LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG

Transkript

1 MAI 2017 BERGEN VANN KF OG VANN OG AVLØPSETATEN I BERGEN KOMMUNE LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG RAPPORT

2

3 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no MAI 2017 BERGEN VANN KF OG VANN OG AVLØPSETATEN I BERGEN KOMMUNE LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG RAPPORT OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Luktrisikovurdering for Bergen biogassanlegg Line Diana Blytt (COWI), Karina Ødegård (SINTEF Molab) Bjarne Paulsrud Bjarne Paulsrud

4

5 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASANLEGG 5 INNHOLD 1 Innledning 6 2 Rammebetingelser 7 3 Metodebeskrivelse Sannsynlighetsklasser Konsekvensklasser 9 4 Anleggsbekrivelse Utslippspunker knyttet til luft Luktrisikovurdering hendelser 13 5 Spredningsberegninger Inngangsdata - metodikk Resultater fra spredningsberegninger 23 6 Risikomatrise for luktrisiko 31 7 Konklusjon 33 Vedlegg 1 Måledata fra luktmålinger 34

6 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 6 1 Innledning Som en del av utslippstillatelsen til Bergen biogassanlegg skal det gjennomføres en miljørisikoanalyse med luktrisikovurdering. Denne rapporten er et utdrag fra miljørisikovurderingen og omfatter risiko for luktutslipp og utslipp av gass som kan gi helseplager. Hendelser kan være planlagte, uplanlagte eller uhell/ulykker. For driftsmessige forhold skal anlegget har et internkontrollssystem med rutiner og prosedyrer for å redusere utslipp under normal drift og ha en opplæring i tilknytning til dette. Installasjon av fysiske tiltak for å redusere risikoen skal vurderes dersom kritiske forhold ikke kan kontrolleres gjennom internkontrollsystemet. Arbeidet har vært gjennomført av Line Diana Blytt fra COWI og Karina Ødegård ved SINTEF Molab i samarbeid med driftspersonell på anlegget. Den 30. januar 2017 ble det gjennomført en befaring på anlegget for å kartlegge utslippskilder og forhold som kan føre til utslipp. På denne befaringen var følgende personer til stede: Jakin Halvorsen - Bergen Vann KF, driftsleder Kristine Akervold - Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten - ansvarlig prosjektleder for biogassanlegget Line Diana Blytt COWI Karina Ødegård - SINTEF Molab Det ble gjennomført målinger fra utslippspunkt på anlegget 19. april 2017 Det har også vært gjennomført flere arbeidsmøter i tilknytning til den helhetlige ROSanalysen og sikringsrisikoanalysen (SRA) for biogassanlegget. Alle opplysninger som berører lukt og helse vil være en del av den helhetlige ROS-analysen og vil være basert på funn i denne rapporten.

7 7 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 2 Rammebetingelser Rammebetingelser for en miljørisikovurdering er gitt av utslippstillatelsen og lover (forurensingsloven) og forskrifter som berører ytre miljø, spesielt forurensingsforskriften, avfallsforskriften, forskrift om varsling av akutt forurensning mv og internkontrollforskriften. For biogassanlegget gjelder spesielt utslippstillatelsen fra Fylkesmannen datert 1. oktober 2012 med nummer T. Vilkårene i tillatelsen er oppsummert i Tabell 1. Forhold som angår sikkerhet (eks. brann, eksplosjonsfare, personsikkerhet) er ikke en del av miljørisikovurderingen, men det er gjort en vurdering av fortynningen av rå biogass, slik at den ikke lenger er eksplosjonsfarlig, gjennom en spredningsmodellberegning. Tabell 1 Oversikt over krav i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen fra 1. oktober 2012 som kan knyttes til biogass og luktutslipp Punkter i tillatelsen Anleggskrav Utslipp til luft Luktutslipp Håndtering av biorest Faklet gass Internkontrollsystem Krav Ventilert bygg med undertrykk, fast dekke, utstyr for renhold av utstyr og kjøretøy, doble porter ved mottak av avfall (slam), tilstrekkelig dimensjonerte tanker og lager. Skal etablere system og rutiner for vedlikehold. Avtrekksluften skal renses eller forbrennes i avfallsforbrenningsanlegget. Dette gjelder både utslipp av ventilasjonsluft via avkast og diffuse utslipp fra produksjonsprosesser. uteareal og fra lagerområde. Det skal tas prøver av utslipp til luft, og resultatene skal rapporteres til FM. Kommunen skal avgrense luktutslipp mest mulig. I Miljødirektoratets veileder TA-3019 er dette konkretisert til at luktimmisjonen ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager mv. skal ikke overstige 1 oue/m³ angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil. Anlegget skal ha en plan for lukthåndtering. Anlegget skal ha en plan for varsling av berørte naboer ved luktproblemer Plan for handtering av bioresten etter utråtning og avvanning herunder lagringsbehov (tid og mengde). Behandling og kvalitet skal være i samsvar med gjødselvareforskrift og forskrift om animalske biprodukter ved behandling av biprodukter. Mellomlagring av biorest er ikke lovlig i Rådalen, og bioresten må kjøres til godkjent anlegg for dette. Det skal årlig rapporteres mengde faklet gass Etablere internkontroll iht. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskrifta). Kommunen plikter alltid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan føre til forurensning og kunne gjøre greie for risikoforholdene. Kommunen skal utarbeide nødvendige prosedyrer og rutiner for drift, vedlikehold og kontroll av anlegget. Det skal også utarbeides prosedyrer som sikrer nødvendig opplæring av personale. Etablere måleprogram som er basert på en grundig kartlegging av utslippene og variasjonene i utslippene når råstoffene endres. Programmet skal ha et omfang som sikrer at resultatene gjenspeiler de faktiske utslippene.

8 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 8 3 Metodebeskrivelse Denne risikovurderingen er prosessorientert. Det vil si alle forhold ved de ulike prosesstrinnene i biogassanlegget er vurdert med hensyn til risiko for luktutslipp. Metodikken er beskrevet i Norsk Standard «Krav til risikovurderinger» (NS 5814:2008) og luktveileder fra Miljødirektoratet, «Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven» (TA-3019). En risikovurdering er delt inn i tre faser: planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering med tiltaksplaner. Risikoanalysen er basert på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som metode. Risikoakseptkriteriene er gruppert inn i høy, middels og lav risiko. Ved å bruke en risikomatrise kvantifiseres risiko ved å multiplisere sannsynlighet med konsekvens for ulike hendelser som har betydning for ytre miljø. Ulike hendelser vil få ulike konsekvenser, og sannsynligheten og konsekvens vil vurderes på en skala. En luktrisikovurdering er et levende dokument og skal oppdateres med faste mellomrom. Det vil mest sannsynlig være en annen luktrisiko i en oppstartsfase enn i en normal driftssituasjon, og årsaken til at man må oppdatere luktrisikoen vil være endringer i både type hendelser og sannsynligheter når man kommer i en normal driftssituasjon. 3.1 Sannsynlighetsklasser Sannsynlighet for lukt angis kvantitativt som forventet frekvens og varighet, som andel av timene per år, dvs. antall hendelsestimer delt på antall timer per år. Da lukt beregnes på timebasis, er minste enhet 1 time, slik at det for hver gang en hendelse inntreffer, regnes en hendelsestime. I spredningsberegninger benyttes gjerne 99% timefraktil. For å tilnærme dette korrigeres sannsynligheten for en hendelse, slik at en hendelse som skjer mer enn 1 % av tiden, anses som kontinuerlig, se Tabell 2 Tabell 2 Oversikt over sannsynlighetsklasser for lukt Sannsynlighetsklasser Vekttall Frekvens Svært lite sannsynlig 1 mer enn 10 år mellom hver hendelse Mindre sannsynlig / sjelden 2 1 til 10 år mellom hver hendelse Sannsynlig / av og til 3 1 måned til 1 år mellom hver hendelse Meget sannsynlig / ofte 4 1 uke til 1 måned mellom hver hendelse Svært sannsynlig / kontinuerlig / svært ofte 5 mindre enn 1 uke mellom hver hendelse

9 9 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 3.2 Konsekvensklasser Konsekvensklassene vurderes ut fra mulige virkninger av hendelsene. Konsekvensklasser for lukt er angitt i Tabell 3. Vurderingen er basert på kunnskap om de lokale forholdene og spredningsmodellberegninger. Tabell 3. Konsekvensklasse i forhold til luktutslipp. Konsekvens Tolkning 1 Ubetydelig litt lukt ved hendelsen, men lite spredningspotensiale 2 litt lukt ved hendelsen, og kan ved svært ugunstige forhold Lite merkbart fornemmes hos nabo 3 Merkbart må antas å kunne fornemmes hos nabo 4 Kritisk må antas å kunne kjennes godt hos nabo 5 Meget kritisk stort spredningspotensiale, og kan antas å være intens Risikoakseptkriterier og risikomatrise For utslipp til luft benyttes en 5*5 matrise. Risikomatrisen angir konsekvensen av en uønsket hendelse for det ytre miljø, og vil være et verktøy for å identifisere kritiske punkter og prosesser i anlegget, samt å kartlegge hvor det bør settes i verk tiltak. I en risikomatrise systematiseres alle kartlagte forhold. Risiko beregnes ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens og risikoproduktene deles inn i tre klasser (lav, middels og høy risiko) som er å anse som risikoakseptkriterier, se Tabell 4. Tabell 4 Risikomatrise for luktrisikovurderingen Sannsynlighet Svært høy /kontinuerlig/svært ofte Ubetydelig Mindre merkbar Konsekvens Merkbar Kritisk Meget kritisk 5 (5 1) 10 (5 2) 15 (5 3) 20 (5 4) 25 (5 5) Stor / ofte 4 (4 1) 8 (4 2) 12 (4 3) 16 (4 4) 20 (4 5) Middels / av og til 3 (3 1) 6 (3 2) 9 (3 3) 12 (3 4) 15 (3 5) Liten /sjelden 2 (2 1) 4 (2 2) 6(2 3) 8 (2 4) 10 (2 5) Svært liten 1 (1 1) 2 (1 2) 3 (1 3) 4 (1 4) 5 (1 5) Høy: Risikoprodukt mellom Ikke akseptabel. Luktrisikoreduserende tiltak må vurderes. Middels Risikoprodukt mellom 5-10 Luktrisikoreduserende tiltak bør vurderes. Lav: Risikoprodukt mellom 1-5 Akseptabel. Luktrisikoreduserende tiltak kan vurderes. LAV RISIKO MIDDELS RISIKO HØY RISIKO Aksepteres (eventuelt risikoreduserende tiltak) Er ikke til hinder for at aktiviteten kan gjennomføres, men risikoreduserende tiltak må vurderes Ikke akseptabelt. Alle hendelser/prosesser må vurderes med hensyn til risikoreduserende tiltak

10 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 10 Noen risikoområder vil kunne falle mellom rødt, gult og grønt, og disse områdene må vurderes i hvert tilfelle. Rødt og gult område (høy risiko og middels risiko) vil være områder som må styres gjennom internkontrollen gjennom rutiner, prosedyrer og beredskapsplaner eventuelt sette i verk fysiske tiltak. Områder med lav risiko vil vanligvis styres i kvalitetssystemet av andre hensyn som for eksempel driftsstabilitet, økonomi, trivsel på arbeidsplassen.

11 11 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 4 Anleggsbekrivelse Anlegget består i korte trekk av fire prosesstrinn: 1 Mottak, forbehandling og lagring av substrat (primært slam fra renseanleggene i Bergen) 2 Utråtning i råtnetanker og lager med uavvannet biorest 3 Avvanning og utkjøring av avvannet biorest 4 Gasshåndtering, oppgradering, gassklokke og fakkel. 4.1 Utslippspunker knyttet til luft Anlegget har potensielle utslippspunkter knyttet til utslipp til luft fra flere anleggsdeler, se Figur 1. I tillegg er det dører for persontrafikk inn og ut av bygningene som kan ha et potensiale for utslipp av lukt hvis det er mye lukt inne i rommet. I listen under er det en forklaring på utslippspunkter med referanse til utslippspunkter som er vurdert særskilt med blant annet målinger. 1 Mottak av slam to porter 1 Ventilasjonsluft fra rene rom over tak mottaks- og forbehandlingsbygg, kulvert [RENLUFT] 2 Ventilasjonsluft fra luktfjerningsanlegg over tak med to avkast a og b fra mottaks- og forbehandlingsbygg [AVKTAN og AVKL] 3 Ventil på substrattank før utråtning to tanker - ventilasjonsluft går til AVKTAN 4 Sikkerhetsventil på råtnetanker, a og b to tanker [SVENT1 og SVENT2 ] 5 Ventil på buffertank etter utråtning to tanker 6 Gassrom i trappetårn [GASSR] 7 Ventilasjonsluft fra luktfjerningsanlegg over utkjøringsbygg fra lab og avsug fra slamsilo [SLLAB og SLKF] 8 Ventilasjonsluft fra rene rom over utkjøringsbygg [SLREN] 9 Slambygg - porter 10 Fakkel [KALDF] 11 Gassoppgradering H₂S skrubber med CO₂ utslipp og lukttilsats 12 Gassklokke [GASSKL] Det er flere utslippspunkt som har potensiale for utslipp av klimagassen metan og den giftige gassen H₂S. Sikkerhetsventilen på råtnetankene kan slippe ut rå biogass (ca. 60 % metan), og det samme kan fakkelen for brenning av biogass, dersom denne ikke tenner når biogassen passerer gjennom den. Innholdet av H₂S i biogassen ligger i dag på ca. 7 ppm. I tillegg har det vært utslipp av H₂S til luft fra buffertanker med substrat på grunn feil i ventilasjonssystemet. Da ble det målt >500 ppm H₂S. Utslipp av rå biogass gir utslipp av klimagassen metan og av H₂S, og dette bør begrenses så langt det er mulig.

12 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 12 Tenningen av biogass i fakkelen skjer når gassklokka oppnår et visst trykk. Oppgradert biogass (biometan) benyttes i dag som pilotflamme. Denne tennes ved en gnist før fakkelen åpnes for brenning av rå biogass. Det betyr at strømutfall kan forårsake utslipp av uforbrent rå biogass. Andre forhold kan også medføre utslipp av rå biogass, for eksempel at metaninnholdet er for lavt til at fakkelen kan tennes ved gnist eller svikt i tennmekanismen. Under befaring ved anlegget ble det observert utslipp av biogass rett før tenning av fakkelen (gnisttenning). Dette utslippet varte ca. 30 sek. Dersom fakkelen ikke tenner, går det en alarm. Fakkel tennes med strøm. Anlegget har ikke nødaggregat eller pilotflamme med ekstern energikilde, men ekstern gasskilde skal utredes. Siden utslipp av rå biogass med 60% metan kan gi eksplosiv atmosfære, er det i denne risikovurderingen vurdert utstrekningen av LEL (Lower explosive limit) for utslipp av biogass. 4 3a 3b 2 1 6a 5a 5b 7 6b 11 8a 8b Figur 1 Punkter for utslipp til luft. Utslipp fra sikkerhetsventiler i råtnetankene har medført utslipp av biogass. Dette skjedde i en periode da gassklokke og fakkel ikke var i satt drift. Et slikt «puff» fra sikkerhetsventiler gir et utslipp på ca. 8,5 Nm³ biogass og varer i ca. 30 sekunder. I risikovurderingen er det også vurdert ett «worst case» scenario for utslipp til luft basert på høyest observert konsentrasjon av H₂S som har forekommet i luft fra biogassanlegget. 1 Utslipp av rå biogass fra fakkel, fra sikkerhetsventil fra råtnetank og luft fra buffertank. I den forbindelse er det benyttet en konsentrasjon av H₂S på 1000 ppm og 60% metan i biogassen. 4.2 Luktrisikovurdering hendelser I en luktrisikovurdering beregnes sannsynligheten for at en luktkonsentrasjon vil overskride grenseverdien på 1 ou E/m³ for mest berørte nabo. Det benyttes konservative anslag på

13 13 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG utslipp fordi man ikke ønsker å underrapportere risikoen. En luktrisikovurdering skiller seg ut fra andre risikovurderinger fordi det er tre komponenter som vurderes. Hendelser med luktutslipp, herunder varighet Styrken på lukten Sannsynlig spredning basert på terreng og meteorologiske forhold gjennom modellberegning Luktutslipp er kritisk ved anlegget fordi boligbebyggelse ligger relativt nær. Biogassanlegget er plassert lavt i terrenget mellom forbrenningsanlegget til BIR og en bergvegg, noe som gjør spredningsmodellene svært vanskelig å tilpasse lokale forhold. Luftretning og hastighet blir påvirket av høye bygninger og bratt terreng siden dette skaper turbulens. Avstanden fra de ulike anleggsdelene til nærmeste berørte naboer er fra 140 til 250 meter i luftlinje. På industriområdet til Rådalen er det mange virksomheter som ligger nærmere biogassanlegget samt en virksomhet på toppen av bergveggen i nord. I tillegg ligger biogassanlegget nær annen aktivitet som har gass og luktutslipp, f.eks. mottak av husholdningsavfall til forbrenningsanlegget til BIR. I forbindelse med oppstart av anlegget har det vært mottatt klager fra fire naboer i desember I tillegg har barn på ballplassen rett ved bebyggelsen og biogassanlegget fortalt at de har følt seg uvel. Bedriften på toppen i nord har også klaget på lukt, se Figur 2. Figur 2 Oversiktstegning av anlegget markert i grønt. Stjernene er markert områder hvor det mottatt klage på lukt. De gule stjernene viser naboer, blå stjerne er en bedrift og rød stjerne er fra en ballplass for lek.

14 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 14 I Tabell 5 er det vurdert kritiske punkter i prosessen som kan medføre luktutslipp. Kritiske punkter er ikke det samme som «hendelser», men en vurdering av ulike anleggsdeler som kan medføre utslipp ved hendelser. Tabell 5 Kritiske punkter/områder og aktiviteter som kan forårsake uønsket luktutslipp fra biogassanlegget Kritiske punkter Fakkel slukker eller tenner ikke, og det blir utslipp av rå biogass (60 % metan og ppm H₂S) Tiltak for å redusere konsekvens for luktutslipp Alarm ved svikt i fakling av biogass. Kommentar på bakgrunn av intervju og befaring Gassen oppgraderes og uoppgradert gass brennes i fakkel. Fakkel starter når trykket i gasslager er tilstrekkelig høyt. Det kan ta ca. 0,5 minutt før fakkel tennes. Fakkel er dimensjonert for 650 Nm³/t ved 20 mbar trykk og det produseres 4,88 Mwatt ved 850 C. 10 ppm H₂S tilsvarer da ca ou/s > m influensområde Dersom gassen ikke oppgraderes, vil fakkelen tennes fra hvert 20. minutt (kl ) til ca. 1 gang per time. (kl ) Tenneren går på strøm. Det er ikke nødaggregat, eller fast ekstern energikilde som f.eks. propangass. Pilotflamme i dag er oppgradert biogass. Det skal utredes ekstern gasskilde som pilotflamme. Utslipp av biogass fra råtnetank via sikkerhetsventiler Hvis mulig, slippe ut utent gass via fakkel for å øke avstanden fra utslippspunkt til naboer 44mm rør, utslipp av biogass: 8,5 m³/30 sek Utslipp av lukt fra lagertanker (H₂S med mer) Undertrykk over tank til luktrensing Det har vært målt høye konsentrasjoner av H₂S i luft fra lagertank pga. feil innstilling av ventilasjonsanlegget, >500 ppm H₂S Tanken er ventilert med rensing av luft som går over tak i mottaksbygg

15 15 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG Kritiske punkter Skumming i råtnetank Tiltak for å redusere konsekvens for luktutslipp Kontroll med belastning til råtnetankene og bruk av skumdempingsmiddel er mulig Kommentar på bakgrunn av intervju og befaring Det har ikke vært problemer med skumming på anlegget. Ved skumming vil det kunne slippes ut rå biogass og slam som lukter. Lav utråtningsgrad medfører slam med lav stabilitet som kan gi luktutslipp ved lagring og bruk Anlegget er dimensjonert for mer slam og avfall enn det som mottas i dag og det er god kapasitet mht. oppholdstiden. Dårlig stabilisert slam vil gi mer lukt ved avvanning og utkjøring av slam. Det betyr at luktrenseanlegget vil bli høyere belastet i tillegg til at utslipp via port vil kunne øke. Det tas jevnlig prøver av slam med hensyn til flyktige syrer og alkalitet for å kontrollere prosessen samt kontroll av belastning på tankene (flyktig tørrstoff). En råtnetank som går sur, vil medføre at slammet ikke brytes ned. Kontroll med belastning av nye substrater samt dosering med bikarbonat ved høye syreverdier og lav alkalitet. Oppgraderingsanlegg med tilsetting av tetrahydrotiafen THT. Ingen tiltak THT er lukt som tilsettes gassen for å kunne oppdage gasslekkasje. Erfaring er at THT kan merkes inntil 200 m (ved Lindum biogassanlegg i Drammen) dersom pakning ryker. Utslipp av THT (uten biogass) vil være et luktutslipp

16 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 16 Kritiske punkter Scrubberanlegg, CO₂ eksos gass. Tiltak for å redusere konsekvens for luktutslipp Ingen tiltak Kommentar på bakgrunn av intervju og befaring Utslipp av CO₂ eksos med ulike andre gasser fra oppgraderingen. Kontinuerlig utslipp, erfaringstall fra Bekkelaget er benyttet i vurderingen. ca. 250 ou E/s, men vil bli målt. Gassklokke ingen tiltak En membran vil aldri være helt tett og vil kunne slippe igjennom noen gasser/stoffer som kan lukte Ventilasjon fra rene rom i mottaksbygningene Ingen tiltak. Ventilasjonen for det som luktreduseres, skal gi et undertrykk i disse anleggsdelene. For «rene» rom vil det ikke være undertrykk Det er ett ventilasjonsanlegg med flere utslippspunkter, balansert ventilasjon, avkast over tak. Rene rom kan ha utslipp av lukt fra tanker og driftsforstyrrelser. Ved befaring var det betydelig lukt i forbehandlingen grunnet søl og lekkasjepunkter, eks. varmeveksler, bunnskrue råslamsilo, avvanning av septik, Ventilasjonen for normalventilasjon er balansert. Dvs. at det er vifter både inn og ut. Ventilasjon fra utkjøringsbygg Ved lossing av slam er det luktrensing ved avsug av luft fra rommet, avkast over tak, undertrykk ved lukket port Lukt fra søl, restlukt i hallen og lukt knyttet til bilene kan slippes ut når porter åpnes og biler kjører ut. Kulvert Ingen tiltak En del av ventilasjonssystemet for rene rom. Luktkilde fra avløp samt evt. lekkasjer Gassrom Ingen tiltak Avkast direkte fra gassrom uten rensing. Dette er EX-sone.

17 17 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG Kritiske punkter Utslipp fra luktrenseanleggene Tiltak for å redusere konsekvens for luktutslipp Kullfilter med UV. Avkast over tak Kommentar på bakgrunn av intervju og befaring Renseanleggene reduserer lukt til akseptabelt nivå. Ved svikt i luktrenseanlegg må det antas at lukt kan komme opp i et plagsomt nivå. Fuktig luft vil ikke kunne renses i kullfilter, og det er kan oppstå problemer med luftresning fra hygieniseringstankene. Nye renseløsninger er planlagt installert for å redusere risiko for hyppig overmettet kullfilter. Mottak av slam Porter lukkes når slam tømmes. Avsug økes en periode i forbindelse med mottak, undertrykk ved lukket port Slamsilo åpnes for mottak som vil gi en større luktkonsentrasjon i rommet. Dette kompenseres delvis med økt luftutskiftning. Dersom porten ikke er lukket vil det medføre uønsket luktutslipp Mottak av septik Septik mottas via slange i eget mottaksrom, undertrykk Dersom det tømmes mye septik på kort tid kan lukt fra septik presses ut i rene rom, se over. Ristgods Ventilasjon med rensing, undertrykk Punktavsug over konteinere

18 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 18 5 Spredningsberegninger Spredningsberegninger er benyttet som en støtte i vurderingene for å beregne sannsynlige og worst-case scenario. Luktimmisjonen er angitt i ou E/m 3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil, her benevnt som bidragsverdi for lukt. Det betyr at luktkonsentrasjonene som angis vil kunne overskrides i inntil 7 timer hver måned. Bidragsverdi (grenseverdi for luktkonsentrasjon) er satt til 1 ou E/m³ og luktfornemmelsesverdi er satt til 1/3 av bidragsverdi. Konsentrasjon for CH 4 og eksponering av H 2S er angitt som maksimalt beregnet 30 sekunders middelverdi i løpet av en treårsperiode. 30 sekunders middelverdi er estimert ved å korrigere beregnet timemiddel med faktor 2,6. Det er rimelig å anse disse resultatene som «worst-case». 5.1 Inngangsdata - metodikk Immisjonsberegningene er utført med CALPUFF versjon 7, som er et modelleringsverktøy utviklet av amerikanske TRC Companies, Inc.. CALPUFF View 8.5.0, et GIS-basert verktøy til CALPUFF utviklet av kanadiske Lakes Environmental Software, er benyttet til innlegging av data og visualisering. Beregningene er gjennomført av SINTEF Molab. Følgende er lagt til grunn i modelleringen: 1 Modellen CALPUFF er benyttet. Denne modellen er valgt, da den inneholder en prognostisk værmodul. Modellen deler området som beregnes inn i mange små celler, og værdata beregnes individuelt for hver celle. Spredning kalkuleres for hver celle, og modellen åpner derfor for at kausale effekter av terreng og spesielle vindforhold knyttet til f.eks. kystmiljø kan tas hensyn til i spredningsberegningen. 13 Det er benyttet WRF værdata som geografisk dekker et område på 50x50 km med en oppløsning på 1 km og i høyder fra 10 m til 3 km. Dataene er for hver time i 2014, 2015 og Kartverkets landsdekkende terrengmodell med horisontal oppløsning på 10 m er benyttet som datagrunnlag for topografi. 15 Definert senter for modellområdet er koordinatene m N og m Ø (UTM 32). Modellområdet dekker et område på 2,5 x 2,5 km med en oppløsning på 25m. 16 Terrengets ruhetslengde (arealbruk) er lagt inn med en oppløsning på 100 m med utgangspunkt i den europeiske CORINE-databasen. I området rundt virksomheten og i overgangen mellom land og sjø/vann, er arealbruk manuelt korrigert til 25 m oppløsning. 17 Høyde på bygninger i tilknytning til kilder er lagt inn i modellen, og bygningers effekt på spredningen er tatt hensyn til. 18 Det er i beregningene antatt en konstant emisjon fra alle kilder. 19 Kart fra Statens kartverk, og kart levert av OpenStreetMap er benyttet i visualiseringen. 20 Det er benyttet reseptornett med høy tetthet (10 m) nær virksomheten, og med maksimal avstand på 50 m mellom hver reseptor inntil 1 km fra virksomheten.

19 19 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 21 Spredningsberegningene måles opp mot maksimal månedlig 99 % timefraktil, også kalt B-verdi (bidragsverdi). Normalt vil det kreves at denne ikke skal overstige 1 ou E /m 3. En B-verdi lik 1 ou E /m 3 tilsvarer at det er inntil ca. 7 timer per måned med timemiddel 1 ou E /m 3 eller større. 22 Lukttimer er beregnet utfra antall overskridelser av timemiddel 1 o ue / m3 og luktfornemmelsestimer 0,35 o ue / m3 gjennom et år og gir antall timer det kan være sannsynlig med selv kortvarig fornemmelse av lukt 23 Beregningene er timevise over tre år ( ). Ulike illustrasjoner over området som er modellert er vist i Figur 3 og Figur 4, terreng og bygningspåvirkning i Figur 5 og reseptornett i Figur 6. Ytterligere detaljer rundt modelldata og kilder lagt inn i modellen oversendes ved forespørsel. Figur 3. Oversikt over modellområdet (rødt) og dekningsområdet for de meteorologiske dataene (oransje).

20 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 20 Figur 4. Oversikt over modellområdet og forenklede koder for arealbruk er gitt med farger. Rosa er bebyggelse, grønn er ubebygget/friluftsområde, lysegul er dyrket mark og blå er vann. Figur 5. 3D-skisse av bygninger lagt inn i modellen. Modellen er en forenkling av terreng og den faktiske bygningsmassen.

21 21 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG Figur 6. Illustrasjon av reseptornett. Hver reseptor er markert med et grønt kors (+). Grå linjer markerer terreng (5 m koter slik modellen ser terrenget) Utslippspunkter for biogass, «worst case» Plasseringen av de forskjellige luktkildene er vist i Figur 7. Utslippsdata er basert på informasjon fra oppdragsgiver. Figur 7. Utslippspunkter benyttet ved beregning av gassutslipp.

22 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 22 Spredningsberegningene er gjennomført for alle timer gjennom treårsperioden fra og med 2014 til og med Den høyeste timemiddelverdien for hvert reseptorpunkt fra alle kildene er korrigert med faktor 2,6 for å estimere 30 sekunders midling og vist samlet i et plot, som illustrerer «worst-case». Utslipp fra fakkel Av interesse er primært utslipp av uforbrent gass. Normalt skal ikke et slikt utslipp vare mer enn 30 sekunder, og vil inntreffe i forbindelse med tenning av fakkelen. Det antas 650 m 3 /t og 60 % CH 4 og 1000 ppm H 2S. Dette gir et utslipp på 76,5 g/s CH 4 og 0,27 g/s H 2S. Det er beregnet med en indre diameter i skorstein på 1 m og en vertikal hastighet på 0,2 m/s. Utslipp fra sikkerhetsventil på toppen av råtnetanker Det er for sikkerhetsventilene beregnet med de samme konsentrasjoner av CH 4 og H 2S som for fakkel. Utslippet er inntil 8,5 m 3 over 30 sekunder, hvilket for H 2S vil tilsvare 0,42 g/s. Utslippet er beregnet uten vertikalt løft Utslippspunkter for lukt Plasseringen av de forskjellige luktkildene er vist i Figur 8. Utslippsdata er basert på informasjon fra oppdragsgiver og målinger som ble gjennomført 19. april 2017 (prøveid xxx). Det er i tillegg benyttet målinger foretatt av CLAIRS i forbindelse med kontroll og skifte av kullfiltere i mottaksbygget (prøveid xxx) i mars Målingen er vist i Tabell 6 og den komplette analyserapporten fra SINTEF Molab i Vedlegg 1 Figur 8. Utslippspunkter benyttet ved beregning av luktutslipp. Gassklokke (GASSKL), avkast fra slambygg (renluft (SLREN), avtrekk lab (SLLAB) og uren luft etter kullfilter (SLKF)), avkast gassrom (GASSR) og avkast fra mottaksbygg (renluft (RENLUFT), avkast uren luft fra tanker etter kullfilter (AVKTAN) og fra slammottak (AVKSL)). Sikkerhetsventiler råtnetanker (SVENT1/SVENT2) og kaldfakling (KALDF) er ikke tatt med, men er dekket av beregninger av gassutslipp.

23 23 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG Tabell 6. Oversikt over målte utslipp av lukt. Utslippsmengde er avrundet til 2 gjeldende sifre. Utslippspunkt Luftmengde Lukt kommentar Kons. Utslipp Kilde ID prøvepunkt ID m 3 /t ou/m 3 ou/s Avtrekk slammottak Avtrekk tanker Ren luft mottaksbygg AVKSL før kullfilter urenset utslipp etter renset utslipp kullfilter AVKTAN før kullfilter urenset utslipp etter renset utslipp kullfilter RENLUFT før avkast < Gassrom GASSR i avkast Avtrekk uren luft slambehandling SLKF før kullfilter urenset utslipp etter renset utslipp kullfilter Avtrekk lab SLLAB før avkast <15 1 slambygg Ren luft SLREN før avkast <5 10 slambygg Gassklokke GASSKL i utluft Resultater fra spredningsberegninger Utslipp av biogass gjennom fakkel og sikkerhetsventil på råtnetanker Beregningene viser maksimal beregnet 30 sekunders middelverdi for kaldfakling og sikkerhetsventilene på begge råtnetankene. Største verdi, uavhengig av kilde, er vist, slik at plottene viser maksimalt eksponeringspotensiale når én av kildene er aktiv. Det er med andre ord forutsatt at kildene ikke har utslipp på samme tid. Metan LEL (Lower Explosive Limit) for metan er 5% ved normalt trykk. Maksimal 30 sekunders middelverdi er vist i Figur 9. Alle beregnede nivåer på bakkeplan er beregnet til å være signifikant mindre enn 9,5 % (67000 mg/m 3 ) av LEL. Beregninger på høyeste konsentrasjon i en gaussisk røykfane indikerer at 9,5 % ikke overskrides i avstand større enn 5-10 m, selv under svært ugunstige forhold, se Figur 10.

24 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 24 Figur 9. Maksimal 30 sekunders konsentrasjon på bakkenivå for CH4. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% m Figur 10. Beregnet fortynningsprofil i midten av røykfane ved stabile forhold. Y akse er % av LEL Hydrogensulfid Maksimal 30 sekunders middelverdi er vist i Figur 11. Overskridelse av 1 ppm er vist i gult (> 1,4 mg/m 3 ). Overskridelse av 5 ppm (7 mg/m 3 ) er vist i oransje og er EUs veiledende grenseverdi for H₂S. Overskridelse av takverdi for arbeidsatmosfære, 10 ppm (14 mg/m 3 ), er vist i rødt. Beregningene viser med andre ord at ved 1000 ppm H 2S i biogassen, vil korttidseksponeringen for nærliggende virksomhet på nordsiden kunne være i nærheten av 5 ppm. Dersom det er 10 ppm i gassen kan alle de beregnede verdiene reduseres tilsvarende med faktor 100. Luktpotensialet i gassen er likevel betydelig, og selv ved utslipp av 10 ppm er det sannsynlig at lukt vil merkes i hele kartutsnittet ved utslipp av rå biogass. Gjennomsnittet av befolkningen kan lukte H₂S helt ned mot 0,5 ppb, det vil si 0,0005 ppm.

25 25 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG Det bør også bemerkes at det med sannsynlighet er andre komponenter i biogassen som også kan bidra til irritasjonssymptomer i samvirkning med H₂S, slik at irritasjonssymptomer kan kunne oppstå selv ved lavere nivåer av H₂S enn hva man ellers ville forvente. Det har eksempelvis vært dokumentert effekter av utslipp i innkjøringen av anlegget som man vet har skapt irritasjonssymptomer hos naboer, og dette kan blant annet spores til en feil i en ventil i den ene substrattanken. Denne feilen er rettet, men utslippets størrelse er ikke kjent. I en vanlig driftssituasjon vil likevel ikke utslippet av H₂S isolert sett medføre spesiell risiko utover lukt. Figur 11. Maksimal 30 sekunders eksponeringskonsentrasjon på bakkenivå for H2S Utslipp av lukt Bidragskonsentrasjon ved normal drift (ekskl. rå biogass via fakkel) Det er beregnet bidragskonsentrasjon i nærområdet for luktsituasjonen slik den ble målt den 19. april. Bidragskonsentrasjonen er den konsentrasjonen som ikke overskrides mer enn 7 timer i løpet av en måned. Det er her beregnet over 36 måneder (timevise værdata for årene 2014, 2015 og 2016), og på de konstante utslippene. Et normalt krav fra myndighetene vil være at dette luktbidraget ikke skal overskride 1 ou E/m 3. Som plottet i Figur 12 viser, er sannsynligheten for overskridelse liten for denne verdien ved normal drift og fungerende kullfiltere, med bidragskonsentrasjon hos mest berørte nabo < 0,4 ou E/m 3.

26 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 26 Figur 12. Beregnet bidragskonsentrasjon ved normalsituasjon slik den ble målt i april Verdier i det oransje og røde området er > 1 oue/m 3. Det bør tillegges at lukt i forbindelse med tenning av fakkel (utslipp av rå biogass) og åpne porter i forbindelse med mottak av slam og utkjøring av råtnerest ikke er med i dette spredningsplottet. Normalt vil åpne porter ha svært kort varighet og lukt være svært lokalt. Ventilasjonen i bygningene ser også ut til å fungere godt, slik at luktrensingen fanger opp en stor del av luktbidraget, og utslipp gjennom port anses å gi kun gi lukt i umiddelbar nærhet av porten. Dette fremkommer da naturlig nok ikke av plottet. Spredningspotensialet for utslipp av gass i forbindelse med tenning av fakkel, viser at det er et betydelig luktpotensiale. Dette er vist i kapittel 5.1.1, som også omfatter evt. utslipp av gass gjennom sikkerhetsventil fra råtnetankene. Luktrisiko ved utslipp Det er også regnet på luktrisiko og luktfornemmelsesrisiko, der risiko for lukt ved hendelse er angitt med fargekode. Risikoen er da beregnet som sannsynlighet for lukt ved konstant utslipp. Luktrisiko defineres som sannsynlighet for overskridelse av beregnet timemiddel 1 ou E/m 3. Det er da sannsynlig at det vil kunne oppleves tydelig lukt i løpet av timen. Luktfornemmelsesrisiko defineres som sannsynlighet for overskridelse av 1/3 av 1 ou E/m 3. I løpet av en slik time er det sannsynlig at noen vil kunne kjenne lukt i løpet av timen, uten at det innebærer en overskridelse av 1 ou E/m 3. Luktfornemmelsesrisiko kan også tolkes som den underliggende luktrisikoen ved forhøyet utslipp (innenfor faktor 3). Lukt er en sanset fornemmelse med betydelig variasjon i følsomhet i en populasjon, og det kan forventes at de fleste som reagerer på lukt, vil ha en opplevelse av lukt et sted mellom «luktrisiko» og «luktfornemmelsesrisiko». Luktrisiko er vist for normalsituasjon, slik den ble målt i april og ved svikt i tre forskjellige kullfiltere. Utslippet er da beregnet utfra luktmengde før kullfilter, slik det ble målt i april. Plottene i Figur 13 viser at det i normalsituasjon vil være svært liten risiko for lukttimer, mens noen få har liten risiko for luktfornemmelsestimer. Hovedkilden er utslippet gjennom

27 27 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG membranen i gassklokken, men også avkast fra gassrommet og avkastet fra tankene ved mottaksbygget vil bidra. Figur 13. Luktfornemmelsesrisiko (øverst) og luktrisiko (nederst) for målt situasjon i april RØD = STOR RISIKO (> 1 % av timene ved konstant utslipp). ORANSJE = MIDDELS TIL STOR RISIKO (0,5-1 %). GUL = LITEN TIL MIDDELS RISIKO (0,1-0,5 %). GRØNN = LITEN RISIKO (0,01-0,1 %). INGEN FARGE = SVÆRT LITEN RISIKO (<0,01%). Ved svikt i kullfilter i slambehandlingsbygget endres ikke den totale luktrisikoen, men risikoen for luktfornemmelse øker, og betydelig flere boenheter vil ha en liten risiko for luktfornemmelsestime, og noen få boenheter vil kunne få liten til middels risiko, Se Figur 14.

28 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 28 Figur 14. Luktfornemmelsesrisiko (øverst) og luktrisiko (nederst) ved svikt i kullfilter for slambehandling. RØD = STOR RISIKO (> 1 % av timene ved konstant utslipp). ORANSJE = MIDDELS TIL STOR RISIKO (0,5-1 %). GUL = LITEN TIL MIDDELS RISIKO (0,1-0,5 %). GRØNN = LITEN RISIKO (0,01-0,1 %). INGEN FARGE = SVÆRT LITEN RISIKO (<0,01%). Ved svikt i kullfilter for avtrekk fra slammottaket vil luktrisikoen også være omtrent uendret, forutsatt at luktstyrken og mengde er i samme størrelsesorden som ble målt i april Luktfornemmelsesrisikoen vil derimot være liten til middels for svært mange boenheter, se Figur 15.

29 29 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG Figur 15. Luktfornemmelsesrisiko (øverst) og luktrisiko (nederst) ved svikt i kullfilter for ventilasjon fra slammottak. RØD = STOR RISIKO (> 1 % av timene ved konstant utslipp). ORANSJE = MIDDELS TIL STOR RISIKO (0,5-1 %). GUL = LITEN TIL MIDDELS RISIKO (0,1-0,5 %). GRØNN = LITEN RISIKO (0,01-0,1 %). INGEN FARGE = SVÆRT LITEN RISIKO (<0,01%). Dersom kullfilteret som renser luften fra tankene i/ved mottaksbygget svikter, vil luktrisikoen øke fra svært liten til stor for mange boenheter. Luktfornemmelsesrisikoen vil i praksis være stor i hele nærområdet, se Figur 16.

30 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 30 Figur 16. Luktfornemmelsesrisiko (øverst) og luktrisiko (nederst) ved svikt i kullfilter for avtrekk fra tanker i/ved mottaksbygg. RØD = STOR RISIKO (> 1 % av timene ved konstant utslipp). ORANSJE = MIDDELS TIL STOR RISIKO (0,5-1 %). GUL = LITEN TIL MIDDELS RISIKO (0,1-0,5 %). GRØNN = LITEN RISIKO (0,01-0,1 %). INGEN FARGE = SVÆRT LITEN RISIKO (<0,01%).

31 31 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 6 Risikomatrise for luktrisiko Nr. Hendelse/ situasjon Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentarer Lukt Utslipp over tak Normal mottaksbygg, luft fra slammottak Åpne porter kan påvirke risikoen 2 Utslipp over tak Svikt i mottaksbygg, luft fra kullfilter slammottak Lukt fra mottakshallen og mottakslommer. Middels rask leveranse av nye filtre er nødvendig 3 Utslipp over tak mottaksbygg, renluft i prosessrom Normal Hendelser i ren sone kan påvirke risiko for luktutslipp på grunn av manglende barrierer 4 Utslipp over tak mottaksbygg, luft fra tanker Normal 5 Utslipp over tak Svikt i mottaksbygg, luft fra kullfilter tanker Viktig å påse at kullfilter ikke mettes. NB! fuktig varm luft Betydelige mengder H 2S i avtrekk fra lagertank i tillegg til andre stoffer som gir lukt. Rask leveranse av nye filtre er nødvendig 6 Utslipp H 2S fra lagertank Feil i ventilasjon Ventilasjonen skal normalt lede dette til kullfilter. 7 Utslipp av biogass Gassen ved tenning av fakkel tennes ikke eller fakkel slukner umiddelbart Kan inntreffer flere ganger hver dag hvis biogass ikke oppgraderes. Kort varighet reduserer konsekvensklasse fra 5 til 4. 8 Utslipp av biogass fra Trykkutjevning råtnetanker via sikkerhetsventiler Kort varighet, reduserer konsekvensklasse fra 5 til 4. 9 Skumming i råtnetank Ulike årsaker Har ikke forekommet. Forebygges ved kontroll på belastningen og bruk av skumdempingsmiddel 10 Lav utråtningsgrad Ulike årsaker Vil resultere i et ikke stabilt slam som vil kunne lukte ved utlasting, på lager og under bruk

32 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 32 Nr. Hendelse/ situasjon Årsak Sannsynlighet Konsekvens Risiko Kommentarer Lukt Lekkasje av THT ved gassoppgradering Lekkasje Lokalt på anlegget 12 CO 2-eksos gassoppgradering Normal Lite lukt ved fungerende kullfilter. 13 CO 2-eksos gassoppgradering Svikt i kullfilter Svikt i kullfilteret vil medføre risiko for betydelig luktpotensiale. Kildens plassering medfører at dette raskere vil oppdages av nabo enn av anlegget dersom det ikke foreligger rutiner for å avdekke svikt i kullfilteret før det skjer. 14 Gassklokke Membran Membraner vil aldri være helt tette 15 Utslipp over tak fra utkjøringsbygg Normal Gjennom kullfilter. Viktig å ha godt vedlikehold på kullfiltre da mettet kullfilter ikke vil ha renseeffekt 16 Utslipp over tak fra utkjøringsbygg Svikt i kullfilter Middels behov for rask leveranse av nye filtre 17 Mottak av slam Normal Noe utslipp gjennom port, samt økt belastning på kullfilter 18 Mottak av septik Normal Kan gi forhøyet lukt i ren luftsone 19 Utkjøring av utråtnet Normal slam 20 Utslipp fra gassrom Normal Noe utslipp gjennom port, samt økt belastning på kullfilter Luktkonsentrasjon i gassrom kan gi økte konsekvenser dersom konsentrasjonen blir større enn ved måling april 2017

33 33 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 7 Konklusjon Luktrisikovurderingen viser at det er spesielt tre hendelser som vil medføre betydelig luktutslipp for nærmeste naboer: Utslipp via kullfilter som har nedsatt funksjon. Dette gjelder spesielt ventilasjon av luft fra tankene i/ved mottaksbygget og utslipp av eksos fra gassoppgraderingsanlegg. Utslipp av rå biogass ved utent fakkel (kaldfakling) Utslipp av rå biogass via sikkerhetsventil på råtnetanker Tiltak for å redusere sannsynligheten for utslipp er å sørge for hyppig oppfølging og rask leverings- og installasjonstid av kullfiltre slik at disse til enhver tid er i funksjon. For å redusere sannsynligheten for utslipp av rå biogass er det nødvendig at fakkelen har pilotflamme med ekstern gasskilde som er uavhengig av tilgjengelig egenprodusert biometan og elektrisk tenning. Konsentrasjon av H₂S for nærmeste berørte nabo ved utslipp av 1000 ppm H₂S («wost case»), vil kunne medføre korttidseksponering opp mot 5 ppm for nærmeste nabo. Takverdi for arbeidsmiljø i Norge er 10 ppm, men 5 ppm er allikevel høyt og vil oppleves plagsomt. Den vanligste konsentrasjonen i et utslipp vil være mellom ppm. Dette vil også kunne merkes, men ikke overskride noen normer for arbeidsmiljø knyttet til helsefare, hverken for personer ved biogassanlegget eller ved boenheter. Utslipp av metan (CH 4) vil medføre svært liten risiko for eksplosiv atmosfære utover EXsoner som allerede er definert. Det er beregnet metankonsentrasjon på maksimalt ca. 9,5 % av LEL, 10 meter fra fakkel uansett retning.

34 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 34 Vedlegg 1 Måledata fra luktmålinger

35 35 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG

36 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG 36

37 37 LUKTRISIKOVURDERING BERGEN BIOGASSANLEGG