tiltak i alt. 1 vil i stor grad vere inne i fjell og arealbruken på overflata vil ikkje verte endra i særleg grad. Tiltak med fylling i sjø til kaianlegg kan få innverknad på registrerte verdiar i området. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø er definert som dagleg livsmiljø for menneske, mens friluftsliv er definert som opphald og fysisk aktivitet i friluft. Under nærmiljø og friluftsliv skal ein vurdere korleis tiltaket verkar inn på dei fysiske tilhøva for trivsel, samvær og fysisk aktivitet. Skogseidvatnet og Henangervatnet er eit svært viktig kartlagt friluftslivsområde. I konsekvensutgreiinga vil ein skildre verdiane innanfor planområdet og i tilgrensande område og tiltaket sin verknad på desse. Databasar over registrerte verdiar, kontakt med kommune og lokalkjende vil saman med synfaring i planområdet danne grunnlaget for denne skildringa. For alt. 0 vil ikkje arealbruken verte endra i særleg grad og det er derfor vurdert at omfang og konsekvens er minimale. Tiltak i alt. 1 vil i stor grad vere inne i fjell og vil ikkje ha direkte innverknad på arealbruk over bakken og i nærmiljøet. Tiltak med fylling i sjø til kaianlegg kan få innverknad på registrerte verdiar i området. Barriereeffekt av ev. auka trafikk under anleggsfase vil også vere ein del av utgreiinga PLAN-RAP Januar / rev03 Side 20 av 22

125 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum multiconsult.no Planprogram 5 Konsekvensar for miljø og samfunn Konsekvensutgreiing Konsekvensar for samfunnstryggleik Geologisk utgreiing av fjellhall Som ledd i vurdering av utviding av drifta til AS Sævareid Fiskeanlegg er det gjort ei innleiande moglegheitstudie for etablering av anlegg i bergrom i åsryggen aust for eksisterande verksemd. Det er vurdert at det er gode tilhøve for etablering av fjellhallar i bergrommet. Figur 5-5 Utsnitt frå NGUs geologiske kart over Sævareid. Brunt er metagabbro, gult er kvartsitt og beige helt i sør er monzogranittisk gneis. Dei steile stupa i sør er berggrunnen av banda kvartsittskifer (gult). Lengre mot nord er berget av metagabbro, middelskornet. Sør for det bratte stupet ved Nordvika er bergarten kartlagt som monzogranittisk gneis. Alle desse bergartane gjev sprengsteinsmassar som er eigna til bruk ved utfylling og oppbygging av beredyktig grunn for fjellhallar. Både kvartsitten og gabbro-bergarten har høg styrke og gjev gode moglegheiter for å etablere bergrom med store spennvidder. Overflateforvitring er venta å vere tilstade i sprekkesonene. Berget sin struktur er prega av ein stillståande foliasjon med strøk nær øst- vest og fall ca. 80 o nord. Det er to tydelege søkk i terrenget som gjennomskjerast av sprekkesoner med ein stor utstrekning i nord sør retning. Desse sprekkane har sannsynlegvis samanheng med ein regional brotsone som går heilt frå Sævareid og nord til Eikelandsosen. I sonene kan det vere oppknust materiale og omdanning til svelleleire. Det ser ut til at oppsprekkinga er meir utprega i den sprø kvartsitten enn i den meir seige metagabbro-bergarten. Deponihallane vil verte etablert i område med få eller ingen svakheitssoner. Ein vil gjere greie for dei geologiske tilhøva i og rundt planlagt tiltak. Det skal ev. gjerast greie for avbøtande tiltak Verknad for vatn og vassdrag (hydrologiske tilhøve) For alt. 0 vil ikkje arealbruken verte endra i særleg grad og det er derfor vurdert at omfang og konsekvens er minimale. For alt. 1 vil hydrologiske tilhøve verte utgreidd i og rundt det aktuelle området for fjellanlegg. Ein vil gjere greie for ev. avbøtande tiltak PLAN-RAP Januar / rev03 Side 21 av 22

126 Reguleringsplan for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum Planprogram multiconsult.no 6 ROS-analyse 6 ROS-analyse Etter plan- og bygningslova skal det utarbeidast ein ROS-analyse for reguleringsplanen. ROS-analysen skal systematisk gjennomgå moglege uønskte hendingar, med kva sannsyn dei kan skje, og kva som kan vere moglege utfall/konsekvensar dersom hendingane skjer, samt å avdekke om det trengs avbøtande tiltak, eller om planen bør justerast. Risiko vurderer ein ut frå ei samanstilling av konsekvensgrad og sannsyn for at aktuelle hendingar skjer. ROS-analysen skal utarbeidast på eit overordna nivå ved bruk av sjekklister og omtale av eventuell spesiell risiko. ROS-analysen tek utgangspunkt i DSB sin rettleiar for Samfunnstryggleik i arealplanlegging, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger, TEK 10 og Fusa kommune sine vedtekne akseptkriteria. Dialog med Fusa kommune og andre lokale ressursar vil vere sentralt i utarbeidinga av ROS-analysen. Farevurdering vil vere eit grunnlag til ROS. 7 Framdrift og møte Forslag til framdrift er delt inn i fasar i samsvar med forslag til arbeidsopplegg. Framdriftsplanen føreset at planprogrammet vert handsama i Utval for plan og miljø samt vedtak av planprogram i Utval for plan og miljø i januar/februar. * Fase 5 er avhengig av perioden planforslag med KU ligg ute til offentleg ettersyn og innkomne merknader. 7.1 Informasjon og medverknad Planarbeidet vil følgje formelle krav i plan- og bygningslova til kunngjering og offentleg ettersyn. Tiltakshavar ønskjer å gje tilstrekkeleg og open informasjon om tiltaket. Det vert lagt opp til eit til to informasjonsmøte i prosessen i Sævareid. Undervegs i prosessen vil det vere dialog med partar i planarbeidet. Forslag til planprogram vert sendt på høyring, samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Merknader kan sendast til planprogrammet og/eller planarbeidet. I samråd med Fusa kommune vil ein vurdere endringar i planprogrammet etter innspel og merknader. Planprogrammet vert vedtatt av Fusa kommune, ved Utval for plan og miljø PLAN-RAP Januar / rev03 Side 22 av 22

127 MERKNADSSKJEMA FORSLAGSSTILLARS FØREBELSE KOMENTARAR TIL INNKOMNE MERKNADAR PLANPROGRAM Plannamn Reguleringsplan for AS Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum Arealplan ID Oppdragsnummer Saksnummer Utarbeida av Vigdis Berge og Lise Marie Laskemoen Datert/revidert rev00 NR Avsendar Hovudpunkt i merknad/uttale til planprogrammet Forslagsstillars kommentar 1 Fylkesmannen i Hordaland - Omtalt i planprogrammet kap Fylkesmannen minner om at statlege retningslinjer skal leggjast til grunn ved planlegging etter plan- og bygningslova (pbl) 6-2 andre ledd. Fylkesmannen ser ikkje at meldinga om oppstart er i strid med nasjonale føresetnader og forventningar til arealpolitikken. Fylkesmannen vil likevel kome med følgjande innspel til meldinga om oppstart: - ROS-analyse: Kommunane skal fremje samfunnstryggleik i planlegginga si, jf. pbl 3-1 bokstav h. Pbl 4-3 set difor krav om utarbeiding av ROS-analyse i alle plansaker, samt krav til handtering av risiko i plan. ROS-analysen skal vise risiko og sårbarheit som har verknad for spørsmålet om arealet er eigna til utbygging, og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Teknisk forskrift (TEK10) definerer kva som er akseptabel risiko for flaum og skred. Akseptkriteria for anna type risiko må definerast av kommunen. Fylkesmannen legg til grunn at akseptkriteria må vera minst like - ROS er ein del av planarbeidet. Det skal utførast geologiske vurderingar som del av planarbeidet. REV.00 Dato Merknadsskjema - Planprogram Utarbeida av VB Kontrollert av LML Godkjent av VB MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA 306

128 multiconsult.no strenge som for flaum og skred. Alle risikohøve skal merkast på plankartet med omsynssone. Krav til risikoreduserande tiltak skal gå fram av planføresegnene. - Folkehelse: Det er ei forventning i folkehelselova om at kommunane skal legge til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid for å fremme helse i befolkninga og bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller lidingar. Alle planar skal fremme helse i befolkninga og motverke sosiale helseforskjellar, jf. pbl 3-1 bokstav f. Planlegginga skal vere helsefremmande gjennom å fremme faktorar som styrkjer helsa og livskvalitet, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova 4. Det skal såleis gjerast ei vurdering av konsekvensar for folkehelsa i all planlegging. Eit sentralt element i folkehelsesatsinga er å sikre barn og unge gode oppveksttilhøve, jf. pbl 3-1 bokstav e og regional plan for folkehelse Strandsona : Byggeforbodet i strandsona gjeld også i dei delane av Hordaland med mindre press på areala, jf. pbl 1-8. I følgje statlege retningsliner om differensiert utbygging i strandsona er det likevel lettare for kommunane å vedta planar som opnar for utbygging i strandsona enn i kommunar der arealpresset er større. Utbygging bør så langt råd er lokaliserast til område som er utbygd frå før av, slik at ein unngår bygging i urørde område med spesielle kvalitetar. - Eventuell utbygging skal vurderast i forhold til andre allmenne interesser. Ein bør ikkje opne for utbygging i område som har spesiell verdi for friluftsliv og allmenn ferdsel, natur-kvalitetar, naturmangfald, kulturminner, kulturmiljø og landskap. Forholdet til andre interesser som fiske, landbruk m.m. må vurderast. Om ein opnar for utbygging, må omsynet til andre interesser ivaretakast best mogleg. - Naturmangfald: Vi minner om at dei konsekvensane endra arealbruk har for naturmangfaldet skal vurderast etter naturmangfaldlova. Det må kome tydeleg fram i planarbeidet, jf. naturmangfaldlova 7 til Landbruk: Vern av jordressursane er ein føresetnad for å nå målsetjingar om mattryggleik og auka mat-produksjon. Kommunane har eit klart ansvar for at det nasjonale jordvernmålet vert nådd. Vi viser elles til nasjonale forventningar til kommunal og regional - Vil bli vurdert i planarbeidet. - Vil bli vurdert i planarbeidet. Planlagt utbygging vil primært vere i allereie utbygd område samt fjellhall i tilknyting til eksisterande næringsareal. - Desse tema vil bli vurdert i KU og i planarbeidet - Vil bli vurdert i KU og i planarbeidet - Vil bli vurdert i KU og i planarbeidet Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 2 av

129 multiconsult.no 2 Hordaland fylkeskommune planlegging der det går fram at kommunane bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstadområde og store samanhengande LNFområde. - Planprogram: Planprogrammet set fokus på viktige tema, der m.a. massebalanse og utfylling i sjø vil vera sentralt. Dersom det er forureina grunn i planområdet, bør ein vurdera det nærare i planprosessen. Behovet for utgreiingar for den delen av planområdet som gjeld fiskeanlegget synest godt ivareteke i forslaget til planprogram. - Når ein skal detaljregulera eit område som er sett av til sentrumsformål i arealdel av kommuneplanen, kan det vera naturleg å ha merksemda på kva utvikling ein vil leggja til rette for i Sævareid sentrum, og kva tema som skal utgreiast for denne delen av planområdet. Kva sentrumsfunksjonar skal ein leggja til rette for, og kva type bustader skal ein opna for, t.d. vurdering av meir differensiert bustadutbygging, samt korleis skal ein få sikra grøne område og område for leik. Planprogrammet ser ikkje ut til å ha særleg merksemd på denne delen av planområdet. - I punkt 4 der ein listar opp lovverk og overordna planar og retningslinjer, saknar me statleg planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen, samt rikspolitisk retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga. - Det er positivt at planarbeidet har ei heilskapleg tilnærming der både næringsinteresser og lokalsamfunnsintereser vert vurdert samla. - I kapittel 4 i planprogrammet saknar vi referansar til aktuelle planar og vurdering av korleis mål og strategiar i desse planane vert lagt til grunn, vurdert og innarbeidd i reguleringsplanen. Særleg sentrale er; regional næringsplan, regional klimaplan, regional plan for folkehelse og regional plan for attraktive senter i Hordaland. - ROS: KU må ha tydeleg fokus på risiko, både knytt til biologiske faktorar ved drifta og til klimatiltak og driftsmessige forhold. - Akvakultur: Det er positivt at det vert gjort ei vidare planlegging og utvikling av løysingar der det vert lagt til rette for landbasert produksjon. Kontroll med lakselus og med utslepp til sjø er særleg - Tatt til etterretning - Regulering av Sævareid sentrum er tatt med etter vedtak i Fusa kommune. Utvikling av Sævareid sentrum er ikkje vektlagt i planprogrammet då reguleringsplanen sitt primære mål er regulering av næringsområdet til Sævareid fiskeanlegg. Innspel til planarbeidet og kva utvikling Fusa kommune ønskjer i Sævareid sentrum vil vere avgjerande for det vidare arbeidet med Sævareid sentrum i planarbeidet. - Tatt inn i kap 4.1 Statlege retningslinjer og regionale planar - Tatt til etterretning - Vert vurdert i planarbeidet. Innarbeidd i kapittel 4.1 Statlege retningslinjer og regionale planar - ROS er ein del av planarbeidet - Tatt til etterretning Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 3 av

130 multiconsult.no aktuelle problemstillingar som planarbeidet adresserer. - Landskap, arkitektur og estetikk: Utforming av bygg og anlegg med tilpassing til terreng og landskap, og storleik og plassering av snittflater i terrenget, massedeponi mm. må få tydeleg fokus i planrabeidet med konkrete krav og definisjonar for ulike tiltak. Materialbruk og fargar må vurdersat nøye. I planarbeidet bør illustrasjonar og snitt brukast aktivt for å synleggjere verknader av planen. - Landskap vil bli utgreidd i KU og vurdert i planarbeidet - Barn og unges interesser. Gjennom planlegging av sentrumsutvikling må det leggast vekt på barn og unge sine interesser, med vekt på trygg ferdsel og tilgang til leike- og aktivitetsareal. - Vil bli vurdert i KU og i planarbeidet - Folkehelse. God medverknad og god informasjon er viktig i planarbeidet. Det må leggjast vekt på å halda konfliktnivået mellom - Folkehelse vil bli vurdert i planarbeidet. Det er interesser lågt. avhalden eit folkemøte i Sævareid - Klima og energi: Det må takast omsyn til klimaendringar og leggjast vekt på energieffektivitet, og for driftsløysingar som sikrar trygge - Vil bli vurdert i planarbeidet forhold for fisken. - Kulturminne og kulturmiljø: Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne i planområdet. Det er gjort eit lausfunn av ei steinøks i elva. Det er kjed eit tiltals SEFRAK-registrerte bygg i planområdet. Ut i frå planprogrammet ser det ut til at verknaden på kulturminne vil vere minimal. Det er potensial for funn av automatisk freda kulturminner i planområdet. Fylkeskommunen vil utføra ei synfaring av planområdet for å avgjera om det vert stilt krav og arkeologisk registrering av planområdet. Bergens Sjøfartsmuseum har hatt saka til vurdering. - Vil bli utgreidd i KU og i planarbeidet. Museet kjenner ikkje til kulturminne ved Sævareid Fiskeanlegg/Sentrum i Fusa kommune som kan bli direkte råka av reguleringa. Dei har ikkje indikasjonar på at område har vore nytta som hamn i eldre tid. Området er brådjupt og museet meiner det er lågt potensial for marine kulturminne. Museet har derfor ingen merknader til reguleringa. - Næringsutvikling: Det er positivt at vidare utvikling av næringsaktivitet vert planlagt i ein heilskapleg plan og prosess som inkluderer lokalsamfunnet Sævareid. - Tatt til etterretning 3 NVE - Det må gjerast ei nærare vurdering av skredfaren i samband med - Fare for skred vil verte vurdert i planarbeidet Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 4 av

131 multiconsult.no planarbeidet. Dersom skredfaren er reell må det definerast faresonegrenser i samsvar med tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10). Ev. fareområde må innarbeidast i planen, dvs. syne som omsynssone (jf. PBL 12-6), og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. - Flaum frå elva mellom sjøen og Henangervatnet, samt frå Haugaelva, må også utgreiast i samband med planarbeidet. Areal utsett for flaumfare må syne i plankartet som omsynssone (jf. PBL 12-6), og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. - Det går ein høgspentleidning som høyrer til regionalnettet gjennom planområdet. Slike større høgspenningsliner og transformatorstasjonar skal settast av som omsynssoner (PBL 11-8 d/kode H740) i plankartet. Mindre kraftleidningsanlegg innanfor områdekonsesjonane fell innanfor verkeområdet til PBL og kan settast av i plankartet som teknisk infrastruktur etter PBL 11-7 nr Dersom planen inneber inngrep i elvar og vatn må det gjerast greie for om det er knytt ålmenne interesser til vatnet, og korleis inngrepet påverkar desse ålmenne interessene. - NVE rår til at arealbrukskategorien Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. PBL 12-5 nr 6, vert nytta til å merke vasstreng og kantsoner. Elv med kantsone kan regulerast til Natur og friluftsliv. - NVE sin medverknad i plansaka gjeld arealbruken. Eventuelle endringar av vassuttaket som følgje av til dømes utvidingar av settefiskanlegget, må handsamast gjennom eiga konsesjonssak etter vassressurslova. 4 Fiskeridirektoratet - Kan ikkje sjå at reguleringa vil få vesentlige følger for bruk av sjøområda til fiske. - Tidvis er det låssetting av fisk (vanlegvis) makrell i sjøområde utafor Sævareid, men vi ser ikkje at reguleringa får konsekvensar for slik fiskeriverksemd. 5 Statens vegvesen - Ber om at utforming av avkøyrsler til fv. 121 både i Sævareid sentrum og på austsida av anlegget mot fv. 121 vert som tidlegare avtalt med SVV. - Flaum vil verte vurdert i planarbeidet - Tatt til etterretning - Eventuelle inngrep i elvar og vatn vert utgreidd i KU under tema som naturmangfald, naturressursar, nærmiljø og friluftsliv. - Tatt til etterretning - Tatt til etterretning - Tatt til etterretning - Avkøyrslene vert utforma som avtalt med SVV, andre endringar vert tatt opp med SVV i planprosessen. - Vert vurdert i planarbeidet Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 5 av

132 multiconsult.no - Minner om at byggegrense til fv. 121 er 30 meter. - Tiltak som kan påverka fylkesvegen skal diskuterast og avklarast med SVV så tidleg som mogleg i planprosessen. 6 Kystverket - Ved planlegging i sjø må det tas omsyn til anna ferdsel i området. Det må ikkje planleggast tiltak/aktivitet som kan komme i konflikt med framkomelegheit i farvatnet. - Det må innarbeidast i reguleringsføresegner at tiltak som faller inn under hamne- og farvasslova sine føresegner skal godkjennast. 7 Direktoratet for mineralforvaltning 8 Britt Helen Kålås og Tor Kjartan Kålås, eigar av gnr. 96 bnr. 2 - DMF har gjort ei førebels vurdering av tiltaket og ut i frå dei opplysningane vi har i dag meiner DMF at planforslaget ikkje omfattast av virkeområdet for minerallova. Sjølv om det er overskot av massar for planen, er uttaket naudsynt for å realisere eit anna føremål. DMF har derfor ingen ytterligare kommentarar til planen. - Hvor omfattende blir et slikt påhugg og hvor stort inngrep blir det i området rundt påhugget? - Hvordan blir trafikk forholdene i forbindelse med utkjørselen fra et slikt anlegg? På informasjonsmøtet ble det opplyst at mengde stein fra tunnelhaller var stipulert til ca m3, noe som tilsvarer min billass transportert ut av påhugg. Dette får stor betydning for trafikken, støy og støv i området. - Det ble opplyst på informasjonsmøtet 16. nov. at anleggsperioden kunne strekke seg over år. En slik lengde på anleggsvirksomhet er vanskelig å forholde seg til, så vi ønsker at en tidfester ferdigstillelse av en portal i påhugget og når området i sjølinjen blir ferdigstilt. Vår eiendom ligger i nær tilknytning til det planlagte påhugget i Nordvika og slik vi ser det vil vi bli mye berørt av en slik plan. Vi ser for oss at støy fra ventilasjon og anleggstrafikk i anleggsperioden vil være betydelig sammen med store problemer med støv i denne perioden. Det ble også opplyst at en hadde planer om steinknuseverk i tilknytning til tunelldrift, og dersom dette skal ligge utenfor tunellene vil dette skape enda større støy og støv problemer over lengre tid. - Framtidige luktproblemer fra drift av fiskeanlegg i tunellene ser vi for oss kan skape problemer i området. Hvordan vil evt. framtidige luktproblemer fra fiskeanlegget i tunellene være ivaretatt for - Tatt til etterretning - Tatt til etterretning - Tatt til etterretning - Plassering og storleik av påhogg vil bli vurdert i planarbeidet. - Trafikk vil bli utgreidd i KU. - Merknaden vil bli vurdert i planarbeidet. - Framtidig anlegg i fjellanlegg vil måtte handtere lukt, støy etc. som ein del av drifta og er underlagt forureiningslova. Sævareid Fiskanlegg har gjennom Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 6 av

133 multiconsult.no omgivelsene i nærområdet? løyve til utslepp ( ) krav til drifta når det - Området langs fylkesvei og opp mot 96/26: Fra påhugg og langs gjeld luktproblem. fjellparti ved 96/26 i østlig retning er det pr i dag store og mindre store steiner som ligger i en «steinur» langs hele foten av fjell partiet også - Konsekvensar ein fjellhall vil få for dei geologiske tilhøva vil bli utgreia som ein del av KU og ROS. forbi vår eiendom. Disse steinene, er slik vi ser det, ikke sikret mot rystelser ved utsprenging i fjellet. Dette området ligger utenfor planområdet, men slik vi ser det vil dette bli påvirket av sprengningsaktivitet i tunellhaller. Vi krever en grundig geologisk utredning og evt. tiltak i forbindelse med dette. Utredningen må ligge til grunn før en vedtar en slik plan. Vi er også bekymret for sprekkdannelser i bygningsmassen på vår eiendom. - Sjølinje langs fylkesvei i Nordvika: Vår eiendom har båtfesterett med båt liggende i Nordvika. Vi bruker huset som fritidsbolig hele året. Slik - Merknaden vil bli vurdert i planarbeidet. vi leser kartet, med grenser for planområdet, vil det berøre området der vi har båt liggende og det området som blir brukt til rekreasjon med bading og grilling. Hvordan tenker dere området vil være her i evt. anleggsperiode og når anlegget er ferdig? Vi ønsker mer konkrete planer/kart for aktiviteter i dette området. - Flere steder i planframlegget skriver dere om fylling i sjø. Etter møtet vi var på den 16. nov. ble det presisert at det ikke var snakk om fylling i sjø langs land, fra Nordvika og til nåværende kai på fiskeanlegget. Dette blir vanskelig å forholde seg til når uttalelser og det som er skrevet ikke stemmer overens. Ønsker en mer presis plan på hva som skal gjøres og hvordan en evt. fylling skal være? Vi ser for oss at det må presiseres. Hvordan blir det i anleggsperioden og hvordan vil det være når arbeidet er ferdig? - Behov for fylling i sjø vil bli utgreidd i planarbeidet. - Kulturminne: Der påhugget i Nordvika er planlagt er det fra gammelt av en sti over Hovden. Den starter innerst i Nordvika med trappetrinn og ble brukt for å komme over fjellet til Henangervatnet. Hvilke planer er det lagt for i ivareta denne? - Den omtalte stien vil bli dokumentert og vurdert KU og i planarbeidet. - Når det gjelder alternative påhugg ønsker vi at det blir sett på muligheten for dette langs Henangervatnet i yttergrense av - Plassering og storleik av påhogg vil bli vurdert i planområdet mot nordøst. planarbeidet. 9 Oddbjørn - Ser positivt på reguleringsplan for Sævareid. Ber om å bli informert om - Tatt til etterretning Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 7 av

134 multiconsult.no Hatletveit, eigar av gnr. 96 bnr Sævareidfjorden ungdomslag tiltak som omfattar gnr. 96 bnr. 1 - NVE sin flaumsikringsplan for Haugaelva må inn i planen (1) - Tilkomstvegen til Sævareid fiskeanlegg må leggjast utanom sentrum (2) - Del av sentrum som ligg på vestsida av Haugeelva må regulerast som sentrumsområde, inkl. gnr. bnr. 93/3, 93/5, 93/7 og 93/38 (3) - NVE har stilt krav om at flaum frå elva mellom sjøen og Henangervatnet, samt frå Haugelva må utgreiast i samband med planarbeidet (1) - Sævareid fiskeanlegg har to tilkomstar, bruken av desse vil bli vurdert i planarbeidet (2) - 93/5, 93/7, 93/38 er del av planområdet og er i kommuneplan avsett til LNF. I planarbeidet vil ein vurdere aktuell og eigna arealbruk for alle eigedomane i planområdet. Gnr. bnr. 93/3 ligg i LNF i kommuneplanen og utanfor varsla plangrense og vert ikkje tatt med i reguleringsplanen (3) - Alle eigedomsgrenser innafor plangrensa må klarleggast/avklarast (4) - AS Sævareid fiskeanlegg har meldt inn til kommunen trong for oppmåling av eigedomsgrenser som gjeld deira grenser. Den enkelte grunneigar bør melde inn til Fusa kommune behov for oppmåling av eigedomsgrensene (4) - Det må avklarast kva som er fylkesveg, kommunal parkering og privat eigedom i sentrum (5) - Eigartilhøve for veg, offentleg eller felles, vert avklart i planarbeidet. Kommunal parkering er noko Fusa kommune må ta stilling til i planarbeidet. Regulering av kaien skal avklarast i planarbeidet, gnr. bnr. 93/15 (5) - Sikra nok parkeringsareal ved butikken i sentrum (6) - Regulera inn småbåthamn med molo i Nordvikjo gnr. Bnr. 96/1 (7) - Plangrensa vert utvida mot sør slik at ny plangrense inkluderer det som i dag er eksisterande næringsbebyggelse (8) - Inkludera «Trollhola» gnr. Bnr. 96/1 i eksisterande næringbebyggelse - I planarbeidet vil ein saman med kommunen vurdere behov for parkeringsareal ved butikk (6) - Innspelet vert vurdert i planarbeidet (7) - Innspela gjeld næringsområdet ca. 150 meter sør for AS Sævareid fiskeanlegg og LNF området ved Trollhola. Næringsområda har ikkje samanheng med AS Sævareid fiskeanlegg sine interesser eller Sævareid sentrum. Det Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 8 av

135 multiconsult.no (9) er difor ikkje naturleg å ta desse områda med i denne planen. Ei slik utviding av planområde vil få omfang av ein områdeplan, noko som vere kommunen sitt ansvar (8 og 9) - Tilrettelegge/regulera inn kai/flytebrygge ved «Vasskaien for småbåtar» gnr./bnr. 94/1, 3 og 5. Avklare eigedomsgrenser her i området ved kaien (10) - Sikra at Sævareidfossen vert open for fritidsfiske framover (11) - Regulere inn fortau frå fylkesvegen frå sentrum til busshaldeplass ved ungdomshuset, inkl. tilfredstillande veglys (12) - Ny reguleringsplan må ikkje setja avgrensingar på fiske- og friluftsliv i sjø, elv eller ferskvatn (13) - Artsmangfald i sjø, elv og ferskvatn må utredas i samband med reguleringsplanen (14) - At ev. massar frå fjellhalar vert utnytta positivt, uavhengig om dei skal nyttast til kai/molo. Dette som for eksempel polstring av strandlinje i sjøen, vegutviding osv. (15) - Dersom eigedom 94/47 skal nyttast/gjennoppbyggast, må det vurderast annan tilkomst til eigedomen (16) - Reguleringsplanen må setje rekkefølgjekrav til utbygging (17) - At det i reguleringsføresegnene vert sett eit tidsperspektiv på tiltak og vidare utbygging (18) - Innspelet vert vurdert i planarbeidet. Når det gjeld andre eigedomsgrenser er det noko som den enkelte må melda inn til Fusa kommune. (10) - Det er ikkje lagt opp til endringar av bruken av Sævareidfossen i planen (11) - Regulering av fortau vert vurdert i planarbeidet saman med vegeigar Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen (12) - Det er ikkje lagt opp til større endringar av bruken av sjø, elv eller ferskvatn i planen (13) - Planen sin verknad på naturmangfaldet i planområdet vert utgreidd i planomtalen og KU (14) - Utnytting og deponering av overskotsmassar frå fjellhallar vil bli vurdert i planarbeidet (15) - Innspelet vil bli vurdert i planarbeidet (16) - Rekkjefølgjekrav vil bli vurdert i planarbeidet (17) - Rekkefølgjekrav vil sikre når ulike tiltak kan gjennomførast. Det er ikkje mogleg å sette tidavgrensingar for anleggsfasen i reguleringsplanen. Kommunen kan krevja ny reguleringsplan om det har gått meir enn ti år frå vedtak av reguleringsplan til Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 9 av

136 multiconsult.no - Reguleringsplanen må setje krav til begrensingar mht støy, lukt og støv (19) - Reguleringsplanen må setja krav til tiltakshavar/utbyggar om å utføre avbøtande tiltak på dagens drift som begrensar plager mht støy, lukt og støv (20) igangsetting. Kommunen kan ved søknad om byggeløyve på grunnlag av reguleringsplan sette krav til gjennomføring av tiltak (18) - Dette vil bli vurdert i planarbeidet. AS Sævareid Fiskeanlegg har løyve til utslepp til luft og vatn etter forureiningslova. Sævareid Fiskanlegg har gjennom løyve til utslepp ( ) krav til drifta når det gjeld luktproblem (19) - Dette vil bli vurdert i planarbeidet (20) Meknadsskjema - Planprogram 05. januar 2017 / Revisjon 00 Side 10 av

137 Multiconsult AS Nesttunbrekka NESTTUN D ato: Vår ref : 16/ D eres ref : Fråsegn til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og høyring av planprogram for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum i Fusa kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFTDNBANOKK IBANNO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergme i steren for Svalbard (DMF) viser til ovannemnde sak, datert 12. oktober DMF er statens sentrale fagmyndigheit ved forvaltning og utnytting av mineralske ressursar, og har eit særleg ansvar for at mineralressursar blir teke omsyn til i plansakar. Om plana rbeidet Føremålet med planarbeidet er å regulere eksisterande næringsareal slik at dette vert i tråd med dagens bruk. Det skal vidare leggjast til rette for ei utviding av eit fiskeanlegg samt sikre naudsynte planavklaringar både for anleggs - og driftsfasa. Det skal regulerast for fjellhallar aust for eksisterande næringsareal og for deponering av massar i sjø for utviding av kaianlegg i Nordvika. Sævareid sentrum skal regulerast i same plan. Ein ser her for seg ei regulering av sentrumsområdet stort sett i tråd med dagens situasjon, med eventuelle endringar som følgje av innspel til p lanarbeidet. Det opplysast om at det i reguleringsplana vil gjevast føresegn for storleik på fjellhallane, kor mykje stein som skal takast ut og korleis massane frå dei nye fjellhallane skal deponerast/nyttast. Forholdet til minerallova DMF har gjort e i førebels vurdering av tiltaket og ut i fr å de i opplysning a ne vi har i dag me i ner DMF at planforslaget ikk j e omfattast av virkeområdet for minerallova. Som beskr i ve i 3 i OT.prp. nr , f øre arbeid a til lova, s e ies følg ja nde i kapittel 5.1; " Mine ralluttak som omfattes av mineralloven vil normalt ha et kommersielt formål ved at det som tas ut skal omsettes på et eksternt marked. Aktiviteter som sprenging og flytting av masse er aktiviteter som kan innebære uttak av mineraler, der mineraluttaket i kke er et selvstendig formål med uttaket, men derimot en nødvendighet for å kunne realisere et annet formål. " DMF vurderer at dette gjeld for reguleringsplanen for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum. Sjølv om det er overskot av massar for plana, er uttaket ei 316

138 nødvendigheit for å realisere eit anna føremål. DMF har derfor ingen ytterligare kommentarar til plana. For nærmare informasjon om minerallova med tilhøyrande forskrifter, sjå heimesia vår på Med helsing Marte Kristoffersen seksjonsleder Vegar Christoffersen Walsø rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrivne signaturar. Saksbehandlar: Vegar Christoffersen Walsø Mottakere: Multiconsult AS Nesttunbrekka NESTTUN Kopi til: 2 317

139 318

140 319

141 320

142 321

143 Sakshandsamar, innvalstelefon Laila Pedersen Kaland, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse Multiconsult Bergen Nesttunbrekka NESTTUN Fusa - gnr 96 bnr 6 m fl - detaljregulering for Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum Me viser til oppstartsmelding og forslag til planprogram med frist til for å koma med uttale. Planområdet er om lag 175 dekar og ligg i Sævareid, ca. 16 km frå kommunesentrum i Eikelandsosen i Fusa kommune. Området omfattar eit eksisterande næringsområde med smoltanlegg og Sævareid sentrum med tilgrensande område. Formålet med planen er å regulere eksisterande næringsområde og nytt næringsområde i fjellhall med tilhøyrande infrastruktur, samt regulera Sævareid sentrum. Sentrum er planlagt regulert stort sett i tråd med dagens situasjon. Planområdet er i arealdelen av kommuneplanen for Fusa sett av til næring, akvakultur, sentrumsformål, landbruks-, natur og friluftsformål og sjø og vassdrag. Innanfor planområdet er det også omsynssoner for ras og høgspentlinje. Fylkesmannen minner om at statlege retningslinjer skal leggjast til grunn ved planlegging etter plan- og bygningslova (pbl) 6-2 andre ledd. Fylkesmannen ser ikkje at meldinga om oppstart er i strid med nasjonale føresetnader og forventningar til arealpolitikken. Fylkesmannen vil likevel kome med følgjande innspel til meldinga om oppstart: ROS-analyse Kommunane skal fremje samfunnstryggleik i planlegginga si, jf. pbl 3-1 bokstav h. Pbl 4-3 set difor krav om utarbeiding av ROS-analyse i alle plansaker, samt krav til handtering av risiko i plan. ROS-analysen skal vise risiko og sårbarheit som har verknad for spørsmålet om arealet er eigna til utbygging, og eventuelle endringar i slike forhold som følgje av planlagt utbygging. Teknisk forskrift (TEK10) definerer kva som er akseptabel risiko for flaum og skred. Akseptkriteria for anna type risiko må definerast av kommunen. Fylkesmannen legg til grunn at akseptkriteria må vera minst like strenge som for flaum og skred. Alle risikohøve skal merkast på plankartet med omsynssone. Krav til risikoreduserande tiltak skal gå fram av planføresegnene. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 322

144 Folkehelse Det er ei forventning i folkehelselova om at kommunane skal legge til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid for å fremme helse i befolkninga og bidra til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller lidingar. Alle planar skal fremme helse i befolkninga og motverke sosiale helseforskjellar, jf. pbl 3-1 bokstav f. Planlegginga skal vere helsefremmande gjennom å fremme faktorar som styrkjer helsa og livskvalitet, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova 4. Det skal såleis gjerast ei vurdering av konsekvensar for folkehelsa i all planlegging. Eit sentralt element i folkehelsesatsinga er å sikre barn og unge gode oppveksttilhøve, jf. pbl 3-1 bokstav e og regional plan for folkehelse Strandsona Byggeforbodet i strandsona gjeld også i dei delane av Hordaland med mindre press på areala, jf. pbl 1-8. I følgje statlege retningsliner om differensiert utbygging i strandsona er det likevel lettare for kommunane å vedta planar som opnar for utbygging i strandsona enn i kommunar der arealpresset er større. Utbygging bør så langt råd er lokaliserast til område som er utbygd frå før av, slik at ein unngår bygging i urørde område med spesielle kvalitetar. Eventuell utbygging skal vurderast i forhold til andre allmenne interesser. Ein bør ikkje opne for utbygging i område som har spesiell verdi for friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvalitetar, naturmangfald, kulturminner, kulturmiljø og landskap. Forholdet til andre interesser som fiske, landbruk m.m. må vurderast. Om ein opnar for utbygging, må omsynet til andre interesser ivaretakast best mogleg. Naturmangfald Vi minner om at dei konsekvensane endra arealbruk har for naturmangfaldet skal vurderast etter naturmangfaldlova. Det må kome tydeleg fram i planarbeidet, jf. naturmangfaldlova 7 til 12. Landbruk Vern av jordressursane er ein føresetnad for å nå målsetjingar om mattryggleik og auka matproduksjon. Den nasjonale jordvernstrategien har som mål at det årleg skal omdisponerast mindre enn 4000 dekar dyrka jord i Noreg fram mot Kommunane har eit klart ansvar for at det nasjonale jordvernmålet vert nådd. Vi viser elles til nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging der det går fram at kommunane bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstadområde og store samanhengande LNF-område. Planprogram Planprogrammet set fokus på viktige tema, der m.a. massebalanse og utfylling i sjø vil vera sentralt. Dersom det er forureina grunn i planområdet, bør ein vurdera det nærare i planprosessen. Behovet for utgreiingar for den delen av planområdet som gjeld fiskeanlegget synest godt ivareteke i forslaget til planprogram. Når ein skal detaljregulera eit område som er sett av til sentrumsformål i arealdel av kommuneplanen, kan det vera naturleg å ha merksemda på kva utvikling ein vil leggja til rette for i Sævareid sentrum, og kva tema som skal utgreiast for denne delen av planområdet. Kva sentrumsfunksjonar skal ein leggja til rette for, og kva type bustader skal ein opna for, t.d. vurdering av meir differensiert bustadutbygging, samt korleis skal ein få sikra grøne område 2 323

145 og område for leik. Planprogrammet ser ikkje ut til å ha særleg merksemd på denne delen av planområdet. I punkt 4 der ein listar opp lovverk og overordna planar og retningslinjer, saknar me statleg planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen, samt rikspolitisk retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegginga. Fylkesmannen har elles ikkje merknader til forslaget til planprogram. Nyttige tips til planlegging kan hentast frå Vi ønskjer lykke til vidare med planarbeidet. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Statens Vegvesen, Region Vest Askedalen Leikanger 3 324

146 325

147 326

148 327

149 328

150 329

151 330

152 331

153 Vest MULTICONSULT ASA Postboks 265 Skøyen 0213 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2016/ Arkiv nr.: Saksbehandler: Irina Eidesvik Dato: Uttale til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogram Sævareid - gnr/bnr 96/6 mfl - Fusa kommune - Hordaland fylke Viser til deres brev av angående varsel om oppstart av detaljregulering med konsekvensutgreiing for Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum, gnr/bnr 96/6 mfl. i Fusa kommune. Ved planlegging i sjø må det tas hensyn til øvrig ferdsel i området. Det er derfor viktig at det ikke planlegges tiltak/ aktiviteter som kan komme i konflikt med fremkommeligheten i farvannet. Det må innarbeides i reguleringsbestemmelsene at tiltak som faller inn under havneog farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet. Vi ber om at planforslaget oversendes for uttale når dette foreligger. Med hilsen Irina Eidesvik saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent Region Kystverket Vest Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

154 Multiconsult AS Postboks 265 Skøyen 0212 OSLO Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Dykkar dato: Dykkar ref.: Vigdis Berge Sakshandsamar: Toralf Otnes 1 Innspel til varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum - GBnr 96/6 mfl - Fusa kommune Vi syner til brev datert Saka gjeld varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Sævareid fiskeanlegg og Sævareid sentrum. Føremålet med planarbeidet er å regulere eksisterande næringsområde og nytt næringsområde i fjellhall. I tillegg vi planen omfatte regulering av Sævareid sentrum. Det er utarbeidd framlegg til planprogram for planarbeidet. I planområdet finn ein mange bratte skrentar. Deler av planområdet ligg innanfor aktsemdområde for steinsprang og snøskred, jf. NVE Atlas. Det betyr i første omgang at det må gjerast ei nærare vurdering av skredfaren i samband med planarbeidet. Til dette arbeidet må det nyttast tilstrekkeleg fagleg kompetanse, og skredfarevurderinga må underleggast kontroll av sidemann eller uavhengig part. Dersom skredfaren er reell må det definerast faresonegrenser i samsvar med tryggleikskrava i Byggteknisk forskrift (TEK10). Ev. fareområde må innarbeidast i planen, dvs. syne som omsynssone (jf. PBL 12-6), og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. Dersom det er trong for sikringstiltak eller restriksjonar på arealbruk for å oppnå tilstrekkeleg tryggleik rår vi til at det aktuelle området vert teke inn i planen. Flaum frå elva mellom sjøen og Henangervatnet, samt frå Haugaelva, må også utgreiast i samband med planarbeidet. Areal utsett for flaumfare må syne i plankartet som omsynssone (jf. PBL 12-6), og ha tilhøyrande føresegner som sikrar akseptabel tryggleik før utbygging kan finne stad. NVE retningsline 2/2011, Flaum- og skredfare i arealplanar seier korleis erosjons- flaum- og skredfare bør greiast ut, takast omsyn til, og innarbeidast i kommunale arealplanar etter PBL. Retningslina, samt anna rettleiingsmateriell, kan lastast ned frå Det går ein høgspentleidning som høyrer til regionalnettet gjennom planområdet. Sentral- og regionalnettanlegg, transformatorstasjonar og andre større kraftleidningar som treng konsesjon etter energilova er unnateke frå PBL. Slike større høgspenningsliner og transformatorstasjonar skal settast av som omsynssoner (PBL 11-8 d/kode H740) i plankartet. Mindre kraftleidningsanlegg innanfor E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 333

155 Side 2 områdekonsesjonane fell innanfor verkeområdet til PBL og kan settast av i plankartet som teknisk infrastruktur etter PBL 11-7 nr. 2. Dersom planen inneber inngrep i elvar og vatn må det gjerast greie for om det er knytt ålmenne interesser til vatnet, og korleis inngrepet påverkar desse ålmenne interessene. Som døme på ålmenne interesser kan nemnast fiskens frie gong, ålmenn ferdsel, naturvern, biologisk mangfald, vitskapleg interesse, kultur og landskapsomsyn, jordvern, omsyn til flaum og skred osb. Det bør også gjerast greie for eventuelle avbøtande tiltak for å redusere konsekvensar for ålmenne interesser. NVE rår til at arealbrukskategorien Bruk og vern av sjø og vassdrag, jf. PBL 12-5 nr 6, vert nytta til å merke vasstreng og kantsoner. Elv med kantsone kan regulerast til Natur og friluftsliv. Vi syner til vassressurslova 11 om kantvegetasjon. Kommunen kan fastsette breidda på vegetasjonsbeltet i reguleringsplanen. NVE sin medverknad i plansaka gjeld arealbruken. Eventuelle endringar av vassuttaket som følgje av til dømes utvidingar av settefiskanlegget, må handsamast gjennom eiga konsesjonssak etter vassressurslova. Med helsing Brigt Samdal regionsjef Toralf Otnes senioringeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. 334

156 Statens vegvesen Multiconsult AS - Bergen Nesttunbrekka NESTTUN Behandlande eining: Sakshandsamar/telefon: Vår referanse: Dykkar referanse: Vår dato: Region vest Kari Veseth Kinden / / Statens vegvesen sine merknader - Varsel om oppstart av planarbeid og høyring av planprogram for Sævareid Fiskeanlegg og Sævareid sentrum - Fusa kommune Me viser til oversending mottatt , vedkommande oppstart av planarbeid og høyring av planprogram for reguleringsplan for Sævareid fiskeanlegg. Formålet med planen er å regulere eksisterande næringsområde og nytt næringsområde i fjellhall med tilhøyrande infrastruktur i tilknyting til eksisterande næringsområde. I tillegg vil planen omfatte regulering av Sævareid sentrum. Frist for uttale er sett til Statens vegvesen uttaler seg med bakgrunn i rolla som vegadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesvegsaker, samt statleg fagorgan med sektoransvar for samordna areal- og transportplanlegging, trafikktryggleik, kollektivtrafikk, tilrettelegging for mjuke trafikantar, universell utforming og miljøulemper knytt til veg- og vegtrafikk. Me har tidlegare vore i kontakt med Sævareid fiskeanlegg vedkommande utforming av avkøyrsler til fv. 121, både i Sævareid sentrum, og på austsida av anlegget mot fv.121. Me ber om at det som er avtalt og utført i desse sakene vert teke med vidare i planlegginga. Statens vegvesen ynskjer og å nemna at fv. 121 er definert som klasse 3 i rammeplanen for avkøyrsler og byggegrenser på riks- og fylkesveg i Region vest, med byggegrense på 30 meter. Andre eventuelle tiltak som kan ha påverknad på fylkesvegen, skal diskuterast og avklarast med Statens vegvesen så tidleg som mogleg i planprosessen. Statens vegvesen har ingen vidare merknader, men tek atterhald om å komma med merknader under det offentlege ettersynet. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Flyplassvegen Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5705 VOSS Landsdekkende regnskap Askedalen LEIKANGER Org.nr: Vadsø 335

157 2 Plan og forvaltning Voss og Hardanger Med helsing Carl- Erik Nielsen Seksjonssjef Kari Veseth Kinden Dokumentet er godkjent elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. Kopi Fusa kommune, Postboks 24, 5649 EIKELANDSOSEN Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN Hordaland fylkeskommune - Regionalavdelinga, Postboks 7900, 5020 BERGEN 336

158 337

159 338

160 339

161 340

162 341

163 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1088 Journalpostnr: 17/515 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 010/ Kommunestyret 012/ Råd for seniorar og menneske med nedsett 008/ funksjonsevne Ungdomsrådet 010/ Godkjenning av detaljregulering for Skåtaklubben ytre, bustadfelt Eigengodkjenning Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner detaljregulering for Skåtaklubben ytre, bustadfelt, datert , med plan-id Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Utval for plan og miljø : Handsaming: Uttaler frå Ungdomsrådet og senior- og funksjonsrådet vart lagt fram i møtet. Utvalet slutta seg til uttale frå ungdomsrådet og oppmoda tiltakshavar til å vurdera vegljos i samband med utbygging. Utvalet tilrådde samrøystes at kommunestyret godkjenner rådmannen sitt framlegg. UPM- 010/2017 Vedtak: Utvalet slutta seg til uttale frå ungdomsrådet og oppmoda tiltakshavar til å vurdera vegljos i samband med utbygging. Utvalet tilrår at kommunestyret godkjenner rådmannen sitt framlegg. Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne : Handsaming: 342

164 Følgjande fellesframlegg fremja av Eirin Bergheim vart samrøystes vedteke: Saka vert teke til orientering. RAAD- 008/2017 Vedtak: Saka vert teke til orientering. Ungdomsrådet : Handsaming: Fusa ungdomsråd samla seg om slik samrøystes uttale: Fusa ungdomsråd stilte ved 1. gangshandsaming av reguleringsplanen spørsmål om det er behov for veglys på den private tilførslevegen. Ungdomsrådet kan ikkje sjå at veglys er vurdert korkje i planomtale eller i saksutgreiinga. Ungdomsrådet meiner difor at Fusa kommune ikkje kan ta stilling til planen før spørsmålet om veglys og dermed trafikktryggleiken i området, er godt nok i vareteke i planframlegget. UNG- 010/2017 Vedtak: Fusa ungdomsråd stilte ved 1. gangshandsaming av reguleringsplanen spørsmål om det er behov for veglys på den private tilførslevegen. Ungdomsrådet kan ikkje sjå at veglys er vurdert korkje i planomtale eller i saksutgreiinga. Ungdomsrådet meiner difor at Fusa kommune ikkje kan ta stilling til planen før spørsmålet om veglys og dermed trafikktryggleiken i området, er godt nok i vareteke i planframlegget. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Kommunestyret Saksdokument: Planomtale med ROS for detaljregulering av Skåtaklubben ytre, bustadfelt Plankart for detaljregulering av Skåtaklubben ytre, bustadfelt Føresegner for detaljregulering av Skåtaklubben ytre, bustadfelt Vedlegg: Sjå nederst i saka Illustrasjonsplan Skåtaklubben ytre Høyringsuttalar (8 stk) 343

165 Ikkje vedlegg: Tidlegare saksdokument, E-postar og anna korrespondanse Faktiske opplysningar: Detaljregulering for bustadområde på ytre Skåtaklubben har vore på høyring og til offentleg ettersyn frå til Det vart meldt oppstart planarbeid Den delen av planen som opnar for bygging av bustadfelt og småbåthamn er i tråd med føremåla i arealdelen av kommuneplanen. Planen legg til rette for eit bustadfelt med inntil 15 bueiningar på Skåte, der det er tilgang til båthamn med inntil 30 båtplassar, lagring for kajakkar, båtoppdrag og felles bodbygg med toalett. Elles er eksisterande næringsareal, ei hytte og ein bustad regulert inn i området. Det er ikkje knytt motsegn til planen. Uttalar og vurdering: Det er kome 8 uttaler til planen. I tillegg har Bergen Sjøfartsmuseum gjennomført marinarkeologiske undersøking (sjå vedlegg på side 60 i planomtalen). Noregs vassdrags- og energidirektorat, Kystverket, Direktoratet for mineralforvalting og Statens vegvesen har ingen merknader til forslaget. Fiskeridirektoratet region Vest krevde at planforslaget vart sendt over til Fiskarlaget Vest for uttale, då ei planlagt flytebrygge rører ved område avsett til kaste- og låssetjingsplass på kommuneplanen. Dette vart teke til etteretning frå kommunen, og uttale frå fiskarlaget vest står omtalt under; Fiskarlaget vest påpeikar i sin uttale at forutsetninga for å kunne støtte at planen opnar for flytebrygge i område for kaste- og låssetjing, er at det må kunne festast lås i kaien/flytebrygga om naudsynt. Dei gjer òg merksam på at det kan føregå fiske nattestid. Kaste- og låssetjing er no sikra i føresegnene under føresegn Rådmannen meiner det er gunstig å sikre dette i føresegnene, då ein unngår at denne bruken står uavklart. Fylkesmannen i Hordaland peiker på at felles køyreveg (f_kv6.2011) vil føre med seg inngrep i strandsona, og ber om at det vert vurdert ei løysing utan køyreveg, eller ei løysing der bodbygget vert trekt opp mot eksisterande veg for å minke inngrepa i strandsona. Rådmannen kan ikkje sjå at det er gjort vurderingar i planomtalen for alternative løysingar slik fylkesmannen ber om i sin uttale, og meiner det er uheldig. Som svar på uttalen står det berre at «tiltakshavar har sett på tilgjenge for rørslehemma, samt behovet for å kunne ta på 344

166 land båtar med kranbil» (side 23 i planomtalen). Det er altså ikkje gjort eigne vurderingar av korleis dette kunne vore løyst anleis/trekt bort frå sjø. Samstundes meiner rådmannen at det er svært positivt at det kan nyttast bil heilt fram til båtplassane med tanke på tilrettelegging for alle samfunnsgrupper. Dette gjer det enklare med tanke på av- og pålossing av utstyr i båt. Toalett og boder i båthamna skal dessutan ha tilgjenge for rørslehemma, og det er gunstig at dette er tilrettelagt nært småbåthamna. Det er ikkje lagt opp til parkering ved bodbygga, men ein snuhammar som kan nyttast til av og pålessing, henting av kajakkar og liknande. Parkering er planlagt lenger vekk frå sjø. Hordaland fylkeskommune varsla i samband med oppstartsmeldinga at det var kjent automatisk freda kulturminne (gravrøys id. Nr ) i planområdet. Dei varsla arkeologisk registrering i området, som er gjennomført utan at det er gjort funn. Fylkeskommunen ber, i sin uttale , om at tomt 7 og 8 lengst nord mot gravrøysa vert tekne ut av planforslaget slik at gravminnet ikkje vert utilbørlig skjemma jf. kulturminnelova 3 første ledd. Det har etter dette vore dialog mellom konsulent og kulturavdelinga på fylkeskommunen, som har ført til at tomt 7 og 8 kan behaldast - med nokre endringar i planforslaget. Sjå vedlegg med fylkeskommunen sin illustrasjon av utvida omsyssone H570 i planomtalen på siden 58. Storleiken på bustadtomtene er justert litt ned slik at avstanden mellom byggjegrense, tomtegrense og gravminnet vert auka. I tillegg er det gjort endringar i plankart og føresegn som skal sikre at tomt 7 og 8 ikkje vert sprengt ut. Rådmannen meiner at føresegn saman med tillegget av hindrar at tomt 7 og 8 vert sprengt ut på bekostning av landskapet. Førsegnene lyder: «2.1.4 Bustadane skal sterkt tilpassast eksisterande terreng. Maks mønehøgde frå gjennomsnittleg terreng: 8,5 m På tomt 7 og 8 skal det sprengjast minst mogeleg, slik at ein bevarar landskapet i størst mulig grad.» Rådmannen meiner føresegnene sikrer omsynet til gavminnet. Bergen Sjøfartsmuseum har i tillegg vurdert planen i høve til kulturminner i sjø, og har gjennomført marinarkeologiske undersøkingar utan at det er gjort funn. Registreringa ligg som vedlegg i planomtalen på side 60. Rådmannen meiner at planen kunne vore arbeidd meir med. Føresegnene er tynt formulert, og planomtalen inneheld ein del tekniske manglar; sidetal i innhaldslista er til dømes feil og gjer det vanskeleg å lese dokumentet. Det er heller ikkje heilt samsvar mellom kva ein argumenterer for i planomtalen og kva ein sikrer igjennom føresegn (universell utforming til dømes). Når det gjeld vurderingar av alternativ løysing for veg/boder ved sjø, så manglar argumentasjonen for kvifor ein ikkje har gjort dette. Planen løyser likevel aktuelle problemstillingar på ein tilstrekkeleg måte, og rådmannen meiner detaljreguleringa for Skåtaklubben kan godkjennast slik den no ligg føre. Vedlegg: 345

167 Vedlegg: Planomtale og ROS-analyse for detaljregulering av Skåtaklubben Ytre, Plankart for detaljregulering av Skåtaklubben Ytre, Føresegner for detaljregulering av Skåtaklubben Ytre, Illustrasjonsplan Skåtaklubben Ytre, Uttale - Direktoratet for mineralforvaltning Uttale - Fiskarlaget Vest Uttale - Fiskeridirektoratet Uttale - Fylkesmannen i Hordaland Uttale - Hordaland Fylkeskommune Uttale - Kystverket Uttale - Noregs vassdrags- og energidirektorat Uttale - Statens vegvesen

168 PLANOMTALE OG ROS-ANALYSE Detaljregulering av Skåtaklubben Ytre Gnr./Bnr.: 77/3 m.fl. Plan-ID: Dato: PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Pb EIKELANDSOSEN - Tlf.: E-post: post@byggadmin.no 347

169 Innhald 2. Bakgrunn for planarbeidet Planprosessen Gjeldande planstatus Kommuneplanens arealdel Planhistorikk for området Eksisterande reguleringsstatus i og rundt området Overordna retningslinjer Nasjonale forventningar Rikspolitiske retningslinjer Skildring av planområdet Lokalisering Avgrensing av planområdet Tilgrensande arealbruk Eksisterande tiltak Topografi, landskapstrekk og vegetasjon Eventuelt temakart over bonitet, høgdefordeling Flyfoto av området Naturmangfald Kulturminner Born og unges interesser Vatn og avlaup Trafikktilhøve Støy Industriområde Vurdering av krav om KU jmf. forskrift om konsekvensutgreiingar Skildring av planforslaget Eksisterende tiltak Bygg og anlegg Universell utforming Småbåthamn Industriområde Trafikkareal Parkering Støy Avfallshandtering / renovasjon Teknisk infrastruktur Arealtabell Byggeføremål Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS)

170 9.1. Definisjon av akseptkriteria Definisjon av risiko i grøn, gul og raud kategori i ROS matrisa: ROS analyse Vurdering av risiko avdekka i Verknader av planforslaget Overordna planar og vedtak Eksisterande reguleringsplanar Tilhøve til naboar, estetikk og terrengtilpassing Universell utforming Trafikk- og parkeringstilhøve Kulturminne Friluftsaktivitet, barn og unges interesser i nærmiljøet Privat og offentleg servicetilbod Infrastruktur Konsekvensar for næringsinteresser Konsekvensar for landbruksareal Vurdering av naturmangfaldlova Risiko og sårbarheit Handsaming av merknader og uttaler til planarbeidet Kommentarar til oppstart Kommentarar etter offentleg utlegging Vedlegg Melding om oppstart Referat frå oppstartmøte Uttale frå fylkesmannen Uttale frå fylkeskommunen Uttale frå NVE Uttale frå BIR Uttale frå Statens Vegvesen Uttale DIR for Mineralforvaltning Uttale frå Kystverket Uttale frå NVE Uttale frå Statens Vegvesen Uttale frå Fiskarlaget Vest Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland Uttale frå fylkeskommunen, Kultur- og idrettsavedlinga (8-8.1) Fylkeskommunen, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Vedlegg Side

171 1. Opplysningar Kommune Fusa kommune Stad Skåtaklubben ytre, Vinnes Gnr./Bnr. 77/3 m. fl. Forslagstillar Torstein Skåtun Plankonsulent Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Planens hovudføremål Bustad og båthamn Plannamn Detaljregulering for Skåtaklubben ytre Plantype, evt. erstattar deler av plan Detaljregulering Planområdets areal i daa 71,5 daa Aktuelle problemstillingar Tilhøve til strandsone og LNF Føreligg varsel om motsegn? nei KU-plikt nei SOSI-fil med standard 4,5 ja Kunngjering av oppstart Ekspedisjon Oppstartmøte Synfaring gjennomført 2. Bakgrunn for planarbeidet Det er etterspurnad etter bustadtomtar i området. Arealet er sett av til bustad i kommuneplanen. Bustadfeltet vert ei forlenging av eksisterande bustadfelt regulert igjennom Reguleringsplan Skåtaklubben. Område til båthamn er også sett av i kommuneplanen, som del av tilrettelegging for båtliv til dei som skal bu her. Dette er grunnlaget for detaljreguleringa. Ute på odden ligg ein bebudd bustadeigedom og eit lite industriområde som er i bruk. Aust i planområdet ligg ein hyttetomt. Sjøområdet rundt og dei eksisterande tiltaka vert teke med i planen etter dialog med kommunen. 3. Planprosessen I planprosessen skal me få fram ein heilheitleg plan for Skåtaklubben Ytre, med bustadar, leikeareal, båthamn med WC og bodbygg, industriområde med kai, grøntområde med kulturminne. Det vart meldt oppstart Det kom inn 6 merknader og uttaler. Merknadane er kommentert i pkt Planen er forventa behandla hausten 2016 med påfølgjande utlegging til offentleg ettersyn. Ein reknar med at planen er ferdig vedtatt sommaren Fylkeskonservatoren vil inn og undersøkja området innan oktober 2016 i samband med ei gravrøys

172 4. Gjeldande planstatus 4.1. Kommuneplanens arealdel Figur 1: kartutsnitt frå kommuneplanens arealdel. Bustad markert i gul, og båthamn i blått. Resten av planområdet er markert som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) Den delen av planen som skal regulerast til bustad og småbåthamn er sett av til føremåla i arealdelen til kommuneplanen. Deler av planområdet ligg som LNF, og dette tek reguleringsplanen opp i seg. Hyttetomt i aust, bustadtomt og næringsareal i nord, er i dag omfatta av LNF-føremålet. Reguleringsplanen endrar arealføremåla frå LNF på desse tre områda. Det opnast ikkje for ny bygging i desse tre områda, og ein vurderer endringane som små og ikkje pliktig å konsekvensutgreie Planhistorikk for området Området har fram til ny kommuneplan lege som LNF. Området vart lagt ut som bustadområde og småbåthamn i arealdelen til kommuneplanen i Eksisterande reguleringsstatus i og rundt området Området grensar til reguleringsplan Skåtaklubben i sør. Den planen omfattar åtte bustader der alle tomtane er bygt eller seld. Planen vart vedteken i 2004 og er framleis gjeldande. Skåtaklubben Ytre ligg som forlenging av eksisterande bustadfelt

173 5. Overordna retningslinjer 5.1. Nasjonale forventningar Dei nasjonale forventningane samler mål, oppgåver og interesser som regjeringa forventar at fylkeskommunen og kommunar legg særleg vekt på i planlegginga, sjå. orventninger_bm_ny.pdf Berekraftig areal- og samfunnsutvikling: Identifisering av viktige verdier knytt til., kulturminner,. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til: I området ligg ei gravrøys. Gravrøysa ligg utanfor bustadområdet og er sikra med omsyn/vernesone ihht lov om kulturminne. For å møte overgangen til lågutsleppssamfunnet må ein leggje stor vekt på effektiv arealbruk og på å samordne arealbruken og transportsystemet. Planområdet gjere seg nytte av allereie eksisterande infrastruktur. Området er ei forlenging av eksisterande bustadfelt, Skåtaklubben. Planområdet ligg i nærleiken av FV 122 med tilhøyrande kollektivtrafikk Rikspolitiske retningslinjer Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bustad-, areal- og transportplanleggingen og bidra til meir effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til eit godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stads- og byutvikling, sjå I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. Planen legg opp til variert tomtestorleik og varierte bustadtyper. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til.., kulturhistoriske verdier.. Planen tek omsyn til kulturhistoriske verdier. Bustadområdet er trekt vekk frå gravrøys med tilhøyrande sikringssone. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. Alle tomter med tilhøyrande bustader skal ha tilgjenge for rørslehemma til hovedhusværa. Toalett og boder i båthamna skal òg ha tilgjenge for rørslehemma. På leikeareala vil det bli etablert m2 planert areal med tilgjenge for rørslehemma frå felles veg. Planen skal sikra tilgjenge for alle gjennom sti i friluftsområdet 5 352

174 6. Skildring av planområdet 6.1. Lokalisering Skåtaklubben ytre ligg på Vinnes i Fusa kommune. Området ligg nordvendt mot Bjørnefjorden, det har nærhet til sjø og natur. Avstand til offfentleg transport er 550 m til FV122. Det er 2 km til privat barneskuleskule på Vinnes og 5.5 km til offentleg barneskule på Fusa. Daglegvarebutikk er det på Fusa (5.4 km ) eller i Strandvik (7.6 km). Det er 16.5 km til kommunesenteret som ligg i Eikelandsosen. Her finn ein kommunale servicefunksjonar som helsesenter, ungdomsskule, aldersheim m.m, samt vidaregåande skule. Pendling til Os og Bergen er mogeleg via Venjaneset-Hatvik. Det er 6.4 km til ferjestøet på Venjaneset og kollektivtilbodet er godt med tanke på pendling Avgrensing av planområdet Ytre del av Skåtaklubben grensar i sør til Reguleringsplan Skåtaklubben bustadfelt Det er eit bustadfelt som inneheld 8 tomter. I aust grensar planområdet til sjø, medan det i vest hovedsakleg grensar til sjø med nokre naust i sørvest Tilgrensande arealbruk Eksisterande bustadområde Skåtaklubben ligg inntil planområdet. Nokre bustadtomter er bebygd. I sørvest er det avsett eit område for naust i kommuneplanen og inneheld eksisterande naust. Utfyllande arealformål er landbruk Eksisterande tiltak Ytterst på odden ligg det ein bebudd bustadeigedom. I samband med denne eigendommen/bustaden, sørleg retning, ligg det eit lagerbygg på 10x20 m. Aktivitet knytt til dette lagerbygget er vedhogst, lagring av ved og andre reiskap. Det er òg eit område som er nytta i samband med akvakultur med tilhøyrande kai og ein bygning. Anlegga i dette området er knytt opp til lokalitetar i fjorden. Aust i planområde er det ei hytte Topografi, landskapstrekk og vegetasjon Området ligg på ein halvøy med største høgde kote 40. Området er skrånande mot aust, nord og vest til sjøen, og er prega av fjell, lyng og mindre tre

175 6.6. Temakart over bonitet, høgdefordeling Som ein ser utifrå temakart blir bustadtomtene liggande kor det kotemessigt er mest naturleg. Det som i planen er definert som Friluftsområde er skrinn jord med blandingsskog. Planen legg ikkje opp til nedbygging av landbruksjord. Dyrka landbruksjord vises på temakart som lys grøn, og følgelig ikkje i planområdet

176 6.7. Flyfoto av området Figur 2: flyfoto som synlegjer eksisterande bustadområde, strender, skog og båthamner i området Naturmangfald Naturbase viser ingen registreringar. Artsdatabanken viser ei registrering av grå fluesnapper nord i området. Det foreligg ingen kjende andre registreringar på land eller i sjø

177 6.9. Kulturminner Figur 3: Skåtaklubben, Askeladden, kulturminne gravrøys 9 356

178 På området ligg ei registrert gravrøys frå Bronsealder-jernalder. Den er sikra med omsynssone i plankartet, og vert tatt omsyn til i planlegginga. I tillegg vil fylkeskonservatoren inn og grava Born og unges interesser Det nye feltet er dimensjonert med 15 bueiningar. Dette krev 15 x 50 = 750 m 2 leikeareal. I planen er avsett 750 m2. I tillegg har ein nærleik til småbåthamn og store område med friluftsområde som kan nyttast som boltreplass.. Offentleg transport går langs Fylkesvegen som ligg 550 m frå feltet. Langs Fylkesvegen er det opphøgd fortau som går heile vegen til privat barneskule 2 km i frå feltet Vatn og avlaup Strandvik og Vinnes Vassverk er storvassverket som leverer vatn i området. Det er etablert vatn til eksisterande bustadfelt Skåtaklubben. Vatn til planområdet er planlagt vidareført frå dette anlegget. Avløp vert etablert som eige anlegg med slamavskiljar og borehol gjennom fjell til utslepp i sjø (mot vest)

179 6.12. Trafikktilhøve Området vert tilknytt privat, felles veg med liten trafikk. Det er ikkje fortau langs denne felles vegen, men langs FV122 er det opphøgd fortau. Det er avkjøring frå fylkesveg FV122 som tidlegare er godkjent. Denne vart utvida av Vegvesenet og ombygd i 2006 ved etablering av eksisteramde bustadfelt Skåtaklubben Støy Det er ingen faste støykjelder i området Industriområde Det ligg eit eksisterande næringsområde på ca 300 m 2 nord i planområdet. Næringsområdet vart etablert i 1985 som landbase for oppdrettsanlegg i sjø. Ut- og inntransport av mannskap og utstyr, har i alle år føregått over ein flytekai med landgang. Flytekaien er 15 x 20 m. Det er ønskje om bygging av permanent kai eller utlegging av ny flytekai. Det er viktig for eigar Quatro laks AS å sikra fortøyning av båtar for persontransport og lettare utstyr til oppdrettsanlegget utanfor. Dette er eit serviceområde som vert nytta til utfart, parkering og mellomlagring av mindre utstyr. Det er lagt ut ein flytekai med landgang for å oppnå tilfredstillande kaitilhøve. Figur 4: Områdebilete som viser odden nord på Skåtaklubben med eksisterande bustad, landbruksområde(rubhall) og industriområde med flåte

180 7. Vurdering av krav om KU jmf. forskrift om konsekvensutgreiingar Bustadområde og småbåthamn er konsekvensutgreidd i arealdelen til kommuneplan for Fusa og er dermed i samsvar med overordna plan. Derimot er bustadområde B1, industriområdet og fritidsbustadområde FF1 formål som er i strid med arealdelen av kommuneplanen. Områda ligg som LNF i arealplanen. B1 og FF1 inneheld eksisterande bygg som er naturleg å ta med i reguleringsplanen. Sjølv om desse områda no vert teken opp i reguleringsplanen opnar ein ikkje for nye byggjetiltak i desse områda. Industriområdet har vore nytta i samband med akvakultur sidan Endring av formål vert vurdert som små og treng dermed ikkje konsekvensutgreiast. Forskrift om konsekvensvurderingar for planer etter plan- og bygningslova 8. Skildring av planforslaget 8.1. Eksisterende tiltak Dei eksisterande tiltaka som er teke opp i reguleringsplanen (bustad ved sjø, hytte og næringsareal) vert ikkje konsekvensutgreidd som del av planarbeidet, sjå pkt 7. Områda får no rett føremål ihht eksisterande bygg og bruk. Det er òg satt av eit område for landbruk rundt eksisterande lagerbygg. Området er tiltenkt arbeid med ved og lagring av vedsekkar. Dette er ikkje ein velteplass for tømmer, og arbeidet er i småskala. Sjå elles ROS-analysen for risikovurdering Bygg og anlegg Nye bustaderer i føresegnene oppgitt med maks mønehøgde etter vist oppsett. Figur 6. Eksempel på einebustad med ekstra bueining. 8,5 m er sett som maks gjennomsnittleg byggjehøgde. Tomtene er relativt store, med storleik som varierer mellom 1 1,4 daa. Ulikheita i storleik er gitt ut i frå vurdering av topografi, forventa etterspurnad og behov. Bygningane skal sterkt tilpassast eksisterande terreng

181 På bustadtomtane er det tillete å byggja vertikaldelt tilleggshusvære på inntil BRA 65 m 2 i saman med huset. Tomt 9 er planlagt med 2 stk 2-familiebustader. På tomt 2 kan det byggjast 1 stk einebustad eller 1 stk 2-familiebustader Universell utforming Alle einebustadane skal ha tilgjenge for rørslehemma til hovedhusværa. Alle 2- familiebustadane på tomt 9 skal ha tilgjenge for rørslehemma. Toalett og boder i båthamna skal ha tilgjenge for rørslehemma. På leikeareala vil det bli etablert m2 planert areal med tilgjenge for rørslehemma frå felles veg Småbåthamn Det er lagt opp til inntil 30 båtplassar i flytebryggeanlegg, med fast kai/opptrekk. Det skal opparbeidast ein lett gangveg som tilkomst frå felles bodbygg til båthamna. Dette er ikkje køyreveg. Det kan oppførast to bodbygg og eit sanitærbygg (WC) på maks 40 m 2, med mønehøgde inntil 4,8 meter. Bod- og sanitærbygg (WC) er tilgjengeleg for brukarar av småbåthamna. Gangvegen skal leggjast på kote 1,25, hovudkai og bodbygg leggjast på kote 2 (ut frå samanhengande målingar utført av Kvinnherad kommune i Rosendal, der historisk flaumnivå 1991 er målt til kote 1,48, og normal springflot målt til kote 1,35) 8.5. Industriområde Planen viser eit 300 daa stort industriområde ved sjø. Området skal nyttast som serviceområde for eit etablert akvakulturanlegg, til mellomlagring av mindre utstyr, til parkering og som tilkomst til flåte. Det skal ikkje etablerast tiltak som hindrer ålmen ferdsel forbi industriområdet langs sjø. Men det opnast for å gjera tilpasningar i tråd med føresegnene.sjå bilete av området på figur Trafikkareal Hovedvegen gjennom området er felles veg fram til bustad- og næringsområdet på odden. Vegen er regulert med 5 m reguleringsgrense. Det er ikkje fortau langs denne vegen Parkering Alle bustadar og fritidseigedom skal ha parkering på eigen eigedom. Småbåthamn med 30 båtplassar skal teoretisk ha 15 p-plasser. Vi forutset at ein del av desse båtplassane skal brukast av dei som bur i dei andre bustadfelta med gangavstand til båthamna, og set derfor av 10 p-plassar. Industriområdet har p-plassar på eigen eigedom Støy Det er ikkje lagt opp til faste støykjelder i området 8.9. Avfallshandtering / renovasjon Det vert henting frå behaldar med bil ved felles veg på etablert oppsamlingsplass. Det vert eigen avfallshandtering frå småbåthamna og frå industriområdet Teknisk infrastruktur Området vert kopla til felles veg med godkjent avkjøring frå FV122. Det skal koplast til vatn frå storvassverk, Strandvik og Vinnes vassverk. Kloakk vert leda til felles slamavskiljar og gjennom borehol, vestleg retning, i fjellet til utslepp på 20 m djup i sjøen

182 8.11. Arealtabell Reguleringsføremål Delfelt/underføremål Feltnamn (frå kart) Areal i daa 1110 Bustad B1+B2+B3 12, Småbåthamn Småbåthamn 1 0, Fritidsbustad FF1 0, Industri AN1 0, Landbruk LNFRL 1 1, Veg KV1+KV2+KV3+KV4+KV5+KV6 3,1 og 2082 parkering PP Leik Leik 1 + Leik 2 0, Friluftsområde Friluftsområde ,7 Andre område 21,3 Total areal i daa: 71, Byggeføremål Reguleringsføremål Bustad+bustad m/ekstra bueining Landbruk Industri Fritidsbebyggelse Areal 14,1 1 0,4 0,4 Maks byggjehøgde 8,5 % BRA 40 M2 BRA Parkeringsplassar

183 9. Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) 9.1. Definisjon av akseptkriteria Risiko er ein funksjon av sannsyn x konsekvens. Akseptkriteria er vedteke i Fusa kommunestyre og skal leggast til grunn ved utarbeiding av ROS- analyser for reguleringsplan. Definisjon av sannsyn: Sannsynleg vekt Definisjon Svært sannsynleg 6 Ei hending oftare enn kvart 2. år Mykje sannsynleg 5 Ei hending per 2 20 år Sannsynleg 4 Ei hending per år Noko sannsynleg 3 Ei hending per år Lite sannsynleg 2 Ei hending oer år Usannsynleg 1 Inntreff aldri eller sjeldnare enn kvart år Definisjon av konsekvens: Konsekvens Menneske (Liv og helse) Miljø (Jord, vatn, luft) Materielle verdiar (Økonomiske tap) Ufarleg 1 Ingen personskade Ingen miljøskadar el. Forureinning av omgjevnadane Små eller ingen skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skade under ,- /prod.stans under 1 veke Ein viss fare 2 Farleg 3 Kritisk 4 Katastrofalt 5 Få og små personskader, korte sjukefråvær Få, men alvorlege personskader. Maneg indre personskader(meir enn 10) Opptil 2 døde, og/eller 5 alvorleg skade, og /eller opp til 10 evakuerte Meir enn 2 omkomne og/eller meir enn 5 skadde, og/eller meir enn 10 evakuerte Mindre skadar på miljøet som vert utbetra etter relativt kort tid Miljøskadar av stort omfang, m/middels alvor og/el. Skadar av lite omfang m/ høgt alvor Store og alvorlege miljøskadar Langvarig, i verste fall varig alvorleg skade på miljøet Mindre lokalskade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar under ,- / Prod.stans under 3 veker Alvorleg skade på materiell, utstyr og andre økl\onomiske verdiar. Skadar begrensa opp til 1. mill. /Prod. Stans over 3 veker. Tap av og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skade opp til 10.mill. /prod.stans i over 3 mnd. Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skade for over 10.mill /prod.stans over 1 år

184 9.2. Definisjon av risiko i grøn, gul og raud kategori i ROS matrisa: Konsekvens Sannsyn Svært sannsynleg Mykje sannsynleg Sannsynleg Noko sannsynleg Lite sannsynleg Usannsynleg Ufarleg Ein viss fare Farleg Kritisk Katastrofalt For hendingar som endar opp med høg risiko (raud kategori) er det krav om tiltak. For dei hendingane som endar opp med middels risiko(gul kategori), skal tiltak vurderast ut i frå ein kost-nyttevurdering. For hendingar med låg risiko(grøn kategori), kan opplagte risikoreduserande tiltak settast inn. Kva type arealbruk som er tenkt er av betyding for kva konsekvens, og dermed kva risiko ei mogleg hending får. Til dømes er det mindre sannsynleg med dødsfall som følgje av brann i eit naust enn i ein bustad. Tiltak skal innarbeidast som krav i føresegnene eller som omsynssone i plankartet. Tiltak som reduserer sannsynet skal vurderast først. Om dette ikkje gir effekt eller er mogleg, skal tiltak som avgrensar konsekvensane vurderast ROS analyse Er området utsatt for, eller kan tiltaket medføre risiko for desse hendingane ved og etter gjennomføring? Tema Natur ROS Menneske Miljø Materelle Merknad/vurdering Ekstremvær, klima Sterk vind Sjå omtale av risiko 1 under pkt 9.4 Ekstrem nedbør Vert ikkje vurdert som risiko for området. Stor snømengd Vert ikkje vurdert som risiko for området. Flaumfare I elvar og bekkar Ikkje elvar eller store bekkar i området. Ikkje aktuelt I vassdrag og Ingen vassdrag/innsjø i området. Ikkje aktuelt innsjø Overvasshandtering Vatn vert teke opp i omliggjande urørt terreng. Springflod/ stormflod/ Sjå omtale av risiko 2 under pkt 9.4. tidevann Historisk flomnivå Historisk flomnivå vart sist registrert i 1991 og vart målt til kote 1,48. Havnivåstigning Vert ikkje vurdert som ein risiko for området Vassinntrenging Sikra Skredfare Kvikkleireskred Ikkje kvikkleire i området. Jord- og Terrenget tilseier at dette ikkje er ei flaumskred problemstilling Is- og snø skred Terrenget tilseier at dette ikkje er ei Sørpe-, stein-, og fjellskred Historiske hendingar/ problemstilling Terrenget tilseier at dette ikkje er ei problemstilling Ikkje kjent

185 Sekundærverknader av skred(oppnemning, flodbølgje) Ikkje ei problemstilling Byggegrunn Setningar All bebyggelse på fjell Utglidingar Ikkje problemstilling Radon Feltet ligg ikkje i aktsomhetsområdet for radon Anna forureining Ikkje funne Plante og dyreliv KPA Planter Ingen rødlisteartar eller andre trua arter er registrert i området Dyr/fuglar Ingen rødlisteartar eller andre trua arter er registrert i området Sopp, lav og mose Ingen rødlisteartar eller andre trua arter er registrert i området i sjø/innsjø/elv Ingen rødlisteartar eller andre trua arter er registrert i området Verneområder Ingen verneområde Vassdrag Ingen elvar eller store bekker. Anna Skog- og vegetasjonsbrann Området grensar til friluftsområde prega av blandingsskog. Jordskjelv Vert ikkje vurdert som ein risiko i området Fornminner Registrert og innmålt gravrøys. Sjå omtale av risiko 3 under pkt 9.4 Kulturminner/ kulturminnemiljø Tema Registrert og innmålt gravrøys. Sjå omtale av risiko 3 under pkt 9.4 Menneske- og verksemd ROS Merknad/vurdering Menneske Miljø Materielle Brann/eksplosjon Brannfare Vert ikkje vurdert som ein risiko for området Eksplosjonsfare Vert ikkje vurdert som ein risiko for området Anna Område nytta til vedhogst og lager, sjå omtale av risiko 4 under pkt 9.4 Handtering av Ikkje på området farlege stoffer Energitransport Høgspent Ikkje aktuelt i området Lågspent I kabelgrøft Gass Ikkje aktuelt i området Anna Forureining grunn Kjemikalieutslepp Vert ikkje vurdert som ein risiko for området Anna Ikkje funne Forureining luft Støv/partiklar Vert ikkje vurdert som ein risiko for området Støy Ingen faste støykjelder Lukt Vert ikkje vurdert som ein risiko for området Anna Ikkje funne Friluftsliv og tilgjenge til sjø Fri ferdsel Fri ferdsel langs sjøen der dette er mogeleg Friluftsliv Store grøne område lett tilgjengeleg. Anna Ikkje funne

186 Trafikkfare - Forhold for Privat, felles veg med liten trafikk. mjuke trafikantar Ulykker ved Vert ikkje vurdert som ein risiko for området utbygging Forhold for Privat, felles veg med liten trafikk. køyrande Forureining Støv/partiklar Vert ikkje vurdert som ein risiko for området Ulykker med farleg gods Det er ikkje kjente faste transportar av farleg gods. Støy Ingen faste støykjelder. Utslepp/ Ikkje kjent. kjemikaliar Anna Ikkje funne Ulukker på nærliggjande transportåre / utanfor planområdet Veg, sjø, luft Vanleg biltrafikk på god, oversiktlig Fylkesveg 122. Anna Ikkje funne 9.4. Vurdering av risiko avdekka i 9.3. ROS-analysen avdekker fire risikoområde som er av ein slik karakter at vi vel å omtale dei utdjupande her: Risiko 1 Påverknad av ekstremvær på båthamna: sterk vind Risiko 2 - Påverknad av ekstremvær på båthamna: springflo og stormflo Risiko 3 Ulukker i tilknyting til område for lager og vedhogst Risiko 4 Risiko ved bygging nært gravrøys i planområdet Omtale av risiko 1 Sterk vind Vurdering av sannsyn Ei hending per 2 20 år -Mindre skadar på miljøet som vert utbetra etter relativt kort tid Vurdering av konsekvens -Mindre lokalskade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar under ,- / prod.stans under 3 veker Berekne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn Konsekvens ROS-matrise Vurdering av risikoreduserande tiltak Miljø: Trefall i friluftsformålet kan forventast. Det er ikkje mogeleg med risikoreduserande tiltak. Matriell: Ein må forankra brygger på ein slik måte at dei kan tole sterk vind

187 Omtale av risiko 2 Springflo og stormflo Vurdering av sannsyn Ei hending per 2 20 år Vurdering av konsekvens -Mindre lokalskade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar under ,- / prod.stans under 3 veker Berekne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn Konsekvens ROS-matrise Vurdering av risikoreduserande tiltak Tiltak i småbåthamn må forankrast tilstrekkeleg for å tole spring- og stormflo. Bodbygg skal byggjast på kote + 2,0. Omtale av risiko 3 Vurdering av sannsyn Risiko ved bygging nært gravrøys i planområdet Kulturminne/Fornminne Inntreff aldri eller sjeldnare enn kvart år Vurdering av Langvarig, i verste fall varig alvorleg skade på miljøet. konsekvens Berekne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn Konsekvens ROS-matrise Vurdering av risikoreduserande tiltak Gravrøysa vert ikkje direkte berørt av utbygginga då den ligg utanfor bustadområdet. Gravrøysa er innmålt for nøyaktig posisjonering, og fått omsynssone etter lov om kulturminne. Det kan bli avdekt fleire kulturminne på land og i sjø ved arkeologiske undersøkingar og desse må vurderast og evt sikrast fortløpande. Konsekvens mht matrielle verdiar er satt slik då evt øydeleggingar ikkje kan målast økonomisk. Omtale av risiko 4 Vurdering av sannsyn Risiko i samband med vedhogst og lager. Ei hending per år. Vurdering av Få, men alvorlege personskader konsekvens Berekne risiko for Liv og helse Ytre miljø Materielle verdiar Sannsyn Konsekvens ROS-matrise Vurdering av risikoreduserande tiltak Temaet gjeld arbeid med ved og lagring av div reiskap og vedsekkar. Arbeidet i samband med dette er relatert til garddrift.. Det er alltid ein risiko ved slikt arbeid. Risikovurderande tiltak anna enn å halda området oversiktleg er vanskeleg

188 10. Verknader av planforslaget Overordna planar og vedtak Planen er i stor grad i tråd med arealdelen til kommuneplan i Fusa. Tre mindre område som i dag ligg i LNF er teke opp i planen med nye føremål (som viser eksisterande bruk. Vi meiner tiltaka er små, og at dei er handtert i planen på ein måte som sikrar almentas interesser og strandsonevernet. Sjå Eksisterande reguleringsplanar Det er ingen eksisterande reguleringsplanar innanfor reguleringsområdet, men planen grensar til reguleringsplanen for det eksisterande bustadområdet på Skåtaklubben. Planen vert i liten grad berørt Tilhøve til naboar, estetikk og terrengtilpassing Det nye bustadfeltet vil liggja dempa i terrenget, på eit relativt flatt område med vid utsikt. Nabofeltet innanfor vil ikkje ha negativ påverknad av dette feltet. Nye tiltak skal tilpassast terrenget. Det vert ei auke i trafikk Universell utforming Dei nye tomtane er lagt på eit mykje flatt terreng. Muligheitene for tilpassa tilkomst for rørslehemma er god. Dette gjeld og for leikeareal og for tilkomst i småbåthamn Trafikk- og parkeringstilhøve Det vert privat, felles veg med liten trafikk. Avkøyring til FV122 er godkjent. All parkering skal skje på eigen eigedom. Det vert tillaga 10 ppl. til småbåthamna. Det vert lite trafikk til næringsområdet, der er eigen parkering. Det må reknast noko trafikk til og frå småbåthamn, men det er lagt opp til bruk for dei som bur i området, og dermed gangavstand frå eigen bustad Kulturminne Ein registrert gravrøys er merka og sikra med omsynssone i kartet. Denne vert ikkje direkte berørt av utbygginga. Det kan bli avdekt fleire kulturminne på land og i sjø ved arkeologiske undersøkjingar. Dei må takast omsyn til i planarbeidet Friluftsaktivitet, barn og unges interesser i nærmiljøet Det er berekna 15 nye husvære i planen. Det er derfor planlagt 15 x 50 m 2 = 750 m 2 med leikeareal i planområdet. Planen inneheld store, grøne område og har god kopling til ei småbåthamn med tilgang til sjø for alle. Det er gangavstand til strender og skog i området, og fri ferdsel langs strandsona. Det er gangavstand til skule på fortau langs FV Privat og offentleg servicetilbod Det vert om lag 700 m gangavstand langs felles veg til busshaldeplass og offentleg kommunikasjon på FV122. Det er om lag 5-6 km til handlesenter i Fusa eller Strandvik Infrastruktur Bustadområde vert tilkobla vatn frå Strandvik og Vinnes vassverk og det vert offentleg renovasjon. Det skal etablerast eige anlegg for spillvatn. Straum og evt fiber vert lagt i grøft Konsekvensar for næringsinteresser Fleire nybygg gjev auka aktivitet i byggjemarknaden. Det er positivt for oppdrettsverkemda som nytter industriområdet ved sjøen at dette området vert sikra framtidig bruk som utfartsområde igjennom plan

189 Konsekvensar for landbruksareal Utbygginga fører ikkje til avgang på landbruksareal Vurdering av naturmangfaldlova Det er ikkje avdekt viktige registreringar i området Risiko og sårbarheit Det er ikkje avdekt stor risiko ved gjennomføring av planforslaget. Sjå elles 9.3 og

190 11. Handsaming av merknader og uttaler til planarbeidet Plannamn Detaljregulering for Skåtaklubben ytre bustadområde Arealplan-ID Saksnummer 16/1088 Utarbeida av Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Datert/revidert Kommentarar til oppstart Det kom inn 6 merknader til oppstart. Dei innkomne merknadane er kommentert kort i tabellen under, og ligg i heilskap som vedlegg 12.3 til Avsendar Dato Samandrag av uttaler Kommentar/handsaming/ vis til endring i plankart/ føresegn Fylkesmannen i Hordaland Fylkeskommunen Kultur- og idrettsavdelinga / Regionalavdelinga Generell rettleiing Teke til etteretning Varslar om behov for kartlegging i sjø og på land. Kostnadsramma for arkeologiske registreringar i sjø er sett til ,- (sjå vedlegg).» Kostnadar i samband med registreringar på land og i sjø er akseptert Kostnadsramma for den arkeologiske registreringar på land er sett til ,- (sjå vedlegg). Det er viktig å vektleggje omsynet til landskapsverknader, sikring av ålmenn tilgang til strandsona, gode uteområde og møteplassar, og trygg tilkomst til kollektivtilbod. NVE Har ingen innspel til planarbeidet BIR Generelt og krav til avfallsløysing Statens vegvesen Tilkomst til området skal vera utforma som kryss i samsvar med vegnormalen. Teke til etteretning Ok Me legg inn samleplass for avfall ved felles veg KV 1. Avkjøringa er bygd av Statens Vegvesen i samband med utviding av Fylkesvegen

191 11.2. Kommentarar etter offentleg utlegging. Det kom inn 9 merknadar etter utlegging. Dei innkomne merknadane er kommentert kort i tabellen under, og ligg i heilskap som vedlegg frå 12.8 til I tillegg er det kome inn rapport frå Bergen Sjøfartsmuseum med marinebiologisk undersøking. Rapportar frå arkeologisk registrering er ikkje komen i skriftleg form. Muntleg oversending rapporterer ingen funn av interesse. Avsendar Dato Samandrag av uttalar Kommentar/handsaming vis til endring i plankart/føresegner DIR Kan ikkje se at planen Ok Mineralforvaltining berører forekomst av mineralske ressurser Kystverket Ingen merknadar Ok NVE Ingen merknadar Ok Statens vegvesen Ingen merknadar Ok Fiskeridirektoratet Krev at planforslaget vert Dette vart gjort oversendt Fiskarlaget Fiskarlaget Vest Kommenterer grundig forholdet til kaste- og låssetjingsområde aust for planområdet, område for hamn må avgrensast mest mogeleg. Dette må tiltakshavar respektere Fylkesmannen i Hordaland Fylkeskommunen, Kultur-og Idrettsavdelinga Felles veg Kv 6 ved planlagt bodbygg, vil føra med seg inngrep i strandsona. Fylkesmannen ber om at det vert vurdert løysing utan kjøreveg Automatisk freda kulturminne Id skal ha vern gjennom omsynssone H570. Tiltakshavar har sett på tilgjenge for rørslehemma, samt behovet for å kunna ta på land båtar med kranbil. Retta i plan frå H730 til H 570. Fylkeskommunen, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Mail etter drøfting med revidert grense mot Id med sprenging på tomt 7 og 8 i minst mulig grad Marinearkeologisk registrering: ingen funn. Arkeologisk registrering: ingen funn. Retta plankart med område for H570, og retta føresegner om sprenging i minst mulig grad på tomt 7 og 8. Ok. Munnleg meddelt

192 12. Vedlegg Melding om oppstart Referat frå oppstartmøte Uttale frå fylkesmannen Uttale frå fylkeskommunen Uttale frå NVE Uttale frå BIR Uttale frå Statens Vegvesen Vedlegg etter utlegging offentleg ettersyn: Uttale DIR for Mineralforvaltning Uttale frå Kystverket Uttale frå NVE Uttale frå Statens Vegvesen Uttale frå Fiskeridirektoratet Uttale frå Fiskarlaget Vest Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland Uttale frå Fylkeskommunen, Kultur- og idrettsavdelinga (8-8.1) Fylkeskommunen, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum

193 12.1 Melding om oppstart

194 12.2 Oppstartmøte referat

195 374 27

196 375 28

197 376 29

198 377 30

199 12.3 Uttale frå Fylkesmannen

200 379 32

201 12.4 Uttale frå Fylkeskommunen

202 381 34

203 382 35

204 383 36

205 384 37

206 385 38

207 386 39

208 12.5 Uttale frå NVE

209 12.6 Uttale frå BIR

210 12.7 Uttale frå Statens Vegvesen

211 12.8 Uttale DIR for Mineralforvaltning

212 12.9 Uttale frå Kystverket

213 12.10 Uttale frå NVE

214 12.11 Uttale frå Statens Vegvesen

215 Uttale frå Fiskeridirektoratet

216 Uttale frå Fiskarlaget Vest

217 396 49

218 397 50

219 398 51

220 399 52

221 400 53

222 401 54

223 Uttale frå Fylkesmannen i Hordaland

224 Uttale frå Fylkeskommunen, Kultur- og idrettsavdelinga (8-8.1)

225 404 57

226 405 58

227 406 59

228 Fylkeskommunen, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum

229 408 61

230 409 62

231 410

232 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING SKÅTAKLUBBEN YTRE Gnr.77, BNR. 3 M.FL. FUSA KOMMUNE PLANID: Dato: Plankart etter PBL 12-5 Vedtekter etter PBL FELLESFØRESEGNER (PBL 12-7) 1.1. Byggjegrense (pbl 12-7 nr 2) Støttemur under 1 m kan setjast med fot i nabogrensa. Intern veg på tomtane kan leggjast inn til 0,5 meter frå nabogrense utan nabosamtykke Med unntak av terrengendring inn til 0,5 meter høgde kan det ikkje etablerast tiltak nærare privat felles vegføremål enn 1 meter Handsaming av massar (pbl 12-7 nr 2) Det skal utarbeidast plan for handsaming av massar i planområdet. Planen skal vise både disponering av stadeigne massar, deponering av overskotsmassar, gjenbruk av matjord og trong for tilkøyrde massar. Planen skal liggje ved søknad om løyve til tiltak Mellombels deponering av massar, inntil to månader, kan berre skje i område med arealformål busetnad og anlegg, og samferdsel og teknisk infrastruktur. Mellombels deponering av massar kan likevel ikkje skje i område for utomhusareal der eksisterande vegetasjon skal takast vare på. 1.3 Rekkefølgjekrav (pbl 12-7 nr 10) Det må liggje føre godkjent VA-rammeplan før det kan gjevast løyve til tiltak Anlegg for vatn, avlaup og overvatn skal vere ferdigstilt, i samsvar med VArammeplan, før det vert gjeve bruksløyve eller ferdigattest Felles leikeområde skal vere ferdigstilt før det vert gjeve ferdigattest/bruksløyve for bustadar. Dette gjeld m 2 planert Privat felles køyreveg 2011 og tilhøyrande grøntstruktur, skal vera ferdigstilt før det vert gjeve ferdigattest/bruksløyve for bustader tilknytt vegen Før småbåthamna vert teken i bruk, skal båtlaget ha organisert renovasjonsordning. 2. BYGG OG ANLEGG (pbl 12-5 nr 1) 2.1 Bustader (pbl 12-7 nr 1) Maksimal tomteutnytting,med parkering er: - Tomt 1,2,3,4 7 og 8 % BYA 30% - Tomt 5, 6 og 9 % BYA 35% 411 1

233 - Fritidseigedom 77/120 % BYA 11% - Bustad 77/105 % BYA 8% - Boder, wc % BYA 100% På tomt 2 kan det byggjast 2-familiebustad. På tomt 9 skal det byggjast 2 stk 2-familiebustadar Det er tillatt med flatt tak, takvinkel min Bustadene skal oppførast med maks høgde møne som vist Bustadande skal sterkt tilpassast eksisterande terreng. Maks mønehøgde frå gjennomsnittleg terreng: 8,5 m På tomt 7 og 8 skal det sprengjast minst mogeleg, slik at ein bevarar landskapet i størst mulig grad. Einebustad med ein ekstra bueining. Maks mønehøgde 8,5 m frå gjennomsnittleg planert terreng. Einebustad med ekstra bueining 2. 7,5m 2. 7,5m U.et. U-et 2.2 Bodbygg og wc (pbl 12-7) stk bodbygg à 40 m 2. Maks mønehøgde 4,8 m. Innvendig oppdelt stk wc og bodbygg på maks 40 m 2. Maks mønehøgde 4,8 m Plassering minimum kote 2, Leikeplass (pbl 12-7 nr 4) Arealformål 1610 er område for privat, felles leikeplass og sosial arena Leikeplass skal opparbeidast med minimum 2 leikeapparat, bord og benkar. Leikeplassen skal vera naturleikeplass. Berre ca m 2 skal planerast. Krattskog skal ryddast Leikeplass skal sikrast mot køyreveg og terrengstøttemur med gjerde Industriområde (pbl 12-7) På området kan det stå lett lagerbygg på inntil 100 m2, maks mønehøgde 5 m Området skal berre brukast til lett lager og transportareal for personaltransport og supplement for oppdrettsanlegg utanfor. 3. SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr 2) 3.1 Køyreveg Arealformål 2011 er privat felles køyreveg Privat felles køyreveg er regulert med 5 meter vegbreidde Intern veg på tomtane kan leggjast inn til 0,5 meter frå nabogrense utan nabosamtykke

234 3.2 Anna veggrunn grøntareal (pbl 12-7 nr 1) Arealformål 2019 anna veggrunn grøntareal, er område for fyllingar, skjæringar og beplanting langs køyreveg Anna veggrunn 2019 grøntareal skal plantast til med stadeigen vegetasjon. 3.3 Parkering (pbl 12-7 nr 7) Einebustadtomtar skal ha 2 ppl pr. bueining på eigen tomt Einebustad med ekstra bueining skal ha 3 ppl pr tomt på eigen tomt. 4. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 12-5 nr 6) 4.1 Småbåthamn sosi-kode Småbåthamna er planlagt for 30 båtar med tillegg av plass til kano, kajakkar Det kan plasserast sanitæranlegg for småbåthamna Større puss- og reparasjonsarbeid skal ikkje føregå i båtlaget sitt kaianlegg eller hamneområde Kajakkar og kanoar kan langtidslagrast på området ved sida av bodbygga Båthamna har båtoppdrag for små båtar. Større båtar skal kunna takast på land med kranebil og kjørast bort for vinterlagring og vedlikehald Område KSV SOSI-kode 6800, er område for opptrekk av mindre båtar for langtidslagring annan stad Båthamna skal ha båtlag som har ansvar for renovasjon og reinhald Høgder i forhold til sjønivå: Gangveg minimum kote 1,25 Hovedkai minimum kote 2,0 Bodbygg og wc kote 2,0 4.2 Hamn. sosi-kode I område hamn kan det oppankrast flytekai maks 15 x 20 m, tilknytt landgang Flytekai, flytebrygge og kai i område avsett til hamn og småbåthamn skal kunne nyttast til å feste lås ved fiske, då tiltaka rører ved område avsett til kaste- og låssetjing. 5. LANDBRUK, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDE (PBL 12-5 nr 5) 5.1 Friluftsformål sosi-kode Friluftsområdet er ope for allmenn bruk. 6. OMSYNSSONER (PBL 12-6, JF. 11-8) 6.1 Sikringssone sosi-kode H Bevaring kulturmiljø. Eikelandsosen Harald Bjørndal 413 3

235 414

236 Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Dato: Vår ref: 16/ Deres ref: 16/ Svar på høyring og offentleg ettersyn av reguleringsplan for bustadfelt på Skåtaklubben Ytre gbnr. 77/3 i Fusa kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 6. oktober DMF er statens sentrale fagmyndighet ved forvaltning og utnytting av mineralske ressurser, og har et særlig ansvar for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng. Uttalelse fra DMF DMF kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralske ressurser av regional, nasjonal eller internasjonal verdi, bergrettigheter eller masseuttak i drift, og vi har dermed ingen merknader til detaljregulering for bustadfelt på Skåtaklubben Ytre gbnr. 77/3 i Fusa kommune. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Mottakere: Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Kopi til: 415

237 416

238 417

239 418

240 419

241 420

242 421

243 Fylkesmannen i Hordaland Sakshandsamar: Ola Midttun Postboks 7310 Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Vest 5020 BERGEN Vår referanse: 16/12981 Att: Dykkar referanse: Vår dato: Dykkar dato: FUSA KOMMUNE HORDALAND - HØYRING OG OFFENTLEG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR GNR 77 BNR 3 SKÅTAKLUBBEN YTRE - MERKNADER Vi viser til e-post sendt frå Fusa kommune ved Helle H. Bruland med høyring av forslag til detaljregulering for gnr/bnr. 77/3 Skåtaklubben ytre. Fiske - låssettingsplass Deler av reguleringsplanen tek for seg areal som er sett av særskilt for fiske (låssetting) i kommunen sin arealplan. Regulering for småbåthamn er i samsvar med arealplanen, men regulering for hamn for utlegging av flytekai kjem innanfor låssettingsplassen. Jf. Plan- og bygningsloven 12-8 plikter forslagstillar å varsle berørte offentlige organ og andre interesserte ved oppstart av arbeid med plan. Fiskeridirektoratet region Vest har ikkje motteke varsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan og vi er heller ikkje kjend med at fiskeriinteresser ved fiskarlag er høyrd i planprosessen. Fiskeridirektoratet region Vest krev at planforslaget vert sendt over til fiskarlaget for deira vurdering om reguleringa kjem i konflikt med fiske. Vi har ikkje nyare data om bruk av låssettingsplassen, men vi ser det som viktig at fiskeriinteressene får kome med sine innspel slik at ein betre kan vurdere eventuelt konfliktpotensial. Fiskarlaget Vest Slottsgaten 3, 5003 Bergen e-post: vest@fiskarlaget.no Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Gate 1 nr 108 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: : 422

244 Med helsing Leni Marie Lisæter seksjonssjef Ola Midttun seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og vert sendt utan underskrift Mottakarliste: Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Kopi til: Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS pb EIKELANDSOSE N Fiskarlaget Vest Slottsgt BERGEN Fusa Kommune Postboks EIKELANDSOSE N 423 2

245 Sakshandsamar, innvalstelefon Laila Pedersen Kaland, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse 16/1088 Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Fusa - gnr 77 bnr 3 m fl - detaljregulering Ytre Skåtaklubben - uttale Me viser til oversending av forslag til detaljregulering for Ytre Skåtaklubben til offentleg ettersyn med frist til for å koma med uttale. Planforslaget er i hovudsak i samsvar med arealdelen av kommunedelplanen. Det er likevel visse avvik i arealbruk for eigedomar i planområdet som allereie er bygd ut. Felles køyreveg f_kv ved planlagt bodbygg vil føra med seg inngrep i strandsona. Fylkesmannen ber om at det vert vurdert ei løysing utan køyreveg, eller der bodbygget vert trekt opp mot eksisterande veg for å minska inngrepa i strandsona. Med helsing Arve Meidell seksjonsleiar Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Statens Vegvesen, Region Vest Askedalen Leikanger Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 424